Innsatsgruppe fornybar kraft Rapport fra solgruppen mai 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innsatsgruppe fornybar kraft Rapport fra solgruppen mai 2010"

Transkript

1 Innsatsgruppe fornybar kraft Rapport fra solgruppen mai 2010

2 Innhold 1 Sammendrag og konklusjon Innledning Arbeidsgruppe solenergi Arbeidsprosess Tilstandsbeskrivelse Overordnet mål og ambisjoner for solindustrien Dagens FoU-D plattform og leverandørutvikling FoU-plattform Utvikling av leverandører Industriens ambisjoner, FoU mål og FoU-utfordringer Industriens mål 1: Verdensledende leverandør FoU-mål 1: Øke forståelsen av silisium som solcellemateriale, spesielt med hensyn til rollen til defekter, urenheter og komplekser (- 2020) FoU mål 2: Bedre forståelsen av prosesser for produksjon av silisium (-2020) FoU mål 3: Utvikle nye metoder og teknologier for kutting for å minimalisere materialtap (-2017) Industriens ambisjon 2: Kostnadsreduksjon FoU mål 4: Sette sammen prosesser og materialer for å realisere høyeffektive solcellekonsepter ( ) FoU mål 5: Utvikle nye prosesser for å lage solceller av tynne wafere (design og håndtering) ( ) FoU mål 6: Utvikle nye prosesser og materialer for å øke effektiviteten til solcellepaneler ( ) FoU mål 7: Utvikle nye konsepter og løsninger for mer kostnadseffektiv installasjon ( ) FoU mål 8: Solparker - mer drifts og vedlikeholdsvennlige løsninger (- 2014) Industriens ambisjon 3: Neste generasjons solcelleteknologi FoU mål 9: Utvikle neste generasjons disruptiv solcelleteknologi. Denne kan både være basert på silisium eller andre materialer ( for Si 2020 for andre materialer) Prioriterte FoU- D mål Nødvendige tiltak for å nå FoU-mål Grenseflater mot andre aktiviteter Anbefaling

3 1 Sammendrag og konklusjon Solenergi er en industri i sterk vekst og utvikling. Selv om den fortsatt er drevet av subsidier, har betydelig kostnadsreduksjon nå gjort at solstrøm begynner å bli konkurransedyktig med alternativer i områder med svært gode solforhold. Dette inkluderer store og viktige energimarkeder som California og Italia. Ytterligere kostnadsreduksjon er imidlertid nødvendig for at utviklingen skal fortsette. Norge er et foregangsland innenfor solenergi. Innenfor norsk solenergiforskning har det blitt bygget opp stor kapasitet og internasjonalt anerkjent kompetanse. I tillegg er det er allerede en mangfoldig industri som bidrar til verdiskapning i Norge. Industrien er sammensatt og består av både store lokomotiver og mindre selskaper og knoppskytingsbedrifter. Solforskningsmiljøet i Norge er stort, med betydelige forskningsmiljøer både i industrien, ved forskningsinstituttene og universitetene. Det har blitt bygget opp høy kompetanse på en rekke områder, spesielt langs hele verdikjeden for fremstilling av silisiumbaserte solcellepaneler, fra produksjon av silisium via modellering og utvikling av karakteriseringsteknikker til komponentfremstilling. Industriens ambisjoner og mål Innsatsgruppen har på overordnet nivå sammenstilt hvilke ambisjoner industrien har på solenergiområdet. Disse målene bygger på viktigheten ved å holde fokus der vi allerede har konkurransefortrinn, på Si-basert industri samt at vi må følge med og bidra til utvikling av nye konsepter for å unngå å bli akterutseilt i fremtiden. Med dette til grunn har vi kommet til følgende tre overordnede ambisjoner: 1. Opprettholde en posisjon som verdensledende leverandør av solcellesilisium og wafere av krystallinsk silisium 2. Redusere kostnadene på solstrøm ved å redusere kostnadene per W for solcellepaneler gjennom å øke virkningsgrader og redusere produksjonskostnader, samt ved å redusere kostnadene forbundet ved installasjon 3. Legge til rette for langsiktig utvikling av nye materialer og teknologier for framtidens solcellepaneler Det er viktig at Norge har FoU aktiviteter innen alle de tre områdene som er definert som industrielle mål. Med bakgrunn i dette er det prioritert FoU målsetninger for de viktigste temaene knyttet til industriens ambisjoner og mål: To mål er knyttet til industriambisjon om å opprettholde en posisjon som verdensledende leverandør av Si og Wafere o o Øke forståelsen av Si som solcellemateriale Bedre forståelse av prosesser for produksjon av Si Tre mål er knyttet til industriambisjonen om å redusere kostnadene på solstrøm ved å redusere kostnadene per Watt for solcellepaneler, gjennom å øke virkningsgrader, 3

4 redusere produksjonskostnader samt ved å redusere kostnadene forbundet ved installasjon o o o Utvikle prosesser og materialer for å realisere høyeffektive solcellekonsepter Utvikle nye prosesser og materialer for å øke effektiviteten til solcellepaneler Utvikle mer drifts og vedlikeholdsvennlige løsninger for solparker Ett mål er knyttet til industriambisjonen om å legge til rette for langsiktig utvikling av nye materialer og teknologier for fremtidens solcellepaneler o Utvikle neste generasjons disruptiv silisium baserte solcelleteknologi Med disse prioriterte målene vil vi ha fortsatt fokus på silisium og dermed bygge på det eksisterende konkurransefortrinnet vi har, samtidig som vi dekker områder langs hele verdikjeden. Tiltak for realisering og implementering av mål I tillegg til FoU-prosjekter er det også behov for modernisering av solcellelaboratoriene i Norge. FME-senterets forskningspartnere (IFE, NTNU, SINTEF og UiO) sendte en felles søknad på storskala infrastruktur til Forskningsrådet i 2009 på om lag 150 MNOK. Denne ble ikke rangert høyt nok til å konkurrere om midlene. Imidlertid var det interessant å bemerke at en av de kritiske kommentarene gikk ut på at investeringsplanen innen laboratorier for silisiumbaserte ikke var ambisiøs nok. I tillegg er det en stor utfordring i Norge i dag å få dekket demo- og pilotprosjekter og -anlegg. Dette kan dreie seg alt fra storskala pilotutstyr til produksjon av silisium eller storarealutstyr for påføring av nye materialer til forsøk på tilstrekkelig mengder solceller til å være industrielt relevante (ofte 1000, eller flere) eller bygging av prototyper på nytt karakteriseringsutstyr. Solindustrien er en typisk global høyteknologisk næring og en viktig forutsetning for at denne næringen fortsatt skal kunne utvikle seg i Norge også i framtiden er at vi må legge forholdene til rette for å vinne konkurransen om de gode hodene internasjonalt. For å lykkes her må det satses målrettet på et meget begrenset antall miljøer i Norge. En generell spredning av ressursene vil raskt undergrave eksisterende miljøers mulighet for og fortsatt å kunne utvikle seg og ta del i den internasjonale konkurransen. En slik form for prioritering vil nødvendigvis måtte bryte med tradisjonell praksis om en mer jevn nasjonal fordeling av ressurser til forskning i Norge. En viktig forutsetning for å lykkes i den stadig voksende internasjonale konkurransen innen dette feltet må det klart satses tungt og målrettet. 4

5 2 Innledning Foreliggende rapport beskriver solindustriens ambisjoner og mål samt nødvendig forskningsaktivitet for måloppnåelse. Rapporten har blitt utarbeidet på oppdrag og mandat fra styret i Energi21. Rapporten inngår som en av tre delrapporter i leveransen fra Innsatsgruppen Fornybar Kraft i Energi21. Ragne Hildrum fra Statkraft har ledet innsatsgruppen. Hovedmålsetningen med arbeidet har vært å konkretisere og handlingsrette anbefalinger gitt i Energi21 strategien fra Resultatene består av anbefalinger knyttet til mål for forskning, utvikling og demonstrasjon av ny teknologi, samt nødvendig tiltak for måloppnåelse. I tillegg visualiseres anbefalt implementering gjennom veikart for de ulike forskningstemaene. Rapporten er industridrevet, og forankret hos solindustriaktørene i Norge. Rapporten inngår som en av tre delrapporter i leveransen fra Innsatsgruppen Fornybar Kraft i Energi21: Vannkraft Vindkraft Solkraft 2.1 Arbeidsgruppe solenergi Arbeidet har blitt utarbeidet av et tverrfaglig team bestående av representanter fra industrien, forskningsmiljø, og myndigheter. Anne Jorun Aas fra Scatec Solar as har ledet gruppen, og arbeidet har blitt organisert gjennom felles arbeidsmøter og dialog mellom møtene. Anne Jorun Aas, gruppeleder Ragnar Tronstad Erik Stensrud Marstein Anders Elverhøi Terje Jensen Scatec Solar Elkem IFE UiO Dresser Rand I tillegg har gruppen fått innspill fra andre relevante aktører utover medlemmene i gruppen. 2.2 Arbeidsprosess Arbeidet har fulgt en arbeidsprosess bestående av 5 faser. Første steg i prosessen var å etablere en oversikt over dagens industri, med fokus på marked, aktører, teknologi, og kunnskap. Deretter ble industriens ambisjoner og målsetninger innenfor området etablert med tilhørende FoU-D mål. FoU-D målene synliggjør gapet mellom dagens FoU- D plattform og fremtidens behov for teknologi og nye løsninger. 5

