Kvalitetshåndbok for Forsvarets høgskoler

Transkript

1 Kvalitetshåndbok for Forsvarets høgskoler Godkjent av sjef FHS 2.juli Forsvarets høgskoler inkluderer Forsvarets høgskole (FHS), Krigsskolen (KS), Luftkrigsskolen (LKSK), Sjøkrigsskolen (SKSK) og Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH). Befalsskolenes kvalitetssikringsarbeid er ikke omtalt i dette dokumentet, da den utdanning de tilbyr ikke er akkreditert og underlagt lov om universiteter og høyskoler. I henhold til internt reglement er de imidlertid pålagt å rapportere om sitt kvalitetsarbeid til FHS, og de kan derfor benytte Kvalitetshåndbok for Forsvarets høyskoler i den grad de finner det hensiktsmessig for sin rapportering. Innledning Forsvarets høgskoler er delvis innlemmet i lov om universiteter og høyskoler, jf. forskrift om delvis innlemming av Forsvarets høyskoler under lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Institusjoner under denne loven er forpliktet til å ha et system for kvalitetssikring av utdanningstilbudene, jf. 1-6 som også gjelder utdanning på bachelor- og masternivå i Forsvaret. I henhold til iverksettingsbrev for forsvarssektoren ( ) skal Forsvarets høgskole videreutvikles i form av én integrert undervisnings- og forskningsinstitusjon. Undervisningen skal være både forsknings- og erfaringsbasert og skal baseres på fag- og kompetansemiljøer bestående av både sivilt og militært ansatte, der de sivile primært vil representere kontinuitet og akademisk kompetanse på høyt nivå og militære i første rekke en jevn tilførsel av oppdatert operativ og annen relevant militær kompetanse. Det er også lagt vekt på et godt samarbeid mellom krigsskolene og Forsvarets høgskole for å skape faglig og ressursmessig synergi mellom bachelor- og masterstudiene. Forsvarets høgskole er tildelt ansvaret for å styre dette samarbeidet. På denne bakgrunn er sjef FHS tillagt et overordnet ansvar for kvalitetssikring av all høyere utdanning i Forsvaret. Denne kvalitetshåndboken er et felles grunnlagsdokument for det samlede kvalitetssikringsarbeidet ved Forsvarets høgskole, krigsskolene og Forsvarets ingeniørhøgskole, og inneholder informasjon om felles lovverk, målsetting, ansvarsfordeling og retningslinjer for arbeidet med kvalitetssikring av utdanningstilbudene. Hver institusjon har en selvstendig akkreditering og et eget kvalitetssikringssystem som de selv har ansvar for. Dette dokumentet er således et supplement til og et felles rammeverk for skolenes egne kvalitetssikringssystemer og rapporteringsarbeid. Gjeldende lov- og regelverk om kvalitetssikring Kravet om et system for kvalitetssikring av utdanningstilbudene er nedfelt i lov om universiteter og høyskoler, fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD) : 1-6 Kvalitetssikring (1) Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Studentevalueringer skal inngå i systemet for kvalitetssikring. (2) Departementet kan gi nærmere bestemmelser om kvalitetssikringssystem i forskrift. 1

2 Hensikten er å sikre kvalitet i utdanningsvirksomheten ved at det finnes systemer for avdekking av kvalitetssvikt, at god og dårlig kvalitet skal kunne synliggjøres og at det utvikles bevissthet om kvalitetsarbeid både blant tilsatte og studenter. Et kvalitetssikringssystem skal gi institusjonen et grunnlag for egenvurdering, evaluering og iverksetting av tiltak for å utbedre sider ved utdanningsvirksomheten man har funnet ikke er tilfredsstillende. Med hjemmel i loven er det gitt nærmere bestemmelser om kvalitetssikringssystem i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning, fastsatt av KD : 2-1 Krav til kvalitetssikringssystem (1) Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. (2) Kvalitetssikringssystemet skal sikre og bidra til å utvikle kvaliteten i hele utdanningen, inkludert praksisstudier. Systemet skal omfatte alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet inklusive studiets relevans for arbeidslivet. (3) NOKUT fastsetter, i samråd med sektoren, de kriterier som kvalitetssikringssystemet skal evalueres i forhold til. I merknadene angitt i rundskriv F presiseres det at kvalitetssikringssystemet ikke bare skal sikre, men også bidra til å utvikle kvaliteten i utdanningen. I tillegg er det spesifisert at praksisstudier skal omfattes av kvalitetssikringssystemet, det samme gjelder utdanningens relevans for arbeidslivet. Videre heter det at kvalitetssikringssystemet skal omfatte alle forhold som har betydning for utdanningskvalitet og studentenes kvalifikasjoner etter endt utdanning. I dette inngår blant annet rutiner for studentevaluering av undervisningen, selvevaluering og institusjonenes oppfølging av evalueringer, læringsutbytte, dokumentasjon av institusjonens arbeid med læringsmiljøet, om institusjonene følger krav til likestilling og universell utforming, samt rutiner for kvalitetssikring av nye studier. 