Plandokument: Forskning på ekstremisme, terrorisme og radikalisering

Transkript

1 Plandokument: Forskning på ekstremisme, terrorisme og radikalisering Rapport til Forskningsrådet fra et utvalg nedsatt av Divisjonsstyret for samfunn og helse Utvalgets medlemmer: Elisabeth Ivarsflaten, UiB (leder) Torkel Brekke, PRIO Yngve Carlsson, KS Sissel H. Jore, UiS Petter Nesser, FFI Elin Solberg, Justis- og beredskapsdepartementet Fra Knut Fosli, Justis- og beredskapsdepartementet Lise H. Rykkja, Uni Research/UiB (sekretær) 1

2 Bakgrunn og utfordringer Behovet for kunnskap om ekstremisme, terrorisme og radikalisering har økt markant i store deler av verden, også i Norge. Forskningen på disse tematikkene har i noen grad økt i omfang ved norske institusjoner, men finansieringen av slik forskning i Norge har frem til nå vært beskjeden. Det er fagmiljøenes oppfatning at forskningen på ekstremisme, terrorisme og radikalisering i Norge i dag, til tross for etableringen av Senter for forskning på høyreekstremisme (C-REX), er betydelig underdimensjonert. Det er behov for ytterligere innsats for å skape en riktigere dimensjonering av forskningsinnsatsen i forhold til etterspørselen etter kunnskap, og ikke minst for å møte kunnskapsbehovet som forventes å fortsette å øke i fremtiden. Ulike innspill fra fagmiljøene viser at flere forskningsmiljøer av høy kvalitet ved norske universiteter og forskningsinstitutter kan og vil bidra til å bygge den nødvendige kunnskapen, på ulikt vis, dersom det satses på feltet. I nyere tids Europa har både høyre- og venstreekstremisme truet, og i noen tilfeller undergravd, demokratiet. I dag opplever regionen en historisk høy sikkerhetstrussel fra militant islamisme, i tillegg til ny mobilisering blant høyre-ekstreme og, særlig, anti-islam-krefter. Trendene forventes å vedvare, men utviklingen er samtidig svært vanskelig å forutsi. Vi vet i dag at vi trenger mer kunnskap om hvilke samfunnsmessige, politiske, historiske, internasjonale, ideologiske, religiøse, teknologiske, kulturelle og psykologiske årsaksforhold som ligger til grunn for ulike typer av ekstremisme, hva som leder til radikalisering, hva som utløser ulike terrorhandlinger, og hvordan radikalisering, ekstremisme og terrorisme utvikler seg over tid i Norge og ellers i Europa, men også utenfor Europa, for eksempel knyttet til utviklingen av situasjonen i Midtøsten. Ekstremisme, terrorisme og radikalisering er i økende grad et inter- og transnasjonalt fenomen. Det samme gjelder i betydelig grad også strategier for forebygging av radikalisering og bekjempelse av ekstremisme og terrorisme, selv om ulike tiltak blir kritisert for å ikke være tilstrekkelig koordinert. En særlig stor kunnskapsutfordring i Norge i dag er at vi ikke vet nok om hvordan internasjonale og transnasjonale forhold og forbindelser påvirker ekstremisme, terrorisme og radikalisering. Denne kunnskapsutfordringen har også en viktig teknologisk dimensjon. En betydelig ny forskningssatsing er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig innsikt i hvordan internasjonale forhold og teknologisk utvikling påvirker norske, europeiske og globale trender innen ekstremisme, terrorisme og radikalisering. Flere av disse trendene kan få betydning for norsk og europeisk sikkerhet. I vår samtid gir vedvarende krig og ustabilitet i Midtøsten og det store antallet europeiske fremmedkrigere grunn til bekymring om økende radikalisering, ekstremisme og terrorisme i overskuelig framtid. Også forhold innad i Europa bidrar til radikalisering. Ekstremister henvender seg til arbeidsløse og kriminelle for å rekruttere fotsoldater. Personer med innvandrerbakgrunn fra konfliktområder kan være utsatt. Økt polarisering rundt innvandring og Islam gjør det enklere for ekstremistene å spille på fiendebilder. Anti-Islam-ekstremisme og militant islamisme kan gjensidig forsterke hverandre. Sekteriske konfliktlinjer kan gi seg utslag i radikalisering og politisk vold i diasporaen. Kriminalisering og rettsforfølgelse av ekstremisme har også negative bi-effekter, som fengselsradikalisering. I tillegg har ekstremister fått nye muligheter gjennom sosiale medier og ny kommunikasjonsteknologi. Alt dette er forhold vi trenger mer kunnskap om. 2

