Saksnr. Utvalg Møtedato 15/67 Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 RÆLINGEN KOMMUNE Arkivkode/-sak: 024 / 2014/ Saksframlegg Saksbehandler: Eivind Glemmestad Saksnr. Utvalg Møtedato 15/67 Formannskapet Kommunestyret Kommunereform - tilleggsutredning om framtidig tjenestetilbud mv. Rådmannen tilrår formannskapet å legge saken fram for kommunestyret med følgende forslag til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg 1 Arbeidsgruppebesvarelse - helse- og omsorgstjenester 2 Arbeidsgruppebesvarelse - Utredningsoppdrag juni Arbeidsgruppebesvarelse - tekniske tjenester 4 Lokaldemokrati - organisering av større kommuner 5 Konsekvenser frivillighet ved sammenslåing Saksutredning 1. Sammendrag 2. Bakgrunn for at saken fremmes Kommunestyret har bestilt følgende utredning: Konsekvenser for det framtidige tjenestetilbudet til Rælingens innbyggere ved en større kommune, sammenlignet med å ha tjenestene i egen regi. Konsekvenser av kommunereformen for areal- og transportutvikling og næringsutvikling. Konsekvenser for lokaldemokratiet i Rælingen dersom vi slår oss sammen med én eller flere andre kommuner. Inkludert engasjement i frivillighet. 3. Tidligere behandling og vedtak Kommunestyresak 14/ Kommunestyresak 15/ Sakens innhold Rådmannen har med utgangspunkt i utfordringsbilde som ble behandlet i kommunestyret nedsatt 6 arbeidsgrupper som skulle gjøre en vurdering av konsekvenser for tjenestetilbudet til kommunens innbyggere, areal- og transportutvikling og næringsutvikling, samt lokaldemokratiet inkludert engasjement i frivillighet dersom Rælingen blir del av en større kommune som et resultat av kommunereformen. Side181

2 Det er sett på hvordan større kommuner organiserer sine tjenester og hvordan dette ville kunne slå ut for Rælingens innbyggere. Politikerne arbeidet med kommunens rolle som demokratisk arena til sak om utfordringsbilde, rådmannen har her sett på andre måter å engasjere/involvere seg i nærområde-politikk. Arbeidsgruppenes besvarelser vedlegges saken. 5. Rådmannens vurdering Tjenestetilbudet til innbyggerne Det er vanskelig å si noe eksakt om hvordan tjenestetilbudet til innbyggerne vil endre seg som følge av å øke kommunestørrelsen fra dagens om lag innbygger med vekstforventninger opp mot innbyggere i løpet av år, til en større sammenslutning av kommuner på romerike som kan være fra innbyggere til innbyggere. Så langt rådmannen er kjent foreligger det i liten grad studier som belyser kommunestørrelsens betydning for kvalitet i tjenestetilbudet. Det finnes ikke noe omforent mål for kvalitet i kommunalt tjenestetilbud og det er derfor vanskelig å si noe om økt kommunestørrelse vi gi bedre eller dårligere kvalitet. Vurderingene er derfor basert på det rådmannen tror kan være noen kjennetegn på fordeler og ulemper i uliketjenester. Generelt er det rimelig å anta at det er mulig for en større kommune å ha sterkere staber på ulike områder enn mindre kommuner. Det vil si mulighet for bedre strategiarbeid, bedre overordnet planlegging, bedre internkontrollsystemer, bedre formell saksbehandling (ivaretakelse av juridiske rettigheter) mv. På grunn av at størrelsen krever mer oppdeling og derigjennom risiko for lengre beslutningslinjer kan forankringen av «forbedret stabsarbeid» være en større utfordring. Helse- og omsorgstjenester Utviklingen av kommunenes helse- og omsorgstjenester er sterkt påvirket utviklingen som skjer i spesialisthelsetjenesten. I spesialisthelsetjenesten ligger trenden mot å redusere liggetid i alle tjenester slik at den spesialiserte kompetansen skal kunne benyttes mest mulig effektivt, det vil si for de som er mottakelige for behandlingen som tilbys. Konsekvensen for kommunene er økt omfang på tjenester til oppfølging i etterkant og større krav til høyere basiskompetanse i tjenestene som ytes. I noen grad står vi overfor behov for spesialisert kompetanse. Konsekvensen er også en tydeliggjøring av at en del mennesker med ikke behandlingsbare lidelser skal få sine tjenester av kommunene, selv om lidelsene kan være svært alvorlige. I slike tilfeller stilles det store krav til at kommunen kan settes sammen spesialtilpassede tjenester for den enkelte bruker. Ofte er det gjennom godt tverrfaglig samarbeid innad i kommunen og med andre kompetansemiljøer. Uansett kommunestørrelse vil disse trendene medføre at kommunene må styrke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene. Den mest vesentlige delen må skje gjennom styrket basiskompetanse hos mange av tjenesteutøverne. Det finnes fordeler og ulemper med stordrift av helse- og omsorgstjenester dersom en kommunesammenslåing blir vedtatt. Arbeidsgruppen for helse- og omsorgstjenester har sett på hvordan større kommuner som Skedsmo, Bærum og Drammen organiserer tjenestetilbudet og hvordan dette ville kunne overføres til Rælingen som del av en større kommune. Side182

