MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21 Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Transkript

1 KARMØY KOMMUNE Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21 Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 59/08 08/1522 ÅRSREGNSKAP MED ÅRSBERETNING FOR KARMØY KOMMUNE FOR /08 08/265 ÅRSMELDING KARMØY KOMMUNE 61/08 08/1797 SKATTEREGNSKAP FOR KARMØY KOMMUNE /08 06/1227 KARMØY NÆRINGSFOND - REGNSKAP /08 08/1777 ØKONOMIRAPPORT PER APRIL 2008 (1. TERTIALRAPPORT) 64/08 05/250 ENDRING I SELSKAPSAVTALE - HAUGALAND KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS 65/08 07/1084 FLYTTING AV KOMMUNAL BARNEHAGE FRA SONE 2 TIL SONE 3 66/08 08/1496 ORGANISERING AVALDSNES, MUSÈER OG REISELIV

2 67/08 05/580 STRATEGI OG UTVIKLINGSPLAN I GRUNNSKOLEOPPLÆRINGEN /08 05/3209 NAV KARMØY - SAMARBEIDSAVTALE 69/08 05/2464 PLAN FOR OMSORGS- FYSIO- OG ERGOTERAPITJENESTEN /08 05/976 KONTORLOKALER I KOPERVIK - TILBUD FRA SKATT VEST 71/08 06/165 DISPONERING AV TRAFIKKSIKKERHETSMIDLER TIL UNIVERSELL TILRETTELEGGING AV SENTRUMSOMRÅDER 72/08 08/133 SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - GNR. 87 BNR 1 73/08 07/3488 REG. PLAN GOLFBANE/FRILUFTSOMRÅDE SKUDENESHAVN. KJØP AV DEL AV GNR. 43. BNR. 1. GODKJENNING KJØPEKONTRAKT. 74/08 07/1158 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR VESTRE MYKJE REG.ENDRING VEDR. ENERGIGJENVINNINGSANLEGG V/FMC BIO POLYMER AS 75/08 05/2750 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR HÅSTØ 76/08 07/822 PLAN NR REGULERINGSPLAN SVARTUPSHAUGEN, KOPERVIK 77/08 07/1932 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR FLADABERG REGULERINGSENDRING VEDR. BARNEHAGE, GNR. 47/52 78/08 07/2162 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR EIDSBAKKANE REG.ENDRING AV FRIOMRÅDE TIL BARNEHAGETOMT 79/08 07/2782 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR STORAMYR SØR

3 80/08 02/707 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR G/S-VEG TORVASTADVEGEN, STREKNINGEN CA. 500 M SØR FOR HÅLANDSVEGEN TIL VIKEN, TORVASTAD Behandlingen i hovedutvalg teknisk vil bli ettersendt/utlagt på bordet. 81/08 07/1294 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR HOTELL OG GARASJEANLEGG, FERGEKAIEN SKUDENESHAVN, GNR. 57, BNR. 29 OG 554 Behandlingen i hovedutvalg teknisk vil bli ettersendt/utlagt på bordet. 82/08 07/421 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR NORDTUNET 2 REGULERINGSENDRING - UTVIDELSE AV PLANEN Behandlingen i hovedutvalg teknisk vil bli ettersendt/utlagt på bordet. 83/08 07/2710 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR ÅDLAND Behandlingen i hovedutvalg teknisk vil bli ettersendt/utlagt på bordet. 84/08 08/566 REFERATLISTA Karmøy rådhus, Kjell Arvid Svendsen ordfører Thomas Vatne formannskapssekretær

4 Sak 59/08 ÅRSREGNSKAP MED ÅRSBERETNING FOR KARMØY KOMMUNE FOR 2007 Saksbehandler: Morten Sørensen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 08/1522 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 92/08 Formannskapet /08 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre godkjenner Karmøy kommunes årsregnskap med årsberetning for 2007 inkludert årsregnskapet for Industrivannverket. Årets regnskapsoverskudd på kroner disponeres slik: 1. Avsetning til vedlikeholdsfond kr Avsetning til disposisjonsfondet kr Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 92/08 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 4 av 158

5 Sak 59/08 SAKSFRAMSTILLING ÅRSREGNSKAP MED ÅRSBERETNING FOR KARMØY KOMMUNE FOR 2007 Bakgrunn for saken: I følge regnskapsforskriftene skal årsregnskapet vedtas av kommunestyret selv senest 6 måneder etter regnskapsårets slutt. Vedtak om årsregnskap skal også angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd. Ref kommunelovens 48 og forskrift (FOR nr 1424) om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 10. Rådmannens kommentar: Tidligere år har åreberetningen vært en integrert del av kommunens trykte årsmelding. Dette året er imidlertid beretningen skilt ut som et eget dokument som følger regnskapet til politisk behandling. Årsberetningen er utfyllende i forhold til den informasjonen som gis i selve årsregnskapet, og viser årsaken til overskuddet, litt om de økonomiske utsiktene, og noen kommentarer til likestillingsarbeidet i kommunen. Rådmannen ser positivt på nok et år med stort overskudd, men vil likevel vise til at netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene kun er rett i overkant av anbefalt nivå på 3,0 %. Årsregnskapet følger vedlagt og består av: Årsregnskap 2007 for Karmøy kommune inkludert årsregnskap for Industrivannverket. Årsberetning Karmøy kommune Regnskap Integrert i regnskapsdokumentet. Revisjonsberetning for Integrert i regnskapsdokumentet. Årsoppgjørsbrev. Protokoll fra kontrollutvalgets behandling av Karmøy kommunes årsregnskap 2007 sakene BS 05/08 og BS 06/08. Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunestyret godkjenner Karmøy kommunes årsregnskap med årsberetning for 2007 inkludert årsregnskapet for Industrivannverket. Årets regnskapsoverskudd på kroner anbefales disponert slik: 1. Avsetning til vedlikeholdsfond kr Avsetning til disposisjonsfondet kr Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign Side 5 av 158

6 Side 6 av 158 Sak 59/08

7 Sak 60/08 ÅRSMELDING KARMØY KOMMUNE Saksbehandler: Morten Sørensen Arkiv: 151 &14 Arkivsaksnr.: 08/265 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 93/08 Formannskapet /08 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre tar rådmannens Årsmelding 2007 for Karmøy kommune til orientering. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 93/08 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 7 av 158

8 Sak 60/08 SAKSFRAMSTILLING ÅRSMELDING 2007 KARMØY KOMMUNE Kommentar: Årsmelding 2007 for Karmøy kommune omfatter blant annet regnskapsoversikter, grafiske oversikter, resultatoppnåelse, analyse og vurdering av tjenesteproduksjonen, viktige hendelser og framtidige utfordringer. Som vanlig er det også tatt med temasider bakerst i heftet. Melding om vedtak: Følgende meldinger om vedtak følger saken: - Melding om politisk vedtak partsammensatt utvalg - Personalavdelingen Melding om politisk vedtak hovedutvalg skole og kultur Årsmelding Melding om politisk vedtak hovedutvalg helse og sosial Årsmelding Melding om politisk vedtak hovedutvalg teknisk Årsmelding 2007 Melding om politisk vedtak i eldrerådet vedrørende årsmelding 2007 ble behandlet i kommunestyre 12. februar 2008 i sak 02/08. Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunestyret tar rådmannens Årsmelding 2007 for Karmøy kommune til orientering. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 8 av 158

