Møteinnkalling. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller svar på mottatte sms. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Møteinnkalling Kåfjord Formannskap Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller svar på mottatte sms. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Kåfjord kommune, Olderdalen Bjørn Inge Mo (s.) Ordfører Greta Larsen e.f. (s.) sekretær Side 1

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 13/13 Delegerte saker fra januar april /2593 PS 14/13 Rapport interkommunalt samarbeid - høring til formannskapene 2012/728 PS 15/13 Høring - Beredskapsplan for Kåfjord kommune 2011/4542 PS 16/13 Klage på vedtak - endring av retningslinjer gnr 8, bnr /218 PS 17/13 Vannledning Nyvoll, vinteren 09/ /1192 PS 18/13 PS 19/13 PS 20/13 PS 21/13 Søknad om støtte til kjøp av tilleggsareal til Indre Kåfjord Idrettslag. VINDPØLSE HELIKOPTERPARKERING BIRTAVARRE Bruk av kommunens grunn, Djupvik, regulert område I4, midlertidig tillatelse tilplassering av sløyehus og flytbrygge Avtale med UngBo om bygging og drift av omsorgsboliger og avlastningsboliger 2012/ / / /370 Side 2

3 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 033 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 13/13 Kåfjord Formannskap Delegerte saker fra januar mars 2013 Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling: Delegerte vedtak tas til orientering. Saksopplysninger: KÅFS-DEL 2/13 DS Ferdigattest - Bargi Bygg v/finn Løkvoll, 9144 Samuelsberg 5679/2013 J John Johansen Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding datert fra ansvarlig søker på utvidelse av bolig på gnr 30, bnr 49. KÅFS-DEL 3/13 DS Ferdigattest - Bargi Bygg 5689/2013 J John Johansen Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding datert fra ansvarlig søker på utvidelse av bolig på gnr 6, bnr 48. KÅFS-DEL 4/13 DS Svar - Søknad om tillatelse til tiltak - Gangbru /tursti over Skaidielva GBnr 32/2 - Kåre J. Pedersen, Kjerringdalen, 9144 Samuelsberg 5824/2013 J John Johansen Vedtak: Tillatelse: Side 3

4 Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-1, og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring av ny bru over Skaidielva nedenfor Bålsrudhula etter at tidligere bru ble tatt av flomskred i Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjent søknad om ansvarsrett. KÅFS-NÆR 5/13 DS Svar - søknad om rammetillatelse - AR-ing AS, 9180 Skjervøy 7568/2013 J John Johansen Vedtak: Tillatelse: I medhold av plan- og bygningsloven 21-4 godkjennes søknad om rammetillatelse for riving av eksisterende tilbygg og oppføring av nytt tilbygg på gnr 7, bnr 38 i Olderdalesvegen 44. Rammetillatelsen omfatter videre ombygging og bruksendring slik at det i første etasje kan bli 5 utleierom med nødvendige birom til for eksempel frokostsal og kjøkken, samt endringer i andre etasje med blant annet ny inngang til leilighetene og nødvendige tilpassninger i denne forbindelse. Det aksepteres samtidig at energikravene i TEK10 fravikes for første etasje, jf plan- og bygningsloven Dette gjelder eksisterende del av bygning. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente søknad om ansvarsrett. KÅFS-DEL 6/13 DS Vedr søknad om ambulerende bevilling - Indre Kåfjord pensjonistforening v/rolf Hanstad, 9147 Birtavarre 8510/2013 J Greta Larsen Vedtak: 1. Indre Kåfjord pensjonistforening v/rolf Hanstad gis tillatelse til skjenking av øl, vin og brennevin fredag den på lukket arrangement, årsmøte/medlemstreff for medlemmer og inviterte, på Birtavarre samfunnshus. 2. Utvidet skjenketid innvilges som omsøkt fra kl til kl Som skjenkestyrer godkjennes Rolf Hanstad, Birtavarre. 4. Gebyr, kr. 200,-, er innbetalt til kommunekassereren. 5. Bevillingshaveren har et formelt og lovfestet ansvar for at skjenkingen foregår etter de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og kommunale bestemmelser. KÅFS- 7/13 DS Vedr søknad om flytting av skjenkested DEL 8539/2013 J Greta Larsen Vedtak: 1. To Kompiser Pub & Bar gis flytting av sin ordinære skjenkebevilling, til å gjelde for restaurant og sal på Kultursenteret onsdag i forbindelse med Jam-aften med flere musikkgrupper. 2. Skjenketidene som gitt i bevilling i k. sak 32/12 gjelder også ved denne flyttingen. 3. Styrer og stedsfortreder er godkjent i k. sak 32/12, Kent-Arne Marthinsen og Geir Ivar Thomassen. 4. Det må etableres tilstrekkelig vakthold i forbindelse med arrangementet. 5. Innehavere av skjenkebevilling har et formelt, lovfestet ansvar for at skjenking foregår etter de lover og forskrifter som til enhver tid gjelder. KÅFS- 8/13 DS Svar- søknad om riving av bolig Side 4

5 DEL 9585/2013 J John Johansen VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-1, og 21-4 godkjennes søknad om tillatelse til riving av våningshus på gnr 2, bnr 106. Bygningsnummeret på boligen er Det vises for øvrig til søknadens vedlagte situasjonskart og godkjent søknader om ansvarsrett. KÅFS- 9/13 DS Søknad om utsettelse på frist SMIL-midler -12. Skardalen Bygdeog kulturlag DEL 10374/2013 J Birger Olsen Vedtak: Skardalen bygde- og kulturlag v/per Larsen, sak Formannskap Næring nr. 39/12 SMILmidler innvilges utsatt arbeidsfrist fra til Dette begrunnes med at prosjektet er nesten ferdigstilt, og at innvilga samfinansiering med nasjonale kulturlandskapsmidler er gitt forlenga arbeidsfrist. KÅFS- 10/13 DS Svar - Søknad om tillatelse til oppføring av bolig og garasje på gnr 34, bnr 97 DEL 11049/2013 J John Johansen VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-1, og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring av bolig med sokkeletasje, hovedplan og loft, og en større garasje med deler av garasjen i to plan. Samlet oppgitt bruksareal (BRA) til bolig er 253m 2, og samlet oppgitt bruksareal (BRA) til annet er 143m 2. Totalt samlet bebygd areal (BYA) er oppgitt til 320m 2. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente søknader om ansvarsretter. KÅFS- 11/13 DS Utslippstillatelse og tillatelse til etablering av avløpsanlegg på gnr 34, bnr 97 DEL 11218/2013 J John Johansen Vedtak: 1. Utslippstillatelse gis for avløpsanlegg på eiendommen gnr 34, bnr Det skal monteres slamavskiller og infiltrasjonsanlegg i samsvar med Retningslinjer for utforming og drift av slike anlegg. 3. Anlegget skal plasseres slik at det ikke kommer i konflikt med vannforsyningsanlegg. 4. Manndalen Maskin Jarle Pedersen godkjennes som ansvarshavende på prosjektet. 5. Dersom arbeidet ikke er igangsatt senest 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Dette gjelder også dersom arbeid innstilles i lengre tid enn 2 år. 6. Ferdigattest / kontrollerklæring sendes kommunen når arbeider er utført. KÅFS- 12/13 DS Ferdigattest for bolig på gnr 19, bnr 133 DEL 11694/2013 J John Johansen VEDTAK: Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding fra ansvarlig søker, datert og innregistrert her , for oppføring av ny bolig på gnr 19, bnr 133. Vurdering: Side 5

6 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2012/728-9 Arkiv: 026 Saksbehandler: Einar Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 14/13 Kåfjord Formannskap Rapport interkommunalt samarbeid - høring til formannskapene Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Hørings brev 2 Særutskrift styremøte 3 Plangrunnlag Nord-Troms mars 2011 vaska 4 Rapport interkommunalt samarbeid jan Oversikt samarbeid Nord-Troms nov 2012 endelig 6 Forlengelse av høringsfrist - Rapport Interkommunalt samarbeid 2012 Rådmannens innstilling Saken legges frem uten innstilling. Formannskapet utformer høringssvar innen fristen 1.mai. Saksopplysninger Som saksopplysninger legges sitat fra protokoll: Sak fra Nord-Troms Regionråd 01/13 Styremøte nr 1-29.januar 2013 Rapport interkommunalt samarbeid Saksbehandler: Berit Fjellberg Bakgrunn: Rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms (heretter kalt rapporten) er utarbeidet av tidligere rådmann i Nordreisa Kjetil Hallen etter forespørsel fra Nord- Troms Regionråd DA. Rapporten er laget for å få en bedre innsikt i hvilke samarbeid vi har, hensikten og omfang med samarbeidet og hvordan samarbeidet styres og finansieres. Side 6

7 Hensikten var å: få en mer omfattende beskrivelse av de interkommunale samarbeidstiltakene anbefale tiltak i forhold til eksisterende tiltak og foreslå nye tiltak Rapporten: Informasjonen i rapporten er hentet fra SSB, KOSTRA, NIBR, skoleporten, KS Folkevalgtopplæring og eksisterende Plangrunnlag for Nord-Troms. Informasjonen i vedlegget (oversikt over samarbeidstiltak i Nord-Troms) er innhentet fra kommunene, herunder årsrapporter, prosjektbeskrivelser, samarbeidsavtaler og samtaler med kommunalt ansatte. Informasjonen om kommunale virksomheter er hentet fra purehelp.no, som speiler informasjonen fra Brønnøysundregistrene. Ved gjennomgang av «Plangrunnlag for Nord-Troms» (utarbeidet mars 2011) ble det avdekket behov for mer detaljert informasjon innenfor demografiutvikling, nettoflytting og skoleresultater. Det er derfor tatt med i rapporten. Lik virkelighetsoppfatning er viktig for å se hvilke utfordringer vi har i fellesskap. Rapporten inneholder derfor et supplement til Plangrunnlag for Nord-Troms som ble utarbeidet i De anbefalte tiltakene er gjort med bakgrunn i faktagrunnlaget og utfordringer knyttet til disse. Denne rapporten er tiltaksorientert, der tiltak foreslås på eksisterende og nye områder. Tiltakene er foreslått av oppdragsutfører med fokus på en positiv utvikling i Nord-Troms. Utfordringer for Nord-Troms beskrevet i rapporten: I arbeidet med rapporten og innhenting av erfaringer fra andre kommuner, er det spesielt å registrere at det er utviklet mange unike samarbeidsmodeller i Nord-Troms, uavhengig av geografi, profesjon og organisasjonstilhørighet. Kommunene i Nord- Troms har et omfattende samarbeid, ofte med ulike kommuner, ulike samarbeidsformer og ulike kostnadsfordelinger. De mange og ulike samarbeidstiltakene gir liten oversikt, noe som vanskeliggjør både administrativ og ikke minst politisk styring. Vi har noen store utfordringer i regionen: Befolknings- og demografiutvikling Kompetansenivå på grunnskolen Høy andel barn med spesialundervisning Lav andel av befolkningen med høyere utdanning Få store næringsaktører i regionen Mange små og bitte små bedrifter Det må være en felles forståelse av at dette er de største utfordringene. Det kan selvfølgelig være flere, men et felles utgangspunkt er nødvendig for å lage gode strategier, planer og tiltak. Side 7

8 For å løse disse store utfordringene, er vi nødt til å samarbeide. Vilje og evne til samarbeid for å løse disse oppgavene må være større enn å løse små lokale trivialiteter. Alle typer samarbeid krever arbeidsinnsats fra aktørene, men dessverre har vi mange uformelle samarbeid som ikke styres og ledes godt nok. De aller fleste av samarbeidstiltakene kan formaliseres enda bedre, enten gjennom rapporteringer, bedre samarbeidsavtaler, andre samarbeidsformer eller eierskapsmeldinger. Nord-Troms-kommunene har store utfordringer med demografiutviklingen, siden vi får 1500 færre arbeidstakere og 1200 flere pensjonister fram mot Andelen skoleelever som har spesialundervisning er svært høy i Nord-Troms, uten at vi kan se effekter av det, samtidig som andelen av befolkningen som har høyere utdanning er lav. Dette må ses nærmere på. Når ny fakta framskaffes og forutsetningene endrer seg, må nye vurderinger gjøres slik at de viktigste oppgavene ivaretas. Da må nye satsingsområder prioriteres, eventuelt på bekostning av andre. Å motvirke befolkningsutviklingen, bygge kompetanse og ha evne og vilje til å bygge opp sterke, gode og robuste fagmiljø i Nord-Troms, må stå sentralt i årene som kommer. For å kunne få den samfunnsutviklingen man ønsker, er man avhengig av utviklingskraft. Det kan vi få til dersom vi står sammen og ikke hver for oss. Vurdering: Rapporten med vedlegg gir en god beskrivelse og dokumentasjon av utviklingen og nåsituasjonen i regionen. Den trekker også opp de viktigste hovedutfordringene i Nord- Troms for årene som kommer. Utfordringene som kommer fram i rapporten harmonerer med beskrivelser som gis av regionen sett fra fylkeskommunen og fylkesmannen i Troms. Nord-Troms har særskilte utfordringene i årene framover og disse utfordringene kan vi løse på en bedre måte ved å stå sammen enn hver for oss. I rapportens tiltaksdel foreslås grep som kan tas for å møte framtidens utfordringer sammen i Nord-Troms. Som bakteppe for disse tiltakene er det laget en oppdatert oversikt over alle samarbeidstiltak i regionen, både tjenestesamarbeid, prosjektsamarbeid og samarbeid som skjer gjennom egne interkommunale selskap. Det er foreslått tiltak på tre hovedområder; o Tiltak for å møte hovedutfordringene i regionen (kap 7 i rapporten) Manglende felles handlingsplaner i regionen Næringsutvikling Kompetansenivå Befolkningsnedgang og demografiutvikling Kommuneøkonomi o Tiltak for å forbedre eksisterende samarbeid i regionen (kap 8 i rapporten) o Anbefaling av nye tiltak i regionen (kap 9 i rapporten) Spørsmålet om hvordan vi skal møte framtiden sammen i Nord-Troms bør settes på dagsorden i politiske fora i regionen. Det er viktig å involvere alle kommunene i disse sentrale strategiske spørsmålene for utviklingen av kommunene og regionen. Side 8

9 Etter saksbehandlers oppfatning bør rapporten sendes på høring til kommunene i regionen med oppfordring om å behandle den politisk (for eksempel i formannskapene), før rapporten med forslag til tiltak behandles i regionrådet. Høringen bør konsentreres om innspill på de foreslåtte tiltakene på alle tre hovedområder; hovedutfordringer, forbedring av eksisterende samarbeid og forslag til nye tiltak. Resultatet av høringen og behandlingen i regionrådet vil danne grunnlaget for strategiog handlingsplan for Nord-Troms Regionråd. Saken vil også oversendes Troms fylkeskommune som innspill til utviklings- og næringsplan for Nord-Troms (ref Planstrategi for Troms). Forslag til vedtak: 1. Rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms med vedlegg trykkes opp og sendes på høring til formannskapene i Nord-Troms. 2. Nord-Troms Regionråd ber spesielt om innspill på tiltaksdelen i rapporten. 3. Høringsfrist settes til 1. april Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Ny høringsfrist er satt til 1.mai Vurdering Side 9

10 Nord-Troms Regionråd DA GfiNITUFILli 1"Tll Smrljord KItjard S'ILkncy Norrlreim KNxuamni Til Kommunene i Nord-Troms Dato: RAPPORT INTERKOMMUNALT SAMARBEID - HØRING På siste møte i regionrådet ble det gjort følgende enst vedtak: Sak 01/13 Rapport interkommunalt samarbeid 1. Rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms med vedlegg trykkes opp og sendes på høring til formannskapene i Nord-Troms. 2. Nord-Troms Regionråd ber spesielt om innspill på tiltaksdelen i rapporten. 3. Høringsfrist settes til 1. april Vedlagt oversendes særutskrift av vedtak og rapporten i 3 eksemplarer. Dersom rapporten ønskes oversendt elektronisk kontakt undertegnede. ed bil erit Fjellb rg Sekretariatsleder Nord-Troms Regionråd D NÆR1NGSHAGER, ET NE I 1 VERK FOR UTVIKL1NG OG VEKST Nord-Troms Regionråd DA, Hovedveien 2, 9151 Storslett. Tlf Fax E-post: regionrad@halti.no Org.nr Side 10

11 Nord-Troms Regionråd DA Gavuuttia/ Ltictxu StnniT1 KilJ,nl Skienov Nmilreir4 KraNsaL.rn Til Konununene i Nord-Troms SÆRUTSKRIFT FRA STYREMØTE I NORD-TROMS REGIONRÅD DA EMNE: St remøte nr STED: Skibotnsenteret, LHL, Storf ord TIDSPUNKT: 29. 'anuar 2013 DELTAKERE: Ordførere: Sigmund Steinnes, Storfjord Sølvi Jensen, Lyngen Bjørn Inge Mo, Kåfjord Torgeir Johnsen, Skjervøy Lidvart Jakobsen, Nordreisa Jan Hel e Jensen, Kvænan en Sak Rapport interkommunalt samarbeid Saksdokumenter: Rapport interkommunalt samarbeid i Nord-Troms med vedlegg; o Vedlegg 1: Samarbeid i Nord-Troms o Vedlegg 2: Plangrunnlag for Nord-Troms 2011 Saksbehandler: Berit Fjellberg Bakgrunn: Rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms (heretter kalt rapporten) er utarbeidet av tidligere rådmann i Nordreisa Kjetil Hallen etter forespørsel fra Nord-Troms Regionråd DA. Rapporten er laget for å få en bedre innsikt i hvilke samarbeid vi har, hensikten og omfang med samarbeidet og hvordan samarbeidet styres og finansieres. Hensikten var å: få en mer omfattende beskrivelse av de interkornmunale samarbeidstiltakene anbefale tiltak i forhold til eksisterende tiltak og foreslå nye tiltak Rapporten: Informasjonen i rapporten er hentet fra SSB, KOSTRA, N1BR, skoleporten, KS Folkevalgtopplæring og eksisterende Plangrunnlag for Nord-Troms. Informasjonen i vedlegget (oversikt over samarbeidstiltak i Nord-Troms) er innhentet fra kommunene, herunder årsrapporter, prosjektbeskrivelser, samarbeidsavtaler og samtaler med kommunalt ansatte. 1nformasjonen om kommunale virksomheter er hentet fra purehelp.no, som speiler informasjonen fra Brønnøysundregistrene. Side 11

12 Nord-Troms Regionråd DA Gibuvluzi Stmilnrd KjIr,unl Skjervcn Noldreim 1~r1 Ved gjennomgang av «Plangrunnlag for Nord-Troms» (utarbeidet mars 2011) ble det avdekket behov for mer detaljert informasjon innenfor demografiutvikling, nettoflytting og skoleresultater. Det er derfor tatt med i rapporten Lik virkelighetsoppfatning er viktig for å se hvilke utfordringer vi har i fellesskap. Rapporten inneholder derfor et supplement til Plangrunnlag for Nord-Troms som ble utarbeidet i De anbefalte tiltakene er gjort med bakgrunn i faktagrunnlaget og utfordringer knyttet til disse. Denne rapporten er tiltaksorientert, der tiltak foreslås på eksisterende og nye områder. Tiltakene er foreslått av oppdragsutfører med fokus på en positiv utvikling i Nord-Troms. Utfordrin er for Nord-Troms beskrevet i ra orten: I arbeidet med rapporten og innhenting av erfaringer fra andre kommuner, er det spesielt å registrere at det er utviklet mange unike samarbeidsmodeller i Nord- Troms, uavhengig av geografi, profesjon og organisasjonstilhørighet. Kommunene i Nord-Troms har et omfattende samarbeid, ofte med ulike kommuner, ulike samarbeidsformer og ulike kostnadsfordelinger. De mange og ulike samarbeidstiltakene gir liten oversikt, noe som vanskeliggjør både administrativ og ikke minst politisk styring. Vi har noen store utfordringer i regionen: Befolknings- og demografiutvikling Kompetansenivå på grunnskolen Høy andel barn med spesialundervisning Lav andel av befolkningen med høyere utdanning Få store næringsaktører i regionen o Mange små og bitte små bedrifter Det må være en felles forståelse av at dette er de største utfordringene. Det kan selvfølgelig være flere, men et felles utgangspunkt er nødvendig for å lage gode strategier, planer og tiltak. For å løse disse store utfordringene, er vi nødt til å samarbeide. Vilje og evne til samarbeid for å løse disse oppgavene må være større enn å løse små lokale "trivialiteter". Alle typer samarbeid krever arbeidsinnsats fra aktørene, men dessverre har vi mange uformelle samarbeid som ikke styres og ledes godt nok. De aller fleste av samarbeidstiltakene kan formaliseres enda bedre, enten gjennom rapporteringer, bedre samarbeidsavtaler, andre samarbeidsformer eller eierskapsmeldinger. 2 Side 12

13 Nord-Troms Regionråd DA CtilvuldLti/ Srmijord KiWranl Siqrnsy, N.racti%; Wartar rn Nord-Troms-kommunene har store utfordringer med demografiutviklingen, siden vi får 1500 færre arbeidstakere og 1200 flere pensjonister fram mot Andelen skoleelever som har spesialundervisning er svært høy i Nord-Troms, uten at vi kan se effekter av det, samtidig som andelen av befolkningen som har høyere utdanning er lav. Dette må ses nærmere på. Når ny fakta framskaffes og forutsetningene endrer seg, må nye vurderinger gjøres slik at de viktigste oppgavene ivaretas. Da må nye satsingsområder prioriteres, eventuelt på bekostning av andre. Å motvirke befolkningsutvildingen, bygge kompetanse og ha evne og vilje til å bygge opp sterke, gode og robuste fagmiljø i Nord-Troms, må stå sentralt i årene som kommer. For å kunne få den samfunnsutvildingen man ønsker, er man avhengig av utviklingskraft. Det kan vi få. til dersom vi står sammen og ikke hver for oss. Vurdering: Rapporten med vedlegg gir en god beskrivelse og dokumentasjon av utvildingen og nåsituasjonen i regionen. Den trekker også opp de viktigste hovedutfordringene i Nord-Troms for årene som kommer. Utfordringene som kommer fram i rapporten harmonerer med beskrivelser som gis av regionen sett fra fylkeskommunen og fylkesmannen i Troms. Nord-Troms har særskilte utfordringene i årene framover og disse utfordringene kan vi løse på en bedre måte ved å stå sammen enn hver for oss. rapportens tiltaksdel foreslås grep som kan tas for å møte framtidens utfordringer sammen i Nord-Troms. Som bakteppe for disse tiltakene er det laget en oppdatert oversikt over alle samarbeidstiltak i regionen, både tjenestesamarbeid, prosjektsamarbeid og samarbeid som skjer gjennom egne interkommunale selskap. Det er foreslått tiltak på tre hovedområder; o Tiltak for å møte hovedutfordringene i regionen (kap 7 i rapporten) Manglende felles handlingsplaner i regionen Næringsutvikling Kompetansenivå Befolkningsnedgang og demografiutvikling /13 Kommuneøkonomi o Tiltak for å forbedre eksisterende samarbeid i regionen (kap 8 i rapporten) o Anbefaling av nye tiltak i regionen (kap 9 i rapporten) Spørsmålet om hvordan vi skal møte framtiden sammen i Nord-Troms bør settes på dagsorden i politiske fora i regionen. Det er viktig å involvere alle kommunene i disse sentrale strategiske spørsmålene for utviklingen av kommunene og regionen. 3 Side 13

14 Nord-Troms Regionråd DA GlIvuultw./ Smilinnt RMan1 rws Nordniz kmttm/zn Etter saksbehandlers oppfatning bør rapporten sendes på høring til kommunene i regionen med oppfordring om å behandle den politisk (for eksempel i formannskapene), før rapporten med forslag til tiltak behandles i regionrådet. Høringen bør konsentreres om innspill på de foreslåtte tiltakene på alle tre hovedområder; hovedutfordringer, forbedring av eksisterende samarbeid og forslag til nye tiltak. Resultatet av høringen og behandlingen i regionrådet vil danne grunnlaget for strategi- og handlingsplan for Nord-Troms Regionråd. Saken vil også oversendes Troms fylkeskommune som innspill til utvildings- og næringsplan for Nord- Troms (ref Planstrategi for Troms). Forslag til vedtak: 1. Rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms med vedlegg trykkes opp og sendes på høring til formannskapene i Nord-Troms. 2. Nord-Troms Regionråd ber spesielt om innspill på tiltaksdelen i rapporten. 3. Høringsfrist settes til 1. april Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. protokollutskrift bevitnes 3 Referent g 4 Side 14

15 Plangrunnlag for Nord-Troms, mars 2011 PLANGRUNNLAG FOR NORD-TROMS I forbindelse med rullering av Nord-Troms Strategier Utarbeidet av Halti Næringshage AS på oppdrag fra Nord-Troms Regionråd DA Mars 2011 Side 1 av 20 Side 15 Utarbeidet av Halti Næringshage AS

16 Plangrunnlag for Nord-Troms, mars 2011 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Befolkningsutvikling... 4 Fremskrivning av folketallet i Nord-Troms... 7 Sysselsetting og næringsstruktur Utvikling i antall fiskere Pendling Arbeidsledighet Sosiale forhold Kultur Utdanningsnivået Verneområder i Nord-Troms Energi og klima Kommunikasjon og infrastruktur Oppsummering konklusjon Side 2 av 20 Side 16 Utarbeidet av Halti Næringshage AS

17 Plangrunnlag for Nord-Troms, mars 2011 Bakgrunn Nord-Troms Regionråd har som visjon i «Strategisk næringsplan for Nord-Troms» at «Nord- Troms skal fremstå som attraktiv og nytenkende». I den forbindelse ønsker Nord-Troms Regionråd å få rullert nevnte plan med oppdatert statistikk over utviklingstrekk i Nord-Troms. Dette er bakgrunnen for at Halti Næringshage AS på oppdrag fra Nord-Troms Regionråd har utarbeidet denne rapporten. Rapporten gir en summarisk oversikt over sentrale utviklingstrekk i Nord-Troms, med det er ikke foretatt en nærmere konsekvensanalyse. Rapporten tar utgangspunkt i «Fylkesplan for Troms », der man har vektlagt følgende politikkområder: - Robuste og attraktive lokalsamfunn - Miljø- og klimapolitikk - Næringspolitikk - Kulturpolitikk - Kompetansepolitikk - Kommunikasjons- og infrastrukturpolitikk Denne rapporten har i varierende grad tatt for seg tall og bakgrunnsdata i forhold til fylkesplanen, og som oppfølging bør det utarbeides nærmere analyser av utvalgte problemområder. Det er for eksempel klart at Nord-Troms har utfordringer knyttet til en eldre befolkning sammenlignet med landet for øvrig og forventet nedgang i befolkningen i de mindre kommunene (særlig Kåfjord og Kvænangen). De tall som presenteres er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB), der utvalgte figurer og tabeller illustrerer status og forventet utvikling i Nord-Troms. For nærmere detaljer og analyse vises det til Excel-filer som ligger til grunn for denne rapporten. Side 3 av 20 Side 17 Utarbeidet av Halti Næringshage AS

18 Plangrunnlag for Nord-Troms, mars 2011 Befolkningsutvikling Nord-Troms har som region opplevd en generell nedgang i befolkningen over mange år. Hvis vi går helt tilbake til 1950-tallet, ser vi en utvikling der kommuner vokser og andre reduseres som følge av kommunesammenslåinger. Befolkningsutvikling i Nord-Troms siden Lyngen Storfjord Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Etter 1980 ser vi at nedgangen i folketallet har tiltatt, med en utflating på 2000-tallet. Hvis vi ser på den relative utviklingen, har Nord-Troms som region hatt en reduksjon på nærmere 15 %. I samme periode har vi hatt en nasjonal vekst på nærmere 20 %, mens Troms fylke har hatt en vekst på 8 % Befolkningsutvikling i Nord-Troms siden Side 4 av Lyngen Storfjord Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Side 18 Utarbeidet av Halti Næringshage AS

19 Plangrunnlag for Nord-Troms, mars 2011 Ser vi på den enkelte kommune i Troms, har det vært relativt stabil befolkningsutvikling i Storfjord og Nordreisa, mens Lyngen, Skjervøy, Kåfjord og Kvænangen har nedgang. Spesielt negativ er utviklingen i Kvænangen og Kåfjord, med en reduksjon i folketallet på nærmere 30 % siden ,00 % Relativ befolkningsutvikling siden ,00 % 0,00 % ,00 % -20,00 % -30,00 % -40,00 % Hele landet Troms Romsa Nord-Troms Lyngen Storfjord Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Vi ser at befolkningen i Nord-Troms bli eldre. For eksempel har kvinner over 65 år i Nord- Troms økt med over 10 % siden 1980, noe som er likt landet for øvrig. For Troms fylke har vi faktisk hatt en økning på over 15 %. 20,00 % 10,00 % 0,00 % -10,00 % -20,00 % -30,00 % -40,00 % Relativ utvikling i antall kvinner i utvalgte aldersgrupper siden 1986 Nord-Troms Kvinner 0-15 år Troms Kvinner 0-15 år Norge Kvinner 0-15 år Nord-Troms Kvinner 67 år og eldre Troms Kvinner 67 år og eldre Norge Kvinner 67 år og eldre I samme tidsrom har andelen jenter i Nord-Troms under 15 år blitt redusert med mer enn 30 %, mens Norge som helhet har hatt en vekst i denne gruppen på over 10 % og Troms fylke Side 5 av 20 Side 19 Utarbeidet av Halti Næringshage AS

20 Plangrunnlag for Nord-Troms, mars 2011 har hatt en reduksjon på om lag 5 %. Det mest foruroligende med denne statistikken er at Nord-Troms i stor grad mister den yngre befolkningen. Går vi videre inn på den enkelte kommune, ser vi at denne utviklingen forsterkes i de mindre kommunene. For å illustrere denne utviklingen har vi tatt med utviklingen i Kvænangen kommune. 30,00 % 20,00 % 10,00 % 0,00 % -10,00 % -20,00 % -30,00 % -40,00 % -50,00 % Relativ befolkningsutvikling i Kvænangen siden Kvænangen Menn 0-15 år 1943 Kvænangen Menn år 1943 Kvænangen Menn 67 år og eldre 1943 Kvænangen Kvinner 0-15 år 1943 Kvænangen Kvinner år 1943 Kvænangen Kvinner 67 år og eldre Vi ser at utviklingen for personer over 15 år har vært relativt stabil, mens man finner de største utslagene for personer under 15 år, og da spesielt jenter der vi har hatt en reduksjon på 40 % i løpet av denne perioden. Vi ser også en reduksjon på nesten 30 % for gruppen mellom 15 og 66 år. Side 6 av 20 Side 20 Utarbeidet av Halti Næringshage AS

21 Plangrunnlag for Nord-Troms, mars 2011 Fremskrivning av folketallet i Nord-Troms Vi har valgt å ta utgangspunkt i SSBs tall, hvor vi baserer oss på middel nasjonal vekst, dvs. at vi forutsetter at dagens utvikling fortsetter. I denne delen vil usikkerheten naturlig nok være stor, men det gir et bilde over hvilke utfordringer Nord-Troms vil kunne stå overfor frem til Forventet befolkningsutvikling i Nord-Troms (mid.nasjonal vekst) Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Vi ser her at under denne prognosen kan vi forvente at dagens befolkningstall vil ligge rundt ca personer. Det må sies å være positivt når man ser på befolkningsutviklingen frem til nå. Ser vi dette opp mot forventet utvikling i Troms fylke og landet for øvrig, ser vi at en god del av kommunene i Nord-Troms står overfor store utfordringer. Side 7 av 20 Side 21 Utarbeidet av Halti Næringshage AS

22 Plangrunnlag for Nord-Troms, mars ,00 % Forventet befolkningsutvikling - middels nasjonal vekst (utg.pkt i 2010) 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % ,00 % -10,00 % -15,00 % -20,00 % Norge Troms Nord-Troms Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Særlig forventer man at Kvænangen, Kåfjord og til dels Skjervøy vil ha en negativ utvikling, mens Storfjord vil være stabil. Videre forventes det at Nordreisa og Lyngen vil oppleve vekst. Hvis vi ser nærmere på Kvænangen og hvilke utfordringer de står overfor, vil den fremtidige aldersstrukturen være en viktig forklaringsfaktor. 25,00 % Forventet befolkningsutvikling i Kvænangen sett opp Norge 23,00 % 21,00 % 19,00 % 17,00 % 15,00 % 13,00 % 11,00 % 1943 Kvænangen Menn år 1943 Kvænangen Menn år 1943 Kvænangen Kvinner år 1943 Kvænangen Kvinner år Norge Menn år Norge Menn år Norge Kvinner år Norge Kvinner år 9,00 % 7,00 % 5,00 % Vi ser at Kvænangen har et relativt stort kvinneunderskudd i produktiv alder, mens det i gruppen over 35 år per i dag ligger på nasjonalt nivå. Imidlertid forventer man at denne utviklingen vil forverre seg. Side 8 av 20 Side 22 Utarbeidet av Halti Næringshage AS

23 Plangrunnlag for Nord-Troms, mars ,00 % Relativ forventet befolkningsutvikling i Kvænangen 10,00 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % 1943 Kvænangen Kvinner 75 år og eldre Nord-Troms Kvinner 75 år og eldre 19 Troms Romsa Kvinner 75 år og eldre Norge Kvinner 75 år og eldre 0,00 % For gruppen over 75 år forventes en kraftig økning, og i 2030 forventer man at nærmere 10 % av kvinnene i Kvænangen vil være eldre enn 75 år. For Nord-Troms forventes denne andelen å ligge på nærmere 8 %, mens den i Troms er ca. 6 % og i Norge som helhet litt over 5 %. Det synes klart at Nord-Troms vil oppleve en langt sterkere forgubbing enn landet for øvrig, og at dette kommer til å bli en stor utfordring i årene som kommer. For nærmere beskrivelse av den enkelte kommune, vises det til vedlegg. Side 9 av 20 Side 23 Utarbeidet av Halti Næringshage AS

24 Plangrunnlag for Nord-Troms, mars 2011 Sysselsetting og næringsstruktur I den videre gjennomgangen har vi tatt med den relative utviklingen i sysselsettingen de siste 10 år. 1 Relativ fordeling av sysselsatte i Nord-Troms 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Foreløpig Nord-Troms Jordbruk, skogbruk og fiske Nord-Troms Tjenesteytende næringer Nord-Troms 80 Undervisning Nord-Troms Andre sosiale og personlige tjenester Ny Nord-Troms Sekundærnæringer Nord-Troms 75 Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. Nord-Troms 85 Helse- og sosialtjenester Nord-Troms 00 Uoppgitt Vi ser at nedgangen i primærnæringene fortsetter, mens vi ser en klar vekst i helse- og sosialtjenester samt undervisning. Det er knyttet en del usikkerhet til statistikken siden SSB har endret kodingene i perioden, men det store bildet synes å være klart. 40,00 % Utvikling i antall sysselsatte i ulike næringer i Nord-Troms 30,00 % 20,00 % 10,00 % 0,00 % -10,00 % Foreløpig Ny ,00 % -30,00 % Nord-Troms Jordbruk, skogbruk og fiske Nord-Troms Tjenesteytende næringer Nord-Troms 80 Undervisning Nord-Troms Andre sosiale og personlige tjenester Nord-Troms Sekundærnæringer Nord-Troms 75 Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. Nord-Troms 85 Helse- og sosialtjenester Nord-Troms har et næringsliv som kjennetegnes av en stor offentlig sektor og en primærnæring på retur. Side 10 av 20 Utarbeidet av Halti Næringshage AS Side 24

25 Plangrunnlag for Nord-Troms, mars Sysselsatte fordelt på sektor Statlig forvaltning Kommunal forvaltning Fylkeskommunal forvaltning Privat sektor og offentlige foretak Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Sysselsettingen varierer med folketallet, der Nordreisa har nærmere 2500 sysselsatte mens Kvænangen har knappe 600. Andelen sysselsatte i offentlig sektor er relativt høyere i Nord-Troms enn landet for øvrig, men på linje med Troms fylke. Andelen statlige arbeidsplasser er også lavere i Nord-Troms enn i landet for øvrig. 100,00 % Sysselsettingsstruktur i ,00 % 80,00 % 70,00 % 60,00 % 50,00 % 40,00 % 30,00 % 20,00 % 10,00 % 0,00 % Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Troms Norge Statlig forvaltning Kommunal forvaltning Fylkeskommunal forvaltning Privat sektor og offentlige foretak Side 11 av 20 Utarbeidet av Halti Næringshage AS Side 25

26 Plangrunnlag for Nord-Troms, mars 2011 Ser vi bedriftsstørrelsen og utviklingen fra 2001 til 2008, har vi følgende tabell: Bedrifter etter kommune og antall ansatte (utvikling fra 2001 til 2008) - Unntatt offentlig forvaltning og primærnæring kilde: SSB 2001 Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Nord-Troms 1 4 ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte og over Sum Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Nord-Troms 1 4 ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte og over Sum Endring i perioden Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Nord-Troms 1 4 ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte og over Endring Vi ser at vi i løpet av denne perioden har hatt sterkest reduksjon i antall bedrifter med 1 4 ansatte og bedrifter med ansatte. Største vekst finner man i gruppen 5 9 ansatte, mens de øvrige gruppene er relativt stabile. Ser man på den enkelte kommune, er det Kåfjord og Skjervøy som har hatt størst reduksjon i småbedrifter, dvs. med 1 4 ansatte. Side 12 av 20 Side 26 Utarbeidet av Halti Næringshage AS

27 Plangrunnlag for Nord-Troms, mars 2011 Utvikling i antall fiskere I fiskerinæringen ser vi for eksempel en kraftig nedgang i antall fiskere med fiske som hovedyrke i Nord-Troms. Dette gjelder spesielt Skjervøy, Lyngen og Nordreisa. Utvikling i antall fiskere i Nord-Troms, hovedyrke LYNGEN STORFJORD GAIVUOTNA-KÅFJORD SKJERVØY NORDREISA KVÆNANGEN Pendling Ser man på den relative andelen pendlere ut fra totalt sysselsatte i den enkelte kommune, har Nordreisa hatt en kraftig vekst de siste årene, dvs. fra 8 % i 2001 til over 12 % i Total pendling i Nord-Troms - faktiske tall Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Samlet sett er det Skjervøy som er den store pendlerkommunen, med et snitt på om lag 14 %. Kåfjord kommune har den laveste andelen pendlere i Nord-Troms (8 % i 2001, 5 6 % på Side 13 av 20 Side 27 Utarbeidet av Halti Næringshage AS

28 Plangrunnlag for Nord-Troms, mars 2011 slutten av perioden). 16,00 % Total andel pendlere i Nord-Troms 14,00 % 12,00 % 10,00 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % 0,00 % Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Ut fra disse tallene er det interessant å se hvor stor andel som faktisk pendler internt i Nord- Troms (ref. problemstillingen om felles arbeidsmarkedsregion). Ser man Nord-Troms under ett, pendler i snitt 50 % ut av Nord-Troms. 90,00 % Andel interne pendler i Nord-Troms 80,00 % 70,00 % 60,00 % 50,00 % 40,00 % 30,00 % 20,00 % 10,00 % 0,00 % Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Nord-Troms Vi ser her at Kåfjord frem til 2006 hadde en relativt stor andel interne pendlere, mens om lag halvparten av pendlerne i Lyngen og Nordreisa pendler internt. I Storfjord, Skjervøy og Kvænangen pendler ca. 40 % internt i Nord-Troms. Side 14 av 20 Side 28 Utarbeidet av Halti Næringshage AS

29 Plangrunnlag for Nord-Troms, mars 2011 Arbeidsledighet Tradisjonelt har Nord-Troms hatt høy arbeidsledighet sammenlignet med resten av fylket og landet for øvrig. Dette gjelder spesielt de mindre kommunene som Kåfjord og Kvænangen, som over år har hatt den høyeste ledigheten i Nord-Troms. 10,00 % Registrerte helt arbeidsledige (i prosent) 9,00 % 8,00 % 7,00 % 6,00 % 5,00 % 4,00 % 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % Lyngen 1939 Storfjord 1940 Gáivuotna Kåfjord 1941 Skjervøy 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen 19 Troms Romsa 0 Hele landet Vi ser at Nord-Troms de siste 10 årene under ett har hatt en kraftig nedgang i arbeidsledige, og regionen ligger i dag noe over fylket og landet for øvrig. Hvis vi går inn på utviklingen i den enkelte kommune, ser vi for eksempel at Skjervøy lå på topp i 2005 med nærmere 10 % av arbeidsstyrken ledig, mens man nå er nede i 4 %. Storfjord er den kommunen som over år har hatt den laveste ledigheten i Nord-Troms. Side 15 av 20 Side 29 Utarbeidet av Halti Næringshage AS

30 Plangrunnlag for Nord-Troms, mars 2011 Sosiale forhold Det er ulike indikatorer som kan brukes for å illustrere temperaturen i den enkelte kommune. I denne sammenheng har vi valgt å se nærmere på andel barn på omsorgs- og hjelpetiltak i Nord-Troms. Antall barn på omsorgs- og hjelpetiltak i Nord-Troms Hvis vi ser på den relative andelen i hver kommune, ser vi at det har vært en vekst i Kvænangen de siste 10 årene. De siste 3 årene ser vi en markant vekst i Nordreisa. Andel barn på omsorgs- og hjelpetiltak i Nord-Troms 1,600 % 1,400 % 1,200 % 1,000 % 0,800 % 0,600 % 0,400 % 0,200 % 0,000 % Lyngen 1939 Storfjord 1940 Gáivuotna Kåfjord 1941 Skjervøy 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen Side 16 av 20 Side 30 Utarbeidet av Halti Næringshage AS

31 Plangrunnlag for Nord-Troms, mars 2011 Kultur Det er en viss spredning i bruk av kommunale midler på kultur. Vi har som et eksempel tatt med nettoforbruk på utvalgte aktiviteter. Midler brukt på kultur pr innbygger i Nord-Troms Kroner Lyngen 1939 Storfjord 1940 Gáivuotna Kåfjord 1941 Skjervøy 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen Omfatter følgende kostnader: - Netto driftsutgifter aktivitetstilbud barn og unge (f231) - Netto driftsutgifter folkebibliotek (funksjon 370) - Netto driftsutgifter til kino (funksjon 373) - Netto driftsutgifter til muséer (funksjon 375) - Netto driftsutgifter til kunstformidling (funksjon 377) - Netto driftsutgifter Idrett (funksjon 380) - Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (f381) - Netto driftsutgifter kommunale musikk- og kulturskoler (funksjon 383) - Netto driftsutgifter andre kulturaktiviteter (funksjon 385) - Netto driftsutgifter kommunale kulturbygg (f386) - Netto driftsutgifter kultursektoren Utdanningsnivået Det har vært en relativ økning i utdanningsnivået i Nord-Troms, og for å illustrere denne utviklingen har vi sett på utviklingen i antall personer med høyere utdanning. De siste 30 årene har det vært en økning i utdanningsnivået i Nord-Troms, men veksten i Nord-Troms er lavere enn fylket og landet for øvrig. 5,00 % Andel av befolkningen med høyere utdanning 4,50 % 4,00 % 3,50 % 3,00 % Hele landet Troms Romsa Nord-Troms Lyngen Storfjord Gáivuotna Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen 2,50 % 2,00 % 1,50 % 1,00 % 0,50 % 0,00 % Side 17 av Side Utarbeidet av Halti Næringshage AS

32 Plangrunnlag for Nord-Troms, mars 2011 Verneområder i Nord-Troms Myndighetene har over flere år innført stadig flere begrensninger på bruk av arealene i Nord- Troms. Vi legger med en figur som viser status i Troms (kilde: Statskog). Vi ser at Lyngen, Storfjord og Nordreisa har store områder som er båndlagt og at Kvænangen er også er sterkt berørt. Det bør gjøres nærmere analyse over omfanget av disse områdene og hvilke begrensninger det legger på bruk og muligheter for fremtidig næringsutvikling. Side 18 av 20 Side 32 Utarbeidet av Halti Næringshage AS

33 Plangrunnlag for Nord-Troms, mars 2011 Energi og klima Halti Næringshage AS har vært prosjektleder for Energi- og klimaplan for Nord-Troms, og i den forbindelse ble det utarbeidet Kommunedelplan for energi og klima for Nord-Troms Nevnte plan tar for seg ulike problemstillinger knyttet til energi, og følgende tabell illustrerer utslipp av klimagasser 1 og strømforbruk per innbygger. Generell oversikt per innbygger i 2007 Klimagassutslipp i Nord-Troms fordelt på kilder, 2007, i prosent Utslippet av klimagasser for Nord-Troms lå i ,6 % over 1991-nivå. Tilsvarende for Norge var ca. 15,5 %. Klimagassutslippene fordelte seg på kildene som vist i figuren nedenfor. Biltrafikk var den største bidragsyteren til klimagassutslippene. Klimagassutslipp i Nord-Troms i prosent, kildefordelt 2007 Vi går ikke nærmere inn og analyserer nevnte data, men henviser til nevnte plan. 1 Klimagasser: Gasser som påvirker klimasituasjonen: karbondioksid (CO2 ), metan (CH 4 ), lystgass (N 2 O), perfluorkarboner (PFK), svovelhexafluorid (SF 6 ) og hydrofluorkarboner (HFK). Gassene slipper gjennom inngående solvarme, men tar opp en del av den utgående varmestrålingen fra jorden. De fleste klimagassene finnes naturlig, og livet på jorden er avhengig av denne prosessen som også kalles drivhuseffekten. Side 19 av 20 Side 33 Utarbeidet av Halti Næringshage AS

34 Plangrunnlag for Nord-Troms, mars 2011 Kommunikasjon og infrastruktur Nord-Troms har store utfordringer knyttet til transportinfrastruktur som går på vegstandard og fremkommelighet. Det er gjort og planlegges store investeringer i stamvegnettet knyttet til fremkommelighet og trafikksikkerhet (rassikring, tuneller), men fortsatt er det store utfordringer. Det er fortsatt behov for rassikring i Kåfjord og tiltak for å sikre regularitet over Kvænangsfjellet. For nærmere opplysninger vises det til Fylkesvegrapport for Troms. I tillegg er det problemstillinger knyttet til sjøtransport og luftfart. Dette er områder som ikke omfattes av denne rapporten. Av andre utfordringer i forhold til infrastruktur har vi - kraftnett og strømforsyning - tilgang til bredbånd og telekommunikasjon - øvrig sikkerhet og beredskap Alle disse problemområdene bør beskrives nærmere. Oppsummering konklusjon Nord-Troms Strategier skal være Nord-Troms Regionråd sitt styringsverktøy og bidra til at overordnede mål og strategier blir iverksatt og gjennomført. Men en forutsetning for en god plan er at man har et godt grunnlag for å peke ut viktige problemområder. Denne rapporten viser helt klart at Nord-Troms står overfor en rekke utfordringer i årene fremover. Spesielt er det utfordringer knyttet til den negative befolkningsutviklingen samt en stadig eldre befolkning. Vi kommer ikke i denne rapporten inn med konkrete forslag til tiltak, men det bør åpenbart utarbeides mer målrettede tiltak for å stoppe fraflytting samt hindre forgubbing. Vi ser også at det må gjøres utbedringer av det regionale vegnettet, noe som på sikt vil ha økt betydning for Nord-Troms som felles bo- og arbeidsregion. Det forventes at de minste kommunene i årene fremover kan forvente seg en ytterligere nedgang i befolkningen og at de vil ha store utfordringer knyttet til det. Hvordan dette kan løses gjenstår å se, men en strategi kan være å se på funksjonelle regioner. Utfordringen fremover blir hvordan kommunene velger å organisere tjenestetilbudene slik at man faktisk kan opprettholde tjenestetilbudet til befolkningen, uansett hvor man måtte bo i Nord-Troms. Side 20 av 20 Side 34 Utarbeidet av Halti Næringshage AS

35 Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Beskrivelse og anbefalte tiltak Side 35

36 Innholdsfortegnelse 1. Forord Innledning Sammendrag Utfordringer Vurderinger Generelt Planer og strategier Plangrunnlag for Nord-Troms Befolkningsutvikling i Nord-Troms Nettoflytting i Nord-Troms Demografiutvikling i Nord-Troms Tjenesteutvikling Målgrupper og prosjektutvikling Kompetansenivå Næringsutvikling Samarbeidsformer Tiltak i forhold til de største utfordringene Nærings- og utviklingsplan Kompetansenivå Befolkningsnedgang og demografiutvikling Kommuneøkonomi Anbefaling eksisterende samarbeid Generelt Nord-Troms Regionråd Nord-Troms rådmannsutvalg Nord-Troms Studiesenter Regional ungdomssatsing Nord-Troms ungdomsråd Nord-Troms barneverntjeneste Krisesenteret for Tromsø og omegn Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 2 Side 36

37 8.9. Felles barnehagetilsyn Regionkontoret i Nord-Troms PPT Nord-Troms PPT Nordkjosbotn Biblioteksamarbeid og framtidens kunnskapsarena Distriktsmedisinsk senter og fagnettverk helse Fødestue og interkommunal jordmortjeneste Legevakt Innkjøpsfunksjonen Interkommunalt plankontor Kartforretning og oppmåling Kartsamarbeid Interkommunal feiing Oppfølging av klima- og energiplan Interkommunal veterinærtjeneste og veterinærvakt IKT-samarbeidet Interkommunalt fellingslag Omdømmeprosjektet Datasamarbeid innenfor helsesektoren Interkommunale virksomheter/selskaper Anbefaling nye tiltak Kompetanseutvikling Næringsutvikling Samfunnsutvikling Tjenesteområder der samarbeid kan etableres Vedlegg Beskrivelse av Samarbeid i Nord-Troms Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 3 Side 37

38 1. Forord Denne rapporten er utarbeidet etter forespørsel fra Nord-Troms Regionråd DA. Rapporten er laget for å få en bedre innsikt i hvilke samarbeid vi har, hensikten og omfang med samarbeidet og hvordan samarbeidet styres og finansieres. Hensikten var å få en mer omfattende beskrivelse av de interkommunale samarbeidstiltakene anbefale tiltak i forhold til eksisterende tiltak og foreslå nye tiltak Informasjonen i rapporten er hentet fra SSB, KOSTRA, NIBR, skoleporten, KS Folkevalgtopplæring og eksisterende Plangrunnlag for Nord-Troms. Informasjonen i vedlegget er innhentet fra kommunene, herunder årsrapporter, prosjektbeskrivelser, samarbeidsavtaler og samtaler med kommunalt ansatte. Informasjonen om kommunale virksomheter er hentet fra purehelp.no, som speiler informasjonen fra Brønnøysundregistrene. For å kunne anbefale tiltak, så jeg det som nødvendig å ha rett faktagrunnlag. Plangrunnlag for Nord-Troms (utarbeidet mars 2011) er et godt dokument, men mangler detaljer innenfor demografiutvikling, nettoflytting og skoleresultater. Rapporten inneholder derfor informasjon som jeg har ansett som viktig å ta med når det skal foreslås tiltak innenfor de ulike samarbeidstiltakene. De anbefalte tiltakene er gjort med bakgrunn i faktagrunnlaget og utfordringer knyttet til disse. Denne rapporten er tiltaksorientert, der tiltak foreslås på eksisterende og nye områder. Tiltakene står for egen regning, men jeg tror at de kan være med på å få til en utvikling i Nord-Troms som vi alle ønsker. Til slutt håper jeg at rapporten blir lest og kan danne grunnlag for gode og nyttige diskusjoner i framtiden. God lesing! Kjetil Hallen Nord-Troms Regionråd Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 4 Side 38

39 2. Innledning I Nord-Troms har vi mange og gode samarbeidstiltak, men det er litt interessant å se på definisjoner av samarbeid: Samspill, kompaniskap og det å arbeide sammen. Innsats fra flere aktører og bruk av flere virkemidler innenfor en enhetlig strategi, definert ut fra en felles målsetting. I tillegg er det flere som har kommet med gode forutsetninger for samarbeid: Godt samarbeid avhenger av i hvilken grad vi makter å forstå og ta hensyn til hverandres virkelighetsoppfatning. I et samarbeid må alle gjøre sin del av jobben. Gjennom denne rapporten har jeg oppdaget at disse forutsetningene ikke alltid er til stede, siden det er forskjellige virkelighetsoppfatninger om hva som er viktig og ikke samt at det på mange områder mangler enhetlige strategier. Kommunene i Nord-Troms er relativt små kommuner med begrensede ressurser til å gjennomføre store, kostnadskrevende tiltak. Jan P. Syse sitt uttrykk er kanskje enda mer aktuelt nå enn da han uttalte det: Vi må henge sammen eller bli hengt hver for oss. Lik virkelighetsoppfatning er viktig for å se hvilke utfordringer vi har i fellesskap. Rapporten inneholder derfor et supplement til Plangrunnlag for Nord-Troms som ble utarbeidet i Rapporten vil også komme med anbefalinger på hvordan samarbeidet kan bli enda bedre innenfor eksisterende tiltak og forslag til nye samarbeidstiltak. Gjennom dette arbeidet og med erfaringer fra andre kommuner, er det spesielt å registrere at det er utviklet mange unike samarbeidsmodeller i Nord-Troms, uavhengig av geografi, profesjon og organisasjonstilhørighet. Det kan hende at dette er kulturelt betinget fra de tre stammers møte, siden vi i generasjoner har vært nødt til å samarbeide for å overleve. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 5 Side 39

40 3. Sammendrag Kommunene i Nord-Troms har et omfattende samarbeid, ofte med ulike kommuner, ulike samarbeidsformer og ulike kostnadsfordelinger. De mange og ulike samarbeidstiltakene gir liten oversikt, noe som vanskeliggjør både administrativ og ikke minst politisk styring. Vi har noen store utfordringer i regionen: Befolknings- og demografiutvikling Kompetansenivå på grunnskolen Høy andel barn med spesialundervisning Lav andel av befolkningen med høyere utdanning Få store næringsaktører i regionen Mange små og bitte små bedrifter Det må være en felles forståelse av at dette er de største utfordringene. Det kan selvfølgelig være flere, men et felles utgangspunkt er nødvendig for å lage gode strategier, planer og tiltak. For å løse disse store utfordringene, er vi nødt til å samarbeide. Vilje og evne til samarbeid for å løse disse oppgavene må være større enn å løse små lokale trivialiteter. Alle typer samarbeid krever arbeidsinnsats fra aktørene, men dessverre har vi mange uformelle samarbeid som ikke styres og ledes godt nok. De aller fleste av samarbeidstiltakene kan formaliseres enda bedre, enten gjennom rapporteringer, bedre samarbeidsavtaler, andre samarbeidsformer eller eierskapsmeldinger. Nord-Troms-kommunene har store utfordringer med demografiutviklingen, siden vi får 1500 færre arbeidstakere og 1200 flere pensjonister fram mot Andelen skoleelever som har spesialundervisning er svært høy i Nord-Troms, uten at vi kan se effekter av det, samtidig som andelen av befolkningen som har høyere utdanning er lav. Dette må ses nærmere på. Når ny fakta framskaffes og forutsetningene endrer seg, må nye vurderinger gjøres slik at de viktigste oppgavene ivaretas. Da må nye satsingsområder prioriteres, eventuelt på bekostning av andre. Å motvirke befolkningsutviklingen, bygge kompetanse og ha evne og vilje til å bygge opp sterke, gode og robuste fagmiljø i Nord-Troms, må stå sentralt i årene som kommer. For å kunne få den samfunnsutviklingen man ønsker, er man avhengig av utviklingskraft. Etter mitt syn kan vi få det dersom vi står sammen og ikke hver for oss. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 6 Side 40

41 4. Utfordringer Før man kan vite hvor man skal, er det en stor fordel å vite hvor man er. I en analysefase er det derfor viktig å erkjenne den faktiske situasjonen Nord-Troms-kommunene er i. Dette er dokumentert gjennom rapporten Plangrunnlag for Nord-Troms, som ble utarbeidet i mars Konklusjonen fra plangrunnlaget er: «"Nord-Troms strategier" skal være Nord-Troms Regionråd sitt styringsverktøy og bidra til at overordnede mål og strategier blir iverksatt og gjennomført. Men en forutsetning for en god plan er at man har et godt grunnlag for å peke ut viktige problemområder. Denne rapporten viser helt klart at Nord-Troms står overfor en rekke utfordringer i årene framover. Spesielt er det utfordringer knyttet til den negative befolkningsutviklingen samt en stadig eldre befolkning. Vi kommer ikke i denne rapporten inn med konkrete forslag til tiltak, men det bør åpenbart utarbeides mer målrettede tiltak for å stoppe fraflytting samt hindre forgubbing. Vi ser også at det må gjøres utbedringer av det regionale vegnettet, noe som på sikt vil ha økt betydning for Nord-Troms som felles bo- og arbeidsregion. Det forventes at de minste kommunene i årene framover kan forvente seg en ytterligere nedgang i befolkningen, og at de vil ha store utfordringer knyttet til det. Hvordan dette kan løses, gjenstår å se, men en strategi kan være å se på funksjonelle regioner. Utfordringen framover blir hvordan kommunene velger å organisere tjenestetilbudene slik at man faktisk kan opprettholde tjenestetilbudet til befolkningen, uansett hvor man måtte bo i Nord-Troms.» De største utfordringene plangrunnlaget peker på, er befolkningsnedgang og en stadig eldre befolkning. Etter min mening er det også andre utfordringer som det må rettes fokus mot, herunder kompetansenivået til befolkningen og lite næringsutvikling. 5. Vurderinger 5.1. Generelt Et plangrunnlag bør ha en bred beskrivelse av samfunnet i Nord-Troms, noe Plangrunnlag for Nord-Troms på svært mange områder har. Men det er også svært relevante områder som er lite beskrevet i forhold til de utfordringene Nord-Troms-kommunene har, herunder status på barnehageplasser kompetansenivå fordelt etter alder, herunder grunnskole og videregående skole 5.2. Planer og strategier Nord-Troms-kommunene utarbeidet "Nord-Troms Strategier ". Etter 2011 er det ikke blitt utarbeidet nye tiltak innenfor tidligere utarbeidede strategier. Erfaringsnivå og fokus blant politisk og administrativ ledelse vil påvirke innsatsen på interkommunale planer. Mange nye ordførere og stort skifte av rådmennene de siste årene har redusert den interkommunale innsatsen. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 7 Side 41

42 Dersom lokalpolitiske forhold tar for mye fokus, vil det gå ut over utviklingen av regionen, som til slutt vil gå ut over hver enkelt kommune. Vilje og evne til felles utvikling er nødvendig for at Nord-Troms som region ikke skal svekkes ytterligere med tanke på befolknings-, kompetanse- og næringsutvikling. Troms fylkeskommune har i sin planstrategi en klar målsetting om å utvikle en nærings- og utviklingsstrategi for Nord-Troms. I stedet for å utvikle egne strategier og tiltak, kan det være hensiktsmessig å gjøre arbeidet sammen med Troms fylkeskommune. For å få effekt ut av arbeidet til fylkeskommunen, er god forankring og nok konkrete strategier og tiltak viktig Plangrunnlag for Nord-Troms Som tidligere nevnt har kommunene i Nord-Troms fått utarbeidet Plangrunnlag for Nord- Troms. Dette plangrunnlaget er relativt godt bearbeidet med tanke på befolkningsutvikling totalt sett, men mangler beskrivelse av demografiutvikling og nettoflytting. Disse områdene er avgjørende med tanke på tjenesteutvikling og definering av målgrupper for å opprettholde eller øke befolkningen. Det er derfor svært viktig å bruke statistikk og framskrivninger som gir god situasjonsforståelse, slik at prosjekter og planer blir målrettet i forhold til det man ønsker å løse. De neste kapitlene viser områder som etter min mening ikke ivaretas godt nok i plangrunnlaget fra Ved utarbeidelse av nærings- og utviklingsstrategier for Nord-Troms eller kommunale planer, bør disse faktorene tas med i vurderingene Befolkningsutvikling i Nord-Troms Befolkningsutviklingen i Nord-Troms er negativ, og det er kun Nordreisa og Storfjord som har hatt et relativt stabilt folketall de siste årene. De andre kommunene har hatt nedgang i folketallet. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 8 Side 42

43 Figur 1. Befolkningsutvikling i Nord-Troms (kilde: Plangrunnlag for Nord-Troms). Plangrunnlag for Nord-Troms er på mange områder et godt dokument, men når det gjelder befolkningsframskrivningene kan statistikken tyde på at de er for positive. Erfaringer fra tidligere framskrivninger viser at Nord-Troms generelt ikke kan bruke middels nasjonal vekst i framskrivningene, siden andelen innvandrere er mindre enn i tettbebygde strøk. Tabellen nedenfor viser middels nasjonal vekst, som gir et relativt positivt framtidsbilde. Når man vurderer framskrivningen i forhold befolkningsutviklingen de siste 20 år, kan det se ut som om denne utviklingen er for positiv. Figur 2. Befolkningsutvikling i prosent med middels nasjonal vekst (kilde: Plangrunnlag for Nord- Troms). En riktigere framskrivning vil derfor være med lav eller ingen nettoinnvandring. Tabellene nedenfor viser framskrivning med middels nasjonal vekst og ingen nettoinnvandring. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 9 Side 43

44 Figur 3. Befolkningsutvikling i Nord-Troms med ingen nettoinnvandring (kilde: SSB). Folketallsutviklingen totalt sett er negativ, men ikke faretruende siden reduksjonen i befolkningen de neste 20 årene er litt mindre enn de siste 20 årene Nettoflytting i Nord-Troms Årsaken til at vi ikke kan bruke prognosene middels nasjonal vekst, ligger i forholdet mellom ut-/innflytting og innvandring. Tabellen nedenfor viser antall innflyttere og utflyttere samt hvor mange innvandrere det er av innflytterne. Andelen innvandrere er i 2011 ca. 30 % av innflytterne. Denne andelen er større i store byer, slik at de totalt sett får nettoinnflytting. På en annen side ville nettoutflyttingen vært enda større dersom vi ikke hadde hatt så stor innflytting av innvandrere. Det er i hovedsak Skjervøy og Nordreisa som har størst antall innvandrere. Figur 4. Flytting i Nord-Troms inkludert innvandrere (kilde: SSB). Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 10 Side 44

45 Demografiutviklingen i kapitlene nedenfor viser oversikter med ingen nettoinnvandring, som sannsynligvis gir et riktigere bilde av framtiden. Denne utviklingen kan selvfølgelig påvirkes av aktive tiltak, som kommer senere i rapporten. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 11 Side 45

46 5.6. Demografiutvikling i Nord-Troms Med lav eller ingen nettoinnvandring, vil demografiutviklingen i Nord-Troms være: Figur 5. Demografiutviklingen i Nord-Troms med ingen nettoinnvandring (kilde: SSB). Figuren viser en bekymringsverdig utvikling med 1500 færre innbyggere i yrkesaktiv alder, samtidig som det blir 1200 flere eldre over 67 år. Det er en situasjon Nord-Tromskommunene snarest må ta på alvor. Framskrivningen for den enkelte kommune er med lav eller ingen nettoinnvandring. Figur 6. Demografiutviklingen i Lyngen med ingen nettoinnvandring (kilde: SSB). Tabellen for Lyngen kommune viser en stor nedgang i antall voksne og relativt stor nedgang i antall grunnskoleelever, mens antall pensjonister øker betraktelig. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 12 Side 46

47 Figur 7. Demografiutviklingen i Storfjord med ingen nettoinnvandring (kilde: SSB). Tabellen for Storfjord kommune viser en stor nedgang i antall voksne og relativt stor nedgang i antall grunnskoleelever, mens antall pensjonister øker betraktelig. Figur 8. Demografiutviklingen i Kåfjord med ingen nettoinnvandring (kilde: SSB). Tabellen for Kåfjord kommune viser en stor nedgang i antall voksne, mens antall pensjonister øker betraktelig. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 13 Side 47

48 Figur 9. Demografiutviklingen i Skjervøy med ingen nettoinnvandring (kilde: SSB). Tabellen for Skjervøy kommune viser stor nedgang i antall voksne og grunnskoleelever, mens antall pensjonister øker betraktelig. Figur 10. Demografiutviklingen i Nordreisa med ingen nettoinnvandring (kilde: SSB). Tabellen for Nordreisa kommune viser nedgang i antall voksne, mens antall pensjonister øker betraktelig. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 14 Side 48

