HANDLINGSPLAN FOR ØSTHUSVIK BARNEHAGE

Transkript

1 HANDLINGSPLAN FOR ØSTHUSVIK BARNEHAGE

2 VELKOMMEN TIL ØSTHUSVIK BARNEHAGE Østhusvik er en bygd i vekst bare 35 minutter fra Stavanger. Området ligger nordøst på Rennesøya. Turområdene for barnehagen er gode med kort vei til sjø, skog og bedrifter. Østhusvik barnehage er en basebarnehage med 5 baser, to baser for barn under 3 år og tre baser for barn over 3 år. På Marihøna finner en to baser for barn mellom 1-2 år, på Hakkespetten er det to baser for 3-4 år og på Revehiet finner vi basen for 5åringene. Vi har delt barna inn i fargegrupper: rød gruppe og blå gruppe en blanding av 1 og 2åringer, gul gruppe og lilla gruppe en blanding av 3 og 4åringer og orange gruppe som er en ren 5årsgruppe. Vi benytter oss av en gapahuk i skogen like ved barnehagen, sjøen en kort gangavstand fra barnehagen og andre flotte turområder. Høsten 2013 starter vi opp med programmet Være Sammen, som har sitt hovedmål å heve kompetansen hos alle ansatte i barnehagen. Den autoritative voksne er et grunnleggende prinsipp i Være Sammen. Dette innebærer at de voksne skal arbeide i en dynamisk kombinasjon av varm relasjonsbygging til barnet og utøving av en tydelig voksenrolle når det gjelder å sette krav og grenser. Kildesortering er noe vi tar på alvor, og vil jobbe kontinuerlig med dette. Vi sorterer plast, papir, metall, glass, mat og restavfall.

3 VISJON OG FORMÅL Visjon skal uttrykke et ambisjonsnivå for hvordan vi ønsker å bli oppfattet. Samtidig skal visjonen vår gi de ansatte en inspirasjon til å jobbe med ulike mål for barnas hverdag i barnehagen. Lov om barnehager 1 sier bl.a.: Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning Tilpasset alder og forutsetninger..barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap.. Østhusvik barnehage sin visjon: ET GODT STED Å VÆRE, ET GODT STED Å LÆRE! Vi er en barnehage der dyktige og lekende voksne møter vanntette og solglade barn. For å oppnå dette skal vi: - møte barn og foreldre på en slik måte at de føler seg velkomne til Østhusvik barnehage. - sørge for at foreldre kan være trygge på at barna har en god dag i barnehagen, der personalet har sett/støttet barnets behov i løpet av barnehagedagen. - gi barna tid til lek og undring og gi rom for mye latter, humor og glede. - skape et godt og trygt fellesskap der alle føler seg inkluderte. - gi barna muligheter til å utvikle positive, grunnleggende holdninger til naturen, dyr og mennesker.

4 VERDISYN I lov om barnehager 1 står det bl.a.:. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Verdisynet vårt kommer til uttrykk gjennom våre holdninger til det enkelte barn og barnegruppen. Dette er egenskaper som barnehagen står for og ikke kan leve for uten. De skal være styrende i vårt arbeid i hverdagen og gi oss en felles identitet. En oppfatning av hvem vi er og hva som kjennertegner oss. Verdigrunnlaget for Østhusvik barnehage: Vi gir ditt barn trygghet gjennom å skape tillitt respekt for den en er omsorg og oppmerksomhet i løpet av dagen utfordringer ut fra alder og modenhet muligheter for medvirkning til sin egen barnehagehverdag kunnskap om mangfoldet og respekt for naturen en hverdag der glede og humor er viktig

5 BARNESYN OG OPPDRAGELSE De fleste er opptatt av at barneoppdragelse skal preges av å fremme ansvarsfulle, selvstendige, veloppdragene og tolerante barn. Personalet i barnehagen har en forpliktelse i å handle omsorgsfullt ovenfor alle barn i barnehagen. Omsorgsforpliktelsen stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet ovenfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonen og i gruppen. Barnehagen skal bygge sitt arbeid på et barne- og læringssyn som setter den gode dialogen og det gode samspillet mellom voksne og barn i fokus.

