LANGTIDSPLAN Skjold menighetsbarnehage

Transkript

1 LANGTIDSPLAN Skjold menighetsbarnehage

2 INNHOLD Side Forord 3 Barnehagens samfunnsmandat 3 Felles retning for BKF Barnehager 4 - Visjon og mål - Livssynsformål - Våre verdier - Samspillmetoden Dialog Kap. 1 Barnehagens historikk, profil og satsingsområder 7 Kap. 2 Omsorg og danning 8 Kap. 3 Lek 9 Kap. 4 Læring 9 Kap. 5 Sosial kompetanse 10 Kap. 6 Språklig kompetanse 11 Kap. 7 Barnehagen som kulturarena 12 Kap. 8 Inkludering og likeverd 12 Kap. 9 Likestilling 13 Kap. 10 Barns rett til medvirkning 14 Kap. 11 Samarbeid med barnets hjem 14 Kap. 12 Overgang barnehage skole 15 Kap. 13 Samarbeid med andre 16 Kap. 14 Dokumentasjon og vurdering 17 Kap. 15 Fagområdene - Progresjonsplan - Kommunikasjon, språk og tekst - Kropp, bevegelse og helse - Kunst, kultur og kreativitet - Natur, miljø og teknikk - Etikk, religion og filosofi - Nærmiljø og samfunn - Antall, rom og form Se for deg et barn som går og bærer på en skattekiste. Denne kisten inneholder alle barnas evner og forutsetninger for å lykkes her i verden. Vår viktigste oppgave i barnehagen er å finne nøklene til kista og hjelpe barnet å låse opp de ulike rommene, slik at det kan få tatt alle sine evner i bruk. Vår oppgave er ikke å fylle kista, men å åpne den og være åpen for det vi måtte finne der! (Pape) 2

3 Forord BKF barnehager sin administrasjon har fastsatt mal for innhold i langtidsplan i BKF Barnehager. Barnehagens langtidsplan har et tidsperspektiv på 3-5 år og gjøres for første gang gjeldende fra januar Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver danner grunnlag for utarbeidelse av malen. Langtidsplanen bidrar til å sikre progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. Langtidsplanen synliggjør BKF Barnehagers forståelse av barnehagens samfunnsmandat og legge føringer for den enkelte barnehages årsplan som beskriver årlige satsingsområder og målsettinger. Langtidsplanen danner også grunnlag for barnehagens samhandling med barn og foreldre. Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier om kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. ( 1 Formål) Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. (Menneskerettighetene, Artikkel 1) Menneskeverdet er grunnlaget for alle verdiene i formålsparagrafen. Menneskeverdet er en grunnleggende verdi i de fleste religioner og livssyn. Åndsfrihet er en forutsetning for alle kulturinstitusjoner i samfunnet. Barnehagen er en av dem. Både i samfunnet som helhet og i den enkelte institusjon må hvert individ møtes med respekt for sine ideologiske og religiøse overbevisninger. Nestekjærlighet, likeverd og solidaritet er grunnleggende for forholdet mellom mennesker. (Rammeplan kap. 1.1) 3

4 Felles retning for BKF Barnehager Visjon: Verdier i fokus er felles visjon for alle BKF Barnehager. Gjennom fokus på verdier legger vi til rette for at barna får mulighet til å utvikle de beste sidene ved seg selv for å bli en best mulig utgave av seg selv. Mål: BKF Barnehager ivaretar barndommens egenverdi og legger grunnlag for livslang læring gjennom samspill i lek - der initiativ, fantasi og engasjement er framtredende. Livssynsformål: BKF Barnehager bidrar til å gi barn kunnskap om, erfaring med og opplevelse av kristen tro og tradisjon. Våre verdier: BKF Barnehager har valgt tre kjerneverdier som er retningsgivende for vårt arbeid. Dette verdigrunnlaget preger vår daglige atferd og kommunikasjon. Verdiene er i tråd med barnehagens samfunnsmandat. - Undring Vi gir rom for spørsmål, filosofering og gode samtaler. Barna oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og møter anerkjennelse for sine uttrykk. De får mulighet til å utøve sin selvbestemmelse og uttrykke egne intensjoner. Barnehagen tar utgangspunkt i barnas egne interesseområder, initiativ og uttrykksmåter. I BKF Barnehager kjennetegnes undring ved at vi: viser interesse for det andre er opptatt av setter av tid til felles fokus gir mening til hverandres opplevelser For å fremme undring krever det at vi som personalet møter barnas spørsmål, tanker og undring med alvor og respekt. Personalet jobber aktivt med å skape interesse for og bidra til forståelse og toleranse blant barna. Det er viktig at vi er oss bevisst den betydning vi som personalet har som rollemodeller. - Trygghet BKF Barnehager er et trygt sted å være, mestre og lære. Barnehagen støtter barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. En forutsetning for dette er at barn opplever tilknytning og fellesskap. Aktiv deltakelse i fellesskap utvikler barns selvfølelse. 4

