NKF DAGENE BODØ JUNI Utfordringer med vintervedlikehold i en kystby i Nord-Norge, og litt til..

Transkript

1 NKF DAGENE BODØ JUNI 2008 Utfordringer med vintervedlikehold i en kystby i Nord-Norge, og litt til..

2 Nøkkeltall for Bodø Fylkessenter for nordlendinger Regionsenter for saltenværinger km 2. Økte fra 921 km 2 til 1385 km 2 da Skjerstad ble slått sammen med Bodø , men bare 1030 flere innbyggere En grønn kommune mednordlandsk kystlandskap Innbyggere i Bodø ( ) By og land: mennesker i byen, resten spredt Årlig vekst de fem siste år er ca 1.2% Tjenesteytende næringer dominerer, 90% Boligbygging boliger pr år

3 Fly har formet byen (men også nesten utslettet den 27.mai 1940) Norges største militære flybase bare èn km fra sentrum, første byggetrinn i 1952, 2480 meter, utvidet senere. 150 landinger og avganger pr dag 3500 passasjerer daglig innom Bodø Stort sivilt flymiljø Norsk luftfartsmuseum åpnet i 1994

4 Litt selvskryt av byen vår: Saltstraumen, verdens sterkeste malstrøm og et eldorado for dykkere og sportsfiskere Kjerringøy, ei naturperle i et velbevart historisk landskap Mjelde og Bodø-marka, 150 km 2 variert natur og 35 km langt lysløypenett Verdens tetteste havørnbestand Nordlandsk kystlandskap med mer enn to tusen holmer og skjær Bodø med nærliggende kommuner byr på en køfri fjellheim for turer, jakt og fiske

5 Vegnettet skal fungere hele året for alle typer trafikk Ledende knutepunkt i Nord-Norge Bil, båt, fly og tog møtes midt i byen og med gangavstand mellom alle kommunikasjonsmidler Passasjerer totalt: Buss: (lokal), (langruter) Båt: Tog: Fly: Godsmengde Båt: tonn Tog: tonn

6 Bodø by ligger på et nes

7 Bydriftsmodellen, forvaltning - produksjon Innført 1.januar 2003 Kommunalteknisk kontor er den største kunden til Bodø Bydrift Andre interne kunder er Opplærings- og kulturavdelingen og Eiendomskontoret Omsetning til eksterne kunder er begrenset til 5 6 % av total omsetning. I fjor var total omsetning på 107 mill. kroner.

8 Totalt er det 536 km veier i kommunen, inkludert tidligere Skjerstad kommune som ble slått sammen med Bodø 1.januar 2005.

9 FORDELING AV VEIER ASFALT/GRUS Total lengde kommunale veier 345 km Lengde asfalterte veier er 225 km Lengde grusveier er 120 km Det er 30 km grusveier i Skjerstad, mens 90 km ligger i Bodø I ytterdistriktene er det 60 km grusveier og på øyene Landegode, Helligvær og Givær har vi 14 km grusveier I sentrum er det fortsatt over 30 km med grusveier, for 15 år siden var det dobbelt så mye. Redusert gjennom asfaltspleis, beboerne betaler ca. halvparten av utgiftene med å legge asfalt i gaten.

10 Innføring av GIS- programmer i kommunal forvaltning Stort behov for å bedre oversikten av kommunens veinett. Bodø kommune har valgt Carl Bro med sitt RoSy (Road System) som leverandør av tjenester og datasystem. All informasjon om veiens tilstand blir registrert og brukes som planleggingsverktøy. Det jobbes med å synkronisere veidatane med bl.a. NVDB (veidatabanken)

11 Fotografering, innmåling og skaderegistrering av veinettet blir utført på sommeren

12 Vi har detaljerte bilder av vegnettet hver 20 meter, krever jevnlig oppdatering.

13 Eksempel på temakart i RoSy, grusveier. Også eksempel på manglende oppdatering: Holstveien ble asfaltert i fjor.

14 Temakart: Driftsoppgaver f.eks brøyteroder

15 HOVEDMÅLSETNING FOR VEIVEDLIKEHOLDET Et veinett som fungerer godt hele året for alle trafikkanter Trygge skoleveier Ta vare på nedlagt kapital på veiene med minst mulig tap av verdi og sikkerhetsfaktorer Drifte veiene mest mulig økonomisk og miljøvennlig Sørge for en jevnlig feiing og rydding slik at det er minst mulig støv og søppel i gatene

16 UTFORDRINGER Strenge krav til rensing og mindre utslipp til hav og vassdrag som resipient har stilt kommunene overfor store utfordringer på rensesiden. Det investeres hvert år et titalls millioner i fornying av ledningsnett i tettstedene.

17 UTFORDRINGER i et kystklima Store variasjoner i temperatur og nedbør. Ustabile vintre i kystbyen Bodø. Fra -8 grader til +8 grader i løpet av et døgn. Tette sluker og sandfangkummer pga ising eller manglende tømming. Et stort antall bekkeinntak som må ettersees jevnlig.

