KRISTIN LAVRANSDATTER

Transkript

1 Teatertekst i klasserommet LÆRERHEFTE TIL KRISTIN LAVRANSDATTER TRØNDELAG TEATER Redigert av Thoralf Berg

2 Kristin Lavransdatter Av Sigrid Undset Dramatisert for Trøndelag Teater av Bodil Kvamme & Bentein Baardson Sesongen Prinsens gate 18-20, 7496 Trondheim Tel: Fax: Billettluke:

3 Teatertekst i klasserommet Innledning I dette undervisningsopplegget er teatertekst å forstå som den bearbeidede versjonen som skuespillere har som sitt tekstgrunnlag for en scenisk presentasjon. Skuespill og teatertekst kan være identiske tekster. Men svært ofte viser det seg at for eksempel en dramaturg eller instruktør har bearbeidet eller omarbeidet en dramatikers tekst slik at den er spesielt tilpasset den oppsetningen teatret vil vise. En bearbeidelse kan for eksempel angå modernisering av språket, omforming til dialekt, strykning av en eller flere replikker, eller medvirkende. Sted og tid i en forfatters tekst kan også bli endret i forbindelse med en oppsetning. I den følgende metoden skal det arbeides ut fra teaterteksten; altså den samme teksten som det arbeides med i teatret i forbindelse med en oppsetning. Rukla eller ingenting? Skal elever forberedes på teaterbesøk? Skal de innta sin plass i teatersalen med hodene fulle av føringer og oppfatninger fra læreren? Eller skal elevene møte teaterforestillingen rene og upåvirkede for der å oppleve teaterstykket på sine egne premisser? En eller annen form for forforståelse og førdommer, eller veier inn i teaterforestillingen, må man etter min mening uansett regne med. En svært levende fremstilling av hvordan skuespill er blitt, og kanskje til en viss grad fortsatt blir gjennomgått i klasserom, gir Dag Solstad i Genanse og verdighet. Time etter time strever Elias Rukla med å føre elevene inn på sin vei for å forstå Vildanden, dog uten alt for positiv respons fra elevene. En lærer av i dag ønsker neppe å fremstå som en kopi av Elias Rukla, men kanskje finnes det fortsatt reminisenser av Ruklas opplegg i enkelte klasserom? Om Ruklas pedagogiske prinsipper representerer en vei eller et ytterpunkt, og den tilsynelatende uforberedte den andre veien eller ytterpunktet, vil en dramapedagogisk tilnærming representere en tredje og mer fruktbar vei eller et alternativt ytterpunkt. Den vil bli presentert og demonstrert her gjennom tre grep: lærer-i-rolle, fryse et bilde og spille en scene. Dessuten vil det bli diskutert om og hvordan et eventuelt etterarbeid kan drives. En dramapedagogisk tilnærming Vår alternative metode til de to ytterpunktene Rukla eller ingen forberedelse er basert på at et forarbeid drevet teaterrettet av elevene selv. Det innebærer at elevene i størst mulig

4 grad skal arbeide med teksten slik det gjøres i teatret. I stedet for å gjennomføre en tradisjonell litterær analyse av teksten, skal elevene arbeide praktisk med den. Samtidig som det må bevares en viss handlingsspenning om hvordan det hele går og ender, består en viktig intensjon med denne metoden å skape nysgjerrighet på hvordan handlingen, og spesielt utvalgte sekvenser av den, kan fremstilles på scenen. I løpet av forarbeidet skal elevene gjennom sitt arbeid med sekvenser av teaterteksten, avdekke og bevisstgjøres på at en teatertekst egentlig rommet et vell av sceniske realiserbare muligheter. Et forarbeid basert på elevenes egenaktivitet og kreativitet skal med andre ord være innrettet mot å prøve ut hvordan teksten kan vises på en teaterscene. Dette innebærer bl.a. å bevisstgjøre elevene på at de må foreta en rekke valg når de skal fremføre en tekstsekvens, og at disse valgene forutsetter og impliserer tolkninger av personer, handling og tema. Gjennom dette arbeidet vil elevene naturlig nok oppnå en viss innsikt i teksten samtidig som de vil kunne etablere sin egen forståelse av teksten. I løpet av et teaterbesøk vil elevene se hvordan skuespillerne fremfører de samme scenene de selv har arbeidet med. Samtidig vil de kunne oppleve teatrets tolkning av tekst. Samlet vil dette gjøre den enkelte elev godt rustet til å møte medelevers og lærerens forståelse av teksten. Dette vil gi grobunn for meningsfulle og utviklende litterære samtaler. Når det gjelder timefordelingen, vil det trolig være nødvendig å bruke en dobbeltime på lærer-i-rolle og til å lage frysebilde. En dobbeltime vil nok også gå med til å spille en scene. Deretter følger teaterbesøket. Tilbake på skolen kan det muligens være behov for en enkel- eller dobbeltime til et etterarbeid dersom det skulle være nødvendig. Hele arbeidet vil altså kunne gjennomføres i løpet av fem til seks skoletimer. Det er imidlertid ikke nødvendig å arbeide med alle delene for å få utbytte av denne metoden. Forhold i den enkelte klasse, tid til rådighet og lærerens interesser vil avgjøre både hvor mye tid som skal anvendes, og om det skal arbeides med alle delene. Det er veldig viktig å være klar over at verken for lærer eller elever er det nødvendig med, eller behov for spesifikk dramapedagogisk bakgrunn eller kompetanse for å kunne gjennomføre et undervisningsopplegg basert på denne metoden. Undervisningsopplegget er basert på at det skal være fullt ut gjennomførbart for den vanlige lærer med helt vanlige elever. Om undervisningsopplegget Teatertekst i klasserommet, se: Berg, Thoralf Teatertekst i Moslet, Inge og Peer Harry Bjørkeng Norskdidaktikk tekstnær og elevnær undervisning. 2. utgave. Universitetsforlaget.