5 I BKF Barnehager kjennetegnes trygghet ved at vi: gir barna opplevelse av mestring viser omsorg og nestekjærlighet møter barn med åpenhet ser, hører og respekterer alle For å fremme trygghet krever det at vi som personalet møter barna med lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Barn har rett til omsorg og møtes med omsorg. - Likeverd Alle individer er like mye verdt, og andres opplevelse av virkeligheten er like betydningsfull som ens egen. Barna blir møtt ut fra sitt ståsted. Omsorg og aktivitetstilbud tilpasses hvert enkelt barn og barnegruppen. I BKF Barnehager kjennetegnes likeverd ved at vi: lytter til hverandre kommuniserer aktivt deltar i samspill opptrer anerkjennende overfor hverandre For å fremme likeverd kreves det at vi som personalet er oppmerksomme og åpne overfor det unike hos hvert enkelt barn, i situasjonen og i gruppen. Vi er bevisst våre handlinger og legger til rette for at barn kan forstå konsekvensen av egne handlinger. Dette krever ansvarsbevisste voksne som er anerkjennende, nærværende og engasjerte. Vi arbeider aktivt for at det enkelte barn får erfare at det er verdifullt og viktig for fellesskapet. Vi vil i løpet av langtidsperioden se på muligheten for å implementere tilgivelse som en av våre kjerneverdier. Utgangspunktet vårt for dette arbeidet vil være: Alle får mulighet til å bli ferdig med det de har mislyktes med eller gjort galt, for så å kunne begynne på nytt. Samspillmetoden Dialog Kvalitet i barnehagene er først og fremst avhengig av de menneskelige ressursene, det vil si barna, foresatte og barnehagens personale. BKF Barnehager har derfor valgt Samspillmetoden Dialog som et sentralt pedagogisk arbeidsredskap for våre barnehager. Samspillmetoden har til hensikt å sensitivisere og bevisstgjøre mennesker for de sidene ved samspillet med andre som er særlig viktige for å fremme utvikling. 5

6 Metodens grunnlag har et humanistisk verdisyn og legger vekt på: 1. Likeverd: Alle individer er like mye verd, og andres opplevelse av virkeligheten er like betydningsfull som ens egen. 2. Empati: Følelser kan ikke bestrides. Mennesker bør møtes mer på følelser enn på atferd. 3. Ressursorientering: Alle mennesker har positive ressurser som kan hentes frem og bidra til endring. Samspillmetoden Dialog trekker frem syv prinsipper for godt og utviklende samspill: 1. Vis at du bryr deg 2. Juster deg Finne den andres perspektiv og møte den andre på følelsene. 3. Snakk (positivt) om det den andre gjør/er opptatt av Turtaking: Gjensidig utveksling av opplevelsesforståelse, ønske og behov. 4. Gi ros og anerkjennelse Ros er rettet mot prestasjoner, anerkjennelse mot den du er. 5. Felles fokus Felles gjensidig oppmerksomhet. Forstår vi hverandre? 6. Gi mening Forklare og utdype. Veiledning for å skape en verden som oppleves som meningsfull. 7. Sett (positive) grenser Forutsigbarhet. Tydelige rammer som fungerer. Samspillmetoden Dialog i Skjold menighetsbarnehage: I vår barnehage bruker vi dette arbeidsredskapet aktivt i det pedagogiske arbeidet. Vårt mål er at de syv prinsippene for positivt samspill mellom mennesker, skal komme under huden hos de ansatte, slik at vi igjen kan skape gode og utviklingsfremmede øyeblikk for barna. Ved å sette av tid på avdelingsmøter til egenrefleksjon og bevisstgjøring rundt den enkelte voksnes samspill med barna, vil dette speile seg i det praktiske pedagogiske arbeid med barna. I løpet av de neste årene skal alle våre pedagoger ha gjennomført den formelle opplæring, og alle assistenter skal få grunnversjon av opplæringen. Ved å legge Samspillmetoden Dialog til grunn for våre mellommenneskelige relasjoner, vil vi på en hensiktsmessig måte utvikle et godt miljø i barnehagen, med glede, humor og likeverdighet som essensielt. 6

7 Kap. 1 Barnehagens historikk, profil og satsingsområder Historikk Skjold menighetsbarnehage startet opp i desember 2007 med fire avdelinger. I 2009 utvidet barnehagen med en avdeling, slik at vi i dag er fem avdelinger; Himmelblå, Sollys og Måneskinn som er for barn i alderen 3-6 år, og Spiren og Veslegrein som er for barn i alderen 0-3 år. Barnehagen ligger ved Skjold kirke, og har et variert uteområde rundt barnehagen. I 2011 fikk barnehagen egen buss, som gjør at barna får god mulighet til å bli kjent med natur og kultur i nærmiljøet. Vi legger til rette for at hvert enkelt barn får utvikle sine sosiale ferdigheter i trygge og omsorgsfulle omgivelser. Hvert enkelt barn i barnehagen får oppleve å bli sett, hørt, og at deres opplevelse av virkeligheten er verdifull. Profil BKF legger til grunn at arbeidet i barnehagene bidrar til å gi barn kunnskap om, erfaring med og opplevelse av kristen tro og tradisjon. Gjennom barnehagens samarbeid med Skjold kirke, er vi en utstrakt hånd vedrørende dåpsopplæring. Vi jobber for at barna får et forhold til kirken som en del av vårt nærmiljø og vår kultur. Både bibelfortellinger og kristne barnesanger utgjør en naturlig del av vår hverdag i barnehagen. Vi presenterer ulike bibelfortellinger knyttet til temaer vi arbeider med, og avdelingene har også felles kristne barnesanger som blir sunget både i planlagte samlinger og i små øyeblikkssituasjoner. Barnehagen samarbeider med kirken ved å delta på arrangement for eldre i kirken og på to gudstjenester hvert år. De eldste i barnehagen får også delta på julevandring og påskevandring. Barna blir også kjent med andre religioner som til enhver tid er representert ved barn og familier i barnehagen. Satsingsområder Kosthold: Vi vektlegger et sunt kosthold. Det blir servert smørelunsj hver dag, og en dag i uken serverer vi varm mat. Måltidene er en viktig del av barnehagehverdagen, der vi vektlegger betydningen av samtaler, sosialt samvær og samarbeid. Barna får mulighet til å dele med andre, vente på tur, hjelpe hverandre, rydde og vise takknemlighet. Vi tror på et variert kosthold som grunnlag for et videre godt forhold til sunn mat. Barna får servert frisk frukt hver dag. Friluftsliv: Barna får være mye ute i naturen. De får mulighet til å glede seg over å være ute og oppleve naturen som en positiv arena for sosialt samvær med både andre barn og 7