2-2 Evaluering av institusjonenes system for kvalitetssikring (1) NOKUT skal foreta evaluering av institusjonenes interne system for kvalitetssikring. Det skal ikke gå mer enn 6 år mellom hver evaluering av den enkelte institusjons system for kvalitetssikring. NOKUT fastsetter evalueringens innhold og omfang, samt en tidsplan for evalueringen. Institusjonene skal høres i denne prosessen. Evalueringene må være i samsvar med internasjonale krav. (2) Evalueringen skal munne ut i en tilråding om hvorvidt systemet sett under ett er tilfredsstillende, og eventuelt angi områder hvor institusjonen bør videreutvikle sitt system. (3) Dersom NOKUT finner at det foreligger vesentlige mangler ved kvalitetssikringssystemet, skal institusjonen gis en rimelig frist på inntil 6 måneder til å rette opp forholdene. 2-3 angir hvilke konsekvenser det vil få for institusjonen dersom kvalitetssikringssystemet ikke blir godkjent av NOKUT. Konsekvensen er at institusjonen mister retten til å søke om akkreditering av studier og myndighet til å etablere studier. 2

3 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen - NOKUT har utviklet kriterier for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten, vedtatt av NOKUTs styre 17. desember 2008, jf. punkt (3) i forskriftens 2-1. Kriteriene er en revisjon av de ti kriteriene som ble fastsatt i 2003 som anga hva NOKUT legger vekt på at institusjonens system og kvalitetsarbeid omfatter. De reviderte kriteriene er utformet slik at evalueringene skal ha større fokus på institusjonens bruk og nytte av systemene i sitt eget utviklings- og forbedringsarbeid. Ved utformingen av kriteriene er det tatt hensyn til de felles europeiske kravene om kvalitetssikring av høgre utdanning som Norge har forpliktet seg til å følge gjennom Bologna-prosessen (Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area). Kvalitetssikringen skal omfatte alle studietilbud en institusjon gir, internt og eksternt, alle deler av studiet og alle formidlingsformer. Når NOKUT foretar ekstern evaluering av en institusjons interne kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten, er hovedmålsettingen å vurdere Systemets strukturelle oppbygging Den dokumentasjonen det frambringer De vurderinger av utdanningskvaliteten som institusjonen selv gjør. (Forskriften, 2-2(1)) (Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten. Hele dokumentet finnes på NOKUTs hjemmeside, Del III i det ovenfor nevnte dokument angir kriteriene for NOKUTs evalueringer av den enkelte institusjons kvalitetssikringssystem. 1. Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur Det vil bli lagt vekt på: at kvalitetssikringssystemet fremmer bred deltakelse i kvalitetsarbeidet blant ansatte og studenter og deres demokratiske organer at informasjon og vurderinger er dokumenterte og tilgjengelige at kvalitetssikringssystemet stimulerer til et kvalitetsarbeid som er preget av åpenhet, engasjement og forbedringsvilje 2. Mål, plan og ledelsesforankring Det vil bli lagt vekt på at systemet er beskrevet slik at det angir de målsettinger, prosesser, aktører og fora som inngår at systemet er forankret i ledelsen og besluttende organ på de ulike nivåer at arbeids- og ansvarsfordeling i kvalitetsarbeidet er fastsatt at også selve kvalitetssikringssystemet gjøres til gjenstand for jevnlig evaluering og utvikling med sikte på institusjonens eget behov 3

