ÅRSPLAN I KROKEMOA BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN I KROKEMOA BARNEHAGE ÅRSHJULET I KROKEMOA BARNEHAGE Antall,rom og form Kropp, bevegelse og helse Språk, tekst og kommunikasjon Etikk, religion, filosofi Natur, miljø og teknikk Nærmiljø og samfunn Hovedmål: FORBEDRE BARNS FORUTSETNINGER FOR Å MESTRE LIVET Våre satsingsområder er "Positiv selvoppfattning " og "Språk og kommunikasjon". Med denne årsplanen ønsker vi å formidle barnehagens verdigrunnlag, mål og innhold. Vi legger vekt på å skape et inkluderende og utviklende miljø for barn og voksne. 1

2 Innhold Presentasjon av barnehagen s. 3 Ansatte i Krokemoa barnehage s. 4 Organisasjonskart s. 5 Retningslinjer for innhold og drift s. 6 Barnehagens verdigrunnlag s. 7 Omsorg og positiv selvoppfatning s. 8 Lek og læring s. 9 Danning s.10 Barnehagens læringsområder s.11 Religion, etikk og filosofi s.12 Språk, tekst og kommunikasjon s.13 Kunst, kultur og kreativitet s.14 Kropp, bevegelse og helse s.15 Antall, rom og form s.16 Natur, teknikk og miljø s.17 Nærmiljø og samfunn s.18 Planlegging, dokumentasjon og vurdering s.19 Samarbeide og sammenheng barnehage og skole s.20 Foreldresamarbeide og andre samarbeidspartnere s.21 Personalsamarbeide og kompetanseutvikling s.22 2

3 Presentasjon av barnehagen Krokemoa barnehage tilbyr plasser til 75 barn i alderen 0-6 år. Barnehagen har to avdelinger for barn under 3 år og to avdelinger for barn over 3 år. Barnehagens åpningstid er fra Vi serverer lunch og et enkelt ettermiddagsmåltid med frukt hver dag. Barnehagen ligger i et boligfelt med kort vei til Bugårdsparken og skogsområdene ved Krokenskogen. Disse områdene brukes aktivt. Barnehagens bemanning. Barnehagen har en styrerressurs på totalt 0,9 stilling. Vi har en grunnbemanning på 16,0 årsverk og kan i tillegg ha støttepedagoger og ekstra ressurser knyttet til barnehagen. I perioder har barnehagen også studenter i praksis fra førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Vestfold. 3

4 Ansatte i Krokemoa barnehage Småstua Trude Heia Gunhild Karlsen Rute Macedo Mette O Skogly Pedagogisk leder Fagarbeider Assistent Assistent Rødstua Live Sølberg-Johannessen Ståle Aspestrand Monica Eftedal Yvonne Astrup Magnhild Stokkan Cathrine Bjønni Hansen Pedagogisk leder Pedagogisk leder Assistent Fagarbeider Assistent Støttepedagog Knøttene Gro Vestøl Ingeborg Forberg Mette Tellefsen Eva Britt Dahlgren Irene Ingebretsen Pedagogisk leder Barnehagelærer Assistent Assistent Assistent Blåstua Christine Skaug Larsen Kristina Berg Kjemperud Else Ankersen Bente Larsen Cathrine Bjønni Hansen Stine Feen Pedagogisk leder Pedagogisk leder Assistent Assistent Støttepedagog Støttepedagog Ledelse og administrasjon Helle Sjølyst Anne Haukaas Styrer Assisterende styrer 4

5 Organisasjonskart 5

6 Retningslinjer for innhold og drift BARNEHAGELOVEN Barnehagens viktigste styringsdokument gjeldene for alle barnehager. Rammelov som skal sikre barn et likeverdig og kvalitativt godt pedagogisk tilbud. Inneholder lovformuleringer om formål, bemanning, godkjenning etc. RAMMEPLAN Forskrift til barnehageloven som legger nasjonale føringer for innholdet i barnehagen Planen redegjør for de oppgaver, mål og innhold barnehagen har. FOKUS 2015 Et målgivende dokument for Sandefjordsbarnehagene Områdene i planen er i tråd med kommunens forpliktelser på fylkes- og kommunenivå BARNHAGENS ÅRSPLAN Innholdet i planen gjenspeiler de førende retningslinjer for innhold og drift av barnehager. Årsplanen er barnehagens arbeidsredskap for å styre i en bevisst og uttalt retning. Årsplanen fastsettes av personalet og i samarbeidsutvalget. 6

