TEMATISK KOMMUNEDELPLAN FOR VANN OG AVLØP-TINN KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEMATISK KOMMUNEDELPLAN FOR VANN OG AVLØP-TINN KOMMUNE"

Transkript

1 RAPPORT TEMATISK KOMMUNEDELPLAN FOR VANN OG AVLØP-TINN KOMMUNE Kunde: Prosjekt: Tinn kommune Tinn kommune Hovedplan VA Prosjektnummer: DOKUMENTNUMMER: 1 REV.: 1

2 Sammendrag: Denne rapporten er laget med bakgrunn i Tinn kommune sitt planprogram som definerer omfang for ny kommunedelplan for vann og avløp. Rapporten presenterer Tinn kommune sitt ansvar innenfor VA sektoren i henhold til lover og forskrifter. Det er også en samlet vurdering av tilstand på VA- anlegg i hele Tinn kommune med en vurdering av tiltaksbehov. Rapporten summeres opp med en anbefaling på tiltak med prioriteringer på gjennomføring. Rapportstatus: Endelig Oversendelse for kommentar Utkast/internt Utarbeidet av: Karin Kvålseth, Marlie K. Liane, Paul Windt og John Kleiv. Kontrollert av: Sign.: Sign.: Jon Kleiv Prosjektleder: Karin Kvålseth Prosjekteier: Tinn kommune v/ Jan Arvid Gravkleiv Sweco Vekanvegen 10 NO-3840 Seljord, Norge Telefon Sweco Norge AS Karin Kvålseth Org.nr: Hovedkontor: Oslo Seniorrådgiver I Hydrogeologi Sweco Seljord Mobil karin.kvaalseth@sweco.no

3 Revisjonshistorikk: REV. DATO BESKRIVELSE Utkast til kommentar administrasjon og styringsgruppe. Utkast til SMU, Tinn kommune før høringmindre justeringer språk, målformuleringer og tiltaksplan. KAKVA KAKVA UTARBEIDET AV JK KONTROLLERT AV RAPPORT SIDE 3 AV 120

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Formål Formel behandling Oppsummering Nøkkeltall for VA sektoren i Tinn kommune Nøkkeltall for vannforsyningsanlegg Nøkkelinformasjon om avløpsanlegg Nøkkelinformasjon om ledningsanlegg Utvikling innenfor planperioden Boligbygging Næringsområder Reiseliv og fritidsbebyggelse Kommunens ansvar i forhold til gjeldende lover og forskrifter Vesentlige forskrifter i forhold til vann og avløp Ansvarsavgrensning i forhold til boligbygging og privat næringsliv Boligbygging Næringsliv Ansvar i forhold til fritidsbebyggelse Kommunens ansvar i forhold til avtalefesta rettigheter Kommunens ansvar for håndtering av overvann Eierskapsavgrensing mot «Næringspark» Mål for VA sektoren i Tinn kommune Generelle mål for VA sektoren i Tinn kommune Mål for vannforsyning Mål for avløpshåndtering Mål for VA-ledningsnett Mål for økonomisk inndekning Samordning mot øvrig planarbeid Nasjonale mål for vann og helse Kommuneplan Klima og Energiplan Regional plan for vannforvaltning i region Vest-Viken Generell status for VA i Tinn kommune Organisasjon RAPPORT SIDE 4 AV 120

5 9.2 Drift og forvaltning Generelle tiltaksbehov Tilstandsbeskrivelse store VA-anlegg i Tinn kommune Metode for å vurdere vannforsyning Forsyningskapasitet Forsyningssikkerhet og beredskap Vannbehandlingsprosess, rå- og rentvannskvalitet Metode for å vurdere avløpsanlegg Kapasitet Prosessanlegg Metode for å vurdere ledningsanlegg Definisjoner Metode for å angi status/tiltaksbehov på anleggene Rjukan Rjukan Vannverk Status Rjukan Vannverk Rjukan renseanlegg Status Rjukan renseanlegg Ledningsanlegg Rjukan Vannledninger og tilhørende installasjoner Avløpsnett og tilhørende installasjoner Tiltaksbehov Rjukan Atrå og Austbygde Atrå Vannverk Status Atrå vannverk Åmogbyen vannforsyning Status vannforsyning Åmogbyen Avløp Atrå og Austbygde Austbygde renseanlegg Status Austbygde renseanlegg Atrå renseanlegg Status Atrå renseanlegg Sandven renseanlegg Mårvik renseanlegg Status for ledningsanlegg Austbygde Avløpsledningsnett og tilhørende installasjoner Vannledningsnett og tilhørende installasjoner RAPPORT SIDE 5 AV 120

6 15.13 Status for ledningsanlegg i Atrå Avløpsledningsnett og tilhørende installasjoner Vannledningsnett og tilhørende installasjoner Tiltak Atrå, Austbygde, Mårvik og Åmogbyen Miland og Mæl Vannforsyning i Miland og Mæl Status vannforsyning Miland Sanden vannforsyning Miland Renseanlegg Status avløpsrensing Miland/Mæl Ledningsanlegg Miland/ Mæl Ledningsnett vannforsyning Ledningsnett avløp Tiltak Miland og Mæl Våer Våer vannforsyning Status vannforsyning Våer Våer -avløp Status på ledningsanlegg Vann Avløp Tiltak Gvepseborg Gvepseborg vannforsyning Gvepseborg-avløp Tiltak Hovin Hovin sentrum Hovin vannverk Status vannforsyning Hovin Hovin renseanlegg Ledningsanlegg Tiltak Hovin sentrum Øverbakke Øverbakke vannforsyning Status Øverbakke vannforsyning Øverbakke renseanlegg RAPPORT SIDE 6 AV 120

7 Ledningsanlegg Øverbakke Tiltak Øverbakke Nordheim vannverk Status vannforsyning Nordheim Ledningsanlegg Nordheim Tiltak Nordheim Tessungdalen Tessungdalen vannforsyning Status vannforsyning Tessungdalen Ledningsanlegg Tessungdalen Tiltak Haukås Lurås Haukås Lurås vannforsyning Status vannforsyning Haukås/Lurås VV Tiltak Skinnarbu-legge inn kostnader Skinnarbu vannforsyning Status vannforsyning Skinnarbu Skinnarbu renseanlegg Status på avløp Ledningsanlegg Vann Avløp Tiltak Skinnarbu Gaustablikk Status vannforsyning Kvitåvatn Avløp Ledningsanlegg Avløp Vann Tiltak Små private vannforsyningssystem Små private avløpsanlegg Tiltaksplan Økonomiske rammevilkår RAPPORT SIDE 7 AV 120

8 Vedlegg: Vedlegg 1: Saneringsplan Rjukan. inkl Tegninger Vedlegg 2:Tegninger over ledningsanlegg i områder utenfor Rjukan. Vedlegg 3: Tiltaksplan RAPPORT SIDE 8 AV 120

9 1 Innledning Tinn kommune har hatt et betydelig etterslep når det gjelder oppgradering innen VA sektoren. For å kunne møte behovet for langsiktig og forutsigbar satsing ser rådmann og politikere behov for å få utarbeidet en samlet plan for oppgradering og utvikling av vann og avløpsinfrastrukturen i kommunen. Den 18. mai 2011 ble det vedtatt at det skulle utformes en kommunedelplan for vann og avløp for Tinn kommune jmf. PBL Til grunn for utarbeidelsen ligger et planprogram som definerer hva planen skal inneholde og hvordan arbeidet skal organiseres. 1.1 Formål Formålet med planarbeidet er konkretisert i fem hovedpunkter: 1. Definere kommunens ansvar og målsetting innen tjenesteområdet. 2. Sikre samordning mot øvrig planarbeid i kommunen. 3. Tydeliggjøre anleggenes tilstand og driftsmessige utfordringer. 4. Avklare tiltaks- og investeringsbehov. 5. Prioritere tiltak gjennom en handlingsplan. 1.2 Formel behandling Det ble vedtatt oppstart av kommunedelplan den 18. mai Planen er påstartet den Sweco Norge AS fikk i november 2015 et oppdrag om å utforme en kommunedelplan. Planarbeidet er ledet av Finn Arild Bystrøm sammen med en styringsgruppe med deltakelse fra: Tinn kommune v/ Samfunnsutvalget v/ Flemming Gilhaug Teknisk enhet v/ teknisk sjef Jan Arvid Gravklev Statens vegvesen v/ Ingmar Ulvenes Planen skal være en tematisk kommunedelplan. Forslaget skal være underlag til økonomiplanen som behandles i kommunestyret i juni Det er lagt opp til følgende behandling av den tematiske planen Samfunn og miljøutvalget 14. juni Offentlig ettersyn i 6 uker Behandles på nytt i SMU og sluttbehandling i kommunestyret. RAPPORT SIDE 9 AV 120

10 2 Oppsummering Planen viser en oversikt på kommunens ansvarsområder, samt status innen VA sektoren i Tinn kommune. Det er mange tiltak som må gjennomføres for at Tinn kommune skal overholde myndighetskrav. Dette gjelder både tilstrekkelig sikkerhet i vannforsyningen og i forhold til rensing av avløpsvann., En stor andel av investeringsbehovet ligger i sanering av gammelt ledningsnett og problemer knytta til overvann. En del av tiltakene går direkte på sikkerhet til 3. person (hygienisk sikkert drikkevann, brannvann flom og ras-sikring) eller i forhold til miljø. Andre tiltak er knyttet til ønske om utvikling. Hovedinvesteringene er knyttet til følgende tiltak: - Saneringsplan ledningsnett Rjukan - Kvitåvatn VV og ny råvannskilde - Våer renseanlegg og ledningsanlegg - Nytt renseanlegg Atrå - Tilrettelegging for boligutbygging. - Forsyningssikkerhet med ledningsnett og høydebassenger Austbygde. - Rjukan renseanlegg - Rjukan vannverk - Skinnarbu renseanlegg inkl. ledningsanlegg - Skinnarbu vannverk inkl. ledningsanlegg. - Mindre tiltak VA ledningsnett, vannverk og renseanlegg på de geografiske områder som kommunen eier anlegg. Alle områder har tiltaksbehov. (investeringer fra 0,1-5 mill. per tiltak) Foreløpig ligger investeringsbehov innen VA er estimert til ca. 650 millioner. Dette er foreløpige tall, og utredninger i prioritet 1 tiltak kan medføre funn som gir nye investeringsbehov. 3 Nøkkeltall for VA sektoren i Tinn kommune Tinn kommune kan deles inn i forsyningsområder for vann og rensedistrikt for avløp. For den videre vurderingen av tilstand deles kommunen inn i 10 områder (figur 3-1): 1. Rjukan 2. Atrå og Austbygde 3. Miland og Mæl 4. Våer 5. Gvepseborg 6. Hovin RAPPORT SIDE 10 AV 120

11 7. Tessungdalen 8. Haukås- Lurås 9. Gaustablikk 10. Skinnarbu Innenfor hvert område kan det være en til flere vann og/eller avløpsløsninger som skal tilstandsvurderes. Figur 3-1:Kartet viser Tinn kommune og områdene hovedplan VA er delt inn i for å vurdere VA-infrastruktur. 3.1 Nøkkeltall for vannforsyningsanlegg Kommunen eier og drifter i dag 12 vannforsyningsanlegg og skal etter plan ta over 2 vannforsyningsanlegg fra Tinn vann og avløp i løpet av av anleggene er godkjenningspliktige. Fra 30. januar 2017 vil det tre i kraft en ny drikkevannsforskrift FOR som setter nye føringer for størrelse på anlegg med rapportplikt. Tabell 3-1 viser sammenstilt informasjon om vannforsyningsanlegg som omtales i planen. Tabell 3-1: Oversikt over vannverk og kjente fakta om de ulike vannforsyningssystemene i Tinn kommune i 2016 RAPPORT SIDE 11 AV 120

12 Vannforsynings-stystem Byggeår/ oppgradert Vannkilde Dim. kapasitet Høydebasseng Antall tilknyttet Hustander Hytter Varme senger Rjukan Atrå/ Austbygde 1992/2006 Mår (hovedkilde) Møsvatn (ber.kilde) 1998 Sandven, 3 løsm.brønner Husvollåe (ber.kilde) m³/h Pe stk stk 450 Rjukan HB, 2x5000 m³, K ? Krosso HB, 2x500 m³, K Atrå HB, 330 m³, K Mårvik HB, ? m³, K241 Rue HB, 70 m³, K305 Bokko HB, 40 m³, K379 Øyaland HB, 40 m³, K465 Miland 1998 Middøla, 3 60 Bergshaugen HB, 300 m³, K løsm.brønner Middøla (ber.kilde) Våer 1935 Fjellbrønn 6 Ingen Gvepseborg fjellbrønner 2 Ingen 50 Hovin fjellbrønner 3 Ingen 40 5 Skinnarbu fjellbrønner 7 Kvitåvatn HB, 300 m³, K990 > Kvitåvatn 2001/2005 Långetjønn (hovedkilde) Fjellbrønner (ber.kilde) Djupetjønn (framtidig kilde) 50 (150 m³/h hydraulisk) 3.2 Nøkkelinformasjon om avløpsanlegg Kommunen eier og er ansvarlig for å drifte 15 avløpsrenseanlegg. Tabell 3-2 viser sammenstilt informasjon om Tinn kommune sine avløpsanlegg. Tabell 3-2: Oversikt over renseanlegg i Tinn kommune Gaustablikk HB, 300 m³, K1010,5 Langefonn HB, 1000 m³, K Tessungdalen 1999 Fjellbrønn Ovåe Ingen 10 4 Haukås Lurås 1988 Fjellbrønn Lure Ingen 45 4 Sanden- Miland Fjellbrønn Ingen 0 4 Åmogbyen Fjellbrønn Ingen Øverbakke Fjellbrønn Ingen 14 7 Nordheim- Hovin Fjellbrønn Ingen Renseanlegg/distrikt Byggeår/rehabilitert Anlegg Godkjent for Dagens tilknyttning pe Q dim m3/h Pe Kommunale renseanlegg Rjukan 1985/2007 Kjemisk renseanlegg Atrå 1977 Infiltrasjonsanlegg 260 ukjent 260 Austbygde 1982/2002 Kjemisk renseanlegg Mårvik gjennvinningstasjon Ukjent Infiltrasjonsanlegg < 50 ukjent ukjent 2? Miland/Mæl 1989/2002/2010 Kjemisk renseanlegg Våer Ukjent 6 slamavskillere ukjent ukjent ukjent Gvepseborg 2012? HACO- minirenseanlegg ukjent ukjent ukjent Hovin sentrum 1980-tallet Infiltrasjonsanlegg ukjent ukjent ukjent Øverbakke tallet Infiltrasjonsanlegg ukjent ukjent ukjent Skinnarbu 1983 Biologisk-kjemisk renseanleg Nøkkelinformasjon om ledningsanlegg Tinn kommune har mye ledningsanlegg som er av eldre dato. Det mangler data på type, dimensjon og alder på kommunens ledningsanlegg i driftsdatabaser. I noen områder mangler Tinn kommune data på kommunalt VA-nett. Dette medfører at en ikke kan presentere en oversikt på omfang, type og alder av ledningsnett på en presis måte. Kort kan en oppsummere data angående ledningsnett i følgende punkter. Mye gammelt ledningsnett og noe fellesnett for spillvann og overvann Lavt fokus på kontinuerlig fornyingsarbeid og lav fornyingstakt RAPPORT SIDE 12 AV 120

13 Utfordringer med flomutsatte installasjoner. 4 Utvikling innenfor planperioden 4.1 Boligbygging I Tinn kommune var det i inngang til 2016 ca fastboende. I følge statistisk sentralbyrå sin framskriving av befolkningstall for Tinn viser tabell 4-1 at en ved utgangen av 2040 maksimal kan forvente en befolkningsmengde i hele kommunen på inntil Dette tilsvarer ca. 44 nye innbyggere pr år. Tabell 4-1: Tabellen viser statistisk sentralbyrå sine prognoser for folketallsutvikling innen 2040 i Tinn kommune. Folkemengde i kommunene 1. januar. Registrert første år. Framskrevet i tre alternativer i Middels nasjonal Lav nasjonal Høy nasjonal 2014 Registrert vekst MMMM vekst LLML vekst HHMH 0826 Tinn Øke Øke pr år Kilde: Statistisk sentralbyrå Tabell 4-2 viser hva Tinn kommune ønsker skal ligge til grunn for utvikling i boligbygging i planperioden. Med 2,5 personer per hus tilsvarer dette 57,5 personer pr år. Tabell 4-2: Tabellen viser oversikt over hva hovedplanen legger til grunn for utvikling i antall abonnenter i planperioden. Område Rjukan Atrå Austbygde Miland/ Mæl Hovin Forventet utvikling 100 boliger 40 boliger 30 boliger boliger 10 boliger 4.2 Næringsområder Omfang av næringsutvikling er ikke mulig å spå. Næring med vannbehov til sanitæranlegg må forventes inn i de ulike områdene. Vannbehov som går til f.eks. kjøling og produksjon er ikke et kommunalt ansvar og må tilrettelegges av den enkelte bedrift eventuelt i samarbeid med kommunen etter avtale. RAPPORT SIDE 13 AV 120

14 4.3 Reiseliv og fritidsbebyggelse I 2015 var det totalt gjestedøgn i Tinn kommune og ca. 51 % overnattet på hytter/camping og 49% på hotell. Besøkstall har variert de siste 15 årene, men det er en trend med et øke i antall hytte og campingturister framfor hotellgjester. Det er også en stor andel fritidsboliger i Tinn kommune, i 2016 var det 3081 hytter. I følge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) ser det ut som det er en tilnærmet lineær stigning på fritidsboliger i Tinn kommune fra Ut fra dette er det et grovt anslag på at antall fritidsboliger kan komme opp 4000 fritidsboliger innen 2027 basert på den lineære veksten (figur 4-1). Innen 2047 kan det være opp mot 5500 fritidsboliger hvis utviklingen fortsetter. Figur 4-1: Figuren viser oversikt over forventet utvikling av fritidsboliger/hitter i Tinn kommune I Tinn kommune er det tre områder som det planlegges større reiselivsutvikling og utbygging av fritidsboliger: Skirvedalen, Skinnarbu og Gaustablikk. To av områdene har vannforsyning og avløpsanlegg som er eid og/ eller driftet av kommunen eller av Tinn vann og avløp AS. Ut fra plangrunnlag så ligger det i tabell 4-1 en oversikt over planlagte enheter.. Rjukan er sammen med Notodden blitt en Unesco verdensarv. Dette kan gi en økning i antall besøkende. I 2015 hadde Krossobanen og Gvepseborg registrert totalt reisende og et maksimalt besøk på en dag på ca Til Vemork var totalbesøket i 2015 på ca og maksimaldøgn har vært på 1100 gjester. Reiselivssatsing og en øke i turisme må tas høyde ved planlegging av nye eller utbedring av vann og avløpssystem. RAPPORT SIDE 14 AV 120

15 Tabell 4-3: Oversikt over eksisterende og planlagt utbygging av fritidsboliger/varme senger i Skirvedalen, Skinnarbu/Frøystul samt Gaustablikkområdet. Område Eksisterende enheter Forventet plan for utvikling i planperioden Skirvedalen 500 ukjent 1000 Skinnarbu Frøystul hytter område 250 varme senger Gaustablikk 750 hytter 560 varme senger. Planlagt framtidig antall enheter hentet fra kommunale planer. ukjent hytter/leiligheter 250 varme senger 500 nye hytter. Hotell: 600 varme senger Apartment: 1900 varme senger Hyttesenger privat:3800 Fritidsboliger: Kommunens ansvar i forhold til gjeldende lover og forskrifter Vann og avløp er viktig infrastruktur i en kommune som Tinn. Tjenesten leveres til et flertall av kommunens innbyggere og skal sikre innbyggerens helse, sikkerhet og velferd. Det er også en sentral tjeneste knyttet til næringsutvikling i Tinn kommune. I nasjonale målsettinger for vann og helse skal krav om tilfredsstillende vannforsyning ivaretas gjennom kommuneplaner, hovedplaner, reguleringsplaner og ved byggesak. Kommunen skal ved planlegging av nye boligfelt (herunder fritidsboliger) vurdere mulighet for tilknytting til eksisterende vannforsyning eller om nødvendig nye fellesanlegg. Kommunen har et forvaltningsansvar etter ulike lovverk og skal sikre en forsvarlighet i vann og avløpsforsyningen. Tabell 5-1 under viser en kort oppsummering av aktuelle lovverk der kommunen har et direkte eller indirekte ansvar for vann og avløp. RAPPORT SIDE 15 AV 120