18 UTFORDRINGER Stort tap i veikapitalen på grunn av manglende bevilgninger til vedlikehold. Mange veier var fra gammelt av kun en kjerrevei som er blitt utvidet med årene. Fortsatt mange veier med telerestriksjoner. Vegetasjonen vokser ut i veiene. Vanskelig å få folk til å klippe hekker som hindrer sikten i trafikken.

19 Vinterdrift, primæroppgaver: Brøyting og sandstrøing av 345 km veier, 15 km gang-/sykkelveier og 60 km fortau Brøyting/strøing av kollektivruter 32 km før Brøyting/strøing skoleveier/fortau, 48 km før kl Brøyting av områder med belegningstein krever spesialutstyr Høvling og bortkjøring av snø fra sentrum og boligfelt Tining av stikkrenner og gatesluk Brøyting til kommunale institusjoner (på veibudsjettet!)

20 Vinterdrift, utfordringer Parkering i gatene til hinder for brøytingen er et stort problem, sjelden borttauing, alt for snille parkeringsvakter Delvis oppvarmete fortau, overgangssoner * Snøopplag i boligfelt, ingen regulerte tømmeplasser Snødeponi, forbud mot dumping i havna, men en plass 2 km fra sentrum Snølagring på fortau fra huseiere i sentrum

21 Datoparkering eller Stockholmsmodellen? Ønsket regulering fra Bodø Bydrift. Alle andre storbyer har gått bort fra datoparkering, som krever lokal forskrift. Tungt å administrere, vanskelig å forstå for fremmede. Bilene må flyttes til andre siden av veien ved midnatt. Stockholmsmodellen: Ei parkeringsfri gate hver natt gjør det mulig å få ryddet snø eller feiet i alle fall ei natt i uka. Krever også lokal forskrift

22 TETTSTEDSPROBLEMATIKK - generelt Vi må ha teknisk vakt 24 timer i døgnet, 365 dager i året Overordnet vakt, rørleggervakt og spylevognsvakt. Utenom arbeidstiden går henvendelser fra publikum til brannvakta, som videreformidler til overordnet vakt. (Enn så lenge, Salten brann IKS.) Tining av stikkrenner og sluk, daglig problem hele vinteren Grusveiene har ofte teleløsning 3 4 ganger i løpet av vinteren Støvproblemer, bruker 100 tonn klorcalsium hvert år 40 reklamefinaniserte leskur, avtale i 15 år avhjelper søppelproblematikken en del. Privat firma har renholdet, Bodø Bydrift tømmer søppeldunkene.

23 TETTSTEDSPROBLEMATIKK Siktsoner i vegkryss Trygge skoleveier Kjørende, gående og syklende har forskjellige krav Gjerder, hekker og prydbusker må tas hensyn til Renovasjon, søppelbokser på fortau, til hinder både vinter og sommer. Stort søppelproblem, flyveavfall.

24 TETTSTEDSPROBLEMATIKK Andre vegmyndigheter, forvirring blant brukerne. Et fett for dem om det er riksvei, fylkesvei eller kommunal vei. Krever lik standard, og da brukes gjerne Rv.80 som utgangspunkt, bar vei året rundt. Salting på riksveger, ikke kommunale, overgangssoner blir såpeglatte Vannavrenning, ledningsnettet tar ikke alltid unna Isgang, issvuller i veigrøfter, mest utenfor tettbygd strøk Åpen og lukket drenering. Enda mange sentrumsgater uten fortau, med grøfter på begge sider Bekkeinntak, rister. Jevnlig ettersyn kreves.

25 TETTSTEDSPROBLEMATIKK Graving i vei. Årlig utstedes gravemeldinger, hvorav ca. halvparten i kommunal vei. Oppfølging krever store ressurser. Kabeletatene er den største synderen Fornying av ledningsnettet krever stenging av veier i sentrum, skaper logistikkproblemer og irritasjon Reasfaltering: Det er et enormt behov for reasfaltering i kommunene. Dette er, og har alltid vært, den største utfordringen innen veivedlikeholdet. Etterslepet er stort og restverdien av veiene går ned hvert eneste år.

26 AVSLUTNING Det merkes at det er stor konkurranse om arbeidskraft og fagfolk i markedet. Et fagbrev er mye verdt i dag, rørleggere, anleggsgartnere, sprengningsbaser og anleggsfolk er vanskelig å hente til kommunale stillinger. Kommunene kan ikke konkurrere på lønn med private aktører. Offentlig sektor er helt avhengig av kvalifisert personell for å klare de store utfordringene samfunnet står ovenfor. I et opphetet marked går få ingeniører til det offentlige, selv om kommunene har mange spennende arbeidsoppgaver som bare venter på nye ingeniører som tør å ta en utfordring.