8 voksne. Gjennom tiden i barnehagen får barna ulike opplevelser ute i naturen, og deres uteliv utvikler seg fra små turer i nærmiljøet, til lengre turer og senere toppturer på de syv fjell. Barna får erfaring med matlaging ute i naturen. Vi jobber for at barna får erfaring med å ta vare på naturen og forvalte den på en positiv måte. Musikk: Gjennom sine år i barnehagen får barna mulighet til å oppleve sang- og musikkglede. De blir kjent med kristne barnesanger og andre barnesanger fra vår kulturarv. Fra å synge sammen på småbarnsavdeling får barna videre utvikle glede over å mestre gjennom musikk og får etter hvert erfaring med å opptre for større grupper. Sang- og musikkglede bidrar til å utvikle selvtillit og et positivt selvbilde. I samlinger får barna erfaring med å utforske ulike instrumenter. Kap. 2 Omsorg og danning Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, første punktum) En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Danning er et videre begrep enn oppdragelse. Danning er en kontinuerlig prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skal skje i tråd med barnehagens verdigrunnlag og legge grunnlaget for barns mulighet til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. (Rammeplan kap. 2.1) Omsorg Tilstedeværende og trygge voksne møter hvert enkelt barn der de er følelsesmessig. Vi støtter barna i deres utvikling av relasjoner til sine jevnaldrende. Barna får oppleve voksne som gir fysisk kontakt og nærhet gjennom hele dagen i barnehagen. Dette er med på å skape tillit og er en grunnleggende faktor for videre utvikling. Gjennom sine år i barnehagen får barna erfaring med å motta omsorg og nærhet fra både voksne og jevnaldrende, og også få erfaring med å vise omsorg og nærhet for sine medmennesker. Danning Vårt mål er å bidra til indre styrte og trygge barn. Vi jobber for at barna får mulighet til å utvikle trygghet på seg selv og et positivt selvbilde. Ved å bli møtt på egne premisser, av forståelsesfulle og tilstedeværende voksne, får barna gode forutsetninger for å utvikle seg til å bli selvstendige mennesker. Vi legger til rette for progresjon og positiv utvikling i sosialt samspill med jevnaldrende. Ved at barna opplever å bli hørt og verdsatt for sine meninger, bidrar det til at de i sin dannelsesprosess lettere kan reflektere over egne handlinger. Vi voksne møter barna med lydhørhet, anerkjennelse og respekt for deres ytringer og meninger. 8

9 Kap. 3 Lek Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 2. ledd) Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. (Rammeplan kap. 2.2) Lek er barns egen livsform, og Skjold menighetsbarnehage setter den frie lekens betydning høyt. Gjennom oss voksnes aktive tilstedeværelse i barnas lek, støtter og veileder vi barna til positivt samspill med andre mennesker. Ved at vi er bevisst vårt ansvar som betydningsfulle rollemodeller i ord og handling, bidrar vi til at leken fremmer anerkjennende kommunikasjon, sosiale ferdigheter, inkludering og utvikling av vennskap. Ved å tilby barna varierte materialer til lek og skapende virksomhet og utearealer som innbyr til utfordringer, legger vi til rette for kreativ og allsidig lek og utfoldelse både inne og ute. Vi legger til rette for variert utforming av små rom, som gir den viktige rolleleken gode vekstvilkår. Kap. 4 Læring (læringssyn) Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personale. Støtte og utfordring gjennom varierte opplevelser, kunnskaper og materialer kan fremme læring. Tidlige opplevelser og erfaringer påvirker selvoppfatningen. Derfor blir personalets handlinger og holdninger i møte med barns læringserfaringer avgjørende. (Rammeplan kap. 2.3) 9

10 Vårt utgangspunkt i møte med barn er at alle barn kan lære, uansett alder og individuelle forutsetninger. Vi legger til rette for gode læringsarenaer gjennom ulike hverdagssituasjoner. Måltids- og garderobesituasjonen er en unik mulighet til å støtte barnet i språkutvikling, legge til rette for mestring og samarbeid med andre. Gjennom kreativt temaarbeid, formingsaktiviteter, samlingsstunder, sang, musikk og friluftsliv gir vi barna nye inntrykk og impulser til lek og samspill. Vi benytter konkreter og gjentagelser i samlingsstunder, for å beholde felles fokus og støtte begrepsforståelse og språkutvikling. Barna får positive erfaringer gjennom å oppleve at ting gjentar seg og slik oppnår de mestring. Det jeg gjør, husker jeg! Det krever at vi som omsorgspersoner opptrer som støttende stillas med uforbeholden anerkjennelse, samtidig som vi gir barna utfordringer i forhold til alder og modningsnivå. Vi fremmer respekt for at vi er forskjellige og lærer i ulikt tempo. For å ivareta det enkelte barn, arbeider vi i aldersinndelte grupper. Det sikrer aldersadekvat stimuli, samtidig som det hjelper barna til å etablere vennskap på tvers av avdelingene. Samvær på tvers av alder er også viktig for å styrke opplevelsen av samhørighet, og gir verdifull læring. Yngre barn får utfordringer å strekke seg etter og eldre barn får erfaring med å vise forståelse, empati og omsorg. Her er blant annet måltidssituasjoner, utelek og fellessamling for hele barnehagen av stor betydning. Vi legger opp til en god balanse mellom voksen- og barnestyrte aktiviteter, der vi gir rom for barns medbestemmelse i egen hverdag. Kap. 5 Sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Forståelse for sosiale forhold og prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. (Rammeplan kap. 2.4) Vi legger vekt på at barna i et miljø preget av glede og humor, får oppleve gode relasjoner, tilhørighet og vennskap i hverdagen. Vi jobber for at barna får erfaring med positiv samhandling med både barn og voksne ut fra sitt ståsted og opplever seg verdifull i kraft av den personen de er. De får erfaring med både egen selvhevdelse, og det å se andres perspektiv. Vi jobber for at barna får utvikle gode sosiale 10