9 Sak 61/08 SKATTEREGNSKAP FOR KARMØY KOMMUNE 2007 Saksbehandler: Morten Sørensen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 08/1797 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 94/08 Formannskapet /08 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre tar Karmøy kommunes skatteregnskap og kemnerens årsrapport for 2007 samt kontrollrapportene til orientering. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 94/08 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 9 av 158

10 Sak 61/08 SAKSFRAMSTILLING SKATTEREGNSKAP FOR KARMØY KOMMUNE 2007 Kommentar: Den formelle revisjonen av skatteregnskapet er tillagt riksrevisjonen og utføres som en del av riksrevisjonens kontroll av skatteetatens samlede virksomhet. Kommunens revisor skal derfor ikke revidere skatteregnskapene eller føre kontroll med skatteoppkreverfunksjonen. Det er derfor heller ikke naturlig at kommunestyret skal foreta en formell desisjon av kommunens skatteregnskap. Skattedirektoratet anser det imidlertid som naturlig at skatteregnskapet blir oversendt kontrollutvalg og kommunestyre til orientering. Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunestyret tar Karmøy kommunes skatteregnskap og kemnerens årsrapport for 2007 samt kontrollrapportene til orientering. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 10 av 158

11 Sak 62/08 KARMØY NÆRINGSFOND - REGNSKAP 2007 Saksbehandler: Morten Sørensen Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 06/1227 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 95/08 Formannskapet /08 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre godkjenner regnskap 2007 for Karmøy Næringsfond. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 95/08 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 11 av 158

12 Sak 62/08 SAKSFRAMSTILLING KARMØY NÆRINGSFOND REGNSKAP 2007 Kommentar: I samsvar med tidligere politiske vedtak legges med dette årsregnskapet for Karmøy Næringsfond fram for kommunestyret for behandling og godkjenning. Revisjonsberetning og kontrollutvalgets møteprotokoll (sak RS 02/08 protokoll side 4) følger vedlagt. Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunestyret godkjenner regnskap 2007 for Karmøy Næringsfond. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 12 av 158

13 Sak 63/08 ØKONOMIRAPPORT PER APRIL 2008 (1. TERTIALRAPPORT) Saksbehandler: Øystein Hagerup Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 08/1777 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 96/08 Formannskapet /08 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre tar vedlagte økonomirapport per april 2008 (1. tertialrapport) til orientering. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 96/08 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 13 av 158

14 Sak 63/08 SAKSFRAMSTILLING ØKONOMIRAPPORT PER APRIL 2008 (1. TERTIALRAPPORT) Bakgrunn for saken: I tråd med vedtatt prosedyre for økonomisk rapportering til formannskap og kommunestyre har budsjettkontoret utarbeidet økonomirapport per 31. oktober Rådmannens kommentar: Driftsbudsjett/-regnskap Driftsregnskapet per april viser et noe bedre resultat enn periodisert budsjett. Per 30. april er viser resultatet et positivt avvik på om lag 26 mill. kroner. Korrigert for manglende føringer av avskrivninger er det et mindreforbruk på om lag 8 mill. kroner, mens inntektene er 18 mill. kroner høyere enn forventet. Per april ligger derfor driften innenfor budsjettrammene. Det positive resultatet for sektorene 1-8 må ses i sammenheng med avskrivninger ikke er regnskapsført. Dette utgjør om lag 53 mill. kroner i mindreforbruk på sektorene 1-8, og tilsvarene mindreinntekter ført på motpost avskrivninger (funksjon 860), jf. vedlagte funksjonsoversikt. Det er også et større positivt avvik under sektor 2.1. Barnehager. Avviket er knyttet til endring i periodisering av mottak av tilskudd til barnehagene, og er innenfor totalrammen av regulert budsjett. Av 74 KOSTRA-funksjoner er det positive tall for 64 av disse og negative tall for 20 (se talloversikten). Større negative avvik skyldes i stor grad periodiseringsavvik. Det forventes noe merforbruk på enkelte områder. Det vil om nødvendig bli fremmet forslag til budsjettendringer på disse områdene. Rådmannen viser til etatenes kommentarer til avvik innen den enkelte funksjon for ytterligere informasjon. Investeringsbudsjett/-regnskap Per utgangen av april er det brukt 48,7 millioner kroner til investeringer (art ). De største enkeltprosjektene er: P331 Mykje skole (13,9 mill. kroner) P375 Omsorgsboliger, Bygnes (5,6 mill. kroner) P417 Husøy 14 IF (4,4 mill. kroner) P385 Husøy 12 Industri (3,9 mill. kroner) P413 Husøy 13 IF (2,7 mill. kroner) P216 Tiltak iht. hovedplan avløp (2,5 mill. kroner) P416 Stemmemyr BF Etappe 2 (2,0 mill. kroner) P392 Omsorgsboliger/psykiatriboliger Bygnes (1,8 mill. kroner) P399 Institusjonskjøkken ombygging/renovering (1,7 mill. kroner) P382 Byggemodning skoletomt Mykje (1,6 mill. kroner) Totalt er det benyttet investeringsmidler til 55 forskjellige prosjekter. Rådmannens konklusjon: Side 14 av 158

15 Sak 63/08 Rådmannen anbefaler at Karmøy kommunestyre tar vedlagte økonomirapport per april 2008 (1. tertialrapport) til orientering. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 15 av 158

16 Sak 64/08 ENDRING I SELSKAPSAVTALE - HAUGALAND KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS Saksbehandler: Thomas Vatne Arkiv: 033 &17 Arkivsaksnr.: 05/250 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 97/08 Formannskapet /08 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre slutter seg til de vedlagte endringer til selskapsavtale for Haugaland Kontrollutvalgssekretariat IKS. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 97/08 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 16 av 158

17 Sak 64/08 SAKSFRAMSTILLING Representantskapet i Haugaland Kontrollutvalgssekretariat IKS har i møte gjort endringer i selskapsavtalen 2 og 5, jf. vedlegg. Endringene er en konsekvens av at Etne kommune blir tatt opp som deltager i Haugaland Kontrollutvalgssekretariat IKS. Endringene er først formelt godkjent når deltagerkommunene har sluttet seg til dem. Side 17 av 158

