Årsmelding Fagopplæring i Sør-Trøndelag. Yrkesopplæringsnemnda i Sør-Trøndelag

Transkript

1 Årsmelding 2010 agopplæring i Sør-Trøndelag Yrkesopplæringsnemnda i Sør-Trøndelag

2 LEDEREN R ORDET Å få lærlingplass er mer attraktivt enn noen sinne. lere søker plass og vårt mål om å tilby alle en god plass blir til stadighet utfordret. En av de viktigste arbeidsoppgavene består i å sørge for å gjøre jobben med de enkleste tildelingene så raskt og så tidlig som mulig. Virksomhetenes ønske om å uteksaminere de lærlingene de har, før de signerer nye kontrakter må her hensyntas. Samtidig ønsker de flygeferdige elevene forutsigbarhet og klarhet i hva de skal gjøre etter sommerferien. or de ønsker seg ikke en veldig lang ferie gjennom høsten, det kommer tydelig frem gjennom fortvilte leserinnlegg både fra elevene selv og foreldrene. Ligger noe av svaret i tidligere oppmelding til fagprøve? Kan enda tettere oppfølging gjennom læretiden og intensivering gjennom siste lærlinghalvår hjelpe både de lærlingene som er tidligere klare til å bli testet i ferdighetene og de som hver dag sjekker postkassa i håp om tildeling av plass? Tidlig tildeling til de elevene som i alle tilfelle har gode karakterer og lavt fravær vil utløse bedre tid og grundigere gjennomgang av de bunkene med søknader som gir oss størst bekymring. vert år er det noen elever som av mange ulike grunner ikke når opp i kampen om for få plasser. Det er for få stoler og en må være raskest, flinkest, skarpest og tøffest for å kapre seg en stol. Men betyr det at den som står uten stol ikke fortjener en plass i norsk arbeidsliv? Jeg mener at en slik tanke er positiv feil. lle har evner som norsk arbeidsliv trenger. Et av de viktigste spørsmålene vi må stille oss selv er om det bare finnes en vei til et salig liv blant lønnsmottakere? Er det bare et fullstendig fagbrev som gir deg adgang til arbeidslivet eller må vi være villig til å se at ulike mennesker krever ulike løsninger? Det er behov for alles kompetanse og et kompetansebevis vil gi langt flere et godt møte med arbeidslivet. Dette tror jeg på og jeg er villig til å strekke meg langt for at begrepet ikke formidlingsbar skal bli historisk. rafallsdebatten henger i stor grad på hva som signaliseres til den enkelte elev, om hvor vidt de har mulighet til å lykkes, på sin måte. I 2010 kom den rød-grønne regjeringen med en krisepakke der yrkesopplæringsnemnda tilrettela for bl.a. tidligere opptak. Det er vanskelig å se at virkningen har vært umiddelbar men vi viderefører likevel ordningen med noen få justeringer. En av de viktigste erfaringene vi har trukket er at virksomhetene stimuleres av datofesting av vårt ønske om tidlig opptak, og dertil økonomisk incentiv knyttet til dette. De som til en hver tid er på lærlingkontrakt gjennom Sør Trøndelag fylkeskommune, står høyt på prioriteringslisten hva gjelder oppfølging, kontrakt og informasjon. Lærlingsamlinger for både 1. og 2. års lærlinger er en viktig metode for å komme i direkte dialog, for derigjennom gi oss selv rom for stadig forbedringer. Christiane Solheim Leder av Yrkesopplæringsnemnda i Sør-Trøndelag

