a) Geopark søknad om midlar til studietur b) Strategisamling mai på Bekkjarvik c) Havbruksdag 24. april d) Regional transportplan høyring

Transkript

1 Jnr GJG/rr Ordførarar og rådmenn i Sunnhordland Ordførar og rådmann i Fusa kommune Ordførar og rådmann i Haugesund kommune Ordførar og rådmann i Vindafjord kommune INNKALLING TIL MØTE I SAMAREBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND Det vert med dette kalla inn til møte i Samarbeidsrådet for Sunnhordland fredag 10. mars kl på Stord Hotel. Då vert føre: Sak 02/17 Sak 03/17 Sak 04/17 Sak 05/17 Sak 06/17 Representantskapssaker a) Årsberetning 2016 b) Rekneskap 2016 c) Budsjett 2017 d) Handlingsplan 2017 e) Innstilling til val av nytt styret f) Innstilling til val av representantskapsleiar og nestleiar g) Innstilling til val av revisor h) Næringsarbeid Val av nytt arbeidsutval Skjønsmidlar frå fylkesmannen tilråding Skriv og meldingar a) Geopark søknad om midlar til studietur b) Strategisamling mai på Bekkjarvik c) Havbruksdag 24. april d) Regional transportplan høyring Ymse Regionrådet for kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes A Postboks 444, 5403 Stord T Orgnr E firmapost@samarbeidsraadet-sunnhordland.no W samarbeidsraadet-sunnhordland.no

2 Sunnhordland, 2. mars 2017 Gro Jensen Gjerde dagleg leiar

3 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 10 mars 2017 kl Stord Hotel Sak 02/17 GJG/rr REPRESENTANTSKAPSSAKER Det er styret i Samarbeidsrådet for Sunnhordland som gir innstilling til representantskapet. Det er likevel ønskjeleg at Samarbeidsrådet gjev si tilslutnad til årsmøtesakene. a) Årsmelding 2016 Forslag til årsmelding 2016 ligg vedlagt årsmøtesakene. Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland tek årsmeldinga for 2016 til orientering. b) Rekneskap 2016 Rekneskap for 2016 ligg vedlagt årsmøtesakene. Rekneskapen vert lagt fram med eit overskot på kr ,-. Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland tek rekneskapen for 2016 til orientering. c) Budsjett 2017 Forslag til budsjett for 2017 ligg vedlagt årsmøtesakene. Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland tek budsjett 2017 til orientering d) Handlingsplan 2017 Forslag til handlingsplan for 2017 ligg vedlagt årsmøtesakene.

4 Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland tek handlingsplan for 2017 til orientering. e) Innstilling til val av nytt styret År Leiar Nestleiar Medlem Vararepresentant Jorunn Skåden, Sveio Inge Reidar Kallevåg, Bømlo Inge Reidar Kallevåg, Bømlo Trond Sætereng, Kvinnherad Liv Kari Eskeland, Stord Elling Hetland, Etne Ingen Ingen Liv Kari Eskeland, Stord Kjetil Hestad, Tysnes Sverre Olav Svarstad, Bømlo Synnøve Solbakken, Kvinnherad Kjetil Hestad, Tysnes Synnøve Solbakken, Kvinnherad Elling Hetland, Etne Wenche Tislevoll, Fitjar Peder Sjo Slettebø, Kvinnherad Wenche Tislevoll, Fitjar Bjarne A. Martinsen, Sveio Morten Storebø, Austevoll Det vert innstilt på følgjande styret for perioden : Wenche Tislevoll, Fitjar kommune (leiar) Morten Storebø, Austevoll kommune (nestleiar) Geir Aga, Bømlo kommune (medlem) Siri Klokkerstuen, Etne kommune (varamedlem) Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland tek innstillinga til val av nytt styret for perioden til orientering. f) Innstilling til val av representantskapsleiar og nestleiar Det vert innstilt på at Lene Pilskog, Stord kommune vert representantskapsleiar for og at Ingemund Berge, Etne kommune vert nestleiar for same periode.

5 Oversikt over representantskapsleiar/nestleiar sidan 2007: År Representantskapsleiar Nestleiar Edvard Johannes Stangeland, Austevoll Lorentz Lunde, Tysnes Lorentz Lunde, Tysnes Wenche Tislevoll, Fitjar Harald Rydland, Fitjar Arve Opsanger, Kvinnherad Arve Opsanger, Kvinnherad Jarle Jacobsen, Sveio Ruth G. Ø. Eriksen, Sveio Lene Pilskog, Stord Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland tek innstillinga til val av representantskapsleiar og nestleiar til orientering. g) Innstilling til val av revisor Det vert innstilt på at RSM Norge AS fortset som revisor for Samarbeidsrådet i Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland tek innstillinga til val av revisor til orientering. h) Næringsarbeid Bakgrunn På møte i representantskapet 4. desember 2015 vart det gjeve ei kort orientering om næringsarbeidet i Sunnhordland av representantskapsleiar Ruth Ø. Eriksen. I referatet frå møte står det: Representantskapsleiaren orienterte kort om situasjonen i næringslivet og dei utfordringar ein står overfor. Representantskapet ba i møte Samarbeidsrådet gjer ei utgreiing/vurdering på korleis regionen kan optimalisere arbeidet med næringsutvikling på best mogleg måte. Her bør alle aktørar vera med i modellen. Kostnadseffektivitet, klynger, ei dør for gründerane er noko som bør vera belyst. Saka skal opp i Representantskapet 1. april Til møte i Representantskapet 1. april 2016 vart det lagt fram ei sak der Samarbeidsrådet synte til tidlegare utgreiingar og modellar for organisering. Innstillinga frå Samarbeidsrådet vart lagt fram utan tilråding. På møte i representantskapet 1. april 2016 sette representantskapsleiar fram følgjande vedtak som vart vedteke:

6 Representantskapet meiner det er viktig at me samordnar ressursane våre innan område næringsutvikling i vår region, og ber på denne bakgrunn om: 1. Ulike modellar for samordning av næringsutviklingsarbeidet i Sunnhordland skal straks utgreiast. Det skal leggjast avgjerande vekt på kva me kan gjera for å bli meir effektive og arbeidet meir rasjonelt. 2. Representantskapet utnemner styret i Samarbeidsrådet (3 repr.) til dette arbeidet og ber Atheno utnemne Sekretariatet i Samarbeidsrådet vert også sekretariatet i dette arbeidet. 4. Arbeidet skal leggast fram for Representantskapet i mars/april Arbeidsutvalet i Samarbeidsrådet drøfta vedtaket frå representantskapet i møte 20. mai og det vart føreslege at rådmennene skulle drøfta saka i eige møte og koma attende på korleis Samarbeidsrådet skulle ta saka vidare. Rådmennene drøfta saka i møte 17. juni og vurderte saka slik: Rådmennene meiner at det først og fremst er innanfor oppgåver som førstelinetenesta for næringsetablering at det er aktuelt å samordna ressursane. Kommunane vil uansett ha behov for å ha kapasitet på næringsarbeid og utvikling innan for eigen organisasjon. Det kan vera fordelar med å samordna aktørane som arbeider med førstelinjetenesta. Samstundes er kommunane tente med at det er eit visst mangfald av tilbydarar når ein har førstelinetenesta ute på anbod. Rådmennene meiner at samarbeidet innanfor reiseliv, VisitSunnhordland, etter kvart har funne ei god form. Det bør i første omgang gjerast ei grundig vurdering av behovet for omorganisering. Rådmennene er i utgangspunktet skeptiske til å adoptera t.d. Haugalandsmodellen, som ein ser er ei dyr ordning for kommunane. På bakgrunn av dette konkluderte Samarbeidsrådet i møte 16. september 2016 at det ikkje er behov for å greia ut ulike modellar for samordning av ressursane innan næringsutvikling, då kommunane ønskjer å ha kapasitet på næringsarbeid innan for eigen organisasjon. Samarbeidsrådet har difor ikkje teke initiativ til å setje ned ei gruppe som skulle sjå på samordninga av ressursane, slik representantskapet vedtok i fjor. Styret i Samarbeidsrådet vil rå representantskapet til at saka ikkje vert vidare utgreidd. Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet for Sunnhordland tek orienteringa til følgje.