11 ferdigheter slik at de etter hvert vil være i stand til selv å benytte konstruktive metoder for å løse problemer og situasjoner som måtte oppstå. Dette krever at vi voksne opptrer anerkjennende og støttende overfor barna i samspillsituasjoner. Kap. 6 Språklig kompetanse Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. (Rammeplan kap. 2.5) Vi legger vekt på å være gode språklige rollemodeller for barna i barnehagen, og fokuserer på betydningen av å snakke med barn, og ikke til barn. Vi bruker språket aktivt i alle hverdagssituasjoner. Vi setter ord på det som skjer rundt oss og lytter til hverandre, slik bidrar vi til utvikling av et godt ordforråd og en rik språkforståelse. Vi setter ord på behov, ønsker og følelser, slik at små barn får opplevelsen av å få bekreftelse på sine utspill, og ikke minst opplevelsen av å bli sett, hørt og anerkjent. Ved å bruke rim, regler, fortellinger og barnelitteratur legger vi til rette for barns aktive lytting og gir rom for leseglede som videre kan lede til interesse for bokstaver, skriving og læring. 11

12 Kap. 7 Barnehagen som kulturarena Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 4. ledd) I barnehagen vår, møtes barn og foreldre med ulik kulturell, språklig og sosial bakgrunn. Vi er en sentral arena til å formidle, skape og utvikle kulturell identitet. Kultur er et vidt begrep og innebærer alt fra kunst og estetikk, arv og tradisjoner og verdier og holdninger. Kultur er å skape mening i tilværelsen. Barn skaper sin egen kultur ut i fra egne opplevelser. I barnekulturen, dvs. kultur av, med og for barn, gjenskaper og fornyer barna selv kulturen, i samspill med hverandre og med voksne. Vi legger til rette for at barnas egen kultur holdes levende og i utvikling. Vårt pedagogiske arbeid, ulike hendelser og aktiviteter i barnehagen er med å prege verdivalg, utvikling av kunnskap og holdninger hos barna. Vi legger vekt på å gi barna meningsfylte opplevelser i felleskap med andre. Vi fokuserer i høy grad på de gylne øyeblikk. Tilstedeværende voksne griper disse øyeblikkene ved å møte barnet der det er, og rette oppmerksomhet mot det barnet er oppmerksom på. På denne måten skaper vi en hverdag som er preget av glede og engasjement hos barna. Et rikt og mangfoldig kulturbilde bidrar til at barna får forståelse for kulturelle likheter og forskjeller. Vi formidler betydningen av å være der for hverandre, uansett kulturell eller religiøs bakgrunn. Kap. 8 Inkludering og likeverd Barn under opplæringspliktig alder er ikke en ensartet gruppe, og barn møter barnehagen med ulike forutsetninger. Likeverdige barnehagetilbud av god kvalitet krever derfor individuell tilrettelegging av tilbudet og lokal tilpasning av innholdet. (Rammeplan kap. 1.9) Vi møter alle barn med verdighet, uavhengig av alder, funksjonsnivå, kjønn, familiebakgrunn og nasjonalitet. Hos oss er alle likeverdige og det enkelte barnet er en selvfølgelig del av barnegruppen. Vi jobber med dette ved å sette enkeltbarn i fokus, gi barn erfaringer med å ta andres perspektiv, sette seg inn i andres følelser, hjelpe hverandre og sette fokus på det positive i samspillet. 12

13 Dette krever at vi voksne opptrer anerkjennende i vår kommunikasjon. Anerkjennelse handler om at alle eier sine egen opplevelse av virkeligheten, og skal bli respektert ut i fra sin virkelighetsoppfatning. Gjennom å benytte samspillmetoden Dialog legger vi til rette for at det enkelte barnet skal bli sett og satt pris på som det unike mennesket det er. Vi deler ofte barna inn i mindre grupper. Dette for å sikre et individuelt tilpasset tilbud til det enkelte barn. Når vi har spesialpedagoger inne i barnehagen, arbeider de som oftest i mindre grupper. Kap. 9 Likestilling Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. (Rammeplan kap. 1.1) Likestilling mellom kjønn Gutter og jenter får lik mulighet til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i alle aktiviteter i barnehagen, og den aktive kroppslige leken er like viktig som en rolig rolle lek. Barnehagens materiell og utstyr stimulerer til allsidig lek. Vi har leker i kjønnsnøytrale farger og leker som appellerer til begge kjønn. Vi voksne i barnehagen opptrer i vårt møte med barna, kjønnsnøytralt i forhold til krav og forventninger vi stiller til barna. Dette krever refleksjon blant oss ansatte, og pedagoger i barnehagen veileder det øvrig personale i dette arbeidet. Sosial likestilling Skjold Menighetsbarnehage er en barnehage der det er rom for alle. Vi er en motvekt til det materialistiske kjøpepresset som er i samfunnet rundt oss. Når barna har bursdag er det barnehagen som handler inn og lager til ekstra kos til avdelingen, og ved karneval lager barna selv kostyme. På denne måten unngår vi at foreldre opplever kjøpepress og økonomiske utfordringer tilknyttet barnehagen. 13