6 Mål og tiltak er vurdert for hele innovasjonsprosessen. Fra forskning og utvikling til demonstrasjon og kommersialisering. Resultatet er veikart og anbefalinger. Veikartene adresserer industriens ambisjoner ut i tid, med tilhørende FoU-D mål og tiltak. Prosessen er illustrert i figur 1. Tilstandsbeskrivelse 2010 Industriens ambisjoner & Mål FoU-D gap FoU-D Mål & tiltak Veikart & anbefalinger Marked Teknologi Kunnskap FoU-D Teknologimål Produksjonsmål Markedsmål Kunnskapsmål Teknologiområder som ikke er dekket gjennom dagens FoU-D FoU-mål med basis i industriens ambisjoner og mål. Tiltak for måloppnåelse Mål og tiltak i tid. Hvilke tiltak bør iverksettes når for måloppnåelse Tidsperspektiv: Figur 1 Prosessbeskrivelse Innsatsgruppe Fornybar Kraft - Energi21 Rapportstrukturen er bygget opp med basis i prosessens ulike faser. Figur 2 Sol kilde til energi og verdiskaping Foto: Trond Moengen 6

7 3 Tilstandsbeskrivelse Solenergi er en industri i sterk vekst og utvikling. Selv om den fortsatt er drevet av subsidier, har betydelig kostnadsreduksjon nå gjort at solstrøm begynner å bli konkurransedyktig med alternativer i områder med svært gode solforhold. Dette inkluderer store og viktige energimarkeder som California og Italia. Ytterligere kostnadsreduksjon er imidlertid nødvendig for at utviklingen skal fortsette. I 2008 og 2009 ble det hvert år produsert mellom ca 5 og 7 GW solpaneler. Størstedelen, om lag 85 %, av verdensproduksjonen er basert på solceller fremstilt fra wafere laget av krystallinsk silisium. Innen dette området har Norge bygget opp et teknologisk konkurransefortrinn og svært god prosess- og materialforståelse gjennom en årrekke. Norsk industri og forskning står her bak en rekke nyvinninger av stor industriell betydning. Produksjonen av solceller i 2008 tilsvarte et forbruk av silisium av høy kvalitet ( solar grade (SoG-Si)) på mellom 50 og 70,000 MT. Mengden metallurgisk silisium (råstoff til all SoG-Si produksjon) som trengs utgjorde om lag 7 % av verdens produksjonskapasitet. Solindustrien er således en betydelig avtager av Si. En kraftig effektivisering av silisiumproduksjonen og silisiumforbruket per W har vært en forutsetning for kostnadsreduksjoner og industriell vekst. Norge er et foregangsland innenfor solenergi. Innenfor norsk solenergiforskning har det blitt bygget opp stor kapasitet og internasjonalt anerkjent kompetanse. I tillegg er det er allerede en mangfoldig industri som bidrar til verdiskapning i Norge. I 2009 var over 2000 personer tilknyttet denne industrien i Norge, og omsetningen lå trolig mellom 10 og 15 mrd. kroner. Det har blitt bygget opp et betydelig samarbeid mellom aktørene som muliggjør at synergier kan tas ut. Disse karakteristikkene beskrives i mer detalj under: Stor kapasitet og høy kompetanse: Solforskningsmiljøet i Norge er stort, med betydelige forskningsmiljøer både i industrien, ved forskningsinstituttene og universitetene. Det har blitt bygget opp høy kompetanse på en rekke områder, spesielt langs hele verdikjeden for fremstilling av silisiumbaserte solcellepaneler, fra produksjon av silisium via modellering og utvikling av karakteriseringsteknikker til komponentfremstilling. De eksisterende solcellemiljøene har vokst ut av forskningsmiljøer innen generiske disipliner, som fysikk, kjemi, materialvitenskap, metallurgi og nanoteknologi. I tillegg har industrien kunnet trekke veksler på viktig erfaring fra metallurgisk industri og automatisert produksjon, blant annet av bildeler. Mangfoldig industri: Industrien som er bygget opp er sammensatt og består både av store lokomotiver og mindre selskaper og knoppskytingsbedrifter. De store selskapene er i stor grad i stand til å bygge og drive egne forskningsmiljøer og laboratorier. Mindre selskaper er langt mer avhengige av forskningsinstitusjonene for å få tilgang til kompetanse og utstyr. Generelt kan vi dele opp industrien i tre typer, hver med sine særtrekk og behov: 7 Primærleverandører: Dette består av selskaper som bygger opp fabrikker i Norge som fremstiller råmaterialer til solceller eller selve solcellene. Dette er lokomotivene i den norske solcelleindustrien og de har stått for de tyngste industrietableringene i Norge. Selskaper her utvider nå også i større grad utenlands. Enkelte slike selskaper kan vurdere ny etablering i Norge hvis premissene for etablering og drift av fabrikker endrer seg. Eksempler her er REC, Elkem Solar og Norsun. Til tross for en betydelig intern

8 forskningsaktivitet benytter slike firmaer også i stor grad forskningsmiljøene ved instituttene og universitetene. Installasjonsindustri: Dette er firmaer som bygger solcellekraftverk. Her vil utlandet forbli det viktigste markedet. Imidlertid kan denne delen av næringen nyttiggjøre seg av norsk kompetanse, teknologi og produkter. Eksempler her er Statkraft Solar og Scatec Solar. Underleverandører: Dette er selskaper som leverer produkter, løsninger og tjenester, spesielt til primæraktørene. Dette er en stadig mer synlig del av den norske solcelleindustrien som betjener en voksende industri, både i Norge og utlandet. Eksempler her er Metallkraft, Washington Mills, Prediktor, Artech og Tronrud Engineering. Flere av selskapene i denne kategorien er helt avhengige av forskningsinstituttene og universitetene for å få tilgang til kompetanse og utstyr. Figur 3 Bilde av blokkrobotsenter fra Artech sine produksjonslinjer hos REC. Her brennes det inn en sporingskode i en multikrystallinsk silisiumblokk ved hjelp av laser. Betydelig samarbeid: Det er i økende grad et godt samarbeid mellom de viktigste aktørene i Norge. Dette er en viktig forutsetning for effektiv ressursbruk og oppbygging av tunge forskningsgrupper i Norge. Samarbeidsklimaet har gjort det mulig å utvikle gode, koordinerte forskningsprosjekter med mange partnere, som for eksempel FME-senteret The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology. Samlet sett har det i løpet av de siste årene blitt 8

9 bygget opp en infrastruktur i verdensklasse i Norge. Gjennom samarbeid kan denne muliggjøre forskning på høyt nivå langs det meste av verdikjeden For å sikre at Norge opprettholder posisjonen sin som foregangsland innenfor solenergi er det noen grunnleggende forutsetninger vi har lagt til grunn i det videre arbeidet Viktig å holde fokus der Norge er sterkest og der industrien satser tyngst på silisiumbaserte solceller: Solcellefeltet er svært bredt, Norge er et lite land og det vil være vanskelig å ha forskningssentre som er verdensledende på alle områder. Det er derfor viktig å ha en viss fokus og ikke spre ressurser på for mange områder. Viktige temaer her vil være solcellesilisium, silisiumproduksjon, modellering av produksjonsprosesser, nye karakteriseringsmetoder for materialer og komponenter, solcelleteknologi, solcellepanelteknologi, samt solenergisystemer. Vi må følge med og bidra til utvikling av nye konsepter: Det finnes solcelleteknologier som faller utenfor verdikjeden for fremstilling av silisiumbaserte solceller, inklusive enkelte nye solcellematerialer og revolusjonære solcellekonsepter. Slike utviklingsløp er nødvendigvis forbundet med en stor, teknologisk risiko. Imidlertid er det av betydning å følge med på og bidra til utviklingen av enkelte slike solcellekonsepter. Det er grunn til å tro at det vil skje vesentlige fremskritt innenfor dette svært aktive feltet internasjonalt, og det er derfor viktig at også det Norske miljøet følger med og tar i bruk egnede teknologier i fremtiden. For å komme i havn med slik forskning er det viktig med en viss tyngde og langsiktighet. Sikre nok ressurser til forskningsinfrastruktur, storskalaanlegg og pilotanlegg: forskningsinfrastruktur for solcelleforskning er dyrt å bygge opp og dyrt å drive. En utfordring i denne sammenheng er den raske internasjonale utviklingen i teknologi som nødvendiggjør hyppige nyinnkjøp. En annen utfordring er behovet for raskt å overføre prosesser til stor skala for effektiv teknologioverføring. Dette nødvendiggjør i mange tilfeller innkjøp av større utstyrsenheter som tillater fremstilling av større mengder materialer eller solceller av full størrelse. Det må være tilstrekkelig med ressurser til både innkjøp og drift av laboratorier som kan henge med i denne utviklingen. I tillegg er det i dag en utfordring å få finansiert storskalatester og pilotanlegg. Sikre topp internasjonalt konkurransedyktig forskningsmiljøer: For å sikre Norges ledende rolle innen solcelleindustrien over tid må det legges til rette for at landet sikres internasjonalt konkurransedyktige forskningsmiljø innen feltet. En indikasjon på at man har lykkes i dette arbeidet vil være evnen til å tiltrekke oss internasjonal topp kompetanse (studenter og forskere) så vel som at internasjonal material- og solcelleindustri plasserer sine forskningslaboratorier i Norge. Ved å legge til grunn denne type ambisjoner vil Norge også kunne være en viktig premissleverandør for den framtidige solcelleteknologien i verden. En viktig forutsetning for å kunne nå denne type målsetning er at det satses målrettet på et meget begrenset antall miljøer i Norge. 9

10 4 Overordnet mål og ambisjoner for solindustrien Innsatsgruppen har på overordnet nivå sammenstilt hvilke ambisjoner industrien har på solenergiområdet. Disse målene bygger på de to første forutsetningene nevnt over at det er viktig å holde fokus der vi allerede har konkurransefortrinn, på Si-basert industri samt at vi må følge med og bidra til utvikling av nye konsepter for å unngå å bli akterutseilt i fremtiden. Med dette til grunn har vi kommet til følgende tre overordnede mål: Opprettholde en posisjon som verdensledende leverandør av solcellesilisium og wafere av krystallinsk silisium Redusere kostnadene på solstrøm ved å redusere kostnadene per W for solcellepaneler gjennom å øke virkningsgrader og redusere produksjonskostnader, samt ved å redusere kostnadene forbundet ved installasjon Legge til rette for langsiktig utvikling av nye materialer og teknologier for framtidens solcellepaneler Figur 4 Solcelleanlegg Egglhausen Kilde: Scatec Solar 10

