Arne Bardalen Harald Lossius Knut Hove

Transkript

1 Til Arne Bardalen Harald Lossius Knut Hove Styremøte i Norsk senter for bioenergiforskning Møtebok Onsdag 7. januar kl , Rektors kontor Deltakere: Arne Bardalen, Harald Lossius, Knut Hove, Odd Jarle Skjelhaugen Referent: Odd Jarle Skjelhaugen Saksliste Interne saker Eventuelt 1: Konstituering av styret Eventuelt 2: Styrets funksjon Arbeidsgruppe Informasjonsmedarbeider Utviklings- og produksjonsmål for senterdirektør Forskningsområdeledere Bioforsk og S&L-folk til Sørhellinga Mer eksterne saker Læring av CenBio søknadsprosess + forberedelse til iverksetting Forskningsinfrastruktur søknad Bioenergilab Utvidelse av styret i Norsk senter for bioenergiforskning Årsplan 2009 i stikkordsform 1

2 Bioenergikonferanse 2009 om bærekraft Vedlegg Ny finansieringsordning for forskningsinfrastruktur Saksdokumenter 4. januar 2009 Møtebok 8. januar 2009, godkjent 14. januar e- post sign Odd Jarle Skjelhaugen Senterdirektør 2

3 Eventuelt 1: Konstituering av styret I følge samarbeidsavtalen mellom Skog og landskap, Bioforsk og UMB om Norsk senter for bioenergiforskning skal styret konstituere seg selv. Dette skal gjøres, både for å følge opp avtalen og for å gi senterdirektør én å forholde seg til. Vedtak: Adm.direktør i Skog og Landskap Arne Bardalen blir styreleder. Eventuelt 2: Styrets funksjon I følge samarbeidsavtalen mellom Skog og landskap, Bioforsk og UMB om Norsk senter for bioenergiforskning skal eierne opptre samlet som et konsortium utad og har et felles ansvar for at senteret nå sine mål. Videre skal styrets viktigste oppgaver være å sørge for at senteret forankres og sikres forpliktende tilslutning hos eierne, gi rammer for senterets virksomhet, gjøre strategiske valg og prioriteringer, og kontrollere senterets virksomhet. I mangel av et operativt apparat for å handtere interne saker eierne imellom, har styremedlemmene også vært involvert i slike saker på saksbehandlernivå, og dermed representert sin egen organisasjon og ikke senteret. For å rendyrke styrets funksjon er det ønskelig at et annet forum behandler interne saker eierne imellom. Vedtak: Styret vil konsentrere seg om avtalefestede oppgaver. Interne saker som vedrører eiernes forhold avklares så langt som mulig av senterleder og en arbeidsgruppe i fellesskap. Når det ikke oppnås enighet i arbeidsgruppa eller sakens karakter tilsier det, legger senterleder saken frem for styret med forslag til vedtak. 3

4 Sak Arbeidsgruppe En arbeidsgruppe vil gjøre det mulig å rendyrke styrets funksjon ved at den fungerer som saksbehandler for interne saker eierne i mellom. (se sak Eventuelt 2). Senterdirektør trenger en person fra hver av eierne i Bioenergisenteret som han kan samhandle med til daglig. Han har hatt stor nytte av samhandling med Olav Arne Bævre i Bioforsk og Bjørn Langerud i Skog og Landskap så langt. Nå skal det i tillegg inkluderes en person fra UMB. Gruppa kan eventuelt også utvides med en eller to personer fra næringslivet etter hvert, selv om de muligens ikke kan delta så mye som Campus-Ås personene kan. Det er nødvendig at arbeidsgruppa har en formell rolle. Arbeidsgruppa skal først og fremst være et verktøy for senterdirektør. Oppgaver bidra til intern og ekstern informasjonsflyt og forankring gi råd ved prioritering av forskningsprosjekt- eller utstyrssøknader være et diskusjonsforum ved forberedelse av saker til styret bidra til å koordinere ressurser som legges inn i senteret ta initiativ til aktiviteter i senterets regi Krav til medlem 1. må ha vist vilje og motivasjon til å arbeide for vårt felles Bioenergisenter, ikke bare for sin egen institusjon. 2. må kunne dele senterets visjon og mål slik som nedfelt i avtalen mellom de tre eierne, og ta initiativ til at målene nås. 3. må evne å samhandle godt med senterleder, de andre medlemmene og sine egne forskerkolleger. 4

