FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Nordlandssykehuset HF GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Transkript

1

2 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Helse Postadresse: 7465 Trondheim/ Pb 124, Blindern, 0314 Oslo Telefon: (Oslo og Trondheim) Telefaks: (Oslo) (Trondheim) Foretaksregisteret: NO MVA Konseptrapport for Nytt sykehus Stokmarknes FORFATTER(E) Asmund Myrbostad, Marte Lauvsnes OPPDRAGSGIVER(E) Nordlandssykehuset HF RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. SINTEF A8444 Åpen Terje Arthur Olsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen S sider, 1 vedlegg ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Konseptrapport Vesterålen endelig versjon.doc Asmund Myrbostad Knut Bergsland ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) E Jorid Kalseth SAMMENDRAG Konseptrapporten er en sammenstilling av utredninger og plandokumenter som inngår i Konseptfasen. Konseptrapporten er grunnlaget for behandling og eventuell godkjenning av prosjektet i styrene for Nordlandssykehuset HF og Helse Nord RHF. Konseptrapporten legges også til grunn for den faglige godkjenningen som gis av departementet og er grunnlag for departementets vurdering av prosjektets totaløkonomiske betydning for RHF-et. Rapporten konkluderer med en anbefaling om videre planlegging av et nybygg for Nordlandssykehuset Vesterålen på grunnlag av alt 9C. Kostnadsrammen for dette alternativet er 850 MNOK inklusiv margin for uforutsett (p85% ). Konseptrapporten viser at prosjektet har løsninger som imøtekommer de kravene som gjelder for et fremtidsrette lokalsykehus, og som er nedfelt i mandatet som bygger på nasjonale og regionale føringer. De sentrale dokumentene (revidert Hovedfunksjonsprogram og revidert Skisseprosjekt) er utarbeidet i samråd med ansatte ved sykehuset i Vesterålen. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Sykehus Hospital GRUPPE 2 Tidligfaseplanlegging Early Phase Planning EGENVALGTE Konseptrapport Concept Report

3 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag og oppsummering Aktivitet, kapasitet og arealer Aktivitet Kapasitet Arealer Funksjonalitet og struktur Oppsummering kapasitet og areal Løsninger Alternativer Integrasjon og driftseffektivitet Sengeområder Tilpasset kirurgisk beredskap Totaløkonomi Investeringsplanen Driftsøkonomi Tekniske rammer Forprosjekt gjennomføringsplan Anbefaling Bakgrunn Planlegging av nytt sykehus i Stokmarknes Planprosessen Prinsipper for tidligfaseplanlegging Idéfasen Konseptfasen Begreper og forkortelser Arbeidsmåte i Konseptfasen styrende dokumenter Presisering av mandater Revisjon av HFP Revisjon av SP Andre dokumenter som er grunnlag for Konseptrapporten Oppbygging av rapporten Rammer for lokalsykehus i Helse Nord RHF Nasjonale føringer Regionale føringer Viktige føringer for utviklingen av nytt sykehus i Vesterålen Dimensjonerende forutsetninger Overordnede prinsipper Beredskap Ensengsrom og sengetun Løsningsalternativ alternativet Lokalisering av nytt sykehus Nybygg eller ombygging Fremtidig behov og kapasitet Utstyrsbehov Løsninger Økonomiske vurderinger...26

4 Videre planlegging på grunnlag av alternativet nybygg Regionale føringer videreutvikling av nybyggalternativet Fremtidig behov og kapasitet Utstyrsbehov Alternative løsninger skisseprosjekt Økonomiske vurderinger Valg av løsning Nordlandssykehuset Vesterålen Dagens virksomhet, NLSH Vesterålen Aktivitet Kapasitet Organisering og personell Bygninger Psykisk helsevern Dimensjonerende forutsetninger, kapasitets- og arealbehov Mandat for arbeidet med revidert HFP Dimensjoneringsgrunnlag Vurdering av opptaksområdet og endringer i pasientstrømmer Organisering og struktur ny modell for lokalsykehus Aktivitet Omstilling og effektivisering Fremskriving av aktivitetsgrunnlaget Kapasitetsbehov Kapasitetsutnyttelse i revidert HFP Funksjonsbeskrivelse og kapasiteter i funksjonsområdene Program og arealer Brukerutstyr medisinsk teknisk utstyr HPU Teknologiutvikling Programforutsetninger Utstyrskalkyle Brutto utstyrsbehov Gjenbruk av utstyr fra eksisterende virksomhet Netto utstyrsbehov Fysiske løsninger utbyggingsmønster Mandat for arbeidet med revidert skisseprosjekt Målsetting Hovedgrep Adkomst Parkering Utviklingspotensialet Funksjonelle grep Organisering av sengeområder Organisering av akuttfunksjon og overvåking Arealbehov Arealberegninger Netto og brutto arealer Endringer i forhold til skisseprosjekt Kostnader Fremdrift...83

5 4 8.8 Vurdering av alternativ Hovedgrep Utbyggingsmønster og arkitektonisk løsning Trafikkmønster Funksjonalitet av enkeltdeler Anbefaling Tekniske rammer og forutsetninger Bygningstekniske løsninger VVS-tekniske anlegg EL- og teleinstallasjoner Kostnader og investeringsbehov Forutsetninger Investeringsplan Driftsøkonomiske konsekvenser Økonomisk bærekraft Forprosjektet gjennomføringsplan Målformulering. Suksessfaktorer Særskilte utfordringer knyttet til gjennomføringen av forprosjektet Organisering og ansvarsdeling Fremdriftsplan Kontrahering av tjenester Prinsipper for prosjekt- og risikostyring Opplegg for kvalitetssikring Mandat (rammer) for gjennomføring av forprosjektet...98 Vedlegg 1: Referanser