11 5 Dagens FoU-D plattform og leverandørutvikling 5.1 FoU-plattform Nivået på solcelleforskningen i universitets, høyskole og instituttsektoren har økt kraftig gjennom de siste årene og er nå på godt over 100 MNOK per år. Denne utviklingen har vært muliggjort gjennom finansiering fra en rekke aktører, blant annet Forskningsrådet, gjennom sine programmer NANOMAT, BIA og RENERGI, gjennom EU-prosjekter og Nordiske prosjekter, samt gjennom betydelig støtte fra Norsk solcelleindustri. Forskningen gjennomføres innenfor ulike prosjekttyper fra SIP/SUP via KMB og BIP til rene industriprosjekter. Til sammenlikning bør det nevnes at Norsk solcelleindustri bedriver intern forskning og utvikling i Norge for mellom 300 og 500 MNOK per år. Flere sentrale teknologiledere i bransjen vil derfor hevde at solcelleforskningen i Norge er sterkt underfinansiert fra det offentlige. Et prosjekt som kan trekkes frem i denne sammenhengen er FME-senteret The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology. Prosjektet går over perioden og har et totalt budsjett på 374 MNOK. I senteret samles de viktigste forskningsmiljøene innen solcellefeltet i Norge (IFE, NTNU, SINTEF og UiO) og ledende solcellefirmaer (Elkem Solar, Fesil Sunergy, Hydro, Innotech Solar, Norsun, Prediktor, REC, Scatec og Umoe Solar). 5.2 Utvikling av leverandører Norske bedrifter innen fornybar energi får støtte fra ulike steder. Forskningsrådet, gjennom sine programmer NANOMAT, BIA og RENERGI er en viktig kilde. Andre kilder er Innovasjon Norge, samt skattefunnordningen. En utfordring her er størrelse. For små og mellomstore aktører, kanskje spesielt oppstartsbedrifter og bedrifter som støtter opp om primæraktører innen solcelleindustrien i Norge og utlandet, vil denne typen støtteordninger ofte være betydelige bidrag. For store bedrifter med forsknings og utviklingsbudsjetter på flere hundre MNOK og store investeringer i fullskala pilotlinjer monner denne typen støtteordninger lite. En annen utfordring er norsk miljøpolitikk. Det finnes få eller ingen støtteordninger for investeringer i produksjon av miljøvennlig energiteknologi hovedsaklig tiltenkt eksport, til tross for at denne typen produkter allerede i dag står for et av de vesentligste norske bidrag til global reduksjon i utslipp av klimagasser. 11

12 6 Industriens ambisjoner, FoU mål og FoU-utfordringer Innsatsgruppen har identifisert FoU utfordringer som den mener er viktige for å støtte opp under en dagens og morgendagens norske solcelleindustri. Nedenfor gis en liste over temaer som ikke er dekket av dagens FoU plattform, samt vesentlige områder som har behov for ytterligere forsterkning. Norsk solcelleindustri er nesten ene og alene bygget opp rundt verdikjeden for silisiumbaserte solceller. Denne typen solceller er fortsatt blant de mest konkurransedyktige, og står for om lag 85 % av verdensproduksjonen. En absolutt forutsetning for en videre styrking av industrien i Norge er dermed at det sørges for at norske bedrifter får tilgang til kompetanse og ny teknologi som øker dens konkurranseevne også i fremtiden. Nedenfor er det for hver utfordring gitt en nærmere begrunnelse for hvorfor denne er valgt. Det er videre foreslått FoU mål og ulike tiltak. Vi har markert de FoU utfordringene der et demonstrasjonsanlegg/pilotanlegg kan være godt egnet med en grå D i veikartene som gis i kapittel 6. Industriens mål Industriens mål 1: Å opprettholde posisjonen som verdensledende leverandør av silisium og wafere ved å bruke den sterke silisiumkompetansen til å optimalisere silisiummaterialer med hensyn på produksjonskostnad og materialkvalitet Industriens mål 2: Redusere kostnadene på solstrøm fra ved å redusere kostnadene per W for solcellepaneler gjennom å øke virkningsgrader og redusere produksjonskostnader, samt ved å redusere kostnadene forbundet ved installasjon Industriens mål 3: Legge til rette for langsiktig utvikling av nye materialer og teknologier for framtidens solcellepaneler 6.1 Industriens mål 1: Verdensledende leverandør Industriambisjon 1: Å opprettholde posisjonen som verdensledende leverandør av silisium og wafere ved å bruke den sterke silisiumkompetansen til å optimalisere silisiummaterialer med hensyn på produksjonskostnad og materialkvalitet Denne ambisjonen skal nås bl.a. gjennom å jobbe mot følgende 3 FoU-mål: 12

13 6.1.1 FoU-mål 1: Øke forståelsen av silisium som solcellemateriale, spesielt med hensyn til rollen til defekter, urenheter og komplekser (- 2020) Defekter og urenheter i wafere har stor betydning for bl.a. virkningsgrad og degradering og er et kritisk element i design og fremstilling av solceller. FoU utfordringer: Forstå hvordan elektronisk kvalitet påvirkes av defekter og urenheter. Dette inkluderer å etablere modeller for defekter og urenheter, nye karakteriseringsmetoder samt det som kalles defect engineering metoder for å eliminere negative effekter av forurensingselementer. Sistnevnte vil være godt egnet for demonstrasjonsanlegg Begrunnelse for valg (1): En stor del av kostnaden og miljøeffekten forbundet med fremstilling av solcellepaneler kommer fra denne delen av verdikjeden. Videre besitter Norge allerede høy kompetanse her. Denne kompetansen er en vesentlig del av grunnlaget for den konkurranseevnen og må utvikles videre. Det er gjennomført en del studier hvor effekt av forurensinger i SoG-Si er studert. I enkelte studier er rene forurensingselementer tilsatt ren Si, og de elektriske effektene er så målt på solceller laget av testmaterialet. Erfaring fra arbeid med andre Si kvaliteter enn poly fra Siemens prosessen, er at forurensingene ofte finnes som ganske sammensatte forbindelser. Og hvordan disse innvirker på solcellekvaliteten er viktig å få kartlagt. Til dette må nye karakteriseringsmetoder og utstyr tas i bruk og modeller utvikles for å vinne ny kunnskap. Forslag til tiltak (1); Vi anbefaler et KMB-prosjektet igangsatt i løpet av 2011, med en varighet på 5 år. I tilegg bør det anskaffes utstyr som foreslås i perioden 2012 til Figur 5 Under overflaterensing og produktkontroll av Elkem Solar Silicon er det strenge krav til renhet. Foto: Elkem Solar 13

14 6.1.2 FoU mål 2: Bedre forståelsen av prosesser for produksjon av silisium (-2020) Fremstilling av silisium med tilstrekkelig kvalitet er en kjerneprosess knyttet til produksjon av solceller. Radikal økning i produksjonen på verdensbasis og behov for kostnadsreduksjon har ført til utvikling av nye prosesser for å ta frem silisium av solar grad. FoU utfordringer: Innenfor råmaterialer er kriterier for valg av råmaterialer, bruk av alternative råmaterialer og rensing av råmaterialer inkludert Innenfor Si- rensing er fokus rettet mot prosessnære materialer for bruk i applikasjoner med flytende silisium Innenfor krystallisering er måleteknologi for oppfølging av størkningsforløpet, modeller for krystallisering og betydning av røring inkludert Begrunnelse for valg (2): Det finnes flere prosessvalg for produksjon av SoG-Si som alle forventes å gi forbedringer på miljø og produksjonskost. Disse prosessene er første-generasjon og det forventes at råmaterialene som brukes i prosessene må forbedres eller erstattes med andre etter hvert som kravene til solceller blir strengere. Forslag til tiltak (2) Utvikling av renseprosesser for råmaterialer og alternative råmaterialkilder tenkes gjennomført som BIP prosjekter mot de enkelte industrielle aktører. Oppstart i henholdsvis 2012 og Renseteknologiene og krystallisering vil ha en del fellestrekk hvor det grunnleggende kan trekkes ut i KMB prosjekter og det mer spesifikke for den enkelte aktør, kan kjøres som BIP prosjekter. For både KMB og BIP bør prosjekter startes i 2010/2011. I tillegg trengs finansieringsordninger for pilotutstyr. Et demonstrasjonsanlegg vil være et egnet tiltak ift FoU utfordringen rundt måleteknologi for oppfølging av størkningsforløpet mhp krystallisering. 14

15 6.1.3 FoU mål 3: Utvikle nye metoder og teknologier for kutting for å minimalisere materialtap (-2017) Dagens sageprosess innebærer et materialtap opp mot 100 % og er således en stor kostnadskomponent. FoU utfordringer: Bedre forståelse av hvordan man kan kutte tynne Si-wafere Hindre brekkasje ved produksjon av store volumer av tynne wafere Begrunnelse for valg (3) Det er ønskelig å lage tynnere wafere og det å få en økt forståelse av både hvordan det kan gjøres samt hvordan de skal håndteres er viktige utfordringer fremover. Forslag til tiltak (3) Det vil her være muligheter for å trekke ut betydelige fellestrekk hvor det grunnleggende kan kjøres som KMB prosjekter mens det mer spesifikke ift enkelt aktører kan kjøres som BIP prosjekter. Et pilotanlegg vil være godt egnet relatert til hvordan man kan hindre brekkasje ved produksjon av store volumer av tynne wafere. Figur 6 Sol laboratoriet ved IFE Foto: Mick Tulley/IFE 15