16 Tabell 5-1: Oversikt over overordna lovverk og hvor ansvar ligger i henhold til kommunens delegeringsreglement fra Lovverket gir føringer for kommunens rolle og ansvar i forhold til forvaltning av vann og avløp. Plan og bygningsloven LOV Delegert: Enhetsleder for plan 11-7 sier noe om hva kommunedelplanens arealdel skal inneholde. Den skal bl.a. angi byggeområder og områder som skal ha spesielle hensynssoner. Kommunene må i denne sammenheng vurdere både vann og kloakkutbygging for å unngå konflikter mellom arealinteresser. Plan og bygningsloven 27-1 og 27-2 gir også føringer for drikkevann i forhold til drikkevannsforskriften og bortleding av avløpsvann i forhold til avløpsforskriften. Nye vannforsyningssystem eller endringer må avklares med plan og bygningsmyndighet. Dersom vassuttaket må søkes konsesjon etter vannressursloven vil dette kunne erstatte behandling etter plan og bygningsloven. Grunneier er gjennom PBL selv ansvarlig for å følge gjeldene regelverk ved å sikre avledning og vedlikehold av overvannssystem. Det settes krav til at overvann i hovedsak infiltreres, men det er aktuelt å søke om at overvann kan ledes inn på offentlig nett. Kommunen kan pålegge grunneier som alt er påkoblet offentlig nett å avlede grunn og overvann når de vedlikeholder drenering for eksisterende byggverk. I enkelte tilfeller kan grunneier pålegges at overvannet ledes til kommunalt avløpsnett eller egnet renseløsning på grunn av forurensing. Lov om kommunale Vass- og avløpsanlegg LOV Delegert: Enhetsleder for teknisk drift Lov om vass og avløpsanlegg sier at kommuner skal eie ny vann og avløpsanlegg jmf. lovens 1. Vesentlig utviding eller sammenslåing av eksisterende private anlegg kan bare skje med løyve fra kommunen jmf. 2. Loven gjelder ikke for mindre vann og avløpsanlegg. Dvs anlegg som forsyner mindre enn 20 husstander eller hytter/50 personer og avløpsanlegg mindre enn 50 pe. Lovforslaget setter heller ikke begrensninger på å sette bort drift til private aktører. 2 i loven gir også åpning for at anlegg kan drives privat dersom særskilte forhold tilsier det. Særskilte forhold kan være uforholdsmessig store kostander for å koble seg til kommunalt nett f.eks. I dag eier Tinn kommune både store og små anlegg. En kan i planperioden sikre at man definerer områder i Tinn kommune som naturlig bør ivaretas av offentlig vann og avløpstjenester og som eventuelt ikke gjør det. Det er naturlig at man for kommunalt eide vann og avløpssystem RAPPORT SIDE 16 AV 120

17 som i dag er etablert legger driftsansvaret og eieransvaret til kommunen. Hvorvidt kommunen skal eie nye anlegg bør kunne defineres inn i aktuell planperiode og det må eventuelt inn i budsjett. Kommunen bør kunne ta stilling til at det innenfor planperioden, for gjeldene kommuneplan, reguleres områder der det blir behov for vann og avløpstjenester. Dette må vurderes spesielt. Vannressursloven LOV Brann- og eksplosjonsvernloven LOV Delegert: Enhetsleder for brann Folkehelseloven LOV Delegert: Vannressursloven regulerer den privatrettslige eierrådigheten over vannkilder og de offentliges tillatelse til uttak av vann (konsesjon). Kommunen har kun lov å hente ut vannmengder i forhold til det vassdraget/grunnvannsmagasinet tåler. Foruten hygiene er det også i hht. Brannvernloven en kommunal plikt å sørge for tilstrekkelig vannforsyning til slukkevann i tettbebygde strøk og der det settes krav til virksomheter med sprinkelanlegg. Kommunens brannforebyggende oppgaver er beskrevet i Forskrift om brannforebyggende tiltak. Kommunens risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) skal ivareta en vurdering om kommunal vannforsyning skal sørge for kapasitet tilstrekkelig kapasitet for slokkevann eller ikke. Tiltak for å sikre slokkevann må iverksettes i tråd med kommunens ROS. Kommunen har gjennom folkehelseloven en plikt på seg til å føre tilsyn med de faktorer og forhold i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Kommunen myndighet er definert til Kommunelegen. Folkehelseloven gir også ansvar til kommunene i forhold til beredskap og internkontroll. RAPPORT SIDE 17 AV 120

18 Matloven LOV Delegert: Drikkevannsforskriften av er hjemlet i matloven og det er vannverkseiere som er forpliktet i denne forskriften. Generelt gjelder drikkevannsforskriften alt drikkevann uavhengig av hvor mange som forsynes. En vannverkseier forplikter seg å levere nok vann og vann som har kvalitet som samsvarer med krav definert i drikkevannsforskriften. I løpet av 2016 er det gjennomført høring på en ny drikkevannsforskrift som vil kunne endre kommunenes rolle og hva som ansees som godkjenningspliktige vannverk og ikke. Forurensingsloven LOV Delegert: Enhetsleder for utredning Generelt gjelder forurensingsloven og det er ikke lov å forurense uten at det er gitt en tillatelse i medhold av lov. Loven definerer at det må søkes tillatelse om utslipp av sanitært avløpsvann. Forurensingsloven pålegger også kommunen å sørge for tømming av mindre renseinnretninger som slamavskillere, samlekummer og tette tanker. Forurensingsloven regulerer også at kommunen kan sette krav til private eiere av stikkledninger (gjelder også for overvann). Kommunen skal også kunne gjøre en innsats ved akutt forurensing. Her bør drikkevannskilder tas hensyn til og beredskap må sikres. En bør også sikre kontroll på ledningsnett med tanke på spredningsveger. Sivilbeskyttelsesloven LOV Delegert: Per i dag har kommunen plikter knyttet til vannforsyning etter beredskapslovgivningen. Gjennom hovedplan skal det legges til grunn at alle har tilfredsstillende vannforsyning. (Kilde: Veileder sikkerhets og beredskapsplan for vannforsyning i kommunene). Dette betyr ikke at kommunen skal stå for all vannforsyning, men påse at det kan leveres forsvarlig fra kommunalt eide vannverk og private vannverk. Loven pålegger kommunen grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet. Den kommer til anvendelse spesielt i forhold til overvannsproblematikk. Kommunen må selv vurdere om ekstreme nedbørmengder kan gi denne type utfordringer. Det kan handle om at kommunalt VA-system blir overbelastet slik at drikkevann forurenses eller at kritisk infrastruktur eller samfunnsfunksjoner blir skadet/satt ut av drift osv. RAPPORT SIDE 18 AV 120

19 Loven gir bestemmelser om kommunal beredskapsplikt med krav til gjennomføring av en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og utarbeidelse av beredskapsplan. Veglova LOV Veglova setter føringer for kommunens ansvar for å planlegge overvannshåndtering i forhold til drift og vedlikehold på kommunale veger. Delegert: Enhetsleder for plan Vesentlige forskrifter i forhold til vann og avløp Forskrifter vil i større detaljgrad enn lovverket si noe om krav og forventninger i forhold til kommunens oppgaver som forvaltningsmyndighet og eiere/drivere av vann og avløpsanlegg. I tabell 5-2 er det oversikt over noen vesentlige forskrifter som er gjeldene. Listen er ikke fullstendig da det kan være flere forskrifter som vil kunne omhandle kommunens ansvar i forhold til vann og avløpstema. Tinn kommune har mulighet til å utarbeide egne lokale forskrifter for vann og avløpsgebyr og vann og avløp. Kommunen kan også fastsette lokal forskrift for utslipp av sanitært avløpsvann fra boliger, hytter og lignende dersom det er nødvendig ut i fra fare for forurensing eller brukerinteresser. Tinn kommune har egen forskrift for vann og avløpsgebyr. Denne forskriften gir bestemmelser for beregning og innbetaling av gebyr for de VA tjenester som leveres av kommunen som leverandør og ledningseier og den enkelte abonnent på den andre siden. Tabell 5-2: Utvalg av forskrifter Forskrift om vann og avløpsgebyr, Tinn kommune FOR Drikkevannsforskriften FOR Gir føringer angående forholdet mellom abonnenten og kommunen. Den er regulert av sentralt lov- og forskriftsverk med tilhørende kommunale forskrifter, lokale reglementer, bestemmelser og regulativer fastsatt av kommunen på kontraktsmessig grunnlag som leverandør/tjenesteyter av vann og transport av avløpsvann. Det er vedtatt ny drikkevannsforskrift den er gjeldende fra 30. januar Den gir kommunen klare oppgaver både som vannverkseier og forvalter i samsvar med folkehelselova. Bl.a. skal drikkevannshensyn skal ivaretas ved utforming av arealdel i kommuneplaner og reguleringsplaner. Kommunen skal ha oversikt over samtlige vannforsyningssystem registrert hos mattilsynet. Forskrift om brannforebygging FOR Kommunen skal sørge for at den kommunale vannforsyningen fram til tomtegrenser i tettbygde strøk er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for RAPPORT SIDE 19 AV 120

20 slokkevann. I boligstrøk og lignende der spredningsfaren er liten, er det tilstrekkelig at kommunens brannvesen disponerer passende tankbil. I områder som reguleres til virksomhet hvor sprinkling er aktuelt, skal kommunen sørge for at det er tilstrekkelig vannforsyning til å dekke behovet. Forurensingsforskriften FOR Kommunen er forurensningsmyndighet etter kap. 12 og 13 i forurensingsforskriften. Det betyr at de skal behandle søknader om utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mindre enn 2000 pe til ferskvann, mindre enn 2000 pe til elvemunning. Alle utslipp i Tinn kommune skal i forhold til krav i vedlegg 1 kap. 11 defineres som utslipp til følsomme områder. Og rensekravene på anlegg må vurderes i forhold til dette. Som forurensningsmyndighet er det også kommunen som har ansvar for å føre tilsyn med anlegg som kan defineres inn i kap. 12 og 13. Kommunen skal også sikre at det rapporteres nødvendige opplysninger om kap.13- anlegg årlig. Kommunen er også ansvarlig for drift og utslipp fra overvannsnett. Forskrift om rammer for vannforvaltning FOR Tinn kommune, samfunns-, og miljøutvalget har tilrådd at den lokale tiltaksanalysen for Aust Telemark vassområde skal inngå som grunnlag i forvaltningsplan for Vestviken vannregion. Den RAPPORT SIDE 20 AV 120

21 6 Ansvarsavgrensning i forhold til boligbygging og privat næringsliv Tinn kommune sine VA anlegg omfatter hovedledninger for vann og avløp, pumpestasjoner, høgdebasseng, anlegg for handtering og rensing av vann og avløp. Kommunen har ikke ansvar for fordelingsnett eid av abonnenter frem til og med anboring/avgreining (påkoblingspunkt) til hovedledningsnett. Kommunen har ansvar for å sikre et trykk på mellom 2-8 bar på sitt hovedledningsnett. Ved tilkobling av husstander som ligger høyt eller lavt i forhold til trykk i kommunal vannledning, har huseier selv ansvar for hhv. nødvendig trykkøkning og nødvendig trykkreduksjon. Det er enkelte områder der Tinn kommune må sikre en grensegang mellom hva som er kommunalt ansvar og hva som er privat ansvar. Dette bør være et fokusområde i neste planperiode. 6.1 Boligbygging Tinn kommune skal forsyne vann innenfor områder de har tilrettelagt offentlig vann og avløpsnett. Kommunen kan være medeier i private vann og avløpssystem, men da vil kommunens ansvar være regulert av privatrettslige avtaler. Ved rullering av VA plan eller i overordna kommuneplan/kommunedelplan bør det vurderes om kommunen skal tilrettelegge for nye offentlige vann- og avløpssystem. Med kommunalt vann og avløpssystem menes hovedledninger for vann og avløp, pumpestasjoner, høgdebasseng, anlegg for handtering og rensing av vann og avløp. Ved planlegging av boligutbygging, næring eller fritidsbebyggelse er det Tinn kommune sitt ansvar i planfasen å sikre at det planlegges for forsvarlig vann og avløpsnett. Ansvaret reguleres i blant annet plan og bygningsloven og lov om kommunale vass-, og avløpsanlegg. Som forvalter skal kommunen tilse at det finnes forsvarlige planer for håndtering av overvann. Ved privat utbygging skal overvann i prinsipp håndteres lokalt via infiltrasjon. Overvann kan unntaksvis ledes til offentlig overvannsnett gjennom søknad. Kommunen har ut over dette ansvar for innbyggernes sikkerhet og det kan i enkelte områder være en kommunal oppgave og løse utfordringer med overvann dersom det ved å ikke gjennomføres tiltak kan medføre for stor risiko jmf. sivilbeskyttelsesloven. Kommunen kan ved behov for tiltak pålegge private eiere om å utbedre eller endre påslipp fra private stikkledninger som ikke er eid av kommunen. I forhold til brannvannforsyning er dette et ansvarsforhold som kommunen har og sikrer til enhver tid. For å sikre en forsvarlig forvaltning må Tinn kommune sikre en risiko og sårbarhetsanalyse for å avdekke brannvannsbehov, finne aktuelle flaksehals og hvordan brannvann skal forsynes fra aktuelle kilder. Før dette er på plass er det ingen klare føringer for hvordan dette skal ivaretas med tanke på kapasitet til vannverk og ledningsnett i Tinn. RAPPORT SIDE 21 AV 120

22 6.2 Næringsliv Behovet for vann og avløpstjenester vil avhenge av type næringsutvikling og hvor næringsutviklingen skjer. I strategisk næringsplan er det et overordna mål at Tinn kommune skal ha gode og effektive tilbud innen tekniske tjenester og at det skal prioriteres vedlikehold av kommunale bygg, veger og anlegg. Kommunen skal i aktuelle områder levere tjenester for å sikre hygienisk godt drikkevann og forsvarlig håndtering av sanitært avløpsvann. Tinn kommune er eier i Rjukan Næringsutvikling AS som skal være den praktiske tilretteleggeren for å tiltrekke seg ny og moderne virksomhet. Vann og avløpsbehov til aktuelle virksomheter vil være næringsvirksomhetens eget ansvar, men det kan være aktuelt å vurdere om kommunen kan være en tilrettelegger. I Strategisk næringsplan fra 2010 er det Tinn Vann og avløp AS som skal tilrettelegge for gode løsninger for vann og avløp i nye utbyggingsområde for fritidsboliger. Dette vil endres i løpet av 2017 da det er vedtatt at Tinn kommune skal overta eieransvar for anleggene. Vann til prosess eller kjøling i næringsvirksomhet bør ikke forsynes fra offentlig vannverk. Kommunale renseanlegg kan ikke ta imot prosessvann uten søknad om påslipp. Overvann i områder som er privat eid er i hovedregel ikke en kommunal oppgave. Kommunen kan ved behov for tiltak pålegge private eiere om å utbedre eller endre påslipp fra private stikkledninger som ikke er eid av kommunen. 6.3 Ansvar i forhold til fritidsbebyggelse I følge kap. 27 i plan og bygningsloven skal vann og avløp sikres på en forsvarlig måte i alle områder der det planlegges for utvikling. Det gjelder også planer for å håndtere overvann Kommunen kan tillate tilknytning til kommunale og private vann og avløpsanlegg etter søknad. I forhold til fritidsbebyggelse i Tinn kommune er det viktig å sikre en klar grensegang mellom ansvar som tillegges eiere av privat ledningsnett og offentlig ledningsnett. I forhold til eksisterende anlegg ved Skinnarbu og Kvitåvatn er kommunen enten eier eller har indirekte eierskap til anleggene via Tinn vann og avløp fram til medio Det foreligger planer om at kommunen skal overta eierskap i løpet av Kommunene har derfor dirkete eller indirekte ansvar for både forsvarlig drift, dokumentasjon samt tilsyn av anleggene som eies av Tinn vann og avløp. Ut over det gjelder alle reguleringsplaner der en har godkjent vann og avløpsplaner. Dette medfører at kommunen også har en plikt til å følge opp private avløpsanlegg og eventuelt tette tanker i det omfang som er godkjent i gjeldene planer. Kommunen er forurensningsmyndighet for mindre avløpsanlegg og skal godkjenne utslippssøknader. Med tanke på kommunen sitt ansvar for å tømme septiktanker bør man ikke godkjenne avløpsanlegg som ikke har helårlig adkomst eller anlegg som ligger med for stor avstand i forhold til hva som er naturlig å tømme med ordinær septikkbil. Det er også mulig å sette begrensninger på at det ikke kan utvikles hytter av høy standard før det er på plass felles løsninger for avløp. Ved godkjenning av avløpsanlegg vil Tinn kommune også bli forurensningsmyndighet for alle mindre anlegg. Dette medfører at Tinn kommune har et stort forvaltningsansvar for egne anlegg som krever RAPPORT SIDE 22 AV 120

23 ressurser. Kommunen kan vedta med egen forskrift å legge gebyr på saksbehandling og tilsyn på anlegg som ligger inder kommunens forvaltningsansvar. 6.4 Kommunens ansvar i forhold til avtalefesta rettigheter Rjukan vannverk benytter Mår som råvannskilde og Møsvatn (vann fra Såheim kraftstasjon) som reservevannkilde. Disse vannkildene er utnyttet i kraftproduksjon og konsesjonshaverne Hydro og Statkraft har satt noen føringer for uttaket. Dette er dokumentert to avtaler. En avtale er med Tinn kommune og henholdsvis Hydro Energi AS og Statkraft Energi AS og en avtale med Tinn kommune og Hydro Energi AS. Avtalen gjelder så lenge Mår består i sin nåværende form og inneholder mange punkter med avklaring av forpliktelser og rettigheter som Tinn kommune må kjenne til. Overordna så gjelder avtalen at Tinn kommune fritt kan velge hva slags vannkilde de skal benyttes men plikter sammen med partene i avtalen å velge vannuttak som gjør det mulig å utbedre og vedlikeholde vannveiene fra Mår og Møsvatn. 6.5 Kommunens ansvar for håndtering av overvann Klimautfordringer knyttet til overvann, flom og skred skal være en del av overordna kommunal planlegging og ned til reguleringsplannivå. Per i dag så er det mange ulike aktører som sitter med ansvar for hvordan overvann skal håndteres og det er også ulike lovverk som sier noe om ansvarsforhold. Det er utarbeidet en NOU 2015:16 som belyser temaet og som har vært ute på høring. Denne synliggjør at det per i dag ikke er entydige rammer for hvordan ansvaret og samarbeid skal gjennomføres i forhold til overvann. Det er den som eier eiendommen som bygges ut som er ansvarlig for overvannsnett lokalt på eiendom og eventuelt fram til påkoblingspunkt på kommunalt overvannsnett. Kommunen har kun ansvar for overvannssystem/anlegg som eies av kommunen. Ut over det skal overvann i prinsipp håndteres lokalt innenfor en eiendom. Ved nye utbygginger skal det i henhold til plan og bygningsloven lages egen plan for håndtering av overvann. Denne skal godkjennes av kommunens plan-, og bygningsmyndighet. Det kan søkes om påslipp til kommunalt nett. For dimensjonering av overvannsnett anbefales det at kommunen legger seg på hva Norsk Vann rapport 162/2008 anbefaler eventuelt den til enhver tids gjeldende veiledere eller standarder om temaet. Kommunen har ansvar for overvann avledet fra kommunale veger og skal sikre drift og vedlikehold av disse. Per i dag er det ingen klar grense for hvor vidt ansvaret går. Ut over dette har kommunen et overordna ansvar i forhold til samsfunnsikkerhet og beredskap og skal sikre risikovurderinger, konsekvensutredninger, planer og tiltak for å redusere risiko for at flom og skred skal kunne medføre uakseptabel risiko. Dette medfører at det i enkelte områder kan kommunen få et ansvar. Rjukan har eget flomsonekart som ble laget i Disse finnes på NVE sine nettsider. Ut over det er det også aktsomhetskart som viser potensielt flomutsatte områder som må utredes nærmere ved en offentlig eller privat utbygging. Eksempel på aktsomhetskart er vist i figur 6-1. Tinn kommune har et eget flomsonekart for Tinnsjøen. Dette viser utsatte områder når Tinnsjø stiger til + kt 193. Dette skal være definert i forhold til topp av dammen ved Tinnoset. RAPPORT SIDE 23 AV 120

24 Figur 6-1: Figuren viser aktsomhetskart for flom for Atrå og Austbygde. Dette er da områder som en potensielt bør utrede nærmere for å avdekke flomsoner. Her er det allerede kjente utfordringer ved flom. 6.6 Eierskapsavgrensing mot «Næringspark» Det er Rjukan Næringspark KS som eier og drifter eget VA nett i næringsparken. Det har tidligere vært driftshåndbøker og teknisk dokumentasjon på ledningsnett i området. Det kan være at det finnes nye oppdaterte dokument på dette. Tinn kommune forsyner sanitærvann inn i området og tar hand om sanitært avløpsvann ut fra området. Det skal ikke gå prosessvann til Rjukan renseanlegg. RAPPORT SIDE 24 AV 120

25 7 Mål for VA sektoren i Tinn kommune Kommunen har mange roller innen vann og avløp. Dette kan kort oppsummeres i følgende punkter. - Myndighet i forurensingsaker, plansaker og byggesaker - Anleggseier (drift og vedlikehold) - Tilsyn - Utøvelse og konkretisering av statlig politikk - Tilrettelegging for samfunnsutvikling og næring I dette kapittelet er det formulert mål for vann og avløp i Tinn kommune. Målformuleringene er ikke prioriterte. Det er ikke tatt hensyn til ressursbehovet med tanke på forvaltning og det å kunne følge opp mål. Dette må vurderes ved budsjettering. Noen av målene kan nåes med eksisterende organisasjon andre vil kreve at man kan leie inn personressurser til å gjennomføre oppgavene. Målene er utformet og drøftet med Tinn kommune sin administrasjon v/ Teknisk: Jan Arvid Gravklev Plan: Eli Schjerva Samuelsen Miljø: Bjørn Bjørnsen 7.1 Generelle mål for VA sektoren i Tinn kommune Nr. A B C E F Beskrivelse Tinn kommune skal ha organisasjon som kan drive en faglig god drift og forvalting av vann og avløp i Tinn kommune Driftspersonell og vaktordninger må tilpasses de oppgaver som finnes i kommunen og dimensjoneres i forhold til oppgaver. Det skal innen utløp av planperioden utforme VA normer og nye VA forskrifter som skal sikre klare avgrensinger av kommunens ansvarsområde og abonnenters ansvarsområde. Det skal være gode rutiner på forvaltning og drift i Tinn kommune. Det skal gjennomføre revisjoner av IK planer og beredskapsplaner for kommunens VA anlegg minimum hvert 2. år 7.2 Mål for vannforsyning DELMÅL 1: Kommunal vannforsyning Tinn kommune skal definere målsetting for vannforsyningssystemene i internkontrollsystem for hvert vannverk. Her vil krav for vannkvalitet, kapasitet og forsyningssikkerhet ivaretas. Kravene er basert på gjeldene lover og forskrifter for drikkevann, helse og beredskap. Nr. Beskrivelse RAPPORT SIDE 25 AV 120