6 5 1 Sammendrag og oppsummering Utarbeidelse av nasjonale (3, 4) og regionale (2) føringer for utvikling av lokalsykehustjenestene har endret forutsetningene for planleggingen av Nytt sykehus i Vesterålen. Styringsgruppe besluttet i møte , på grunnlag av brev fra Helse Nord RHF datert , at plangrunnlaget skulle revideres. Det er utgangspunktet for en gjennomføring av utredninger tilsvarende konseptfasen. Denne rapporten er oppsummeringen av disse utredningene og plandokumentene. 1.1 Aktivitet, kapasitet og arealer Revisjon av plangrunnlaget ble iverksatt høsten 2007 ved utarbeidelse av et revidert HFP (14), revidert skisseprosjekt (15) og oppdatering av øvrige plandokumenter som inngår i Konseptrapporten (16, 17). Som forutsatt i mandatet er det i programmet vist konsekvenser for aktivitet, kapasitet og arealbehov for et sykehus med dagens driftsmodell og ett med tilpasset kirurgisk beredskap. HFP inneholder komplett tallgrunnlag for begge alternativene, ref kapittel Aktivitet Revidert HFP bygger på aktivitetstall for 2005 som fremskrives til 2015 og 2020 etter at det er forutsatt omstilling og effektivisering av driften. Omstillingen omfatter reduksjon i antall liggedager ved overføring av pasienter til primærhelsetjenesten: redusert innleggelse gjennom bedre samarbeid med kommunehelsetjenesten, 75 % av utskrivingsklare pasienter overføres til kommunen. Dessuten reduseres antall innleggelser ved innføring av observasjonsplasser i FAM, pasienter overføres fra innleggelse til dagbehandling og pasienthotell tas i bruk for enkelte pasientgrupper, spesielt fødepasienter. I tillegg er det forutsatt generelt nedgang i liggetid på 10 % i snitt for alle pasientgrupper. Fremskrivingene bygger på demografiske endringer og det tas hensyn til at i opptaksområdet for Vesterålen får man en reduksjon i folketallet frem mot 2025, men en sterk økning i andel og antall eldre (70+). Enkelte tilbud er utvidet ut over effekten av demografisk endring. For heldøgnsopphold gjelder dette i hovedsak rehabilitering. Økningen i geriatri ligger inne i de fremskrevne tallene for medisinsk avdeling. For rehabilitering overføres deler av kapasitetene som i dag er ved Lødingen til sykehuset i Vesterålen. Omfanget av dagbehandling øker på grunn av omstilling fra innleggelse til dagbehandling og demografiske endringer. I tillegg er det tatt høyde for at medisinsk dagbehandling, spesielt for dialyse og infusjonsbehandling, har en realvekst ut over den demografiske effekten. For polikliniske konsultasjoner er det ikke entydige sammenhenger mellom aktivitet og befolkningsutvikling. Det er lagt inn en økning på 35 %, bl.a. for å ta høyde for ønsket om at flere pasienter i fremtiden skal behandles lokalt ved økt legebemanning eller ved ambulerende spesialister. For operasjonsaktiviteten er det tatt hensyn til endring i antall opphold og organisering av beredskapen. For radiologi er det forutsatt en økning på 35 % som for poliklinikkene. Som forutsatt i mandatet er det lagt inn MR i det nye sykehuset.

7 Kapasitet Kapasitetsberegningene bygger på brukte planleggingsstandarder fra nyere prosjekter. Det er tatt hensyn til at et mindre lokalsykehus vil ha spesialrom og funksjoner som vanskelig kan utnyttes effektiv gjennom hele året på grunn av bemanning og pasientunderlag, og det ligger en viss overkapasitet i tallene. For å sikre effektiv utnyttelse av rom og personell er det lagt vekt på å organisere funksjoner og rom slik at de kan utnyttes på tvers av fagområder. For heldøgnsplasser forutsettes det gjennomgående sengeområder med ensengsrom. Poliklinikker og dagområder samles i ett felles område i 1 etg, med unntak av dagkirurgi knyttet til operasjonsenheten og fødepoliklinikk knyttet til fødeavdelingen. Det er overkapasitet på operasjonsrom men det dette er nødvendig av beredskapsmessige hensyn Arealer Det er brukt nøkterne arealstandarder som man finner i nyere sykehusplaner. Areal per seng er på 25,6 m2 netto som er høyere enn for nye Nordlandssykehuset (23.1) men lavere enn Nye Ahus (27,6). Undersøkelses-/behandlingsrom har 28 m2 mens dagplassene har 18m2 (forutsatt at de har støtterom sammen med poliklinikken). For operasjonsrom er det planlagt med 110 m2 netto og for radiologolaboratorier 80m2. Areal per kontorplass er satt til 6m2 i snitt. Netto funksjonsareal er noe lavere enn skisseprosjekt I programmet ligger en omfordeling av arealer til fordel for kliniske funksjoner og på bekostning avstøttefunksjonene. Dette vil bidra positivt til et bedre pasientmiljø. Bruk av ensengsrom er ikke arealdrivende i seg selv og for eksempel nye Ahus har bare 40% på ensengsrom med en høyere arealstandard. Godt arbeidsmiljø for personalet er ivaretatt med møterom/grupperom, kantine og garderober. Den praktiske utformingen av rommene kommer i forprosjektet men programmet og arealbudsjettet legger til rette for gode løsninger både for pasientene og personalet Funksjonalitet og struktur Som i tidligere skisseprosjekt legges det opp til at publikumsrettede funksjoner som poliklinikker, dagenheter, røntgen og lab/prøvetaking legges til 1. etg, mens enheter med beredskap og døgnbemanning legges til 2. etg. Unntaket er dagkirurgi som følger operasjonsenheten som ligger i 2. etg og tilstedevakt på lab og røntgen. Lab vil i liten grad få pasienter på natt, og røntgen forutsettes å ha engen forbindelse fra akuttmottaket (akuttheis). For å utnytte kapasitet og personell på tvers samles heldøgnsplasser på samme plan som FAM med observasjonssenger, overvåking og postoperativ overvåking og operasjon. Dette sikrer at funksjoner med i utgangspunktet et begrenset gjennomsnittlig kapasitetsbehov men med svingninger i belegget og krav til beredskap, kan utnytt personell og rom på en effektiv måte. Det er forutsatt et dette vil gi betydelige driftsgevinster. Fødeavdelingen vil ha barselsenger felles med øvrige sengeenheter. Dette krever en nærhet mellom føderom og barselsenger for å utnytte personellet på vakt. Det er også behov for kort avstand mellom føde og operasjonsavdelingen Oppsummering kapasitet og areal Som grunnlag for skisseprosjektet er følgende kapasitet lagt til grunn:

8 7 Tabell 1.1: Oversikt over aktivitet, kapasitet og arealbehov for alternative modeller for beredskap, fremskrevet til 2015 og 2020 Full kir beredskap Tilpasset kir beredskap 2005/2007 DFP HFP 2015 HFP 2020 HFP 2015 HFP 2020 Aktivitet Liggedager (2005) Dagopphold Polikliniske us Operasjoner Kapasitet Heldøgnsplasser 77 (2007) eks rehab Dagplasser 7 dagkir plasser Poliklinikkrom spesialrom 15 + spesialrom Operasjonsstuer Areal Sengeområder Dagenheter Poliklinikk+spesialrom Operasjonsområder Tabellen viser at konsekvenser av redusert kirurgisk beredskap er relativt liten når det gjelder kapasitet (reduksjon i behovet for heldøgnsplasser med 5) og noe redusert kapasitet på operasjoner og overvåking. Den driftsøkonomiske effekten av redusert kirurgisk beredskap er avhengig av hvor stor andel som kan sendes til alternativ behandling med ambulanse i forhold til bruk av ambulansefly eller helikopter. Kommentar til tabell 1.1: Første kolonne viser aktivitet i liggedager 2005 og heldøgnsplasser i bruk i Andre kolonne viser programmert antall plasser i tidligere programunderlag (DFP). Kolonne 3 viser kapasitet revidert HFP for full kirurgisk beredskap fremskrevet til 2015 og 2020 og kolonne 4 viser det samme for tilpasset kirurgisk beredskap. Feltene som er merket legges til grunn for skisseprosjektet. For heldøgnsplasser velges aktivitet 2015, for øvrige områder brukes Løsninger Alternativer Skisseprosjektet (15) viser 3 alternative løsningsforslag. Alternativ 2C bygger på skisseprosjekt 2004 og er en videreføring av fingerløsningen for sengeområdene. Det andre alternativet, med underalternativ 9C og 9D, viser en ny struktur basert på en løsning med atrier og med senger i lameller. Dette alternativet er vist både i en versjon (alternativ 9C) tilpasset full kirurgisk beredskap med operasjonsenheten i 2. etg sammen med FAM og overvåkingsplassene, og en versjon (alternativ 9D) planlagt for full kirurgisk beredskap men samtidig tilpasset en eventuell fremtidig løsning uten kirurgisk beredskap hvor operasjonsenheten legges i 1 etg sammen med øvrig dagbehandling og poliklinikk. Ved en sammenligning av de tre alternativene skårer de relativt likt men alternativet 9C høyest på enkelte parameter, spesielt knyttet til fleksibilitet og endringsevne. Sammenligningen viser at 9C er det mest arealeffektive, selv om forskjellene mellom alternativene er små 9C og D gir en mer kompakt løsning og en bedre tilpassing til miljøet omkring enn 2D. Alle alternativene har gode muligheter for utvidelse, 9C og D er spesielt godt tilpasset utvidelse mot nord Alle alternativene har god logistikk for alle funksjonssammenhenger men 2C har bedre nærhet til psykiatrisk enhet