18 Sak 65/08 FLYTTING AV KOMMUNAL BARNEHAGE FRA SONE 2 TIL SONE 3 Saksbehandler: Ragnhild Hovden Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 07/1084 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 20/08 Hovedutvalg skole og kultur /08 Formannskapet /08 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar at den planlagte 6-avdelings barnehagen i Veakrossen i stedet bygges i sone 3 på tomta ved Sundsvegen i Kopervik, og da som 5-avdelings barnehage. 2. Prosjektet legges ut som totalentreprise med kostnadsramme på inntil Hovedutvalg skole og kultur behandlet saken den , saksnr. 20/08 Innstillingen enstemmig vedtatt. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 78/08 Behandling: Jarle Nilsen stilte spørsmål vedrørende sin habilitet. Nilsen fratrådte ved behandlingen av habiliteten. 10 medlemmer til stede. Enstemmig erklært som habil. Nilsen tiltrådte. 11 til stede. Rådmannen foreslo at presiseringen på tomta ved Sundsvegen i Kopervik innarbeides i vedtaket pkt. 1 etter sone 3. Rolf Arne Li fremmet følgende forslag: 1. Barnehagen i Veakrossen opprettholdes på grunn av rekruttering til sykehjem. 2. Barn og de på sykehjem kan ha et godt samarbeid. 3. Barnehagen vil ligge sentralt for alle fra nord til sør. 4. Sansehage og uteplass til barnehage ses i en sammenheng 5. Dette er den best plasserte barnehage på Karmøy i nyere tid. Barna og de gamle leker i sammen. Innstillingen med rådmannens presisering vedtatt med 9 stemmer mot 2 stemmer for Lis forslag (2 FrP). Side 18 av 158

19 Sak 65/08 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn I kommunestyrets møte den , sak 7/07, ble det vedtatt å bygge ny kommunal barnehage i sone 2, både for å utvide tilbudet og til erstatning for dagens Markje barnehage. "For å kunne gjennomføre bygging av 6-avdelings kommunal barnehage, også til erstatning for Markje barnehage, vedtar kommunestyret: 1 - Det bygges ny kommunal barnehage i sone 2 på tomt som vist i reguleringsplan nr 2032: Veakrossen Vest, sykehjem m.m. 2 - Prosjektet legges ut som totalentreprise med kostnadsramme på inntil 24,5 millioner med fratrekk for investeringstilskudd anslagsvis kr 4,5 millioner. 3-11,40 pedagogstillinger og 10,65 assistentstillinger innarbeides i budsjett 2008 for å få full bemanning når barnehagen starter ordinær drift. 4 - Nettokostnader finansieres ved bruk av ubundet disposisjonsfond." Dette vedtaket hadde sammenheng med arbeidet med å rydde opp i barnehagestrukturen i Karmøy. Lokalisering ble vedtatt til Veakrossen i tilknytning til vedtatt sykehjem, og begrunnelsen var at det manglet barnehageplasser i dette området. I sak om bygging av ny barnehage ble det vist til at det da var rundt 280 plasser for lite i forhold til behovet. I mellomtiden har private barnehageutbyggere kjøpt tomter og opprettet flere barnehager i sonen. Tjøsvoll barnehage starter opp med tilbud til ca 100 barn på Åkrehamn, Steinarskogen barnehage starter opp med tilbud til ca 100 barn i Vedavågen og det er nylig vedtatt om at det skal bygges ny barnehage på Sletten i Vedavågen med tilbud til ca 100 barn. Når vi ser på tilgjengelige plasser i området og sammenligner med faktiske barn (dvs ikke kun ventelister, men faktisk fødte barn), ser situasjonen slik ut: Sone 2 barn m/ plass antall fødte barn barn uten plass Åkra Åkra sokneråd 53 Ryvingen 96 Åkrasanden 62 Tjøsvold 95 sum Sevland Sevland barnehage 67 sum Vea Vea 71 Sletten 0 Steinarskogen 70 Kommunal "Veakrossen inkl Markje 21 sum S um totalt i sonen ledige plasser Side 19 av 158

20 Sak 65/08 Tabellen over viser at det i sone 2 er 535 tilgjengelige barnehageplasser. Totalt antall barn i "barnehagealder" er 686. I praksis vil de fleste barn under 1 år av naturlige årsaker ikke være i barnehage. Sletten barnehage gir i tillegg plass til rundt 100 barn ekstra. Pr har vi den situasjon at vi har 200 ledige plasser i sone 2, da inklusive alle tilgjengelige plasser. Sone 3 barn m/plass antall fødte barn barn uten plass Kopervik Kopervik Menighets 27 Eidsbakkane 76 Østrem 115 Åsebøen 96 Rusvik 48 sum Tabellen viser at det i sone 3 Kopervik er 154 barn uten barnehageplass. De to tabellene viser at det er full barnehagedekning i sone 2, men ikke i sone 3. Dette er Rådmannens hovedbegrunnelse for å flytte planlagt barnehage fra sone 2 til sone 3. Vurdering av tomtealternativer i forhold til behovet Teknisk etat har i samarbeid med skole og kulturetaten vurdert ulike tomtealternativ i sone 3. Barnehagens beliggenhet, tomtestørrelse og tilgjengelighet er viktige faktorer. Fra 2009 vil det være en individuell rett til barnehageplass, og det betyr at det haster med å fullføre barnehageutbyggingen. 1. Tomt i Veakrossen Denne tomten ble vedtatt i forbindelse med sak om lokalisering, sammen med vedtak om sykehjem på Vea. Det er ikke lange avstanden fra Kopervik (der behovet er størst) til Veakrossen. Mange kan sikkert være tjent med barnehageplass i Veakrossen selv om de bor i Kopervik. Et alternativ er dermed å la den planlagte barnehagen i Veakrossen bygges der. 2. Tomt i Eidekrossen Denne tomten er lokalisert bak Betania og en kommunal bolig for PUH. Tomten er kommunal og ligger i en skråning mellom boligfeltet Eidsbakkane III og en balløkke bak Betania.. Tomten er vist som LNF-område i kommuneplanen, men grenser til byggeområder. Den blir vurdert av teknisk etat som grei adkomst for kollektivtransport, bil og gående/syklende, og har grei adkomst til turområder. 3. Tomt ved Sundsvegen, ca 450 m fra RV47 Denne tomten er i kommunalt eie og vist som fremtidig boligområde i kommuneplanen. Teknisk etat vurderer ingen arealbrukskonflikter. Den vurderes med grei adkomst for bil, gående/syklende samt kollektivtransport. Den har nærhet til turområde. Tidsfaktoren Tomt i Veakrossen er ikke overtatt fra private eigere, kjøpsforhandlingene er ikke ferdig. Tomt på Eide må reguleres fra LNF-område, men vurderes til å ligge i utkant av slike områder, siden tomten grenser mot boligareal og offentlig (kommunal bolig for PUH). Teknisk sjef vurderer her konflikt i forhold til LNF-område som en utfordring som kan skape forsinkelser i planprosessen. Side 20 av 158