3 Generelt kan det sies at større kommuner gir muligheter for og til dels må organisere virksomheten mer oppdelt og med flere ledernivåer enn i mindre kommuner som en følge av stordrift. Det kan bidra til at kapasitet utnyttes bedre og enkelte tjenester kan bli mer robuste. En større kommune kan skape større og bredere fagmiljøer i noen tjenester. Dette gir også gjerne mulighet for at personer med universitetsutdanninger også kan et visst fagmiljø i kommunen. Større fagmiljøer kan bidra til et mer variert tjenestetilbud og gjøre kommunen til en attraktiv arbeidsplass. Det er også rimelig å anta at store kommuner i større grad enn små kan innføre valgfrihet mellom privat og offentlig gjennomføring av tjenester På den annen side vil størrelsen kunne bidra til mindre oversikt over hverandres oppgaver/fagområder, slik at samarbeid på tvers blir mer komplekst. Stortingsmelding 26: Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet presenterer tverrfaglighet som bærende prinsipp. Mer oppdeling og flere ledernivåer har en tendens til å gi sterkere orientering mot egen profesjon og at det er tyngre å samordne seg mot andre profesjoner. Rådmannen tror tverrfaglighet blir viktigere i framtidig spesialtilpasning av tjenester. Rådmannen antar til slutt at med sammenslåing til en stor kommune på nedre romerike vil gi: - Sentralisering av saksbehandlings- og tildelingsfunksjoner - Hovedparten av tjenester ytes fortsatt i hjemmet av desentralisert organiserte hjemmetjenester - Noe mer spesialisering av ulike typer institusjonstjenester og dermed noe mer geografisk spredning av hvor disse ytes - Enklere å få på plass løsninger der størrelse vil ha stor betydning. Helsebemannet kontaktsenter er et slik eksempel Rælingen kommune har tradisjonelt prioritert pleie- og omsorgssektoren høyere enn mange andre kommuner budsjettmessig. Det er ikke gitt at det samme vil være tilfelle i en større kommune. Skole Innenfor skole er basiskompetansen til arbeidstakerne generelt høy mens de siste års utviklingsarbeid i større grad har rettet seg mot å klare å styre skolen mot ønskede mål, og resultater i den sammenheng. Skoleutviklingen slik den har foregått (og foregår) handler derfor mye om organisering og ledelse slik at det pedagogisk oppdraget løses gjennom samlet og målrettet innsats. Digitalisering som trend er viktig for utviklingen av skolen, både fordi den har betydning for hva slags kompetanse vi må ha i framtida og fordi de yngre generasjonene er tidlig ute med å benytte seg av nye tjenester og muligheter. For geografisk lokalisering av skoler vil det for innbyggerne neppe bli store endringer ved en større kommune. Opplæringsloven sier at elever har rett til å gå på skole i sitt nærmiljø. Kommunen vil langsiktig kunne ha noe større fleksibilitet i forhold til utvikling av skolestruktur, ikke minst i den som i dag er tettbygde grenseområde. Samlet sett vil antagelig framtidig utbyggingsmønster ha størst betydning for utvikling av skolestruktur. Skolene som organisasjoner vil kunne ha fordel av at størrelsen økes. Det gir noe mer muligheter for ressurser til ulike lederfunksjoner og stabsfunksjoner kan økes. I Rælingen er stabsressursene innenfor skole og barnehage begrensede. En sammenslåing av kommunene vil etter alle solemerker gi en sentralisering av stabsressurser og det vil kunne være en styrke. Barnehage Side183

4 Barnehagene er i utvikling mot sterkere vektlegging på det pedagogiske oppdraget. Det vil si at det stilles større og større krav til at barnehagens bidrag til barnas utvikling gjennom det pedagogiske innholdet. Endringer tjenesten barnehage vil kunne være mer geografisk merkbar for innbyggerne i det foreldrene opplever større frihet i valg av barnehage, men også risiko for tildeling av barnehageplass lenger unna eget nærmiljø. På den ene siden kan kommunestørrelse bidra til større fleksibilitet for foreldrene blant annet ved at det er større grunnlag for barnehager som er mer tematisk innrettet (f.eks friluftsbarnehage). På den annen side kan det bli flere som må reise lengre for å hente og levere. Det er liten grunn til å tro at det blir store endringer i barnehagestrukturen på grunn av sammenslåing. Tjenesten vil antagelig som hovedprinsipp være lokalisert som en del av kommunens nærmiljøer uavhengig av kommunestørrelse. Heller ikke innenfor barnehagesida har Rælingen store stabsressurser. En sentralisering av stabsapparatet vil kunne bidra til noe styrking. Med tanke på tverrfaglig samarbeid ville en større kommune ikke være så sårbar i forhold til mindre fagmiljøer noe som det igjen ville være enklere å rekruttere fagpersonell til. Til gjengjeld er det rimelig å anta at det kan være krevende å drive tverrfaglig samarbeid i en stor organisasjon med større oppdeling og flere ledernivåer. Tekniske tjenester Innenfor de tekniske tjenester vil innbyggerne i stor grad oppleve en forskjell dersom Rælingen blir en del av en større kommune. Det er rimelig å anta at de tekniske de tjenestene sentraliseres og blir drevet via en stor felles organisasjon. Innbyggerne opplever i dag en nær og tett kontakt direkte med fagenhetene, ved en større kommune vil kontakten med innbyggerne i langt større grad kanaliseres og de vil oppleve en større distanse. På den annen side vil større fagmiljøer legge til rette for mer enhetlig saksbehandling og bedre overordnede arealplaner. Rekruttering til tjenesteområdene kan bli bedre med et større fagmiljø. Det kan også medføre at det blir færre støttefunksjoner og mulighet for innsparing, enkelte tjenester kan få en noe bedre kvalitet mot en høyere kostnad. Areal- og transportutvikling Dagens utfordring innenfor areal og transport er kjennetegnet ved staten har ansvar for stamveinett, fylkeskommunen for hovedveinett for øvrig og kollektivtrafikk mens kommunen har ansvar for arealbruken. Kombinert med at areal- og transportutviklingen berører flere fylkeskommuner, mange kommuner og flere statlig etater er det en stor samlet samordningsutfordring for å få til gode løsninger. En av hovedmålsettingene departementet har satt opp for kommunereformen er at kommunegrensene i større grad skal tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. Kommuner som dekker funksjonelle geografiske områder, og som har en viss størrelse, vurderes å ha bedre forutsetninger for å løse de utfordringer samfunnet står overfor. Kommunens innflytelse i areal- og transportutviklingen er knyttet til egen arealpolitikk, hvor ønsker kommunen å bygge ut, og til innflytelse på andre etaters beslutning om investeringer. Arealpolitikken Kommunens arealpolitikk er sterkt preget av de begrensninger og den retningen som nasjonale og regionale interesser gir for Rælingen. Markagrensa er den tydeligste slike begrensningen og innrettingen mot å fortette i nord er et eksempel på lokal tilpasning til statlig og regional arealpolitikk. Kommunestyret utøver sin arealpolitikk med vekt på helhetlig utvikling av Side184