7 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 10 mars 2017 kl Stord Hotel Sak 03/17 GJG/rr VAL AV NYTT ARBEIDSUTVAL Arbeidsutvalet i Samarbeidsrådet skal vera eit drøftingsorgan som skal arbeida tettare opp mot dagleg leiar og administrasjonen enn Samarbeidsrådet. AU er ikkje eit formelt organ og Samarbeidsrådet kan i så måte til ei kvar tid bestemme kven som skal sitte i arbeidsutvalet. Det har likevel vore ein uskriven regel dei siste åra at AU har bestått av styret, supplert med vara til styret i tillegg til ein rådmann og ordførar. Det vil seia 4 ordførarar og 2 rådmenn. Representantskapet vel styret, Samarbeidsrådet vel arbeidsutvalet. Oversikt over arbeidsutvala i perioden : Jorunn Skåden, Sveio Inge Reidar Kallevåg, Bømlo Inge Reidar Kallevåg, Bømlo Liv Kari Eskeland, Stord Trond Sætereng, Kvinnherad Elling Hetland, Etne Rolf Nøstdal, Austevoll Trond Sætereng, Kvinnherad Liv Kari Eskeland, Stord Jorunn Skåden, Sveio Liv Kari Eskeland, Stord Kjetil Hestad, Tysnes Sverre Olav Svarstad, Bømlo Synnøve Solbakken, Kvinnherad Bjarne A. Martinsen, Sveio Kjetil Hestad, Tysnes Peder Sjo Slettebø, Kvinnherad Synnøve Solbakken, Kvinnherad Wenche Tislevoll, Fitjar Elling Hetland, Etne Bjarne A. Martinsen, Sveio Wenche Tislevoll, Fitjar Morten Storebø, Austevoll Sverre Olav Svarstad, Bømlo Magnus Mjør, Stord Liv Kari Eskeland, Stord Odd Harald Hovland, Bømlo

8 Med atterhald om at innstillinga til nytt styre vert godkjent i representantskapet 7. april rår administrasjonen til at nytt arbeidsutval for vert som følgjer (vara i parantes): Wenche Tislevoll, Fitjar kommune (Atle Tornes) Morten Storebø, Austevoll kommune (Helge Skugstad) Geir Aga, Bømlo kommune (Odd Harald Hovland) Siri Klokkerstuen, Etne kommune (Pål Nygård) Harry Herstad, Stord kommune (Magnus Mjør) Steinar Dalland, Tysnes kommune (Kåre Martin Kleppe) Framlegg til vedtak: 1. Samarbeidsrådet vel følgjande arbeidsutval for : Wenche Tislevoll, Fitjar kommune Morten Storebø, Austevoll kommune Geir Aga, Bømlo kommune Siri Klokkerstuen, Etne kommune Harry Herstad, Stord kommune Steinar Dalland, Tysnes kommune 2. Arbeidsutvalet vert valt med atterhald om at representantskapet godkjenner framlegg til nytt styre.

9 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 10 mars 2017 kl Stord Hotel Sak 04/17 GJG/rr SKJØNSMIDLAR TIL FORNYINGS- OG INNOVASJONSPROSJEKT I KOMMUNANE 2017 Fylkesmannen har i brev datert 12 desember 2016 invitert kommunane til å søkje om skjønsmidlar til fornyings- og innovasjonsprosjekt. Ordinært skjønstilskot er ein del av rammetilskotet til kommunane. Fylkesmannen har til no fordelt kr. 95,3 mill. av den totale skjønsramma på kr. 127,7 mill til kommunane i Hordaland for Restsummen på kr. 32,4 mill. vil bli nytta til prosjektskjøn og til generell fordeling i året der også uventa hendingar vil bli tekne omsyn til. Retningsliner frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet Generelt Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i retningslinene for skjønstilskot presisert at føremålet med skjønsmidlane er å fanga opp lokale tilhøve som ikkje bli ivaretekne godt nok i inntektssystemet eller gjennom andre faste tilskotsordningar. Departementet ynskjer at Fylkesmennene skal tilpassa fordelinga av skjønsmidlane etter lokale tilhøve og behov som kan oppstå gjennom budsjettåret. Fylkesmennene held tilbake skjønsmidlar for å kunne ta omsyn til kommunar som får uventa økonomiske utfordringar i løpet av budsjettåret. Departementet syner til at dette også omfattar kommunar som blir ramma av naturskade eller andre ekstraordinære hendingar, i den grad departementet ikkje sjølv gir kompensasjon. Prosjektskjøn Eit viktig føremål med skjønstilskot til fornyings- og innovasjonsprosjekt er å gi kommunane høve til å prøva ut nye løysingar på utfordringane sine. Prosjekta kan omfatta alle tenesteområda i kommunen.