26 A Kommunen skal ha kommunal vannforsyning til forsyningsområdene til Rjukan VV Atrå VV (forsyner også Austbygde og Mårvik) Miland VV Våer VV Gvepseborg VV Hovin VV Kommunen sikrer også drift og oppfølging av følgende vannverk. Tessungdalen Haukås Lurås Sanden (Miland) Åmogbyen Sandven (Atrå) Øverbakke Nordheim (Hovin) Ny drikkevannsforskrift FOR regulerer om vannverket vil være rapporteringspliktig eller ikke. Grensen for dette ligger på 10 m 3 /h i den uken av året med høyest produksjon. Ut over det skal kravene i drikkevannsforskriften overholdes for alle vannverk eid av Tinn kommune. Tinn kommune skal derfor sørge for: Nok vann Godt vann Sikkerhet i forsyningen Tilfredsstillende forsyning innenfor økonomisk forsvarlige rammer. Optimal bruk av vannressursene der kildevalg og beskyttelse av vannkilde vurderes opp mot andre brukerinteresser. DELMÅL 2: Privat vannforsyning RAPPORT SIDE 26 AV 120

27 Tinn kommune kan være en av partene i private vannverk. Kommunen må da ansees som en privat aktør og ansvaret vil være regulert av en privatrettslig avtale. Tilsyn og drift av private vannforsyningsanlegg er i ikke en kommunal oppgave. Et ansvar vil eventuelt være gitt i medhold av avtale, forskrift eller lover. Godkjenningspliktige private vannverk pr er. Skinnarbu VV Kvitåvatn VV Disse blir kommunale i løpet av For øvrig er det 7 stk. godkjenningspliktige små private vannverk. Nr. A B Beskrivelse Kommunen skal med bakgrunn i data fra mattilsynet ha oversikt over vannforsyningssystem i kommunen. For private vannverk som forsyner mer enn 1 enhet gjelder drikkevannsforskriften. DELMÅL 3: Vannforsyning til nye områder. Nr. A B C D Beskrivelse En plan for vannforsyning skal være forutsetning for å få byggetillatelse for bolig, -fritids- og næringsbygg. Dokumentasjon på dette skal kreves framlagt jmf. plan- og bygningsloven. Tinn kommune skal forsyne vann til boligenheter som kan kobles til eksisterende offentlig vann og avløpsnett. Tiltakshaver er ansvarlig for å sikre vannforsyning til nye regulerte områder. Ved utarbeiding av nye reguleringsplaner skal planer for vann, avløpsvann og overvann være dokumentert og godkjent før utbygging kan skje. Tinn kommune skal ved rullering av hovedplan for vann og avløp eller kommuneplan vurdere om det er naturlig å sikre kommunal vannforsyning til nye områder i Tinn kommune. DELMÅL 4: Drikkevannskilder og vannverksstruktur RAPPORT SIDE 27 AV 120

28 Nr. A Beskrivelse Valgte hovedvannkilder for de aktuelle forsyningsområdene skal sikres gjennom arealdisponeringer i kommuneplanens arealdel og/ eller reguleringsplaner for området. Ved utbygginger må uttak av vann fra valgt hovedvannkildene avklares med overordnet forvaltningsmyndighet for vannressursene, og kilden må sikres mot forurensing. DELMÅL 5: Vannkvalitet og kvalitetsmessig sikkerhet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende lukt, smak eller farge. Det skal ikke inneholde fysiske, kjemiske eller biologiske komponenter som kan medføre fare for helseskade i vanlig bruk. Nr. A B C Beskrivelse Alle vannverk skal oppfylle kravene satt i gjeldende drikkevannsforskrift med hensyn på mikrobiologiske parametere, fysiske og kjemiske parametere, helseskadelige og uønskede stoffer. Forsyningen fra kommunale vannverk og på nett skal sikres med tilstrekkelige hygieniske barrierer. Tiltak for å bringe vannkvalitet og hygienisk sikkerhet ved alle kommunale vannverk opp på påkrevet og ønsket nivå, skal være gjennomført i planperioden. D Lekkasjeandel på vannforsyningsnett skal ned på akseptabelt nivå for alle vannforsyningssystem. For Rjukan vannverket forutsetter mattilsynets godkjenning at lekkasjeandelen på vannledningsnettet skal ned. DELMÅL 7: Forsyningskapasitet, forsyningssikkerhet og beredskap Med forsyningssikkerhet menes sikker vannforsyning ved påregnelige og forventede avvik og uregelmessigheter, som for eksempel sikring av nok vann ved strømbrudd, i tørkeperioder, ved brannvannstapping og ved slokking direkte fra brannhydranter. Med beredskap i forsyningen menes tiltak som iverksettes ved krise eller krig. Det aksepteres at beredskapsforsyningen ikke tilfredsstiller drikkevannsforskriftens kvalitative krav, og at kokepåbud kan gis. Denne vannforsyningen får kun skje etter godkjenning av Mattilsynet og kommunelege på aktuelt tidspunkt. Nr. Beskrivelse RAPPORT SIDE 28 AV 120

29 A B C Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige beredskapsforberedelser og utarbeide beredskapsplaner for å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig. Alle kommunale forsyningsområder som forsyner mer enn 10 m 3 /h ved normalforbruk bør ha høydebassenger med bassengreserver som rekker for minst 1,5 døgns normalforbruk ved brudd i vannproduksjon. Dette gir en økt sikkerhet for vannforsyning dersom det skjer brudd på vannforsyning. Ut over det skal bassengreserver vurderes i forhold til det enkelte forsyningsområde. Alle høydebasseng skal være utstyrt med automatisk varsling ved lavt vannivå, der alarm registreres hos vakt. D Tinn kommune skal være forberedt på å kunne forsyne nødvann tilsvarende 3 liter per person og dag i 3 dager og deretter 10 liter per person og dag. F Ledningsnett av dårlig kvalitet og som gir stor fare for brudd på vannforsyning eller fare for forurensing av drikkevann, må saneres innenfor planperioden. DELMÅL 8: Drifts- og kvalitetskontroll Nr. A B C Beskrivelse Kommunen skal ha internkontrollsystem for hvert av de godkjenningspliktige vannverkene i kommunen, utarbeidet iht. gjeldende drikkevannsforskrift og IKmatforskrift. Prøvetaking og eksterne vannanalyser skal gjennomføres i samsvar med prøvetakings program som til enhver tid følger gjeldende krav. Ved kommunens vannverk skal det føres driftsjournaler/rapporter (automatisk eller manuelt) som bl.a. dokumenterer vannforbruk og vannkvalitet. Spesielt skal en kunne dokumentere kontroll med desinfisering. D Kommunen skal vedlikeholde sine vannverk slik at anleggenes kapasitet, rentvannskvalitet og forsyningssikkerhet ikke forringes. DELMÅL 9: Godkjenning av kommunale vannverk RAPPORT SIDE 29 AV 120

30 Nr. A B C Beskrivelse Alle kommunale, godkjenningspliktige vannverk skal være godkjent av Mattilsynet (eller annen delegert myndighet) i henhold til enhver tid gjeldene drikkevannsforskrift. Det skal foreligge plangodkjenning før igangsetting av forbedringstiltak ved det enkelte vannverk. Alle kommunale vannverk skal forvaltes i tråd med gjeldende drikkevannsforskrift. 7.3 Mål for avløpshåndtering DELMÅL 1: Kommunalt eide avløpssystemer Det heter at vann og naturmiljø skal forvaltes helhetlig ut fra hensynet til bevaring av biologisk mangfold, samfunnets behov og enkeltmenneskets helse og trivsel. Det overordnede statlige mål er å etablere en helhetlig og økologisk forsvarlig bruk av vannforekomstene. Vannforurensning som gir skader eller ulemper på helse og miljø skal hindres der vi i dag ikke har slike skader, og reduseres til et tilfredsstillende nivå der slike skader er konstatert. Miljømål i kommunens overordna planer for miljø må overholdes. Nr. A Beskrivelse Tinn kommune skal drifte kommunalt eide renseanlegg for rensedistriktene Rjukan Miland/Mæl Atrå Austbygde Våer Hovin Øverbakke Skinnarbu Mårvik Sandven B Kommunens avløpsanlegg skal bygges og drives i samsvar med gjeldene krav i lover, forskrifter og utslippstillatelser. Videre skal kommunale avløpsanlegg bygges og drives på en måte som ivaretar miljømål for vannforekomstene og miljømål fastsatt i kommunens overordna planer. Det er en forutsetning for utvikling i et område at området har ordnede forhold for behandling av avløpsvannet som produseres. RAPPORT SIDE 30 AV 120

31 C D E Tinn kommune skal sørge for å bygge ut kapasitet og behandling i sine avløpsanlegg slik at utviklingen i regulerte områder ikke hindres. Tinn kommunen skal utøve tilsyn med anlegg som er gitt utslippstillatelse etter forurensingsforskriften kapittel 12 og 13. Tinn kommune skal vedlikeholde sine avløpsanlegg slik at anleggenes kapasitet og virkningsgrad ikke forringes. DELMÅL 2: Private avløpssystemer Kommunene har fått delegert myndighet etter forurensningsforskriften for tilsyn med og godkjenning av utslipp av sanitært avløpsvann ihht. forurensingsforskiften kap. 12 og 13 Kommunen har myndighet til å gi tillatelser til utslipp og stille krav til påslipp. Det følger av delegert myndighet at kommunen også har ansvar for å føre tilsyn med at utslipp er i samsvar med krav gitt i utslippstillatelsene. Det skal også føres tilsyn etter forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Målet er å sikre en avløpshåndtering som samsvarer med krav i lover, forskrifter og tillatelser. Videre skal anleggene bygges og drives på en måte som ivaretar miljømål for vannforekomstene. Etablering av private avløpssystem er ikke Tinn kommune sin oppgave. Tinn kommune kan være en av flere parter i private avløpsanlegg etter privatrettslige avtale. Tinn kommune kan gjøre avtaler og drift av avløpsanlegg mot vederlag. Nr. A B C D E F G Beskrivelse Tinn kommune skal ved behandling av utslippssøknader stille krav i samsvar med forurensningsforskriften og lokale miljøhensyn, i tillegg til at det tas hensyn til om kommunens avløpsrenseanlegg har muligheter for å ta imot og handtere slam fra tette tanker. Nye anlegg som skal handtere mindre enn 50 pe skal primært baseres på naturbaserte renseløsninger og dimensjoneres i tråd med gjeldene veiledere. Tinn kommune skal til enhver tid ha oppdatert oversikt over anlegg, beliggenhet, rensemetode og evt. andre opplysninger om anlegg som kommunen er forurensningsmyndighet for. Tinn kommune skal ha en klar og definert rolleavklaring på myndighetsutøvelse i hht forurensingsloven og forskriften. Tinn kommune skal gjennomføre kontroll og tilsyn av de utslipp der kommunen er forurensningsmyndighet. Tilsyn skal gjennomføres i tråd med gjeldene forskrift og veiledere. Tinn kommune skal sørge for at det er etablert tømmeordning for slam fra separate avløpsanlegg i kommunen. Slam fra separate avløpsanlegg skal ikke tilføres kommunale renseanlegg dersom renseanlegget er dimensjonert for mindre enn pe. Det skal tas hensyn til drikkevannskilder og sårbare brukerinteresser ved valg av resipient. RAPPORT SIDE 31 AV 120

32 DELMÅL 3: Kommunale avløpsanlegg for nye områder Nr. A B Beskrivelse Ved utarbeidelse av nye reguleringsplaner skal planer for vann, spillvann og overvann være godkjent. En plan for avløpshandtering skal være en forutsetning for å få byggetillatelse for boliger-, fritids- og næringsbygg. Dokumentasjon på dette skal kreves framlagt ved byggesaksbehandling. DELMÅL 4: Drifts og kvalitetskontroll Det er en helserisiko knyttet til arbeid i avløpsanlegg. Risikoen kan reduseres ved å ta hensyn til faremomentene ved bygging og vedlikehold av anleggene, og ikke minst ved organisering og gjennomføring av arbeidet ved anleggene. Nr. A B C Beskrivelse Tinn kommune skal til enhver tid ha et oppdatert internkontrollsystem for avløpsanleggene. Internkontrollsystemet skal bl.a. inneholde risikovurdering for arbeid ved avløpsanlegg og rutiner for gjennomføring av spesifikke arbeidsoperasjoner. Tinn kommune skal bygge, organisere, vedlikeholde og drive sine avløpsrenseanlegg slik at arbeidstakernes helse ivaretas og at krav til renseeffekt og utløpskvalitet overholdes. For risikable arbeidsoperasjoner som ikke er beskrevet med egne rutiner i internkontrollsystemet, skal det utarbeides Sikker jobb Analyse (SJA). SJA skal utarbeides av eller i samarbeid med den eller de som skal gjennomføre arbeidsoperasjonen, og godkjennes av nærmeste leder. RAPPORT SIDE 32 AV 120

33 7.4 Mål for VA-ledningsnett DELMÅL1: Drift og forvaltning Nr. A B C D E F Beskrivelse Tinn kommune skal sikre gode egenskapsdata for ledningsnett og kummer innen planperioden. Tinn kommune skal ha gode rutiner på driftsdata/hendelser knyttet til ledningsnett og kummer Nye VA- ledningsnett skal være hydraulisk dimensjonert i henhold til enhver tids gjeldende forskrifter, nasjonale standarder og veiledere. Ikke planlagte brudd i ledningsnett skal reduseres med 10 prosent pr år. Dette er et anslag og må trolig revideres når det foreligger mer grunnlagsdata. Fornyingstakten må tilpasses de faktiske forhold og i planperioden må fornyingstakten øke til minst 1%. Beregnet tap av drikkevann skal i løpet av planperioden ned. Personell med ansvar for tilsyn og drift av VA-anleggene i kommunen skal ha nødvendig kunnskap for oppgaven. Ressurser for å oppnå ønsket drifts- og utskiftingsnivå må prioriteres. DELMÅL 2: Utbedring av vannledningsnett Nr. A B C D Beskrivelse Tinn kommune skal ha separate kummer for vann og avløp. Tinn kommune skal sørge for tilstrekkelig brannvann og uttak for dette. Sikre Mattilsynets krav til drikkevann og forsyning av dette. Fornye ledningsnettet i henhold til foreslåtte tiltaks-/handlingsplaner. DELMÅL 3: Utbedring av avløpsnett Nr. A B C D Beskrivelse Tinn kommune skal ha separate ledninger for overvann og spillvann. Tinn kommune skal utbedre avløpssystemet slik at fremmedvann til kommunale renseanlegg reduseres, til anlegg som sliter med rensekravene spesielt og til alle kommunens renseanlegg generelt. Sikre Fylkesmannens krav om 95 % tilføringsgrad til renseanlegget på Rjukan. Fornye ledningsnettet i henhold til foreslåtte tiltaks-/handlingsplaner. Skille overvann og fremmedvann fra spillvannsnettet for å redusere uønskede vannmengder inn på renseanlegg. RAPPORT SIDE 33 AV 120

34 Redusere oversvømmelse i kjellere til 0. E Avløpsnettet skal ikke føre til lokal forurensing via lekkasjer eller overløp. DELMÅL 4: Overvann Nr. A B C D E F G H Beskrivelse Overvann skal som prinsipp infiltreres på egen eiendom eller håndteres lokalt. Forurensingen fra trafikkarealer til vassdrag skal søkes redusert ved anlegg av selvrensesystemer, fordrøyningsdammer, m.v. hvis mulig. Tinn kommune skal sikre at overvannshåndteringen i områder der kommunen har ansvaret, er tilpasset kjente og fremtidige prognoser for nedbør. Tinn kommune skal pålegge utbyggere å dimensjonere sitt overvannsnett i forhold til enhver tid gjeldene forskrifter og veiledere Det skal i planlegging tas hensyn til at overvann skal kunne infiltreres i grunnen via grønne flater. Det skal planlegges for mest mulig føring av overvann i åpne løsninger, så som dammer og åpne vannveier. Forbedre flomforebyggende tiltak. Overvannsnett skal dimensjoneres i forhold kjente eller beregna flomnivåer og klimautfordringer. DELMÅL 5: Drikkevann Nr. A B C Beskrivelse Lekkasjenivået på ledningsnettet skal søkes holdt lavere enn % av gjennomsnittlig vannproduksjon ved alle kommunale vannverk. Vanntrykket i kommunalt nett skal ligge mellom 20 og 80 mvs. Minimumstrykk på 20 mvs skal opprettholdes ved maksimalforbruk, forutsatt at restriksjoner vedrørende hagevanning er fulgt. Ved setting av vanntrykket i de enkelte trykksoner skal lekkasjereduksjon tas med i vurderingen. Ved tilkobling av enkeltstående husstander som ligger høyt eller lavt i forhold til trykk i kommunal vannledning, har huseier selv ansvar for hhv. nødvendig trykkøkning og nødvendig trykkreduksjon. Kommunen må gjennomføre ROS-analyse for å avdekke behov for slokkevann i Tinn kommune. For dimensjonering vises det til: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-4 Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK10) RAPPORT SIDE 34 AV 120

35 Det skal ikke forekomme undertrykk i nettet ved spyling eller brannvannsuttak. Det skal være etablert brannkummer eller brannhydranter på strategiske steder på vannledningsnettet. D Sikre stabil vannforsyning, se forskrift 7.5 Mål for økonomisk inndekning Tinn kommune legger til grunn sentrale og lokale lover og forskrifter med tilhørende retningslinjer og normer for selvkost. Det er kommunestyret som er lokal gebyrmyndighet og gjør vedtak om hvordan gebyrsatsene skal være. Nr. A B C Beskrivelse Til grunn for vurdering av gebyrgrunnlag skal det foreligge langsiktige strategiske planer med faglig begrunnelse for investeringsbehov. Inntektene fra vann- og avløpsgebyr skal ikke overstige de dokumenterte utgiftene til vann og avløpsanleggene, i samsvar selvkostprinsippet. Det er kommunestyret som gjør vedtak om vann og avløpsgebyrer skal fullfinansiere de kommunale vann og avløpstjenestene i Tinn kommune D Det er Tinn kommune som årlig vedtar gebyrforskrift med gebyrsatser. RAPPORT SIDE 35 AV 120

36 8 Samordning mot øvrig planarbeid Tinn kommunen har gjennom Plan og bygningsloven en viktig rolle som planmyndighet og skal drive sektoroverbyggende samfunns, - og arealplanlegging. Dette gjøres gjennom kommuneplaner, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner. Planene skal ta hånd om planlegging, forvaltning og utbygging i kommunen. Arealplaner er rettslig bindende. Hver planperiode skal kommunestyret utarbeide og vedta en planstrategi som skal omfatte strategiske valg i forhold til samfunnsutvikling, arealbruk, miljø, sektorenes virksomhet og vurdere aktuelle planbehov for perioden. Dette inkluderer hovedplan for vann og avløp 8.1 Nasjonale mål for vann og helse I 2014 ble det vedtatt en protokoll med nasjonale mål for vann og helse. Denne protokollen bygger på en internasjonal avtale «Protocol on Water and Health» fastsatt i Målene skal etter plan sikres gjennom den nye folkehelseloven. Målene som er satt skal i henhold til plan sikres innen eksisterende organisatoriske strukturer. Kommunen er under flere målformuleringer fastsatt som tiltaksansvarlig. 8.2 Kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel skal inneholde mål og oppgaver i kommunen. Her under miljømål for vassdrag. Den skal legge retningslinjer for hvordan kommunen skal utvikles. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekk i arealdisponeringer, der rammer og betingelser for ny arealbruk kan settes. Kartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynsoner for bruk og vern av areal. Kommunens planstrategi vil ved ny behandling legge føringer for hvordan kommuneplanens arealdel eventuelt skal innarbeide teknisk infrastruktur og spesielle hensynsoner og hva slags føringer som skal gis for utbyggingsrekkefølge der en forutsetter at tekniske anlegg er på plass før utbygging skjer. Kommunedelplaner gir også føringer for om nye utbyggingsområder skal ha på plass en plan for VA før utbyggingstillatelse skal gis. I dag er noen av Tinn kommunes vannkilder definert inn med hensynssoner, men ikke alle. Offentlige VA anlegg er delvis avmerket som offentlige bygg. I forhold til overordna tema som spesielle hensynsoner for skred og grunnforhold bør dette også sees i sammenheng med VA plan og Kommuneplan i framtiden. 8.3 Klima og Energiplan Tinn kommune sin Energi og klimaplan er ikke rullert og gikk ut i Planen gav føringer for potensiale i redusert energibruk og utslipp. Her er det mål om å redusere energiforbruk på 20% innen 2015 og ytterligere 10% innen Det er ikke definert konkrete tiltak for VA anlegg, men det er omtalt at det kan være energi å spare på å skifte til frekvensstyrte pumper og sikre en bedre frostsikring av VA ledningsanlegg og pumpekummer. RAPPORT SIDE 36 AV 120