5 nærmiljøer og lokalsamfunnsutvikling. I en større sammenslått kommune er det rimelig å anta at den nye kommunen får en sterkere stemme i den regionale arealpolitikken og at en større del av kommunens avveininger vil handle om det vi i dag vil kalle regionalt utbyggingsmønster. Rådmannen tror dette kan få praktisk betydning ved at det brukes mer tid på regionale arealbruksavveininger i en større kommune enn i en mindre kommune. Hvorvidt dette fortrenger fokus på utvikling av nærmiljøer og lokalsamfunnsutvikling vil avhenge av hva slags politikk som føres. Statlige og regionale myndigheter legger i dag føringen på den lokale arealpolitikken der deler av disse føringene ikke er like populære. Disse føringene er ofte basert på 3 hovedhensyn: - Behov for å redusere transport av hensyn til klimagassutslipp - Behov for å ivareta ulike verneinteresser, eksempelvis jordvern og markavern - Behov for størst mulig effekt ut av (eller redusert behov for) vei- og kollektivinvesteringer Det er derfor rimelig å anta at en større kommune må kunne vise at disse hensynene blir godt ivaretatt for å få reelt større innflytelse. Siden staten åpenbart ikke er fornøyd med den gjengse lokale politikken slik den utøves i dag og ser seg nødt til å legge sterke føringer, er det rimelig å anta at mer makt regionalt forutsetter vilje til å endre arealpolitikken fra slik den føres i dag. Et eksempel som kan stille seg annerledes er vurdering av Rælingsåsen. Hvis Lillestrøm sentrum og Rælingsåsen ligger innenfor samme arealmyndighet er det rimelig å anta at utbyggingsmuligheten vil vurderes mer reelt enn hva den er gjort i dag. Innflytelse på andre etaters investeringer i infrastruktur Rådmannen mener det er rimelig å anta at en sammenslått kommune også vil ha større innflytelse på andre etaters investeringer i vei og kollektivnett. Men det forutsetter at den sammenslåtte kommunen selv må foreta en del (smertefulle?) avveininger om prioriteringer innad i kommunen som i dag tilligger andre å gjøre. Til en viss grad gjøres dette ved hjelp av SNR i dag, men den samordningen som foregår der er samordning av prosess. En større kommune må reelt ta stilling til prioriteringer innad i kommunen for å kunne utøve innflytelse. Også på dette området vil resultatet være avhengig av hva slags politikk som føres. Samordning av areal- og transportpolitikken Rådmannen tror at det er enklere å få til en mer samordnet areal- og transportutvikling innenfor en sammenslått kommune enn med dagens kommunestruktur. Rådmannen tror imidlertid at det forutsetter at den nye kommunen må gjøre avveininger og prioriteringen innad i den nye kommunen som i dag gjøres av staten eller fylkeskommunen. Det vil dermed kunne å øke ansvarliggjøringen av kommunen på dette området. Om det vil bety at kommunen avlaster staten ved å gjennomføre statlig politikk, eller om det betyr at det reelt blir et større innslag av lokal/regional politikk er vanskelig å forutse og antagelig vil det bety begge deler. Hvorvidt det blir bedre eller dårligere for Rælingens innbyggere er uvisst. Men hensikten må være at de investeringer som blir høyest prioritert kommer flest til gode. En utvikling av en slik innflytelse vil eventuelt være at en stor kommune får større utvidet ansvar for kollektivnett og vei. Det vil medføre at flere transportpolitiske og arealpolitiske oppgaver og virkemidler til ett ansvarlig organ. En samling av ansvaret kan legge til rette for koordinert virkemiddelbruk, bedre forutsigbarhet og færre spillsituasjoner, og legger således til rette for enklere å nå målene for transportpolitikken i og rundt de største byene. Side185

6 En slik utvikling vil også medføre at prioriteringsgrunnlaget blir ytterligere utvidet ved at investeringer og driftsmidler til kollektivnett og vei må vurderes opp mot investeringer i sosial infrastruktur og drift av tradisjonelle kommunale tjenester. Dette vil skape nye dilemmaer for lokalpolitikken. Rælingen er en del av storbyregionen Oslo og er, sammen med de øvrige kommunene rundt hovedstaden, avhengig av at det etableres gode samarbeidsarenaer som kan ivareta behovet for å løse regionale oppgaver og utfordringer. Å etablere større kommuner og overføre oppgaver og beslutningsmyndighet som i dag blant annet ligger hos fylkeskommunene, vil selvfølgelig redusere behovet for samarbeid over kommunegrensene. Det vil imidlertid alltid være noen utfordringer i grenseområdene, men det er åpenbart at koordineringsbehovet vil bli betydelig redusert med kommuner som er mer tilpasset funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsregioner. Arbeidet med regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus har gitt et godt innblikk i både faglige utfordringer og de utfordringene som ligger i å samordne mange kommuner med til dels sprikende interesser. Samtidig har den prosessen også vist at en omfattende samordning på tvers av kommunegrensene lar seg organisere opp og koordinere. En endring av kommunestrukturen som innebærer at Rælingen blir en del av en større kommune som i større grad utgjør en felles bolig-, arbeids- og serviceregion, vil kunne gi bedre grunnlag for å foreta riktige prioriteringer av samferdselsinvesteringer og bedre grunnlag for å disponere arealer riktig. Det er imidlertid viktig å påpeke at en overordna plan som den regionale planen for areal og transport for Oslo og Akershus, vil kunne tilføre mye av den samme styringseffekten, dersom det er vilje til å følgen den opp. Problemet med sterkt styrende regionale planer vil ofte være at det vil oppfattes som at kommunenes selvråderett reduseres. Dette er heller ikke i tråd med kommunereformen, men det kan vel egentlig stilles spørsmålet til om ikke etableringen av storkommuner egentlig er en annen måte å redusere lokaldemokratiets rolle. Næringsutvikling Kommunens rolle som lokal samfunnsutvikler og arealplanmyndighet dreier seg blant annet om ressursforvaltning og utvikling av arealer for blant annet boliger, næringsvirksomhet, rekreasjon, folkehelse (inkludert universell utforming) og vern. Dette skjer gjennom arbeidet med blant annet kommuneplan og reguleringsplaner. Kommunens arbeid med næringsutvikling er begrenset men kommunens arealpolitikk er en viktig premiss. Kommunens innbyggere har tilgang til et regionalt arbeidsmarked som er å anse som et stort fortrinn. Det blir ofte pekt på at Rælingen har en betydelig høyere utpendling enn de fleste andre kommuner. Uansett om kommunegrensene endres eller ikke så vil det reisemønsteret som i dag fremkommer i statistikkene fremdeles være der. Forskjellen er bare at ikke alt vil fremstå som utpendling dersom kommunestørrelsen øker og grensene endres. Kommunens innflytelse på framtidig næringsutvikling må derfor ha som utgangspunkt at det er det regionale arbeidsmarkedet som må utvikles for å få stor betydning for innbyggerne (selv om det lokale arbeidsmarkedet også skal utvikles). Det er god vekst i arbeidsplasser i Oslo og Akershus. Men gjennom samarbeide med regional plan for areal- og transport er det etablert en felles forståelse på nedre romerike om at det er ønskelig å utvikle regionen slik at en større del av kunnskapsintensive arbeidsplasser er lokalisert her. Det er også etablert en felles forståelse om at urban utvikling av bybåndet Lillestrøm-Lørenskog kan være en viktig premiss for å lokalisering av slike arbeidsplasser, og at prioritering av samferdselsinvesteringer vil være avgjørende for om en slik utvikling lar seg realisere. Side186