10 Prosjekt/oppgåver som ikkje bli støtta Det skal ikkje bli gitt tilskot til utføring av kommunale drifts- og investeringsoppgåver eller prosjekt som er ein del av det ordinære kommunale utviklingsarbeidet. Det skal ikkje bli gitt tilskot til reine næringsutviklingsprosjekt elle til interne strukturelle omorganiseringar. Interkommunale prosjekt vil i hovudsak berre kunne få tilskot i etableringsfasen. Satsingsområde Fylkesmannen ynskjer å stimulera kommunane til prosessar innan og mellom kommunar for å kunne utvikle tenestetilbodet og få betre økonomi drifta. I hovudsak prioriterer fylkesmannen å støtte samarbeidsprosjekt som omfattar fleire kommunar, mellom anna for at prosjektmidlane skal få større nedslagsfelt og gi betre læringseffekt. Særlege område som ein ønskjer å prioritera for 2017 er: 1. Støtte til lokale/interkommunale tiltak for utvikling av framtidsretta og gode omsorgstenester, jf.omsorg Samfunnstryggleik og beredskap 3. Interkommunale samarbeidsprosjekt som kan førebu framtidig kommunesamanslåing, t.d. innan tenesteområda plan- og byggesak, helse og barnevern. 4. Tiltak innan miljø- og landbruksområdet, klimatilpassing og tiltak for å redusera klimagassutslepp, t.d.: Planlegging av infrastrukturelle skogbrukstiltak mot ras, flaum og storm Tiltak etter vassforskrifta Planlegging av biogassanlegg som del av interkommunalt avfallshandtering i samarbeid med landbruket 5. Interkommunalt planarbeid: Prosjekt om kommunale planverktøy /GIS Om oppdrett / akvakultur Om massedeponi Søknadsfrist Søknadane må leggast inn i databasen Fristen for kommunane å søkje om prosjektskjøn er fredag 10. mars. Regionråda er blitt bedd om å senda brev til Fylkesmannen med prioritering mellom prosjekta, der ein og skal gje ei grunngjeving. På grunn av at Samarbeidsrådet har sitt møte 10. mars har fylkesmannen godkjent at rådet får sende inn prioriteringa måndag 13 mars. Kommunane må likevel overhalde fristen for å legge inn søknadane i databasen innan 10.mars. Innkomne søknadar: Det er kome inn 7 søknadar.

11 Søkjar Prosjekt Søknadssum Totalbudsjett Samarbeid med andre kommunar Stord kommune Samarbeid med frivillig sektor i framtidas omsorgsteneste Nei Stord kommune Utdanning av eigne helsefagarbeidarar i Stord kommune - vidareføring Nei Stord kommune Godt å bu heima Nei Stord kommune «Då mor forsvann» - fornying av bruk av sakog arkivsystem som følgje av digital utvikling og administrative endringar Ja Bømlo kommune Heiltidskultur og Nei deltidsproblematikk Stord kommune «Ein inkluderande barnehage og skule Ja (Fitjar som referanse kommune) Stord kommune Kart/digitalisering Ja Informasjon frå søknadane og vurdering: 1. Prosjekt Samarbeid med frivillig sektor i framtida omsorgsteneste Stord kommune Hovudmålet med prosjektet er å utvikle aktivitets- og omsorgstilbod til brukarar som treng støtte for å kunne delta i ulike aktivitetar, gjennom eit samarbeid med lag, organisasjonar, bedrifter og enkeltpersonar i lokalsamfunnet. Prosjektet skal kartlegge behov for og moglegheit for å etablere eit samarbeid om aktivitetar og møteplassar for brukarar i alle aldersgrupper som treng bistand for å delta i samfunnet. Aktuelle samarbeid og tiltak skal etablerast/prøvast ut. Stikkord Metode for å få i gang gode besøksvenns-ordningar o Oppstart på nøytrale møteplassar o Måltidsbesøk o Følgje til frisør, butikk etc o Den gode samtalen/besøket Restaurantkveld i kantina på rehabiliteringssenteret for brukarar og pårørande

12 Sosiale aktivitetar o Friluftsaktivitet o Arbeidsstove/handarbeid o Mat og musikk Transportordningar Organisering Prosjekteigar: Strategisk leiing Prosjektansvarleg: Knut Johannes Gram Styringsgruppe: Einingsleiar Kultur - Herdis Belsvik Einingsleiarar RHO - Nina Walquist, Britt S. Dalsgård, Esther Aasen Bjelland og Kristin Steinsland Prosjektleiar Fagforbundet Brukarrepresentasjon Prosjektgruppe: Prosjektleiar Nina Lovise Langeland (Frivillighetssentralen) Andreas Sirevåg (Frisklivssentralen) 1 repr frå kvar av einingane Sjukeheimen, Heimebaserte tenester og Habilitering Representantar frå frivillige Prosjektbudsjett Handling Kostnad Frikjøp av prosjektleiar 50% stilling 12 mnd Innsatsmidlar for å etablere tiltak Eigenandel: deltaking i styringsgruppe, prosjektgruppe og aktivitetar frå eigne tilsette Eigenandel: Kontorfasilitetar, transport m.m SUM Kostnader Søknadssum - skjønsmidlar Vurdering: Dette prosjektet treff eit stor målgruppe i kommunen. Det er ikkje lenger slik at alle har pårørande som bur i nærleiken og som har moglegheit til å stilla opp for å hjelpa til med daglege gjeremål. Prosjektet skal kartlegge behov for og moglegheit for å etablere eit samarbeid om aktivitetar og møteplassar for brukarar i alle aldersgrupper som treng bistand for å delta i samfunnet. Aktuelle samarbeid og tiltak skal etablerast/prøvast ut. Prosjektet legg opp til å involvera både Frisklivsentralen, Frivillighetssentralen og dei einingane som har ansvar for ulike områder innan helse og sosial i kommunen.

13 Områda som er vist som døme er områder som no er inn under både Frisklivssentralen og Frivillighetssentralen sitt daglege arbeid, men at ein i saman går inn for å kartlegga og sjå på moglegheiter vil kunna gje brukarane eit mykje betre og målretta tilbod. Dette prosjektet bør og kunna ha overføringsverdi til andre kommunar som ikkje allereie har dette på plass. Administrasjonen rår til at søknaden vert støtta. 2. Utdanning av eigne helsefagarbeidarar vidareføring - Stord kommune Kommunane har i aukande grad fått nye oppgåver innan helse og omsorg som spesialisthelsetenesta tidlegare tok seg av. Dette gjer at kommunane må auka kompetansen innan dette området sidan tilsette får meir komplekse oppgåver. Eit anna utviklingstrekk er at fleire yngre krev helse- og omsorgstenester frå kommunane, samtidig som ein om nokre år går inn i ei tid med sterk auke av eldre innbyggjarar. Det er ei utfordring for kommunane å skaffa seg nok kompetente tilsette. På bakgrunn av dette starta Stord kommune i 2015 førebuing av eit prosjekt for utdanning av eigne helsefagarbeidarar. Her ønskte dei å hjelpa ufaglærte tilsette, som vil ta fagbrev innan helsearbeidarfaget, til å få gjort dette raskare og på eit fagleg høgt nivå. Prosjektet vart vidareført i som eit hovudprosjekt i 2016 og er rekna å gå i 3 år før implementering i ordinær drift. Det er 11 kandidatar over 25 år som ønskjer å vera med på prosjektet, og desse har, etter kartlegging, ulik teoretisk og praktisk bakgrunn. Dei skal skaffa seg naudsynt teori sjølv (VG1 og VG2). Prosjektet har difor hatt fleire møter med vaksenopplæringa ved Stord og Fitjar vidaregåande skule om dette og vil betala realkompetansevurdering for dei som treng det og ikkje har såkalla «vaksenrett». For at kandidatane skulle få litt ekstra kompetanse utover minimum som regelverket krev, inngjekk kommunen eit samarbeid med AOF. Desse gjennomførte våren 2016 eit 60 timars, spesialtilpassa kurs som m.a omfatta aktuell sjukdomslære, skikk og bruk, etikk, haldningar og refleksjon. Det var ikkje eksamen etter gjennomført kurs, men ein ville med kurset tilføra kandidatane ekstra kunnskap på områder dei ser på som særleg viktige, og der ein erfarings messig veit at det kan skorta på kompetanse. Etter at prosjektet er ferdig er målet at kommunen skal halda fram med ordninga i ordinær drift. Metoden må kunne overførast til andre kommunar. Organisering Det vart tilsett prosjektleiar i 40% stilling i oppstart av prosjektet. Denne vart redusert til 20% i hovudprosjektet. Ho har hatt ein koordinerande funksjon m.o.t. informasjon, få i gang kurs med fagleg innhald, ha dialog med kandidatane, samarbeidspartar, praksisplassar osv. Denne stillinga er ikkje finansiert. Prosjektgruppa omfattar vidare einingsleiarar frå Rehabilitering, helse og omsorg, rådgjevar helse og omsorg, representant frå personalkontoret og hovudtillitsvald frå Fagforbundet. Prosjektansvarleg er personal- og organisasjonssjef.