3 YRKESOPPLÆRGSNEMND ylkeskommunen oppnevner Yrkesopplæringsnemnd. Nemnda har medlemmer med personlige varamedlemmer som til sammen skal ha en bred innsikt i hele fag- og yrkesopplæringa og i nærings- og sysselsetningsspørsmål. Medlemmer av Yrkesopplæringsnemnda er oppnevnt etter forslag fra arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverorganisasjonene og lærerorganisasjonene. Yrkesopplæringsnemnda skal også ha en representant for elever, lærlinger eller lærekandidat. KOMPETNSEUTVIKLG ktiviteten vedrørende kompetanseutvikling innen fag- og yrkesopplæringen har vært stor. Til grunn for arbeidet som er gjort ligger Plan for kompetanseutvikling i videregående opplæring med tiltaksplanen for Tiltaksplanen ble utarbeidet etter innspill fra blant annet opplæringskontor og instruktører, og statlige føringer for satsing på yrkesfaglærere og instruktører i lærebedrifter. De faglige nettverkene opprettholdt sin aktivitet i Nettverkene er en møteplass for nettverksbygging og kompetanseutvikling mellom yrkesfaglærere, opplæringskontor, bedrifter og ansatte i fylkeskommunen. Det er gjennomført flere kurs for bedriftsledere, faglig ledere, instruktører/veiledere i lærebedrifter. Disse kursene var grunnleggende for nye lærebedrifter eller ansatte som ikke tidligere har vært involvert i arbeid med lærlinger. Tema som ble gjennomgått på disse kursene var rettigheter og plikter for lærling og bedrift, planlegging, gjennomføring, underveisvurdering og dokumentasjon av opplæring. De fleste kommunene ble besøkt eller hadde tilbud om å delta på veilederkurs sammen med nabokommuner. Det var stor oppslutning fra faglige leder, tilsynsrepresentanter og veiledere i kommunene. I tillegg til faglig innhold var hensikten med egne kurs i kommunen å bygge nettverk på tvers av enheter innen samme fag kommunalt og interkommunalt. Mange opplæringskontor gjennomførte også kompetanseutviklingstiltak for sine medlemsbedrifter. Der innholdet i kursene var forankret i strategi for kompetanseutvikling og tiltaksplanen for 2010, fikk opplæringskontorene støtte fra fylkeskommunen til å gjennomføre disse kursene. Det ble avviklet samlinger for lærlinger som startet i læra i Lærlingsamlingene inngår i fylkeskommunens arbeid med veiledning og kvalitetssikring av opplæring i bedrift. Tema som ble tatt opp på samlingene var informasjon om rettigheter og plikter i læretiden samt informasjon fra lærlingombudet. Lærere fra en videregående skole i restaurantog matfag gjennomførte hospitering i lærebedrift. VG1 lærere hospiterte i industribedrifter i faget og veiledere fra disse bedriftene hospiterte tilsvarende i videregående skole. ospiteringen hadde en varighet av 1 uke og inneholdt kompetanseutvikling og etterutdanning. ÅRETS LÆRLG Sør-Trøndelag fylkeskommune ved Yrkesopplæringsnemnda kan hvert år dele ut en lærlingpris. Lærlingprisen skal være en ekstra påskjønnelse til lærlinger som gjør seg ekstra bemerket med sin faglige dyktighet. I år gikk prisen til Stian rå Nordsæther, som har gjennomført læretiden ved Mesterblikk S i ventilasjons- og blikkenslagerfaget. Stian rå Nordsæther fikk prisen med bakgrunn av gjennomført en særdeles dyktig svenneprøve der det ble lagt vekt på faglige kunnskaper og ferdigheter, som håndlag, nøyaktighet, flid, effektivitet, ressursbruk og orden. Årets lærling, Stian rå Nordsæther, takker for mottatt opplæringspris.