49 Figur 11. Demografiutviklingen i Kvænangen med ingen nettoinnvandring (kilde: SSB). Tabellen for Kvænangen kommune viser svært stor nedgang i antall voksne mens antall pensjonister øker betraktelig, men kun i begynnelsen av perioden Tjenesteutvikling I plansammenhenger er det viktig å bruke riktige framskrivninger. Dette kan gi gode muligheter til å se på framtidige behov innenfor ulike sektorer. Generelle trekk er at andelen innbyggere i alderen reduseres sterkt, mens andelen over 67 år øker sterkt. Antall barn i barnehagealder ser ut til å være relativt stabilt i Nord-Troms. Skal det gjøres grep innenfor barnehagesektoren, kan økt samarbeid og størrelse på hver enkelt barnehage vurderes. Antall barn i skolealder reduseres i Nord-Troms, og spesielt i enkelte kommuner. Disse er, før eller siden, nødt til å vurdere skolestrukturen i sin egen kommune. Nedgangen i antall skolebarn i forhold til barnehagebarn skyldes alderen på barna ved utflytting/gjennomflytting. Det er mulig at god kvalitet i skolene og godt sosialt nettverk kan motvirke dette. Nedgangen i aldersgruppen år er alvorlig, fordi det er disse som skal produsere tjenestene til de andre aldersgruppene. Tiltak som øker tilflyttingen til Nord-Troms er derfor helt nødvendig. Siden antall eldre øker betraktelig, er både organisering, ressurser, dimensjonering og arbeidsmetodikk innenfor helse- og omsorgssektoren nødt til å bli et fokusområde for alle kommuner i Nord-Troms. Dette arbeidet må ses på både innenfor hver kommune og i regionsammenheng. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 15 Side 49

50 5.8. Målgrupper og prosjektutvikling For å øke antall innbyggere i Nord-Troms, er det også behov for å se på hvilken målgruppe vi skal bearbeide slik at de ønsker å bosette seg og bli boende i Nord-Troms. Det er flere som flytter ut av regionen enn inn til regionen, og i tillegg er de som flytter til Nord-Troms ofte gjennomflyttere. Det er derfor viktig å ha fokus på både nytilflyttere og tilbakeflyttere samt redusere antall gjennomflyttere. Forskning fra NIBR på inn- og utflytting viser generelt at arbeid og bolig teller mest, deretter barnehage- og skoletilbud og til slutt sosialt nettverk og trivsel. Innenfor ulike målgrupper kan nok dette være annerledes, for eksempel at tilbakeflyttere i første rekke har sosialt nettverk som årsak til at de vil flytte tilbake. En annen vurdering er om barnehage- og skoletilbudet er godt nok for å hindre utflytting og gjennomflytting Kompetansenivå Når man er inne på skolesektoren kommer man ikke unna den store andelen av elever som får spesialundervisning i Nord-Troms, i figuren nedenfor sammenlignet med Troms og landet for øvrig. Figur 12. Andel elever med spesialundervisning (kilde: KOSTRA). Lyngen og Storfjord hadde i en stor økning i antall elever med spesialundervisning, men deretter har andelen stabilisert seg. Skjervøy har hatt stabil vekst over flere år. Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen hadde en økende andel til , men har hatt en nedgang etter det. Andelen i forhold til Troms og landet for øvrig er faretruende høy, og Skjervøy har mer enn dobbelt så stor andel som snittet i Troms. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 16 Side 50

51 Det er sikkert mange årsaker til dette, men at utviklingstrekkene har sammenheng med organisering av PP-tjenestene er påtakelig. Ser vi på antall elever som har spesialundervisning i forhold til hvor mange vi ville hatt dersom andelen hadde vært lik snittet i Troms, får vi figuren nedenfor. Et annet, men viktig moment er at PP-tjenesten er en av de få kommunale tjenestene som ikke har ansvar for tiltakskostnadene. Figur 13. Antall elever med spesialundervisning i forhold til snittet i Troms (kilde: KOSTRA). Når det gjelder antall timer spesialundervisning den enkelte elev får, er det kun Kvænangen som har et langt større antall timer enn snittet i Troms. Figur 14. Antall timer per elev med spesialundervisning (kilde: KOSTRA). Bildene viser at vi gir litt spesialundervisning til svært mange. Det kan igjen tyde på at vi ikke klarer å gi den enkelte elev god nok tilrettelagt undervisning i den ordinære skolen, noe som igjen kan ha med ressurssituasjonen på skolene å gjøre. Oversikten nedenfor viser hvor mange årstimer spesialundervisning vi ville hatt i Nord-Troms dersom andelen elever hadde vært på snittet i Troms og vi hadde brukt like mange timer spesialundervisning som snittet i Troms. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 17 Side 51

52 Figur 15. Differanse i årstimer spesialundervisning. Denne differansen utgjør i Nord-Troms timeverk, som med 988 undervisningstimer i et lærerårsverk utgjør 13,4 årsverk. Omregnet i kroner utgjør dette ca. 8 millioner kroner. Dersom denne driftsmetoden hadde gitt seg utslag i gode skoleresultater, kunne det ha vært vel anvendte penger. Hvordan skoleresultatene er i Nord-Troms beskrives litt senere i dette kapittelet. Det er en sammenheng mellom kompetansenivå til elevene og foreldrene. Andelen av befolkningen med høyere utdanning i Nord-Troms er lav. Figuren nedenfor viser hvordan denne utviklingen har vært: Figur 16. Andel av befolkningen med høyere utdanning (kilde: Plangrunnlag for Nord-Troms). Når man vet at kunnskap avler kunnskap, er vi i Nord-Troms inne i en negativ utvikling i forhold til resten av Troms og landet. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 18 Side 52

53 Målsettingen i Nord-Troms Strategier er følgende: Øke kompetansen på alle nivå for økt konkurranse- og utviklingskraft i regionen. Målsettingen er i utgangspunktet god, men om tiltakene er gode nok i forhold til utfordringene er tvilsomt. Vi taper stadig terreng i forhold til fylket og landet. Figurene nedenfor viser resultater fra nasjonale prøver for 5. og 8. trinn sammenlignet med Troms og landet for øvrig. Resultatene viser at vi på 5. trinn ligger langt etter gjennomsnittet, mens vi på 8. trinn har langt bedre resultater. Forskningen viser at det ikke er sammenheng mellom skolestørrelse og resultater. Samtidig vet vi at det er sammenheng mellom fokus og resultater, og da er det mulig at skolestrukturprosesser har tatt fokus, ressurser og energi fra resultatområdet. Det kan også være sammenheng mellom kompetansenivået i befolkningen og resultatene på skolen. Figur 17. Resultater nasjonale prøver 5. trinn 2012/2013 (kilde: Skoleporten). Resultater for regning 2012/2013 er ikke publisert, så derfor er resultatene fra 2011/2012 tatt med. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 19 Side 53

54 Figur 18. Resultater nasjonale prøver 8. trinn 2012/2013 (kilde: Skoleporten). Resultater for regning 2012/2013 er ikke publisert, derfor er resultatene fra 2011/2012 tatt med. Figuren nedenfor viser grunnskolepoeng beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer delt på antall karakterer og ganget med 10. Lyngen og Kåfjord ligger over snittet, mens de andre ligger under. Figur 19. Grunnskolepoeng i kommunene (kilde: Skoleporten). Figuren nedenfor viser standpunktkarakterene på Nord-Troms videregående skole sammenlignet med Troms fylke og landet for øvrig. Der ser vi at resultatene i all hovedsak er gode. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 20 Side 54

55 Figur 20. Standpunktkarakterer ved Nord-Troms videregående skole (kilde: Skoleporten). Nord-Troms har likevel gjort mye godt arbeid på og med skolene. Både Regionkontoret og Nord-Troms Studiesenter har vært med på å heve kompetansenivået til elever og studenter i regionen. Statistikken hadde sikkert sett annerledes ut dersom vi ikke hadde hatt disse tiltakene. Likevel er det bekymringsverdig at hele regionen har lave resultater på nasjonale prøver for 5. trinn. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 21 Side 55

56 Kompetansenivået til befolkningen i Nord-Troms styrer samfunnsutviklingen i regionen siden det er sammenheng mellom kompetansenivå og hva som er mulig å få til av næringsetableringer i regionen. Ett eksempel på dette er at kapitalkrevende næringer krever høy kompetanse, og da er det kanskje naturlig at slike etableringer sjelden skjer i Nord- Troms. Hvilket kompetansenivå vi ønsker, påvirkes i hovedsak gjennom våre grunnskoler, videregående skoler og Nord-Troms Studiesenter. Et ønske om å være på nasjonalt kompetansenivå krever sterkere fokus, endret ressursinnsats og større satsing for å øke kompetansenivået til voksne i regionen Næringsutvikling Sysselsettingen i Nord-Troms er beskrevet i Plangrunnlag for Nord-Troms og strategiene er beskrevet i Nord-Troms Strategier Likevel er det et stort forbedringspotensial knyttet til hvordan regionen skal kunne jobbe i fellesskap for å få større næringsutvikling. Innenfor dette området kan et tettere samarbeid mellom næringslivsmedarbeidere (politikere og næringskonsulenter) i kommunene gi større utviklingskraft, fagmiljø og framdrift. Hvilke strategier kommunene skal jobbe etter bør også dokumenteres, gjerne sammen med Troms fylkeskommunes Nærings- og utviklingsstrategi for Nord-Troms. Da bør det bli tatt stilling til om kommunene i Nord-Troms bare skal satse på næringer med størst vekstpotensial eller om næringsstøtten skal fordeles til alle næringer. Konjunkturbarometeret høsten 2012 påpeker at samferdsel er en forutsetning for all næringsog samfunnsutvikling. Det er nå flere pendlere inn til Nord-Norge enn ut, og det gir en mulighet for kommunene til å få disse til å bosette seg her, noe som kan gi en positiv befolkningsutvikling. I barometeret defineres næringene med størst potensial: Sjømat Maritim Fornybar energi Reiseliv Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 22 Side 56

57 6. Samarbeidsformer Kommunene har muligheten for ulike samarbeidsformer, herunder kommunale foretak kommunesamarbeid etter 27 i kommuneloven vertskommunesamarbeid etter 28 i kommuneloven samkommunemodell interkommunale selskap (IKS) aksjeselskap (AS) stiftelser Valg av samarbeidsform er viktig fordi organisasjonsformen må passe i forhold til graden av forvaltning og konkurransesituasjon. Figur 21. Samarbeidsformer etter grad av forvaltning og konkurransesituasjon (kilde: KS folkevalgtopplæringen). Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 23 Side 57

58 Undersøkelser viser at det er et stort potensial for å øke effektiviteten og kvaliteten i kommunenes oppgaveløsing gjennom mer omfattende og helhetlig interkommunalt samarbeid. Større enheter gir også bedre mulighet for utvikling og rekruttering. Erfaringer, blant annet i forsøk med samkommunemodellen, tyder også på at mer forpliktende samarbeidsløsninger gir høyere kvalitet og mer synlige resultater enn mer uforpliktende samarbeidsløsninger. Men omfattende interkommunalt samarbeid gir både politiske og administrative styringsutfordringer når en og samme kommune er involvert i en lang rekke ulike interkommunale samarbeidsløsninger. Jo flere samarbeid en kommune er en del av, desto større er faren for at kommunenes mulighet til helhetlig styring kan lide. Omfattende samarbeid ofte med ulike kommuner og i ulike samarbeidsformer gir liten oversikt, særlig hvis hvert samarbeidsområde har sin egen form for organisering. Det må derfor avveies hvordan det kan tas ut effektiviserings- og kvalitetsgevinst gjennom interkommunalt samarbeid og samtidig sørge for å bevare god politisk styring av samarbeidet og innsyn for innbyggerne. Det er eiers ansvar å sikre en selskapsform som er tilpasset virksomhetens formål, eierstyringsbehov, markedsmessige forhold og konkurranseregelverket. Konklusjonen er at hvis selskapet skal ta risiko og operere i et marked, bør det etableres et selskap med begrenset ansvar. Der selskapet skal yte tjenester til eierne i egen regi, kan både interkommunale selskap og foretak være hensiktsmessige former. Stiftelser anbefales ikke for virksomhet som krever eierstyring. Ved eierskap i selskap må det utarbeides eierskapsmeldinger. Målsettingen med en eiermelding er å sikre forutsigbarhet overfor selskapene og omverdenen samt gi tydelig melding om hva eier ønsker at selskapene/samarbeidet skal utrette. Eiermeldingen bør revideres/debatteres hvert år i forbindelse med for eksempel et fast årlig eierskapsseminar. Eierskapsmeldinger gir forutsigbarhet både for selskapene/samarbeidet og for eier, samtidig som meldingen kan brukes til å framskaffe informasjon og styringsgrunnlag for det interkommunale samarbeidet. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 24 Side 58

59 7. Tiltak i forhold til de største utfordringene Kommunene i Nord-Troms har utfordringer knyttet til manglende felles handlingsplaner i regionen næringsutvikling kompetansenivå befolkningsnedgang og demografiutvikling kommuneøkonomi 7.1. Nærings- og utviklingsplan Nord-Troms Regionråd har vedtatt å starte prosessen med å utvikle en tiltaksplan som svar på Troms fylkeskommune sitt ønske om å utvikle en nærings- og utviklingsstrategi for Nord- Troms. Det er viktig at strategien munner ut i en konkret tiltaksplan, og ikke strategier som ikke er håndfaste nok. Dette arbeidet krever produksjonskapasitet og samkjøring mellom kommunene, Troms fylkeskommune og eventuelt bistand fra forskningsmiljøene. Dette er et så stort arbeid at en prosessplan burde vært utarbeidet, som kort beskriver hvem som skal bidra med hva, når og hvordan. Ut fra kjennskapen til ressursene i kommunene, er det tvilsomt at en (eller flere) av kommunene kan ta på seg koordinatorrollen i Nord-Troms. Sekretariatet i Nord-Troms Regionråd må derfor bli tilført ressurser og kompetanse til å gjennomføre dette. Anbefaling av tiltak: Plangrunnlag Nord-Troms revideres med relevante faktorer. Plangrunnlag og prosess i kommunene og regionen forankres. Næringsmedarbeiderne i kommunene brukes aktivt i prosessen. Koordinering mot Troms fylkeskommune må skje tidlig slik at planen sluttføres i inneværende valgperiode. Planen må inneholde tiltak i forhold til næringsutvikling, men kan også inneholde tiltak innenfor utvikling av tjenesteproduksjon og eventuelt befolkningsøkning. Nord-Troms Regionråd engasjerer koordinator, pådriver og prosessleder til arbeidet Kompetansenivå Andelen av befolkningen med høyere utdanning er lav i Nord-Troms. Det er også dokumentert at foreldre med lavt kompetansenivå ofte har mindre fokus på resultater i skolen enn foreldre med høyt utdanningsnivå. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 25 Side 59

60 For å kunne øke kompetansenivået på alle nivåer, må resultatene i skolen komme på dagsordenen ikke bare strukturmessige forhold. Utdanningen på videregående skole må bli mer målrettet og skreddersydd i forhold til kommunenes og næringslivets behov. Samtidig må arbeidet med å få fullfinansiert Nord-Troms Studiesenter opprettholdes. Anbefaling av tiltak Hver kommune presenterer en tilstandsrapport (status og tiltak grunnskole) i egen kommune. Skoleresultatene fra grunnskole og videregående skole med sammenligning fylket og landet presenteres i hver kommune og i Nord-Troms Regionråd. Ressursbruken må dreies fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. For å få det til, må etter- og videreutdanning av lærere prioriteres høyt. Studieretninger som er målrettet og skreddersydd i forhold til kommunenes og næringslivets behov etableres på videregående skole. Tiltak for å få fast finansiering til Nord-Troms Studiesenter må fortsatt prioriteres. Påvirkning av regjering og Storting må skje før arbeidet med neste års statsbudsjett starter opp på nyåret. Oversikter over antall studenter, studiepoeng og resultater fra Nord-Troms Studiesenter presenteres årlig i hver kommune og i Nord-Troms Regionråd Befolkningsnedgang og demografiutvikling Omdømmeprosjektet er et av de viktigste tiltakene Nord-Troms-kommunene har iverksatt. Prosjektplanen har vært fulgt blant annet gjennom dialogmøter, leting etter felles identitet og skattekistene. Dette har gitt prosjektet verdifull kunnskap om hvordan tiltakene kan rettes inn mot målgruppene. Målgruppen er tilbakeflyttere, nytilflyttere, innbyggere og nyetablerere, og det skal fokuseres spesielt på ungdom. Tiltakene skal øke bolyst og stimulere til entreprenørskap og gründerutvikling. Dette er tiltak som vil være med på å påvirke alle utfordringene i Nord-Troms positivt. For å få til flere tilflyttere, er kriteriene bolig og arbeid de viktigste. De neste kriteriene er gode barnehager og skoletilbud. Samtidig vet vi at det nå er flere pendlere inn til Nord-Norge enn ut, så derfor er det viktig å ha en god boligpolitikk som får disse til å bosette seg i Nord-Troms. Demografiutviklingen gjør at vi generelt har arbeidsplasser nok. Vi har mange kvinnearbeidsplasser innenfor helse- og omsorgssektoren, men vi mangler arbeidsplasser til menn med kortere/høyere utdanning. Disse finnes oftest i privat næringsliv, og det betyr at også tilrettelegging av privat næringsutvikling er et bosettingstiltak. For at omdømmeprosjektet skal lykkes, må også Nord-Troms framstilles positivt i media. Der har vi to utfordringer både å håndtere media riktig, men også at media ivaretar sin samfunnsbyggerrolle. Anbefaling av tiltak Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 26 Side 60

61 For å øke bolyst, bør en helhetlig boligpolitikk utarbeides for regionen og i hver kommune. Kommunene bør bli bedre i mediehåndtering, herunder å få til et bedre samspill med media i et omdømmeperspektiv Kommuneøkonomi Stort sett alle kommunene har en stram kommuneøkonomi, der det er harde forhandlinger for å få budsjett og økonomiplaner i balanse. Samtidig kan stram kommuneøkonomi overskygge de reelle utfordringene Nord-Troms-samfunnet står overfor. Dette kan føre til at lokalpolitiske forhold kan være med på å hindre ønsket utvikling av regionen. Før de rette prioriteringene kan foretas, er det særdeles viktig å ha en felles situasjonsforståelse blant administrasjonene, politikerne og befolkningen for øvrig. Anbefaling av tiltak Plangrunnlag for Nord-Troms oppdateres med relevante faktorer. Plangrunnlag for Nord-Troms utarbeides og behandles politisk i hver kommune og i Nord-Troms Regionråd. Det reviderte plangrunnlaget vil sammen med Konjunkturbarometeret og egne næringslivssatsinger danne grunnlaget for nærings- og utviklingsstrategi for Nord-Troms. Nord-Troms Regionråd bør vurdere mer forpliktende, helhetlige og forutsigbare samarbeidsløsninger mellom kommunene. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 27 Side 61

62 8. Anbefaling eksisterende samarbeid 8.1. Generelt Nord-Troms-kommunene har mange typer samarbeid, ulike organisasjonsmodeller, forskjellig antall kommuner og ulik fordeling av kostnader. Det er behov for en sterkere styring av de oppgavene som løses interkommunalt. Anbefaling av tiltak Områder der kommunene har tilfeldige samarbeid, omgjøres til faste og forutsigbare modeller. Innenfor hvert samarbeid vurderes hensiktsmessig styrings- og selskapsform. Dersom sterkere styring er et mål, kan flere små samarbeid samles i større interkommunale enheter. Prinsippavgjørelse om kommunene skal kunne ta betalt for administrative kostnader i et samarbeid må avklares. Enkelte samarbeid fakturerer disse kostnadene, andre ikke. Det er et "enten eller"-spørsmål som må avklares. Det enkleste er å ikke ha det Nord-Troms Regionråd Nord-Troms Regionråd har forbedringspotensial med å fremme politiske saker regionalt (fylket) og sentralt. Samtidig bør arbeidet synliggjøres bedre enn i dag. Det er en utvikling at både statlige og regionale institusjoner i langt større grad henvender seg til regionrådene enn tidligere. Eksempler på dette er blant annet Fylkesmannsembetet, Troms fylkeskommune, Universitetet i Tromsø og Distriktssenteret. Nord-Troms-regionen har liten utviklingskraft, men dette kan løses gjennom Nord-Troms Regionråd slik det f.eks. er gjort i Vesterålen. Figuren nedenfor viser organisering av Vesterålen Regionråd, der de har avdelinger innenfor fiskeri, reiseliv, kultur og kompetanseutvikling i tillegg til det politiske samarbeidet. En slik modell bør vurderes i Nord-Troms for å få nødvendig utviklingskraft i forhold til utfordringene. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 28 Side 62

63 Figur 22. Organisering av Vesterålen Regionråd (kilde: Vesterålen Regionråd). Anbefaling av tiltak Viljen til samarbeid skal på nytt dokumenteres gjennom strategier og tiltak (dette kan gjøres gjennom nærings- og utviklingsplan for Nord-Troms). Oppgaver som saksordfører skal gjennomgås på nytt, eventuelt som et kompetansehevende tiltak. Faste møtepunkt med Nord-Troms-benken på Fylkestinget på lik linje med møter med Tromsbenken etableres som rutine så lenge det ikke er ordførere i Fylkestinget. Sekretariatet i Nord-Troms Regionråd innfører Ephorte som saksbehandler- og arkivsystem. Dette vil lette saksbehandlingen mellom kommunene og Regionrådet, herunder postgang, oversikt, å bruke tidligere saksbehandlinger og informasjonsflyt. Informasjon om tiltakssonen bør utarbeides på nytt. Ressurser til nærings- og utviklingsstrategi bør frigjøres fra kommunene. Studietur til andre regionråd bør gjennomføres. Dersom ny samarbeidsmodell blir aktuelt, bør det tas beslutning om hvilke kommuner som skal være med i samarbeidet. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 29 Side 63

64 8.3. Nord-Troms rådmannsutvalg Rådmannsutvalget har ikke egne administrative ressurser og beslutningene kan være vanskelig tilgjengelig. Anbefaling av tiltak Administrative ressurser må avsettes for å dokumentere protokollene (beslutningene) Nord-Troms Studiesenter Nord-Troms Studiesenter mangler fortsatt basisfinansiering foruten Troms fylkeskommune og kommunene i Nord-Troms. Samtidig gjennomføres flere høyskolestudier, som har svært stor nytteverdi for befolkningen i Nord-Troms. Organisasjonsform, ressurser og styring må vurderes på nytt siden Studiesenteret går fra oppstart/prosjekt til varig drift. Samtidig kan det medføre at nye strategier må utvikles i denne fasen. Dessuten er det viktig at arbeidet i Studiesenteret forankres bedre i kommunene, for eksempel i faste fagfora eller egne stillingsandeler i hver kommune. Anbefaling av tiltak Kommunenes egenandel må opprettholdes. I tillegg må tiltak for å få til finansiering av Nord-Troms Studiesenter prioriteres. Påvirkning av regjering og Storting må skje før arbeidet med neste års statsbudsjett starter opp på nyåret. Ny organisasjonsform må vurderes. Et alternativ kan være som en del av et forsterket regionråd. Sammensetning av styringsgruppen vurderes på nytt. UiT og større representasjon fra næringslivet ville vært en fordel å ha med i styringsgruppen. Vararepresentanter velges til styringsgruppen. Nord-Troms Regionråd søker å få til en utviklingsavtale mellom Troms fylkeskommune og Studiesenteret. Det etableres en bedre forankring av Studiesenteret i hver kommune, enten gjennom kontaktpersoner eller som egne stillingsressurser i hver kommune. Ressursene til Studiesenteret bør øke, og behovet til å ha personer som har både gode nettverksegenskaper, gjennomføringskraft og høy kompetanse er nødvendig for å få flere til å ta utdanning Regional ungdomssatsing Målsettingen til RUST er relativt lik målsettingen til omdømmeprosjektet. Nå er det en 20 % stilling som er tilknyttet omdømmeprosjektet. RUST gjør en del oppgaver direkte mot ungdom, herunder opplæring av ungdomsråd, 16. maiarrangement, nettverksbygging og kompetanseheving av fritidsklubbmedarbeidere. Min vurdering er at omdømmeprosjektet og RUST integreres enda bedre og blir en og samme satsing. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 30 Side 64

65 Anbefaling av tiltak Regional ungdomssatsing og omdømmeprosjektet slås sammen for å skape et større fagmiljø og få større gjennomføringskraft i de tiltakene som gjennomføres Nord-Troms ungdomsråd Det er viktig å ta signaler fra framtidens Nord-Troms-innbyggere. Nord-Troms ungdomsråd er derfor et viktig organ for kommunene og Nord-Troms Regionråd. Anbefaling av tiltak Opprettholde skolering av ungdomsrådene. Opprettholde kontakt mellom ungdomsrådsrepresentant og ordfører gjennom felles tiltak Nord-Troms barneverntjeneste Barneverntjenesten er et tjenesteområde som er under stort press, det er økende antall saker og stor vekst i kostnader. Økt kompetanse innenfor fag- og tiltaksutvikling er en forutsetning for å øke kvaliteten og kosteffektiviteten i tjenesten. Samtidig er større fagmiljø en trygghet for våre medarbeidere og kan lette rekrutteringen. Det statlige barnevern spesialiserer seg mer enn tidligere og reduserer omfanget av tiltak. Dette gjør at flere saker må ivaretas lokalt. Anbefaling av tiltak Interkommunale kompetansetiltak innenfor fag- og tiltaksutvikling gjennomføres. Utvidelse av Nord-Troms barneverntjeneste til å omfatte flere kommuner vurderes Krisesenteret for Tromsø og omegn Etter ny lov om krisesentertilbud har alle kommunene knyttet seg til Krisesenteret for Tromsø og omegn. Utfordringen er at tilbudet er lite kjent for det kommunale hjelpeapparatet, selv for tjenester som burde ha visst at vi kjøper denne tjenesten. Anbefaling av tiltak Krisesenteret for Tromsø og omegn inviteres til hver kommune for å informere om hva tilbudet inneholder og hvordan henvisning skal skje Felles barnehagetilsyn I dag er det Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen som har samarbeid om tilsyn. Det er mulig at de andre kommunene har etablert gode rutiner på dette området og at behov for samarbeid ikke er til stede. Kommunene har selv ansvaret for å ha tilsyn med egne barnehager, og det kan være vanskelig siden tilsynspersonellet ofte er de samme som har den daglige ledelsen av Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 31 Side 65

66 barnehagene. Det er derfor nærliggende å tro at en utvidelse av samarbeidet vil være en fordel. Anbefaling av tiltak Alle kommuner bør ha samarbeid om barnehagetilsyn, enten som ett felles samarbeid eller som flere små Regionkontoret i Nord-Troms Regionkontoret har gjort mye for skoleutviklingen i Nord-Troms. Samtidig bør stillingen knyttes enda tettere til et større fagmiljø. Anbefaling av tiltak Kontoret bør være delaktig i ressursvridningen fra spesialundervisning til tilpasset opplæring og kompetanseheving i den forbindelse. Stillingen vurderes overført til Nord-Troms Regionråd i samarbeid med Studiesenteret. Regionkontoret må levere kvartalsrapporter og årsmelding PPT Nord-Troms PPT Nord-Troms har en stor fordel med at fagmiljøet er samlet og en stor mulighet for faglig utvikling. Samtidig vet vi at kommunene i Nord-Troms ligger på topp i landet på andel elever som har spesialundervisning. Anbefaling av tiltak Samarbeidet mellom skole og PPT Nord-Troms må evalueres. Dersom ikke store endringer foretas, må opprettholdelsen av PPT Nord-Troms revurderes. PPT Nord-Troms må levere kvartalsrapporter PPT Nordkjosbotn Se PPT-Nord-Troms Biblioteksamarbeid og framtidens kunnskapsarena Prosjektet bør rapportere på målsettingene slik at det er mulig å se om målsettingene med prosjektet oppfylles. Anbefaling av tiltak Framtidens kunnskapsarena må levere kvartalsrapporter og årsmelding i forhold til målsettingene i prosjektet. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 32 Side 66

67 8.14. Distriktsmedisinsk senter og fagnettverk helse Distriktsmedisinsk senter har en nøkkelrolle i utviklingen av helsetjenestene i Nord-Troms. I dag er samarbeidet svært uforpliktende og uforutsigbart mellom kommunene. Den etablerte styringsgruppa har avsluttet sitt arbeid, og for å kunne få kraft og ressurser til videre utvikling må et tettere samarbeid mellom kommunene etableres. Samtidig er det viktig å opprettholde samarbeidet med UNN og Helse Nord. Det må gjøres en innsats for å få tilbake politisk og faglig engasjement om utvikling av helsetjenestene i kommunene. Dersom dette ikke skjer, vil Nord-Troms miste det forspranget vi har hatt på området og desentraliserte spesialisthelsetjenester kan bli redusert. Dette vil igjen gå ut over egne innbyggere, som da kan få en langt lengre vei til behandling, med tapte dagsverk og dårligere livskvalitet som resultat. Anbefaling av tiltak Det må avsettes ressurser til nettverksarbeid. Samarbeidsform, organisering og omfang må vurderes og besluttes. Det mest naturlige er å samle Nord-Troms til en helseregion. Forpliktende avtaler utarbeides mellom deltakende kommuner Fødestue og interkommunal jordmortjeneste Jordmorstyrte fødestuer trues av nedleggelse. Det er ikke nok at en stortingsrepresentant ønsker å beholde fødestua. Dersom det er viktig å beholde fødestue og jordmortjenesten, må også lokale politikere mene det samme. Anbefaling av tiltak Det utarbeides en kort konsekvensbeskrivelse om hva som vil skje dersom fødestua legges ned. Konsekvensanalysen behandles i Regionrådet og i kommunene. Avtalen mellom kommunene revideres etter at krav om hospitering har kommet inn i avtalene med UNN HF Legevakt I dag er det et samarbeid om legevakt mellom Lyngen og Storfjord. Det bør etableres et legevaktsamarbeid også i de nordligste delene av Nord-Troms. I tillegg til legevakt kan felles kommuneoverlegestilling med ansvar for samfunnsmedisin og folkehelse vurderes. Anbefaling av tiltak Arbeidet med legesamarbeid igangsettes. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 33 Side 67

68 8.17. Innkjøpsfunksjonen Felles innkjøpsfunksjon er en suksess med tanke på kompetanse på området, flere rammeavtaler, mindre klager til KOFA og reduserte kostnader for kommunene. Den store ulempen er at disse positive effektene ikke er dokumentert og synliggjort i kommunene. Anbefaling av tiltak Innkjøpsfunksjonen utarbeider kvartalsrapporteringer og årsrapport der effektene av samarbeidet dokumenteres Interkommunalt plankontor Ved å etablere et interkommunalt plankontor, har vi klart å rekruttere kompetente medarbeidere som mange enkeltkommuner og Troms fylkeskommune har hatt problemer med å skaffe. Når prosjektperioden er over må det gjennomføres en god evaluering slik at prosjektets videre framtid er godt dokumentert og vurdert. Anbefaling av tiltak Plankontoret utarbeider kvartalsrapporteringer og årsrapport. Styringsgruppearbeidet må prioriteres, eventuelt som egne møter Kartforretning og oppmåling Kartforretningen og oppmålingssamarbeidet fungerer, og deltakende kommuner har ikke utgifter siden gebyrene betales av innbyggerne. I dag omfatter samarbeidet tre av kommunene. De andre kommunene bør vurdere et eget samarbeid eller bli med på et større samarbeid. Anbefaling av tiltak Kommunene vurderer omfanget av avtalene (hvem skal være med?). Samarbeidsavtalen revideres etter behov Kartsamarbeid Kartsamarbeidet er en kosteffektiv måte for å holde på kompetansen med å bruke systemene og ivareta de tekniske oppgraderingene. Kommunene som har gjort disse oppgavene har ikke fått kompensert lønnsutgiftene. Etter at plankontoret ble etablert, har nøkkelpersonene byttet jobb. Det er mulig at det vil være fordelaktig å outsource den tekniske biten av arbeidsoppgavene siden webhotellet kan flyttes. Det er høyst aktuelt å flytte oppgaven inn i plankontoret. Anbefaling av tiltak Det kreves ny beslutning om hvor og hvordan oppgaven skal løses. Plankontoret kan få denne oppgaven. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 34 Side 68

69 Dersom oppgavene fortsatt blir i kommunene, må samarbeidsavtalen fornyes Interkommunal feiing Samarbeidet omkring feiing er lite formalisert, og det har vært flere uheldige ressursspørsmål i løpet av de siste årene. Totalt sett er det behov for 3 4 feiere i hele Nord-Troms. Anbefaling av tiltak Samarbeidsavtalen formaliseres. Det ansettes faste feiere som dekker behovet i avtalene Oppfølging av klima- og energiplan Flere kommuner har trukket seg fra arbeidet med energisparekontrakter (EPC), samt at det ikke har kommet tilbydere på EPC-kontraktene. Anbefaling av tiltak Samarbeidet avsluttes. Koordineringsfunksjonen ved Halti Næringshage prioriteres til andre oppgaver Interkommunal veterinærtjeneste og veterinærvakt Veterinærtjenesten og veterinærvakten fungerer godt i Nord-Troms. Det vil være ressurskrevende å starte med en anbudskonkurranse. Anbefaling av tiltak Avtalene med veterinærene videreføres, og kommunene bør motsette seg en anbudskonkurranse som er svært arbeidskrevende IKT-samarbeidet IKT-prosjektet er inne i sluttfasen fordi felles sak/arkiv og e-post er innført. Det mangler ennå litt på Internett og intranett. Når prosjektet er ferdig, er det viktig å overføre oppgavene til driftsorganisasjonen. I og med at mye utstyr er samlet ved datasenteret i Olderdalen og at vi etter hvert har fått like systemer, bør driftsorganiseringen være tilpasset dette. Totalt er det ca. 10 årsverk som brukes innenfor drift av IKT-systemene, i tillegg til noen ressurser på skolene. Anbefaling av tiltak Organisering av framtidig driftsorganisasjon IKT for kommunene i Nord-Troms besluttes og iverksettes. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 35 Side 69

70 8.25. Interkommunalt fellingslag Det er like før interkommunalt fellingslag blir en realitet. Anbefaling av tiltak Interkommunalt felleslag etableres, mandat, rapporteringsrutiner og organisasjonsform besluttes og iverksettes Omdømmeprosjektet Omdømmeprosjektet er et av de viktigste og riktigste tiltakene som er igangsatt for å få flere innbyggere til å bosette seg i regionen. Mulighetene for nærings- og samfunnsutvikling er stor i Nord-Troms dersom vi utnytter mulighetene til de naturressursene som finnes i vårt nærområde. Anbefaling av tiltak Omdømmeprosjektet får mandat til å utforme en helhetlig boligpolitikk for regionen og i hver kommune. Omdømmeprosjektet får i oppgave å gjøre kommunene bedre i mediehåndtering, herunder å få til et bedre samspill med media i et omdømmeperspektiv. Ressursene i prosjektet vurderes omgjort til flere heltidsstillinger for å få gjennomføringskraft innenfor de tiltakene som skal gjøres Datasamarbeid innenfor helsesektoren Det har vært et utstrakt datasamarbeid innenfor helsesektoren, herunder brukeropplæring, programvareoppdatering, trafikkstyring samt felles innkjøp av programvare innenfor både NOTUS, Profil og i det siste FUNNKe. Samarbeidet har etter hvert blitt dårligere og dårligere og hver kommune har ivaretatt disse oppgavene selv, med en samlet ressursinnsats som er større enn nødvendig. Anbefaling av tiltak Fagmøter reetableres for å se på muligheter for nye arbeidsmetoder og oppgavefordeling. Ressurser avsettes til felles utvikling. Datakraften til helsesystemer økes i Olderdalen Interkommunale virksomheter/selskaper Kommunene i Nord-Troms har mange selskaper der kommunene er eneeier eller deleier. Noen av selskapene har stor omsetning og/eller mange ansatte. Det er derfor svært viktig å ha Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 36 Side 70

71 et aktivt eierskap som sikrer lokalpolitisk forvaltning av kommunens samlede verdier, noe som vil ha direkte konsekvenser for selskapene, deres disposisjoner og deres markedsposisjon. I og med at selskapene er etablert, er det utarbeidet eierskapsmeldinger for selskapene. Eierskapsmeldingene skal primært omhandle selskapene der kommunen er hel- eller deleier, men bør også reflektere styringen av de interkommunale samarbeidene. Manglende kommunikasjon mellom eierne kan også føre til store utfordringer, så derfor bør eierskapsmeldingene drøftes blant eierne før de behandles i hver kommune. En del av kommunene har innledet samarbeid med private aktører gjennom selskapsdannelser. Slikt samarbeid kan skape utfordringer siden kommuner og private aktører kan ha ulike roller og formål. I disse tilfellene er det viktig å ha gode avtaler og at man unngår gråsoner vedrørende ansvar og roller mellom kommunene og aktørene. Anbefaling av tiltak Eierskapsmeldinger og eierstrategier utarbeides for kommunalt eide selskaper. Selskaper med økonomiske og prinsipielle aspekter bør prioriteres først. Organisasjonsform bør vurderes i takt med endringer i forvaltnings- og konkurransesituasjonen til selskapene. Herunder bør Nord-Troms Museum omdannes til interkommunalt selskap (IKS). IKS anbefales siden selskapet har lav eller ingen konkurranse innenfor sitt område. Kommunene bør vurdere sine roller i selskaper som de er deleiere i sammen med private aktører. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 37 Side 71

72 9. Anbefaling nye tiltak 9.1. Kompetanseutvikling Skoleresultatene på grunnskolene i Nord-Troms er lave. Samtidig vet vi at andelen elever som har spesialundervisning er svært høy, noe som er svært kostnadsdrivende. Andelen av befolkningen med høyere utdanning er lav i Nord-Troms. Et krafttak for å få opp kompetansenivået i hele befolkningen er nødvendig for å få til en positiv utvikling i Nord- Troms. Kommunene må ta inn over seg de faretruende utviklingstrekkene vi ser for Nord- Troms på dette området. Anbefaling av tiltak Det må etableres et nytt prosjekt for å finne årsaken til den høye andelen av spesialundervisning på skolene i Nord-Troms. Prosjektet vurderer og gjennomfører tiltak som får opp kompetansenivået på grunnskolene (spesielt 5. trinn), reduserer andelen spesialundervisning, får etablert skreddersydde utdanningsløp på videregående skole og forsterker arbeidet på Nord-Troms Studiesenter. Det søkes om finansiering fra Troms fylkeskommune sitt regionale forskningsfond og eventuelt andre Næringsutvikling Mulighetene for næringsutvikling i Nord-Troms er svært gode i og med de store naturressursene som er lokalisert i vårt nærområde. De naturgitte fordelene er olje/gass, reiseliv, mineralutvinning, sjømat og fornybar energi. Som tidligere nevnt er de næringene med størst vekstpotensial sjømat, maritim, fornybar energi og reiseliv. Dette er godt dokumentert i Konjunkturbarometeret høsten 2012, og vår næringslivsstrategi bør rette seg mot disse sektorene. For at Nord-Troms skal kunne være med på denne utviklingen, må ressursene vi bruker på dette ha langt større gjennomføringskraft enn i dag. Anbefaling av tiltak Næringskonsulentene organiseres som en enhet og samlokaliseres. Det må vurderes hvorvidt en større andel av de kommunale næringsfondene skal brukes til prioriterte satsinger. Det må vurderes om næringslivet i Nord-Troms har eller kan få etableringer innenfor de næringene som har størst vekstpotensial ifølge Konjunkturbarometeret. Regionale midler som Troms fylkeskommune har gitt til kommunene bør prioriteres og brukes hensiktsmessig. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 38 Side 72

73 9.3. Samfunnsutvikling For å kunne drive god samfunnsutvikling, er det særdeles viktig å ta utgangspunkt i dagens status og riktige utviklingstrekk. Denne rapporten har belyst noen av områdene som bør være med i plangrunnlaget før planer, strategier og tiltak utarbeides. Siden Troms fylkeskommune skal utarbeide nærings- og utviklingsstrategi for Nord-Troms, er det viktig å bidra i det arbeidet slik at resultatet blir best mulig. Dersom fokuset ikke settes inn der, må regionen utarbeide nye handlingsplaner på egen hånd. For å få til gode strategier, må det en vilje og evne til samarbeid, og ressurser må settes av til å gjennomføre de riktige tiltakene på lang sikt. En revidert utgave av plangrunnlaget bør derfor behandles administrativt og politisk i hver kommune. For de av kommunene som har et godt plangrunnlag til sin kommuneplan, er dette gammelt nytt, men for de som ikke er kommet så langt i prosessen, kan det være særdeles nyttig informasjon. Samarbeid er nødvendigvis ikke et mål i seg selv, men det er et middel for å nå felles mål på en mer kosteffektiv måte. Kommuneplanens samfunnsdel og arealplan henger nøye sammen og baserer seg på samme plangrunnlag. Plangrunnlaget bør derfor være klart før plankontoret begynner arbeidet med arealplanene slik at de reelle behovene kommer klart fram. Anbefaling av tiltak Plankontoret må få oppdaterte plangrunnlag fra kommunene, enten hver for seg eller en felles Tjenesteområder der samarbeid kan etableres Kommunene har mange oppgaver, og kravene til hva kommunene skal gjøre øker for hvert år. For våre små kommuner er det nesten urimelige krav som stilles på grunn av spisskompetanse innenfor svært mange fagfelt. Der kommunene i Nord-Troms innehar kompetanse og ressurser, bør oppgaven forbli i Nord- Troms. Der det av kompetanse- eller ressursmessige årsaker ikke er mulig å etablere tjenesten i Nord-Troms, bør den kjøpes utenfra. Eksempler på dette er f.eks. krisesentertilbud og arbeidsgiverkontroller. For å kunne få denne kompetansen, er det nødvendig med robuste fagmiljø som ikke er sårbare. Deltidsstillinger innenfor ulike områder er lite heldig, både med tanke på den enkelte medarbeider, effektivitet og kvalitet. I anbefalingene nedenfor omtales brannsamarbeid. Situasjonen i Nord-Troms er at dagens brannsjefer er godt voksne personer som snart når pensjonsalder. Samtidig sier forskriften at Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 39 Side 73

74 det skal være en brannsjef i hel stilling i kommuner eller brannvernregioner med mer enn innbyggere. Nord-Troms har nesten like mange innbyggere. Brannvesenet skal organiseres med en forebyggende avdeling og en beredskapsavdeling. Det skal utføres minst ett årsverk brannforebyggende arbeid etter Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn per innbyggere i kommunen eller brannvernregionen. Andre forebyggende oppgaver brannvesenet påtar seg krever ytterligere ressurser. Anbefalingene på samarbeidstiltak nedenfor bygger på disse forutsetningene. Anbefaling av tiltak Tekniske tjenester o Kommunene utreder og iverksetter et samarbeid innenfor brann. Det kan både være på felles brannsjef, forebyggende brann med tilsyn på særskilte brannobjekt samt felles feietjeneste med tilsyn på private boliger. På grunn av kravene til utrykningstid, må brannstasjonene fortsatt være lokalt. o Stilling(er) som planlegger innenfor vei, vann og avløp gjøres interkommunalt. Mange av kommunene har store utfordringer på dette området med tanke på overordnet planverk, driftsplaner, sanering, nye anlegg samt problematikk innenfor innlekk og tilbakeslag. o Felles stilling(er) for oppfølging av vann og avløp etableres. I dag løses disse oppgavene av sekretærer og andre. Arbeidsoppgavene er innlegging og oppfølging av KomTek, ajourhold av kundemasse, fritaksbehandling og fakturering. Dersom kommunene ikke ivaretar disse oppgavene, blir det mindre kommunale inntekter. o Kommunene er lokal forurensningsmyndighet, men antall saker kan tyde på at det er hensiktsmessig å samle disse på ett sted for å øke kvaliteten og effektiviteten på saksbehandlingen. o Felles kontor for byggesaksbehandling etableres. Andre tjenester o Arbeidet med å se på felles økonomikontor starter opp. Kontoret kan likevel ha desentraliserte avdelinger innenfor områdene lønn, skatt, regnskap og innfordring. o Det bør vurderes å samordne postmottak og arkivtjenestene siden kommunene har samme post-/arkivsystem. Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Side 40 Side 74

75 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms SAMARBEID I NORD-TROMS Tiltak Formål Årsverk og lokalisering Styreform Økonomi Deltakere Andre Politisk samarbeid Nord-Troms Regionråd Stiftet Nord-Troms Regionråd skal være et politisk og administrativt samarbeidsorgan som arbeider med saker av felles interesse mellom kommunene og som fremmer regionens interesser i fylkes- og rikssammenheng. Hovedmålsetting: Regionrådet skal fungere som et samlende organ og jobbe aktivt for gode rammebetingelser for utvikling av Nord-Tromsregionen. Selskapsavtalen regulerer forholdene i Regionrådet. Det er i tillegg utarbeidet rutinebeskrivelse for saksordførere. I rådmannsutvalget fordeles oppgavene mellom rådmennene. Sekretariatsleder 100 % samt regional ungdomskonsulent 50 % RUST. Nord-Troms Studiesenter er beskrevet som eget tiltak. Delt ansvar, Regionrådet har et styre som er sammensatt av kommunenes ordførere. Selskapets øverste organ er representantskapet, som har 18 medlemmer tre fra hver kommune. Totalt driftsbudsjett 2012 på 1,450 millioner kr som dekkes av kommunene i Nord-Troms etter egen fordeling. Av dette er 0,2 millioner tilskudd til Studiesenteret. x x x x x x Nord-Troms Studiesenter er beskrevet som eget tiltak. Side 75

76 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms Tiltak Formål Årsverk og lokalisering Styreform Økonomi Deltakere Andre Tjenesteproduksjon/ utviklingsarbeid Nord-Troms rådmannsutvalg Se Nord-Troms Regionråd. Se Nord-Troms Regionråd. Se Nord-Troms Regionråd. Se Nord-Troms Regionråd. x x x x x x Formell del av Nord-Troms Regionråd Nord-Troms Studiesenter Opprettet Styrke samfunns- og næringsutviklingen i regionen ved å gi utdanningstilbud som kan bidra til å rekruttere, videreutvikle og beholde kompetent arbeidskraft. Studiesenteret startet opp som prosjekt, men er nå gått over i driftsfase. Finansieringen er ennå ikke avklart. 2 årsverk fordelt med en 100 % stilling og en 80 % stilling i Nordreisa (Halti) samt en 20 % stilling i Storfjord. Egen styringsgruppe på 8 personer som representerer ordførerne, rådmennene, Regionkontoret, bibliotekene, Troms fylkeskommune, Nord-Troms videregående skole, Næringsnett Nord-Troms og Storfjord kommune (tidligere Folkeuniversitetet). Studiesenteret finansieres av kommunene, Troms fylkeskommune og ved egeninntjening. Det har siden 2007 vært arbeidet med statlig medfinansiering. x x x x x x Nord-Troms Regionråd og Troms fylkeskommune Regional ungdomssatsing (RUST) UNIT RUST oppstart høst 2009 RUST skal jobbe for et bedre arbeids-, bo- og aktivitetstilbud for ungdom som bor eller ønsker å bosette seg i Nord-Troms. Dette for å stimulere til gode opplevelser i regionen, tilflytting, hindre fraflytting og for å sette i verk tiltak som kan virke forebyggende i Regional ungdomskonsulent 50 %. Stillingen lokalisert i Regional ungdomskonsulent tilknyttet sekretariatet i Regionrådet. Eget fagråd med en Totale utgifter for RUST er ca kr, herunder tilskudd fra Troms fylkeskommune. x x x x x x Side 76

77 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms forhold til eventuell ungdomsproblematikk som rus, kriminalitet og psykisk helse. RUST ønsker å engasjere ungdom og legge til rette for at ungdom kan utvikle seg positivt i regionen vår. Kåfjord. representant fra hver kommune. Kommunene har vedtatt å omgjøre stillingen som ungdomskonsulent til fast stilling. Nord-Troms ungdomsråd Nord-Troms ungdomsråd (RUST) skal arbeide for et bedre arbeids-, bo- og aktivitetstilbud for ungdom som bor eller ønsker å bosette seg i Nord-Troms. Dette for å stimulere til gode opplevelser i regionen, tilflytting, hindre fraflytting og for å sette i verk tilbud som kan virke forebyggende i forhold til eventuell ungdomsproblematikk samt være med å tilrettelegge og påvirke slik at ungdom kan utvikle seg positivt i regionen. Nord-Troms ungdomsråd (RUST) består av 12 medlemmer to fra hver kommune i alderen 8. klasse 22 år. De kommunale ungdomsrådene oppnevner selv to representanter til det regionale ungdomsrådet etter egne kriterier. Nord-Troms ungdomsråd (RUST) kan velge arbeidsutvalg for ulike tiltak dersom de finner det nødvendig. Tiltakene finansieres gjennom Nord- Troms Regionråd. x x x x x x Nord-Troms barneverntjeneste Oppstart Formålet med samarbeidet er å utvikle, etablere og drive en felles barneverntjeneste for de deltakende kommunene. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til følgende mål: En åpen og tilgjengelig tjeneste for brukerne En aktivt forebyggende innsats i alle kommunene Habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen Rask og effektiv saksbehandling Hovedkontor i vertskommune og stedlige kontor i de samarbeidende kommunene. Totale årsverk er 8,6, lokalisering er 2 i Kvænangen og 6,6 i Nordreisa. Av 6,6 årsverk er 5 barnevern- Nordreisa vertskommune etter kommunelovens 28 om vertskommunesamarbeid. Fra starten videreføring av kommunale budsjett. Etter 2010 skal utgiftene fordeles etter folketall i deltakende kommuner. Veilederstillingen er finansiert av Fylkesmannen. x x Side 77

78 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms konsulent, 0,6 sekretær og 1,0 veileder. Krisesenteret for Tromsø og omegn Startet opp 1979, endret navn 2012 Krisesenteret for Tromsø og omegn (navnebytte fra 2012) er en ideell organisasjon med eget styre. Kommunene har videreført sitt interkommunale samarbeid om krisesentertilbud og inngått avtale med Krisesenteret for Tromsø og omegn for å ivareta sine lovpålagte oppgaver etter Lov om krisesentertilbud. Krisesentertilbudet skal etter lov av 19. juni 2009 nr. 44 (krisesenterlova) gi deltakende samarbeidskommuner et døgnåpent, helårig, godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og som har behov for rådgivning og/eller et trygt midlertidig botilbud. Ca. 9 årsverk. Styret består av fem medlemmer, alle med personlig vara. Styreleder, jurist ved NAV Nestleder, førskolelærer med spes.ped. Medlem, saksbeh. NAV Medlem, tidl. representant fra Nordreisa Medlem: Privatpraktiserende jurist (ny 2012) Finansieringen av krisesentrene i Norge ble ved innføringen av krisesenterloven (gjeldende fra ) tilbakeført kommunene i rammetilskuddet. x x x x x x Tromsø, Karlsøy og Balsfjord kommune Når krisesenterloven ble innført, var vurderingen at ingen av Nord-Tromskommunene kunne etablere dette uten store investerings- og driftskostnader. Kåfjord kommune var ifølge hjemmesiden ikke på listen over samarbeidskommuner. Det er Tromsø kommune som har inngått samarbeidsavtaler med alle aktuelle kommuner og de andre på siden. Krisesenteret i Tromsø har tidligere hatt tilbud til kvinner (og barn), men det er usikkert om krisesenteret også dekker tilbudet for menn. Felles barnehagetilsyn Kommunen skal føre tilsyn med barnehagene etter barnehageloven. Kommunen kan gi Barnehageansvarlige fra De tre kommunene har gått sammen Kun kjøreutgifter når tilsynsgruppa x x x Side 78

79 Startet 2012, planen er til 2015 pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes eller hvis forholdet ikke lar seg rette, kan kommunen vedta tidsbegrenset eller varig stans av virksomheten. Kommunens stengningsvedtak skal sendes til Fylkesmannen til orientering. Vedtak om retting og stengning kan påklages til Fylkesmannen. Kommunene har en dobbeltrolle som eier og tilsynsmyndighet i forhold til barnehagene. Det er viktig at tilsynet har tillit. Dette er grunnen til at administrasjonen i kommunene ønsker å sette sammen et tilsyn med nøytrale tilsynspersoner fra de tre kommunene. Brukerne skal gjennom tilsyn være sikret at følgende er ivaretatt: Tilsynet skal være et verktøy for å sikre barn gode oppvekstvilkår Tilsynet skal sikre at barnehagene drives iht. lover, forskrifter og kommunale vedtak Tilsynet skal sikre at eier av barnehagen er bevisst sitt ansvar for egen barnehages virksomhet i henhold til Lov om barnehager med forskrifter Kvænangen, Nordreisa og Skjervøy ingen ekstraressurser satt til formålet. om å lage en felles tilsynsplan. Dette er initiert fra barnehageadministrasjonene i de tre kommunene. gjennomfører tilsyn. Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms Regionkontoret i Nord- Troms Region Nord-Troms skal ha et velfungerende samarbeid om felles utfordringer i forbindelse med kvalitetsutvikling i grunnskoler og videregående skoler. Kontoret skal være kontaktskapende og koordinerende organ for pedagogisk utviklingsarbeid i de samarbeidende kommunene i regionen og de Kontoret har ansatt leder i 100 % stilling, lagt til Skjervøy. Leder er også Styret består av: - Kultur- og undervisningssjef i Skjervøy (leder) - Kultur- og Kontoret driftes gjennom midler fra Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Gáivuotna/Kåfjord, Lyngen og x x x x x x Troms fylkeskommune ved Nord- Troms vgs (skolestedene Skjervøy og Nordreisa) og Side 79

80 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms PPT Nord-Troms Startet videregående skoler. Overordnet mål for samarbeidet: - Sammen om utvikling og kvalitet i Nord-Troms-skolene. I tillegg har kontoret ansvar for prosjektledere i regionale utviklingsprosjekter. For tiden er prosjektleder for Ny GIV i Nord- Troms, Astrid Berg, ansatt ved kontoret. Hun er tilsatt i 70 % stilling ut Astrid har kontorsted Kåfjord rådhus. Hver kommune og fylkeskommune skal ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten i en kommune kan organiseres i samarbeid med andre kommuner eller med fylkeskommunen. Tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til regionkontakt for Nord- Troms mot Fylkesmannens utd.avd. og har ansvar for samarbeid og kontakt med de andre regionene i Troms. 9 ansatte lokalisert på Storslett. undervisningssjef i Kvænangen - Skolefaglig ansvarlig i Nordreisa kommune: For tiden rektor ved Storslett skole - Kultur- og undervisningssjef i Kåfjord - Kultur- og undervisningssjef i Lyngen - Kultur- og undervisningssjef i Storfjord - Representant for videregående skole - Representant for PPT (ved innkalling) - Representant for Utdanningsforbundet (ved innkalling) - Sekretær: Ulla Laberg Egen samarbeidsavtale med eget styre. Styrets representasjon er en fra hver kommune, Troms fylkeskommune, daglig leder og en Storfjord etter fast fordelingsnøkkel. Kurs, utviklingsprosjekter og annen virksomhet dekkes av statlige kompetansemidler tildelt kommunene og kommunale kompetansemidler samt påsøkte prosjektmidler fra stat, fylkeskommune, Fylkesmannen i Troms og Sametinget. Fordelingsnøkkel etter antall elever i grunnskolen. Nordkjosbotn vgs. x x x Troms fylkeskommune Side 80

81 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms rette for elever med særlige behov. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det. ansattrepresentant. PPT Storfjord Lyngen Balsfjord Tjenesten ytes overfor elever med spesielle læreproblemer eller andre funksjons- eller tilpasningsproblemer. I hovedsak arbeider PP-tjenesten med forebygging, rådgivning, undersøking og konkret hjelp til elevene. Ved PP-tjenesten er det ansatt bl.a. spesialpedagoger, psykologer og logopeder. Oppfylle opplæringsloven 5-6 (se ovenfor). Ca. 5 ansatte i Nordkjosbotn. Eget styre. Fordelt etter elevtall i kommunene pr. 1. oktober. x x Balsfjord kommune og Troms fylkeskommune Biblioteksamarbeid Regionalt samarbeid startet høsten 2004, samarbeid Overordnet mål for regionalt samarbeid er å sikre befolkningen i Nord-Troms en best mulig bibliotektjeneste. Gjennom Nord-Troms Studiesenter ble det etablert studiebibliotek i alle seks kommuner. Man har underveis også sett nytten av å samordne og utvikle andre felles tjenester. Målsettingen er at bibliotekene skal være aktive, kreative og tilgjengelige møteplasser, der innbyggerne i Nord-Troms kan søke inspirasjon, informasjon, kunnskap og rekreasjon. Våren 2007 ble biblioteksjefene enige om å få utarbeidet en felles regional plan for biblioteksamarbeidet. Planen ble utarbeidet. Som følge av etableringen av studiebibliotekene, fikk Kåfjord og Storfjord økte stillinger etter biblioteksamarbeidet. Før samarbeidet var det en 50 % stilling som Koordinator i 50 % stilling ble tilsatt i prosjektets varighet. Etter prosjektet var årsverkene: Kvæn. 0,5 Nordr. 2,56 Skjerv. 1,5 Kåfj.: Hoved 0,8 Mannd. 0,2 Bokbuss 1,6 Lyngen 1,2 Storfjord 1,0 Arbeidsutvalg (AU) sammen med en av biblioteksjefene. Dette for å sikre godt samarbeid og koordinering. Dette vervet bør rullere mellom biblioteksjefene. Biblioteksjefskollegiet har faglig ansvar for koordinator. Arbeidsgiveransvaret hadde Nord-Troms Studiesenter. Prosjektet ble finansiert gjennom tilskudd fra Troms fylkeskommune og Nord-Troms Regionråd. Mange av tiltakene ble gjennomført innenfor opprinnelige budsjetter i hver enkelt kommune. x x x x x x Side 81

82 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms biblioteksjef i begge kommunene, mens det etter samarbeidet er det blitt 100 % stilling i begge kommunene. I Kåfjord inngår 0,2 stilling til administrasjon av Bokbussen. Prosjektet er avsluttet, men videreført gjennom Fremtidens kunnskapsarena. Fremtidens kunnskapsarena Prosjektet startet opp i september Dette er tenkt som et treårig prosjekt. Hovedmålet er å videreutvikle det etablerte regionale biblioteksamarbeidet i Nord-Troms ved å utvikle og kvalitetssikre bibliotekene som kunnskaps- og læringsarena. Folkebibliotekene i Nord-Troms skal: Være kunnskapssenter og læringsarena for barnehage, grunnskole, studiesentra og språksentra i regionen Styrke samarbeidet mellom folkebibliotekene, grunnskolene og barnehagene i regionen Styrke det etablerte biblioteksamarbeidet i Nord-Troms Videreutvikle bibliotekene som studiebibliotek for voksne studenter Heve kvaliteten på bibliotektjenesten for hele utdanningsløpet Gi målgruppene samme tilbud fra alle bibliotekene i Nord-Troms-kommunene Styrke satsingen på flerkulturelle bibliotektjenester i regionen, med fokus på det samiske og finsk/kvenske Prosjektleder 50 %, prosjektmedarbeider 50 %. Styringsgruppa består av: Prosjektleder, 1 biblioteksjef, 1 oppvekstsjef, 1 representant fra Troms fylkesbibliotek, 1 representant for Nord-Troms Studiesenter, 1 lærer og 1 rektor. Tilskudd fra Nasjonalbiblioteket første år på kr , andre år Fått tilskudd fra Troms fylkeskommune, RUPmidler, kr (over tre år). x x x x x x Samarbeidsparter i prosjektet er grunnskolene i regionen v/regionkontoret i Nord-Troms, Troms fylkesbibliotek, Nord-Troms Studiesenter, Bibliotek- og kulturbussen i Nord-Troms og Biblioteksamarbeidet i Nord-Troms. Nord-Troms distriktsmedisinske senter (DMS) startet høsten 2004 som et prosjekt. Kommunene Kåfjord, Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa med til sammen innbyggere samt UNN HF, Målsettingen er at Nord-Troms distriktsmedisinske senter etableres som et faglig fullverdig spesialisthelsetjenestetilbud i regionen. Tjenestene rettes mot innbyggernes behov. Nord-Troms DMS etableres som samhandlingsarena mellom kommuner, region, helseforetak, universitet, høgskole og Ledelse ca. 0,5 % stilling Rehab-team: 75 % overlege Egen styringsgruppe var utnevnt med representanter fra: UNN Fylkeslegen Representanter Finansiering har skjedd gjennom avtale mellom Nordreisa kommune og UNN Side 82

83 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms Statped Nord, Universitetet i Tromsø, NAV hjelpemiddelsentralen og Helse Nord med avtalespesialist i øre/nese/halssykdommer samhandler i prosjektet. videregående skole. Desentraliserte spesialisthelsetjenester ved DMS er et ledd i arbeidet med å gi bedre tilgjengelighet og likeverdige helsetjenester for befolkningen i området og at helsehjelpen som ytes ved DMS skal være av forsvarlig og høy kvalitet. Følgende tjenester finnes ved DMS: Områdegeriatri og rehabilitering (1977) Medisinsk behandling og observasjon (øyeblikkelig hjelp med døgnopphold/sykestuer) (1977) Jordmortjeneste og fødestue (se egen) Hudbehandling (2007) Røntgen (2007) Andre spesialisthelsetjenester som er lokalisert til Sonjatun: Tyngdepunkt afasi og stemme Ambulerende spesialist øre/nese/hals og audiolog I tillegg er det flere faglige nettverk som drives fra DMS, herunder lunge-, demens- og kreftnettverkene. Innunder demensnettverket gjennomføres det også pårørendeskoler. Følgende prosjekter er tilknyttet DMS: Teleortopediprosjektet Stomiprosjekt Prosjekt mobilt videokonferanse (NAV hjelpemidler) 100 % logoped 100 % fysio 100 % ergo 100 % geriatrisykepleier 50 % sekretær 5,3 jordmorstillinger, derav 2,3 kommunejordmor og 3 stillinger fødestue Hjelpepersonell til områdegeriatri og rehab, med behandling og observasjon samt fødestue er 6,4 % stilling sykepleiere og 4,4 % stilling hjelpepleiere fra Regionrådet To politikere fra Nordreisa Adm. fra Nordreisa Kommunelege i regionen Styringsgruppen DMS vedtok på sist avholdte møte å avslutte sitt arbeid. Det presiseres at det er viktig med lokalt engasjement og at initiativ må komme fra kommunenivå for å etablere ny styringsgruppe. Side 83

84 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms Fødestue og interkommunal jordmortjeneste Oppstart 1979 Fødestua er jordmorstyrt og base for jordmortjenesten i Nord-Troms. Fødestua ivaretar døgnkontinuerlig akuttmedisinsk beredskap innen desentralisert fødselsomsorg. Kvinneklinikken UNN ved avdelingsleder og avdelingsoverlege er fagansvarlig i forhold til fødende. Barneavdelingen UNN ved avdelingsoverlege er fagansvarlig i forhold til de nyfødte. Nordreisa kommune er driftsansvarlig. Avdelingens drift er basert på Sonjatunmodellen som ivaretar en totalfunksjon for jordmortjenesten både i og utenfor institusjon til gravide i Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy og Kåfjord. Dette innebærer kommunejordmortjeneste med svangerskapsomsorg, bistand ved fødsel og oppfølging i barseltiden, polikliniske konsultasjoner og ledsagerfunksjon. Det rulleres med jordmordager både i Kvænangen, Skjervøy, Kåfjord og Nordreisa. 5,3 jordmorstillinger, derav 2,3 kommunejordmor og 3 stillinger fødestue Nordreisa vertskommune etter kommunelovens 28 om vertskommunesamarbeid. UNN finansierer 3 stillinger. 2,3 stillinger finansieres av kommunene etter avtale seg imellom. Avtalen er ikke regulert etter at krav om hospitering ble iverksatt. x x x x Legevakt Lyngen Storfjord Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. For å oppfylle ansvaret skal kommunen blant annet tilby hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder legevakt, heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste. Legevakt er et behandlingstilbud beregnet på akutte tilstander utenom vanlig åpningstid for legekontorene. Legevakta kan brukes ved behov for legehjelp når det er medisinsk nødvendig med hjelp som ikke kan vente til legekontorene åpner. Det er riktig å benytte legevakt for den kommunen der pasienten oppholder seg. Lyngseidet/ Oteren, fastlegehjemler og turnusleger tilknyttet i alt åtte leger. Driftes iht. lovverk, kommunestyret i de to kommunene øverste ansvarlig. Fordelt etter innbyggertall. x x Side 84