3 Til tross for at ekstremisme og terrorisme har grunnleggende samfunnsendring som mål, vet vi ikke nok om samfunnets motstandskraft, og eventuelle sårbarhet, i møte med ekstremisme og terrorisme. Hatkriminalitet, hatytringer, politikerforakt og ytringsklima i samfunnet både online og offline er viktige og voksende forskningsområder sammen med forskning på ekstremismens og terrorens effekter på oppslutning om demokratiet, på fremmedfrykt og generell tillit mellom mennesker. Betydningen av ulike kommunikasjonskanaler, ulike typer media og tilgjengelig kommunikasjonsteknologi er viktig. Vi trenger videre bedre innsikt i frivillighetens rolle i og bidrag til samfunnets motstandskraft i møte med ekstremisme, terrorisme og radikalisering. Det er videre faglig enighet om at kjønns- og minoritetsperspektivene er viktige, men disse er underutviklet i den eksisterende forskningen. For å øke innsikten i samfunnets motstandskraft mot ekstremisme, terrorisme og radikalisering, trenger vi å vite mer om kjønns- og minoritetsperspektiver generelt, og hvordan kvinner og minoriteter forholder seg til hatytringer og hatkriminalitet som i stor grad er rettet mot dem. Ekstremisme, terrorisme og radikalisering kan forstås som gjenstridige samfunnsproblemer som er vanskelige eller tilsynelatende uløselige, såkalte «wicked problems». Det er problemer som krysser geografiske, sosiale, kulturelle og administrative grenser og som kjennetegnes av kompleksitet, usikkerhet om årsak, utvikling og om hvordan ulike mottiltak virker. Det er konflikt og uenighet om definisjoner, forklaringer, mulige løsninger og konsekvenser. Gjenstridigheten forbindes med ufullstendig og motsetningsfylt kunnskap, og dessuten sprik og manglende samhandling og samordning mellom aktører og meninger involvert i problemløsningen. Hva myndighetene gjør, hvilke tiltak som settes i verk for å håndtere radikalisering, ekstremisme og terrorisme, hvilken effekt de har og hvordan slike tiltak mottas i befolkningen er vesentlige forskningstema som i dag ikke er tilstrekkelig belyst. Mangel på omforente forståelser av og forklaringsmodeller for radikalisering, de-radikalisering, ekstremisme og terrorisme kan være et betydelig hinder for effektiv bekjempelse. For å oppnå større enighet både på den vitenskapelige siden og i samfunnet forøvrig kreves en oppskalering av forskningsinnsatsen fra to hold samtidig. På den ene siden trengs det flere konseptuelle bidrag til forskningen på ekstremisme, terrorisme og radikalisering forankret i filosofiske, juridiske, samfunnsvitenskapelige, kulturvitenskapelige og historiske perspektiver. På den andre siden trengs det omfattende og systematisk empirisk forskning på aktører, bevegelser og nettverk; på deres identitet, ressurser, organisering, kommunikasjon og handlingsrepertoar; de beveggrunner og psykologiske motiver og behov som driver radikalisering og sympati for ekstremisme og terrorisme; samt hva som får personer som er radikaliserte til å velge seg bort fra slike miljøer. Det er viktig at forskningsinnsatsen også inkluderer studier av omstridte gråsone-aktører som står i et uavklart forhold til demokrati, rettsstat og voldsbruk. 3