14 Kap. 10 Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. (Rammeplan kap. 1.5) Barns rett til medvirkning legger føringer for vår organisering av hverdagen, det fysiske miljøet ute og inne og for plan- og vurderingsarbeidet i barnehagen. Vi legger vekt på fast dagsrytme og faste rutiner for å skape trygghet for barna i deres hverdag. Samtidig er vi fleksible i forhold til barns ønsker og initiativ, dette er også med på å bestemme dagenes innhold. Vi voksne i barnehagen er åpen for barns innspill og oppmerksomme på barnas kroppsspråk og verbale språk. Vi viser respekt og anerkjennelse for barnas interesser og opplevelser. Barna er med på å forme sin egen dag ved å bestemme hvem de vil leke med, hva og hvor de skal leke. Det fysiske miljøet ute og inne er slik at barna har en reell mulighet til medvirkning. Avdelingene våre er fleksible. Vi tilbyr ulike leker og materiell, og vi har et rikt miljø som gir rom for utfoldelse. Våre planer er fleksible og åpne, slik at vi kan ta hensyn til barnas behov og ideer. Vi reflekterer rundt egen praksis over hva vi gjorde og hvorfor, like mye som hva vi skal gjøre fremover. «Hvis et barn skal kunne velge, må det kjenne mulighetene». (Ukjent) Kap. 11 Samarbeid med barnets hjem Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) I vår barnehage er den daglige prat ved levering og henting veldig verdifull. Her overbringes nyttig og positiv informasjon. En god tone mellom foreldre og personalet er med på å skape en god følelse og trygghet for barna. Ikke all informasjon kan tas opp i nærvær av barna, 14

15 men bør heller snakkes om i en foreldresamtale, som er en samtale mellom ansatte og foreldre. Foreldresamtalens innholder informasjon om barnets utvikling, trivsel, samarbeid mellom hjem og barnehage og lignende. Alle foreldre får tilbud om en foreldresamtale i løpet av året, eller flere ved behov. I tillegg får alle nye foreldre tilbud om en oppstartssamtale like etter start i barnehagen. Barnehagen arrangerer to foreldremøter i året. Vi har et møte på våren til de nye foreldrene som har barn som begynner påfølgende høst. Dette gjør vi for å kunne presentere oss og hvordan vi som barnehage jobber i henhold til tilvenning og tilknytning. Foredrene får mulighet til å stille spørsmål og å se barnehagen. Det andre møtet er tidlig på høsten og er for alle foreldrene i barnehagen. Ellers har barnehagen et foreldreråd bestående av alle foreldre, et foreldresamarbeidsutvalg (FAU) som består av foreldrerepresentanter fra hver avdeling, og et samarbeidsutvalg(su) som består av representanter fra foreldre, ansatte og eier og styrer. Kap. 12 Overgang barnehage skole Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. (Rammeplan kap. 5.1) Vi legger til rette for at barna gjennom samtaler, lek og besøk til skoler, får mulighet til å bli kjent med skolehverdagen på en god måte. Hver uke har førskolebarn i barnehagen samling der de får erfaring med skoleforberedende aktiviteter. Tilstedeværende og støttende voksne veileder barn i selvstendig påkledning, å gå på do selv, og å holde orden i tingene sine. De får også erfaring med å øve seg på å ta imot og følge beskjeder. I løpet av denne langtidsperioden er vårt mål å bedre vårt samarbeid med Skjold skole som er vår nabo. Vi jobber for et samarbeid hvor barna fra barnehagen får et positivt møte med både skole og SFO i løpet av siste år i barnehagen, slik at de får erfaring med hvordan en skoletime er, hvordan et frimutt er og hva man gjør på SFO. Dette er med på å gjøre overgang til skole mykere, og er med på å gi barna en trygghet når de begynner på skole og SFO året etter. 15

16 Vi oppfordrer foreldre til å ta kontakt med barnets fremtidige skole dersom de har behov for ekstra besøk. For barn med særskilte behov for tilrettelegging, deltar barnehagen på overføringsmøter om våren. Da får skole informasjon om barnets utvikling, og hvordan barnehagen har jobbet for å fremme positiv utvikling, samt evt. barnehagens samarbeid med andre instanser. Dette er også et møte som foreldre har innsikt i og får ta del i om ønskelig. Kap. 13 Samarbeid med andre Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Dette gjelder samarbeid med for eksempel barnevernet, pp-tjenesten, helsetsasjon og utdanningsinstitusjoner. (Rammeplan kap. 5) Skjold menighetsbarnehage ligger i Fana bydel. I denne bydelen tilbyr Bergen kommune en rekke tilbud til barn, familier og barnehage. Vi har pr. i dag samarbeid med disse instansene: PP tjenesten Barnehagen samarbeider med PPT om barn med funksjonshemminger som av ulike årsaker er prioritert ved tildeling av barnehageplass. PPT kan også gi oss generell veiledning og hjelp etter behov. PP-tjenesten har fokus på barn og unges behov for gode utviklingsbetingelser i barnehage og skole, og de har særlig ansvar for å hjelpe skoler og barnehager med å legge til rette for barn med spesielle behov. Barnehagen henviser barn til PPT i samtykke med foreldre/foresatte. Spesialpedagoger Fana bydel har en egen base med spesialpedagoger som jobber med barn som etter enkeltvedtak er tildelt spesialpedagogisk ressurs innenfor det ordinære barnehagetilbudet eller i forhold til generell veiledning. Lavterskelteamet. Barnehagen samarbeider med lavterskelteamet i Fana bydel. Et lavterskeltilbud innebærer at barnehager skal få rask og relevant hjelp til små og store spørsmål som gjelder barns utvikling. Tilbudet skal være lett tilgjengelig ved at en kan henvende seg uten henvisning og lang saksbehandling. Denne form for hjelp og veiledning har som mål å utvikle barnehagene og øke kompetansen til de ansatte. Tiltaket iverksettes i samtykke med foreldre/foresatte. Ergo og Fysioterapitjenesten. Barnehagen samarbeider med ergo- og fysioterapeut om barn som trenger ekstra motorisk oppfølging. 16