7 Barnehagens verdigrunnlag Respekt gjennom likeverd, felleskap og ansvar Barnhagens rammeplan slår fast at barnehagen er en arena der grunnleggende verdier, kunnskaper og ferdigheter skal læres gjennom omsorg, lek og danning. I vårt arbeid med verdier (barnehageloven paragraf 1-2) tar vi utgangspunkt i et menneskesyn basert på humanistiske verdier. Dette kommer til uttrykk i vår beskrivelse av områdene omsorg, lek, læring og danning. Verdiene er orientert mot barn, foreldre og medarbeidere Barns medvirkning I Krokemoa barnehage ivaretar vi barns medvirkning ved å være lyttende og lydhøre for barns uttrykk og behov gjennom dagen. Vi gir barn valgmuligheter der de har forutsetning til å selv å bestemme. Gjennom prosjektarbeide skal barns interesser være utslagsgivende for innhold og valg av aktiviteter. Det krever at vi er undersøkende til hva de er opptatt av i sin lek og aktivitet. 7

8 OMSORG OG POSITIV SELVOPPFATNING Barn har rett til omsorg og vi skal handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Alle barn skal oppleve å ha gode og nære relasjoner i barnehagen som grunnlag for trivsel og utvikling av en positiv selvfølelse. selvoppfatning. Selvoppfatning er summen av vår selvfølelse og vår selvtillitt. En omsorgsfull relasjon er preget av voksne som: viser nærhet og innlevelse verdsetter barns personlighet handler og kommuniserer anerkjennende bekrefter og speiler deres følelser gir trygghet og tilhørighet gir spesifikke og konkrete tilbakemeldinger fokuserer på positiv opplevelser viser glede og humor i hverdagen Ved å bli møtt med tillit og respekt skal barna oppleve å bli anerkjent for den de er og at de er verdifulle for andre. Det bidrar til en god utvikling av positiv selvfølelse som er den viktigste forutsetningen for utvikling av god 8

9 LEK OG LÆRING Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. I barnehagen foregår læring i en helhet av organisert aktivitet og i barns lek og samspill. Leken er barns livsform. For barna er leken en grunnleggende læringsform som fører til vennskap og forståelse på tvers av alder, kjønn og kultur. Samspillet mellom lek og læring er vår innfallsport til å gi barna gode mestringsopplevelser i hverdagen. Små barn tilegner seg læring gjennom å få være aktive og handlene i et trygt og anerkjennende miljø. De må få utforske og undersøke i sitt tempo og ut fra sitt nivå. Barnas ytringer, forståelse og undring er grunnlaget for arbeidet med barnehagens læringsområder. Innenfor våre læringsområder tilbyr vi barn et bredt spekter av opplevelser og aktiviteter ut fra alder og forutsetning. Gode opplevelser som gir barna følelsen av å lykkes i lek og læring er viktig for utvikling av en god selvtillit. Barn som opplever at de mestrer får ny motivasjon til å lære mer. Målet er at alle våre barn skal ha lyst og vilje til å mestre nye utfordringer. Gode læringsprosesser krever en aktiv voksenrolle der vi: gir allsidige og varierte opplevelser tilrettelegger for læring ute og inne er undrende og undersøkende i sin væremåte er nysgjerrige sammen med barna bruker her - og nå situasjoner veiledere og gir tilbakemeldinger 9

10 DANNING Danning handler om læring og overføring av grunnleggende verdier og normer basert på våre kulturelle og humanistiske tradisjoner. Danninger en prosess der voksne gjennom veiledning og refleksjon i samspill med barn skaper innsikt og forståelse for de holdninger og handlinger som er akseptable i samvær med hverandre. Barn må få ansvar og anledning til å reflektere over hvordan de ønsker å ha det sammen, og hvordan deres egne handlinger virker inn på andre. Barnehagens oppgave er å gi barn mange muligheter til å reflektere over egne handlinger og væremåte. Gjennom veiledning og en god grensesetting ønsker vi at våre barn gjennom barnehagetiden lærer å: vise omsorg og empati overfor hverandre verdsetter ulikheter hos hverandre samarbeider godt i lek og aktivitet løse konflikter som oppstår hevder egne meninger på en god måte tar avgjørelser på egne vegne tar ansvar for egne handlinger opptrer høflig Våre barn skal oppleve voksne som er gode modeller og formidler disse verdiene i ord, handlinger og væremåte gjennom dagen. 10