4 YRKES-NM 2010 WorldSkills Norway arrangerer annen hvert år Yrkes- NM i Norge. WorldSkills Norway er ansvarlig arrangør og samarbeider med aktuell fylkeskommune om arrangementet. Under Yrkes-NM arrangeres yrkeskonkurranser i en rekke yrkesfag og samtidig er det yrkesmesse med informasjon om alle utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Mange av deltakerne på det norske Yrkeslandslaget blir tatt ut under Yrkes-NM. Yrkes-NM er et viktig utstillingsvindu for yrkesfagene, og gir bransjer mulighet til å markedsføre og demonstrere fagene på en spennende og realistisk måte. Intet annet arrangement gir tilsvarende innsikt i de forskjellige yrkesfagene i videregående opplæring. Yrkes-NM 2010 ble arrangert i Olympiaparken på Lillehammer i oktober. I alt ble det konkurrert i til sammen 30 ulike fag med ca 300 deltakere fra hele landet. Ungdommer fra Sør-Trøndelag konkurrerte i flere fag. ra Sør-Trøndelag vant Stian rå Nordsæter gull i ventilasjons- og blikkenslagerfaget. Sølv fikk Tor rne Dahlum i rørleggerfaget, Marte Myren Korsen og Maria y almo i barne-og ungdomsarbeiderfaget. Kristin Skogen fikk en tredjeplass i kokkefaget. G-/SVENNEREVUTDELG I et tradisjonelt samarbeid mellom åndverkerforeningen i Trondheim og ylkeskommunen ble det våren 2010, arrangert utdeling av fag-/svennebrev i rimurerlogen i Trondheim, Gruvene på Løkken i Meldal og Storstuggu på Røros. ag-/svennebrevutdelingen er en avslutning av læretid og praksistid. En høytidelige ramme som skapes med åndtverkerforeningens Direksjon i sine seremonikapper, musikk og taler. Unge og voksne som kommer for å motta sine fag-/svennebrev på denne måten blir vist den ære de fortjener. Utdelingen har tradisjoner helt tilbake til midten av 1880 tallet, der åndtverkerforeningens gamle ritualer er basis for gjennomføringen. Utdelingen av fag-/svennebrev og Mesterbrev har vært en årlig foreteelse i Trondheim de siste 120 årene. rrangementene utenfor Trondheim ble første gang gjennomført på slutten av nittitallet, og de gjennomføres i et tett samarbeid mellom lokale aktører, kommuner, skoler og opplæringskontor. I alt ble det avlagt om lag 1580 fag-/svenneprøver i v de som besto valgte omlag 340 personer å motta sine fag-/svennebrev ved disse utdelingene. Stolte mottakere av fag- og svennebrev

5 GLD RØRLEGGER Sommeren 2007 ble rørleggerlærling Micke Daniel aslund utsatt for en fatal trafikkulykke som bandt ham til rullestol. I to år var han sykemeldt etter ulykken, og trodde han måtte gi seg som lærling, men i august 2009 begynte han igjen som lærling. Like før jul 2010 besto han svenneprøven i rørleggerfaget. Svenneprøven ble gjennomført på akkurat de samme faglige vilkårene som alle andre kandidater til prøven. Prøven besto han med glans, til stor glede for Micke selv og alle rundt ham. - Jeg bestemte meg bare for å fullføre læretida og ta fagbrevet. Og har jeg bestemt meg for noe, så gjennomfører jeg det, sier han. - Det betyr selvsagt veldig, veldig mye å lykkes. vis jeg ikke hadde gjort det, så hadde tre år vært bortkasta. Det hadde ikke vært veldig kult. Jeg er glad jeg er ferdig, og har et svennebrev jeg kan bygge videre på. Jeg er takknemlig for alle som har hjulpet meg, sier Micke Daniel aslund. Micke Daniel aslund ble tildelt en oppmerksomhet på håndverkets dag for avlagt og bestått ordinær svenneprøve i rørleggerfaget. TILSKUDD TIL LÆREEDRITER Det utbetales tilskudd til lærebedrifter som ansetter lærlinger/lærekandidater.tilskuddet dekkes av fylkeskommunen og utbetales etterskuddsvis etter telling per og Ett år regnes som 12 måneder. or 2010 gjelder følgende satser. asistilskudd I asistilskudd I er på kroner per lærling eller lærekandidat for ett år med fulltidsopplæring. asis I utbetales til lærebedrifter for lærekontrakter/ opplæringskontrakter tegnet med lærlinger/lærekandidater som har rett til videregående opplæring. Små håndverksfag under opplæringslova som utløser ekstra tilskudd or lærlinger og lærekandidater som tegner lærekontrakt/opplæringskontrakt i fag som det av nasjonale grunner er viktig å bevare. I tillegg til basistilskuddet gis et ekstra tilskudd, som er på kroner per lærling eller lærekandidat per år for læretiden i bedrift. asistilskudd II asis II utbetales til lærebedrifter for lærekontrakter tegnet med lærlinger som tidligere har fått oppfylt sin rett til videregående opplæring. Små håndverksfag under opplæringslova som utløser ekstra tilskudd or lærlinger som tegner kontrakt i små og verneverdige fag, eller som tidligere har fått oppfylt sin rett til videregående opplæring, utbetales tilskudd etter følgende sats: kroner per lærling per måned for læretiden i bedrift. Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater med spesielle behov Tilskuddet kan gis til opplæringskontor eller lærebedrifter med ansvar for: Lærlinger med spesielle behov Lærekandidater med spesielle behov Kandidater med spesielle behov som omfattes av forsøksordningen med praksisbrev Totalt ble det for hele 2010 utbetalt i overkant av hundre mill. kr. i tilskudd til lærebedrifter i fylket. asistilskudd II for lærekontrakter er kroner per lærling per måned i hele læretiden i bedrift, totalt kroner i året.