16 6.2 Industriens ambisjon 2: Kostnadsreduksjon Industriambisjon 2: Redusere kostnadene på solstrøm fra ved å redusere kostnadene per W for solcellepaneler gjennom å øke virkningsgrader og redusere produksjonskostnader, samt ved å redusere kostnadene forbundet ved installasjon. Denne ambisjonen skal nås bl.a. gjennom å jobbe mot følgende 5 FoU-mål: FoU mål 4: Sette sammen prosesser og materialer for å realisere høyeffektive solcellekonsepter ( ) Virkningsgradene til dagens solceller ligger typisk på % for solceller av multikrystallinsk silisium og opp til og over 20 % dersom monokrystallinsk silisium tas i bruk. Flere solcellekonsepter tillater imidlertid betraktelig høyere virkningsgrader enn dette. FoU utfordringer: Utvikle nye materialer og prosesser for Metallisering Overflatepassivering Lyshøsting Generasjon av elektrisk felt Øke forståelsen av effektivitetspotensial og tapsmekanismer i solceller og solcellepaneler Begrunnelse for valg (4) Høyere virkningsgrad vil være en viktig bidragsyter til lavere priser for solstrøm fra silsiumbaserte solceller i fremtiden. Av denne grunn vil prosjektet være av interesse både for råmaterialprodusenter og solcelleprodusenter, men potentielt også for leverandører av utstyr og teknologi som kan tas i bruk. Forslag til tiltak (4) Dette er et stort felt som vil kreve flere gode prosjekter. Et KMB-prosjekt med en varighet på 5 år foreslås med oppstart i I tillegg kan et eller flere BIP-prosjekter være nyttige. 16

17 6.2.2 FoU mål 5: Utvikle nye prosesser for å lage solceller av tynne wafere (design og håndtering) ( ) Behov for kostnadsreduksjon, økt produktivitet, bedre utnyttelse av silisiumet tilsier at behov for å søke å utvikle stadig tynnere wafere. FoU utfordringer Utvikle konsepter, designs, prosesser og materialer for å fremstille effektive solceller av tynne wafere Utvikle metoder for lyshøsting i tynne wafere Begrunnelse for valg (5): Relatert til FoU mål 3 er innføring av tynne wafere viktig for å redusere kostnader i wafer leddet av verdikjeden. Det vil imidlertid være utfordringer knyttet til det å lage celler av tynne wafere, både mhp det å håndtere dem for å unngå brekkasje i dette leddet, men også relatert til optimalisering mhp effektivitet. Forslag til tiltak (5) Som for FoU mål 3 vil det her være mulig å trekke ut betydelige fellestrekk som vil være relevante for mange aktører. Vi foreslår derfor et dedikert KMB prosjekt med oppstart i FoU mål 6: Utvikle nye prosesser og materialer for å øke effektiviteten til solcellepaneler ( ) Arbeid med økt virkningsgrad i solceller er sterkt knyttet opp mot materialutvikling og solcelledesign, men i tillegg til dette introduseres også virkningsgradstap i det omkringliggende systemet. FoU utfordringer (6): Redusere optiske og elektriske tap Utvikle nye materialer og prosesser som tillater fremstilling av mer kostnadseffektive solcellepaneler Begrunnelse for valg (6): Et solcellepanel har en lavere virkningsgrad enn solcellene som bygges inn i panelet, hovedsakelig på grunn av optiske og elektriske tap. I tillegg påvirkes ytelsen i felten av operasjonstemperaturen til solcellene i panelet. Denne er igjen bestemt av solcellepanelets design. Det er derfor sterkt ønskelig å utvikle nye materialer og prosesser som tillater fremstilling av mer kostnadseffektive solcellepaneler. En utfordring er å finne frem til løsninger 17

18 som også tåler de strenge kravene som stilles til et solcellepanel hva angår lang levetid, mekanisk styrke og annet. Suksess innen dette feltet kan gi grobunn for nye selskaper Forslag til tiltak (6): Dette feltet kan blant annet delvis dekkes gjennom ett eller flere BIP-prosjekter. Det foreslås et BIP-prosjekt med oppstart 2012 i tabellen. I tillegg vil et KMB-prosjekt være gunstig FoU mål 7: Utvikle nye konsepter og løsninger for mer kostnadseffektiv installasjon ( ) Etter hvert som kostnadene på selve solcellen og panelet har blitt redusert har installasjon blitt en betydelig kostnadskomponent når vi ser på totalkostnaden for en solpark FoU utfordringer (7): Ny design og forbedrede installasjonsløsninger Begrunnelse for valg (7): For at solstrøm skal vokse er det derfor viktig med utvikling her for hele bransjen. Det er videre et område som har gode muligheter for knoppskyting Forslag til tiltak (7): Det vil her være mulig å trekke ut betydelige fellestrekk som vil være relevante for mange aktører. Vi foreslår derfor et dedikert KMB prosjekt med oppstart i 2013 Figur 7 FoU-mål: Kostnadseffektiv installasjon av solcelleparker. Kilde: Scatec Solar 18

19 6.2.5 FoU mål 8: Solparker - mer drifts og vedlikeholdsvennlige løsninger (- 2014) Industrien vil ha stor nytte av generelle resultater knyttet til hvordan man kan optimalisere ytelse av en solpark. FoU utfordringer (8): Få oversikt over hvilke parametere som bidrar til kost, ytelse og levetid i felten samt livssyklusanalyser og optimalisere disse Optimalisering av eksisterende teknologi fra et systemperspektiv samt testing av nye enkeltkomponenter (f.eks. ny celle- eller modulteknologi) integrert i et PV system. Begrunnelse for valg (8): En liten økning i ytelse eller levetid vil ha store implikasjoner for den totale økonomien rundt solparker. Det er gjort overraskende lite på dette området og det er sannsynlig at vi går mot en utvikling hvor det er rom for knoppskyting av bedrifter spesialisert på drift og vedlikehold Forslag til tiltak (8): Ett eller flere målrettede KMB-prosjekter kan gi resultater på relativt kort tid, og et pilotanlegg/test site vil kunne gi aktører innen ulike deler av verdikjeden mulighet til å teste ny teknologi integrert i et PV system. Det anbefalte KMB-prosjektet foreslås igangsatt i løpet av 2011, med en varighet på 3 år. Et PV pilotanlegg/test site med nødvendig infrastruktur (inkludert detaljert monitorering av både system performance og værforhold) foreslås igangsett i løpet av Dette pilotanlegget bør ha en sterk industriell forankring for å sikre fokus på de viktigste elementene fra et kostnadsperspektiv. 19

20 6.3 Industriens ambisjon 3: Neste generasjons solcelleteknologi Industriens ambisjon 3: Legge til rette for langsiktig utvikling av nye materialer og teknologier for framtidens solcellepaneler. Denne ambisjonen skal nås bl.a. gjennom å jobbe mot følgende FoU-mål: FoU mål 9: Utvikle neste generasjons disruptiv solcelleteknologi. Denne kan både være basert på silisium eller andre materialer ( for Si 2020 for andre materialer) Ved å ta i bruk nye materialer og nanostrukturer har betraktelig høyere virkningsgrader enn de oppnåelige i fabrikker i dag allerede blitt demonstrert. Nylig ble en ny rekord for virkningsgrad på hele 43 % på et spesielt konsept presentert. Utvikling av nye konsepter, samt materialer og prosesser som muliggjør realisering av disse er og vil være et svært viktig og dynamisk forskningsfelt internasjonalt. Denne typen solceller går ofte under betegnelsen 3. generasjons solceller. FoU utfordringer: Bygge opp nok kompetanse og miljø slik at vi er i stand til å tiltrekke oss topp kompetanse Begrunnelse for valg (9) Utvikling av ny teknologi for å fremstille langt billigere solceller, blant annet tynnfilmsolceller, vies stor interesse. Norge må fortsette å være aktive i dette feltet som potensielt kan revolusjonere solcellebransjen. Dette er både fordi utvikling i Norge ka åpne for ny spennende næringsutvikling, men også fordi det er viktig å følge med og forstå utviklingen innen solcellefeltet internasjonalt Forslag til tiltak (9) Dette feltet bør dekkes gjennom flere prosjekter. På grunn av den høye graden av grunnforskning og teknologirisiko foreslås det at flere KMB-prosjekter, alternativt prosjekter uten brukerfinansiering legges til grunn. For å styrke opp om og legge til rette for en videreutvikling av norsk industri foreslås det her at silisiumbaserte løsninger prioriteres. 20

21 7 Prioriterte FoU- D mål Vi mener det er viktig at Norge har FoU aktiviteter innen alle de tre områdene som er definert som industrielle mål. Vi har i gjennomgangen utviklet 9 viktige mål som støtter opp under disse ambisjonene. Vi har videre gitt prioritet til 6 FoU-mål hvorav de 4 første på listen nedenfor gis prioritet 1 og de 2 neste gis prioritet 2. Prioritet 1: Prioritet 2: Øke forståelsen av Si som solcellemateriale Bedre forståelse av prosesser for produksjon av Si Utvikle prosesser og materialer for å realisere høyeffektive solcellekonsepter Utvikle neste generasjons disruptiv silisium baserte solcelleteknologi Utvikle nye prosesser og materialer for å øke effektiviteten til solcellepaneler Utvikle mer drifts og vedlikeholdsvennlige løsninger for solparker Med disse prioriterte målene vil vi ha fortsatt fokus på silisium og dermed bygge på det eksisterende konkurransefortrinnet vi har, samtidig som vi dekker områder langs hele verdikjeden. Figur 8 Testing av solcelle utviklet og fabrikkert ved MiNa-lab, Sintef/UiO Kilde: UiO/SMN 21