4 3. Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene Det vil bli lagt vekt på at sikring og vurdering av kvaliteten i hvert enkelt igangsatt studium bygger på informasjon som innhentes systematisk og fra flere kilder, for eksempel studentevalueringer av undervisningen, kvantitative nøkkeldata, faglærernes vurderinger og eksterne vurderinger av studiets kvalitet og relevans ved fagfeller og interessenter at systemet har særskilte prosesser for å kvalitetssikre oppretting av nye studier 4. Analyse, vurdering og rapportering Det vil bli lagt vekt på at informasjon som systemet genererer blir analysert, vurdert og framstilt for ansvarlige fora og ledelsesnivåer i en form og et omfang som er tilpasset det ansvar og de typer beslutninger som tas på de ulike nivåene at rapportene i systemet viser hva som er de aktuelle fagmiljøenes egenvurdering av kvaliteten, hva som framgår av eventuelle eksterne vurderinger, og hva fagmiljøene beslutter eller foreslår av tiltak for ytterligere kvalitetsutvikling at institusjonens ledelse rapporterer årlig til styret om utdanningskvalitet, med en helhetlig vurdering av utdanningskvaliteten, samt oversikt over prioriteringer og tiltak i kvalitetsarbeidet (årlig kvalitetsrapport eller tilsvarende) 5. Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring Det vil bli lagt vekt på at tiltak for forbedringer vurderes og iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalysene som gjøres. Dette gjelder både tiltak i tilfeller av svikt i forhold til akkrediteringskravene, og tiltak for å videreutvikle studiekvaliteten at forslag og vedtak om tiltak framgår av institusjonens årlige kvalitetsrapport eller underliggende rapporter at det er sammenheng mellom kvalitetsrapportering og planarbeid på ulike nivåer ved institusjonen, inkludert budsjettarbeid Mål for kvalitetsarbeidet ved Forsvarets høgskoler Med utgangspunkt i gjeldende lov, forskrift og kriterier har Forsvarets høgskoler satt som mål for kvalitetssikringsarbeidet at det skal sikre et godt, helhetlig og stimulerende læringsmiljø ved skolene. Dette skal bidra til at studentene gjennomfører utdanningen med gode resultater og erverver ferdigheter, kunnskaper og holdninger som er viktige for personlig utvikling og som er relevante for Forsvaret og samfunnet. Kvalitetssikringsarbeidet ved Forsvarets høgskoler skal sikre måloppnåelse av den strategiske målsetting for utdanningsvirksomheten i Forsvaret Levere relevant kompetanse av høy kvalitet. Sentrale aktører og prosesser i kvalitetsarbeidet ved Forsvarets høgskoler Kvalitet, utdanningskvalitet og studiekvalitet er ikke entydige begreper. Kriterier for hva som er god kvalitet vil variere med ulike fagområder og målsettinger. NOKUT trekker likevel frem tre sentrale forhold: kvalitet slik den fremtrer for studentene, slik den tilfredsstiller 4

5 anerkjente faglige mål og slik den gir utdanningene samfunnsmessig relevans i vid forstand. Et kvalitetssikringssystem bør derfor bygge på rutiner som er nært knyttet til læringsprosessene og læringsmiljøet. Dette legger føringer på hvem som er sentrale aktører i kvalitetssikringsarbeidet og rutiner for evaluering og sikring av læringsmiljøet. Den enkelte utdanningsinstitusjon i Forsvaret bestemmer selv hvilken rolle de ulike aktørene har i kvalitetssikringsarbeidet, hvordan evalueringene foregår og hvordan læringsmiljøet er lagt til rette, men noen generelle føringer kan likevel gis. Sentrale aktører i arbeidet med kvalitetssikring er studenter, undervisningspersonalet, sensorer, ansatte i studieadministrative stillinger og institusjonens ledelse. Også yrkesfeltet er aktuelle aktører i forhold til å gi informasjon om studietilbudenes samfunnsmessige relevans og de uteksaminerte kandidaters forutsetninger for å fylle ulike posisjoner i Forsvaret. Studentene skal være aktive deltakere i kvalitetssikringsarbeidet gjennom evalueringer og representasjon i organer som fatter beslutninger vedrørende kvalitetssikring av studiene. Det forventes at studentene kontinuerlig tar opp problemstillinger som kan forbedre kvaliteten på studiene og øke læringsutbyttet, at de besvarer spørreskjemaer og deltar i andre former for strukturert evaluering som benyttes. Undervisningspersonalet skal ha kontinuerlig fokus på kvalitet i planlegging og gjennomføring av undervisningen. De skal være lydhøre overfor studentene når det gjelder innspill til korrigering av undervisningsopplegget og pedagogiske tilnærminger underveis i studieåret, og ev. foreta mindre justeringer. Det skal settes av tid til fag-/emneevaluering i henhold til den enkelte skoles kvalitetssikringssystem. Undervisningspersonalet skal også være