21 Sak 65/08 Tomt ved Sundsvegen vurderes som å ikke ha utfordringer med henhold til arealbruk og er regulert til boligområde i kommuneplanen. Når vi tar tidsbruken med i betraktning, vurderer teknisk sjef at tomt ved Sundsvegen raskt kan reguleres til barnehageformål Størrelse på barnehagen Sone 2 ser ut til å få for mange plasser i forhold til antall fødte barn, dersom de planlagte private barnehagene blir bygd med den størrelsen vi har fått melding om. Sett i forhold til behovet for flere barnehageplasser i Sone 3 (Kopervik), kan en løsning være å bygge en 5-avdelings barnehage. Her blir den åpne avdelingen på Markje viderført som en av avdelingene. Dagens planlagte og vedtatte 6-avdelings barnehage omgjøres altså til 5- avdelings. Dette gir en besparelse på rundt 5 millioner. Avdeling for barn med særlig behov for hjelp og støtte er et behov som gjelder i stadig større grad. Det bygges nå slike avdelinger ved Kolnes barnehage og Avaldsnes barnehage, mens det lenger sør i kommunen ikke finnes slike lokaler. Ved å bygge med tanke på fleksibilitet, vil vi i en 5 avdelings barnehage ivareta behovene også for åpen barnehage og barn med spesielle behov. Rådmannens konklusjon På bakgrunn av tall som kommer frem i forbindelse med nye private barnehageprosjekt, faktisk fødselstall og tall fra barnehageopptak, ser vi at det ikke er barn igjen til flere barnehageplasser i sone 2. I sone 3 er det mangel på barnehageplasser. Rådmannen mener at det mest fornuftige da er å bygge vedtatt barnehage i sone 3 i stedet for i sone 2. Tomtealternativene viser følgende aktuelle tomter: - tomt ved Eide - tomt ved Sundsvegen - dagens tomt i Veakrossen Karmøy kommune bør la tidsaspektet veie tungt i vurderingen av valg av tomt. Rådmannen anbefaler at planlagt barnehage flyttes til tomt ved Sundsvegen, siden denne tomten vurderes som rask å regulere. Et alternativ er å bygge barnehagen på vedtatt tom i Veakrossen, men rådmannen mener at det mest fornuftige er å bygge barnehagen i Koperviksområdet, der behovet er størst. Rådmannen anbefaler samme barnehagekonsept som det som bygges i sone 1 ved Sørhåland. Dette vil være effektivt og tidsbesparende. Økonomisk ble det behov for tilleggsbevilgninger i etterkant av vedtak om barnehage i sone 1. Rådmannen anbefaler at pris for barnehageprosjekt i sone 2 må ses i sammenheng med faktisk pris for barnehageprosjekt i sone 1. Kostnadsrammen her viser kr , i følge kontrakt. Kommunestyret vedtok den en bevilgning på 24,5 millioner. For å komme i mål trengs det en tilleggsbevilgning på 3,5 millioner. Side 21 av 158

22 Sak 65/08 Barnehagen i sone 3 vil da få fire avdelinger for å ta unna barnehagekøene i tillegg til en åpen avdeling. Bygget for øvrig er så fleksibelt planlagt at det også kan gi rom for grupper av barn med særlige behov for hjelp og støtte.. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 22 av 158

23 Sak 66/08 ORGANISERING AVALDSNES, MUSÈER OG REISELIV Saksbehandler: Ørjan Røed Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 08/1496 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 21/08 Hovedutvalg skole og kultur /08 Formannskapet /08 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre meiner det er viktig å få på plass ei ryddig organisering knytt mot dei ulike aktivitetane på Avaldsnes, og samtidig innordne andre naturlege aktivitetar. Avaldsnes arkeologi- og forskningsprosjekt er spesielt og så omfattande at ein framleis bør ha eit eige politisk utval som konsentrerer seg om dette prosjektet. 2. Karmøy kommunestyre vedtar at Nordvegen historiesenter, kommunen sine aktivitetar ved musea, Bukkøy, Magasingården og aktivitetane innan reiseliv blir samla i ei leiing som rapporterer til skole- og kultursjefen og dermed politisk lagt under hovudutval skole og kultur. 3. Utgangspunktet er at omorganiseringa skal skje innan dei stillingar som i dag er samla og knytte til nemnde aktivitetar og verksemder. 4. Når det gjeld den praktiske utforminga av driftseininga, viser kommunestyret til den vedlagte organisasjonsplanen. Hovedutvalg skole og kultur behandlet saken den , saksnr. 21/08 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 77/08 Behandling: Jarle Nilsen foreslo at ordet berre tas ut av innstillingens pkt. 1. Innstillingen, justert med Nilsens forslag, enstemmig vedtatt. Side 23 av 158

24 Sak 66/08 SAKSFRAMSTILLING 1. BAKGRUNN Avaldsområdet er rekna for å vera eit av dei av dei viktigaste nasjonalhistoriske områda i Noreg. Dei store gravhaugane i Avaldsnesområdet og Nord-Karmøy var dei første som vart utgravne i landet. Dette skjedde før kulturminnelova av 1905 før arkeologien var eit fag. Utgravingar kunne ha preg av reint gravrøveri, men rike funn førte til at Avaldsnes fekk stor merksemd hos historikarane. I dag er Avaldsnesområdet underlagt strenge vernereglar, og det vert sett klare krav til kva som kan tillatast når ein skal gjera inngrep i jorda eller sjøen. Etter som Avaldsnesprosjektet, etablert i 1993, har utvikla seg, har interessa for det historiske området auka betydeleg - både lokalt, regionalt og nasjonalt. Ein har fått god støtte frå det offentlege og frå næringslivet. I 2005 valde Rogaland fylkeskommune og Kulturdepartementet Avaldsnes til tusenårsstad for Rogaland. I tildelinga vert det føresett at ein skal bidra til at anlegg, institusjonar, kulturmiljø, naturområde av stor historisk, kulturell og miljømessig verdi blir tatt vare på og markert på sin særskild måte. Ein skal vidare ta vare på Avaldsnes sin betydning i nasjonen si historie og markerer dette ved etablering av eit senter, Nordvegen, for forsking og formidling av historie frå steinalder til nåtid. Avaldsnes har dei siste åra óg vore sterkt markert som utviklingsstad for opplevingar og turisme. Verksemda er basert på den historia som er knytt til staden lokalt, regionalt, nasjonalt og den rolle vårt område har spela frå dei tidlegaste tider då folk busette seg i landet. På Bukkøy er det etablert historisk leirskole i i eit tilnærma historisk autentisk miljø. Verksamda rundt Avaldsnes innheld i dag mange aktivitetar som har utvikla seg over tid, utan at ein har vurdert dei organisatoriske konsekvensane fullt ut. Vikinggarden er bygd ut og framstår i dag som ein innhaldsrik og autentisk gard frå vikingtida. Garden blir brukt til historisk leirskole i skoleåret, og her held den årlege Vikingfestivalen til. Vikinggarden blir besøkt av mange turistar i tillegg til at han er ein utfartsstad for turgåarar. Nordvegen historiesenter er i full drift og er ein attraksjon både for turistar og fastbuande i regionen. Omfattande arkeologiske utgravingar står for tur noko som vil føra til vidare utvikling innan vitskapleg arbeid, historia rundt staden, utstillingar og turisme. Den flotte driftsbygningen på prestegarden blir vurdert til annan bruk. Mange moglegheiter opnar seg for vidare utvikling av området. Rådmannen vil sjå på verksemdene i Avaldsnesområdet i forhold til andre musea i kommunen og kommunen sitt engasjement i reiselivsutviklinga, - om det er behov for å strukturere dette i høve til liknande aktivitetar som kommunen har ansvaret for. 2. VERKSEMDER a. Avaldsnes arkeologi- og forskningsprosjekt Side 24 av 158

