Tertialrapport I 2011 Det humanistiske fakultet

Transkript

1 Tertialrapport I 2011 Det humanistiske fakultet Innhold Satsning på studiekvalitet i Gode søkertall halvparten fullfører... 2 Internasjonalisering gjennom fellesgradssamarbeid... 2 Samarbeid med arbeidslivet... 3 Fakultetets forskerutdanningstilbud... 3 Pilotprosjekt om å følge nyansatte stipendiater... 3 Andre saker fra virksomheten... 4 Digital formidling... 4 Publikasjoner Ledelsesvurdering til universitetsstyret Innledning Vurdering av status Vurdering av vesentlige usikkerhetsfaktorer... 7 HFs langtidsbudsjett frem til 2016 og prognose for 2011 pr 1. tertial Vedlegg: Regnskapsrapport HF per april

2 Satsning på studiekvalitet i 2011 Det er ekstra fokus på studiekvalitet i 2011, og fakultetet har derfor flere tiltak og piloter klare. Den første delen av 2011 har vi fokusert på følgende: Veiledningssamtaler på bachelor- og masternivå Etablere flere fellesgrader Gode søkertall halvparten fullfører Tall fra Samordna opptak viser en nasjonal økning i søkning til høyere utdanning på 5, 3 %. Antall søkere som hadde studier på HF som førsteprioritet har økt med 6 %, mens SV hadde en økning på 5 %. HF gikk i 2011 opp i antall førsteprioritetssøkere, med 2,27 pr plass mot 2,14 i fjor. SV hadde også en økning i førsteprioritetssøkere med 4, 03 pr plass, mot 3,43 i fjor. Når vi sammenligner HF-fag ved UiB og HF ved UiO, så ser vi at humanistiske fag ved UiB har 2,0 søkere som har studiet som førsteprioritet pr studieplass, altså litt under vårt fakultet. Årsenhetene økte i søkertall i år som i fjor. Utfordringene våre ligger i å beholde de studentene som er tatt opp. Mange søker seg til bachelorprogram ved HF, men under halvparten fullfører påbegynt grad. Fakultetet jobber med tiltak for å bedre gjennomstrømningen langs flere spor, tettere oppfølging av studenter, sikre et godt faglig-sosialt miljø, arbeide for tydelig informasjon og knytte studiene nærmere behovene til arbeidslivet. Flere av tiltakene listet opp i årsplanen er godt i gang. På bachelornivå er det et mål å få kunnskap om frafall og styrke gjennomføring. Bedre oppfølging av studentene er et middel til å nå dette målet. Pilotprosjekter med veiledningssamtaler er derfor iverksatt på Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) og Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS). Alle førsteårsstudenter på instituttenes bachelorprogram tilbys studieadministrativ veiledning. IKOS erfarer at dette er nyttig, men at samtalen bør finne sted i første semester, og ikke andre semester som har vært prøvd ut denne våren. 36 av totalt 265 registrerte studenter takket ja til samtale på IKOS. På ILN møtte 25 av 91 mulige til samtale, og studentene var mest opptatt av oppbygging av bachelorgraden, fadderordningen og tilhørighet til programmet. På masternivå er det et mål å redusere frafall og bedre gjennomføringen av mastergraden på normert tid. For studentene som ble tatt opp på et masterprogram høsten 2008, så var det 23 % som hadde fullført på normert tid våren Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) tilbød våren 2011 en studieadministrativ veiledningssamtale til alle som ble tatt opp til masterstudier noen semestre tilbake. 25 studenter takket ja til tilbudet. ILOS har totalt 419 registrerte aktive masterstudenter. Internasjonalisering gjennom fellesgradssamarbeid Tre institutter er i tråd med årsplanen i gang med å utvikle fellesgrader, ingen av disse i egenskap av koordinator. Institutt for lingvistikk og nordiske studier (ILN) har kommet lengst i sitt arbeid med en nordisk master i norrønt. Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) er våren 2011 med i andre søknadsrunde for et Erasmus Mundusprogram i "språk i bruk", ledet fra Louvain la Neuve, Belgia. Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) planlegger en felles master med København og Aarhus og Zhejiang University i Kina innenfor studieretningen Chinese Society and Politics oppstart er utsatt fra 2011 til 2012 fordi planleggingsfasen ikke kan fullføres i tide til opptaket høsten I forsøk på å øke antall utreisende studenter jobber programmene med å 2