37 Hvorvidt dette er mål som er nådd er ikke kjent. Det er potensiale i å redusere energibruk generelt ved å sikre utbedring av ledningsanlegg og sikre god styring av pumper og anlegg. 8.4 Regional plan for vannforvaltning i region Vest-Viken Det foreligger en Regional plan for vannforvaltning i region Vest-Viken som er hjemlet i plan- og bygningsloven 8-4. Planen definerer miljømål i forhold til økologisk og kjemisk tilstand, men også strengere miljømål knytta til annet regelverk som har nasjonale miljøverdier eller som f.eks. har drikkevannsinteresser. Når det foreligger en plan etter vannforskriften skal denne ligge til grunn for all kommunal virksomhet og planlegging. Det er vedtatt en plan for forvaltning av vannregion Vest Viken. Tinn kommune er del av område Øst Telemark. Som grunnlag for forvaltningsplanen ble det i 2013 laget en tiltaksanalyse for Øst- Telemark vannområde. Kartlegging av vannforekomstene viser at vannkraftutbygging medfører at den økologiske tilstanden på vassdraga er antatt dårlig/ svært dårlig. Måna, Auståe og Veståe er elver som i tillegg har inngrep som kanalisering, oppdyrking og vegbygging som årsaker til at vassforekomstene er påvirka. Måna er også påvirka av utslipp av kommunalt avløpsvann. Tiltak for vassdragene er beskrevet i vann-nett for ulike elver og innsjøer. Det er bla beskrevet at utarbeiding av hovedplan for vann og avløp i Tinn kommune er et tiltak for å bedre tilstanden for Måna. 9 Generell status for VA i Tinn kommune Tinn kommune drifter mange VA- anlegg i kommunen og skal i løpet av 2017 ta over ansvar for anlegg som i dag er eid av Tinn Vann og Avløp AS. I denne planen er det gjort en overordna tilstandsvurdering av anleggene i kommunen. Det er mange gamle anlegg som i løpet av planperioden vil ha behov for tiltak for å møte overordna myndighetskrav. Generelt for VA i Tinn kommune vil en ha behov for å kontinuerlig jobbe med fornyelsesarbeid. I dag har fornyelsestakten på VA infrastruktur vært lav. For å kunne jobbe strategisk med dette vil kommunen ha behov for å samle gode data på VA-anlegg og på VA-ledningsnett i interne driftsdatabaser. Det vil også være viktig å etablere overordna strategier på hva slags anlegg kommunen skal eie og drifte. I forbindelse med vann og avløp vil det også være behov for å utforme en god VA-norm for Tinn kommune. Dette vil være viktig med å kunne sørge en god forvaltning av anlegg og VA infrastruktur. RAPPORT SIDE 37 AV 120

38 9.1 Organisasjon Planlegging og forvaltning av vann og avløp er i Tinn kommune underlagt tjenesteområde for utvikling og samfunn som vist i figur 9-1. Kommunalsjef i tjenesteområdet er overordna ansvarlig for beredskap. Teknisk enhet har hovedansvar for forvaltning, investeringer innen vann og avløp, drift og vedlikehold. Enhet for plan, landbruk og miljø har ansvar for planer, utslippstillatelser og miljøtilsyn. Figur 9-1: Organisasjonskart viser enheter som forvalter og/ eller drifter vann og avløpstjenester i Tinn kommune. 9.2 Drift og forvaltning Drift og forvaltning er løpende oppgaver. Alle IK planer, ROS analyser og beredskapsplaner bør oppdateres årlig for å ha en funksjon. I dag har kommunen fagligbistand fra driftsassistansen (DA) i Telemark. DA skal gi faglige råd og bistå med å rapportere resultat av driftsdata til kommunen. Kommunen er ansvarlig for drift og for å følge opp tilsyn av egne anlegg slik at de driftes i tråd med gjeldene forskrifter. Gjennom diverse interne rutiner skal kommunen til enhver tid være bevist og forberedt for nødvendige tiltak innen vannverkene og avløpsanleggene (internkontroll, ROSanalyser, beredskap, og avvikshåndtering). Dette ansees som forvaltningsoppgaver som skal gjennomføres hvert år for alle anlegg som Tinn kommune eier. Tinn kommune har driftsovervåking for de sentrale vann- og avløpsanlegg. Per RAPPORT SIDE 38 AV 120

39 desember 2016 er ikke Øverbakke, Gvepseborg og Haukås Lurås og en kloakkpumpestasjon inne i driftsovervåkningen. Dette skal være på plass I dag så er det ca. 0,15 årsverk som jobber med utslippstillatelser. Det er bør jobbes med en klarering av roller og ressursbehov for å overholde krav i forurensingsloven og behovet for tilsyn hjemlet i forurensingsforskriften. 10 Generelle tiltaksbehov Overordna for VA drift så er det behov for følgende tiltak Ny VA- norm for Tinn kommune. Oppgradere lokal VA-forskrift. ROS vurdering med tanke på brannvannsbehov. Risiko og sårbarhetsanalyse med tanke på ras og flom med tanke på overvannshåndtering og avgrensing av kommunens ansvarsområder. Årlige revisjon av alle IK planer, ROS og beredskapsplaner. Bemanningen må være tilstrekkelig i forhold til forvaltningsoppgavene Sikre forsvarlig driftsinformasjon i driftsovervåkingen (VA- Gemini, web-basert driftskontroll ol.). IT system for drift og vedlikehold. Vurdere bruk av bedrevann som et verktøy og hjelpemiddel for å dokumentere utviklingsbehov og resultatutvikling. Dette kan legges til grunn for framtidige prioriteringer. Sørge for gode rutiner og en tilstrekkelig nødvannsforsyning. For alle VA installasjoner nær Tinnsjøen og Måna er det uforutsigbart hvor mye Tinnsjøen kan reguleres over HRV. Behov for tiltak for å definere flomnivåer basert på klimautfordringer i framtiden. Definere klare roller og arbeidsoppgaver/omfang med tanke på forvaltning av vann og avløp. RAPPORT SIDE 39 AV 120

40 11 Tilstandsbeskrivelse store VA-anlegg i Tinn kommune Tilstandsbeskrivelse blir gjort for en områdeinndeling som vist i tabell Områdene samsvare med enten et vannforsyningsområde og/ eller et rensedistrikt. For hvert område beskrives tilstand på et eller flere vannforsyningssystem (heretter forkortet VV) eller renseanlegg (heretter forkortet RA) inkl. infrastruktur. Tabell 11-1: Tabellen viser oversikt over områdene som hovedplanen er delt inn i samt de tegninger som gjelder for områdene. Tegninger er vedlagt. Områdeinndeling Anlegg Tegning Rjukan Rjukan VV Se. Saneringsplan. Rjukan RA Atrå og Austbygde Atrå VV Atrå RA Austbygde RA Mårvik RA Åmogbyen VV Sandven friluftsområde-tett Oversiktstegning Atrå: 51 Detaljtegning Atrå: Oversiktstegning Austbygde: 52 Detaljtegning Austbygde: tank. Miland og Mæl Miland VV Sanden VV Oversiktstegning: 53 Detaljtegninger: Miland RA Våer Våer VV + flere små separate Oversiktstegning: 54 Detaljtegninger: 160 renseløsninger eid av kommune Gvepseborg Gvepseborg VV Gvepseborg RA Oversiktstegning: 54 Detaljtegninger: 161 Hovin Hovin VV Øverbakke VV Oversiktstegning: 54 Detaljtegninger: 164,165 Nordheim VV Hovin RA Øverbakke RA Tessungdalen Tessungdalen VV Tessungdalen RA Oversiktstegning: 54 Detaljtegninger: 163 Haukås Lurås Haukås Lurås VV Oversiktstegning: 54 Detaljtegninger: 162 Skinnarbu Skinnarbu VV Skinnarbu RA Oversiktstegning: 54 Detaljtegninger: 166,167 Gaustablikk/Kvitåvatn Kvitåvatn VV Oversiktstegning: 55 Detaljtegninger: Tilstanden til anleggene vurderes i forhold til kapasitet, prosess og infrastruktur/ledningsanlegg for det enkelte vannforsyningssystem/ renseanlegg. RAPPORT SIDE 40 AV 120

41 11.1 Metode for å vurdere vannforsyning Forsyningskapasitet Vannbehandlingsanlegg skal ha en teknisk kvalitet som gjør at vannverket kan levere nok drikkevann. For vannverk bli forsyningskapasitet vurdert på følgende punkt: Teoretisk vannbehov (forbruk) beregnes ut fra antall tilknyttede abonnenter sitt spesifikke forbruk, inklusive lekkasjer. Realistisk lekkasjeandel er på 25-30%. Gjennomsnittlig forbruk er det som blir produsert i snitt over året, inklusiv lekkasje. Dimensjonerende kapasitet er maksimal produksjon som vannverket kan levere ut momentant på nett i m³/h eller m³/d. Kapasitet skal normalt være større enn 1,5 x maksimal døgnforbruk. Historiske mengdemålinger benyttes for å avdekke om det er begrensinger i anleggene og om det er stort omfang av lekkasje. Ut fra Dimensjonerende kapasitet, gjennomsnittlig forbruk og teoretisk beregnet forbruk kan følgene vurderes. Lekkasjeandel = Faktisk forbruk teoretisk vannbehov Produksjonsreserver = Dimensjonerende kapasitet gjennomsnittlig forbruk Forsyningssikkerhet og beredskap Vannverkets beredskapsplan gir innsyn i om vannverket er forberedt for kritiske avvik. Vannverkseier skal jmf 11 og 12 i drikkevannsforskriften være forberedt gjennom beredskapsplaner å kunne forsyne tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig. Drikkevann skal være oppfylle kvalitetskravene i forskriften. Dersom vannet ikke har drikkevannskvalitet må dette forsynes på nett med varsomhet. Plan for å kunne forsyne drikkevann skal belyses i beredskapsplaner. Forsyningssikkerheten belyses i planen ved å vurdere følgende: Reservevannkilde som er vann som har drikkevannskvalitet og som kan forsynes på nett. I Tinn kommune er det ikke noen av forsyningsområdene som pr i dag kan forsyne drikkevannskvalitet fra en reservevannkilde foruten områder der en har brønner i gjensidig reserve. Beredskapsvann som forsynes i ordinært ledningsanlegg i alvorlige situasjoner, i korte perioder, og med samtykke av Mattilsynet og kommunelege. Vannkvalitet kan avvike fra kvalitetskravene i drikkevannsforskriften. Krever varsling av abonnenter. Nødvannforsyning, som forsynes i tanker/kanner, skal ha drikkevannskvalitet og deles ut i tillegg til beredskapsforsyning. Reservekraft. Der det er bassengreserve skal stasjonær eller mobilt aggregat kunne kobles inn. Der det ikke er bassengreserve skal aggregat ha automatisk innkobling. Redundans. Leveringssikkerhet styrkes med at alle kritiske komponenter er dublert, eller at reservekomponent er tilstede. RAPPORT SIDE 41 AV 120

42 Driftsovervåking. Gjennom en ROS-analysen avsløres hvordan kritiske driftssituasjoner kan oppdages i tidlig stadium. Det kan være brann/tyverialarm, trykk/mengdemåling på nett, online instrument for vannkvalitet, temperaturvakt på motorer og flomvakt. Internkontroll og kapasitet på driftspersonale. Ledningsanlegg og høydebasseng skal ha kapasitet til å kunne distribuere og jevne ut forbrukstopper med godt nok stabilt nett-trykk. Det skal også tas hensyn til at vannet ikke står for lenge i basseng og ledninger. Ved ledningsbrudd aksepteres at mindre områder stenges av i kortere tid. Distribusjonsnett skal kunne håndtere de tilknyttede branntappepunkt uten at det oppstår kritisk lavt trykk på nett. Vi benytter også tilgjengelige ROS-analyser for vurdering av kritiske punkt som krever tiltak Vannbehandlingsprosess, rå- og rentvannskvalitet Vannbehandlingsprosess er tilpasset råvannskvalitet, med mål å sikre fysiske og hygienisk tilfredsstillende vannkvalitet iht. drikkevannsforskriften. Dagens gjeldende veileder til drikkevannsforskriften (2011 og den framtidige som er under høring 2016) har utdypet forhold til kilden og desinfeksjon som samlet gir tilstrekkelig hygienisk barriere. Disse formuleringer kvantifiserer ikke hva en hygienisk barriere er, og da må vi se på Norsk Vann sin veileder 202/2014 Microbial Barrier Analysis (MBA). En slik analyse gir kvantifisert barriere status basert på vannkvalitet, størrelse på vannverk, tiltak ved kilden og vannbehandling. Figur 11-1: Oversikt over trinnene i prosedyren for mikrobiell barriere analyse (MBA), Norsk Vann Rapport 170/2009. Informasjon om historiske råvannsdata på mikrobielle analyser gir grunnlag for å definere råvannet til en kilde type A til D. Hver kildetype definerer krav til log-reduksjon av bakterier (b), virus (v) og parasitter (p). Nødvendig barrierehøyde avhenger også av antall abonnentene som er tilknyttet. Dette gir grunnlag for å vurdere hva slags tiltak som er nødvendig for å kunne sikre denne logreduksjonen og hygienisk sikkert vann (figur 11-1). Tiltakene gis log-kreditt for deres evne til å RAPPORT SIDE 42 AV 120

43 redusere risiko for mikrobiell forurensing av vannkilden. Tiltakene kan være alt fra sikring av vannkilder til å etablere en vannbehandlingsprosess. Man har tilstrekkelig hygienisk barriere så lenge vannbehandling gir nok reduksjon i nødvendig barriere til kilden ( B<0). Vi benytter også informasjon fra driftsansvarlig og tilgjengelige ROS-analyser for vurdering av kritiske punkt som krever tiltak. For vannverkene i Tinn benyttes MBA vurderingen ut fra best tilgjengelig informasjon. Kildetype vurderes ut fra analysedata og funn av E.Coli og Clostridium perfringens i råvannskilden. For de fleste vannverkene i Tinn kommune er det kun analysert på E. Coli og derfor vil vurderingen begrense seg til den dokumentasjon som foreligger og ikke være utfyllende (100% sikker). Generelt bør alle vannverk suppleres med råvannsanalyser på E.Coli og Clostridium perfringens den neste planperioden for å sikre god dokumentasjon på vannkildene Metode for å vurdere avløpsanlegg Kapasitet Kapasiteten til anleggene vurderes i forhold til kjent utslippstillatelse for anlegget og målt normaltilførsel til anlegget. I utslippstillatelsen benyttes begrepet pe om stoffkonsentrasjoner. pe(personekvivalent) = mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk på fem døgn på 60 gram oksygen per døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe er vanligvis beregnet ut fra ukentlig mengde som går til renseanlegget under normale forhold. Dimensjonerende kapasitet er normalt angitt med: Dimensjonerende hydraulisk kapasitet Qdim (m 3 /h) og Qmaksdim (m 3 /h) Dimensjonerende kapasitet, pe (personekvivalent) Faktisk tilførsel angis med Gjennomsnittlig tilførsel hydraulisk m 3 /h Gjennomsnittlig tilførsel pe Teoretisk tilknytning kan angis ut fra beregning. Teoretisk framtidig tilførsel hydraulisk m 3 /h Teoretisk framtidig tilførsel pe For å beregne teoretisk tilknytning benyttes dimensjoneringsgrunnlag fra Norsk Vann rapport «Veiledning for dimensjonering av avløpsanlegg» Ut over det er Dimensjonerende kapasitet og normalproduksjon er hentet fra kommunes rapporter for anleggene og fra driftsansvarlig. RAPPORT SIDE 43 AV 120

44 Prosessanlegg Prosessanleggenes vurderes i forhold til om krav gitt i utsleppstillatelse overholdes. Ut over det så vil alle anlegg med utsleppstillatelse fra før 2007 måtte vurderes for å sikre at forurensingsforskriftens og overholdes. Anleggene vurderes i forhold til oppnådd renseeffekt og drift av anlegget. Utslippene skal overholde krav satt til utslipp til nedslagsfelt til følsomt område (figur 11-2) definert i forurensingsforskriften og eventuelt strengere krav gitt i utsleppsløyve fra forurensningsmyndighet. Dette medfører følgende krav til utslippene: Antall pe Utslipp til nedbørsfelt til følsomt område < 50 pe Sanitært avløpsvann med utslipp til følsomt og normalt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal minst etterkomme: 90% reduksjon av fosfor og 90% reduksjon av BOF5 dersom det a) foreligger brukerinteresser i tilknytning til resipienten, 90% reduksjon av fosfor og 70% reduksjon av BOF5 for resipienter b) med fare for eutrofiering hvor det ikke foreligger brukerinteresser, eller 60% reduksjon av fosfor og 70% reduksjon av BOF5 dersom det c) verken foreligger brukerinteresser eller fare for eutrofiering. Renseeffekten skal beregnes som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget. Dersom det kun slippes ut gråvann, skal gråvannet gjennomgå rensing i stedegne løsmasser eller tilsvarende Kommunalt avløpsvann med utslipp til følsomt og normalt område, jf. vedlegg pe 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal minst etterkomme 90% reduksjon av fosformengden beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget >=2000 Kommunalt avløpsvann med utslipp til følsomt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal gjennomgå fosforfjerning. Kommunalt avløpsvann fra nye renseanlegg og eksisterende renseanlegg som endres vesentlig skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing. Sekundærrensing: En renseprosess der både BOF5 -mengden i avløpsvannet reduseres med minst 70% av det 1) som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 25 mg O₂ /l ved utslipp og KOFCR -mengden i avløpsvannet reduseres med minst 75% av det 2) som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 125 mg O₂ /l ved utslipp. Kommunalt avløpsvann skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing og nitrogenfjerning dersom utslippet 1. januar 2007 hadde krav til nitrogenfjerning og hørte til tettbebyggelse nevnt i vedlegg 1 punkt 1.3 til kapittel 11. RAPPORT SIDE 44 AV 120

45 Figur 11-2: Tinn ligger i nedbørsfelt som drenerer til følsomt område. Dette gir rammer for de rensekrav som overordna myndighet må sette til renseanleggene 11.3 Metode for å vurdere ledningsanlegg Ledningsanlegg vurderes ut fra best tilgjengelig grunnlag av data. Det finnes en oversikt i ledningskart i Tinn kommune sin Gemini VA database. Denne basen inneholder begrenset informasjon om type, dimensjoner og alder på ledninger per Mangel på data som gjør det vanskelig å benytte dataene praktisk i forvaltning. Dette har medført at mye av informasjonen er hentet inn fra å intervjue driftspersonell. Det er driftspersonell som per i dag sitter med den beste informasjonen og kunnskap om ledninger i grunnen, kapasitets utfordringer, kjennskap til fellessystem for spillvann og overvann. Følgende data benyttes i vurderingen: Kjennskap til lekkasjer: Lekkasje fra ledningsanlegg vil avdekkes gjennom mistanke om avvik ut fra dokumentert gjennomsnittsforbruk og teoretisk kapasitet for de ulike VA anleggene. Driftspersonell sin kunnskap om: Driftsutfordringer i kummer Kjennskap til overløp Kjennskap til begrensning i ledningens kapasitet Kjente driftsutfordringer Kjennskap til fellesnett: Noe data for dette finnes i Gemini VA Utfordringer med overvann. RAPPORT SIDE 45 AV 120

46 12 Definisjoner Under er det presentert ord som er benyttet i rapporten med definisjoner. De er presentert i alfabetisk rekkefølge. Avløpsvann I rapporten er dette benyttet for alt avløpsvann som går til et kommunalt renseanlegg. Det kan bestå av spillvann og overvann. Beredskapskilde BOF5 Dimensjonerende kapasitet Drikkevann Fellesledning/system Hovedvannkilde HRV Hygienisk barriere Beredskapsvann er vann som ikke har samme drikkevannskvalitet som ved forsyning fra hovedvannkilde. Kan forsynes på nett etter avtale med kommunelege og mattilsynet. Krever ofte kokevarsel. Biologisk oksygenforbruk over 5-døgn Kapasitet som et vannbehandlingsanlegg eller avløpsrenseanlegg er dimensjonert for. Skal tilpasses forbruk/tilrenning i maksimaldøgnforbruk (evnt. Maksimaltimeforbruk) i området avhengig av om det finnes et reservoar. Størrelsen på dette baserer seg på målte tall eller beregning. Alle former for vann som behandlet eller ubehandlet skal drikkes, brukes til matlaging eller annet husholdningsformål eller næringsformål. Avløpsnett med både avløpsvann og overvann Valgt råvannkilde som permanent skal forsyne vannforsyningsområde Høyeste regulerte vannstand Tiltak/Desinfeksjon/vannbehandlingsenhet som hindrer sykdomsfremkallende mikroorganismer i drikkevannet. Kildetype KOF Kilden blir definert ut fra dokumentert innhold av E.coli og Clostridium Prefringens i råvannkilden. Jmf. Veileder Norsk vann 202/2014 Kjemisk oksygenforbruk RAPPORT SIDE 46 AV 120

47 Nødvann Overløp Overvann Overvannsledning Personekvivalent (pe) - avløp Personenhet (PE) - vannforsyning Nødvann er vann som forsynes i en beredskapssituasjon/krisesituasjon. Vannet skal ga drikkevannskvalitet og kan forsynes i tanker/ kanner. Overløp skal hindre overbelastning av nedstrøms ledningsnett eller renseanlegg Overflateavrenning fra gater, gårdsplasser, tak osv. Ledningsnett for overvann Beregnes som den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk målt over fem døgn, BOF5, på 60 g oksygen per døgn. Generelt gjelder: 1 person = 1 pe = 60g BOF5/døgn Vannforbruk fra en person. Gjennomsnittlig l/person og døgn. Redundans Reserve ved utfall av en enhet. Skjer ved at kritiske enheter er dublert eller at det finnes reserve. Rensedistrikt Område med felles ledningsnett for spillvann som leder til et felles avløpsrenseanlegg Reservevannkilde Råvannkilde Reservevannkilde er vann som har samme kapasitet og gode vannkvalitet etter vannbehandling som hovedvannkilde og kan forsynes direkte på nett. Kilden drikkevann hentes fra og som brukes til produksjon av drikkevann Separat avløpsanlegg Et mindre renseanlegg for en til flere husholdninger som renser vann fra under 50 pe Slam Spillvann Spillvannsledning Sluttprodukt fra renseprosess med høyt innhold av organisk materiale. Sanitært avløpsvann fra husholdning, institusjoner og arbeidsplasser (alminnelige formål) Ledningsnett for spillvann RAPPORT SIDE 47 AV 120