14 Det er planlagt nytt informasjonsmøte for rekruttering av nye kandidatar våren 2017, og kommunen prøver å få til eit nytt AOF-kurs for å gi kandidatane ein ekstra kunnskap og forståing av faget. Kommunen held lokale for prosjektleiar, lønsutgifter ved møter i prosjektgruppa, vegleiarutgifter, samt storparten av lønsutgiftene til kandidatane. Lærlingtilskot dekker ein liten del av total løn. Utgifter: Frikjøp av prosjektleiar i 20% stilling kr Løn for dei tre stillingane utanom det som er dekka kr Andre utgifter, realkompetansevurdering kr Totalt kr Inntekter: Skjønsmidlar kr Kommunal del kr Totalt kr Vurdering: Stord kommune starta i 2015 førebuing av eit prosjekt for utdanning av eigne helsefagarbeidarar. Prosjektet vart vidareført i som eit hovudprosjekt i 2016 og er rekna å gå i 3 år før implementering i ordinær drift. Prosjektet fekk kr i skjønsmidlar frå fylkesmannen i Det er svært positivt at Stord kommune tek grep for å vidareutdanna eigne helsefagarbeidarar. Gjennom prosjektet ønskjer Stord kommune å hjelpa ufaglærte tilsette, som vil ta fagbrev innan helsearbeidarfaget, til å få gjort dette raskare og på eit fagleg høgt nivå. Det er no planar om å starta eit nytt kull, og det vert søkt om midlar til frikjøp av prosjektleiar, realkompetansevurdering og til deler av løn til tre stillingar for å dekka kostnader ved møter i prosjektgruppa. Administrasjonen rår til at søknaden vert støtta. 3. Prosjekt «Godt å bu heima» - Stord kommune Prosjektet handlar om kompetanseauke for innbyggjarar slik at dei kan ta gode og langsiktige val i høve planlegging av husvære for eigen alderdom. På bakgrunn av omsorg 2020 ser kommunen behovet for å auke innbyggjarane sin kompetanse kring universell utforming, tidleg innsats og førebygging av framtidige bustadutfordringar. Dette for å gi ein aktiv og meiningsfull alderdom i eigen heim. Det er framtidsretta at innbyggjarane i kommunen tek meir ansvar for heile livsløpet sitt i form av ein bustad som er utforma på ein slik måte at dei kan bu i den uansett kva som skjer gjennom livet. Omsorgstenestene kan knytast meir opp mot heimen til folk om det er lagt til rette for at ein kan leva så lenge som mogeleg heime. Det er grunnleggjande viktig for menneske å få bu i eigen heim og vera herre i eige liv.

15 Stord kommune manglar ein strategi for å møte befolkninga sitt behov for kompetanseauke på universell utforming og kva brannsikrings- og andre tiltak ein bør setje i verk for å ta gode og langsiktige val i høve planlegging av husvære for eigen alderdom. Ferdigbehandla pasientar kan bli liggjande på sjukehus i påvente av justeringar i heimen for å kunne reisa heim. Særleg for eldre pasientar er dette uheldig. I prosjektet vil ein kople inn bustadsosialgruppa og kommunen sin sakshandsamar for Husbanken sine låne- og tilskotsordningar. Det er mogeleg å søkje om tilskot for å få utbetra bustaden slik at den vert tilrettelagt og om ein får ei funksjonsendring. Denne mogelegheita lyt gjerast kjend for innbyggjarane i kommunen. Prosjektet vil bidra til at denne kunnskapen vert gjort kjend. Ved å samarbeide med Stord brann og redning i prosjektet vil ein setje fokus på branntryggleik og brannførebyggjande tiltak. Ved auka kompetanse på branntryggleik set ein innbyggjarane i stand til å lage gode strategiar om uhell skulle oppstå. Organisering Stord kommune organiserer prosjekt etter PLP metoden. Prosjekt eigar: Strategisk leiing. Prosjektansvarleg: Knut Gram (kommunalsjef) Prosjektleiar: Intern prosjektleiar (Kristin Steinsland) Styringsgruppe: Representantar frå relevante kommunale einingar og tillitsvalde. Prosjektgruppe: Kommunal bustadrådgjevingsgruppe, brukarrepresentantar. Kommunalrepresentanfrå Husbanken/ kommunal Bustadrådgjevings-gruppe, kommunal bustadsosialgruppe, kommunal bustadkonsulent, Fysio- ergoterapeutar og heimebaserte tenester, representant for Stord brann og redning, og tillitsvalte. BUDSJETT Tiltak Søknadssum Kom.midlar/drift Lønnsutgifter inkl sosiale utgifter Reiseutgifter, arrangement, møter, konferansar Trykk, publikasjon, distribusjon Investeringar inventar/utstyr Kjøp av informatikk- kompetanse i høve utforming av ein informasjonsportal og utgifter knytt til temakveld/folkemøte Husleige Telefon, porto, data, kontorrekvisita Transport SUM