4 Mål for satsingen Hovedmål Det sentrale målet for denne satsingen er å bygge den kunnskapen om ekstremisme, terrorisme og radikalisering som er nødvendig for å sikre et sterkt og trygt demokratisk samfunn. Dette innebærer å sørge for kunnskap som kan bidra til å forstå fenomenene og deres utvikling og utbredelse, årsakene til ekstremisme, terrorisme og radikalisering, bruk og virkninger av ulike strategier og mottiltak, samt kunnskap om hvordan ekstremisme, terrorisme og radikalisering mer generelt påvirker samfunn, befolkning og myndigheter. Slik kunnskap er viktig for politikkutforming, for samfunnsdebatten mer generelt, og for demokratiet i seg selv. Delmål Tematiske og faglige delmål for satsingen er å oppnå økt kunnskap om: 1) Fenomenene ekstremisme, terrorisme og radikalisering, hva som kjennetegner disse og måten de forstås på i fortid og samtid, teoretisk, juridisk og i samfunnet for øvrig. Dette inkluderer empirisk forskning om aktører og bevegelser; deres aksjonsrepertoar, psykologiske motiver, ressurser, kommunikasjon, organisasjon og nettverk. 2) Innholdet i og utbredelsen av ekstreme holdninger, ideer og verdensbilder i samfunnet som helhet og i ulike undergrupper, i fortid og samtid. 3) Faktorer, samfunnsforhold, prosesser og hendelser som fører til radikalisering, ekstremisme og terrorisme. 4) Strategier og tiltak for å forebygge og bekjempe ekstremisme, terrorisme og radikalisering på ulike styringsnivå, også internasjonalt, og effekter og konsekvenser av disse. 5) Ekstremismen og terrorismens konsekvenser for samfunn, institusjoner, befolkning og demokratiet som sådan; og enkeltindividers, gruppers, institusjoners og samfunnets motstandskraft. Strukturelle delmål er å bidra til: a) Flere sterke forskningsmiljøer med ulik innretning i Norge på feltene ekstremisme, terrorisme og radikalisering. b) Nyskapende forskningsinitiativer på de tematiske feltene ekstremisme, terrorisme og radikalisering. 4

5 Tematiske og faglige prioriteringer Med bakgrunn i hoved- og delmålene ovenfor foreslår programplanutvalget at følgende områder prioriteres: 1) Fenomenforståelse Vi trenger bedre fenomenforståelse av radikalisering, ekstremisme og terrorisme både historisk og i vår samtid. Dette vil kreve en betydelig forskningsinnsats rettet mot kjennetegn ved og definisjoner av radikalisering, ekstremisme og terrorisme fra ulike faglige perspektiver - historiske, filosofiske, kulturfaglige, samfunnsvitenskapelige og juridiske. Det trengs både teoretiske og empiriske bidrag som gir innsikt i kjennetegn ved og skiller mellom demokratiske og anti-demokratiske (ekstreme) bevegelser og aktører, samt økt kunnskap om voldelige bevegelser og aktører (terrorister, personer som begår hatkriminalitet). Her er utforsking av empiriske og teoretiske gråsoner viktig. Feltet trenger også studier av nye aktører, grupper, ideologi og ledere (nasjonale og transnasjonale). Forskningen bør undersøke hvordan ekstreme aktører/bevegelser og terrorister/terrororganisasjoner handler, hvordan de organiserer seg og hvordan de utnytter teknologi i kommunikasjon, mobilisering og handling. Vi trenger kunnskap om repertoaret av virkemidler og aksjonsformer, spesielt bruk av ny teknologi. Her er det dermed relevant å satse på: Studier av norske, europeiske og globale trender innen ekstremisme, terrorisme og radikalisering. Komparative studier av ekstremisme- og terrorismeforståelse, aktører og bevegelser. Studier av transnasjonal dynamikk og kontakt mellom ekstreme grupper internasjonalt og tilsvarende grupper i Norge. Studier av hvorvidt og hvordan nasjonalistisk og populistisk mobilisering påvirker ekstremisme, terrorisme og radikalisering. Bedre data om utbredelse og historisk utvikling av terrorisme og ekstremisme, samt metodeutvikling tilknyttet dette. Undersøkelser av hvordan teknologisk utvikling påvirker ekstremisme, terrorisme og radikalisering, for eksempel knyttet til rekruttering, nettverksbygging, kommunikasjon og våpenbruk. 