25 Sak 66/08 Prosjektet på Avaldsnes har vore hovedaktøren i den utviklinga som har føregått dei siste 15 åra. Dei har arbeidd med uteområdet, vikinggarden og ikkje minst Nordvegen historiesenter. Vidare er forsking/arkeologi eit viktig arbeidsområde der det framleis gjenstår mykje og stort arbeid. Rådmannen ser det slik at Avaldsnes arkeologi- og forskningsprosjekt skal halda fram som eit sjølstendig prosjekt, framleis med eiga politisk styringsgruppe og med ansvar og organisering som i dag. Det er viktig også i framtida å halde trykket oppe i det viktige utviklingsarbeidet ein står framfor. b. Karmøy kulturopplevelser AS Karmøy kulturopplevelser AS er eit heilkommunalt selskap som er danna for å gjere Karmøy si kulturhistorie kjend, å utvikle kulturhistoriske opplevingar og å bidra til auka inntening for kulturhistoriske institusjonar. Karmøy kommune har gjort avtale med Karmøy kulturopplevelser AS om dagleg drift Nordvegen historiesenter. Karmøy kulturopplevelser sine oppgåver i høve til kommunen er avtalefesta i det som vedkjem Avaldsnesområdet. Ei ny vurdering må gjerast ved eventuelle nye kontraktsforhandlingar. c. Nordvegen historiesenter Senteret er bygningsmessig ferdigstilt. Det er gjennom alle dei åra Avaldsnesprosjektet har gått, utvikla mykje kompetanse knytt til styrande og utøvande organ. Prosjektet er ikkje ferdig utvikla. Nordvegen er ikkje ferdig, og mykje skal gjerast innan forsking, drift og utvikling. Sjølv om ein ikkje har nådd i mål med alt, er likevel så mykje etablert, at det er på tide å vurdera ei meir permanent organisering i ein breiare samanheng. d. Vikinggarden på Bukkøy Vikinggarden vert brukt til mange føremål og er ein del av heilskapen i Avaldsdnes arkeologi og forskningsprosjekt. Frå mars og ut oktober blir det drive historisk leirskole for alle 6. klassingar i Karmøy. I tillegg tar dei imot gjesteklassar frå andre kommunar. Vikinggarden dannar òg ei flott ramme om Vikingfestivalen. Elles er garden eit viktig element i turisme og markedsføring av kommunen. e. Magasingården og Visnes Leirskolen har internat til om lag 40 personar i Magasingården. Bygningsmassen gir elles rom til mange aktivitetar, mellom anna verksemda til Vikingklubben, alternativt skoleopplegg for vidaregåande skole og elles lokale tiltak. Det er i dag avtale mellom skole- og kultursjefen og Karmøy kulturopplevelser om utleige og drift av internatet i Magasingården. f. Musea Berre Nordvegen er i kommunalt eige. Dei andre musea i Karmøy er private institusjonar/stiftingar. Kommunen har likevel tatt ansvaret for det faglege innhaldet og utviklinga av museea. Gjennom dei siste åra har det vore lagt ned eit betydeleg arbeid i å ruste opp musea, oppdatere utstillingar og i enkelte tilfelle - fullstendig gjenoppbygging. Museumsdrift er krevande om ein skal gjera det på ein fagleg god Side 25 av 158

26 Sak 66/08 måte. Dersom vi skal ha høg standard på dei, er det viktig at det er fagleg tyngd og plan over arbeidet. Rådmannen vil understreke at vurderinga dreier seg om organiseringa av kommunen sine aktivitetar i høve til musea i Karmøy. Forholdet til Haugalandsmusea vert regulert i ein eigen avtale. g. Reiseliv Det er i skole- og kulturetaten avsett i stilling på om lag 50 % som arbeider med reiseliv. Det vert særleg arbeidd med marknadsføring, materiell og representasjon av kommunen i ulike reiselivssamanhengar. I og med at kommunen sine turistattraksjonar er så sterkt knytte til kulturen, meiner rådmannen det vil vera naturleg å vurdere denne verksemda i denne samanhengen. 3. VURDERING a. Rådmannen meiner at Avaldsnes arkeologi- og forskningsprosjekt er spesielt og så omfattande at ein framleis bør ha eit eige politisk utval som berre konsentrerer seg om dette prosjektet. Slik har det vore fram til nå, og det er ikkje tvil om at utvalet på denne måten har opparbeidd seg kompetanse ein sjeldan oppnår i andre samanhengar. Dagens utval er politisk toppa, og det er eit signal til andre medspelarar om at kommunen legg stor vekt på utvikling. Avaldsnes arkeologi- og forskningsprosjekt òg fram med rådgjevande faggruppe, nasjonal styringsgruppe og eigen prosjektleiar. Administrativt rapporterer prosjektleiaren til rådmannen. b. Karmøy kulturopplevelser AS er eit sjølstendig selskap som arbeider på avtalebasis. Kommunen er eigar av selskapet, og det er naturleg å ta det med i oversikten. Selskapet er kontraktsfesta til drifta av Nordvegen, og eventuelle endringar kan vurderast i høve til kontraktsforhandlingar. Slik situasjonen er i dag, finn rådmannen det naturleg at Karmøy kulturopplevelser AS held fram som i dag med eige styre og formannskapet som generalforsamling. c. Rådmannen ynskjer å sjå aktivitetane i Avaldsnes/Visnes-området i samanheng med kommunen sine aktivitetar på desse områda fragmenterte, noko som gir liten oversikt og uklare ansvarsforhold. Rådmannen meiner det vil vera mange fordelar med å ha ei samla leiing for dette, slik at innsatsen kan bli meir koordinert og meir oversiktleg. Ein vil difor foreslå å sjå Nordvegen historiesenter, aktivitetane ved musea, Bukkøy, Magasingården og kommunen sine aktivitetar i høve til reiseliv under ei leiing. Denne leiinga skal rapportere til skole- og kultursjefen og ha hovedutval skole og kultur som politisk organ. Med dette meiner rådmannen å oppnå ei betre ressursutnytting, skape klarare ansvarsforhold og ei betre koordinering i høve til andre aktørar. Rådmannen har som utgangspunkt at omlegginga skal føregå innanfor dei stillingar som er knytt til dei nemnde aktivitetane samla. Rådmannen i Karmøy, Side 26 av 158