17 Helsestasjon. Barnehagen samarbeider med helsestasjonen i forhold til barn som er anbefalt plass av helsesøster. Helsestasjonen kan også gi generelle råd vedrørende helsemessige og hygieniske forhold, samt ulykkesforebyggende tiltak. Barneverntjenesten. Barnehagen samarbeider med barnevernstjenesten om barn som er tildelt plass som hjelpetiltak i henhold til lov om barnevernstjenester. Barnehagepersonalet har ifølge lov om barnehager og lov om barnevernstjenester også plikt til å informere om forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten Taushetsplikt. Barnehagens personale og samarbeidsutvalgets medlemmer har taushetsplikt etter de regler som går frem av Lov om barnehager og lov om offentlighet i forvaltningen. Unntak: 22 i Barnehageloven vedrørende opplysningsplikt til barneverntjenesten. Kap. 14 Dokumentasjon og vurdering Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjonen av barns lek, læring og arbeid. Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer. (Rammeplan kap. 4.2) Dokumentasjon Barnehagen dokumenterer det pedagogiske arbeid i henhold til Rammeplanens forskrifter. Gjennom langtidsplaner, årsplaner, månedsplaner, månedsslutt og halvtårsvurdering dokumenteres vårt pedagogiske arbeid for periodene. Dette gir foreldre, lokalmiljø og kommune innsikt i barnas lek, læring og arbeid i barnehagen. I vurderingsskriv til foreldre gir vi også innblikk i barnas sosiale utvikling ved å skrive hverdagsfortellinger. Små historier hvor barna viser empati, vennskap og andre sosiale ferdigheter. Hvert enkelt barn får også tildelt permer hvor et utsnitt av temabaserte aktiviteter blir arkivert, samt bilder og hverdagsfortellingene. Dokumentasjon blir også brukt som redskap for enkeltbarns utvikling. Gjennom å observere og dokumentere legger vi bedre til rette for det enkelte barn. Barna i barnehagen er selv med på å dokumentere arbeid og læring gjennom Soling. Barna får i forkant av et tema fortelle om temaet. I etterkant av temaet gjentas dette, og barna får se hva de har lært. 17

18 Vurdering Vurdering av vårt pedagogiske arbeid er en grunnstein for vårt videre arbeid, og Skjold menighetsbarnehage jobber mye med vurdering. Før og etter hvert tema, er barna med og fyller ut pedagogisk sol. Dette er et pedagogisk redskap som måler barnas kunnskap om temaet både før og etterpå. Barnehagen har også Dialoggrupper med førskolebarn. Vi vurderer den voksnes rolle i barnehagen ved å bruke verktøyet Redskap til Vurdering og Samspillmetoden Dialog. Disse verktøyene er med på å gjøre oss voksne bevisst egen praksis i vårt arbeid med barna. Foreldre bidrar til å vurdere vårt arbeid og barnas hverdag i barnehagen ved brukerundersøkelse som leveres ut en gang per år. Gjennom vårt månedsslutt - brev og halvårsvurderinger reflekteres det over mål for perioden som har gått. På denne måten vurderer den enkelte avdeling om man har nådd mål og hva som eventuelt bør arbeides videre med Hvert år i langtidsperioden for vil barnehagen spesielt vurdere et område innenfor vårt pedagogiske arbeid, det være seg samspill barn - voksen, voksenrollen i utelek eller lignende. Kap. 15 Fagområdene - Progresjonsplan Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) Rammeplanen er tydelig på at progresjon skal tydeliggjøres og dokumenteres i barnehagen. Det er viktig å påpeke at progresjon er en prosess resultater måles ikke. Synlig vekst og utvikling er i fokus. 18

19 Kommunikasjon, språk og tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. (Rammeplan kap. 3.1) Skjold Menighetsbarnehage jobber bevisst med språkstimulering. Barnehagen jobber hele tiden med språkgrupper i de fleste alderstrinn. Snakkepakken er et redskap vi benytter i ulike aldersgrupper. forstå enkle beskjeder ( Kan du hente boken, Skal vi lese? ) få kjennskap til enkle begreper (liten stor) benevne sentrale kroppsdeler si enkle ord, 2-ords setninger (2-åringer) reagere på navnet sitt og kjenne igjen navn på barn og voksne på avdelingen kjenne igjen og etter hvert kunne sanger/ regler/sangleker uttrykke følelser Progresjonsplan Fagområde Kommunikasjon, språk og tekst Aktivitet 0 2 år 3 4 år 5 6 år forstå en del begreper (preposisjoner, entall/flertall, 3 4 fargenavn, tallene 1-10, og bli kjent med ulike bokstaver) ta i mot enkle beskjeder kjenne igjen navnet sitt skriftlig få bevissthet om eget kjønn bruke språket relevant i forhold til situasjonen svare på enkle spørsmål huske og fortelle noe som hendte i går, og lytte når andre forteller sette ord på følelser bruke sanger og regler (kunne enkle sanger og regler utenat) Fokusområde for personalet: Aktive, støttende og språklig bevisste voksne i et språkstimulerende miljø Oppmerksom på små barns nonverbale språk Gode samtaler i barnehagehverdagen Lytte, observere, snakke, samtale Tydelig kroppsspråk Benevne aktiviteter Oppmuntre barna til å bruke språket aktivt Tilrettelegge for språktrening Tilrettelegge for språklige aktiviteter: tilgjengelige bøker, bilder, spill, bokstaver etc. Samling med rim, regler og sanger Anerkjenne og støtte flerspråklighet / anerkjennelse og støtte til flerspråklige barn lytte til hverandre og fortelle historier i samlinger. ta imot og følge beskjeder kunne kategorisere ulike begreper kunne telle til 10 bruke språket til å forklare ting som har skjedd i ulike situasjoner lytte til bøker uten bilder ære sanger, rim og regler huske og gjenfortelle historier og opplevelser bruke fortidsform og fremtidsform forstå humor og leke med språket (lete etter rimord, synonymer, lage muntlige fortellinger osv.) Hjelpemidler: Tras Snakkepakken Dialog Askeladden Språksprell 19