16 Vurdering: Søknaden går på midlar til delfinansiering av eit prosjekt som har som målsetjing å få til kompetanseauke for innbyggjarar slik at dei kan ta gode og langsiktige val i høve til planlegging av husvære for eigen alderdom. Prosjektet involvere mange ulike etatar som er relevant for å sikra ei brei fagleg tilnærming til ein stor del av dei utfordringane som ligg i å planlegga eigen bustad så lenge som mogleg. Søknaden gjeld delfinansiering av prosjektleiar, møter, konferansar, Investeringar i inventar/utstyr kjøp av informatikk- kompetanse i høve utforming av ein informasjonsportal og utgifter knytt til temakveld/folkemøte. Administrasjonen meiner at dette er eit tiltak som kan gjera at ein gjennom førebygging frå planlegging av bustad kan bli informert og inspirert til å tenkja alderdom i planløysingar. Dette prosjektet bør ha overføringsverdi til andre kommunar. Administrasjonen rår til at søknaden vert støtta. 4. «Då mor forsvann» - fornying av bruk av sak- og arkivsystem som følgje av digital utvikling og administrative endringar Stord kommune Bakgrunn Kommunesektoren har gått gjennom store endringar som følgje av den digitale utviklinga. Kommunane sin kommunikasjon med innbyggjarar og private og offentlege samarbeidspartar skjer i dag på heilt andre plattformar enn for år sidan. E-post er den dominerande kommunikasjonsform. Tradisjonell brevpost er blitt unnataket. Samstundes har kommunane investert store summar i ny programvare for å handtera inn- og utgåande post, sakshandsaming og fullelektroniske papirlause arkiv. Den nye teknologien har, saman med ein reduksjon i reine administrative merkantile ressursar, medført stor grad av intern omorganisering og desentralisering av ansvaret for dokumenthandtering, som registrering av post og arkivering. Ei stadig aukande dokumentmengd vert i dag handtert av leiarar og sakshandsamarar som ikkje har den same forståinga og kompetansen på arkiv som «mor», som før hadde kapasitet og oversikt til å handtera dette frå sekretariatet. Den teknologiske utviklinga har medført ein monaleg effektivitetsvinst for kommunane ved at ein med mindre administrative ressursar handterer ei stadig aukande saks- og dokumentmengd. Men dette har også hatt ein kostnad. Det er ein gjengangar at kommunar og andre offentlege etatar har utfordringar med journalføring av elektroniske dokument. Og kvaliteten på offentlege arkiv er svekka som følgje av auka dokumentmengd, elektroniske arkiv, redusert kompetanse/merkantile ressursar og, som følgje av det, desentralisert ansvar for dokumenthandtering. Dette er ei utbreidd problemstilling ute i kommunane. Samordning av arkiv og dei elektroniskadministrative store systema vil vera ei av dei store oppgåvene for kommunar som skal slå seg saman. Samstundes er det vanskeleg å sjå for seg at kvaliteten på arkiva i den nye kommunen vil verta betre enn det som kjem inn frå dei «gamle». Stord kommune søkjer derfor om skjønsmidlar til

17 fornying av bruk av sak- og arkivsystem som følgje av digital utvikling og administrative endringar. Me meiner dette er eit prosjekt som vil ha overføringsverdi og vil gjennom Samarbeidsrådet for Sunnhordland invitera andre kommunar til å delta i prosjektet. Prosjektet Stord kommune legg vekt på å ha eit velfungerande post-, sak,- arkivsystem. Systemet skal m.a. sikra transparent sakshandsaming og forsvarleg lagring av dokumentasjon. Hausten 2016 vart det gjennomført eit LEAN-prosjekt på kommunaltekniske tenester, der målsetjinga nettopp var å sikra riktig post- sak- og arkivhandtering. Prosjektet avdekka at våre arbeidsprosessar i høve til arkiv- og dokumenthandsaming, er mogen for ei fornying. Brukarsnittet må moderniserast og justerast slik at det ikkje berre treff spesialisten («mor»), men vert tilpassa sakshandsamarar og leiarar med avgrensa kompetanse på arkiv. Utviklinga har gått i retning av at sakshandsamaren i dag skal ta hand om aller prosessane i sakshandsaminga på eiga hand, og dette må det leggjast til rette for. Denne utviklinga kan ikkje utan vidare reverserast. Digitale arkiv er både ein føresetnad for- og eit resultat av elektronisk kommunikasjon og sakshandsaming. Arkiv- og dokumenthandsaming skal sikre gode tenester for innbyggjarar og næringsliv, støtte effektiv sakshandsaming og ivareta lovpålagte oppgåver, juridiske rettar og plikter i samtid og ettertid. Digitalisering av kommunen sine arbeidsprosessar generelt, og særleg sakshandsamingsprosessen, der det vert stilt strenge krav til etterprøving og dokumentasjon, må sjåast i samanheng med tilsvarande digitalisering av arkiv- og dokumenthandtering. Med den digitale utviklinga er det viktigare enn nokon gong å få orden på journalføring og dokumentering. Kommunane har opplevd, og stått for, ei rivande utvikling med elektronisk sakshandsaming, digitale arkiv og nye kanalar. Men, me har ikkje i tilstrekkeleg grad makta å utvikla system og prosedyrar for å handtera dette godt og effektivt i høve til arkivlova sine krav til dokumenthandtering, og offentleglova sine krav til transparens. Dette er ei generell utfordring for kommunane som me ønskjer å løfte regionalt i Sunnhordland i dette prosjektet. Samarbeidspartnarar Søknaden er utarbeida i samarbeid med Interkommunalt Arkiv i Hordaland, som også vil bidra med sin kompetanse inn i prosjektet. Sidan 2004 har det vore eit samarbeid mellom Stord, Bømlo, Fitjar, Tysvær og Haugesund om drift av sak/ arkiv-system. Haugesund har sagt opp avtalen gjeldande frå Stord kommune ønskjer å vidareutvikle sin bruk av sak- og arkivsystemet, og vil gjennom Samarbeidsrådet for Sunnhordland invitere samarbeidskommunane og mogelege andre kommunar til å delta i prosjektet. Organisering Ein ønskjer å tilsette prosjektleiar i 100% stilling i prosjektet. Prosjektleiar skal ha ein koordinerande funksjon m.o.t. informasjon, ha ansvar for å gjennomføre tiltak, implementering og opplæring, ha dialog med kommunane, samarbeidspartar med meir.

18 Det vil bli sett ned ei referansegruppe i regi av Samarbeidsrådet for Sunnhordland der andre kommunar vert inviterte til å delta, saman med Interkommunalt arkiv. Vidare vil ein opprette ei prosjektgruppe sett saman av representantar frå dei ulike tenesteområda i kommunane samt representantar fra arbeidstakarorganisasjonane. Prosjektansvarleg er personal- og organisasjonssjef i Stord kommune. Forankring i høve vedtaksorgan og overordna leiing. Målsetting Utviklingsprosjektet vil ha desse måla: 1. Kommunen skal kunna hente ut relevante opplysningar frå arkivet til eigne tilsette, partar, publikum og omkringliggande datasystem. 2. Kommunen har forsvarleg dokumenthandtering innanfor alle fagområde, både når det vert utført av kommunen sjølv og av andre som utfører oppgåver på vegne av kommunen. 3. Kommunen har metodikk som sikrar at arkivperspektivet inngår i alle planar, kravspesifikasjonar og anskaffingsprosessar som får konsekvensar for dokumentasjon av kommunen sine aktivitetar. 4. Kommunen sørgjer for dokumentfangst og sikker arkivhandtering ved implementering av nye digitale løysingar og tenester på alle områder og for alle typar system. 5. Kommunen har sikre prosedyrar for langtidsbevaring av kommunen sine arkiv i arkivdepot, slik at dokument som skal slettast i høve til lover og forskrifter, faktisk blir sletta. 6. Kommunen har implementert NOARK 5-kjerne i alle løysingar som arkiverer saksdokument. TILLEGG TIL SØKNAD "DÅ MOR FORSVANN" - FORNYING AV BRUK AV SAK- OG ARKIVSYSTEM SOM FØLGJE AV DIGITAL UTVIKLING OG ADMINISTRATIVE ENDRINGAR. Stord kommune ønskjer å legge til enda eit mål i prosjektsøknaden som følgjer (mål nr 7): Kommunen har ein ny digitaliseringsstrategi Bakgrunn Stord kommune sin IKT-strategi er moden for revidering. Det trengs ein oppdatert Digitaliseringsstrategi. IKT spelar ein stadig større rolle i vår kvardag. Ei gjennomtenkt langsiktig satsing på IKT er viktig for ei god utvikling av tenestene til kommunen. For å lykkast med dette er det behov for kunnskap og kompetanse og ein tydeleg ny strategi for Stord kommune si utvikling ved hjelp av IKT. IKT skal forenkla tilgangen til informasjon og tenester. Innbyggarane og næringsliv skal få tilgang til kvalitetssikra informasjon gjennom eit betre og raskare møte med det offentlege, og tilsette skal ha tilgang til gode IKT-system som effektiviserer og forenklar arbeidet. Internettbaserte tenester vert brukt i stadig større omfang. Stortingsmeldingen Digital agenda for Norge peikar på at nettbaserte tenester skal vera hovudregelen for forvaltninga sin kommunikasjon med innbyggarane og næringsliv. Vidare står det at eigna tenester vert tilbydd digitalt og skal være den primære måten å kommunisere med forvaltninga på. Hovudmålet er altså at innbyggarane og næringsliv faktisk ønskjer å ta eit «digitalt førstevalg».