11 BARNEHAGENS LÆRINGSOMRÅDER Barnehagens læringsområder er beskrevet i rammeplan for barnehager. Ut fra et voksenperspektiv kan innholdet deles i sju fagområder: ÅRSHJULET I KROKEMOA BARNEHAGE Religion, etikk og filosofi Språk, tekst og kommunikasjon Kunst, kultur og kreativitet Kropp, bevegelse og helse Antall, rom og form Natur, miljø og teknikk Nærmiljø og samfunn Antall,rom og form Språk, tekst og kommunikasjon Etikk, religion, filosofi Kropp, bevegelse og helse Nærmiljø og samfunn Natur, miljø og teknikk For hvert fagområde har vi utarbeidet læringsmål som er retningsgivende for det innholdet og de aktivitetene vi velger å presentere barna for. De er felles for hele huset, men vektlegges ulikt ut fra alder og forutsetninger. I mange daglige leke- og læringssituasjoner vil vi finne elementer fra alle fagområder og de vil gli over i hverandre. For å ytterligere å sikre innholdet i fagområdene har vi valgt å dele disse inn i kjerneområder og fokusområder. Kjerneområdene er gjennomgripende og sentrale i all aktivitet og læring gjennom hele året, mens fokusområdene er mer periodebestemt. Periodeplaner skal gis ut i forkant av hver arbeidsperiode og vil gi informasjon om læringsmål, prosjektet vi skal jobbe med og metoder for den aktuelle periode. 11

12 Religion, etikk og filosofi. Dette området er et kjerneområde. Det skal til enhver tid være integrert i prosjektarbeide og i det daglige arbeidet i barnehagen. Personalet skal i alle daglige møter med barna ha med seg bevisstheten om sitt ansvar som etisk veileder. Ferdigheter læres gjennom gode rollemodeller, veiledning og anerkjennelse på handlinger. For å befeste formidlingen skal barn få tid og ro til samtaler og refleksjon over hendelser og fenomener de er opptatt av. Evnen til å se andre handler om å bli bevisst på hva en selv gjør. Vi bruker også litteratur, sanger og rollespill som en del av denne læringsprosessen. Gjennom året markerer vi viktige høytider og formidler felles tradisjoner knyttet til disse. Størst plass har julefeiringen der historien og opprinnelsen til våre tradisjoner er viktig å få frem. Tradisjoner og merkedager knyttet til andre kulturer markerer vi i samarbeid med foreldre til de aktuelle barna. Spesielle festdager og markeringer framkommer i periodeplanene. I løpet av barnehagetiden skal Krokemoa barnehage ha oppnådd å: Læringsmål Metoder Øke forståelsen av de verdier og etiske normer som gjelder i samspillet med andre. Gi barns kjennskap til våre tradisjoner og ulike høytider. Gi barn kunnskap om og erfaring med filosofiske samtaler. Være bevisst hvordan du som voksen påvirker omgivelsene gjennom ord og handling La kristne tradisjoner komme til uttrykk gjennom høytidsmarkeringer Markere høytider fra andre religioner om ønskelig Legge til rette for samtaler i små grupper både mellom barn og mellom barn og voksne Oppmuntre og gi rom for undring av hva som skjer rundt oss. 12

13 Språk, tekst og kommunikasjon Dette er et kjerneområde og sentralt i all aktivitet i barnehagen. Det er et felles satsingsområde for alle Sandefjordbarnehagene. Sandefjord kommune ønsker å fange opp barns språkutvikling på et tidlig stadium for å arbeide systematisk for å bedre barns språkutvikling. Utvikling av det muntlige språket er sentralt i barnehagealder. Et godt utviklet språk gir barn en identitet, tilhørighet og et felleskap med andre. Språk er inngangsporten til lek og et godt samspill med andre. Muntlig språk er igjen grunnlag for læring av skriftspråk. Språk læres i meningsfylte sammenhenger og krever fokus på området gjennom dagen i alle situasjoner. Personalet må ha et bevist forhold til egen språkbruk. Barnehagen jobber systematisk med området og bruker anerkjente metoder som høytlesing, språksamlinger, rytme/bevegelse/ sang, samtale og lek i arbeidet. Barn tilegner seg et godt språk ved få mange og allsidige muligheter til å uttrykke seg. Voksnes viktigste jobb er å få alle aktivt med i samspill og dialog med andre. I løpet av barnehagetiden skal Krokemoa barnehage ha oppnådd å: Læringsmål Gi barn allsidige erfaringer med å bruke språket til å uttrykke tanker, løse konflikter og skape positive relasjoner. Øke barns ordforråd og begrepsforståelse. Forbedre alle barns språknivå før skolestart. Metoder Være bevisste egen rolle som språkmodell. Oppmuntre barn til å samtale, lytte og leke med språk og tekst. Lesegrupper etterfulgt av kommunikasjon om tekst. Bruke fortellinger, rim, regler, og sanger daglig Oppmuntres til lek med bokstav -symboler og lekeskriving. 13