48 Trykksone VA anlegg Vannbehandlingsanlegg Vannforsyningsområde Områder med ulike høyder setter ulike krav behov for å øke eller redusere trykk. Sonen defineres inn for å ikke overskride minimum eller maksimum krav til trykk innenfor en sone. Vann og avløpsanlegg inklusiv prosessanlegg og distribusjonssystem. Teknisk anlegg som fordeler eller oppbevarer vannet fra råvannkilde og fram til abonnent. Inkluderer anlegget som behandler vannet. Område som forsynes fra et felles vannforsyningsanlegg. Vannforsyningssystem/anlegg Består av vanntilsigsområde, råvannkilde, vannbehandling og distribusjonssystem. RAPPORT SIDE 48 AV 120

49 13 Metode for å angi status/tiltaksbehov på anleggene For å synliggjøre status i forhold til vurderingskriteriene til anlegget er det definert inn fargekoder som skal bidra til å synliggjøre anleggenes tilstand. God status Nokså god status, tiltak vurderes. Tiltak vurderes som nødvending Tiltak vurderes som nødvendig og prioritert Som oppsummering for hvert anlegg beskrives status. Tiltak presiseres i eget kapittel/ tabell. 14 Rjukan Rjukan VA anlegg strekker seg fra Krosso i vest til Dale Bakkhus i Øst. Vannforsyningen omfatter i dag distribusjon til 4500 personer på Rjukan (figur 14-1). Avløpsrensedistrikt betjener samme området og tar i tillegg hånd om avløpsvann fra Gaustablikk med til sammen 5700 personer. Gaustablikk består i dag av 750 fritidsboliger og ca. 560 varme senger formidlet fra Gaustablikk høyfjellshotell. Det kan være at det er flere utleieenheter i området som ikke er registrert. I framtiden forventes det utbygging av 100 nye boliger til vannforsyningsområdet og 500 nye fritidsboliger med tilknytning til Rjukan renseanlegg. Figur 14-1: Kart viser utstrekningen av vannforsyningsområde og avløpsrensedistrikt som er tilknyttet vannbehandlingsanlegg og avløpsrenseanlegg i Rjukan. RAPPORT SIDE 49 AV 120

50 14.1 Rjukan Vannverk Rjukan Vannverk representerer vannforsyning til Rjukan (ca personer). Vannbehandlingsbygget ble bygget i 1992, og rehabilitert sist i Anlegget er i teknisk god stand. Vannbehandlingsanlegg er plassert ved Meland. Dimensjonerende kapasitet (inkl. begge desinfeksjonstrinn) er 450 m 3 /h. Figur 14-2: Illustrasjon Rjukan vannverk Vannkilde Mår Vannkilde Møsvatn (Beredskapskilde) Drikkevann hentes fra Mår med råvannsinntak ved dammen til Mår kraftstasjon ved Nedre Grotte. Vannet har tilsig fra de regulerte magasinene Mårvatn, Kålhovdfjorden og Gøyst samt fem mindre vassdrag. Vannkilden er ikke tilgjengelig i perioder der Statkraft har revisjon på overføringsledningene på Mår. Det er uunngåelig, men skjer planlagt etter avtale. Kilden er ikke sikret, og klausulering av tilsigsområdet anses ikke praktisk gjennomførbart og er ikke hensynsmessig. Hele vassdraget ligger på høyfjellet med begrenset adkomst via bomveg. Store vannmasser og lang oppholdstid begrenser konsekvens ved evt. hendelser. For vurdering av barrierehøyde i videre vannbehandling klassifiseres Mår som kildetype B, basert på vannanalyser fra 2013 til Mår er en veldig god og sikker kilde, og ligger naturlig beskyttet og upåvirket av forurensning. Det mangler data på clostridium perfringens å gjøre en fullstendig vurdering av kildetype, men for denne kilden på høyfjellet regner vi med at den ikke er tilstede. Ved revisjoner av kraftverkstunnel ved hovedvannkilde Mår kan råvann fra Såheim kobles inn. Vannet tas da fra undervannskanal til Såheim kraftverk. Vannet kommer fra Skarfossdammen. Her er det Hydro Energi som kan ha revisjon på kraftverk eller pumpestasjon, og vannkilden kan midlertidig være utilgjengelig. RAPPORT SIDE 50 AV 120

51 Beredskapskilde har ingen sikring mot forurensning, og magasinet er maksimalt nedtappet ved påsketider. Innsjøen har da nærmest elvekarakter, med kort oppholdstid mellom utslippspunkt Skinnarbu RA og inntakspunkt Frøystul kraftstasjon/skarfossdammen. Når Frøystul-kraftverk står, er det vesentlig mindre vannføring. Med nytt manøvreringsreglement (2015) vil det skje oftere. For vurdering av barrierehøyde i videre vannbehandling klassifiseres Møsvatn som kildetype Da, basert på vannanalyser fra 2013 til Vannkvalitet Forsyningssikkerhet Vannbehandlingen består av karbonatisering med marmorfilter for å heve ph. Anlegget er sist oppgradert og godkjent i 2006 med biodosimetrisk UV-anlegg, klordesinfeksjon og overvåking. UV-anlegg består av 4 stk. lavtrykksaggregat med kapasitet 172 m 3 /h ved 30 % UVT5. Aggregatene er plassert på utløp fra høydebasseng (figur 14-2). Klordesinfeksjonsanlegg er sikret mot funksjonsfeil, det er kontinuerlig overvåking og anlegget har full redundans (gjensidig sikkerhet). Driftskontroll er krevende. En er forberedt på krav om uavhengig hygienisk barriere i framtiden, men utbygging bør skje etter betydelig reduksjon av lekkasjeandel på ledningsnettet. Mattilsynets godkjenning i dag er basert på en plan for rehabilitering av ledningsanlegg. MBA vurdering er utført for Mår og Møsvatn. Nødvendig hygienisk barrierehøyde for kilden er kompensert med fratrekk for tiltak/overvåking i innsjø og vannbehandling (marmorfilter, UV og klor) - Vannbehandling med Mår som kilde gir tilstrekkelig hygienisk barriere. Vi går her ut fra at Adenovirus er fraværende. - Vannbehandling med Møsvatn som kilde krever høyere inaktiveringsgrad i vannbehandling, og hygienisk barriere mot virus generelt er ikke tilfredsstillende. Kilden har dessuten betydelig menneskelig aktivitet, og vi må derfor anta at Adenovirus er tilstede. (UV-desinfeksjon tar ikke Adenovirus, som kan gi alvorlige mage/tarmsykdom hos de aller minste barna). Hovedvannkilde og Beredskapskilde har rikelig kapasitet. Høydebasseng har også rikelig med reserve, og når lekkasjene tettes, går forbruket ned og dette kan medføre at vannet blir stående for lenge i basseng. Et av fjellbassengene kan da stenges av eller styrenivå kan senkes for å få en ferskere vannreserve. Rjukan vannverk har strømforsyning fra uavhengige trafokretser, og er dermed godt sikret mot strømutfall. Alle kritiske komponenter er dublerte, og anlegget er spesielt sikret mot utfall RAPPORT SIDE 51 AV 120

52 av hygienisk barriere ved online overvåkingsinstrument med automatisk driftsstopp. Ved havari på vannbehandlingsanlegg, er det gode reserver i bassengene. Forsyningssikkerheten trues mest når det oppstår store lekkasjer. Høydebasseng kan likevel tømmes og ledningsnettet kan bli trykkløs, med fare påfølgende for forurensing fra avløpsnettet. I slike tilfeller må det prioriteres å opprettholde vannforsyningen, og iverksette kokepåbud og/eller nødvannforsyning. Nødvannforsyning skjer med tankbil. Dette inngår i kommunens IK- system. RAPPORT SIDE 52 AV 120

53 Kapasitet: Rjukan vannverk har i dag en dimensjonerende kapasitet på 450 m³/h. Rjukan VV Forbruk målt (gjennomsnitt) 38 % 0 % 27 % 35 % Antatt lekkasje (andel dim.kap) Forbruk framtidig tilknytning Reserve Dimensjonerende kapasitet (100%= 450 m3/h) Forbruk målt 160 m 3 /h. (Nå er 230 m 3 /h) Teoretisk forbruk uten lekkasje 42 m 3 /h Lekkasje andel av dagens produksjon er på 74% Rjukan VV er i dag overdimensjonert for å kompensere lekkasjen på nett, og har derfor tilstrekkelig kapasitet. Ved dagens lekkasjenivå på 74% kreves det en dimensjonerende kapasitet på 270 m³/h. Ved framtidig lekkasjenivå på 30% kreves dimensjonerende kapasitet på 120 m³/h. Så stor lekkasjeandel er uheldig for forsyningssikkerhet, og det kan ventes større lekkasje på kort tid. Distribusjonsreserve: Det er dokumentert stor lekkasje på vannledningsnettet i Rjukan. Forsyningsnett består hovedsakelig av støpejern (42km) og plastrør (2 km). Ca. 30% av ledningsnettet er lagt før krigen og knapt halvparten er lagt i perioden Dette medfører at det må produseres mer vann enn nødvendig. Godkjenningssøknaden sendt mattilsynet har forutsatt enn oppgradering av ledningsnett og nedgang i lekkasjeandel. Rjukan Høydebasseng med kapasitet på 2 x 5000 m 3. Bassengene har reserve på 1,5 døgn ved dagens forbruk. Krosso Høydebasseng med kapasitet på 1000 m 3. Dette er gammelt og rustent og tilstand til ventilhuset er dårlig. Bassengreserver er ikke kjent. RAPPORT SIDE 53 AV 120

54 14.2 Status Rjukan Vannverk Vannkilde Rjukan Vannverk produserer hygienisk sikkert drikkevann, når hovedvannkilde Mår brukes. Råvann fra beredskapskilde Møsvatn kan i dag ikke renses med tilstrekkelig hygienisk barriere. I perioder er det revisjon på Mår, benyttes Møsvatn som vannkilde. Vannbehandling har da ikke tilstrekkelig barriere for virus, og fare for smitte er spesielt stor når vannspeil i Møsvatn er lavt. Vannbehandling Normalt brukes Mår som vannkilde, og vannverket leverer både kapasitet og kvalitet. Når Møsvatn brukes vil dette være som beredskapskilde. Tinn kommune kan forvente krav fra Mattilsynet om kokevarsel eller bygging av nytt prosessanlegg. Nytt prosessanlegg må planlegges. Kapasitet og prosessanlegg må utredes nærmere. Vi anslår kapasitet ca m³/h, og prosessløsning ozonering-biofiltering. Hvis en velger å investere en passe produksjonskapasitet, før lekkasjeandel er redusert, så må trolig det gamle anlegget stå i beredskap inntil det er kontroll på ledningsnett. Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet er tvilsom grunnet fare for større lekkasjer. Ved lekkasjer eller ukontrollert branntapping er det risiko for trykkløst nett, og forurensning er da et faktum. Det krever tiltak for overvåking av lekkasjer og trykk på nett. Det er også en utfordring at en i Rjukan må stenge ut store områder for å få gjort tiltak ved lekkasje. Dette skyldes at det er få kummer med ventiler som tetter. Gjelder spesielt Tveitoområde. Dette gjør også at driftspersonell ikke har god nok kontroll ved nødkloring på nett. Kapasitet Kapasitet til vannkilde og VBA er god, men en produserer for mye vann i forhold til teoretisk vannbehov. Dette skyldes lekkasje. Dette gir betydelig økte driftskostnader i energi, marmor og kullsyre. Distribusjonsnett Teknisk tilstand på vannledningsnett gir uakseptabel risiko for forsyningskapasitet og hygienisk sikkerhet. RAPPORT SIDE 54 AV 120

55 14.3 Rjukan renseanlegg Informasjon om anleggene er hentet fra kommunens rapportering til driftsassistansen i Telemark Tilgjengelig data viser at Rjukan RA ble bygget i 1985 og er et anlegg som er dimensjonert og utslippet er godkjent 7700 PE og en hydraulisk kapasitet på 150 m 3 /h og Q maks på 300 m3/h. Utslippstillatelse til Rjukan RA ble først gitt Etter endringene i forurensningsforskriften per er det forskriftens krav som regulerer utslippskravene og forurensningsmyndighet for anlegg som har utslippstillatelse datert før Ut fra dette er gjeldende krav til rensing på Rjukan RA 90% renseeffekt totalfosfor, 55% renseeffekt og 120 mg/i KOF. Rjukan RA forvaltes i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 14 og Fylkesmannen i Telemark er forurensningsmyndighet. Resipient Prosessa nlegg Utløpet fra renseanlegget går inn i kraftverkstunellen til Hydro og videre ut i kraftverkskanalen ved Mæl. Tilstanden på Månavassdraget er dokumentert som dårlig på strekningen fra Dam Dale til Mæl. I 2015 så ble det satt krav til minstevannføring. Det vil medføre at en må karakterisere strekningen fra Dam Dale til Mæl på nytt. Lokal tiltaksanalyse av Aust Telemark vassområde fra 2013 definerer behov for å sikre kontroll på overløp til Måna fra lokale renseanlegg. Anlegget er et mekanisk kjemisk renseanlegg der prosessen deles i to linjer etter innløp og består av. Mekanisk rensing. To innløpsrister med etterfølgende fettfang, sandfang og forsedimentering. Kjemisk rensing: Tilsetning av fellingskjemikalier, flokkulering og ettersedimentering. Anlegget mottar slam til slamavvanning fra alle kommunale og private avløpsanlegg. Anlegget er over 30 år, men det er gjort noe renovering i Ut fra alder på anlegget kan man forvente behov for større tiltak eller nytt renseanlegg innen planperioden. Rapporter utformet av Driftsassistansen i Telemark de siste tre år dokumenterer at anlegget sliter med å overholde rensekravene. Dette skyldes at det er vanskelig å få til kjemisk felling på et fortynnet avløpsvann. Hovedutfordringen er da at det kommer mye overvann og fremmedvann inn i renseanlegget. Tilførsel av avløpsvann tilføres via innløpspumpestasjon ved Dale Bakkhus. Rensedistriktet er svært belastet med overflatevann fra fjellsidene under regnvær og smelteperioder, det er derfor etablert overløp for avlastning av avløpsanlegget ved pumpestasjonen på Dale-Bakkhus. Det er forventet at RAPPORT SIDE 55 AV 120

56 avløpsvann går urenset til Måna i ekstremværsituasjoner. Mengdemåling av overløpet ble etablert vinteren 2015/2016. Det må sees som sannsynlig at Rjukan RA får krav om å utrede hvordan de vil løse et eventuelt krav til rensing med etablering av biologisk rensetrinn. Dette bør gjøres etter at det er gjennomført tiltak for å redusere andel overvann og fremmedvann inn i renseanlegget. Der er vanskelig å få til en god kjemisk felling på fortynnet avløpsvann og en må derfor se på effekten av dette tiltaket før man kan sikre en god konklusjon på om det er behov for tiltak. Rehabiliteringsbehov og tilrettelegging for et biologisk rensetrinn bør vurderes under ett. Tiltak som må utføres er å etablere reservevolum for fellingskjemikalier. Det er et krav i forurensningsforskriftens kapittel 18 og er også et fokus under tilsyn fra fylkesmannen. Anleggets største utfordring er tilførsel av fremmedvann/overvann på ledningsnettet. Kapasitet Dimensjonerende kapasitet er 7700 pe Dimensjonerende hydraulisk kapasitet er Qdim 150 m 3 /h. Qmaksdim = 300 m 3 /h. Kommunen rapporterer om en tilknytning pr 2015 på 5700 pe. Teoretisk hydraulisk belasting er beregnet i forhold til forventet spillvannsproduksjon på ca. 200 l/p og døgn og med 30% lekkasje. Teoretisk hydraulisk belasting: 1500 m 3 /døgn. Varighetskurve i figur 14-3 viser andel døgn innenfor en måleperiode der en har målt vannmengde til renseanlegget. Gjennomsnittlig hydraulisk tilførsel fra februar 2014-oktober 2016 er på ca m 3 /d (127 m 3 /h) og median (50%) av alle døgn hadde en tilførsel på 2689 m 3 /h. (112 m 3 /h). Qmaksdim fra alle målinger fra februar 2014-oktober 2016 overskredet ca. 2 % av døgnene i året. RAPPORT SIDE 56 AV 120

57 Figur 14-3: Varighetskurve Rjukan RA fra februar oktober 2016 Figur 14-4: Sammenstilling av data på hydraulisk dimensjonerende, målt gjennomsnitts tilførsel og teoretisk beregnet hydraulisk belasting Figur 14-4 viser at det er betydelig større mengder tilførsel av fremmedvann til ledningsnettet enn det en normalt kan akseptere. Sum lekkasje ligger på over 70%. Topper i vannmengde inn sammenfaller med perioder der en har hatt mye nedbør (figur 14-5), men også i perioder på vinteren når det er stor aktivitet på Gaustablikk. RAPPORT SIDE 57 AV 120

58 Figur 14-5: Registrert vannmengde inn på Rjukan renseanlegg fra 2014 til Data for nedbør er hentet fra Status Rjukan renseanlegg Resipient Tiltak på avløpsanlegg langs nedslagsfeltet er presisert i lokale tiltaksplaner og vil være av betydning for å få bedre status i forhold til næringstilførsel til vassdraget og å overholde lokale miljømål. Renseanlegg Anlegget fremstår som normalt godt vedlikeholdt. Med utgangspunkt i at det ble satt i drift for 30 år siden må det forventes behov for rehabilitering eller nytt renseanlegg i kommende hovedplan periode. Det er bygd en ny hoved pumpestasjon på Dale Bakkhus, og det ble utført en generell renovering på Rjukan RA i Prosjekt nytt ventilasjonsanlegg på Rjukan RA, sommer/høst Det må sees som sannsynlig at Rjukan RA får krav om å utrede hvordan de vil løse et eventuelt krav til rensing med etablering av biologisk rensetrinn. Dette bør gjøres etter at det er gjennomført tiltak for å redusere andel overvann og fremmedvann inn i renseanlegget. Det er vanskelig å få til en god kjemisk felling på fortynnet avløpsvann og en må derfor se på effekten av dette tiltaket før man kan sikre en god konklusjon på om det er behov for biologisk rensetrinn. Rehabiliteringsbehov og tilrettelegging for biologisk rensetrinn bør vurderes under ett. Tiltak som må utføres er å etablere reservevolum for fellingskjemikalier. Det er et krav i forurensningsforskriftens kapittel 18 og er også et fokus under tilsyn fra fylkesmannen. Anleggets største utfordring er tilførsel av fremmedvann/overvann på ledningsnettet. Kapasitet RAPPORT SIDE 58 AV 120

59 Kapasiteten til renseanlegget er overbelastet med overvann og fremmedvann. Dette medfører at renseanlegget ikke fungerer optimalt. Den hydrauliske kapasiteten til anlegget er tilstrekkelig for en øke på 2000 pe. Dette må sees opp mot utviklingen på Gaustablikk som over en periode på 10 år planlegger 500 nye hytter. Ved maksimaldøgn vil en kunne forvente tilførsel av over 3000 pe fra nye hytter. Dette må tas med inn vurderingen ved rehabilitering og etablering av nytt biotrinn på Rjukan RA i framtiden. Distribusjonsnett Distribusjonsnett og lekkasjeandel må ned før det planlegges tiltak på renseanlegget. Andel vann som tilføres som overvann eller fremmedvann må reduseres til 25-30% av den totale tilførselen. Det utformes en Saneringsplan for Rjukan som omhandler status og behov for tiltak på kort og lengere sikt. Tiltak skal iverksettes fra 2017 etter krav fra forurensningsmyndighet Ledningsanlegg Rjukan Det er svært varierende kvalitet og alder på VA-ledningsnett, med tilhørende installasjoner, i Rjukan. Alle tekniske installasjoner i Rjukan rensedistrikt er registrert i driftsovervåkingen. Det meste av ledningsnettet er registrert i ledningskartet, kummer er innmålt, men informasjonen om selve ledningene er av varierende kvalitet. Bl.a. mangler en data på alder, dimensjoner, materiale osv. Dette gjør at det er vanskelig å gjøre en overordna tilstandsvurdering av anleggene. Noe av ledningsnettet er over 100 år gammelt og av dårlig kvalitet. Det er iverksatt arbeid med å utforme en Saneringsplan for Rjukan for , som beskriver saneringstiltak i ulike soner i Rjukan. Vedlegg Vannledninger og tilhørende installasjoner Området for Rjukan vannforsyningsområde er delt inn i 6 trykksoner. Noen har naturlig trykk ved at høyden mellom sone og basseng gir trykk nok, men de fleste har trykkforsterkere som sørger for å pumpe vann med høyt nok trykk ut på nett til abonnentene. Det er også 1 reduksjonsventil på nettet som forsyner nedre del av Rjukan slik at trykket ikke blir for høyt. Status og tiltak for ledningsnett er beskrevet i Saneringsplan for Rjukan vedlegg Avløpsnett og tilhørende installasjoner Ledningsnett for avløp består av en blanding av fellesledninger for spillvann/overvann og rene spillvannsledninger. Noen områder er sanert og har god kvalitet på ledningsnettet, men andre områder er preget av gammelt og/eller dårlig nett, samt mye ut- og innlekkasje av vann. Det er også etablert noen avløpspumpestasjoner og støtbelastere for å frakte avløpet videre i nettet. Det er i områder der det er motfall og ved elvekryssinger. Status og tiltak for ledningsnett er beskrevet i Saneringsplan for Rjukan. Vedlegg 1 RAPPORT SIDE 59 AV 120