7 Rådmannen tror at det er enklere å samle kreftene om en slik utvikling hvis kommunene slås sammen. Det vil antagelig være enklere å dedikere ressurser til å jobbe med en slik utvikling og en større kommunes prioriteringer vil kunne ha større gjennomslag hos nasjonale og regionale myndigheter. Som det framgår over betyr det at både arealpolitikken og transportpolitikken må endres for å få til et slik gjennomslag. Lokaldemokrati / nærdemokrati Rådmannen har sett på hvordan større kommuner er organisert politisk, og hvilke avgjørelsesmyndighet som delegeres til hovedutvalg/komiteer samt størrelse på disse utvalgene. Kommunesammenslåing i Stokke Andebu og Sandefjord er også undersøkt. Hovedmodellen Bærum kommune har faste sektorutvalg hvor medlemmer i hovedsak skal velges «av og blant kommunestyrets medlemmer». Utvalgene har stor avgjørelsesmyndighet. Kommunestyret har 51 representanter, det er formannskap og 4 faste sektorutvalg med medlemmer der alle skal sitte i kommunestyret. Skedsmo kommune har formannskap og 4 hovedutvalg med stor vedtaksmyndighet. Her bør minst 2 av medlemmene i utvalgene være medlem av kommunestyret. Denne formen åpner for en bredere deltakelse fra de politiske partiene enn Bærums modell gjør. Begge disse kommunene er med andre ord organisert på lignende måte som Rælingen er i dag, men med ulik grad av operativt ansvar delegert til utvalg/komite og ulikt medlemstall. Etter en rask gjennomgang av andre større kommuners organisering ser det ut til at de fleste tar utgangspunkt i samme grunnmodell. Det vil si at hovedmodellen er basert på faginndelte politikkområde, og ikke i bydels- eller grendeutvalg. Det er rimelig å anta at det vil være enklere for de mindre partiene å mobilisere til valg i en større kommune og at høyere antall medlemmer i kommunestyre og utvalg/komiteer gir den effekten at de mindre partiene har større sannsynlighet for plass. Samlet sett blir det jo likevel færre representanter pr innbygger. Målt i forhold til antall verv må man derfor anta at det blir større avstand mellom de folkevalgte og innbyggerne i en større kommune enn i en liten kommune. Større distanse vil kunne ha både fordeler og ulemper. Stokke, Andebu og Sandefjord har utarbeidet samhandlingsregler som skal gjelde i prosessen fram mot ny kommunestruktur. Det er foreløpig ikke utredet hvordan den politiske oppslutningen fra «utkantene» skal ivaretas i den nye kommunen. Det er nedsatt en temakomite som skal forsøke å finne en politisk organisering med kommunedelsutvalg, da dette synes å være den modellen som best ivaretar de demokratiske interessene i de tidligere kommunene. Temagruppens arbeid er nylig startet og de har derfor ikke avgitt noe skriftlig rapport enda. Det som er avklart foreløpig er at det vil ikke være noe «kvotering» i forhold til tidligere kommuner ved kommunestyrevalget i Lokalpartiene bør opprettholdes for å ivareta interessen og engasjementet i alle kommunene som er slått sammen. Nærdemokrati Nærdemokrati er å gi folkevalgte kjennskap til innbyggernes meninger og behov og omvendt. Nærdemokrati er å motivere til medvirkning, engasjement, dugnadsånd og fellesskap. Det er flere ulike måter å involvere og engasjere flere politikere på; ved å nedsette geografiske begrensede utvalg/organ (lokalsamfunnsutvalg), lokalforum i skolekretsene, bydelsutvalg oppnevnt av kommunestyret eller rådgivende bydelsutvalg. Side187

8 Utfordringer ved nærdemokrati ved kommunesammenslåing kan være at - det kan hindre utvikling av «felles identitet» - kan hindre effektivitet - politikerne klarer ikke drive langsiktig politikk og utføre upopulære tiltak. - krever ressurser For partier med mange medlemmer og høyt engasjement vil det kunne oppleves som mindre meningsfylt å delta i nærdemokratigrupper enn det var å være medlem i styrer, råd og utvalg. Mindre partier kan slite med rekruttering fordi det ikke oppleves at deres bidrag er av betydning for sakers avgjørelse. Partiene har da bare igjen noen enkelte engasjerte personer som kan føle at arbeidsbelastning og slitasje blir høy. For slike partier kan en kommunesammenslåing bidra til et større politisk miljø og flere å dele arbeidet på. Engasjement i frivillighet Studier viser at små kommuner generelt har mer frivillighet enn store kommuner, på samme måte viser by-land studier at de som bor i byer generelt har lavere deltakelse i frivillighet. Dette gjenspeiler antagelig kjennetegn ved ulike måter å bo på mer enn kommunestørrelse. Som et hovedtrekk antar rådmannen at store kommuner har større innslag av «profesjonalisert» kulturliv enn mindre kommuner. Kulturarbeidet i Rælingen er i veldig sterk grad innrettet mot å bygge opp under det frivillige kulturlivet. I utgangspunktet har kommunene på nedre romerike et frivillig organisasjonsliv som i hovedsak lever av seg selv med noe offentlig støtte. Hvorvidt det endres overhodet ved at kommunene blir sammenslått er i seg selv usikkert, men det kan antas at kommunene gir rammebetingelser som påvirker. Det kan være f.eks: - Økonomisk medlemsstøtte - Anleggsstøtte eller fysisk tilrettelegging for ulike aktiviteter - Samarbeid om driftsløsninger - Annet kontaktarbeid, samarbeid o.l Rådmannen har ikke gått inn og sammenlignet ulike modeller for dette for å finne ut om noe fungerer bedre eller dårligere i forhold til å stimulere frivillig aktivitet i aktuelle samarbeidskommuner. Innad i Rælingen finnes det mange modeller for økonomisk og annet samarbeid med lag og foreninger avhengig av hva slags type aktivitet som drives. Vi tror dette gjøres ulike fra kommune til kommune og at en sammenslåing ville innebære en betydelig jobb for å samkjøre praksis. En sammenslått kommune må kunne beherske å legge til rette både for profesjonelt og frivillig kulturliv. I arbeidet med frivillige er fysisk nærhet og tilstedeværelse viktige suksessfaktorer. Motivasjonen for å drive frivillig arbeid er ofte å bidra til aktivitet eller annet til et lokalmiljøet, barn og ungdom eller andre som kan ha et behov. Motivasjon ligger det da også i at andre ser og anerkjenner jobben de gjør. Kommunen kan være en viktig aktør i å ta deres situasjonsopplevelse på alvor og «vet hva som skjer». Dette er enklest å få til når man er nært på til daglig. Det er liten grunn til å tro at strukturen i det frivillige foreningslivet vil endres ved en kommunesammenslåing. Klubbene vil mest sannsynlig beholde sin lokale forankring så lenge det er medlemsgrunnlag, og slå seg sammen med naboklubber først når medlemstallene blir for Side188