14 Kunst, kultur og kreativitet Kunst, kultur og kreativitet er det tredje kjernområdet i barnehagen. Barn har en naturlig skapertrang og fantasi som de skal få muligheter til å uttrykke. De skal få erfare og jobbe med ulike aktiviteter som forming, lek, drama, bevegelse, sang og dans. I løpet av våre prosjektperioder gjennom året vil de få erfare og ta i bruk de ulike uttrykksformene. Barn bearbeider sine opplevelser og befester læring gjennom å arbeide med ulike aktiviteter. Resultatene brukes i tillegg som dokumentasjon på for synliggjøre våre prosjektperioder. Som inspirasjon bruker vi bl.a. litteratur, musikk, film og teater. Vi er med i den Kulturelle barnehagesekken og bruker de mulighetene vi får til teateropplevelser. I løpet av barnehagetiden skal Krokemoa barnehage ha oppnådd å: Læringsmål Gi barn erfaringer med ulike uttrykksformer og teknikker. Gi barn mulighet til å uttykke seg på varierte og personlige måter Gi barns kunnskap om kunst og kultur som uttrykksform Metoder Være bevisst voksenrollen som inspirator og kulturformidler. Bruke varierte formingsaktiviteter i temaarbeid. Introdusere og bruke ulike teknikker. Oppmuntre og inspirere barn til personlige uttrykk. Bruke musikk, dans og drama i temaarbeid. 14

15 Kropp, bevegelse og helse Barn er fysisk aktive og uttrykker seg gjennom kroppslig aktivitet. Små barns kontakt med hverandre starter ofte med kroppslige signaler i lek. De lærers seg selv og omgivelsene å kjenne ved å være fysiske i lek ute og inne. Vår oppgave er å legge til rette for aktiviteter som gir allsidig og variert muligheter til bevegelse. God kroppsbeherskelse gir mange fine opplevelser av å mestre. Kunnskap og økt forståelse for hvordan kroppen fungerer og virker er også et viktig mål for arbeidet med dette området. Hvem er jeg, hvordan ser jeg ut, hva klarer jeg? Våre barn skal være ute hver dag og turer i nærmiljøet er viktig å prioritere. Naturen er også en kilde til sanseopplevelser og læring på mange plan. Kosthold fokuserer vi på daglig under måltider og ved deltagelse i tilbreding av mat. Vi skal ha fokus på sunne råvarer og hva som er godt for kroppen. Vi ønsker også å skape en god stemning rundt matbordet gjennom å ha fokus på bordskikk og samvær. I løpet av barnehagetiden skal Krokemoa barnehage ha oppnådd å: Læringsmål Øke barns positive selvoppfatning gjennom fysisk kroppslig mestring. Gi barn kunnskap om kroppens oppbygging og funksjoner Øke barns bevissthet om sammenhengen mellom kost, bevegelse og helse. Gi barn kunnskap om et godt kosthold og gode matvaner Metoder Ha bevissthet om betydningen å være aktive sammen med barna. Motivere barna til å være aktive og tilrettelegge for variert fysisk aktivitet daglig. Benytte nærmiljø til turer ukentlig. Gjøre barn kjent med ulike smaker og et variert kosthold. 15

16 Antall, rom og form Gjennom hele førskolealderen vil barn få erfaringer som er med på å danne grunnlaget for forståelsen av matematiske begreper. I barnehagen vil barna få møte matematikk i de daglige rutinene, og avdelingene vil omgi seg med matematiske symboler. Vi vil skape nysgjerrighet og oppmuntre barna til å utforske begrepene mengde, lengde, høyde og tall i ulike sammenheng. Hva som vekker mest nysgjerrighet og iver hos barna vil bli forskjellig ut fra alder og avdeling. I naturen finner vi også en rekke matematiske begreper og fenomener vi kan bruke i våre læringsprosesser. I løpet av barnehagetiden skal Krokemoa barnehage ha oppnådd å: Læringsmål Metoder Øke barns forståelse for enkle matematiske begreper. Bevisstgjøre barn om plassering og orientering i rom inne og ute. Gi barn kunnskap om antall, størrelser, former og mål. Være bevisst det utall av muligheter vi har til stimulering av matematisk tenking. La barn møte matematiske begreper som antall, størrelse og mengde i alle daglige rutiner som måltider, påkledning, samling etc. Vi skal også sørge for at barna har tilgang til, og tar i bruk ulike typer spill, teknologi, tellemateriell, klosser, leker og formingsmateriell og tilby materiell som gir erfaringer med klassifisering, ordning, sortering og sammenlikning. Bruke leken til orientering av avstand, høyde, lengde etc. Oppmuntre barn til å utforske og skape ulike typer former og størrelser. 16

17 Natur, miljø og teknikk Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med naturen og får kunnskap og forståelse det mangfoldet som naturen representerer. De skal gjennom barnehagetiden lære om ulike planter og dyr, årstider, værforhold etc. Vi skal gi barna kunnskap om samspillet i naturen og skape en begynnende forståelse for begrepet bærekraftige utvikling. Vi vil også hjelpe dem til å utvikle respekt og kjærlighet til naturen. Barn har behov for utfordringer og naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter. Fantasi og kreativitet stimuleres av alle de mulighetene som ligger der. Motoriske ferdigheter styrkes i fysisk aktivitet, og sansemotoriske gir naturen et stort mangfold av muligheter. Barna skal også få erfare hvordan teknikk kan brukes i leken i hverdagslivet. Vi vil at barna skal lære seg til å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen. I løpet av barnehagetiden skal Krokemoa barnehage ha oppnådd å: Læringsmål Øke barns forståelse av samspillet i naturen, og mellom natur og mennesker. Gi barn kunnskap om naturens mangfold. Gi barn kunnskap om teknikk og eksperimentering Metoder Undersøke og forske på planter, dyr, småkryp og fugler på ulike måter. Studere værforhold, temperaturendringer etc. knyttet til de ulike årstidene. Bruk fysiske forsøk til å undersøke naturfenomener. Så og plante på våren og høste inn på sensommeren Ta med barna på kildesortering. Oppmuntre barn til å bruke tekniske leker og konstruksjonslek 17

18 Nærmiljø og samfunn Barnehagen skal styrke barns kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet. Det kan være innenfor temaene natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Vi skal bidra til at barna blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag. I Krokemoa har vi et mål om å lage avis hvert år sammen med barna. Avisprosjektet har en vinkling som knytter barns læring til språk og det å uttrykke seg. Barn er nysgjerrige og vi ønsker å bruke den egenskapen til å bli kjent med miljøet både i og utenfor barnehagen. Barna skal få prøve seg i å stille spørsmål og svare på spørsmål. De skal få erfaringer i å skape noe sammen. Vi vil også arbeide for at alle barn får erfare at de er verdifulle og viktige for fellesskapet. Barnas medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. I løpet av barnehagetiden skal Krokemoa barnehage ha oppnådd å: Læringsmål Metoder Utvikle barns tillitt til egen betydning i fellesskapet Gi barns kunnskap om nærmiljøet historie og tradisjoner Gi barn kunnskap om medier og deres rolle Gjøre barn oppmerksomme på hvordan vi påvirker andre rundt oss gjennom ord og handling. Gi barn muligheter til å erfare demokratiske prosesser. Anerkjenn deres bidrag til løsninger og endringer Utforske nærmiljøet og natur og kultur som er tilgjengelig. Motivere barn til å bruke lokalavisa og nettet for å hente informasjon. 18