27 Sak 66/08 Arnt Mogstad sign. Side 27 av 158

28 Sak 67/08 STRATEGI OG UTVIKLINGSPLAN I GRUNNSKOLEOPPLÆRINGEN Saksbehandler: Kjell Mangor Flotve Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 05/580 23/08 Hovedutvalg skole og kultur /08 Formannskapet /08 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar planen Grunnskolen i Karmøy Strategi- og utviklingsplan Planen skal ivareta statlige og kommunale mål og prioriteringer, og rådmannen gis fullmakt til justeringer dersom endringer av mål og midler gjør dette nødvendig. 3. Økonomiske konsekvenser utover gjeldende budsjett, tas opp ved de årlige budsjettarbeider. 4. Årsmeldingen fra skolene og etaten skal beskrive sentrale områder i strategi- og utviklingsplanen. Hovedutvalg skole og kultur behandlet saken den , saksnr. 23/08 Behandling: John K. Holvik foreslo følgende tillegg som pkt. 4: Årsmeldingen fra skolene og etaten skal beskrive sentrale områder i strategi- og utviklingsplanen. Innstillingen med Holviks tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 79/08 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 28 av 158

29 Sak 67/08 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn: Fra 2005 er det innført egengodkjenning for kompetanseutvikling i grunnskolen. Tidligere har staten ved utdanningsdirektøren vært godkjennende instans. Godkjenning baseres på en kommunalt utarbeidet Strategi og kompetanseutviklingsplan. Kommunestyret vedtok en tilsvarende plan i april 2007, sak 05/580, men det var kun en revisjon av planen vedtatt Den planen som legges frem nå, er en fullstendig ny plan, utarbeidet på grunnlag av Kunnskapsløftet og de statlige føringer som er gitt for utviklingsarbeid i skolen. Planens innhold deles i tre hovedbolker. Første inneholder utviklingsmål, prinsipper og strategier, del to beskriver prioriterte utviklingsområder, mens tredje delen tar for seg viktige tiltaksområder. Den raske samfunnsutviklingen setter krav til endringskompetanse og fleksibilitet. En læreplan har de siste 40 årene hatt ti års varighet. Karmøy har valgt å utvikle 3-årige planer for skoleutviklingen. Dette vil gi anledning til planlegge over en lengre periode, samtidig som et felles planverk for kommunen gir økte muligheter til samordning mellom skolene og kommunale støttefunksjoner, og til samarbeid mellom skoler om ulike tiltak. Barnehagene er blitt en del av utdannningsløpet ved at barnehagene fra høsten 2005 ble flyttet fra daværende Barne- og familedepartement til Kunnskapsdepartementet. For barn og unge er skolen en del av en lang læringsprosess som starter med barnehagen og ender med deltakelse i yrkes- og samfunnslivet. Gode overgangsordninger og samarbeid fra barnehage til videregående opplæring vil kunne skape kontinuitet i denne læringsprosessen. Den kommunale strategi- og utviklingsplanen skal være retningsgivende for utviklingsarbeidet i Karmøyskolen. En av skolens utfordringer er å gi alle elever en likeverdig opplæring og å medvirke til å redusere ulikheter mellom individ og grupper. Samtidig skal elevene få en opplæring de har nytte av i dagens samfunn. For å lykkes med disse utfordringene er kompetanseheving av skolens personale et viktig satsingsområde. I føringene fra staten legges det vekt på at kompetanseheving skjer ved hjelp av ulike virkemidler. Videreutdanning og etterutdanning er tiltak som Karmøy kommune har satset bredt på, og vi har et godt samarbeid mellom kommunene i Nord-Rogaland og med Høgskolen Stord-Haugesund. Departementet fremhever også den uformelle læringen som foregår ved blant annet å dele erfaringer og delta i utviklingsarbeid. Karmøy kommune vil derfor legge vekt på nettverksbygging og støtte til lokalt utviklingsarbeid for å bygge opp under kompetansehevingen blant skolens personale. I forbindelse med hovedtariffoppgjøret i 2006 ble partene pålagt å fremforhandle lokale arbeidstidsavtaler for utdanningspersonale i grunnskolen. Det ble satt som en forutsetning at nevnte arbeidstidsavtale skulle bygge på utviklingsmål for skolen, og at det skulle søkes å finne omforente mål fra partenes side. Disse målene er lagt til grunn for lokal arbeidstidsavtale. Side 29 av 158

30 Sak 67/08 Utvalget som har utarbeidet planen har bestått av representanter for arbeidstakerorganisasjonene, skolelederne på barnetrinn og ungdomstrinn, fagansvarlige på PPS og en pedagogisk veileder. Det er full enighet mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene om å utnytte det lokale handlingsrommet, og at det er viktig å skape en kultur for å se muligheter. Derfor ble det bestemt at planen skulle få en innbydende lay-out og trykkes i så mange eksemplar at hver tilsatt i skolen får et eget eksemplar. Rådmannens konklusjon: Rådmannen mener at den vedlagt strategi- og utviklingsplanen er et godt grunnlag for å videreføre det gode arbeidet som blir gjort i skolen i dag. Planen peker på viktige satsingsområder, og gir premisser for hva vi vil med Karmøyskolen. Det er viktig at det i planen er blitt satt tydelige og konsentrerte utviklingsmål. Sammen med delplaner som vedtas for enkelte fagområder vil denne planen være grunnlagsdukomentet for det utviklingsarbeid som skal foregå i Karmøyskolen de neste tre skoleårene. Eventuelle økonomiske konsekvenser vil måtte bli en del av de årlige budsjettarbeidene framover. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 30 av 158

31 Sak 68/08 NAV KARMØY - SAMARBEIDSAVTALE Saksbehandler: Per Andreas Ulvedal Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 05/3209 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 12/08 Eldrerådet /08 Hovedutvalg helse og sosial /08 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /08 Formannskapet /08 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar vedlagte samarbeidsavtale mellom Karmøy kommune og Arbeids- og velferdsetaten i Rogaland i forbindelse med etablering og drift av felles lokalkontor, NAV Karmøy. De økonomiske konsekvenser av avtalen innarbeides i kommunens budsjett og økonomiplan. Eldrerådet behandlet saken den , saksnr. 12/08 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den , saksnr. 15/08 Behandling: Eldrerådets behandling av utlagt på bordet. Innstillingen enstemmig vedtatt. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken den , saksnr. 7/08 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 73/08 Behandling: Behandlingen i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne fra utsendt. Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 31 av 158