9 lave slik det fungerer i dag. Kommunene står overfor en eldrebølge der man foreløpig ikke har svar på hvordan vi skal løse dilemmaet med at vi blir flere eldre (som antagelig trenger bistand) og færre til å ta oss av dem. En bit i puslespillet for å løse dette kan være å få til et bedre samspill mellom kommunen, tjenestemottaker, pårørende og frivillige. I en slik tankegang forutsettes det at kommunen er dyktig til å legge til rette for og engasjere frivillig innsats i ulike sektorer. Trivselssenteret er et eksempel på at kommunen har lagt til rette for at «moden ungdom» gjennom frivillig innsats kan skape et sosialt treffsted. I en sammenslått kommune må vi forvente at det administrative kulturarbeidet sentraliseres. Rådmannen tror at det likevel vil være nødvendig med en eller annen for organisering som sikrer tett dialog med frivilligheten innenfor kultur og idrett. Rådmannen tror frivillighet i andre sektorer vil bli et voksende tema og det er foreløpig uklart hvordan det organiseres. 5.1 God folkehelse i befolkningen 5.2 Trygt og sikkert lokalsamfunn 5.3 Bærekraftig miljø- og klimautvikling 5.4 Langsiktig forvaltning av kommunens ressurser 5.5 Prinsipielle avklaringer 6. Oppsummering og konklusjon Rælingen, Eivind Glemmestad rådmann Side189

10 Oppdrag om utredning etter kommunestyrevedtak vedr. kommunereform, arbeidsgruppe helse- og omsorgstjenester 1.a. Konsekvenser for det framtidige tjenestetilbudet til Rælingen kommunes innbyggere ved en større kommune, sammenliknet med å ha tjenestene i egen regi Hvordan vil tjenestetilbudet til innbyggeren endre seg (digitalt, geografisk, andre kategorier) ved et innbyggertall Arbeidsgruppen har sett på organisering i større kommuner, som Skedsmo, Stavanger, Bærum og Drammen som utgangspunkt. Forskning som sier noe om forskjell på store og små kommuner i tjenesteproduksjon Kriterier for en hensiktsmessig kommuneinndeling er nylig utarbeidet i Danmark og Finland, som grunnlag for reformer. I Norge: Christiansen-utvalget (NOU 1992:15), gjennomgått av Østladsforskning i Hvor stordrift kan ha betydning fordeler/ulemper Stordrift kan bidra til at kapasitet utnyttes bedre og enkelte tjenester kan bli mer robuste. Imidlertid kan det være vanskelig å beregne de konkrete stordriftsfordelene og effektivitetsbesparelsene. En større kommune vil måtte deles inn i flere sektorer/enheter/avdelinger og således bidra til flere administrative ledd. Flere administrative ledd kan bidra til et tydeligere skille mellom fag og ledelse (detaljer, enkeltsaker), men også utfordringer ved for stor distanse slik at leder ikke så lett kan sette seg inn i hva ansatte står i. For å kunne benytte brukers og pårørendes ressurser, må det først være etablert en tillitt, som kan være vanskeligere i en større kommune med mindre «lokalkjennskap». En større kommune har mindre nærhet mellom øverste ledelse og tjenesteavdelinger, og kan bidra til mindre naturlige arenaer for medvirkning. En mellomstor kommune kan lettere skape tilhørighet for både innbyggere og ansatte. En større kommune kan føre til enda større turnover i ansvarsgrupper/individuell plan pga. oppdeling av flere faggrupper etter alder. Rælingen har en relativt ung befolkning i forhold til nærliggende kommuner, og har hatt en økning i tjenestebehov i den yngre aldersgruppen de senere årene. Tjenester til innbyggere i denne gruppen er således av langvarig karakter. En større kommune kan bidra til utjevning av alderssammensetning. En større kommune kan skape større og bredere fagmiljøer, som kan bidra til et mer variert tjenestetilbud og gjøre kommunen til en attraktiv arbeidsplass. På den annen side vil størrelsen kunne bidra til mindre oversikt over hverandres oppgaver/fagområder, slik at samarbeid på tvers blir mer komplekst. Stortingsmelding 26: Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet presenterer tverrfaglighet som bærende prinsipp. En stor kommune kan stå i sterkere posisjon i interkommunale samarbeider, evt. i mindre grad ha behov for interkommunale samarbeider. Dog viser erfaring fra Danmark at de i liten grad har avviklet interkommunale samarbeider tross kommunereform. Kommunens innbyggere vil i en større kommune antakelig få lengre avstander til tjenester som helsestasjon, fysioterapi, psykologtjeneste, legesenter, PPT, barnevern, institusjonsplass, korttidsplasser, tverrfaglige team mv. Helse- og omsorgsplan ville hatt mindre mulighet til lokalt perspektiv i en større kommune. Nav er et eksempel på tjenester som er i stor grad blitt sentralisert og digitalisert. De tjenestene som er igjen i kommunen er i stor grad direkte brukerkontakt med de brukerne som har størst behov for sammensatte tiltak, gjerne med kompleks problematikk og hjelpebehov fra flere tjenester. Uavhengig av utvikling av velferdsteknologi vil man for brukerne med sammensatte behov, som har mange ulike tjenester fra flere tjenestesteder, ha behov for tiltak nær bruker. De tjenestene som kan ha en effektiviseringsgevinst eller gi et større fagmiljø ved å samles i større enheter, vil samtidig gi større avstand mellom bruker og tjenesten. Frihet til lokale prioriteringer påvirker tjenestekvalitet og bruk av ressurser og lokaldemokratiet gir mulighet til å påvirke egne livsvilkår i større grad enn ved sentraliserte beslutninger. Et godt tjenestetilbud til brukere med komplekse behov kommer imidlertid ikke an på kommunestørrelse, men på kommunens evne til å organisere et fleksibelt tjenestetilbud. Side190

11 Utredningsoppdrag juni 2015 Hvordan vil tjenestetilbudet til innbyggeren endre seg ved et innbyggertall Arbeidsgruppas grunnleggende forutsetning: Arbeidsgruppa har hele veien diskutert hvilken betydning antall innbyggere, medarbeidere, ledere, skoler og barnehager har, sett i forhold til organisering, prinsipper og verdier det jobbes etter i kommuneorganisasjonen. På bakgrunn av dette har vi valgt å forutsette at en stor kommune er organisert og jobber på samme måte som Rælingen gjør i dag. Vi forutsetter også at rammevilkår, lovverk etc. er som i dag. Ut fra oppgaven har vi derfor sett for oss «Rælingen kommune» med ca. 80 barnehager og 40 skoler. Primærkonklusjon Nærmiljøprinsippet står sterkt i både barnehage og skole, dette gjelder både lovverk og praktisering av lovverket. Det er nedfelt i opplæringsloven at eleven har rett til å gå på skole i sitt nærmiljø. Det er nedfelt i barnehageloven at kommunen er inntaksområde. På bakgrunn av dette er arbeidsgruppas primærkonklusjon at en større kommune ikke vil medføre direkte endringer for brukerne. Vi forventer at den enkelte innbygger vil forholde seg til sin barnehage og skole i eget nærmiljø som i dag. Barnehageforeldre vil imidlertid kunne oppleve større frihet i valg av barnehage, men også risiko for tildeling av barnehageplass lenger unna eget nærmiljø. Arbeidsgruppa vurderer at digitale løsninger ikke er relevant for tilgang til de aktuelle tjenestene. Om forskning Arbeidsgruppa har ikke funnet relevant forskning som belyser forskjeller på mellomstore og store kommuner når det gjelder kvalitet i barnehage og skole, eierrollen etc. Utdanningsdirektoratet har sammenstilt noe skoleforskning på små og store kommune her Side191