involvert i kvalitetssikringsarbeidet gjennom deltakelse i revisjon av fag-/studieplaner, utarbeiding og oppfølging av studentevalueringer samt bidra med egne vurderinger angående kvalitet i studiene og tiltak for å utbedre ev. kvalitetssvikt. Eksterne sensorer kan gi tilbakemeldinger som er viktig i kvalitetssikringsarbeidet, og det er ønskelig at eksterne sensorer avgir synspunkter på emnets mål og innhold, vurderingsordning, studentenes prestasjoner og ev. andre forhold som angår emnets faglige kvalitet. Eksterne sensorer er også viktig for å sikre at studentene bedømmes på en rettferdig og etterrettelig måte i henhold til de målene som er satt for det emnet de sensurerer i. Studieadministrasjonen skal legge til rette for gjennomføring av undervisning og eksamen, veilede studenter og ansatte om administrative forhold og regelverk, bistå i administrering av evalueringsarbeidet, bidra aktivt til å fremskaffe informasjon til alle aktører og interessenter i kvalitetssikringsarbeidet samt vurdere tilbakemeldinger og tiltak vedrørende sider ved rammekvaliteten de har ansvar for. Ledelsen ved den enkelte institusjon har et overordnet ansvar for kvalitetssikringsarbeidet og kvalitetsutviklingen ved egen institusjon. Ledelsen gjennomgår den årlige kvalitetsrapporten og fatter beslutninger om tiltak for å lukke avvik eller videreutvikle utdanningskvaliteten. Det er ledelsens ansvar å bidra til at tiltak iverksettes, og at problemstillinger knyttet til rammefaktorer og overordnede mål følges opp. I tillegg er det ledelsens ansvar å koble kvalitetsarbeidet opp mot budsjettarbeidet, slik at ressurser kan disponeres i forhold til områder der det er avdekket kvalitetssvikt. 5

6 Yrkesfeltet er viktige bidragsytere når det gjelder tilbakemeldinger om studienes relevans. Innspill fra yrkesfeltet vil være spesielt relevant i forhold til å angi retning for videre utvikling av studienes innhold. Det bør derfor legges inn rutiner for jevnlige undersøkelser blant arbeidsgivere i Forsvaret. I tillegg kan det også være aktuelt å undersøke uteksaminerte kandidaters erfaringer etter en tid i tjeneste. Evalueringer er sentralt i kvalitetssikringsarbeidet, og i hver skoles kvalitetssikringssystem skal det inngå en beskrivelse av evalueringsmetoder og -rutiner. En totalvurdering av utdanningskvaliteten må basere seg på et mangfold av kilder, jf. beskrivelse av ulike aktørers rolle i kvalitetsarbeidet gitt over. I tillegg til det løpende evalueringsarbeidet av det enkelte studieår, ulike emner som inngår i studiet osv., bør studietilbudet som helhet evalueres internt eller eksternt med en frekvens skolene finner hensiktsmessig. Læringsmiljøet er en viktig del av utdanningskvaliteten. Forsvarets høgskoler er underlagt 4-3 i lov om universiteter og høyskoler, der det blant annet er fastslått at institusjonene skal ha et læringsmiljøutvalg som skal delta i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljø, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd. Et slikt læringsmiljøutvalg skal hvert år avgi rapport til skolesjefen, og arbeidet med læringsmiljøet skal inngå som del av institusjonens interne system for kvalitetssikring etter 1-6. Studentene og institusjonen skal ha like mange representanter hver i læringsmiljøutvalget. Hver skole har ansvar for at det opprettes et læringsmiljøutvalg, ev. en løsning med samordning av arbeidsmiljø- og læringsmiljøutvalg. Læringsmiljøutvalgets oppgaver er beskrevet i 4-3 (2) i lov om universiteter og høyskoler. Utdanningskvalitet ved Forsvarets høgskoler Studiekvalitetsutvalget (1990) definerte studiekvalitetsbegrepet ved å dele det inn i ulike kvalitetsområder: inntakskvalitet, rammekvalitet, programkvalitet og resultatkvalitet. I Norgesnettrådets rapport 2/1999 ble definisjonen utvidet til også å omfatte undervisningskvalitet, relevans og styringskvalitet. I denne rapporten ble også begrepet studiekvalitet erstattet med utdanningskvalitet som en samlebetegnelse. I NOKUTs rapport Å rapportere kvalitet fra 2009 er studietilbudene som læringstilbud og læringsprosess definert som kjerneområdene innenfor begrepet utdanningskvalitet. Forsvarets høgskoler har lagt til grunn en definisjon av utdanningskvalitet der de nevnte 7 kvalitetsområder er utgangspunktet for beskrivelsen av hvilke områder som omfattes av kvalitetssikringssystemet og som skal evalueres hvert år. Inntakskvalitet Rammekvalitet Programkvalitet Undervisningskvalitet Resultatkvalitet Relevans Styringskvalitet Inntakskvalitet er de forkunnskaper og andre forutsetninger studentene har for å kunne gjennomføre studiet og senere fylle ulike posisjoner i Forsvaret nasjonalt og internasjonalt. Inntakskvalitet omfatter rekrutteringstiltak, opptaks- og seleksjonsprosesser. 6