22 8 Nødvendige tiltak for å nå FoU-mål I veikartet foreslås enkelte prosjekter som vil være viktige brikker i videreutviklingen av det Norske solcellemiljøet og industrien i Norge. Det er verdt å nevne at det allerede i dag forskes for godt over 100 MNOK/år hos de største forskningsmiljøene innen dette feltet, samtidig som at industrien gjør en langt større, intern FoU. Dette volumet må økes slik at Norske miljøer evner å ligge i forkant av utviklingen. Det er verdt å huske at EU i sin 2020-strategi legger opp til et enormt FoU-budsjett nettopp innen solcelleteknologi (130 BNOK innen 2020!), dels på grunn av behovet for denne kilden, men også dels på grunn av den store muligheten for å videreutvikle et fremtidsrettet næringsliv. I tillegg til FoU-prosjekter er det også behov for modernisering av solcellelaboratoriene i Norge. FME-senterets forskningspartnere (IFE, NTNU, SINTEF og UiO) sendte en felles søknad på storskala infrastruktur til Forskningsrådet i 2009 på om lag 150 MNOK. Denne ble ikke rangert høyt nok til å konkurrere om midlene. Imidlertid var det interessant å bemerke at en av de kritiske kommentarene gikk ut på at investeringsplanen innen laboratorier for silisiumbaserte ikke var ambisiøs nok. I tillegg er det en stor utfordring i Norge i dag å få dekket demo- og pilotprosjekter og -anlegg. Dette kan dreie seg alt fra storskala pilotutstyr til produksjon av silisium eller storarealutstyr for påføring av nye materialer til forsøk på tilstrekkelig mengder solceller til å være industrielt relevante (ofte 1000, eller flere) eller bygging av prototyper på nytt karakteriseringsutstyr. Vi har i veikartet indikert mulige prosjekter som vil egne seg til demonstrasjonsprosjekter (indikert med en D i veikartene) Norge er i dag en ledende solcellenasjon. Kompetanse er bygget opp over lang tid og omfatter miljøer over et bredt spekter av materialvitenskap og teknologi. Dersom landet skal ha denne posisjonen også i årene framover må vi sikre at næringen får tilgang på topp internasjonal kompetanse. Dette gjelder spesielt tilgang på nyutdannede kandidater som kan gå inn i næringen og bidra til ny innovasjon. Utdanningen innen naturvitenskap og teknologi er i stadig økende grad et internasjonalt anliggende, gode studenter søker til de best rangerte læresteder i verden. Dersom vi i Norge skal kunne holde på våre egne få gode studenter og ikke minst tiltrekke oss topp internasjonale studenter, må vi også i Norge ha læresteder som markerer seg internasjonalt. Solindustrien er en typisk global høyteknologisk Figur 9 Ingen solnedgang for norsk solindustri 22 Foto: Trond Moengen

23 næring og en viktig forutsetning for at denne næringen fortsatt skal kunne utvikle seg i Norge også i framtiden er at vi må legge forholdene til rette for å vinne konkurransen om de gode hodene internasjonalt. For å lykkes her må det satses målrettet på et meget begrenset antall miljøer i Norge. En generell spredning av ressursene vil raskt undergrave eksisterende miljøers mulighet for og fortsatt å kunne utvikle seg og ta del i den internasjonale konkurransen. En slik form for prioritering vil nødvendigvis måtte bryte med tradisjonell praksis om en mer jevn nasjonal fordeling av ressurser til forskning i Norge. En viktig forutsetning for å lykkes i den stadig voksende internasjonale konkurransen innen dette feltet må det klart satses tungt og målrettet. 23

24 9 Grenseflater mot andre aktiviteter I dag støttes mye av solcelleforskningen av prosjekter innen programmene RENERGI, NANOMAT og BIA. FME-prosjektet The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology er en viktig videreutvikling av fagmiljøet i Norge. En økt prosjektramme vil være en forutsetning for videre utvikling i Norge. I tillegg er det slik at mye av solcelleforskningen bygger på og avhenger av forskning og utdanning innen disipliner som fysikk, kjemi, materialvitenskap, prosessteknologi og nanoteknologi ved universitetene i Norge. 10 Anbefaling Fleksibelt virkemiddelapparat og investerings evne hos vindkraftaktørene er vesentlige kriterier for suksessrik implementering og realisering av anbefalte FoU/D mål og tiltak. Gruppen har prioritert seks FoU mål ut fra de som er gitt i kapittelet FoU utfordringer og mål, slik som beskrevet i kap 0. Disse er gitt hhv prioritet 1 og prioritet 2. Nedenfor følger en kort oppsummering av mål, begrunnelse samt forslag til iverksettelse av tiltak Prioritet 1 FoU-mål 1: Øke forståelse av Si som solcellematerial ligger under den industrielle ambisjonen Opprettholde en posisjon som verdensledende leverandør av silisium og wafere. 24 Beskrivelse: Fortsette karlegging av hvordan forurensinger i Si innvirker på effektivitet, degradering, krystalldefekter etc. Forurensinger som silikater, silisider, og generelt forbindelser med C, O og N må inngå i studien. Metoder for å eliminere negative effekter er en del av studien (defect engineering). Begrunnelse: Det er gjennomført en del studier hvor effekt av forurensinger i SoG-Si er studert. I enkelte studier er rene forurensingselementer tilsatt ren Si, og de elektriske effektene er så målt på solceller laget av testmaterialet. Erfaring fra arbeid med andre Si kvaliteter enn poly fra Siemens prosessen, er at forurensingene ofte finnes som ganske sammensatte forbindelser. Og hvordan disse innvirker på solcellekvaliteten er viktig å få kartlagt. Til dette må nye karakteriseringsmetoder og utstyr tas i bruk og modeller utvikles for å vinne ny kunnskap. Iverksettelse: Det anbefalte KMB-prosjektet foreslås igangsatt i løpet av 2011, med en varighet på 5 år. Anskaffelse av utstyr er forventet i periode 2012 til FoU-mål 2: Bedre forståelse av prosesser for produksjon av Si ligger under den industrielle ambisjonen Opprettholde en posisjon som verdensledende leverandør av silisium og wafere. Beskrivelse: Studien omfatter 3 hovedområder råmaterialer, rensemetodikk og krystallisering. Kriterier for valg av råmaterialer, bruk av alternative råmaterialer og rensing av råmaterialer er inkludert. Innenfor rensemetodikk er fokus rettet mot prosessnære materialer for bruk i applikasjoner med flytende Si. Et annet fokusområde

25 er produktutvikling av sidestrømmer som Si-fines, sagestøv, slagg etc. Utvikling av prosessforbedringer og nye utstyrskonsepter, og verifisering av produserte Si kvaliteter, er også en del av fokusområdet. Begrunnelse: I Norge finnes flere prosessvalg for produksjon av SoG-Si som alle forventes å gi forbedringer på miljø, produksjonskostnader og som åpner for storskala produksjon. Disse prosessene er første-generasjon og produktet som produseres er lite kjent i markedet. Det forventes at råmaterialene som brukes i prosessene må forbedres eller erstattes med andre etter hvert som kravene til solceller blir strengere. I tillegg er det naturlig å forvente at kunnskapsbasert utstyrsutvikling vil bidra til radikale endringer av prosessutstyret i forhold til førstegenerasjonsutstyr. Nye målekonsepter og modellbaserte styresystemer vil bestemme mulighetsområdet for prosessdesign. Krystallisering studeres i mange prosjekter, men er også et fagområde med store forbedringsmuligheter og med stor innflytelse på solcellekvalitet. Iverksettelse: Utvikling av renseprosesser for råmaterialer og alternative råmaterialkilder tenkes gjennomført som BIP prosjekter mot de enkelte industrielle aktører. Oppstart i henholdsvis 2012 og Renseteknologiene og krystallisering vil ha en del fellestrekk hvor det grunnleggende kan trekkes ut i KMB prosjekter og det mer spesifikke for den enkelte aktør, kan kjøres som BIP prosjekter. For både KMB og BIP bør prosjekter startes i 2010/2011. I tillegg trengs finansieringsordninger for pilotutstyr. FoU mål 3: Utvikle prosesser og materialer for å realisere høyeffektive solcellekonsepter ligger under den industrielle ambisjonen redusere kostnadene for strøm fra solcellepaneler Beskrivelse: Virkningsgradene til dagens solceller ligger typisk på % for solceller av multikrystallinsk silisium og opp til og over 20 % dersom monokrystallinsk silisium tas i bruk. Flere solcellekonsepter tillater imidlertid betraktelig høyere virkningsgrader enn dette. De forskningsmessige utfordringene ligger i å utvikle nye prosesser og materialer for å forbedre kritiske komponenter av solcellen. Dette gjelder strukturer for lyshøsting, metallisering, generasjon av elektriske felt og prosesser for å redusere tapsmekanismer som rekombinasjon i materialet og ved overflatene. Samtidig må materialene og prosessene være egnet for storskala produksjon. Begrunnelse: Solcellen er den komponenten som til syvende og sist bestemmer den øvre grensen for oppnåelig virkningsgrad til et solenergisystem. Høyere virkningsgrad vil være en viktig bidragsyter til lavere priser for solstrøm fra silisiumbaserte solceller i fremtiden. Av denne grunn vil prosjektet være av interesse både for råmaterialprodusenter og solcelleprodusenter, men potentielt også for leverandører av utstyr og teknologi som kan tas i bruk. Iverksettelse: Dette er et stort felt som vil kreve flere gode prosjekter. Et KMB-prosjekt med en varighet på 5 år foreslås i tabellen med oppstart i I tillegg kan et eller flere BIP-prosjekter være nyttige. 25