12 Endringer, fordeler og ulemper 1. Geografisk tilgang til tjenester A. Opptak barnehage (som har kommunen som opptaksområde) Endring: I en større kommune vil behovet for samordning øke, enten gjennom organisering (f.eks i områder) eller sentralisering Tenkt ulempe: tildeling av barnehageplass lenger unna eget nærmiljø Tenkt fordel: større valgfrihet for foreldrene B. Inntak skole (som har definerte inntaksområder gjennom skolekretsgrenser) Endring: I en større kommune vil eier få større mulighet til å justere inntaksområdene ut fra befolkningsutviklingen Tenkt ulempe: Det kan oppleves som uforutsigbart for elever og foreldre hvilken skole de hører til Tenkt fordel: Bedre kapasitetsutnyttelse av skolebygningene 2. Rekruttering Endring: Behovet for koordinering, felles rammer, prinsipper og grunnlag for tilsettinger vil øke fordi alle ansatte tilsettes i kommunen. Tenkt ulempe: Økt konkurranse mellom enheter bl.a. knytta til sentrum periferi Tenkt fordel: Økt tilgang på stab-/ støtteressurser til felles satsing på rekruttering og økte rammer for annonsering og profilering. 3. Kompetanseutvikling Endring: Økt bredde og omfang i kommuneinterne kompetansetiltak fordi flere på stab-/støttenivå jobber med kompetansefeltet (kapasitet og kompetanse) Tenkt ulempe: Det kan bli vanskeligere å treffe og ivareta lokale behov Tenkt fordel: Økt kompetanse i organisasjonen, større fagmiljøer på stab-/ støttenivå, økte muligheter for samarbeid med eksterne fagmiljøer 4. PPT og tverrfaglig samarbeid Endring: Økt bredde i kompetanse Tenkt ulempe: Større fysisk og organisatorisk avstand mellom PPT og enhetene Tenkt fordel: Større og mindre sårbare interne fagmiljøer, potensielt større sammenfall mellom enhetenes behov og tilbudet til samarbeidspartene, rekrutteringsfordeler til større fagmiljøer 5. Voksenopplæring Endring: Aktuelt med etablering av egen voksenopplæringstjeneste (flyktninger, spesialundervisning og grunnskoleopplæring) Side192

13 Tenkt ulempe: Krevende å etablere nye fagmiljøer og innarbeide tjenesten i organisasjonen, risiko for større geografiske avstander Tenkt fordel: Økt kvalitet på tilbudet, bedre forutsetninger for samarbeid mellom enhetene om felles brukere 6. Særskilte tilrettelagte opplæringstilbud for ressurskrevende brukere Endring: Sentralisering til ett tilbud i kommunen for å sikre at tilbudet ivaretar både faglige behov og gode betingelser og rammer for øvrig. Tenkt ulempe: Økt geografisk avstand for brukerne, krevende koordinering / samarbeid med elevens nærmiljøskole / - barnehage Tenkt fordel: Økt bredde i kompetanse, større og mindre sårbare fagmiljøer, kostnadseffektivt 7. Bruker- / innbyggermedvirkning Endring: Behov for å utvikle strukturer som sikrer medvirkning. Nødvendig å går fra direkte til mer indirekte medvirkning fordi volumet øker, f.eks. BUK, KFU. Tenkt ulempe: Opplevelse av større avstand til beslutningsnivå Tenkt fordel: Flere involverte i medvirkningsprosesser 8. Kommunens saksbehandlingstjeneste Endring: Økt bredde i kompetansen og flere ansatte. Behov for å kompensere for større organisatoriske forhold Tenkt ulempe: Økt byråkrati, krevende koordinering, vanskeligere å utnytte potensialet hos enhetsledere Tenkt fordel: Større og mindre sårbare fagmiljøer Andre områder som kan bli påvirket Risiko for endring av vedtatt arealplanlegging og planlagte byggeprosjekter Side193

14 Utredning om endring av tilbudet på tekniske tjenester ved innbyggertall I dag bærer tjenestene preg av små forhold og tett kontakt og direkte med innbyggere og andre brukere. Det er små fagmiljøer med stort eierskap til oppgavene. Tekniske tjenester består av mange fagområder og svært ulike roller. Som plan og bygningsmyndigheten er utbyggingsservice lokal myndighet for en rekke lover og forskrifter. Kommunalteknikk på sin side er de fleste tilfeller tiltakshaver og har privat rettslige avtaler. Det er ikke noe enkelt svar på konsekvensen av kommunereformen innenfor tekniske tjenester. Erfaringen fra andre kommuner som for eksempel Lørenskog, Skedsmo eller Oslo, tilsier en vesentlig endring i hvordan tjenestene oppleves for brukere og hvordan tjenestene organiseres og gjennomføres. Med innbyggere kanaliseres kontakten med brukerne i langt større grad og det blir en større distanse. Dermed kan tjenestilbudet muligens oppleves mindre tilgjengelig. Fordelen kan være tydeligere definerte roller og ansvar i kommune administrasjonen. For enkelte saker kan det også være enklere for administrasjonen å opptre objektivt eller som utøvende myndighet på grunn av større distanse enn i dag. I store kommuner har de tekniske tjenestene store fagmiljøer og i langt større grad enn i mindre, spesialiserte på de ulike områdene. Med tanke på blant annet rekruttering viser det seg å være attraktivt for mange med større miljøer. Erfaring viser også at beslutningsprosesser kan bli tyngre med økt spisskompetanse større administrasjon. Med tanke på lokalkunnskap og erfaringsoverføring er ikke en stor organisasjon noen fordel. Men dette avhenger av hvordan organisasjonsstrukturen ser ut. Store enheter kan medføre enhetlig saksbehandling over større geografisk område og bedre overordnede arealplaner. Kort oppsummert om forventede endringer: Innbyggere og brukere av tekniske tjenester vil kunne oppleve tjenestene som mindre tilgjengelig. Men det legges til rette for mer enhetlig saksbehandling og bedre overordnede arealplaner. Det vil normalt føre til store fagmiljøer med mye spisskompetanse som kan gjøre rekruttering enklere til tjenesteområdene. Det samme store miljøet og spisskompetanse kan medføre tyngre beslutningsprosesser uten automatisk økt kvalitet. Lokalkunnskap og erfaringsoverføring er i fare for vannes ut noe som vil være negativt for kvaliteten på en del av de tjenestene. Dersom kommunen deles i bydeler og driften fordeles deretter er det vanskelig å se særlig grad av økonomiske innsparing. På administrativ side vil det kunne bli færre støttefunksjoner og muligheter for innsparing. Større fagmiljøer og en tyngre organisasjon vil kanskje medføre noe bedre kvalitet på enkelte tjenester men også dyrere. Det er ikke grunn til å tro at gjennomføringsevne vil bli bedre. Side194