7 Rammekvalitet innebærer materielle og immaterielle rammer for studiesituasjonen, for eksempel undervisningsrom, IKT og andre læremidler, administrativ tilrettelegging, bibliotektjenester, informasjonstilgang og informasjonsrutiner, det psykososiale læringsmiljøet osv. Programkvalitet omhandler studiets innhold og organisering. Undervisningskvalitet er kvaliteten på det pedagogiske opplegget, herunder undervisningspersonalets faglige og pedagogiske kompetanse, lærings- og arbeidsformer, vurderingsformer, praksisstudier, øvelser og lignende. Resultatkvalitet er sluttproduktet av studentenes læring, det vil si læringsutbytte i forhold til læringsmål. Eksamensresultater kan være én indikasjon på resultatkvalitet. Relevans angir yrkesfeltets behov, om studiet gir de rette kvalifikasjoner for utøvelse av ulike posisjoner i yrkesfeltet. Styringskvalitet dreier seg om institusjonens evne til å styre og administrere egen kvalitetssikring og kvalitetsutvikling samt hvordan kvalitetssikringssystemet fungerer som et styringsverktøy for institusjonen. Disse kvalitetsområdene er avgjørende for at høyere utdanning i Forsvaret skal holde ønsket kvalitet. Målsetting for hvert kvalitetsområde skal være beskrevet for alle studier som inngår i kvalitetssikringssystemet, og overordnet ansvarlig organ eller person skal være utpekt. Aktivitetene innen hvert av kvalitetsområdene skal være operasjonalisert. Den enkelte skoles system skal være fleksibelt, slik at alle involverte parter kan ta initiativ til endringer av områder og innholdet i hvert av kvalitetsområdene. Nærmere spesifisering av hvilke forhold som inngår i definisjonen av hvert kvalitetsområde ved Forsvarets høgskoler fremgår av malen for den enkelte skoles årsrapport som følger i neste avsnitt. Årlig rapportering fra den enkelte skole - rapporteringsmal Hver skole utarbeider en årlig rapport om utdanningskvaliteten for sine studier. I rapportene skal det gis et mest mulig presist bilde av alle forhold som er definert inn under begrepet utdanningskvalitet ved Forsvarets høgskoler. Det er viktig at den enkelte skole i sine rapporter fokuserer både på hva som har fungert godt så vel som hvilke utfordringer som er avdekket innenfor de ulike kvalitetsområder. Der det er avdekket kvalitetssvikt eller forbedringspotensial, må skolene angi hvilke tiltak som skal settes i verk for å utbedre forholdene. Det skal ligge en vurdering og en begrunnelse til grunn for de tiltak som foreslås. Likeledes skal det i påfølgende års rapport redegjøres for hvilke effekter man har sett av tiltakene som ble iverksatt i foregående år. Datagrunnlag Som grunnlag for vurderingene anbefales at skolene benytter de data som er tilgjengelige og hensiktsmessige, herunder nøkkeltall om utviklingen i søkertall, opptakstall, gjennomføring, studieprogresjon, strykprosent, kandidattall, tall for inn-/utreisende studenter og lignende over tid 7

8 studentevalueringer, ev. andre interne og eksterne evalueringer tilbakemeldinger fra undervisningspersonalet tilbakemeldinger fra sensorer, ev. også fra praksis- og yrkesfeltet karakterstatistikker For hvert av kvalitetsområdene bør det vises til hvilket datagrunnlag rapporteringen er basert på. Rapportene skal inneholde en vurdering av alle kvalitetsområdene og bør disponeres i forhold til disse. Disposisjonen angir hvilke forhold det må rapporteres om, men skolene står fritt i forhold til å legge til andre underpunkter under hvert hovedkapittel og/eller kapitler om andre forhold etter behov. Malen er veiledende, og ment som et hjelpemiddel for skolenes rapporteringsarbeid. 1. Innledning: generelt om utvikling og utfordringer Kort oppsummering av hvilke områder skolen ser at det har vært en positiv utvikling siden fjorårets rapport. Kort oppsummering av hvilke utfordringer skolen har hatt og hva som er gjort for å møte disse utfordringene. 