5 Lærer-i-rolle Før et teaterbesøk er trolig de fleste elever interessert i hva stykket handler om, og hvordan det går til slutt. Hvordan forberede elevene på innholdet uten å røpe for mye av utfallet? En mulighet er selvsagt å fremskaffe klassesett, og la elevene lese teksten hjemme eller på skolen. Dette er vel kanskje ikke den mest nyskapende måten å presentere ukjent tekst på for en klasse. Et alternativ kan være at læreren, som på forhånd kjenner teksten, gir et mer eller mindre detaljert og kanskje noe krydret referat av den. Selvsagt holdes spenningen på hvordan det ender, selve avslutningen, tilbake. Noe spenning skal bevares som motivasjonsfaktor for teaterbesøket. Elevene må følgelig i teatret eller finne frem teksten for å få vite avslutningen. Men hvor inspirerende og interessant er et slikt opplegg for elevene? Og hvem er mest engasjert og aktiv? Utfordringen består i å finne en annen måte å formidle teksten til elevene. Intensjonen må være at elevene både oppnår et inntrykk av handlingen, aktiviseres og gjøres deltakende. Ikke minst må de få lyst til å gå i teatret. Lærer-i-rolle kan være en metode for å oppnå slike intensjoner. Dette grepet består i at læreren går inn i en rolle i teksten, eller i tilknytning til den, og at elevene, sammen med læreren, settes inn i rammen eller konteksten for stykket. Den skal gi elevene noen forutsetninger de kan spørre ut fra. Dette kan være informasjon om tid og sted for handlingen, hvem som er med, deres slekts-/vennskapsrelasjoner, og kanskje litt om det som har foregått eller skjedd. Med utgangspunkt i dette foretar elevene en utspørring av den rollen læreren inntar, omkring innholdet i teksten. De må utfolde kreativitet i spørsmålsstillingene for å få vite mest mulig, og derved skaffe seg innsikt i hendelser, episoder, personer og tema. Lærer-irolle innebærer altså en samtale eller dialog av en spesiell art mellom læreren i en rolle og elevene. Underveis formidler/røper den som er i rollen, tilstrekkelig relevant stoff til å skape nysgjerrighet og rom for å foreta mer eller mindre kvalifiserte spekulasjoner, gjetninger og hen- og antydninger. Som lærer i rolle må man være lydhør overfor spørsmålene for eventuelt å kunne vri dem og svare i den retning man ønsker, eventuelt foreta tolkninger eller omformuleringer av spørsmålene. Varigheten av lærer-i-rolle er avhengig av spørsmålene og svarene. Når den som er i rolle synes det er gitt tilstrekkelig informasjon, avsluttes sekvensen. Det viser seg ofte at ca. 10 minutter kan være tilstrekkelig.

6 Informasjon til elevene før lærer-i-rolle i forbindelse med Kristin Lavransdatter (Navnene må skrives på tavla med noen ord om relasjonen mellom dem og yrkesbetegnelser. Dette for å gi elevene bedre oversikt over hvem som er med. Samtidig er det viktig å gjøre elevene oppmerksom på at dette ikke utgjør hele rollelisten.) Vi befinner oss på storgården Jørundgård i Gudbrandsdalen i tiden rundt 1320-tallet. Der bor Lavrans Bjørgulfssøn med sin kone Ragnfrid og deres to døtre Kristin som er den eldste og Ramborg Lavransdatter. Kristin er i 17-årsalderen og gifteklar, det samme er hennes søster. Spørsmålet er: hvem skal de giftes med? På gården bor det også en rekke tjenestefolk. Vi møter dessuten munken Broder Edvind og nabokonen Åshild som Kristin har god kontakt med. Det finnes mange menn Kristin kan giftes med. En av dem er Simon Darre, en annen er Erlend Nikulaussøn. Erlend er litt spesiell. Han er vakker og høyreist, men har falt i kongens unåde og blitt lyst i bann av erkebiskopen fordi han lokket en gift kvinne som heter Eline Ormsdatter, fra hennes mann og fikk barn med henne. Erlend betalte dyrt for å bli fri. Gården til Erlend er Husaby i nærheten av Nidaros. Min rolle i lærer-i-rolle er at jeg tilhører tjenestefolket på Jørundgård, og har vært her hele mitt liv. Du har også vært her i mange år, men ble frelst og drog til et kloster i Oslo. Dette skjedde for fem år siden. Nå har du lagt ut på en pilegrimsvandring til Olavsvaka i Nidarosdomen og kommet innom Jørundgård for å hvile, snakke med tidligere kjente og om hvordan det står til her på Jørundgård. Vi møtes i matsalen og snakker selvsagt om folket på gården og forholdene her.

7 Forslag til hva som kan formidles til elevene i sekvensen lærer-irolle i Kristin Lavransdatter Innledning til samtalen: Den kan bestå av generelle prat mellom deg og meg om for eksempel at det er en stund siden vi traff hverandre sist, hvordan det står til med deg, og hvorfor du er her nå osv., osv. Selve samtalen: I selve samtalen er det noen momenter jeg ønsker å få frem, som for eksempel: - at Lavrans ikke er som før - at dette har noe med Kristin å gjøre - at Kristin til tross for sine 18 år er ei vakker kvinne - at Kristin er lovet bort til Simon Darre - at Kristin har vært i et nonnekloster i Oslo - at nabokona Åshild har spådd at Kristin ville bli gift med Erlend - at Kristin har møtt Erlend - at Erlend er en staut mann - at møtet ikke var bare et vanlig møte - at jeg har hørt at de møttes selv da Kristin var i klosteret - at Erlend er en dårlig mann for Kristin - at Erlend har gjort mye galt - at Eline Ormsdatter er sett i nærheten, rund om livet - at jeg ikke kan tenke meg at Simon Darre vil gi slipp på Kristin - at Lavrans har det ondt pga. forholdet mellom Kristin og Erlend - at det vil være beste for Kristin at hun respekterte sin fars gode ønsker for henne - at hun vil få det godt med Simon som på alle måter er en snill, mild og rettferdig mann - at. - at. Avslutning av samtalen: - Nå må jeg tilbake til arbeidet - Jeg ønsker deg en god og gudfryktig vandring til Nidaros

