Plandokument: Forskning på ekstremisme, terrorisme og radikalisering
|
|
- Inger-Lise Frantzen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Plandokument: Forskning på ekstremisme, terrorisme og radikalisering Rapport til Forskningsrådet fra et utvalg nedsatt av Divisjonsstyret for samfunn og helse Utvalgets medlemmer: Elisabeth Ivarsflaten, UiB (leder) Torkel Brekke, PRIO Yngve Carlsson, KS Sissel H. Jore, UiS Petter Nesser, FFI Elin Solberg, Justis- og beredskapsdepartementet Fra Knut Fosli, Justis- og beredskapsdepartementet Lise H. Rykkja, Uni Research/UiB (sekretær) 1
2 Bakgrunn og utfordringer Behovet for kunnskap om ekstremisme, terrorisme og radikalisering har økt markant i store deler av verden, også i Norge. Forskningen på disse tematikkene har i noen grad økt i omfang ved norske institusjoner, men finansieringen av slik forskning i Norge har frem til nå vært beskjeden. Det er fagmiljøenes oppfatning at forskningen på ekstremisme, terrorisme og radikalisering i Norge i dag, til tross for etableringen av Senter for forskning på høyreekstremisme (C-REX), er betydelig underdimensjonert. Det er behov for ytterligere innsats for å skape en riktigere dimensjonering av forskningsinnsatsen i forhold til etterspørselen etter kunnskap, og ikke minst for å møte kunnskapsbehovet som forventes å fortsette å øke i fremtiden. Ulike innspill fra fagmiljøene viser at flere forskningsmiljøer av høy kvalitet ved norske universiteter og forskningsinstitutter kan og vil bidra til å bygge den nødvendige kunnskapen, på ulikt vis, dersom det satses på feltet. I nyere tids Europa har både høyre- og venstreekstremisme truet, og i noen tilfeller undergravd, demokratiet. I dag opplever regionen en historisk høy sikkerhetstrussel fra militant islamisme, i tillegg til ny mobilisering blant høyre-ekstreme og, særlig, anti-islam-krefter. Trendene forventes å vedvare, men utviklingen er samtidig svært vanskelig å forutsi. Vi vet i dag at vi trenger mer kunnskap om hvilke samfunnsmessige, politiske, historiske, internasjonale, ideologiske, religiøse, teknologiske, kulturelle og psykologiske årsaksforhold som ligger til grunn for ulike typer av ekstremisme, hva som leder til radikalisering, hva som utløser ulike terrorhandlinger, og hvordan radikalisering, ekstremisme og terrorisme utvikler seg over tid i Norge og ellers i Europa, men også utenfor Europa, for eksempel knyttet til utviklingen av situasjonen i Midtøsten. Ekstremisme, terrorisme og radikalisering er i økende grad et inter- og transnasjonalt fenomen. Det samme gjelder i betydelig grad også strategier for forebygging av radikalisering og bekjempelse av ekstremisme og terrorisme, selv om ulike tiltak blir kritisert for å ikke være tilstrekkelig koordinert. En særlig stor kunnskapsutfordring i Norge i dag er at vi ikke vet nok om hvordan internasjonale og transnasjonale forhold og forbindelser påvirker ekstremisme, terrorisme og radikalisering. Denne kunnskapsutfordringen har også en viktig teknologisk dimensjon. En betydelig ny forskningssatsing er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig innsikt i hvordan internasjonale forhold og teknologisk utvikling påvirker norske, europeiske og globale trender innen ekstremisme, terrorisme og radikalisering. Flere av disse trendene kan få betydning for norsk og europeisk sikkerhet. I vår samtid gir vedvarende krig og ustabilitet i Midtøsten og det store antallet europeiske fremmedkrigere grunn til bekymring om økende radikalisering, ekstremisme og terrorisme i overskuelig framtid. Også forhold innad i Europa bidrar til radikalisering. Ekstremister henvender seg til arbeidsløse og kriminelle for å rekruttere fotsoldater. Personer med innvandrerbakgrunn fra konfliktområder kan være utsatt. Økt polarisering rundt innvandring og Islam gjør det enklere for ekstremistene å spille på fiendebilder. Anti-Islam-ekstremisme og militant islamisme kan gjensidig forsterke hverandre. Sekteriske konfliktlinjer kan gi seg utslag i radikalisering og politisk vold i diasporaen. Kriminalisering og rettsforfølgelse av ekstremisme har også negative bi-effekter, som fengselsradikalisering. I tillegg har ekstremister fått nye muligheter gjennom sosiale medier og ny kommunikasjonsteknologi. Alt dette er forhold vi trenger mer kunnskap om. 2
3 Til tross for at ekstremisme og terrorisme har grunnleggende samfunnsendring som mål, vet vi ikke nok om samfunnets motstandskraft, og eventuelle sårbarhet, i møte med ekstremisme og terrorisme. Hatkriminalitet, hatytringer, politikerforakt og ytringsklima i samfunnet både online og offline er viktige og voksende forskningsområder sammen med forskning på ekstremismens og terrorens effekter på oppslutning om demokratiet, på fremmedfrykt og generell tillit mellom mennesker. Betydningen av ulike kommunikasjonskanaler, ulike typer media og tilgjengelig kommunikasjonsteknologi er viktig. Vi trenger videre bedre innsikt i frivillighetens rolle i og bidrag til samfunnets motstandskraft i møte med ekstremisme, terrorisme og radikalisering. Det er videre faglig enighet om at kjønns- og minoritetsperspektivene er viktige, men disse er underutviklet i den eksisterende forskningen. For å øke innsikten i samfunnets motstandskraft mot ekstremisme, terrorisme og radikalisering, trenger vi å vite mer om kjønns- og minoritetsperspektiver generelt, og hvordan kvinner og minoriteter forholder seg til hatytringer og hatkriminalitet som i stor grad er rettet mot dem. Ekstremisme, terrorisme og radikalisering kan forstås som gjenstridige samfunnsproblemer som er vanskelige eller tilsynelatende uløselige, såkalte «wicked problems». Det er problemer som krysser geografiske, sosiale, kulturelle og administrative grenser og som kjennetegnes av kompleksitet, usikkerhet om årsak, utvikling og om hvordan ulike mottiltak virker. Det er konflikt og uenighet om definisjoner, forklaringer, mulige løsninger og