19 Planlegging Vår planlegging skal bidra til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens ressurser. Vi utarbeider ulike planleggingsdokumenter som årsplan, halvårsplaner, måneds- og ukeplaner. Disse skal bidra til at planleggingen baseres på det enkelte barns og gruppens behov og interesser, og at progresjon i fagområdene tydeliggjøres slik at det blir sammenheng i hele barnehageforløpet. Arbeidsmetoder og barns medvirkning Barnas forutsetninger og interesse er alltid medvirkende på vår måte å tilnærme oss fagområdene. Deres signaler om hva de vil vite, undersøke og finne ut av er viktig rettesnor i arbeidet. Det krever at vi er undersøkende til hva de er opptatt av i sin lek og aktivitet. Hvordan barna skal medvirke til aktiv deltakelse i barnehagedagen avhenger av alder, modenhet, interesser og situasjoner. Pedagogisk dokumentasjon Dette er et verktøy for refleksjon omkring pedagogisk praksis og en viktig arbeidsmetode for oss. Vi bruker foto som dokumentasjonsform til å synliggjøre og forsterke opplevelser for barna, foreldre og oss selv. Bilder forteller en historie og gir nye tanker og innfallsvinkler til barnas egne opplevelse. Bilder er gjentagelser og dette er viktig for å befeste opplevelser i gode minner og læring. Barna opplever seg selv på en ny måte, og de føler seg sett og bekreftet. Foto er en av våre viktigste informasjons kanaler ut til foreldre. Sammen med planer er dette vår måte å fortelle om små og store hendelser i hverdagen. Vurdering Vurderingsarbeidet legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Vurdering skjer både fortløpende og mer systematisk gjennom dokumentasjon, observasjon, samtaler og refleksjon. Vurderingsarbeidet er viktig i vårt planarbeide og gjør at vi kan justere og utvikle oss som virksomhet. 19

20 Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Vi ønsker å danne et godt grunnlag i opplæringsløpet gjennom eget fokus på skolestarterne. Skoleklubben er samlet 3 dager i uka. Læringsmålene bygger på rammeplanens fagområder. Skoleklubbens satsingsområder er: Positiv selvoppfatning Språklig bevisstgjøring Matematiske begreper Motoriske ferdigheter Praktiske ferdigheter Barnehagen skal sammen med foreldrene og skolen legge til rette for at overgangen til skole blir positiv for skolestarterne våre. Vi følger Sandefjord kommunes årshjul for samarbeid og informasjon mellom barnehage og skole. Alle foreldre til skolestartere får nærmere informasjon på foreldremøter og i samtaler om overgangen. Når barnet forlater barnehagen skal det oppleve tro på egne krefter og ha motivasjon for videre læring. 20

21 Samarbeid med foreldre Vi ønsker et samarbeid som er basert på gjensidig respekt og en åpen dialog i det daglige. Et godt samarbeid mellom personalet og foreldrene, med barnets beste som felles mål, vil gi et godt utgangspunkt for barnets trivsel og utvikling i barnehagen. Vår felles oppgave er å skape trygge rammer rundt barnets hverdag, og gi dem en helhetlig opplevelse av tilværelsen i barnehagen og hjemme. Vi har flere ulike samarbeidsformer for å fremme dette: Daglig muntlig informasjon Skriftlig informasjon Dokumentasjon fra dagens opplevelser Samtaletimer/konferansetimer Foreldremøter Sosiale arrangementer Vi synliggjør vårt arbeid gjennom planer, dokumentasjon og den daglige kontakten med foreldre. Dette er grunnlag for dialog og samarbeid. Foreldreråd og SU er også en arena for samarbeid mellom foreldre og barnehagen. Andre samarbeidspartnere PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste) Hjelper barnehagen i arbeidet med å legge til rette spesialpedagogiske tiltak for barn med særskilte behov. Barnevern Er en samarbeidspartner i forhold til enkeltbarns behov. Personalet er pålagt opplysningsplikt til barnevernet (barnehageloven 22) uten hinder av taushetsplikt dersom det er grunn til å tro at det foreligger alvorlig omsorgssvikt. Helse Er en samarbeidspartner i forbindelse med tilrettelegging av tilbudet for enkelt barn. I tillegg er de rådgivere i forhold til legemiddelhåndtering og veiledere i forhold til smittevern. 21

22 Personalsamarbeide Et godt og utviklende samarbeid handler for oss om å bruke de ressursene vi har på en best mulig måte for å nå våre felles mål. Dette sikres ved å ha fokus på ledelse, måloppnåelse, faglig utvikling og et inkluderende arbeidsmiljø. Viktige lederprinsipper er å sikre høy grad av faglig engasjement og motivasjon gjennom medvirkningsbaserte arbeidsmetoder, en god tilbakemeldingskultur, personlig ansvar og faglig utvikling. Kompetanseutvikling Sandefjord kommune har i sin Kompetanseplan lagt vekt et kompetanseløft innenfor områdene i Fokus Personalet følger denne kursrekka og bruker ny læring inn i interne planleggingsarenaer for å sikre utvikling og endring i egen barnehage. Våre viktigste samarbeidsarenaer er: Ledermøter Planleggingsdager Personalmøter Assistentmøter Medbestemmelsesmøter 22