REGIONALPLAN FOR SJØAREAL PLANPROGRAM

Transkript

1 REGIONALPLAN FOR SJØAREAL PLANPROGRAM Utkast dagsett 24. september

2 INNHALDSLISTE INNLEIING.3 FØREMÅLET MED PLANEN..5 PLANTEMA 7 PLANTYPE 9 FYLKESKOMMUNEN OG ROLLER I HAVBRUKET 11 PLANOMRÅDE.13 ORGANISERING AV PLANARBEIDET.15 KUNNSKAPSPRODUKSJON.17 KUNNSKAPSGRUNNLAG I PLANARBEIDET.18 KONSEKVENSUTGREIING.19 MEDVERKNAD OG FRAMDRIFTSPLAN.20 KJELDER.21 2

3 INNLEIING Regionalplan for sjøareal er ei av dei prioriterte planoppgåvene i planstrategien. Regional planstrategi for Rogaland Utsyn og vidsyn, vart vedteken av Fylkestinget 23. april 2013, sak 13/13, og godkjend av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 25.april Bakgrunnen er at Fylkesdelplan for kystsona frå våren 2002, er gått ut på dato. Han imøtekjem ikkje utviklinga i samfunnet med auka konkurranse om arealbruken i sjøen, det nasjonale og regionale målet om å auka produksjonen av sjømat og det nasjonale målet om ei miljøvenleg havbruksnæring. Regionalplan for sjøareala skal vera ein regionalplan i medhald av plan- og bygningslova. Hovudføremålet med plan - og bygningslova, er å leggje til rette for ei samfunns- og næringsutvikling som ikkje øydelegg ressursgrunnlaget og miljøet verken for notida eller framtidige generasjonar. Det er ei sektornøytral lov som opnar opp for eit heilskapleg og framtidsretta bruk-, vern- og verdiskapingsperspektiv på sjøareala. Det breie perspektivet krev samsnakking og samordning og ein planprosess som involverer kommunane, arealbruksinteressene og sektorstyresmaktene. 3

4 Planprogrammet legg grunnlaget for planarbeidet. Planprogrammet gjer greie for føremålet med planarbeidet, korleis planarbeidet skal organiserast, planprosessen frå start av arbeidet til endeleg planvedtak i fylkestinget, korleis kommunane, arealbruksinteressene og sektorstyresmaktene skal involverast, kva kunnskap som skal kartleggjast og brukast og kva utgreiingar som skal gjerast for å opplysa godt og breiast mogleg om kva verknader planen har for miljø og samfunn, jf 4-2 i planog bygningslova om kravet til konsekvensutgreiing. nasjonale og regionale viktige interesser. Om konflikt, skal dei gi melding om dette i høyringa av planprogrammet. Planprogrammet skal høyrast i minst seks veker før det skal opp til politisk handsaming. Målet er å få fastsett planprogrammet i fylkestinget våren Planprogrammet skal vera lett å lesa. Det skal vera mogleg å sjekka ut og ta stilling til i etterkant, om planarbeidet og utgreiingane er gjort i samsvar med planprogrammet. Planprogrammet er grunnlaget for sektorstyresmaktene i sjøen, og deira vurderingar om planen kan koma i konflikt eller ei, med 4

5 FØREMÅLET MED PLANEN Hovudføremålet Leggje til rette for ei miljøvenleg næringsutvikling innan havbruket. Havbruk blir definert som all produksjon og dyrking av sjømat, andre næringsmiddel og ingrediensar i sjøen. Delmål Planen skal synleggjera ein arealbruk som legg til rette for ei miljøvenleg næringsutvikling innan havbruket og som ikkje er i særleg konflikt med andre arealbruksinteresser i sjøen. Planen skal synleggjera kva rolle havbruksnæringa spelar i Rogaland. Planen skal synleggjera kva konsekvensar havbruksnæringa har for miljøet og kva havbruksnæringa gjer for å løyse desse. Planen skal ikkje avklara arealavgift. Det har vore ei rivande utvikling i og av havbruksnæringa sidan starten på byrjinga av 1970 talet teknologisk, kompetansemessig, organisatorisk og finansielt. (Reve 2012). Det har skjedd store endringar i struktur, både i arealbruk og på eigarsida. Tidlegare var havbruksnæringa ei småskala næring inne i fjordbotnane med lokalt eigarskap. No er mykje av havbruksnæringa ein storskala industri med store produksjonsanlegg lenger til havs med eit eigarskap utan lokal tilknyting. Med ei sentralisering og strukturendringar i næringa, svekkast den lokale legitimiteten og kommunane sine ynskjer og vilje til å prioritera 5

6 havbruk i kommuneplanlegginga. (Frisvoll og Rønningen, 2013). Skal oppdrettsnæringa få tilgang på større arealer i fremtiden, er den derfor avhengig av å få organisert et system som gir både vertskommunene og kommuner som påføres effekter gjennom at de tilhører same økosystem, større uttelling..i dag er situasjonen at kommunen vil ha garantier for ringvirkninger dersom de skal legge til rette for ekspansjon i oppdrettsnæringen gjennom planlegging. (Hersoug og Johnsen, 2012). Nettverket for fjord og kystkommunar, NFFK, ynskjer ei utvikling av havbruksnæringa som ivaretek kommunane sine interesser. Dei vil ha på plass ei arealavgift/produksjonsavgift. Stortinget har vedteke at dette skal greiast ut. Regionalplanen vil ikkje avklara spørsmålet om arealavgift/produksjonsavgift eller andre liknande ordningar. Det er noko som vert avgjort sentralt kor kommunane kan påverka gjennom nettverket for fjord og kystkommunar. Regionalplan for sjøareal skal innehalde: Ein strategisk del med mål, utviklingstrekk, utfordringar, rolle og utviklingstrategiar for havbruksnæringa i Rogaland. Her kan truleg mykje av vedteken akvakulturstrategi for Rogaland innarbeidast. Ein planomtale som skildrar verknadene av planen for miljø og samfunn. Eit handlingsprogram som viser korleis planen skal gjennomførast, kva som skal gjerast av kven med kva ressursar. Eit plankart som viser kva område som er uaktuelle for havbruket og kva område som kan vera aktuelle for havbruket. 6

7 PLANTEMA Regionalplan for sjøareal skal konsentrera seg om havbruk og areal. Sjøarealet kan delast i tre: areal i vassflata, areal i vassøyla og areal på botn. Det heng saman med nasjonale mål, strategiar og utfordringar. Eit av hovudmåla i regional- og distriktspolitikken er å bruka dei menneskelege og naturgitte ressursane i heile landet for størst mogleg verdiskaping. (Stortingsmelding nr. 13 ( ) Ta heile landet i bruk. Distrikts- og regionalpolitikken). Norge har ein visjon om å verta den fremste sjømatnasjonen i verda. Norge skal gjennom en kunnskapsbasert og miljømessigbærekraftig forvaltning realisere potensialet som sjømatnasjon ved å auke verdiskapningen til beste for forbrukerne, norsk økonomi samt bosetting og sysselsetting langs kysten. (Stortingsmelding nr. 22 ( ) Verdens fremste sjømatnasjon.) Strategiane for å klare dette er: Styrka den offentlege forskinga, marint kunnskapsløft, handlingsplan for marin forsking og kompetanse, ein del av vederlaget for nye oppdrettskonsesjonar skal gå til kommunane, vekst innan miljømessige berekraftige rammer og sjå på arealbruken med eit prinsipp om produksjonsområde og områdeforvalting. Rapporten,Verdiskaping basert på produktive hav i 2050, seier det er eit stort potensiale for ei auka marin verdiskaping. Folketalet veks i verda og ein fersk rapport frå Word Rescources Institute (WRI 2014), seier det er behov for å auka produksjonen av sjømat med 133 prosent fram til 2050 for å dekkja behovet for mat. Den nasjonale strategien, Strategi for en miljømessig berekraftig havbruksnæring, Fiskeri- og kystdepartementet, er bakgrunnen for ei undersøking som seier miljø er ei utfordring for havbruket. Riksrevisjonen, 2012, har vurdert om utviklinga og statusen i havbruksnæringa samsvarar med målet i strategien om ei miljømessig berekraftig havbruksnæring. Konklusjonen deira er negativ. 7

8 Det heng saman med regionale mål og strategiar. Rogaland har ein visjon om å vera matfylket med den grøne og den blåe åkeren. Visjonen til den blåe åkeren: I 2020 har havbruksnæringen i Rogaland større vekst enn resten av landet, fordi næringen her var først ute med ny teknologi og innovasjon, blant annet anlegg i meir eksponerte områder. Havbruksnæringen produserer det dobbelte volumet i 2020 i forhold til 2010, med same eller mindre miljøpåvirkning per kg produsert fisk enn i dag. Det er betydelig vekst i verdiskapningen i lakseproduksjonen gjennom redusert produksjonstap, mindre rømming og sykdom, økt foredling, og reduserte produksjonskostnader. (Rogaland fylkeskommune, 2013). Regionalplan for næringsutvikling avklarar kva som skal vera dei viktigaste drivarane for ei ønska samfunns- og næringsutvikling i Rogaland. Desse er 1) Innovasjon og innovasjonsstruktur, 2) Kompetanse og rekruttering, 3) Internasjonalisering, 4) Naturressursar og 5) Infrastruktur. Regionalplan for sjøareal med søkjelyset på havbruk og areal, er ei direkte oppfølging av akvakulturstrategien som vart vedtatt i sak 47/13 i Fylkestinget 11. juni Akvakulturstrategien har desse strategiane under satsingsområdet naturressursar: Rogaland skal være et foregangsfylke når det gjelder berekraftig vekst og miljøvenleg teknologi innen akvakultur. Rogaland skal være fremst innen effektiv arealutnyttelse og benytte naturessursene på en berekraftig måte. Berekraftig produksjon og øke verdiskapningen innen akvakultur. Regionalplanen for vassområda er førande for regionalplan for sjøareal når det gjeld miljøvurderingar. Regionalplanen for vassområda avklarar vasskvaliteten i høve til kjemiske og biologiske faktorar. Han avklarar kva som må gjerast av kven for å få ein ønska og god vasskvalitet. 8

9 PLANTYPE Regionalplan for sjøareal skal vera ein regionalplan i medhald av plan- og bygningslova. Det regionale perspektivet kan og løysast med ein interkommunal kommunedelplan. Fylkesutvalet vurderte spørsmålet om regional plan versus interkommunal kommunedelplan i møtet 28. januar 2014, sak 6/14. Det regionale perspektivet heng saman med at både areal- og miljøutfordringane til havbruksnæringa må løysast uavhengig av kommunegrensene. Tidlegare var det krav om ein kystsoneplan for å få ein oppdrettskonsesjon. (Hersoug og Johnsen, 2012). Riksrevisjonen hevdar desse ikkje er gode nok fordi dei manglar det regionale perspektivet. Riksrevisjonen seier hovudgrunnen til at havbruksnæringa ikkje er miljøvenleg nok, er at det manglar overordna planar for arealbruken i sjøen. Tilgang til tilstrekkelige og egnede arealer har vært løftet fram som et viktig mål i arbeidet med å sikre en bærekraftig vekst og utvikling av havbruksnæringen. Dagens arealbruk er et resultat av en sterk vekst i produksjonen og i tildelingen av tillatelser til å drive oppdrett, uten at det har vært lagt noen overordnet plan til grunn...dagens arealbruk er en medvirkende årsak til noen av miljøutfordringene i næringen (Riksrevisjonen, 2012). Havbruket er avhengig av friske og naturlege økosystem for å fungera som ei god næring. Havet og fjordane som økosystem, følgjer ikkje kommunegrensene. Planene inneholder i liten grad vurderinger av hvilke konsekvenser havbruk kan ha for miljøet på tvers av kommunegrensene. (Riksrevisjonen, 2012). Når det ikkje er ein overordna plan som går over kommunegrensene, manglar det og ei samla vurdering av kva konsekvensar havbruksnæringa har for havet og fjordane som økosystem. Det er ingen som eig sjøareala. Sjøareala er ein felles ressurs og eit kollektivt gode. Havbruksnæringa inneber ei auka kommersialisering av sjøareala med ein eksklusiv tilgong til ein felles ressurs og eit kollektivt gode. Dette understrekar trongen for ein politisk og demokratisk styrt planprosess og trongen for å utforma ein arealpolitikk i sjøen. 9

10 Eit regionalt perspektiv på arealplanlegging i sjø er i samsvar med nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging. I dei nasjonale forventningane heiter det under tema næringsutvikling og verdiskaping. Planleggingen legger til rette for å opprettholde og videreutvikle fiskeri og havbruksnæringen innenfor en miljømessig berekraftig ramme. Arealbehovet ses i et regionalt perspektiv, og framtidens arealstruktur bidrar til en balansert og berekraftig sameksistens med andre interesser i kystsonen og langs vassdrag. Regionalplan for sjøareal vil ikkje vera forpliktande og juridisk bindande for kommunane. Kommunane har hovudansvaret for å leggje til rette for samfunnsutvikling og verdiskaping i eigen kommune. Kommunane er pålagt å ha ein kommuneplan for heile kommunen, som viser samanhengen mellom samfunnsutvikling og trongen for areal. Regionalplanen vil vera ei hjelp for både havbruksnæringa og kommunane. Mange av kommunane har ikkje havbruket som eit strategisk område innan næringsutvikling i kommuneplanlegginga. Når kommunane ikkje nemner havbruket i kommuneplanen, er det ikkje grunnlag for å vurdera arealbehova og arealutfordringane til havbruket i arealplanlegginga. Noko som er ei utfordring når areal og tilgongen til areal er rekna som ei av dei største utfordringane for ei miljøvenleg næringsutvikling i havbruket. Som hovudregel når kommunane reviderer kommuneplanane, følgjer kommunane opp gjeldande kommuneplan og viser eksisterande område for akvakultur som fleirbruksområde, natur, ferdsel, fiske, friluftsliv og akvakultur, ikkje som reine akvakulturområde. Kommunene avklarer også i liten grad arealstatusen til sjøarealene og kryssende arealbruksinteresser i planene. Dette innebærer at kommunene avsetter sjøareal til natur, ferdsel, fiske, friluftsliv og akvakultur uten å skille mellom aktivitetene. (Riksrevisjonen 2012). Plan og bygningslova frå 2008, seier det er mogleg å lage 10

11 fleirbruksområde men det avklarar lite og ingenting når det gjeld akvakultur og arealbrukskonflikter. Akvakultur kan inngå i dette flerbruksformålet der det er hensiktsmessig, men akvakultur representerer i motsetning til de øvrige formålene her stort sett en eksklusiv bruk. Man bør derfor være tilbakeholden med å inkludere områder for akvakultur i områder for allmenn flerbruk. (Miljøverndepartementet). FYLKESKOMMUNEN OG ROLLER I HAVBRUKET. Hovudoppgåva til fylkeskommunen er regional utvikling. Regional planlegging er å leggje til rette for regional utvikling. Regionalplan for næringsutvikling og akvakulturstrategien frå 2013 er dei viktigaste regionalpolitiske styringsdokumenta for å leggje til rette for ei langsiktig og miljøvenleg utvikling av havbruksnæringa. Fylkeskommunen har ansvaret for den regionale forvaltinga av akvakultur. For å starta med oppdrett må ein ha ein konsesjon. Det er heimla i lova om akvakultur med to hovudtypar konsesjonar. Dei som staten deler ut og dei som fylkeskommunen deler ut. Staten ved Fiskeridirektoratet, deler ut ei avgrensa mengde konsesjonar til laks og aure, i særskilte konsesjonsrundar som gjeld heile landet. Om ein får konsesjon til laks og aure, er det fylkeskommunen som bestemmer kvar oppdrettsanlegget skal plasserast/lokaliserast. Fylkeskommunen gir konsesjon til alt anna enn laks og aure, og bestemmer kvar desse konsesjonane skal plasserast/lokaliserast. Fylkeskommunen har ansvaret i medhald av akvakulturlova, å ivaretake interessene til næringa i plansaker. Fylkeskommunen har rett til motsegn i medhald av akvakulturlova, om kommuneplanane ikkje ivaretek havbruket. Fylkeskommunen har ansvaret for vidaregåande opplæring innan havbruk. 11

12 Saksgongen for å klarera ein lokalitet 12

13 PLANOMRÅDE 13

14 Planområdet er sjøareala i Rogaland til ei nautisk mil utanføre grunnlinja. Kommunane har rett til å forvalta sjøareala ut til grunnlina pluss ei nautisk mil. Dette er og verkeområdet tilor plan- og bygningslova og kommuneplanlegginga. Alle kommunane med sjøareal er med i planområdet. Kommunane Bjerkreim, Time og Lund har ikkje sjøareal Hordaland fylkeskommune held på å lage ein regionalplan for kystsona i Sunnhordaland og Ytre Hardanger. Vindafjord kommune har sjøareal i planområdet. Dette sjøarealet er ikkje med i regionalplan for sjøareal i Rogaland. Grunnen er at akvakultur er plantema i regionalplan for kystsona i Sunnhordaland og Ytre Hardanger.. 14

15 ORGANISERING AV PLANARBEIDET Styringsgruppe Prosjektansvarleg, PA næringssjef Norvald Skretting Sekretariat Referansegruppe Planarbeidet skal organiserast som eit prosjekt i fylkeskommunen. Regional planlegging er regional politikkutforming kor fylkestinget har mynde til å godkjenna og gjera eit endeleg planvedtak. Fylkestinget er den formelle prosjekteigaren. For å få til ein god politisk styrt prosess, er det vedteken ei styringsgruppe med regional- og lokalpolitikarar. Fylkesutvalet handsama ei sak om start og organisering av arbeidet med regionalplan for sjøareal i møtet 28. januar 2014, sak 6/14. Fylkesutvalet har peika ut desse representantane til å vera med i styringsgruppa for regionalplan for sjøareal: Frå fylkeskommunen: Janne Johnsen, H, Simon Næsse, Ap, Terje Halleland, Frp, Gustav Løge Fosse, Krf. Frå kommunane: Ordførar Trine Danielsen (H), Hjelmeland kommune, Tor Bernhard Harestad (Frp), Rennesøy kommune og Ordførar Ole Johan Vierdal (Sp), Vindafjord kommune. 15

16 Næringssjef Norvald Skretting er prosjektansvarleg med ansvaret for å forankra arbeidet i leiargruppa og den administrative og faglege leiinga av arbeidet. Prosjektansvarleg kan oppretta arbeidsgrupper om det vert trong for det. Sekretariatet er ei tverrsektorielt og brei fagleg gruppe. Therese Haaland, kommunikasjonsavdelinga (info. og formidling) Turid Susort Jansen, næringsavdelinga (akvakulturforvalting) Leiv Berge, regionalplanavdelinga (arealplanlegging og PBL) Arne Berge, næringsavdelinga (havbruksnæring) Vegard Næss, regionalplanavdelinga (vassforvalting) Torbjørn Rathe, regionalplanavdelinga (kart og statistikk) Sigrid Malene Peterson, regionalplanavdelinga (kart) Sissel Bakke, næringsavdelinga, leiar av fagsekretariatet Referansegruppa skal vera ei rådgjevande gruppe som skal spegla alle sektorstyresmaktene med forvaltingsmynde i sjøen og alle arealbruksinteressene. Referansegruppa skal brukast til å få innspel og drøfte konsekvensutgreiing og konkrete forslag til arealdisponering og arealbruk. Forum for natur og friluftsliv, Turistforeninga, Norled, Rødne, Maritimt forum, Friluftsråd, Lyse, Haugaland Kraft, Fiskarlaget vest, Reisemål Ryfylke, destniasjon Stavanger, Destinasjon Haugalandet, Vestnorsk havbrukslag, Mattilsynet, Fiskredirektoratet region sør, Kystverket, Fylkesmannen. Museet for sjøfart, Forsvaret, NVE, Statnett. 16

17 KUNNSKAPPRODUKSJON Det produserast rettleiing og kunnskap som planarbeidet kan gjera seg nytte av. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KMD, seier dei er i gong med eit prosjekt for å utvikla rettleiing til kommunane. Dei seier det er eit stort behov for å styrka rettleiinga om planlegging av akvakultur. I arbeidet vil det være aktuelt å avklare grensedragninger mellom ulike lovverk og å utvikle veiledningsmateriale. (KMD, 4. juli 2014). Senter for bygdeforsking saman med fleire, har eit prosjekt i som skal klargjøre havbruksnæringens lokalitetsbehov og krav til høybonitetslokaliteter, interessekonflikter og kunnskapsgrunnlaget for beslutninger om arealer til havbruk. (Senter for bygdeforskning, 2013). Vestlandsrådet ynskjer at Vestlandet vert prioritert i Kyst-Mareano for å få kartlagt kystsona frå fjæresteinane og ut til ei nautisk mil utanføre grunnlinja eller til grensa til MAREANOprogrammet og kartlegginga av havområda. MAREANO er eit program for å kartleggja havbotnen. Det starta i 2006 og har fram til 2012 undersøkt delar av havbotnen i Barentshavet, Lofoten og på Mørekysten. Det er Havforskingsinstituttet, HI, Norges geologiske undersøkelse, NGU, Kartverket og NIVA som samarbeider om Kyst-Mareano. Prosjektet er avhengig av løyvingar frå Statsbudsjettet for å koma igong og verta gjennomført. Resultata frå kartleggjina skal formidlast gjennom lett tilgjengelge og standardiserte kartog datatenester. Kyst-Mareano tek sikte på å kartleggja og presentera alle kystområda i Norge i nye kart i tidsrommet Vedtak i Vestlandsrådet 19.mai 2014, sak 10/14. Vestlandsrådet ber regjeringa starte opp arbeidet med Kyst-Mareano seinast i Vestlandsrådet ber regjeringa avklara dei forsvarspolitiske aspekta, og starta opp arbeidet med Kyst-Mareano snarast. Trongen for kunnskap om kystsona er stor, og gode kartgrunnlag er ein grunnmur i vidare planlegging og bruk av kystsona. Vestlandet er ein av dei aller viktigaste og mest produktive kystregionane i Norge, det er høg aktivitet i kystsona og Vestlandsrådet ber difor om at vestlandet vert prioritert som neste område i Kyst-Mareano. «Vestlandsrådet støtter opp om oppstaren av Kyst-Mareano. Samtidig vert det presisert at Vestlandet er av dei aller viktigaste og mest produktive 17

18 kystområda vi har i Norge, og at Vestlandet derfor bør prioriterast som området for Kyst-Mareano etter Kartleggingar KUNNSKAPGRUNNLAG I PLANARBEIDET Det som kjenneteiknar sjøareala i dag er konkurranse om arealbruken og det er kampen om dei beste areala. Det er mange fleire arealbruksinteresser enn tidlegare. Det er fleire omsyn som skal ivaretakast og samordnast. Før var det stort sett fiske og kystfart. I dag er det friluftsliv, turisme, transport, fiske, havbruk, havbeite, energi, olje/gass, vern, biologisk mangfald, sjøforsvar og råstoff. Havbruket okkuperer lite areal i høve til det totale sjøarealet. Det kampen står om i havbruket, er dei gode lokalitetane, dei såkalla superlokalitetane, område med god utskifting av vatn, store nok djup og ei viss skjerming mot vind og bølgjer. (Hersoug og Johnsen, 2012). Det skal gjerast kartleggingar for å få ein oversikt over kva som finnast av kunnskap og kva me manglar av kunnskap. A: Me skal kartlegge kva som finnast av eksisterande kunnskap og data om natur- og arealressusar i sjøen. Naturog arealressursane i sjøen blir forvalta etter fleire sektorlovverk og sektorstyresmaktene har kunnskap og data. Sektorstyresmaktene her er: Fiskeridirektoratet, Kystverket, Fylkesmannen, Sjøfartsmuseet, Forsvaret. Utifrå denne kartlegginga kan me truleg få ein oversikt over kva kunnskap og data me manglar om natur og arealressursane i sjøen. B: Me skal kartlegge bruk, behov og ynskjer til arealbruksinteressene i sjøen. Brukarinteressene her er: havbruket, fiskarane, reiselivet, friluftslivet, transport, råstoff (skjellsand og tare), forsvaret, energi. Denne kartlegginga vil og få fram moglege arealbrukskonflikter. 18

19 C: Me skal kartleggje kor mykje areal som er sett av til havbruk i kommuneplanane. D: Me skal få ein oversikt over kva kunnskap og data, me manglar om naturressursane og arealbruk i sjøen. Kartleggingane kan samlast på temakart. Desse kan brukast som grunnlag når det skal gjerast vektingar mellom ulike interesser og omsyn. Analyse Det skal gjerast ei analyse av kva areal som er godt egna til havbruk og til ein miljøvenleg næringsutvikling i havbruket. Kva kunnskap treng me for ei gjera ei slik analyse? Og har me denne kunnskapen? om dei tykkjer konsekvensutgreiinga viser at det er for store negative konsekvensar for miljø og samfunn. Konsekvensutgreiinga skal vera med i sjølve plandokumentet som ein planomtale. I tillegg til å greie ut om verknadene på miljø og samfunn av det konkrete planforslaget, er det krav om å greie ut alternativ Alternativa som skal greiast ut A: Greia ut om konsekvensane for miljø og samfunn utifrå nå situasjonen. B: Greia ut konsekvensane for miljø og samfunn av eit forslag til arealdisponering som tek omsyn til kva som er dei gode og best egna areala for havbruket. Miljøindikatorane: forureining, vassmiljø, naturmangfald, kulturminne, landskap, strandsone (konsekvensar for landareal av planforslaget i sjøen) Samfunnsindikatorane: friluftsliv, reiseliv, transport, fiske, lokal verdiskaping, råstoffutvinning (skjellsand og tare), forsvaret, energi KONSEKVENSUTGREIING Konsekvensutgreiinga skal vera eit grunnlag for å ta stilling til sjølve planforslaget og om det eventuelt skal gjerast justeringar og setjast særskilte vilkår for å få planen godkjend. Politikarane kan og avvise heile planen 19

20 MEDVERKNAD OG FRAMDRIFTSPLAN Planarbeidet skal leggja stor vekt på planprosessen med dialog og involvering av kommunane, næringa, sektorstyresmakter og brukarinteressene. Dialog og involvering skal brukast til å få fram og avklare moglege arealbrukskonflikter. Dialogmøter/arbeidsmøter med, interessentane. Kartlegging av arealbehov og ynskjer, utfordringar Oppdatering og utarbeiding av temakart Arealanalyse egna/uegna areal til akvakulturnæringa Konsekvensutgreiingar Møte i referansegruppa Utarbeide planforslag Formell høyring av planforslag eventuelle justeringar etter høyringa Endeleg vedtak og godkjenning 20

21 KJELDER Reve, T og Sasson, A, 2012 Et kunnskapsbasert NORGE, Universitetsforlaget, kap 6 Riksrevisjonen, 2012 Riksrevisjonens undersøkelse av havbruksforvaltningen, Dokument 3:9 ( ) Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA), 2012, Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Hersoug, B og Johnsen, J.P, 2012, Kampen om plass på kysten. Interesser og utviklingstrekk i kystsoneplanleggingen, Universitetsforlaget Rogaland fylkeskommune, 2013, Rogaland- utsyn og vidsyn. Regional planstrategi for Rogaland Vedtatt i Fylkestinget 23.april 2014, sak 13/13, og godkjend av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 25.april Rogaland fylkeskommune, 2013, Alt veks i Rogaland. Sjansar som byr seg vegar å gå utfordringar å takla, Utfordringsdokumentet. Kunnskaps- og avgjerdsgrunnlag til regional planstrategi Rogaland fylkeskommune, Regionalplan for næringsutvikling i Rogaland Vedtatt og godkjend av Fylkestinget 7.juni 2011, sak 46/11. Rogaland fylkeskommune, Akvakulturstrategi for Rogaland. Vedtatt i Fylkestinget 11. juni Sak 47/13. 21

22 Rogaland fylkeskommune, Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland. Vedtatt 12 mars Fiskeri- og kystdepartementet, Stortingsmelding nr 22 ( ) Verdens fremste sjømatnasjon. Sjømatmeldingen. Miljøverndepartementet. Kommuneplanens arealdel. Utarbeiding og innhald. Veileder (berre digitalt). Miljøverndepartementet, 2011, Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Vedtatt ved kongeleg resolusjon 24.juni 2011 Senter for bygdeforsking. Årsmelding Lokaliteter for ekspanderende havbruk. Kommunal- og regionaldepartementet. Stortingsmelding nr. 13( ) Ta heile landet i bruk. Distrikts- og regionalpolitikken. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Ad. Behov for nasjonale retningslinjer og statlig styring i arbeidet med avvikling av utrangerte offshoreinstallasjonar. Brev til Fylkesmannen i Rogaland, Vindafjord kommune og Fiskeridirektoratet region sør med kopi til fylkeskommunen. Dagsett 4. juli World Resources Institute, WRI, 2014, Forbedring av produktivitet og miljømessig ytelse i havbruksnæringen. Fiskeri og Kystdepartementet Strategi for en miljømessig berekraftig havbruksnæring. 22