konsekvenser. Gjenstridigheten forbindes med ufullstendig og motsetningsfylt kunnskap, og dessuten sprik og manglende samhandling og samordning mellom aktører og meninger involvert i problemløsningen. Hva myndighetene gjør, hvilke tiltak som settes i verk for å håndtere radikalisering, ekstremisme og terrorisme, hvilken effekt de har og hvordan slike tiltak mottas i befolkningen er vesentlige forskningstema som i dag ikke er tilstrekkelig belyst. Mangel på omforente forståelser av og forklaringsmodeller for radikalisering, de-radikalisering, ekstremisme og terrorisme kan være et betydelig hinder for effektiv bekjempelse. For å oppnå større enighet både på den vitenskapelige siden og i samfunnet forøvrig kreves en oppskalering av forskningsinnsatsen fra to hold samtidig. På den ene siden trengs det flere konseptuelle bidrag til forskningen på ekstremisme, terrorisme og radikalisering forankret i filosofiske, juridiske, samfunnsvitenskapelige, kulturvitenskapelige og historiske perspektiver. På den andre siden trengs det omfattende og systematisk empirisk forskning på aktører, bevegelser og nettverk; på deres identitet, ressurser, organisering, kommunikasjon og handlingsrepertoar; de beveggrunner og psykologiske motiver og behov som driver radikalisering og sympati for ekstremisme og terrorisme; samt hva som får personer som er radikaliserte til å velge seg bort fra slike miljøer. Det er viktig at forskningsinnsatsen også inkluderer studier av omstridte gråsone-aktører som står i et uavklart forhold til demokrati, rettsstat og voldsbruk. 3
4 Mål for satsingen Hovedmål Det sentrale målet for denne satsingen er å bygge den kunnskapen om ekstremisme, terrorisme og radikalisering som er nødvendig for å sikre et sterkt og trygt demokratisk samfunn. Dette innebærer å sørge for kunnskap som kan bidra til å forstå fenomenene og deres utvikling og utbredelse, årsakene til ekstremisme, terrorisme og radikalisering, bruk og virkninger av ulike strategier og mottiltak, samt kunnskap om hvordan ekstremisme, terrorisme og radikalisering mer generelt påvirker samfunn, befolkning og myndigheter. Slik kunnskap er viktig for politikkutforming, for samfunnsdebatten mer generelt, og for demokratiet i seg selv. Delmål Tematiske og faglige delmål for satsingen er å oppnå økt kunnskap om: 1) Fenomenene ekstremisme, terrorisme og radikalisering, hva som kjennetegner disse og måten de forstås på i fortid og samtid, teoretisk, juridisk og i samfunnet for øvrig. Dette inkluderer empirisk forskning om aktører og bevegelser; deres aksjonsrepertoar, psykologiske motiver, ressurser, kommunikasjon, organisasjon og nettverk. 2) Innholdet i og utbredelsen av ekstreme holdninger, ideer og verdensbilder i samfunnet som helhet og i ulike undergrupper, i fortid og samtid. 3) Faktorer, samfunnsforhold, prosesser og hendelser som fører til radikalisering, ekstremisme og terrorisme. 4) Strategier og tiltak for å forebygge og bekjempe ekstremisme, terrorisme og radikalisering på ulike styringsnivå, også internasjonalt, og effekter og konsekvenser av disse. 5) Ekstremismen og terrorismens konsekvenser for samfunn, institusjoner, befolkning og demokratiet som sådan; og enkeltindividers, gruppers, institusjoners og samfunnets motstandskraft. Strukturelle delmål er å bidra til: a) Flere sterke forskningsmiljøer med ulik innretning i Norge på feltene ekstremisme, terrorisme og radikalisering. b) Nyskapende forskningsinitiativer på de tematiske feltene ekstremisme, terrorisme og radikalisering. 4
5 Tematiske og faglige prioriteringer Med bakgrunn i hoved- og delmålene ovenfor foreslår programplanutvalget at følgende områder prioriteres: 1) Fenomenforståelse Vi trenger bedre fenomenforståelse av radikalisering, ekstremisme og terrorisme både historisk og i vår samtid. Dette vil kreve en betydelig forskningsinnsats rettet mot kjennetegn ved og definisjoner av radikalisering, ekstremisme og terrorisme fra ulike faglige perspektiver - historiske, filosofiske, kulturfaglige, samfunnsvitenskapelige og juridiske. Det trengs både teoretiske og empiriske bidrag som gir innsikt i kjennetegn ved og skiller mellom demokratiske og anti-demokratiske (ekstreme) bevegelser og aktører, samt økt kunnskap om voldelige bevegelser og aktører (terrorister, personer som begår hatkriminalitet). Her er utforsking av empiriske og teoretiske gråsoner viktig. Feltet trenger også studier av nye aktører, grupper, ideologi og ledere (nasjonale og transnasjonale). Forskningen bør undersøke hvordan ekstreme aktører/bevegelser og terrorister/terrororganisasjoner handler, hvordan de organiserer seg og hvordan de utnytter teknologi i kommunikasjon, mobilisering og handling. Vi trenger kunnskap om repertoaret av virkemidler og aksjonsformer, spesielt bruk av ny teknologi. Her er det dermed relevant å satse på: Studier av norske, europeiske og globale trender innen ekstremisme, terrorisme og radikalisering. Komparative studier av ekstremisme- og terrorismeforståelse, aktører og bevegelser. Studier av transnasjonal dynamikk og kontakt mellom ekstreme grupper internasjonalt og tilsvarende grupper i Norge. Studier av hvorvidt og hvordan nasjonalistisk og populistisk mobilisering påvirker ekstremisme, terrorisme og radikalisering. Bedre data om utbredelse og historisk utvikling av terrorisme og ekstremisme, samt metodeutvikling tilknyttet dette. Undersøkelser av hvordan teknologisk utvikling påvirker ekstremisme, terrorisme og radikalisering, for eksempel knyttet til rekruttering, nettverksbygging, kommunikasjon og våpenbruk. 2) Innholdet i og utbredelsen av holdninger, ekstreme ideer og verdensbilder Det er relativt stor faglig enighet om at ekstreme ideologier kjennetegnes ved et sett med fiendebilder og en undergangsfortelling. Ulike konspirasjonsteorier står sentralt i ekstremisters verdensbilde. For dagens høyreekstreme er muslimer i økende grad sett på som den ytre fienden. For noen grupper er fremdeles jødene en del av fiendebildet. For islamister er vestlige politikere og noen ganger vestlige borgere mer generelt sett på som eksistensielle trusler. Det kan se ut til at holdninger 5