32 Sak 68/08 SAKSFRAMSTILLING NAV KARMØY - SAMARBEIDSAVTALE 0. Sammendrag I saken presenteres forslag til samarbeidsavtale mellom Arbeids- og velferdsetaten i Rogaland og Karmøy kommune. Avtalen gjelder etablering og drift av felles kontorlokaler. Navnet på felles lokalkontor er NAV Karmøy. Utgangspunktet var NAV reformen som i 2006 fikk sin lovmessige forankring i ny Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen. Alle kommunene skal være dekket av et NAV-kontor og kontoret skal opprettes ved en avtale mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten. I saken belyses særskilt de enkelte punkter i avtalen. Staten yter økonomisk kompensasjon til kommunene for etablering av NAV-kontor. Rådmannen vurderer at avtalen vil ivareta samhandlingen ved etablering og drift av kontoret på en god måte og anbefaler at kommunestyret vedtar avtalen slik den foreligger i saken. 1. Bakgrunn for saken Stortinget gav 31. mai 2005 sin tilslutning om å etablere ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV). Dette er en av de største velferdsreformene i Norge og berører ansatte som forvalter 1/3 av statsbudsjettet. Hovedmålene med reformen er: Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad. Enklere for brukere og tilpasset brukernes behov. En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (Velferdsforvaltningsloven) trådte i kraft 1. juli 2006 og danner den lovmessige forankring. I korte trekk innebærer reformen at Arbeids- og velferdsetaten, tidligere Aetat og trygdeetaten, etablerer en førstelinjetjeneste med kommunene i form av felles kontorer (NAV-kontorer). Alle kommunene skal være dekket av et NAVkontor, men med mulighet for interkommunale løsninger der det ligger til rette for det. NAV- kontoret skal baseres på et forpliktende samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunene nedfelt i lokale samarbeidsavtaler. Arbeids- og velferdsetaten og kommunene skal etter reformen ha stor frihet til å organisere tjenestene for å sikre høy formålseffektivitet. Kommunen skal minimum legge inn sine oppgaver etter kapittel 5 i sosialtjenesteloven til NAV-kontoret. Partene kan avtale at også andre kommunale tjenester legges til kontoret. Arbeids- og velferdsetaten i Rogaland (NAV Rogaland) og Karmøy kommune har i lengre tid hatt et strukturert og godt samarbeid for etablering av et felles kontor. Allerede i 2006 ble daværende kommunestyre orientert om reformen og organiseringen av arbeidet, og i den videre prosessen er aktuelle interne organer holdt løpende orientert. Side 32 av 158

33 Sak 68/08 Partene etablerte tidlig en styringsgruppe og prosjektgruppe. Rådmannen i Karmøy leder styringsgruppen som for øvrig består av direktør for NAV Rogaland og tillitsvalgte fra henholdsvis stat og kommune. Prosjektgruppen er sammensatt av lokale ledere fra stat (NAV trygd og NAV arbeid) og kommunens sosialtjeneste samt tillitsvalgte. Sistnevnte er gjennomgående medlemmer i styringsgruppen. Hovedfokus for arbeidet har til nå vært: Samarbeid om felles kulturbygging og samarbeid mellom ansatte ut fra reformens hovedmål Avklare lokaliteter for kontoret Avklare de ulike elementer som bør inngå i avtalen. 2. Avtalens grunnlag Det foreliggende avtaleutkast bygger på dokumentasjon utarbeidet av Kommunenes sentralforbund og Staten. Her nevnes Grunnlaget for en rammeavtale utgitt av KS og Arbeids- og sosial-departementet august 2005, og Veileder til lokal samarbeidsavtale utarbeidet av KS og NAV Interim Videre er det innhentet erfaring ved befaring til etablerte pilotkontorer ; NAV Hamar, NAV Ytrebygda (Bergen), NAV Strand og fra etablerte kontorer for øvrig i Rogaland. Særlig er det etablert et tett samarbeid med NAV Haugesund. 3. De enkelte punkter i avtalen Avtaleutkastet framgår av vedlegg 1. Avtalen er enstemmig anbefalt av styringsgruppen og er signert av direktør for arbeids- og velferdsstaten i Rogaland, Truls Norddal. utfyllende Utfyllende kommentarer til avtalens punkter: 1. Parter og øvrige avtaler Her framgår kontorets benevnelse NAV Karmøy. Det inngås i tillegg egne avtaler for leie av lokalitete, detaljering av drift og for IKT løsninger. Etter at Karmøy kommunestyret ved budsjettbehandling i 2006 avklarte at kommunen ikke skulle bygge selv, har partene i samarbeid framforhandlet egne leieavtaler med Haugaland Eiendommer AS. Lokalene vil bli i nybygg/rehabilitert bygg i Hovedgaten og har et samlet bruksareal på 2500 kvadratmeter. Arbeids- og velferdsetaten i Rogaland (NAV Rogaland) anses som leietaker av 51,2 % av arealet, mens Karmøy er leietaker for 48,8 % (fordelt etter antall årsverk). Lokalene skal være klare for overtakelse i avtalt stand 1. september Formål og hensikt Det understrekes at partene i arbeidet er likeverdige. 3. Styring og lederstruktur Det er viktig å understreke at stat og kommune har det samme ansvar for sine tjenester som før. Karmøy kommune ansetter leder for kontoret. Stillingen har vært utlyst og ansettelsesprosessen er i gang. Stillingesinnehaver skal før oppstart av kontoret som er planlagt til 1. september 2009, lede den videre planleggingen og etableringen av kontoret. Kostnadene til leder fordeles likt mellom partene. Stillingshjemmelen innarbeides permanent i budsjett for Side 33 av 158

34 Sak 68/08 4. Lokale mål og resultatkrav. Det vektlegges at partenes overordnede planer legges til grunn. Samtidig forutsettes samordning slik at tjenestene trekker i samme retning og derved underbygger hovedmålsettingen. 5. Delegasjon av myndighet Det etableres felles administrativ og faglig ledelse for den statlige og kommunale delen av kontoret. Leder gis som nevnt under pkt 3 kommunalt ansettelsesforhold. For å få optimal fleksibilitet er det nødvendig at de ansatte om nødvendig kan utføre oppgaver innenfor begge partenes myndighetsområder. Dette vil bli ivaretatt ved delegasjonsvedtak og disse kan til enhver tid endres eller trekkes tilbake. 6. Tjenesteområder som inngår i felles lokalkontor på Karmøy Det legges opp til at de kommunale tjenester som i dag utføres av sosialtjenesten og ordningen med statlig bostøtte inngår i NAV Karmøy. I OT. prop nr 47 ( ) om lov om arbeids- og velferdsforvaltningen, er det lagt til grunn at bl. a. hensynet til det lokale selvstyret tilsier at lovgiveren bør være tilbakeholden med å trekke for snevre grenser for hvilke kommunale tjenestester som kan legges til de lokale kontorene. Det uttales imidlertid: Departementet mener at loven samtidig bør åpne for at store deler av kommunens ansvar for sosialtjenesten kan inngå som en del av arbeids- og velferdsforvaltningen i den utstrekning partene er enig om dette. Dette er oppgaver der rehabiliterings og selvhjelpsperspektivet står sentralt. I kommunen har det vært en grundig prosess for avklare de tjenester som bør inngå i kontoret. Selv om det ikke er snakk om skifte av arbeidsgiver, vil det angå de ansatte som blir berørt. På bakgrunn av mandat fra rådmannen utarbeidet helse- og sosialsjefen et forslag. I dette arbeidet ble det etablert en arbeidsgruppe der tillitsvalgte var representert. Gruppen kom fram til et enstemmig anbefalt forslag og dette ligger til grunn for avtalen. Videre anbefalte gruppen at servicetorget og bestillerkontoret burde lokaliseres nært det nye NAV-kontoret. 7. Samhandling med tilliggende kommunale tjenester og statlige tjeneste Dette punktet har sitt utgangspunkt viktigheten av helhetlig tjenestetilbud rundt brukerne. Forpliktende samarbeid, ofte nedfelt i samarbeidsavtaler, er i så henseende et aktuelt virkemiddel. 8. Brukermedvirkning Her defineres begrepet brukermedvirkning og det angis aktuelle samhandlingsformer både på systemnivå og individnivå. 9. Universell utforming I Velferdsforvaltningsloven 13 heter det: Kontoret skal så langt mulig og rimelig utformes ut fra prinsippet om universell utforming. Kravspesifikasjon knyttet til leiekontrakten er i tråd med anbefalt standard fra Arbeids- og velferdsetaten. Herfra siteres kravet til universell utforming: Lokalene skal planlegges og bygges slik at de er med på å sikre tilgjengelighet for alle brukergrupper og det skal tas spesielt høyde for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Prinsippene for universell utforming skal ligge til grunn for Side 34 av 158