8 Fryse et bilde Å fryse et bilde består i at elevene i grupper skal arbeide med utdrag av den teksten som skal oppføres i teatret. Med utgangspunkt i en sekvens av teksten former eller produsere elevene egne bilder der de eksponerer følelser, stemninger, kjemi mellom rollene osv. Intensjonen er å trenge inn i teksten og oppnå utdypet forståelse av intrigen, handlingen eller relasjonen mellom personene. I stilisert form skal gruppene uttrykke en handling, følelse, stemning eller mening. Derved fokuseres på dynamikken eller energistrømmen i de scenene de arbeider med. Elevene deles i grupper hvor antallet gruppemedlemmer er avhengig av antallet roller i den tekstsekvens gruppene skal arbeide med. I tillegg skal hver gruppe ha en instruktør. Ut fra den samme tekstsekvensen skal to eller tre grupper lage sine frysebilder av samme situasjon. Den posituren eller de posisjoner som fremstår, skal uttrykke hver enkelt gruppes oppfatning av de medvirkende personer, relasjoner mellom dem, deres personlighetstrekk, eventuelt deres reaksjoner i eller holdninger overfor en aktuell situasjon, person osv. Resultatet blir et tablå, eller en form for bildeteater, eventuelt en statue av samme eller nærliggende situasjoner. Til slutt skal alle gruppene vise det de har kommet frem til. Deretter skal det foregår en samtale omkring og ut fra dette bildet. Utforming Gruppene får disponere ca. 20 minutter til å arbeide med frysebildet. Gjennom instruktørens styring skal gruppemedlemmene plasseres i et frysebilde. Hele gruppen enes om hvilke tanker de enkelte har, hva de skal fremstille og vise. Når elevene arbeider med ulike versjoner av sitt frysebilde, vil de forhåpentligvis oppdage hvordan de forskjellige gruppenes frysebilder formidler en og samme rollefigurs ulike holdninger og verdier. I arbeidet med frysebildet er det viktig at gruppene utprøver forskjellige posisjoneringer av personenes forhold til hverandre. Hvilke virkninger gir det om avstand økes, om de stilles nær hverandre, er i berøring, står, sitter, gestikulerer osv.? Her gjelder det å anvende kroppsspråket på en entydig og klar måte. Ut fra plasseringen i bildet, kroppsholdning, positur, mimikk osv., skal gruppen forsøke å få frem hva rollefigurene representerer. Hvordan formidle glede og begeistring, forelskelse, kjærlighet, tungsinn, sinne, sorg osv.? Det er viktig å gjøre gruppene oppmerksom på at de skal prioritere det visuelle. Alle grupper skal vise sine frysebilder for hverandre og man skal samtale om det man ser: - hva tenker personene - hva foregår inne i personene

9 - hvilke følelser og holdninger gjør seg gjeldende - hvilke relasjoner er det mellom personene - hvordan uttrykkes status mellom personene - hva er mulige konflikter i situasjonen - hva vil komme til å skje nå - hva tematiserer bildet Det er vanskelig å holde en fryseposisjon over noe tid. Ofte kan situasjoner ende i latter. Men det må da være lov å le litt? Etter at alle grupper har vist sine frysebilder, kan en oppsummering dreie seg om hvor like/ulike gruppenes fremstilling er, og hvilke forståelser/tolkninger frysebildene til de enkelte gruppene åpner for eller peker hen mot.

10 Oversikt over medvirkende i frysescenene i Kristin Lavransdatter Fryse 1 Fryse 2 Fryse 3 Fryse 4 Kristin Kristin Kristin Kristin Erlend Ragnfrid Erlend Erlend Ulv Ramborg Eline Eline Simon Lavrans Åshild I hver scene inngår dessuten en elev som fungerer som instruktør.

11 26 FRYSE 1 Hadde du aldri møtt meg da kunne du fått gode dager med ham, Kristin. Hvorfor ler du? Jeg minnes noe fru Åshild sa engang. Det var noe om at de gode dagene er til for forstandige folk, men de beste dagene får den som våger å være uklok. Gud signe moster Åshild, har hun lært deg slikt? Det er underlig, Kristin, aldri har jeg merket du var redd. Aldri? (Erlend omfavner Kristin.) ULV: Forsiktig det kommer noen! (Simon Darre kommer.) SIMON: I djevelens navn! Slipp henne Erlend Nikulaussøn! <= FRYSE KRISTIN Simon! Hvorfor er du kommet hit? SIMON: For å hente deg hjem. Med ham kan du ikke være! Kristin Lavransdatter er min!

12 38 FRYSE 2 SCENE 11 PÅ JØRUNDGÅRD - ÅRET ER 1320 RAGNFRID (Stryker Ramborg over håret.) RAMBORG: Hadde det vært meg da skulle jeg aldri vendt meg fra Simon han var snill, og han var så sorgfull da han sa farvel til oss alle. RAGNFRID: Ramborg! Din far sa vi ikke skulle snakke om dette. Simon sørget mer over å skilles fra dere enn fra meg. RAGNFRID: Da måtte han også vært lite stolt, skulle han vist for deg at han sørget. Ikke merket jeg noe til at Simon brød seg stort om meg, før han skjønte jeg hadde en annen. RAGNFRID: Du har stelt det vanskelig til for Simon, Kristin. Og for far din. Erlend fra Husaby har bedre ætt enn han har rykte, han har talt med din fars bror Åsmund om å legge inn et ord for ham hos Lavrans. (Ragnfrid legger en arm om Kristins liv klemmer henne inn til seg.) La meg være, mor! Skal du kjenne etter om jeg er blitt tykkere rundt midjen!