15 Lokaldemokrati - organisering av større kommuner. Bærum Kommunestyret 51 representanter Formannskapet 13 medlemmer, 21 varamedlemmer Formannskapet har myndighet til å treffe vedtak i hastesaker, jf KL 13, sakene skal forelegges i kommunestyrets neste møte. Formannskapet kan ikke treffe vedtak ved vedr fast eiendom som omhandler en verdi på over kr. 30. mill. Formannskapet er også kommuneplanutvalg, og behandler næringssaker. Faste sektorutvalg Velges av og blant kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Unntaksvis kan velges medlemmer/varamedlemmer som ikke er blant kommunestyrets medlemmer/varamedlemmer. Leder bør fortrinnsvis velges blant formannskapets medlemmer/varamedlemmer. Utvalgene har avgjørelsesmyndighet i saker som gjelder sitt ansvarsområde/sin sektor, dog begrenset av de rammer og retningslinjer som er vedtatt eller vedtas av kommunestyret, reglement for formannskapet, faste utvalg og reglement for delegering av myndighet i budsjettsaker eller av lov eller bestemmelser i henhold til lov. Utvalgene har fullmakt til å omdisponere beløp mellom programområdene innen sektorens driftsbudsjett. Utvalgene skal foreslå prioriteringer innen sitt ansvarsområde når det gjelder forslag til handlingsprogram. Utvalgene kan opprette midlertidige arbeidsutvalg innenfor sitt ansvarsområde. Utvalgene kan delegere avgjørelsesmyndighet innen sitt ansvarsområde til arbeidsutvalg/utvalgsleder eller rådmannen når saker ikke er av prinsipiell betydning. Utvalgene kan uttale seg i alle saker som har betydning for oppgaver og virksomhet innen sitt ansvarsområde, herunder avgi høringsuttalelser til utredninger/saker. Utvalgene innstiller til formannskapet. Bistand og omsorg Pleie og omsorg, sosialtjenester og bolig, kommunehelse Frivillighet, idrett, kultur og kirke Kultur og fritid, Kirke og andre religiøse formål, frivillighet og reiselivssatsing Side195

16 Miljø, klima og kommunalteknikk Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø, brann og ulykkesvern, samferdsel, renovasjon og avfall, vann og avløp, anleggsdrift, transport, kommunens arbeid med miljø og klima. - har 13 medlemmer hver. Barn og unge - 15 medlemmer Grunnskoleopplæring barnehager barnevern Planutvalg 5 medlemmer (velges av og blant kommunestyrets medlemmer/varamedlemmer) Leder og nestleder velges fortrinnsvis blant formannskapets medlemmer. Ansvar for å følge opp kommunens arealpolitikk og disponering av arealressurser, plassering og utforming av bygninger, teknisk infrastruktur og annen fysisk tilrettelegging. Ansvar for at enkelttiltak og detaljerte planer er i tråd med overordnede planer og kommunestyrets uttrykte vilje. - Avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker: detaljplaner og byggesaker som er i tråd med overordnede planer og tidligere vedtak Dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven fastsette planprogram, beslutte høringer og offentlige ettersyn, mindre reguleringsendringer i overordnet plan og detaljplan, forlenge gyldighetstid for detaljreguleringsplaner. Behandle klager etter markaloven, skogbruksloven 50, jordloven 9 og 12og veilovens kap. V. Eiendom og administrasjon 7 medlemmer Administrasjon (administrative funksjoner som styres i linjen under rådmannen og budsjetteres på programområde Administrasjon) Forhold av prinsipiell betydning vedr kommunens faste eiendommer. (drift, vedlikehold og investering) Kan behandle saker om å erverve, avhende, makeskifte, feste, bortfeste, pantsette fast eiendom, etablere servitutter, bruksrettigheter og leieavtaler i fast eiendom, som omhandler en verdi på inntil kr. 10 mill. Eierutvalget (arbeidsutvalg for formannskapet) velges av og blant formannskapets medlemmer. Skal behandle og gi råd i saker ang eierstyring av selskaper hvor kommunen har eierinteresser, legge grunnlag for etablering av eierstrategi for kommunens selskaper i dialog med selskapene, behandle generalforsamlings/representantskapsdokumenter, fungerer som valgkomite for selskapenes styrer, fastsetter innhold gjennomføring og oppfølging av årlig dialog/eiermøte med selskapene, utarbeider årshjul rapporterings- / arbeidsrutiner og retningslinjer for eierstyring. Innstiller til formannskapet i de eierforhold som er av prinsipiell betydning for kommunen. Side196

17 Skedsmo Kommunestyret 47 representanter Formannskapet 12 medlemmer Hovedutvalg Består av 11 medlemmer, minst 2 av medlemmene bør samtidig være medlem av kommunestyret. Kommunestyret velger leder og nestleder. Hovedutvalgene har vedtaksmyndighet innenfor sitt område i tråd med de retningslinjer som er fastsatt i lov, gitt i medhold av lov og i henhold til det til enhver tid gjeldende delegasjonsreglement vedtatt av kommunestyret. Herunder: - Forvalte bevilgede midler til sitt arbeidsområde innenfor budsjettets rammer og avgjørelsesmyndighet og i henhold til økonomireglementet. - Nedsette ad-hocutvalg til løsning av tidsbegrensede oppgaver innenfor sektorens område. Hovedutvalgene har uttalerett i følgende saker: Delegering av avgjørelsesmyndighet fra kommunestyret til rådmannen, Årsbudsjett, handlingsprogram og øvrig planlegging innenfor det enkelte hovedutvalgs arbeidsområde. Opprettelse av faste underutvalg etter KL 10 innenfor det enkelte hovedutvalgs arbeidsområde. Opprettelse, omgjøring og inndragning av stillinger innenfor det enkelte hovedutvalgs arbeidsområde. Helse og sosiale tjenester Ansvarlig for samordning, planlegging og drift av kommunens samlede helse- og sosialtjenester. Kultur, miljø og landbruk Ansvarlig for samordning, planlegging og drift innenfor områdene kultur, miljø og landbruk, og arbeider innenfor de rammer som følger av lov, forskrift, statlige rundskriv og pålegg samt i henhold til de vedtak som fattes av kommunestyret. Skal utarbeide og foreslå hovedprinsipper for kommunens miljø- og ressursforvaltning, og ivareta kommunens ansvar i landbruksfaglige saker. Teknisk sektor Ansvarlig for samordning, planlegging og drift av kommunens tekniske oppgaver. Utdanning Ansvarlig for samordning, planlegging og drift av kommunens skoler og barnehager. Side197