19 Å utvikle fellesløysingar, digitalisere tenester og prosessar og å gå over frå analoge til digitale kommunikasjonskanalar er sentrale verkemiddel for å effektivisere offentleg sektor. Prosjekt Stord kommune ser det hensiktsmessig å legge den overordna strategien for digitalisering av kommunen inn i prosjektet «Då mor forsvann», viser til prosjektomtalen: «Me søkjer prosjektmidlar for å kunne gjennomføra ein prosess med moderniseringstiltak innanfor digitalisering av kommunen sine arbeidsprosessar, samt digitalisering av arkiv og dokumenthandtering». Med bakgrunn i dette vert satsingsområda i prosjektet «Då mor forsvann» både overordna strategi for digitalisering av Stord kommune og utvikling av sak- og arkiv-systemet ihht måla 1-6. Økonomi Utgifter Prosjektleiar kr ,00 Eigeninnsats prosjektgruppe og styringsgruppe kr ,00 Andre utgifter, utvikling sak/ arkiv-system kr ,00 Totalt kr ,00 Inntekter Skjønsmidlar kr ,00 Eigne midlar kr ,00 Totalt kr ,00 Vurdering Stord kommune søkjer om skjønsmidlar til fornying av bruk av sak- og arkivsystem som følgje av digital utvikling og administrative endringar. Det er ein gjengangar at kommunar og andre offentlege etatar har utfordringar med journalføring av elektroniske dokument. Og kvaliteten på offentlege arkiv er svekka som følgje av auka dokumentmengd, elektroniske arkiv, redusert kompetanse/merkantile ressursar og, som følgje av det, desentralisert ansvar for dokumenthandtering. Utviklinga har gått i retning av at sakshandsamaren i dag skal ta hand om aller prosessane i sakshandsaminga på eiga hand, og dette må det leggjast til rette for. Denne utviklinga kan ikkje utan vidare reverserast. Prosjektet er i regi av Stord kommune, men det vert lagt opp til involvering frå dei kommunane som ynskjer å delta i ei referansegruppe. Problemstillinga er relevant for dei fleste kommunane, og det vert arbeidd med digitalisering i fleire andre regionar i Hordaland, særleg der kommunar har slått seg saman. Administrasjonen meiner at dette er eit godt og nødvendig prosjekt, og rår til at søknaden vert stetta og gjeve ein høg prioritet.

20 5. Heiltidskultur og deltidsproblematikk Bømlo kommune Bømlo kommune ynskjer å redusere omfang av deltidsstillingar og fremje utvikling av heiltidskultur. Å nå eit mål om heiltidskultur er viktig for framtida, med tanke på helse- og omsorgstenestene si evne til å løyse oppgåvene og styrking av kvalitet og kontinuitet i brukarretta tenester. Forsking på deltid og heiltid viser tydeleg at omfang av små stillingar fører til svekka tenestekvalitet og ei ineffektiv teneste. Bømlo kommune gjennomførde i 2016 ei undersøking blant tilsette i helse- og omsorgstenestene som arbeider turnus, for å kartlegge om me har uønskt deltid. Resultatet av undersøkinga viser at mange er nøgd med den stillingsstorleiken dei arbeider i. Ein del seier dei ynskjer å auke stillingsprosenten meir eller mindre, men særs få (5 %) er viljuge til å arbeide meir ubekvemt for å oppnå dette. Svært mange er heller ikkje interessert i 100% stilling, men ynskjer maksimalt %. Bømlo kommune har i 2016 prioritert kompetanseheving på området heiltidskultur for enkelttilsette. Det er viktig å leggje til rette for ytterlegare kompetanseheving, og for fleire. Kommunen vil styrke leiargruppa og tillitsvalde sin kompetanse på haldningsendring. Bømlo kommune vil arbeide med kulturendring i alle tilsettegrupper i prosjektet, der målet er sameining om heiltidskultur med kvalitet for brukar som fokus. Kommunen vil gjennom prosjektperioden danne erfaring og grunnlag for å utvide arbeid med heiltidskultur til å famne heile helse- og omsorgssektoren i kommunen, samt innan teneste oppvekst (skule og skulefritidsordning). Prosjektkostnader/ Budsjett (10 mnd 2017: 12 mnd 2018) Prosjektleiing Frikjøp av ressurspersonar i organisasjon for praktiske arbeid med arbeidstidsordningar Vikarutgifter/frikjøp, prosjektdeltakarar (inkl. arbeid med analysar) Lønnsutgifter, ordinære tilsette som deltek i utviklingsarbeidet (stipulert sum/ fullt ut eigenfinansiering) Kurs, erfaringsutveksling, konferansar SUM *)Summane er stipulert/ vil kunne bli justert. Samarbeidspartnarar: YSST Bømlo, bedriftshelseteneste. Fagorganisasjonene Norsk Sykepleierforbund og Fagforbundet Prosjektet er forankra gjennom politisk vedtak i kommunestyret og i kommunal leiing/rådmannen samt i fagorganisasjonane. Kommunenes sentralforbund ( kompetanse og erfaringsresultat ) og andre kommunar som har hatt prosjekt innan tema.