85 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms Fagnettverk helse Nordreisa kommune har drevet disse nettverkene på eget initiativ. For tiden er det kun aktivitet i demens-/pårørendenettverket. Kreft- og lungenettverket var operativt tidligere, men er per nå ikke operativt pga. ressurssituasjonen. Nettverksarbeid er ressurskrevende. Anslått tid til hvert nettverk er 20 % stilling. Nordreisa driver nettverkene. Finansieres av driftsbudsjettet i Nordreisa kommune. x x x x Innkjøpsfunksjonen Ivareta innkjøpsfunksjonen iht. lov og avtaleverk for alle kommunene i Nord-Troms og bistå kommunene med overordnet planlegging, koordinering og samordning vedrørende innkjøp av varer og tjenester. 1 årsverk lokalisert til Storfjord. Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27. Rådmannsutvalget er styringsgruppe. 40 % fast finansiering i hver kommune, 60 % fordelt etter innbyggertall. x x x x x x Arbeidsgiverkontroller Startet 2008 Formålet er å sikre at et minimum av arbeidsgiverkontrollene blir gjennomført i alle kommuner hvert år. Statens krav er minst 5 % og samarbeidet sikrer 3 % i alle kommuner. Tjenesten blir kjøpt av Kemneren i Tromsø, siden det blir vurdert at Nord-Troms ikke klarer å få til et godt fagmiljø med kun én stilling. 1 årsverk lokalisert til Kemneren i Tromsø. Arbeidsgiveransvaret tillagt Kemneren i Tromsø. Alle skatteoppkreverne inngår i en styringsgruppe sammen med en representant fra Kemneren i Tromsø. Nord-Tromskommunene dekker alle utgifter for 1 årsverk. I 2012 utgjør dette kr Avtalen reguleres hvert år. Fordeles ut fra antall arbeidsgivere i hver kommune. x x x x x x Interkommunalt plankontor Samarbeidsløsningen skal øke effekten, heve kompetansen, heve tjenestetilbudet og gi kommunene et godt strategisk verktøy til å drive lokal og regional utvikling. Hovedoppgaven til plankontoret er: Alle kommuner skal få reviderte/nye arealplaner Arbeid med reguleringsplanlegging og annen planlegging Skal kunne brukes til prosjekt- og prosessledelse, utredning, rådgivning og annet I plankontoret vil det være 4,5 årsverk fordelt på 6 personer. I tillegg er det 1 årsverk på kystsoneplan. Hovedkontoret er på Storslett (kommunehuset) der hele plankontoret Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27. Rådmannsutvalget pluss ett styremedlem er styringsgruppe. Finansieres av Troms fylkeskommune og kommunene. Kommuneandelen er etter fordelingsnøkkel. Kystsoneplanen er i all hovedsak eksternt finansiert. x x x x Storfjord vil være med (vedtak). Lyngen vurderer å være med. Side 85

86 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms For tiden ivaretas kystsoneplanlegging av plankontoret, et prosjekt på to år. Kart og oppmålingsarbeid er ikke med i samarbeidet. kan samles. De fleste medarbeiderne har også arbeidstid i egen kommune. Kartforretning og oppmåling Samarbeid startet 2004 Samarbeidet er mellom Nordreisa, Kvænangen og Kåfjord kommuner. Formålet med samarbeidet er å utnytte ressursene og kompetansen innenfor oppmåling i Nord- Troms. Samarbeidet består i at Nordreisa kommune gjennomfører selve oppmålingen og produserer målebrevene. Saksbehandlingen før og etter gjennomføres av kommunen oppmålingen skjer i. Samarbeidet er regulert med en enkel samarbeidsavtale. Nordreisa kommune bruker ca. 50 % stilling til oppmåling i de andre kommunene. Nordreisa koordinerer samarbeidet. Nordreisa kommune får 80 % av oppmålingsgebyret og dekket kjøring for de 10 første sakene samt 60 % av oppmålingsgebyret og kjøringen for påfølgende saker. Det medfører at Kvænangen og Kåfjord ikke har utgifter med ordningen. x x x Kartsamarbeid Samarbeidet startet i 2004, og i 2008 kom Skjervøy og Storfjord med, i 2009 også Lyngen. Hensikten med samarbeidet er at ny programvare til kartløsningen blir installert, herunder at de tekniske løsningene og kompetansen til å bruke systemet kontinuerlig er på plass. Ved å fordele nøkkeloppgavene, bruker regionen mindre ressurser totalt sett på oppgaven. Dette innebærer den tekniske oppgraderingen av programvaren på serveren, kontakt med Norkart som leverandør slik at kartweben på intranett og Internett fungerer optimalt samt opplæring av medarbeidere i Nord-Troms som bruker kartet i sitt arbeid. Den tekniske oppgraderingen er ivaretatt av Lyngen kommune, ca. 5 % stilling. Kontakt med leverandør samt opplæring er ivaretatt av Nordreisa kommune, ca % stilling. Nordreisa koordinerer samarbeidet. Oppgavene løses innenfor driftsbudsjettene til kommunene. x x x x x x Side 86

87 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms Interkommunal feiing Samarbeid fra 2007 Formålet med samarbeidet var å utnytte eksisterende feiere i regionen. I utgangspunktet var det Storfjord og Kvænangen som ønsket å bruke feiere fra de andre kommunene. Etter det har Storfjord ansatt egen feier. Organisering av tjenesten skulle gå på rundgang mellom de fire kommunene som hadde feiere. En egen samarbeidsavtale ble utarbeidet. Etter hvert viste det seg at det kun var Nordreisa kommune som hadde kapasitet til å organisere arbeidet (uten at avtalen er blitt endret). Ingen ekstra ressurser er satt inn i samarbeidet. Koordineringen er løst gjennom møter og informasjonsutveksling. Ved feiing i andre kommuner er det en fast pris per pipe samt et administrasjonsgebyr som er fastsatt i avtalen mellom kommunene. x x x x (x) I 2012 ble det sendt ut varsel tilsvarende kapasitet til fire feiere. Da arbeidet skulle utføres, var det kun to feiere som kunne gjøre dette. Dette ble løst ved at Nordreisa kommune tilsatte midlertidig feier. Oppfølging av klima- og energiplan Felles Klima- og energiplan var ferdig i Samarbeid for å gjennomføre tiltak i planen startet opp i Hensikten med samarbeidet var å få gjennomført fellestiltak i Klima- og energiplanen. Tiltakene som er jobbet mest med i ettertid er miljøfyrtårnsertifisering og energisparekontrakter (EPC). Nå har mange bygg i kommunene blitt miljøfyrtårnsertifisert, mens arbeidet med energisparekontrakter ikke er blitt realisert. Halti Næringshage hadde koordineringsansvaret, men etter hvert har flere kommuner trukket seg fra EPC-arbeidet. For tiden er det heller ikke tilbydere på EPC. Mindre behov for koordineringsfunksjonen og ingen tilbydere på EPC gjør at samarbeidet må vurderes på nytt. Koordinator tilsatt i Halti Næringshage. Interkommunalt samarbeid gjennom fagansvarlige i hver kommune. Ekstern finansiering av koordinator tilsatt i Halti Næringshage. x x x x x x Sammen med Halti Næringshage, som skulle koordinere arbeidet. Side 87

88 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms Skogbrukssjef Kommunene har mange oppgaver regulert av skogbruksloven. Felles skogbrukssjef er en ordning der en del av oppgavene er samlet for å gjøre jobben mer effektiv. Skogbrukssjefen gir råd og veiledning om skogbruk. Det er vanlig at skogbrukssjefen har spesielt ansvar for å ivareta kommunenes skogbruksoppgaver og bidra til å utvikle skogbruket i regionen. Vanlige arbeidsoppgaver for skogbrukssjefen er å forvalte tilskuddsordninger til skogbruket saksbehandle saker etter jordlov/skoglov være kontaktperson for viltnemnda, statens kartverk o.l. saksbehandle saker knyttet til næringsliv som berører skogbruk gi råd og veiledning vedrørende skogbruk og utmarksnæring 1 årsverk lokalisert i Lyngen. Lyngen vertskommune etter kommunelovens 28 om vertskommunesamarbeid. x x x x x Interkommunal veterinærtjeneste Nord- Troms Skogbrukssjefen har kontordager i alle kommuner etter behov. Kvænangen annet distrikt. Kommunene har gjennom lov om dyrehelsepersonell ansvar for at det er tilfredsstillende tilgang på veterinærtjenester. Samarbeidet er etablert for å ha en faglig forsvarlig tjeneste samt en forutsigbar vaktordning på tjenesten. Veterinærtjenesten er normalt mandag fredag kl Tjenesten bygger på avtale som blir inngått mellom KS og Den norske veterinærforening. Avtalen regulerer inndeling i vaktområder og organisering av vakta og dermed grunnlaget for tilskudd. Veterinærtjenesten består av 2 årsverk, herav 2x60 %, 1x55 % og 1x22 %. Vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28. Nordreisa er vertskommune. Ordningen finansieres av kommunene og tilskudd fra Statens landbruksforvaltning (SLF) via fylkesmennene. Fylkesmennene forestår utbetaling av tilskuddene til de enkelte vaktdistrikt. x x x x Det er forskjellig fra område til område hvor stor egenandel kommunene har og hvordan dette er organisert, herunder antall veterinærer i veterinærtjenesten og antall veterinærer i veterinærvakta (se nedenfor). Side 88

89 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms Veterinærvakt Nord- Troms Stortinget vedtok å overføre ansvaret for kliniske veterinærvakter jf. dyrehelsepersonelloven til kommunene f.o.m Denne tjenesten skal sikre vakt etter normal arbeidstid, herunder kveld, natt, helg og helligdag. Oversikt over hvem som går vakt når er ofte satt bort til veterinærene. I tillegg til veterinærer i den kommunale veterinærtjenesten, er flere private veterinærer tilknyttet veterinærvakt. Vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28. Nordreisa er vertskommune. Statlig finansiert. x x x x Veterinærtjeneste og veterinærvakt Lyngen og Storfjord Ivareta tjenesten, felles Lyngen og Storfjord. 2 årsverk lokalisert til Lyngen. Lyngen har arbeidsgiveransvaret. Dekkes direkte av statlig tilskudd. x x IKT-samarbeidet Oppstart En samordning av IKT-området i de seks kommunene med felles organisatorisk, teknisk og programvaremessige løsninger. Samordningen skal føre til å effektivisere IKT-drift redusere framtidige investeringskostnader innen IKT motvirke framtidige økninger av driftskostnader innen IKT beholde/utvikle IKT-kompetanse i kommunene motvirke press i retning av kommunesammenslåing være i forkant av utviklingen For å oppnå målsettingen etableres det en felles datasentral som server alle seks kommuner og som kan betjenes via fjerndriftsverktøy fra kommunene. I begynnelsen kun utnytte eksisterende ressurser bedre. Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27. Rådmannsutvalget er styringsgruppe. Investeringskostnader fordeles på følgende måte: Fast andel 40 % av kostnader fordeles likt mellom kommunene. Variabel andel 60 % av kostnader fordeles mellom kommunene forholdsmessig med bakgrunn i innbyggertall. x x x x x x Side 89

90 Interkommunalt fellingslag Tidligere var det kommunale fellingslag, men rovviltnemnda har anbefalt at det dannes interkommunale fellingslag jf. kommentarene til rovviltforskriften. Dette gjøres for å få enda større profesjonalitet i fellingslagene samt at det da også kan bli lettere å rekruttere jegere. Godtgjøring til fellingslaget for den tid som er benyttet til fellingsforsøk. Deltakere som mottar godtgjøring etter ordningen må være registrerte lisensjegere jf. rovviltforskriften 15 og være tilknyttet kommunale/interkommunale fellingslag. Ikke etablert. Ikke etablert. Kommunen utbetaler godtgjøring til fellingslaget og Fylkesmannen betaler ut til kommunen. Fastsatt døgnsats er 1400 per mann/døgn etter hensiktsmessig antall deltakere og lengde på skadefellingsforsøk. I tillegg kommer inntil kr for dokumenterte utgifter (eks. kjøring bil, snøscooter, overnatting etc.). Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms Side 90

91 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms Tiltak Formål Årsverk og lokalisering Styreform Økonomi Deltakere Andre Prosjekter Omdømmeprosjektet Forprosjektet Hovedprosjektet Målsettingen i prosjektet er å styrke felles regional identitet og samtidig bygge et positivt omdømme utad. I dette ligger det intern mobilisering av regionens innbyggere (identitetsbygging) der det skal gjennomføres tiltak som skaper stolthet og øker bevisstheten om regionens muligheter. Det andre er et eksternt fokus (omdømmebygging) som skal skape en felles forståelse og profilering av regionens fortrinn. Her skal man finne fram til de unike prosjektene som kan danne basis for omdømmebygging/profilering av regionen. Tiltakene skal øke boglede samt stimulere til entreprenørskap og gründerutvikling. Prosjektleder i 90 % stilling på Skjervøy samt 6 medarbeidere i hver kommune i 20 % stilling. I tillegg er det en 20 % stilling tilknyttet omdømmeprosjektet med ungdomsfokus. Stillingen er lokalisert i Kåfjord. Rådmannsutvalget er styringsgruppe. Prosjektet finansieres gjennom Bolyst-midler (KRD), Troms fylkeskommune og kommunene selv. Kommunene bidrar i tillegg med finansieringen av 20 %-stillingen i hver kommune. x x x x x x Innføring av felles system for sak/arkiv, e- post, Internett og intranett IKT-samarbeidet hadde som hovedmål å innføre felles system for sak/arkiv, e-post, Internett og intranett. Innføring av felles system for sak/arkiv, e-post og Internett er gjennomført, mens intranettet ikke er innført. Det skal innføres felles nettportal samtidig som ny driftsorganisering blir vurdert. Prosjektleder 1 årsverk lokalisert i Nordreisa. Personen er fast ansatt. Rådmannsutvalget Kostnadene fordelt på 40 % fast andel og 60 % variabel andel etter innbyggertall. x x x x x x Innføring av økonomisystem Innføring av felles økonomisystem. Systemet er innført, men det er fortsatt tilpasninger til systemet. Kun eksisterende årsverk, samarbeid med PL IKT og innkjøpsfunksjonen. Rådmannsutvalget Kostnadene fordelt på 40 % fast andel og 60 % variabel andel etter innbyggertall. x x x x x x Sammen med Karlsøy Tiltak Formål Årsverk og Styreform Økonomi Eiere Side 91

92 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms lokalisering Andre Interkommunale virksomheter Ymber AS Etablert http://www. altakraftlag.no/ Produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annet som naturlig står i forbindelse med dette. Troms fylkeskommune, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kautokeino kommuner eier 16,66 %, Kvænangen og Loppa kommuner eier 8,33 %. Ca. 60 årsverk. Hovedkontor Sørkjosen, montørstasjoner Skjervøy, Kautokeino og Kåfjord samt driftsavtale Kvænangen Kraftverk. Eget styre på 7 medlemmer som representerer eierne og ansattes representanter. Høyeste myndighet er generalforsamlingen, bestående av en representant fra hver av kommunene og Troms fylkeskommune. Styret behandler utbyttet til kommunene. Dette har normalt vært 60 % av årsresultatet til Ymber, deretter etter eierandel for hver kommune. Generalforsamlingen kan redusere utbyttet. Dersom generalforsamlingen vil øke utbyttet, må dette først behandles i styret. x x x x Loppa, Kautokeino og Troms fylkeskommune Avfallsservice A/S Etablert Anlegge og drive felles interkommunalt avfallsbehandlingsanlegg for forbruksavfall, produksjonsavfall, spesialavfall og slam som gir minst mulig miljøforstyrrelser for omgivelsene. Ha ansvar for innsamling, inntransport og deponering av avfall som forestås av selskapet selv eller av andre, samt samordne fellesoppgaver og bedre styringen av avfallsstrukturen i eierkommunene. Overta annen avfallshåndtering dersom det skulle bli aktuelt. Være pådriver og utvikle gode løsninger for avfallsbehandlingen i eierkommunene. Iverksette tiltak som gir utvikling og løsninger innenfor kildesortering, resirkulering og gjenbruk av avfall. Samordne kunnskapsutviklingen samt bli et felles kompetansesenter for Ca. 26 årsverk fast ansatte samt 3 årsverk innleid i Skibotn. 4 ekstra årsverk i sommerperioden 15. mai 15. oktober. Eget styre på 7 medlemmer som representerer eierne og ansattes representanter. Høyeste myndighet er generalforsamlingen, med representanter fra hver av kommunene. Renovasjonskostnadene fastsettes i forskriftene som er til behandling i kommunene. Ingen utbytte til kommunene. x x x x x x Side 92

93 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms eierne i avfallsspørsmål. Delta i annen virksomhet som naturlig faller inn under virksomhetsområdet, enten ved aksjekjøp eller på annen måte. Hver av kommunene i Nord-Troms eier 16,67 % av selskapet. Nord-Troms Museum BA Etablert Nord-Troms Museum skal arbeide med kulturelle brytninger og møter i fortid og samtid. Institusjonen skal løftes faglig og organisatorisk til et nivå der den kan inngå i nasjonale museumsnettverk og finne sin plass i en nasjonal arbeidsdeling innenfor museumsektoren. Sentrale områder som Nord-Troms Museum skal arbeide med er sjøsamisk og kvensk kultur. Museet skal også fokusere på de møter som har oppstått mellom disse og andre kulturer. Nord-Troms Museum skal arbeide med kulturelle endringer i samtiden og møter/brytninger mellom de gamle og nye kulturene i Nord-Troms. Dette vil danne grunnlaget for utviklingen av problemstillinger og spørsmål ved alt av museets virksomhet. Nord- Troms Museum skal oppfattes som en organisasjon som har relevans for befolkningen i Nord-Troms. 8 ansatte ifølge hjemmeside, derav 5 i Nordreisa, 1 hver i Storfjord, Kvænangen og Kåfjord. Eget styre, en representant fra hver kommune samt en ansattrepresentant. Høsten 2012 vurderes det om Nord-Troms Museum skal omdannes til aksjeselskap. Museet finansieres av statstilskudd, tilskudd fra fylket og kommunale tilskudd. Usikkert hvordan det blir ved overgang til aksjeselskap med tanke på eierandeler og aksjer. Må være i tråd med aksjeloven. x x x x x x Det er 6 hovedanlegg: Slettnes i Kvænangen gjenreisningshistorie Holmenes i Kåfjord sjøsamisk kultur Gamslett i Lyngen fiskebondekultur Tørfoss i Nordreisa kvensk kultur Maursund i Skjervøy handels- og fiskerihistorie Markedsplassen i Storfjord markedshandel Halti Kvenkultursenter IKS Oppstart som selskap under stiftelse Senterets formål: Bidra til at flere kvener i Troms, og spesielt Nord-Troms, behersker det kvenske språket. Arbeide for at kvenske rettigheter overholdes i 1 årsverk, for tiden 1 arbeidsdag Storslett, resten Eget styre på 5 medlemmer som representerer Troms fylkes- Halti Kvenkultursenter IKS blir finansiert med driftsmidler fra x x x x x x Troms fylkeskommune Side 93

94 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms (SUS). Formelt stiftet henhold til internasjonale konvensjoner. Synliggjøre kvensk språk og kultur i offentlig sammenheng. Bidra til at den kvenske befolkningen kjenner sin historie og sine røtter. Arbeide for at det skapes nisjeprodukter innen reiseliv og annet næringsliv med grunnlag i kvensk kultur og historie i kommunene i Nord- Troms. Halti Kvenkultursenter skal være en inkubator og regional møteplass for å styrke og revitalisere kvensk språk, kultur, næringstradisjoner og rettigheter for den kvenske befolkningen i Nord- Troms, men også i hele Troms fylke. Den kvenske befolkningens historie og bakgrunn skal skape aktiviteter og nye nisjeprodukter i fremtidig kulturog næringsvirksomhet i alle kommunene i Nord- Troms. Manndalen. Ny daglig leder fra , kan også medføre endring i arbeidssted. kommune og kommunene. Høyeste myndighet er representantskapet på 7 medlemmer der Troms fylkeskommune og hver kommune har 1 representant. eierkommunene og Troms fylkeskommune. Dette er imidlertid ikke nok til drift, så resten finansieres av tilskudd og bruk av egenkapital. Kvenkultursenteret skal både drive tradisjonell formidling av kvenenes historie, stimulere dagens barn og unge til tilhørighet med den kvenske kulturen og lage visjoner for fremtidige generasjoners tilknytning til kvensk språk, kultur og tradisjoner. Et viktig mål for Kvenkultursenteret er å synliggjøre den kvenske kulturen i alle sammenhenger. Nordreisa kommune eier 40 %, Troms fylkeskommune og de andre kommuene i Nord- Troms eier 10 % hver. Bredbåndsfylket Troms AS Etablert Etablering, eierskap og drift av nettverk for teleog datakommunikasjon og alt som står i forbindelse med dette samt deltakelse i andre virksomheter gjennom aksjeeie eller på annen måte. Selskapet eies av Troms fylkeskommune (81 %) 6 årsverk lokalisert i Tromsø. Eget styre på 5 personer. Kommunene får ingen utbytte fra selskapet. Selv som eiere av infrastrukturen betaler vi relativt store summer x x x x x x Troms fylkeskommune Side 94

95 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms. og 24 av kommunene i Troms (19 %). Aksjonæravtalen er 10 år. Etter hvert har deler av infrastrukturen blitt solgt til Troms Kraft. både på aksesspunkt og bruk av linjene. Komrev NORD IKS Stiftet KomRev NORD er et interkommunalt revisjonsselskap som er etablert for å utføre en helhetlig revisjon av kommuner, kommunale foretak, interkommunale selskaper, offentlige stiftelser, overformynderier, kirkelige regnskaper og legater. Selskapet utfører de lovpålagte revisjonsoppgaver for deltakerne. Kan utføre andre revisjonsoppdrag og rådgivning for deltakerne. Kan utføre revisjonsoppdrag og rådgivning for andre selskaper, kommuner m.v. Selskapet er uavhengig i forhold til kommuner, stat, privat næringsliv og andre institusjoner i samfunnet. Eies av Troms fylkeskommune og kommunene i Troms og nordre Nordland, eierstruktur etter folketall. Nord-Troms-kommunene eier mellom 2,05 % og 0,62 % av selskapet. Komrev NORD har 34 medarbeidere. Selskapet har hovedkontor i Harstad og avdelingskontor på Sortland, Narvik, Finnsnes, Tromsø og Storslett. Eget styre på 6 medlemmer. Hver kommune betaler kontingent avhengig av størrelse. x x x x x x Troms fylkeskommune og andre kommuner K-sekretariatet IKS Stiftet Utføre sekretariatsfunksjonen for deltakernes kontrollutvalg og hva dermed står i naturlig forbindelse. Eies av Troms fylkeskommune og kommunene i Troms, eierstruktur etter folketall. Nord-Tromskommunene eier mellom 2,14 % og 0,63 % av selskapet. 5 ansatte. Eget styre på 3 medlemmer. Hver kommune betaler kontingent avhengig av størrelse. x x x x x x Troms fylkeskommune og andre kommuner KomOpp Kommunenes opplæringskontor Stiftet Opplæringskontor for kommuner, fylkeskommune og helseforetak i Troms med hovedoppgave å utdanne og skaffe læreplasser for lærlingene. 5 ansatte, lokalisert i Tromsø og Finnsnes. Eget styre på 5 medlemmer. Staten finansierer KomOpp med et tilskudd per lærling. Kommunene har selv vedtatt at hele beløpet skal x x x x x x Troms fylkeskommune, andre kommuner og UNN Side 95

96 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms gå til KomOpp. Kommunene kan få prosjektstøtte og eventuelt av overskuddet. Interkommunalt arkiv Troms IKS Stiftet Selskapet skal arbeide for at verdifullt arkivmateriale hos deltakerne blir tatt vare på og sikret som informasjonskilder for samtid og ettertid og gjort tilgjengelig for offentlig virksomhet, forskning og andre administrative og kulturelle formål (jf. arkivlovens 6). 6 ansatte, lokalisert til Tromsø Eget styre på 5 medlemmer. Hver kommune betaler kontingent avhengig av størrelse. x x x x x x Andre kommuner i Troms Eies av kommunene i Troms, unntatt Tromsø kommune, eierandel etter folketall. Nord-Tromskommunene eier mellom 4,80 % og 2,50 %. Nord-Troms Bedriftshelsetjeneste (BHT) Etablert 1988 Nord-Troms BHT har kompetanse innen arbeidsmedisin, yrkeshygiene, ergonomi, psykososialt arbeidsmiljø, internkontroll samt gode rutiner for kundesamarbeid og dokumentasjon. Bedriftshelsetjenesten eies og drives av bedrifter som til enhver tid står tilsluttet det vi kaller en fellesordning. Bedriftene er hovedsakelig etablert i Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Lyngen kommuner. Ordningen teller ca. 70 medlemsbedrifter med til sammen ca medlemmer. Bedriften har totalt 5 ansatte 4 fagstillinger og 1 tilknyttet bedriftslege. Kontorene er på Storslett. Generalforsamlingen er øverste organ og velger styret. Styret er sammensatt av to arbeidsgiver- og to arbeidstakerrepresentanter fra medlemsbedriftene og en representant for de ansatte. Driften finansieres av medlemskontingent per ansatt som er med i ordningen. x x x x x x Nordnorsk Fjellovervåkning IKS Stiftet Overvåkning av de ustabile fjellpartiene på Nordnes i Kåfjord kommune samt andre objekter i landsdelen. Dette inkludert også å kunne eie, drive og vedlikeholde varslingssystemer for skred i berørte kommuner. Selskapet skal også gi eierkommunene bistand til utarbeiding av kommunale beredskapsplaner uten særskilt Lokalisert i Olderdalen. Eget styre på 4 medlemmer. Aksjekapital kr x x x Troms fylkeskommune Side 96

97 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms betaling fra deltakerkommunene. Arnøy- og Laukøyforbindelsen AS Stiftet Eierandeler: Troms fylkeskommune 50,00 % Lyngen kommune 16,66 % Kåfjord kommune 16,66 % Storfjord kommune 16,66 % Forberedelse til bygging av fast forbindelse mellom Arnøy/Laukøy og Kågen. Eierandeler: Skjervøy kommune 18,00 % Lyngen kommune 82,00 % Lokalisert på Skjervøy, ingen ansatte. Eget styre på 4 medlemmer. Aksjekapital kr x Side 97

98 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms Tiltak Formål Årsverk og lokalisering Styreform Økonomi Eiere Andre Selskaper med heleid kommunalt eierskap Nordreisa arbeidssamvirke AS Stiftet Gi tilbud om sysselsetting til yrkeshemmede arbeidssøkere som ikke kan sysselsettes ved ordinært arbeid, i attføringstiltak eller gjennom NAVs øvrige tilbud. Selskapet drives i henhold til arbeidsmarkedsmyndighetenes retningslinjer for slike tiltak og i nært samarbeid med de lokale og regionale arbeidskraftsmyndigheter, grunnskoler, videregående skoler, kommunens helse- og sosialetat, trygdekontor og ev. andre samarbeidspartnere. Lokalisert på Storslett med 22 ansatte. Eget styre med 5 styremedlemmer. Aksjekapital kr x Lyngsalpan Vekst AS Stiftet Å drive praktisk opplæring, produksjon og handel og annet tjenesteytende arbeid ved bruk av arbeidskraft rekruttert blant fysisk og psykisk funksjonshemmede og andre som ikke er i stand til å utføre arbeid på det ordinære arbeidsmarked. Det er et overordnet mål at selskapet i nært samarbeid med sine samarbeidspartnere (grunnskole, videregående skole, kommunale helse- og sosialetater, NAV og ev. andre) skal arbeide for å gjøre den enkeltes totale livssituasjon så trygg og god som mulig i hjemmemiljøet. Selskapets formål skal være å skape varige arbeidsplasser for yrkeshemmede. Lokalisert i Storfjord og Lyngen med 13 ansatte. Eget styre med 3 styremedlemmer. Aksjekapital kr x x Kåfjord vekst AS Stiftet Skape varige arbeidsplasser for yrkeshemmede. Lokalisert i Birtavarre med 17 ansatte. Eget styre med 3 styremedlemmer. Aksjekapital kr x Side 98

99 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms Kvænangen produkter AS Stiftet Skape varig tilrettelagte arbeidsplasser for yrkeshemmede ved å drive opplæring, produksjon, handel og annen tjenesteytende virksomhet. Arbeidskraften skal rekrutteres blant yrkeshemmede arbeidssøkere som ikke kan sysselsettes ved ordinært arbeid, i attføringstiltak eller gjennom NAVs øvrige tilbud. Det er et overordnet mål at selskapet drives i henhold til arbeidsmarkedsmyndighetenes retningslinjer for slike tiltak og i nært samarbeid med lokale og regionale arbeidskraftmyndigheter, grunnskoler, videregående skoler, helse- og sosialetat, trygdekontor og andre aktuelle samarbeidspartnere. Lokalisert i Badderen med 9 ansatte. Eget styre med 5 styremedlemmer. Aksjekapital kr x Skjervøy Arbeidssamvirke AS Stiftet Være godkjent tiltaksarrangør for NAV og videre bidra til: - At deltakerne styrker kompetansen og arbeidsevnen - Øke deltakernes muligheter for ordinært arbeid - Forebygge og dempe skadevirkningene av arbeidsledighet - Hindre utstøting av arbeidstakere som står i fare for å falle ut av arbeidslivet. Lokalisert på Skjervøy med 7 ansatte. Eget styre med 5 styremedlemmer. Aksjekapital kr x NAV er bedriftens hovedkunde, men bedriften kan tilby attføringstjenester til andre dersom dette ikke går ut over NAVs bestilling. Det er et overordnet mål at selskapet drives i henhold til myndighetenes retningslinjer for slike tiltak. Skjervøy Fiskeriutvikling AS Stiftet Selskapet formål er på vegne av Skjervøy kommune å motta og forvalte 15 millioner kroner som Nergård AS utbetaler i forbindelse med nedlegging av sin drift i kommunen, jf. avtale inngått høsten Midlene skal i hovedsak benyttes til infrastrukturtiltak i fiskerisektoren i hele kommunen, rekrutteringstiltak i fiskerinæringen og tiltak som har betydning for fiskeriog havbruksnæringen i kommunen og regionen. Lokalisert på Skjervøy, ingen ansatte. Eget styre med 5 styremedlemmer. Aksjekapital kr x Side 99

100 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms Midler kan gis som lån eller tilskudd. Midlene skal også kunne dekke kostnader knyttet til prosjekter som omhandler nevnte innsatsområder. Formannskapet kan fastsette nærmere retningslinjer for bruken av midlene. Årvikbruket Eiendom AS Stiftet Skaffe næringsbygg for utleie uten eget økonomisk profittformål. Næringsbygg skaffes ved oppføring av nye eller erverv av eksisterende bygg. Selskapet kan ved aksjetegning eller på annen måte delta i andre selskaper. Lokalisert på Skjervøy, ingen ansatte. Eget styre med 3 styremedlemmer. Aksjekapital kr x Lyngen Servicesenter AS Stiftet Å føre opp og drive utleie av utleiebygg samt hva heri står i forbindelse. Selskapet kan også delta som eier i annen næringsvirksomhet. Lokalisert på Lyngseidet, ingen ansatte. Eget styre med 3 styremedlemmer. Aksjekapital kr Lyngenhallen Drift AS Stiftet Drive og utvikle Lyngenhallen mest mulig kostnadseffektivt til beste for Lyngen kommune og kommunens idretts- og kulturliv og i samsvar med generelle vilkår som er fastsatt ved tildeling av tilskudd til anlegget. Lokalisert på Lyngseidet, 1 ansatt. Eget styre med 3 styremedlemmer. Aksjekapital kr Side 100

101 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms Tiltak Formål Årsverk og lokalisering Styreform Økonomi Eiere Andre Selskaper med kommunalt eierskap Nordtro AS Stiftet Legger forholdene til rette for arbeidssøkeres vekst og utvikling i samarbeid med NAV og andre aktuelle instanser. Hovedmålet er å få flere inn i aktive tiltak som kan gi arbeid i ordinært arbeidsliv. Nordtro AS skal bidra aktivt til næringsutvikling i regionen. Lokalisert på Storslett/Sørkjosen med 29 ansatte. Eget styre på 5 medlemmer. Aksjekapital kr x Troms fylkeskommune Sappen Leirskole AS Stiftet Eierandeler: Troms fylkeskommune 51,00 % Nordreisa kommune 49,00 % Start og drift av leirskole, turist- og feriesenter samt aktiviteter og tiltak for øvrig som naturlig hører inn under slik virksomhet. Selskapet kan også drive med utleie av fast eiendom og løsøre. Ingen ansatte Eget styre på 5 medlemmer. Aksjekapital kr x Sammen med andre Selskapet eier, men driver ikke leirskolen. Studiesenteret.no AS Stiftet Eierandeler: Nordreisa kommune 37,75 % Andre 62,25 % Utvikle og drive nettverk av læringsarenaer i Norden samt hva hermed står i forbindelse. Selskapet skal ikke ha som formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte. Lokalisert i Sjøvegan, 7 ansatte. Eget styre på 7 personer. Aksjekapital kr x Sammen med flere andre kommuner Eierandeler: Salangen kommune 13,33 % Skjervøy kommune 6,67 % Tre andre kommuner, hver 6,67 % (20 %) Malmenes friskole 6,67 % Sorsele kommune 6,67 % Andre 46,65 % Side 101

102 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms Ullsfjordforbindelsen AS Stiftet Fremme bygging og drift av fergefri forbindelse mellom Tromsø og Lyngen. Selskapet kan delta i andre prosjekter som bidrar til bedre trafikkløsninger og er av felles interesse for eierne. Lokalisert i Tromsø, ingen ansatte. Eget styre på 6 personer. Aksjekapital kr x Sammen med Tromsø kommune og andre Senter for nordlige folk AS Stiftet Eierandeler: Tromsø kommune 20,96 % Lyngen kommune 14,97 % Troms Kraft Invest AS 14,97 % Coop Nord SA 7,49 % Andre 41,61 % Utvikle, ivareta og fremme samisk, urfolks og nordlige folks kulturer med utgangspunkt i det sjøsamiske. Selskapet skal være et ressurssenter for aktører som jobber for selskapets formål på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt plan. Senteret skal gjøre nordlige folks kulturer mer tilgjengelig og bidra til økt kunnskap og oppmerksomhet om urfolket. Lokalisert i Manndalen med 8 ansatte. Eget styre på 5 medlemmer. Aksjekapital kr x Breeze Troms AS Stiftet Storfjord Process AS Stiftet Eierandeler: Troms fylkeskommune 30,00 % Sametinget 30,00 % Kåfjord kommune 20,00 % Senter for nordlige folk 10,00 % Riddu Riððu Festivala AS 10,00 % Tilby tekstilservice for helseinstitusjoner og for andre oppdragsgivere. Eierandeler: Storfjord kommune 10,10 % Ole Kr. Ertsvik 89,90 % Oppføring og drift av næringsbygg samt fremstilling og salg av andre produkter, herunder å delta i andre selskaper med lignende virksomhet, og kjøp og salg av aksjer eller på annen måte gjøre seg interessert i andre foretagender. Lokalisert på Oteren med med 36 ansatte. Lokalisert på Oteren med 2 ansatte. Eget styre på 3 medlemmer. Aksjekapital kr Aksjekapital kr x x Sammen med Geir Normann Figenschau Eierandeler: Side 102

103 Vedlegg til rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms Interpolar AS Stiftet Storfjord kommune 40,00 % Geir Normann Figenschau 60,00 % Drive grenseoverskridende samarbeidsprosjekter innen næring, energi og samferdsel for Lyngenregionen og Tornedalen samt tilrettelegge for etablering av et investeringsfond som skal bidra til vekstkraft og verdiskaping. Ingen ansatte. Eget styre på 5 medlemmer. Aksjekapital kr x x x Sammen med Statskog og Intek Lyngen AS Eierandeler: Storfjord kommune 22,00 % Kåfjord kommune 18,00 % Lyngen kommune 9,00 % Intek Lyngen AS 27,00 % Statskog Sf 24,00 % Side 103

104 'E?I21wo g Post Kaford Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Berit Fjellberg <Berit.Fjellberg@halti.no> 1. mars :00 Post Kvænangen; Post Kafjord; Post Lyngen; Post Nordreisa; Post Skjervoy; Post Storfjord Christin Andersen; Einar Pedersen; Ellen-Beate Jensen Lundberg; Leif Lintho; Liv Smith; Reidar Mæland; Bjørn Inge Mo; jan Helge Jensen; Lidvart Jakobsen; Sigmund Steinnes; Sølvi Gunn Jensen; Torgeir TJ. Johnsen FORLENGELSE AV HØRINGSFRIST Rapport: Interkommunalt samarbeid 2012 Rapport interkommunalt samarbeid jan 2013.pdf; Oversikt samarbeid Nord-Troms nov 2012 endelig.pdf; Plangrunnlag Nord-Troms mars 2011 vaska.pdf TIL KOMMUNENE I NORD-TROMS Det vises til tidligere utsendte sak: «På siste møte i regionrådet ble det gjort følgende enst vedtak: Sak 01/13 Rapport interkommunalt samarbeid 1. Rapport om interkommunalt samarbeid i Nord-Troms med vedlegg trykkes opp og sendes på høring til formannskapene i Nord-Troms. 2. Nord-Troms Regionråd ber spesielt om innspill på tiltaksdelen i rapporten. 3. Høringsfrist settes ti11. april 2013.» Etter flere henvendelser har arbeidsutvalget valgt å forlenge høringsfristen til 1. mai For øvrig er rapport med vedlegg vedlagt. Hilsen Berit Fjellberg Nord-Troms Regionråd Side 104

105 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: X20 Saksbehandler: Karin Karlsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 15/13 Kåfjord Formannskap Høring - Beredskapsplan for Kåfjord kommune Henvisning til lovverk: Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) av , samt forskrifter til loven av Plan- og bygningsloven Vedlegg 1 Beredskapsplan for Kåfjord kommune 2 Sårbarhetsanalyse Fjellskred fra Nordnes 3 Delplan Fjellskred fra Nordnes 4 Retningslinjer evakuering og varsling. Tiltakskort Rådmannens innstilling Formannskapet godkjenner vedlagte plan som høringsutkast. Høringsutkastet sendes berørte med høringsfrist Saksopplysninger Kåfjord kommune har særlige utfordringer knyttet til naturhendelser, store fjellskred, omfattende snø-, sørpe- og jordskred. I tillegg er E6 hovedferdselsåre gjennom kommunen, vi har to tunneler og snart kommer en tredje. En beredskapsplan er første steget i å forberede uønskede hendelser. Fjellskred fra Nordnes er delplan knyttet til beredskapsplanen. Delplan Fjellskred fra Nordnes er bygget på en interkommunal sårbarhetsanalyse, for kommunene Storfjord, Lyngen og Kåfjord, og utkast til nasjonal beredskapsplan for store fjellskred. Delplanen tar utgangspunkt i den kommunale beredskapsplanens beredskapsledelse og krisehåndtering. Ved delplan Fjellskred Nordnes ligger også retningslinjer for evakuering og varsling. Tiltakskort for flytting og evakuering fra skoler, barnehager og helsesenteret, og flytting av serverpark. Tiltakskort for den enkelte bonde utenfor sikkert område er ikke lagt ved høringen. Side 105

106 Beredskapsplanen med handlings- og delplaner, inkl. sårbarhetsanalyse Fjellskred fra Nordnes, og delplan Fjellskred fra Nordnes legges for formannskapet med forslag til høringsfrist 10.mai Etter høringsrunde og påfølgende merknadsbehandling, legges planen fram for formannskapet og kommunestyret Vurdering Beredskapsplanen utvikles på grunnlag av risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Gjennom denne pekes det på forhold hvor risiko kan reduseres og konsekvensene for liv, helse, miljø og andre verdier begrenses. Risiko er definert som funksjonen av sannsynlighet for forekomst og konsekvensene av at noe skjer. Begge deler kan trekke opp behovet for forebygging og beredskap. De hendelsene som omfattes av beredskapsplanen ligger derfor i hovedsak utenfor normal risiko. De dagligdagse hendelsene som samfunnet vil måtte leve med håndteres av den stående beredskapen vi har i kommunen. Rådmannens tilrådning Det er i kommunene livet leves, det skjer hendelser, kriser og katastrofer. Som oftest er det politiet som håndterer det akutte, men kommunens rolle er å ivareta rammene rundt disse forskjellige hendelsene, -aktivere psykososialt team, gi forpleining, stille tilgjengelige ressurser til rådighet, ha fokus på liv, helse og andre verdier. Kommunen og andre samfunnsaktører kan redusere konsekvensene av uønskede hendelser ved å være godt forberedt. Sivilbeskyttelseslovens kap. V omhandler kommunal beredskapsplikt, og gir føringer hvordan kommunen skal kartlegge uønskede hendelser som kan inntreffe, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette skal arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. (ROSanalyse). Med utgangspunkt i ROS analysen skal det utarbeides en beredskapsplan som skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens beredskapsledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media. Som delplan til kommunens beredskapsplan er delplan for Fjellskred fra Nordnes. Formålet med delplanen er å etablere en ramme for hvordan beredskap mot fjellskred etableres og driftes. Planen skal sikre at beredskapen blir ensartet og gjenkjennelig for aktører som har oppgaver knyttet til ustabile fjellparti. Planen først og fremst sikte på å redde liv og begrense skader på personer som oppholder seg i kommunen før og under ras. Byggteknisk forskrift (TEK 10) er lagt til grunn for overvåking og varslingstid. Rådmannen tilrår at Kåfjord kommunes beredskapsplan med handlings- og delplaner sendes ut på høring med høringsfrist 10.mai Etter høringsrunde og påfølgende merknadsbehandling, legges planen fram for formannskapet og kommunestyret Side 106

107 Side av 66

108 Innhold Rådmannens forord Kommunal krisehåndteringsapparat Kommunal beredskapsledelse Beredskapsledelsen vil normalt bestå av Varsling av beredskapsledelsen Fullmakter Økonomisk ansvar Andre beredskapskostnader Sted for etablering av beredskapsledelsen Beredskapsledelsens oppgaver Instanser beredskapsledelsen etablerer kontakt med Ansvarsdeling mot politi/lensmann og fylkesmannen Hovedoppgaver for den kommunale beredskapsledelsen Nedtrappingsfase etterbehandling/oppfølging og debrifing Interne varslingsrutiner Varsling av den kommunale beredskapsledelsen Vakthavende befal i brannvesenet Varslingsmønster Rutinebeskrivelse vakttelefon Innkalling av den kommunale beredskapsledelsen Beredskapsrommet Handlings- og delplaner Handlingsplaner Følgende handlingsplaner foreligger: Handlingsplan for psykososialt team Handlingsplan for informasjon Handlingsplan for flytting/evakuering Handlingsplan ved ulykke med radioaktiv stråling Handlingsplan for naturhendelser Handlingsplan ved brudd på samband Handlingsplan ved strømbrudd Handlingsplan ved brudd på vannforsyning Handlingsplan ved bruk av krisevannskilder Handlingsplan ved transportulykker Handlingsplan ved ulykke ved kraftanlegg Handlingsplan for etablering av beredskapsrom/flytting av beredskapsrom til grendehuset i Kåfjorddalen Delplaner Følgende delplaner foreligger: Plan for flytting/evakuering Informasjonsplan Fjellskred fra Nordnes Varslingslister, viktige kontakter og ressurser Kommunal beredskapsledelse Nøkkelfunksjoner Varslingsliste spesielt for Nordnes...36 Side av 66

109 3.4 Personer som kan åpne/betjene sentralbord/servicekontoret Beredskapsråd Psykososialt team Frivillige organisasjoner Viktige instanser/virksomheter Evakueringsmannskap Personalbase for informasjon Fylkesmannens katastrofestab Kommunene i Nord-Troms Mottakskommuner i forbindelse med Fjellskred Nordnes Kommunikasjonsmidler Medier Lokale medier Nasjonale medier For medieovervåking Fordelingsliste for beredskapsplan Forpleining og innkvartering Ressursoversikt Ressursoversikt teknisk Ressursoversikt Brann Ressursoversikt entreprenører Redningsressurser Andre opplysninger Beredskapsråd Beredskapsrådet Beredskapsrådets funksjon Beredskapsrådets sammensetning Beredskapsrådets oppgaver Operative skjema Veileder til skjema for rapport fra kommunen til fylkesmannen Logg for beredskapsledelsen Logg for mottakssentraler ved evakuering Evakueringsoversikt navneliste for mottakssentraler ved evakuering Internkontroll Instruks for internkontroll Årlig kontroll, revisjon og oppfølging Sjekkliste Rapport fra årlig kontroll og oppfølging Skjema for avviksmelding...66 Side av 66

110 Rådmannens forord Det er i kommunene livet leves, der skjer hendelser, kriser og katastrofer. Som oftest er det politiet som håndterer det akutte, men kommunenes rolle er å ivareta rammene rundt disse forskjellige hendelsene, -aktivere psykososialt team, gi forpleining, stille tilgjengelige ressurser til rådighet, ha fokus på liv, helse og andre verdier. Kommunen og andre samfunnsaktører kan redusere konsekvensene av uønskede hendelser ved å være godt forberedt. Beredskapsplanen utvikles på grunnlag av risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS). Gjennom denne pekes det på forhold hvor risiko kan reduseres og konsekvensene for liv, helse, miljø og andre verdier begrenses. Risiko er definert som funksjonen av sannsynlighet for forekomst og konsekvensene av at noe skjer. Begge deler kan trekke opp behovet for forebygging og beredskap. De hendelsene som omfattes av beredskapsplanen ligger derfor i hovedsak utenfor normal risiko. De dagligdagse hendelsene som samfunnet vil måtte leve med håndteres av den stående beredskapen som vi har i kommunen. Kåfjord kommune har særlige utfordringer knyttet til naturhendelser, store fjellskred, omfattende snø-, sørpe- og jordskred. I tillegg er E6 hovedferdselsåre i gjennom kommunen, vi har to tunneler og snart kommer en tredje. En beredskapsplan er bare første steget i å forberede seg på uønskede hendelser. I forlengelsen av planen må organiseringen etableres og øves jevnlig i ulike disipliner. For det er kvaliteten på våre beslutninger som avgjør om utfallet av de vurderinger vi gjør og de ordrer vi gir, ender med suksess eller katastrofe. Til syvende og sist handler beredskapsplanlegging om å behandle det enkelte individ med respekt, arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap må ha et etisk fundament fordi vi som mennesker har en verdi i oss seg selv samtidig som vi er sårbare. Egen delplan for Fjellskred fra Nordnes er utarbeidet, planen er en delplan til kommunens beredskapsplan. Den bygger på interkommunal sårbarhetsanalyse av (revidert ) og utkast til nasjonal beredskapsplan for store fjellskred. Einar Pedersen rådmann Side av 66

111 1 Kommunal krisehåndteringsapparat 1.1 Kommunal beredskapsledelse Ved en omfattende ulykke, krise eller katastrofe kan ordfører/rådmann beslutte at en beredskapsledelse etableres. Beredskapsledelsen i Kåfjord skal i utgangspunktet kun bestå av personer ansatt i kommunen, og utgjøre et team som i fellesskap skal foreta nødvendige vurderinger og beslutninger i en krisesituasjon Beredskapsledelsen vil normalt bestå av Ordfører / varaordfører Rådmann Ass. rådmann Leder servicekontor Sjef for oppvekst Sjef for helse- og omsorg Sjef for drift og utvikling Beredskapsrådgiver Andre fagpersoner kommunale eller eksterne som anses nødvendige. - GIS-/kartoperatør - Loggfører - Informasjon/mediapersonell Varsling av beredskapsledelsen Beredskapsledelsen varsles pr. telefon Rådmannen / beredskapsledelsen varsles på bakgrunn av vurderinger foretatt av politiet eller annen myndighet, enten direkte eller via kommunens vakttelefon. Rådmannen vurderer hendelsens omfang. Rådmannen innkaller etter behov kommunens øvrige beredskapsledelse og nødvendig fagpersonale i og utenfor kommunen. Interne varslingsrutiner Varslingsliste kommunal beredskapsledelse Varslingsliste spesielt for fjellskred fra Nordnes Fullmakter Beredskapsledelsen tilpasses de forskjellige krisesituasjoner. Det er nødvendig med delegert myndighet og forholdsvis vide fullmakter for at teamet kan utføre sitt arbeid på den best mulige måten. Kommunestyret har i møte den., sak, gitt beredskapsledelsen v/rådmann fullmakt til å foreta de økonomiske disposisjoner han finner nødvendig ved eventuelle kriser/- katastrofer. Hastebeslutninger kan vedtas av rådmannen, alene, eller i samarbeid med beredskapsledelsen, uten at saken må gå gjennom kommunestyret eller formannskap. Side av 66

112 1.1.4 Økonomisk ansvar Kommunen vil normalt stå økonomisk ansvarlig for de utgifter som påløper i forbindelse med katastrofeinnsats. Det vil si utgifter en selv har tatt initiativet til. Dersom disse er betydelige, er det mulig i ettertid å søke staten om delvis dekning av disse. Kommunen er, iht. Direktiv for redningstjenesten, pliktig til vederlagsfritt å stille ressurser til disposisjon for den offentlige redningstjenesten hvis det anmodes om dette Andre beredskapskostnader For at kommunen skal kunne ta rasjonelle beslutninger til rett tid i en krisesituasjon, må en del forhåndstiltak være utført, slik som: tilrettelegge for økt informasjonsbehov (jfr. informasjonsplan) reservestrømforsyning (jfr. nødstrøms aggregater) Sted for etablering av beredskapsledelsen Beredskapsledelsen: Avlastningskontorer: Media: Formannskapssalen Servicekontoret Rådhuset Intern kommunikasjon/informasjonsflyt skal også i krisesituasjoner i hovedprinsippet følge vanlige kommandolinjer i administrasjonen. Ved fjellskred fra Nordnes etableres beredskapsledelsen med støtteapparat i Kåfjorddalen grendehus Beredskapsledelsens oppgaver Etablere kontakt med lokal redningssentral (LRS), tlf , evt andre myndigheter Etablere kontakt med vakttelefonen tlf Innhente opplysninger og vurdere situasjonen i kommunen Ta avgjørelser om å sette i verk tiltak for å hindre/begrense skader på personer og materielle verdier Prioritere kommunens egne ressurser Utarbeide og sende ut informasjon til egne ansatte, innbyggerne og medier. Gi bistand til evakuering. Innkvartering og forpleining v/evakuering Sørge for at personer som har vært utsatt for store påkjenninger får hjelp fra kommunens psykososiale team Sikre vann- og strømforsyning Rette opp skader på kommunikasjoner og andre anlegg Gjennomføre rasjonerings- og reguleringstiltak Rydde et skadested og yte en innsats for å beskytte miljøet Gjennomføre forebyggende tiltak mot egen virksomhet Avgi periodiske rapporter om situasjonen til Fylkesmannen, se rapport til Fylkesmannen Loggføre alle aktiviteter på egen logg for beredskapsledelsen. - Leder servicekontoret er ansvarlig for loggføring Instanser beredskapsledelsen etablerer kontakt med Lokal redningssentral (LRS-02800) Fylkesmannens beredskapskontor TLF nr Øvrige aktuelle myndighetsorganer Side av 66

113 1.1.9 Ansvarsdeling mot politi/lensmann og fylkesmannen Politiet har generelt ansvar for å lede (ledelse betyr også informasjonsansvar): Redningsaksjoner hvor det er fare for tap av menneskeliv, fare for skade på mennesker, og med tap av store verdier. Saker der det er begått straffbare handlinger eller det er mistanke om dette. Kommunal beredskapsledelse må være forsiktig med å kommentere hendelser som vil bli etterforsket for straffbare handlinger, også om forhold som ikke direkte berører etterforskningen. Dersom i tvil kontakt LRS. LRS kan i samråd med kommunen overta deler av ansvaret for krisehåndteringen til den kommunale beredskapsledelsen. Side av 66

114 Hovedoppgaver for den kommunale beredskapsledelsen Ordfører: Rådmannen: Ass.rådmann Sjef drift- og utvikling: Sjef helse- og omsorg: Sjef oppvekst: Leder servicekontoret Beredskapsrådgiver Delta i beredskapsledelsen Delta i utformingen av pressemeldinger Gjennomføre pressekonferanser/-pressemeldinger Informasjon til kommunens ansatte Uttale seg på vegne av kommunen, med vekt på empati - betydninger for liv og helse. Delta i møter med beredskapsrådet Varaordfører erstatter ordføreren i beredskapsledelsen dersom det er nødvendig. Lede beredskapsledelsen Ta beslutninger alene eller i samarbeid med beredskapsledelsen Delta i utformingen av pressemeldinger Ivareta de ansatte Holde kontakt med LRS, Fylkesmannen og andre eksterne samarbeidspartnere Holde kontakt og evt. etablere liaisontjeneste Delta i beredskapsledelsen Være rådmannens stedfortreder Holde oversikt over og disponere ressurser i staben/sektoren Utføre andre oppgaver som pålegges av beredskapsleder Delta i beredskapsledelsen Utføre andre oppgaver som pålegges av beredskapsleder Ha oversikt og følge opp sektorplaner i forhold til aktuell hendelse - i samarbeid med brannbefal; Følge opp brannplan Ha ansvar for oljevernberedskap Holde oversikt over brannressurser Delta i beredskapsledelsen Ha oversikt og følge opp sektorplaner i forhold til aktuell hendelse Sørge for helsefaglig kompetanse Utføre andre oppgaver som pålegges av beredskapsleder Delta i beredskapsledelsen Legge til rette for intern og ekstern informasjon, samt koordinere mediene Utarbeide pressemeldinger sammen med rådmann Opprette informasjonskanaler ut til publikum (Servicekontoret) Informasjonsberedskap Mobilisere andre i personalbase for informasjonsgruppen Ha ansvar for at det føres logg, sørge for nødvendig avløsning Utføre andre oppgaver som pålegges av beredskapsleder Delta i beredskapsledelsen Evakueringsleder Ha oversikt og følge opp sektorplaner i forhold til aktuell hendelse Utføre andre oppgaver som pålegges av beredskapsleder Delta i beredskapsledelsen Klargjøre beredskapsrom Støttefunksjon for beredskapsledelsen, ha oversikt over ROS-analyser, beredskapsplaner/evakueringsplaner Holde oversikt/utarbeide beboerlister Utføre andre oppgaver som pålegges av beredskapsleder Side av 66

115 Nedtrappingsfase etterbehandling/oppfølging og debrifing Beredskapsledelsen beslutter når status for hendelsen er slik at kommunen kan gå tilbake til vanlig drift Beredskapsledelsen beslutter nødvendig oppfølging av innsatspersonell og eventuelt pårørende i en nedtrappingsfase. Beredskapsledelsen påser at det iverksettes evaluering og identifisering av forbedringspunkt. 1.2 Interne varslingsrutiner Varsling av den kommunale beredskapsledelsen Dersom det oppstår en situasjon som antas å ha, eller å kunne få dimensjoner som en krise, skal disse varsles umiddelbart via fylkesmannen eller politiet, vakthavende befal varsler kommunens beredskapsledelse snarest mulig Vakthavende befal i brannvesenet Arbeidsoppgaver for vakthavende i startfasen av en akuttkrise: Nødvendig strakstiltak for å begrense skaden utføres først Eventuell akutt meddelelse (informasjon) gis til personer i alvorlig fare Varsling av kommunal beredskapsledelse snarest mulig Varslingsmønster Vakthavende befal varsler første tilgjengelige person fra lista: Rådmann/øvrige medlemmer i beredskapsledelsen Dersom beredskapsledelsen blir varslet av andre enn vakthavende befal, må vakthavende befal informeres Rutinebeskrivelse vakttelefon Det er viktig å merke seg at denne rutinebeskrivelsen gjelder andre beredskapshenvendelser, som f.eks. skred. Etter henvendelse fra annen myndighet (politi, fylkesmann, kystverket, sivilforsvaret osv) tas kontakt med: Rådmannen Einar Pedersen Tlf.: Svarer ikke rådmannen tas kontakt med følgende personer i Kåfjord kommunens beredskapsledelse i rekkefølge: Ordfører Bjørn Inge Mo Tlf.: Helse- og sosialsjef Kristian Eldnes Tlf.: Sjef drift- og utvikling Gunn Andersen Tlf.: Sjef oppvekst Anita Lervoll Tlf.: Økonomileder Håkon Jørgensen Tlf.: Leder servicekontor Greta Larsen Tlf.: Side av 66

116 Ved brann og trafikkulykker hvor det er større personskader, evt dødsfall, kontaktes kommunens beredskapsledelse, for vurdering av utkalling av andre kommunale instanser Innkalling av den kommunale beredskapsledelsen Rådmannen, evt. øvrige medlemmer i beredskapsledelsen vurderer krisens omfang. Normalt bør vurdering også skje i samråd med lensmann/politi. Beredskapsledelsen innkalles etter behov samt nødvendig fagpersonale i og utenfor kommunen, jfr. varslingslister, ressursoversikt m.m. 1.3 Beredskapsrommet Ved behov tas Kåfjord kommunes beredskapsledelse formannskapssalen til bruk som beredskapsrom. Ved trusler mot Rådhuset, som ved fjellskred, vil beredskapsledelsen flytte til grendehuset, Kåfjorddalen. Handlingsplan for etablering/flytting av beredskapsrom til grendehuset i Kåfjorddalen Side av 66

117 2 Handlings- og delplaner 2.1 Handlingsplaner Handlingsplanene tar utgangspunkt i de forholdene som er avdekket i de kommunale risikoog sårbarhetsanalyser Følgende handlingsplaner foreligger: Handlingsplan for psykososialt team Handlingsplan for informasjon Handlingsplan for flytting/evakuering Handlingsplan ulykke med radioaktiv stråling Handlingsplan ved naturhendelser Handlingsplan ved brudd på samband Handlingsplan ved strømbrudd Handlingsplan ved brudd på vannforsyning Handlingsplan ved bruk av krisevannskilder Handlingsplan ved transportulykker Handlingsplan ved ulykke ved kraftanlegg Handlingsplan ved etablering av beredskapsrom/flytting av beredskapsrom til grendehuset i Kåfjorddalen Delplan Fjellskred fra Nordnes Side av 66

118 2.1.2 Handlingsplan for psykososialt team Støtteapparat for mennesker i krise kan komme sammen ved spesielle dødsfall, personlige kriser, katastrofer, ulykker og andre hendelser. I prinsippet bør mest mulig av hjelpen komme fra den/de rammedes nærmiljø, det vil si mobilisering av støtte fra familie, venner, arbeidskollegaer, naboer osv. Den kommunale støttegruppen for mennesker i kriser bør være et supplement, og/eller alternativ i tilfeller der det sosiale nettverket ikke byr på tilstrekkelig hjelperessurser. Unntaket er ved større katastrofer og ulykker, i slike situasjoner skal det tilbys profesjonell hjelp fra kommunen. Kåfjord kommune har etablert psykososialt team. Hensikten er at kommunen har en faglig instans med ansvar for ivaretakelse av psykososiale tiltak i akuttfasen og i oppfølging etter kriser og katastrofer. Kommunelege I er leder av psykososialt team. Psykososialt team består av: Ansvarlig Psykososialt team Sjef helse og omsorg Kommunelege 1 Psykiatrisk sykepleier Prest NAV Oppgaver til psykososialt team: 1. Vurdere om psykososial hjelp/støtte skal gis 2. Innkalle andre som kan inngå i kriseteam 3. Vurdere hva slags type hjelp som skal gis, og omfanget av hjelpen 4. Avklare hvem som skal ha hjelp og støtte 5. Sette i verk og gjennomføre tiltak 6. Evaluere situasjonen og samordne innsatsen 7. Avgjøre hvor lang tid gruppens innsats skal vare 8. Aktivisere sosialt nettverk 9. Vurdere om det er behov for felles markering 10. Sørge for at kriserammede blir fulgt opp 11. Tilrettelegge for selvhjelp normalisering 12. Når "hendelsen" er over, skal det være en oppsummering med gjennomgang av situasjonen og beskrivelse av forbedringspunkter for en senere anledning, og hvem som har ansvaret for oppfølging 13. Bidra til økt kompetanse omkring temaet mennesker i krise og psykososial førstehjelp. Side av 66

119 2.1.3 Handlingsplan for informasjon Se informasjonsplan. Informasjonsansvarlig: Ordfører Koordinering av intern og ekstern informasjon: Leder servicekontoret Informasjonssenter: Servicekontoret, telefon Pressesenter ved større hendelser: Rådhuset Samlingssted for pårørende: Kulturhuset, Olderdalen Informasjonstjenesten består av: Ordfører (informasjonsansvarlig og kommunens ansikt utad ) Leder for servicekontoret Informasjonsmedarbeidere Øvrige ressurser (Liaison -ordning hos LRS, Lensmannen i Lyngen, evt. andre) Målet med informasjonsarbeidet i krisesituasjoner: bidra til å skape trygghet og sikkerhet, redusere unødig frykt/angst redusere, avgrense skade, konsekvenser, psykisk/fysisk forhindre myter, rykter og feilinformasjon rettlede, gi råd til berørte parter styrke tilliten til kommunen og ivareta dens omdømme Oppgaver til støtteapparatet for informasjon: En omfattende krisesituasjon kan deles i to faser: Akuttfase (normalt det første døgnet) og driftsfase. Denne planen omfatter i hovedsak akuttfasen, der følgende prinsipper gjelder: 1. Det er politiet/lokal redningssentral (LRS) som gir konkret informasjon om hendelsens utbredelse og konsekvenser 2. Kommunens oppgave består først og fremst i å a. Varsle de som er utsatt for fare og evt. deres pårørende b. Koordinere innsats på systemnivå og orientere om tiltak c. Forhindre unødvendig frykt Side av 66

120 2.1.4 Handlingsplan for flytting/evakuering Plan for evakuering av personer fra et skadeområde eller et utsatt område i kommunen til et annet område i eller utenfor kommunen. Det er viktig at støtteapparatet er klar over at det er politiet/lrs som leder selve evakueringen. Oppgaven til kommunens støtteapparat er først og fremst å sørge for innkvartering og bistå politiet/lrs med evakueringsarbeidet. Se Plan for flytting og evakuering Evakueringsleder: Evakuerings medarbeider: Forhåndsbestemte flytte/evakueringssteder: Sjef oppvekst Rektor Manndalen skole Rektor Trollvik skole Rektor Olderdalen skole Leder Sykehjemmet Leder Hjemmebasert omsorg Senter for nordlige folk Birtavarre røde kors Djupvik grendehus Kåfjorddalen grendehus Sivilforsvaret er ressurs for forpleining. Oppgaver til støtteapparatet for evakuering: 1. Evakuering kan iverksettes av politi/lensmann. I en krigssituasjon kan også Fylkesmannen iverksette evakuering. 1. Skaffe oversikt over evakueringsområdet (hvem som bor der m.m.) 2. Informere befolkningen i det området som skal evakueres om hva de skal ta med seg og informere om hvor de skal evakueres. 3. Skaffe egnede transportmidler 4. Samle personer i egnede lokaler når ikke innkvartering kan skje direkte 5. Registrere de som evakueres og eventuelt hvem som innkvarteres hvor, hvem som flytter på egen hånd m.m. 6. Samarbeide nært med beredskapsledelsen og LRS. 7. Sørge for å innkalle aktuelle støttespillere for forpleining og forlegning 8. Gi løpende informasjon til kommunens beredskapsledelse 9. Evt. trekke inn med kommunens psykososiale støtteteam og nødvendige støttespillere for omsorgsfunksjoner. Side av 66

121 2.1.5 Handlingsplan ved ulykke med radioaktiv stråling Hendelser Konsekvenser Forberedelser Atomulykker med fare for spredning av radioaktiv forurensning. Ulike årsaker: atomkraftverkulykke med radioaktivt nedfall øvrige hendelser der radioaktive stoff blir eksponert (havari av atomdrevet fartøy, sprengning av atomvåpen, satellittstyr m.m.) Radioaktiv forurensing av mennesker, dyr, vann, matvarer, miljø osv., etter nedfall Statens strålevern har døgnvakt med målestasjoner, i tillegg til varslingsavtaler med andre land med sikte på å motta tidlig varsel ved en atomulykke. Kriseutvalget for atomulykker er det nasjonale organet for handtering av denne typen hendelser, og har vide fullmakter til å iverksette tiltak dersom atomuhell kan være til fare for Norge. Fylkesmannen har det regionale ansvaret for beredskap ved atomulykker. Til hjelp har Fylkesmannen et eget atomberedskapsutvalg (ABU), som er sammensatt av ressurspersoner innen aktuelle fagområder. Ved en atomulykke vil Fylkesmannen og ABU være underlagt Kriseutvalget, og motta direktiver herfra. Kommunen må være orientert om atomulykkesberedskapen i Norge, og være forberedt på å bidra ved iverksettingen av tiltak. Tiltak Kommunen må forestå med informasjon overfor egne innbyggere iverksette tiltak etter de retningslinjer som blir gitt for området av Kriseutvalget for atomulykker, se merknader. være forberedt på å ta imot forurenset materiale som spesialavfall Merknader: Tiltakene er beskrevet i egne tiltaksark fra Kriseutvalget, og refererer til følgende forhold: Opphold innendørs Opphold i tilfluktsrom Sikring av forurenset område Dosereduserende tiltak Rensing av forurensede personer Akutt evakuering Bruk av kaliumjodidtabletter Tiltak i næringsmiddelproduksjon Kostholdsråd Dersom atomberedskapssituasjonen skulle kreve at tilfluktsrom må tas i bruk, har kommuner med offentlige tilfluktsrom ansvar for at disse klargjøres. Dersom forholdene kan tyde på at det må forberedes for opphold over lengre tid, må en vurdere hvordan mat skal skaffes og tilberedes. Side av 66

