FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen

Transkript

1 FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen RAPPORT TILSYN VOKSNES RETT TIL GRUNNSKOLEOPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING ENGERDAL KOMMUNE ARKIVKODE: 2010/8593 TIDSROM: November juni 2011 KOMMUNENS ADRESSE: FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE: KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Pb 27, 2440 ENGERDAL Anne Lise Slåtsveen Feiring Unni Dagfinrud, tilsynsleder Lars Erik Hyllvang Regelverk: - Lov av 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) - Forskrift til opplæringslova Tilsynet omhandlet følgende emne: - om skoleeier oppfyller lovens krav til voksnes rett til grunnskoleopplæring og spesialundervisning, jf. opplæringsloven A-1 og 4A-2. - om skoleeier har et forsvarlig system for å ivareta dette, jf. opplæringsloven andre ledd.

2 Fylkesmannens konklusjon: Engerdal kommune oppfyller opplæringslovens krav til et forsvarlig system knyttet til å vurdere og følge opp at kommunen ivaretar voksnes rett til grunnskoleopplæring og spesialundervisning, jf , andre ledd og A-1 og 4A-2. Hamar tilsynsleder.. revisor

3 Innhold: 1. Innledning 2. Dokumentunderlag 3. Observasjon og vurdering 4. Gjennomføring 5. Lovkommentarer Vedlegg: Vedlegg 1: Dokumentunderlag for Fylkesmannens tilsyn 1. Innledning Foreløpig rapport er utarbeidet etter tilsyn med Engerdal kommune i tidsrommet november februar Tilsynet fokuserer på kommunens oppfyllelse av krav innenfor oppgitte emner, og rapporten viser avvik som ble avdekket under tilsynet. Rapporten gir således ingen fullstendig tilstandsvurdering av kommunen som skolemyndighet. Formålet med tilsynet var å vurdere om Engerdal kommune har tilfredsstillende styring i forhold til regelverket som regulerer plikten til å ha et forsvarlig system for å oppfylle lovens krav om voksnes rett til grunnskoleopplæring og spesialundervisning. Tilsynet omfattet bl.a. undersøkelse om: - kommunen driver sin virksomhet innenfor egne rammer og de rammer som myndighetene har satt. - gransking av dokumenter og ved verifikasjon av at rutiner, prosedyrer og instrukser blir fulgt opp i praksis. Tilsynet ble gjennomført som et dokumenttilsyn. Rapporten omhandler avvik som ble avdekket under tilsynet. - AVVIK er mangel på oppfyllelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. 2. Dokumentunderlag Dokumentunderlaget for tilsynet: - Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa(opplæringslova) - Forskrift til opplæringslova - Korrespondanse mellom kommunen og Fylkesmannen - Dokumentasjon fra kommunen, jf. vedlegg 1