5 4. må ha formell støtte fra sin institusjons leder, samt tid og mulighet, til å arbeide for Bioenergisenteret Myndighet Gruppa skal være rådgivende overfor senterdirektør. Mandat for den enkelte rådgiver Rådgiveren skal arbeide for at Norsk senter for bioenergiforskning når sine mål. Rådgiveren skal samhandle både i sin egen organisasjon og med de andre eierorganisasjonene til senterets beste. Vedtak: En formell arbeidsgruppe etableres. Den består av forskningsdirektør Nils Vagstad fra Bioforsk, avdelingsdirektør Øystein Dale fra Skog og landskap, og instituttlederne Vidar Thue-Hansen (IMT) og Hans Fredrik Hoen (INA) fra UMB. Sak Informasjonsmedarbeider I senteravtalen står: Senterleder rekrutterer en informasjonsmedarbeider i inntil 50 % stilling. Informasjonsmedarbeideren rapporterer til senterleder. Gjennom OREEC (Oslo Renewable Energy and Environment Cluster) ble det i høst søkt om midler fra Innovasjon Norge til å finansiere aktiviteter hos de tyngste OREEC-partnerne, deriblant en informasjonsrådgiver i 30 % stilling i to år ved Bioenergisenteret. Under forutsetning at vi stiller med like mye selv. Det er et stort udekket behov for både intern og ekstern kommunikasjon om og i senteret. Det er ikke lett å få dekket dette behovet ved bruk av eksisterende apparat hos eierne, der vi må konkurrere om tid og oppmerksomhet, og kontinuiteten blir mangelfull siden ulike personer trekkes inn. Det vil være behov for en informasjonsmedarbeider i 100 % stilling i Bioenergisenteret i tillegg til senterdirektøren. 5

6 Vedkommende bør kunne utføre en del sekretæroppgaver ved siden av informasjonsoppgavene. En 100 % stilling for en periode på fem år kan finansieres over eierbidrag til senteret (70 %) og eksterne midler (30 %). Den eksterne andelen bør kunne økes etter hvert til 50 %. Om FME-søknaden går inn, så vil det antagelig finnes midler der til å dekke den eksterne andelen. Bioenergisenteret skal ikke ha personalansvar. Informasjonsmedarbeideren må formelt ansettes hos en av eierne, men disponeres av senterdirektøren. Siden UMB er arbeidsgiver for senterdirektøren vil det være rimelig at Skog og Landskap eller Bioforsk blir arbeidsgiver for informasjonsmedarbeideren. Vedtak: Senterdirektør iverksetter tilsetting av informasjonsmedarbeider innenfor senterets budsjettrammer. Sak Utviklings- og produksjonsmål for senterdirektør I forbindelse med tilsetting av Odd Jarle Skjelhaugen som senterdirektør ble det laget et utkast til Utviklings- og produksjonsmål for ham. Målene skal avtales mellom senterdirektør og senterets styringsgruppe i løpet av seks måneder etter tiltredelse. Produksjonsmålene vil gjelde for perioden , dvs to år. Følgende utviklings- og produksjonsmål er foreslått: 1. utarbeide fagstrategier for sentersamarbeidet 2. utvikle senteret som et profilert nasjonalt forskningssenter 3. styrke og utvikle nasjonale og internasjonale nettverk 4. utvikle senteret til et felles kontaktpunkt for næringsliv og andre brukere 6

7 5. lede senteret administrativt og forberede saker til styringsgruppa 6. etablere gode rutiner for kommunikasjon og rapportering mellom senteret og dets eiere og med eiernes institutter og avdelinger 7. etablere gode rutiner for samarbeid om personalressursene som skal inngå i senteret, herunder avklare roller og ansvarsbeskrivelser mellom senteret og avgivende institutter og avdelinger 8. etablere økonomirutiner som følger bestemmelsene som gjelder for universiteter og statlig forvaltning Vedtak: Utviklings- og produksjonsmålene for Odd Jarle Skjelhaugen som senterdirektør settes slik de er foreslått. Senterdirektør bes legge fram notat om økonomirutiner, der Bioforsk er regnskapsfører, til neste styremøte. Sak Forskningsområdeledere Hver av senterets fire prioriterte forskningsområder Biovarme, Biodrivstoff, Biogass, og Bærekraft bør ha en leder som skal være faglig pådriver og koordinator. Forskningsområdelederen skal sørge for faglig samhandling på tvers av institusjonsgrensene og bidra til å oppfylle målene til Bioenergisenteret. For å sikre god forankring og motivasjon vil det være rimelig at forskerne innen hvert område selv utpeker sin leder. 7