122 2.1.6 Handlingsplan for naturhendelser Hendelser Konsekvenser Forberedelser Tiltak Ekstremt uvær (kraftig vind, nedbør) Skred Spesielle værforhold (springflo m.m.) Personskader/fare for å omkomme, bortfall av livsviktig infrastruktur, tap av økonomiske verdier, og skader på miljøet. Tette sluk. Kommunen må: sørge for at mottakere av beredskapsmeldinger fra fylkesmannen er kjent med prosedyrene for varsling av ekstremt vær. beredskapsledelsen må ha drøftet og gått igjennom tiltaksplanen til kommunen. Kommunen må vurdere om det varslede uværet kan få konsekvenser for kommunen, og i så fall: varsle aktuelle kommunale etater, barnehager, skoler og institusjoner varsle private, private virksomheter og andre som driver med byggearbeid varsle private, private virksomheter og andre som er særlig utsatte (f. eks fiskeoppdrett) varsle innbyggerne over NRK Troms, kommunes internettside og sosiale media forberede seg på ev. hjelpeinnsats, f. eks. ved å kontakte nøkkelpersoner i Sivilforsvaret, Heimevernet, frivillige organisasjoner osv. Tiltak som blir iverksatt må vurderes nøye, og det samme gjelder konsekvenser av varselet. Dette gjelder f. eks. når en tilrår å holde unger hjemme fra barnehage og skole, et slik råd innebærer at disse må ha tilsyn av voksne. Det er viktig at en ved eventuell varsling understreker at etter mottak av varsel må hver enkelt selv følge med utviklingen av været via radio og TV. Merknader: Varslingsansvar Det norske meteorologiske institutt (DNMI) og/eller Værvarslinga for Nord-Norge har ansvar for varsling til Hovedredningssentralen (HRS), som igjen varsler lokale redningssentraler (LRS). Kopi av varselet sendes til Fylkesmannen. Politiet (LRS) har varslingsplikt til Fylkesmannen, Troms politidistrikt og til lensmennene. Fylkesmannen har varslingsplikt overfor kommunene. (Kopi av varsel går òg til media). Ved fare for flom tilligger varslingsansvaret Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Fylkesmannen vil her videreformidle flomvarsel til de berørte kommunene. Varslingsrutiner lik til vindstyrkeskala Fylkesmannen varsler i henhold til beredskapsplan pr. e-post og tekstmelding. Brannvesenets vakthavende befal besvarer henvendelsen, og eventuelt formidler dette til beredskapsledelsen. Side av 66

123 Vindstyrkeskala (Vindstyrke i 10m høgde over flatt lende) Beau Fort Meter Skala pr. sek. Km/t Knop I klart språk Merknader 0 0,0-0,2 Under l l - 3 Stille Røyken stig rett opp l 0,3-1,5 l - 5 l - 3 Flau vind Røyken driver 2 1,6-3, Sval vind Blad på tre rører seg, En vimpel løfter seg 3 3,4-5, Lett bris Små kvister rører seg, lette flagg strekker seg 4 5,5-7, Laber bris Mindre greiner rører seg, større flagg strekker seg 5 8,0-10, Frisk bris Små tre med lauv svaier 6 l 0,8-13, Liten kuling Større greiner rører seg 7 13,9-17, Stiv kuling Tre rører på seg, ukomfortabelt å gå mot vinden 8 17,2-20, Sterk kuling Greiner brekker, tungt å gå mot vinden 9 20,8-24, Liten storm Store tre svaier, greiner brekker, takstein blåser av 10 24,5-28, Full storm Tre blir rykket opp med rota, ødeleggelser på hus 11 28,5-32, Sterk storm Enda større ødeleggelser 12 Over 32,6 Over 117 Over 63 Orkan Dramatiske virkninger Side av 66

124 2.1.7 Handlingsplan ved brudd på samband Hendelse Konsekvenser Forberedelser Tiltak Telenettet bryter sammen pga. uvær eller andre årsaker, eller blir blokkert grunnet ekstremt stor pågang på telenettet. Kommunen står uten eksternt og internt samband, eller beredskapsledelsen og nøkkelpersoner får ikke ringt på grunn av blokkering. Kommunen må ha ajourført oversikt over alternative samband som kan brukes (HV, Sivilforsvaret, brannvesenet.) sammen med HV-området, øve på å bruke HVs nødsamband øve bruken av VIP Net Hovednummer Kommunen må iverksette alternative samband, om nødvendig motorordonnanser informere publikum om systemet med stenging av summetone, og hvor de kan henvende seg for å ringe ut i akutte situasjoner Kommunen kan varsle Nasjonalt driftssenter på telefon Merknader: Ved hjelp av tjenesten VIP Nett Hovednummer kan innkomne samtaler settes over til et annet svarsted. Som vedlegg til beredskapsplanen finnes en produktbeskrivelse av VIP Nett Hovednummer. Brukerveiledning finnes her: Link til VIP nett- bruksanvisning Oversikt alternativt samband GSM Side av 66

125 2.1.8 Handlingsplan ved strømbrudd Hendelser Stans av strømleveransen til husholdninger, institusjoner, private virksomheter m.m. Konsekvenser Store problemer for husholdninger, institusjoner og private virksomheter ved lengre strømbrudd. Mindre problemer ved kortere strømbrudd. Det kan spesielt oppstå vanskelige forhold om vinteren. Forberedelser Vedlikeholde beredskapen. Kartlegge alternative strømkilder, aggregat, varmekilder, lys osv. Forberede hovedinntak på bygg/institusjoner for mottak av strøm fra aggregat. Ved langvarig brudd forberede og etablere varmestuer. Tiltak klargjøring av kommunale bygninger, gjøres av de ansatte i de enkelte bygg etablere en stab for håndtering av hendelsen rådføre seg med Ymber med hensyn til å søke hjelp fra Sivilforsvaret, HV, og/eller private installasjonsfirma søke hjelp fra frivillige organisasjoner kartlegge innbyggergrupper med særskilte behov etablere strømforsyning på Kåfjord rådhus, også til beredskapsrom nabohjelp etterspørre tilførsel av aggregat utenfra (jfr. ressursoversikt) opprette varmestuer og/eller foreta omflytting av personer uten boligvarme låne ut håndpumper fra Sivilforsvaret dersom det er behov for drivstoff-forsyning skaffe etterforsyning av batteri til radioer, lommelykter osv. gå ut i mediene med oppfordring til folk: Ta vare på hverandre I tillegg må kommunen kontinuerlig vurdere prioriteringslisten for strømforsyning til ulike institusjoner, private virksomheter osv. Merknader: Dersom kommunen har tilgang på litt strøm, vil Ymber forsyne prioriterte kunder i samsvar med kommunens prioriteringsliste. I slike situasjoner vil ikke-prioriterte kunder og husholdninger kunne få sonevis innkopling etter nærmere kunngjøring Prioriterte bygninger ved strømbrudd Dersom strømtilførselen blir redusert, må det avtales med Ymber om at følgende bygninger skal prioriteres: Pri Bygning Merknader 1 Alders- og sykehjem, omsorgsboliger og institusjoner 2 Rådhuset 3 Dyr/dyrehold 4 Bedrifter som håndterer fersk mat 5 Mottakssentraler ved evt. evakuering Side av 66

126 2.1.9 Handlingsplan ved brudd på vannforsyning Hendelse Konsekvenser Forberedelser Tiltak Svikt, stans eller fare for brudd i vannforsyningen til husholdninger, institusjoner, private virksomheter, gårdsdrift osv. Kan ofte ha sammenheng med strømbrudd. Store problemer for husholdninger, institusjoner og spesielle virksomheter ved lengre tids brudd på vanntilførsel. På sikt kan det få konsekvenser for vanlige hustander med hensyn til drikkevann, vann til mat og hygiene. Fare for smittespredning. For virksomheter som trenger mye vann (f. eks. smoltanlegg, næringsbygg osv.), kan lengre brudd på vann tilførselen få store økonomiske konsekvenser. Dette kan også skape store problemer for matproduksjonen (f. eks. gårdsdrift, bakeri, slakteri, fiskeindustri osv.). Vedlikeholde kriseberedskapen og internkontrollen. Opprettholde gode rutiner på tilsyn av krisevannkilder, nødkloranlegg, pumpestasjoner, nødstrømsaggregat, tankvogner m.m. Opprettholde god kontroll av filter, pumper, rør m.m. Unngå bebyggelse og trafikk i nærheten av drikkevann med dertil økt risiko for forurensing. Etablere gode rutiner for gravearbeid i nærheten av vannrør. Øke kompetansen til vakthavende på vakttelefonen om kommunale vannanlegg. Kommunen må vurdere følgende tiltak: Varsle vakttelefonen på nr kalle sammen beredskapsrådet og hjemmetjeneste iverksette informasjonsberedskapen samrå seg med kommunalteknisk avdeling og vurdere behov for bistand fra Ymber, Sivilforsvaret, Forsvaret/HV, tankbileiere, bønder, frivillige organisasjoner m.m. hjelpetiltak rettet mot omsorg eller andre hjelpetiltak innen kommunen mulige varmestuer/samlingslokaler etablere faste vannposter for utdeling av vann (via vanntank eller tankbil) I tillegg må kommunen kontinuerlig vurdere prioriteringsliste for vannforsyning til ulike institusjoner, private virksomheter, fiskeindustribedrifter, gårdbruk osv. Merknader: 4 av 5 vannverk i Kåfjord kommune er utstyrt for nødstrømsagreggat ved strømbrudd. Dette gjelder ikke Numedalen vannverk, da dette vannverket er ikke avhengig av strøm for å fungere. I krisesituasjoner må ikke-prioriterte kunder og husholdninger selv hente vann på bestemte steder som blir opplyst til publikum. I de tilfeller der vannet ikke forsvinner ved strømbrudd, vil det likevel være behov for varsling og informasjon til publikum. Ved langvarig driftsstans på anleggene (også grunnet strømbrudd), bør det iverksettes kokepåbud grunnet fare for fekal- eller kjemisk forurensing. Side av 66

127 Prioriterte bygninger ved brudd på vannforsyningen Dersom vanntilførselen blir redusert eller forsvinner helt, er vannverkene i kommunen pålagt å prioritere følgende bygg/installasjoner/hensyn: Pri Bygning Merknader 1 Alders- og sykehjem, omsorgsboliger og institusjoner 2 Rådhuset 3 Dyr/dyrehold 4 Bedrifter som håndterer fersk mat 5 Mottakssentraler ved evt. evakuering Side av 66

128 Handlingsplan ved bruk av krisevannskilder Hendelse Konsekvenser Forberedelser Tiltak Svikt, stans eller fare for brudd i vannforsyningen til husholdninger, institusjoner, private virksomheter, gårdsdrift osv. kan ofte ha sammenheng med strømbrudd. Store problemer for husholdninger, institusjoner og spesielle virksomheter ved lengre tids brudd på vanntilførsel. På sikt kan det få konsekvenser for vanlige hustander med hensyn til drikkevann, vann til mat og hygiene. Fare for smittespredning. For virksomheter som trenger mye vann (f. eks. smoltanlegg, næringsbygg osv.), kan lengre brudd på vann tilførselen få store økonomiske konsekvenser. Dette kan også skape store problem for matproduksjonen (f. eks. gårdsdrift, bakeri, slakteri, fiskeindustri osv.). Opprettholde og vedlikeholde krisevannkilder, pumpestasjoner, nødkloranlegg, nødstrømsaggregat, tankvogner m.m. Opprettholde gode rutiner på tilsyn av filter, pumper, rør m.m. Unngå bebyggelse og trafikk i nærheten av drikkevann med dertil økt risiko for forurensing. Etablere gode rutiner for gravearbeid i nærheten av vannrør. Øke kompetansen til vakthavende på vakttelefonen om kommunale vannanlegg. Kommunen må vurdere følgende tiltak: Varsle vakttelefonen på tlf.: Iverksette nødvendige tiltak som åpning av strategiske sluser, oppfylling av magasin etc. Igangsette nødklorering. Iverksette kokepåbud i berørte områder. samrå seg med kommunalteknisk avdeling og vurdere behov for bistand fra Ymber, tankbileiere, bønder, frivillige organisasjoner m.m. etablere faste vannposter for utdeling av vann (via vanntank eller tankbil) I tillegg må kommunen kontinuerlig vurdere prioriteringsliste for vannforsyning til ulike institusjoner, private virksomheter, fiskeindustribedrifter, gårdbruk osv. Krisevannkilder i Kåfjord kommune: Ytre Kåfjord: Engenes (transportabelt nødkloranlegg på UV-anlegget i Nordmannvik) Olderdalen: Ingen (Tankbil stasjonert i Olderdalen) Numedalen: Ingen (Tankbil stasjonert i Olderdalen) Indre Kåfjord: Nuorjohka (Skaidi) Manndalen: Tverrelva (Stasjonært nødkloranlegg i koblingskum Tverrelva) I krisesituasjoner må ikke-prioriterte kunder og husholdninger selv hente vann på bestemte steder som blir opplyst til publikum. Ved langvarig driftsstans på anleggene (også grunnet strømbrudd), bør det iverksettes kokepåbud grunnet fare for fekal- eller kjemisk forurensing. Side av 66

129 Handlingsplan ved transportulykker Hendelser Transportuhell på vei eller i tunnel med gass, farlig avfall, eller flere skadde personer ved buss- eller bilulykker, eventuelt brann eller fare for brann ved slike uhell. Konsekvenser E6 eller annen berørt veg stengt, og fare for brann, eksplosjon og alvorlig forurensning. Flere skadde eller døde personer. Personer kan være innestengt i tunnel. Opphoping av biler/trailere. Forberedelser Kommunen må: sørge for at brannvesenet har nødvendig kapasitet (personell og materiell/utstyr) og kompetanse for faglig riktig og tilstrekkelig innsats (jfr. ROS-analysen). Beredskapsledelsen må ha drøftet og gått gjennom kommunens tiltaksplan. sørge for at helsevesenet har planer, kapasitet og utstyr/materiell for nødvendig innsats. Tiltak Uhell av slik karakter varsles normalt via nødetatene (trippelvarsel). Brannvesenet utkalles via 110, og har operativt og faglig ansvar. Inntil politiet overtar har brannvesenet ansvar også for øvrige forhold knyttet til hendelsen i samsvar med brannloven. Nødvendig område avsperres i hht fastsatt norm og prosedyre. Fare for spredning av gass eller forurensning tas hensyn til under dette. Kommunens beredskapsledelse informeres. Befolkning innenfor fareområde evakueres i hht fastsatt norm og prosedyre. Veisperringer i hht fastsatt norm og prosedyre iverksettes for å unngå trafikk inn i fareutsatt område. Ved utslipp til elv, vann eller sjø og det er fare for spredning vurderes og eventuelt iverksettes oppsamling i samråd med aktuell fagmyndighet. Hjelpeinnsats fra andre (nabobrannvesen, sivilforsvar, HV, eller andre) forberedes. Innbyggere varsles via NRK Troms, kommunens hjemmeside og sosiale media. Merknader: Det må ikke iverksettes noen form for tiltak i tunnel eller ferdsel inn i tunnel før brannvesenet har klarert og sikret området. Det samme gjelder uhellsområde utenfor tunnel dersom det er fare for brann, eksplosjon eller utslipp av gass eller farlig avfall. Side av 66

130 Handlingsplan ved ulykke ved kraftanlegg Hendelser Brann, eksplosjon eller annet uhell i kraftanlegg med flere personer skadet. Konsekvenser Personer skadet eller døde, kraftanlegg mørklagt, strømutfall i området. Eventuelle personer i anlegget kan være innesperret, skadet eller døde. Forberedelser Kommunen må ha nødvendig beredskap innenfor helse og brann. Kommunen må anmode eier og lokal netteier om å ha nødvendig beredskap for sikring av el-anlegg etter uhell, samt prosedyre for omkobling for å redusere omfanget av strømutfall. Tiltak Uhell av slik karakter varsles normalt via nødetatene (trippelvarsel). Herunder settes kommunens helsevesen i akuttredskap (eventuelt via 113) i forhold til omfanget av uhellet. Brannvesenet utkalles via 110, og har operativt og faglig ansvar (bistand fra eier/fagperson). Inntil politiet overtar har brannvesenet ansvar også for øvrige forhold knyttet til hendelsen i samsvar med brannloven. Nødvendig område avsperres. Kommunens beredskapsledelse informeres. Veisperring iverksettes for å unngå trafikk inn i fareutsatt område. Ved utslipp til elv, vann eller sjø vurderes og eventuelt iverksettes oppsamling i samråd med aktuell fagmyndighet. (må sjekkes med Troms Kraft om det er olje i trafoer i slikt omfang at det er fare for forurensing). Merknader: Det må ikke iverksettes noen form for tiltak i anlegget inklusive trafoanlegg eller ferdsel inn i området før brannvesenet har klarert og sikret området (i samråd med eier/fagpersonell). Side av 66

131 Handlingsplan for etablering av beredskapsrom/flytting av beredskapsrom til grendehuset i Kåfjorddalen Hendelser Konsekvenser Forberedelser Tiltak Merknader: Ved behov tas Kåfjord kommunes beredskapsledelse formannskapssalen til bruk som beredskapsrom. Ved trusler mot Rådhuset, som ved fjellskred, vil beredskapsledelsen med støtteapparat flytte til grendehuset, Kåfjorddalen. Ved hendelser av en slik størrelse at rådmannen beslutter at enten deler av beredskapsledelsen, eller hele, skal møte på beredskapsrommet, Rådhuset. Gjøre klar beredskapsrommet med TV/radio, fordelingstårn for kontakter, overhead, lerret, kart med plastoverlegg (situasjonskart), skrivemateriell og projektor. Etablere støtteapparatet til beredskapsledelsen. For at et støtteapparat skal fungere optimalt, må de som tilhører det, også være opplært og har øvd på side gjøremål, slik at de er forberedt på sine arbeidsoppgaver. IT innkalles Loggfører oppretter logg, og alle inn- og utgående meldinger loggføres Leder servicekontor legger til rette for intern og ekstern informasjon Påse at krisetelefon på beredskapsrommet er tilkoblet, tlf nr Innkalle andre personell ressurser hvis behov 25 av 66 Side 131

132 2.2 Delplaner Følgende delplaner foreligger: Plan for flytting/evakuering Informasjonsplan Delplan Fjellskred fra Nordnes Beredskapsplan VVA Smittevernplan Plan for helse og sosial beredskap Brannordning for Kåfjord kommune Beredskapsplan barnehage barn i sorg og krise Beredskapsplan skole barn i sorg og krise 26 av 66 Side 132

133 2.2.2 Plan for flytting/evakuering I gitte situasjoner kan personer og husdyr måtte flyttes fra et farlig til et trygt område. Det kan være fordi det ikke er mulig å forsyne dem med nødvendige tjenester (pleie, omsorg, vann, strøm mv.), fordi det medfører fare å oppholde seg på stedet (brann, eksplosjon, lekkasje av farlige stoffer, snøskred, fjellskred mv.) eller at deres tilstedeværelse forstyrrer redningsarbeid for øvrig. Evakuering av personer fra et skadeområde eller et utsatt område i kommunen til et annet område i eller utenfor kommunen iverksettes og ledes av politiet/lrs. I en krigssituasjon kan også Fylkesmannen iverksette evakuering. LRS varsler beredskapsledelsen som igjen varsler støtteapparat for evakuering. Oppgaven til kommunens støtteapparat er først og fremst å sørge for registrering og evt. innkvartering og å bistå politiet/lrs i evakueringsarbeidet Organisering av evakueringsarbeidet Kommunens støtteapparat i forbindelse med evakuering/innkvartering bistår politiet/lrs. Støtteapparatet ledes av sjef for oppvekst og består for øvrig av rektorene ved henholdsvis Manndalen, Trollvik og Olderdalen skole, samt leder sykehjemmet og leder hjemmebasert omsorg. Støtteapparatet for evakuering sørger sammen med LRS for nødvendig transportkapasitet. Kommunens beredskapsledelse har ansvar for å rekvirere nødvendig innkvarteringskapasitet. Støtteapparat for evakuering tar seg av den tekniske siden av innkvarteringen etter behov. For forpleining mv. på mottakssentraler og evt. på innkvarteringssteder kan det etableres mottakssentraler Djupvik/Nordmannvik grendehus, Olderdalen skole, Trollvik skole, Røde Kors huset Birtavarre, Kåfjorddalen grendehus, Manndalen skole og Senter for nordlige folk Oppgavene til kommunens støtteapparat for evakuering Evakuering kan iverksettes av politi/lensmann. I en krigssituasjon kan også Fylkesmannen iverksette evakuering. Skaffe oversikt over evakueringsområdet (hvem som bor der m.m.) Informere befolkningen i det området som skal evakueres om hva de skal ta med seg og informere om hvor de skal evakueres. Skaffe egnede transportmidler Samle personer i egnede lokaler når ikke innkvartering kan skje direkte Registrere de som evakueres og eventuelt hvem som innkvarteres hvor, hvem som flytter på egen hånd m.m. Samarbeide nært med beredskapsledelsen og LRS. Sørge for å innkalle aktuelle støttespillere for forpleining og forlegning Gi løpende informasjon til kommunens beredskapsledelse Evt. trekke inn med kommunens psykososiale støtteteam og nødvendige støttespillere for omsorgsfunksjoner. Side av 66

134 Aktuelle arbeidsoppgaver og rollefordeling under evakuering Oppgaver Roller Merknader Ordensvakter Henvise presse til rådhuset. utenfor mottakssentral 1-2 personer Veilede evakuerte og styre dem til rett sted Sørge for ro og orden ute. Sørge for at uvedkommende ikke kommer inn i lokalene Ordne registreringsplass Registrere alle på eget skjema. Lose de registrerte til avsatte rom Ordne registreringsplass. Registrere alle som forlater mottakssentralen særskilt. Myndighet til å bestemme om noen kan forlate og gir da beskjed til den som registrer ut Loggføre alle formelle henvendelser og avgjørelse/beslutninger. Tilrettelegge lokalene som skal brukes. Klarlegge behovet for ressurser utenfra: Mat, transport, utstyr for øvrig. Delegasjon for rekvisisjonsmyndighet for slike oppgaver. Ivareta evakuerte som har behov for bistand og omsorg knyttet til hendelser de ulike evakuerte har vært igjennom. Ved behov gis leder bistand og omsorg delegasjon for å rekvirere ekstern bistand. Holde oppsyn med at det er ro og orden inne i mottakssentralen. Ved behov gis leder orden delegasjon til å rekvirere politi. Sørge for kommunikasjon mellom evakuerte og for eksempel pårørende. Bistå evakuerte med å få kontakt med sine pårørende. Observere under hele evakueringen. Innregistrering - 2 personer Utregistrering - 1 person Loggfører - 1 person - 1 reserve Tilrettelegger av lokaler og ressurser for øvrig - 2 personer Bistand og omsorg personer Ordensvakt inne personer Kommunikasjon mellom evakuerte og utenverden: - 1 person Observatør - 1 person Det er av stor betydning at evakuerte blir nøye kategorisert og henvist til riktig sted. Sammenblanding av evakuerte skaper uro. Viktig logistikk for evakueringsledelsen. Viktig dokumentasjon på alle hendelser. Loggen er også viktig for evaluering av katastrofe/øvelse. Viktig at den digitale infrastrukturen fungerer. Evakueringsledelsen må disponere et kontor som er avskjermet, men sentralt beliggende i mottakssentralen. Fortløpende gi evakueringsledelsen status for evakuerte. Sørge for å være tidlig ute med behov for ytterlige ressurser. Raskt orientere og informere innregistrering om det viser seg at feil innregistrering har skjedd. Viktig at ordensgruppa holder god kontakt med innregistrering og utregistrering slik at kategorier evakuerte blir plassert riktig på mottaket Ha oppmerksomhet rettet mot alle kategorier evakuerte. Gi fortløpende informasjon begge veier. Gi evakueringsledelsen råd under evakueringen. Lage rapport om evakueringen som overleveres ledelsen. Side av 66

135 Oversikt over områder for evakuering Forhåndsbestemte flytte/evakueringssteder: Senter for nordlige folk Birtavarre røde kors Djupvik grendehus Kåfjorddalen grendehus Sivilforsvaret er ressurs for forpleining Informasjonsplan Mål Målet med informasjonsarbeidet i krisesituasjoner er å bidra til å skape trygghet og sikkerhet, redusere unødig frykt/angst redusere, avgrense skade, konsekvenser, psykisk/fysisk forhindre myter, rykter og feilinformasjon rettlede, gi råd til berørte parter styrke tilliten til kommunen og ivareta dens omdømme En avgjørende faktor for at kriseinformasjonsarbeidet skal fungere, er tid. Det er nødvendig å være raskt ute for blant annet å unngå en informasjonskrise i tillegg til den egentlige krisa. Denne planen dekker først og fremst hendelser av et slikt omfang at de utløser kommunal beredskapsledelse. For hendelser av mindre omfang, vil imidlertid det sentrale kommunikasjonsapparatet bistå etater, avdelinger, virksomheter eller enheter etter behov. Denne planen begrenser seg i hovedsak til informasjon overfor berørte parter, publikum og medier Fare for informasjonskrise Alle slags uheldige hendelser fører med seg et informasjonsbehov som, inntil det er dekket, framkaller et informasjonsvakuum. Mangel på informasjon kombinert med stor interesse (nysgjerrighet, informasjonsbehov m.m) fra så vel berørte parter og allmennheten som mediene, er så å si et av kjennetegnene på en krise. Dette fylles av saklig eller usaklig, korrekt eller mindre korrekt informasjon ut fra hva som er tilgjengelig. Dersom det ikke er god nok tilgang til saklig og korrekt informasjon, skapes det rykter, myter, informasjon basert på personlige opplevelser eller følelser og så videre. Veien er svært kort til at det i tillegg til den egentlige/faktiske krisen også oppstår en informasjonskrise. En informasjonskrise har mange negative konsekvenser. Først og fremst at mennesker blir unødig skremt og/eller at mennesker som har behov for å vernes seg/komme seg bort, ikke blir varslet i tide. Mangel på informasjon kan føre til større skadeomfang enn nødvendig og i verste fall til panikk eller kaos. Ei slik informasjonskrise vil også svekke tilliten til kommunen og kommunens omdømme. Det er viktig å være bevisst på det mangfoldet av informasjonskanaler og hastigheten som informasjon spres med i dag, på godt og vondt. Det handler ikke lenger bare om papiraviser, radio og TV, men i tillegg om sosial medier, blogger, nettaviser/nett-radio/nett-tv og ulike former for mobiltelefonbaserte kanaler (SMS, MMS, Wap mv.). Tempo og krav til tilgjengelighet har økt. Det samme har mulighetene, både for å spre korrekt informasjon og rykter. Utfordringen med de nye mediene er at de ikke alltid er underlagt like tydelig redaktøransvar som ivaretar en korrekt og balansert formidling. Side av 66

136 Organisering av informasjonsberedskapen Leder servicekontoret er informasjonsleder i kriser. Informasjonsleder inngår i kommunens beredskapsledelse. Ved hendelser som ikke krever sammenkalling av den sentrale beredskapsledelsen, har den enkelte etat, avdeling eller virksomhet/enhet ansvar for nødvendig informasjon til publikum og mediene. Det legges vekt på å gjøre denne planen person-uavhengig. Det betyr at det i planen henvises til stillingshjemler, titler, funksjoner mv. Hvem som bekler disse stillingene til enhver tid vil framgå av et vedlegg til planen. Ved alvorlige hendelser som krever at beredskapsledelsen sammenkalles, legger leder for servicekontoret til rette for informasjonsarbeidet. Leder for servicekontoret innkaller etter behov ytterligere operative ressurser. Til sammen utgjør disse kommunens kommunikasjonsgruppe. Kommunikasjonsgruppen har til oppgave å dekke den totale informasjonsberedskapen i en krisesituasjon i samråd med beredskapsledelsen: informere de av kommunens ansatte som har behov for oppdatert kunnskap, særlig med tanke på å informere andre, informere berørte og pårørende, varsle ved for eksempel behov for evakuering, informere mediene ut fra en vurdering av gjensidig behov besvare telefonhenvendelser fra allmennheten informere kommunens politikere Rollefordeling informasjonstjenesten Leder for servicekontoret Inngår i beredskapsledelsen og deltar i dennes møter Sørge for informasjonsflyt til øvrige operative informasjonsressurser. Avklare hva som til en hver tid kan/skal kommuniseres ut Etablere pressesenter Hovedansvar for telefonsvarertjeneste overfor publikum, berørte, pårørende mv. Side av 66

137 Organisere og informere ansatte på servicekontoret, herunder sørge for at telefonsvarerkapasiteten er tilstrekkelig og kvalitetssikret Hovedansvar for nettbasert kommunikasjon Hovedansvar for medieovervåking Organisere og informere kommunikasjonsgruppen Sørge for at kommunens nettsider er oppdatert Lede informasjonsarbeidet ved mindre hendelser, sammen med berørt etat/avdeling/virksomhet Øvrige ressurser Ved fravær eller ved kriser av spesielt stort omfang, kan servicekontoret måtte forsterkes (personalbase). Under punkt 3.10 følger liste over personer som kan bistå disse instansene etter behov Liaison-ordning hos LRS For å sikre god informasjonsstrøm mellom kommunens beredskapsledelse og andre aktuelle instanser, f.eks LRS kan det være aktuelt å etablere en liaison-ordning Når kommunal beredskapsledelse ikke settes Også ved uønskede hendelser som med et omfang eller alvorlighetsgrad som ikke gjør det naturlig at kommunal beredskapsledelse settes, oppstår det informasjonsutfordringer. Leder på det nivået som eier krisen (etat/avdeling/virksomhet) tar kontakt med rådmannen/beredskapsledelsen for samarbeid om informasjonsarbeidet. Leder for servicekontoret bistår i så fall etter ønske/behov Budskap Alt informasjonsarbeid skjer i samråd med rådmann og ordfører og evt. LRS. Informasjon som går ut fra kommunen skal kvalitetssikres for å unngå feilinformasjon eller misforståelser. I hovedsak er det LRS som i akuttfasen uttaler seg om situasjonen på skadestedet, skadeomfang og personskader/omkomne. Kommunen bringer da dette videre kun i den utstrekning informasjonen er kvalitetssikret/avklart med LRS. Kommunen vil normalt ikke informere om årsaksforhold. Kommunens informasjonsansvar består først og fremst av og i å ivareta publikum slik at ikke skadene blir større enn nødvendig og slik at det ikke oppstår unødig frykt, panikk eller kaos. Det er ordfører som er kommunens ansikt utad også i krisesituasjoner. Budskap i krise har følgende prioritering: Liv og helse Miljø Materielle verdier Medier, kanaler, virkemidler Ved kriser er kommunens hovedkanaler ut mot publikum de samme som ellers: Telefon svartjeneste ved servicekontoret Internett kommunens ordinære nettsted, intranett og Facebook. I hovedsak skjer informasjonsformidlingen ved at meldinger legges ut på internett. Der oppgis også telefonnumre for publikumskontakt (servicekontoret) og mediekontakt. Side av 66

138 Alle telefonhenvendelser styres til/via kommunens servicekontor, som evt. forsterkes med personell fra etatene. Det er viktig å sørge for at: publikum, berørte, pårørende mv. i størst mulig grad kan betjene seg selv via nettløsningene at flest mulig kan få enkle svar på sine spørsmål på servicekontoret Dette vil frigjøre ressurser i organisasjonen som er nødvendig for å ivareta koordinering, beslutningstaking og fagbaserte oppgaver (avhengig av type krise). For øvrig brukes etter behov: SMS-varsling, telefonvarsling E-post Massemedier (aviser, radio, TV) I helt spesielle situasjoner kan også følgende kanaler tas i bruk: Telefaks høyttalerbiler dør til dør - aksjon, husbesøk informasjonsmøter brosjyrer, løpesedler delt ut av kommunens personale eller posten, for eksempel på skolene via elevene plakatoppslag Internett i krisesituasjoner I kriser av typen ubetydelig, en viss fare og alvorlig, brukes ordinære nettsider (nyhetsfeltet) I kriser av typen kritisk og katastrofalt, legges omtalen inn slik at den alltid ligger på toppen av nyhetsfeltet. I alle krisesituasjoner må det legges en melding på intranett om at ansatte i organisasjonen bruker aktuell internettportal for å holde seg oppdatert Varsling via radio Ved kriser av en viss størrelse kan NRK og nærradioene pålegges å samarbeide med myndighetene. For Kåfjord gjelder dette NRK Troms. Det er fylkesmann/politimester som anmoder medieorganene om å formidle kriseinformasjon Informasjonssenter Ved hendelser der det er nødvendig, opprettes et infosenter på rådhuset, denne betjenes av servicekontoret. Om nødvendig tilføres servicekontoret kapasitet som er tilsvarer behovet som oppstår pga hendelsen. Det som må være tilgjengelig for at et infosenter skal kunne fungere, er: Påloggingsmulighet for internett (Trådløst tilkoplingspunkt) Tilgang til TV Side av 66

139 Tilgang telefon, telefaks mv. Strømforsyning til teknisk utstyr, ladning mv. Det vil imidlertid være naturlig at minst en medarbeider bistår informasjonslederen /beredskapsledelsen med medieovervåking i beredskapsrommet. Pressekonferanser holdes på avtalt sted på rådhuset. Mediene har i en krisesituasjon ikke tilgang til andre deler av rådhuset. Intervjuer, samtaler med fagpersonell mv. skal skje i infosenteret og koordineres av informasjonsleder Medieovervåking En sentral oppgave for informasjonstjenesten i kriser er å overvåke omtalen i mediene (i vid forstand). Avhengig av omfanget må det settes av egne medarbeidere til dette. Medieovervåkingen har til hensikt å kartlegge hva som meldes som grunnlag for videre handling, evt. retting av feilinformasjon/misforståelser, dementier og så videre Opptreden overfor medier mv. Noen generelle tips/retningslinjer for kontakt med medier. De fleste rådene kan med fordel brukes i kontakt med berørte, pårørende mv. Tenk gjennom budskapet i forkant. En fornuftig rekkefølge er ofte: - Menneske/empati - Miljø - Materielle verdier - Handling hva kommunen (evt. andre instanser) gjør - Publikum hvordan andre bør/skal forholde seg til situasjonen Vær så åpen som mulig, men vær bevisst og marker tydelig at det er klare grenser for hva det er riktig at kommunen informerer om Mediene kan lett oppfattes som en trussel eller klamp om foten i en krisesituasjon, men må først og fremst betraktes som en viktig ressurs for å få ut informasjon. Vær rask. Kampen om sannheten består i stor drag i å være først på banen. Mediene behandles med åpenhet og respekt, alle aktører behandles likeverdig Ikke la deg presse av medienes tidspress eller deadline Før logg for kontakt med medier navn, medienavn, mobiltelefonnummer/epostadresse, tidspunkt for kontakt Avtaler med og løfter til mediene skal holdes. Uoverensstemmelser med mediene avklares i ettertid, fortrinnsvis med redaksjonsledelsen Ikke informer mediene før pårørende mv. er informert Ikke bruk sperrefrist. Det som ikke kan publiseres får vente. Vær ærlig. Unngå spekulasjoner og vurderinger, hold deg i størst mulig grad til fakta. Forsøk en balansert framstilling ikke overdriv eller bagatelliser Forklar hvorfor det er informasjon vi ikke kan gå ut med unngå Ingen kommentar Fjellskred fra Nordnes Egen delplan for fjellskred fra Nordnes er utarbeidet, planen er en delplan til kommunens beredskapsplan. Den bygger på interkommunal sårbarhetsanalyse av (revidert ) og utkast til nasjonal beredskapsplan for store fjellskred. Delplan Fjellskred fra Nordnes Side av 66

140 3 Varslingslister, viktige kontakter og ressurser Følgende lister foreligger: Kommunal beredskapsledelse Nøkkelfunksjoner Varslingsliste spesielt for Nordnes Personer som kan åpne, betjene sentralbord Beredskapsråd Psykososialt team Frivillige organisasjoner Viktige instanser/virksomheter Evakueringsmannskap Personalbase for informasjon Fylkesmannens katastrofestab Kommunene i Nord-Troms Kommunikasjonsmidler Medier Fordelingsliste for beredskapsplanen Forpleining og innkvartering Ressursoversikt Redningsressurser 34 av 66 Side 140

141 3.1 Kommunal beredskapsledelse Navn, adresse privat Stilling Tlf. privat Tlf. kontor Mobil/ Personsøker Bjørn Inge Mo, Samuelsberg Ordfører Svein O. Leiros, Birtavarre Varaordfører Einar Pedersen, Birtavarre Rådmann Håkon Jørgensen, Olderdalen Ass. rådmann Gunn Andersen, Olderdalen Sjef Drift og utvikling Kristian Eldnes, Olderdalen Sjef Helse- og omsorg Anita Lervoll, Samuelsberg Sjef Oppvekst Greta Larsen, Olderdalen Leder Servicekontor Karin Karlsen, Birtavarre Beredskapsråd giver Nøkkelfunksjoner Navn, adresse privat Stilling Tlf. privat Tlf. kontor Mobil/ Personsøker Rolf Slettli, Olderdalen Brannsjef / Ellen M. Lindvall, Olderdalen Barnehagekon sulent Arthur Kjelstrup Olsen, Kommunelege Olderdalen 1 Annie Skoglund, Birtavarre Leder sykehjem Linn Sylvi Steinnes, Birtavarre Leder Hjemmebasert omsorg Jan Oluf Myrvoll, Birtavarre IT-sjef Morten Hjertholm Hansen ITmedarbeider Stine Pedersen, Birtavarre VVAkonsulent Roy Grunnvåg, Birtavarre Bygg forvalter John Johansen, Djupvik Kart/GIS Kåre Pedersen, Manndalen Kart/GIS Side av 66

142 3.3 Varslingsliste spesielt for Nordnes Sektor/virksomhet/ stilling Navn Telefon privat Telefon jobb Mobiltelefon Daglig leder NNFO Roald Elvenes IT-leder Bernt Lyngstad Feltansvarlig Henning Hansen Feltarbeider Anders Furuseth IT-utvikler Per Steinar Lyngstad Personer som kan åpne/betjene sentralbord/servicekontoret Navn Stilling Tlf. privat Tlf. kontor Mobil/ Personsøker Greta Larsen, Olderdalen Leder Servicekontor Ina Engvoll, Manndalen Sekretær May Tove Olsen, Sekretær Olderdalen Silje-Renate Pedersen, Sekretær Olderdalen Asle Tveitnes, Langnes Sekretær Ann Karin Pedersen, Olderdalen Sekretær Side av 66

143 3.5 Beredskapsråd Telefon Telefon Sektor/virksomhet/ stilling Navn privat jobb Mobiltelefon Ordfører / Varaordfører Bjørn Inge Mo Varaordfører Svein O. Leiros Rådmann Einar Pedersen Ass. Rådmann Håkon Jørgensen Sjef Drift og utvikling Gunn Andersen Sjef Helse Kristian Eldnes Sjef Oppvekst Anita Lervoll Leder Servicekontor Greta Larsen Beredskapsrådgiver Karin Karlsen Brannsjef Rolf Slettli Kommunelege 1 Arthur Kj. Olsen Representant fra Mattilsynet Representant fra Ymber Regionlensmann Dag R. Stangeland Sokneprest Mogens Pedersen Ambulansetjenesten Trond Are Pedersen Psykiatrisk sykepleier Ruth Steinnes PPT Sivilforsvaret Heimevernet Leder Havneutvalget Djupvik Karl Idar Berg Leder Havneutvalget Løkvoll Nils Ivar Isaksen Manndalen båtforening Henning Hansen Olderdalen båtforening Nordnorsk fjellovervåking Roald Elvenes Birtavarre Røde Kors Rolf Pedersen NAV Roald Gundersen Andre Side av 66

144 3.6 Psykososialt team Funksjon/stilling/ instans Kontaktperson Telefon kontor Mobiltelefon e-post Kommunelege I Arthur Kj. Olsen arthur.kjelstrup.ols en@kafjord.nhn.n o Psykiatrisk sykepleier Ruth Steinnes Ruth.Steinnes@ka fjord.kommune.no NAV Den norske kirken ved menighetskontoret Mogens Pedersen Frivillige organisasjoner Organisasjon Kontaktperson Telefon kontor Mobiltelefon e-post Birtavarre Røde kors Rolf Pedersen Frivillighetssentralen Svein Leiros Indre Kåfjord Terje Lilleberg Idrettslag Manndalen UIL Kurt Isaksen Side av 66

145 3.8 Viktige instanser/virksomheter For etablering av kontakt med aktuelle instanser ved ulykker/katastrofer. Navn Telefon Telefaks Sivilforsvaret Troms Politidistrikt / Mobil/ Personsøker Lensmannen i Nordreisa Lensmannen i Lyngen / Heimevernet: Distriktssjef HV. 16 direkte Betjent kontor dagtid: Uuniversitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) Fylkesmannen i Troms Melding til mobiltelefoner: beredskap@fmtr.no Etter kontortid Nordnorsk Fjellovervåking (NNFO) Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Meld alvorlig ulykke: Side av 66

146 3.9 Evakueringsmannskap Evakueringsansvarlig: Sjef for oppvekst Ved behov er ansatte i vaktmestere / utearbeidere / andre evakueringsmannskap: Navn Stilling Lokasjon Mobiltelefon Nils Arne Karlsen, Manndalen Vaktmester Manndalen skole Paul Nisen, Olderdalen Vaktmester Olderdalen skole Rainer Knutsen, Olderdalen Vaktmester Olderdalen skole Sigbjørn Thomassen, Olderdalen Vaktmester Rådhuset Jarle Olsen, Birtavarre Vaktmester Rådhuset Jan Roger Olsen, Arbeider Odd Helge Johnsen Vaktmester Lars Morten Gundersen Vaktmester Birtavarre sykehjem Rudolf Solberg, Fagarbeider Hans Mikkelsen Arbeider Peder Johnsen Fagarbeider Side av 66

147 3.10 Personalbase for informasjon I organisasjonsplanen for informasjonsarbeidet er det nedfelt at det skal finnes en personalbase for å forsterke servicekontoret ved fravær eller i kriser av spesielt stort omfang. Andre ansatte som er lokalisert på rådhuset utgjør (med unntak av personer som er knyttet opp i beredskapsledelsen) denne personalbasen: Navn Stilling Lokasjon Mobiltelefon Ellen Olsen, Olderdalen Lønns- og rådhuset personalkonsulent Liv Dagny Berg, Birtavarre Lønns- og rådhuset personalkonsulent Arnt Furubakken, Lønns- og rådhuset Olderdalen personalkonsulent Jani Albrigtsen, Olderdalen Barnevernsleder rådhuset Rosmari S. Pedersen, Barneverskonsulent rådhuset Birtavarre Anja S. Olsen, Birtavarre Barneverskonsulent rådhuset Einar Eriksen, Birtavarre Næringskonsulent rådhuset Øystein Pettersen, Skatteoppkrever rådhuset Manndalen Joar Grønnbakk, Manndalen Konsulent rådhuset kommunekassa Hallgeir Rundberg, Trollvik Kommunekasserer rådhuset Gerd Steinnes Nilsen, Kulturkonsulent rådhuset Olderdalen Inger Marie Åsli, Trollvik Språkkonsulent rådhuset Ved hendelser som krever ytterligere mannskap kan det være aktuelt å trekke inn personale fra avdelinger ellers i kommunen. Side av 66

148 3.11 Fylkesmannens katastrofestab Ved større ulykker, katastrofer og liknende i fredstid. Fylkesmannes stab katastrofestab Viktig epost: beredskap@fmtr.no Epost: postmottak@fmtr.no I kontortida (kl ): Fylkesmannen i Troms postmottak@fmtr.no Utenfor kontortid: Politimesteren i Troms 3.12 Kommunene i Nord-Troms Se for oversikt over kommunene i Troms med all kontaktinformasjon Kvænangen kommune Tlf: E-post: post@kvanangen.kommune.no Skjervøy kommune Tlf: E-post: post@skjervoy.kommune.no Balsfjord kommune Tlf: E-post: post@balsfjord.kommune.no Nordreisa kommune Tlf: E-post: postmottak@nordreisa.kommune.no Lyngen kommune Tlf: E-post: post@lyngen.kommune.no Storfjord kommune Tlf: E-post: post@storfjord.kommune.no 3.13 Mottakskommuner i forbindelse med Fjellskred Nordnes For varsling av kommunene i Nord-Troms og mottakskommuner i forbindelse med Fjellskred Nordnes, i forbindelser med ulykker/kriser/katastrofer i fredstid. Tromsø kommune Tlf: E-post: postmottak@tromso.kommune.no Målselv kommune Tlf: E-post: postmottak@malselv.kommune.no 42 av 66 Side 148

149 3.14 Kommunikasjonsmidler Kommunikasjonsmiddel Kontaktperson Telefon arbeid Mobiltelefon Busser (Troms fylkesfrafikk) Ferga (Bjørklids fergerederi) Fexx Røde korsbussen Hans Eilif Hansen Større utleiebåter Karl Idar Berg Lyngen Logde Medier Lokale medier Medium Telefon e-post Nettside Framtid i Nord nyhet@framtidinord.no Nordlys nyheter@nordlys.no Avvir redaksjonen@avvir.no Sagat avisa@sagat.no Skjervøy nærradio Faks: NRK Troms post@snradio.no nordnytt@nrk.no NRK Sameradio avd. Kåfjord Faks: Radio red.: TV red.: sapmi@nrk.no 43 av 66 Side 149

150 Nasjonale medier Medium Telefon e-post Nettside NTB, Oslo TV @tv2.no NRK nyheter@nrk.no NRK Tekst-TV Distriktsnytt Dagbladet @db.no VG @vg.no Aftenposten @aftenposten.no Kommunal redaksjon@kommunalrapport.no rapport For medieovervåking Medium Mylder Cyberwatcher Nettside 44 av 66 Side 150

151 3.16 Fordelingsliste for beredskapsplan Ved alle endringer i beredskapsplanen/ros-analysen skal nedenstående adressater motta melding om oppdatert plan, eventuelt ha oversendt ny versjon. Fordelingsliste: Stilling Navn e-post Kvittert Ordfører Bjørn Inge Mo bjorn.inge.mo@kafjord.kommune. no Varaordfører Svein Leiros svein.leiros@kafjord.kommune.no Rådmann Einar Pedersen einar.pedersen@kafjord.kommune. no Ass. rådmann Håkon Jørgensen hakon.jorgensen@kafjord.kommu ne.no Sjef Drift og utvikling Gunn Andersen gunn.andersen@kafjord.kommune. no Sjef Helse Kristian Eldnes kristian.eldnes@kafjord.kommune. no Sjef Oppvekst Anita Lervoll anita.lervoll@kafjord.kommune.no Leder Servicekontor Greta Larsen greta.larsen@kafjord.kommune.no Beredskapsrådgiver Karin Karlsen karin.karlsen@kafjord.kommune.n o Brannsjef Rolf Slettli rolf.slettli@kafjord.kommune.no Kommunelege 1 Arthur Kj. Olsen arthur.kjelstrup.olsen@kafjord.nhn.no Representant fra Mattilsynet Representant fra Ymber Politi / Lensmann Sogneprest Ambulansetjenesten Trond Are Pedersen trond.are.pedersen@unn.no Psykiatrisk sykepleier Ruth Steinnes Ruth.steinnes@kafjord.kommune. no PPT Sivilforsvaret Heimevernet Leder Havneutvalget Karl Idar Berg Djupvik Leder Havneutvalget Nils Ivar Isaksen Løkvoll Manndalen båtforening Henning Hansen Henning.hansen@kafjord.kommun e.no Olderdalen båtforening Nordnorsk fjellovervåking Roald Elvenes nnfo@kafjord.kommune.no NAV Roald Gundersen? Roald.gundersen@nav.no Andre? Birtavarre Røde Kors frivillig.kafjord@nordtroms.net Side av 66

152 Fylkesmannen i Troms postmottak@fmtr.no Arkiv Servicekontoret postmottak@kafjord.kommune.no Gáivuona suohkan / Postmottak postmottak@kafjord.kommune.no Kåfjord kommune Kåfjord Hjemmebasert omsorg Linn Sylvi Steinnes Linn.sylvi.steinnes@kafjord.komm une.no Kåfjord sykehjem Annie Skoglund annie.skoglund@kafjord.kommune.no Manndalen skole Bård Gunnar Hansen Bard.hansen@kafjord.kommune.n o Trollvik skole Odd Harald Fagerli Odd.harald.fagerli@kafjord.komm une.no Olderdalen skole Kristin Vatnelid Johansen Kristin.vatnelid.johansen@kafjord. kommune.no Fossen barnehage Bård Gunnar Hansen Bard.hansen@kafjord.kommune.n o Fossen barnehage avd. Riebangardi Bård Gunnar Hansen Bard.hansen@kafjord.kommune.n o Birtavarre barnehage Odd Harald Fagerli Odd.harald.fagerli@kafjord.komm une.no Olderdalen barnehage Tone-Mette Johansen Tonemette.johansen@kafjord.kommune.no NB! Mottatt melding om endring må kvitteres. Alle kopier skal være datert og registrert på mottaker før utsendelse. Når årlig revisjon medfører endring i plan skal alle innehavere av kopi av denne plan få tilsendt ny (eventuelt nytt komplett sett for innsetting i ringperm.) Side av 66

153 3.17 Forpleining og innkvartering Ressurs Navn Telefon Beliggenhet mv. Institusjoner Bygg med større kjøkken Campingplasser Hytteutleie mv. Kåfjord sykehjem Birtavarre Marielund Manndalen Kåfjord sykehjem Birtavarre Birtavarre husflidslag Birtavarre Birtavarre samfunnshus Birtavarre Kåfjorddalen grendehus Birtavarre Birtavarre barnehage Birtavarre Birtavarre Røde Kors Birtavarre Trollvik skole Birtavarre Manndalen skole Manndalen Marielund Manndalen Senter for nordlige folk Manndalen Manndalen husflidslag Manndalen sjøbuer (Sjøbukaféen) Fossen barnehage Manndalen Fossen barnehage avd Manndalen Riebangardi Kultursenteret BA Olderdalen Olderdalen skole Olderdalen Ytre Kåfjord eldresenter Olderdalen Olderdalen barnehage Olderdalen Djupvik/Nordmannvik bo og Djupvik servicesenter Djupvik/Nordmannvik Djupvik Grendehus Birtavarre Camping Birtavarre Løkvollstranda Camping Manndalen Lyngen lodge Djupvik Dittis kiosk Olderdalen Siam Catering og Café Olderdalen Djupvik Camp og Maskin Lyngenfjord sjøbuer Nordmannvik Manndalen sjøbuer Birtavarre Røde Kors-huset Birtavarre Side av 66

154 3.18 Ressursoversikt Ressursoversikt teknisk 520 % stillingshjemler Vannverk Vannbehandlingsanlegg Kartbeskrivelser: Kart over ledningsnett, kummer og anlegg Kartene finnes på: 200 % Vann, veg, veglys, kaier, havner, parker, begravelser 200 % Avløp, veg, veglys, kaier, havner, parker, begravelser 100 % Administrasjon 20 % Kommunale avgifter Ytre Kåfjord vannverk Indre Kåfjord vannverk Olderdalen vannverk Numedalen vannverk Manndalen vannverk Ytre Kåfjord renseanlegg: UV-anlegg, i drift fra 2009 Puppestasjon Djupvik: 2 pumper a 3 kw Pumpestasjon Greneveien: 2 pumper a 3 kw Manndalen/Kjerringdalen Dobbel UV-anlegg, nødklor, samt renseanlegg: pukkfilter i inntak, i drift fra 2006 Påkoblingskum Tverrelva: Koblingspunkt mellom Kjerringdalen og Tverrelva vannverk, har lufteklokke og avstegning, samt nødkloreringsst. Olderdalen renseanlegg: Dobbel UV-anlegg, nødklor, samt pukkfilter i inntak, i drift fra 2006 Ledningskartverk Ytre Kåfjord Ledningskartverk Olderdalen Ledningskartverk Indre Kåfjord Ledningskartverk Manndalen Bilen, Rya, spiserom rådhuset, VA-kontor, bærbar PC (Gisline VA) Utstyr: Lokasjon: Vann-bil (Nissan Navara) Rya, Birtavarre Avløpsbil (Hundai H1) Rådhuset, Olderdalen 2 bilhengere med kapell Rya, Birtavarre Bensinpumper Rya, Birtavarre 2 snøscootere Rya, Birtavarre 1 slede til snøscooter Rya, Birtavarre 1 ATV Rya, Birtavarre 1 ATV henger Rya, Birtavarre 2 Strømaggregat bensin (2kW) VA-bilenene, Birtavarre Lekkasjesøksutstyr VA-kontor, rådhuset 1 bensindrevet pumpe, vann Rya, Birtavarre 2 x bensindrevne pumper, avløp / veg Rådhuset 48 av 66 Side 154

155 2 x Transportable strømaggregat 2,4 KW I hver bil 2 x Transportable strømaggregat 2,4 KW Rya 2 x lensepumper I hver bil Vanntinevogn for kommunal ledning Rya Stimvogn BINI Rådhuset 2 x luftkompressorer Rya/ Rådhuset 2 x sveiseapparat mig Rya/ Rådhuset Gassapparat (Oksygen/acetylen) Rya Hilti slagboremaskin Rya Honda boremaskin, bensindrevet Rya Minitraktor John Deere Rya Asfaltsag Rya Jordfres Rya Slåmaskin Rya Sandspreder Rya Statusbeskrivelse av eksisterende vannverk: Vannkvalitet: Vannkvaliteten er relativt god, med lavt innhold av organiske stoffer og humus. Lavt fargetall. Bakteriologisk har råvannet relativt god kvalitet, spesielt Møllelva (Indre Kåfjord vannverk) Utvidet vannprøvetakingsprogram er gjennomført, og kartlagt. Vannprøver taes etter krav fra Drikkevannsforskriften; Nettkontroll; Kimtall 22, Koli, Ph, Turbiditet, Farge. Månedlig Enkel rutine kontroll; Hvert kvartal (vedlagt parameterplan) Utvidet ruinekontroll; Årlig (vedlagt parameterplan) Ressursoversikt Brann Utstyr: Lokasjon: 1 tankbil, liter vann Olderdalen 1 brannbil, 1000 liter vann Olderdalen 1 brannbil, 1000 liter vann Manndalen 1 redningsbil, 6 stk røykdykkerutstyr Olderdalen Luftkompressor Olderdalen Strømaggregat Olderdalen 1 pumper på hjul Olderdalen 13 bærbare radioer Brannmannskap: 4 brannmannskap Manndalen 4 brannmannskap Birtavarre 9 brannmannskap Olderdalen Kontaktperson: Arnt Furubakken Side av 66

156 Ressursoversikt entreprenører Cocks Maskinstasjon Tlf.: Thomassen Traktor & Maskin Tlf.: Manndalen Maskin Tlf.: laskebil 2 beltegravere 1 hjullaster 1 traktorgraver 3 lastebiler 1 gravemaskin 1 hjullaster 3 traktorer 2 lastebiler 5 gravemaskiner 1 hjullaster 1 lastebilhenger 1 maskinhenger Redningsressurser Liste over instanser som disponerer redningsressurser i kommunen: Redningsressurstyper Bindeledd Telefon arb. Tlf. priv / mobil Brannvernmateriell Brannvesenet Teknisk etats ressurser Driftsavdeling VVA avdeling Sivilforsvarets ressurser Brannvesenet HV: 16 Lensmannen i Lyngen Lensmannen i Nordreisa Dykkerressurser Brannvesenet Oljevern materiell Sanitetsmateriell/apotek Brannvesenet Ambulansesentral Legevaktsentral Mattilsynet Anleggsmaskiner Cock Maskinservice Thomassen Traktor og Maskin Manndalen Maskin Djupvik Camp og Maskin Driftsavdeling/VVA Vakthavende befal av 66 Side 156

157 Andre opplysninger Ved strømbrudd tilgang til eget aggregat, kontakt IT-sjef. Tilgang til kommunale kart kontakt GIS/kartoperatør. TV, video og radio er installert i beredskapsrommet. 51 av 66 Side 157

158 4 Beredskapsråd Beredskapsrådet funksjon, sammensetning og oppgaver. 4.1 Beredskapsrådet Beredskapsrådets funksjon Beredskapsrådet er til vanlig kommunens samarbeidsorgan i beredskapsspørsmål, dvs. et forum for samarbeid mellom kommunale og statlige totalforsvars myndigheter, og er et forum for gjensidig informasjonsutveksling om beredskapsmessig status i den enkelte etat/institusjon. Ordføreren er leder av beredskapsrådet og sørger for innkalling. Beredskapsrådet, som er et rådgivende organ, kalles inn når beredskapsrådets leder (ordfører) bestemmer det, eller når beredskapsrådgiver/rådmannen bestemmer det. Ekstraordinært møte i beredskapsrådet er aktuelt å innkalle når: fylkesmannen ber om det beredskapsledelsens fullmakter ikke kan løse oppgaven katastrofe trusselen er åpenbar, dvs det vil raskt kunne bli kritisk for en rekke mennesker Beredskapsrådets sammensetning Beredskapsrådet i Kåfjord kommune har følgende medlemmer: Ordfører / varaordfører Rådmann Sjef Drift og utvikling Ass. Rådmann Sjef Helse Sjef Oppvekst Beredskapsrådgiver Leder Servicekontor Kommunelege 1 Brannsjef Representant fra Mattilsynet Regionlensmann Sogneprest Representant fra Ymber Ambulansetjenesten Sivilforsvaret Psykiatrisk sykepleier Heimevernet PPT Leder Havneutvalget Djupvik Nordnorsk fjellovervåking Leder Havneutvalget Løkvoll Frivillige organisasjoner Manndalen båtforening Birtavarre Røde Kors Olderdalen båtforening Andre NAV Beredskapsrådets medlemmer Sekretær: servicekontoret. Sekretariat for rådet ligger til rådmannen ved beredskapsrådgiver. Beredskapsledelsen fremmer forslag til endring av beredskapsråd. Side av 66

159 4.1.3 Beredskapsrådets oppgaver Rådets oppgaver vil være å: treffe avtaler om samarbeid finne felles løsninger gi gjensidig informasjon om beredskapsarbeid gi råd til besluttende myndigheter på kommuneplan ta initiativ til beredskapsforberedelser Når rådet trer sammen i en krisesituasjon, vil det opptre som et rådgivende organ for beredskapsledelsen. 53 av 66 Side 159

160 5 Operative skjema Følgende skjemaer finnes: Skjema for rapportering til fylkesmannen med veileder Logg for kriseledelsen Logg for mottakssentraler ved evakuering Evakueringsoversikt - navneliste for mottakssentraler ved evakuering Alle skjemaer vil finnes elektronisk (digitalt). Papirutgaven er kun ment som backup. 54 av 66 Side 160

161 Skjema for rapportering fra kommunen til fylkesmannen Se veileder pkt Side av totalt sider Situasjonsrapport fra Gáivuona suohkan / Kåfjord kommune Dato og klokkeslett Oversikt over situasjonen Tiltak som er iverksatt Tiltak som vurderes iverksatt 55 av 66 Side 161

162 Side av totalt sider Etablert beredskapsorganisasjon Andre opplysninger 56 av 66 Side 162

163 5.1.1 Veileder til skjema for rapport fra kommunen til fylkesmannen Generelt Dette er en veileder til skjema for rapportering fra kommune til Fylkesmannen i Troms. Det skal bare rapporteres om aktuelle punkter, og bare der det er endringer fra forrige rapport. Underpunktene nedenfor er bare en huskeliste/momentliste. Oversikt over situasjonen Generell situasjonsbeskrivelse Vurdering av situasjonen kommende døgn Vurdering av tilført ressursbehov kommende døgn Tiltak som er iverksatt Tiltak som vurderes iverksatt Etablert beredskapsorganisasjon Egen beredskapsledelse Eventuelle organisasjonsendringer/-tilpasninger Iverksatte tiltak Møter i beredskapsrådet Andre opplysninger Informasjon mot publikum og media Spesielle spørsmål knyttet til økonomi og/eller juridiske forhold Teknisk - Vannforsyning - Avløp/renovasjon - Kraftforsyning Helse- og sosial - Primærhelsetjenesten - Institusjoner - Hjemmebaserte tjenester - Skader på og trusler mot liv og helse - Befolkningen (evakuerte, skadede, døde etc.) Samband Samferdsel Forsyninger Kultur/kirke Skoler/barnehager Miljø/kulturvern Side av 66

164 5.2 Logg for beredskapsledelsen Nr Dato/ klokkeslett Handlingsbeskrivelse Merknad Loggen må oppbevares slik at den er tilgjengelig for alle medlemmene i kommunens beredskapsledelse. Side av 66

165 5.3 Logg for mottakssentraler ved evakuering Logg for: (lokasjonens navn) Hendelse Ansvarlig Klokkeslett Meldt til Videresendt Merknader 59 av 66 Side 165

166 5.4 Evakueringsoversikt navneliste for mottakssentraler ved evakuering Navneliste for: (lokasjonens navn) Navn Adresse bopel Adresse skadested Ankomst (dato/kl.slett) Avreise (dato/kl.slett) Videresendt til 60 av 66 Side 166

167 6 Internkontroll 6.1 Instruks for internkontroll Beredskapsarbeidet skal årlig undersøkes for å fastslå om aktivitetene og resultatene av dem stemmer overens med det som er planlagt. Rådmannen initierer den årlige revisjonen i sin ledergruppe. Til dette benyttes Sjekkliste ved årlig kontroll og oppfølging. Denne fylles ut av den enkelte etatsleder i rådmannens ledergruppe og oversendes kommunens beredskapsrådgiver innen 1. mars. Etter gjennomført kontroll føres Rapport fra årlig kontroll og oppfølging som fylles ut av beredskapsrådgiver og oversendes Rådmannen innen 1. mai, kopi av denne rapport sendes Fylkesmannens beredskapsavdeling innen samme frist. Rådmannens ledergruppe benytter skjema for avviksmelding i sitt arbeid med kontrollen. Denne sendes beredskapsrådgiver innen 1. mars. Rådmannen skal samle alle tiltak med økonomiske konsekvenser som er fremkommet, og ta disse med i behandlingen av kommunens økonomiplan/budsjett pr 1. august Dokumentert og gjennomført revisjon er rådmannens dokumentasjon på kommunens beredskapsarbeid, og fremlegges ved tilsyn Årlig kontroll, revisjon og oppfølging Kommunal beredskapsplan Rådmannen skal initiere og gjennomføre årlig kontroll, revisjon og oppfølging av beredskapsplanen med vedlegg Handlings- og delplaner Ved årlig kontroll og oppfølging skal de ansvarlige for de ulike beredskapsplanene gå gjennom denne sjekklisten dels som en huskeliste for hva de skal gjøre og dels for å kartlegge avvik fra de krav som kommunen har vedtatt for arbeidet Kvalitetsmål Sørge for at Kåfjord kommune kan forebygge/håndtere krisesituasjoner slik at skadevirkningen for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunns viktige funksjoner blir minst mulige Gjennomføring Kvalitetsrevisjon av denne plan skal gjennomføres årlig i Kåfjord kommune. Side av 66

168 Tidsfrist 1. mars hvert år. Se sjekkliste på neste side Tiltak i årsbudsjett og økonomiplan Dersom det under rullering av plan framkommer ønsker om tiltak som har økonomiske konsekvenser, skal dette tas med i behandling av kommunens budsjett av rådmann Avviksbehandling Når det oppdages avvik fra plan skal det alltid skrives ut avviksmelding på standardisert skjema og i Kvalitetslosen Rullering av kommunale delplaner for beredskap Ved rullering av plan for kommunal beredskapsledelse skal det kontrolleres at alle kommunale delplaner for beredskap ute i etatene er rullerte og ajourførte pr. 1. mars hvert år Kontroll og oppfølging ved kriser/ øvelser Dersom planverket blir berørt av kriser eller øvelser må planverket oppdateres umiddelbart og nye utgaver gis melding om og/eller distribueres i henhold til fordelingslisten Beredskapsrådgiver er ansvarlig for at det hvert år planlegges og gjennomføres øvelse for kommunal beredskapsledelse. (Det må vurderes hva som er mest formålstjenlig; papirøvelser eller praktiske øvelser.) Kontrollskjema Skjemaet fylles ut etter at kontrollen er utført, og rapport er oversendt de respektive mottakere. Dette skjema skal alltid være å finne sammen med selve planen) Kontroll av planverket er utført. Sjekklistene er utfylt og videresendt ihht rutine: Sted/Dato Sign 62 av 66 Side 168