2. Inntakskvalitet: rekrutteringsgrunnlag og opptaksprosess Rekrutteringstiltak Vurdering av rekrutteringsgrunnlaget - under dette punktet skal det gis en vurdering av mengden og kvaliteten på søkerne i forhold til Forsvarets behov, herunder rekruttering av kvinner. Opptaks- og seleksjonsprosess under dette punktet skal det gis en vurdering av hvorvidt rutiner for seleksjon og opptak gir et godt grunnlag for å ta opp studenter med gode forutsetninger for å kunne gjennomføre studiet og senere fylle ulike posisjoner i Forsvaret. Dersom det er sider ved inntakskvaliteten skolen ikke finner tilfredsstillende, skal det redegjøres for hvilke tiltak som planlegges satt i verk for å utbedre forholdene. 3. Rammekvalitet: studienes ressurs- og støttefunksjoner Undervisningslokaler IKT-utstyr Bibliotektjenester Fysisk og psykososialt læringsmiljø (arbeidsmiljø) Administrative tjenester Tilgang på informasjon om studiene for studenter og mulige søkere via internett/intranett og andre informasjonskanaler Ev. andre rammefaktorer skolen finner grunn til å kommentere Dersom det er sider ved rammekvaliteten skolen ikke finner tilfredsstillende, skal det redegjøres for hvilke tiltak som planlegges satt i verk for å utbedre forholdene. 8

9 4. Programkvalitet: kvaliteten på innholdet i og organiseringen av studiet Er studiets innhold dekkende i forhold til nivået og de definerte læringsmålene? Kommer det klart frem i ramme, fag- eller studieplanen hvilke kvalifikasjoner studiene skal føre frem til (jf. nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk)? Er studiet organisert på en hensiktsmessig måte? Internasjonalisering dersom det finnes avtaler/ordninger for studentutveksling, skal det redegjøres for hvilke avtaler og hvor mange studenter som benytter seg av ordningen. Alle skolene bør gi en vurdering av hvorvidt studiet er lagt til rette for internasjonalisering, og hvis ikke begrunne hvorfor det er slik. Dersom det er sider ved programkvaliteten skolen ikke finner tilfredsstillende, skal det redegjøres for hvilke tiltak som planlegges satt i verk for å utbedre forholdene. 5. Undervisningskvalitet: kvaliteten på undervisning og veiledning Er undervisningsformene varierte og hensiktsmessige i forhold til å nå læringsmålene? Redegjørelse for hvorledes kravet om forskningsbasert undervisning blir ivaretatt. Hvordan fungerer praksis-/øvelser og lignende i forhold til læringsmålene? Har den praktiske delen av studiet, veiledning og lignende tilstrekkelig omfang og kvalitet? En vurdering av i hvilken grad undervisningspersonalet har påkrevd faglig og pedagogisk kompetanse. Her bør det skilles mellom en vurdering av forskningskompetanse hos de sivilt tilsatte og erfaringskompetanse (operativ og annen militær kompetanse) hos de militært tilsatte. Det skal gis en vurdering av hvordan FoU-arbeidet lokalt kobles til utdanningsvirksomheten. Er vurderingsformene og sensorordningen tilfredsstillende i forhold til å sikre en rimelig og rettferdig bedømmelse av studentenes oppnåelse av læringsmål og kvalifikasjoner? Dersom det er sider ved undervisningskvaliteten skolen ikke finner tilfredsstillende, skal det redegjøres for hvilke tiltak som planlegges satt i verk for å utbedre forholdene. 6. Resultatkvalitet: læringsresultater og måloppnåelse For eksempel: Gjennomstrømmingsprosent Eksamensresultater Resultater fra øvelser Måloppnåelse iht. skolens læringsmål, verdier og visjoner Gjennomstrømningsprosent og resultater bør presenteres på en oversiktlig måte, gjerne i tabellform. Det er også positivt om skolene gjør rede for hvordan utviklingen har vært over noe tid. Dersom det er sider ved resultatkvaliteten skolen ikke finner tilfredsstillende, skal det redegjøres for hvilke tiltak som planlegges satt i verk for å utbedre forholdene. 9

10 7. Relevans: om studienes relevans for yrkesfeltet Vurdering av studiets relevans for yrkesfeltet, fortrinnsvis basert på undersøkelser blant arbeidsgivere i Forsvaret og/eller tidligere studenters erfaringer etter en tid i tjeneste. Ev. en vurdering av hvordan innspill fra yrkesfeltet vil kunne bidra til å angi retning for videreutvikling av studiet. Dersom det er funnet indikasjoner på at studiets relevans ikke er tilfredsstillende, skal det redegjøres for hvilke tiltak som planlegges satt i verk for å videreutvikle studiet i forhold til utvikling og behov i yrkesfeltet. 8. Styringskvalitet: om kvalitetssikringssystemets funksjon Vurdering av hvorvidt eget kvalitetssikringssystem fungerer som et verktøy for kvalitetssikring av studietilbudene, herunder om systemet fanger opp avvik og bidrar til å synliggjøre det som fungerer godt. Har skolene foretatt endringer i sitt kvalitetssikringssystem siden forrige rapportering? Fungerer systemet som et styringsredskap for økonomiske og/eller strategiske prioriteringer? Er skolene tilfreds med kvalitetssikringssystemet som sådan, eller er det noe som bør endres? Dersom det er konkludert med at styringskvaliteten ikke er tilstrekkelig god, skal det redegjøres for hvorledes institusjonen planlegger å bedre dette. 9. Kvalitetssikringsarbeidet: evalueringsformer og deltakere Det må redegjøres for hvilke evalueringsformer som er benyttet, hvordan studentene deltar i evalueringsarbeidet og deres oppslutning om evalueringene. Er studentene tilstrekkelig involvert i planlegging, utforming, gjennomføring og tolkning av studentevalueringene? I hvilken grad får studentene tilbakemelding i etterkant av evalueringene? Undervisningspersonalets rolle i kvalitetssikringsarbeidet må kommenteres. Sensorenes, de administrativt tilsatte og ledelsens rolle i arbeidet med kvalitetssikring bør kommenteres. Yrkesfeltet eller andre aktørers deltakelse omtales i den grad det er aktuelt. 10. Avslutning: oppsummering, konklusjon og tiltak Oppsummering av hovedkonklusjonene i rapporten med institusjonens egenvurdering av den samlede utdanningskvaliteten. Oppsummering av tiltak som skal settes i verk i løpet av neste rapporteringsperiode for å utbedre ev. avvik eller forbedringsområder. Samlet årsrapport om utdanningskvaliteten ved Forsvarets høgskoler På bakgrunn av rapportene fra den enkelte skole utarbeides hvert år en samlet årsrapport. Denne rapporten skal gi en helhetlig beskrivelse, vurdering og analyse av alle sider ved utdanningskvaliteten for studietilbud på bachelor- og masternivå i Forsvaret. Rapporten skal inneholde en konklusjon om den samlede utdanningskvaliteten og ev. forslag til kortsiktige 10

11 og/eller langsiktige overordnede tiltak for å utbedre de forhold som er trukket frem som ikke tilfredsstillende. Rapporten kan også inneholde en vurdering av tiltak for å videreutvikle skolenes felles arbeid med utdanningskvalitet. Den årlige kvalitetsrapporten skal være et dokument som gir sjef FHS et grunnlag for utøvelse av det overordnede koordineringsansvar for utdanningsvirksomheten i Forsvaret som er tillagt Forsvarets høgskole. Sikkerhetshensyn Den enkelte skoles rapport skal ikke inneholde sikkerhetsgradert informasjon, da både de og den felles samlerapporten som utarbeides på bakgrunn av disse er offentlige dokumenter som blant annet NOKUT og Kunnskapsdepartementet skal ha innsyn i. Frister for årlige rapporter Årlige rapporter fra den enkelte skole utarbeides for ett studieår, dvs. at perioden det rapporteres for går fra 1. juli i foregående år til 30. juni det påfølgende år. Den enkelte skole skal levere en kopi av sin rapport til FHS, Stab/Kompetansekontoret innen 1. oktober. Kompetansekontoret utarbeider årsrapport for den samlede utdanningsvirksomheten på bachelor- og masternivå i Forsvaret innen 15. november. Ansvarsfordeling i kvalitetssikringsarbeidet og rapporteringen FHS har et overordnet ansvar for det totale kvalitetssikringsarbeidet for all utdanning i Forsvaret, herunder revidering av Kvalitetshåndbok for Forsvarets høgskoler i dialog med den enkelte skole. FHS har også ansvar for utarbeiding av en samlet årlig rapport om kvalitet i utdanningene ved Forsvarets høgskoler innen angitt frist. Dette ansvaret ivaretas av Kompetansekontoret i Stab ved FHS med sjef FHS som godkjenningsinstans. Stabsskolen ved FHS har ansvar for kvalitetssikring av studietilbudene som ligger under FHS og skolens årlige kvalitetsrapport. Tilsvarende har den enkelte krigsskole ansvar for kvalitetssikring av egne studietilbud, videreutvikling av sitt eget kvalitetssikringssystem og utarbeiding av årlig rapport om utdanningskvaliteten for sine studier. Ledelse og rådsstruktur i forhold til kvalitetssikringsarbeidet Skolesjefene ved hver institusjon har det overordnede ansvar for kvalitetssikringsarbeidet