20 Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennomkroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. (Rammeplan kap. 3.2) Vi er opptatt av allsidig aktivitet, ute og inne og på varierende underlag. Vi vektlegger et sunt og variert kosthold til hverdag og fest. Progresjonsplan Fagområde Kropp, bevegelse og helse Aktivitet 0 2 år 3 4 år 5 6 år kunne tegne et ansikt bruke kniv, gaffel og skje pusle puslespill øve på et blyantgrep ta imot, og sparke en ball tre store perler på en snor, klippe med saks, perle med små perler hoppe, hinke, balansere, løpe sykle 3-hjulsykkel gå i trapp uten å holde seg få forklart betydningen av gode matvaner og et sunt kosthold gå lengre turer, i alle årstider lære å gå, hoppe og løpe gjenkjenne en del kroppsdeler tegne, pusle, holde fargeblyanter trille ball oppleve gode matvaner og sunt kosthold oppleve kroppslig mestring videreutvikle grovmotorikk og kroppsbeherskelse pusle puslespill med knotter perle med store perler gå små turer i nærmiljø, i alle årstider ha et godt etablert blyantgrep kunne skrive navnet sitt kunne fargelegge innenfor streker kaste og ta imot ball hoppe, hinke, stå på ett bein og balansere lære forskjell på høyre og venstre opparbeide respekt for egen og andres kropp ha økt forståelse for gode matvaner og et sunt kosthold gå lengre turer og toppturer, i alle årstider få erfaring med regelleker kunne holde orden på egne ting Fokusområde for personalet: Oppmuntre til selvstendighet ved måltid, påkledning og andre rutinesituasjoner Tilrettelegge for fysiske aktiviteter inne og ute i barnehage. Gode rollemodeller ved måltid Tilrettelegge for finmotoriske aktiviteter Styrke barnas selvoppfatning gjennom mestring Gode rutiner rundt aktivitet, måltid og hvile. Aktiv bruk av nærmiljøets ressurser. Oppmuntre barn til å være fysisk aktiv. Aktive og delaktige voksne i lek, både ute og inne Bevissthet rundt tradisjonelle kjønnsrollemønster Førstehjelpskurs for de voksne Hjelpemidler: Dialog Røris Førstehjelpskurs 20

21 Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. (Rammeplan kap. 3.3) Skjold Menighetsbarnehage har kirken som nærmeste nabo. Dette innebærer et mangfold av tradisjon, kunst og kultur for barna. Og det gir oss mulighet til å legge til rette for at barna kan få uttrykke seg på ulike måter. Progresjonsplan Fagområde Kunst, kultur og kreativitet Aktivitet 0 2 år 3 4 år 5 6 år få erfaring med farger, former og figurer kjenne igjen fargene bruke sansene til å utvikle kreativ glede møte forskjellige kulturelle uttrykk få erfaring med ulike formingsmateriell få erfaring med sanger, rim og regler oppleve å bli lest for møte bøker bruke sansene til å utvikle kreativ glede Fokusområde for personalet: Innby til drama og rollelek Fokus på barnas egen lek og dens egenverdi Legge til rette for inntrykk som stimulerer til fantasifulle uttrykk Bevissthet i forhold til musikk og drama Tilrettelegging av rom og materialer utforske og undre seg over ulike kulturelle uttrykksformer bli kjent med fargesirkelen bruke sansene til å utvikle kreativ glede lære å beherske ulike formingsteknikker få utvikle fortellerglede 21

22 Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. (Rammeplan kap. 3.4) Som livssynsbarnehage er vi opptatt av å vise takknemlighet til skaperverket, og til å ta vare på naturen rundt oss. Barnehagen har friluftsliv som satsingsområde, og er mye ute i naturen i alle årstider. Progresjonsplan Fagområde Natur, miljø og teknikk Aktivitet 0 2 år 3 4 år 5 6 år bevege seg i ulendt terreng få kunnskap om dyr og vekster i nærmiljøet vite hvor maten kommer fra få begynnende kunnskap om livsløpet få innsikt i miljøvern være ute i naturen hver dag oppleve naturen og gleden ved å ferdes i den gjenkjenne de mest vanlige dyr og vekster i nærmiljøet undre seg over naturens fenomener (is på vannet, blader som faller, maur som jobber se der! ) oppleve ulike årstider ute i naturen få innsikt i miljøvern være ute i naturen hver dag ha innsikt i miljøvern og samspill i naturen eksperimentere og forske i naturen oppleve prosesser i forhold til matvarer ha dypere forståelse for livsløpet besøke bedrifter og teknisk museum få grunnleggende trafikkopplæring få erfaring med digitale media være ute i naturen hver dag Fokusområde for personalet: Møte barnet i her og nå situasjoner, fange barnets interesserer ute i naturen. Gjøre barn nysgjerrige overfor naturens ulike elementer. Gode rollemodeller for positive opplevelser ute i naturen Miljøvern Være åpen for samtaler rundt livsløpet Hjelpemidler: Dialog Trafikkopplæring Tarkus Datamaskiner på hver avdeling 22