169 6.2 Sjekkliste For årlig gjennomgang av kommunal beredskapsplan med handlings- og delplaner. Har det skjedd endringer i målsetning, lovverk, ressurser, ansvarsforhold eller varslingslister som er oppført i planen? JA NEI Hvis JA er eventuelle endringer korrigert? JA NEI Hvis NEI : Skriv avviksmelding. Dersom planen berøres av kriser eller øvelser skal denne uten opphold gjennomgås og evt. korrigeres. Har det oppstått kriser eller vært gjennomført øvelser som berører planverket siste året? JA NEI Hvis JA: Er planen gjennomgått etter krisen / øvelsen? JA NEI Hvis NEI: Skriv avviksmelding. Hvis JA: Er planen korrigert for eventuelle registrerte avvik? JA NEI Hvis NEI: Skriv avviksmelding Ved korrigering av planen skal alle oppførte på fordelingslisten få melding eller tilsendt ny utgave innen 1.mars Dersom planen er korrigert; har alle oppført på fordelingslisten mottatt revidert plan? JA NEI Hvis NEI: Skriv avviksmelding. Ønsker om tiltak som har økonomiske konsekvenser, skal tas med i behandling av kommunens økonomiplan / budsjett pr 1. august. Fremkom det ved forrige årlige kontroll og oppfølging av denne planen ønsker om tiltak som måtte inn i økonomiplanen? JA NEI Hvis JA: Ble tiltaket tatt inn i planen? Hvis NEI: Skriv avviksmelding Har det ved denne årlige kontroll og oppfølging av planen fremkommet ønsker om tiltak som må inn i tiltaksplanen? JA NEI Hvis JA: Før tiltaket opp i kommende tiltaksplan. Etat: Etatsleder: Denne sjekklista oversendes kommunens beredskapsrådgiver innen 1.mars. Side av 66

170 6.3 Rapport fra årlig kontroll og oppfølging Fylles ut av beredskapsrådgiver på bakgrunn av rapporter fra beredskapsledelsen og oversendes rådmannen innen 1.mai Kontroll og oppfølging av: Navn på plan: Ved gjennomgang av beredskapsarbeidet ble det ikke konstatert avvik. Ved gjennomgang av beredskapsarbeidet ble det konstatert avvik. Det ble konstatert avvik fra følgende krav til arbeidet: Planen skal korrigeres ved årlig kontroll og oppfølging innen 1.mars Dersom planen berøres av kriser eller øvelser skal denne gjennomgås og evt. korrigeres. Ved korrigering av planen skal alle oppført på fordelingslisten få tilsendt ny utgave inne 1.februar. Ønsker om tiltak som har økonomiske konsekvenser skal tas med i behandling av kommunens økonomiplan / budsjett pr 1. august. Beredskapslederen skal annethvert år planlegge og gjennomføre øvelser. Avvik: Avvik ble funnet ved: Side av 66

171 Forslag til tiltak for å korrigere avviket: Ansvarlig for å gjennomføre tiltaket: Frist for å gjennomføre tiltaket: Dato: Beredskapsansvarlig: 65 av 66 Side 171

172 6.4 Skjema for avviksmelding For plan: Ved gjennomgang av denne planen ble det konstatert følgende avvik: Endring i målsetning eller i lover og forskrifter, ressurser, ansvarsforhold eller varslingslister er ikke ajourført i planen. Plan er ikke evaluert etter hendelse eller øvelse. Det er ikke avholdt øvelse i perioden. Planen er ikke holdt à jour ved årlig rullering. Etter revisjon er det ikke sendt ut melding/revidert kopi til alle oppført i fordelingsliste. Nye tiltak er ikke ført opp i budsjettforslag. Avviksmelding er ikke behandlet i henhold til gjeldende regler. Beskrivelse: Ansvarlig for å endre/korrigere plan for å hindre lignende framtidige avvik: Frist for å gjennomføre endring: Underskrift: Side av 66

173 Utkast Interkommunalt prosjekt Lyngen, Storfjord og Kåfjord kommune SÅRBARHETSANALYSE Fjellskred fra Nordnesfjellet Konsekvenser Momenter av betydning for beredskapsplan Side 173

174 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 Befolkningssammensetning/omsorgstrengende/skoleelever/ barnehagebarn... 6 Befolkning... 6 LIV OG HELSE... 8 Kommunale kontor... 8 Rådhus/kommunale funksjoner Lyngen kommune... 8 Rådhus/kommunale funksjoner Storfjord kommune... 9 Rådhus/kommunale funksjoner Kåfjord kommune Skoler og barnehager Skoler og barnehager Lyngen Skoler og barnehager Storfjord Skoler og barnehager Kåfjord Helse og omsorgstjenester Lyngen kommune Storfjord kommune Kåfjord kommune Psykososiale tiltak ved uønskede /ekstraordinære hendelser og kriser Brann/redning Lyngen kommune Storfjord kommune Kåfjord kommune Ambulanser tjenester for Lyngenkommunene (felles) Hotell/campingplasser/overnattingssteder under oppskyllingshøyde Lyngen kommune Storfjord kommune Kåfjord kommune Grendehus/forsamlingshus/klubbhus Lyngen kommune Storfjord kommune Kåfjord kommune Bolighus/leiligheter/hytter EVAKUERING/FLYTTING Innledning Flytting Evakuering Fullstendig evakuering Fullstendig evakuering for Lyngen Side 174

175 Fullstendig evakuering for Storfjord Fullstendig evakuering for Kåfjord Lokal evakuering Kommandoplasser/innsatslederko/samleplasser/innkvartering Lokal evakuering Lyngen Lokal evakuering Storfjord Lokal evakuering Kåfjord Evakueringssteder i Lyngen, Storfjord og Kåfjord kommune Lyngen kommune Storfjord kommune Kåfjord kommune VARSLING/SAMBAND/DATAKOMMUNIKASJON/ INFORMASJON OG MEDIEHÅNDTERING Overvåkingsstasjon Nordnes Varsling UMS (Unidentified Message System) Tyfoner Radio/TV/nærradio Tele- og datakommunikasjon Fasttelefoner Mobiltelefoner Datakommunikasjon Radiosamband Informasjon Internett Mediehåndtering KRAFTFORSYNING Innledning/beskrivelse VANNFORSYNING/AVLØP Lyngen Storfjord Kåfjord Private vannverk/brønner VEIER/TUNNELER/TRANSPORTKNUTEPUNKTER VEGER Innledning Europa-, riks- og fylkesveier Bruer Tunneler/rasoverbygging Kommunale/private veier/skogsbilveier Evakueringsveier lokal evakuering Beltevogn og snøscootertraseer Helikopterlandingsplasser Side 175

176 Kaier (referanse Den norske los) MILJØ/FORURENSNING Avløp -pumpestasjoner kloakk Lyngen kommune Storfjord kommune Kåfjord kommune Miljøforurensende industri INDUSTRI/NÆRING/TRANSPORT Landbruk Husdyr Oppdrettsnæring Kartlegging og registrering av bedrifter Industri/næring Lyngen Industri/næring Storfjord Industri/næring Kåfjord VAKT/SIKRING/OBSERVASJONSPOSTER Vakthold og sikring OPPSUMMERING TILTAK Generelt Kommuneadministrasjon Skoler og barnehager Helse- og omsorgstjeneste Psykososiale tiltak Lyngen, Storfjord og Kåfjord Brann og redning Ambulanser Hoteller/overnattingssteder/grendehus Bolighus/leiligheter/hytter Flytting og evakuering Kommandoplasser/innsatslederko/samleplasser Overvåking Varsling Tele-/datakommunikasjon og radiosamband Informasjon Kraftforsyning Vann Veger/bruer/tunneler/kaianlegg Miljø Landbruk Oppdrettsnæring Vakthold/sikring Endringslogg Side 176

177 INNLEDNING ROS-analysen er knyttet til et fjellskred fra Nordnes og er en del av et sentralt prosjekt initiert av fylkesmannen i Troms. Analysen er del av et mandat for en av delprosjektgruppene til kommunegruppen - som omfatter deltakere fra en rekke kommuner i Midt- og Nord-Troms. Kommunegruppa bes lage risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) knyttet opp mot aktuelt scenario. ROS analysen skal inneholde tiltak for kommunene i henhold til de forskjellige fasene. Kommunegruppa må også kartlegge og avmerke i kart viktige punkter (kritisk infrastruktur med mer) rundt Lyngenfjorden. På bakgrunn av mandatet for det sentrale prosjektet har kommunene Lyngen, Storfjord og Kåfjord etablert et interkommunalt prosjekt som skal utarbeide interkommunale beredskapsplaner for de tre kommunene. Ros-analysen har i første omgang kartlagt funksjoner og infrastruktur i de tre Lyngenkommunene som vil bli berørt av et fjellskred fra Nordnes. ROS-analysen omfatter også informasjon som vil danne grunnlag for å utarbeide en beredskapsplan for kommunene. Definisjonen på en risiko i en ROS-analyse er sannsynlighet for en uønsket hendelse og konsekvens av hendelsen. I dette dokumentet har man sett bort fra sannsynligheten for et større fjellskred fra Nordnes. Man tar utgangspunkt i at et skred vil bli utløst «før eller senere». Man har i dag ikke grunnlag for å anslå når tid et stort fjellskred vil bli utløst. Fokus er rettet på konsekvenser, sårbarhetsreduserende tiltak og beredskapsplaner som primært kan sikre liv og redusere skader på personer. Oppskyllingshøyder/sikkerhetssoner ROS-analysen og beredskapsplanene har tatt utgangspunkt i oppskyllingshøyder og sikkerhetssoner knyttet til en bølge etter ras fra Nordnes. Analysen har benyttet følgende begreper: Oppskyllingshøyde: Antatt bølgehøyde i de ulike deler av landområder rundt og i tilknytning til Lyngenfjorden som følge av et stort fjellskred fra Nordnes. Sikkerhetssone: Oppskyllingshøyde med tillegg av sikkerhetsmarginer i de ulike deler av landområder rundt og i tilknytning til Lyngenfjorden Evakueringssone: Oppskyllingshøyde med tillegg av sikkerhetssoner og øvrige områder som bør evakueres av hensyn til kommunikasjon etter et ras. Øvrige områder, kan for eksempel være lokaliteter som kan bli isolert. 4 Side 177

178 I første utgave av analysen ( ) har man forutsatt at sikkerhetssoner i Lyngseideområdet (herunder Karnes og Rottenvik) vil være minst 45 meter over dagens havnivå. Sikkerhetssonene i øvrige områder i Lyngen, Kåfjord og Storfjord kommune har vært beregnet til 20 meter. Man forventet at disse forutsetningene skulle endres på bakgrunn av nye beregninger fra fagmyndigheter i Grunnboringer på Nordnesfjellet sommeren 2012 har gitt ny kunnskap. Nordnorsk fjellovervåking har søkt om midler til nye beregninger av oppskyllingshøyder rundt Lyngenfjorden. Eventuelt nye beregninger vil foreligge i Styringsgruppen i det interkommunale prosjektet har derfor besluttet at oppskyllingshøyder og sikkerhetssoner skal ta utgangspunkt i Norges Geotekniske Institutts rapport av Vedlagte tabell viser oppskyllingshøyder på ulike steder langs Lyngenfjorden for to skredscenarier: Senario 1: 7 mill. m3 fjellmasse Senario 2: 11 mill. m3 fjellmasse Tabellen er hentet fra rapport fra Norges Geotekniske Institutt (NGI) av Styringsgruppen for interkommunalt prosjekt har justert sikkerhetssoner rundt Lyngenfjorden med utgangspunkt i oppskyllingshøyder + sikkerhetsmargin på 5 m. 5 Side 178

179 Vurdering av ny sikkerhetssone gir grunnlag til å tro at negative konsekvenser på infrastruktur etter et ras vil være mindre enn konsekvenser som fremgår av den interkommunale sårbarhetsanalysen ( ). Dette har betydning for å beslutte hvem som bør/må evakueres langs Lyngenfjorden når politiet beslutter evakuering samt opprettelse av samleplasser. Kartreferanser Alle kartreferanser i analysen refererer seg til EUREF 89 UTM sone 33. BEFOLKNINGSSAMMENSETNING/OMSORGSTRENGENDE/SKOLEELEVER/ BARNEHAGEBARN BEFOLKNING (Jf. Excel) Lyngen, Storfjord og Kåfjord har til sammen et folketall på 7147 (pr ) med følgende fordeling: Lyngen: 3028 innbyggere Storfjord: 1909 innbyggere Kåfjord: 2210 innbyggere I tillegg vil det oppholde seg et visst antall tilreisende og turister til ulike årstider. Antallet vil være størst i sommersesongen. SKOLEELEVER (BARNE- OG UNGDOMSSKOLEN) Lyngen (unntatt Lenangen): 282 Storfjord:253 Kåfjord:253 BARNEHAGEBARN Lyngen (unntatt Lenangen): 108 Storfjord: 82 Kåfjord: 88 PERSONER I OMSORGSSENTER/OMSORGSBOLIGER Lyngen (unntatt Lenangen) 56 /45 Storfjord 26/24 Kåfjord 30/10 HJEMMETJENESTE Lyngen 70 besøkende Storfjord 65 besøkende Kåfjord 100 besøkende 6 Side 179

180 Konsekvenser Konsekvensene av et fjellskred vil først og fremst være betydelig for kommunene Kåfjord, Lyngen og Storfjord. Deler av kritisk infrastruktur (vann, elektrisitet, tele/data og veier) vil bli ødelagt. Veiforbindelsen mellom Nord-Troms og Balsfjord kommune på begge sider av Lyngenfjorden vil punktvis bli skylt bort. Dette omfatter også veiforbindelsen mellom Finland og Storfjord. Brudd på veiforbindelsen i Lyngenområdet vil ha store økonomiske konsekvenser for transportnæring og produksjonsbedrifter i Nord-Troms og deler av Finnmark. Befolkningen i de tre kommunene må flytte/evakuere fra en rekke områder. I stor grad blir kommunesentra og tett bebygde områder med skoler, barnehager, omsorgssentra/omsorgsboliger, kommunal administrasjon og industri betydelig skadet. Oppskyllingshøyder på Lyngseidet vil være avgjørende for om en flodbølge vil fortsette over Eidebakken til Kjosen. Det vil allikevel være grunn til å tro at deler av Fylkesvei (Fv.) 91 mot Svensby ikke vil bli berørt og at fergeforbindelse mellom Svensby og Breivikeidet samt Jægervatn og Lenangenområdet vil fungere etter en flodbølge. Dette vil ha stor betydning for evakuering, innkvartering samt å opprettholde kritisk infrastruktur etter et ras. Miljøkonsekvenser vil kunne bli betydelige. Oppdrettsanlegg, bensinstasjoner, avløpsanlegg, bedrifter med forurensede stoffer m.m. vil bli betydelig berørt. Økonomiske konsekvenser, først og fremst for Lyngen, Storfjord og Kåfjord kommune, vil være enorme. Det er særlig industri, jordbruk og oppdrettsnæring som vil bli rammet. Det er grunn til å tro at et ras fra Nordnes vil medføre betydelige konsekvenser i deler av området som følge av at jordmasser innenfor og utenfor sikkerhetssonene kan rase ut. Norges geologiske undersøkelser har utarbeidet et «løsmassekart» som viser områder i Lyngen, Storfjord og Kåfjord kommune hvor det er fare for utgliding av jordmasser (jf. Sårbarhetsreduserende tiltak På en rekke områder kan man gjennomføre tiltak for å avgrense skader som følge av en flodbølge. Det er viktig at statlige, kommunale og private aktører utarbeider prioriterte oversikter på tiltak som besluttes/ønskes gjennomført. Planer for nødevakuering vil fremgå av beredskapsplanene. 7 Side 180

181 LIV OG HELSE Den viktigste oppgaven for involverte/berørte etater og personer er å gjennomføre tiltak for å beskytte liv og helse. Først og fremst vil tiltak omfatte flytting og evakuering av personer som befinner seg innenfor områder som vil bli berørt av en flodbølge fra et fjellskred fra Nordnes. Politiet beslutter og leder evakuering. Kommunale beredskapsplaner vil også omfatte planer for flytting og evakuering. Kommunene har ansvaret for å bistå politiet med evakuering samt innkvartere og bespise personer evakuert fra egen kommune. Dette innebærer også ansvar for nødvendig helsetjeneste herunder psykososial omsorg. Det vil være viktig å beslutte hvem som bør flyttes/evakueres fra usikre områder når fare for ras varsles. Flytting/evakuering bør skje til områder hvor man raskt kan gjenoppta skoletilbud, barnehagetilbud og helse/omsorg til syke/gamle og pleietrengende personer innen en kommune. Man forutsetter at deler av de kommunale innbyggerne vil flytte/evakuere til områder (fortrinnsvis innen egen kommune, eller i umiddelbar nærhet av egen kommune) hvor man raskest mulig kan ivareta tiltak for å gjenoppta normaltilstand/iverksette gjenreisningstiltak. Hver kommune må i samarbeid med politiet planlegge for samleplasser, kommandoplasser/innsatslederko på forhåndsdefinerte steder i den enkelte kommune (jf. avsnitt om evakuering). I den grad det er mulig må innsatslederko ha tilgang til forhåndsplanlagt infrastruktur. ROS-analysen vil inneholde oversikt over, og informasjon om institusjoner og boliger som innkvarterer personell som vil kunne oppholde seg nedenfor en oppskyllingshøyde forårsaket av en flodbølge av ras fra Nordnesfjellet. KOMMUNALE KONTOR Rådhusene i Lyngen og Kåfjord kommune vil kunne bli berørt av en flodbølge. Det er usikkert om dette også vil omfatte Storfjord kommune. RÅDHUS/KOMMUNALE FUNKSJONER LYNGEN KOMMUNE I tillegg til rådhuset er kommunale funksjoner som biblioteket, servicesenter og ungdomsklubben lokalisert i egne lokaler i sentrum av Lyngseidet. Høyde over havet: 9 m Kartreferanse/ geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Beliggenhet/veiforbindelse: Kommunehuset ligger i sentrum av Lyngseidet. 8 Side 181

182 Kommunehuset er arbeidssted for 41 personer som hovedsakelig arbeider mandag til fredag fra kl kl ( ), ( ). De fleste administrative kommunale funksjoner er lokalisert til kommunehuset, herunder lokaler for kommunal ledelse og kriseledelse. Kommunens arkiv og dataservere (for økonomisystem, helse/sosial, barnevern, elevnettverk) er plassert der. Se for øvrig under rådhuset i Kåfjord. Biblioteket som ligger i det gamle bankbygget (like ved kirken), har to ansatte. Høyde over havet: 7 m Kartreferanse/ geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Servicesenteret er lokalisert i Parkveien på Lyngseidet og inneholder møterom samt kontor/lokaler for tannlege, fysioterapeut og vaskeri-/vedproduksjonsbedrift for funksjonshemmede. Ca. 33 personer kan oppholde seg i bygningen på dagtid. Høyde over havet: 12 m Kartreferanse/ geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Lyngseidet ungdomsklubb som ligger i Stigenveien 2, har kveldsaktiviteter (kl kl. 2300) onsdag og fredag for ungdom mellom 11 og 17 år. Ungdomsklubben har 1 ansatt. Antall brukere kan variere mellom 15 og 30 personer. Høyde over havet: 11 m Kartreferanse/ geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Konsekvenser/vurdering De forannevnte kommunale funksjoner ligger innenfor en oppskyllingshøyde. Kommunale arkiv, servere og sambandssystemer vil bli satt ut av funksjon. Sårbarhetsreduserende tiltak Kommunen må planlegge for å etablere kommunal administrasjon og kommunal kriseledelse i sikre områder. Svensby og Lenangenområdet fremstår som aktuelle områder. Det må også foreligge planer for flytting av kommunale arkiv og backup -funksjoner for dataservere. Nødevakuering Nødevakuering kan gjennomføres langs kommunale og private veier til varmestua i alpinbakken eller Skytterhuset. RÅDHUS/KOMMUNALE FUNKSJONER STORFJORD KOMMUNE Høyde over havet: 13 m Kartreferanse: UTM-sone 33 øst nord Beliggenhet/veiforbindelse: Rådhuset ligger på Hatteng - ca. 1 km fra E6/E8. Rådhuset huser også NAV, bedriftshelsetjenesten og offentlig bibliotek. 62 personer arbeider på rådhuset mandag til og med fredag hovedsakelig mellom kl og kl De fleste administrative kommunale funksjoner er lokalisert til rådhuset, herunder lokaler for 9 Side 182

183 kommunal ledelse og kriseledelse. Kommunens nærarkiv og datarom er plassert der. Felles serverpark ligger i Olderdalen, og all datalagring skjer der. Fjernarkivet er plassert på helsehuset som ligger på Oteren. Huset ligger 26 moh. og vil ikke berøres av flodbølge. Konsekvenser/vurdering Rådhuset ligger i risikosonen og må evakueres. Brannstasjonen med varslingssystem ligger på samme høyde som rådhuset. Kommunens datanett og sambandssystem for brann- og redningstjenesten vil bli satt ut av funksjon. Sårbarhetsreduserende tiltak Viktig arkivmateriale må lagres og arkiveres slik at man planmessig kan flytte og sikre materialet før en flodbølge når kommunehuset. Dette kan flyttes til fjernarkivet på Oteren. Den kommunale kriseledelsen må på forhånd planlegge å tilrettelegge for reetablering i sikre og formålstjenlige områder. Reetablering må gjennomføres i lokaliteter med tele, data og radiokommunikasjon. Skytterhuset ved skyteanlegget på Brenna vil være et mulig sted for etablering av kriseledelsen. Brannstasjonens varslingssystem kan flyttes til sikker sone. Nødevakuering Nødevakuering kan skje hele året til områder like i nærheten. Skytterhuset på Brenna og Hatteng skole med flerbrukshall vil være mulige lokaler som ligger i sikker sone. RÅDHUS/KOMMUNALE FUNKSJONER KÅFJORD KOMMUNE Høyde over havet: 7 m Kartreferanse/ geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Beliggenhet/veiforbindelse: Rådhuset ligger i Olderdalen sentrum - ca. 20 m fra E6. Rådhuset er arbeidssted for 41 personer som hovedsakelig arbeider mandag til fredag fra kl til kl De fleste administrative kommunale funksjoner er lokalisert til kommunehuset, herunder lokaler for kommunal ledelse og kriseledelse. Kommunens arkiv og dataservere er plassert der. Kommunehuset er også IT-/telefonsenter for Nord-Troms. I tillegg er NAV for Kåfjord kommune lokalisert i rådhuset. 6 personer arbeider i NAV. Kommunens sykehjem, legekontor, ambulansevakt og helsestasjon ligger i Birtavarre. Konsekvenser/vurdering Kommunehuset ligger innenfor en oppskyllingshøyde. Kommunale servere og sambandssystemer vil bli satt ut av funksjon. Kommunehuset har serverfunksjon/datalagringsfunksjon for kommunene Lyngen, Kåfjord, Storfjord, Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen når det gjelder kommunenes felles kart- samt sak-/arkivsystem. Helsedata knyttet til den kommunale helsetjenesten for kommunene Kåfjord, Storfjord, Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen serves også herfra. «Backupfunksjonen» for deler av interkommunal data ligger i Nordlige folk senter i Manndalen som ikke ligger i sikker sone. 10 Side 183

184 Sårbarhetsreduserende tiltak Det må være et tilfredsstillende backup-system for kommunale data. Kommunens datafunksjoner har også stor betydning for de øvrige Nord-Tromskommunene. Viktig arkivmateriale må lagres og arkiveres slik at man planmessig kan flytte og sikre materialet før en flodbølge når kommunehuset. Kommunal administrasjon og den kommunale kriseledelsen må på forhånd planlegge å tilrettelegge for reetablering i sikre og formålstjenlige områder. Kåfjorddalen er første alternativ for reetablering. Reetablering må gjennomføres i lokaliteter med tele, data og radiokommunikasjon. Nødevakuering Nødevakuering kan hele året skje til områder nord og øst for Olderdalen sentrum. Man må vurdere muligheter for raskt å kunne opprette haller for å innlosjere evakuerte. SKOLER OG BARNEHAGER (Jf. Excel) Innenfor kommunene Lyngen, Storfjord og Kåfjord er det 10 barne- og ungdomsskoler og 10 barnehager. Aktuelle skoler som kan bli berørt av en flodbølge, ligger langs Lyngenfjorden. I tillegg kan Rotsundelv barne- og ungdomsskole i Nordreisa kommune bli berørt. Enkelte bygninger til barnehager og skoler vil sannsynligvis ikke bli berørt selv om deler av infrastrukturen før øvrig blir skadet. Det er viktig å ha planer for å gjenopprette drift på disse plassene etter en flodbølge. Et område kan ligge ovenfor en oppskyllingshøyde, men utenfor en sikkerhetssone. SKOLER OG BARNEHAGER LYNGEN I Lyngen er det 4 barne- og ungdomsskoler og 4 barnehager: Lyngsdalen oppvekstsenter (barneskole og barnehage) Eidebakken barne- og ungdomsskole Lenangen barne- og ungdomsskole Straumen private skole Solhov barnehage Knøttelia barnehage Sør-Lenangen barnehage Rødtoppen barnehage To av disse skolene og to barnehager ligger i Lenangen et område som ikke vil bli rammet av en flodbølge fra Nordnes. EIDEBAKKEN BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Skolen ligger nord for Lyngseidet på høydedraget mellom Lyngseidet og Kjosen. 11 Side 184

185 Høyde over havet: 52 m Kartreferanse/ geografisk beskrivelse: UTM-sone 33 øst nord Skolen som er en barne- og ungdomsskole, har 228 elever, 39 lærere og 8 assistenter. 1 logoped og 1 helsesøster er på skolen hver tirsdag. I tillegg arbeider 2 sekretærer, 6 renholdere og 1 vaktmester deltid. Fra høsten 2013 kommer ca. 25 elever og til sammen 15 ansatte fra Oksvik skole. Konsekvenser/vurdering Skolen ligger sannsynligvis innenfor en oppskyllingshøyde. Dersom en flodbølge ikke berører skolen, er det uvisst om infrastruktur vil være tilstrekkelig til å fortsette undervisning i skolens lokaler. Ansatte og elever må flyttes/evakueres via Svensby til Lenangen eller Tromsøområdet dersom dette blir besluttet. Sårbarhetsreduserende tiltak Tiltak vil være avhengig av oppskyllingshøyde og muligheter for å opprette deler av infrastrukturen etter en flodbølge. Nødevakuering Nødevakuering kan gjennomføres til varmestua i alpinbakken. LYNGSDALEN OPPVEKSTSENTER Lyngsdalen oppvekstsenter som ligger på Furuflaten, har barneskole og barnehage. Høyde over havet: 8 m Kartreferanse/ geografisk beskrivelse: UTM-sone 33 øst nord Skolen har 41 barn totalt - 27 elever på skolen og 14 barn i barnehagen. Antall ansatte er14: 5 lærere, 1 SFO-assistent, 1 vaktmester, 2 renholdere og 5 som arbeider i barnehagen. Konsekvenser/vurdering Skolen ligger innenfor en oppskyllingshøyde. Ansatte og elever må flyttes/evakueres via Oteren til Balsfjord kommune. Sårbarhetsreduserende tiltak Tiltak vil være avhengig av oppskyllingshøyde og muligheter for å opprette deler av infrastrukturen etter en flodbølge. Nødevakuering Nødevakuering kan gjennomføres til vegkrysset ved Einebakken. LENANGEN BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Skolen ligger i Sør-Lenangen. 12 Side 185

186 Høyde over havet: 17 m UTM-sone 33 øst nord Skolen er en barne- og ungdomsskole med f.t. 66 elever. Det er 15 lærere/rådgivere og 6 ansatte som inkluderer kontortilsatt, vaktmestere og renholdere. Skolen ligger utenfor oppskyllingshøyde og kan fortsette normal drift. I tillegg har skolen f.t. 6 klasserom ledig med plass til 20 elever i hver, altså 120 elever med gode undervisningsforhold. Dette betyr at skolen ikke bruker spesialrom selv (musikk, naturfag, tegning/forming). I tillegg gymsal med plass til Skolen kan ta i mot flere elever ved behov. (Ca. 150 elever i kort periode hvis behov). STRAUMEN PRIVATE SKOLE Straumen barne- og ungdomsskole er en privatskole som ligger i Straumen i Nord-Lenangen. Høyde over havet: 10 m UTM-sone 33 øst nord Skolen har 8 ansatte og 27 elever. SOLHOV BARNEHAGE Barnehagen drives for tiden på to steder: Eidebakken og Furuflaten. Disse barnehagene nedlegges og Oksvik barnehage opprettes fra Eidebakken barnehage har 10 ansatte og 27 barn og er lokalisert i Eidebakken skole som ligger nord for Lyngseidet sentrum, på høydedraget mellom Lyngseidet og Kjosen. Furuflaten barnehage har 6 ansatte og 10 barn og er lokalisert i Furustua grendehus på Furuflaten. OKSVIK BARNEHAGE (FRA 2013) Høyde over havet: 15 m Kartreferanse/ geografisk beskrivelse: UTM-sone 33 øst nord Konsekvenser/vurdering Barnehagen ligger innenfor en oppskyllingshøyde. Ansatte og elever må flyttes/evakueres via Oteren til Balsfjord kommune eller via Lyngseidet til Svensby. Sårbarhetsreduserende tiltak Ingen tiltak er så langt aktuelle. KNØTTELIA BARNEHAGE Høyde over havet: 67 m Kartreferanse: UTM-sone 33 øst nord Knøttelia barnehage ligger i Blåbærsvingen 4 på boligfeltet Prestesommersete i Lyngseidet sentrum. Barnehagen har 18 ansatte og 57 barn. 13 Side 186

187 Konsekvenser/vurderinger Det er høyst usikkert om barnehagen ligger innenfor en oppskyllingshøyde. Dersom en flodbølge ikke berører barnehagen, er det uvisst om infrastruktur vil være tilstrekkelig til å fortsette driften. Ansatte og elever må flyttes/evakueres via Svensby til Lenangen eller Tromsøområdet dersom dette blir besluttet. Sårbarhetsreduserende tiltak Tiltak vil være avhengig av oppskyllingshøyde og muligheter for å opprette deler av infrastrukturen etter en flodbølge. Nødevakuering Nødevakuering kan gjennomføres langs lysløypa til Skytterhuset. RØDTOPPEN BARNEHAGE Rødtoppen barnehage ligger i Nord-Lenangen. Høyde over havet: 17 m Kartreferanse: UTM-sone 33 øst nord Barnehagen som har 7 ansatte og 15 barn, ligger utenfor oppskyllingsområde og kan opprettholde drift etter ras fra Nordnes. I dag har barnehagen 6 ledige plasser for «normal drift». SØR-LENANGEN BARNEHAGE Høyde over havet: 7 m Kartreferanse: UTM-sone 33 øst nord ansatte, 15 barn. Barnehagen ligger utenfor oppskyllingsområde og kan opprettholde drift etter ras fra Nordnes. I dag har barnehagen 10 ledige plasser for «normal drift». I kortere periode (krisesituasjon) kan barnehagen ta i mot flere barn. SKOLER OG BARNEHAGER STORFJORD I Storfjord er det to grunnskoler og tre barnehager: Skibotn skole Hatteng skole Furuslottet barnehage (Skibotn) Storfjord naturbarnehage (Hatteng) Oteren barnehage Kulturskoleundervisninga foregår på de enkelte skolene samt i to musikkbinger som ligger like ved skolene. SKIBOTN SKOLE Høyde over havet: 17 m. Kartreferanse: UTM-sone 33 øst nord Side 187

188 Beliggenhet/veiforbindelse: Skolen ligger i Skibotn sentrum like ved E6. Skolen har i dag 100 elever fordelt på 10 klasser og 25 lærere/ansatte. Skolekretsen strekker seg fra Nordnes, Galgo og til Apaja. Skolens gymnastikkundervisning foregår i samfunnshuset (se voksenopplæringa for beliggenhet). Svømmeundervisninga foregår på LHL-senteret i Skibotn. Konsekvenser/vurderinger Skolen ligger sannsynligvis utenfor sikkerhetssonen. Veiforbindelser nordover og sørover vil ikke være intakte. Det er lite sannsynlig at man raskt kan etablere normal skoledrift etter en flodbølge. Sårbarhetsreduserende tiltak Skolen må evakueres og evakueringsplan for skolen må foreligge. Nødevakuering Nødevakuering kan skje hele året langs bilvei E8 mot Finland. Forsvarets anlegg i Helligskogen kan brukes til innkvartering. Eventuelt kan Nordlysobservatoriet eller vandrerhjemmet i Helligskogen benyttes. HATTENG SKOLE Høyde over havet: 25 m. Kartreferanse: UTM-sone 33 øst nord Beliggenhet/veiforbindelse: Skolen ligger på Hatteng nordre. Skolen har i dag 153 elever fordelt på 10 klasser og 32 lærere/ansatte. Skolekretsen strekker seg fra Rasteby Oteren Signaldalen Kittdalen østsida til Bentsjorda. Konsekvenser/vurderinger Skolen ligger i sikker sone. Veiforbindelser nordover og sørover vil ikke være intakte. Det er lite sannsynlig at man raskt kan etablere normal skoledrift etter en flodbølge. Sårbarhetsreduserende tiltak Skolen kan utstyres med mat, brensel og utstyr for innkvartering. Dersom det er formålstjenlig, kan man tilrettelegge for å koble aggregat til strømnettet. Nødevakuering Ikke aktuelt siden skolen ligger i sikker sone. 15 Side 188

189 STORFJORD VOKSENOPPLÆRING Høyde over havet: 16 m Kartreferanse: UTM-sone 33 øst nord Beliggenhet/veiforbindelse: Voksenopplæringa holder til i samfunnshuset i Skibotn sentrum like ved E6 i nærheten av skolen. Skolen har undervisning på dagtid. Antall elever er varierende, men er i gjennomsnitt 20 elever og 2 lærere. FURUSLOTTET BARNEHAGE Høyde over havet: 18 m Kartreferanse: UTM-sone 33 øst nord Beliggenhet/veiforbindelse: Barnehagen ligger i Skibotn sentrum 150 m nord for E6. Det er i dag 3 avdelinger med til sammen 36 barn og 13 ansatte. Konsekvenser/vurderinger Barnehagen ligger i risikosonen. Veiforbindelser nordover og sørover vil ikke være intakte. Det er lite sannsynlig at man raskt kan etablere normal barnehagedrift etter en flodbølge. Sårbarhetsreduserende tiltak Barnehagen må evakueres og evakueringsplan må foreligge. Nødevakuering Nødevakuering kan skje hele året langs bilvei E8 mot Finland. Evakuering kan skje til fots til Skytterhuset på Olderbakken som oppmøtested. Deretter evakuering videre til Nordlysobservatoriet eventuelt til forsvarets anlegg eller Vandrerhjemmet i Helligskogen. STORFJORD NATURBARNEHAGE Høyde over havet: 45 m Kartreferanse: UTM sone 33 øst nord Beliggenhet/veiforbindelse: Barnehagen ligger på Brenna ved Hatteng. Det er i dag 1 avdeling med til sammen 18 barn og 7 ansatte. Konsekvenser/vurderinger Barnehagen ligger i sikker sone. Veiforbindelser nordover og sørover vil ikke være intakte. Det er lite sannsynlig at man raskt kan etablere normal barnehagedrift etter en flodbølge. Sårbarhetsreduserende tiltak Ingen spesielle. 16 Side 189

190 Nødevakuering Ikke aktuelt siden skolen ligger i sikker sone. OTEREN BARNEHAGE Høyde over havet: 17 m Kartreferanse: UTM-sone 33 øst nord Beliggenhet/veiforbindelse: Barnehagen ligger i Oteren sentrum. Det er i dag 2 avdelinger med til sammen 28 barn og 10 ansatte. Konsekvenser/vurderinger Barnehagen ligger i risikosonen. Deler av kritisk infrastruktur vil være ødelagt. Det er lite sannsynlig at man raskt kan etablere normal drift etter en flodbølge. Sårbarhetsreduserende tiltak Barnehagen må evakueres og evakueringsplan må foreligge. Nødevakuering Nødevakuering kan skje til Otertun (samfunnshus). Første oppmøtested er helsehuset like på oversiden av barnehagen. SKOLER OG BARNEHAGER KÅFJORD I Kåfjord kommune er det tre barne- og ungdomsskoler og tre barnehager: Manndalen skole Olderdalen skole Trollvik skole Manndalen barnehage (to avdelinger i to forskjellige bygg) o Avdeling Knerten/Trollstua o Avdeling Riebangardi Olderdalen barnehage Birtavarre barnehage I tillegg kommer Kåfjord kulturskole og Kåfjord voksenopplæring. MANNDALEN SKOLE Høyde over havet: 18 m Kartreferanse/ geografisk beskrivelse: UTM 33 øst UTM nord Beliggenhet/veiforbindelse: Skolen ligger vel 2 km øst for Samuelsberg sentrum. Skolen har 85 elever fordelt på 10 klasser og 21 lærere/ansatte. Elevene kommer i hovedsak fra Nordnes, Manndalen og Skardalen. 17 Side 190

191 Konsekvenser/vurderinger Det er usikkert om skolen ligger innenfor en oppskyllingshøyde for Manndalen. Skolen bør defineres utenfor en sikkerhetssone. Veiforbindelsen østover Manndalen og vannforsyning i deler av dalen vil kunne være intakt, men det er lite sannsynlig at man raskt kan etablere normal skoledrift etter en flodbølge. Elever og ansatte må flyttes/evakueres fortrinnsvis sørover til Målselv eller Tromsø. Sårbarhetsreduserende tiltak Skolen kan utstyres med mat, brensel og utstyr for innkvartering. Dersom det er formålstjenlig, kan man tilrettelegge for å koble aggregat til strømnettet. Nødevakuering Nødevakuering kan hele året skje langs en bilvei østover Manndalen. OLDERDALEN BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Høyde over havet: 10 m Kartreferanse/ geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst UTM nord Beliggenhet/veiforbindelse: Skolen ligger i Olderdalen sentrum - ca. 80 m fra E6. Skolen har 121 elever fordelt på 10 klasser og 27 lærere/ansatte. Elevene kommer fra Djupvik, Normannvik, Olderdalen, Numedalen, Ysteby, Normannvik, Kåfjorddalen, Trollvik og Birtavarre. Konsekvenser/vurdering Skolen ligger innenfor en oppskyllingshøyde som følge av en flodbølge. Kritisk infrastruktur vil i stor grad være ødelagt. Det er lite sannsynlig at man raskt kan etablere normal skoledrift etter en flodbølge. Elever og ansatte må flyttes/evakueres nordover langs E6 til Rotsund/Storslett. Sårbarhetsreduserende tiltak Skolen bør utstyres med materiell som kan effektivisere en nødevakuering. Nødevakuering Avhengig av fastsatte sikkerhetssoner for Olderdalen, kan nødevakuering gjennomføres langs vei/sti øst for fotballbanen i Olderdalen. TROLLVIK SKOLE Høyde over havet: 9 m Kartreferanse/ geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Trollvik skole har 47 elever fordelt på klassetrinnene 1 til 7 og 12 lærere/ansatte. Skolen ligger like øst for E6 4,6 km nord for Birtavarre. Konsekvenser/vurdering: Skolen ligger innenfor en oppskyllingshøyde som følge av en flodbølge. Det er lite sannsynlig at man raskt kan etablere normal skoledrift etter en flodbølge. Kritisk infrastruktur vil i stor grad være ødelagt. Elever og ansatte må flyttes/evakueres til Målselv eller Nordreisa. 18 Side 191

192 Sårbarhetsreduserende tiltak Skolen bør utstyres med materiell som kan effektivisere en nødevakuering. Nødevakuering Nødevakuering kan gjennomføres østover langs gårdsveier på begge sider av skolen. KÅFJORD KULTURSKOLE Høyde over havet: 9 m Kartreferanse/ geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Kåfjord kulturskole ligger i Olderdalen (ved siden av Olderdalen skole), og er åpen både på dag- og kveldstid. Skolen som har tre ansatte, har til sammen ca. 200 elever over 1 uke. Jf. Olderdalen barne- og ungdomsskole. KÅFJORD VOKSENOPPLÆRING Høyde over havet: 9 m Kartreferanse/ geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Skolen ligger like ved Olderdalen skole. Skolen har undervisning på dagtid. Antall elever er varierende. MANNDALEN BARNEHAGE Høyde over havet: Trollstua 17 m Riebangardi 12 m Kartreferanse/ geografisk beskrivelse Trollstua: UTM sone 33 øst nord Riebangardi: Barnehagen ligger ca. 30 m øst for Trollstua. UTM sone 33 øst nord Avdeling Trollstua har 15 barn og 6 lærere/ansatte. Barna kommer fra Manndalen. Avdeling Riebangardi har 21 barn og 6 ansatte. Konsekvenser/vurdering Det er usikkert om barnehagen ligger innenfor en oppskyllingshøyde som følge av en flodbølge. Den vil ligge utenfor en sikkerhetssone for barnehagen og skolen. Deler av kritisk infrastruktur vil være ødelagt. Ribangardi barnehage ligger lavere en Fossen barnehage. Begge barnehagene bør evakueres ved fare for ras fra Nordnesfjellet. Elever og ansatte må flyttes/evakueres til Målselv eller Tromsø. Det er uvisst om man raskt kan etablere normal barnehagedrift etter en flodbølge. Sårbarhetsreduserende tiltak Skolen kan utstyres med mat, brensel og utstyr for innkvartering. Dersom det er formålstjenlig, kan man tilrettelegge for å koble aggregat til strømnettet. 19 Side 192

193 Nødevakuering Avhengig av fastsatte sikkerhetssoner for Manndalen kan nødevakuering skje langs vei østover Manndalen. Barnehagene i Manndalen må vurderes i sammenheng med Manndalen skole. OLDERDALEN BARNEHAGE Høyde over havet: 24 m Kartreferanse/ geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Beliggenhet/veiforbindelse: Barnehagen ligger i nordre del av Olderdalen sentrum. Barnehagen har to avdelinger (ligger i samme bygg) med til sammen 24 barn og 8 lærere/ansatte. Barna kommer fra Numedalen, Olderdalen, Nordmannvik og Djupvik. Barn og ansatte må flyttes/evakueres nordover langs E6 til Rotsund/Storslett. Konsekvenser/vurdering Barnehagen ligger over en oppskyllingshøyde som følge av en flodbølge, men området bør defineres utenfor en sikkerhetssone. Det er lite sannsynlig at man raskt kan etablere normal barnehagedrift etter en flodbølge. Kritisk infrastruktur vil i stor grad være ødelagt. Sårbarhetsreduserende tiltak I barnehagen bør man lagre utstyr/materiell for nødevakuering. Nødevakuering Avhengig av fastsatt sikkerhetssone for Olderdalen kan nødevakuering skje langs vei/sti øst for fotballbanen i Olderdalen. BIRTAVARRE BARNEHAGE Høyde over havet: 14 m Kartreferanse/ geografisk beskrivelse: UTM-sone 33 - øst nord Barnehagen har 2 avdelinger (samme bygg) med til sammen 28 barn og 8 ansatte. Konsekvenser/vurdering Barnehagen ligger over en oppskyllingshøyde som følge av en flodbølge, men området bør defineres utenfor en sikkerhetssone. Det er lite sannsynlig at man raskt kan etablere normal barnehagedrift etter en flodbølge. Kritisk infrastruktur vil i stor grad være ødelagt. Barn og ansatte må flyttes/evakueres nordover sørover til Målselv eller Tromsø. Sårbarhetsreduserende tiltak I barnehagen bør man lagre utstyr/materiell for nødevakuering. Nødevakuering Nødevakuering kan gjennomføres langs bygdevei østover i Kåfjorddalen. 20 Side 193

194 HELSE OG OMSORGSTJENESTER (Jf. Excel). LYNGEN KOMMUNE De fleste helse- og omsorgstjenestene i Lyngen drives hovedsakelig fra to sentra: Lyngstunet helse- og omsorgssenter Lenangen omsorgssenter I tillegg er det Solhov bo- og aktivitetssenter (for funksjonshemmede) Solbakken botiltak med bl.a. vakthold (Solbakken botiltak er boliger som funksjonshemmede har bygd privat og som blir betjent av Solhov bo- og aktivitetssenter) Videre er det private leger og fysioterapeuter flere steder i kommunen, bl.a. Lenangen helsesenter (hovedsakelig lege) LYNGSTUNET HELSE- OG OMSORGSSENTER Høyde over havet: 10 m Kartreferanse/ geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Helse- og omsorgssenteret som ligger midt i Lyngseidet sentrum, inneholder omsorgsleiligheter, sykehjemsplasser, hjemmetjenestene, ergoterapeut, rehabilitering, helsestasjon/jordmor, legekontor, fysioterapi og psykiatrisk sykepleier. Senteret har totalt ca. 110 ansatte. Det varierer hvor mange som er på jobb samtidig. På dagtid på hverdager er det ca. 45 til 50 ansatte, mens det er 12 personer på kveldsvakt og 4 personer på nattevakt. Det er totalt 56 beboere på omsorgssenteret. I 2. et. er det 8 omsorgsboliger (6 korttidsplasser) og 24 langtidsplasser. I 3.etasje er det 24 omsorgsboliger. Omsorgssenteret er utstyrt med nødvendig sengetøy, håndduker o.l. Medisiner og medisinsk utstyr for senterets brukere, beboere og pasienter. Konsekvenser/vurderinger Senteret ligger under oppskyllingshøyde. Det meste av kritisk infrastruktur vil være ødelagt. Det er lite sannsynlig at man raskt kan etablere normal drift etter en flodbølge. 21 Side 194

195 Sårbarhetsreduserende tiltak Hele senteret må evakueres og evakueringsplan må utarbeides/foreligge. Flytting/evakuering av beboere bør gjennomføres til Lenangen og Tromsø. Det må også utarbeides plan for hvor de ulike tjenestene skal etablere seg i en slik krisesituasjon og hvem/hvilke yrkesgrupper som skal gjøre hva i en akuttsituasjon. For eksempel vil legene kanskje ha oppgaver tilknyttet LRS og/eller må yte bistand også til befolkningen for øvrig og kan dermed ikke brukes til evakuering. Nødevakuering Nødevakuering kan skje til Skytterhuset på Lyngseidet. SOLHOV BO- OG AKTIVITETSSENTER Høyde over havet: 25 m Kartreferanse/ geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Solhov bo- og aktivitetssenter ligger på Solhov 2,2 km sør for Lyngseidet sentrum. Aktivitetssenteret som er bolig for funksjonshemmede, har 38 plasser - 34 på bosenteret inklusiv en avlastningsleilighet. 4 personer er bosatt på aktivitetssenteret. Konsekvenser/vurdering Senteret ligger i risikosonen. Det meste av kritisk infrastruktur vil være ødelagt. Det er lite sannsynlig at man raskt kan etablere normal drift etter en flodbølge. Sårbarhetsreduserende tiltak Hele senteret må evakueres og evakueringsplan må utarbeides/foreligge. Flytting/evakuering av beboere bør gjennomføres til Lenangen og Tromsø. Nødevakuering Følge skogsbilveg sør for Riverts-gården til enden av veien eller følge skogsbilveg fra Øvre Jensvollveg til gapahuk/grillplass ved lysløypa. SOLBAKKEN BOTILTAK, SOLBAKKEN, LYNGSEIDET Høyde over havet: 25 m Kartreferanse/ geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Solbakken botiltak som er bolig for funksjonshemmede, ligger like sør for Lyngseidet. Botiltaket har 7 brukere og 14 ansatte. Konsekvenser/vurdering Helsesentret ligger under en oppskyllingshøyde. Det meste av kritisk infrastruktur vil være ødelagt. Det er lite sannsynlig at man raskt kan etablere normal drift etter en flodbølge. 22 Side 195

196 Sårbarhetsreduserende tiltak Hele senteret må evakueres og evakueringsplan må utarbeides/foreligge. Flytting/evakuering av beboere bør gjennomføres til Lenangen og Tromsø. Nødevakuering Følge vegen opp Solbakken forbi snuplass til lysløypa og følg lysløypa til skytterhuset. LENANGEN OMSORGSSENTER Høyde over havet:46 m Kartreferanse/geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Senteret ligger i Nord-Lenangen. Beboere på omsorgssenteret er fast 12 pluss 2 konstant på korttid/avlastning. Ofte bor det ektepar i de store leilighetene og da kan antallet øke med inntil 8 personer. Omsorgssenteret har 25 fast ansatte, 6 hjemmehjelper og 1 støttekontakt. 6 vikarer kan tilkalles ved ferier/helg. 2 personer er på tiltak. Konsekvenser/vurdering Omsorgssenteret vil ikke bli berørt av en flodbølge. Veien mellom Svensby og omsorgssenteret vil være uskadet. Senteret vil kunne være aktuelt evakueringssted for Lyngstunet helse- og omsorgssenter. LENANGEN HELSESENTER Høyde over havet: 7 m Kartreferanse/geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Senteret som ligger i Sør-Lenangen, har 4 ansatte og er hovedsakelig legekontor. Senteret har også tjenester som helsestasjon og fysioterapi enkelte ukedager. Konsekvenser/vurdering Helsesenteret vil ikke bli berørt av en flodbølge. Veien mellom Svensby og omsorgssenteret vil være uskadet. Senteret vil kunne være aktuelt for etablering av visse helsetjenester. HJEMMETJENESTE Antallet brukere av hjemmetjenesten i Lyngen er ca. 70 personer. LEGEVAKTKONTOR/HELSESTASJON Legevaktkontor og helsetjenester ligger på Lyngstunet omsorgssenter. Senterets legekontor har 3 legehjemler og en turnuskandidat. Kontoret har vaktordning sammen med Storfjord. STORFJORD KOMMUNE I Storfjord er det 2 omsorgssentra, hjemmetjeneste og omsorgsboliger på 2 ulike steder. Skibotn omsorgssenter Åsen omsorgssenter Omsorgsboliger på Åsen ved omsorgssenteret 23 Side 196

197 Omsorgsboliger på Skibotn ved omsorgssenteret SKIBOTN OMSORGSSENTER Høyde over havet: 5 m Kartreferanse UTM sone 33 øst nord Beliggenhet/veiforbindelse: Omsorgssenteret ligger i nordenden av Gammelveien vis-à-vis LHL litt utenfor Skibotn sentrum. I omsorgssenteret er det mottak av trygghetsalarm. Det er 9 omsorgsplasser hvorav 7 bor fast og 2 er avlastningsplasser. Bemanning på dagtid er 3-4 og på kveldstid er det 3. Om natta er det 2 tilsatte. Omsorgssenterets kjøkken lager mat for beboerne. Omsorgssenteret er utstyrt med nødvendig sengetøy, håndduker o.l. Medisinsk utstyr omfatter medisiner til beboerne og til hjemmeboende som har denne tjenesten samt medisinske instrumenter og medisinsk engangsutstyr. Konsekvenser/vurdering Omsorgssenteret ligger i risikosonen og er også under beregnet oppskyllingshøyde. Flytting av beboerne bør påbegynnes/gjennomføres i en tidlig fase. Flytting bør skje til bosteder som kan være permanent over en viss tid. Sårbarhetsreduserende tiltak Evakuering kan skje til Åsen omsorgssenter som ligger i sikker sone. Nødevakuering Nødevakuering kan gjennomføres mot Finland/Kilpisjærvi. ÅSEN OMSORGSSENTER Høyde over havet: 34 m Kartreferanse: UTM sone 33 øst nord Beliggenhet/veiforbindelse: Omsorgssenteret ligger på Hatteng sør. I omsorgssenteret er det mottak av trygghetsalarmer. Det er 17 omsorgsplasser. Bemanning på dagtid er 10 og på kveldstid 5. Om natta er det 2 tilsatte. Omsorgssenterets kjøkken lager mat for beboerne. Omsorgssenteret er utstyrt med nødvendig sengetøy, håndduker o.l. Medisinsk utstyr omfatter medisiner til beboerne og til hjemmeboende som har denne tjenesten, samt medisinske instrumenter og medisinsk engangsutstyr. 24 Side 197

198 Konsekvenser/vurdering Omsorgssenteret ligger i sikker sone. Veiforbindelser nordover og sørover vil ikke være intakte. Flytting av beboerne bør påbegynnes/gjennomføres i en tidlig fase av evakueringa. Flytting bør skje til bosteder som kan være permanent over en viss tid. Sårbarhetsreduserende tiltak Flytting til institusjoner i nabokommuner kan være aktuell løsning. Nødevakuering Nødevakuering er ikke aktuelt. VILLA KULLA Høyde over havet: 17 m Kartreferanse: UTM sone 33 øst nord Omsorgs-/avlastningsbolig. 1 beboer. 2 på vakt dag og kveld. 1 på vakt om natta. Beliggenhet/veiforbindelse: Boligen ligger vis a vis Furuslottet barnehage. Konsekvenser/vurderinger Boligen ligger i risikosonen. Veiforbindelser nordover og sørover vil ikke være intakte. Sårbarhetsreduserende tiltak Boligen må evakueres og evakueringsplan må foreligge. Nødevakuering Nødevakuering kan skje med brukeren i rullestol langs vei til Øvre markedsplass. ENGSTADJORDET (PU) Høyde over havet: 36 m Kartreferanse: UTM sone 33 øst nord beboere innenfor PU. Beliggenhet/veiforbindelse: Boligene ligger på Oteren i Oterbakken/Engstadjordet. Hverdager på dagtid er beboerne på Valmuen. Ansatte: 2 på kveld og i helgene. 1 på natt. Konsekvenser/vurdering Boligene ligger i sikker sone. Veiforbindelse sørover til Nordkjosbotn vil være intakt. Flytting bør skje til bosteder som kan være permanent over en viss tid. Sårbarhetsreduserende tiltak Flytting til institusjoner i nabokommuner kan være aktuell løsning. Nødevakuering Nødevakuering er ikke aktuelt. 25 Side 198

199 ELVEVOLL BOLIG Høyde over havet: 28 m Kartreferanse: UTM sone 33 øst nord Det er 2 beboere. Beliggenhet/veiforbindelse: Boligen ligger på Elvevoll. Det er en ansatt på hver vakt. Konsekvenser/vurdering Boligen ligger i sikker sone. Veiforbindelser nordover og sørover vil ikke være intakte. Flytting bør skje til bosteder som kan være permanente over en viss tid. Sårbarhetsreduserende tiltak Flytting til institusjoner i nabokommuner kan være aktuell løsning. Nødevakuering Nødevakuering er ikke aktuelt. AVLASTNINGSBOLIG TVERRDALEN (OTEREN) Høyde over havet: 63 m Kartreferanse: UTM sone 33 øst nord Boligen som ligger på Oteren, har en bruker. VALMUEN VERKSTED Høyde over havet: 8 m Kartreferanse: UTM sone 33 øst nord Beliggenhet/veiforbindelse: Bygningen ligger i Oteren sentrum. Valmuen verksted er et tilrettelagt arbeids- og aktivitetssenter. Det er 8 brukere og 5 ansatte i gjennomsnitt. Det er åpen hverdager fra 8.00 til Storfjord frivilligsentral har lokale her 3 siste onsdager hver måned fra kl til ansatt og ca. 12 deltakere. Konsekvenser/vurderinger Valmuen ligger utenfor en sikkerhetssone. Deler av kritisk infrastruktur vil være ødelagt. Det er lite sannsynlig at man raskt kan etablere normal drift etter en flodbølge. Sårbarhetsreduserende tiltak Bygningen må evakueres og evakueringsplan må foreligge. Nødevakuering Nødevakuering kan skje til helsehuset like på oversiden av Valmuen. Derfra videre til Engstadjordet. LEGEVAKTKONTOR/HELSESTASJON Storfjord legetjeneste er knyttet til legevakttelefontjenesten «hjelp 24». 26 Side 199

200 Legevaktkontoret som ligger på Oteren, er bemannet med to leger og en turnuskandidat. Utenom kontortid vil det være en lege på vakt i vaktsamarbeid med Lyngen kommune. Helsestasjonen er bemannet på dagtid med en helsesøster og en sekretær i halvdagsstilling. Legevaktkontor/helsestasjon har medisinsk utstyr og medisin. Konsekvenser/vurdering Personell og utstyr på helsestasjon og legekontor ligger i sikker sone. HJEMMETJENESTE I Storfjord kommune er det ca. 65 brukere av hjemmetjenesten. KÅFJORD KOMMUNE Det er ett sykehjem med helsestasjon i kommunen. Hjemmetjenesten og eldreboliger/omsorgsboliger er lokalisert på to ulike steder: Kåfjord helsesenter, Birtavarre o Kåfjord sykehjem o Kåfjord helsestasjon/legestasjon, Birtavarre Olderdalen avlastnings- og omsorgsboliger Hjemmetjeneste o Birtavarre (sykehjemmet) o Olderdalen (omsorgsboliger) KÅFJORD SYKEHJEM, BIRTAVARRE Høyde over havet: 20 m Kartreferanse/ geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Sykehjemmet, legekontor og helsestasjon ligger i samme bygg. I sykehjemmet er det også legevaktkontor/helsesenter og mottak av trygghetsalarm. Det er plass til 30 pasienter. Bemanningen på formiddag og ettermiddag er 9 personer. Bemanningen om natten er 3 personer. 1 person på vaskeriet arbeider på dagtid mandag, onsdag og fredag. 2 avdelingsledere og 1 til 2 kontoransatte arbeider på dagtid. Sykehjemmets kjøkken lager mat for pasientene, samt hjemmeboende som har adgang til denne tjenesten. Kjøkkenet er bemannet på dagtid med 3 ansatte (4 på mandag og fredag). Sykehjemmet er utstyrt med nødvendig sengetøy, håndduker o.l. Medisinsk utstyr omfatter medisiner til sykehjemmets pasienter og til hjemmeboende som har denne tjenesten, samt medisinske instrumenter og medisinsk engangsutstyr. Konsekvenser/vurdering Sykehjemmet ligger sannsynligvis over en oppskyllingshøyde, men en sikkerhetssone bør ikke inkludere sykehjemmet. 27 Side 200

201 Flytting av pasienter på sykehjemmet bør påbegynnes/gjennomføres før evakuering blir iverksatt. Flytting bør skje til bosteder som kan være permanent over en viss tid. Sårbarhetsreduserende tiltak Egnede lokaliteter innenfor sikre områder i Kåfjorddalen kan forberedes for bedre å innkvartere og forpleie evakuerte personer fra nærområdet. (Grendehus, kraftverk m.m.). Pasienter på sykehjem må evakueres/flyttes til mer permanente lokaler med tilfredsstillende infrastruktur. Nødevakuering Nødevakuering kan gjennomføres østover Kåfjorddalen. OMSORGSBOLIGER/ELDRESENTER KÅFJORD Kommunen har omsorg- og avlastningsboliger i Olderdalen og Marielund i Manndalen. Olderdalen Høyde over havet: 18 m Kartreferanse/ geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Omsorgsboliger for 4 personer. Marielund Høyde over havet: 22 m Kartreferanse/ geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Boliger for 6 personer. LEGEVAKTKONTOR/HELSESTASJON Legevaktkontoret som ligger i sykehjemmet, er på dagtid bemannet med 3 leger og 3 legesekretærer. Utenom kontortid vil det være 1 lege på vakt. (vaktsamarbeid) Helsestasjonen er bemannet på dagtid med 2 helsesøstre og en sekretær i halvdagsstilling. Legevaktkontor/helsestasjon har medisinsk utstyr og medisin. Konsekvenser/vurdering Personell og utstyr på helsestasjon og legekontor bør flyttes til steder som best ivaretar aktuelle pasienter i kommunen samt ivaretar de viktigste livreddende helsefunksjonene etter en flodbølge. Flytting av helsestasjonens/legekontorets personell må sees i sammenheng med flytting av ambulanser. Sårbarhetsreduserende tiltak Egnede lokaliteter innenfor sikre områder i Kåfjorddalen kan forberedes for bedre å innkvartere og forpleie evakuerte personer fra nærområdet (grendehus, kraftverk m.m.). Nødevakuering Nødevakuering kan gjennomføres østover Kåfjorddalen. HJEMMETJENESTE I KÅFJORD Hjemmetjenestene i Kåfjord kommune har tre oppmøtesteder: 28 Side 201

202 1. Manndalen (Marielund) Bemannet med to personer om formiddag, ettermiddag og natt. 2. Olderdalen (omsorgsboligene) Bemannet med to personer om formiddag og to personer om ettermiddag. 3. Birtavarre (sykehjemmet) Sykehjemmet har ansvaret for trygghetsalarm og har mulighet til å gjennomføre hjemmetjenesteoppgaver hele døgnet. I Kåfjord kommune er det ca. 100 brukere av hjemmetjenesten. PSYKOSOSIALE TILTAK VED UØNSKEDE /EKSTRAORDINÆRE HENDELSER OG KRISER Det er kommunene som er hovedaktørene i arbeidet med å ta hånd om evakuerte og pårørende. Kommunene skal bistå politiet med evakuering, etablere pårørende- og evakuertesenter samt sørge for innkvartering av, og omsorg for, evakuerte og pårørende. Dette innebærer også ansvar for nødvendig helsetjeneste, psykososial omsorg. Bruk av psykososiale kriseteam er i denne sammenheng nødvendig for å kunne yte tilfredsstillende psykososial omsorg og støtte. Universitetssykehuset for Nord-Norge (UNN) vil få en sentral bistandsrolle når det gjelder psykososial omsorg. Politiet vil opprette en pårørendetelefon (nasjonalt tlf.nr ) og et registreringssenter dersom en uønsket/ekstraordinær hendelse har et større omfang. Det er viktig at politiet har et tett samarbeid med kommunene. Dette innebærer samordning av planverk, øvelser og håndteringen av hendelser. LYNGEN, STORFJORD OG KÅFJORD KOMMUNE Lyngen, Storfjord og Kåfjord kommune har etablert støttegruppe for mennesker i krise (dette er kommunenes psykososiale team, eller krise-team ). Støttegruppene vil i stor grad i en flytte-/evakueringsfase bli knyttet til evakueringssenter og samleplasser. Vurdering Det vil være naturlig å etablere flere evakuerte- og pårørendesenter ved fjellskred fra Nordnes. Sentrene må forhåndsplanlegges med hensyn til lokalisering, bemanning, infrastruktur og kost/losji. Sårbarhetsreduserende tiltak Planer for etablering av pårørendesenter og evakuertesenter må utarbeides av politiet i nært samarbeid med kommunene. Politiet og kommunene må utvikle et felles system som skal brukes til registering av evakuerte. Systemet må også kunne benyttes av kommunene til registrering av innbyggere som flytter fra kommunene etter at beredskapsnivåene heves. 29 Side 202

203 BRANN/REDNING (Jf. Excel.) Brann- og redningsetaten i den enkelte kommune vil ha viktige funksjoner knyttet til forebyggende redningstjeneste og livreddende oppgaver like før og etter at et ras har gått. Oppgavene vil bli gjennomført i nært samarbeid med politi og helsevesen. Dette forutsetter at planlegging av innsatsledelse og lokalisering av innsatslederko må fremgå av beredskapsplanene for fjellskred fra Nordnes. Behov for brann- og redningsressurser vil kreve forhåndsplanlegging av bistand fra nabokommunene og eventuelt andre etater. Oppgaver til kommunalt brannvesen er regulert i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. Brannsjefen/vakthavende befal i hver kommune har ansvar for innsatsledelse inntil politiet overtar. Det er grunn til å anta at det lokale brannvesen i en innledende fase må forberede, planlegge og utføre innsatslederoppgaver knyttet til ras eller fare for ras fra Nordnesfjellet. Oppgaveløsning må forberedes i samarbeid med politiet. Det kan være behov for å tildele brannbefal begrenset politimyndighet. Dette forutsetter kursing/skolering som en del av forberedende tiltak. Brann og redning i de enkelte kommunene vil kunne få sentrale oppgaver for å påse at befolkningen evakueres fra områder som ligger innenfor oppskyllingshøyder. Lokalisering av brann- og redningsressurser ved oransje/rød beredskap bør fremgå av beredskapsplanene. Lokaliseringen bør sees i sammenheng med planlegging av kommandoplasser, innsatslederko og forhåndsplanlagte samleplasser. LYNGEN KOMMUNE Lyngen brannvesen er i dag lokalisert på følgende tre steder: Lyngseidet (Troms krafts lokaler) Furuflaten Lenangen STASJON LYNGSEIDET Høyde over havet: 59 m Kartreferanse/ geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Brannvesenets hovedkorps: 15 personer inkl. 4 befal som er lokalisert i Troms Krafts bygg på Eidebakken, skal primært dekke området Koppangen Lyngseidet Pollen Svensby. Stasjonen er utstyrt med tankbil (4000 liter) og en utrykningsbil m/2000 liter tank og har døgnkontinuerlig vaktordning med 1 30 Side 203