6 BARNEMEDVIRKNING Barns medvirkning i barnehagen handler mer enn å la de velge hvilken krok de vil leke i den neste timen. Barnehagelovens 3 bygger på FN s barnekonvensjon som sier: Barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barnets meninger skal tillegges vekt. Konkret vil dette si at barnet får mulighet til å bestemme, påvirke, vurdere og velge ut fra egen alder og modenhet. Personalets rolle er å avdekke, hjelpe og tilfredsstille behov. Virkelighetsgjøringen av 3 innebærer at den voksne må vurdere balansen mellom barns behov for beskyttelse og omsorg, og deres rett til å uttrykke seg og ha innflytelse ut fra egne forutsetninger.

7 SAMARBEID MED HJEMMET Barnehageloven understreker at Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.. Foreldrene har hovedansvaret for barnets oppdragelse, og for å sikre barnet en trygg og god oppvekst. Omsorgen, oppdragelsen og læringen som barnehagen gir, kommer i tillegg til det hjemmet yter. Det er derfor viktig å skape en kontinuitet mellom barnehage og hjem. Det grunnleggende for samarbeidet mellom foreldre og personalet er gjensidig trygghet og respekt. MÅL FOR SAMARBEIDET. Vi ønsker at foreldre skal oppleve at barnehagen ivaretar omsorgsfunksjonen, og at vi gir barna et godt pedagogisk tilbud. Barnehagen ønsker å oppnå dette gjennom: * Daglig kontakt når barn/foreldre kommer og går i barnehagen * Foreldresamtaler 1-2 samtaler i året hvert år sammen med pedagogisk leder * Foreldrekafè 2-4 ganger i året, sosialt samvær mellom barn, foreldre og personalet * Foreldremøter arrangeres 1-2 ganger i året, barnehagevis eller felles for flere barnehager, noen ganger med foredragsholder * Brukerundersøkelse blir gjennomført i løpet av barnehageåret * Arrangement for foreldre og barn i regi av FAU/SU * Skriftlig(via barnehagens hjemmeside) og muntlig informasjon gjennom året.

8 SAMARBEID MED HJEMMET forts. FORELDRERÅDET Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte til barna i barnehagen. På det første foreldremøte velger foreldrerådet 5 representanter til FAU. I et møte velger FAU sine 2 representanter(pluss 2 vararepresentanter) til samarbeidsutvalget for barnehagen. Ved avstemming gis det en stemme for hvert barn. Foreldrerådet fremmer fellesinteresser gjennom samarbeidsutvalget, og skal ha rett til å bli forelagt og rett til å uttale seg i saker som er viktig for foreldrenes forhold til barnehagen. SAMARBEIDUTVALG Samarbeidsutvalget består av 2 rep. fra foreldrene, 2 rep. fra personalet og 1 politisk rep. Styrer er sekretær, har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Styrer kaller inn til det første møte, der det velges leder og nestleder. I barnehageloven står det at samarbeidsutvalget skal være et kontaktskapende og samordnende organ. Utvalget skal drøfte barnehagens ideelle grunnlag, og fremme kontakten mellom barnehagen og lokalsamfunnet. Utvalget skal bli forelagt og ha rett til å uttale seg i saker som er viktige for barnehagen sitt innhold, virksomhet og forholdet til foreldrene. De skal også melde fra til kommunen eller fylkesmannen dersom barnehagen ikke drives innenfor de rammer som settes av gjeldene lover, forskrifter, vedtekter og budsjett. Det er samarbeidsutvalget som godkjenner barnehagens årsplan. I alle barnehagene fungerer samarbeidsutvalget også som en arbeidsgruppe som er ansvarlig for ulike arrangement for foreldre, barn og personalet.

9 FORELDREMEDVIRKNING For å sikre samarbeidet med barnets hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg (Barnehageloven 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg)) Arenaer der en kan komme med innspill er først og fremst i den daglige kontakten/meningsutvekslingen, men også gjennom foreldreråd/samarbeidsutvalget( 4 i barnehageloven), foreldresamtaler og brukerundersøkelser. Den daglige kontakten er den viktigste, men de formelle utvalgene sikrer foreldre/foresatte som gruppe reell innflytelse på barnehagedriften. Foreldrerådet og samarbeidsutvalget er derfor viktige arenaer for brukermedvirkning.

10 LÆRINGSMILØ I rammeplanen legges det opp til et læringssyn der den voksnes rolle er å være en aktiv og våkent tilstedeværende veileder, som basert på kunnskap på det enkelte barn, skal støtte barnet i læringsprosessen (rammeplanen kap.2.3). Det er et tydelig fokus på personalets rolle i Rammeplanen. Personalets holdninger og handlinger i møte med barns læringserfaringer blir avgjørende for hva og hvordan barna lærer. Rammeplanen har spesielt fokus på tre områder læring, barns medvirkning og undring. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst, og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Barnehagen skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. (kap.2.3) Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. Barn må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine uttrykk. Hvor omfattende medvirkning vil være, og hvordan retten til medvirkning praktiseres, vil være avhengig av barns alder og funksjonsnivå. (kap.1.5) I Østhusvik barnehage ønsker vi å jobbe aktivt med områdene læring, barns medvirkning og undring. Vi tar utgangspunkt i det barna er interessert i/opptatt av å lære mer om. La de få tid til å undre seg og dermed få medvirke til deler av sin barnehagehverdag.

11 SATSINGSOMRÅDER FOR BARNEHAGEN I RENNESØY KOMMUNE VÆRE SAMMEN Høsten 2013 starter alle barnehagene i kommunen med et program som heter Være Sammen. En skal ha fokus på dette programmet over flere år slik at en skal få hevet kompetansen hos alle voksne i barnehagen. «Alle barn på jorden har den samme rett til å være trygge og til å være sett» (fra løveloven) «Være sammen» er et prosjekt som skal bidra til å fremme barns positive adferd og bidra til gode sosiale relasjoner. «Forskning viser at tidlig negativ adferd kan bety utvikling av mer negativ adferd ved økende alder» (Trembley 2010). Det derfor avgjørende at en tidlig innsats blir gjort allerede i barnehagen. Det første året ønsker i å ha fokusere på å skape gode relasjoner til hvert enkelt barn i barnegruppen. Det å ha gode relasjoner til barna gir barna en tryggere og bedre hverdag. Samtidig er det også den beste måten man kan korrigere uønsket adferd. En autoritativ voksen er en som viser en god balanse mellom varme og kontroll overfor barna. Klare grenser overfor barna gir trygghet, samtidig som det kan være en måte å vise varme på. Det å gi tilsnakk eller kjeft til barna har liten innvirkning på barns læring. Gjennom denne metoden blir man en autoritær voksen med mangel på varme, noe som kan føre til at barnet utvikler mer av den adferden man ikke ønsker. Gjennom det første året ønsker vi å reflektere over arbeidet vi gjør, og se på hva vi gjør bra og hva som kan gjøres annerledes. Er vi gode autoritative voksne? Vi vil også forsøke å sette av spesiell tid med enkeltbarn, dette kaller vi «Banking time». Banking time er et begrep som handler om å «investere» mye positiv tid sammen med barnet, slik at man i stunder når man må korrigere adferd har en god relasjon til barnet. Slik kvalitetstid vil virke positivt for alle barn, og er spesielt viktig for barn som av ulike årsaker har det vanskelig. Banking time kan for eksempel gjennomføres ved en lesestund, borddekking, matlaging, fortellerstund eller i lekesituasjoner. Banking time er et bevisst tiltak for å styrke relasjonen mellom den voksne og det enkelte barnet. På denne måten vil barn møte trygge og forutsigbare voksne som jobber etter de samme prinsippene. Hvert år vil vi reflektere over hvor gode voksne vi er å sette inn fokuset der vi kan bli bedre. Det lages en

12 handlingsplan for personalet i forhold til arbeidet med VÆRE SAMMEN. I årsplanen hvert år vil det bli mer informasjon over fokuset vi vil ha. I Østhusvik barnehage er det Tonje Ørke og Snefrid Hummervoll som har gjennomført grunnopplæringen i VÆRE SAMMEN og er godkjente veiledere. Det finnes en foreldrepakke som består av introhefte, boken «Du og barnet ditt», en spå, plakat og en lydbok(cd) for barnet. Foreldrepakken kan bestilles på SOL SOL står for Systematisk Observasjon av Lesing. Opprinnelig et verktøy som nå skal læres og brukes i skolen. I barnehagen står SOL for Sammen Om Lesing, der målet skal være å gjøre barna i stand til å forstå og gjøre seg forstått i lek og samhandling med andre. Det er spesielt 5åringene(siste året i barnehagen) der en som legge et grunnlag for videre leseopplæring i skolen. Noen av personalet har startet opp en gjennomgang og opplæring av SOL, og mer opplæringen vil skje i tiden framover. I barnehageåret 2013/14 vil en jobbe med å lage en plan for arbeidet med SOL i barnehagene. Det vil komme mer informasjon om dette når planene er på plass.

13 Frilek Frilek er sentralt i barndommen, og alle barn trenger mye lek for å utfolde seg, bearbeide sine erfaringer, samt å prøve ut det de har sett og lært. Våre forskrifter sier mye om lek, og rammeplanen sier blant annet: - Leken skal ha en fremtredende plass i barnas liv i barnehagen. - Lek er en grunnleggende livs og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. - Barn får gode erfaringer i lek, og følelsen av å mestre samspillet med andre barn. - Gjennom lek får barn styrket identitet og selvfølelse. (RP2006:32) «Lek er barns primære arena for å uttrykke seg selv. Den er viktig for å etablere en god selvfølelse og en følelse av kompetanse og mestring, det vil si en følelse av å kunne ta eget initiativ og ha kontroll. Derfor er det av avgjørende betydning at barn får tid og rom til å leke.» (Øhman 2012:15) I vår barnehage legger vi til rette for at barna skal få gode muligheter til å utfolde seg i leken. De kan bevege seg fritt i mange ulike rom, med andre barn i alle aldre. Vi bruker uteområdet, ballbingen og turer i nærmiljøet i hverdagen, og da setter vi av god tid til frilek. Like viktig som å få leke er det å få være med å leke. Vårt personale er hele tiden til stede for barna, og vi oppmuntrer, støtter og inspirerer leken. Vi observerer barnas lek og gir støtte og veiledning i leken når det trengs.

14 Førskolegruppen Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og evt. skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Barnehage og skole er begge institusjoner for omsorg, lek, læring og danning. Barn møter både likhetstrekk og ulikheter mellom institusjonene. Barnehagen og skole bør gi hverandre gjensidig informasjon om sine respektive virksomheter. Barnehagen og skolen har et felles ansvar for at barn kan møte ulikhetene med nysgjerrighet og tillit til egne forutsetninger.(utdrag Rammeplanen 5.1, s.59) Målene for å få til en god overgang for barna er: At barnet har positive og realistiske forventninger til skolestart Barnet må få tid til å bli kjent med skolens miljø, lokaler, medelever og personalet Det må være noe gjenkjennelig og trygt i skolens innhold og læringsmiljø Barnets rett til medvirkning må ivaretas også i overgangen Dette betyr bl.a. at vi må: Ha et eget opplegg for skolestarterne for å bygge felleskap rundt det å være størst i barnehagen, på vei over i en ny og spennende SFO- og skolehverdag. Barnehagepersonalet og foreldre snakker positivt og konkret om alt det praktiske rundt oppstart i skolen. Markere avslutning i barnehagen Skolen arrangerer førskoledager der barna møter lærerne

15 Skolen må vite hva som skjer det siste året i barnehagen, og barnehagen må vite hva som skjer i skolen det første året en gjensidig dialog mellom førskolelærere og lærere. Barnet opplever sammenheng og utvikling fra barnehagens siste år til skolens første år. Barnehagen tydeliggjør opplegget for de eldste barna i handlingsplan/månedsplaner/ foreldremøter m.m. Barnehagen gjennomfører foreldresamtaler på våren, der en har et eget skjema som leveres skolen, opplysninger som er nyttige slik at overgang fra barnehage til skole bli god. Disse opplysningene skal overføres kun med samtykke fra foreldrene. Foreldrene får informasjon av skolen ang. innskriving, førskoledager, fadderordninger o.l. Østhusvik barnehage 5årsgruppen har en skoleforberedende dag en gang i uken. Her tar vi for oss en ny bokstav for hver gang. Vi jobber med blyant grep, bruk av saks og konsentrasjon. Jobber med å få til gode arbeidsrutiner. Vi har temaer som - meg selv, kroppen min, tallrekka 1-10, former, farger, begreper som oppe, nede, ved siden av, liten minst, stor, mengde/antall,/sortering, klær, tid- i går, i dag, i morgen, tekstskaping, høytlesing m.m. Mange av disse temaene kommer inn i samlingene våre ellers i uken. Før skolestart jobber vi ekstra med at de skal ta i mot en beskjed, prøve å løse konflikter ved bruk av ord og ikke handling, klare seg selv på toalettet og i av og på kledning, jobbe med å skrive navnet sitt, rekke opp hånde m.m.