23 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er verdier som kommer til uttrykk i mange religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. (Rammeplan kap. 3.5) Som livssynsbarnehage legger vi til rette for at barna får kjennskap til kristne barnesanger, ulike bibelfortellinger, og å få oppleve kirken. Vi legger stor vekt på å ta tid til undring sammen med barna. Progresjonsplan Fagområde Etikk, religion og filosofi Aktivitet 0 2 år 3 4 år 5 6 år få kunnskap om og erfaring med kristen tro og tradisjon vite hvordan og hvorfor vi feirer ulike høytider og tradisjoner etterleve de mest grunnleggende normer og verdier få kunnskap om og erfaring med kristen tro og tradisjon oppleve høytider og tradisjoner oppleve grunnleggende normer og verdier få tid og rom til undring få kunnskap om og erfaring med kristen tro og tradisjon få anledning til å tenke og undre rundt grunnleggende spørsmål opparbeide toleranse og forståelse for ulik kulturell bakgrunn Fokusområde for personalet: Dialogrettet fokus Profesjonell formidling Forståelse for andre kulturer Veileder til konstruktive samhandlingsmønstre Utviklingsfremmende rollemodeller Møte barna på spørsmål i her og nå situasjoner Ta barns undring på alvor Presentere kristen tro og tradisjon ut fra barnas utviklingsnivå Markere andre religioner som er representert i barnegruppen Hjelpemidler: Dialog Sprell Levende Betty Lukens Barnebibel 23

24 Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt (Rammeplan kap. 3.6) Skjold Menighetsbarnehage setter trygghet høyt. Vi er en avdelingsbarnehage, som gir barn trygge rammer. Samtidig er vi opptatt av at alle barn skal bli trygge på alle voksne i barnehagen. Vi har fellessamling hver fredag, noe som skaper samhold og trygghet. Progresjonsplan Fagområde Nærmiljø og samfunn Aktivitet 0 2 år 3 4 år 5 6 år delta i grupper på tvers av avdelingen få delta i felles aktiviteter og opplevelser for hele barnehagen oppleve at gutter og jenter får tilbud om samme type lek besøke ulike kulturarenaer i nærmiljøet få erfaring med endringer i nærmiljøet bli kjent med og bruke nærmiljøet bli trygg på avdelingen få delta i felles aktiviteter og opplevelser for hele barnehagen bli kjent med og trygg på barn og voksne på avdelingen oppleve at gutter og jenter tilbys de samme lekene bli trygg på uteområdet bli kjent med lekeapparater få erfaring med å bruke nærmiljøet møte forskjeller og likheter i ulike kulturer få delta i felles aktiviteter og opplevelser for hele barnehagen få erfaring med ulike næringsaktiviteter i nærmiljøet få en forståelse for at Norge er en del av verden verdenskartet delta i kulturelle opplevelser i nærmiljøet bli kjent med å bruke nærmiljøet få innblikk i samisk kultur Fokusområde for personalet: Tilstedeværende voksne for å skape trygghet og fellesskapsfølelse Legge til rette for barns medvirkning BKFs visjoner Bevisste voksne i forhold til ressurser i nærmiljøet Bevisste voksne i forhold til likestilling og demokrati Bruke ulike medier i hverdagen Følge barns initiativ i forhold til det som skjer i samfunnet Hjelpeidler: Dialog Ulike medier 24

25 Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. (Rammeplan kap. 3.7) Barnehagen legger vekt på et stimulerende læringsmiljø der barna får økt tall- og begrepsforståelse. Progresjonsplan Fagområde Antall, rom og form Aktivitet 0 2 år 3 4 år 5 6 år klassifisere/sortere etter form, farge og størrelse telle til 10 forstå preposisjonene mellom, ved siden av, foran, bak, under og oppå forstå tidsbegrepene i dag/i morgen forstå ulike størrelser og motsetninger: høy/lav, lang/kort, tynn/tykk, tung/lett etc. lære navn på sirkel, trekant og firkant, og kjenne igjen formene i omgivelsene kjenne sin plass i garderoben og ved bordet telle 1,2,3 sortere og rydde leker forstå preposisjonene over/under orientere seg i de ulike rommene på avdelingen forstå tom/full, liten/stor kjenne igjen formene - runding, trekant og firkant lære forskjell på ulike former se på klokken og bruke den aktivt i forhold til varighet på aktiviteter forstå gradbøyde adjektiver som kort kortere kortest og lang lengre lengst kunne følge regler i ulike spill og sangleker bake følge vekt og mengde løse enkle regnestykker orientere seg etter et enkelt kart ha forståelse for rekkefølge hvor i rekken er du? beskrive plassering Fokusområde for personalet: Dialog Bevisste voksne i forhold til matematiske begrep Legge til rette for utforskning og eksperimentering Bruke matematikk i hverdagslige gjøremål, og delaktige barn Fysisk miljø Hjelpemidler Mattekassen 25

26 26

27 27

28 Skjold menighetsbarnehage Adresse: Skjoldlia 53, 5236 Rådal Tlf.: E-post: 28