204 befal og 1 maskinist stasjonert på Lyngseidet. Brannstasjonen ligger muligens utenfor sikkerhetssonen. STASJON FURUFLATEN Høyde over havet: 6 m Kartreferanse/ geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Stasjonen er lokalisert på Furuflaten med 16 personer og skal primært dekke Furuflatenområdet. Stasjonen er utstyrt med en utrykningsbil og en vannpumpe og har døgnkontinuerlig vaktordning med 1 befal og 1 maskinist stasjonert på Lyngseidet. Brannstasjonen ligger utenfor sikkerhetssonen. STASJON LENANGEN Høyde over havet: 4 m Kartreferanse/ geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Stasjonen er lokalisert i Lenangen med 10 personer og skal primært dekke området Svensby til Russelv. Stasjonen er utstyrt med en utrykningsbil og en vannpumpe og har døgnkontinuerlig vaktordning med 1 befal og 1 maskinist stasjonert på Lyngseidet. Brannstasjonen ligger innenfor sikkerhetssonen. Konsekvenser/vurdering Brann og redningsenhetenes lokalisering i kommunen ligger utenfor definerte sikkerhetssoner med unntak av stasjon Lenangen. Det er ikke planlagt alternative lokaliseringer. Det må tas beslutning på lokalisering av brannressurser på beredskapsnivå oransje/rødt. Ny lokalisering må sees i sammenheng med mulige aktuelle oppgaver knyttet til skadestedsledelse før et ras og om nødvendig etter et ras, samt oppgaver knyttet til liv og helse. Brann og redning vil være en meget viktig ressurs med personell som har stor lokal kunnskap om geografi, befolkning og oppgaveløsning. Brann og redning må kunne operere på et sikkert radiokommunikasjonsnett med andre nødog innsatsetater. Sårbarhetsreduserende tiltak Plan for forflytning av ressurser, relokalisering i nye lokaler og innsatsplan for samvirke med andre kommuner, må utarbeides. Nødevakuering Nødevakuering må gjennomføres i h. t. plan for Lyngseidet og Furuflaten. STORFJORD KOMMUNE Storfjord brannvesen er i dag lokalisert på følgende 2 steder: Hatteng hovedstasjon Skibotn lokalstasjon 31 Side 204

205 HATTENG HOVEDSTASJON Høyde over havet: 13 m Kartreferanse: UTM sone 33 øst nord brann menn og to brannbefal er knyttet til stasjonen som ligger ved siden av rådhuset på Hatteng. Stasjonen er utstyrt med følgende utstyr: En tankbil med kapasitet på liter vann o Pumpe Otter 1000 liter/ min o Ca. 250 meter 2,5 slange En brannbil/ mannskapsbil med 3500 liter vann og 3000 liter/ min pumpe o Diverse redningsverktøy o Røykdykkeutstyr o Slanger o Strålerør SKIBOTN LOKALSTASJON Høyde over havet: 16 m Kartreferanse: UTM sone 33 øst nord brannmenn og to brannbefal er knyttet til stasjonen Stasjonen er utstyrt med følgende utstyr: 1 brannbil/ mannskapsbil med 1000 liter vann og 1000 liter/ min pumpe o Diverse redningsverktøy o Røykdykkeutstyr o Slanger o Strålerør Konsekvenser/vurdering Brann og redningsenhetenes lokalisering i kommunen ligger utenfor definerte sikkerhetssoner. Det er ikke planlagt alternative lokaliseringer. Det må tas beslutning på lokalisering av brannressurser på beredskapsnivå oransje/rødt. Ny lokalisering må sees i sammenheng med mulig aktuelle oppgaver knyttet til innsatsledelse før et ras og om nødvendig etter et ras, samt oppgaver knyttet til liv og helse. Det er naturlig å relokalisere brannressursene i Skibotn- og Oterenområdet. Brann og redning må kunne operere på et sikkert radiokommunikasjonsnett med andre nødog innsatsetater. Sårbarhetsreduserende tiltak Plan for forflytning av ressurser og relokalisering i nye lokaler må utarbeides. Innsatsplan for samvirke med andre kommuner må utarbeides. 32 Side 205

206 Nødevakuering Nødevakuering må gjennomføres i h. t. plan for Hatteng. KÅFJORD KOMMUNE Kåfjord brannvesen er i dag lokalisert på følgende 3 steder: Olderdalen, hovedstasjon Samuelsberg (Løkvoll), lokalstasjon Birtavarre, depot Alle mannskaper kan kalles ut via personsøkere fra 110-sentralen i Tromsø, eller direkte fra brannsjef/vakthavende befal, og via mobiltelefon ved gruppeoppkall via 110-sentralen i Tromsø. Ressursstøtte, koordinering og situasjonsrapportering kan skje gjennom radiokommunikasjon med brannstasjonen i Tromsø. Brann og redning har radiokommunikasjon på egne kanaler via basestasjon på Jopolbakken. Kommunen har ikke radiokommunikasjon med andre kommuner. HOVEDSTASJON OLDERDALEN Høyde over havet: 7 m Kartreferanse/ geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Stasjonen har 11 mannskaper, 3 kjøretøy, utstyr for oppgaveløsning og radiokommunikasjon. LOKALSTASJON MANNDALEN (LØKVOLL) Høyde over havet: 4 m Kartreferanse/ geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Stasjonen har 5 mannskap, et kjøretøy, utstyr for oppgaveløsning og radiokommunikasjon. DEPOT BIRTAVARRE Høyde over havet:17 m Kartreferanse/ geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Det er 5 mannskaper knyttet til depotet som har radiokommunikasjon og utstyr for brannslokking. Konsekvenser/vurdering Brann- og redningsenhetenes lokalisering i kommunen ligger utenfor definerte sikkerhetssoner. Det er ikke planlagt alternative lokaliseringer. Det må tas beslutning på lokalisering av brannressurser på beredskapsnivå oransje/rødt. Ny lokalisering må sees i sammenheng med mulige aktuelle oppgaver knyttet til innsatsledelse før et ras og om nødvendig etter et ras, samt oppgaver knyttet til liv og helse. Brann og redning vil være en meget viktig ressurs med personell som har stor lokal kunnskap om geografi, befolkning og oppgaveløsning. 33 Side 206

207 Brann og redning må kunne operere på et sikkert radiokommunikasjonsnett med andre nødog innsatsetater. Sårbarhetsreduserende tiltak Plan for forflytning av ressurser og relokalisering i nye lokaler samt innsatsplan for samvirke med andre kommuner, må utarbeides. Nødevakuering Nødevakuering må gjennomføres i h. t. plan for evakuering av Olderdalen, Manndalen og Birtavarre. Planen medfører evakuering til områder øst for tettstedene. Man må vurdere forhåndslagring av plasthaller i tilknytning til forhåndsdefinerte samleplasser. AMBULANSER TJENESTER FOR LYNGENKOMMUNENE (FELLES) (Jf. Excel). Ambulansetjenesten ved Universitetssykehuset for Nord-Norge er organisert i 7 seksjoner. Fire seksjoner seksjon 1, 2. 3 og 5 omfatter Lyngenkommunene og nabokommunene. Seksjon 1: Omfatter følgende ambulansestasjoner: Kvænangen (1 ambulanse med døgnvakt) Skjervøy (1 ambulanse med døgnvakt) Nordreisa (1 ambulanse med døgnvakt pluss 1 bil dagvakt) Kåfjord (1 ambulanse med døgnvakt pluss 1 bil dagvakt) Seksjon 2: Lyngseidet (1 ambulanse med døgnvakt) Sør-Lenangen (1 ambulanse med døgnvakt) Storfjord - Skibotn (1 ambulanse med døgnvakt) Meistervik (1 ambulanse med døgnvakt) Nordkjosbotn (2 ambulanser med døgnvakt) Seksjon 3: Andselv (1 ambulanse med døgnvakt) Rundhaug (1 ambulanse med døgnvakt) Bardu (1 ambulanse med døgnvakt) Salangen?(1 ambulanse med døgnvakt + 1 bil dagvakt) Seksjon 5: Tromsø (2 ambulanser med døgnvakt + 2 biler dagvakt utenom helg) Hansnes (1 ambulanse med døgnvakt) Vannvåg (1 ambulanse med døgnvakt) 34 Side 207

208 Konsekvenser/vurdering Ambulanser med medisinsk utstyr bør sees i sammenheng med legekontor/helsestasjon og flyttes til steder som best ivaretar livreddende helsefunksjoner etter en flodbølge. Ambulansepersonellet kommuniserer over eget åpent analogt helsenett samt mobiltelefon. Etter et ras vil ambulansetjenesten ha problemer med telefon- og radiokommunikasjon. Sårbarhetsreduserende tiltak UNN bør i samarbeid med kommunal helsetjeneste vurdere plassering av ambulansene før et ras utløses. Ambulansepersonell og helsepersonell som skal ivareta livreddende funksjoner, må ha nær kontakt og nærhet til brann og redning. HOTELL/CAMPINGPLASSER/OVERNATTINGSSTEDER UNDER OPPSKYLLINGSHØYDE LYNGEN KOMMUNE (Jf. Excel). Opplistingen omfatter hotell/campingplasser/innkvarteringsmuligheter i Lyngen kommune hvor et variabelt antall beboere og ansatte vil oppholde seg. Innkvartering ligger utenfor en sikkerhetssone hvor ansatte og beboere må flyttes/evakueres. Det vil bli utarbeidet evakueringsinstruks som slås opp på den enkelte campingplass. Koppangen Brygger, Koppangen (fiskecamping) Fiskecamp i Koppangen med 4 hytter. Høyde over havet: 2 m Kartreferanse/geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Ansatte/beboere: 20 personer Kontaktperson/kontakttelefon: Sørheim brygger, Lyngseidet Overnattingssted i Lyngseidet sentrum med tre boenheter Høyde over havet: 2 m Kartreferanse/geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Ansatte/beboere: 18 personer Kontaktperson/kontakttelefon: Lyngseidet Gjestegård, Lyngseidet Gjestegård i Lyngseidet sentrum Høyde over havet: 9m Kartreferanse/geografisk beskrivelse: UTM sone 33. Øst nord Ansatte/beboere/rom: /16 doble rom Kontaktperson/kontakttelefon: 35 Side 208

209 Magic Mountain Lodge (Stigen Vertshus), Lyngseidet Overnattingssted (15 rom) med restaurantdrift 500 m nord for Lyngseidet Høyde over havet: 23 m Kartreferanse/geografisk beskrivelse: UTM-sone 33. Øst nord Kontaktperson/kontakttelefon: Larsvoll gård, Oksvik Overnattingssted med gårdsdrift 5 km sør for Lyngseidet. Høyde over havet: 35 m Kartreferanse/geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Ansatte/beboere: /9 personer Kontaktperson/kontakttelefon: Solvik Gård/Lyngen Hestesenter, Ørnes se også Gård med overnattingssted (samarbeid med MIT Fablab) på Ørnes 10 km sør for Lyngseidet. Høyde over havet: 5 m Kartreferanse/geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Kontaktperson/kontakttelefon: Camp Kviteberg, Kviteberg (Lyngen-siden) Overnattingssted med gårdsdrift ca. 5, 5 km nord for Lyngseidet Høyde over havet: 20 m Kartreferanse/geografisk beskrivelse: UTM sone 33 Øst nord Kontaktperson/kontakttelefon: / Johnsengården. Lyngseidet Overnattingssted med 6 leiligheter til utleie i Lyngseidet sentrum. Høyde over havet: 4 m Kartreferanse/geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Ansatte/beboere: 6 leiligheter MIT FabLab MIT Fablab Lyngen (Se Solvik gård) Leiligheter til utleie 10 km sør for Lyngseidet. Høyde over havet: ca. 46 m Kartreferanse/geografisk beskrivelse: øst nord Side 209

210 STORFJORD KOMMUNE (Jf. Excel) Skibotn Camping Campingplassen ligger i Skibotn sentrum. Høyde over havet: 5 m Kartreferanse/geografisk beskrivelse UTM sone 33 øst nord Kontaktperson: Åge Jakob Seppola Telefon: Strandbu camping Campingplassen ligger i Skibotn sentrum. Høyde over havet: 5 m Kartreferanse/geografisk beskrivelse UTM sone 33 øst nord E-postadresse: webmaster@strandbu.no Daglig leder: Stein-Are Engstad Telefon: Olderelv camping Campingplassen som ligger på Olderelv i Skibotn, har et betydelig antall oppstillingsplasser for bobiler/campingvogner. Høyde over havet: m Kartreferanse/geografisk beskrivelse UTM sone 33 øst nord E-postadresse: firmapost@olderelv.no Eier Geir Johnsen Telefon: Slettnes fjordcamping Campingplassen som ligger på Slettnes (km fra Oteren) har et betydelig antall oppstillingsplasser for bobiler/campingvogner. Høyde over havet: m Kartreferanse/geografisk beskrivelse UTM sone 33 øst nord Daglig leder/ adm.direktør: Erlend Dreyer Larsen Slettås eiendom Campingplass som ligger på Slettås ved Oteren. Høyde over havet: 7-15 m Kartreferanse/geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord E-postadresse: naimak@enter.vg Eier :Hallgeir E Naimak Telefon: Hatteng grillbar & camping Campingplass beliggende på Hatteng ved Oteren. 37 Side 210

211 Høyde over havet: m Kartreferanse/geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Forretningsadresse: Hatteng Daglig leder: Liv Jorunn Bjørklund Telefon: KÅFJORD KOMMUNE (Jf. Excel) Artic sjøcamp, Djupvik Overnattingssted/sjøcamp i Djupvik Høyde over havet:15 m Kartreferanse/geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Ansatte/beboere: Kontaktperson/kontakttelefon: Birtavarre camping Overnattingssted/aktivitetssenter i Birtavarre Høyde over havet: 7 m Kartreferanse/geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Ansatte/beboere: 44personer (14 hytter) Kontaktperson/kontakttelefon: Løkvollstranda camping Overnattingssted/aktivitetssenter på Løkvoll (Samuelsberg) Høyde over havet: 1,5 m Kartreferanse/geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Kontaktperson/kontakttelefon: Manndalen sjøbuer Overnattingssted/fiskecamp på Løkvoll i Manndalen Høyde over havet: 2,5 m Kartreferanse/geografisk beskrivelse: UTM sone 33 øst nord Ansatte/beboere: 8 sjøbuer med plass til 32 personer Kontaktperson/kontakttelefon: Sårbarhetsreduserende tiltak Det må utarbeides evakueringsinstruks for samtlige overnattingssteder. Instruksen som vil være på flere språk, skal være utformet slik at den er synlig og lett leselig. Evakueringsveier og samleplasser bør fremgå av evakueringsinstruksene. 38 Side 211

212 GRENDEHUS/FORSAMLINGSHUS/KLUBBHUS (Jf. GIS/Excel) LYNGEN KOMMUNE Skytterhuset Lyngseidet Gamle sykehjemmet på Lyngseidet: Solhov folkehøyskole Klubbhus Geitnes Oksvik forsamlingshus Røde-kors huset, Kvalvik Polleidet Klubbhus Furustua, Furuflaten Rottenvik grendehus Fastdalen (gamle) skole (grendehus) Lyngen kirke STORFJORD KOMMUNE Skibotn samfunnshus KÅFJORD KOMMUNE Kultursentret Olderdalen Birtavarre bedehus Birtavarre samfunnshus Røde Kors-huset Birtavarre Nordlige folk senter, Manndalen Sårbarhetsreduserende tiltak Det må utarbeides evakueringsinstruks for grendehus/ forsamlingshus/klubbhus. Instruksen skal være utformet slik at den er synlig og lett leselig. Evakueringsveier og samleplasser bør fremgå av evakueringsinstruksene. BOLIGHUS/LEILIGHETER/HYTTER På bakgrunn av evakueringskart med inntegnet sikkerhetssoner, må det utarbeides en evakueringsoversikt over husstander som ligger utenfor sikkerhetssonene på samme måte som for overnattingssteder (hoteller, campingplasser o.l.). En slik oversikt kan være å opprette et datasystem som tar utgangspunkt i kart, matrikkel og folkeregister. Datasystemet kan brukes av kommunene i forbindelse med flytting og evakuering og av politiet ved evakuering. 39 Side 212

213 EVAKUERING/FLYTTING (Et eget evakueringsregister med GIS er under utarbeiding). INNLEDNING I h. t lov om kommunal beredskapsplikt skal kommunene utarbeide en beredskapsplan som blant annet skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media. Planer for flytting og evakuering av befolkningen i tilknytning til fare for store fjellskred vil være omfattende da et stort antall personer i de enkelte kommunene sannsynligvis må flytte. Kommunen vil på eget initiativ ta stilling til om man skal flytte personer/beboere i kommunale institusjoner som kommunehus, barnehager, skoler og omsorgssentra/omsorgsboliger før beslutning om evakuering blir fattet. Politiet har ansvaret for å beslutte evakuering. En slik beslutning vil bli fattet på beredskapsnivå rødt (jf. beredskapsplan). Kommunene vil ha en viktig rolle knyttet til tiltak ved evakuering. Det er grunn til å tro at en rekke av kommunenes innbyggere vil flytte eller evakuere til venner, slektninger, campingvogner, hytter m.m. Gjennom skoler og barnehager bør det gjennomføres spørreundersøkelser for å få indikasjoner på et flytte-/evakueringsmønster. Flytting og evakuering av mennesker og husdyr vil kunne medføre spesielle utfordringer i vinterhalvåret. FLYTTING Flytting av beboere vil i første omgang omfatte beboere på sykehjem, omsorgssentra, omsorgsboliger og de som er avhengig av hjemmehjelp. Man må også vurdere spesielt flytting av skoleelever og barn som er i barnehager. Plan for flytting/evakuering av barn/elever ved barnehager og skoler må sees i sammenheng med flytting/evakuering av foreldrene. Kommuneledelsen (rådmenn i Lyngenkommunene) er av den oppfatning at man i stor grad må planlegge for at befolkningen kan flytte til sikre områder innen egen kommune eller til nærliggende områder i nabokommunene. Det er først etter en flodbølge at man kan fastslå omfang av skader på kritisk infrastruktur. Det skal utarbeides egne planer for flytting av omsorgspasienter. EVAKUERING Evakuering kan omfatte tre nivå: Fullstendig evakuering 40 Side 213

214 Lokal evakuering Nødevakuering Fullstendig evakuering vil være evakuering av innbyggere/personer som oppholder seg under oppskyllingshøyde/sikkerhetssone til forhåndsdefinerte evakueringssteder - fortrinnsvis til områder utenfor egen kommune hvor all infrastruktur fungerer og hvor man kan opprette skole, barnehager og nødvendig omsorgs- og helsetilbud. Det vil være grunn til å tro at flytting og forhåndsplanlegging av evakuering (om mulig) bør gjennomføres for pleietrengende, syke og gamle. Lokal evakuering er evakuering til nærområder i egen kommune hvor man har midlertidig forpleining og losji i påvente av et ras og/eller raskt å gjenoppta mulige samfunnsfunksjoner innenfor egen kommune etter et ras. Nødevakuering er forflytning på kort varsel langs forhåndsdefinerte traseer for å redde liv og unngå/begrense personskade. Et effektivt varsling- og overvåkingssystem tilsier at det ikke vil være behov for nødevakuering av personer som oppholder seg utenfor sikkerhetssoner. Man må allikevel ha planer dersom en helt uforutsett situasjon som krever rask evakuering, skulle oppstå. Befolkning og institusjoner (skoler, barnehager m.fl.) må gjennom planverk få beskrivelse av varsling, forberedelser og mulige evakueringsveier dersom varsel om flodbølge kommer raskt. Utfordringene blir å gjennomføre sårbarhetsreduserende tiltak slik at deler av kritisk infrastruktur vil fungere på samleplasser for lokal evakuering og nødevakuering. Transportkapasiteten må tilrettelegges. Evakuering av befolkningen vil derfor bli en kombinasjon av lokal evakuering og fullstendig evakuering (evakuering til steder utenfor kommunene). Det bør opprettes samleplasser/ kontrollpunkter for å registrere evakuerte. Veiforbindelsen rundt Lyngenfjorden vil bli brutt på en rekke steder. Det må fremgå av beredskapsplanene hvilke tiltak for forsterket sjø- og helikoptertransport som opprettes etter en flodbølge. FULLSTENDIG EVAKUERING Fullstendig evakuering besluttes av politiet på beredskapsnivå rødt og omfatter alle personer som oppholder seg i det område som ligger utenfor en definert sikkerhetssone i Lyngen, Storfjord og Kåfjord kommune, samt nabokommuner med havforbindelse til disse (Tromsø, Nordreisa og Skjervøy). 41 Side 214

215 Evakuering gjennomføres etter egne planer til forhåndsutpekte evakuerings- og samleplasser. Det vil bli satt opp egne transportmidler som skal bistå evakueringen. FULLSTENDIG EVAKUERING FOR LYNGEN Personer som oppholder seg på strekningen Koppangen, Lyngseidet til og med Karnes evakuerer til Svensby, Lenangen og Tromsø. Personer som oppholder seg på strekningen Karnes til Rasteby evakuerer til Balsfjord og Målselv. Det opprettes skoletilbud for innbyggere fra Lyngen kommune i Lenangen og i Tromsø. Kommuneadministrasjonen og kriseledelse evakuerer til Svensby/Lenangen. FULLSTENDIG EVAKUERING FOR STORFJORD Personer som oppholder seg på strekningen Skibotn til Oteren evakuerer fortrinnsvis til Oteren. Personer som oppholder seg i Skibotn evakuerer til øvre Skibotn, Balsfjord og/eller Målselv. Det opprettes skoletilbud for innbyggere fra Storfjord i Målselv om nødvendig. Kommuneadministrasjonen og kriseledelse evakuerer til Oteren/Kittdalen. FULLSTENDIG EVAKUERING FOR KÅFJORD Personer som oppholder seg på strekningen Olderdalen til Djupvik evakuerer fortrinnsvis til Rotsund eller Nordreisa. Personer som oppholder seg på strekningen Olderdalen til og med Nordnes evakuerer til Balsfjord og/eller Målselv. Det opprettes skoletilbud for innbyggere fra Kåfjord kommune i Målselv og i Nordreisa. Kommuneadministrasjonen og kriseledelse evakuerer til Kåfjorddalen. LOKAL EVAKUERING KOMMANDOPLASSER/INNSATSLEDERKO/SAMLEPLASSER/INNKVARTERING (En egen Excel- og GIS oversikt vil bli utarbeidet) Man tar sikte på å opprette innsatslederko og kommandoplasser (vakthold) på steder som vil fungere som samleplasser for den del av befolkningen som ønsker å gjennomføre lokal evakuering. 42 Side 215

216 Beredskapsplanene skal inneholde oversikt over tiltak som må planlegges og gjennomføres i tilknytning til etablering av samleplasser. Disse må sees i sammenheng med etablering av innsatslederko. Man må vurdere forhåndslagring av plasthaller i tilknytning til forhåndsdefinerte samleplasser. I samråd med politiet er det besluttet hvor man skal etablere kommandoplasser/samleplasser for Lyngen, Storfjord og Kåfjord kommune. LOKAL EVAKUERING LYNGEN Lokal evakuering i Lyngen kommune skal gjennomføres til følgende steder: Svensby Furuflaten Lyngseidet Fastdalen LOKAL EVAKUERING STORFJORD Lokal evakuering i Lyngen kommune skal gjennomføres til følgende steder: Øvre Skibotn Kittdalen/Signaldalen Oteren LOKAL EVAKUERING KÅFJORD Lokal evakuering i Lyngen kommune skal gjennomføres til følgende steder: Djupvik Birtavarre Manndalen INFRASTRUKTUR SAMLEPLASSER (LOKAL EVAKUERING) ETTER ET RAS FRA NORDNES Oversikten viser infrastruktur på kommandoplasser/samleplasser etter et ras på bakgrunn av kartlegging av vann, kraftforsyning og tele/datakommunikasjon (jf. egne avsnitt i dette dokumentet). Lokalisering Vann Strøm Data/telefon Svensby X X X Furuflaten X Lyngseidet X X X Øvre Skibotn X X X Kittdalen/Signaldalen X X X Oteren X X X Djupvik X X X Birtavarre X X X Manndalen X X (Gule felt markerer områder hvor man er i tvil og områder som må avklares nærmere). 43 Side 216

217 EVAKUERINGSSTEDER I LYNGEN, STORFJORD OG KÅFJORD KOMMUNE (Excel og GIS) Oversikt viser overnattingssteder/innkvartering (hoteller, campingplasser m.m. som kan benyttes som losji for evakuerte personer). LYNGEN KOMMUNE HOTELLER/CAMPINGPLASSER M.M. Solheim Fritidsgård, Svensby Gårdsbruk med overnattingsmuligheter i nærheten av Svensby fergekai Ansatte/beboere: En hytte med ca. 9 soveplasser Lyngsalpene Fiskeferie, Jægervaten 2 hus med overnattingsmuligheter. Ansatte/beboere: To hytter med ca. 9 soveplasser Storgalten Feriecamp, Straumen, Nord-Lenangen Campingplass med overnattingsmuligheter i eget bygg i Nord-Lenangen. Ansatte/beboere: To hytter med ca. 9 soveplasser Svensby Tursenter, Svensby Turistsenter med 5 hytter like øst for fergekaia på Svensby. Ansatte/beboere: Fem hytter med inntil 8 soveplasser pr hytte (40 soveplasser). Lyngen Havfiske & Tursenter, Nord-Lenangen Fiskecamping med 5 hytter beliggende i Nord-Leangen Ansatte/beboere: /30 personer Jægervatn Hytteutleie, Jægervatn Toften husflid og ferie Overnattingssted med ett hus like sør for Svensby fergeleie. Ansatte/beboere: /6 personer SAMFUNNSHUS/GRENDEHUS/KLUBBHUS/KIRKER Tindevangen grendehus, Svensby Jegervatn grendehus, Jegervatnet Selnes kapell, Selnes Bygdetun Grendehus, Lenangsøyra Lenangsøyra kapell, Lenangsøyra 44 Side 217

218 Lyngstuva spk s klubbhus, Nord-Lenangen Nord-Lenangen bedehus, Nord-Lenangen TURHYTTER Goalborrihytta, Fastdalen Varduhytta Skihytta Sjollihytta i Kvalvikdalen Siieidihytta på Ørnes Lyngsdalshytta i Lyngsdalen STORFJORD KOMMUNE HOTELLER/CAMPINGPLASSER M.M. Helligskogen Vandrerhjem Helligskogen Leir Nordlysobservatoriet øvre Skibotn Brennfjell Camping. Brennfjell leir SAMFUNNSHUS/GRENDEHUS/KLUBBHUS/KIRKER Brenna Skytterhus Bruness bygdehus Signaldalen Otertun samfunnshus Oteren KÅFJORD KOMMUNE HOTELLER/CAMPINGPLASSER M.M. Lyngen Logde, Djupvik Overnattingssted/aktivitetssenter i Djupvik. SAMFUNNSHUS/GRENDEHUS/KLUBBHUS/KIRKER Oversikt over bygninger med nødvendig infrastruktur som kan benyttes som evakueringssteder. Grendehuset, Kåfjorddalen Djuvik Nordmannvik grendehus (gamle Djupvik skole) Kåfjord kirke, Olderdalen Kraftstasjonen, Kåfjorddalen 45 Side 218

219 VARSLING/SAMBAND/DATAKOMMUNIKASJON/ INFORMASJON OG MEDIEHÅNDTERING OVERVÅKINGSSTASJON NORDNES Overvåkingsstasjonen på Nordnes vil huse driftspersonell, kjøretøy og annen infrastruktur for effektiv og sikker drift av overvåkingen på Nordnesfjellet. Stasjonen må ligge slik til at den er sikret mot naturfarer. Overvåkingsstasjonen for Nordnes vil være sentral for blant annet registrering av bevegelsene som skjer på Nordnes, behandlingen av disse og «backup»/sikring av data. Stasjonen må være godt utrustet for å være et operativt senter ved eventuell krisesituasjon og forhøyet beredskapsnivå. Vurdering Overvåkingsstasjonen må være strategisk plassert over oppskyllingshøyde og sikret mot annen naturfare. Følgende må derfor være oppfylt: 1. Stasjonen må være selvdrevet med hensyn til strømforsyning (aggregat) 2. Intern kommunikasjon direkte mot måleinstrumentene på Nordnes må være på plass 3. Ekstern kommunikasjon (internett) må være på plass for at stasjonen skal kommunisere med omverden selv om annen infrastruktur er satt ut av spill. Stasjonen kan benyttes som oppholdssted for krisehåndtering/overvåkingspersonell med full adgang til nødvendig infrastruktur. Stasjonen vil bli oppført straks finansiering foreligger. Sårbarhetsreduserende tiltak Stasjonen vil bli utrustet med aggregatløsning. Da oppfyller stasjonen pkt. 1 i kriteriene. Det skal bygges en egen fiberlinje (jfr. tilskudd fra NVE for 2011/2012) fra Samuelsberg til Joppolen. Denne linjen bygges for å oppfylle krav om 2 føringsveier til anleggene på Nordnes. Dette vil gi en redundant linje til dagens samband på vestsiden av Nordnesfjellet. Når denne linjen er på plass, vil man oppfylle pkt. 2 i kriteriene da denne linjen ikke er avhengig av de øvrige sambandslinjene som følger E6 rundt Kåfjorden. Ekstern kommunikasjon (internett) løses ved et radiohopp fra Joppolen og ut mot trygge punkter (Trolltind, Balsfjordeidet, Ullsfjorden, Spåkenes/Djupvik) utenfor oppskyllingshøyde. Dermed kan stasjonen på Nordnes kommunisere med omverden via fiberlinjen Samuelsberg- Joppolen og radiohoppet videre selv om infrastrukturen rundt Kåfjorden/Lyngenfjorden er satt 46 Side 219

220 ut av spill. Dette oppfyller da pkt. 3 i kriteriene. Grensesnittet knyttet til pkt. 2 og 3 må ivaretas. Aktuelle tiltak må også sees i sammenheng med muligheter til infrastruktur på samleplasser m.m. VARSLING Olje og energiministeren orienterte i et møte at regjeringen har besluttet at overvåkingen av store, skredfarlige fjellpartier overtas av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det vil fortsatt være et kommunalt ansvar å utarbeide lokale beredskapsplaner og sørge for et fungerende varslingsopplegg lokalt. Varsling av befolkningen vil først og fremst være nødvendig når de skal evakueres eller ved behov for å sende ut annen viktig informasjon. Politiet beslutter evakuering. Hovedregelen bør være at politiet avgjør når varsel skal sendes ut. Varsel om evakuering må formidles slik at man må være sikker på at de som oppholder seg utenfor sikkerhetssoner, mottar varsel. Fire ulike former for varsling vil være aktuell: 1. Radio/TV 2. Telefonvarsling UMS (Unidentified Message System) 3. Tyfoner 4. Internett UMS (UNIDENTIFIED MESSAGE SYSTEM) UMS er et varslingssystem som kan varsle befolkning via telefonoppringning og tekstmelding (SMS). Nordnorsk Fjellovervåking har anskaffet og satt i prøvedrift UMS som muliggjør telefonvarsling i et område hvor en aktiviserer lokasjonsbasert telefonvarsling. I grove trekk omfatter dette Kåfjord, Lyngen, Storfjord, ut hele Lyngenfjorden avgrenset av Uløya mot nord/øst, samt Lyngsalpene. Videre omfatter dette også lokasjoner mot Breivikeidet og fjordarm mot Sjursnes. Systemet testes jevnlig. Det vil være behov for å gjennomføre en varslingsøvelse med UMS. TYFONER Det vil bli laget oversikt over behov for plassering av tyfoner langs Lyngenfjorden. Sivilforsvaret har midler til å plassere ut flere. Utplassering av tyfoner må gjennomføres i samarbeid med Nordnorsk fjellovervåking og Lyngenkommunene. RADIO/TV/NÆRRADIO Fylkesmannen bør avklare hvordan radio og TV kan delta i varsling og informasjon til befolkningen. 47 Side 220

221 Vurdering Varsling og overvåking er grunnlaget for en god og effektiv beredskap. Varslingen vil først og fremst være nødvendig når befolkningen skal evakueres, og ved behov for å sende ut annen viktig informasjon. Politiet beslutter evakuering. Hovedregelen bør være at politiet avgjør når varsel skal sendes ut til befolkningen. Sårbarhetsreduserende tiltak Det må avklares hvordan varslingen skal gjennomføres, hvem som har ansvaret for varslingen, hvem som skal dekke kostnader med utbygging av varslingssystemer, hvilke varslingssystemer som skal benyttes og hvem som skal dekke kostnader med drift av varslingssystemene. UMS-varslingen må fungere selv om telenettet blir ekstra belastet før et ras. TELE- OG DATAKOMMUNIKASJON Telesambandet kan deles inn i fasttelefon og mobiltelefon. FASTTELEFONER Det er flere selskaper som har fasttelefon. Fasttelefon kan benytte linjer som eies av flere etater. Fasttelefon vil i stor grad falle ut i store deler av Lyngenkommunene etter et ras fra Nordnes. MOBILTELEFONER Mobiltelefon gir stor dekning i Lyngenområdet. Mobiltelefonen er sårbar da basestasjoner kan bli skadet eller at strøm til basestasjonene forsvinner. Et ras fra Nordnes vil etter all sannsynlighet blokkere mobilnettet dersom ikke sårbarhetsreduserende tiltak er iverksatt. Norkrings stasjon på Joppolbakken (Nordnes) gir «betydelige muligheter» til å gjenopprette mobiltelefonsamband. DATAKOMMUNIKASJON Telenor og Bredbåndsfylket har fiberkabler i Lyngenområdet. Ymber er en sentral dataleverandør til Kåfjord kommune. Svensby- og Lenangenområdet vil opprettholde tele- og dataforbindelse selv om teleinstallasjoner på Lyngseidet blir skadet. Datatrafikk sørfra til Oteren og nordfra til Djupvik vil med stor grad av sannsynlighet bli opprettholdt, dersom sentralene her ikke blir oversvømt, da man har redundante løsning langs kysten til Nord-Troms og Finnmark. Vurdering Kommunehuset i Kåfjord er et sårbart punkt da det er et kommunikasjonspunkt for samtlige kommuner i Nord-Troms. (Jf. opplysninger under rådhuset i Kåfjord, og helseinformasjon - pleie og omsorg). 48 Side 221

222 Sårbarhetsreduserende tiltak Når det gjelder linker som kan utnyttes, er det i kommunikasjonssammenheng viktige telemastre på Arnøya (Trolltind), Joppolbakken (Nordnes) og Kåfjorddalen. Telenor er eier av mastene og har oversikt over hvilke muligheter som ligger i disse punktene. Telenor har videre linker i Ullsfjord (Hjellnesåsen), Storfjord (Falsnes og Rastebyfjell) og Lyngen (Lenangsøyra og Nord-Lenangen) som kan sikre telekommunikasjon i store deler av Lyngenområdet. Nordnorsk fjellovervåking har planer for å opprette dataforbindelse fra overvåkingssenteret i Manndalen. Denne forbindelsen må vurderes i sammenheng med samleplasser i Lyngen, Storfjord og Kåfjord. Ymber har en node i Djupvik som kan være utgangspunkt for å reetablere dataforbindelsen sørover i Kåfjord kommune. I evakueringssammenheng vil Djupvik, Kåfjorddalen, Manndalen, Skibotn, Oteren, Furuflaten og Kåfjord være viktige områder. Det må utarbeides planer for flytting av Kåfjord kommunes serverfunksjon for Nord-Troms samt «backup»-funksjonen for kommunen i Manndalen. Data- og telekommunikasjon til kommandoplasser/samleplasser, kommunal kriseledelse og kommuneadministrasjon må forhåndsplanlegges av aktuelle myndigheter og teleleverandører. RADIOSAMBAND Et godt radiosamband er avgjørende for innsatsenhetene før og etter at et ras har gått. I dag kan enhetene i liten grad kommunisere med hverandre. Politiet og Røde Kors vil kunne opprettholde radiosamband etter et ras da begge har Trolltinden og Joppolbakken som sentrale basepunkter. Det vil, med relativt enkle midler, være mulig å etablere et felles nødnett for innsatsetatene. Regjeringen har besluttet at det nasjonale nødnettet skal være landsdekkende i SAMBAND INNSATSETATER Innsatsetater som bør samarbeide om et felles radiosamband: Politi Sivilforsvar Kommunalt samband (brann/redning/kommunal kriseledelse) Helsenett Forsvar/heimevern FORF (Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum) Nordnorsk fjellovervåking. NRRL (Norsk Radioreleliga) 49 Side 222

223 Styringsgruppen for hovedprosjektet bør ta stilling til utbygging av et midlertidig «nødsamband». INFORMASJON Befolkningen bygger sin oppfatning på at formidling av informasjon i offentlige media (radio, fjernsyn, aviser og internett) har stor betydning. Ved fare for store fjellskred skal involverte og befolkningen for øvrig gis tilstrekkelig, veloverveid og koordinert informasjon. Planer for å dekke informasjonsformidling er svært viktige. Planene bør omfatte kapasitet som er tilstrekkelig for å dekke den enkelte hendelse. Den enkelte etat må dimensjonere informasjonsapparatet slik at dette er tilstrekkelig for å håndtere store fjellskred. Rolleavklaring og informasjonsansvar må være nedfelt i et felles planverk. De sentrale aktørene i tilknytning til et fjellskred (Fylkesmann, kommunene og politiet) skal prioritere å komme raskt ut med et førstebudskap for å ta styringen også på kommunikasjonen. Den enkelte kommune skal ivareta krisehåndtering og informasjonsformidling internt i egen organisasjon samt, orientere om eget ansvars- og fagområde i nært samarbeid med koordinerende etater. INTERNETT Nordnorsk Fjellovervåking har utviklet en egen internettside som også blir brukt som prosjektrom for Nordnesprosjektet. Internett er et egnet medium som formidler informasjon raskt til et stort antall personer. I forbindelse med et fjellskred vil internett være helt sentralt når det gjelder informasjonsformidling. Det sentrale prosjektet må avklare hvordan informasjonen kan koordineres via internett og hvem som bør ha ansvaret for informasjonsformidlingen. MEDIEHÅNDTERING Tiden før et fjellskred (høynet beredskap) og tiden etter et fjellskred vil medføre stor tilstrømning av nasjonal og internasjonal media. De ulike involverte etater må tilrettelegge gode og systematiske arbeidsforhold for media. Av beredskapsplanene må det fremgå lokalisering, opprettelse, organisering og drift av et pressesenter. Et pressesenter må ikke lokaliseres nær kriseledelse, kommunale informasjonskontor, samleplasser og senter for pårørende. 50 Side 223

224 KRAFTFORSYNING INNLEDNING/BESKRIVELSE Kraftnettet kan deles inn i tre nivå: Sentralnettet som er det sentrale, nasjonale distribusjonsnettet (riksveiene) har de høyeste spenningsnivåene, vanligvis 300 og 420 kilovolt (kv). Sentralnettet eies og drives av Statnett. Statnett har to hovedlinjer gjennom området. Den ene går fra Skibotn over fjellet øst for Lyngenfjorden via Nord-Troms til Finnmark. Den andre linjen går fra Tromsøområdet, i spenn over Ullsfjorden til Rottenvik i Lyngen hvor den videreføres i sjøkabel til Nordnes i Kåfjord. Linjen videreføres i spenn over Kåfjorden til Kåfjord Kraftverk. Regionalnettet og det lokale distribusjonsnettet eies og drives i hovedsak av regionale/lokale kraftselskap. Regionalnettet kan sammenlignes med fylkesveier. Regionalnettet transporterer ofte strømmen fram til den enkelte kommunen; fra sentralnettet til det lokale distribusjonsnettet. Regionalnettet har oftest et spenningsnivå på 22, 66 eller 132 kilovolt. Det lokale distribusjonsnettet transporterer strømmen videre til institusjoner/de enkelte husstandene. Sentrale punkt i distribusjonslinjen er transformatorstasjoner og nettstasjoner som nedtransformerer strømmen til regionsentret og deretter til distribusjonsnettet. Kraftforsyning To kraftleverandører transporterer elektrisk kraft til eller via Nordreisa, Lyngen, Storfjord og Kåfjord kommuner. Ymber (etablert april tidligere Nord-Troms Kraftlag AS) transporterer det meste av den elektriske kraften som benyttes i Nordreisa og Kåfjord kommune, mens Troms Kraft forsyner Lyngen og Storfjord kommune. Konsekvenser/vurdering Ved ras fra Nordnes vil følgende strekninger miste kraftforsyning: Strekningen Koppangen Lyngseidet Furuflaten - Oteren Deler av strekningen Djupvik til Birtavarre Strekningen Birtavarre Manndalen Strekningen Skibotn sentrum til Hatteng Omkobling som kan gjennomføres i løpet av ca. 2 timer, vil kunne gi følgende områder kraftforsyning: Lenangen Svensby mot Lyngseidet Hatteng/ Oteren mot Nordkjosbotn Øvre Skibotn innover Skibotndalen Kåfjorddalen mot Birtavarre Deler av Olderdalen Dersom regionlinjen (22 kv) ikke blir berørt, vil man raskt kunne gjenopprette forsyning i enkelte områder hvor man vil miste strømmen. Statnetts sjøkabel under Lyngenfjorden vil kunne skades/settes ut av drift ved et ras fra Nordnesfjellet. Terminalpunktene på begge sider av Lyngenfjorden vil sannsynligvis bli berørt av en flodbølge. Dette vil kunne påvirke leveranse av kraft i Troms og Finnmark. 51 Side 224

225 Sårbarhetsreduserende tiltak Konsekvensene av en flodbølge vil først bli synlig etter et ras. Det er grunn til å tro at man kan planlegge enkelte sårbarhetsreduserende tiltak etter et ras for å gjenopprette strømforsyningen. Først og fremst bør man prioritere kraftforsyning til evakueringspunkter/samleplasser og kommunal kriseledelse. Planlegging for bruk av aggregat på enkelte kommandoplasser/samleplasser, innen landbruk og i bedrifter, vil ha stor betydning. VANNFORSYNING/AVLØP (Jf. GIS/Excel). Kommunale vann- og renseanlegg er en del av den enkelte kommunes kritiske infrastruktur. Kommunale vannledninger fører vannet frem til den enkelte husstand. Brudd på sentrale vannledninger og/eller forurensning av drikkevannet vil ha betydelig negative konsekvenser. Vann og renseanlegg vil ligge relativt høyt i forhold til oppskyllingshøyder. Dersom husstander/institusjoner blir rammet av en flodbølge, vil vannforsyning ha mindre betydning. Vannforsyning vil først og fremst ha betydning for bebyggelse som ligger over oppskyllingshøyde og institusjoner for innkvartering av kriseledelse/evakuerte/fraflyttede. Etablering av kriseledelse, observasjonsposter, samleplasser, evakueringssteder og pårørendemottak må sees i sammenheng med muligheter for vannforsyning. LYNGEN Oversikten viser offentlige og noen private vannverk i Lyngen kommune. Man har ikke oversikt over private brønner i kommunen. Furuflaten Vannverket forsyner 90 husstander på Furuflaten. Kvalvikdalen Vannverket forsyner 215 husstander i Kvalvik. Karnes/Oksvik vannverk Vannverket forsyner 71 husstander på Karnes/i Oksvik. Lyngseidet vannverk Vannverket forsyner 415 husstander. Elvejord vannverk Vannverket forsyner 43 husstander. Fastdalen vannverk 52 Side 225

226 Koppangen vannverk Vannverket forsyner 14 husstander i Koppangen. Storsteinnes vannverk Vannverket forsyner 5 husstander. Sør-Lenangen vannverk Vannverket forsyner 150 husstander i Lenangen. Konsekvenser/vurdering Alle vannverk i Lyngen, med unntak av vannverket i Fastdalen, ligger over oppskyllingshøyde. Konsekvenser vil først og fremst oppstå ved brudd på vannledninger i tilknytning til bygninger som ligger under en oppskyllingshøyde. Vannledning frem til bygninger ligger nedgravd og behøver ikke å bli berørt av en flodbølge. Sårbarhetsreduserende tiltak Kommunen må utarbeide plan for avstengning av vann på mulige punkter over oppskyllingshøyde eller punkter som ikke vil bli skadet av en flodbølge. STORFJORD Oversikten viser offentlige og noen private vannverk i Storfjord kommune: Indre Storfjord (Tverrdalen) (Øst nord ) Skibotn (Øst nord ) Elvevoll (Øst nord ) Konsekvenser/vurdering Vannverkene i Storfjord ligger over oppskyllingshøyde. Konsekvenser vil først og fremst oppstå ved brudd på vannledninger i tilknytning til bygninger som ligger under en oppskyllingshøyde. Vannledning frem til bygninger ligger nedgravd og behøver ikke å bli berørt av en flodbølge. Sårbarhetsreduserende tiltak Kommunen må utarbeide plan for avstengning av vann på mulige punkter over oppskyllingshøyde eller punkter som ikke vil bli skadet av en flodbølge. KÅFJORD Kåfjord har følgende kommunale vannverk. Vannverkene forsyner følgende områder med vann: Olderdalen nærområde 53 Side 226

227 Langnes Birtavarre Kåfjorddalen Samuelsberg, Manndalen og deler av Kjerringdalen Engenes (krisevann) Nordmannvik Nordmannvik UV-anlegg: Høyde 5-90m Olderdalen Olderdalen UV-anlegg: Høyde 15m Numedalen Trollvik Trollvik UV-anlegg: Høyde 18 m Indre Kåfjord Tverrelva (krisevann) Kjerringdalen Kjerringdalen UV-anlegg I tilknytning til vannforsyningen er det to pumpestasjoner: Pumpestasjon Djupvik (høyde 50m) Pumpestasjon Greneveien i Manndalen (høyde 10 m) De øvrige områdene i kommunene blir forsynt av private vannverk. Konsekvenser Vann-, avløp- og overvannsledninger ligger på ca. 1,3-3,0 m dybde avhengig av beliggenhet. Ledningsdybde fremgår ikke av det ledningskartverket kommunen innehar. Man antar at det er ledningene på Løkvoll som ligger grunnest, og at disse dermed er mer utsatte. De kommunale vannverkene med tilhørende renseanlegg vil ikke bli berørt av en flodbølge. Ett unntak kan være renseanlegget i Olderdalen. Et ras fra Nordnes vil i liten grad kunne forurense vannverk (eventuelle støvskyer kan muligens være en konsekvens). Vannforsyningen til evakueringspunkter utenfor tettsteder i Kåfjord vil sannsynligvis kunne opprettholdes. 54 Side 227

228 Sårbarhetsreduserende tiltak Vannverkene er avhengig av strømforsyning for å kunne pumpe vann. I Kåfjord er vannverkene utstyrt med aggregat og en vis mengde drivstoff. Kommunen bør vurdere drivstoffkapasitet dersom elektrisiteten skulle bli borte. Kommunen må utarbeide plan for avstengning av vann på mulige punkter over oppskyllingshøyde, eller punkter som ikke vil bli skadet av en flodbølge. PRIVATE VANNVERK/BRØNNER Private vannverk og brønner må sees i sammenheng med registrering av boliger som ligger innenfor sikkerhetssonene. Boliger og bedrifter som ligger i sikker sone, vil sannsynligvis opprettholde vannforsyning. VEIER/TUNNELER/TRANSPORTKNUTEPUNKTER VEGER INNLEDNING Et større fjellskred fra Nordnes vil medføre at veistrekninger mellom Nord-Troms og Balsfjord kommune på begge sider av Lyngenfjorden punktvis vil bli skylt bort. Dette omfatter også veiforbindelsen en rekke steder mellom Skibotn og Oteren. Brudd på veiforbindelsen langs Lyngenfjorden vil ha store økonomiske konsekvenser for transportnæring og produksjonsbedrifter i Nord-Troms og deler av Finnmark. Persontransport må gjennomføres med alternative transportmidler. Sjøtransport vil få stor betydning. Det vil være svært viktig å planlegge behov for transportressurser, og hvilke muligheter man har for raskt å etablere infrastruktur (bruer/provisoriske kaier), transportruter for landtransport (snøscooter/beltevogntraseer) og helikopterlandingsplasser. Opprettelse av transportruter etter at et ras har gått. Etter at et ras har gått, vil det i hovedsak være sjøtransport som er naturlig og aktuelt for innbyggere som fremdeles oppholder seg innenfor de enkelte kommunene. Jf. pålegg fra styringsgruppen. Kaianlegg som ikke blir ødelagt, vil først og fremst ha betydning for person- og godstransport til og fra lokale samfunn. Anleggene vil ha stor betydning for reetablering (gjenoppbygging) av de ulike samfunnene som blir berørt av en flodbølge. 55 Side 228

229 EUROPA-, RIKS- OG FYLKESVEIER KOPPANGEN-LYNGSEIDET FV311 På ovennevnte strekning vil det meste av veien være borte da store deler av veien går langs havet. Her vil skadene være så enorme at det i enkelte områder ikke vil være noe igjen av veien. Det er ingen omkjøringsmuligheter i dette området. LYNGSEIDET SVENSBY/LENANGEN - FV. 91 I utgangspunktet vil en flodbølge ikke skylle over fra Lyngseidet til Kjosen. Dersom dette skjer, har man i dag ikke tilstrekkelig informasjon til å beregne konsekvensene fra Kjosen til Svensby. Så langt er det grunn til å tro at fergekaia på Svensby og veien fra Svensby til Lenangsstraumen ikke vil bli berørt. LYNGSEIDET-FURUFLATEN - FV. 868 Det er i dette området man vil få størst skade på veien. Over store deler av denne strekningen vil det ikke være noe igjen av veien. Her vil det være betydelig utvasking av masser. Det er ingen omkjøringsmuligheter på denne strekningen. FURUFLATEN-OTEREN - FV. 868 På denne strekningen vil skadene på veinettet variere. De største skadene vil oppstå mellom Furuflaten og Elvevoll. Dette området ligger lengst ut i Storfjorden. Her ligger også store deler av veien nede ved havet. For strekningen Elvevoll til Oteren vil ikke skadene være like omfattende. Her ligger deler av strekningen litt oppe i terrenget. OTEREN-SKIBOTN - E6 Deler av E6 vil bli totalt ødelagt. Det dreier seg om de delene som ligger helt nede ved havet. På de ødelagte strekningene vil man få en utvasking av massene i veien. Man vil i enkelte områder oppleve at veien vil være helt borte. Noen deler av veien vil ikke bli berørt i det hele tatt. Dette er først og fremst strekninger innerst i Storfjord, strekning over Slettnes og strekning rundt Falsnesodden. På disse strekningene ligger veitraseen høyt. Det er ingen veier som kan benyttes som omkjøringsveger. KITTDALEN - FV. 322 Veien går fra E6 ved Hatteng opp til Søreng i Kittdalen. En skogsbilvei fortsetter i forlengelse av Fv Det er mulig å fortsette med terrengkjøretøy over fjellet til Skibotndalen langs denne veien. Skogsbilveien kan være en aktuell evakueringsvei. Om denne veien kan rustes opp og brukes som kommunikasjonsforbindelse mellom Skibotn og Oteren, må vurderes nærmere. SIGNALDALEN - FV. 321 Veien går fra E6 ved Hatteng opp til Løkstad i Signaldalen og fortsetter østover til Rognli som skogsbilvei. Veien er en aktuell evakueringsvei. 56 Side 229

230 SKIBOTN MANNDALEN E6 Deler av E6 vil bli totalt ødelagt. Veien vil bli ødelagt både av havet og av selve raset fra Nordnesfjellet. Vegen går forbi rasområdet. I dette området vil det bli ekstremt store skader på veien. Det er få områder av denne veistrekningen som ikke vil bli berørt. Området på oversiden av Røykeneset blir minst berørt, siden veitraseen ligger høyt oppe. E6 gjennom Løkvoll vil få store skader. Her ligger veitraseen lavt. Det er ingen muligheter til omkjøring i dette området. Man må regne med stor utvasking av masser. Området like nord for Skibotn til Samuelsberg er lite bebygd. Den første del av strekningen er bebygd med en rekke hytter om ligger høyt i terrenget. MANNDALEN/KJERRINGDALEN - FV. 332/331 Veiene går fra E6 på Samuelsberg østover Manndalen og møtes ved skolen inne i dalen, Fv. 331 fortsetter østover til Banjul. En skogsbilvei viderefører veien. Fra veikrysset mellom 331 og 332 inne i dalen vil veien ikke bli berørt av en flodbølge. Veien vil derfor kunne benyttes som evakueringsvei. MANNDALEN-BIRTAVARRE - E6 Deler av E6 vil bli totalt ødelagt, men her vil store deler av E6 være intakt. Her går deler av veien oppe i høyden. Man vil få utvasking av masser i enkelte områder. På strekningen Håkjerringberget til Birtavarre vil det bli mindre skader på veien. Dette området ligger langt inne i Kåfjorden og er også dekket bak ett nes. Det er ingen omkjøringsmuligheter på denne strekningen. KÅFJORDDALEN - FV. 333 Veien går fra E6 i Birtavarre østover Kåfjorddalen til Skognes og videreføres som skogsvei videre østover. Fra denne veien går det også en vei til kraftverksdemningen på Guolasjàvri. Veien vil i liten grad bli berørt av en flodbølge og vil derfor kunne benyttes som evakueringsvei østover Kåfjorddalen. BIRTAVARRE OLDERDALEN - E6 Her vil skadene på E6 være veldig variable. På strekningen Birtavarre-Langneset vil ikke skadene være så enormt store. Man vil få skader der hvor vegen ligger helt nede i sjøkanten, og man vil få noe masseutskylling. For strekningen mellom Langneset og Olderdalen vil skadene bli store. Her går traseen nært havet og man vil oppleve store masseutskyllinger. På denne strekningen vil det ikke være mye igjen av E6. Det er ingen omkjøringsmuligheter. OLDERDALEN LANGSLETT E6 På strekningen fra Olderdalen til Djupvik vil skadene være variable da deler av veistrekningen ligger langs sjøen like over havnivået. På strekningen Djuvik til Langslett er det så langt grunn til å tro at det vil være minimal oppskyllingshøyde og liten eller ingen skade på veien. 57 Side 230

231 BRUER LYNGSEIDET-KOPPANGEN - BRUER PÅ FV. 311 Langs denne strekningen er det totalt 4 bruer. Det vil være variable ødeleggelser på disse bruene. Brua over Storelva i Rottenvik vil bli totalt ødelagt. Denne ligger i det området som vil bli hardest rammet. Bruene over Skinnelv, Elvejordselva og Fastdalselva ligger plassert så høyt i terrenget at de mest sannsynlig ikke vil bli berørt av bølgen. FURUFLATEN-LYNGSEIDET- BRUER PÅ FV. 868 Langs denne strekningen er det totalt 5 bruer. Alle disse bruene vil med stor sannsynlighet bli totalt ødelagte. De ligger ikke nede ved havet og er ikke skjermet på noen måte. Den brua som blir vanskeligst å erstatte er brua på Furuflaten. Det er en ganske stor bru. OTEREN-FURUFLATEN - BRUER PÅ FV. 868 Langs denne strekningen er det totalt 7 bruer. Sannsynligheten for skade på disse bruene varierer fra noen skade til total ødeleggelse. Dette fordi bruene lengst inne i Storfjorden ikke vil få noen skader mens bruene mellom Elvevoll og Furuflaten vil bli totalt ødelagt. OTEREN-SKIBOTN - BRUER PÅ E6 Langs denne strekningen er det totalt 7 bruer. Skadeomfanget vil variere mye på de forskjellige bruene. Noen vil ikke få skade, mens andre vil bli totalt ødelagt. De bruene hvor det er minst risiko for skade, er bruene over Skibotnelva, Olderelva, Signaldalselva, Kittdalselva og Stordalselva. Bruene over Bergselva og Bentsjordelva kan få store skader. Først og fremst Bentsjordelva siden den ligger lengre ut i Storfjord. SKIBOTN-MANNDALEN - BRUER PÅ E6 Langs denne strekningen er der totalt 5 bruer. Den som vil bli minst berørt er brua over Manndalselva siden den ligger langt fra sjøen og det ikke er ventet så høye bølger i området. For bruene over Røykeneselva, Larsbergelva, Innerelva og Yterelva er konsekvensene mye større. Disse bruene ligger plassert nede ved havet og vil få store skader. Mest sannsynlig vil alle disse bruene bli totalt ødelagt. BIRTAVARRE-OLDERDALEN - BRUER PÅ E6 Langs denne strekningen er det totalt 4 bruer. For bruene over Trollvikelva og Lassielva vil ikke konsekvensene være så store. Disse ligger godt skjult bak Langneset og ligger langt inne i Kåfjorden. For bruene over Nomedalselva og Olderdalselva vil det ha store konsekvenser. Disse bruene vil med stor sannsynlighet få store skader. Dette er bruer som ikke ligger så høyt oppe fra havet. MANNDALEN-BIRTAVARRE - BRUER PÅ E6 Langs denne strekningen er der totalt 2 bruer. Brua over Kåfjordelva ligger plassert slik at den mest sannsynlig ikke vil få noen skader. For brua over Skardalselva kan skadene bli store. Denne brua er plassert slik at eventuelle bølger som kommer inn Kåfjorden, vil ha retning rett mot denne. 58 Side 231

232 OLDERDALEN-DJUPVIK BRUER PÅ E6 Langs denne strekningen er det totalt 7 bruer. Bruene over Russelva og Skardelva er de som har minst sannsynlighet for skade. Disse ligger høyt plassert i forhold til havet. For bruene over Doronelva, Nordmannvikelva, Sandforelva, Joelva og Storelva er det stor sannsynlighet for at de blir totalt ødelagt. De ligger veldig åpent til og er plassert nede ved havet. DJUPVIK-LANGSLETTKRYSSET -BRUER PÅ E6 Langs denne strekningen er det totalt 4 bruer. De ligger godt skjermet bak Spåkeneset og vil ikke bli berørt. TUNNELER/RASOVERBYGGING ISFJELLTUNNELEN Tunnelen kan delvis bli fylt med vann. Noe skade på tunnelåpning. Oversvømmelse av OPIkanal. Noe ødeleggelse av bunndekke. Kan oppstå skader på vann/frostsikring. SKARDALSTUNELLEN Tunellen vil delvis bli fylt med vann. Skader på tunnelåpning. Skader på OPI kanal. Skader på dekke. Skader på vann og frostsikring. LARSBERGTUNELLEN Tunnelen ligger så høyt i terrenget at det mest sannsynlig ikke vil bli skade på selve tunnelen. POLLFJELLTUNELLEN Tunnelen vil bli oversvømt. Utrenskning av utstyr og inventar (skilt, el, tele og lignende). Oversvømmelse av OPI-kanal. Ødeleggelse av bunndekke. Skader på vann/frostsikring. RASOVERBYGNING V/ELVEVOLL FV 868 Tunnelen vil bli oversvømt. Det vil være skade på hele tunnelen som mest sannsynlig vil rase sammen. KOMMUNALE/PRIVATE VEIER/SKOGSBILVEIER Jf. egen GIS-oversikt nødevakuering. Oversikten viser enkelte områder hvor det i dag er kommunale eller private veier. Disse veiene vil først og fremst bli vurdert i evakuerings-sammenheng (nødevakuering) LYNGEN KOMMUNE De kommunale veiene i Lyngen vil fremgå av eget vedlegg. Veiene ligger i stor grad under oppskyllingshøyde. Oversikt over private veier og skogsbilveier: 1. Årøybuktvegen 2. Vardoveien - Anleggsvei kraftverket 3. Kommunal vei samt gårdsvei vest for Rottenvikelva. 59 Side 232

233 4. Giæverliveien- traktorvei 5. Traktorvei forbi skibakken 6. Lysløype på Lyngseidet 7. Lensmannsveien ved Solhov 8. Gårdsvei Oksvik Gård 9. Kvalvikveien 10. Gardsvei til Fjellheim 11. Bilvei 750 meter. Starter ved Fablab og går inn til massetak 12. Traktorveier Ørnes STORFJORD KOMMUNE 1. Bygdevei i indre deler av Kittdalen 1. Skogsbilvei Kittdalen - Skibotndalen 2. Bygdevei i indre deler av Signaldalen 3. Skibotndalen KÅFJORD KOMMUNE 1. Gamle riksvei nord for Birtavarre 2. Gamle riksvei øst for Trollvik 3. Kommunal vei/skogsbilvei i indre del av Kåfjorddalen 4. Kommunal vei/skogsbilvei i indre del av Manndalen EVAKUERINGSVEIER LOKAL EVAKUERING (Jf. GIS-oversikt). En rekke kommunale veier, skogsbilveier og private veier vil ha stor betydning som evakueringsveier. Dette gjelder først og fremst nødevakuering. (Jf. egen GIS-oversikt). Strekningen Djupvik-Langslettkrysset (samleplass Djupvik) Beboerne på denne strekningen vil ikke ha behov for evakuering. Det bør allikevel gjøres tiltak for å hindre ferdsel mot Olderdalen. Veien i denne retningen anbefales stengt. Strekningen Olderdalen-Djupvik (samleplass Djupvik) Beboerne på denne strekningen kan bare evakueres langs E6. Beboerne bør evakueres nordover langs E6 fordi man da beveger seg bort fra rasområdet. Man bør evakuere folk så langt som til nordsiden av Spåkenes. Der vil man være i skjul for bølgene som kommer. Man bør unngå evakuering inn mot Olderdalen siden Kåfjorden er en plass som vil bli isolert. Bølgene vil ødelegge videre evakuering på begge sider. (Se kommunale veier/skogsbilveier like sør for Djupvik). Strekningen Manndalen-Olderdalen(Samleplass Kåfjorddalen/Manndalen) For beboerne på strekningen Manndalen-Olderdalen vil evakueringen skje via E6. Beboerne i området rundt Manndalen kan bruke FV331 som går Østover Manndalen/Kjerringdalen. Denne veien vil ikke bli berørt av bølgene. For beboerne på Nordsiden av Manndalen 60 Side 233

234 anbefales det å evakuere inn mot Birtavarre og østover Kåfjorddalen. Der vil bølgehøyden være mindre. Beboere på Strekningen Birtavarre-Langneset kan benytte gamle E6 som evakueringsvei. Dette er en vei som ligger litt oppe i terrenget og som ikke vil bli berørt av bølger. For beboerne på strekningen Langneset-Olderdalen er det bare E6 som kan benyttes som evakueringsvei. Denne vegen bør bare benyttes til evakuering dersom raset ikke har gått. Etter et ras kan denne veien få store skader og vil derfor være farlig å bruke. Beboere i Olderdalen kan også evakueres med ferge til Lyngseidet. Dette bør vurderes nøye siden Lyngseidet er i det området som vil bli hardest rammet. De øverste veiene i boligfeltet vil sannsynligvis ligge over oppskyllingshøyden. Strekningen Skibotn-Manndalen (samleplass Manndalen/Skibotn) Det er på denne strekningen at selve raset vil komme. Her er det bare E6 som kan benyttes som evakueringsvei. Her anbefales det at beboerne på nordsiden av rasområdet blir evakuert mot Manndalen og beboere sør for rasområdet blir evakuert mot Skibotn. Strekningen Oteren-Skibotn (samleplass Skibotn/Oteren) For beboerne på Oteren eller Hatteng anbefales bruk av E6/E8 mot Nordkjosbotn eller bruk av Fv321 og Fv322 som går opp Signaldalen og Kittdalen. Det er begrenset hvor mange som trenger evakuering her siden bølgehøyden ikke vil være så stor. For beboerne i Skibotn anbefales E8 mot Kilpisjærvi som evakueringsvei. Dette er en veg som ikke vil bli berørt av bølgene. Beboerne mellom Oteren og Skibotn, kan bare evakueres sørover E6 og østover E8. Man anbefaler at evakuering langs E6 prioriteres. Dette fordi man her vil ha lengst tid til forflytning før bølgen kommer. Strekningen Lyngseidet-Oteren (samleplass Svensby/Oteren) På denne strekningen har man følgende evakueringsveger: Fv868 som evakueringsvei fortrinnsvis til Oteren. For beboere mellom Karnes og Lyngseidet anbefales det å kjøre mot Lyngseidet og over på Fv91 mot Kjosen i Ullsfjord. Beboere fra Karnes til Oteren anbefales å kjøre til Oteren. Strekningen Lyngseidet Koppangen (samleplass Svensby) Evakuering på denne strekningen må gjennomføres via Lyngseidet til Svensby. Det er bygget skogsbilveier til kraftverket i Rottenvik, i Årøybukt og i Koppangen. Om disse kan benyttes av biler om vinteren er uvisst. Strekningen Lyngseidet Lenangen Nye beregninger vil avgjøre om strekningen fra Kjosen til Svensby kan bli berørt av en flodbølge. Det er all grunn til å tro at veien fra Svensby til Lenangstraumen ikke vil bli berørt. 61 Side 234