16 BARN SIN KOMPETANSE Innen barnepsykologien(utviklingspsykologien) har en tidligere i større grad arbeidet med mer konkret oppdeling av barns utvikling, f.eks. det følelsesmessige, intellektuelle, motoriske, perseptuell, sosial og språklig utvikling. I dag er man mer oppmerksom på at disse ulike utviklingene henger i sammen og utgjør barns kompetanse. Det betyr blant annet at sosial utvikling i dag omfatter minst fire forskjellige områder: 1. Hvordan barn forandrer sin måte å oppføre seg på ovenfor andre barn og voksne når de blir eldre d.v.s. utviklingen av sosial atferd 2. Hvordan barn med alderen forandrer seg med hensyn til hvordan de kommuniserer med andre barn og voksne. Kommunisere verbalt så vel som non-verbalt kommunikativ utvikling. 3. Hvordan barn gradvis tilegner seg normer, ferdigheter og personlighetsegenskaper som er vanlige i det gjeldende samfunn sosialisering. 4. Hvordan barn ved økende alder endrer seg med hensyn til å oppfatte og forstå a)andre mennesker, b)forholdet mellom mennesker og c)seg selv utviklingen av sosial kognisjon og av sosial intelligens. Det er viktig å se at disse fire områdene innbyrdes henger nøye i sammen. Hans Vejleskov.

17 FAGOMRÅDENE Barnehagen er det første steget i den livslange læringen en pedagogisk virksomhet og det er en tydelig sammenheng mellom rammeplanen og skolens lærerplan. Fagområdene er derfor i stor grad de samme som barna senere vil møte som fag i skolen. Rammeplanens 7 fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Barnehagens arbeidsmåte er i stor grad tverrfaglig, dvs. at de ulike fagområdene sjelden vil opptre isolert, men være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. Progresjonen i forhold til alder og fagområdene, se eget skriv på vår hjemmeside under menyen årsplan.

18 REFLEKSJON OG DOKUMENTASJON Refleksjon betyr tilbakekasting, avspeiling det handler om ettertanke. Ved å reflektere over og se sammenhengen mellom handling og resultat, styrer vi muligheten for å lære noe av det vi gjør. Arbeidet i barnehagen blir jevnlig evaluert. Personalet foretar evaluering ved slutten av hver måned, før de legger planer og setter mål for måneden som kommer. Disse evalueringene blir gjort skriftlig og kommer til uttrykk i månedsbrevene for basene/fargegruppene. Det blir også fortatt evaluering hvert halvår, på planleggingsdager og/eller personalmøter. Ikke alle evalueringer gjøres skriftlig, noen kommer også til uttrykk både i direkte samtaler med foreldre og mellom de ansatte i barnehagen.

19 LÆRENDE ORGANISASJON Den viktigste læringen er den som skjer hver dag i barnehagen, gjennom samtaler og refleksjoner sammen med gode kollegaer, foreldre og i arbeidet med barna. Dette må vi ta hensyn til i vårt vurderingsarbeid og utarbeiding av nye planer. Oppvekstavdelingen er opptatt av at det skal være en sammenheng mellom utviklings- og læringsarbeid for barnehagebarn og skolebarn i Rennesøy kommuner. Med utgangspunkt i dette er det utarbeidet felles planer for barnehage og skole: Plan for utvikling av oppvekstavdelinga i Rennesøy kommune Formålet med planen er at den skal være et styringsredskap for avdelingen. I tillegg skal den gi personalet, foreldre og politikere en oversikt over virksomheten og de målene avdelingen arbeider mot og hva tiltak en har tenkt å gjennomføre. Plan for tidlig og god språkstimulering Målet med handlingsplanen er å fokusere på leseutvikling og leseopplæring og å gi fagpersoner større bevissthet og mer kunnskap om hvordan en lærer barn å lese. Arbeidet i barnehagene er viktig m.h.t. stimulering av språkutvikling og leseforberedende aktiviteter. Fokus på matematikk Matematikken følger en hele livet som tall, mengder, figurer osv. Alle som er i kontakt med barn og unge må være bevisste de mulighetene som ligger i det daglige samværet, enten det er i hjem, barnehage eller skole. barnehagen har matematikk en naturlig plass. I

20 SAMARBEIDSPARTNERE PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE(PPT) Etter opplæringsloven av skal alle kommuner ha et pedagogisk/psykologisk tjeneste kontor, eller flere kommuner kan evt. gå sammen om å opprette et slikt kontor. Vår kommune har gått sammen med Randaberg og Kvitsøy og dannet interkommunalt kontor, lokalisert i Randaberg Randaberg Interkommunale PPT kontor. PPT sitt arbeidsområde er barn fra 0-16 år og voksne som har rett til voksenopplæring etter opplæringsloven. Alle barnehager og skoler i de tre kommunene har en fast kontaktperson hos PPT som jevnlig besøker sine barnehager og skoler. Vår kontaktperson er pedagogisk psykologisk rådgiver Åshild Gram. Vi har også mye samarbeid med logoped Inger Lea som er knyttet til Randaberg Interkommunale PPT. PPT skal sammen med andre hjelpetjenester i barnehagen hjelpe barn som trenger særlig hjelp. Deres oppgaver er: * Utrede enkeltbarn * Tilrå spesialundervisning * Samtale med barn, foresatte og personalet * Gir logopedisk hjelp * Gir veiledning til barnehage og foreldre/foresatte I tillegg arbeider PPT med forebyggende tiltak som f.eks. * Forebygging av lærevansker * Forebygging av atferdsvansker