6 REGJERGENS TILTKSPKKE MED ØKNG I TILSKUDDET TIL GOPPLÆRG Regjeringen bevilget 190 mill i endring i statsbudsjettet for 2009 med tiltak for arbeid. Dette ble overført med en økning i rammetilskuddet til fylkeskommunen i 2010, og utgjorde i overkant av 11 mill for Sør-Trøndelag. ylkesutvalget vedtok i møte den følgende tiltak etter råd fra yrkesopplæringsnemnda: TILTKSPKKEN 2010 Sør-Trøndelag fylkeskommune utbetaler kr. 3000,- for lærekontrakter med elever med ungdomsrett som blir undertegnet og innsendt til fylkeskommunen før 15.september Sør-Trøndelag fylkeskommune utbetaler kr 8.000,- for hver ny medlemsbedrift i Opplæringskontor og til nye selvstendige lærebedrifter som tegner lære-/opplæringskontrakt med elever med ungdomsrett i Dette gjelder også revitaliserte lærebedrifter i opplæringskontor og selvstendig godkjent lærebedrift, og eksisterende lærebedrifter som øker antallet lærekontrakter sammenliknet med Sør-Trøndelag fylkeskommune setter av midler til formidlinga for bransjer som er særlig utsatt dette året. Sør-Trøndelag fylkeskommune utbetaler asistilskudd II til kontrakter som tegnes i avviksfag. Sør-Trøndelag fylkeskommune setter av midler for tilskudd til skoler og opplæringskontor for å organisere alternativ opplæring. Sør-Trøndelag fylkeskommune setter av midler for å gjennomføre kampanjer for å rekruttere flere lærebedrifter. ylkeskommunen har rapportert på bruken av disse midlene til KS, og rapporteringen viser et mindreforbruk på om lag kr ,- ormidlingen gikk tregt i 2010, og det ble startet flere tilbud for alternativ fagopplæring i skole. lere lærlinger ble permittert fra eksisterende læreforhold i 2010, og det ble utarbeidet modeller i samarbeid mellom videregående skole og opplæringskontor for at flest mulig får fremstille seg til fagprøve. Et annet tiltak er at det er utarbeidet en andlingsplan for formidlingsarbeidet der avgivende skole ansvarliggjøres for at den enkelte elev får et tilbud om å fullføre sin yrkesfaglige utdanning. Det ble godkjent omlag 200 nye medlemsbedrifter/ selvstendige lærebedrifter i C D D D E E E E J G G IK IK IS K K K K