235 BELTEVOGN OG SNØSCOOTERTRASEER Det er flere snøscooter-/beltevogntraser mellom Kåfjord og Nordreisa og mellom Kåfjord og Skibotn. Det er også en turtrase mellom Fastdalen til Svensby og Jægervanns. HELIKOPTERLANDINGSPLASSER (Egen Excel- og GIS oversikt vil bli utarbeidet). Helikopter vil være et viktig transportmiddel før og etter et ras. Landingsplassene må ligge innenfor sikkerhetssoner og bør etableres i tilknytning til kommandoplasser/ innsatslederko og samleplasser. Aktuelle helikopterlandingsplasser må fremgå av beredskapsplanene. KAIER (REFERANSE DEN NORSKE LOS) (Jf. GIS og Excel). På begge sider av Lyngenfjorden fra Lyngseidet til Rotsund er det 11 kaier. I tillegg er det flere kaier på stekningen Kjosen til Nord-Lenangen/Lenangstraumen som ikke vil bli berørt av en flodbølge. Enkelte kaier er bygd av trekonstruksjoner. Andre kaier er bygd i betong. Kaier vil ha stor betydning for å opprettholde kommunikasjon- og transportruter etter at et ras har gått. Følgende kaier/molohavner er operative i dag: 1) Lyngseidet (privat trekai) 2) Lyngseidet (offentlig fergekai) 3) Furuflaten (betongkai sør for Furuflaten sentrum) 4) Skibotn (betongkai) 5) Manndalen- Løkvoll (offentlig vinkel kai i tre) 6) Olderdalen (offentlig vinkel kai i betong) 7) Olderdalen (offentlig fergekai) 8) Djupvik, Akva-Ren (kommunal betongkai) 9) Djupvik allmenning kai (offentlig trekai) 10) Rotsund fergekai (offentlig fergekai) 11) Kai Rotsund fiskebruk 12) Kai Tyttebærvika (Lyngen) 13) Lenangsøyra molohavn 14) Nord-Lenangen molohavn 15) Lenangsstraumen 16) Svensby fergekai 17) Breikvikeidet fergekai Lyngseidet (privat trekai) Beliggenhet: UTM sone 33 øst nord Kaia er ei privat trekai med lengde 20m, bredde 11m, høyde 3 m og dybde 5 m. Kaia har vektbegrensninger og er kun beregnet for persontrafikk. 62 Side 235

236 Fartøy opp til 20 m kan legge til kaia. Lyngseidet (offentlig fergekai med opplagskai) Beliggenhet: UTM sone 33 øst nord Kaia er 55 meter lang, 4 meter bred, 3 meter høy ytterst, 2 meter høy innerst og har en dybde 4,1-10 m. Kaia er best egnet for ferger som kan ta kjøretøy og fartøy med størrelse meter med tilstrekkelig fribord. Det er mulig å ta inn 2 fartøy på en gang ettersom kaien er fendret på begge sider. Det er en stor flytekai - ca. 30m lang - nord for fergekai. Denne kaia mangler landgang, men kan ta fartøy opp til 20m. Furuflaten kai (kommunal kai) Beliggenhet: UTM sone 33 øst nord Kaia er en kommunal betongkai som ligger 1 km sør for Furuflaten. Kaia er 49,5 m lang, 14,5 m bred, 3 m høy og har en dybde på 8.9 m 14 m. Det er ingen infrastruktur tilgjengelig (fender, kraner m.m.). Skibotn kai Beliggenhet: UTM sone 33 øst nord Kaia er 49,5 m lang, 9 m bred, 4 m høy med dybde fra 7,3 8 m. Kaia er fundamentert på betongpåler og kaidekket har overheng over sjøen. På lavvann vanskeliggjør overhenget fortøyning av båter med fribord mindre enn ca. 3m. Olderdalen (offentlig vinkel kai) Beliggenhet: UTM sone 33 øst nord Kaia er en 50 m lang betongkai, bredde 24m, høyde 4 m og dybde som varierer fra 7,9 m til 3,5 m. Kaia som er fendret på langsiden, kan ta fartøy på opp til 70 m. Olderdalen (offentlig fergekai) Beliggenhet: UTM sone 33 øst nord Kaia er 60 meter lang, 4 m bred, 4 m høy og 5 m dyp. Kaia er godt egnet for større fartøy (fartøy inntil 70 m). Løkvoll kai, Manndalen (offentlig trekai) Beliggenhet UTM sone 33 øst nord Side 236

237 Kaia er en offentlig vinkel kai i tre med lengde 40 m, bredde 12 m, høyde 4 m og dybde 2,3 5,6 m. Kaia som har en vektbegrensning på 10 tonn kan ta fartøy opp til 50 m. 3 flytekaier på innsiden av kaien (60, 30 og 20 meter lang) Alle kaiene har båser til mindre fartøyer, bortsett fra den minste med plass til fartøy opp mot 17 meter. JH Giævers kai Djupvik Beliggenhet: UTM sone 33 øst nord Kaia er en 32 m lang trekai med kapasitet til å ta mot større fartøy. Dybde 6, 4 5,3 m. Djupvik allmennings kai (sjekkes) Beliggenhet: UTM sone 33 øst nord Kaia er en offentlig trekai 14,5 m lang, 12,5 m bred, 5 m høy, 4,7 5,1 m dyp. Den er ikke det beste alternativet i Djupvik, men anvendelig hvis det er behov for anløp av flere fartøy. Kaia er dimensjonert for lette kjøretøy og kan ikke ta større fartøy. Akva Ren AS Djupvik Beliggenhet: UTM sone 33 øst nord Kaia er en kommunal betongkai 40 m lang, 10 m bred, minste dybde 3,6 m. Kaia er dimensjonert for store kjøretøy. I forlengelsen av denne kaia (mot sør) disponerer Akva-Ren en 60 m lang trekai med dybde 2,5 m. Rotsund fergekai (offentlig fergekai) Kai Rotsund (lakseoppdrett Sandbakken) Beliggenhet: UTM sone 33 øst nord Kai er en 21 m lang trekai som blir benyttet av et lakseoppdrett dybde 3,4-2,5 m. Kai Tyttebærvika (Lyngen) Beliggenhet: UTM sone 33 øst nord Kaia er en trekai som blir benyttet til uttransportering av grus. Den er 15 m lang, - dybde 4,4 5,1 m. Lenangsøyra molohavn Beliggenhet: UTM sone 33 øst nord Havnen har fire kaier: Almenning kai:21 m trekai dybde fra 5 5,6 m To private tre kaier på 13,5 og 14,5 m dybde fra 4,6 5 m 64 Side 237

238 B. Olsens rekefabrikk: 56 m trekai med dybde fra 4,7 5,5 m Nord-Lenangen molohavn (Hamneneset) Beliggenhet: UTM sone 33 øst nord I tillegg til flytebrygge og en privat treutstikker er det: Trekai (15 x 10 m) som blant annet benyttes til fiskemottak. Kaia har dybde fra 5,2 til 6,2 m. 28 m lang kommunal betongkai dybde fra4,8 5,8 m. Lenangsstraumen (Sandneset) Beliggenhet: UTM sone 33 øst nord Kaia som benyttes til fiskemottak (Lenangsbruket og Uniprawns) er en vinkelkai: Trekai 95 x 43 m med dybde fra 4,3 til 10 m. Kaiene i Lenangen har stor kapasitet og vil være viktig for sjøtransport etter et ras. Konsekvenser Konsekvensene av en flodbølge vil være enorme for store deler av veinettet rundt Lyngenfjorden - særlig for europa- og fylkesveiene. Prioritering av veier og kaier med tanke på gjenoppbygging av infrastruktur må sees i sammenheng med gjenoppbygging av øvrig kritisk infrastruktur. Det er vanskelig å fastslå skader på kaiene som følge av en flodbølge etter ras fra Nordnesfjellet. Konsekvensene i området Lyngseidet vil bli meget store. Det er grunn til å tro at betongkaiene i større grad vil motstå en flodbølge enn de fleste trekaiene. Selv om deler av kaiene vil kunne repareres, vil veisystemet rundt og i nærheten av flere av kaiene bli betydelig skadet. Dersom kaiene i Olderdalen helt eller delvis vil være intakt, vil disse være sentral i gjenoppbygging etter et ras. Dersom kaiene i Djupvik og på Skibotn vil være intakt, vil disse ha stor betydning for kommunikasjonen/veiforbindelsen til Finland og Nord-Troms. Fergekaia i Rotsund kan få en avgjørende betydning i båt- og kjøretøytrafikk mellom Nord- Troms/Finnmark og de deler av Troms som ligger sør for Lyngenfjorden. Etablering av fergeforbindelse mellom Skjervøy og Hansnes kan også få stor betydning for å opprettholde veiforbindelsen mellom Nord-Troms og Tromsøområdet. Fergekaiene på Svensby og Breivikeidet vil neppe bli berørt. Denne transportforbindelsen vil ha stor betydning for Lenangen og transportforbindelsen mot Lyngseidet. 65 Side 238

239 Sårbarhetsreduserende tiltak Statens vegvesen og den enkelte kommune må diskutere hvor man ønsker å prioritere utbygging av veinettet og i hvilke områder man raskt ønsker å iverksette midlertidige tiltak for å opprettholde/gjenoppbygge kommunikasjon. Man må vurdere hvilke kaier man ønsker å prioritere i sjøtransportsammenheng. Det må fremgå av beredskapsplanene om det er kaianlegg i Lyngenfjorden som kan benyttes etter at et ras har gått. Muligheter for bruk av forsvar og forhåndslagring av «veimateriell» må vurderes i denne sammenheng. MILJØ/FORURENSNING AVLØP -PUMPESTASJONER KLOAKK (Jf. Excel) LYNGEN KOMMUNE Oversikten viser slamavskillere og pumpestasjoner i Lyngen kommune som vil bli berørt av en flodbølge fra Nordnes: Slamavskiller Stigen Slamavskiller Lyngseidet Slamavskiller Nedre Jensvoll Pumpestasjon Lyngseidet fergekai Slamavskiller Oksvik Slamavskiller Naustnesset Pumpestasjon Naustnesset Slamavskiller Holmen Slamavskiller Ørnes Slamavskiller industriområdet Furuflaten Oversikten viser slamavskillere og pumpestasjoner i Lyngen kommune som ikke vil bli berørt av en flodbølge fra Nordnes: Avløp fra bygninger ved skolen i Sør-Lenangen. Avløp fra Lia byggefelt, Nord-Lenangen Pumpestasjon Hamneset Nord-Lenangen Slamavskiller Hamneset Nord-Lenangen STORFJORD KOMMUNE Pumpestasjon Skibotn UTM sone 33 øst nord Pumpestasjon Skibotn 66 Side 239

240 UTM sone 33 øst nord Pumpestasjon Skibotn UTM sone 33 øst nord Pumpestasjon Elvevoll Pumpestasjon Hatteng Pumpestasjon Åsen Slamavskiller/renseanlegg Oteren KÅFJORD KOMMUNE Oversikten viser slamavskillere og pumpestasjoner i Kåfjord som vil bli berørt av en flodbølge fra Nordnes: Slamavskiller Birtavarre (høyde under 10m) Slamavskiller Løkvoll Samuelsberg (høyde under 10m) Slamavskiller Fossen i Manndalen (høyde 25m) Kloakken fra Olderdalen blir ført ut i sjøen i to ledninger som ligger på ca. 25 m og i en ledning i Djupvik. Konsekvenser/vurderinger Selv om en rekke renseanlegg vil bli berørt av en flodbølge, vil ikke miljøkonsekvensene være særlig store. Sårbarhetsreduserende tiltak Kommunene vil se på muligheter til å begrense negative konsekvenser på enkelte renseanlegg. MILJØFORURENSENDE INDUSTRI (Jf. Excel kartdata TromsAtlas -fylkesmannen) En egen Excel oversikt vil inneholde oversikt over miljøfarlig industri da deler av denne informasjonen kan være unntatt offentlighet. Farlige stoffer Bensinstasjoner Gasstanker/gassleveranse INDUSTRI/NÆRING/TRANSPORT ROS-analysen vil først og fremst inneholde en oversikt over bedrifter/kontor med mer enn 5 ansatte. Man forutsetter at disse lager beredskapsplan for følgende punkter: Flytting/evakuering av ansatte/arbeidere Produksjonsstans/ nedstenging av produksjon 67 Side 240

241 Flytting av materiell (produksjon, lagervarer, kjøretøy, maskiner m.m.) Tiltak for begrensning av forurensning/utslipp av miljøskadelige stoffer Kommunene vil bidra med, og motivere til, å bistå utvikling av beredskapsplan for den enkelte bedrift. LANDBRUK (Jf. Excel og GIS). HUSDYR Jf. oversikt over antall husdyr som er del av landbruksproduksjon i Lyngen, Storfjord og Kåfjord. Kyr, sauer, geiter og til en viss grad gris er dominerende i antall. Fire gårdsbruk i Lyngen og ett gårdsbruk i Kåfjord avler/produserer gris. Ett gårdsbruk i Kåfjord driver med pelsdyrhold (rev). Det er ikke kartlagt hvor mange gårdsbruk som ligger innenfor en oppskyllingshøyde. Flytting av husdyr og midlertidig videreføring av husdyrhold vil variere for arten av husdyr. Melking av kyr og geiter vil være de største utfordringene. Samarbeid mellom de ulike gårdsbrukene vil være et viktig element Husdyr i Lyngen kommune: 1024 kyr 4401 sauer 303 hester 548 griser 6 kaniner 942 geiter 122 Høns Husdyr i Kåfjord kommune: 680 kyr 2326 sauer 8 hester 125 griser 4 kaniner 1308 geiter 98 Høns 470 rever 68 Side 241

242 Husdyr i Storfjord kommune: 47 kyr 975 sauer 2 hester 1105 geiter 40 Høns Konsekvenser Melkeproduksjon for ku og geit vil være svært sårbar da man er avhengig av elektrisitet for å melke dyrene. Man er også avhengig av tilfredsstillende lokaler og tilstrekkelig med for. Sårbarhetsreduserende tiltak Den enkelte gårdbruker må planlegge tiltak for å flytte husdyr samt vurdere muligheter for midlertidig foring, melkeproduksjon og håndtering av husdyr etter at ras har gått. Planleggingen bør gjennomføres i samarbeid med Mattilsynet og den enkelte kommune. Det må utarbeides egen oversikt over tilgjengelig transportmateriell som kan benyttes til flytting av husdyr. OPPDRETTSNÆRING (Jf. egen GIS- og Excel). I Lyngenfjorden med tilstøtende områder er det 14 oppdrettsanlegg. To av anleggene er landbasert settefiskanlegg for laks, ørret og regnbueørret. Av sjøbaserte anlegg er 9 anlegg for laks, ørret og regnbueørret. Lokalitetene er ikke kontinuerlig i bruk, men drives etter vekselbruksprinsippet der noen er brakklagt og noen er i bruk. Dette er avhengig av oppdrettsselskapenes driftssykluser, og gjør at en ikke til enhver tid kan forutsi hvor det står fisk og hvor mye fisk det er. Følgende anlegg er lokalisert til Lyngen, Storfjord, Kåfjord søndre del av Nordreisa og Skjervøy kommune. Storfjord Bentsjordbukta Bergodden Larsbergbukta Storelva, Elvevollen (landbasert smoltanlegg for laks, ørret og regnbueørret) Lyngen Stigen (matfiskanlegg for laks, ørret og regnbueørret) Storbukta (matfiskanlegg for laks, ørret og regnbueørret) 69 Side 242

243 Kåfjord Skardalen (landbasert smoltanlegg for laks, ørret og regnbueørret) Gourtesjouka (matfiskanlegg for laks, ørret og regnbueørret) Nordreisa Uløy (matfiskanlegg for laks, ørret og regnbueørret) Klokkestein (matfiskanlegg for laks, ørret og regnbueørret) Eidebukta (matfiskanlegg for laks, ørret og regnbueørret) Russelva (matfiskanlegg for laks, ørret og regnbueørret) Skjervøy: Uløybukt (matfiskanlegg for laks, ørret og regnbueørret) Klauvnes (matfiskanlegg for laks, ørret og regnbueørret) Konsekvenser/vurdering En flodbølge vil føre til at oppdrettsanlegg bryter sammen og at fisk rømmer. Det vil medføre store miljømessige og økonomiske konsekvenser. Sårbarhetsreduserende tiltak Flytting av anlegg eller nedslakting av fisk er alternativer for å redusere negative konsekvenser. Det beste alternativet er flytting. Anleggseiere må planlegge flytting av anleggene. Tidsfaktor, ressursbehov og ny lokalisering må fremgå av planene. KARTLEGGING OG REGISTRERING AV BEDRIFTER (Jf. Excel) INDUSTRI/NÆRING LYNGEN Ecotech A/S, Furuflaten Lyngen Plast AS, Lyngseidet Haplast AS, Furuflaten Akva Ren AS, Furuflaten Furstål as, Furuflaten Furuflaten Nærkjøp 9062 Furuflaten Elektro Sport A/S 9060 Lyngseidet Eco- Tech A/S 9062 Furuflaten Akva Ren AS Industriveien 2, 9062 Furuflaten Intek Lyngen AS Industriveien 6, 9062 Furuflaten Uponor AS 9062 Furuflaten Larsen, Arnt 9062 Furuflaten Bygg og Montasje A/S 9062 Furuflaten 70 Side 243

244 Monteringsservice A/S Alu-Plast as, Furuflaten 9062 Furuflaten Lyngseidet Bilverksted AS 9060 Lyngseidet COOP Prix 9060 Lyngseidet Rema 1000, 9060 Lyngseidet Lyngenhallen Drift A/S 9060 Lyngseidet Lundvoll Tor 9060 Lyngseidet Lyngseidet Mekaniske Verksted 9060 Lyngseidet Arctic Plast AS/Lyngen Plast AS 9060 Lyngseidet Elektro Sport AS 9060 Lyngseidet Lyngen Møbler A/S 9060 Lyngseidet Lyngseidet Mek Lyngseidet Bjørklids Fergerederi A/S 9060 Lyngseidet Lyngen Buss A/S 9060 Lyngseidet 9060 Lyngseidet Skoglund Bjørnulf 9060 Lyngseidet Ingrid Henriksen 9060 Lyngseidet Høyvik, Odd Steinar 9060 Lyngseidet Eliassen Transport 9060 Lyngseidet INDUSTRI/NÆRING STORFJORD Storfjord kommune 9046 Oteren Storfjord Process as 9046 Oteren Storfjord kabel tvlag 9046 Oteren Storfjord Aksess as 9046 Oteren Consis Storfjord as 9046 Oteren Storfjord naturbarnehage as 9046 Oteren Storfjord Consult 9046 Oteren Breeze Troms as 9046 Oteren Elvevoll settefisk as 9046 Oteren Hatteng fotterapi/tove E Wingstad 9046Oteren Hatteng frisør Aronsen Hilde B 9046 Oteren Hatteng grillbar & camping as 9046 Oteren May-Wenche Figenschau/Hatteng taxi Oteren Johansen, Rolf 9046 Oteren H. Ryeng produkter as 9046 Oteren HN Ryeng anlegg og transport (Hans Norman Ryeng) 9046 Oteren Jan Ryeng as 9046 Oteren A Pedersen & sønn bil og caravan as 9046 Oteren Skibotn blikkenslagerverksted v/svein Stamnes 9142 Skibotn Statoil forhandlerforening avd. nord 9143 Skibotn Storfjord service Charles W Nyheim 9143 Skibotn 71 Side 244

245 Storfjord Duodji- og kulturforening Stuoravuona duodji- ja kultursearvi 9143 Skibotn Skibotn ATV & scooter as 9143Skibotn Skibotn bedehus 9143Skibotn Skibotn grus ans 9143 Skibotn Skibotn husky Tomas Lambela 9143 Skibotn Skibotn hytteutbygging as 9143 Skibotn Skibotn industriutleie Asle Seppola 9143 Skibotn Skibotn kurssenter 9143 Skibotn Skibotn mottak as 9143 Skibotn Skibotn net Hans-Arne Nordeng 9143 Skibotn Skibotn spedisjon as 9143 Skibotn Skibotn tungberging Thomas Normann Andersen 9143 Skibotn Skibotn utvikling da 9143 Skibotn Skibotn varesenter as 9143 Skibotn Skibotn varesenter eiendom as 9143 Skibotn Skibotnhallen as 9143 Skibotn Skibotn båtforening 9143 Skibotn Skibotn fisk Edmund Henriksen 9143 Skibotn Dagfinn Johnsen maskin as 9143 Skibotn Lambela sagbruk v/ Kjell Lambela 9143 Skibotn Koht & Sønner as 9143 Skibotn INDUSTRI/NÆRING KÅFJORD Lerøy Aurora Norsk profil DA Manndalen Auto Manndalen Maskin Nordnorsk fjellovervåking Statoil Coop Nord Marked Joker, Manndalen Skardalen settefisk AS Coop Birtavarre UNN ambulanse, Kåfjord Kåfjord vekst DM consult A/S Thomassen traktor og Maskin Marthinsen bil og lakk Akva-Ren AS Næringsvirksomhet med mindre enn 3 ansatte, Torleif Larsen 72 Side 245

246 Myrvoll vask og service Frivillighetssentralen Birtavarre camping Husfliden, Birtavarre Cock Maskin Birtavarre samfunnshus Gaisi salongen Vangen data Karlsen service Fjord exitament Viggo Sandelin, transport Husfliden VAKT/SIKRING/OBSERVASJONSPOSTER (Egen GIS- og Exceloversikt vil bli utarbeidet). VAKTHOLD OG SIKRING Deler av befolkningen rundt Lyngenfjorden vil flytte og senere evakuere når faren for ras fra Nordnesfjellet øker. På et visst tidspunkt må det opprettes observasjonsposter som har mulighet til å ha oversikt over hva som skjer i ulike områder. Vakt- og observasjonsposter bør først og fremst lokaliseres i tilknytning til tettbygde områder. Det må også etableres observasjonspatruljer fra sjøsiden. Observasjonspostene bør kunne rapportere til politiets stab, innsatsledere og kommunal kriseledelse. Kommunene vil sannsynligvis få viktige bistandsoppgaver til de enheter/etater som utfører vakthold. Personell fra brann og redning vil kunne være «kjentmenn» i denne sammenheng. Når et ras går, vil postene kunne beskrive enkelte konsekvenser av en flodbølge samt innhente informasjon som har betydning for å redde liv og begrense skade på person. Etter et ras vil etablerte observasjonsposter kunne gjøre observasjoner som har betydning for å beskytte materielle verdier samt gjennomføre kontroll og vakthold av definerte områder. Observasjonspostene som vil være under ledelse av politiet, må ha nødvendig samband, infrastruktur for losji og bespisning samt nødvendig materiell for å utføre oppgaven. Det kan være formålstjenlig å opprette kommandoplasser for observasjonspostene i tilknytning til eller i nærheten av innsatslederko/samleplasser. Det er viktig at opprettelse og drift av observasjonsposter inngår i beredskapsplanene. 73 Side 246

247 Veitrafikkregulering og opprettelse av veisperringer må også være en del av beredskapsplanene. Politi og vegvesen har ansvaret for å gjennomføre nødvendige tiltak. OPPSUMMERING TILTAK GENERELT Kommunene må ta initiativ til å utarbeide kart over områder som kan rase ut etter en flodbølge (leirras o.l.). Grunnboringer sommeren 2012 vil danne grunnlag for fastsetting/vurdering av oppskyllingshøyder. KOMMUNEADMINISTRASJON Lyngen Kommunen må planlegge for å etablere kommunal administrasjon og kommunal kriseledelse i sikre områder. Svensby og Lenangenområdet fremstår som aktuelle områder. Det må også foreligge planer for flytting av kommunale arkiv og backup -funksjoner for dataservere. Storfjord Kommunal administrasjon og den kommunale kriseledelsen må på forhånd planlegge å tilrettelegge for reetablering i sikre og formålstjenlige områder. Reetablering må gjennomføres i lokaliteter med tele, data og radiokommunikasjon. Brenna skytterhus er alternativ for reetablering av kriseledelse og kommunal administrasjon. Det bør være et tilfredsstillende backup-system for kommunale data. Viktig arkivmateriale må lagres og arkiveres slik at man planmessig kan flytte og sikre materialet før en flodbølge når kommunehuset. Kåfjord Kommunal administrasjon og den kommunale kriseledelsen må på forhånd planlegge å tilrettelegge for reetablering i sikre og formålstjenlige områder. Reetablering må gjennomføres i lokaliteter med tele, data og radiokommunikasjon. Kåfjorddalen er første alternativ for kommunal administrasjon og kriseledelse. Det må utarbeides plan for sikring av data og drift av servere for øvrige kommuner i Nord-Troms som har serverfunksjoner i rådhuset i Kåfjord. «Backup-funksjonen» i Nordlige folk senter er ikke tilfredsstillende. SKOLER OG BARNEHAGER Lyngen Lyngen kommune har 5 skoler og 4 barnehager. Elever og ansatte ved 3 av skolene (Excel) og ved to av barnehagene må evakueres. Alternative evakueringssteder er Lenangen, Tromsø kommune eller den kommunen foreldrene ønsker å flytte til. Det må utarbeides oversikt over mulige skole og barnehagetilbud i egen kommune (Lenangen). Det bør gjennomføres spørreundersøkelser blant foreldrene for å få indikasjon på mulige tilflyttingssteder. 74 Side 247

248 Storfjord Storfjord kommune har 2 skoler og 4 barnehager. Barnehagene og skolene ligger ovenfor oppskyllingshøyde, men det kan allikevel være grunn til å evakuere skolene og barnehagene. Det må utarbeides oversikt over alternativ skoler og barnehagetilbud i egen kommune (Skibotn og Oteren). Alternative evakueringssteder utenfor kommunen er Balsfjord og Målselv kommune. Det bør gjennomføres spørreundersøkelser blant foreldrene for å få indikasjon på mulige tilflyttingssteder. Kåfjord Kåfjord kommune har 2 skoler og 4 barnehager. Barnehagene og skolene ligger sannsynligvis innenfor eller like ved oppskyllingshøyde. Det kan derfor være grunn til å evakuere skolene og barnehagene. Alternative evakueringssteder er N ordreisa og Målselv kommune. Det bør gjennomføres spørreundersøkelser blant foreldrene for å få indikasjon på mulige tilflyttingssteder. HELSE- OG OMSORGSTJENESTE Det må utarbeides plan for bruk og (re)lokalisering av helsetjenesten i Lyngen, Storfjord og Kåfjord i beredskapssammenheng. I planverket for Nordnes må det fremgå rutiner og avtaler for bistand fra nabokommuner og Universitetssykehuset i Tromsø. PSYKOSOSIALE TILTAK LYNGEN, STORFJORD OG KÅFJORD Planer for etablering av pårørendesenter og evakuertesenter må utarbeides av politiet i nært samarbeid med kommunene. Politiet og kommunene må utvikle et felles system som skal brukes til registrering av evakuerte. Systemet må også kunne benyttes av kommunene til registrering av innbyggere som flytter fra kommunene etter at beredskapsnivåene heves. Det må utarbeides planer for organisering og gjennomføring av psykososiale tiltak. I planverket for Nordnes må det fremgå rutiner og avtaler for bistand fra nabokommuner og Universitetssykehuset i Tromsø. BRANN OG REDNING Lokalisering av brann- og redningsressurser ved oransje/rød beredskap må fremgå av beredskapsplanene. Lokaliseringen bør sees i sammenheng med planlegging av kommandoplasser, innsatslederko og forhåndsplanlagte samleplasser. Det bør vurderes om personell fra Lyngen, Storfjord og Kåfjord kommune skal gis kurs for å kunne utføre oppgaver med begrenset politimyndighet (innsatslederfunksjoner). Brann og redning bør ha sentrale funksjoner (kontrollfunksjoner)i gjennomføring av evakuering i den enkelte kommune Brann og redning må kommunisere på felles sambandsnett med hverandre og eksterne innsatsetater. AMBULANSER Ambulanser i Lyngenkommunene må relokaliseres på rødt beredskapsnivå. 75 Side 248

249 Det må utarbeides plan for forsterkning av ambulansetjenesten i samarbeid med UNN og FORF. Ambulansetjenesten må sees i sammenheng med lokalisering av kommunal helsetjeneste og spesialhelsetjenesten ved UNN (beredskapsplaner Nordnes) HOTELLER/OVERNATTINGSSTEDER/GRENDEHUS Det må utarbeides evakueringsinstruks for samtlige bolighus, overnattingssteder, grendehus, forsamlingshus og klubbhus som ligger utenfor sikkerhetssonen. Instruksen som skal være på flere språk, skal være utformet slik at den er synlig og lett leselig. Nødevakueringsveier og samleplasser skal fremgå av evakueringsinstruksene. BOLIGHUS/LEILIGHETER/HYTTER Det må utarbeides evakueringsinstruks for samtlige overnattingssteder, grendehus, forsamlingshus og klubbhus. Instruksen som skal være på flere språk, skal være utformet slik at den er synlig og lett leselig. Nødevakueringsveier og samleplasser skal fremgå av evakueringsinstruksene. FLYTTING OG EVAKUERING Flytting skjer på frivillig basis eller besluttes av kommunene når det gjelder omsorgstrengende. Evakuering besluttes av politiet. Beredskapsplanene skal inneholde informasjon som omfatter flytting, evakuering, lokal evakuering og nødevakuering. Fortrinnsvis Lyngen og Storfjord kommune må kartlegge og planlegge for å benytte ledig kapasitet i egen kommune for reetablering av omsorgssentra, skoler og barnehager (Lenangen, Øvre Skibotn, Hatteng og Oteren). Kommunene må sammen med politiet utarbeide register over fraflyttede og evakuerte personer fra kommunene. KOMMANDOPLASSER/INNSATSLEDERKO/SAMLEPLASSER Politi, forsvar, sivilforsvar, helse, kommuner m.fl. utarbeider planer for etablering av kommandoplasser/innsatslederko/samleplasser. Planene skal inneholde oversikt over tiltak som må planlegges i tilknytning til etablering. Man må vurdere forhåndslagring av plasthaller i tilknytning til de forhåndsdefinerte samleplassene. Politiet har et overordnet ansvar for å opprette innsatslederko (samleplasser). OVERVÅKING Nordnorsk fjellovervåking vil gjennomføre tre hovedtiltak for å opprettholde overvåking av Nordnes. o Montering av aggregat o Overføring av data fra måleinstrumentene på Nordnes o Ekstern kommunikasjon (internett) for kommunikasjon må være på plass for at stasjonen skal kommunisere med omverden selv om annen infrastruktur på landjorda (E6) er satt ut av spill. Tiltak knyttet til ekstern kommunikasjon må også sees i sammenheng med muligheter til infrastruktur på samleplasser m.m. VARSLING Effektiv varsling er helt avgjørende for effektiv beredskap. Dette gjelder først og fremst livreddende funksjoner. Det må avklares hvordan varslingen skal gjennomføres, hvem som har ansvaret for varslingen og hvem som skal dekke kostnader med 76 Side 249

250 utbygging av varslingssystemer. Kapasitet på telenettet må være tilfredsstillende når varsling iverksettes. TELE-/DATAKOMMUNIKASJON OG RADIOSAMBAND Telenor har linker i Ullsfjord, Lyngen, Storfjord og Kåfjord som kan sikre telekommunikasjon i store deler av Lyngenområdet. Sårbarhetsreduserende tiltak og tidsperspektiv for tiltakene må fremgå av beredskapsplanene. Forhåndsplanlagte tiltak må sikre tele- og datakommunikasjon til samleplasser, relokalisert kommunal kriseledelse og kommuneadministrasjon. Styringsgruppen i det sentrale prosjektet må vurdere behov for etablering av «lokalt nødsamband» før nasjonalt nødnett blir utbygd. INFORMASJON Av beredskapsplanene må det fremgå lokalisering, opprettelse, organisering og drift av et pressesenter. Et pressesenter må ikke lokaliseres nær kriseledelse, kommunale informasjonskontor, samleplasser og senter for pårørende. Fylkesmannen (i samarbeid med kommunene) utarbeider instruks/veileder for mediestrategi, roller og ansvar når det gjelder fare for ras fra Nordnes. Kommunene utarbeider egen instruks/veileder på bakgrunn av fylkesmannens veileder. Bruk av internett inngår i instruksen/veilederen. KRAFTFORSYNING Kraftforsyning og prioritering av kraftforsyning bør først og fremst prioriteres til kommandoplasser/samleplasser og kommunal kriseledelse. Man må forberede for bruk av aggregat på disse plassene dersom kraftforsyning ikke kan opprettholdes. VANN De aller fleste kommunale vannverk ligger over oppskyllingshøyde. Vannverk som er utstyrt med aggregat, må utarbeide plan for forsyning av drivstoff. Kommunene må utarbeide plan for avstengning av vann på mulige punkter over oppskyllingshøyde eller punkter som ikke vil bli skadet av en flodbølge. VEGER/BRUER/TUNNELER/KAIANLEGG Kommunene må i samarbeid med statens vegvesen lage plan for prioritering av kommunikasjonspunkter (bruer og veger) hvor man ønsker å prioritere sjø- og veitransport. Planen bør ta utgangspunkt i etablering av kommandoplasser og samleplasser. Kommunene, i samarbeid med Kystverket, må vurdere hvilke kaier som kan benyttes etter et ras ut fra beliggenhet og konstruksjon. Det må fremgå av beredskapsplanene om det er kaianlegg i Lyngenfjorden som kan benyttes etter at et ras har gått. Det må utarbeides planer for bruk av forsvar og forhåndslagring av «veimateriell» for midlertidig å gjenopprette enkelte veiforbindelser. MILJØ Kommunene må i samarbeid med private bedrifter/landbruk lage plan for å gjennomføre sårbarhetsreduserende tiltak (avstenging m.m.) for å redusere negative miljøkonsekvenser. 77 Side 250

251 LANDBRUK Gårdeiere må i samarbeid med Mattilsynet og kommuner planlegge tiltak for å flytte husdyr samt vurdere muligheter for midlertidig foring, melkeproduksjon og håndtering av husdyr etter at ras har gått. OPPDRETTSNÆRING Eiere av oppdrettsanlegg må lage plan for flytting/tømming av oppdrettsanlegg. Planene lages i samarbeid med Fiskeridirektoratet og Kystverket. VAKTHOLD/SIKRING Politiet har ansvaret for å planlegge, koordinere og lede vakthold og sikring av evakuerte områder. Det kan være formålstjenlig å opprette kommandoplasser for observasjonspostene i tilknytning til eller i nærheten av innsatslederko/samleplasser. Kommunene vil sannsynligvis få viktige bistandsoppgaver til de enheter/etater som skal utføre vakthold. Personell fra brann og redning vil kunne være «kjentmenn» i denne sammenheng. Veitrafikkregulering og opprettelse av veisperringer må også være en del av beredskapsplanene. Politi og vegvesen har ansvaret for å gjennomføre nødvendige tiltak. 78 Side 251

252 ENDRINGSLOGG Dato Hva endret Side endring Hvem endring endret Oppskyllingshøyder 4, 5 AH 79 Side 252

253 Fjellskred fra Nordnes Delplan Kåfjord kommune Revidert Side 253

254 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Planforutsetninger... 3 Geofaglig grunnlag for beredskap mot store fjellskred... 3 Overvåking...3 Fare- og evakueringssoner...3 Fare- og beredskapsnivå...4 Beredskapstiltak ved ulike farenivå... 5 Beredskap etter nedsetting av farenivå...6 Varsling... 6 UMS (Unidentified Message System)...6 Varslingsinstruks...7 Ressurser... 7 Revisjon og oppfølging... 7 Tiltak... 7 Tiltaksoversikt... 7 Side 254 2

255 Innledning Kommunes beredskapsplan for store fjelskred er knyttet til fjellskred fra Nordnes. Planen som er en delplan til kommunens beredskapsplan, bygger på interkommunal sårbarhetsanalyse av (revidert ) og utkast til nasjonal beredskapsplan for store fjellskred. Planen tar utgangspunkt i den kommunale beredskapsplans kriseledelse og krisehåndtering. Ved farenivå oransje/rød vil den kommunale kriseledelse flytte til Kåfjorddalen. Den kommunale beredskapsplanen er hjemlet i Sivilbeskyttelsesloven av samt forskrifter til loven av Planforutsetninger Planforutsetninger for den kommunale delplanen for store fjellskred er føringer gitt i nasjonal beredskapsplan og kommunens beredskapsplan. Formålet med delplanen er å etablere en ramme for hvordan beredskap mot fjellskred skal etableres og driftes. Planen skal sikre at beredskapen blir ensartet og gjenkjennelig for aktører som har oppgaver knyttet til ustabile fjellparti. Planen tar først og fremst sikte på å redde liv og begrense skade på personer som oppholder seg i kommunen før og under et ras. Bygningsteknisk forskrift (TEK b) er lagt til grunn for overvåking varslingstid og responstid. Geofaglig grunnlag for beredskap mot store fjellskred OVERVÅKING Nordnorsk Fjellovervåking IKS (NNFO) overvåker Nordnesfjellet (Ytre og Indre Nordnes) i Kåfjord kontinuerlig (24/7). Overvåkingen foretas, foruten daglig drift, gjennom en teknisk vaktordning som er bemannet av personell fra NNFO samt en geovakt ordning som håndteres av Åknes/Tafjord Beredskap IKS (ÅTB). Til overvåkingen av Nordnes benyttes flere typer uavhengige målesystemer slik som strekkstag, lasere, tiltmetere, GPS, radar, borehullsinstrument (DMS) og satellittbaserte målinger (InSar/Norut). Måledata fra disse systemene overføres kontinuerlig uten noen større forsinkelser inn i databaser og presenteres i Pronoia (NNFO s overvåkingsplattform). Disse dataene har våre rådgivere på geovakta hos ÅTB tilgang til uansett hvor de befinner seg i verden. Det er bygd opp redundans på samband (fiber/radio) og strømforsyning. Jettan (Ytre Nordnes) som er koblet til nettstrøm (220V), drives av aggregat i tilfelle bortfall av strøm. Indre Nordnes (12v/24v) er ikke tilkoblet nettstrøm og blir således ikke påvirket av strømutfall andre plasser. Fare- og evakueringssoner Følgende begreper er sentrale i delplanen: Oppskyllingshøyde. Antatt bølgehøyde i de ulike deler av landområder rundt og i tilknytning til Lyngenfjorden som følge av et stort fjellskred fra Nordnes. Side 255 3

256 Sikkerhetssone: Oppskyllingshøyde med tillegg av sikkerhetsmarginer i de ulike deler av landområder rundt og i tilknytning til Lyngenfjorden. Evakueringssone: Oppskyllingshøyde med tillegg av sikkerhetssoner og øvrige områder som bør evakueres av hensyn til kommunikasjon etter et ras. Øvrige områder som bør evakueres, kan for eksempel være områder som kan bli isolert. Evakueringssonen fastsettes av politiet, i samråd med eksperter ved overvåkingssenteret, lokale myndigheter og berørte innbyggere og virksomheter. Sikkerhetsmarginen fastsettes individuelt for hvert enkelt område og er en funksjon både av usikkerhet relatert til beregning av faresonen og sårbarhetsvurderinger i det aktuelle området. I et område med for eksempel mange eller spesielt utsatt personer, bør det brukes en konservativ (stor) sikkerhetsmargin. For område med mindre personopphold kan lavere sikkerhetsmargin aksepteres. FARE- OG BEREDSKAPSNIVÅ I bygningsteknisk forskrift 7-4 er det som vilkår for utbygging satt krav om at fjellskred skal varsles senest 72 timer på forhånd. Nasjonal beredskapsplan har fastsatt fire farenivå (lav, moderat, høy og ekstrem fare) med tilhørende fargekoder (grønn, gul, oransje og rød). Farenivåene uttrykker økende sannsynlighet for et skred i nær framtid og gradvis kortere tid til et eventuelt skred. Denne utviklingen er illustrert i fig Det er fastsatt fire beredskapsnivå som følger farenivåene. Figur 3.1. Diagram som viser utvikling av et fjellskred gjennom de definerte farenivåene. Fremstillingen er skjematisk. Hvert fjellskred kan ha sin egen utviklingskurve. Side 256 4

257 Endringer i farenivå fastsettes av vedkommende overvåkingssenter. Dette gjøres etter en samlet vurdering av tilstanden til det ustabile fjellpartiet. Bevegelser er den viktigste parameteren, og for hvert enkelt fjellparti er det fastsatt terskelverdier (hastigheter) som gir føringer for endring av farenivå. De fire farenivåene er definert og karakterisert slik: Lav fare (grønn): Det ustabile fjellpartiet er i langvarig (flerårig) og jevn bevegelse (mm-cm pr år). Sesongvariasjoner som følge av varierende vanntilførsel eller temperatursykluser er vanlig. Et fjellskred i nær framtid er lite sannsynlig. Nær framtid vil i de fleste tilfeller utgjøre flere måneder. For svært bratte fjellsider kan denne tiden utgjøre noen uker. Moderat fare (gul): Bevegelsene i det ustabile fjellpartiet har passert en terskelverdi over de typiske sesongvariasjonene. Bevegelsen er ventet å vise svak akselerasjon. Det kan ventes en viss økning av småskred og/eller steinsprang i fjellpartiet. Sannsynligheten for et større fjellskred i nær framtid har øket. Beredskapen må ved dette farenivået være dimensjonert for å håndtere et skred om én måned. For svært bratte fjellsider kan denne tiden være kortere (uker). Høy fare (oransje): Bevegelsene i det ustabile fjellpartiet har passert en ny terskelverdi og er forventet å vise en klar akselerasjon. Forekomst av småskred kan forventes å øke ytterlige. Et fjellskred i nær framtid er sannsynlig. Beredskapen ved dette farenivået må være dimensjonert for å håndtere et skred om to uker. For svært bratte fjellsider kan denne tiden bli kortere (4-6 døgn). Ekstrem fare (rød): Bevegelsene i det ustabile fjellpartiet har nådd et nivå som tilsier at et fjellskred er svært sannsynlig og nært forstående. I denne fasen er det forventet stor uro i fjellpartiet med daglige småskred, noe som kan føre til at hele eller deler av overvåkingssystemet blir satt ut av spill. Beredskapen må ved overgangen til dette farenivået være dimensjonert for å håndtere et skred om 72 timer, jf. TEK Dette farenivået vil vedvare også etter et skred har gått, til overvåkingssystemer er reetablert og en revidert farevurdering er gjennomført. Nedklassifisering fra ekstrem (rød) fare til lavere nivå skal, av hensyn til beredskapstiltakene, skje direkte til moderat (gul) eller lav (grønn) fare. Etter et fjellskred er det også en mulighet for at det ustabile fjellpartiet nedklassifiseres fra høyrisikoobjekt til et lavere nivå. I så fall er det ikke lenger behov for denne type beredskap for dette fjellpartiet. Beredskapstiltak ved ulike farenivå Overvåkingssenterets beslutning om endret farenivå skal varsles til myndigheter med beredskapsansvar. Sammenhengen mellom geologisk situasjon, farenivå og beredskapstiltak er beskrevet i tabell 3.1, og de påfølgende avsnittene gir en nærmere beskrivelse av beredskapstiltakene. En viser for øvrig til informasjons- og varslingsinstruks. Side 257 5

258 Tabell 3.1. Sammenheng mellom geologisk situasjon, farenivå og beredskapstiltak. Beredskap etter nedsetting av farenivå Beredskapsnivået blir ved redusert farenivå nedjustert til gul eller grønn. Beslutning om nedsatt farenivå kan komme uten at det er gått et skred, men mest sannsynlig etter at et skred har gått. Beslutning om å senke farenivået til liten eller moderat fare blir fattet av den geofaglige ekspertisen ved overvåkingssenteret. Varsling Olje og energiministeren orienterte i et møte at regjeringen har besluttet at overvåkingen av store, skredfarlige fjellpartier overtas av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det vil fortsatt være et kommunalt ansvar å utarbeide lokale beredskapsplaner og sørge for et fungerende varslingsopplegg lokalt. Varsling av befolkningen vil først og fremst være nødvendig når befolkningen skal evakueres eller ved behov for å sende ut annen viktig informasjon til befolkningen. Politiet beslutter evakuering. Hovedregelen bør være at politiet avgjør når varsel skal sendes ut til befolkningen. UMS (UNIDENTIFIED MESSAGE SYSTEM) MS er et varslingssystem som kan varsle befolkning via telefonoppringning og tekstmelding (SMS). Side 258 6

259 Nordnorsk Fjellovervåking har anskaffet og satt i prøvedrift UMS som muliggjør telefonvarsling i et område hvor en aktiviserer lokasjonsbasert telefonvarsling. I grove trekk omfatter dette Kåfjord, Lyngen, Storfjord, ut hele Lyngenfjorden avgrenset av Uløya mot nord/øst samt Lyngsalpene. Videre omfatter dette også lokasjoner mot Breivikeidet og fjordarm mot Sjursnes. VARSLINGSINSTRUKS Kommunene har utarbeidet en egen informasjons- og varslingsinstruks. Ressurser En egen resursoversikt for disponible ressurser knyttet til fjellskred fra Nordnes vil bli utarbeidet. Ressursoversikten vil fremgå av den kommunale beredskapsplanen. Revisjon og oppfølging Se pkt i Kåfjord kommunes beredskapsplan. Tiltak Planen inneholder 12 hovedtiltak. Tiltakene har utgangspunkt i nasjonal beredskapsplan. Handlingene i tiltakene er identiske. Detaljeringsgraden av handlingene er inndelt i tre nivåer: Nivå en: Nasjonal beredskapsplan Nivå to: Etater med beredskapsoppgaver i den regionale beredskapsplan (Fylkesmann, politi, vegvesen, kommuner m.fl.). Nivå tre: Aktører innenfor den enkelte etat (skoler, bedrifter, omsorgssentra m.fl.). Tiltaksoversikt 1. Varsling/informasjon om beredskapsnivå - gjennomgang av planverk 2. Forbered produksjonsstans /flytting av samfunnsfunksjoner 3. Forberede evakuering 4. Veitrafikkregulering 5. Etablere innsatslederko (samleplasser, kommandosentra, pårørendesenter, evakuertesenter) 6. Restriksjoner i/evakuering av sjøområder 7. Flytting/evakuering av husdyr 8. Iverksette sårbarhetsreduserende tiltak kritisk infrastruktur 9. Luftromsrestriksjoner 10. Gjennomfør evakuering 11. Opprette vegsperringer 12. Vakthold/sikring av evakuerte områder Side 259 7

260 1. Varsling/informasjon om beredskapsnivå - gjennomgang av planverk Kommune nivå 2 Farenivå: Iverksettes på moderat fare (gul) Beslutning om iverksetting: Iverksettes (anmodning) av fylkesmann i samråd med politimester og beredskapssenter. Ansvarlig for gjennomføring/utførende etater: Etater som har beredskapsrolle og som har utarbeidet planverk for objekt. Handling: Informasjon om beredskapsnivå sendes etater med beredskapsoppgaver med anmodning om å gjennomgå eget planverk for høyrisikoobjektet. Handling for Kåfjord kommune 1. Kommunens kriseledelse samles. Enhetslederne informeres. Planverk gjennomgås. 2. Etatsledere gjennomgår planverk for de enkelte institusjoner/virksomheter 3. Vakt- beredskapsordninger vurderes etablert 4. Nøkkelpersonell (kontaktpersoner bedrifter, oppdrettsnæring og landbruk) orienteres 5. Forberedelse til iverksetting av sårbarhetsreduserende tiltak. «Infrastruktureiere» etablerer kontakt med kommunene 6. Tiltaket kommuniseres til befolkningen i kommunen 7. Samhandlings-/rapporteringsrutiner 8. Opprette logg 9. Fylkesmannen etablerer felleslogg Informasjon: Fylkesmannen har overordnet ansvar for informasjon/koordinerer overordnet informasjon. Hver etat informerer om egen virksomhet i samsvar med overordnet informasjon. Regelverk/ referanser: Beslutningsmyndighet/hjemmel Merknader/vedlegg: 1) Kommunal kriseplan 2) Kommunal info 3) Tiltakskort:1 Side 260 8

261 2. Forbered produksjonsstans/flytting av samfunnsfunksjoner Kommune - nivå 2 Farenivå: Iverksettes på moderat fare/høy fare (gul/oransje) Beslutning om iverksetting: Kommunal beslutning og beslutning av produksjonsbedrifter/infrastruktureiere i samråd med fylkesmann og politimester. Ansvarlig for gjennomføring/utførende etater: Kommunale etater Frivillige organisasjoner Ambulanser Forsvar/heimevern Sivilforsvar Transportressurser etter forhåndsavtale Produksjonsbedrifter/infrastruktureiere Handling: Berørte kommuner gjennomfører flytting av pleiepasienter til forhåndsdefinerte oppholdssteder Forberedelse til evakuering /flytting av skoler og barnehager Forberedelse til evakuering av kommunal kriseledelse og kommunal administrasjon Forberedelse til evakuering av andre viktige samfunnsfunksjoner Bedrifter anmodes om å forberede produksjonsstans. Handling for Kåfjord kommune 1. Kommunal kriseledelse sammenkalles 2. Etatsledere gjennomgår planverk med ledere/nøkkelpersoner innen egen sektor 3. Pleietrengende flyttes i.h.t. egen plan 4. Flytting av skoler og barnehager 5. Sikring av data og arkivmateriale 6. Forberedelser til flytting av kommunal kriseledelse 7. Forberedelse til flytting/evakuering av kommuneadministrasjon 8. Miljøtiltak 9. Vakthold/sikring av kommunale institusjoner Informasjon: Fylkesmannen har overordnet ansvar for informasjon/koordinerer overordnet informasjon. Bedriften informerer etter behov ansatte, samarbeidspartnere om egne tiltak. Regelverk/ referanser: HMS/interninstrukser/internkontroll. Merknader/vedlegg: Side 261 9

262 Side

263 2. Forbered produksjonsstans/flytting av samfunnsfunksjoner Omsorgssenter/omsorgsboliger nivå 3 Farenivå: Iverksettes på moderat fare/høy fare (gul/oransje) Beslutning om iverksetting: Kommunal beslutning og beslutning av produksjonsbedrifter/infrastruktureiere i samråd med fylkesmann og politimester. Ansvarlig for gjennomføring/utførende etater: Kommunale etater Frivillige organisasjoner Ambulanser Forsvar/heimevern Sivilforsvar Transportressurser etter forhåndsavtale Produksjonsbedrifter/infrastruktureiere Handling: Handling for Kåfjord kommune 1) Kommunal kriseledelse sammenkalles 2) Etatsledere gjennomgår planverk med ledere/nøkkelpersoner innen egen sektor 3) Pleietrengende flyttes i.h.t. egen plan 4) Flytting av barnehager og skoler 5) Sikring av data og arkivmateriale 6) Forberedelser til flytting av kommunal kriseledelse 7) Forberedelse til flytting/evakuering av kommuneadministrasjon 8) Miljøtiltak 9) Løpende registrering av utflyttede innbyggere 10) Vakthold/sikring av kommunale institusjoner Handling for omsorgssenter/omsorgsboliger/hjemmetjeneste 1. Innkalling av nøkkelpersonell 2. Beboere klargjøres for transport etter prioritert liste (medisin, bespisning, helsepersonell) 3. Ambulanser/spesialbiler møter- klargjøres (jf. egen oversikt) 4. Busser møter/ klargjøres i h.t.t forhåndsavtale 5. Transport til forhåndsplanlagte innkvarteringssteder (jf. egen oversikt) 6. Orientering til «mottakskommuner» Informasjon: Fylkesmannen har overordnet ansvar for informasjon/koordinerer overordnet informasjon. Kåfjord kommune informerer om egen virksomhet i samsvar med overordnet informasjon. Regelverk/ referanser: Beslutningsmyndighet/hjemmel Merknader/vedlegg: 1. Transportplan 2. Tiltakskort: 1 Side

264 2. Forbered produksjonsstans/flytting av samfunnsfunksjoner Skoler/barnehager - nivå 3 Farenivå: Iverksette på farenivå høy fare (orange) Kan iverksettes på farenivå ekstrem fare jf tiltak 10 nivå 3 Beslutning om iverksetting: Kommunen beslutter driftsstopp i barnehager og skoler. Ansvarlig for gjennomføring/utførende etater: Etater som har beredskapsrolle og som har utarbeidet planverk for flyttingevakuering. Handling for Kåfjord kommune 1) Kommunal kriseledelse sammenkalles 2) Etatsledere gjennomgår planverk med ledere/nøkkelpersoner innen egen sektor 3) Pleietrengende flyttes i.h.t. egen plan 4) Flytting av barnehager og skoler 5) Sikring av data og arkivmateriale 6) Forberedelser til flytting av kommunal kriseledelse 7) Forberedelse til flytting/evakuering av kommuneadministrasjon 8) Miljøtiltak 9) Løpende registrering av utflyttede innbyggere 10) Vakthold/sikring av kommunale institusjoner Handling for skoler og barnehager 1. Skolestyrer/lærere/barnehagestyrer samler elever og informerer om prosedyrer 2. Foreldre underrettes 3. Transport etter egen plan iverksettes 4. Registrering av elever og foreldre som avhenter egne barn Informasjon: Politimesteren har overordnet ansvar for informasjonen. Hver etat informerer om egen virksomhet i samsvar med overordnet informasjon/retningslinjer Regelverk/referanser: Politilovens 27. Merknader/vedlegg: Tiltakskort: 6 Side

265 2. Forbered produksjonsstans/flytting av samfunnsfunksjoner Bedrift/institusjon nivå 3 Farenivå: Iverksettes på moderat fare/høy fare (gul/oransje) Beslutning om iverksetting: Kommunal beslutning og beslutning av produksjonsbedrifter/infrastruktureiere i samråd med fylkesmann og politimester. Ansvarlig for gjennomføring/utførende etater: Kommunale etater Frivillige organisasjoner Ambulanser Forsvar/heimevern Sivilforsvar Transportressurser etter forhåndsavtale Produksjonsbedrifter/infrastruktureiere Handling: Handling for Kåfjord kommune 1) Kommunal kriseledelse sammenkalles 2) Etatsledere gjennomgår planverk med ledere/nøkkelpersoner innen egen sektor 3) Pleietrengende flyttes i.h.t. egen plan 4) Flytting av barnehager og skoler 5) Sikring av data og arkivmateriale 6) Forberedelser til flytting av kommunal kriseledelse 7) Forberedelse til flytting/evakuering av kommuneadministrasjon 8) Miljøtiltak 9) Løpende registrering av utflyttede innbyggere 10) Vakthold/sikring av kommunale institusjoner Handling for NN bedrift Kåfjord 1. Omkobling/avstengning av vann og elektrisitet 2. Flytting av utstyr/transportmidler 3. Sikring av data og arkivmateriale 4. Miljøtiltak 5. Kommunal kriseledelse orienteres 6. Vakthold/sikring Informasjon: Fylkesmannen har overordnet ansvar for informasjon/koordinerer overordnet informasjon. Bedriften informerer etter behov ansatte, samarbeidspartnere om egne tiltak. Regelverk/ referanser: HMS/interninstrukser/internkontroll Merknader/vedlegg: Side

266 3. Forbered evakuering Kommune nivå 2 Farenivå: Iverksettes på høy fare (orange) Beslutning om iverksetting: Politimester orienterer om tiltaket. Aktuelle etater gjennomfører forberedelser. Ansvarlig for gjennomføring/utførende etater: Etater som har beredskapsrolle ved evakuering. Handling: Forbered tiltak for å gjennomføre evakuering av innbyggere i kommunen utenfor definert sikkerhetssoner til forhåndsdefinerte samleplasser/permanente oppholdssteder. Handling for Kåfjord kommune 1. Kommunalt ansatte informeres 2. Informasjon til befolkningen herunder innkvarterings-/overnattingssteder 3. Gjennomgang av evakueringsinstrukser for kommunale institusjoner - herunder rådhus, skoler og barnehager. Liste over personell (foreldre, barn og ansatte) som ikke har flyttet utarbeides 4. Gjennomgang av evakueringsplan for personer som oppholder seg i kommunen 5. Klargjøring av transport, materiell og befolkning Informasjon: Politimesteren har overordnet ansvar for informasjonen. Hver etat informerer om egen virksomhet i samsvar med overordnet informasjon. Regelverk/ referanser: Henvisning til evakueringsinstruks. Merknader/vedlegg: Side

267 4. Veitrafikkregulering Kommune nivå 2 Farenivå: Besluttes på farenivå høy fare. Omfang og aktivitet økes i h. t. beredskapsnivå. Beslutning om iverksetting: Politimester beslutter iverksetting. Ansvarlig for gjennomføring/utførende etater: Politiet i samarbeid med Statens vegvesen. Handling: Politi og vegvesen iverksetter planlagte tiltak for veitrafikkregulering. Handling for Kåfjord kommune Infotiltak politiet sender løpende informasjon til kommunal kriseledelse Informasjon: Politiet har overordnet ansvar for informasjonen. Hver etat informerer om egen virksomhet i samsvar med overordnet informasjon Regelverk/referanser: Vegtrafikkloven. Merknader/vedlegg: 15 Side 267

268 5. Etablere innsatslederko (Kommandoplasser, pårørendesenter, evakuertesenter) Kommune nivå 2 Farenivå: Iverksette på farenivå høy fare (oransje). Beslutning om iverksetting: Politimester beslutter opprettelse av innsatslederko i samarbeid med den enkelte kommune, sivilforsvar, FORF m.fl. Ansvarlig for gjennomføring/utførende etater: Etater som har beredskapsrolle og som har utarbeidet planverk for evakuering. Bedrifter Handling: Innsatslederko/kommandoplass opprettes på følgende steder: o Lyngseidet o Furuflaten o Oteren o Skibotn o Manndalen o Kåfjorddalen o Djupvik Handling for Kåfjord kommune 1. Klargjøre infrastruktur for innsatslederko i Manndalen, Kåfjorddalen og Djupvik (jf. egen delplan) 2. Bemanne KO i.h.t. plan Informasjon: Politimesteren har overordnet ansvar for informasjonen. Hver etat informerer om egen virksomhet i samsvar med overordnet informasjon/retningslinjer Regelverk/referanser: Politilovens 27. Merknader/vedlegg: 16 Side 268

269 6. Restriksjoner i/evakuering av sjøområder Kommune nivå 2 Farenivå: Iverksettes på høy fare/ekstrem fare (oransje/rød). Beslutning om iverksetting: Iverksettes av kystverket i samråd med politimester og beredskapssenter. Ansvarlig for gjennomføring/utførende etater: Kystverket med bistand fra marinen og Fiskeridirektoratet. Handling: Kystverket gjennomfører restriksjoner på sjøtrafikk i aktuelle områder. Fartøy fjernes og havbruksinstallasjoner tømmes for fisk/fjernes. Handling for Kåfjord kommune: Infotiltak politiet sender løpende informasjon til kommunal kriseledelse. Kommunen avgir eventuelle bistandsressurser Informasjon: Kystverket har overordnet ansvar for informasjonen. Fylkesmannen koordinerer informasjon i h.t andre tiltak. Hver etat informerer om egen virksomhet i samsvar med overordnet informasjon. Regelverk/referanser: Beslutningsmyndighet/hjemmel Merknader/vedlegg: 17 Side 269

270 7. Flytting/evakuering av husdyr Kommune nivå 2 Farenivå: Iverksettes på høy fare/ekstrem fare(oransje/rødt) Beslutning om iverksetting: Kommunal beslutning i samråd med fylkesmann og mattilsyn (anmodning). Ansvarlig for gjennomføring/utførende etater: Etater som har beredskapsrolle og som har utarbeidet planverk for objekt. Handling: Husdyr flyttes ovenfor oppskyllingshøyder/innenfor sikkerhetssoner til forhåndsplanlagte oppholdssteder. Handling for Kåfjord kommune 1. kommunene fører oversikt over tiltak gjennomført av de enkelte gårdeiere 2. Delplan utarbeides av landbrukskontorene og Mattilsynet (region «Nordreisa») Informasjon: Kommunene har overordnet ansvar for informasjonen Fylkesmannen koordinerer informasjon i h. t andre tiltak Hver etat informerer om egen virksomhet i samsvar med overordnet informasjon Regelverk/ referanser: Beslutningsmyndighet/hjemmel Merknader/vedlegg: Tiltakskort: 9 Side

271 8. Iverksett sårbarhetsreduserende tiltak - kritisk infrastruktur Kommune nivå 2 Farenivå: Besluttes på farenivå høy fare/ekstrem fare eller etter egen vurdering Beslutning om iverksetting: Infrastruktureiere i samråd med fylkesmann og kommunal kriseledelse (anmodning). Ansvarlig for gjennomføring/utførende etater: Infrastruktureiere eller etater som har forhåndsplanlagt tiltak i h.t. beredskapsplan. Handling: Infrastruktureiere gjennomfører tiltak på bakgrunn av beredskapsplaner og forhåndsprioriteringer. Iverksette tiltak for å fjerne/redusere negative miljøkonsekvenser Handling for Kåfjord kommune 1. Forberedelse til lukking av «vannpunkter» 2. Plan for avstengning av strøm 3. Kommunale bygg sikres 4. Flytting av materiell Informasjon: Infrastruktureiere/kommuner har overordnet ansvar for informasjonen. Fylkesmannen koordinerer informasjon i h.t. andre tiltak. Hver etat informerer om egen virksomhet i samsvar med overordnet informasjon.. Regelverk/ referanser: Beslutningsmyndighet/hjemmel Merknader/vedlegg: 19 Side 271

272 9. Luftromsrestriksjoner Farenivå: Iverksettes på farenivå ekstrem fare (rød) Beslutning om iverksetting: Luftfartstilsynet beslutter tiltaket etter anmodning fra politiet. Ansvarlig for gjennomføring/utførende etater: Politi Luftfartstilsynet Handling: Luftrom i definert område stenges for trafikk med unntak av flytrafikk fra beredskapsetater/ klarert media. Handling for Kåfjord kommune Infotiltak politiet sender løpende informasjon til kommunal kriseledelse. Informasjon: Politimesteren har overordnet ansvar for informasjonen. Hver etat informerer om egen virksomhet i samsvar med overordnet informasjon Regelverk/referanser: Beslutningsmyndighet/hjemmel Merknader: 20 Side 272

273 10. Gjennomfør evakuering Kommune nivå 2 Farenivå: Iverksette på farenivå ekstrem fare (rød). Beslutning om iverksetting: Politimester beslutter evakuering i medhold av politiloven. Ansvarlig for gjennomføring/utførende etater: Etater som har beredskapsrolle og som har utarbeidet planverk for evakuering. Handling: Politiet beslutter evakuering Varsel om evakuering sendes via o Radio o Internet o UMS o Tyfoner Den enkelte etat iverksetter handlinger for egen etat Handling for Kåfjord kommune 1. Evakuering av skoler og barnehager 2. Evakuering av innbyggere i kommunen som oppholder seg og arbeider utenfor sikkerhetssoner, til forhåndsdefinerte samleplasser/permanente oppholdssteder. 3. Brann og redning gjennomfører «hus og bedriftskontroll» i samarbeid med sivilforsvar/politi /forsvar 4. Infrastrukturtiltak gjennomføres (delplaner) 5. «Registrering» av evakuerte gjennomføres av kriseledelse (delplaner) Informasjon: Politimesteren har overordnet ansvar for informasjonen. Hver etat informerer om egen virksomhet i samsvar med overordnet informasjon/retningslinjer Regelverk/referanser: Politilovens 27. Merknader/vedlegg: Nødevakuering Kåfjord, Evakueringsinstruks Side

274 10. Gjennomfør evakuering Skoler/barnehager - nivå 3 Farenivå: Iverksette på farenivå ekstrem fare (rød). Beslutning om iverksetting: Politimester beslutter evakuering i medhold av politiloven. Ansvarlig for gjennomføring/utførende etater: Etater som har beredskapsrolle og som har utarbeidet planverk for evakuering. Handling for Kåfjord kommune 1. Evakuering av skoler og barnehager 2. Evakuering av innbyggere i kommunen som oppholder seg og arbeider utenfor sikkerhetssoner, til forhåndsdefinerte samleplasser/permanente oppholdssteder. 3. Brann og redning gjennomfører «hus og bedriftskontroll» i samarbeid med sivilforsvar/politi /forsvar 4. «Registrering» av evakuerte gjennomføres av kriseledelse Handling for skoler og barnehager 1. Skolestyrer/lærere/barnehagestyrer samler elever og informerer om prosedyrer 2. Transport etter egen plan iverksettes 3. Registrering av elever og foreldre som avhenter egne barn Informasjon: Politimesteren har overordnet ansvar for informasjonen. Hver etat informerer om egen virksomhet i samsvar med overordnet informasjon/retningslinjer Regelverk/referanser: Politilovens 27. Merknader/vedlegg: Side

275 10. Gjennomfør evakuering Befolkning under oppskyllingshøyde nivå 3 Farenivå: Iverksette på farenivå ekstrem fare (rød). Beslutning om iverksetting: Politimester beslutter evakuering i medhold av politiloven. Ansvarlig for gjennomføring/utførende etater: Etater som har beredskapsrolle og som har utarbeidet planverk for evakuering. Handling for Kåfjord kommune 1. Informasjon til alle 2. Evakueringskommuner underrettes 3. Evakuering av skoler og barnehager 4. Evakuering av innbyggere i kommunen som oppholder seg og arbeider utenfor sikkerhetssoner til forhåndsdefinerte samleplasser/permanente oppholdssteder. 5. Brann og redning gjennomfører «hus og bedriftskontroll» i samarbeid med sivilforsvar/politi /forsvar 6. «Registrering» av evakuerte gjennomføres av kriseledelse Handling for innbyggere/beboere i kommunen under oppskyllingshøyde eller innfor evakueringssone 1. Personer som evakueres til samleplasser gjennomfører egen transport og registreres på samleplass 2. Evakueringskommuner underrettes 3. Transportplan iverksettes 4. Brann og redning gjennomfører «hus og bedriftskontroll» i samarbeid med sivilforsvar/politi /forsvar «evakueringsplakater» monteres/opprettes 5. Kommunal kriseledelse og politi oppretter registreringssystemer på samleplasser og «transportpunkter» ut fra evakueringsområder Informasjon: Politimesteren har overordnet ansvar for informasjonen. Hver etat informerer om egen virksomhet i samsvar med overordnet informasjon/retningslinjer Regelverk/referanser: Politilovens 27. Merknader/vedlegg: Side