13 39 FRYSE 2 RAGNFRID:(Gir henne en lusing.) <= FRYSE Jeg har nok sett det, Kristin, meg har du aldri holdt særlig av. Jeg tenkte, det var fordi du trodde at jeg ikke elsket deg så meget, ikke slik som far din elsker deg. Men det vet Gud og Jomfru Maria, at jeg elsket deg nok ikke mindre enn Lavrans gjorde. Det er mange ting Kristin, som en mor skulle lært datteren sin å vokte seg for, men du som har vært så nær din far i alle disse årene du burde i hvert fall vite hva som er hederlig og ærbart. Jeg ønsker at du må få en husbond som du kan ha kjærlighet til. Men da må du stelle deg forstandig ikke la Lavrans tro at du har valgt deg en som ikke akter kvinners ære. For til en slik vil han ikke gi deg ikke om det gjaldt å fri deg fra åpenlys skam. Da lot Lavrans heller stålet skifte retten mellom seg og den som hadde spilt ditt liv. (Lavrans kommer.) RAGNFRID: Hvordan var det på i Tønsberg på Haugatinget? LAVRANS Bra! RAGNFRID: Så nå er altså Magnus blitt konge! Bøndene her synes det er ille at vi skal få et barn som konge i Norge. LAVRANS: Jeg har en nyhet til den mannen du har lagt din elsk på, Kristin, ham får du glemme. Du vet nu vel det, ikke ville jeg sette meg imot det, kunne jeg så sant tro at det ble til gavn for deg. Har du snakket med Åsmund, din bror?

14 48 FRYSE 3 ÅSHILD: Så derfor har du rømt gården med ham? Tror du det blir lettere for Lavrans å bære. Etter loven blir du ikke annet enn Erlends nye frille, så lenge du lever med ham uten at din far har gitt deg bort. Jeg skjønner at jeg er et ondt barn! Best er det at denne saken nå får en ende. Vi gifter oss og drar til Sverige. (Erlend kommer inn sammen med Ulv.) ERLEND Åshild, høres hun ikke ut som om hun er den kvinnen jeg trenger? ÅSHILD: Å jo, du kan nok være tjent med henne slik som du nå har stelt det til. Du får huske moster, det er ikke de dårligste menn som faller i unåde for en kvinnes skyld. ÅSHILD Å Gud hjelpe oss alle! Den talen har jeg hørt før. Om det så er at du får en prest til å vie dere, har Kristin skuslet bort all rett til gods og arv etter far sin. Har du tenkt på hva Lavrans vil gjøre dersom han finner ut at dere var her og krever oss til regnskap for at vi hjalp til med at du nok en gang reker ut av landet med stjålne kvinnfolk? (Eline kommer inn) Eline, hvor djevelen kommer du fra Hva vil du her? <= FRYSE

15 49 FRYSE 3 ELINE: Spurte du hvor jeg kom fra? Fra Husaby og jeg kan hilse deg fra dine to små barn, Orm og Margrete; de lever bra. (Erlend svarer ikke.) Da jeg hørte du hadde latt Gissur låne deg penger, og du skulle sydover igjen, så tenkte jeg du stanset vel hos dine frender i Gudbrandsdalen. Jeg visste du hadde latt spørre til datter av naboen deres. Har hun vært hos deg på Husaby hele tiden? Jeg har ikke vært på Husaby. Jeg har vært på Hestnes, sammen med min fosterfar Bård og Munan, det meste av denne sommeren. ELINE: Jeg ville bare si deg, Erlend; Du trenger ikke be frendene dine om hjelp lenger. Jeg er blitt enke. ERLEND (til Kristin.) Det var ikke meg som bad henne komme til Husaby! ELINE: Jeg har så meget godhet for deg fra gammelt av, Erlend, at jeg syntes jeg skulle ta hånd om deg og ditt enda Gud vet at du har ikke handlet vel mot våre barn og mot meg. Jeg har gjort det jeg kunne for mine barn. ELINE Husker du, den natten jeg fødte sønnen din? Da lovet du at du skulle ekte meg når Sigurd døde

16 52 FRYSE 4 Hva er dette? Vi drikker sammen, vi - frillene dine! Ti stille du skal ikke drikke med henne! Hvorfor ikke? Hun var like ren hun som jeg, da du lokket henne ERLEND Det har hun sagt så ofte at hun tror det selv. ELINE: Hun blir vel ikke spedalsk om hun drikker med meg? Jesus (Griper Elines arm.) Drikk henne til da. Drikk først du, så skal hun drikke med deg. Drikk.(Han river dolken ut av sliren.) Drikk den drikken du har skjenket i for Kristin. (Han griper Elines arm hun skriker.) <= FRYSE ELINE: Et helvete hadde jeg hos Sigurd du, du lovet men du har vært verre mot meg du, Erlend! KRISTIN (Tar hornet.) En av oss to får drikke oss begge får du ikke! (Erlend river hornet ut av Kristins hånd, kaster henne vekk og truer drikken mot Elines munn Eline tar dolken hans hugger etter ham