3 identifisere utenlandske studiesteder - oftest innenfor eksisterende avtaler - som kan anbefales spesielt for studenter på det respektive programmet. Samarbeid med arbeidslivet Flere studieprogram på bachelor- og masternivå har innført praksisemne som en del av graden. Dette gjelder 4 av fakultetets 14 bachelorprogram og 8 av de 22 masterprogrammene. 34 studenter (fra ett bachelor- og tre masterprogram) er ute i praksis denne våren. 1 Det treårige prosjektet Humanister i praksis, finansiert av Norgesuniversitetet, er nå inne i sitt tredje og siste år. I tillegg kan studenter på masternivå skrive masteroppgaven i samarbeid med næringslivet via Vitenskapsbutikken, en felles formidlingstjeneste av oppdragsbaserte masteroppgaver for studenter ved HF, SV og UV. Det er relativt få som bruker muligheten Vitenskapsbutikken gir til kontakt med næringslivet: I første del av 2011 viser tall fra Vitenskapsbutikken at det foreløpig bare er 3 studenter som er aktive og én som har levert oppgaven sin fra HF, og 12 studenter som er aktive og 5 som har levert oppgaven fra SV. For å nå årsplansmålet om 35 prosjekter som er relevante for HF-studenter ved utgangen av 2012, gjenstår det et arbeid bl.a. med å forankre Vitenskapsbutikken hos de faglige ansatte. Fakultetets forskerutdanningstilbud I henhold til fakultetets årsplanstiltak 12, skal kvalifikasjonsrammeverket for forskerutdanningen implementeres i løpet av Dette skal forberedes med en gjennomgang av utdanningens kvalitet, gjennomføring og relevans. Fakultetet har startet prosessen denne våren og gjennomført en spørreundersøkelse blant alle fakultetets ph.d.-kandidater. Kandidatene ble her bl.a. spurt om ph.d.- programmets innhold og relevans for deres doktorgradsarbeid, om veiledning og om fagmiljøets betydning. Resultatene viser en viss variasjon mellom de ulike ph.d.-linjene og mellom instituttene. De mest homogene ph.d.-linjene (filosofi, historie og medievitenskap og journalistikk) har noe overraskende ikke bedre resultater i undersøkelsen enn de mer sammensatte linjene. Kandidatene tilknyttet IFIKK er generelt mindre fornøyd med veiledning og fagmiljø. Hovedinntrykket etter undersøkelsen er dessverre at fakultetets forskerutdanningstilbud samlet sett er langt fra godt nok. Resultatene fra undersøkelsen vil sammen med en kartlegging av aktivitetene ved programmet, analyser av tall for gjennomføring og samtaler med ph.d.-stipendiater og ph.d.-utvalgsledere, brukes som grunnlag for diskusjoner om organisering og utvikling av fakultetets forskerutdanningstilbud. Vi ser foreløpig at hovedretningene det vil være aktuelt å arbeide videre etter er kvalitetsheving, ressursutnyttelse og organisasjon. Pilotprosjekt om å følge nyansatte stipendiater Også i arbeidsmiljøarbeid fokuseres det på forbedringer for doktorgradsstipendiater. Fakultetet skal foreta arbeidsmiljøkartlegging innenfor definerte områder i strategiperioden. Det første fakultetet vil kartlegge er oppfølgingen av doktorgradsstipendiater (årsplanstiltak 30). Kartleggingen skjer i første omgang i form av tre lunsjer i løpet av 2011 med nytilsatte stipendiater. Første lunsj ble avholdt 29. april 2011 med 7 nytilsatte stipendiater fra de såkalte frie stipender. Planen er å følge disse stipendiatene hvert år i løpet av ansettelsestiden. 1 InterPro V11: 10 studenter (1 MEVIT, 3 AAS, 6 EAS), MEVIT3811: 11 studenter, masterstudiet i museologi: 13 studenter 3

4 Tilbakemeldinger fra denne første lunsjen var i hovedsak positive, både om fysiske omgivelser, veiledning, fagmiljø og kollegaer, faglig og administrativ informasjon. Blant tilbakemeldinger om forbedringspunkter, var sen tilgang til systemer som hindrer oppstart, avklaring om hvem som er leder og samtale med leder, i noen tilfeller også hilserunder, samt sosiale møteplasser på tvers av forskerutdanningen (som denne lunsjen) og innenfor instituttene for å inkludere nye ansatte. Andre saker fra virksomheten Digital formidling I løpet av våren skal instituttene etablere rutiner for nyhetsproduksjon og nettstedsforvaltning. Ved utgangen av første tertial er dette kjerneinnholdet om forskning på hf.uio.no: 26 forskningsnyheter (i første tertial 2011) 169 forskningsprosjekter 23 forskergrupper 196 forskningstemaer ved HF 5 temasider om forskning (hvor HF bidrar alene eller sammen med andre fagmiljøer) 48 kunnskapsbaser og publikumstjenester To store nye kunnskapsbaser er planlagt: e-utgaven av Henrik Ibsens Skrifter (lanseres høst 2011) og Norgeshistorien på nett (lanseres 2014). Cirka halvparten av de 26 forskningsnyhetene i første tertial dekket nye avhandlinger (14). Svært få dekket faglig prioriterte forskningsområder, store satsinger som Centre for the Study of Mind in Nature og Kulturelle transformasjoner i globaliseringens tidsalder, eller resultater i store prosjekter. Gjennomsnittlig antall saker pr. institutt var fire, dvs. én pr. måned. Det var store variasjoner mellom instituttene: fra 0 ved ILOS til 7 ved ILN. HF dekker ca. 3/4 av avhandlingene ved fakultetet med nyheter, dels for å spre resultatene og dels for å gi doktorgradskandidatene formidlingstrening. Avhandlingssakene skrives av frilansere på oppdrag for fakultetet. I første tertial hadde saker skrevet av frilansere et gjennomsnittlig besøk på nettet på 1025, mens saker skrevet ved instituttene var besøkt 638 ganger i gjennomsnitt. Kvaliteten på sakene er avgjørende for hvor de blir publisert og hvilket gjennomslag de får. Gode saker publiseres på forsidene til HF, UiO og på forskning.no. Saker på UiOs forside får betydelig flere treff, og på forskning.no plukkes mange saker opp av andre medier. 14 av de 26 forskningsnyhetene hadde omtale i andre medier. De tre mest leste nyheter på hf.uio.no i første tertial: -Det er rom for mer human asylpolitikk (3192 nettbesøk + 5 oppslag i andre medier) Søt vs sexy? Kvinnelige popartister i media (2319 nettbesøk, ingen oppslag i andre medier) Påvirket av Amelie-saken? (1914 nettbesøk + 5 oppslag i andre medier) 4

5 Utfordringene i videre arbeid med forskningsnyheter er: mer strategisk dekning av forskningsaktiviteten, jevnere fordeling mellom instituttene, og kvalitetsheving med sikte på å nå et enda større publikum. Publikasjoner 2010 HFs publikasjonspoeng for 2010 refereres kortfattet her da disse resultatene kommer for sent til å inkluderes i årsrapporten. Styret vil senere bli forelagt en større sak om publiseringsutviklingen ved HF. På alle de store fakultetene er det nå en utflating i publikasjonspoeng. Det gjelder også HF. Økning i poeng vil måtte tas ut ved en økt publisering på nivå 2. I strategiene instituttene i år skal utarbeide for publisering er dette et felt det bør arbeides med. Utvikling publikasjonspoeng - HF Nivå 1 Nivå 2 Ledelsesvurdering til universitetsstyret Ved UiO rapporterer fakultetene tertialvis til universtitetsledelsen i form av en vurdering fra fakultetsledelsen som inneholder en vurdering av status knyttet til vesentlige endringer i oppnådde resultater, gjennomført aktivitet og økonomisk status samt en vurdering av usikkerhetsfaktorer og prognose. Denne vurderingen sammen med analyser utført i sentraladministrasjonen inngår i virksomhetsrapport til universitetsstyret og skal gi styret økt innsikt i hvordan ressursene disponeres og et bedre beslutningsgrunnlag for fremtidige prioriteringer både sentralt og lokalt. Det er ulikt fokus hvert tertial, for første tertial ligger vekten på vurdering av oppnådde resultater. Resutatene som vurderes er de fem målindikatorene som inngår i departementets og UiOs finansieringsmodell: publisering, eksterne midler (EU og NFR), doktorgrader og studiepoengproduksjon. Det er ikke alltid at resultatene for målindikatorene sammenfaller med resultater fakultetet for øvrig benytter i rapportering og oppfølgingsarbeid. For eksempel gir studiepoengproduksjon per student resultatet 38,4 for de sentrale målindikatorene, men 34,8 for fakultetets oppfølging av gjennomføring i fakultetets studieprogrammer. Forskjellen ligger i at de sentrale målindikatorene regner hvert studiepoeng produsert ved et emne gitt ved fakultetet, 5

6 uavhengig om studenten er registrert programstudent ved HF eller et annet fakultet, mens fakultetets oppfølging konsentrerer seg om de studentene som er programstudenter ved HF. I arbeidet med å finne gode indikatorer på fakultetets virksomhet, arbeides det med å redusere slike uklarheter. Når det gjelder vurderingen av usikkerhetsfaktorer, er det ved HF ingen betydelige konvensjonelle usikkerhetsfaktorer. Både kostnader og inntekter er på kort sikt stabile. For kostnadene er det liten usikkerhet grunnet stor fastlønnsandel, på inntektssiden er det ingen stor mengde eksterne inntekter som finansierer basisvirksomheten og risikerer å bortfalle. Usikkerheten knytter seg til overføring av basisbevilgning fra sentralt hold til fakultetet. Ledelsesvurderingens pkt 3 vektlegger derfor langsiktige utviklingstrekk. Ledelsesvurderingen slik den ble sendt universitetsledelsen for 1. tertial følger her, etterfulgt av et avsnitt om langtidsbudsjett og prognose, utarbeidet som grunnlag for ledelsesvurderingen. 1. Innledning HFs økonomiske situasjon er preget av at det økonomiske handlingsrommet har blitt redusert de siste årene. Fakultetet har hatt en økonomisk buffer i form av overførte midler som er blitt gradvis redusert og nå i inneværende år vil være forbrukt i sin helhet. Utfordringen fremover er å tilpasse forbruk og aktiviteter til noe reduserte inntektsrammer. 2. Vurdering av status a. Vurdering av status for oppnådde resultater/gjennomført aktivitet Publikasjonspoeng pr vitenskapelig årsverk falt noe fra 1.31 i 2009 til 1.25 i Trenden over de siste fire årene er imidlertid fortsatt positiv selv om enkelte institutter går noe tilbake. NFR-inntekter og EU-inntekter er omtrent på linje med 2009 mens antallet avlagte doktorgrader pr vitenskapelig årsverk går fra 0,10 til 0,09. Avlagte studiepoeng pr student steg fra 2009 til 2010 og ligger nå på 38,4. b. Status for den økonomiske situasjonen HFs basisvirksomhet viser etter 1. tertial et underskudd på 5,6 mill. kr, dette er 5,7 mill. kr bedre enn budsjett. For ett år siden hadde HF et overskudd på 12,9 mill. Nedgangen siste år er dermed på 28,5 mill. kr. Prognosen for 2011 er justert fra underskudd på 13,6 mill. kr i årsbudsjettet til et underskudd på 7,3 mill. kr. Fremdeles et underskudd, men bedre enn opprinnelig budsjettert. Totalvirksomheten viser et overskudd på 17,6 mill kr, 13,7 mill. bedre enn budsjett. Prosjektvirksomheten har et overskudd på 23,2 mill kr knyttet til utsatt aktivitet på mange enkeltprosjekter. Dette etterslepet holder seg ganske stabilt. Tilsvarende beløp pr. 1. tertial 2010 var 23,7 mill kr. Nærmere om basisvirksomheten Overført fra i fjor er 7,9 mill. kr større enn budsjett av tekniske grunner. Egenandel fra HF og UiO på 6 mill til Ibsens skrifter (bokutgivelsen) ble forskjøvet fra desember 2010 til januar Inntektene er tilsvarende redusert i forhold til budsjett. Reelt er inntektsposten derfor ca 5 mill. kr bedre enn budsjett, noe som skyldes tildeling av strategiske midler fra fakultetet utover det instituttene hadde budsjettert (til stipendiater, pilotprosjekter, studiekvalitet). 6

7 På kostnadssiden viser personalkostnader et merforbruk på 5,9 mill. kr. Dette er særlig knyttet til fastlønn og gjelder instituttene IAKH (3,7 mill.) og IFIKK (1,3 mill.). Avviket ved IAKH skyldes særlig tidligere oppstart i nye stipendiatstillinger og flere midlertidig ansatte på fastlønn enn planlagt. IFIKK har også flere rekrutteringsansatte enn budsjettert. Driftskostnadene viser et mindreforbruk på ca 5 mill. kr. Av dette ligger 3,9 mill. på HF sentralt. Mindreforbruket gjelder flere underposter og skyldes dels bevisst innsparing, dels forskyvning av kostnader tidsmessig. 3. Vurdering av vesentlige usikkerhetsfaktorer HFs økonomiske situasjon i årene fremover viser et underskudd som vokser til mer enn 23 millioner kroner i Langtidsbudsjettet viser at HF i 2015 vil ha hentet inn dette igjen og fakultetet vil da igjen være i tilnærmet økonomisk balanse. Denne saneringen av underskudd er imidlertid i langtidsbudsjettet gjennomført ved en nedgang på nærmere 20 faste vitenskapelige stillinger i perioden. Fakultetsledelsen vurderer ikke dette som en akseptabel løsning på fakultetets økonomiske utfordringer, da konsekvensene av dette på sikt ville være at vi får vansker med å opprettholde de faglige prioriterte områdene og den forsknings- og studiepoengsproduksjon fakultetet har i dag, noe som igjen vil gi lavere inntekter. Vi vil ta initiativ til en bedre finansiering av studiene samtidig som vi arbeider aktivt for å bedre det interne handlingsrommet. På alle nivåer av organisasjonen tilstrebes nøkternhet og ansvar. Vi har igangsatt tiltak for å øke gjennomføringsgraden og det arbeides med administrative prioriteringer. Vi arbeider med å analysere situasjonen og ser fram til dialog med universitetsledelsen om disse problemene og fakultetets behov for flere studieplasser. HFs langtidsbudsjett frem til 2016 og prognose for 2011 pr 1. tertial 2011 HF kan etter 1. tertial 2011 vise til en prognose som indikerer at fakultetet vil gå med 7,5 mill. kr i underskudd i av fakultetets enheter (IKOS, ILOS, ILN, IMV og HF-felles) har etter 1. tertial budsjettert med et underskudd i Totalt beløper disse underskuddene seg til 13,6 mill. kr. Fire enheter (Roma, IMK, IAKH og IFIKK) regner i 2011 nå med et overskudd på til sammen 6,2 mill. kr. 7