60 14.6 Tiltaksbehov Rjukan På Rjukan er det behov for å gjennomføre større tiltak. Tiltak på å redusere lekkasjeandel på VAledningsanlegg og sanere alle fellesledninger der overvann ledes rett til Rjukan renseanlegg må prioriteres. Dette må på plass for å overholde myndighetskrav. Det har lite for seg å rehabilitere og oppgradere prosessanlegg dersom ikke lekkasjeandelen på nett går betydelig ned. Tilstanden på ledningsanlegget gir også utsikkerhet i forhold til brannberedskap. Tiltaksbehov er definert til: Utføre strakstiltak ledningsanlegg Rjukan Prioritet 1 Utføre saneringsplan 3-4år Prioritet 2 Utføre saneringsplan 5-10år Prioritet 3 Rjukan RA Sikre oppsamlingsarrangement i område der fellingskjemikalier lagres. Prioritet 2 Rehabilitere Rjukan RA -forventet krav til biotrinn Prioritet 3 Nytt vannbehandlingsanlegg med Mår og Møsvatn som kilde. Nytt prosessanlegg planlagt innen Gjennomføres etter red. i lekkasje. Prioritet 3 RAPPORT SIDE 60 AV 120

61 15 Atrå og Austbygde Beliggenhet av VA-anlegg i området Atrå og Austbygde er vist i figur Vannbehandlingsanlegg i Atrå forsyner også Austbygde via sjøledning. I området ved Atrå er det også et mindre vannforsyningsområde ved Åmogbyen som beskrives i eget kapittel. Kommunen har også eierskap til en vannkilde ved friluftsområde ved Sandven, denne benyttes ved arrangement. Dette anlegget er ikke beskrevet inn i hovedplanen, men skal som andre kommunale vannforsyningsanlegg overholde krav i drikkevannsforskriften. Det er kommunale renseanlegg i Atrå og Austbygde. Ut over det kommunale ledningsanlegget er det også et mindre avløps avløpsanlegg som driftes av kommunen på Mårvik, samt en tett tank på Sandven. Figur 15-1: Vannforsyningsområde for Atrå og Austbygde er felles, mens avløp føres til flere renseanlegg innenfor de to tettstedene. Det finnes også et vannforsyningsanlegg ved Åmogbyen Atrå Vannverk Atrå Vannverk (VV) representerer vannforsyning til Atrå, herifra forsynes også Austbygde via sjøledning. Anlegget forsyner til sammen ca personer. RAPPORT SIDE 61 AV 120

62 Figur 15-2:Illustrasjon Atrå vannverk Vannbehandlingsanlegg er plassert ved Atrå idrettshall, og bygd i Anlegget er sist oppgradert i 2011 med nytt driftskontrollanlegg og ny brønn i 2012 (Figur 15-2). Vannkilde: Drikkevannet tas fra løsmassebrønner ved Sandven. Området er regulert med hensynssoner (figur 15-3). Brønnområdet ligger i nærområdet til utmunningen av Gøyst til Tinnsjø. Brønn 1 og brønn 2 er tatt i drift i 1997, og brønn 3 ble satt i drift i Råvannet pumpes via 1,5 km råvannsledning til behandlingsanlegg. Råvannskilden har god kapasitet. Data av råvannskvalitet fra 2012 til 2015 viser god råvannskvalitet og klassifiseres som kildetype A. Brønnområdet er flomutsatt og regulant har hatt løyve til å regulere over HRV for området. Dette gjør at brønnene er flomutsatte. Ved flom vil grunnvannstrykket medføre at vann presses ut av brønn. Dette gir en god sikkerhet mot innlekkasje av vann. Figur 15-3: Reguleringsplan for Atrå har definer hensynssoner for brønnområdet med bestemmelser. RAPPORT SIDE 62 AV 120

63 Vannkvalitet: Vannbehandlingsanlegg består av kaskadelufting for CO2-avdriving, marmorfilter og klordesinfeksjon. Klordoseringsanlegg skal brukes kontinuerlig, men krever praktisk tilpasning. Vannbehandlingsanlegg inneholder ikke tilstrekkelig tilstrekkelig hygienisk barriere for inaktivering av virus og parasitter. Ny UV-desinfeksjon vil kunne gi den nødvendige sikring. Atrå og Austbygde har tilstrekkelig reservekapasitet med tanke på dagens og framtidig tilknytning. Dimensjonerende kapasitet er på 50 m 3 /h. Beregning av framtidig forbruk viser at denne kapasiteten er tilstrekkelig for utvikling i Atrå/ Austbygde med inntil boliger eller tilsvarende. Maksimaldøgn er da beregnet til 35 m 3 /h. Målt forbruk viser lekkasje > 50%. Det må bedre forbruksdata til for å kunne konkludere på dette og grunnlag må revurderes. Det er full redundans, dvs. alle kritiske komponenter er dublert og gjensidig reserve. Strømforsyning til brønnanlegg og behandlingsanlegg er stabil, men det er ingen sikring i reservekraftanlegg. De tre brønnene tar er etablert i samme grunnvannsreservoar og står i gjensidig reserve ved pumpehavari i en av brønnene. Beredskapskilde Husvollåe: Det gamle råvannsinntaket ved Husvollåe kan tas i drift i krisetilfelle. Vannkvaliteten er her dårlig og forventet en kildetype D. Kilden kan kun tas i bruk med rutiner beskrevet i beredskapsplan. Ved ledningsbrudd i Tinnsjøen er det mulig å forsyne vann til Austbygde fra Sjøtveit VV. Sjøtveit VV tar vann direkte fra Tinnsjøen. Vannkvaliteten er ikke dokumentert i denne planen og vannbehandlingen er kloring direkte på nett og til Rue HB. Ved strømbrudd er det også mulig å forsyne fra Atrå høydebasseng til lavtliggende områder i Austbygde sentrum. Det er en egen prosedyre på dette. Forsyningssikkerhet: Distribusjonsnett Vann fra Atrå vannbehandlingsanlegg pumpes til Atrå høydebasseng med et volum på 330 m³. Rentvannsbasseng forsyner også til Mårvik og Austbygde via sjøledninger. Forsyningsnettet består av PVC, PE, støpejern, eternitt og galvanisert stål. I Austbygde er det 3 trykksoner som tilhører bassengene, en trykkredusert sone og en trykkforsterket sone. Rue høydebasseng Bokko høydebasseng Øyaland høydebasseng 70 m³, K m³, K m³, K465 Flere av høydebasseng har behov for vedlikehold og oppgradering av ventiler. Det er også kapasitetsproblemer på Rue høydebasseng i Austbygde. Her vil det bli behov for å bygge nytt eller utvide bassenget for å øke kapasiteten. Dette er beskrevet i kapittel og RAPPORT SIDE 63 AV 120

64 15.2 Status Atrå vannverk Vannkilde: Vannkilden har god status men brønnområdet er flomutsatt. Ved flom har driftspersonell erfart at grunnvannstrykket medfører at vann renner ut av brønnene, dette gir lavere risiko for tilsig av overflatevann inn i brønnen. Det er behov for å sikre en bedre kontroll på aktuelle nivå som regulant har tillatelse til å regulere over HRV. Det kan bli behov for ytterligere sikring av brønnområdet. Dette bør vurderes gjennom vannverkets ROS-analyse. Vannbehandling: Hygienisk sikring er ikke tilstrekkelig, selv med kontinuerlig klordesinfeksjon. Det anbefales å installere nytt UV-anlegg, og da kan kloring utgås. Dette vil også bidra til å øke sikkerheten ved behov for å benytte beredskapskilden. Forsyningssikkerhet: Vannforsyningssystem for Atrå og Austbygde har tre brønner som er gjensidig reserve, og sannsynlighet for forsyningssvikt er liten. Ved havari kan beredskapskilde kobles inn, med kokepåbud, eller nødvannforsyning kan settes i verk. Kapasitet: Kapasiteten vil ved utvikling av planlagte boliger i området også ha reserver. Innenfor planperioden er det ikke behov for å øke kapasiteten. Distribusjonsnett. Det er behov for oppgradering av ledningsnett og redusere lekkasjeandel i Austbygde. Det må bl.a. skiftes ut ca. 2,5 km med asbestledninger. Ut over det er det en høy lekkasjeandel på nett. For kontroll på lekkasjeandel må forbruksgrunnlag vurderes nærmere. Høydebassenget på Rue må utvides for å ha tilstrekkelig forsyningskapasitet med reserve. Ut over det må alle høydebasseng i området rehabiliteres innenfor planperioden. Det må sikres dokumentasjon på bassengreserver for de enkelte basseng med tanke på svikt i forsyningssystemet. I alle områder der man skal gjøre tiltak på VA nett må tiltak på hovedvannledningen også gjennomføres for å få en forsvarlig vannforsyning. RAPPORT SIDE 64 AV 120

65 15.3 Åmogbyen vannforsyning Åmogbyen vannverk leverer vann til 8-10 husstander i øvre del av Atrå (figur 15-4) Figur 15-4: Vannforsyningsområde Åmogbyen Vannkilde: Hovedvannkilden er en fjellbrønn under pumpehuset, dybde 90 m. Brønnen har ikke kjent kapasitet. Brønnen er installert med ejektorpumpe. Det er ikke dokumentert om brønnen har sikringssoner. Vannkvaliteten er en kildetype A ut fra at det ikke er dokumentert E.Coli fra Vannbehandling: UV-desinfeksjon med et Wedeco A 10 som har en kapasitet på 2,8 m 3 /h ved laveste målte UV transmisjon på 33 %T/5 cm Anlegget har tilstrekkelig desinfeksjon. Abonnenter har klaget over høye verdier for fluor, radon og uran. Det er dokumentert radoninnhold på 720 Bq/l i Ved konsentrasjoner over 500 Bq/l anbefaler folkehelseinstituttet tiltak. For Åmogbyen er verdiene av fluor under 3 mg/l. Disse verdiene er for høye, men en forventer helseskader ved bruk. Abonnentene bør være forsiktig med bruk av fluortilskudd i f.eks. tannkrem med tanke på misfarging av tenner/tannflekker. Det er kun vann som har fluorinnhold over 6 mg/l som ikke anbefales å drikke. Forsyningssikkerhet: Kapasitet: Beredskapsvannforsyning med tankbil. Kapasiteten til vannforsyningen er begrenset til brønnens og pumpas kapasitet. Det finnes ikke dokumentasjon på dette. Vannbehovet for 10 boliger er teoretisk beregnet til Qgj.snitt på 0,3 m 3 /h. Maksimalt timeforbruk er beregnet til 2,7 m 3 /h for dette området. RAPPORT SIDE 65 AV 120

66 Det er usikkert om brønnen har en kapasitet som tilsvarer dette maksimale vannbehovet. Distribusjonsnett Ikke dokumentert i kommunens databaser Status vannforsyning Åmogbyen Vannkilde Dagens vannkilde har god hygiene men råvannet har fluorinnhold som ligger over grenseverdien i drikkevannsforskriften og det er målt radon på opp mot 720 Bq/l. Vannbehandling: Det er tilstrekkelig hygienisk sikkerhet i vannforsyningen, men vannbehandlingen må eventuelt tilrettelegges for å redusere fluor og radonverdiene i grunnvannet. Forbrukere av vannet bør ikke benytte produkt tilsatt fluor. Forsyningssikkerhet: Forsyningssikkerheten er lav. Det finnes et basseng som gir flere døgns reserve, men det finnes ingen annen sikker vannkilde. Det bør lages en plan for dette og eventuelt sikre tiltak Kapasitet: Det kan ut fra teoretiske vurderinger være noe kapasitetsutfordringer med fjellbrønnen. Distribusjonsnett Det mangler dokumentasjon på ledningsnettet i Åmogbyen Avløp Atrå og Austbygde For området er det 2 kommunale RA over 50 pe. I tillegg er det to mindre avløpsanlegg på Mårvik (figur 15-5). Det er også 1 kommunalt anlegg med tett tank på friluftsområde Sandven < 50 pe og et kommunalt drifter renseanlegg fra Mårvik deponi. Anleggene er tilstandsbekskrevet under. RAPPORT SIDE 66 AV 120

67 Atrå RA Mårvik RA Austbygde RA Figur 15-5: Rensedistriktene Atrå, Mårvik og Austbygde er vist med rødt omriss Austbygde renseanlegg Austbygde renseanlegg er et kjemisk renseanlegg som ble bygd i 1982 og er det eldste renseanlegget i Tinn kommune. Anlegget ble sist rehabilitert i Første utslippstillatelse er fra Etter endringene i forurensningsforskriften per er det forskriftens krav som regulerer utslippskravene og forurensningsmyndighet for anlegg som har utslippstillatelse datert før Gjeldene krav til rensing: 90% renseeffekt av totalfosfor. 55% renseeffekt og 120 mg/i KOF. Austbygde RA er et anlegg som skal forvaltes under forurensningsforskriftens Kapittel 13 og Tinn kommune er forurensningsmyndighet. Resipient Utslipp fra Austbygde RA går til Tinnsjøen med utslippspunkt 200 meter fra land ved Sandviken. I vann-nett er tilstanden til Tinnsjøen vurdert som økologisk og kjemisk god. Siden dette er en stor innsjø er det lite trolig at det lokale utslippet gjør at resipientens karakter endes som følge av utslipp. Prosess Austbygde renseanlegg er et kjemisk fellingsanlegg. Prosessen består av: Mekanisk rensing. Innløpsrist med etterfølgende sandfang, fettfang og forsedimentering Tilsetning av fellingskjemikalier, flokkulering og ettersedimentering. Slam transporteres til Rjukan RA for av-vanning. RAPPORT SIDE 67 AV 120

68 Rapport fra Driftsassistansen i Telemark 2015 viser at det er behov for gjennomgang av hele anlegget. Bl.a. er det registrert stor variasjon i vannmengde inn på renseanlegget (figur 15-6). Figur 15-6: Vannmengde målt inn på Austbygde ra fra desember 2014 til mai 2016 Figur 15-7: Registrert nedbørsmengde og snødybde på stasjon Tessungdalen. Kilde: Avløpsvann tilføres renseanlegget via innløpspumpestasjon. Tilførsel påvirkes vesentlig ved mye nedbør og smeltevann da topper i tilførsel også samsvarer med topper i nedbør eller smeltevannsproduksjon (fig 14-7). Anlegget har i perioder vanskeligheter med å klare utslippskravene. Dette skyldes trolig store mengder fremmedvann på nettet. Renseanlegget fremstår som godt vedlikeholdt og er i rimelig god stand. Det er gjort oppgraderinger både på maskinutstyr og automasjon med driftskontrollanlegg. RAPPORT SIDE 68 AV 120

69 Kapasitet Anlegget er dimensjonert for 1300 PE, og med en hydraulisk kapasitet på Qdim = 30 m 3 /h. Registret tilknytning i 2015 var på 480 pe. Teoretisk hydraulisk belasting er beregnet i forhold til forventet spillvannsproduksjon på ca. 200 l/p og døgn. Den teoretiske beregnede belastningen uten lekkasje ligger på 100 m 3 /h. Gjennomsnittlig er det målt en vannmengde inn på renseanlegget på 180 m 3 /døgn. Median ligger på 150 m 3 /døgn. Lekkasjeandel inn på nett er ut fra dette beregnet til ca. 50% (figur 15-8 og 15-9). Dette medfører at man får fortynnet avløpsvann og utfordringer med rensingen av dette. Lekkasjeandelen bør ned under 25%. Figur 15-8: Dimensjonerende kapasitet sett i forhold til målt tilrenning av avløpsvann og teoretisk beregnet tilførsel avløpsvann. Tilførselen til renseanlegget ligger normalt på ca. 180 m 3 /d. Det er registrert på det meste over 700m 3 /d noe som er sammenfallende med dager med ekstrem nedbør (figur 15-7) RAPPORT SIDE 69 AV 120

70 Figur 15-9: Varighetskurven er laget over tilgjengelige måledata på vannmengde inn på Austbygde RA mellom april 2015 til april Det er ingen mengdemåling på overløp. Det er et krav i forurensningsforskriften at overløp registreres og medregnes i forurensningsregnskapet. Renseanlegget Austbygda fungerer ikke under flom. Fallet samt at utløpsledningen er dykket skaper utfordringer med avløpet Status Austbygde renseanlegg Resipient Resipienten har god status. Prosess Anlegget ha utfordringer med å tilfredsstille rensekravene. Utfordringen med prosessanlegg skyldes trolig fortynnet avløpsvann som er vanskelig å få til felling på. Tilstandsvurdering og eventuell oppgradering må vurderes når man har fått kontroll på fremmedvann inn på anlegget. Endringer i anlegget må vurderes dersom det også skal kobles til avløpsvann fra Atrå. Kapasitet Dimensjonerende kapasitet er tilstrekkelig i forhold til dagens og framtidig tilknytning av nye boliger i Austbygde. Distribusjonsnett: Tiltak på ledningsanlegg og tilhørende anlegg må gjennomføres for å ta kontroll på fremmedvann inn til renseanlegget jmf Lekkasjeandel bør ned fra 47% til under 25%. RAPPORT SIDE 70 AV 120

71 15.8 Atrå renseanlegg Atrå RA er et naturbasert infiltrasjonsanlegg som er bygd i I dag er det tilknyttet 260 personer. Utslippstillatelse er gitt av Fylkesmannen av Resipient Prosess Avløp går til grunnvannsmagasinet på Atrå og vil fra anlegget drenere videre til Gøyst og Tinnsjøen. Består kun av en stor 3-kamret slamavskiller som går til et infiltrasjonsbasseng. Anlegget har ikke dokumentert dimensjoneringsgrunnlag. Dimensjoneringsgrunnlaget er ikke kjent. Men kapasiteten til anlegget er sprengt og det kan ikke kobles til flere abonnenter til anlegget. Det ble gjort en forstudie av Asplan Viak for Tinn kommune i (2013) på avløpsløsninger for Atrå med flere aktuelle avløpsløsninger. «Avløpsrensing for Atrå». Forstudie Rapporten konkluderer med at Tinn kommune bør vurdere et nytt renseanlegg for Atrå. Øvrige avløpsinstallasjoner i nærområdet og i Austbygde bør sees på i denne sammenheng. Bla annet ligger det en tett tank på 6 m 3 på Sandven friluftsområde ved Atrå og et mindre avløpsanlegg på Mårvik som bør ledes til et felles renseanlegg for området. Kapasitet Det gjennomføres ikke målinger av vannmengde inn på anlegget, men Tinn kommune informerer om at kapasiteten på anlegget er sprengt, og det gis ikke tillatelse til mer utbygging i rensedistriktet før avløpsrensingen er forbedret og utvidet. Det antas et behov på ca. 40 boenheter, eller ca. 100 pe. Det gir at et framtidig nytt renseanlegg bør dimensjoneres for rundt 400 pe. RAPPORT SIDE 71 AV 120

72 15.9 Status Atrå renseanlegg Resipient Resipient er utsatt og tiltak må vurderes Renseanlegg Renseanlegget er overbelastet og tiltak må vurderes og iverksettes. Renseeffekten er ikke dokumentert. Kapasitet Kapasiteten er sprengt på anlegget og tiltak på plass. Distribusjonsnett Det er på enkelte delstrekker på avløpsnettet som må saneres jmf kap Sandven renseanlegg Beliggende ca. 1 km nedstrøms mot Tinnsjøen fra eksisterende ra i Atrå. Område benyttes til diverse friluftsarrangement i helger. Tett kloakktank på 6 m 3 som må følges opp tømmes hver gang det er arrangement i område. Sandven ligger ca. 180 nordvest for brønnområdet til Atrå vannverk, innenfor forslag til sone 2. og er omtalt i rapporten «Avløpsrensing for Atrå». Forstudie Avløp fra området bør være med i vurderingen av eventuelle tiltak for Atrå rensedistrikt Mårvik renseanlegg Avløpsvann fra kontoret på gjenvinningsstasjonen på Mårvik går til et mindre infiltrasjonsanlegg. Alder på anlegget er ikke dokumentert. Forventet levetid på infiltrasjonsanlegg er mellom år. Anlegg som er lite belastet kan forventes å ha lengere levetid. Det er ikke kjente problemer med anlegget. For å sikre kontroll på anleggets bør Tinn kommune sikre en tilstandsvurdering av anlegget. I forbindelse med at Tinn kommune må gjennomføre tiltak for Atrå rensedistrikt anbefales det at Mårvik også vurderes Status for ledningsanlegg Austbygde Figur og tegning 52 samt i vedlegg 2 gir en oversikt over ledningsnett. Informasjon i ledningskartet er ikke innmålt. Det er antatte traseer og plassering av kummer. Alle installasjoner i Austbygde, utenom Sandviken camping PSA, er en del av driftsovervåkingen og man har dermed varsling ved feil. I Austbygde er deler av VA ledningsnett flomutsatt. Dette gjelder områdene ved renseanlegget og rundt trykkøkestasjon PV i Austbygde og kommunen må vurdere tiltak for å unngå utfordringer ved flom (tegning 144, 145). For å sikre god forvaltning må en sikker dokumentasjon av ledningsnettet inn i kommunens driftsdatabase VA-Gemini. Ut over dette er det følgende utfordringer med ledningsnettet i Austbygde. RAPPORT SIDE 72 AV 120

73 Figur 15-10: Oversiktskart over VA nett i Austbygde Avløpsledningsnett og tilhørende installasjoner. Avløpsvann ledes til Ausbygde RA via flere pumpestasjoner. Flere av disse pumpestasjonene er flomutsatt. Bakka PSA (tegning 142), tar imot avløp fra alt avløp øst i Austbygde. Det får også avløp fra Sjøtveit PSA (tegning 145), som tar avløp fra hus nord for Austbygde PV. Denne PSA-en er flomutsatt og plassert uten overløp. Den ligger så lavt at Tinnsjøen kommer inn ved høy vannstand. Sandviken camping PSA, er bygd uten overbygg og tilkobling til driftskontroll. Denne leder avløpet fra E-verket og campingplassen. Denne pumpestasjonen er svært flomutsatt. (tegning 144). Bekk nord for Røyskattlia boligfelt går den inn på avløpsnettet ved flom. Elv kommer inn i avløpskum ( Bakka PSA) via ledningsnettet ved flom dette må også sjekkes (tegning 142) Renseanlegget Austbygda får inn fremmedvann og/eller overvann ved mye nedbør og utløpet fungerer ikke under flom. Fallet hindrer at utslippsledningen fungerer som den skal RAPPORT SIDE 73 AV 120

74 Det har vært gjennomført utredninger på å pumpe avløpsvann fra Atrå til Austbygde. Med eksisterende utfordringer med utslippsledningen er det ikke optimalt at anlegget får økt belastning. Renseanlegget ligger også tett inntil en campingplass og utslipp til Tinnsjøen kan gi utfordringer med lukt og hygienisk kvalitet på f.eks. badevann. Foruten utfordringer med flom er det gammelt avløpsnett med dårlig fall i Furuliveien og Skogveien (tegning 140) Vannledningsnett og tilhørende installasjoner. I Austbygde er det 3 høydebasseng: Rue HB, Bokko HB, Øyaland HB, 70 m³, K m³, K m³, K465 Vannforsyningen går via 5 trykksoner i Austbygda. I tillegg er det en trykkøkestasjon, PV Sjøtveitlia, som er en egen sone mot nytt byggefelt og en reduksjonskum som reduserer et område i sentrum I forhold til forsyningssystemet er det behov for å øke kapasiteten og/eller bygge et nytt høydebasseng som kan erstatte eller supplere Rue HB (tegning 146) som forsyner Austbygde sentrum og videre til høydebassengene på Bokko (tegning 143) og Øyaland. Det er også viktig å få kontroll på faktisk forbruksreserver ved de ulike høydebassengene. Det er erfart at det kan oppstå problemer med forsyningssikkerhet ved Øyaland HB Eksisterende høydebasseng på Rue er 70 m 3 men ut fra behov for reserver bør det ifølge Tinn kommune planlegges for et basseng på 400 m 3. Bokko HB har ny samlestokk og pumper men trenger rehabilitering, Øyaland HB har en kapasitet på 40 m 3 og har gammel og slitt armatur. Det er behov for tiltak på ledningsanlegget som forsyner høydebassengene. Ledningsnettet fra pumpestasjonen for vann (PV) i Austbygde og opp til Rue basseng er av støpejern. Mellom Rue HB, Bokko HB og Øyaland HB er det strekninger med asbestledninger. Disse anbefales å skiftes ut. Begge bassengene forsyner til et gammelt nett med asbestholdige ledninger og har utfordringer med lekkasje. Ved lekkasje mellom Bokko og Øyaland bassenget så vil det ikke kunne pumpes vann til Øyaland HB og bassenget tømmes da helt. Lekkasje mellom bassengene har skjedd 4 ganger mellom Den total lengde med Asbest-ledning mellom Rue HB og Bokko HB er ikke kjent, men lengden fra Bokko HB mot Øyaland HB er ca meter. Det er også lite kapasitet på høydebassenger i forhold til brannberedskap. Dette må utredes med tanke på brannsikkerhet og beredskap i forhold til brannvernslovgivingen og kommunens beredskapsplaner. Andre utfordringer på ledningsanlegget er at pumpestasjonen i Austbygde (Austbygde PV) er flomutsatt og at vannledningsnettet har blandet alder, noen ventiler er gamle og må skiftes ut Status for ledningsanlegg i Atrå Figur samt tegning 51 og i vedlegg 2 viser ledningsnett i Atrå. Informasjon i ledningskartet er ikke innmålt. Det er antatte traseer og plassering av kummer. Va-ledningsanlegget i RAPPORT SIDE 74 AV 120

75 Atrå er en blanding av gammelt og relativt nytt. Det er behov for sanering av deler av ledningsanlegget. Figur 15-11: Kartet viser oversikt over VA ledningsnett i Atrå Avløpsledningsnett og tilhørende installasjoner. Avløpsanlegg (infiltrasjonsanlegg) ligger litt sør for vannbehandlingsanlegget i Atrå. Avløp samles fra byggefelt og boligområder som vist i tegning 124, 125 og 126og ledes til Atrå renseanlegg. Anlegget ligger sør for Atrå Vannbehandlingsanlegg (VBA) i tegning 122. Det er noen kjente utfordringer på ledningsanlegget. Frostproblemer i avløpsnettet vest for kirken (tegning 122). I dette området er det også spillvannsledninger som går tett pga. røtter som gror inn i avløpsnettet. Det er også et langt strekk uten kummer og problemer med innlekking på avløpet i området sør-øst og sør-vest for kirken mot Nøstegarsfeltet. Det er også problem med støtbelaster fra Nøstegardsfeltet over elva mot Prestegardsfeltet (tegning 124). Det er planer om boligbygging i Atrå, litt nord-vest for Atrå VBA, der er ikke avløpet koblet til kommunalt nett. RAPPORT SIDE 75 AV 120

76 Vannledningsnett og tilhørende installasjoner Råvann forsynes fra tre brønner på Sandven via en råvannsledning. Denne ble lagt i Fra Atrå VBA pumpes rentvann til høydebasseng på 330 m 3 (tegning 121) Høydebassenget forsyner Nørstegård, Prestegård, Mårem og Mårvik Høydebassenget er nytt i 1998, ledningsanlegg fra dette og i byggefelt (prestegardsfeltet) vest for bassenget er fra ca Høydebassenget i Atrå har mye gamle og dårlige ventiler. Det er også lekkasjer på gammel galvanisert ledning ved Mårem (tegning 120) som blir tæret hull på fra utsiden. Markert i oransje i kart. Det indikerer at det er korrosjon fra utsiden eller dårlig kvalitet på ledningsanlegget. I følge driftspersonell er det utfordringer med vannforsyningen i Åmogen. Her er det kommunal vannforsyning fra fjellbrønn med Radon og Fluor til 8 10 husstander. Området kan med fordel knyttes til Atrå vannverk. Mårvik får vannforsyning fra Atrå VV via sjøledning på 1,1 km. Vannet pumpes til høydebasseng på Mårvik (tegning 123). Bassenget trenger rehabilitering. Mårvik PV pumper vannet opp til et 2 kamra høydebasseng på 40m 3. Mårvik HB er gammelt og det har dårlig adkomst. Ventiler i basseng er tæret og dårlige. Nytt basseng kan være aktuelt. Ledningsnett fra trykkforsterker til kum rett før basseng er skiftet ut og er av nyere dato. I tillegg til kommunens nett er det også 2 private vannforsyninger, som kommunen ikke har noe ansvar for. Dersom det skal etableres nytt renseanlegg på Atrå, så kan det være naturlig å koble til driftsbygget på Mårvik gjenvinningsstasjon. Dette avhenger av hvor lenge man ser for seg at anlegget skal driftes og eventuelt aktuell bruk i framtiden. Nytt RA kan være aktuelt for å ta hånd om Atrå, Austbygde og Mårvik. RAPPORT SIDE 76 AV 120

77 15.14 Tiltak Atrå, Austbygde, Mårvik og Åmogbyen Av tiltak for området Atrå, Austbygde, Mårvik og Åmogbyen er disse prioritert ut fra vurderinger og drøfting med kommunens driftsansvarlige. Atrå Avløp Nytt renseanlegg -vurdere å sammle Atrå og Mårvik RA til et anlegg- utredet av Asplan Viak Prioritet 2 Atrå Vannforsyning Nytt UV-anlegg for tilstrekkelig hygienisk sikkerhet i vannbehandlingsanlegget. Tiltak reserveklordosering Prioritet 1 Atrå Vannforsyning Nødstrøm - vannforsyning Prioritet 2 Atrå Vannforsyning Rehabilitering på høydebasseng Atrå og Mårvik Prioritet 3 Atrå Vannforsyning Tiltak beredskapskilde Olledokke og legge til rette for kloring fra Husvollåi Prioritet 3 Atrå Atrå Ledningsanlegg Ledningsanlegg Visuell kontroll (Atrå) (eller annen registrering) av innlekking på avløpet i området sør-øst og sør- for kirken. Prioritet 1 Visuell kontroll (Atrå) av deler av avløpsnettet (røtter) og utbedring i området der frosten er et problem. Prioritet 1 Atrå Ledningsanlegg Kvalitetsvurdering og utbedring av støtbelaster fra Nøstegardsfeltet, Atrå. Prioritet 3 Atrå Ledningsanlegg Skifte ut vannkummer både i Atrå, evt. innmat i kummer, der ventiler er gamle og dårlige. Prioritet 3 Atrå Ledningsanlegg Kartlegge gammelt galvanisert vannledning (Atrå) og skifte den ut. Prioritet 3 Austbygde Ledningsanlegg Problem med overvann og fremmedvann inn på RA, tiltak på ledningsnett. Prioritet 1 Austbygde Ledningsanlegg Skifte ut avløpsnett i Furuliveien og Skogveien. Prioritet 3 Austbygde Ledningsanlegg Legge til rette for bygging av ca. 30 boliger i Austbygde. Prioritet 3 Austbygde Ledningsanlegg Skifte ut vannkummer både i Austbygde, evt. innmat i kummer, der ventiler er gamle og dårlige. Prioritet 3 Austbygde Austbygde Avløp Avløp Vurdere tiltak ved Austbygde renseanlegg. Utløpsledning er dykka under flom. Tilstandsvurdere renseanlegget med utslippsledning Prioritet 1 Problem med bekk nord for Røyskattlia boligfelt. Ender opp i avløpsnettet. Tilstandsvurdere ledningsnett og utføre tiltak. Prioritet 1 Austbygde Vannforsyning Nødstrøm - vannforsyning Prioritet 1 Austbygde Vannforsyning Fjerne ca. 2 km forsyningsledning med asbest i Austbyda fra Rue høydebasseng. Skaper problem med lekkasje og vannforsyning. Prioritet 2 Austbygde Vannforsyning Nytt høydebasseng og utvide kapasitet til forsyningsområde ved Rue HB Prioritet 3 Austbygde Vannforsyning Rehabilitering på høydebassengene Bokko og Øyalandet Prioritet 3 Atrå Åmogbyen- Atrå Ledningsanlegg Ledningsanlegg Legge til rette for boligbygging (40 boliger), ca. nord-vest for vannverket i Atrå og koble til eksisterende boliger. Prioritet 3 Vurdere fare for Radon og Fluor og eventuelt knytte vannforsyning i Åmogen til Atrå vannverk. (ca 1000 meter) Prioritet 3 RAPPORT SIDE 77 AV 120

78 16 Miland og Mæl Miland og Mæl er vurdert sammen som et forsyningsområde og rensedistrikt. I området bor det ca. 650 personer (figur 15-1). Vannverket forsyner både Miland og Mæl og er plassert i Miland. Miland renseanlegg ligger ved Mogen i Miland og håndterer avløp fra samme område. Det er deler av Miland som ikke har kommunalt vann og avløp. Figur 16-1: Oversiktskart over kommunalt ledningsanlegg for vannforsyningsområde og rensedistrikt Miland og Mæl 16.1 Vannforsyning i Miland og Mæl Miland Vannverk representerer vannforsyning til Miland og Mæl (til sammen ca. 650 personer) og er et godkjenningspliktig vannverk. Figur 16-2: Illustrasjon av Miland vannverk RAPPORT SIDE 78 AV 120

79 Vannkilde: Drikkevannet tas fra løsmassebrønner ved Middøla. Brønn 1 og brønn 2 er tatt i drift i Hver av brønnene har en kapasitet på 55 m³/h hver. Råvannsdata fra 2013 fram til 2016 viser god råvannskvalitet og klassifiseres som kildetype A. Kommunedelplan for Vestfjorden har markert brønnens tilsigsområde med hensynssoner (figur 16-3). Figur 16-3: Hensynssoner i Kommunedel plan for Vestfjorddalen RAPPORT SIDE 79 AV 120

80 Vannbehandling: Vannbehandlingsanlegg er plassert ved Brudedalen. Dimensjonerende kapasitet på Anlegget er m 3 /h. Vannbehandlingsanlegg består av kaskadelufting for CO2-avdriving, marmorfilter og klordesinfeksjon (figur 16-2). Kloring skal benyttes i beredskap. Vannbehandlingsanlegg inneholder ikke tilstrekkelig hygienisk barriere for inaktivering av virus og parasitter. Ny UV-desinfeksjon vil kunne gi den nødvendige sikring. Det er to brønner som forsyner vannverket og dette gir en gjensidig reserve for vannforsyning ved pumpestopp. Krisevannkilden er det gamle råvannsinntak Middøla, Inntaksdammen har et volum på ca m 3. Etter flommen er vanninntaket tettet med løsmasser og må utbedres så raskt som mulig. Det må etableres nye og gode rutiner ved bruk av Middøla som beredskapskilde. Det er også mulig å forsyne beredskapsvann fra Mæl VV til ledningsnett på Mæl. Vannverket har råvannsinntak fra Tinnsjøen. Vannverket står ved ferjekaia og er flomutsatt. Vannverket har UV- anlegg som hygienisk sikkerhet. Dette er ikke tilstrekkelig. Kapasitet: Vannverket har en dimensjonerende kapasitet på m 3 /h I 2014 var normalproduksjon på 16,5 m 3 /h dette gir god reserve. Teoretisk kapasitet uten lekkasje er beregnet til: 5,5 m 3 /h. Ut fra dette beregningsgrunnlaget har ledningsnettet en lekkasjeandel på >50%. Så lenge det er god kapasitetsreserve, et lite vannverk, er det ikke prioritert med omfattende lekkasjesøking. Blir forbruket uforutsigbart kan det i seg selv gi en risiko for trykkløs nett, og tiltak må revurderes. Ut fra tilgjengelig data vil det ikke medføre kapasitetsproblemer ved å øke med 40 nye boliger. Forsyningssikkerhet: Distribusjonsnett: Fra vannbehandlingsanlegget pumpes vannet til Bergshaugen høydebasseng. Dette er det eneste bassenget på nettet og har et totalt volum på 300 m³, og gir en reserve på ca. 2-2,5 døgn. Distribusjonsnettet er beskrevet i kap Status vannforsyning Miland RAPPORT SIDE 80 AV 120

81 Vannkilde: Vannkilden har utmerket god status. Vannbehandling: For å sikre hygienisk barriere er det behov for å etablere desinfeksjonstrinn (UV-anlegg er tilstrekkelig) Forsyningssikkerhet: Det er to brønner som fungerer som gjensidig reserve. Ut over det er det beredskapsvann fra både Middøla og Tinnsjøen som kan forsyne dersom det oppstår svikt i vannforsyningen. Inntaket i Middøla kan vurderes utbedra etter flom. Dette inntaket krever også tilsyn. Begge beredskapskildene har ikke tilstrekkelig sikkerhet i forhold til mikrobiell forurensing. Kapasitet: Dagens vannforsyning har svært god kapasitet. Distribusjonsnett: Behovet for tiltak for å utbedre ledningsanlegg i deler av forsyningsområdet. Dette er beskrevet i kap Sanden vannforsyning Sanden ligger rett øst for Miland. Området har egen kommunal vannforsyning med tilhørende VA ledningsnett til 5 abonnenter. Som vannverkseier er kommunen ansvarlig for å levere vann som er i henhold til krav i drikkevannsforskriften. Figur 16-4: Vannforsyningsområde Sanden- Miland RAPPORT SIDE 81 AV 120

82 Vannkilde: Vannbehandling: Forsyningssikkerhet: Kapasitet: Distribusjons- nett: Vannkilden er ikke dokumentert. Det er ingen vannbehandling og det er av Tinn kommune beskrevet at vannverket trolig har dårlig vannkvalitet Det finnes ikke reservevann eller beredskapsvann tilgjengelig. Anlegget ligger ikke inne i kommunens driftskontroll. Kapasiteten er ikke kjent. Ledningsnettet er ikke kartlagt eller ligger inne i kommunen databaser. Kun vannforsyning til 5 husstander. Anlegget er bygget på 80-tallet. Vann forsynes direkte på nett via en hydrofor. Det finnes ikke kartverk over anlegget. Dette anlegget er ikke med på driftskontroll-systemet. Tinn kommune har lite dokumentasjon på dette vannverket. Vannverket er ikke godkjenningspliktig jmf. drikkevannsforskriften, men kommunen har som vannverkseiere ansvar for at vannverket leverer vannkvalitet i henhold til aktuelle forskrifter og sikrer forsvarlig drift og oppfølging av vannverket Miland Renseanlegg Miland RA er bygd i Opprinnelig utslippstillatelse er ikke dokumentert. Etter endringene i forurensningsforskriften per er det forskriftens krav som regulerer utslippskravene og forurensningsmyndighet og forhold til gjeldende tillatelse før forskriften tredde i kraft I henhold til kapittel 13 i forskriften gjelder følgende krav til rensing: 90% renseeffekt av totalfosfor. 55% renseeffekt og 120 mg/l KOF. Tinn kommune er selv forurensningsmyndighet og skal føre tilsyn med at utslippskrav overholdes. Resipient Prosess Utløpet går ut i Måna rett ved renseanlegget. Tilstanden på vassdraget er dokumentert som dårlig på strekningen fra Dam Dale til Mæl og er påvirket av avløpsvann. Tinn kommune har i lokal tiltaksanalyse for vassområde selv definert sanering og reduksjon av utslipp fra raene langs vassdraget som viktige tiltak for å bedre tilstanden. Renseanlegget er basert på kjemisk felling. Prosessen etter innløp består av: Mekanisk rensing. Innløpsrist med etterfølgende sandfang, fettfang og forsedimentering. Tilsetning av fellingskjemikalier, flokkulering og ettersedimentering. Slam transporteres til Rjukan RA for avvanning. Det er ingen mengdemåling på overløp. Det er et krav i forurensningsforskriften at overløp registreres og medregnes i forurensningsregnskapet. RAPPORT SIDE 82 AV 120

83 Renseanlegget fremstår som godt vedlikeholdt og er i rimelig god stand. Rapport fra driftsassistansen i Telemark for 2015 dokumenter at anlegget fungerer godt. Med god kontinuitet i driftsbesøk og vedlikehold vil det ikke være behov for renovering av vesentlig grad med det første. Anlegget tilfredsstiller rensekravene. I forbindelse med etablering av overføring av avløpet fra Mæl i 2002 ble det installert ny innløpsrist og sandavvanner. Høsten 2010 ble det installert nytt styresystem og overvåkingsskap og det ble bygd om til å kunne benytte flytende fellingskjemikalie. Kapasitet Renseanlegget er dimensjonert for 1000 PE. Hydraulisk er anlegget dimensjonert for Qdim = 24 m 3 /h Qmaks = 48 m 3 /h Den gjennomsnittlige tilførselen til renseanlegget er på 52 m 3 /døgn, medianen er på 48 m 3 /døgn (figur ). Dette gir en lav belastning inn på anlegget med ca. 2 m 3 /h. Dagens tilknytning er rapportert til 413 pe. Legger en til grunn en avløpsproduksjon på 200 l/pe og døgn gir dette en teoretisk belastning uten lekkasje på ca. 83 m 3 /døgn. Det er grunn til lå tro at anlegget har færre tilknyttet enn det en teoretisk har antatt eller så er det utfordringer med målt vannmengde inn på anlegget. Det er behov for å kontrollere faktisk tilkoblet og eventuell lekkasje på nettet/ ukjente tap på nett. Maksimalbelastning ligger nær opp mot 120 m 3 /døgn. Anlegget er dimensjonert stort nok til å håndtere dette og annen framtidig tilkobling i Miland/Mæl. Figur 16-5: Målt vannmengde inn på Rukan RA fra desember 2014 til mars RAPPORT SIDE 83 AV 120

84 Figur 16-6: Varighetskurve av målte vannmengder inn på Miland RA fra desember 2014 til mars Figur 16-7: Sammenstilling av dimensjonerendekapasitet, Målt gjennomsnittsbelastning og teoretisk beregnet kapasitet. Tallene indikerer at det trolig er feil i rapportert antall pe lekkasje på avløpsnettet eller målt vannmengde inn på renseanlegget Status avløpsrensing Miland/Mæl Resipient Resipienten har utslipp fra flere renseanlegg og benyttes til rekreasjon. Ut fra tilstand til Miland RA gir ikke dette grunn til å sette strengere krav til rensing før anlegg oppstrøms har redusert sine utslipp. Renseanlegg Ut fra rapportert renseeffekt vurderes anlegget til godt fungerende og det er ikke behov for tiltak annet enn å følge opp den gode driften. RAPPORT SIDE 84 AV 120