7 Lærekontrakter ag-/ svenneprøver ikke bestått Opplæringskontr. Kompetanseprøver 10 Lærekontrakter ag-/ svenneprøver ikke bestått Opplæringskontr. Kompetanseprøver KTIVITØRGET KVKULTURGET LUMIUMSKONSTR.GET 1 0 MULNSEGET NLEGGSGRTNERGET NLEGGSMSKØRERGET NLEGGSMSKMEK.VERDISK 6 2 NLEGGSMSKREP.GET 1 SLTGET 1 5 UTOMTIKERGET 7 1 UTOMTIKKMEKNIKERGET 6 1 UTOMTISERG, VERDISK VONIKERGET 1 0 KERGET 3 4 NEMONTØRGET RNE- OG UNGDOMSR ETONGGET ETONG-OG GRUNNR.GET 1 ILGET, LETTE KJØRETØY ILGET, TUNGE KJØRETØY ILLKKERERGET ILSKDEGET LOMSTERDEKORTØR 4 6 OREGET 3 RØNNGET, KELOPERSJON 1 UNDSTILVIRKNG 1 UTIKKGET 6 1 UTIKKSLKTERGET ØRSEMKERGET, LTVG3 2 1 CNC-MSKERGSGET DMERISØRGET 27 7 DTELEKTRONIKERGET, VERD. 3 4 DUODJIGET 2 0 ELEKTRIKERGET ELEKTROREPRTØRGET 1 4 ENERGIMONTØRGET ENERGIOPERTØRGET 2 EIERGET, SÆRLØP 5 3 MEKNIKERGET 1 ISKE OG NGST 2 3 JELL- OG ERGVERKSGET 6 0 LYSYSTEMVIONIKERGET 1 LYSYSTEMMEKNIKERGET 2 2 ORSKLGSGET 5 1 OTOGRGET RISØRGET GJENVNGSGET 1 1 GLSSGET, SÆRLØP EISMONTØRGET 2 ELSEREIDERGET ERRERISØRGET 7 1 ESTEGET JULUTRUSTNGSGET OVSLGERGET 2 0 IKT DRITSG 4 IKT-SERVICEGET D.MTPRODUKSJON D.NÆRGSMIDDELPROD. 19 D.TREUSPRODUKSJON 3 D.MLERGET 4 D.MEKNIKERGET D.MONTØRGET 1 0 D.RØRLEGGERGET 1 2 STITUSJONSKOKKGET ISOLTØRGET 1 1 KJEMIPROSESSGET 6 18 KJØTTSKJÆRERGET 3 2 KOER-OG LIKKENSLGER 3 1 KOKKGET KONDITORGET 4 4 KONTOR- OG DMISTRSJON KOSTYMESYERGET 2 KULDE- OG VRMEPUMPEMONTØR KULDEMONTØRGET 1 1 LORTORIEGET 9 5 LNDRUKSMSKGET 2 LNDRUKSMSKMEKNIKER 4 5 LOGISTIKKGET LÅSESMEDGET, SÆRLØP 3 6 MLERGET MTERILDMISTRSJONSGET 2 1 MTROSGET 2 2 MEDIEGRIKERGET 6 7 METLLURGISKE PROSESSG 2 MOTORMNNGET 5 2 MOTORSYKKELGET 1 1 MURERGET MØELSNEKKERGET 1 1 MØELTPETSERERGET 1 0 OMSORGSREIDERGET 22 ORTOPEDITEKNIKKGET 1 PLSTGET 3 PLTEREIDERGET PRODUKSJONSELEKTRONIKER 2 3 PØLSEMKERGET 2 RENOLDSOPERTØRGET RESEPSJONSGET 6 12 RESERVEDELSGET RESERVEDELSGET OR KJØRET. 1 RØRLEGGERGET SLGSGET SERVICEELEKTRONIKERGET 4 SERVITØRGET SIGNLMONTØRGET 4 4 SIKKERETSGET 2 SJØMTNDLERGET 2 0 SLKTERGET 3 SMEDGET 1 0 STEGET 1 STILLSYGGERGET 3 SVEISEGET TKTEKKERGET TVLEMONTØRGET TELEKOMMUNIKSJONSMONTØR TERMLREIDERGET 6 1 TREÅTYGGERGET 1 1 TRELSTGET 3 TREVRE OG MØELSNEKKER 2 TREVRE-/YGGNREDNG 1 1 TRYKKERGET 2 1 TØMRERGET VEI- OG NLEGGSGET 5 5 VENTILSJON/LIKKENSLGER YRKESSJÅØRGET Total

8 en liten dråpe kan bli et stort hav Layout: Info STfk