17 Spille en scene I den siste forberedende delen før teaterbesøket skal elevene oppdelt i grupper, instruere og fremføre et tekstutdrag. I dette arbeidet vil de oppleve i praksis hvordan ord kan visualiseres og gis konkret betydningen. En viktig intensjon er at elevene skal få anledning til å utforske tekstens muligheter og forhåpentligvis oppdage tekstens potensial, samt alle de valgmuligheter en instruktør står overfor. Elevene må velge en av de løsninger de kommer frem til. Den løsningen skal elevene vise for hverandre. Det er viktig å poengtere at resultatet fremstår som et av mange utkast. Det pretenderer følgelig ikke å være helt og fullt gjennomarbeidet. Til det er disponibel tid (ca. 20 minutter) alt for begrenset. Dessuten vil de som spiller ha arket i hånden for lesing av rollene. Det som fremvises er mest å betrakte som en kladd som uttrykker det gruppen har kommet frem til på nåværende tidspunkt. Her jaktes det altså ikke på den store prestasjonen. I stedet for noe som presteres vektlegges at dette er noe som presenteres. Gruppene er på søken, og befinner seg på skisseplanet i et prosessuelt arbeid med en tekst. Gruppen må unngå å låse seg til en løsning til å begynne med. Ulike løsninger må utprøves gjennom praktisering av dem. Det er gjennom utprøving av ulike alternativer at gruppene kan erfare hva som vil fungere best. I utprøvingen av en scene står det i stor grader opp til elevene selv å anvende det arsenal av kreativitet de sitter inne med. Instruktøren avgjør hva gruppen skal formidle eller kommunisere i visningen til medelevene. I arbeidet med de ulike versjoner er trolig selve den prosessen gruppen gjennomgår, av stor betydning. Fremføring I klasserommet presenterer hver gruppe sin versjon. Grupper som har arbeidet med samme tekst, presenterer sine gruppearbeider etter hverandre. Etter hver presentasjon drøftes det i korthet hva gruppen har lagt vekt på, hva vi så, og hvilke følelser og relasjoner vi ante. Gruppens instruktør utdyper og forklarer våre kommentarer, hvorfor enkelte løsninger ble valgt og gruppens intensjon. Etter at grupper med samme tekst har presentert sine versjoner, vil det være naturlig å åpne for en samtale om hvor like eller forskjellige versjonene artet seg. Samtidig poengteres at det nå vil bli interessant å sammenligne gruppenes versjoner med teatrets presentasjon. Dette vil vise at ingen løsning er den eneste riktige, men alternativer til hverandre.

18 Oversikt over medvirkende i spillescenene i Kristin Lavransdatter Spille 1 Spille 2 Spille 3 Spille 4 Kristin Kristin Kristin Kristin Erlend Erlend Erlend Lavrans Ulv Ulv Ulv Munan Ingebjørg Broder Edvin Ung pike Ung pike I hver scene inngår dessuten en elev som fungerer som instruktør.

19 13 SPILLE 1 SCENE 4 BONDEGILDET I AKER VIET SANKTA MARGARETA. I OSLO - ÅRET ER 1318 (Det danses. Erlends to følgesvenner Ulv og Munan danser med hver sin unge pike. Munan danser med Ingebjørg Fillippusdatter.) Det var uventet, herre, å treffe Dem her i dag. Var det uventet? Har ikke Ingebjørg Fillippusdatter båret frem min hilsen? Jeg gav henne lønn for at hun skulle hilse Dem. Hun fortjente lønnen sin. Er De kanskje andpusten, min herre? Det er åtte år siden jeg sist trådte en dans. Hvorfor det, herre? Er De gift, kan hende? (pause) De har kan hende mistet Deres trolovede eller hustru? Jeg? Har ikke Åshild Hvorfor ble De da så rød da De hørte hvem jeg var? (Kristin svarer ikke.) Hva har min moster sagt om meg?

20 14 SPILLE 1 (Kristin svarer fremdeles ikke.) ERLEND Vil De danse med meg i kveld, Kristin? Det vet jeg ikke, herre. (pause) De tenker det er kanskje ikke sømmelig? (pause) Hun sa at mot slike som Deres og hennes ætt var vi ikke for stort å regne min slekt og jeg Har hun ikke sagt annet om meg? Hva skulle det være? Hun kunne sagt at jeg har vært lyst i bann og måtte bøte dyrt for fred og forlik Det er så mange som ikke råder for lykken sin. Men jeg vil aldri tro om Dem, Erlend Nikulaussøn, at det var for noen uhederlig sak... Gud lønne deg for slike ord, Kristin. (Kysser hennes hånd.) Hvordan går det med moster Åshild og hennes Bjørn?

21 19 SPILLE 2 SCENE 6 VED NONNESÆTER I OSLO - ÅRET ER 1318 INGEBJØRG: Du skulle akte deg for Erlend Nikulaussøn, Kristin tror du din trolovede, Simon Darre, ville like at du ble venner med ham? Enn din trolovede, ville han likt at du danset med Munan i går natt? En får vel danse med den en vil INGEBJØRG: Ja, dans du med Erlend han ble jo løst av bannet ved påsketider i fjor. (Kristin går mot Ingebjørg.) Visste du ikke det? At han lokket en kone fra mannen hennes og at han bodde sammen med henne på gården sin, tross kongens bud og erkebispens bann. Jo da, Erlend Nikulaussøn og Eline Ormsdatter har to barn sammen. Han måtte rømme til Sverige, og gi fra seg så meget av godset sitt at herr Munan sa han ville bli en fattig mann tilslutt, hvis han ikke bedret seg snart Deg kan det da ikke gjøre noe du skal jo ha Simon Darre? Men vakker mann, det er Erlend Nikulaussøn (Ingebjørg går. Erlend kommer, Ulv som følger Erlend holder seg i bakgrunnen.) KRISTIN (til Erlend): Hvorfor fortalte du meg ikke om Eline Ormsdatter? Fordi det ikke er mer mellom Eline og meg enn våre barn, og hun bryr seg ikke stort om dem.