8 Vedtak: Forskerne innen hvert av senterets satsingsområder utpeker selv sin forskningsområdeleder. Lederne rapporterer til senterdirektør. Sak Bioforsk- og S&L-folk til Sørhellinga For å styrke den interne samhandlingen i Bioenergisenteret bør senterdirektør og informasjonsrådgiver samlokaliseres med personer fra alle de tre eierne. Det vil også styrke den eksterne profileringen. Slik som situasjonen er nå, er det bare UMBs Institutt for naturforvaltning som har nærkontakt med senterledelsen. Det er satt av plass til 3-5 prof II ere og til 7-8 forskere eller andre nøkkelpersoner i lokalene i Sørhellinga 3. etg.. Nytilsatte som kommer etter hvert vil bli tilbudt plass der, men det vil være en fordel om også noen av våre nåværende ansatte kan flytte til Sørhellings, på hel- eller deltid. Vedtak: Senterleder bes legger fram planer for bruk av senterlokalene i Sørhellinga til aktiv samhandling mellom forskere på en måte som er hensiktsmessig for utvikling av senteret som ett konsortium. Sak Læring av CenBio søknadsprosess + forberedelse til iverksetting CenBio søknaden er den største søknaden Bioenergisenteret har vært involvert i, både når der gjelder antall partnere fra forskning og næringsliv, faglig bredde satt sammen i verdikjede, langsiktighet, og mengde ressurser som legges inn. Mange personer har bidratt. Vi bør samle erfaringer og lære av søknadsprosessen, til senere bruk. Suksess å ha med en ekstern skriver Kristian Lien 8

9 Fikk inn de intensjonsbrevene og den mengde ressursbidrag fra næringslivet som vi hadde planlagt, unntatt ett. Bra med tre prosessmøter og konklusjoner etter hvert i redaksjonskomiteen, som for øvrig var litt fleksibelt sammensatt. Den fungerte også som et bli-kjent-forum mellom Ås og Trondheim Samhandlingen med NTNU og Sintef fungerte godt Samhandling mellom Campus Ås aktørene kunne vært bedre Det var vanskelig for forskerne å matche budsjetter og oppgaver i en slik prosess som vi hadde her, der pengene var gitt og ønskene mange MoU-metode som Sintef dro i gang på vegne av de fem FoU-aktørene var ganske smart, fikk avtalt kjøreprinsipper og vårt mellomværende ganske tidlig i fasen, slik at vi kunne konsentrere oss om å lage en vinnersøknad Campus Ås bør også forberede seg til oppgaver som kommer ganske raskt etter offentliggjøringen av vinnerne 4. februar. Gitt at CenBio innvilges, skal det lages budsjetter på SP- og WP-nivå med deltakelse fra flere partnere (SP = SubProject, WP = Work Package). Det kan også tenkes at CenBiobudsjettet reduseres ift søknaden. Det er derfor nødvendig å tenke igjennom hvordan vi vil prioritere oppgaver i WPene slik at de passer med tilgjengelige ressurser og industripartenes ønsker og behov slik de er nedfelt i intensjonsbrevene. Det skal videre lages en konsortieavtale for CenBio. Vi bør ha tenkt igjennom hvilke prinsipper vi på Campus Ås mener skal legges til grunn, innenfor de rammene Forskningsrådet gir, før vi drar i gang diskusjoner med Campus Gløshaugen og alle industriaktørene. 9

10 Vedtak: Senterdirektør innkaller arbeidsgruppa til møte om CenBio så snart som mulig. Senterdirektør innkaller bioenergiforskere på Campus Ås til info-møte om Bioenergisenteret, i slutten av januar. Sak Forskningsinfrastruktur-søknad Bioenergilab Forskningsrådet har etablert en ny finansieringsordning for forskningsinfrastruktur for en periode på 10 år, fra 2009 (se vedlegg). Årlige beløp i potten er 200 millioner kr, men for oppstartåret 2009 er potten på 400 mill kr. Utlysningen kommer ultimo januar 2009, og søknadsfristen er 22. april. Ordningen bygger på Forskningsmeldingen og den nye strategien Verktøy for forskning som Forskningsrådet utga i februar Satsingsområder omtalt i disse to dokumentene vil bli spesielt prioritert. Høsten 2007 meldte UMB, Bioforsk og S&L inn utstyrsbehov på 30 millioner kr til et bioenergilaboratorium. Dette er omtalt i Verktøy for forskning, og bioenergi er dermed allerede innenfor blinken, faglig sett. Forskningsinfrastrukturen skal ha nasjonal karakter. Det betyr at et Bioenergilaboratorium skal ha nasjonal interesse, føre til verdensledende forskning, finnes ett eller få steder i landet, og være tilgjengelig for relevante forskningsmiljøer og næringer. Søknader skal fremmes av institusjonens ledelse, som oppfordres til å begrense antallet søknader. Det forventes at flere forskningsmiljøer samarbeider. Og vi må redegjøre for hvordan den nasjonale vertskapsrollen skal forvaltes. Det foreslåes å oppnevne en skrivergruppe på 3-4 personer (1-2 fra UMB, 1 fra S&L og 1 fra Bioforsk), som får i oppgave å samordne en felles søknad om Bioenergi- 10