9 8 9C skårer høyest på fleksibilitet, utvidelse Integrasjon og driftseffektivitet Alle alternativene har gode løsninger når det gjelder en integrert akuttmedisinsk kjede med ambulansestasjon og FAM. Den kommunale legevakt er integrert i FAM med en overvåkingsplass i observasjonsenheten. Det samme gjelder etablering av felles sengeområder, utnyttelse av kapasitet og personell på tvers mellom sengeområder, overvåking og FAM. Det legges godt til rette for integrert drift av poliklinikker og dagenheter i alle alternativene, men 9C synes å kombinere fleksibilitet i drift og utvidelse på lengre sikt på den beste måten Sengeområder For alle alternativene vises det en mulig kapasitet for 9 vanlige sengetun som gir 72 heldøgnsplasser. I tillegg er det vist et sengetun tilpasset overvåking, postoperativ overvåking og observasjon med til sammen plasser. Totalt er det i prosjektet en kapasitet på 87 heldøgnsplasser. Det er programmert 77 plasser + en plass for pårørende og 1 observasjonsplass for kommunehelsetjenesten, totalt 79. Det er dermed en reservekapasitet på 8 plasser i det 9. sengetunet. Dette arealet kan utnyttes til kontorplasser fra starten og senere konverteres til senger når behovet melder seg. HFP viser at kapasitetsbehovet kan øke fra 2015 til 2020 med 6 plasser på grunn av økt andel eldre Tilpasset kirurgisk beredskap Alle alternativene kan utvikles til en driftsløsning med tilpasset kirurgisk beredskap. Alternativet 9D er tilpasset en slik situasjon hvor man kan klart avgrense senger og akuttvirksomhet i 2 etg fra all dagbasert virksomhet i 1 etg. Det antas at dette er en hensiktsmessig struktur i et anlegg som ikke har behov for akutte operative inngrep. Ulempen er at noen pasienter som krever tyngre postoperativ overvåking må fraktes opp en etasje. En slik organisering er ikke hensiktsmessig og kan ikke anbefales hvis det forutsettes at sykehuset skal ha full kirurgisk beredskap som i dag. For alternativ 2C og 9C vil en situasjon hvor det bare gjøres operasjoner på dagtid innebære at dagpasienter (som vil være hovedtyngden) må møte i 2. etg og at det ikke blir mulig å få en felles utnyttelse av dagenhetene som blir liggende på 2 forskjellig plan. 1.3 Totaløkonomi Investeringsplanen I det justerte mandatet fastslås det at endelig ramme for prosjektet skal fastsettes i forprosjektet. I tabell 1.2 er vist samlet investeringsbehov, samt finansieringsplan for investeringen med de forutsetningene som er lagt til grunn. Av tabellen går det frem at kostnadsrammen ved p85 er på 850 MNOK og den samlede investeringen vil utgjøre mill kr med en forutsetning om 3 % årlig prisstigning og 6 % rente. Av samlet investering vil prisstigning utgjøre 107 mill kr og byggelånsrenter 104 mill kr. Av investeringen finansieres 146,3 mill kr med egenkapital (reduserte avskrivninger av åpningsbalansen) samt 915,9 mill kr i lån.

10 9 Tabell 1.2: Investeringsplan for Nytt sykehus i Vesterålen Investeringsplan NLSH Vesterålen Sum Investering i prisnivå ,0 9,0 53,0 166,0 195,0 187,0 233,0 850,0 Prisjustering 2,7 13,4 22,0 27,2 41,8 107,0 0,0 Investering i løpende priser 7,0 9,0 55,7 179,4 217,0 214,2 274,8 957,0 Egenfinansiering 7,0 9,0 4,8 31,2 17,3 28,1 47,9 145,3 Lånebehov 0,0 0,0 50,8 148,2 199,7 186,1 226,9 811,8 Byggelånsrenter 0,0 0,0 1,5 7,6 18,5 31,2 45,4 104,2 Akkumulert lånebehov Vesterålen 0,0 0,0 52,4 208,2 426,3 643,6 915,9 915,9 Investering i løpende priser 7,0 9,0 55,7 179,4 217,0 214,2 274,8 957,0 Byggelånsrenter 0,0 0,0 1,5 7,6 18,5 31,2 45,4 104,2 Inkludert renter og prisstigning 7,0 16,0 73,2 260,2 495,7 741,0 1061,2 1061, Driftsøkonomi Det er gjennomført en driftsøkonomisk konsekvensanalyse (13) som både vurderer forskjellen mellom alternativene og vurdere forventet driftsinnsparing ved bygging av nytt sykehus i forhold til eksisterende drift. Det er ikke påvist driftsmessige forskjeller mellom alternativene, og de driftsøkonomiske konsekvensen gir ikke holdepunkt for å velge det ene alternativet foran det andre. De driftsøkonomiske analysen bygger på tilsvarende analyser gjennomført i forbindelse med skisseprosjekt 2003 og skisseprosjekt Gjennomgangen viser at forutsetningene har endret seg en del. Bl.a. er potensialet for effektivisering gjennom reduksjon i antall senger i noen grad hentet ut allerede. En del av forutsetningene om innsparing er usikre og man har valgt å ikke ta dem med i denne oppstillingen. Samlet viser gjennomgangen at man kan forvente en årlig innsparing på ca 11 MNOK som en konsekvens av nybygget. Denne har full effekt fra Tabell 1.3: Effekt på driftsøkonomien av bygging av nytt sykehus Driftsøkonomi Vesterålen Kapitalkompensasjon 20,0 20,0 19,0 19,0 17,0 17,0 Driftsbesparelser 7,2 14,8 15,2 15,7 16,1 16,6 Endring opprinnelige avskrivninger 26,0 26,8 27,6 28,4 29,3 30,2 Priseffekt renter og avskrivninger nyb 18,6 21,5 24,2 26,9 29,6 32,1 Sum økte inntekter/besparelser 71,8 83,0 86,1 90,1 92,0 95,9 Avskrivninger nybygg 40,8 40,8 40,8 40,8 40,8 40,8 Renter nybygg 55,0 52,5 50,1 47,6 45,2 42,7 FDVU-kostnader 1,2 1,2 1,3 1,3 1,3 1,4 Sum økte kostnader 97,0 94,6 92,1 89,7 87,3 84,9 Netto effekt driftsøkonomi Vesterå -25,2-11,5-6,1 0,3 4,7 11,0

11 10 Tabell 1.4: Oversikt over den økonomiske virking for Nordlandssykehuset HF av utbyggingen av Nytt sykehus i Vesterålen. Resultat Inntekter 2704,2 2785,3 2868,8 2954,9 3043,6 3134,9 3228,9 3325,8 3425,6 3528,3 3634,2 Kapitalkompensasjon 78,0 88,0 88,0 85,0 75,0 73,0 71,0 Sum inntekter 2704,2 2785,3 2868,8 2954,9 3121,6 3222,9 3316,9 3410,8 3500,6 3601,3 3705,2 Driftskostnader ekskl avskrivninger 2482,4 2556,9 2633,6 2712,6 2794,0 2877,8 2964,1 3053,0 3144,6 3239,0 3336,1 Økte FDVU-kostnader 12,5 12,9 19,3 19,9 22,6 23,2 23,9 Driftsbesparelser -4,4-4,2-4,4-4,5-21,8-41,3-68,1-88,9-104,4-107,5-110,7 Avskrivninger pr ,1 144,8 134,7 132,0 116,2 106,3 101,5 92,3 85,0 84,2 84,2 Avskrivninger nye bygg 3,9 7,6 7,6 7,6 74,4 115,2 115,2 163,3 171,8 171,8 171,8 Renter ,0 31,0 31,0 31,0 31,0 31,0 31,0 31,0 31,0 31,0 31,0 Endring renter 18,2 18,5 18,3 16,9 101,6 153,5 154,5 202,3 207,2 199,7 191,7 Sum kostnader 2694,2 2754,6 2820,8 2895,7 3107,9 3255,4 3317,5 3472,9 3557,9 3641,5 3728,1 Overskudd 10,0 30,7 48,0 59,2 13,7-32,5-0,6-62,1-57,3-40,1-22,9 Tabellen viser den samlede økonomiske utfordringen for Nordlandssykehuset HF fra 2009 til I oppstillingen inngår også de økonomiske effektene av byggeprosjektet i Bodø med de forutsetningene som er lagt til grunn for det prosjektet. Som det går frem av tabellen vil Nordlandssykehuset HF ha en økonomisk utfordring i perioden på mellom mill kr utover det som løses gjennom driftsbesparelser knyttet til prosjektene samt kapitalkompensasjon fra Helse Nord. Analysen forutsetter driftsøkonomisk balanse i Realisering av prosjektene forutsetter derfor at det gjennomføres kostnadsreduksjoner eller tilføres inntekter utover det som er lagt til grunn i kalkylene. Analysen viser også at det i perioden må stilles krav til overskudd i driften av Nordlandssykehuset HF for at helseforetaket skal kunne håndtere renter og avskrivninger av de nye anleggene som tas i bruk fra 2013 og Når det gjelder kravet om budsjettbalanse for 2009 pågår for tiden et omfattende omstillingsarbeid i Nordlandssykehuset som HF skal sikre resultatoppnåelse i 2009 i henhold til eiers krav. 1.4 Tekniske rammer Kapittel 9 gir en oversikt over de tekniske systemvalg som forutsettes lagt til grunn for den tekniske infrastrukturen i anlegget. Den viser at de miljømessige kravene som gjelder er godt ivaretatt. Oversikten viser også at det i systemvalgene er tatt hensyn til effektive men utprøvde tekniske løsninger som vil bidra til gode miljøer for pasienter og ansatte. 1.5 Forprosjekt gjennomføringsplan Forutsatt positivt vedtak om oppstart forprosjekt vil det nye sykehuset står ferdig i løpet av 8 år fra primo I kapittel 10 er gjennomføringsplanen for prosjektet beskrevet.

12 1.6 Anbefaling På grunnlag av de utredninger og plandokumenter som ligger til grunn for denne Konseptrapporten anbefales det at prosjektet videreføres i forprosjektfasen på grunnlag av alternativ 9C. 11

13 12 2 Bakgrunn Dette kapitlet beskriver kort prosjektets historikk og hvordan planprosessen er tilpasset Veileder for Tidligfaseplanlegging. 2.1 Planlegging av nytt sykehus i Stokmarknes Konseptfasen for planlegging av Nytt sykehus i Vesterålen er avsluttet i og med ferdigstillelsen av revidert hovedfunksjonsprogram (HFP) 2008 og revidert skisseprosjekt (SP) Planleggingen fra og med konseptfasen bygger på Veileder for Tidligfaseplanlegging (1). Planleggingsarbeidet startet i regi av Nordland fylkeskommune med utviklingsplan fra 1999 og HFP fra Etter eierskapsreformen ble planleggingen videreført av Hålogalandssykehuset HF med en ny prosjektorganisasjon og brukerorganisasjon. I perioden fra 2004 til 2006 ble følgende analyser og rapporter produsert: Dokument Dato Kommentar Overordnet vurdering av fremtidig behov og kapasitet Rapport utarbeidet av Deloitte som beskriver endringer i forventet aktivitet og kapasitetsbehov i 2010 og Utredninger av konsekvenser knyttet til lokalisering av nybygg Analyse av samfunnsmessige, helsefaglige og økonomiske konsekvenser av alternativ lokalisering av et nytt sykehus til Hadsel eller Sortland kommuner. Utarbeidet av Agenda og Deloitte. Skisseprosjekt Skisseprosjekt for 2 alternativ: ombygging og tilbygg eller nybygg. Utarbeidet av BOARCH AS Hovedprogram utstyr (HPU) Utstyrskalkyle og strategiske valg for anskaffelse og gjenbruk av viktig utstyr. Utarbeidet av Hospitalitet AS Usikkerhetsanalyse alternative utbyggingsløsninger Usikkerhetsanalyse og beregning av krav til margin (85% sikkerhetsnivå) for nybyggløsning og ombyggingsløsning. Utarbeidet av Hospitalitet AS Investeringsanalyse Analyse av investeringskostnader for nybyggalternativ og ombyggingsalternativ med beregning av driftsøkonomiske effekter og nåverdien av prosjektets lønnsomhet. Oppsummeringsdokument Oppsummering av gjennomførte utredninger med presentasjon av de to alternative utbyggingsløsningene. Prosjektledelse og sammenstilling av data utført av Deloitte. Revidert HFP Revisjon av HFP fra 2001 med hensyn til fremtidig aktivitet, oppgaver og kapasitetsbehov Revidert delfunksjonsprogram (DFP) Revisjon av DFP fra juni Utarbeidet av Hospitalitet AS Styringsdokument Plan som viser prosjektstrategi, organisering, kontraktsstrategi og HMS/kvalitetssikring i forprosjektfasen og byggefasen. Utarbeidet av Hospitalitet AS Oppstart forprosjekt Referatsak i styret Helse Nord RHF Fra 1. september 2006 ble Hålogalandssykehuset HF oppløst og sykehuset i Stokmarknes ble en del av Nordlandssykehuset HF. Sykehusene i Harstad og Narvik ble en del av UNN HF. Nordlandssykehuset var i ferd med å avsluttet konseptfasen for Nye Nordlandssykehuset i Bodø. Med en prosjektportefølje på to store, parallelle utbyggingsprosjekter fant ledelsen ved Nordlandssykehuset HF det riktig å vurdere samordning av prosjektene på flere områder: Dimensjonerende forutsetninger. Fremtidig aktivitet, oppgaver, fremskriving Krav til omstilling og effektivisering Kapasitetsbehov, kapasitetsutnyttelse Driftsmodeller Arealstandarder, arealberegninger