4 3. Observasjon og vurdering: Observasjoner i forhold til følgende myndighetskrav: Opplæringslovens A-1 og 4A-2. Kommunens plikt til å oppfylle lovens krav til voksnes rett til grunnskoleopplæring og spesialundervisning Opplæringslovens andre ledd. Kommunens forsvarlige system for å ivareta dette. Skriftlighet: Dokumentasjonen viser at Engerdal kommune har utarbeidet et skriftlig kvalitetssystem der voksnes rett til grunnskoleopplæring og spesialundervisning er ivaretatt. I sjekklisten som hører til dette systemet er opplæringsloven 4A tatt med, og det er enhetsleder som har ansvaret på dette området. Sjekklisten er lenket opp til Engerdal kommunes rutiner på området. Dokumentasjon viser at Engerdal voksenopplæringssenter har egen hjemmeside som informerer om de voksens rett til grunnskole- og videregående opplæring. Hjemmesiden informerer også om mulighetene for norskopplæring for ulike grupper av innvandrere. Siden viser også til hvilke voksenopplæringskurs som til en hver tid arrangeres i kommunen. Dokumentasjon viser at Engerdal voksenopplæringssenter har utarbeidet styringskort på voksenopplæringsområdet. Kommunikasjons- og drøftingslinjer mellom ansvarsnivåene på området følger denne organiseringen. Ansvar for voksenopplæringsområdet ligger hos enhetsleder/ rektor ved Engerdal voksenopplæringssenter. Myndigheten er delegert til fagansvarlig, jf delegasjonsreglement av Dokumentasjon viser at kommunen har mal og fatter enkeltvedtak for alle voksne som skal ha spesialundervisning i henhold til forvaltningsloven. Dokumentasjon viser at det utarbeides sakkyndig vurdering for alle voksne elever jf opplæringsloven 5-3. Dokumentasjon viser at det utarbeides individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever jf. opplæringsloven 5-5. Dokumentasjon viser at det er utarbeidet en halvårsrapport for elevene, som er en beskrivelse av aktiviteter og vurdering av dem jf. opplæringsloven 5-5. Vurderingene knyttes opp mot de konkrete målene i IOP. Innholdskrav: Dokumentasjon viser at det er gitt føringer fra kommunens ledelse mht. at vurdering og oppfølging av opplæringsloven på området voksenopplæring gjennomføres. Med føringer menes det her angivelse av rutiner for hva som skal utføres, hvem som skal gjøre det, hvordan det skal gjøres og når det skal skje. Det er gitt føringer for hvem

5 som har fått myndighet for å fatte enkeltvedtak og hvem som har ansvaret for opplæring for voksne. Dokumentasjon viser at enkeltvedtak etter opplæringsloven 4A-1 og 4A-2 er fattet i henhold til forvaltningsloven 2. Malen for søknad om tilleggsressurser og enkeltvedtak er redigert i henhold til lovkravene og klageinstans er klart definert. Dokumentasjon viser at pedagogisk psykologisk tjeneste for Trysil/Engerdal utarbeider sakkyndig vurdering i henhold til lovkravet. Dokumentasjon viser at det utarbeides individuell opplæringsplan (IOP). IOP er utformet etter lovkravene. Dokumentasjon viser at det er utarbeidet halvårsrapporter med vurderinger knyttet opp mot målene i IOP som sendes til eleven, PPT og kommunen. Gjennomføring: Dokumentasjonen viser at det fattes enkeltvedtak etter opplæringsloven 4A-1 og 4A-2, jf. forvaltningsloven 2 og etter retningslinjene i delegasjonsreglementet. Dokumentasjon viser at det fattes enkeltvedtak gjennom hele året. Dokumentasjon viser at pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) har rutiner for å vurdere og skrive sakkyndig vurderinger for voksne med rett til spesialundervisning på grunnskolens område i henhold til lovkravet. Dokumentasjon viser at det utarbeides IOP. Dokumentasjon viser at det utarbeides halvårsrapporter for voksne med rett til spesialundervisning på grunnskolens område. Dokumentasjonen viser at det er informert om retten til grunnskoleopplæring for voksne og rett til spesialundervisning på grunnskolens område på kommunens nettside og årlig på grendenes oppslagstavler. Kontroll med at innfrielse av lovkravene følges opp/skjer ut fra en sjekkliste. Dette er synliggjort i kvalitetssystemet.

6 4. Gjennomføring Tilsynet omfattet følgende aktiviteter: Varsel: Dokumentinnhenting: Foreløpig rapport: Tilbakemelding fra Engerdal kommune: Tilbakemelding fra Engerdal kommune: Endelig rapport:

7 5. Lovkommentarer Opplæringslovens 13-10, 2.ledd. Ansvarsomfang Kommunen/ fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/ fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Lovkommentar: Hensynet bak bestemmelsen: I andre ledd stilles det krav til skoleeier om å ha et forsvarlig system for å vurdere og følge opp at kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylte. I Ot.prp. nr. 55 ( ) heter det at Systemet skal være eigna til å avdekkje eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift. Systemet skal sikre at det blir sett i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. Eit forsvarleg system føreset jamleg resultatoppfølging og vurdering av om lovverket blir følgt. Skoleeigarane står fritt til å forme ut sine eigne system, tilpassa lokale forhold. Hensynet bak bestemmelsen er at skoleeier har kontroll med at det opplæringstilbudet eleven får, er i samsvar med de plikter og rettigheter som lovverket gir dem. Krav til skriftlighet: Med et forsvarlig system menes at systemet kan beskrives, er kjent, er aktivt i organisasjonen og er ordnet etter visse planmessige prinsipper. For at systemet skal bli sett på som forsvarlig, må systemet være egnet til å avdekke om kravene i lovverket blir ivaretatt, og sikre iverksetting og oppfølging av tiltak for å rette på forholdene. Det skal foreligge en beskrivelse av hovedoppgaver, organisering og myndighetsfordeling knyttet til opplæringsvirksomheten (eks. delegasjonsreglement). Ansvarslinjene og myndighetsfordelingen mellom de ulike ansvarsområdene må være klargjort. Det skal videre legges vekt på om kommunikasjonen og rapporteringen mellom ansvarsnivåene fungerer på området. Lovbegrepene skal ha vært drøftet, og det skal være lagt til rette for felles forståelse av lovens begrep innad i kommunen og fylkeskommunen. Kommunens og fylkeskommunens system skal være beskrevet skriftlig. Dette for å sikre at systemet er kontinuerlig, konsistent og robust mot personelle og organisatoriske endringer i organisasjonen. I tillegg til et kvalitetsvurderingssystem skal skoleeier utarbeide en årlig tilstandsrapport om virksomheten knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø.

8 Krav til innhold: Skoleeier skal sørge for at det foreligger rutiner som funger for vurdering av voksnes rett til grunnskoleopplæring og voksnes rett til spesialundervisning på grunnskolens område relatert til kravene i opplæringsloven 4A-1 og 4A-2. Oppfyllelse av systemkravet ved dette tilsynet er om skoleeier kan dokumentere hvordan skoleeier setter i verk tiltak for å sikre oppfyllelse i sin organisasjon av kravene i opplæringsloven 4A-1 og 4A-2. Krav til gjennomføring: Skoleeiers system, slik det er beskrevet skriftlig når det gjelder rapportering, vurdering og tilbakemelding på opplæringslovens bestemmelser, må være gjennomført i organisasjonen. Systemet skal være kjent av de ansatte. Opplæringslovens 4A-1: 4A-1. Rett til grunnskoleopplæring for vaksne Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter 3-1. Retten til opplæring omfattar til vanleg dei faga ein treng for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for vaksne. Opplæringa skal tilpassast behovet til den enkelte. Opplæringa og undervisningsmateriellet er gratis. Lovkommentar: Opplæringsloven gir rett til grunnskoleopplæring for voksne. Retten gjelder de som ikke har fullført grunnskolen, men også de som formelt har fullført, men som likevel trenger mer grunnopplæring. Utlendinger som har oppholdstillatelse, arbeids- og/eller bosetningsløyve eller kollektivt vern skal ha de sammen rettighetene som norske statsborgere. De som ikke har fått avgjort oppholdsstatus, bla. Asylsøkere, får ingen rett til grunnskoleopplæring, men de kan tilbys å ta del i slik opplæring dersom kommunen har slike opplæringstiltak i gang. Uttrykket treng grunnskoleopplæring innebærer at det må vurderes om den enkelte søkeren trenger grunnskoleopplæring. Det må der legges til grunn de uttalte behov for grunnskoleopplæring som søkeren har, men dette i seg selv utløser ikke retten. Årsaken til behovet er her avgjørende. Dette kan være behov på grunn av sykdom eller skade, på grunn av at grunnskoleopplæringa har vært mangelfull, eller av andre grunner. Dersom den tidligere opplæringen ikke har inkludert fag man i dag trenger for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne, har man rett til opplæring ut fra behov. Personer med utenlandsk opphav skal bedømmes ut fra behov for opplæring etter norske forhold. Lengde på og omfanget av tilbudet skal tilpasses den enkeltes behov, og fastsettes skjønnsmessig i hvert enkelt tilfelle, men av et slik omfang at den voksne har mulighet til å nå de realistiske mål det i hvert enkelt tilfelle er realistisk å sette opp.

9 Opplæringen og undervisningsmateriell skal være gratis. Retten omfatter også voksne som på grunn av sykdom eller skade har behov for fornyet grunnskoleopplæring. Siden det ikke er saksbehandlingsregler i opplæringsloven, kommer saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven (fvl) til anvendelse. Her vil blant annet reglene om forhåndsvarsling i 11a, kravet til utredning av saken i 17, kravet til begrunnelse i 23, 24, og 25. klageadgang i 27 og partsinnsyn jf. 18 og 19 være sentrale regler som har betydning for hvordan kommunen/kommunen og fylkeskommunen utformer enkeltvedtak. 4A-2. Rett til spesialundervisning på grunnskolens område Vaksne som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet for vaksne, har rett til spesialundervisning. Vaksne som har særlege behov for opplæring for å kunne utvikle eller halde ved like grunnleggjande dugleik, har rett til slik opplæring. For opplæring etter denne paragraf gjeld 5-1 andre ledd bortsett frå siste punktum, og 5-3, 5-4, 5-5 og 5-6 tilsvarande. Lovkommentar: Retten til grunnskoleopplæring for voksne bygger på L97 og L97S, men slik at man til vanlig skal gi opplæring i de 5 fagene som man trenger for å få vitnemål fra grunnskolen. I spesielle tilfeller er det likevel åpnet for rett til opplæring i andre enn de 5 fagene. Særlig vil dette gjelde de som trenger spesialundervisning, der det kan være aktuelt å ta utgangspunkt i hele læreplanverket, utarbeide en IOP og tilpasse undervisningsopplegget slik at eleven kan få tilfredsstillende utbytte. Voksne som på grunn av sykdom eller skade har behov for fornyet grunnskoleopplæring, vil være omfattet av retten til grunnskoleopplæring og som oftest også retten til spesialundervisning. De som i dag har rett til opplæring for å utvikle og holde ved like grunnleggende ferdigheter (ADL) skal ha rett til slik opplæring. Når man skal ta stilling til om en voksen har rett til spesialundervisning etter første ledd i denne paragrafen, må man gjøre de samme vurderingene som for elever som vurderes etter opplæringsloven 5-1, første ledd. Man må likevel ta hensyn til at undervisningsopplegget for voksne vil være mer tilpasset til behov den enkelte har enn det som er normalordningen i vanlig grunnskole. Voksen som på grunn av sykdom, skade eller ulykke som har behov for fornyet grunnskoleopplæring, vil oftest falle inn under retten til spesialundervisning. Retten åpner også for re- læring av grunnleggende kommunikasjonsferdigheter og grunnleggende leseskriveferdigheter. Opplæringen skal ha et omfang, et innhold og en varighet som gir den voksne sjanse til å nå de målene det i hvert enkelt tilfelle er realistisk å sette opp. Retten gjelder også voksne som på grunn av sykdom eller skade har behov for fornyet grunnskoleopplæring.

10 Kapittel III. Almindelige regler om saksbehandlingen. Forvaltningslovens 11a: Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal det forvaltningsorganet som mottok henvendelsen, snarest mulig gi et foreløpig svar. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og såvidt mulig angis når svar kan ventes. Foreløpig svar kan unnlates dersom det må anses som åpenbart unødvendig. I saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis foreløpig svar etter annet ledd dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt. Lovkommentar: Når det gjelder begrepet rimelig tid, må opplæringsloven suppleres med saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven som også vil gjelde for enkeltvedtak rett til grunnskoleopplæring for voksne og rett til spesialundervisning for voksne på grunnskolens område. Det fremgår av forvaltningsloven 11a at i forbindelse med enkeltvedtak, skal forvaltningsorganet forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Dette kravet gjelder for skoleeier/skolen samt PP-tjenesten. Det er i 11a tredje ledd fastsatt at i saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis et foreløpig svar dersom enkeltvedtak ikke kan treffes innen én måned etter at henvendelsen er mottatt. Dette foreløpige svaret skal gjøre rede for hvorfor henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og så vidt mulig anslå når svar kan ventes. Skoleeier/skolen sender det foreløpige svaret til eleven/foreldrene. Det er videre slik at enkeltvedtak skal fattes, og parten skal underrettes om dette så snart som mulig, jf. forvaltningsloven 27. For at enkeltvedtaket skal kunne følges opp av ulike instanser, er det viktig at alle involverte parter informeres om enkeltvedtaket. Kapittel IV. Om saksforberedelse med enkeltvedtak 17. (forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt). Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det skal påse at mindreårige parter har fått mulighet til å gi uttrykk for sitt syn, i den grad de er i stand til å danne seg egne synspunkter på det saken gjelder. De mindreåriges syn skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. Dersom det under saksforberedelsen mottar opplysninger om en part eller den virksomhet han driver eller planlegger, og parten etter 18 til 19 har rett til å gjøre seg kjent med disse opplysninger, skal de forelegges ham til uttalelse. Dette gjelder likevel ikke når a) opplysningene bekreftes av framstilling som parten selv har gitt eller kontrollert i anledning av saken eller parten ikke har kjent oppholdssted, b) rask avgjørelse i saken er påkrevd av hensyn til andre parter eller offentlige interesser, c) opplysningene ikke har avgjørende betydning for vedtaket eller underretning av andre grunner er unødvendig eller uhensiktsmessig ut fra hensynet til parten selv, for eksempel fordi han vil bli gjort kjent med opplysningene ved melding om vedtaket. Partene bør også for øvrig gjøres kjent med opplysninger av vesentlig betydning som det må forutsettes at de har grunnlag og interesse for å uttale seg om, og som parten etter 18 til 19 har rett til å gjøre seg kjent med. Ved avveiningen skal legges vekt på om rask

11 avgjørelse er ønskelig og om hensynet til parten er tilstrekkelig varetatt på annen måte, for eksempel ved at han er gjort kjent med retten etter 18 til 19 til å se sakens dokumenter. Dersom en mindreårig over 15 år er part i saken og blir representert av verge, skal opplysninger som nevnt i annet og tredje ledd også forelegges den mindreårige selv, hvis ikke den mindreårige har erklært at det ikke er nødvendig 18. (partenes adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter). En part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, for så vidt ikke annet følger av reglene i 18 til 19. Dersom en mindreårig er part i saken og blir representert av verge, gjelder dette også den mindreårige selv. Retten til innsyn gjelder også etter at det er truffet vedtak i saken. En mindreårig under 15 år skal ikke gjøres kjent med opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Når det er adgang til å gjøre unntak fra innsyn, skal forvaltningsorganet likevel vurdere å gi helt eller delvis innsyn. Innsyn bør gis dersom hensynet til parten veier tyngre enn behovet for unntak. 19. (innskrenket adgang til visse slags opplysninger). En part har ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument a. som er av betydning for Norges utenrikspolitiske interesser eller nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser, når slike opplysninger kan unntas etter offentleglova 20 og 21, b. som angår tekniske innretninger, produksjonsmetoder, forretningsmessige analyser og berekninger og forretningshemmeligheter ellers, når de er av en slik art at andre kan utnytte dem i sin egen næringsvirksomhet, c. som angår forskningsideer eller forskningsprosjekter i sak som gjelder økonomisk støtte eller rådgivning fra det offentlige i forbindelse med forskningsprosjekt, eller d. som det av hensyn til hans helse eller hans forhold til personer som står ham nær, må anses utilrådelig at han får kjennskap til; likevel slik at opplysningene på anmodning skal gjøres kjent for en representant for parten når ikke særlige grunner taler mot det. Med mindre det er av vesentlig betydning for en part, har han heller ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument som gjelder a) en annen persons helseforhold, eller b) andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre. Kongen kan gi forskrifter som for særskilte saksområder utfyller eller nærmere fastlegger hvordan 18 til 19 skal anvendes. Når tungtveiende grunner taler for det, kan forskriftene også gjøre unntak fra disse paragrafer. Kapittel V. Om vedtak 23. (formene for enkeltvedtak). Et enkeltvedtak skal være skriftlig om ikke dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for forvaltningsorganet.

12 24. (når enkeltvedtak skal grunngis). Enkeltvedtak skal grunngis. Forvaltningsorganet skal gi begrunnelsen samtidig med at vedtaket treffes. I andre saker enn klagesaker kan forvaltningsorganet la være å gi samtidig begrunnelse dersom det innvilger en søknad og det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med vedtaket. Det samme gjelder i saker om fordeling av tillatelser eller andre fordeler mellom flere parter. En part kan likevel kreve begrunnelse gitt etter at vedtaket er truffet. Krav om begrunnelse må framsettes i løpet av klagefristen eller - om ingen klagefrist løper - senest 3 uker etter at parten mottok underretning om vedtaket. Bestemmelsene i 29, 30 og 31 gjelder tilsvarende. Grunngiing kan unnlates i den utstrekning begrunnelse ikke kan gis uten å røpe opplysning som parten etter 19 ikke har krav på å bli kjent med. I tilfelle som går inn under 19 første ledd bokstav c, skal begrunnelse på anmodning gis en representant for parten når ikke særlige grunner taler mot det, likevel slik at muntlig orientering kan tre istedenfor skriftlig grunngiing. Kongen kan for særskilte saksområder gi bestemmelser om at grunngiing kan unnlates når særlige forhold gjør det nødvendig. Likeledes kan Kongen bestemme at visse vedtak som går inn under første ledd skal grunngis etter reglene i annet ledd, eller at visse vedtak som går inn under annet ledd skal grunngis etter reglene i første ledd. 25. (begrunnelsens innhold). I begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner reglene. I den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen også gjengi innholdet av reglene eller den problemstilling vedtaket bygger på. I begrunnelsen skal dessuten nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Er de faktiske forhold beskrevet av parten selv eller i et dokument som er gjort kjent for parten, er en henvisning til den tidligere framstilling tilstrekkelig. I tilfelle skal det i underretningen til parten vedlegges kopi av framstillingen. De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes. Er det gitt retningslinjer for skjønnsutøvingen, vil i alminnelighet en henvisning til retningslinjene være tilstrekkelig. 27. (underretning om vedtaket). Det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, skal sørge for at partene underrettes om vedtaket så snart som mulig. Dersom en mindreårig over 15 år er part i saken og blir representert av verge, skal organet også underrette den mindreårige selv. Underretning skal gis av det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, hvis ikke særlige grunner tilsier at dette overlates til et annet organ. I regelen gis underretning skriftlig. Den skriftlige underretningen kan gis ved bruk av elektronisk kommunikasjon når mottakeren uttrykkelig har godtatt dette og har oppgitt den elektroniske adressen som skal benyttes for slikt formål. Er det særlig byrdefullt for forvaltningsorganet å gi skriftlig underretning, eller haster saken, kan underretning gis muntlig eller på annen måte. I så fall kan en part kreve å få vedtaket skriftlig bekreftet. Underretning om vedtaket kan helt unnlates for så vidt underretning må anses åpenbart unødvendig og vedtaket ikke medfører skade eller ulempe for vedkommende part.