11 laboratorium i regi av Bioenergisenteret. Gruppa får også i oppgave å avklare om vi skal samordne søknaden med NTNU og Sintef, siden Forskningsrådet krever at søknaden har nasjonal karakter. Vedtak: Senterdirektør starter i samarbeid med arbeidsgruppa prosessen med å samordne en felles søknad om Bioenergilaboratorium i regi av Bioenergisenteret. Sak Utvidelse av styret i Norsk senter for bioenergiforskning Under etablering av Bioenergisenteret diskuterte vi om vi skulle gå for et styre med kun interne medlemmer eller trekke inn eksterne medlemmer også. Det første alternativet ble valgt, med den begrunnelsen at i en oppstartfase er det nødvendig å få de interne funksjonene mellom eierne skikkelig på plass, og at eksterne styremedlemmer ikke ville ha noe å bidra med her. Nå går Bioenergisenteret etter hvert over i en driftsfase, med økende samhandling med næringslivet. Myndigheter og Forskningsrådet følger også godt med i hva vi gjør. Den eksterne interessen bør også gjenspeiles i styresammensetningen, ikke minst må vi vise at vi mener noe med ordet Norsk i senternavnet, og dermed tenke og handle bredere enn bare Campus Ås. Det finnes et nesten sammenlignbart senter i Norge; SFFE Senter for fornybar energi, i Trondheim, som består av NTNU, Sintef og IFE Institutt for energiteknikk (Kjeller og Halden). Det ledes av professor og instituttleder Johan Hustad ved NTNU. SFFE er et virtuelt senter som arbeider mest på nasjonalt policy-nivå og fronter sine medlemmers rolle som bidragsytere til å nå nasjonale mål. Senteret har laget et godt info-hefte om fornybar energi. SFFE har et styre sammensatt av fire eksterne fra industri og fem interne medlemmer. Styreleder er ekstern. De interne kommer fra eierne. SFFE-styret ser slik ut: 11

12 Bjørn Hølaas (Leder) Ann-Elisabeth Serck-Hanssen Ola Syverinsen Gunnar Halvorsen Arne Bredesen Anne Grete Hestnes Torstein Haarberg Petter Støa Per Finden Administrerende direktør, Statkraft/Trondheim Energi Ny Energi, StatoilHydro Teknisk direktør, Eidsiva Energi Elkem Prof., Energi- og prosessteknikk, NTNU Prof., Dekanus, Fakultet for arkitektur og billedkunst Konserndirektør, SINTEF Materialer og kjemi Avdelingssjef, Energisystemer, SINTEF Energiforskning Avdelingssjef, Institutt for energiteknikk (IFE) Om (når..) FME-søknaden CenBio går inn, vil vi måtte operere med to styrer. Et for Bioenergisenteret, og et for CenBio. Formelt blir CenBio et senter (eller stort prosjekt) i Bioenergisenteret, med UMB som vertskap. Denne senter-i senter modellen blir det utfordring å kommunisere, men det får vi komme tilbake til etter 4. februar, når FME-vinnerne offentliggjøres av Terje Riis-Johansen. I regi av Bioenergisenteret vil vi ha en rekke andre prosjekter og aktiviteter enn CenBio. Jeg bare minner om at av de 300 millioner kr pr år som Forskningsrådet har satt av til miljøvennlig energi går bare 100 til FME ene og 200 til andre 12