2) Innholdet i og utbredelsen av holdninger, ekstreme ideer og verdensbilder Det er relativt stor faglig enighet om at ekstreme ideologier kjennetegnes ved et sett med fiendebilder og en undergangsfortelling. Ulike konspirasjonsteorier står sentralt i ekstremisters verdensbilde. For dagens høyreekstreme er muslimer i økende grad sett på som den ytre fienden. For noen grupper er fremdeles jødene en del av fiendebildet. For islamister er vestlige politikere og noen ganger vestlige borgere mer generelt sett på som eksistensielle trusler. Det kan se ut til at holdninger 5

6 som inngår i det høyreekstreme forestillingsuniverset er utbredt i Norge og Europa i dag. Dette gjelder spesielt anti-islamske holdninger. En velbalansert forskningssatsing bør legge til rette for både mer kunnskap om dette og om den muslimske minoritetens holdninger til ekstreme islamistiske ideer og til demokratiet i Norge. Det har vært sterk vekst i tilgang til data for forskning på ekstreme holdninger, ideer og verdensbilder, blant annet i takt med at ytringsvolumet i sosiale medier har økt og at nye metoder for å høste, generere og analysere digitale data tas i bruk. Dette representerer en stor mulighet til å generere ny innsikt som denne forskningssatsingen bør forløse. Satsingen bør også oppmuntre til innsamling av andre former for originale data, inkludert både paneldata og eksperimenter for å undersøke hvorfor og under hvilke omstendigheter noen utvikler ekstreme holdninger. Dette innebærer at vi trenger mer kunnskap og forskning om: Holdninger, ideer og forestillinger som inngår i de ekstremistiske forestillingsuniversene både innholdet i forestillingene og hvor utbredt disse er i Norge og Europa i dag. Årsakene til og konsekvensene av anti-demokratiske og hatefulle holdninger og ytringer. Faktorer som påvirker enkeltindividers, gruppers og samfunnets motstandskraft (resiliens) i møte med ekstreme holdninger og ideer. Innholdet i og utbredelsen av ekstreme holdninger i fra flere ideologiske perspektiver, slik som islamistiske, anti-islamske og anti-semittiske holdninger. Samtidig er det viktig å balansere denne forskningsinnsatsen med studier av viljen til inklusjon og fredelig og fordomsfri sameksistens. Lokale og globale drivkrefter som skaper antipatier mot visse religiøse og kulturelle grupper. Dette gjelder særlig hat mot islam og muslimer i forskjellige deler av verden, ikke minst i Norge og Europa, globale og transnasjonale forbindelser som bidrar til å forme disse antipatiene, omfanget av slike globale og transnasjonale diskurser, og hvordan lokale ideologer og politikere arbeider for å koble lokale diskurser til større transnasjonale og globale diskurser. Vi trenger flere studier som høster, genererer eller tar i bruk digitale data, inklusive paneldata og eksperimenter. 3) Årsakene til ekstremisme, terrorisme og radikalisering Vi trenger mer forskning om årsaker til radikalisering, ekstremisme, hatkriminalitet og terrorisme. Hva er det som gjør at enkeltpersoner utvikler et ekstremistisk tankesett og slutter seg til ekstreme nettverk eller terrororganisasjoner? Hva er det som gjør at enkelte med et ekstremt tankesett begår voldelige aksjoner, mens de fleste avholder seg fra det? Og hva er det som får personer i radikaliserte eller ekstreme nettverk, miljøer og organisasjoner til å trekke seg ut av dem? Her finnes det en del forskning, men hypotesene og teoriene er ikke blitt testet godt nok, bl.a. fordi databasene ikke er gode nok. Derfor trengs mer satsing på prosjekter som bidrar til å generere mer, bedre og mer tilgjengelige data knyttet til bestemte hendelser, biografier, og diverse andre primærkilder. Her etterlyses forskning med utgangspunkt i både kvantitative og kvalitative metoder. I tillegg er det et behov for forskning som både tar i bruk og utvikler forskjellige teoretiske perspektiver. Det er videre behov for en forskningsetisk drøfting av hvilke konsekvenser det har for forskningen at forskere omfattes av et langt strengere rammeverk når det gjelder taushetsplikt, konfidensialitet, samtykke og anonymisering enn for eksempel journalister og analytikere i politi og etterretningstjenesten. 6

7 De transnasjonale sidene ved radikalisering, ekstremisme og terrorisme er komplekse. Også her behøves det mer forskning. Diaspora-miljøer kan under visse omstendigheter spille betydelige roller i konflikter langt borte og bidra til radikalisering, men også til fredelige løsninger. Diaspora-miljøer kan være viktige i utvikling av ideologi, og de kan være en viktig kilde til pengestøtte og andre typer ressurser. Satsingen bør gi rom for utvikling av områdekunnskap, forskning på internasjonalt samarbeid, konflikt og politisk vold i ulike regioner i verden, og samtidig kunnskap om interaksjoner mellom spesifikke lokale kontekster og staters og internasjonale aktørers opptreden og mottiltak. Ulike forhold vil med andre ord ha betydning for radikalisering, de-radikalisering, rekruttering og terrorhandlinger. Satsingen bør særlig omfatte forskning om betydningen av: Internasjonale (væpnede) konflikter, politisk vold og krig, herunder fremmedkrigere Sosial og økonomisk ulikhet og marginalisering Globalisering, migrasjon og diaspora-miljøer Manglende tilhørighet, marginalisering og utenforskap Psykisk helse Kjønn og forestillinger om kjønnsroller og maskulinitet Religion og religiøse forestillinger Media og moderne kommunikasjonsteknologi 4) Forebygging og bekjempelse av ekstremisme, terrorisme og radikalisering. I Norge har forebygging av radikalisering, ekstremisme og terrorisme i løpet av de siste år utviklet seg til å bli et område hvor mange myndigheter på ulike nivå, blant annet politi, forsvar, fengselsvesen, men også skoler og kommuner har et samlet ansvar. På samme måte er den samlede terrorberedskapen et samspill mellom flere aktører på sentralt og lokalt nivå, som politiet, øvrige nødetater, forsvaret, beredskapsorganisasjoner, samt eiere av kritisk infrastruktur og andre trusselutsatte objekter. I tillegg er det et utstrakt internasjonalt samarbeid for å forhindre og bekjempe ekstremisme og terrorisme. Det er et behov for forskning på hvordan samspillet mellom ulike aktører i forskjellige sektorer og på ulike nivå fungerer, hvordan de enkelte aktørene forstår sin rolle, hvordan det kommuniseres med aktører på ulike stadier i radikaliseringsprosessen, hvilke strategier og tiltak som planlegges og iverksettes, hvordan de virker, og hvordan man kan bekjempe terrorisme uten å komme på akkord med ønsket samfunnsutvikling, tillit og legitimitet. En vidtfavnende forskningssatsing på organisering av forvaltningen og samordning av strategier og mottiltak for forebygging og bekjempelse av ekstremisme og terrorisme mangler, og det mangler kunnskap om hvilken virkning og videre konsekvenser ulike motstrategier og mottiltak har. Det er også lite kunnskap om hva som har blitt ansett som virkningsfulle strategier i forebygging og bekjempelse av ekstremisme og terrorisme, og hvilke virkemidler som kan virke kontraproduktivt. Denne forskningen bør studere både dagens situasjonen og hvordan ekstremisme og terrorisme er blitt bekjempet eller begrenset i tidligere perioder. 7

8 Det er her et behov for mer kunnskap om: Hvilke tiltak som kan hindre radikalisering og rekruttering, og hva som skal til for å forlate et radikalisert miljø Effekter og konsekvenser av forebyggende tiltak, både tilsiktede og utilsiktede. Samfunnsmessige konsekvenser av mottiltak slik som terrorlovgivning, overvåkning, terroravverging, forebyggings- og rehabiliteringsarbeid, Grunnlaget for og effekter av lovgivning om terrorbekjempelse, en mer proaktiv kriminalisering og rettsliggjøring Avveiningen mellom forebygging og terrorbekjempelse og viktige samfunnsverdier f.eks. sikkerhet og frihet, personvern og demokratiske rettigheter, individets vs. kollektivets rettigheter. Samordning og organisering av tiltak, myndighetenes styringskapasitet og styringslegitimitet i forebygging og bekjempelse av ekstremisme og terrorisme. Samfunnets sårbarhet: Hvordan kan man redusere sårbarhetene i kritisk infrastruktur og danne et grunnlag for en god beredskap mot slike hendelser, herunder hvilke muligheter og begrensinger som finnes i pågående teknologisk og digital utvikling. 5) Samfunnskonsekvenser av ekstremisme, terrorisme og radikalisering. Ekstremismen og terrorismens mål er samfunnsendring. Det er et behov for kunnskap om ekstremister og terrorgruppers evne til å påvirke politikk og samfunnsutvikling gjennom kommunikasjon, trusler og angrep. Sammen med forskning på ekstremismens og terrorismens effekter på oppslutning om demokratiet, på fremmedfrykt og generell tillit i samfunnet og til bestemte institusjoner, er politikerforakt og ytringsklima i samfunnet både «online» og «offline» et høyaktuelt forskningsfelt. Videre er det et behov for å forstå hvordan frykten for terrorisme og medienes dekning av radikalisering, terrorisme og ekstremisme påvirker samfunnet og folkets aksept for å innføre mottiltak som kan innskrenke demokratiske friheter. Både trusler, angrep, tiltak og frykt er med på å påvirke hvordan samfunnet forstår og forholder seg til terrorisme og ekstremisme, og hvordan grupper i samfunnet forholder seg til hverandre. Det er et behov for å øke kunnskapen om konsekvensen av mottiltak, og spesielt om totaliteten av tiltakene medfører en utvikling som fremmer eller hemmer demokratiets kår. Det trengs forskning på norske forhold, men også komparative studier som inkluderer andre land og den transnasjonale dimensjonen. Med bakgrunn i dette er det behov for mer kunnskap om: Terrorismens innflytelse på politikkutforming nasjonalt og lokalt, særlig terroristgruppers evne til å påvirke politikk, men også radikaliserte og ekstreme gruppers mulighet til å påvirke samfunnet og enkeltpersoner gjennom trusler og/eller gjennomførte angrep Betydningen av frykt, hvordan demokratier finner balansen mellom å overfokusere på terrortrusler og å gi innbyggere nødvendig informasjon, og hvorvidt terroranslag og trusler, samt dekningen av dette i tradisjonelle redigerte medier og kommentering og videreformidling i uredigerte sosiale medier, fører til radikalisering og spredning av fremmedfrykt og fremtidsfrykt i samfunnet. 8

9 Betydningen av samfunnsmessig og politisk kontekst og stabilitet, sosial trygghet og utrygghet, samfunnsmessig tillit og kulturell og verdimessig permanens i samfunnet. Konsekvens av hets mot utsatte grupper og offer for terrorisme, særlig ekstremismens og terrorismens betydning for kvinner og minoritetsgrupper, men også omfang og konsekvenser av hets mot yrkesgrupper med stor synlighet i samfunnet, som politikere. Strukturelle prioriteringer og virkemidler Et godt kunnskapstilfang vil kreve aktiv forskning av høy, internasjonal standard. Med bakgrunn i hoved- og delmål ovenfor foreslår utvalget følgende strukturelle prioriteringer: a) Satsingen skal bidra til flere sterke miljøer med ulik innretning på feltet Det er to hovedgrunner til at vi trenger flere sterke miljøer med ulik innretning. For det første: Temaene favner vidt og det er en betydelig faglig uenighet om definisjoner, empiriske mønstre og årsaksforhold. For det andre: Forskningsmiljøene rapporterer om et sterkt og udekket kunnskapsbehov i det norske samfunnet. Oppbyggingen av flere miljø vil bidra til en rikere faglig, nyansert og kunnskapsbasert offentlig debatt og vil gi viktige innspill til politiske og administrative prosesser både lokalt og nasjonalt, samt legge til rette for mer og bedre formidling av slik kunnskap til aktuelle media, myndigheter og andre samfunnsaktører i Norge. Satsingen har som mål å gjøre forskningen relevant for dem som arbeider med tematikken, både i offentlige myndighetsorganer, offentlige og private virksomheter og frivillige organisasjoner. Det er derfor viktig at det legges til rette for best mulig distribusjon og formidling av forskningsresultatene. Søknader om prosjektmidler bør klargjøre på hvilken måte prosjektene er relevante for aktuelle brukere og hvordan aktuelle brukere skal involveres i prosjektet. b) Satsingen skal legge til rette for nyskapende forskning på feltet Som teksten ovenfor viser er det på disse feltene et stort behov for nyskapende forskning, både forskning som baseres på originale faglige perspektiver og forskning som springer ut av nyskapende fler- og tverrfaglig samarbeid. I tillegg er det viktig å ta i bruk, og om nødvendige generere, nye data og nye metoder for datainnsamling og -analyse. Det knytter seg et stort potensiale til forskning som evner å høste, generere, eller anvende digitale data på nyskapende måter. Som beskrevet innledningsvis er det et særlig stort behov for nye initiativer knyttet til de transnasjonale og teknologiske aspektene ved ekstremisme, terrorisme og radikalisering. Virkemidler Forskningsmidlene til satsingen skal kanaliseres gjennom utlysninger i eksisterende programmer i Forskningsrådet. Aktuelle programmer er SAMRISK, DEMOS, VAM, SAMKUL og IKTPLUSS. De enkelte utlysningene kan ha ulike prioriteringer når det gjelder tematisk spissing, rekruttering, eventuell 9

10 brukermedvirkning og liknende. Fordi forskningssatsingen skal spres på flere programmer i Forskningsrådet vil det være et behov for å følge den opp gjennom å etablere møteplasser, nettverk og samarbeidsarenaer. For å oppnå de faglige og strukturelle delmålene bør satsingens viktigste virkemiddel være støtte til forskerprosjekter. Vi anbefaler at en betydelig del av satsingen konsentreres i middels store eller større prosjekter. Med økt satsing på feltet er det naturlig med fokus på rekruttering til både eksisterende fagmiljø og nye miljø som er under oppbygging, gjennom for eksempel PhD- og postdoktor-stipend. Det vil være aktuelt å utlyse forprosjekter for enkelte (nye) miljø som ønsker å satse på feltet, og noe midler til pilot-prosjekter/utviklingsprosjekter for miljø som ønsker å anvende eller utvikle nye metoder. Deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid, internasjonale konferanser og forskningsnettverk, utenlandsopphold, gjesteforskerstipend og formidling i internasjonalt anerkjente vitenskapelige fora og publikasjonskanaler, er viktige aktiviteter som er nødvendig for å sikre forskning av høy faglig kvalitet. Siden kvinner er underrepresentert blant forskningslederne på disse tematiske feltene, er det viktig for å oppnå målet om likestilling at ikke mer enn halvparten av prosjektlederne er menn. Det bør dessuten være en god alderssammensetning blant prosjektlederne. I og med at dette er en satsing som ikke forankres i et eget program bør det føres og rapporteres statistikk om kjønns- og alderssammensetning blant prosjektledere separat for denne tematiske satsingen. 10