13 I saker der begrunnelsen etter 24 skal gis samtidig med vedtaket, bør grunnene gjengis i underretningen. Der dette på grunn av særlige forhold ikke kan gjennomføres, og likeledes der partene kan kreve grunngiing etter 24 annet ledd, skal det i underretningen isteden gis opplysning om på hvilken måte partene kan bli kjent med begrunnelsen. I underretningen skal videre gis opplysning om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage, samt om retten etter 18, jfr 19 til å se sakens dokumenter. Dersom vedtaket kan tenkes gjennomført til skade for parten før klagesaken er avgjort, skal det også gjøres merksam på adgangen til å be om at gjennomføringen utsettes, jfr. 42 første ledd. Er det etter 27 b i loven her eller etter særskilt lovbestemmelse et vilkår for søksmål at klageadgangen er nyttet, eller at søksmålet anlegges innen en viss frist, skal parten i underretningen om vedtaket også gjøres oppmerksom på dette. I motsatt fall kommer slike vilkår for søksmål ikke til anvendelse overfor parten. I tillegg til veiledningen etter tredje ledd skal underretningen om enkeltvedtak til sakens parter opplyse om følgende når forholdene gir grunn til det: a) adgangen til å søke fritt rettsråd, b) forvaltningsorganenes veiledningsplikt etter 11 og forskrifter gitt i medhold av den, og c) adgangen til å få tilkjent sakskostnader etter 36. Lovkommentar: Når enkeltvedtaket er fattet, skal eleven og foreldrene underrettes om dette. Forvaltningsloven 27 gir nærmere regler om dette. Underretningen skal gis så snart som mulig. Denne underretningen skal gis skriftlig. I underretningen, som i praksis er enkeltvedtaket, skal det opplyses om reglene til klageadgang og retten til å se sakens dokumenter. Kravet til begrunnelse I tilknytning til kravet om underretning om enkeltvedtaket har eleven og foreldrene krav på en begrunnelse av enkeltvedtaket. Denne begrunnelsesplikten er en sentral del av forsvarlighetsprinsippet, og det er viktig at skoleeier/skolen gir foreldrene/ eleven en skikkelig begrunnelse. Reglene om begrunnelsesplikten finnes i forvaltningsloven 24, 25 og 27. Paragraf 24 inneholder regler om når vedtak skal begrunnes, 25 om krav til begrunnelsen og 27, som er behandlet ovenfor, om selve underretningen. Hovedregelen om begrunnelse finnes i 24. Her sies det at Enkeltvedtak skal grunngis. Det kreves også at skoleeier/skolen skal gi begrunnelsen samtidig med at vedtaket treffes. Unntak fra begrunnelsesplikten finnes i 24 annet og tredje ledd. Innholdet i begrunnelsen er regulert i 25. Det kan virke som om det er noen uklarheter knyttet til hva som skal inngå i et enkeltvedtak om spesialundervisning. Sivilombudsmannens undersøkelse tyder på at mange skoleeiere/skoler gir ufullstendige begrunnelser. Begrunnelsen skal, jf. 25: Vise til de reglene vedtaket bygger på. Nevne de faktiske forholdene som vedtaket bygger på. Hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøvingen av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes.

14 Vedlegg 1: Dokumentunderlag for Fylkesmannens tilsyn 1. Voksenopplæring utskrift fra hjemmeside 2. Årshjul for vurdering 3. Sjekkliste i forhold til opplæringsloven 4. Delegasjonsreglement 5. Team for tilpasset opplæring (TPO)- beskrivelse av arbeidsoppgaver 6. Samarbeidsavtale om voksenopplæring 7. Skriv fra PPT 8. Kvalitetssikring - Forsvarlig system 9. Sakkyndig vurdering 10. Vedtak 11. (IOP) Opplæringsplan 12. Halvårsrapporter 13. Rapport: kurs i totalkommunikasjon våren Kommunens beskrivelse av systemet