13 prosjekter. Dette betyr at vi uansett utfall av FME-søknaden skal ha et Bioenergisenter-styre, og at vi kan starte tenkeprosess om sammensetningen. Vedtak: Saken utsettes og tas opp til ny vurdering 2. halvår Sak Årsplan 2009 i stikkordsform Detaljert årsplan med produksjonsmål vil bli påbegynt i januar. Siden CenBio søknaden vil få stor betydning for Bioenergisenteret, vil 2009-planen bli ferdigstilt etter at utfallet er klart 4. februar. Så langt står følgende gjøremål på blokka: Interne oppgaver Kulturarbeid på Campus Ås. SFI-erfaringer viser at det er nødvendig å legge ressurser i dette første året, og dermed sikre god produksjon senere. Tilsette i ledige stillinger (prof I, prof II, post.doc). Styret får en muntlig orientering om status i møtet 7. januar. Utvikle proffe nettsider. Nødvendig å styrke ressursinnsatsen inntil informasjonsmedarbeider er på plass. Fylle lokalene i Sørhellinga. Jfr sak 5. Koordinere og kvalitetssikre prosjektsøknader. Utvikle fagstrategier i samarbeid med arbeidsgruppa og forskningsområdelederne for hver av satsingene i Bioenergisenteret. Registrere planlagt produksjon av vitenskapelige artikler for de enkelte forskerne. Mer eksterne oppgaver Søke om Bioenergilaboratorium. Jfr sak 7. Arrangere Bærekraftkonferanse. Jfr sak10. Samhandle med næringsliv (One Earth Energy, Borregaard, Cambi,..) Arrangere mindre work shops innen senterets satsinger. Bidra til utdanning og etterutdanning i bioenergi. 13

14 Bygge videre på Campus Ås initiativer knyttet til Jatropha, Cell wall, BioH2 alger, ren planteolje i ombygde dieselmotorer, biogass Sortland, og et nytt energisystem punkt-energi, samt utarbeide prosjektsøknader der det ikke er gjort. Planlegge og gå i gang med strategisk internasjonal networkning Delta i Science Week september 2009, Minnepolis, USA Delta i ScanREF 7-8. oktober 2009, Lillestrøm. Vedtak: Årsplan 2009 i stikkordsform tas til etterretning. En detaljert årsplan med produksjonsmål samt budsjett utarbeides i februar 2009 i samråd med arbeidsgruppa. Sak Bioenergikonferanse 2009 om bærekraft Bioenergisenteret bør ta mål av seg til å arrangere en stor internasjonal konferanse i året. Sett i lys av fjorårets politiske landskap med miljø og finans i sentrum foreslås at temaet i 2009 blir om bærekraft. Bærekraftanalyser omfatter de tre elementene miljø og klima, økonomi, og samfunn, og vil dermed ta opp i seg de politiske og næringsmessige akutte utfordringer vi står over for. Bærekraft er et mye brukt begrep som ikke oppfattes likt av alle og som det kan være vanskelig å forholde seg til. Konferansen skal bidra til å klare opp i hva bærekraft er, hvordan bærekraftanalyser gjennomføres og kvalitetssikres, og hva resultatene kan brukes til. Bioenergisenteret har fått flere henvendelser fra bedrifter som etterspør bærekraftanalyser som beslutningsgrunnlag når de står overfor veivalg og større investeringer. Vi har sett eksempler på at slike analyser har vært gjort for å dokumentere bærekraft i eksisterende produksjoner, men at de med fordel heller skulle være gjort i forkant. 14

15 Både i Bioenergisenteret og i FME-søknaden sammen med NTNU og Sintef er bærekraft tungt inne. Saken er diskutert med Birger Solberg, UMB, som er en av de mest sentrale forskerne vi har innen bærekraft, og han er positiv til forslaget om en bærekraftkonferanse. Konferansen skal være åpen, med næringslivsfolk, politikere og forskere som målgruppe. Jeg foreslår av at vi oppnevner en konferansegruppe bestående av både faglige og arrangements-administrative personer. Gruppen får i oppgave å finne egnet lokale på Campus Ås, og dato. Ved valg av dato må det tas hensyn til evt. konkurranse med UMBs Biokonferanse på Ås 28. mai, Science Week i USA september, og ScanREF konferansen på Lillestrøm 7-8. oktober. Gruppen bes videre om å involvere samarbeidspartnere fra Norge og utlandet og lage et program som trekker deltakere. Vedtak: Senterdirektør sjekker ut om vi har kapasitet til å arrangere denne konferansen i 2009, eller om den bør utsettes til Neste styremøte Tirsdag 10. februar kl 9-11 i Sørhellinga Arne Bardalen Harald Lossius Knut Hove 15