6 som inngår i det høyreekstreme forestillingsuniverset er utbredt i Norge og Europa i dag. Dette gjelder spesielt anti-islamske holdninger. En velbalansert forskningssatsing bør legge til rette for både mer kunnskap om dette og om den muslimske minoritetens holdninger til ekstreme islamistiske ideer og til demokratiet i Norge. Det har vært sterk vekst i tilgang til data for forskning på ekstreme holdninger, ideer og verdensbilder, blant annet i takt med at ytringsvolumet i sosiale medier har økt og at nye metoder for å høste, generere og analysere digitale data tas i bruk. Dette representerer en stor mulighet til å generere ny innsikt som denne forskningssatsingen bør forløse. Satsingen bør også oppmuntre til innsamling av andre former for originale data, inkludert både paneldata og eksperimenter for å undersøke hvorfor og under hvilke omstendigheter noen utvikler ekstreme holdninger. Dette innebærer at vi trenger mer kunnskap og forskning om: Holdninger, ideer og forestillinger som inngår i de ekstremistiske forestillingsuniversene både innholdet i forestillingene og hvor utbredt disse er i Norge og Europa i dag. Årsakene til og konsekvensene av anti-demokratiske og hatefulle holdninger og ytringer. Faktorer som påvirker enkeltindividers, gruppers og samfunnets motstandskraft (resiliens) i møte med ekstreme holdninger og ideer. Innholdet i og utbredelsen av ekstreme holdninger i fra flere ideologiske perspektiver, slik som islamistiske, anti-islamske og anti-semittiske holdninger. Samtidig er det viktig å balansere denne forskningsinnsatsen med studier av viljen til inklusjon og fredelig og fordomsfri sameksistens. Lokale og globale drivkrefter som skaper antipatier mot visse religiøse og kulturelle grupper. Dette gjelder særlig hat mot islam og muslimer i forskjellige deler av verden, ikke minst i Norge og Europa, globale og transnasjonale forbindelser som bidrar til å forme disse antipatiene, omfanget av slike globale og transnasjonale diskurser, og hvordan lokale ideologer og politikere arbeider for å koble lokale diskurser til større transnasjonale og globale diskurser. Vi trenger flere studier som høster, genererer eller tar i bruk digitale data, inklusive paneldata og eksperimenter. 3) Årsakene til ekstremisme, terrorisme og radikalisering Vi trenger mer forskning om årsaker til radikalisering, ekstremisme, hatkriminalitet og terrorisme. Hva er det som gjør at enkeltpersoner utvikler et ekstremistisk tankesett og slutter seg til ekstreme nettverk eller terrororganisasjoner? Hva er det som gjør at enkelte med et ekstremt tankesett begår voldelige aksjoner, mens de fleste avholder seg fra det? Og hva er det som får personer i radikaliserte eller ekstreme nettverk, miljøer og organisasjoner til å trekke seg ut av dem? Her finnes det en del forskning, men hypotesene og teoriene er ikke blitt testet godt nok, bl.a. fordi databasene ikke er gode nok. Derfor trengs mer satsing på prosjekter som bidrar til å generere mer, bedre og mer tilgjengelige data knyttet til bestemte hendelser, biografier, og diverse andre primærkilder. Her etterlyses forskning med utgangspunkt i både kvantitative og kvalitative metoder. I tillegg er det et behov for forskning som både tar i bruk og utvikler forskjellige teoretiske perspektiver. Det er videre behov for en forskningsetisk drøfting av hvilke konsekvenser det har for forskningen at forskere omfattes av et langt strengere rammeverk når det gjelder taushetsplikt, konfidensialitet, samtykke og anonymisering enn for eksempel journalister og analytikere i politi og etterretningstjenesten. 6
7 De transnasjonale sidene ved radikalisering, ekstremisme og terrorisme er komplekse. Også her behøves det mer forskning. Diaspora-miljøer kan under visse omstendigheter spille betydelige roller i konflikter langt borte og bidra til radikalisering, men også til fredelige løsninger. Diaspora-miljøer kan være viktige i utvikling av ideologi, og de kan være en viktig kilde til pengestøtte og andre typer ressurser. Satsingen bør gi rom for utvikling av områdekunnskap, forskning på internasjonalt samarbeid, konflikt og politisk vold i ulike regioner i verden, og samtidig kunnskap om interaksjoner mellom spesifikke lokale kontekster og staters og internasjonale aktørers opptreden og mottiltak. Ulike forhold vil med andre ord ha betydning for radikalisering, de-radikalisering, rekruttering og terrorhandlinger. Satsingen bør særlig omfatte forskning om betydningen av: Internasjonale (væpnede) konflikter, politisk vold og krig, herunder fremmedkrigere Sosial og økonomisk ulikhet og marginalisering Globalisering, migrasjon og diaspora-miljøer Manglende tilhørighet, marginalisering og utenforskap Psykisk helse Kjønn og forestillinger om kjønnsroller og maskulinitet Religion og religiøse forestillinger Media og moderne kommunikasjonsteknologi 4) Forebygging og bekjempelse av ekstremisme, terrorisme og radikalisering. I Norge har forebygging av radikalisering, ekstremisme og terrorisme i løpet av de siste år utviklet seg til å bli et område hvor mange myndigheter på ulike nivå, blant annet politi, forsvar, fengselsvesen, men også skoler og kommuner har et samlet ansvar. På samme måte er den samlede terrorberedskapen et samspill mellom flere aktører på sentralt og lokalt nivå, som politiet, øvrige nødetater, forsvaret, beredskapsorganisasjoner, samt eiere av kritisk infrastruktur og andre trusselutsatte objekter. I tillegg er det et utstrakt internasjonalt samarbeid for å forhindre og bekjempe ekstremisme og terrorisme. Det er et behov for forskning på hvordan samspillet mellom ulike aktører i forskjellige sektorer og på ulike nivå fungerer, hvordan de enkelte aktørene forstår sin rolle, hvordan det kommuniseres med aktører på ulike stadier i radikaliseringsprosessen, hvilke strategier og tiltak som planlegges og iverksettes, hvordan de virker, og hvordan man kan bekjempe terrorisme uten å komme på akkord med ønsket samfunnsutvikling, tillit og legitimitet. En vidtfavnende forskningssatsing på organisering av forvaltningen og samordning av strategier og mottiltak for forebygging og bekjempelse av ekstremisme og terrorisme mangler, og det mangler kunnskap om hvilken virkning og videre konsekvenser ulike motstrategier og mottiltak har. Det er også lite kunnskap om hva som har blitt ansett som virkningsfulle strategier i forebygging og bekjempelse av ekstremisme og terrorisme, og hvilke virkemidler som kan virke kontraproduktivt. Denne forskningen bør studere både dagens situasjonen og hvordan ekstremisme og terrorisme er blitt bekjempet eller begrenset i tidligere perioder. 7
8 Det er her et behov for mer kunnskap om: Hvilke tiltak som kan hindre radikalisering og rekruttering, og hva som skal til for å forlate et radikalisert miljø Effekter og konsekvenser av forebyggende tiltak, både tilsiktede og utilsiktede. Samfunnsmessige konsekvenser av mottiltak slik som terrorlovgivning, overvåkning, terroravverging, forebyggings- og rehabiliteringsarbeid, Grunnlaget for og effekter av lovgivning om terrorbekjempelse, en mer proaktiv kriminalisering og rettsliggjøring Avveiningen mellom forebygging og terrorbekjempelse og viktige samfunnsverdier f.eks. sikkerhet og frihet, personvern og demokratiske rettigheter, individets vs. kollektivets rettigheter. Samordning og organisering av tiltak, myndighetenes styringskapasitet og styringslegitimitet i forebygging og bekjempelse av ekstremisme og terrorisme. Samfunnets sårbarhet: Hvordan kan man redusere sårbarhetene i kritisk infrastruktur og danne et grunnlag for en god beredskap mot slike hendelser, herunder hvilke muligheter og begrensinger som finnes i pågående teknologisk og digital utvikling. 5) Samfunnskonsekvenser av ekstremisme, terrorisme og radikalisering. Ekstremismen og terrorismens mål er samfunnsendring. Det er et behov for kunnskap om ekstremister og terrorgruppers evne til å påvirke politikk og samfunnsutvikling gjennom kommunikasjon, trusler og angrep. Sammen med forskning på ekstremismens og terrorismens effekter på oppslutning om demokratiet, på fremmedfrykt og generell tillit i samfunnet og til bestemte institusjoner, er politikerforakt og ytringsklima i samfunnet både «online» og «offline» et høyaktuelt forskningsfelt. Videre er det et behov for å forstå hvordan frykten for terrorisme og medienes dekning av radikalisering, terrorisme og ekstremisme påvirker samfunnet og folkets aksept for å innføre mottiltak som kan innskrenke demokratiske friheter. Både trusler, angrep, tiltak og frykt er med på å påvirke hvordan samfunnet forstår og forholder seg til terrorisme og ekstremisme, og hvordan grupper i samfunnet forholder seg til hverandre. Det er et behov for å øke kunnskapen om konsekvensen av mottiltak, og spesielt om totaliteten av tiltakene medfører en utvikling som fremmer eller hemmer demokratiets kår. Det trengs forskning på norske forhold, men også komparative studier som inkluderer andre land og den transnasjonale dimensjonen. Med bakgrunn i dette er det behov for mer kunnskap om: Terrorismens innflytelse på politikkutforming nasjonalt og lokalt, særlig terroristgruppers evne til å påvirke politikk, men også radikaliserte og ekstreme gruppers mulighet til å påvirke samfunnet og enkeltpersoner gjennom trusler og/eller gjennomførte angrep Betydningen av frykt, hvordan demokratier finner balansen mellom å overfokusere på terrortrusler og å gi innbyggere nødvendig informasjon, og hvorvidt terroranslag og trusler, samt dekningen av dette i tradisjonelle redigerte medier og kommentering og videreformidling i uredigerte sosiale medier, fører til radikalisering og spredning av fremmedfrykt og fremtidsfrykt i samfunnet. 8
9 Betydningen av samfunnsmessig og politisk kontekst og stabilitet, sosial trygghet og utrygghet, samfunnsmessig tillit og kulturell og verdimessig permanens i samfunnet. Konsekvens av hets mot utsatte grupper og offer for terrorisme, særlig ekstremismens og terrorismens betydning for kvinner og minoritetsgrupper, men også omfang og konsekvenser av hets mot yrkesgrupper med stor synlighet i samfunnet, som politikere. Strukturelle prioriteringer og virkemidler Et godt kunnskapstilfang vil kreve aktiv forskning av høy, internasjonal standard. Med bakgrunn i hoved- og delmål ovenfor foreslår utvalget følgende strukturelle prioriteringer: a) Satsingen skal bidra til flere sterke miljøer med ulik innretning på feltet Det er to hovedgrunner til at vi trenger flere sterke miljøer med ulik innretning. For det første: Temaene favner vidt og det er en betydelig faglig uenighet om definisjoner, empiriske mønstre og årsaksforhold. For det andre: Forskningsmiljøene rapporterer om et sterkt og udekket kunnskapsbehov i det norske samfunnet. Oppbyggingen av flere miljø vil bidra til en rikere faglig, nyansert og kunnskapsbasert offentlig debatt og vil gi viktige innspill til politiske og administrative prosesser både lokalt og nasjonalt, samt legge til rette for mer og bedre formidling av slik kunnskap til aktuelle media, myndigheter og andre samfunnsaktører i Norge. Satsingen har som mål å gjøre forskningen relevant for dem som arbeider med tematikken, både i offentlige myndighetsorganer, offentlige og private virksomheter og frivillige organisasjoner. Det er derfor viktig at det legges til rette for best mulig distribusjon og formidling av forskningsresultatene. Søknader om prosjektmidler bør klargjøre på hvilken måte prosjektene er relevante for aktuelle brukere og hvordan aktuelle brukere skal involveres i prosjektet. b) Satsingen skal legge til rette for nyskapende forskning på feltet Som teksten ovenfor viser