22 20 SPILLE 2 Ulv er mitt vitne på at jeg snakker sant. ULV: Vær hilset Kristin Lavransdatter. Ulv Haldorssøn. ERLEND Du må huske, jeg var bare atten år den gangen. Jeg sa til Sigurd, mannen hennes, at han kunne kreve hva han ville, men han nektet, jeg skulle brennemerkes for hor med konen der jeg hadde vært gjest. Min far og kong Håkon fikk vite det. Kongen jaget meg ut av sin gård, han er en streng herre, spesielt mot sine egne. Sigurd tok Eline til seg igjen, hun fortalte meg hun måtte gå som en trellkvinne i gården hans så vi flyktet til Nidaros. Jeg solgte alt jeg kunne og rømte med henne til Holland. Hva annet kunne jeg gjøre, hun gikk med barnet mitt. Du må forstå, jeg var for ung til å handle forstandig, og frendene mine ville ikke hjelpe meg bare Munan. Ja, nå vet du det, Kristin, at jeg har tapt det meste av gods og ære. Bedre tjent er du nok med å holde fast ved Simon Darre KRISTIN Vi holder fast på det vi sverget for hverandre, Erlend Tro meg, det skal nok bli annerledes nå har ingen makt over meg - uten du. Så mye makt har ikke en gang djevelen at jeg skulle kunne gjøre deg sorg, du det mest dyrebare i livet mitt. (Erlend gir henne tre gullringer.) Siden skal du få så mange ringer som hendene dine kan bære. Den dagen skal komme, før du tror det, at du blir min ektekone. Jeg skal tale med Munan. Han har lenge mast på meg, at jeg måtte gifte meg. Han vil nok følge med meg og tale for meg til din far.

23 22 SPILLE 3 SCENE 7 I EN KIRKE I OSLO ÅRET ER 1318 (Kristin kommer til Broder Edvin og kaster seg på kne.) Broder Edvin, vil du la meg skrifte? BRODER EDVIN: Kristin, du vet jo at du bare kan skrifte for prioren i klosteret. Det er en ting som jeg ikke kan skrifte for prioren i klosteret BRODER EDVIN Jeg kan bare råde deg, men jeg skal tie med det, som om du hadde sagt det i skriftemål. Jeg kan ikke bli Simon Darres kone. BRODER EDVIN: Ulydige barn gir Gud ingen lykke. At din far vil ditt beste, det skjønner du vel? Simon er for god til å gnage den bare kvisten som en annen mann har brutt blomsten av. Erlend Nikulaussøn og jeg har bundet oss til hverandre med de dyreste eder og jeg har hørt at en slik ed er like hellig for Gud som hvis våre foreldre hadde gjort det.

24 23 SPILLE 3 BRODER EDVIN: Kristin, du kan ikke sverge deg bort til denne mannen uten å synde mot dine foreldre. Gud satte dem over deg før du traff ham. Og hvis du mener at du er så godt som gift med denne mannen, hvorfor satte du så ikke linskautet på deg med en gang? Var det ikke for mor og far, da skulle jeg gjerne binde opp håret mitt i denne dag jeg skulle ikke bry meg om å bli kalt frille, bare jeg ble kalt hans. BRODER EDVIN: Vet du om denne mannen har i sinne å handle slik mot deg at du kan kalles hans med ære en dag. Om jeg møtte ham her, så gikk jeg med ham om han bad meg. Da jeg gikk hjemme, kunne jeg ikke skjønne at noen kunne få slik makt over menneskenes sinn at de glemte frykten for synden, men nå vet jeg at kan en ikke få tilgivelse for det en synder av begjær eller hat, da må der bli ensomt i himmelen. BRODER EDVIN: Det er ikke lett å råde deg. Gjør du det som er rett, blir du til sorg for dine foreldre og skam for hele slekten din. Ikke la denne Erlend friste deg til å synde mer (Erlend og Ulv kommer. Erlend avbryter Broder Edvin. ) Jeg bærer skylden! BRODER EDVIN: Erlend Nikulaussøn, jeg ber Dem, søk forlik med Kristins far, hennes

25 33 SPILLE 4 SCENE 9 NONNESÆTERKLOSTER ÅRET ER 1319 (Lavrans kommer, Kristin kaster seg om halsen hans.) Er du sint på meg, far? LAVRANS: Det må du vel kunne skjønne jeg er. (Kristin kaster seg på kne.) Du vet, du trenger ikke være redd meg. Styr deg, Kristin, skjemmes du ikke ved å gjøre slikt?! (Tar hånden hennes.) Hva sier mor om dette? LAVRANS: Å, det kan du vel tenke! Kristin min, jeg ville tvunget deg til å holde ditt ord, hadde det ikke vært fordi Simon sa han ikke ville ha deg mot din vilje. Jeg har aldri gitt Simon mitt ord og du har alltid sagt at du aldri vil tvinge meg i ekteskap. LAVRANS: Men du har ikke sagt imot eller vist uvilje ved avtalen med Simon, før nå som bryllupsdagen er blitt fastsatt. Jeg vet ikke hva som ser verst ut, at du har kastet Simon fra deg eller at du er blitt vraket. Skam for oss er begge deler.

26 34 SPILLE 4 Jeg kan ikke skjønne det er så stor skam. Siden Simon og jeg er enige. LAVRANS: Enige? Han la ikke skjul på at han var lei seg, men etter dere hadde snakket sammen, trodde han ikke det kunne komme annet enn ulykke av det, om han krevde sin rett. Men nå får du si meg hvordan dette er kommet over deg? Har ikke Simon sagt noe? LAVRANS: Han syntes å mene at du har lagt din elsk til en annen Du får si meg hvordan dette er, Kristin. Jeg vet at Simon er god nok for meg og mer enn det. Men jeg ble kjent med en annen mann og da skjønte jeg, at jeg får aldri en glad stund mer i livet, skulle jeg leve det sammen med Simon. Ikke om han rådde over alt gull som er i England jeg ville heller ha den andre om han ikke eide mer enn en eneste ku! LAVRANS Du venter vel ikke jeg skal gi deg til en tjenestekar-? Han er min like og mer enn det. Han har nok både av gods og jord, men jeg ville heller sove med ham på bare strå, enn med noen annen mann - i silkeseng! LAVRANS Er han slik at jeg kan gifte deg med ham? Å kaste sine øyne på en ung pike som er lovet bort, det pleier ikke en rettskaffen mann gjøre...