26 FoU mål 9: Utvikle neste generasjons silisiumbaserte solcelleteknologi Beskrivelse: Ved å ta i bruk nye materialer og nanostrukturer har betraktelig høyere virkningsgrader enn de oppnåelige i fabrikker i dag allerede blitt demonstrert. Nylig ble en ny rekord for virkningsgrad på hele 43 % på et spesielt konsept presentert. Utvikling av nye konsepter, samt materialer og prosesser som muliggjør realisering av disse er og vil være et svært viktig og dynamisk forskningsfelt internasjonalt. Denne typen solceller går ofte under betegnelsen 3. generasjons solceller. Likeledes vies uvikling av ny teknologi for å fremstille langt billigere solceller, blant annet tynnfilmsolceller, stor interesse. Begrunnelse: Norge må fortsette å være aktive i dette feltet som potensielt kan revolusjonere solcellebransjen. Dette er både fordi utvikling i Norge kan åpne for ny, spennende næringsutviking, men også fordi det er svært viktig å følge med på og forstå utviklingen innen solcellefeltet internasjonalt. Flere materialer og konsepter som er relevante for solceller kan også vise seg å være av interesse i andre næringer. Iverksettelse: Dette feltet bør dekkes gjennom flere prosjekter. På grunn av den høye graden av grunnforskning og teknologirisiko foreslås det at et eller flere KMB-prosjekter, alternativt prosjekter uten brukerfinansiering legges til grunn. For å styrke opp om og legge til rette for en videreutvikling av Norsk industri foreslås det her at silisiumbaserte løsninger prioriteres. Prioritet 2 FoU mål 6: Utvikle nye prosesser og materialer for å øke effektiviteten til solcellepaneler ligger under den industrielle ambisjonen redusere kostnadene for strøm fra solcellepaneler Beskrivelse: Teknologien for produksjon av solcellepaneler er mindre moden enn teknologien for fremstilling av selve solcelleteknologien. Det ligger imidlertid et stort kostnadsreduksjonspotensiale for solstrøm i å utvikle nye konsepter som øker virkningsgraden til solcellepanelene og/eller reduserer produksjonskostnadene. Begrunnelse: Et solcellepanel har en lavere virkningsgrad enn solcellene som bygges inn i panelet, hovedsakelig på grunn av optiske og elektriske tap. I tillegg påvirkes ytelsen i felten av operasjonstemperaturen til solcellene i panelet. Denne er igjen bestemt av solcellepanelets design. Det er derfor sterkt ønskelig å utvikle nye materialer og prosesser som tillater fremstilling av mer kostnadseffektive solcellepaneler. En utfordring er å finne frem til løsninger som også tåler de strenge kravene som stilles til et solcellepanel hva angår lang levetid, mekanisk styrke og annet. Suksess innen dette feltet kan gi grobunn for nye selskaper. Iverksettelse: Dette feltet kan blant annet delvis dekkes gjennom ett eller flere BIPprosjekter. Det foreslås et BIP-prosjekt med oppstart 2012 i tabellen. I tillegg vil et KMBprosjekt være gunstig. 26

27 FoU-mål 8: Solparker - utvikle mer drifts og vedlikeholdsvennlige løsninger ligger under den industrielle ambisjonen redusere kostnadene for strøm fra solcellepaneler Beskrivelse: Få oversikt og systematisere parametre som bidrar til kost, ytelse og levetid for solparker i felten samt livssyklusanalyser slik at kostnadene kan minimaliseres. Inkludert her er optimalisering av eksisterende teknologi fra et systemperspektiv, i tillegg til å skape muligheter for å teste nye enkeltkomponenter (f.eks. ny celle- eller modulteknologi) integrert i et PV system. Det er her valgt et målrettet KMB-prosjekt som tiltak. I tilegg er dette punktet foreslått som et område hvor det er ønskelig med pilotanlegg. Begrunnelse: Industrien vil ha stor nytte av generelle resultater knyttet til hvordan man kan optimalisere ytelse av en solpark. En liten økning i ytelse eller levetid vil ha store implikasjoner for den totale økonomien rundt solparker. Det er gjort overraskende lite på dette området og det er sannsynlig at vi går mot en utvikling hvor det er rom for knoppskyting av bedrifter spesialisert på drift og vedlikehold. Ett eller flere målrettede KMB-prosjekter kan gi resultater på relativt kort tid, og et pilotanlegg/test site vil kunne gi aktører innen ulike deler av verdikjeden mulighet til å teste ny teknologi integrert i et PV system. Iverksettelse: Det anbefalte KMB-prosjektet foreslås igangsatt i løpet av 2011, med en varighet på 3 år. Et PV pilotanlegg/test site med nødvendig infrastruktur (inkludert detaljert monitorering av både system performance og værforhold) foreslås igangsett i løpet av Dette pilotanlegget bør ha en sterk industriell forankring for å sikre fokus på de viktigste elementene fra et kostnadsperspektiv

IG Fornybar Kraft Ragne Hildrum - Statkraft

IG Fornybar Kraft Ragne Hildrum - Statkraft IG Fornybar Kraft Ragne Hildrum - Statkraft Vannkraft, Vindkraft, Solenergi Tilstadsbeskrivelse Marked, forskningsaktivitet, industriens posisjon Industriens ambisjon FoU-D mål og viktige teknologigap

Detaljer

Har vi en bred og samlende strategi. Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft

Har vi en bred og samlende strategi. Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft Har vi en bred og samlende strategi for fornybarforskningen i Norge? Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft 1 Agenda: Om Energi21 Operasjonell fase Bred og samlende strategi? 2 Hva er energi21

Detaljer

"Fornyet strategi for FoU innen solenergi i Norge"

Fornyet strategi for FoU innen solenergi i Norge Innsatsgruppe Solkraft "Fornyet strategi for FoU innen solenergi i Norge" Innsatsgruppeleder i Energi21 Solkraft Rolf Jarle Aaberg EAM Solar AS Status på Stratos 10. oktober 2013 Muligheter Basert på vår

Detaljer

Solceller i Norge? Erik Stensrud Marstein Senterleder

Solceller i Norge? Erik Stensrud Marstein Senterleder Solceller i Norge? Erik Stensrud Marstein Senterleder E. Munch/UiO Oversikt Hvorfor solceller? Hvorfor solceller i Norge? The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Hvorfor lage solceller

Detaljer

Er det reell vilje til å satse på solcelleindustrien i oljenasjonen Norge? Statssekretær Anita Utseth, OED. SINTEF-seminar 13.

Er det reell vilje til å satse på solcelleindustrien i oljenasjonen Norge? Statssekretær Anita Utseth, OED. SINTEF-seminar 13. Er det reell vilje til å satse på solcelleindustrien i oljenasjonen Norge? Statssekretær Anita Utseth, OED. SINTEF-seminar 13. mars 2007, Oslo Solceller er næring i vekst Installert over 3000 MW i verden

Detaljer

Mandat for Innsatsgruppe Rammer og Samfunnsanalyser

Mandat for Innsatsgruppe Rammer og Samfunnsanalyser Mandat for Innsatsgruppe Rammer og Samfunnsanalyser Bakgrunn Visjonen til Energi21 Europas energi- og miljønasjon - fra nasjonal energibalanse til grønn leveranse legger lista høyt både for teknologiutvikling

Detaljer

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien Bakgrunn I november 2007 sluttførte innsatsgruppen for Energibruk sitt strategidokument med forslag til nye forskningsstrategier og

Detaljer

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft VI GIR VERDEN MER REN ENERGI No. 1 89% 283 INNEN FORNYBAR ENERGI I EUROPA FORNYBAR ENERGI KRAFT- OG FJERNVARMEVERK 33% AV NORGES

Detaljer

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune BALANSEKRAFT Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune Lene Mostue, direktør Energi21 Tema Om Energi21 Premissgrunnlag

Detaljer

Produksjon og lagring av solkraft

Produksjon og lagring av solkraft Produksjon og lagring av solkraft Erik Stensrud Marstein Halden 7/5 2015 The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Glomfjord Drag Årdal Trondheim Kristiansand Oslo/Kjeller/Askim Plan Tre

Detaljer

Verdiskaping knyttet til nye teknologier. Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011

Verdiskaping knyttet til nye teknologier. Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011 Verdiskaping knyttet til nye teknologier Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011 Innhold Premissene Prosess Prioriteringer - forsterke Punkt nivå 2 Punkt nivå 3 Punkt nivå 4 Innhold Strategiprosess

Detaljer

Energi21: Innsatsgruppe for fornybar kraft Vindkraft anbefalinger

Energi21: Innsatsgruppe for fornybar kraft Vindkraft anbefalinger Energi21: Innsatsgruppe for fornybar kraft Vindkraft anbefalinger Teknologisk Møteplass 14.12.2010 Lene Mostue direktør Agenda Kort om energi21 og revidert strategi Prioriteringer fra vindkraftgruppen

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Hvordan solceller forandrer verden. E.S. Marstein Gardermoen 19/1 2017

Hvordan solceller forandrer verden. E.S. Marstein Gardermoen 19/1 2017 Hordan solceller forandrer erden E.S. Marstein Gardermoen 19/1 2017 En slags plan Who cares Solcellereolusjonen Silisiumbaserte solceller Et norsk perspekti Konklusjon (-ish) 20.01.2017 2 Who cares? Solcellereolusjonen

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Saksbehandler seminar Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova og

Detaljer

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012 RENERGI-programmet Resultater Hans Otto Haaland Programkoordinator 20. November 2012 Dagens tekst Innledning Nøkkeltall RENERGI RENERGI resultater Strategiske Programresultater Fagområdene Evaluering Avslutning

Detaljer

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Energi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8.