14 13 Dette resulterte i følgende analyser og rapporter: Dokument Dato Kommentar Rapporten Ny organisering av Nordlandssykehuset HF konsekvenser for dimensjoneringsgrunnlag og utbyggingsprosjekt Vurdering av prosjektet Nytt sykehus Vesterålen Sammenligning av plandokumenter fra begge prosjekter, beregning av konsekvenser av samordning av planforutsetninger. Utført av SINTEF Helse Notat fra SINTEF Helse som bygger på rapporten av Organisering og drift av lokalsykehus har over lengre tid vært drøftet og utredet både nasjonalt og regionalt. I juli 2007 utarbeidet Helse Nord RHF felles planforutsetninger for lokalsykehus (2). Disse planforutsetningene fremkommer i brev datert til helseforetakene i regionen, og er en tolking og konkretisering av nasjonale føringer fra Soria-Moria-erklæringen, Nasjonal Helseplan (3) og rapporten fra Lokalsykehusutvalget (4). Brevet gir konkrete vurderinger av innholdet i tjenestetilbudet og lister opp konsekvenser for planleggingen av lokalsykehus. I brev av til Nordlandssykehuset HF ber Helse Nord RHF om at beslutningsgrunnlaget for videreføring av prosjektet blir kvalitetssikret gjennom en revisjon av skisseprosjektet med tilhørende programunderlag. Kvalitetssikringen skal ta utgangpunkt i disse føringene og de krevende økonomiske rammene som gjelder. I praksis innebærer dette at sluttbehandling av konseptfasen og vedtak om oppstart forprosjekt skal baseres på et revidert HFP og SP for prosjektet. Styringsgruppa for prosjektet besluttet i møte at prosjektet skulle videreføres på grunnlag av føringene i brev av fra Helse Nord. På dette grunnlaget er det gjennomført følgende analyser og utredninger: Dokument Dato Kommentar Revidert HFP HFP utarbeidet av SINTEF Helse. Dokumentet er samordnet med utredning av Idéskisse til nytt sykehus i Narvik. Det er utført alternative utredninger og beregninger for lokalsykehus med vanlig akuttberedskap og såkalt tilpasset akuttberedskap Revidert HPU Oppdatering av HPU av på grunnlag av endringer i HFP. Utført av Hospitalitet Revidert SP SP to alternativ: Revisjon av SP 2004 hvor nye føringer hensyntas, og nytt SP basert på HFP Utført av BOARCH AS Usikkerhetsanalyse Usikkerhetsanalyse og beregning av margin ved 85% sannsynlighet basert på revidert SP og nytt SP. Analysen Revisjon og oppdatering av driftsøkonomiske analyser utført av PTL Oppdatering av Investeringsanalyse fra på grunnlag av revidert HFP og revidert SP. Utredninger utført av SINTEF/Idea Consulting Revidert investeringsplan Oppdatert investeringsplan basert på revidert Investeringsanalyse. Utredning utført av Helse Nord Revidert styringsdokument Oppdatert plan for gjennomføring av forprosjekt og utbyggingsprosjekt basert på styringsdokument av og oppdaterte planer og økonomiske beregninger. Utarbeidet av NLSH Denne konseptrapporten bygger i hovedsak på de reviderte plandokumenter som er utarbeidet i perioden 2007 til 2008, men tidligere utarbeidede plandokumenter trekkes også inn.

15 Planprosessen Prinsipper for tidligfaseplanlegging Tidligfaseplanlegging omfatter de aktiviteter som skal gi grunnlag for å avklare mål og forutsetninger for måloppnåelse, velge løsningskonsept, fastlegge dimensjonerende forutsetninger, avklare prinsipper for løsninger, avklare om prosjektet kan gjennomføres innenfor realistiske, økonomiske rammer, kvalitetssikre forutsetningene og legge planer for gjennomføring. Figur 1: Modell for Tidligfaseplanlegging 1 B1 Idéfase B2 Konseptfase B3 Forprosjektfase B4 Figur 2.1 Beslutningspunktene og hovedfasene i tidligfaseplanleggingen. Beslutningspunktene vil normalt omfatte: B1: Prosjektstart. Initiativ fra HF om å igangsette utredninger for å finne løsninger på definerte problemstillinger som kan omfatte (større) ombygginger eller nybygg. B2: Er prosjektet liv laga? Beslutning i HF og RHF om at videre utredninger er nødvendig, bl.a. for å avklare hvilket alternativ som vil gi den beste løsningen. B3: Aksept av prosjektet. Beslutning i HF og RHF om at prosjektet skal igangsettes ved at arbeidet med forprosjekt starter. Dette er den viktigste milepælen for realitetsvurdering av prosjektet. B4: Verifisering av prosjektet. Beslutning i HF og RHF om at prosjektet skal gjennomføres slik det foreligger eller om det må revurderes Idéfasen I dette prosjektet er det gjennomført omfattende planlegging og utredning før anbefalingene i Veileder for tidligfaseplanlegging ble innarbeidet som en de facto standard for planlegging av store sykehusprosjekter. Prosjekteier legger derfor til grunn at utredningene som er gjennomført frem til 2004 samlet gir et beslutningsgrunnlag som tilsvarer grunnlaget for B Konseptfasen Konseptfasen bygger på B2 og utredninger i idéfasen. Målet med konseptfasen er å legge grunnlaget for å velge det beste løsningen og utvikle denne til et nivå hvor eieren med akseptabel sikkerhet kan treffe beslutninger om gjennomføring av prosjektet og om igangsetting av det videre programmerings- og prosjekteringsarbeid. I arbeidet med konseptrapporten blir det gjennomført et kvalitetssikringsregime på linje med det regimet som Finansdepartementet har besluttet for større, offentlige prosjekter. Den foreliggende konseptrapporten er resultatet av utredningsarbeidet i konseptfasen og en del av beslutningsgrunnlaget for B3 på HF og RHF nivå. Rapporten legges også til grunn for 1 Veileder for Tidligfaseplanlegging