8 Prognose for Fig.1: Prognose 2011 pr institutt. Underskudd vises som en hengende søyle under streken, overskudd vises tilsvarende over streken. I forhold til det opprinnelige budsjettet for 2011 er dette en forbedring på drøye 6 mill. kr. Størst endring fra forrige langtidsbudsjett er det hos ILN, IFIKK, IAKH og i fellesbudsjettet som bedres med henholdsvis 2,4, 2,2, 1,7 og 1,8 mill. kr. IMK, IKOS og ILOS har alle svakere prognoser enn i forrige langtidsbudsjett med henholdsvis , og kr. Positivt er det at noen av de institutter som sliter mest økonomisk også kan vise til positive endringer i prognostisert resultat. Unntaket er IMV som kun viser en marginal forbedring med kr. Langtidsbudsjettet Akkumulert viser HFs langtidsbudsjett pr mai 2011 (figur 2 nedenfor) at fakultetet i 2016 vil gå med et overskudd på ca 24 mill. kr. Trenden er ganske lik som i desember, men tallene er noe bedre. Som figur 2 viser ligger HF an til å gå i balanse på driften i løpet av Det opparbeidede underskuddet vil deretter reduseres og være hentet inn igjen i I løpet av bygges det så opp et overskudd på 24 millioner kroner. 8

9 HFs langtidsbudsjett pr mai Årlig driftsresultat Akkumulert resultat Fig. 2: Årlig samlet driftsresultat (søyler) og akkumulert resultat (linje). Årsverksutvikling For å oppnå den budsjettbalansen som vises i langtidsbudsjettet er det i liten grad foretatt nytilsettinger ved instituttene. Personalkostnadene i prosent av inntekt synker derfor drastisk i perioden. 84,00 % 83,00 % 82,00 % 81,00 % 80,00 % 79,00 % 78,00 % 77,00 % 76,00 % Personalkostnader i prosent av inntekt Fig. 3: Personalkostnader i prosent av årlig inntekt. 9

10 Årsverksutvikling på stillingskategorier Antall årsverk er synkende gjennom perioden, men utslagene varierer med stillingskategorier. Stillingskategori Undervisnings- og forskerstillinger Støttestillinger (tekniske stillinger) Administrative stillinger Rekrutteringsstillinger Tabell 1: Fordeling av årsverk på stillingskategorier Undervisnings- og forskerstillinger reduseres med 19 årsverk i perioden Fra 2011 til 2015 er imidlertid reduksjonen begrenset til 10 årsverk. Teknisk-administrative stillinger går ned med 7,5 fra 2011 til 2012, deretter med kun 2,1 resten av perioden. Mulig effekt av IHR-prosessen er ikke innarbeidet. Rekrutteringsstillinger går ned med 33. Dette skyldes dels utfasing av Etikk-programmet fra og med 2012, hvor det er et etterslep i tilsettinger. Dels skyldes nedgangen et relativt høyt antall rekrutteringsansatte i Måltallet for rekrutteringsstillinger etter utfasing av Etikk er 140. Relativt synker årsverk i rekrutteringsstillinger mest. 105 % 100 % 95 % 90 % 85 % 80 % Relativ årsverksutvikling Undervisnings- og forskerstillinger Administrative stillinger Støttestillinger (tekniske stillinger) Rekrutteringsstillinger Fig. 4: Relativ utvikling i årsverk (2011 er 100 %) 10