Energi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8. Energi21 2011 - Nasjonale prioriteringer for energiforskningen Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8. september, 2011 Innhold Premissene Prosess Prioriteringer - forsterke Punkt nivå 2 Punkt

Detaljer

Sverre Aam, Styreleder Energi21

Sverre Aam, Styreleder Energi21 En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi - 2014 OREEC Foresight Det Grønne skiftet og næringspotensialet 18. 19. november 2014, Quality Spa

Detaljer

Langsiktig kompetansebygging er et konkurransefortrinn. Energiforskningskonferansen 22. mai 2014

Langsiktig kompetansebygging er et konkurransefortrinn. Energiforskningskonferansen 22. mai 2014 Langsiktig kompetansebygging er et konkurransefortrinn Energiforskningskonferansen 22. mai 2014 ET VERDENSLEDENDE SELSKAP MILJØVENNLIG PRODUKSJON AV METALLER OG MATERIALER Grunnlagt av Sam Eyde i 1904

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Tilskudd til fremtidens løsninger

Tilskudd til fremtidens løsninger Tilskudd til fremtidens løsninger VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Gode innovasjonsprosjekt i næringslivet Vi går i dialog og utfordrer bedriftene Våger du å tenke innovativt? Har du internasjonale

Detaljer

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen, visedekan for forskning, Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Etablering av forskningsinfrastruktur

Detaljer

Energi21- energiforskning for det 21 århundre

Energi21- energiforskning for det 21 århundre Energi21- energiforskning for det 21 århundre Lene Mostue direktør Energi21 25-Year Anniversary Conference: Nordisk Energiforskning 25.-26. oktober 2010 Hva er energi21(1) Nasjonal strategi for energisektoren

Detaljer

Fra strategi til handling. Lene Mostue,direktør Energiforskningskonferansen 2013, delsesjon om Energi Mai 2013

Fra strategi til handling. Lene Mostue,direktør Energiforskningskonferansen 2013, delsesjon om Energi Mai 2013 Fra strategi til handling Lene Mostue,direktør Energiforskningskonferansen 2013, delsesjon om Energi21 23. Mai 2013 Workshop: Fra strategi til handling Målsetning _gi et bilde av Energi21 og «rikets tilstand»

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Solcelleteknologi. E.S. Marstein Energiseminar BI 24/5 2016

Solcelleteknologi. E.S. Marstein Energiseminar BI 24/5 2016 Solcelleteknologi E.S. Marstein Energiseminar BI 24/5 2016 En slags plan Who cares Solcellehaforno? Solcellereolusjonen Et norsk perspekti Konklusjon (-ish) 25.05.2016 2 Who cares? Solcellereolusjonen

Detaljer

... Pilotarena Herøya. PROSIN-konferansen, Rolf Olaf Larsen, Herøya Industripark

... Pilotarena Herøya. PROSIN-konferansen, Rolf Olaf Larsen, Herøya Industripark .... Pilotarena Herøya PROSIN-konferansen, 16-17.8.2012 Rolf Olaf Larsen, Herøya Industripark Bedrifter, ansatte og omsetning Herøya Industripark 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 100 90 80 70 60

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

Industriell tilrettelegging for utvikling av energi- og klimateknologi

Industriell tilrettelegging for utvikling av energi- og klimateknologi .... Industriell tilrettelegging for utvikling av energi- og klimateknologi Enovakonferansen 2014 Rolf Olaf Larsen, Herøya Industripark AS rolf.olaf.larsen@hydro.com Norges ledende industripark Omsetning

Detaljer

[ Fornybar energi i Norge en

[ Fornybar energi i Norge en [ Fornybar energi i Norge en kartlegging av aktivitet og omfang ] MENON-publikasjon nr. 4/2008 Mars 2008 Av Erik W. Jakobsen Gjermund Grimsby Rapport skrevet på oppdrag for KlimaGevinst MENON Business

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Utkast til programplan RENERGI.X Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Programplanutvalget Kunnskapsgrunnlaget Samling av energiforskningen CLIMIT 2010- RENERGI 2004-2013 FME 2009- RENERGI.X bygger på en lang

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 UMB 27.September 2011 Dagens tema Hva er Energi21 Rolle, funksjon,

Detaljer

Miljøteknologiordningen

Miljøteknologiordningen Miljøteknologiordningen Pilot og demonstrasjonsanlegg for miljøteknologi Bodø 15.4.16 Roger Hatling, seniorrådgiver www.innovasjonnorge.no Vi er tilstede i hele Norge + ca. 30 utekontorer Våre eiere: NFD

Detaljer

Solenergi. Alf Bjørseth Kraft i handling, NMBU 2017

Solenergi. Alf Bjørseth Kraft i handling, NMBU 2017 Solenergi Alf Bjørseth Kraft i handling, NMBU 2017 Agenda» Kort om Scatec» Solenergiutviklingen har vært eventyrlig» Utvikling og veien videre» Hva kan vi gjøre i Norge» Teknologikompetanse og marked»

Detaljer

Teknologisk møteplass

Teknologisk møteplass Teknologisk møteplass Innledning: Are-Magne Kregnes Siemens Are-Magne Krenges I løpet av de neste 40 minuttene.. Energi21 Økonomisk potensiale Industriens ambisjoner og mål Industriens utfordringer? I

Detaljer

Mandat for Innsatsgruppe Fornybar termisk energi

Mandat for Innsatsgruppe Fornybar termisk energi Mandat for Innsatsgruppe Fornybar termisk energi Bakgrunn I november 2007 sluttførte innsatsgruppen for fornybar varme sitt strategidokument med forslag til nye forskningsstrategier og -oppgaver innenfor

Detaljer

Petroleumsrettet industri,

Petroleumsrettet industri, Petroleumsrettet industri, 11 internasjonalisering, sysselsetting og teknologiutvikling Industriutvikling og internasjonalisering Sysselsetting i Petroleumsvirksomheten Teknologiutviklingens betydning

Detaljer

Rapportslipp: Solcellesystemer og sol i systemet

Rapportslipp: Solcellesystemer og sol i systemet Rapportslipp: Solcellesystemer og sol i systemet Status og markedsutvikling i det norske solnæringen, i lys av globale trender Håkon Person, Multiconsult hakon.person@ 16.03.2018 Om rapporten Vi mener

Detaljer

Vedlegg 1: Saksnr: 15/5618 Prosjekt: "Fra forskningsresultat til marked - utfordringer".

Vedlegg 1: Saksnr: 15/5618 Prosjekt: Fra forskningsresultat til marked - utfordringer. Vedlegg 1: Saksnr: 15/5618 Prosjekt: "Fra forskningsresultat til marked - utfordringer". Hva er de reelle utfordringene? Figur 1: Innovasjonskjede og kapitalbehov: Prosjektets fokusområde: Test - og demonstrasjon

Detaljer

Miljøteknologi og IFU

Miljøteknologi og IFU Miljøteknologi og IFU Støtte til utvikling og demonstrasjon av miljøteknologi VEKST I BEDRIFTER Innovasjon Norge realiserer verdiskapende næringsutvikling i hele landet ca. 6 000 000 000 kroner årlig Flere

Detaljer

Energi 21 CO2 håndtering hva og hvordan

Energi 21 CO2 håndtering hva og hvordan Energi 21 CO2 håndtering hva og hvordan Dr. Arne Grislingås Statoil 15.02.2011 1 - Classification: Internal 2011-02-14 CO2 Håndtering Teamet bak den foreliggende rapporten har gjort en grundig og god analyse

Detaljer

Norsk solenergiindustri - Renewable Energy Corporation En suksesshistorie. Efiks - oktober 2007. Alf Bjørseth

Norsk solenergiindustri - Renewable Energy Corporation En suksesshistorie. Efiks - oktober 2007. Alf Bjørseth Norsk solenergiindustri - Renewable Energy Corporation En suksesshistorie Efiks - oktober 2007 Alf Bjørseth Agenda Kort om Scatec Solenergi REC og ScanWafer Scatecs plattform Visjon Vi skaper verdier og

Detaljer

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill Eline Skard, ENERGIX-programmet Plan for parallellsesjonen 1440-1455: Introduksjon av ENERGIX og programplanen v/eline Skard 1455-1530: Innspill fra Johan

Detaljer

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Dagens tekst Kort om Forskningsrådet Fornybar energi i Forskningsrådet

Detaljer

Innsatsgruppe Energieffektivisering i industrien. IG Leder, Are Magne Kregnes, Siemens. Energiforskningskonferansen 2011

Innsatsgruppe Energieffektivisering i industrien. IG Leder, Are Magne Kregnes, Siemens. Energiforskningskonferansen 2011 Innsatsgruppe Energieffektivisering i industrien IG Leder, Are Magne Kregnes, Siemens. Energiforskningskonferansen 2011 Verdiskaping 1 2 3 EN - nasjonal satsing på energieffektivisering TO - utfordringer

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING Foto: Gettyimages. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova står sammen for å fremme forskning og teknologi utvikling rettet mot fremtidens energiløsninger.

Detaljer

Det kan gis inntil 50 % støtte av de støtteberettigede kostnadene for industriell forskning.