21 Sektorar prosjektet omfattar: Prosjektet i denne fasen vil primært bli prøvd ut på Bømlo bu- og helsenter, men kunne ha læringsverdi for heile organisasjonen. Prosjektet skal i prinsippet gjelde alle verksemder i Bømlo kommune med turnusarbeid og deltidsutfordringar. Verkemidlar som skal nyttast: Årsturnus m.fl. Haldningsskapande arbeid Vurdering av grunnbemanning og styrka helgebemanning. Frikjøp til prosjektleiing Systematisk erfaringsinnhenting frå andre som har hatt prosjekt/tiltak på dette tema. Grunngjeving for val av verkemidlar: Årsturnus m.fl. Me vil greie ut kva ulike tiltak som er prøvd i andre kommunar, og prøve ut minst ein av aktuelle tiltak. Per dags dato ser me for oss å utarbeide årsturnus med auka antal kveldsvakter og fleire helger. Dette for å nå målet om auka gjennomsnittleg stillingsstorleik som igjen vil gi betre kvalitet og kontinuitet for brukar og pasient og ei meir effektiv bruk av leiartid. Årsturnus blir satt opp for eit år om gongen, med fleksibel tilnærming. Årsturnus gjev høve til å planleggje og fordele arbeidsintensive og arbeidsfrie periodar dersom det er ynskjeleg. Forsøk med årsturnus i det nasjonale programmet «Ufrivillig deltid» bidrog til å redusere omfanget av ufrivillig deltid og små stillingar. Haldningsskapande arbeid Me vil arbeide med personalgruppene for å få ei felles forståing og innsats inn mot arbeid med heiltidskultur. Dette gjennom leiing i samråd med YSST og tillitsvalte. Haldningsskapande arbeid er avgjerande for å lykkast. Vurdering av grunnbemanning og styrke helgebemanning Ein føresetnad for å prøve ut tiltak med endra turnusordning er å styrke ressurs/kompetanse i helgebemanninga samt gjere vurdering av grunnbemanninga. Herunder å redusere omfang av ufaglærte. Slike arbeidsplanar har ofte ført til store belastningar for dei få faste sjukepleiarane, miljøterapeutane og helsefagarbeidarane som kjenner avdelinga og har ansvarsvakter. Ein kjem lett inn i ein vond sirkel med eit minimumstilbod for brukarane. Motivasjonen for å arbeide helg vert svekka, fast tilsette kvir seg for å gå på jobb. Ein kan bryte denne sirkelen ved å auke tal timeverk, og dels ved å sikra at dei tilsette har tilstrekkeleg fagleg og praktisk kompetanse. Prosjektet omhandlar eit målretta arbeid for å auke stillingsstorleik gjennom vurdering av grunnbemanning, helgebemanning, omdisponeringar gjennom endringar i turnus/arbeidstidsordning. Herunder også haldningsskapande arbeid for endringar. Ressursanalyse og økonomiske vurderingar/prioriteringar skal vere del av dette. Frikjøp av prosjektleiing Dei fleste tiltak for å skape heiltidskultur inneber ei endring i organisering av arbeidstid og

22 arbeidsoppgåver for fleire enn dei tilsette som arbeider ufrivillig deltid. Ein del tiltak føreset også deltaking frå heiltidstilsette og deltidstilsette som har ein stillingsstorleik dei er nøgde med. Dette handlar med andre ord om store endringar som også grip inn i organisering av arbeidet og dei tilsette sitt privatliv. Dette set særlege krav om forankring og involvering på leiarnivå og hjå tillitsvalte. Det er avgjerande viktig å få fram kvifor ein ønsker endring og utvikling med hovudfokus på tenestekvalitet og innhald, samt at medarbeidarperspektiv skal vere ivaretatt. Prosjektet må gjennomførast etter kriterier for gode utviklings- og omstillingsprosessar. Liknande prosjekt i andre kommunar viser at det er ekstraordinære krav til endringsleiing Vurdering: Bømlo kommune ynskjer å redusere omfang av deltidsstillingar og fremje utvikling av heiltidskultur. Forsking på deltid syner at omfang av små stillingar føre til svekka kvalitet på tenestene og gjer ei inneffektiv teneste. Gjennom prosjektet ynskjer Bømlo kommune å starta eit målretta arbeid for å auke stillingsstorleik gjennom vurdering av grunnbemanning, helgebemanning, omdisponeringar gjennom endringar i turnus/arbeidstidsordning. Dette inneber også haldningsskapande arbeid for endringar. Ressursanalyse og økonomiske vurderingar/prioriteringar skal vere del av dette. Prosjektet er omfattande, og set fokus på ei utfordring mange kommunar og tilsette har. Bruk av deltid og små stillingar er ikkje eit ynskje for alle, og når forsking syner at dette også går ut over kvaliteten på tenester er det naudsynt å gjera grep. Administrasjonen rår til at søknaden vert støtta. 6. Prosjekt «Ein inkluderande barnehage og skule» - Stord kommune Bakgrunn: Det har i dei seinare åra vore eit auka fokus på barn og unge si psykiske helse og kor viktig denne er for korleis dei klarar seg gjennom skuleløpet. Det fleirkulturelle samfunnet gjer også at arbeidet med inkludering vert viktig for barnehagane og skulane, både med tanke på språkopplæring og integrering. Barnehagane og skulane må tenkja heilskapleg rundt arbeidet med psykososialt miljø og læringsmiljø, slik at det sosiale og det faglege vert sett i samanheng. Overgangane mellom barnehage, skule, barnetrinn og ungdomstrinn og vidaregåande skule, er sårbare periodar for enkelte barn/elevar og treng ekstra merksemd og gode strategiar. Det er sett i verk eit strategiarbeid i Stord kommune med utgangspunkt i eit oppdrag gjeve av kommunestyret : «Kommunestyret ber om at det vert sett i gong utvikling av ein strategi i samarbeid med tillitsvalde, skuleleiing, foreldre, elevar og andre for å utvikla ein inkluderande skule, hindra fråfall, auka fokus på tidleg innsats, meir fysisk aktivitet og fjerning av «tidstjuvar» i skulen.»

23 For å utvikle ein inkluderande skule ser me at det er naudsynt å tenkje heilskapleg gjennom å lage ein felles strategi for barnehagane og skulane i Stord kommune. Det er og statlege føringar for å sjå heile utdanningsløpet i samanheng, jf. Stortingsmelding 19 ( ) Tid for lek og læring betre innhald i barnehagen og Stortingsmelding 28 ( ) Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet. Dei to vidaregåande skulane på Stord, Stord og Fitjar vidaregåande skule, deltek i arbeidsgrupper og prosjektgruppe. Fitjar kommune har sagt ja til å vera referansekommune. Kommunen har frå før innført «betre tverrfagleg innsats» (BTI). Det er ein samarbeidsmodell som skal sikra heilskapleg og koordinert innsats overfor barn, unge og familiar det er knyta uro til. Erfaringane frå dette vil også vera nyttige å ta med seg inn i dette prosjektet. Med bakgrunn i BTI skal det utarbeidast tiltakskort/rutinar for handtering av ulike problemstillingar i barnehage og skule. Det skal også lagast ein plan for overgangen ungdomstrinn-vidaregåande skule for å sikre gode rutinar og god informasjonsflyt mellom skulane, samt etablerast nettverk mellom tilsette i aktuelle barnehagar og skular. Arbeidet vil i stor grad retta seg mot dei tilsette og deira rolle i barnet og den unge sitt liv. Skal me skapa ei felles kollektiv forståing må dei tilsette tileigna seg den same kompetansen og ein felles kultur. Leiarane i alle einingar vil derfor vera forplikta på denne strategien, og skal gjennom aktiv deltaking og medskaping vera med å utarbeida viktige føringar for målsetjing og innhald. Ein føresetnad for implementering vert skuleeigar si koordinering og framdrift av arbeidet. Når prosjektet er ferdig, skal strategien implementerast igjennom kontinuerleg forbetringsarbeid i ordinær drift. Andre kommunar som tek del: Fitjar kommune som referansekommune Hordaland fylkeskommune ved Stord- og Fitjar vidaregåande skule. Prosjektvarighet: 1,5 år Organisering: Det vert tilsett ein prosjektleiar i 40 % stilling i oppstarten av prosjektet. Denne vert redusert til 20 % når strategidokumentet er ferdig og gjennomføringa startar. Prosjektleiaren skal leia og ha ein koordinerande funksjon m.o.t. prosjektgruppe, framdrift av prosjektet, informasjon, kompetanseutviklingstiltak, dialog med barnehagane og skulane, dei andre einingane i oppvekst, dei tilsette sine organisasjonar og politisk miljø/andre. Prosjektgruppa består av barnehage- og skulefaglege rådgjevarar, ein representant frå Utdanningsforbundet, folkehelsekoordinator, representant frå vidaregåande skule, leiar på PPT og representantar frå kommunalt foreldreutval skule og barnehage. Fire arbeidsgrupper i gang med å sjå på innhaldet i mandatet ut frå kvar sitt område: læringsmiljø i skulen, spesialpedagogisk hjelp og undervisning, psykososialt miljø i barnehage og skule samt

24 læringsmiljø i barnehage. I desse gruppene er alle leiarane i einingane innan oppvekst i Stord representert, også fleire private barnehagar. Dette gjer at viktige samarbeidspartnarar som Kulturskulen, PPT, barnevern, førebyggjande tenester og dei tilsette sine organisasjonar har medverknad i heile prosessen. Ungdomsrådet på Stord vil få høve til å koma med innspel undervegs, det same vil samarbeidsutvala i barnehagar og skular og komité for oppvekst og utdanning. Forankring i høve vedtaksorgan og overordna leiing: Søknaden er forankra i politisk/administrativ leiing, og prosjektet vil rapportera til komité for oppvekst og utdanning. Kommunalsjef for oppvekst er prosjektansvarleg. Målsetting: Målet med prosjektet er at kommunen og eventuelt kommunane skal ha eit felles strategidokument for barnehagar og skular som er utforma gjennom brei deltaking. Hovudmål med arbeidet er å skape god og heilskapleg samanheng i opplæringa til alle barn og unge i stord, der ein arbeider kunnskapsbasert med tiltak ein veit kan hjelpa barnet/eleven til positiv utvikling, godt læringsutbyte og livsmeistring. Ein barnehage og skule som bidreg til å hindra utanforskap og fråfall i vidaregåande skule gjennom inkludering, godt psykososialt miljø, godt læringsmiljø og tidleg innsats. Prosjektomtale: Me søkjer prosjektmidlar då dette er eit omfattande prosjekt med brei medverknad. Liknande medverknadsprosjekt har ikkje vore gjennomført innan oppvekst tidlegare, og ein treng ein prosjektleiar med tid til å halda trykket oppe og sikra framdrifta av arbeidet. Det vil også verta naudsynt å henta inn ekstern kompetanse til felles fagdagar for oppvekst. Økonomi: Utgifter: Frikjøp av prosjektleiar 40 % og seinare 20 % stilling: kr Gruppeleiarar kr Kompetanseheving: kr Materiell: kr Totalt: kr Inntekter: Skjønsmidlar: kr Kommunal del: kr Totalt kr Vurdering: Denne søknaden set fokus på eit svært viktig, men vanskeleg tema, born og unge si psykiske helse. Barnehagane og skulane må tenkja heilskapleg rundt arbeidet med psykososialt miljø og læringsmiljø, slik at det sosiale og faglege vert sett i samanheng.

25 Gjennom prosjektet vil Stord kommune ha fokus på temaet, først ved å utvikla ein felles strategi for barnehage og skule. Fitjar kommune er deltakar som referansekommune, og Fitjar og Stord vidaregåande skular deltek i arbeidsgrupper. Dette må vera ein styrke for prosjektet og gjer også at det omhandlar meir enn ein kommune. Prosjektet bør også ha overføringsverdi til andre kommunar. Administrasjonen rår til at søknaden vert støtta. 7. Digitalisering av kart Stord kommune Bakgrunn Dei nasjonale forventningane til kommunal planlegging legg vekt på raskare planprosessar i kommunane. Det skal leggjast vekt på ei open haldning, innsyn og medverknad. Det er ei utfordring å gjere informasjonen i store arealplanprosessar med konsekvensutgreiingar lett tilgjengeleg for innbyggjarane. Krav til utgreiing og produksjon av dokumentasjonsgrunnlag har medført at plangrunnlaget vert omfangsrikt og vanskelegare å kommunisere til den einskilde grunneigar og utviklingsinteresserte innbyggjar. Det fylgjer av både plan- og bygningslova og forvaltningslova at partane skal få sine vedtak grunngitt. Ein skal skildre dei faktiske tilhøva som vedtaket byggjer på i tillegg til dei hovudomsyn som har vore avgjerande ved utøving av forvaltningsmessig skjønn (jf. Fvl 25). Det er dermed avgjerande at konsekvensutgreiinga og vurderinga av dei einskilde arealinnspel vert kommunisert godt, både til berørte grunneigarar som skal kunne ivareta sine interesser, og til dei ulike interesseorganisasjonane og samfunnsengasjerte borgarane. Det offentlege kartgrunnlaget (DOK) er offentlege geografiske data som er tilrettelagt for plan- og byggjesaksarbeid. Føremålet med DOK er å sikre ei kunnskapsbasert og effektiv planlegging og sakshandsaming. Stord kommune er oppteken av at dette må gjerast tilgjengeleg for innbyggjarane via éin kartportal saman med kommunen sine plandata. Stord kommune har vore i front i Hordaland når det gjeld kvaliteten på og leveransar av digitale planbasar. Kommunen har god kartteknisk kompetanse, og ynskjer å vidareutvikle denne med mål å forenkle tenestene og informasjonsgrunnlaget for innbyggjarane våre. Visjon All tilgjengeleg og relevant informasjon (DOK- og plandata) for plan- og byggjesaker skal ut til innbyggjarane via éi og same kartløysing. Mål Digital kommuneplanprosess gjennomført på kommunen si kartløysing Delmål 1. Tilgjengeleggjering av alle temadata (DOK- og plandata) på vår kartløysing. 1. Kommunedelplan Sagvåg Litlabø: digitalisering av høyringsfasen; konsekvensutgreiingane presentert i kommunen si kartløysing