og kvalitetssikringssystemet ved sin skole. Hver institusjon har sitt system for hvordan den årlige kvalitetsrapporten behandles, og den enkelte skolesjef er godkjenningsmyndighet. Sjef FHS har i tillegg til ansvaret for egen institusjons kvalitetssikringsarbeid, også et overordnet koordinerende ansvar for utdanningskvalitet i Forsvaret. Sjef FHS er godkjenningsmyndighet for fellesdokumentet Kvalitetshåndbok for Forsvarets høgskoler og den årlige samlede kvalitetsrapport for studier på bachelor- og masternivå i Forsvaret. I tilknytning til godkjenning av den årlige rapporten kan sjef FHS fatte vedtak om tiltak på overordnet nivå som må gjennomføres i det påfølgende år for å utbedre sider ved utdanningskvaliteten som ikke er funnet tilfredsstillende og som går ut over tiltak den enkelte skole selv har ansvar for. Forsvarets råd for utdanning (FRFU) er et faglig råd for sjef FHS i spørsmål som gjelder utdanning og kompetanseutvikling i Forsvaret. Rådet skal arbeide for og fremme forslag til tiltak for kvalitet, samordning, koordinering og effektivisering av kompetanseutviklingen i Forsvaret. Rådets medlemmer er på sjefs-, NK-, stabssjefsnivå fra følgende enheter: 11

12 Forsvarets høgskole (FHS), Forsvarsstaben/Personellavdelingen (FST/P), Vernepliktsverket (VPV), Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI), Forsvarets sanitet (FSAN), Hærstaben (HST), Sjøforsvarsstaben (SST), Luftforsvarsstaben (LST), Heimevernsstaben (HVST), Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og Etterretningstjenesten (E-tjenesten). Sjef FHS leder/peker ut leder av rådet. Blant FRFUs oppgaver er behandling av pedagogiske, lederskapsmessige og kvalitetsfremmende saker, bistand til sjef FHS i arbeidet med koordinering av Forsvarets utdanningssystem og rådgivende organ for sjef FHS i forbindelse med godkjenning av årlig felles kvalitetsrapport. Forsvarets krigsskoleråd (FKSR) er et faglig råd for sjef FHS og FRFU i spørsmål som gjelder utdanning og kompetanseutvikling ved Forsvarets krigsskoler. Rådet skal arbeide for økt kvalitet, samordning, koordinering og effektivisering av grunnleggende offisersutdanning (GOU) i Forsvaret. Rådets medlemmer er sjef FHS, krigsskolesjefene, sjef ved FIH, dekaner og representanter for grenstabene. Sjef FHS leder/peker ut leder av rådet. Blant FKSRs oppgaver er behandling av saker av undervisningsmessig og skoleteknisk art, herunder pedagogiske, lederskapsmessige og kvalitetsfremmende saker. Rådet behandler rammeplan for GOU, bidrar til å samordne krigsskoleutdanningen med annen kompetanseutvikling i Forsvaret og har et koordineringsansvar i saker relatert til universitetsog høyskoleloven. ADL-bestemmelser ADL-bestemmelsene fastsetter hvordan Forsvaret skal anskaffe, utvikle og implementere avansert distribuert læring (ADL). Bestemmelsene omhandler bruken av treningsbehovsanalyse (TBA), pedagogiske og tekniske standarder og fageiers ansvar. ADLbestemmelsene tar sikte på å kvalitetssikre anskaffelse og utvikling av e-læring i Forsvaret. Det er utarbeidet tre veiledningsdokumenter til ADL-bestemmelsene, en veiledning i gjennomføring av TBA, en veiledning i tekniske standarder og en veiledning i pedagogiske standarder. Veiledning i gjennomføring av TBA: Formålet med denne veiledningen er å komme med eksempler på ulike TBA-er og gi en kort innføring i hvordan disse skal brukes i praksis. Gjennomføringen av en TBA skal sikre at Forsvaret utvikler, anskaffer og implementerer de til enhver tid riktige utdannings- og treningssystemer som dekker de faktiske behov og innfrir de definerte effektmål. Veiledning i tekniske standarder: Denne veiledningen skal gi utviklere nødvendig informasjon for effektivt å kunne tilpasse hyllevare og utvikle e-læring på en slik måte at e- læringskurs fungerer tilfredsstillende på Forsvarets opplæringsportal (FOP). Veiledningen sier noe om hvorfor de tekniske standardene har blitt til og gir noen tips til avdelinger som ønsker å produsere e-læring selv. Veiledning til pedagogiske standarder: Formålet med denne veiledningen er å utdype og forklare de pedagogiske standardene i ADL-bestemmelsene, samt gi en innføring i hvordan disse skal brukes i praksis. De pedagogiske standardene skal sikre et minimum av pedagogisk kvalitet på alle e-læringskurs som skal publiseres på FOP. 12