27 Motivasjon for teaterbesøk Når elever arbeider med en teatertekst på den måten som er skissert her, tilsier all erfaring at de vil være meget motivert for teaterbesøk. Denne undervisningsmetoden skaper nemlig en rekke forventninger, og elevene vil komme til å oppleve forestillingen på en spesiell måte. De vil være spesielt årevåkne på løsninger som den profesjonelle instruktøren/skuespillerne gir. Naturligvis vil elevene være interessert i å sammenligne egne og andre gruppers valg med teatrets løsninger. Dette er en direkte følge av at denne metoden er basert på at elevene inngår i prosessuelle forhold i stedet for å reprodusere et produkt når de arbeider på denne måten med sekvenser av en teatertekst. Kristin Lavransdatter etter en romantrilogi av Sigrid Undset Dramatisert av Bodil Kvamme og Bentein Baardson Musikk Håkon Berge HOVED SCENEN REGI BENTEIN BAARDSON SCENOGRAFI BÅRD LIE THORBJØRNSEN KOSTYMER MILJA SALOVAARA DRAMATURG BODIL KVAMME LYSDESIGN TORKEL SKJÆRVEN KRISTIN LAVRANSDATTERS HISTORIE Hvem var egentlig Sigrid Undsets Kristin? En varm, hengiven kvinne villig til all forsakelse for den mann hun hadde valgt? En egenrådig, ubøyelig datter som ikke bare trosser familien, men ignorerer datidens regler og kristne idealer? En hard og kald hustru som driver mannen til hor og vanvidd med giftig tunge og avvisning? Et gudfryktig angrende menneske pint av skyld og skam - for å ha vært seg selv? Handlet av egen fri vilje? I likhet med sitt opphav, har denne ruvende kvinneskikkelsen i norsk litteratur uten tvil en særs sammensatt natur. Men i all sin gjøren og laden ligger gudsfrykten som en korrigerende skygge i Kristins samvittighet. Og gjennom hele sitt liv beholder hun Erlend, som hun en gang har sagt ja til, i sitt hjerte. Aldri før er Sigrid Undsets trilogi, Kransen, Husfrue og Korset blitt dramatisert til én helaftens forestilling. Her levendegjøres skjellsettende begivenheter. På Husaby og Jørundgård. Her avdekkes hennes skiftende sinn fra det første møtes sødme med Erlend til hun dør i Reinsklostret i Rissa. Et beveget liv i en æra hvor den katolske kirke preget samfunn, kultur og dagligliv i Høymiddelalder-Norge. KRISTIN LAVRANSDATTER TONE MOSTRAUM DEN ELDRE KRISTIN MONA JACOBSEN ERLEND KRISTOFER HIVJU HALLBJØRN RØNNING WENCHE STRØMDAHL ARE J. RØDSAND CICI HENRIKSEN PÅL CHRISTIAN EGGEN TORGEIR REITEN JAN FROSTAD TROND-OVE SKRØDAL HARALD BRENNA JAN ERIK BERNTSEN RAGNHILD SØLVBERG JANNE KOKKIN EVY KASSETH RØSTEN STATISTER Billettpriser: Ordinær kr. 295, honnør kr. 210, student kr. 150, grupper over 15 kr. 255 Billetter: Grupper:

28 Etterarbeid Mange lærere har vel erfart at det å drive skoleorganisert etterarbeid etter at elever har hatt eller fortsatt bærer på en rik følelsesmessig teateropplevelse, ikke alltid faller like heldig ut. I så fall kan det være tilstrekkelig med en kortfattet felles oppsummering av fellesopplevelsen, eventuelt at elevene utformer sine inntrykk i en logg. De som måtte føle lyst eller behov, kan så få lese opp det de har skrevet. Men det kan også tenkes at forestillingen var av en slik art at en eller annen form for etterarbeid er strengt nødvendig. Teaterbesøket kan ha satt i gang tanker, ideer og følelser som krever bearbeidelse. Det kan være svært viktig at det settes ord på dem. Det kan være forhold eller tema man nødvendigvis må snakke om. Da kan etterarbeidet simpelthen bestå i en klassesamtale omkring oppsetningen. To typer etterarbeid Ønskes en utvidet form for etterarbeid som er mer skoleinnrettet, står man overfor valget om dette etterarbeidet skal være i tråd med den aktive og kreative tilnærminga vi har skissert foran, eller arte seg som en tradisjonell analytisk/intellektuell litterær virksomhet. Kanskje er det mest gunstigste at elevene blir gitt mulighet til et variert og bredt spekter av etterarbeid som de følgende forslagene er eksempel på.