21 Samarbeidspartnere forts. Hvilke rettigheter har barn? Opplæringsloven som trådte i kraft er en felles lov om grunnskole og den videregående opplæringen. 5-7 gir barn under skolepliktig alder rett til spesialpedagogisk hjelp og foreldre rett til foreldreveiledning. KOMPETANSETEAMET FOR BARNEHAGENE Faste medlemmer: Styrer for barnehagene, barnehagesjef, barnehagens kontaktperson i PPT, representant for barnevern-/sosialtjenesten, lege ved helsestasjonen, helsesøster. Innkalles ved behov: Foreldre, pedagogisk leder, fysioterapeut, psykologisk sykepleier, evt. andre Hvilke saker jobber kompetanseteamet med * hjelper barn med sammensatte problem * generelt forebyggende arbeid, herunder planlegging, koordinering og oppfølging av ulike tiltak knyttet til forebyggende arbeid i barnehage, hjem og fritid.

22 Samarbeidspartnere forts. Hvem kan ta kontakt med kompetanseteamet? * alle som kommer i kontakt med barn og unge som har problemer i barnehagen og hjem, kan ta kontakt med en representant for teamet. I praksis vil det si foreldre, førskolelærere, lærere, personalet ved sosialkontoret, barnevern, helsetjenesten, PPT og andre voksne personer. * foreldre skal gi samtykke til at saker tas opp i teamet, men dersom man finner det nødvendig av hensyn til barnet og dette ikke lar seg gjøre, kan saker drøftes anonymt. Taushetsplikt Alle som er med i kompetanseteamet har taushetsplikt. Det kreves skriftlig samtykke fra foreldre/foresatte før enkeltsaker tas opp. HELSESTASJONEN Helsestasjonens oppgave er å forebygge sykdom og skader blant barn, samt å fremme barns helse og trivsel. Helsestasjonen driver opplysningsvirksomhet og gir råd og veiledning til foreldre. Helsestasjonen samarbeider med kommunens øvrige tjenester.

23 FYSIOTERAPIEN Fysioterapitjenesten kan bidra med å kartlegge barns motoriske og fysiske utvikling. Fysioterapien kan gi råd og veiledning til foreldre. I barnehagen kan de etablere motoriske treningsgrupper for barn som trenger ekstra stimulering. Fysioterapitjenesten kan også gi individuell behandling til barn som trenger dette. Fysioterapitjenesten samarbeider med kommunens øvrige tjenester. BARNESKOLENE I 2005 ble det utarbeidet retningslinjer for samarbeid om overgang mellom barnehage og skole. Barnehagene får i god tid beskjed om innskrivingsdager og førskoledager. På førskoledagene er det, så langt det er mulig, med en fra barnehagen. Vi har samarbeidsmøter om barn med spesielle behov. Det arrangeres et møte hvor vi orienterer kontaktlærerne om barnegruppen, og skoleforberedende opplegg som 6 åringene har hatt siste året i barnehagen. Styrer kan også bli spurt om råd dersom elevene på 1.trinn skal deles i grupper. Kontaktlærerne inviteres også til å komme i barnehagen for å treffe barna, og vi besøker skolen for å leke og se på bygget og lekeplassen.

24 BARNEVERNET Omsorg og oppdragelse er i første rekke foreldrenes ansvar. Noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldrene kan ha behov for hjelp i korte eller lengre perioder fordi de selv er i en vanskelig livssituasjon. Barnevernet skal være en garanti for at alle barn og unge sikres omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter. Barnevernets arbeid er en blanding av støtte og kontroll. De skal gi hjelp og støtte for at hjemmet skal kunne makte sitt oppdrageransvar, men de har også plikt til å gripe inn hvis dette ikke nytter. Et overordnet prinsipp for barnevernets arbeid er at tiltak som settes i verk, skal være til barnets beste. Barnevernet samarbeider med kommunens øvrige tjenester.