35 Sak 68/08 planleggingen og gjennomføringen. Etaten legger til grunn at regjeringens handlingsplan for universell utforming, temaveileder Bygg for alle skal følges. 10. Medvirkning Det gjeldende avtaleverk for ansatte og tillitsvalgte utøves innen for hovedavtaler i stat og kommune. Forholdet til tillitsvalgte og verneombud reguleres også i henhold til gjeldende regelverk og følger arbeidsgiveransvaret. Det velges et felles verneombud, noe som antas å være mest funksjonelt. 11. Kompetanseutvikling NAV-kontoret er en kompetansebedrift, og det skal årlig utarbeides kompetanseplan. Kompetansetiltakene skal være målrettet og kompetanseutviklingen skal skje innen budsjettets rammer. 12. Informasjonssikkerhet /personvern Et viktig område, ikke minst relatert til utfordringer ved at partene flytter inn i felles kontor. Overordnet er det å forebygge og begrense uønskede hendelser. Det skal også utarbeides felles Sikkerhetsinstruks og Beredskapsplan for kontoret. 13. Drift inkl husleie Her fastsettes det overordnede kostnadsprinsippet dvs at kommune og stat svarer for sin andel driftsutgifter i forhold til antall årsverk som partene til enhver tid er representert med i lokalkontoret. Basis for avregning, status pr. 1. januar hvert år. Partene har opprettet egne husleieavtaler og partene må selv, dersom ikke alternativ bruk, ta ansvar for tomgangsleie som for eksempel ved reduksjon i bemanning hos en av partene. Det er også utarbeidet en driftsavtale mellom partene. Hovedprinsippet er at kostnader som er spesielle/separate for enten NAV Rogaland eller kommunen, bokføres i det respektive regnskap med endelig virkning. Felleskostnader fordeles etter antall årsverk hver av partene bidrar med. Det vil bli utarbeidet en egen avtale for IKT løsninger. Staten vil dekke basiskostnader mht IT- utstyr og installasjoner. 14. Informasjonsprofil Jf. avtaleteksten. 15. Prinsipper for tvisteløsning ved lokal uenighet Lokale forhandlinger mellom partene er den primære løsning ved fortolkning av avtalen. Dersom ikke disse fører fram vil partene løse tvisten i samsvar med forskrift hjemlet i Velferdsforvaltningsloven Brukermedvirkning Jf. avtaleteksten. 17. Avtaleperiode Side 35 av 158

36 Sak 68/08 Avtalen vil gjelde fullt ut fra etableringen av NAV-kontoret, dvs planlagt oppstart 1. september I den grad det er mulig vil en søke å iverksette intensjonen i avtalen forut for dette tidspunkt. Avtalen skal evalueres årlig og partene kan kreve reforhandling av avtalen. Rådmannen i Karmøy og Fylkesdirektør for Arbeids- og velferdsetaten i Rogaland gis fullmakt til å gjøre mindre endringer. Side 36 av 158

37 Sak 68/08 4. Økonomi I forbindelse med etablering av NAV- kontor yter staten kompensasjon på 766 mill til kommunene over fire år ( ). Det ble i 2007 sendt ut en kostnadsveileder med illustrasjon på fordeling av midler. De endelige beløpene framkommer i de årlige statsbudsjettene og fordeles etter kostnads-nøkkelen i Inntektssystemet. Kompensasjon gis over fire år, selv om kommunene har etablerings-kostnader knyttet til et eller to budsjettår. For Karmøy kommune er totalbeløpet anslått til 6.03 mill fordelt som følger: (hele 1000 kr) Totalt Merutgifter er bl.a. knyttet til utviklingskostnader, 50% andel lederstilling, inventar og utstyr, husleie og driftsutgifter i den forbindelse. Når kommunalt ansatte (virksomhet 27 sosial.tjenesten), flytter ut fra Kinobygget, vil det bli frigjort lokaler til annen kommunal virksomhet. 5. Rådmannens vurdering og anbefaling Siden styringsgruppen og prosjektgruppen for NAV Karmøy ble etablert høsten 2005, har det vært en strukturert prosess og et positiv samarbeid mellom Karmøy kommune og NAV Rogaland. Det foreliggende forslag til samarbeidsavtale bygger på de grunnlagsdokumenter Staten og Kommunenes Sentralforbund har utarbeidet. I arbeidet med avtalen har en kunnet høste erfaring fra andre kommuner. Derved har en et godt grunnlag for de valg som er gjort underveis i prosessen. De tillitsvalgte har på bakgrunn av avtaleverket, i hele prosessen, vært representert både i styrings-gruppen, prosjektgruppen og diverse arbeidsgrupper. Styringsgruppen gikk enstemmig inn for det foreliggende forslag til samarbeidsavtale. På dette grunnlag har rådmannen ikke funnet det nødvendig med en høringsrunde på avtalen. Det etableres felles administrativ og faglig ledelse av kontore. Hovedbegrunnelse er at alternativet med todelt ledelse,ville gitt en større samordningsutfordring og være særlig krevende ved uenighet. NAV kontoret vil framstå som nytt og moderne, utformet i henhold til prinsippene for universell utforming. Med en sentral plassering i Kopervik vil dette gi en rimelig kort gangavstand til Rådhuset med servicetorget og helse- og sosialetatens bestillerkontor i Kinobygget. Merutgiftene må sees i sammenheng med den statlige kompensasjon kommunen mottar. Leieavtalen er etablert med 10 års tidshorisont og tilsvarende opsjon, hvilket gir en fornuftig pris. Rådmannen vurderer at avtalen vil ivareta samhandlingen ved etablering og drift av kontoret. på en god måte og anbefaler at kommunestyret vedtar avtalen slik den foreligger i saken. Kommunens utgifter og inntekter som følge av reformen og føringer i avtalen, innarbeides i kommunens budsjett og økonomiplan. Side 37 av 158