Det kan gis inntil 50 % støtte av de støtteberettigede kostnadene for industriell forskning. Seleksjonskriterier Er bedriften en SMB? (Ja/Uavklart/Nei) Er bedriften tilknyttet regionen det søkes støtte fra? (Ja/Delvis/Nei) Er krav til egenandel fra næringslivet oppfylt? (Ja/Nei) Er prosjektet

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona The Challenge 80 % of global energy production is based on

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen

Detaljer

Nasjonal strategi for forskning, utvikling og demonstrasjon av ny energiteknologi

Nasjonal strategi for forskning, utvikling og demonstrasjon av ny energiteknologi Nasjonal strategi for forskning, utvikling og demonstrasjon av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Frokostseminar hos NVE 30. November 2011 Innhold Premissene Prosess Prioriteringer - forsterke Punkt

Detaljer

Fremtidens energisystem

Fremtidens energisystem Fremtidens energisystem Forretningsmuligheter og forskningsutfordringer Norsk Klimastiftelse Anne Jorun Aas Anne Jorun Aas, Daglig leder SIGLA as Arbeidserfaring COO Scatec AS SVP Strategy and Organization

Detaljer

På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering

På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering Gassnova SF er statens foretak for CO 2 -håndtering. Gassnova stimulerer til forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi ved å yte finansiell

Detaljer

Ca. 145 ansatte i gruppen 115 i Fredrikstad Fabrikker i Fredrikstad og Sverige Salgs og service selskaper også i Sverige, Finland, Danmark, Tyskland

Ca. 145 ansatte i gruppen 115 i Fredrikstad Fabrikker i Fredrikstad og Sverige Salgs og service selskaper også i Sverige, Finland, Danmark, Tyskland Ca. 145 ansatte i gruppen 115 i Fredrikstad Fabrikker i Fredrikstad og Sverige Salgs og service selskaper også i Sverige, Finland, Danmark, Tyskland og England. Leverandør til de fleste ledende båt merkene

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Ingenting må gå til spille forskning,utdanning og kompetanse Lene Mostue, direktør Energi21 EnergiRikekonferansen

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Når batteriet må lades

Når batteriet må lades Når batteriet må lades Temadag Fylkestinget i Sør-Trøndelag Are-Magne Kregnes, Siemens Kregnes, Kvål i Melhus Kommune Tema Fornybar energi Energieffektivisering Smarte strømnett Kraftkrise på alles agenda

Detaljer

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016 *Foto: se siste side. Kundereisen 2016 Anskaffelse av kundereiseprosess basert på kvalitativ metode og design thinking relatert til tjenesteutvikling. Dette dokumentet gir en rask oversikt over Kundereisen

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren?

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Europas fremste energi- og miljønasjon - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Hans Otto Haaland, Norges forskningsråd Klimautfordringene og klimaforliket

Detaljer

Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen?

Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen? Røroskonferansen 11022011 Reidar Bye SINTEF Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen? Teknologi for et bedre samfunn TEMA 1. Regionen(e) 2. Globale trender - samfunnsutfordringene 3. Trøndelag

Detaljer

Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019

Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019 Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019 Toril Nagelhus Hernes, prorektor nyskaping Siv ing fysikk, Professor medisinsk teknologi CHALLENGE INNOVATION..from

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

ABB May 21, Slide 1

ABB May 21, Slide 1 Gøran Salomonsen, divisjonsdirektør Power Products, ABB, Energiforskningskonferansen, 21. mai 2015 Klimavennlige brytere i strømnettet Kompetanseutvikling Slide 1 «Ikke designet for å frakte passasjerer,

Detaljer

CO2-prosjekt Longyearbyen Relevans for CLIMIT-programmet. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør

CO2-prosjekt Longyearbyen Relevans for CLIMIT-programmet. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør CO2-prosjekt Longyearbyen Relevans for CLIMIT-programmet Fridtjof Unander Divisjonsdirektør Longyearbyen CO 2 Lab Resultater i tråd med CLIMITs målsetninger Feltpilot i parallell med forskningsprosjekter

Detaljer

Gaute Moldestad Fagansvarlig, klynger og industri Siva SF

Gaute Moldestad Fagansvarlig, klynger og industri Siva SF Gaute Moldestad Fagansvarlig, klynger og industri Siva SF Siva SF selskapet for industrivekst Eies av Nærings- og fiskeridepartementet Siva legger til rette for nærings- og industriutvikling gjennom investeringer

Detaljer

Teknologiutvikling - Norske muligheter og fortrinn

Teknologiutvikling - Norske muligheter og fortrinn Teknologiutvikling - Norske muligheter og fortrinn Den globale energi-klima utviklingen Bjørg Andresen Forskningsdirektør, Energi- og Miljøteknologi Institutt for energiteknikk P.O.Boks 40 NO-2027 Kjeller

Detaljer

Norsk katapult. Utlysning

Norsk katapult. Utlysning Norsk katapult Utlysning 2018 Norsk katapult er en ordning som skal bidra til etablering og utvikling av nasjonale flerbrukssentre til nytte for norsk næringsliv. Siva inviterer virksomheter med god forankring

Detaljer

Kartlegging av omsetning, sysselsetting, eksport og utenlandsomsetning i fornybarnæringen i Norge 2017

Kartlegging av omsetning, sysselsetting, eksport og utenlandsomsetning i fornybarnæringen i Norge 2017 Kartlegging av omsetning, sysselsetting, eksport og utenlandsomsetning i fornybarnæringen i Norge 2017 M E N O N - R A P P O R T N R. 7 6 / 2 0 1 8 A v A n n e E s p e l i e n o g L i n n K a r i n a S

Detaljer

Virkemidler for bærekraftig prosessindustri. PROSIN konferansen Fevik 16-17. august 2012 Spesialrådgiver Tor Mühlbradt

Virkemidler for bærekraftig prosessindustri. PROSIN konferansen Fevik 16-17. august 2012 Spesialrådgiver Tor Mühlbradt Virkemidler for bærekraftig prosessindustri PROSIN konferansen Fevik 16-17. august 2012 Spesialrådgiver Tor Mühlbradt Norge har et attraktivt og komplett virkemiddelapparat for en miljøbevisst og fremtidsrettet

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

FFA årskonferanse Forskning funker! 2. mai 2018 Næringslivets Hus

FFA årskonferanse Forskning funker! 2. mai 2018 Næringslivets Hus FFA årskonferanse 2018 Forskning funker! 2. mai 2018 Næringslivets Hus En instituttpolitikk som løser samfunnsutfordringer Lars Holden Styreleder Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, adm. dir., Norsk

Detaljer

Prosjektbeskrivelse forprosjekt

Prosjektbeskrivelse forprosjekt DISTRIKTFORSK FORREGIONEN Prosjektbeskrivelse forprosjekt Prosjektbeskrivelsen skal være på maks 5 sider. OBS! Siste side er veiledning. Slett denne og hjelpespørsmål før du leverer prosjektbeskrivelsen.

Detaljer

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling?

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? JazzGass 2010 Terje Lien Aasland Leder av Næringskomiteen Energinasjonen Norge 1900 Sam Eyde: Drømmen

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA

Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA Søkere og deltakere Kan et forskningsmiljø søke på vegne av en gruppe bedrifter? Hvor mange bedrifter bør være med i et prosjekt? Må vi samarbeide med

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Innspill til Maritim21.

Innspill til Maritim21. Innspill til Maritim21 1 Maritim21 Nasjonal Strategi Sekretariat Tildelingsbrev Arbeidsgrupper Strategigruppe Havromsoperasjoner Transport og logistikk Muliggjørende teknologier i maritim virksomhet Klima

Detaljer

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling

Detaljer

Fornybar Energi i en oljesmurt økonomi. 7-fjellskonferansen Bergen, 31.mars 2011 Inge K. Hansen

Fornybar Energi i en oljesmurt økonomi. 7-fjellskonferansen Bergen, 31.mars 2011 Inge K. Hansen Fornybar Energi i en oljesmurt økonomi 7-fjellskonferansen Bergen, 31.mars 2011 Inge K. Hansen Agenda Om Scatec Scatecs utvilklingsmodell Eksempler fra Scatecs satsinger NorWind NorSun Scatec Solar Energinasjonen

Detaljer

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Grønn vekst. Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no

Grønn vekst. Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no Grønn vekst Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no Om oss Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes virkemiddel for lønnsom næringsutvikling over hele landet

Detaljer

Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015

Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015 Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015 Tone Ibenholt, FME-koordinator ti@rcn.no Forskningssentre for miljøvennlig energi åtte sentre

Detaljer

Verdikjeden fra mineralforekomst til foredlet produkt med fokus på kvarts. Et strategisk forskningsprogram ved NTNU. Foredrag av.

Verdikjeden fra mineralforekomst til foredlet produkt med fokus på kvarts. Et strategisk forskningsprogram ved NTNU. Foredrag av. Verdikjeden fra mineralforekomst til foredlet produkt med fokus på kvarts. Et strategisk forskningsprogram ved NTNU Foredrag av Terje Malvik Konferens i Mineralteknik 5-6 februar, 2002 LULEÅ Hva er et

Detaljer

Relevante virkemidler for FoU

Relevante virkemidler for FoU Næringsseminar Trofors, Torsdag 10. november 2011 Relevante virkemidler for FoU Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv

Detaljer

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Div.dir. Anne Kjersti Fahlvik store satsinger Biomedisinske sensorer; Biomedisinsk diagnostikk Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Strategisk relevant

Detaljer

INNOVASJON I BYGGEVAREINDUSTRIEN

INNOVASJON I BYGGEVAREINDUSTRIEN INNOVASJON I BYGGEVAREINDUSTRIEN UNDERSØKELSE OKTOBER 2013 - Bruk av virkemiddelapparatet - Kommersialisering av innovasjon - Hva hindrer og fremmer innovasjon MIDDELTHUNSGT 27 0307 OSLO BAKGRUNN Det er

Detaljer

Utnyttelse av solenergi. hvordan stimulere markedet? Title 1. Subtitle 1 Subtitle 2.

Utnyttelse av solenergi. hvordan stimulere markedet? Title 1. Subtitle 1 Subtitle 2. Utnyttelse av solenergi Title 1 hvordan stimulere markedet? Subtitle 1 Subtitle 2. Anne Gerd Imenes, seniorforsker Teknova AS Klimakonferansen i Arendal, 16 sept 2014. 1. Hva er poenget? Redusere CO 2

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Norsk katapult. Utlysning

Norsk katapult. Utlysning Norsk katapult Utlysning Norsk katapult er en ordning som skal bidra til etablering og utvikling av nasjonale flerbrukssentre til nytte for norsk næringsliv. Siva inviterer virksomheter med god forankring

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer