Hva er det som egentlig måles og hva kommer ut av det? Har DPS- reformen gi: bedre eller dårligere resultater?

Transkript

1 Hva er det som egentlig måles og hva kommer ut av det? Har DPS- reformen gi: bedre eller dårligere resultater? Gi$e Huus, avdelingsdirektør psykisk helsevern og rus, Helsedirektoratet Psykiatriveka, 9rsdag 10.mars

2 Disposisjon Kort om bakteppet for DPS- reformen Hvilke målinger oppleves som styrende i klinikken? Klinisk relevante 9lbakemeldinger Kvalitetsindikatorer Tilleggsundersøkelser Noen fakta og tall i et forsøk på å besvare om DPS- reformen har ført 9l bedre eller dårligere resultat

3 DPS- reformen

4 Utviklingen fra sykehus 9l lokalsamfunn Frem 9l 1955: Asylperioden : Ins9tusjonalisering og differensiering av tjenestene : Stabilisering : Nedbygging av sykehusene : Fra sykehjem 9l lokalsamfunnsbaserte tjenester : Opptrappingsplanen for psykisk helse : E$er opptrappingsplanen Tema for presentasjonen 4

5 Mål: Hensikten med DPS- reformen ( fra IS1388- veileder) å etablere DPS over hele landet Tilby 9lgjengelige og helhetlige spesialisthelsetjenester av høy faglig kvalitet som er 9lpasset befolkningens behov for tjenester Utvikle helhetlige og sammenhengende tjenester som stø$er oppunder pasientens egenmestring

6 Hva måles egentlig? Et lite utvalg

7 Først hvem måles det for? Klinikere- Drive lokalt kvalitetsforbedringsarbeid Pasienter- Mulighet 9l å velge sykehus på informert grunnlag Ledere og eiere god styringsinformasjon Poli9sk ledelse - grunnlag for prioriteringer Befolkningen - Bidra 9l åpenhet og informasjon ut mot offentligheten

8 Hva oppleves som styrende i klinikken i dag? Økonomiske hensyn Økonomi og aktivitetstall er lettest å måle La Pyramide Inversée, Musée du Louvre Unngå klagesaker Omdømme, unngå tilsynssaker Fag og kvalitet - innhold Fra klinikernes ståsted ofte opplevd som lavt prioritert

9 Vi må snu det på hodet Fag og kvalitet - innhold Det klinikerne og pasientene er opptatt av Unngå klagesaker Omdømme, unngå tilsynssaker Økonomiske hensyn Økonomi og aktivitetstall er lettest å måle

10 Hva er vik9g for brukerne? Behandlingen, relasjonen 9l de ansa$e, det å bli frisk/bli bedre og få et bedre liv. Noen få vektlegger hvilke helsepersonell de mener er vik9g i behandlingen, her nevnes psykolog, psykiater og lege. Andre aspekter - få nok 9d, særlig 9l samtaler, selve samtalene og at behandlingen er 9lpasset den enkelte. (Fra brukererfaringsundersøkelse PHV- døgn fra 2014)

11 Hva ønsker tjenesten: Pasientene Henvisninger og avslag Diagnoser Prevalens og insidens Alder, kjønn, bosted, sysselse=ng, utdanningsnivå Komorbiditet Behandlingen Type behandling: Prosedyrer (NCMP) Tvang spesialistvedtak og type tvang Tiltak Medikamentbruk Varighet av behandling Komple$het og korrekthet Resultatene Avbrudd av behandling Reinnleggelser og rehenvisninger Pasientrapporterte erfaringer Behandlingseffekt Dødsårsak, døds9dspunkt PasienEorløp Forløps9der Spesifiserte vente9der Pasienters kontakt med primærhelsetjenesten og ulike deler av spesialisthelsetjenesten Fra sort hull 9l åpent landskap 11

12

13 Nasjonale kvalitetsindikatorer «Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale kvalitetsindikatorer som hjelpemiddel for: ledelse og kvalitetsforbedring i tjenesten som grunnlag for at pasienter kan ivareta sine rehgheter

14 Målet er et se$ av indikatorer som 9l sammen beskriver kvaliteten innenfor et område Krav 9l nasjonale kvalitetsindikatorer Betydningsfulle. Vitenskapelig begrunnet. Nyhge. Gjennomførbare. Publiseres jevnlig. Struktur Rammer, ressurser, kompetanse, 9lgjengelig utstyr, registre etc. Prosess Ak9viteter i pasienjorløpet som diagnos9kk, behandling, screening og vente9d på utredning og behandling Resultat Overlevelse, reinnleggelser, 9lbakefall, pasienterfaringer, behandlingsresultat etc. Kvalitetsmåling og kvalitetsforbedring Definisjon stabil over 9d. Måles jevnlig. Se på utvikling over 9d. Forbedre praksis.

15 Fastlegers vurdering av DPS Fastlegen er en helt sentral samarbeidspart med DPSene. Indikatoren måler 9lgjengelighet, om fastlegens vurderinger er ta$ på alvor mv.

16 Vente9d Gjennomsni?lig ventebd fra mo?a? henvisning Bl helsehjelp påbegynnes Vente9den er den 9den du står på venteliste fra henvisning er mo$a$ i spesialisthelsetjenesten 9l helsehjelpen har startet. Vente9den viser 9lgjengelighet 9l spesialisthelsetjenesten for pasienter som har få$ henvisningen vurdert. Går det for lang 9d fra man er henvist 9l helsehjelpen starter, kan det føre 9l at helse9lstanden og prognosen forverres. Derfor er det et mål å redusere vente9d og ha god oversikt over vente9der.

17 Kvalitetsindikatorene finner man på h$ps://helsenorge.no/kvalitetsindikatorer/ psykisk- helse- for- voksne 17

18 Nasjonale kvalitetsindikatorer under planlegging Flere nasjonale kvalitetsindikatorer er under utarbeidelse, f.eks. flere resulta9ndikatorer som: Andel pasienter med bedring i funksjonsnivå e$er behandling av depresjon, angst og psykose Andel pasienter med avbrudd i behandling i tverrfaglig spesialiser rusbehandling Brukererfaringer e$er innleggelse innen TSB og Psykisk helsevern for voksne à Disse kvalitetsindikatorene må først testes ut i piloter

19 Vi undersøker også om det kan lages flere relevante indikatorer av NPR- data: Utredning av mulige kvalitetsindikatorer innen PHV som et internasjonalt ne$verk foreslår : Skjerming (andel med skjerming) Mekaniske tvangsmidler (andel under mekanisk tvang) Poliklinisk oppfølging (andel med poliklinisk oppfølging innen 7 dager e$er utskrivning) Individuell plan Funksjonsmåling Symptommåling Reinnleggelse Ligge9d 19

20 Ulike undersøkelser I 9llegg 9l dataene som blir rapportert inn fra tjenestene (NPR- data), foretar vi en del egne undersøkelser eller bes9ller fra andre. Noen eksempler er: Pasientkartlegging/telling ca hvert 5. år Sintef- rapport om samhandling Nasjonale brukererfaringsundersøkelser Fastlegers fornøydhet med DPS Mv.

21 Noen resultater

22 Pasientkartlegging ca hvert 5 år Får informasjon om de:e: Hvem er pasientene? Hva blir de behandlet for? Henvisning og ventejd Jl behandling? Omfang på behandlingen Pasienter med omsorg for barn Dekkede og udekkede behov

23 Pasienterfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern (Kunnskapssenteret 2014) Rela9vt gode resultat på behandling og relasjonen 9l de ansa$e - rundt 60 prosent posi9ve svar Fikk fortalt det som var vik9g for dem, Nok 9d 9l samtaler med behandlerne/personalet, Behandlerne forsto deres situasjon, Behandlingen var 9lpasset deres situasjon Fremdeles ujordringer i forhold 9l forberedelse 9l 9den e$er utskrivning, samhandling mellom ulike helsetjenester og i forhold 9l å få god hjelp fra kommunene- rundt 40 prosent nega9ve svar Resultatene er på stort se$ samme nivå som i 2005, men resultatene kan ikke sammenlignes direkte 23

24 Samarbeid mellom helsetjenestene for mennesker med psykiske lidelser (SINTEF 2015) To av tre kommuner mener de får god nok veiledning fra spesialisthelsetjenesten, men de fleste kommunene ønsker enda mer veiledning og faglig samarbeid. Rapporten konkluderer også med at likeverd i samarbeidet mellom tjenesteinstansene virker mo9verende på de involverte. At brukerperspek9vet er inkludert i arbeidet synes å være et fellestrekk for godt fungerende samhandlingsmodeller. 24

25 Resultat fra dps- rapporteringene Samdata 2013

26 Bruk av tjenester i psykisk helsevern for voksne Nedgang i døgnratene for voksne, nær halvert siden Gjenspeiler nedgangen i antall døgnplasser Men nytt: Nedgang i utskrivningsratene siden 2010 Fortsatt vekst i den polikliniske virksomheten i PHV, men saktere de senere årene SAMDATA 26

27 Polikliniske konsultasjoner e$er ins9tusjonstype Kraftig vekst i den polikliniske virksomheten Og veksten har i sin helhet kommet ved DPSene SAMDATA 27

28 Polikliniske konsultasjoner e$er ins9tusjonstype Kraftig vekst i den polikliniske virksomheten Og veksten har i sin helhet kommet ved DPSene SAMDATA 28

29 Sykehus vs. DPS Årsverk etter institusjonstype i det psykiske helsevernet for voksne Prosentvis fordeling. Vekst ved DPSene under opptrappingsperioden Stabil personellfordeling mellom sykehus og DPS , mer 9l DPS fra l 2013 SAMDATA

30 Personellsammensetning psykisk helsevern e$er ins9tusjonstype 2013 Høyere andel kvalifisert personell ved DPS enn ved sykehus Skyldes poliklinikkene som nå hovedsakelig ligger ved DPSene SAMDATA 30

31 Pasienter totalt e$er diagnose og ins9tusjonstype. Prosent. Psykisk helsevern for voksne DPSene har en større andel pasienter med stemningslidelser (F3) og nevrotiske lidelser (F4) enn ved sykehusene Gjenspeiler at poliklinikkene ligger ved DPSene DPSene har også en lavere andel pasienter med stofflidelser (F1) og organiske lidelser (F0) enn ved sykehusene SAMDATA 31

32 Noen tanker 9l slu$ Har DPS- reformen gi: bedre eller dårlige resultat (i forhold Jl hva)? Psykisk helsevern er bli$ mer 9lgjengelig for befolkningen. DPS- struktur etablert på landsbasis Det er le$ere å få behandling og flere får hjelp Innleggelser i døgnavdeling er bli$ kortere og poliklinisk og ambulant virksomhet øker. Sam9dig er mye av ressursene fortsa$ kny$et opp mot døgnbehandling i sykehusene. Vesentlig heving av personellets utdanningsnivå, spesielt i DPSene. Bedret samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og fastelegene/ psykisk helsearbeid i kommunene Brukermedvirkning- en mer sentral plass Det er likevel langt igjen 9l man har nådd målene om likeverdige og desentraliserte tjenester i hele landet.

33 Hva måler vi egentlig, og måler vi det re$e? - Både nasjonalt og internasjonalt måles struktur og prosess, og mindre på resultat. - Det er vik9g å følge med på utviklingen av tjenestene. - Har pasientene god effekt av behandlingen? Får de det de ønsker og trenger? - Vi må i større grad finne gode måter å måle det som er vik9g for pasientene og for tjenestene. 33

34 Takk for meg! Psykiatriveka 2015