18 Stokke, Andebu og Sandefjord «nye Sandefjord» Samhandlingsregler som skal gjelde i prosessen frem mot eventuell ny kommunestruktur. De 3 kommunene ble tidlig i prosessen enige om hvilke samhandlingsregler som skulle ligge til grunn for samarbeidet. Kommunene er ulike, men likeverdige. Likeverdighet, raushet og forståelse for hverandres ståsted skal legges til grunn ved utredninger og forhandlinger. Kommunenes forhandlingsutvalg tar stilling til hva som må være utredet og fremforhandlet før bystyret/kommunestyrene i 2015 tar stilling til om kommunene skal slå seg sammen til en kommune. Ny kommune skal etableres, driftes og videreutvikles med utgangspunkt i hver av de gamle kommunenes tradisjoner, fortrinn, sterke sider, muligheter og utfordringer. Struktur, organisasjonskultur og systemer skal vektlegges. Utvikling av nærdemokrati skal gis høy prioritet. Å informere hverandre tidlig høst hvert år om kommunenes investeringsprogrammer og finansieringsløsninger i forslag til økonomiplaner, og vurdere samarbeid der det er mulig. Å informere hverandre før tilsettinger i lederstillinger (rådmenn, kommunal- /etatsjefer, stabssjefer og virksomhets-/seksjonsledere) og spesialiststillinger (for eksempel næringssjefer, kommuneoverleger etc), og vurdere samarbeid der det er mulig. Gjeldende planverk i kommunene skal gjelde som kommunedelplaner inntil nytt felles planverk blir vedtatt i ny kommune. I ny kommune skal innbyggere, næringsliv, lag og foreninger motta tjenester av god kvalitet innenfor gitte rammebetingelser og gjeldende lov- og regelverk. Kommunene skal forholde seg til å være lojale i forhold til omforente overordnede tidsplaner. Det er opprettet en «fellesnemnd» som skal ta stilling til alle prinsipielle forhold i sammenslåingsprosessen. Den er sammensatt av folkevalgte fra de 3 kommunene og består av 3 fra Andebu, 5 fra Stokke og 9 fra Sandefjord. Fellesnemnda skal søke å oppnå konsensus i alle avgjørelser. Ved uenighet skal Fellesnemnda vurdere om spørsmålet kan utsettes til etter at nyttkommunestyre er konstituert. Forhold som likevel vurderes som nødvendig å ta stilling til avgjøres med alminnelig flertall. Nye Sandefjord kommune har «styrket kontakt mellom innbyggerne og de folkevalgte» som et prioritert område. Fellesnemnda har nedsatt en egen politisk temakomite som skal utarbeide forslag til en nærdemokratiordning i «nye Sandefjord». Arbeidsoppgaver for komiteen blir å se på innhold, organisering, antall utvalg, ivaretagelse av nærmiljø, behov for nærdemokrati etc. Side198

19 Lag og foreninger er invitert til å komme med gode forslag til hvordan nærdemokrati kan ivaretas i den nye kommunen. Frist for forslag er satt til 10 juli. På bakgrunn av innkomne forslag vil det bli utarbeidet en skisse til nærdemokratiordning. Skissen vil fremlegges og presenteres på folkemøter. 24 august Andebu, 26 august Stokke, 31 august Sandefjord. Distriktssenteret kompetansesenter for distriktsutvikling har uttrykt at et av målene med kommunereformen er å styrke lokaldemokratiet generelt. Nærdemokrati Å gi folkevalgte kjennskap til innbyggernes meninger og behov og omvendt. Øke bevisstheten i administrasjonen om at medvirkning er viktig. Motivere til medvirkning, engasjement, dugnadsånd fellesskap Dette kan for eksempel bety at større kommuner nedsetter geografisk begrensede utvalg/organer for økt deltakelse og engasjement. (lokalsamfunnsutvalg) Utfordringer ved nærdemokrati ved kommunesammenslåing Kan hindre utvikling av «felles identitet». Kan hindre effektivitet - politikere klarer ikke å drive langsiktig politikk og utføre upopulære tiltak. Krever ressurser Eksempel: Fredrikstad kommune har nedsatt 21 lokalsamfunnsutvalg som følger skolekretsene. Medlemmene velges på årsmøtet (fra lag/foreninger, næringsliv ungdom fra 13 år kan delta i disse utvalgene). Det er 2 heltidsansatte lokalsamfunnskoordinatorer i Fredrikstad kommune. Hvert utvalg har egen side på kommunens nettside. Oppgaver som lokalsamfunnsutvalgene skal jobbe med: trafikksikkerhet, lekeplasser, stier, arrangementer, mm. I tillegg til å være en sparringspartner for kommunen i plan- og reguleringssaker. Dette har skapt godt engasjement og initiativ blant innbyggerne. men, - utvalgene har fått lite ressurser fra kommunen ( kr. pr utvalg) - kunne vært bedre forankret i kommuneorganisasjonen. - lokalsamfunnene har ønsket seg mer makt og myndighet. Andre mulige ordninger: Lokalforum i skolekretsene Arbeidsgrupper som organiserer dialogmøter (med kommunestyrerepresentanter) gis stor lokal frihet arbeid og møteinnhold. Politikerne kan rullere som medlemmer i slike grupper. Side199

20 Bydelsutvalg, oppnevnt av kommunestyret - som høringsinstanser, uten politisk myndighet eller egen adminstrasjon. Rådgivende bydelsråd Liten myndighet, arbeidet kan føles som uinteressant å utføre, tilsvarende arbeidsutvalg. Kriterier for at nærdemokratiske ordninger skal fungere: 1. Mandat og reell innflytelse - klart definert, avgrenset arbeidsområde - en følelse av reel innflytelse - Innbyggerinvolvering, på godt og vondt for kommuneorganisasjonen 2. Strukturer for god informasjonsflyt - tydelig og løpende kommunikasjon og styring - raske tilbakemeldinger, uansett om innspill blir tatt til følge eller ikke - synliggjøre hvordan innspill brukes videre i kommunen 3. Tilrettelegging og administrasjon - frivillige: lav motivasjon for administrasjon og kommunebyråkrati - lokalsamfunnskoordinator: administrativ støtte, forklare saker, viderebringe innspill, synliggjøre tidligere forslag, motivere frivillige - midler til møtelokaler o.l. Fremgangsmåte - gjør en vurdering av demokratisk praksis i dag - Avklar hva kommunen ønsker med nærdemokratiordningen, hvilke behov og utfordringer har kommunen. Være bevisst på målsetting og hensikt - Velge modell - Gi nærdemokratiet nødvendige ressurser og rammer Rælingen, 3. juli 2015 Wenche F. Rustad Side200