29 Forslag til etterarbeid i forbindelse med Kristin Lavransdatter Gi elevene noen minutter til å formulere sine inntrykk i korte formuleringer. - Hver elev sier en eller to ting om sine tanker/følelser etter forestillingen, en scene eller en person som gjorde et spesielt inntrykk. - En runde for utdyping av hvorfor de nevner akkurat det de nevner. - Et alternativ til dette kan være skriving i 5 minutter om forestillingen. Deretter leser to og to elever for hverandre og diskuterer. Skrive en rollefabel. Elevene går inn i en av rollene og skriver ut hvordan denne rollen opplever hendelser, episoder, forhold mellom personer. Se dette med blikket til en av personene. Skrive dagboken til en av personene; enten fra en eller flere dager. Skrive en reportasje/reportasjeserie i skandale/tabloidpressen om en eller flere episoder. Lage et intervju med en av personene Skrive et debattinnlegg eller et ordet-fritt-innlegg om temaet tvangsekteskap. Samtale om det å bryte normer og regler, om det å velge å følge egne følelser. Hvordan går det med en eller flere av personene etter teppefall? Lage en illustrasjon av en av scenene. Elevene tar for seg Sigrid Undsets liv og litterære forfatterskap. En sammenligning av avsnitt/kapitler i romanen med tilsvarende teatertekst.

30 Skrive en omtale av stykket Elevene kan sammenligne anmeldelser og sammenholde disse med sin egen anmeldelse Studere forhåndsomtaler av oppsetningen, intervju med medvirkende osv., og sammenligne dette med egne inntrykk.

31 Noen ord- og saksforklaringer til tekstutdragene fra Kristin Lavransdatter Fryse 1 Moster: mors søster; tante på morssiden. Fryse 2 Haugating: Det fantes ingen felles instans for hele kongeriket Norge som kunne utrope en mann til konge over hele landet. Et kongsemne som ønsket å bli konge i Norge, måtte reise fra ting til ting for å fremstille seg for og la seg kåre av bøndene. Noen av tingene fungerte mer spesielt som kåringsting. I Vestfold fungerte Haugating, som ble holdt på Møllebakken i Tønsberg, som et kåringsting. (Kilde: Mykland, Knut (red.) Norges historie. Bd. 2 Rikssamling og kristning av Erik Gunnes, s.354. J.W. Cappelens Forlag A/S.) Magnus: - 8. mai 1319: Kong Håkon 5. dør 49 år gammel på Tunsberghus. Med Håkon 5. dør Hårfagreætten ut. (Mange historikere regner Håkon 5s død som overgangen fra senmiddelalderen fordi den nordiske unionstiden tar til juni 1319: Riksmøte i bispegården i Oslo. Magnus 7. Eriksson, sønn av Ingebjørg, arver tre år gammel den norske tronen etter morfaren Håkon 5. Magnus blir valgt til konge i Sverige senere samme år etter initiativ av det svenske riksrådsaristokratiet. Det norske og det svenske riksrådet danner formynderstyre i hvert sitt land. Møtet i Oslo innleder den rekke av unioner som leder frem til selvstendighetstapet i (Kilde: Thuesen, Nils Petter Norges historie i årstall. Fra steinalderen til i dag. Orion Forlag.) Fryse 3 Frille: brukt nedsettende om særlig en gift manns elskerinne. Moster: mors søster; tante på morssiden. Fosterfar: en mann som oppfostrer/oppdrar et barn i farens sted. Frende: slektning Fryse 4 Frille: brukt nedsettende om særlig en gift manns elskerinne. Hornet: et stort drikkebeger (drikkehorn) som er laget av eller har form som et horn av ku eller okse.

32 Spille 1 Bondegilde: Historisk, særlig om middelalderske forhold: en forening av likeberettigede medlemmer som slutter seg sammen for å ivareta felles interesser og møtes til festlige sammenkomster (drikkelag). I et bondegilde deltar kun bønder. Sankta Margareta: Helgenen Sankta Margareta av Antiochia i Syria led martyrdøden i 305 under keiser Diokletian i Antiochia i Pisidia i Syria (i dag Antakya i Tyrkia). Hun er skytsengel for bønder, hushjelper; ammer og barnepiker; for fødende og ammende kvinner; for en god fødsel; mot ufruktbarhet; mot sår og sykdommer i ansiktet; for en god død; for å unnslippe djevelen. Sankta Margareta har vært feiret den 20. juli siden 1100-tallet. På den norske primstaven er hennes minnedag avmerket som Marie Vassause. Trolovede: forlovede Moster: mors søster; tante på morssiden. Sømmelig: anstendig, god tone. Lyst i bann: utelukkelse fra kirken eller fra det borgerlige samfunn. Spille 2 Nonnesæterkloster: Nonnesæterkloster lå i Oslo og var et av i alt fem nonneklostre. Trolovede: forlovede Løst av bann: oppløsning av utelukkelsen fra kirken eller fra det borgerlige samfunn. Bann: utelukkelse fra kirken eller fra det borgerlige samfunn. Brennmerkes: et merke brent i panna (i eldre tid på en forbryter), et vanærende merke, en skamplett. Trellekvinne: slavinne Frende: slektning Spille 3 Broder Edvin: Broder er tittel for en katolsk munk. Skrifte: bekjenne sine synder Prioren: forstanderen for et kloster. Sverge seg bort til: ved ed, høytidelig og en inntrengende forsikring, bedyre at en skal gifte seg med en.

33 Linskautet på deg: et skaut av lin (hvitt konelin) som gifte kvinner bar som tegn på at de var gift. Binde opp håret: Ugifte kvinner hadde utslått hår, mens gifte kvinner bandt opp håret. Frille: nedsettende om særlig en gift manns elskerinne. Forlik: å komme til forsoning i strid, minnelig overenskomst i strid eller rettstvist. Spille 4 Nonnesæterkloster: Nonnesæterkloster lå i Oslo og var et av i alt fem nonneklostre. Klosteret tilhørte ordenen benediktinerabbedier. Rettskaffen: Om personer, handlemåter eller opptreden som legger vinn på å følge det som er moralsk rett og riktig; hederlig; redelig, rettenkende.

34 Kilde: Steinar Imsen og Harald Winge, 1999: Norsk historisk leksikon Kultur og samfunn ca ca utgave Cappelen Akademiske Forlag