er det på disse feltene et stort behov for nyskapende forskning, både forskning som baseres på originale faglige perspektiver og forskning som springer ut av nyskapende fler- og tverrfaglig samarbeid. I tillegg er det viktig å ta i bruk, og om nødvendige generere, nye data og nye metoder for datainnsamling og -analyse. Det knytter seg et stort potensiale til forskning som evner å høste, generere, eller anvende digitale data på nyskapende måter. Som beskrevet innledningsvis er det et særlig stort behov for nye initiativer knyttet til de transnasjonale og teknologiske aspektene ved ekstremisme, terrorisme og radikalisering. Virkemidler Forskningsmidlene til satsingen skal kanaliseres gjennom utlysninger i eksisterende programmer i Forskningsrådet. Aktuelle programmer er SAMRISK, DEMOS, VAM, SAMKUL og IKTPLUSS. De enkelte utlysningene kan ha ulike prioriteringer når det gjelder tematisk spissing, rekruttering, eventuell 9
10 brukermedvirkning og liknende. Fordi forskningssatsingen skal spres på flere programmer i Forskningsrådet vil det være et behov for å følge den opp gjennom å etablere møteplasser, nettverk og samarbeidsarenaer. For å oppnå de faglige og strukturelle delmålene bør satsingens viktigste virkemiddel være støtte til forskerprosjekter. Vi anbefaler at en betydelig del av satsingen konsentreres i middels store eller større prosjekter. Med økt satsing på feltet er det naturlig med fokus på rekruttering til både eksisterende fagmiljø og nye miljø som er under oppbygging, gjennom for eksempel PhD- og postdoktor-stipend. Det vil være aktuelt å utlyse forprosjekter for enkelte (nye) miljø som ønsker å satse på feltet, og noe midler til pilot-prosjekter/utviklingsprosjekter for miljø som ønsker å anvende eller utvikle nye metoder. Deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid, internasjonale konferanser og forskningsnettverk, utenlandsopphold, gjesteforskerstipend og formidling i internasjonalt anerkjente vitenskapelige fora og publikasjonskanaler, er viktige aktiviteter som er nødvendig for å sikre forskning av høy faglig kvalitet. Siden kvinner er underrepresentert blant forskningslederne på disse tematiske feltene, er det viktig for å oppnå målet om likestilling at ikke mer enn halvparten av prosjektlederne er menn. Det bør dessuten være en god alderssammensetning blant prosjektlederne. I og med at dette er en satsing som ikke forankres i et eget program bør det føres og rapporteres statistikk om kjønns- og alderssammensetning blant prosjektledere separat for denne tematiske satsingen. 10
Utkast til plandokument: Forskning på ekstremisme og terrorisme
Utkast til plandokument: Forskning på ekstremisme og terrorisme Rapport til Forskningsrådet fra et utvalg nedsatt av Divisjonsstyret for samfunn og helse Norges forskningsråd 2017 Norges forskningsråd
DetaljerEndres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler?
Konferanse og innspillsdugnad om forskning på ekstremisme og terrorisme 18.juni 2015 Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Dr. Sissel H. Jore Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet
DetaljerForskning på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme: En kunnskapsstatus. Tore Bjørgo og Ingvild Magnæs Gjelsvik
Forskning på forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme: En kunnskapsstatus Tore Bjørgo og Ingvild Magnæs Gjelsvik Vårt oppdrag fra BLD: Utarbeide en kunnskapsoppsummering om forskning på forebygging
DetaljerSTRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL
STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL Som en del av det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet (SLT) for barn og unge i Gjesdal er det utarbeidet en strategi
DetaljerVEST POLITIDISTRIKT. Trusselbildet. Politioverbetjent Pål Tore Haga Radikaliseringskoordintator Vest pd Side 1
VEST POLITIDISTRIKT Trusselbildet Politioverbetjent Pål Tore Haga Radikaliseringskoordintator Vest pd 29.08.2018 Side 1 VEST POLITIDISTRIKT 29.08.2018 Side 2 Begrepsavklaring Meget sannsynlig = Det er
DetaljerProgramrapport SAMRISK
Programrapport 2018 - SAMRISK Sammendrag Program for Samfunnssikkerhet, SAMRISK, utarbeidet i 2018 en ny tiårig programplan. Denne planen tar utgangspunkt i den forrige, men er oppdatert i forhold til
DetaljerKriminalitetsforebygging og forebygging av ekstremisme to sider av samme sak? v/siri Severinsen og Johanne Benitez Nilsen SLT
Kriminalitetsforebygging og forebygging av ekstremisme to sider av samme sak? v/siri Severinsen og Johanne Benitez Nilsen SLT «Det hviler et ansvar på hver enkelt av oss i forebyggingen av radikalisering
DetaljerKina. Egypt. Sør-Afrika. De fem landene som minimum er med:
Rollekort Det bør være tre eller fire elever på hvert land. Det bør være minst fem land for at spillet skal fungere godt, dvs. minst 15 elever. Er det over 20 elever og behov for flere land, er det satt
DetaljerRadikalisering og voldelig ekstremisme det skjer i kommunene
Radikalisering og voldelig ekstremisme det skjer i kommunene Presentasjon 6.Januar 2016 v/johanne Benitez Nilsen Krim-koordinator & Sigurd Paulsen Beredskapssjef SLT koordinator og beredskapssjef Hva er
DetaljerVeileder Gjesdal kommune Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme
Veileder Gjesdal kommune Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme Innhold Om veilederen side 3 Forebygging og tidlig innsats side 3 Hva gjør du hvis du er bekymret? side 4 For privatpersoner
DetaljerProgram for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018
Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018 Perspektiver Utfordringer for det norske velferdssamfunnets
DetaljerEtt Iveland. Handlingsplan mot radikalisering. Iveland kommune
Ett Iveland Handlingsplan mot radikalisering Iveland kommune Forord Arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme bygger på de samme prinsippene som annen forebygging av kriminalitet.
DetaljerFOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME - MENTORORDNINGEN HVA ER DET?
FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME - MENTORORDNINGEN HVA ER DET? 08.01.2019 SLT-seminar Cecilie Nilsen Utekontakten i Bergen DEFINISJONER Radikalisering: prosess der en person eller
DetaljerUGRADERT TRUSSELVURDERING 2007
Politiets sikkerhetstjeneste utarbeider hvert år en trusselvurdering med beskrivelse av forventet utvikling innenfor PSTs ansvarsområder. Trusselvurderingen som er gradert, bygger på ulike kilder, inkludert
DetaljerFELLES KONTRATERRORSENTER. Norske fremmedkrigere i Syria
FELLES KONTRATERRORSENTER Norske fremmedkrigere i Syria Felles kontraterrorsenter, 2. juni 2014 Felles kontraterrorsenter (FKTS) er en avdeling i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bemannet av personell
DetaljerSatsing på voksnes læring. Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette
Satsing på voksnes læring Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette Om UTDANNING2020 Tiårig programsatsing om utdanning - fra barnehage til voksnes læring i skole, samfunns- og arbeidsliv Samlet
DetaljerRadikalisering og forebygging -Utfordringer og dilemma
Beredskapsrådets konferanse 5. januar 2018 Radikalisering og forebygging -Utfordringer og dilemma Sissel H. Jore Senterleder og førsteamanuensis Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet (SEROS) Universitetet
DetaljerTerror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse
Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse Truls Hallberg Tønnessen, FFI Nasjonalt beredskapsseminar for universiteter og høyskoler. 4. desember 2012 Ulike faser
DetaljerProgram for Bedre helse og livskvalitet BEDREHELSE. Berit Nygaard Søkerseminar Bergen 7. februar 2018
Program for Bedre helse og livskvalitet BEDREHELSE Berit Nygaard Søkerseminar Bergen 7. februar 2018 Programplanen er revidert Bedre helse og livskvalitet BEDREHELSE Forskning og forskningsbasert innovasjon
DetaljerHoldninger til jøder og muslimer i Norge 2017
Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 Spørsmål og svar: 1. Hvorfor gjennomfører HL-senteret slike spørreundersøkelser om holdninger til minoritetsgrupper? Befolkningsundersøkelser om holdninger
DetaljerHøyreekstremisme i Norge
Senter for ekstremismeforskning: Høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold Høyreekstremisme i Norge Tore Bjørgo Professor ved Universitetet i Oslo Leder for Senter for ekstremismeforskning (C-REX)
DetaljerRADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME
RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME kunnskapsportal om prosesser inn og veier ut Jeg kan mye om radikalisering og voldelig ekstremisme 1. Ja 2. Nei Drøft to og to: Hva i ditt yrke gjør deg egnet til
DetaljerSAMMENDRAG AV RAPPORTEN HOLDNINGER TIL JØDER OG MUSLIMER I NORGE 2017
SAMMENDRAG AV RAPPORTEN HOLDNINGER TIL JØDER OG MUSLIMER I NORGE 2017 Denne rapporten presenterer resultatene fra to undersøkelser gjennomført av HL-senteret en befolkningsundersøkelse om holdninger til
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden
HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden 2018-2019 Vedtatt i Fakultetsstyret 12.12.17. Revidert i henhold til innspill fra samme styremøte. Handlingsplanen for forskning er et virkemiddel
DetaljerSamfunnsvitenskapelig følgeforskning på e-helsefeltet EHIN Anne Granstrøm Ekeland PhD
Samfunnsvitenskapelig følgeforskning på e-helsefeltet EHIN 2017 Anne Granstrøm Ekeland PhD Anne.Granstrom.Ekeland@ehealthresearch.no Agenda 1. Overordnede mål for helsetjenestene - følgeforsking skal bidra
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerAtlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
DetaljerSTATSBUDSJETTET 2019 TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD
Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref. Vår ref. Dato 18/2588 24.01.2019 STATSBUDSJETTET 2019 TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD 1. INNLEDNING Justis- og beredskapsdepartementet
DetaljerTRUSSELVURDERING 2008
Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av den forventede utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder, med fokus på forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale
DetaljerSTOPP HAT HVORDAN STÅ OPP MOT HATPRAT? Stopp hatprat er en kampanje for menneske rettigheter og mot hatprat på nett.
STOPP HAT HVORDAN STÅ OPP MOT HATPRAT? Stopp hatprat er en kampanje for menneske rettigheter og mot hatprat på nett. Om stopp hatprat-kampanjen Foto: Ingeborg Lindseth BEVEGELSEN mot hatprat er en kampanje
DetaljerSamfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan
Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL Kommunikasjonsplan Kommunikasjonsplan SAMKUL Kommunikasjonsplanen er forankret i Forskningsrådets kommunikasjonsstrategi og SAMKULs programplan. SAMKUL
DetaljerHøring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk
Saknr. 12/11202-2 Ark.nr. 026 C00 Saksbehandler: Else Braseth Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk Fylkesrådets innstilling til vedtak: :::
DetaljerHva er digitale krenkelser? Overgrep på nettet har økt i takt med tilgang på ny teknologi og sosiale medier.
Hva er digitale krenkelser? Overgrep på nettet har økt i takt med tilgang på ny teknologi og sosiale medier. Digitale krenkelser mot kvinner i Norden Digitale krenkelser inkluderer netthets, stalking,
DetaljerSamfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005
SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerHolbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill
DetaljerVurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv
Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering
DetaljerVeileder. Hvordan håndtere bekymring for radikalisering og voldelig ekstremisme i Sandefjord kommune
Veileder Hvordan håndtere bekymring for radikalisering og voldelig ekstremisme i Sandefjord kommune Innhold Om veilederen... 5 Sentrale begreper... 7 Informasjons- og taushetsplikt... 9 Generelle risikofaktorer...
DetaljerNy organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for
DetaljerStore programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari
Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning
DetaljerVeiledning som fag og metode
Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder
DetaljerBÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 09.04.2018 18/7494 18/66488 Saksbehandler: Mari Oppedal Saksansvarlig: Siv Herikstad Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr.
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerTyskland. Rollekort. Som delegater fra Tyskland skal dere fremme dette i FNs menneskerettighetsråd:
Tyskland Tyskland er en av EUs ledende stormakter. Landet er Europas mest folkerike med over 80 millioner innbyggere, har den største økonomien i Europa og er medlem av NATO. Les mer om Tyskland på www.fn.no/land/tyskland.
DetaljerForebygging og tidlig innsats
Innhold Om veilederen Forebygging og tidlig innsats Informasjonsplikt -Taushetsplikt -Samtykke: Plikt til å avverge lovbrudd Definisjoner og sentrale begrep Mulige bekymringstegn Hvordan gå fram nårdu
DetaljerFornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009
Fornying av universitetets strategi 2011-15 - forskning og forskerutdanning Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Strategi - forskning Føringer Klima for forskning Noen tall Hva
DetaljerProgram for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan
Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling
DetaljerFøringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor
Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor Formål Bidra til brukerrettet forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljøer, innenfor temaer med stor betydning for
DetaljerTerje Tvedt. Norske tenkemåter
Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens
DetaljerHvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme? Veileder ved bekymring
Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme? Veileder ved bekymring Innhold Innledning...3 1. Om veilederen...4 2. Informasjons- og taushetsplikt, samtykke og
DetaljerSøknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt
Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan
DetaljerOppgave. Hva skal vi lære bort om 22. juli?
1 Oppgave Hva skal vi lære bort om 22. juli? 1 "Hva skal vi lære bort om 22. juli?" Historieformidling og historiebevissthet Historie er ikke uforanderlig eller statisk, og er alltid noens fortelling.
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
DetaljerBARNEOMBUDETS. STRATEGI
BARNEOMBUDETS. STRATEGI.2019-2021. Norge er et godt sted å vokse opp for de fleste barn. Det er generell politisk enighet om å prioritere barn og unges oppvekstkår, og Norge har tatt mange viktige skritt
DetaljerPolitisk islam. SGO /10-04 Elin Selboe
Politisk islam SGO2400 26/10-04 Elin Selboe Politisk islam Stereotyper og essensialisme vs. mangfold og dynamikk. Globalisering og politisk islam Politisk islam og sivilsamfunnet, samt spørsmålet om demokrati.
DetaljerProgrammet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge
Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programkoordinator Karine Hertzberg Seminar om samfunnsfaglig klimaforskning, 21. august 2008 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning
DetaljerSamskaping for innovasjon i offentlig sektor
1 Samskaping for innovasjon i offentlig sektor Forskningens rolle for utvikling av offentlige tjenester og forvaltning Ane Marte Rasmussen, avdelingsdirektør Et møte mellom utfordringer og muligheter Økende
DetaljerKommunedelplan kultur
Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og
DetaljerBÆR U M KOM M U N E RÅDMANNEN
BÆR U M KOM M U N E RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 09.04.2018 18/7494 18/66488 Saksbehandler: Mari Oppedal Saksansvarlig: Siv Herikstad Behandlingsutvalg Møtedato Politisk
DetaljerNasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering
Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som
DetaljerHandlingsplan for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i Fjell, Askøy, Øygarden og Sund kommune
Handlingsplan for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i Fjell, Askøy, Øygarden og Sund kommune. 2016-2020 Nye og sammensatte utfordringer Utfordringer knyttet til kriminalitetsforebygging,
DetaljerForslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18
Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst
DetaljerLæreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger
DetaljerEuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA
EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som
DetaljerDet nye klimaforskningsprogrammet
Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»
DetaljerLæreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/rel2-01 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et
DetaljerStrategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021
Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike
DetaljerRadikalisering voldelig ekstremisme forebyggende arbeid
Radikalisering voldelig ekstremisme forebyggende arbeid NATIONAL POLICE DIRECTORATE Fagsamling NTFK i Namsos 29.09.16 - Workshop TEMAER Status i Nord Trøndelag Saker i Nord-Trøndelag PST Utfordringsbildet
DetaljerNye og sammensatte utfordringer
Nye og sammensatte utfordringer Utfordringer knyttet til kriminalitetsforebygging, voldelig ekstremisme og terror har de senere år blitt langt mer komplekse. Dette skyldes utviklingstendenser og begivenheter
DetaljerDigitalisering former samfunnet
Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype
Detaljer11.november Anmeldelser med hatmotiv,
11.november 2016 Anmeldelser med hatmotiv, 2011-2015 Innhold Innledning... 3 Om fenomenet og kodepraksis... 3 Tidligere rapporteringer... 4 Metode... 4 Antall anmeldelser... 4 Avslutning... 7 2 Innledning
DetaljerHAMAR KOMMUNE: Veileder. bekymring for radikalisering og voldelig ekstremisme
1 HAMAR KOMMUNE: Veileder ved bekymring for radikalisering og voldelig ekstremisme HAMAR KOMMUNE: Veileder 2015 ved bekymring for radikalisering og voldelig ekstremisme SLT veileder 1. Om veilederen 2
Detaljeråpen trusselvurdering 2009 politiets sikkerhetstjeneste
åpen trusselvurdering 2009 politiets sikkerhetstjeneste Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av forventet utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder 1 for det kommende
DetaljerForebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme
VEILEDER Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme DET HVILER ET ANSVAR PÅ HVER ENKELT AV OSS I FOREBYGGINGEN AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME STATSMINISTER ERNA SOLBERG 1 Innledning
DetaljerNår en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling. Arild Haraldsen Partnerforum
Når en statisk forvaltningskultur møter en dynamisk teknologiutvikling Arild Haraldsen Partnerforum 22.1 2018 Hvordan tilpasser forvaltningen seg endringer i omgivelsene? Teknologisk utvikling? Sosiale
DetaljerUtlysningsplaner BEDREHELSE og BEHANDLING. Lanseringsseminar
Utlysningsplaner BEDREHELSE og BEHANDLING Lanseringsseminar 17.02.2016 Utlysningsplaner Bedre helse og livskvalitet (BEDREHELSE) God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering (BEHANDLING)
DetaljerRadikalisering og deltakelse i politisk vold og ekstremisme
Senter for ekstremismeforskning: Høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold Radikalisering og deltakelse i politisk vold og ekstremisme Tore Bjørgo Professor ved Universitetet i Oslo Leder for
DetaljerForskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy
Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.
DetaljerByforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016
Byforsk Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016 Bakgrunn for Byforsk Folk flest lever i byen. Byene spiller en nøkkelrolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn. Byutfordringer
DetaljerLæreplan i historie og filosofi programfag
Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,
DetaljerMål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann
Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y
DetaljerSammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling
Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre
DetaljerET VERKTØY FOR FORSKNING
strategi 2016 2019 ET VERKTØY FOR FORSKNING NSD Et verktøy for forskning strategi 2016 2019 «Målet med statens eierskap i NSD er å sikre dataforvaltning og tjeneste yting overfor forskningssektoren. Selskapet
DetaljerForskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv
Forskning og nytte, hvordan utvikle samspillet mellom forskning og næringsliv Einar Rasmussen Tromsø 6. oktober 2015 Økt verdiskaping: Forskning som er relevant for næringslivet? Kunnskapsoverføring blant
DetaljerStatsbudsjettet tildeling til Norges forskningsråd - utkast
Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 16/4023 13.06.2016 Statsbudsjettet 2016 - tildeling til Norges forskningsråd - utkast 1. INNLEDNING Justis- og beredskapsdepartementet
DetaljerSkatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan
Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere
DetaljerStrategi 2024 Høringsutkast
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig
DetaljerAYFs strategi for perioden er å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt.
Arbeidsprogram 2018 Innledning Akademiet for yngre forskere (AYF) sitt arbeidsprogram for 2018 er laget med hensikt om å realisere AYFs formålsparagraf og strategi for 2017-2021. Akademiet har som formål:
DetaljerSAK TIL STYRINGSGRUPPEN
SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Handlingsplan 2019-2021 Saksnummer 34-2019 Avsender Senterleder Møtedato 10.10.2019 Bakgrunn for saken Med bakgrunn i strategien har senterets ledelse utarbeidet et utkast til handlingsplan
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME FOR VÅLER KOMMUNE (ILL: Justis- og beredskapsdepartementet)
HANDLINGSPLAN MOT RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME FOR VÅLER KOMMUNE 2016 2020 (ILL: Justis- og beredskapsdepartementet) 0 INNHOLD Forord:...2 1.0 Innledning...3 2.0 Definisjoner og sentrale begreper...4
DetaljerPOLITIRÅD FOR KOMMUNANE VOSS, VAKSDAL, ULVIK OG GRANVIN FØREBYGGING AV RADIKALISERING
POLITIRÅD FOR KOMMUNANE VOSS, VAKSDAL, ULVIK OG GRANVIN FØREBYGGING AV RADIKALISERING Korleis førebygga radikalisering? Denne brosjyren er meint å gje fakta og tips om korleis me kan møta, fylgja opp og
DetaljerRegelverk for tilskuddsordning for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme 2019
Regelverk for tilskuddsordning for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme 2019 Søknadsfrist: 15. februar 2019. Tilskuddsordningen forvaltes av Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging
DetaljerEtiske dilemmaer og paradokser i sikkerhetsarbeid Hvordan skape både et trygt regjeringskvartal og samtidig et åpent og levende byområde.
Etiske dilemmaer og paradokser i sikkerhetsarbeid Hvordan skape både et trygt regjeringskvartal og samtidig et åpent og levende byområde. Frokostmøte 29. mai 2013 Litteraturhuset, Oslo Bjørn Ivar Kruke
DetaljerForvaltning for samfunnssikkerhet
Forvaltning for samfunnssikkerhet NVE 7. desember 2011 Peter Lango Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Universitetet i Bergen Organisering for samfunnssikkerhet Tema: Samfunnssikkerhet
DetaljerFøringer for kompetanseprosjekter i FINNUT
Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT I det følgende beskrives krav for kompetanseprosjekter i FINNUT. Det kan forekomme avvik og tillegg i forhold til disse kravene som i så fall er beskrevet i utlysningen.
DetaljerKvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2
Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering
DetaljerGode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar
Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL), 2015-2024 Hovedmål Programmet skal
DetaljerStrategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer
Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier
DetaljerForebygging av ekstremisme og radikalisering ved Høgskolen i Oslo og Akershus
08.01.2018 Forebygging av ekstremisme og radikalisering ved Høgskolen i Oslo og Akershus Professor Anne Birgitta Nilsen Leder av forskergruppa PROFEKS (Profesjonskompetanse om ekstremisme og radikalisering)
DetaljerFelles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør
Felles journal Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv Elisabeth Longva, avdelingsdirektør 4. mai 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå
Detaljer