16 15 myndighetsvurdering og faglig godkjenning ihht bestemmelser i lov om helseforetak, og som utføres av HOD og/eller Helsedirektoratet, samt HODs vurdering av prosjektets økonomiske bæreevne. Dette gjelder spesielt for prosjekter over 1 milliard og prosjekter som skal lånefinansieres Begreper og forkortelser Følgende begreper og forkortelser blir brukt i rapporten. HFP DFP RFP SP FP HPU BPU NPU BPIP Hovedfunksjonsprogram Delfunksjonsprogram Romfunksjonsprogram Skisseprosjekt Forprosjekt Hovedprogram utstyr Brutto utstyrsprogram Netto utstyrsprogram Bygg- og installasjonspåvirkende utstyr 2.3 Arbeidsmåte i Konseptfasen styrende dokumenter Presisering av mandater Mandat for arbeidet med revidert HFP Mandat for revisjon av prosjektet inngår i brev av fra Helse Nord RHF til Nordlandssykehuset HF hvor man ber om at det utarbeides et alternativt skisseprosjekt og at dette presenters innenfor rammen av en revidert konseptrapport. På dette grunnlaget ble det utarbeidet et revidert HFP, og det vises til kapittel 6 hvor mandatet for dette arbeidet er gjengitt. Som grunnlag for den komplette konseptrapporten er det i tillegg utarbeidet revisjoner av alle relevante plandokumenter, ref pkt Mandat for arbeidet med revidert skisseprosjekt På grunnlag av revidert HFP, som også omfattet en utredning av konsekvenser av alternative modeller for kirurgiske beredskap for et Nytt sykehus i Vesterålen, ble det på grunnlag av brev fra Nordlandssykehuset HF til Helse Nord RHF utarbeidet et revidert mandat for det videre arbeidet med revisjon av skisseprosjektet og konseptrapporten, Dette ble behandlet i Styringsgruppas møte I brev av godkjenner Helse Nord RHF at arbeidet videreføres på dette grunnlaget. Det reviderte mandatet er gjengitt i tilknytning til presentasjon av revidert skisseprosjekt i kapittel Revisjon av HFP Arbeidet med revisjon av HFP har vært organisert som vist nedenfor:

17 16 Styringsgruppe Prosjektleder Utbyggingssjef Terje A. Olsen NLSH Utbyggingsavdelingen Rådgivere SINTEF Avd. direktør Jan Steffensen Brukerorganisasjon Figur 2.2: Oversikt over organisering av arbeidet med revidert HFP Brukergruppen har omfattet følgende personer. Det har ikke deltatt representanter for primærhelsetjenesten i møtene. Gruppen har vært ledet av avdelingsdirektør Jan Steffensen. Navn Jan Steffensen Finn Larssen-Aas Geir Brokstad Trine Haugen Kristen Olav Lind Finn Nyheim Unni Roland May Ellen Lund Arvid Andersen Stilling, fagområde Avdelingsdirektør, leder Overlege medisinsk område Sykepleier kirurgisk område Sykepleier intensivområdet Overlege gyn/fødeområdet Koordinerende verneombud Tillitsvalgt Tillitsvalgt Pasientrepresentant Tilrettelagt materiale (aktivitetsdata for sykehuset, dimensjonerende forutsetninger) har vært drøftet i brukergruppa for Nytt sykehus i Vesterålen gjennom 4 møter. Resultatet fra brukergruppemøtene har fortløpende vært tatt opp i avklaringsmøter med ledelsen ved Nordlandssykehuset HF. Revidert HFP for Nytt sykehus i Vesterålen er innarbeidet i en samlet rapport som også omfatter Idéskisse for Nytt sykehus i Narvik, i tillegg til drøftinger av konsekvenser av føringene som er lagt fra Helse Nord RHFs side når det gjelder utvikling av lokalsykehus (2). Disse føringene har medført at det er utarbeidet to alternative løsninger basert på forskjellige modeller for kirurgisk beredskap, med tilhørende konsekvens for aktivitet, funksjoner, kapasitet, bemanning, fysiske løsninger og driftsøkonomi. For å drøfte sammenhenger mellom kapasitet, driftsmodeller og alternative løsningskonsept har det vært avviklet to møter med arkitekter fra BOARCH som har utarbeidet SP.

18 Revisjon av SP Arbeidet med revisjon av SP har vært organisert som vist nedenfor: Styringsgruppe Prosjektleder Utbyggingssjef Terje A. Olsen NLSH Utbyggingsavdelingen Prosjektering: BOARCH AS Prosjektpartner Bodø AS Norconsult AS Avd. direktør Jan Steffensen Brukerorganisasjon Figur 2.3: Oversikt over organisering av arbeidet med revidert HFP Brukergruppen har omfattet følgende personer. Det har ikke deltatt representanter for primærhelsetjenesten i møtene. Gruppen har vært ledet av avdelingsdirektør Jan Steffensen. Navn Stilling, fagområde Jan Steffensen Avdelingsdirektør, leder for brukergruppen Finn Larssen-Aas Overlege medisinsk områd Geir Brokstad Sykepleier/leder kirurgisk område Trine Haugen Sykepleier intensivområdet Rose Sundsbø Johansen Sykepleier, felles mottak/kirurgisk poliklinikk Gyro Bruun Fysioterapeut, fysio-/ergoterapi, rehabilitering Stig Pedersen Sykepleier, operasjon/anestesi Britt Aina Sundbø Jordmor, fødeavdelingen Merete Lilland Fredriksen Radiograf, røntgenavdelingen Gisle Myrseth Avdelingssykepleier, medisinsk avdeling Ole Rist Leder driftsteknisk avdeling Berit Facobsen Renhold, lager Per Ivar Hanssen Kjøkkensjef Hans Arne Jenssen Sykepleier medisinsk avdeling Eivind Tømmerås Vernetjenesten Finn Nyheim Vernetjenesten, driftsteknisk avdeling Gunn Hilde Larsen Vernetjenesten Elisabeth Bergland Jensen Tillitsvalgt, medisinsk område Tordis Eriksen Tillitsvalgt, NSK Arvid Andersen Pasientrepresentant

19 18 Fra prosjekteringsgruppa møtte: Svein Erik Tøyen, arkitekt BOARCH AS Nagina Malla, arkitekt BOARCH AS SINTEF Helse deltok som faglige rådgivere med følgende personer: Marte Lauvsnes, seniorrådgiver SINTEF Helse Asmund Myrbostad, seniorrådgiver SINTEF Helse I tillegg møtte: Terje A. Olsen, utbyggingssjef Nordlandssykehuset HF I arbeidet med SP er det gjennomført tre møter med brukerne og fire rapporteringsmøter med prosjekteier. Et utvalg av brukerrepresentanter sammen med arkitekter og rådgivere har hatt befaring ved St. Olavs Hospital i Trondheim og ved Visby sykehus på Gotland. Utredning av de tekniske fagene er gjennomført henholdsvis ProsjektPartner Bodø AS (PGL og bygg og Norconsult AS (VVS og Elektor) Andre dokumenter som er grunnlag for Konseptrapporten Revidering av øvrige plandokumenter er gjennomført på følgende måte: Revidert HPU Hovedprogram Utstyr 2004 er revidert av Hospitalitet AS. Revisjonen bygger på HFP 2008 og revidert romprogram. Endringene i prosjektet er så begrensede at de ikke innebærer endring i behovet for medisinsk teknisk utstyr eller større brukerutstyr. Revisjonen omfatter derfor justering av prisnivå. Det har ikke vært gjennomført brukermøter Oppdaterte driftsøkonomiske analyser Oppdateringen er basert på Investeringsanalyse 2004, revidert HFP 2008 og revidert skisseprosjekt De forhold som man gjennom en omfattende brukerprosess i 2004 kom frem til ville påvirke driftsøkonomien, er gjennomgått i forhold til valgte alternative løsninger. Det har ikke vært gjennomført brukermøter Revidert investeringsplan Utarbeidet av Helse Nord RHF Revidert teknisk krav Utarbeidet av Nordlandssykehuset HF, prosjektorganisasjonen Revidert gjennomføringsplan Utarbeidet av Nordlandssykehuset HF, prosjektorganisasjonen Usikkerhetsanalyse Utarbeidet av PTL AS på grunnlag av arbeidsmøte med deltakere fra sykehuset, prosjektorganisasjonen og rådgivere. Usikkerhetsanalysen er basert på Monte Carlo simulering.

20 2.4 Oppbygging av rapporten Rapporten omfatter følgende kapitler i tillegg til kap 1 Sammendrag og kap 2 Bakgrunn: Kap 3 omhandler rammer og forutsetninger for utbyggingen av lokalsykehus i Helse Nord og for Nytt sykehus i Vesterålen Kap 4 er en gjennomgang av de løsningsalternativ som har vært aktuelle og grunnlaget for valg av alternativ for videre planlegging. Kap 5 gir en kort beskrivelse av Nordlandssykehuset Vesterålen 2005/2006. Kap 6 omfatter revidert HFP 2008 og beskriver dimensjonerende forutsetninger, kapasiteter og arealbehov i det nye sykehuset. Kap 7 bygger på HPU 2004 og revidert HPU 2008 og gir kostnadskalkyle for brukerutstyr og beskriver sammenhengen mellom medisinsk teknisk utstyr og bygg, og rammer og prinsipper for planlegging av utstyrsbehov. Kap 8 bygger på revidert skisseprosjekt og gjennomgår hovdetrekkene ved de fysiske løsningene for tre alternativer, og beskriver hvordan disse kan imøtekomme krav til mål og rammer Kap 9 er en kort oppsummering av prinsipper for tekniske løsninger og for valg av løsninger på hovedområder Kap 10 viser totaløkonomien i prosjektet Kap 11 omhandler gjennomføringsplaner, organisering og styring av prosjektet og kontraktsstrategier i forprosjektfasen. 19

21 20 3 Rammer for lokalsykehus i Helse Nord RHF Dette kapitlet viser hvilke nasjonale og regionale føringer som ligger til grunn for planlegging av det nye sykehuset i Vesterålen og hvordan dette påvirker organiseringen av bygget. 3.1 Nasjonale føringer Nasjonal Helseplan (3) og Lokalsykehusrapporten (4) peker begge på lokalsykehusenes rolle som trygghetsbase og viser til behovet for en tettere samhandling med kommunehelsetjenesten. Tilbudene skal rettes inn mot de store pasientgruppene blant eldre og kronisk syke. Samtidig vises det til behovet for å prioritere kvalitet og ressursbruk i en situasjon hvor det er vanskelig å rekruttere spesialister til mange små sykehus. Det åpnes for at det innføres reduserte krav til beredskap ved mindre lokalsykehus innenfor kirurgi, ortopedi og gynekologi. Det vises imidlertid til at lokale forhold når det gjelder avstand, transportforhold og kompetanse må være avgjørende for valg av løsninger. 3.2 Regionale føringer Helse Nord RHF har på grunnlag av nasjonale planer og utredninger utarbeidet dokumenter (2) som gir føringer for strategiske valg. Dokumentene gir også konkrete anvisninger for hva som skal legges til grunn for planlegging av lokalsykehus i regionen. Dette er innarbeidet i mandatet for revisjon av HFP for prosjektet Nytt sykehus i Vesterålen og mandatet forutsetter at prosjektet skal ta hensyn til de regionale føringene som er gitt for utvikling av lokalsykehus i Helse Nord. 3.3 Viktige føringer for utviklingen av nytt sykehus i Vesterålen Dimensjonerende forutsetninger Det er brukt en generell modell for beregning og fremskriving av forventet aktivitetsnivå. Utgangspunktet er dagens aktivitet, som korrigeres for forventede fremtidige endringer, og det er tatt hensyn til: Sykdomsutvikling. Økt aktivitet for spesifikke pasientgrupper/behandlingstilbud som dialyse og cytostatikabehandling Nye/økte tilbud til prioriterte grupper. Slag, geriatri, rehabilitering Effekt av omstilling og endring i pasientforløp. Økt bruk av observasjonspost, pasienthotell, dagbehandling, reduksjon i gjennomsnittlig liggetid ved innføring av mer effektive behandlingsprosesser Økt samhandling med kommunehelsetjenesten, etablering av FAM. Reduksjon i antall innleggelser og i liggedager for ferdigbehandlede pasienter Fremskriving av aktivitet og kapasitet basert på demografiske endringer som gir grunnlag for økt kapasitet for eldre og kronisk syke. Effektiv og fleksibel bruk av heldøgnsplasser og utnyttelse av felles ressurser. Felles sengeområder og ensengsrom. Samling av poliklinikker og dagenheter. Tilpassing av kapasitet for overvåking/intensivbehandling til generell, nasjonale kapasitetsberegninger og utkast til handlingsplan for intensivmedisin fra Helse Nord RHF Konsekvenser av alternative modeller for organisering av fødeenheter for kapasitet, organisering og arealbehov. Det er forutsatt at samhandling med kommunehelsetjenesten vil resultere i redusert antall opphold og en 75 % reduksjon i liggedager for ferdigbehandlede pasienter i Kapasitetsbehovet for heldøgnsplasser forventes å øke fra 2015 til 2020.