276 11. Opprette vegsperringer Farenivå: Iverksette på farenivå ekstrem fare (rød). Beslutning om iverksetting: Politimester beslutter evakuering i medhold av politiloven. Ansvarlig for gjennomføring/utførende etater: Etater som har beredskapsrolle og som har utarbeidet planverk for evakuering. Bedrifter Handling: Statens vegvesen iverksetter vegsperringer i h. t. egne planer. Politiet iverksetter trafikkregulerende tiltak i h. t. sperreplan Handling for Kåfjord kommune Infotiltak politiet sender løpende informasjon til kommunal kriseledelse Informasjon: Statens vegvesen har overordnet ansvar for informasjonen. Hver etat informerer om egen virksomhet i samsvar med overordnet informasjon/retningslinjer Regelverk/referanser: Politilovens 27. Merknader/vedlegg: 24 Side 276

277 12. Vakthold/sikring av evakuerte områder Kommune nivå 2 Farenivå: Iverksettes på høyt fare (oransje) Beslutning om iverksetting: Politimester. Iverksettes når evakuering gjennomføres. Ansvarlig for gjennomføring/utførende etater: Politimester organiserer og beslutter tiltaket. Iverksettes når evakuering gjennomføres. Handling: Aktuelle etater iverksetter vakt/patruljering i h.t. egen instruks. Handling for Kåfjord kommune: Infotiltak politiet sender løpende informasjon til kommunal kriseledelse. Kommunen avgir eventuelle bistandsressurser Informasjon: Politimesteren har overordnet ansvar for informasjonen. Fylkesmannen koordinerer informasjon i h. t andre tiltak. Hver etat informerer om egen virksomhet i samsvar med overordnet informasjon. Regelverk/referanser: Beslutningsmyndighet/hjemmel Merknader/vedlegg: 25 Side 277

278 Endringslogg beredskapsplan Dato Utført av Endring Arne Holand Side 3. Satt inn avsnitt om overvåking Arne Holand Øverst side 7- varslingsinstruks Arne Holand Side 19 luftromsrestriksjoner beredskapsnivå rødt Arne Holand Side 22:Handling for beboere innenfor evakueringssoner Arne Holand Side 8: UMS varslingssystem. Informasjons- og varslingsinstruks Arne Holand Satt inn tiltak 2 nivå 3 - flytting av skoler /barnehager Arne Holand Satt inn handlingspunkt nr. 4 - s. 10,11,12 og Side 278

279 Side 279

280 Side 280

281 Side 281

282 Side 282

283 Side 283

284 Side 284

285 Side 285

286 Side 286

287 Side 287

288 Side 288

289 Side 289

290 Side 290

291 Side 291

292 Side 292

293 Side 293

294 Side 294

295 Side 295

296 Side 296

297 Side 297

298 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/218-4 Arkiv: 231 Saksbehandler: Karin Karlsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 8/13 Kåfjord Hovedutvalg for Drift /13 Kåfjord Formannskap Klage på vedtak - endring av retningslinjer gnr 8, bnr 27 Henvisning til lovverk: Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gàivoutna Kåfjord Vedlegg 1 Klage Saksprotokoll i Kåfjord Hovedutvalg for Drift Behandling: Magne Monsen (Krf) fremmet følgende forslag; Pga situasjonen vedrørende ovennevnte eiendom, videreføres tidligere reduksjonsvedtak inntil salg finner sted, tidsbegrenset til 1 halvår inntil Magne Monsens forslag settes opp mot rådmannens innstilling. Rådmannens innstilling vedtatt med 3 stemmer mot 1 stemme. Vedtak: Med hjemmel i forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gàivoutna Kåfjord gis ikke reduksjon av vannavgift for eiendommen gnr 8, bnr 27. Klagen tas ikke til følge. Rådmannens innstilling Med hjemmel i forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gàivoutna Kåfjord gis ikke reduksjon av vannavgift for eiendommen gnr 8, bnr 27. Klagen tas ikke til følge. Side 298

299 Saksopplysninger I forbindelse med endringer av retningslinjer for fritak/reduksjon av kommunale avgifter, gjeldende fra og , er eiendommen gnr 8, bnr 27 orientert om at hvis fritak ønskes må vann kobles fra. Eier klager på dette, og søker om fritak til evt salg av bolig. Vurdering Kåfjord kommunestyre vedtok i sak 28/12 i møte av endringer i forskrift om vannog avløpsgebyrer i Kåfjord kommune. Fra og med gis ikke lengre reduksjon av vann- og kloakkavgift. Ønskes fritak fra avgiftene må vannet kobles fra, og fritak regnes fra utkoblingsdato. Ved evt ny tilkobling må tilkoblingsavgift betales. Med hjemmel i kommunestyrets vedtak av , sak 28/12 tas ikke klagen gjeldende gnr 8, bnr 27 til følge. Eiendommen belastes fulle avgifter fra og med Ønskes fritak må vannet kobles fra, og eiendommen fritas fra avgifter fra og med avkoblingsdato. For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at ny forskrift gjelder vann- og avløp, og ikke feieavgift. De boliger som bebos mindre enn 6 uker pr år kan søke om fritak fra feieavgift. Side 299

300 Kåfjord kommune v/hovedutvalg for Drift 9148 OLDERDALEN Klage reduksjon/fritak vannavgift for eiendommen 8/27. Viser til skriv av vedr. endring av kommunale avgifter fra I september søkte jeg på vegne av min mor om fritak/reduksjon av vann-og feieravgift for eiendommen 8/27. Begrunnelsen var at fra 7/ var min mor på sykehjemmet og boligen var ubebodd. Det ble da gitt fritak med 30% på vannavgift fra september 2012 og ut året. Situasjonen er nå blitt endret for eiendommen 8/27, da min mor gikk bort Eiendommen er fortsatt ubebodd og vil bli det fram til evt. salg. Søker om fortsatt fritak/reduksjon av avgift fram til evt. salg av bolig. Håper på positivt svar Olderdalen 19/ ed hilse RiULD6_ y-tove Olsen (datter) Side 300

301 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: M12 Saksbehandler: Stine Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 9/13 Kåfjord Hovedutvalg for Drift /13 Kåfjord Formannskap Vannledning Nyvoll, vinteren 09/10 Henvisning til lovverk: Standard abonnementsvilkår, Administrative bestemmelser, vedtatt i KS-sak 26/11, den Saksprotokoll i Kåfjord Hovedutvalg for Drift Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Delegert vedtak av opprettholdes, da det ikke er fremkommet nye opplysninger i saka. Klagen tas ikke til følge. Vedlegg 1 Standard abonnementsvilkår, Administrative bestemmelser 2 ledningskartverk 19/150 Rådmannens innstilling Delegert vedtak av opprettholdes, da det ikke er fremkommet nye opplysninger i saka. Klagen tas ikke til følge. Side 301

302 Saksopplysninger Vinteren 2009/2010 var preget av lang tid med barfrost, og mange abonnenter/innbyggere opplevde å få vannet frosset i denne perioden, deriblant grunneiere til 19/147 og 19/150 i Birtavarre. Kommunen konkluderte tidlig at den kommunale ledningen ikke var frosset, da den kommunale ledningen er en rundkjøring som også forsyner deler av Einebakkvegen. Stig Kristoffersen (19/150) sendte i november 2010 en søknad til kommunen der han ber om at kommunen dekket deler av utgiftene han hadde til utbedring av egen stikkledning, med det argument at den kommunale ledningen på stedet ligger på dybde ca 1,70 m og frostfri dybde i Kåfjord er 2 m, jfr. Byggforskserien ( ). Denne ble avslått administrativt, og senere påklaget. Saka ble lagt frem som orienteringssak i Hovedutvalg for drift den , og vedtatt utsatt i påvente av innarbeiding av Standard abonnementsvilkår, Tekniske og administrative bestemmelser. Disse ble vedtatt i Kåfjord kommunestyre , og gjort gjeldende fra og med I forvaltningsmelding av ble Kristoffersen gjort oppmerksom på at saka ikke ville bli behandlet før etter at denne ble vedtatt. Det vises for øvrig til Standard abonnementsvilkår, administrative bestemmelser. 1.3 Definisjoner, Privat vann- og avløpsanlegg. De senere år har privatsalg av tomter utenfor regulerte områder økt, og nye private veger etablert i forbindelse med dette. Også over kommunale ledninger, som på Nyvoll. Kommunale vann- og avløpsledninger er lagt på ulike dybder på alle de kommunale anleggene, over hele kommunen. Datidens erfaringer var avgjørende for legging av rør/ ledninger, og man tok høyde for snødybde, vegetasjon, myrområder, grunnvannstand, eventuell brøyting ved legging i veg, osv. Der gnr 19/147 og 19/150 nå er oppført, var det tidligere dyrket mark, og følgelig kan man anta at dette var avgjørende for at vannledninga ble lagt på 1,70. Man hadde videre ikke nødvendig kjennskap til gitte teledybder, og om man hadde det, veide den lokale erfaringen av teledybde på stedet tyngre. Uten at man kan fastslå dette, er det plausibelt å anta at dette er vurderingene som ble gjort ut fra den kunnskapen man innehar om datidens praksis. Vurdering Dette er en prinsipielt viktig sak som vil skape presidens for senere krav om dekning av vedlikehold på private stikkledninger. Konsekvenser dersom kommunen skal overta ansvaret for drift- og vedlikehold av alle private stikkledninger, det være seg vann- eller avløpsledninger, vil være svært store drifts- og vedlikeholdskostnader. Man må i tillegg påregne rekonstruering av ledningskartverket på nytt, da man ikke har kjennskap til materialvalg, alder, kvalitet, beliggenhet, dimensjoner og omfang på de private ledningene. Det antas å være flere tusentalls meter med rør, av ulik kvalitet, alder og utførelse. Kostnadene til registrering, vedlikehold og drift vil da måtte inngå i avgiftssystemet, og følgelig øke de kommunale vann- og avløpsgebyrene betydelig. Det er ikke innkommet nye fakta i saka som tilsier at vedtaket bør endres. Side 302

303 749_Administrative_bestemmelser.book Page 1 Tuesday, October 7, :29 AM Standard abonnementsvilkår for vann og avløp Administrative bestemmelser Side 303

304 749_Administrative_bestemmelser.book Page 2 Tuesday, October 7, :29 AM Side 304

305 749_Administrative_bestemmelser.book Page 3 Tuesday, October 7, :29 AM KS Standard abonnementsvilkår for vann og avløp Administrative bestemmelser Kommuneforlaget Side 305

306 749_Administrative_bestemmelser.book Page 4 Tuesday, October 7, :29 AM 2008 Kommuneforlaget AS, Oslo 1. utgave 2008, 1. opplag 2008 Omslags- og illustrasjonsfotografier: AIT Otta Layout og sats: Laboremus Sandefjord AS Trykk og innbinding: AIT Otta, 2008 ISBN: MILJØMERKET 241 Trykksak 617 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Kommuneforlaget AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Kommuneforlaget AS Postboks 1263 Vika 0111 OSLO Kundesupport: Bestilling, spørsmål og kommentarer: kunderservice@kommuneforlaget.no Side 306

307 749_Administrative_bestemmelser.book Page 5 Tuesday, October 7, :29 AM Forord Standard abonnementsvilkår for vann og avløp er en videreføring av Normalreglement for sanitæranlegg, utgitt av Kommuneforlaget på vegne av KS og sist oppdatert i For den foreliggende utgaven har Kommuneforlaget ledet revisjonsarbeidet på vegne av KS. Arbeidet har vært utført av en egen redaksjonskomité i som har bestått av: Tom Arne Gjertsen, Oslo kommune Bjørn Grimsrud, Norske Rørleggerbedrifters Landsforening (NRL) Toril Hofshagen, Norsk Vann Guttorm Jakobsen, adv.firmaet Haavind Vislie AS Øistein Torgersen, seniorkonsulent Terje Wikstrøm, Hias Torhild Øien, Kommuneforlaget Et høringsutkast ble i februar 2008 sendt ut til en rekke offentlige instanser og private organisasjoner, og deres innspill har vært verdifulle bidrag til resultatet som nå foreligger. Side 307

308 749_Administrative_bestemmelser.book Page 6 Tuesday, October 7, :29 AM Side 308

309 749_Administrative_bestemmelser.book Page 7 Tuesday, October 7, :29 AM Innhold INNLEDNING GENERELT Formål Virkeområde/hjemmel Definisjoner Plikt til å overholde bestemmelsene Overtredelser og håndhevelse Endringer Dispensasjon Ikrafttreden. Opphevelse av tidligere bestemmelser SØKNAD OG GODKJENNING AV TILKNYTNING M.M Søknad om tilknytning til offentlig vann- og avløpsanlegg Søknad om endringer Tinglyste erklæringer Godkjenning av søknad om tilknytning Kontroll og besiktigelse av anlegg og installasjoner under utførelse Prøving Krav til materiell og utførelse Separatsystem ØVRIGE BESTEMMELSER Anleggs- og vedlikeholdsutgifter Funksjonskrav og tekniske krav Eksisterende offentlige vann- og avløpsanlegg Bygging nær offentlig vann- og avløpsanlegg Opphør av tilknytning Stengning av offentlige ledninger Besiktigelse og kontroll av eksisterende anlegg og installasjoner Kontroll og innskrenking av vannforbruk Vannkvalitet og trykk Videredistribusjon av vann- og avløpstjenester Ekstraordinære vannuttak/påslipp Påslippenes beskaffenhet Generelt Side 309

310 749_Administrative_bestemmelser.book Page 8 Tuesday, October 7, :29 AM Forurensningsforskriften Eksempler på uønskede væsker, stoffer, gasser eller produkter Utskillere og renseanlegg Ansvarsforhold Side 310

311 749_Administrative_bestemmelser.book Page 9 Tuesday, October 7, :29 AM Innledning Standard abonnementsvilkår for vann og avløp består av administrative og tekniske bestemmelser utgitt i hvert sitt hefte. De administrative bestemmelsene tar for seg juridiske og forvaltningsmessige forhold, mens de tekniske bestemmelsene fastlegger krav til teknisk utførelse. Vilkårenes formål er å ivareta det gjensidige ansvarsforholdet mellom kommunen og den enkelte abonnent i forbindelse med tilknytning til offentlig vann- og avløpsanlegg, og å sikre betryggende utførelse av sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg. Standard abonnementsvilkår for vann og avløp bør vedtas av den enkelte kommune for at de skal ha tilstrekkelig gyldighet. Vilkårene er utformet slik at de uforandret kan vedtas av kommunen. Det er imidlertid også mulighet for kommunen til å legge inn egne særbestemmelser. Bestemmelsene gis i hovedsak av kommunen som eier av hovedanleggene og leverandør av tjenestene innenfor vann og avløp. En del bestemmelser er i tillegg direkte eller indirekte hjemlet i lover og forskrifter, som plan- og bygningsloven (pbl) og teknisk forskrift (TEK). Den foreliggende teksten er ment å utdype og konkretisere bestemmelsene i eksisterende lovverk og gi en kortfattet og lett tilgjengelig sammenfatning av de krav som gjelder. Det er imidlertid ikke meningen å presentere informasjon som finnes andre steder hvis dette ikke er nødvendig for sammenhengen i disse vilkårene. Det er brukt henvisninger til aktuelt regelverk der dette er naturlig. Den foreliggende revisjonen har tatt hensyn til endrede krav og bestemmelser og nye utfordringer som kommunene står overfor, blant annet når det gjelder klimaendringer. Alle berørte parter, både huseiere, profesjonelle aktører og kommunalt ansatte, skal kunne ha nytte av å bruke disse abonnementsvilkårene. STANDARD ABONNEMENTSVILKÅR FOR VANN OG AVLØP 9 Side 311

312 749_Administrative_bestemmelser.book Page 10 Tuesday, October 7, :29 AM 1. Generelt 1.1 Formål Formålet med disse bestemmelsene er å fastsette hvilke leveringsbestemmelser og vilkår kommunen, som eier av offentlig vann- og avløpsanlegg og leverandør av tjenestene, stiller for tilknytning til og bruk av offentlig vann- og avløpsanlegg. Dette omfatter også det gjensidige ansvarsforholdet mellom kommunen og den enkelte abonnent som er eller blir tilknyttet offentlig vann- og avløpsanlegg. stille krav til aktørene slik at de private vann- og avløpsanlegg som tilknyttes kommunalt nett, blir utført på en betryggende måte med hensyn til funksjonssikkerhet og anleggs- og utstyrskvalitet. 1.2 Virkeområde/hjemmel Abonnementsvilkårene omfatter private vann- og avløpsanlegg tilknyttet offentlige vann- og avløpsanlegg. De gjelder både for eksisterende og nye abonnenter, og uavhengig av om abonnenten har skrevet under en erklæring om å overholde vilkårene eller ikke. For eksisterende abonnenter på vedtagelsestidspunktet i den enkelte kommune gjelder de administrative bestemmelsene fullt ut, med unntak for søknadsplikten for eksisterende anlegg der det ikke foretas vesentlige endringer, jf. pkt. 2.2, og kravet til avstandsgrense på 4 meter for eksisterende bebyggelse, jf. pkt For eksisterende abonnenter på vedtagelsestidspunktet i den enkelte kommune gjelder de tekniske bestemmelsene knyttet til oppføring av anlegg bare for følgende punkter: Krav til overhøyde mellom topp hovedledning og laveste innvendig avløpsåpning, jf. pkt. 3.5 i tekniske bestemmelser Krav om sikring mot forurensning for å hindre tilbakesuging fra privat ledningsnett til offentlig ledningsnett, jf. pkt. 2.4 i tekniske bestemmelser 10 ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER Side 312

313 749_Administrative_bestemmelser.book Page 11 Tuesday, October 7, :29 AM Kommentar: Dette er selvsagt ikke til hinder for at kommunen håndhever øvrige lover og regler dersom anlegg/bygning/installasjoner er oppført i strid med gjeldende bestemmelser på oppføringstidspunktet. Eksempler på dette kan være oppføring av bygninger og installasjoner som er i strid med gjeldende kommunale vedtekter, normer etc., eller i strid med servituttlovens alminnelige bestemmelser om hvordan eieren av en eiendom med kommunen som ledningseier/servitutthaver plikter å opptre. For øvrig gjelder de tekniske bestemmelsenes krav i tilknytning til drift og vedlikehold av anleggene fullt ut så langt de passer. Kommentar: Dersom for eksempel en vannledning lekker, vil det utgjøre et brudd på de tekniske bestemmelsene som kan følges opp med et pålegg om utbedring, uavhengig av når ledningen ble lagt. Abonnementsvilkårene for vann og avløp gjelder, så langt de passer, også for påslipp til kommunal ledning fra offentlig veg, plass o.l. Abonnementsvilkårene for vann og avløp er gitt av kommunen som eier av hovedanleggene og leverandør av vann- og avløpstjenester. En del vilkår er i tillegg direkte hjemlet i lover og forskrifter. Kommentar: Private vann- og avløpsanlegg uten offentlig tilknytning omfattes ikke av abonnementsvilkårene, med mindre pålegg om tilknytning til offentlig vann- og avløpsanlegg er gitt etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Henvisninger til lover og forskrifter Vann- og avløpsanlegg er omfattet av et betydelig regelverk som det er viktig å ha kjennskap til og følge. Plan- og bygningsloven, med teknisk forskrift (TEK) og veiledning til teknisk forskrift (VTEK), gir rammebetingelsene for planlegging og utforming av sanitærinstallasjoner og vann- og avløpsanlegg. I tillegg kommer enkelte lover med tilhørende forskrifter som normalt vil være av betydning for den enkelte kommunes vann- og avløpsabonnenter. Det gjøres oppmerksom på at lover og forskrifter kan endre seg over tid: Plan- og bygningsloven med bl.a. følgende forskrifter: Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (teknisk forskrift TEK). Det vises til kapittel 9-5 Sanitæranlegg og kapittel 11 Vannforsynings- og avløpsanlegg Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF) Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) med bl.a. følgende forskrift: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) STANDARD ABONNEMENTSVILKÅR FOR VANN OG AVLØP 11 Side 313

314 749_Administrative_bestemmelser.book Page 12 Tuesday, October 7, :29 AM Lov om matproduksjon og mattrygghet (matloven) og Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) med bl.a. følgende forskrift: Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) Forskrift om miljørettet helsevern Forskrift for badeanlegg, bassengbad, badstu m.v. Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter med bl.a. følgende forskrifter: Forskrift om begrensning av forurensning, kapittel 16 om kommunale vann- og avløpsgebyrer Kommunens forskrift om vann- og avløpsgebyrer Nettbaserte kilder Det finnes også et stort antall veiledninger, normer, standarder, detaljblad, rapporter etc. som er av betydning for den som arbeider innenfor vann-, avløps- og sanitærområdet. For nærmere oversikt over gjeldende regelverk og annen nyttig informasjon viser vi blant annet til følgende nettbaserte kilder: Lovdata gir den komplette oversikt over lover og forskrifter m.m. i Norge. På Norsk Vanns hjemmesider finner du informasjon om regelverk, rapporter, veiledninger og annet fagstoff på VA-området. > regelverk innen VA På Norsk Vanns regelverkssider legges det fortløpende ut informasjon om nytt regelverk på vann- og avløpsområdet. Norsk Vanns regelverkshjelp inneholder bl.a. følgende databaser: Regelverksdatabasen: database med lover, forskrifter og veiledninger på VAområdet med lenker til nedlastbare versjoner på Lovdata og andre nettsteder VA-jusdatabasen: tematisk database med ulike juridiske problemstillinger på VAområdet som drøftes i lys av regelverk og rettspraksis VA-norm Norsk Rørsenter A/S er et kurs- og kompetansesenter innen vann- og avløpsteknikk og har prosjektledelsen for NKF og Norsk Vanns VA/Miljø-blad og for Norsk Vanns VA-norm ( Regelhjelp.no er et tilbud om bransjevise oversikter over regelverket. Bak nettstedet står Statens forurensningstilsyn, Mattilsynet, Direktoratet for arbeidstilsynet, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 12 ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER Side 314

315 749_Administrative_bestemmelser.book Page 13 Tuesday, October 7, :29 AM > byggeregler Databasen til Statens bygningstekniske etat over lover, forskrifter, veiledninger, blanketter m.v. Standard Norges hjemmesider, der man bl.a. kan finne oversikt over standarder på VVS- og VA-området. Det gjøres oppmerksom på at nettadressene kan endre seg over tid. 1.3 Definisjoner Kommentar: Standard abonnementsvilkår omhandler forholdet mellom abonnent og kommunen som leverandør av tjenestene, og for bedre presisering er det derfor valgt å avvike noe fra den terminologien innen vann og avløp som benyttes i lov og forskrift. Avløpsanlegg: Med avløpsanlegg menes ledninger og øvrige anlegg både for sanitært avløpsvann (spillvann), industrielt avløpsvann og overvann. Kommentar: Avløpsanlegg omfatter ikke drensledninger. Offentlig vannog avløpsanlegg: Hovedanlegg for vann og/eller avløp som kommunen eller annet offentligrettslig organ har bygd eller overtatt ansvaret for. Kommentar: Stikkledning for vann og avløp fra offentlig bygg regnes i disse vilkårene som privat vann- og avløpsanlegg. Privat vannog avløpsanlegg: Private ledninger (stikkledninger) og utstyr utenfor husets yttervegg som er tilknyttet offentlig vann- og/ eller avløpsanlegg. Som privat anlegg regnes videre ethvert anlegg som kommunen eller annet offentligrettslig organ selv ikke har bygd, ikke har overtatt ansvaret for etter plan- og bygningslovens regler eller ikke på annen måte har påtatt seg ansvaret for gjennom skriftlig erklæring eller ved sin handlemåte/adferd. STANDARD ABONNEMENTSVILKÅR FOR VANN OG AVLØP 13 Side 315

316 749_Administrative_bestemmelser.book Page 14 Tuesday, October 7, :29 AM Hvis ikke annet er angitt eller avtalt, er grensen mellom det private og det offentlige vann- og avløpsanlegget i tilkoplingspunktet på offentlig ledning (se figur nedenfor): Privat anlegg Offentlig anlegg Sanitærinstallasjoner: Abonnent: Godkjent foretak: Rør, installasjoner og utstyr innenfor husets yttervegg som er tilknyttet vann- og/eller avløpsanlegg. Eier av eiendom med vann- og/eller avløpsinstallasjoner som enten er tilknyttet offentlig vann- og avløpsanlegg, eller som har fått pålegg om tilknytning etter plan- og bygningslovens regler. Godkjent foretak er i disse vilkårene foretak som er godkjent i henhold til forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (godkjenningsforskriften) innenfor relevant fagområde. Foretaket skal i tillegg dokumentere at det utførende personellet har følgende minimumskvalifikasjoner for det relevante arbeidsområdet: 14 ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER Side 316

317 749_Administrative_bestemmelser.book Page 15 Tuesday, October 7, :29 AM Sanitærinstallasjoner: Svennebrev som rørlegger Privat vannog avløpsanlegg: Svennebrev som rørlegger, samt S-ADK1- eller ADK1-sertifikat eller Fagbrev innen veg- og anleggsfaget eller anleggsmaskinførerfaget, samt ADK1-sertifikat 1.4 Plikt til å overholde bestemmelsene Abonnenten er ansvarlig for at hans private vann- og avløpsanlegg til enhver tid er i forskriftsmessig stand, og at de til enhver tid gjeldende bestemmelser om bruken av anlegget blir fulgt, jf. pkt. 1.2, 1.5, 2.5 og 3.7 i disse bestemmelsene. Abonnenten er også ansvarlig for at hans husstand, leieboere og andre som benytter hans anlegg, overholder abonnementsvilkårene. Godkjent foretak er ansvarlig for at de private vann- og avløpsanleggene blir planlagt og utført i samsvar med gjeldende lov- og regelverk. Alle arbeider på private vann- og avløpsanlegg og sanitærinstallasjoner skal utføres av godkjent foretak i henhold til pkt. 1.3, med mindre kommunen, som eier av hovedanleggene, i det enkelte tilfelle har godkjent en annen utførende. 1.5 Overtredelser og håndhevelse Abonnementsvilkårene for vann og avløp skal håndheves av kommunen eller den kommunestyret gir delegert myndighet til, med mindre noe annet framgår av disse bestemmelsene. Kommunen kan kreve anlegg reparert, utbedret, omlagt eller fjernet dersom de er i strid med de administrative eller tekniske bestemmelsene i disse abonnementsvilkårene, eller med plan- og bygningsloven med tilhørende tekniske forskrift (TEK). Dette gjelder uavhengig av den myndighet som kommunen er tillagt etter forurensningsloven og plan- og bygningsloven når det gjelder krav om reparasjon av anlegg. STANDARD ABONNEMENTSVILKÅR FOR VANN OG AVLØP 15 Side 317

318 749_Administrative_bestemmelser.book Page 16 Tuesday, October 7, :29 AM Kommunen kan etter forutgående varsel få arbeidet utført for abonnentens regning dersom slikt pålegg ikke etterkommes. Arbeid som ikke kan utsettes, kan kommunen få utført uten forutgående varsel. Kommentar: Håndhevelse av disse abonnementsvilkårene reguleres av privatrettslige regler og anses ikke i utgangspunktet som utøvelse av offentlig myndighet. I den grad et vilkår er stilt med hjemmel i kommunens private eierrådighet over eget vannog avløpsanlegg, foreligger det derfor ikke formell klageadgang til noen overordnet instans. Dette gjelder hvis kommunen har funnet det sikrest å bruke eierrådigheten som hjemmelsgrunnlag, selv om det også skulle være en mulig alternativ hjemmel for pålegget i lovverket. Et eksempel på dette kan være ved krav om utbedring av utette vannledninger, hvor det kan være uklart i hvilken grad man også kan hjemle vedtaket i plan- og bygningsloven 89. Hvis kommunen derimot bruker gjeldende lovverk som hjemmel for pålegg, gjelder forvaltningslovens bestemmelser. Hvis en minnelig ordning med den aktuelle abonnent ikke kommer i stand, skjer håndhevelsen ved at søksmål reises for de ordinære domstoler med krav om dom for at abonnenten plikter å etterkomme et nærmere gitt pålegg eller må unnlate å foreta en nærmere bestemt handling. Kommunen kan ev. kreve å få dekket utgifter for slikt arbeid i medhold av pkt. 1.5 andre og tredje ledd. På samme måte kan abonnenten reise sivilt søksmål for domstolene hvis han ikke godtar abonnementsvilkårene. I den grad bestemmelsene i abonnementsvilkårene også har hjemmel i sentrale lover eller forskrifter og håndheves i tråd med disse, jfr. pkt. 1.2, kan sanksjonsbestemmelsene i dette lovverket benyttes. Kommunen kan også ved vesentlig mislighold av abonnementsvilkårene stenge eiendommens vanntilførsel og holde den stengt til forholdet er rettet. Kommentar: Det forutsettes at kommunen utviser skjønn i slike saker, spesielt når det gjelder vanntilførsel til boliger. En eventuell stenging må ikke true liv og helse eller kunne medføre brannfare. Kommunen kan nekte godkjent foretak som ikke overholder de til enhver tid gjeldende abonnementsvilkårene (administrative og tekniske bestemmelser), å utføre arbeid på slike anlegg hvis forholdene ikke blir brakt i orden innen rimelig tid. Det samme gjelder hvis krav til utførelsen etter plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter ikke blir overholdt. 16 ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER Side 318

319 749_Administrative_bestemmelser.book Page 17 Tuesday, October 7, :29 AM 1.6 Endringer Kommunestyret kan vedta endringer i de administrative bestemmelsene. Kommunestyret, eller den kommunestyret gir delegert myndighet, kan vedta endringer i de tekniske bestemmelsene. 1.7 Dispensasjon Når særlige grunner taler for det, kan kommunestyret eller det organ som kommunestyret har delegert myndighet til, gi dispensasjon fra disse abonnementsvilkårene Ikrafttreden. Opphevelse av tidligere bestemmelser Abonnementsvilkårene for vann og avløp trer i kraft fra den dato kommunestyret bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere vedtatte sanitærreglement eller tilsvarende bestemmelser om private vann- og avløpsanlegg tilknyttet kommunalt nett. 2 Søknad og godkjenning av tilknytning m.m Søknad om tilknytning til offentlig vann- og avløpsanlegg I tillegg til nødvendige søknader i henhold til plan- og bygningsloven skal kommunen, som eier av vann- og avløpsanleggene, ha søknad om tilknytning til offentlige vann- og avløpsanlegg. Søknadsskjema fås hos kommunen. Søknad om tilknytning skal underskrives av abonnenten og godkjent foretak. Søknad skal være godkjent før arbeidet settes i gang, med mindre kommunen tillater noe annet. Kommunen kan også kreve at andre enn abonnenten, herunder leietakere, festere etc., underskriver slik søknad. Overdras et arbeid under utførelsen til et annet godkjent foretak, skal det sendes ny søknad. For et arbeid som ikke er påbegynt innen tre år etter at tillatelsen er gitt, bortfaller godkjenningen. STANDARD ABONNEMENTSVILKÅR FOR VANN OG AVLØP 17 Side 319

320 749_Administrative_bestemmelser.book Page 18 Tuesday, October 7, :29 AM Godkjent foretak skal sørge for at det foreligger situasjonsplan som viser privat vann- og avløpsanlegg (slik det er bygget) så snart anlegget er ferdig. Situasjonsplanen sendes kommunen for oppbevaring. Kommentar: Andre søknader Tiltak som oppføring, endring eller reparasjon av vann- og avløpsanlegg er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Mindre tiltak som ikke fører til fare eller urimelig ulempe for omgivelser eller allmenne interesser, f.eks. lokal drenering og reparasjoner ved rør- og ledningsbrudd, kan unntas fra søknadsplikten. Uavhengig av om et tiltak er søknadspliktig, skal bestemmelser i plan- og bygningsloven og teknisk forskrift ivaretas av tiltakshaver. Når det gjelder søknad om utslipp av oljeholdig avløpsvann, henvises det til forurensningsforskriftens kap 15, jf. pkt Kommunen kan også kreve søknad om påslipp av fettholdig avløpsvann. 2.2 Søknad om endringer Senere reparasjoner og utbedringer av sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg som medfører vesentlige endringer i vannforbruk eller utslippsmengder, krever tillatelse fra kommunen. Det kreves alltid tillatelse ved installasjon av sprinkleranlegg mot brann, snøkanoner og lignende. Det samme gjelder ved omlegging, rehabilitering eller opphør/stenging av private vann- og avløpsanlegg. Søknad om endringer skal underskrives av abonnenten og godkjent foretak som skal utføre arbeidet. Kommunen kan også kreve at andre enn abonnenten, herunder leietakere, festere etc., underskriver slik søknad. For øvrig gjelder de samme krav til søknaden som under pkt. 2.1, og det benyttes samme søknadsskjema. 2.3 Tinglyste erklæringer Ved søknad om tilknytning kan det kreves vedlagt tinglyst erklæring for følgende forhold: At det er innhentet tillatelse til å legge, drifte/vedlikeholde og skifte ut privat vann- og avløpsanlegg på andres eiendom At flere eiere er solidarisk ansvarlig for at gjeldende vilkår vedrørende felles privat vann- og avløpsanlegg blir fulgt 18 ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER Side 320

321 749_Administrative_bestemmelser.book Page 19 Tuesday, October 7, :29 AM At senere utvidet bruk av etablert felles privat vann- og avløpsanlegg blir godkjent av samtlige brukere/eiere Også ellers kan det kreves framlagt tinglyste erklæringer når det er nødvendig for å sikre noens rett. De tinglyste erklæringene skal i nødvendig utstrekning være påført at de ikke kan avlyses uten kommunens samtykke. 2.4 Godkjenning av søknad om tilknytning De vilkår som skal gjelde for godkjenning av søknad om tilknytning, fastsettes av kommunen i hvert enkelt tilfelle, herunder også eventuell påslippsavtale i henhold til forurensningsforskriften. Godkjent søknad innebærer at et arbeid må utføres i henhold til gjeldende abonnementsvilkår, lover og forskrifter, med mindre skriftlig dispensasjon er gitt. Godkjent søknad om tilknytning skal sendes ansvarlig, godkjent foretak og abonnenten. 2.5 Kontroll og besiktigelse av anlegg og installasjoner under utførelse Kommunen har når som helst, og uten forutgående varsel, rett til å kontrollere/besiktige sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg under utførelse i den grad disse kan ha betydning for drift og vedlikehold av offentlige vann- og avløpsanlegg. Vedkommende kontrollør skal uten oppfordring legitimere seg. Kommunen overtar med sin kontroll ikke noe ansvar overfor abonnent, utførende godkjent foretak eller tredjemann. Kommunen kan gi pålegg om reparasjon, utbedring og ev. omlegging av private vann- og avløpsanlegg under utførelse dersom de ikke er i samsvar med abonnementsvilkårenes administrative og tekniske bestemmelser. Kommentar: Se også pkt. 3.7, som har tilsvarende bestemmelser for eksisterende anlegg og installasjoner. STANDARD ABONNEMENTSVILKÅR FOR VANN OG AVLØP 19 Side 321

322 749_Administrative_bestemmelser.book Page 20 Tuesday, October 7, :29 AM 2.6 Prøving I forbindelse med kontroll etter pkt. 2.5 kan kommunen forlange dokumentasjon av trykk og tetthets- og funksjonsprøving av sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg. 2.7 Krav til materiell og utførelse Det henvises til abonnementsvilkårenes tekniske bestemmelser når det gjelder krav til materiell og utførelse. Det vises også til plan- og bygningsloven med tilhørende teknisk forskrift. Det skal utarbeides drifts- og vedlikeholdsinstruks for installasjoner og materiell, og denne skal oppbevares av abonnenten Separatsystem Kommunen kan kreve at stikkledningene legges som separatsystem i områder hvor kommunens ledninger er lagt som kombinertsystem. 3 Øvrige bestemmelser 3.1 Anleggs- og vedlikeholdsutgifter Alle omkostninger i forbindelse med etablering og drift av private vannog avløpsanlegg bæres av abonnenten. Kummer, stengeventiler mv. som med kommunens tillatelse monteres på offentlig vann- og avløpsanlegg som del av det private anlegget, bekostes i sin helhet av vedkommende abonnent. Utstyr og vedlikeholdsansvar kan etter søknad overtas av kommunen. 3.2 Funksjonskrav og tekniske krav Abonnenten er ansvarlig for at funksjonskravene og de tekniske kravene i tekniske bestemmelser, og i plan- og bygningsloven med tilhørende teknisk forskrift, overholdes i hele anleggets levetid. Dette gjelder også krav om at det private vann- og avløpsanlegget til enhver tid skal være tett, samt at de til enhver tid gjeldende krav til overhøyde mellom innvendig topp 20 ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER Side 322

323 749_Administrative_bestemmelser.book Page 21 Tuesday, October 7, :29 AM hovedledning i forgreningspunktet og laveste avløpsåpning i bygning (for eksempel sluk i kjeller) blir oppfylt. Dersom avløpsvannet pumpes, gjelder tilsvarende høydekrav målt til det høyeste punktet (gravitasjonspunktet) på pumpeledningen. I den grad en bygning på et tidligere tidspunkt er anlagt med lavere overhøyde enn dagens krav, skal det iverksettes tiltak for å kompensere for dette, f.eks. ved installasjon av tilbakeslagsventil eller pumpestasjon etter dispensasjon fra kommunen for å motvirke tilbakeslag. Abonnenten har plikt til å vedlikeholde slike installasjoner regelmessig. 3.3 Eksisterende offentlige vann- og avløpsanlegg Abonnenten godtar ved tilknytning til kommunens nett at eventuelle eksisterende offentlige vann- og avløpsanlegg på abonnentens grunn har rett til å bli liggende uavhengig av om denne rett er tinglyst eller ikke, og uavhengig av abonnentens kunnskap om ledningen på overtakelsestidspunktet for eiendommen. Kommentar: For nye vann- og avløpsanlegg som kommunen ønsker lagt over abonnentens eiendom etter at eiendommen ble tilknyttet kommunens nett, må kommunen inngå en avtale med abonnenten om rett til å ha ledningen på eiendommen. 3.4 Bygging nær offentlig vann- og avløpsanlegg Offentlige vann- og avløpsanlegg skal ikke overbygges. Ny bebyggelse, inklusive garasjer og støttemurer, skal ikke plasseres slik at den er til ulempe for drift og vedlikehold av offentlige vann- og avløpsanlegg. Slik bebyggelse skal ha en avstand til offentlig vann- og/eller avløpsanlegg på minst 4 meter. Det kan gis dispensasjon fra denne bestemmelsen etter søknad hvis utbygger sikrer drift og vedlikehold av offentlige ledninger med anlegg av varerør, kulvert eller tilsvarende, eller dersom tiltakshaver/abonnent forestår omlegging av hovedledningene etter servituttlovens regler. Eier av offentlige vann- og avløpsanlegg skal påse at ovennevnte krav blir ivaretatt i forbindelse med, og så langt som mulig parallelt med, den ordinære byggesaksbehandlingen av tiltaket etter plan- og bygningsloven. STANDARD ABONNEMENTSVILKÅR FOR VANN OG AVLØP 21 Side 323

324 749_Administrative_bestemmelser.book Page 22 Tuesday, October 7, :29 AM Håndhevelse av denne bestemmelsen skjer i tråd med pkt. 1.5 i disse bestemmelsene. Kommentar: For dem som ikke er tilknyttet offentlig vann- og avløpsanlegg, må kommunen sikre dette i en egen avtale. 3.5 Opphør av tilknytning Når privat vann- og/eller avløpsanlegg skal settes ut av drift, skal abonnenten sørge for at ledningen avstenges ved tilknytning på hovedledning eller der kommunen anviser. Kommunen kan i den forbindelse også kreve at private installasjoner på hovedledningen blir fjernet. Kommunen kan foreta oppgraving og stenging for eierens regning dersom dette ikke blir utført av eieren av privat vann- og avløpsanlegg. 3.6 Stengning av offentlige ledninger Alle planlagte stopp i vannforsyningen eller avløpshåndteringen som skyldes arbeider på kommunale ledninger, gjøres kjent i rimelig tid på forhånd for de berørte abonnentene. Ved øyeblikkelig stenging av vannforsyningen på grunn av akutt arbeid på kommunens vannledninger, varsler kommunen de berørte parter så snart som mulig om når vannforsyningen vil være gjenopprettet. Stengning av offentlig vannledning på grunn av tilknytning, opphør eller omlegging av privat stikkledning, kan bare utføres av kommunen etter bestilling fra ansvarlig utførende. Tidspunkt for stenging av kommunale vannledninger avtales med kommunen. Ansvarlig utførende plikter å varsle abonnenter som berøres av stengingen. 3.7 Besiktigelse og kontroll av eksisterende anlegg og installasjoner Kommunen har når som helst, og uten forutgående varsel, rett til å besiktige/kontrollere sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg i den grad disse kan ha betydning for drift og vedlikehold av offentlige vann- og avløpsanlegg. Dette gjelder også kontroll av vannforbruket hos 22 ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER Side 324

325 749_Administrative_bestemmelser.book Page 23 Tuesday, October 7, :29 AM abonnenter som har vannmåler. Vedkommende kontrollør skal uten oppfordring legitimere seg. Det er kun kommunens egne mannskaper, ansvarlig utførende eller andre med tillatelse fra kommunen som kan utføre besiktigelse og kontroll av offentlige vann- og avløpsanlegg. Kommunen kan gi pålegg om reparasjon, utbedring og omlegging av sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg som ikke er i samsvar med abonnementsvilkårenes administrative og tekniske bestemmelser, eller foreta andre kompenserende tiltak. Dette gjelder i den grad forholdet kan ha betydning for drift og vedlikehold av offentlige vann- og avløpsanlegg. Kommentar: Som eksempel på dette kan nevnes: Lekkasjer Ulovlige påslipp på offentlig avløpsanlegg, herunder fett og miljøskadelige stoffer Manglende overhøyde mellom topp hovedledning og laveste vannlås i bygning Manglende tilbakestrømningsbeskyttelse i abonnentens vannledningsnett, jf. pkt. 2.4 i abonnementsvilkårenes tekniske bestemmelser 3.8 Kontroll og innskrenking av vannforbruk Abonnenten forplikter seg til ikke å sløse med vann. Under vannmangel eller når andre forhold krever det, kan kommunen innføre restriksjoner på vannforbruk til spesielle formål, for eksempel hagevanning. Kommunen kan i slike situasjoner også innføre andre restriksjoner. Eventuelle restriksjoner som kommunen finner det nødvendig å gjennomføre under vannmangel eller når andre forhold krever det, gir ikke rett til å kreve erstatning eller prisavslag. 3.9 Vannkvalitet og trykk For vannkvalitet gjelder drikkevannsforskriftens bestemmelser i 12 (jf. 5) som minimumskrav. Kommunen kan, med Mattilsynets godkjennelse, avvike fra drikkevannsforskriftens krav til vannkvalitet for en avgrenset periode, dersom kravene ikke kan oppfylles før utbygging av nytt vannbehandlingsanlegg e.l. er gjennomført. Kommunen skal informere abonnentene om slike avvik fra drikkevannsforskriftens krav til vannkvalitet. STANDARD ABONNEMENTSVILKÅR FOR VANN OG AVLØP 23 Side 325

326 749_Administrative_bestemmelser.book Page 24 Tuesday, October 7, :29 AM Næringsabonnenter med særskilt behov kan inngå avtale med kommunen om hvilke kvalitetsavvik de vil ha varsel om. Vanntrykket skal være minst 2 bar ved tilknytningspunktet på den kommunale vannledningen. Dersom vanntrykket inne i bygningen ikke er tilfredsstillende, og dette ikke skyldes manglende trykk på kommunens ledning, må abonnenten bekoste og installere trykkforsterkningsanlegg. Kommunen kan kreve installering av reduksjonsventil på vanninnlegget dersom vanntrykket inne i bygningen overstiger 6 bar. Kommunen plikter å varsle abonnentene ved vesentlige endringer i vanntrykk eller vannkvalitet. Kommentar: I den grad vannkvalitet og/eller trykk utgjør en mangel etter forbrukerkjøpsloven 16, kan abonnenten etter nærmere regler kreve prisavslag og/eller erstatning, jf. forbrukerkjøpsloven Videredistribusjon av vann- og avløpstjenester Uten kommunens samtykke må det ikke tas, bortledes eller selges vann fra en eiendom som er tilknyttet offentlig vannanlegg, på en slik måte at uttaket i mengde overstiger et normalt husholdningsabonnement eller det vannforbruk som den aktuelle type virksomhet vanligvis har. Det samme gjelder for tilførte avløpsmengder fra den enkelte abonnent til offentlig avløpsanlegg Ekstraordinære vannuttak/påslipp Ved unormalt store eller støtvise vannuttak eller unormalt store eller støtvise påslipp av avløpsvann, f.eks. ved bruk til klimakjøling, sprinkleranlegg, jordvanning eller ved tømming av bassenger og oppfylling av tanker som overstiger det som er godkjent etter pkt. 2.1, 2.2 og 2.4, må særskilt tillatelse innhentes fra kommunen. Kommunen kan som vilkår for slik tillatelse stille krav om installering av vannmåler. 24 ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER Side 326

327 749_Administrative_bestemmelser.book Page 25 Tuesday, October 7, :29 AM 3.12 Påslippenes beskaffenhet Generelt Til offentlig avløpsanlegg må det ikke føres væsker, stoffer, gasser eller produkter som kan være brann- eller eksplosjonsfarlige, miljø- eller helsefarlige eller skadelige for offentlig avløpsanlegg. Dette innebærer at abonnenter som er tilknyttet offentlig avløpsanlegg, må vise aktsomhet ved bruk av sine sanitærinstallasjoner for å unngå at slike væsker, stoffer, gasser eller produkter føres ut med avløpsvannet via vasker, sluk eller toalett. Eksempelvis skal farlig avfall leveres til godkjent mottak, legemiddelrester skal leveres til apotek og hygieneprodukter skal avhendes gjennom avfallsinnsamlingen. Kommunen må straks varsles dersom farlige eller skadelige væsker, stoffer, gasser eller produkter ved uhell blir ført til offentlig avløpsanlegg. Kommunen kan stille krav til påslipp av overvann til offentlig avløpsanlegg, bl.a. innhold, mengde, sandfang, fordrøyningsbasseng m.m Forurensningsforskriften Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) har en rekke bestemmelser som regulerer påslipp av avløpsvann fra virksomheter og husholdninger til offentlig avløpsanlegg. De viktigste i denne sammenhengen er: Utslipp av oljeholdig avløpsvann, herunder påslipp til offentlig avløpsanlegg, er regulert i forurensningsforskriften kap. 15. Det skal bl.a. sendes søknad til kommunen ved etablering av nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av oljeholdig avløpsvann. Påslipp av oppmalt matavfall til offentlig avløpsanlegg fra virksomheter og husholdninger er regulert i forurensningsforskriften kap. 15A. Slike påslipp er forbudt med mindre kommunen i forskrift gjør unntak fra forbudet. Ingen kan sette i verk eller øke utslipp av fotokjemikalieholdig eller amalgamholdig avløpsvann uten at utslippet, herunder påslipp til offentlig avløpsanlegg, etableres og drives i samsvar med kravene i forurensningsforskriften 15A-5 til 15A-7. Kommunen kan i enkeltvedtak eller i forskrift fastsette krav til virksomheters påslipp av avløpsvann til offentlig avløpsanlegg, jf. forurensningsforskriften 15A-4. Kravene kan fastsettes ut fra hensynet STANDARD ABONNEMENTSVILKÅR FOR VANN OG AVLØP 25 Side 327

328 749_Administrative_bestemmelser.book Page 26 Tuesday, October 7, :29 AM til det offentlige avløpsanleggets utslippskrav, for å unngå skade på offentlig avløpsanlegg, for å sikre at driften av avløpsanlegget og slambehandlingen ikke vanskeliggjøres, for å sikre kvaliteten på avløpsslammet eller for å sikre helsen til personell som arbeider med offentlig avløpsanlegg. Kravene vil komme i tillegg til eventuelle krav som statlig forurensningsmyndighet har stilt i virksomhetens utslippstillatelse Eksempler på uønskede væsker, stoffer, gasser eller produkter Vi nevner her noen eksempler på hva som er å anse som væsker, stoffer, gasser eller produkter som kan være brann- eller eksplosjonsfarlige, miljøeller helsefarlige eller skadelige for offentlig avløpsanlegg, jf. pkt Det gjelder blant annet bensin, rensevæsker, løsningsmidler, maling, lakk, sprøytemidler, legemidler, tjære, fett, olje, voks, sement, kalk, mørtel, sot, asfalt, karbid, presskaker, cyanidforbindelser, sulfater, sulfider, kadmium, kvikksølv, amalgam, bly, kopper, nikkel, sink, krom, ammonium og magnesiumsulfater. Andre eksempler er vaskefiller og hygieneprodukter som bind, bleier, tamponger og Q-tips. Denne opplistingen er ikke uttømmende Utskillere og renseanlegg Ettersyn, tømming og vedlikehold av private olje- og fettutskillere, slamavskillere/septiktanker og andre renseanordninger tilknyttet offentlig avløpsanlegg må utføres i henhold til gjeldende forskrifter, utslippstillatelser og eventuelle øvrige vilkår som er satt. Dersom slike anlegg ikke drives tilfredsstillende, kan kommunen gi pålegg om utbedring eller stengning, eller overta driften midlertidig for abonnentens og/eller leietakers regning. Eieransvaret for de aktuelle anlegg tilligger fremdeles abonnenten/leietaker. Eier er pliktig til å sette utskillere og renseanlegg ut av drift og føre avløpet direkte til offentlig avløpsanlegg når kommunen krever det, jf. forurensningsloven ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER Side 328

329 749_Administrative_bestemmelser.book Page 27 Tuesday, October 7, :29 AM 3.14 Ansvarsforhold Kommunen har ansvaret for bygging, forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale ledninger for vann og avløp. Abonnenten har tilsvarende ansvar for bygningens sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg. Kommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder leietaker, fester o. l.) eller på private vann- og avløpsanlegg eller sanitærinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilførselen eller i avløpssystemet, herunder tilbakeslag fra offentlig avløpsanlegg, med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens side. Kommunen er uten ansvar hvis private vann- og avløpsanlegg eller sanitærinstallasjoner, på grunn av arbeider på det offentlige hovednettet, forurenses eller tilstoppes av rust, slam eller andre stoffer, eller får frostskader. Det samme gjelder ved manglende vann til brannslokking/sprinkling og for skader som skyldes forhold som beskrevet i pkt. 3.9 og Kommentar: Det henvises til teknisk forskrift, forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-4 og NKF og Norsk Vanns VA/Miljø-blad nr. 82. Så lenge kommunens uaktsomhet ikke kan anses for å være grov, gjelder den samme ansvarsbegrensning for svikt i form av tilbakeslag/oversvømmelse fra offentlig avløpsanlegg som skyldes nedbør/flom som er større enn den avløpsanlegget er dimensjonert for, eller dersom det private avløpsanlegget eller sanitærinstallasjonene ikke er i samsvar med abonnementsvilkårenes administrative eller tekniske bestemmelser. Kommunen er heller ikke ansvarlig for skader etter oversvømmelse i kjeller/lagerlokaler, andre næringslokaler eller boligareal som skyldes ledningsbrudd, kloakkstopp eller kapasitetsproblemer når skadetilfellene omfatter: Bygningsmessig innredning, innbo og løsøre i rom som brukes til varig opphold (boligformål) og/eller næringsvirksomhet, og som mangler nødvendig godkjenning av bygningsmyndighetene til slik bruk. Gjenstander som pga. sin verdi eller andre forhold er uvanlig eller uaktsomt å oppbevare på slike steder. Varer som er lagret under lagringshøyde 100 mm over gulv. STANDARD ABONNEMENTSVILKÅR FOR VANN OG AVLØP 27 Side 329

330 749_Administrative_bestemmelser.book Page 28 Tuesday, October 7, :29 AM Skader som skyldes manglende vedlikehold og tilsyn av tilbakeslagsanordning. Abonnenten er ansvarlig for skade eller ulempe han ved forsett eller uaktsomhet påfører offentlig vann- og avløpsanlegg. Abonnenten svarer også for skade eller ulempe som personer som bruker hans sanitærinstallasjoner påfører offentlig vann- og avløpsanlegg. Har flere eiendommer felles ledninger, er alle eiere solidarisk ansvarlig for de plikter disse bestemmelsene pålegger abonnenten. Det vises for øvrig til pkt. 1.2 og pkt. 2.3 i disse bestemmelsene. 28 ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER Side 330

331 Side 331

332 13111c1 \ko(u, INFORMASJON. VEDTAK ANGÅENDE VANNLEDNING PÅ NYVOLL ER GJORT PÅ FEILT GRUNNLAG. Tilfeldigheter gjorde det slik at jeg kom i snakk med en som sitter i hovedutvalget for drift og som var med på å avgjøre denne saken. Det kom fram at saken er blitt behandlet uten riktige opplysninger, og vedkommende i drift mener utvalget har gjort en feil. I tillegg lå ikke selve klagen ved sakspapirene, så klagers synspunkter kom ikke frem. Vi presiserer, 1. Det var i tilkoblingspunktet til den kommunale ledningen som ligger mellom 1,65-1,70 at vannet begynte å fryse. IKKE på vår ledning til huset, den har Jack Cock gravd over 3 meter dyp. Frostfri dybde i Kåfiord er 2 m, jmf. Byggforskserien ( ) 2. Utpå høsten fikk vi Jack Cock hit for å grave opp ved tilkoblings punktet, Rolf Slettli kom på befaring og konstaterte at den lå for grunt. Vi ber om forståelse for at dette er to NYEhus som har vært nødt tit og knytte seg tit kommunens tedning som ligger mettom cm dybde. Dette har vi betalt titknytningsavgift for og betater fortsatt vannavgifter. For å stippe å bli plaget av dette i fremtiden gravde vi opp, og isoterte rundt den kommunate tedningen og titkobtingspunktet. Utgiftene til utbedringen er på ca.12 tusen kroner, dette ønsker vi å få refundert, vi mener dette er en kostnad konmunen soleklart må stå for. NB; I saksopplysningen hos kommunen står det at vi søker om å få dekket utgiftene til egen stikkledning, dette er feil. Vi søker å få dekket utgiftene til utbedring på den kommunale ledningen som ligger for grunt. Vi håper med dette formannskapet kan se på dette vedtaket, og at vi nå får medhold i saken. Hilsen Irene Lyngstad og Stig Kristoffersen, 4/4-13 Side 332

333 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: Saksbehandler: Kåre Å. Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 18/13 Kåfjord Formannskap Søknad om støtte til kjøp av tilleggsareal til Indre Kåfjord Idrettslag. Rådmannens innstilling Søknad om støtte til kjøp av tilleggsareal til Indre Kåfjord Idrettslag avslås. Kåfjord kommune har for tiden begrenset med økonomiske ressurser og det må foretas en streng prioritering av pengebruken. Dersom det skulle være aktuelt med kjøp av aktuelle areal må kommunen selv fremforhandle pris. Saksopplysninger Indre Kåfjord Idrettslag v/terje Lilleberg har den fremmet følgende søknad: Side 333

334 Før søknad om deling av eiendommen gnr. 24 bnr. 2 kan behandles må Kåfjord kommune ta stilling til om det skal gis støtte til Indre Kåfjord Idrettslag for kjøp av det aktuelle arealet. Videre er idrettslaget avhengig av å disponere grunn for å søke om øvrige midler. Side 334

335 Vurdering Indre Kåfjord Idrettslag har de siste årene vært veldig aktiv med arrangementer og tilrettelegging for fysisk aktivitet. Idrettslaget gjør et viktig arbeid for å skaffe til veie tilbud for barn og unge i kommunen. Kåfjord kommune bør så langt som mulig derfor støtte opp om idrettslagets arbeid. Omsøkte tiltak med opprusting av gammel BMX bane med tilhørende temaløype er også rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne. Dette er et svært positivt element da denne målgruppen per i dag ikke har tilbud av denne karakter. Kåfjord kommune vil imidlertid påpeke en noe uheldig framgangsmåte i saken. Indre Kåfjord Idrettslag har fremforhandlet en pris med grunneier som i neste omgang Kåfjord kommune skal dekke. Riktig rekkefølge burde vel vært at kommunen selv fremforhandlet prisen dersom det eventuelt er aktuelt at kommunen skal kjøpe arealet. Side 335

336 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2010/ Arkiv: 153 Saksbehandler: Erik Andersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 18/13 Kåfjord Hovedutvalg for Drift /13 Kåfjord Formannskap VINDPØLSE HELIKOPTERPARKERING -BIRTAVARRE I saksmappe: Utredelse for montering av vindpølse med innhentet pristilbud fra leverandør. Saksprotokoll i Kåfjord Hovedutvalg for Drift Behandling: Hovedutvalget kom med følgende forslag: 1. Tiltaket gjennomføres i 2013, slik at vindpølse kan etableres for helikopterparkering i Birtavarre. 2. Saka oversendes til formannskapet for finansiering. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tiltaket gjennomføres i 2013, slik at vindpølse kan etableres for helikopterparkering i Birtavarre. 2. Saka oversendes til formannskapet for finansiering. Rådmannens innstilling: Tiltaket kan ikke gjennomføres i 2013, da det ikke er avsatt midler i budsjettet til etablering av vindpølse for helikopterparkering, Birtavarre. Side 336

337 Saksopplysninger: Kåfjord kommune har tidligere bevilget i sak KS 39/10 kr ,- til helikopterparkeringsplass i Birtavarre. Ambulansetjenesten og helikoptermannskap har i samråd med Kåfjord kommune vurdert å montere vindpølse med lys for en tryggere bruk under varierende værforhold. Seksjonsleder ved Ambulanseavdelingen i Birtavarre, Stein Helge Aalberg har rettet en søknad til Akuttmedisinsk klinikk UNN HF, om å bidra økonomisk til tiltaket, noe UNN HF ikke har mulighet til. Administrasjon har vurdert tiltaket og innhentet pristilbud fra leverandør av slik utstyr, høsten Prisestimatet som er innhentet med montering er på ca 62500,- inkl mva. Dette inkluderer kjøp av vindpølse m/lys, frakt, elektrikerarbeid med utstyr og montering som skal utføres av Kåfjord vekst. En kostnad som må påregnes er strøm til lys og utskifting av vindpølse med intervall ca hvert annet år. Prisestimat for dette er ca kr 2000,- årlig. Kåfjord kommune har utarbeidet en avtale med Kåfjord vekst som først undertegnes av begge parter når tiltaket kan gjennomføres. Vurdering Opplyst vindpølse tilknyttet helikopterparkeringsplassen kan være avgjørende for bruken av parkeringsplassen, så lenge slikt kan gå ut over sikkerhet for mannskapene dette gjelder. Det viktigste er at parkeringsplassen er utstyrt med nødvendige basisfunksjoner for optimal utnyttelse. Kåfjord kommune ser ikke mulighet for å etablere vindpølse til helikopterparkeringsplass i Birtavarre i 2013, da det ikke er satt av midler til dette formålet, men åpner for at tiltaket kan gjennomføres mulig i Side 337

338 Side 338

339 Side 339

340 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 1940/1/81 Saksbehandler: Rolf Krag Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 20/13 Kåfjord Formannskap Bruk av kommunens grunn, Djupvik, regulert område I4, midlertidig tillatelse til plassering av sløyehus og flytbrygge Henvisning til lovverk: Forvaltning av egen eiendom Vedlegg 1 Tilsynsrapport 2 Styremøte Rådmannens innstilling Planutvalget i kommunen har godkjent midlertidig etablering av sløyehus og flytebrygge i Djupvik, reg område, I 4, kommunens eidendom. Planutvalget sa også i vedtaket at tiltaket måtte ha godkjenning fra bygningsmyndigheten. En eventuell avtale om bruk av grunnen må begrenses til landfeste for flytebrygge og bygging av sløyehus og gangvei ned til denne. Saksopplysninger I F-sak 28/11 gjorde formannskapet vedtak om midlertidig tillatelse til plassering av sløyehus på inntil 20 m2 og utlegg av flytebrygge for sommerdrift. I saka er det vist til pbl 1-8, forbud mot tiltak m.v langs sjø og vassdrag. Sløyehuset er bygget og flytebrygga var lagt ut da kommunen var på tilsynsbefaring kl Tilsynsrapporten er sendt til Djupvik Camp & Maskin AS. Det er ikke kommet svar/merknader til rapporten. Det forelå ingen søknader, til bygningsmyndighetene, om tillatelser til oppføring av sløyeskuret eller utlegging av flytebrygga. Før igangsettingstillatelse til bygging og annen bruk av grunn kan tillates, etter bestemmelsene i plan og bygningsloven, må det også foreligge tinglyst avtale med grunneier. Denne foreligger ikke. Side 340

341 Tilsynsrapporten, kopi vedlagt, gir frist til 14. september 2012 med å fremme en søknad som kan godkjennes etter bestemmelsene i og til pbl. Tilsynsrapporten viser også til at overtredelsene, etablering uten tillatelser, vil bli fulgt opp med sanksjoner etter bestemmelsene i pbl kap september 2012 sender Tegne og Byggeservice AS inn søknad etter bestemmelsene i pbl. Vedlegget Erklæring om rettighet, som skal gi grunneiers tillatelse til bruk av grunnen, er ufullstendig. Bygningsmyndigheten har gjort flere forsøk på å få tiltakshaver/ansvarlig søker til å få en avtale med grunneier uten at dette har lykkes. Djupvik/Nordmannvik grendeutvalget har i vedtak, 01/2013, 2 hovedpunkter som kommunen bør ta hensyn til: Opptrekking og lagring av flytebrygga og motorisert ferdsel mellom fjæra og vegen. Saksframlegget i F-sak 28/11 viser til at det i utarbeidelsen av reguleringsplanen for Djupvik sjøcamp ble allmennhetens tilgang til strandsonen vektlagt sterkt. Også det sårbare jordsmonnet må tas vare på. Vurdering Formannskapets vedtak om å tillate etablering av sløyehus og flytebrygge er en godkjenning av plassering, og gjort av formannskapet som planmyndighet. Vedtaket viser også til at det finnes kulturminner i området som det må tas hensyn til og at de bygningsmessige tiltakene må omsøkes i h.h.t plan og bygningslovens bestemmelser. Tilsynsrapporten sier at det ikke foreligger avtale med grunneier om bruk av grunnen. Grendeutvalgets vedtak bør vektlegges. Dersom anlegget, sløyeskuret og flytebrygga, fortsatt skal være plassert som omsøkt må det legges restriksjoner på bruk av grunnen mellom fjæra og vegen. Det er svært beklagelig at Djupvik Camp & Maskin AS har satt i gang både bygging av sløyeskur og plassering av flytebrygge selv om planvedtaket i F-sak 28/11 tydelig sa at bygningsmessige tiltak måtte omsøkes ihht plan og bygningslovens bestemmelser. Kommunen, som grunneier, tillater ikke at grunnen brukes slik at mulige kulturminner blir ødelagt, at sårbar natur ødelegges eller at tiltaket på noen måte unødvendig hindrer allmennhetens rett til fri ferdsel i området. Motorisert ferdsel mellom fjæra og veien tillates ikke. Bygningsmyndigheten bør gjøre bruk av straffesanksjonene i pbl kap 32, heri også vurdere straffegebyr for ikke å etterkomme frister for å bringe tiltaket i lovlige former. Side 341

342 TILSYNSRAPPORT KL 1200, Djupvik industriområde. 1 Tilsynet gjelder etablert flytebrygge og sløyeskur i regulert område, I 4 Djupvik. Innkalt var Djupvik Camp & Maskin AS v/ Jim Roar Wiik, som tiltakshaver. Ingen møtte for firmaet. Fra kommunen møtte Kåre Pedersen og Rolf Krag. 2 Djupvik Camp & Maskin AS har på tlf bekreftet at det er de som har etablert flytebrygga og sløyeskuret. 3 Under befaringa ble det konstatert at etableringa er gjort ca 20 m innenfor område I 4 `s grense mot øst. Tiltaket har ikke utseende som at dette er ferdig. Bygninga har ikke et tiltalende ytre. Noe opprydding etter bygginga gjenstår. Området rundt har merker etter kjøretøy, disse antas å gro til etter en tid ettersom det ikke bør tillates trafikk med maskiner i området. Sløyeskuret er utstyrt med vannpost, uten avløpsanlegg. Tiltaket ligger tett inntil mye brukt utfartsområde. 4 Side 342