22 21 For å kompensere for variasjon i bemanningen og begrensede muligheter til full utnyttelse av spesialrom, anbefales det at det i beregningene for dagplasser og poliklinikker legges inn en kapasitetsreserve ved å benytte en relativt lav utnyttelsesgrad. Det samme gjelder for operasjonsrom og postoperativ overvåking. Kapasitet for diagnostikk og behandling er i beregningene tilpasset den samlede aktiviteten Overordnede prinsipper Sykehusanlegget er i prinsippet delt i to med arealer som genererer stor trafikk på dagtid som poliklinikker, dagenheter, røntgen og laboratorier i 1. etg og sengeområder og andre funksjoner som krever døgnkontinuerlig drift i 2. etg. Med unntak av operasjon, som av naturlige grunner legges nært postoperativ overvåking, gir dette et oversiktlig skille mellom opphold og diagnostikk/behandling. Samlokalisering av alle poliklinikker og dagenheter innenfor et begrenset område øker mulighetene for å utnytte rom, personell og støttefunksjoner på tvers av fag. For pasientene gir dette god tilgjengelighet og en oversiktlig løsning Beredskap Mandatet for revisjon av HFP forutsetter at det utarbeides plangrunnlag som viser konsekvenser av alternative modeller for kirurgisk beredskap. Valget av beredskapsordning har begrenset betydning for kapasiteten på heldøgnsplasser, men kan påvirke lokaliseringen av operasjonsrom og overvåkingsenhet. I det reviderte mandatet for skisseprosjektet skal det utredes hvordan en løsning for et bygg med full kirurgisk beredskap kan tilpasses en driftsmessig løsning med eventuell tilpasset beredskap. Forskjellen i arealbehov mellom de alternative løsningene er relativt liten og det er vist i skisseprosjektet at det er realistisk å planlegge et sykehus i dag som kan tilpasses begge beredskapsmodellene Sengetall Tilpasset kirurgisk beredskap innebærer at kirurgiske pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp og en andel tyngre, elektiv kirurgi overføres til et annet sykehus. Dette er i HFP beregnet til 7 senger i 2015 og 8 senger Dette utgjør ca 180 m2 netto (2015) eller ca 300 m2 bto Operasjon Hovedforskjellen ligger ellers i at operasjonsvirksomheten i modellen med tilpasset kirurgisk beredskap er mindre kompleks, kun elektiv og foregår på dagtid, mens den ved full kirurgisk beredskap er døgnbasert, mer kompleks og en blanding av øyeblikkelig hjelp og elektiv behandling. Mens det ved full kirurgisk beredskap er behov for 3 operasjonsrom bl.a. for til enhver tid å kunne ha et rom ledig for skader og keisersnitt, vil man med tilpasset kirurgisk beredskap kunne klare seg med 2 operasjonsrom. Dette utgjør en differanse på ca 150 m2 netto eller 260 m2 bto. Arealer for diagnostikk og behandling vil i modellen for tilpasset kirurgisk beredskap og dagvirksomhet, i større grad kunne skilles fra arealer for sengeområder og døgndrift. Operasjonsrommene kan lokaliseres sammen med poliklinikk og dagområder. Ved full kirurgisk beredskap vil det være operasjon på døgntid og behov for postoperativ overvåking på døgnbasis. Det trekker disse overvåkingsplassene sammen med operasjonsenheten inn mot øvrige overvåkingsplasser og sengeområder.

23 22 Behov for overvåkingskapasitet ut over postoperativ overvåking varierer over tid. For å få en effektiv utnyttelse av kapasitet og bemanning har man knyttet postoperativ overvåking og øvrige overvåkingsplasser sammen med FAM og observasjonsplasser. Ved plassering av disse enhetene i 2. etg har man også oppnådd er tett kobling til ordinære sengeområder. Ved en eventuell overgang til tilpasset kirurgisk beredskap vil man i tillegg til heldøgnsplasser og operasjonsrom få et redusert arealbehov knyttet til hotellsenger, sterilsentralen, postoperativ overvåking, personalservice og legekontorer, til sammen er dette beregnet til 444 m2 netto eller ca 750 m2 bto Ensengsrom og sengetun Det nye sykehus planlegges med kun ensengsrom. Ensengsrom gir bedre kapasitetsutnyttelse enn flersengsrom, lavere smitterisiko, mer ro og privatliv for pasientene, mulighet for undersøkelse, behandling, undervisning, trening og konfidensielle samtaler på rommet. Generelt gir ensengsrom et bedre pasientmiljø og også bedre arbeidsmiljø for personalet. Heldøgnsplasser planlegges som en felles ressurs på tvers av fagområder, og en organisering av senger i sengetun gir stor fleksibilitet for rask tilpassing av kapasitet mellom fagområder og enheter. Samtidig kan det enkelte sengetun tilrettelegges slik at det er spesielt egnet for observasjonspasienter, overvåkingsformål eller tilpasset for pasientgrupper som barn, rehabiliteringspasienter eller hotellgjester.

24 23 4 Løsningsalternativ Dette kapitlet beskriver hvilke alternative løsningskonsepter og konkrete utbyggingsprosjekter som har vært utredet, hvilket som er lagt til grunn for videre planlegging og grunnlaget for valg av dette alternativet alternativet Planleggingen av Nytt sykehus i Vesterålen har pågått over land tid og i mange faser. I skisseprosjekt 2003 er 0-alternativet utredet og beskrevet. Dette alternativet omfattet: En begrenset utbygging/nybygg på m2 brutto nybygg Funksjoner i renovert eksisterende bygg på m2 brutto Kostnadsramme juni MNOK Utbygging i 5 faser frem til 2010 (ca 7 år byggetid) Planleggingsarbeidet gikk i regi av Nordland fylkeskommune. Bakgrunnen for skisseprosjektet var en statusrapport om anleggets tilstand i 1998 og en utviklingsplan for sykehuset fra Det forelå også et programunderlag fra 2000 (delfunksjonsprogram). Det ble forutsatt at planene for en rehabilitering av sykehuset tok utgangspunkt i datidens aktivitet og tjenestenivå men det ble tatt høyde for faglig utvikling og utvikling i demografi slik dette er beskrevet i utviklingsplanen fra Etter at sykehuset i Vesterålen var overført til Hålogalandssykehuset HF ble det besluttet å utarbeide en idéskisse til et nybyggalternativ. Dette var sett i lys av de høye investeringskostnadene en videreføring av virksomheten i eksisterende anlegge innebar og de driftsmessige svakhetene en slik løsning ville gi. Idéskissen som forelå i februar 2004 konkluderte med at nybygg ville gi: En hovedstruktur som er åpen for utvidelse i flere retninger. Større nærhet mellom publikumsinngang og legevakt/akuttinngang. Bedre og mer fleksible løsninger av sengeområder. Større nærhet mellom behandlingsfunksjoner og sengeområde. Større fleksibilitet for fremtidige endringer av rominndelinger og tekniske anlegg. Et mindre brutto areal, og derved lavere kostnader til bygningsdrift. Det var utredet to alternative nybyggløsninger som ville gi et redusert netto romprogram på fra 6000 og 6500 m2 netto avhengig av løsningsalternativ. Dette gir et bruttoareal på fra til m2. Prosjektet kunne realiseres innenfor en ramme på mellom 490 MNOK og 525 MNOK datidens prisnivå, og være klart til innflytting i januar På dette grunnlaget besluttet styret for Helse Nord RHF i sak 14/2004: 1. Videre utredning av skisseprosjektet fra 2003 med konkrete krav til utvikling/forbedreing av løsningene 2. Utvikle idéskissen til samme nivå, altså å utarbeide et skisseprosjekt for en nybyggløsning hvor det legges vekt på driftskostnader og totaløkonomi for prosjektet På dette grunnlaget forlot man 0-alternativet og fortsatte planleggingen i to spor: En mer omfattende utbygging/ombygging av eksisterende anlegg sammenlignet med et alternativ hvor det bygges et nytt sykehus. Dette er behandlet i punkt 4.2.