85 Kapasitet Det er behov for å sikre kontroll på faktisk tilknyttet til anlegget. Det er avvik mellom forventet belasting og målt belasting inn på anlegget. Distribusjonsnett Det er rapportert om strekninger med dårlig ledningsanlegg innenfor rensedistriktet. Dette er beskrevet i kap Ledningsanlegg Miland/ Mæl Figur 16-8 viser hovedledningsnettet for Miland og Mæl. Ledningskartet er ikke innmålt. Antatt traseer og plassering av kummer. Det ble i 2002 lagt overføringsledninger for både vann og kloakk fra Miland RA og VBA til Mæl. På Mæl ble store deler av vann- og avløpsnettet skiftet ut tidlig på 2000-tallet og har god kvalitet. Det ble bygd to nye kloakkpumpestasjoner på Mæl som pumper kloakken opp til Miland renseanlegg. Figur 16-8: Hovedledningsnett i Miland og Mæl I Miland er det en blanding av nytt og gammelt VA- nett. Driftsansvarlig i Tinn informerer om at det på Miland på hovedstrekket til Mogen pumpestasjon er ledningsanlegget av dårlig kvalitet. Det er heller ikke alle boliger som er koblet direkte til avløpsnettet og det må gjøres kartlegging av disse. I beskrivelsen vises det en del til inndeling og fargebruk i kart for å si noe om de ulike områder. I Granveien, deler av Milandveien og Furuveien er det fortsatt enkelte husstander som har installert septiktanker, men med utløpet påkoblet offentlig nett. Septiktankene tømmes en gang i året. Dette må saneres og septiktankene bør fjernes. Nødvendig rehabilitering av ledningsnettet må også gjennomføres Ledningsnett vannforsyning Ledningskart for vann og avløp er ufullstendig for området. Etter vannbehandling pumpes vann til Bergshaugen høydebasseng som har et volum på 300 m 3 (tegning 150). All vannforsyning ned til Miland RA blir redusert en trykkreduksjonstasjon, videre er RAPPORT SIDE 85 AV 120

86 det ny reduksjon ved Miland RA som reduserer til Mæl. Videre er trykksoner i området merket av i tegning 151 med turkis farge. I Mæl ble hele VA-nettet sanert på 2000 tallet. Dette VA nettet har god kvalitet. Brønnanlegget i Miland er av nyere dato og kvaliteten på dette er bra. Overføringsledningene fra vannbehandlingsanlegg til høydebassenget er derimot gamle og er snart modne for utskifting. Vannledning til Hydro, vest i området, er markert i kart, de leverer videre vestover på egen vannledning til 4-5 gårdbruk/hus. Det er uklart om Tinn kommune eier disse ledningene (tegning 151). I området på Miland er det mye dårlige ventiler i vannkummer. Det er minst en vannlekkasje et sted mellom vannverket og nedre del av Miland boligområde. Den er ikke påvist og må letes fram. Tinn kommune må påregne saneringsbehov for ledningsnett for drikkevann i området Ledningsnett avløp Avløpsvann pumpes fra Mæl via en pumpestasjon (PSA) ved Mæl camping til Miland RA. Ledningsanlegget på Mæl er sanert på 2000-tallet, men i Miland er det områder med dårlig eller gammelt ledningsnett som har behov for sanering. Disse områdene er merket av med oransje farge i tegning 151 og152 For rensedistriktet er følgende utfordringer på avløpsnettet kjent: I nedre del av byggefeltet på Miland er det ikke tilstrekkelig fall på avløpsnett samt at kvaliteten på ledningsanlegget er dårlig. Hus merka rød prikk i tegning152 har septiktanker. Slamavskilt vann ledes til avløpsnettet. En bør her vurdere å fjerne slamavskillere og lede avløpsvann direkte på spillvannsledningene. Det er noe nytt VA ledningsnett som er markert med grønn farge i kartet. Ut over det er det mye gammelt VA nett av betong som må saneres. Det er 3 avløpspumpestasjoner (PSA) i området Miland. Det er i henhold til forurensingsforskriften krav til å ha mengdemåling på overløp, dette mangler på Miland. Der finnes det kun kontroll på overløpsmengde i tid. Det er 5 hus i Mæl som har septiktank, men er knyttet til kommunal vannforsyning. Disse ligger så nært eksisterende VA-nett at det kan være aktuelt å knytte disse til avløpsnettet via en ny pumpestasjon. RAPPORT SIDE 86 AV 120

87 16.7 Tiltak Miland og Mæl Generelt er det behov for tiltak på VA ledningsnett i Miland. Nye veiledere i sikkerhetsvurdering i vannbehandlingen tilsier også behov for å supplere vannbehandlingen med ekstra barrierer mot virus og parasitter. Vannforsyningsanlegget på Sanden er lite og lite hensiktsmessig å drifte som et eget vannverk med kommunalt eierskap. Det må utredes hvordan Sanden kan koble til vann og avløp, det kan også utløse et potensiale til å koble enda flere abonnenter i Miland opp til kommunale fellesanlegg. Kommunen vil også få færre anlegg å drifte og vedlikeholde. Tiltaksbehovene er listet opp under: Miland Vannforsyning Installere UV -anlegg som et supplement til vannbehandlingen som ekstra sikkerhet. Prioritet 2 Miland Ledningsanlegg Vannlekkasje på VA -nettet må lokaliseres og repareres. Prioritet 1 Miland Vannforsyning Nødstrøm - vannforsyning Prioritet 1 Miland Ledningsanlegg Armaturer i en del vannkummer må byttes ut slik at sluser kan stenges. Prioritet 2 Miland Ledningsanlegg Utsatte overføringsledninger for vann må byttes ut. Prioritet 2 Miland Avløp VA anlegg for nedre del av byggefeltet på Miland må saneres og gamle septiktanker fases ut. Prioritet 3 Sanden-Miland Ledningsanlegg Sanden VV ikke forsvarlig- område med minst 5 boliger kobles til Miland vann og avløpsanlegg Prioritet 2 Miland Vannforsyning Beredskapsvann Middøla - utbedre inntak etter flom Prioritet 1 17 Våer Miland Generell VA Legge til rette for bygging av ca. 50 nye boliger på Miland. Prioritet Våer vannforsyning Våer Vannverk representerer vannforsyning til Våer med til sammen 30 husstander og til sammen ca. 75 personer. Vannverket ble bygd i 1998 og har forsyning fra fjellbrønn. Vannverket er senere oppgradert. RAPPORT SIDE 87 AV 120

88 Vannkilde: Drikkevannet tas fra skråboret artesisk fjellbrønn ved Våer. Brønnen har ifølge kommune en kapasitet på 6 m³/h. Dette er svært bra for en fjellbrønn. Brønnen har ingen sikringssoner. Det forventes ikke spesielle tiltak for å etablere sikringssoner i det bratte terrenget. Råvannsdata fra 2013 til 2016 er tynt dokumentert, men viser god vannkvalitet og klassifiseres som kildetype A. Vannbehandling: Vannbehandlingsanlegg er plassert rett nord-øst for Vemork. Vannbehandlingen består av UV-desinfeksjon. UV anlegget er av type Wedeco A-15. Anlegget har en kapasitet på 3,7m 3 /h ved en UV transmisjon på 33 %T/5 cm. Kapasitet: Det mangler høydebasseng med tanke på å sikre døgnreserver. Ved strømutfall vil en ikke kunne forsyne vann som her hygienisk tilfredsstillende. Det er heller ikke lagt opp til å forsyne fra noen beredskapsvannkilde. Vannverkets kapasitet på 6 m³/h er rikelig. Normalproduksjon i 2014 var gjennomsnittlig 4 m 3 /døgn (0,2 m 3 /h). Teoretisk gjennomsnittlig forbruk for 30 hus beregnet til 0,8 m 3 /h uten lekkasje. Med 30% lekkasje har vi beregnet et dimensjonerende maks timeforbruk på 3,4 m 3 /h. Sammenlignes faktisk forbruk opp mot teoretisk beregnet forbruk er det enten feil i faktisk antall personer som er knyttet til anlegget eller så er det feil i målt vannforbruk. Anlegget kan tilstandsvurderes, men tilgjengelig data tilsier at dette vannverket har tilstrekkelig reserver til et maksimaldøgn. Forsyningssikkerhet: Distribusjonsnett: Ledningsnettet består av ca m stålledning og er nyere enn avløpsnettet. Alder og status er ikke kjent. Vannforsyningssystemet har ingen reservoar eller høydebasseng. Det er ikke gjort beregning på brannvannsbehov på Våer, her er det gamle brannhydranter. For området bør det gjøres en ROS for å vurdere vannbehov og hvorvidt ledningsanlegget er tilpasset tapping av brannvann Status vannforsyning Våer Vannkilde Hovedvannkilden har bra vannkvalitet. Vannbehandling Vannbehandlingen er tilstrekkelig og har bra kapasitet for å behandle råvann fra hovedvannkilde. Ved bruk beredskapskilde må en trolig innføre kokepåbud. RAPPORT SIDE 88 AV 120

89 Forsyningssikkerhet Det mangler høydebasseng/reservoar. Kapasitet Det anbefales å sikre kontroll på fjellbrønnens faktiske kapasitet. Ut fra rapport fra brønnfirma har brønnen rikelig kapasitet, men i forhold teoretisk anslått kapasitet på fjellbrønner det usikkert om brønnen har denne kapasiteten. Distribusjonsnett Ledningsanlegget er beskrevet i kap Status er at ledningsnettet på Våer trolig er fra 1930 og er behov for sanering. Ledningsnettet er ekstremt sårbar for lekkasjer. Faktisk forbruk må vurderes på nytt Våer -avløp Rensedistriktet ved Våer har ca. 30 helårsboliger. I området er det 4 private avløpsanlegg og 6 kommunalt eide avløpssystemer. De kommunale anleggene er over 40 år og uten tilfredsstillende rensing i forhold til dagens krav. Her er det kun slamavskiller som eneste rensetrinn. Det er kjent at det er to private avløpsanlegg som er av nyere dato. Ut over det er det ikke kjent hva slags type eller anlegg som eller finnes i området. Utslippene går delvis i felles avløpsnett og trolig er det utslipp fra 8-10 ulike punkt som går rett til juvet ved Våer. Utslippspunktene kan fryse. Alle anleggene Tømmes rutinemessig 2 ganger i året av Tinn kommune. Slammet avvannes på Rjukan renseanlegg. Avløpsanleggene er gammelt og det er nødvendig med vesentlig oppgradering for tilfredsstillende rensing. Dette bør vurderes opp mot behov for legge til rette for turisme ved avkjøring til Vemork. Det er lite aktuelt med tilknytning til Rjukan rensedistrikt p.g.a. svært krevende terreng forhold. Det anbefales etablering av eget høygradig renseanlegg Status på ledningsanlegg Vann Mesteparten av VA-ledningsnett er fra 1930 tallet og er i hovedsak av støpejern og galvanisere ledninger. Det er gammelt septikk-anlegg uten sprede-grøfter. Vannverket er nylig oppgradert og ledningsanlegget har en bedre kvalitet. Vann forsynes fra brønn og fra vannbehandlingsanlegget er det en trykkforsterker som forsyner rentvann ut på nett. Det er kun en brønn som sikrer vannforsyningen og det finnes ingen gjensidig. I og med at forsyningssystemet også mangler høydebasseng er det lav forsyningssikkerhet dersom det skal skje uhell. Det er en trykkforsterker i anlegget som forsyner de nærmeste husene. Det er heller ikke dimensjonert for forsyning av brannvann, så det må hentes andre steder. RAPPORT SIDE 89 AV 120

90 Avløp Det er 4 private septiktanker og 6 kommunale i området. Disse er knyttet til det gamle ledningsnettet. Avløpet fra septikk-anlegget går i dag i juvet nedenfor uten noe rensing utover mekanisk rensing i septiktanker. Ledningene har unødvendig store dimensjoner, og det er behov for å sanere området. RAPPORT SIDE 90 AV 120

91 17.5 Tiltak På Våer er det behov for tiltak på avløpsrensing og på ledningsnett. Vannforsyningssikkerheten er lav og det er foreslått tiltak for å øke sikkerheten. På grunn av mangel på beredskapsvannkilde bør en sikre reserver i høydebasseng. Tiltak er listet opp under: 18 Gvepseborg 18.1 Gvepseborg vannforsyning Gvepseborg Vannverk representerer vannforsyning til Gvepseborg cafe (til sammen ca. 50 sitteplasser). I dag er det kapasitetsproblem på vannverket og det utredes tiltak på kapasitet og eventuell vannbehandling av ST landskap. Det bores bland annet en ny brønn. Vannbehandling må tilpasses ny vannkilde. I området er det mange dagsturister og det forventes en øke både i dagsturister og overnatting. Per i dag forsynes kafe på Gvepseborg fra to brønner. En brønn ble etablert i 2013 og en brønn er eldre. I dag produseres vann fra begge brønner for å få nok vann til behovet som er på Gvepseborg kafe. Vannkilden er trolig en kildetype A, men det er begrenset grunnlag. Noen prøver fra distribusjonsnettet viser varierende konduktivitet, turbiditet og lav UV-transmisjon gir mistanke om at vannet har kort oppholdstid og tilsig av overflatevann, eller at vannprøve er tatt på vann som har stått lenge i ledningsnettet. Vannbehandling Anlegget har UV-desinfeksjon. Det er et anlegg av type Wedeco A10 med en dimensjonerende kapasitet 2,8 m³/h ved 33 % UVT5. Anlegget et godkjent som et biodosimetrisk anlegg av folkehelseinstituttet. Det er periodevis lav UV-transmissjon på vannet og dette kan medføre at UV desinfeksjonen ikke er tilfredstillende. Forsyningssikkerhet: Det er to brønner tilknyttet vannverket. Den ene brønnen er kun godkjent som beredskapskilde. Gvepseborg har ved maksimal forbruk behov for vannforsyning fra flere brønner. Dette gir en lav forsyningssikkerhet i vannverket. RAPPORT SIDE 91 AV 120

92 Kapasitet: Dimensjonerende kapasitet er beregnet for 50 stoler på Gvepseborg kafe. Dette tilsvarer et gjennomsnittsforbruk på ca. 0,5 m 3 /døgn. Den beste brønnen har 0,9 m³/d. Trolig er timesbelastningen betraktelig høyere da det er stor aktivitet med turisme på Gvepseborg. Normalproduksjon er ikke kjent, men det er registret opp mot 2000 turister på et døgn på Krossobanen. Dette gir også et bilde av hva man kan forvente av belasting på anleggene. Faktisk vannforbruk kan trolig beregnes fra enheter som kan benytte vann. Dette må vurderes på nytt. Distribusjonsnett: Ledningsnettet består av ca. 160 m PE-ledning som forsyner til kafe, sanitæranlegg og Golnerhuset Gvepseborg-avløp På Gvepseborg er det etablert et renseanlegg med slamavskiller, forfilter (35m 2 ) og infiltrasjon etter forbehandling på et areal tilsvarende 180 m 2 (figur 18-1). Anlegget er dimensjonert og levert av Goodtech Environment Sørumsand AS. I infiltrasjonsanlegget er det anlagt et lag med sand i klasse A for å sikre forsvarlig rensing. Resipient er grunnvann med drenering til Krossobekken. Anlegget er dimensjonert for en stoffbelasting på 44 PE og en hydraulisk belastning på 10 m 3. Anlegget er dokumentert med utslippstillatelse fra Det er ikke gjennomført kontroll av anlegget. Figur 18-1: Oversikt over plassering av renseanlegg Gvepseborg, RAPPORT SIDE 92 AV 120

93 18.3 Tiltak 19 Hovin Det jobbes med nye løsninger innen VA på Gvepseborg. Det forventes at dette håndteres innen pågående prosjekt. I området ved Hovin drifter kommunen til sammen tre vannforsyningsanlegg og to avløpsanlegg fordelt på tre områder: Hovin sentrum, Øverbakke og Nordheim (figur 19-1). Figur 19-1: Avgrensing av vannforsyningsområder og avløpsområder i Hovinsentrum, Øverbakke og Nordheim RAPPORT SIDE 93 AV 120

94 19.1 Hovin sentrum Figur 19-2 viser angivelig vannforsyningsområde og rensedistrikt i Hovin. Figur 19-2: Figuren viser angivelig vannforsyningsområde og rensedistrikt i Hovin Hovin vannverk Hovin Vannverk er dimensjonert for en framtidig vannforsyning til tettbebyggelsen Hovin (7 boliger, skole/barnehage til 30 personer, samfunnshus med plass til 70 personer, og en butikk/bensinstasjon) Vannkilde: Drikkevannet tas fra 3 fjellbrønner. Brønnene ble etablert i 2012 og koblet til vannbehandlingsanlegget i Samlet kapasitet var da på 0,9 m 3 /h (0,3+0,2+0,4 m³/h.). Råvann fra brønn 1 og 3 er analysert tre ganger i året, på dette tynne grunnlag antar vi at Hovin har kildetype A. Brønn 1 og 3 har høyt fargetall. Kimtallet har også økt i Det gir mistanke om at dette kan skyldes innhold av jern og/ eller humus. Dersom problemet øker så bør en vurdere hva årsaken kan være og ved behov sikre tiltak. Vannbehandling: Vannbehandlingen i Hovin består av UV-desinfeksjon, Wedeco A15, kapasitet 3,7 m³/h ved 33 % UVT5. Laveste UV-transmisjon er målt til 36 % UVT5. UV anlegget har tilstrekkelig sikkerhet dersom ikke UV transmisjonen blir lavere. Forsyningssikkerhet: Brønnene på Hovin står i gjensidig reserve. Det er ingen annen reservevannkilde. RAPPORT SIDE 94 AV 120

95 Kapasitet: Dimensjonerende kapasitet for vannforsyningen er lik brønnenes kapasitet som er målt til 0,9 m 3 /h. Normalproduksjon i 2014 var 721 m 3 /år. Dette gir et gjennomsnittlig forbruk på 0,1 m 3 /h. Trolig er dette forbruket høyere per døgn når det er barn i barnehage og skole. Teoretisk beregnet vannbehov med dagens tilknytting er 0,7 m 3 /h og et maksimalforbruk døgnforbruk på Qmakstime på 1,4 m 3 /h. Med 10 nye boliger er blir det gjennomsnittlige vannbehovet økt til Qgj.snitt på 1 m 3 /h og til et maksimalt timeforbruk på Qmakstime 2,7 m 3 /h. Ut fra målt vannforbruk kapasiteten tilstrekkelig, men det må bedre målinger til for å kunne konkludere sikkert. Kapasiteten til vannverket vil med en utbygging ikke være tilstrekkelig Distribusjonsnett: Råvann pumpes til vannbehandlingsanlegg ved skolen og trykkforsterkes herfra til forbruker. Det er ingen reservoar. Ny råvannledningen ble lagt i RAPPORT SIDE 95 AV 120

96 Status vannforsyning Hovin Vannkilde Ny råvannkilde ble koblet til i Vannet viser seg å ha kimtall og høyere fargetall enn råvann fra gamle brønner. Vannbehandling Vannbehandlingen er tilstrekkelig dersom ikke fargetallet øker ytterligere. Forsynings-sikkerhet Det er tre brønner, som er gjensidig reserve. Det er ingen beredskapskilde. Nødvannsforsyning skjer med tankbil. Kapasitet Ut fra målt vannforbruk er det trolig tilstrekkelig kapasitet, men ut fra teoretiske beregninger vil en ikke ha nok vann ved tilknytning av 10 nye boliger. Distribusjonsnett Råvannsledningen er ny, ellers må VA ledningsnett dokumenteres nærmere. I framtiden kan det bli behov for reservoar på Hovin Hovin renseanlegg Skolen samfunnshuset, barnehagen og butikken er koblet på felles septiktank med infiltrasjon. Dimensjoneringsgrunnlaget og utsleppsløyve er ikke dokumentert. Anlegget vil med tanke på antall tilkoblet være et anlegg på under 50 pe og rensekravene vil være definert av forurensingsforskriftens kap. 12. Renseanlegget er fra 80-tallet og er bygget opp med fire seriekobla betongkummer på ca. 3 m 3 hver. Anlegget ble tilstandsvurdert av Sweco Norge AS i De tre første kummene sikrere et slamavskilt vann som føres ut til den fjerde kummen som fungerer som en pumpekum. Oppbygging av pumpekummen tyder på at avløpsvannet blir ført med selvfall til et infiltrasjonsanlegg med tre grøfter. Anlegget er ikke trykksatt og pumpa vil ikke ha annen funksjon enn å støtbelaste infiltrasjonsanlegget. Dette har ikke skjedd på en stund på grunn av defekt pumpe og må eventuelt utbedres. Det er mistanke om diffus lekkasje fra pumpekummen. Infiltrasjonsanlegget er over 20 år og anlegget bør vurderes rehabilitert eventuelt bygge et nytt renseanlegg. Dersom det kommer 10 nye boliger vil ikke anlegget være dimensjonert for dette. Da bør Tinn kommune også vurdere om de de kan sanere private anlegg i nærområdet som ikke fungerer tilfredsstillende. Anlegget tømmes rutinemessig av Tinn kommune. Slam fra septiktank avvannes på Rjukan RA. Resterende bebyggelse, ca spredte boliger har private løsninger. RAPPORT SIDE 96 AV 120

97 Ledningsanlegg Hovin vannverk er koblet til driftsovervåkingen. Ledningskartet må oppgraderes i basen til Tinn kommune, det har ikke blitt korrigert etter at nye ledningsanlegg ble lagt. Ledninger er plassert i kart etter antakelser og er ikke målt inn Tiltak Hovin sentrum Følgende tiltak er vurdert som nødvendig i område ved Hovin sentrum: Vannforsyning Nye brønner har høy farge på vannet, tiltaksbehov må vurderes. Kan også oppstå Prioritet 3 kapasitetsutfordringer md 10 nye boliger. Vurdere behov for supplerende vannkilder og høydebasseng. Avløp Framtidig behov for nytt RA Prioritet 3 Generell VA Legge til rette for boligbygging av 10 boliger Prioritet Øverbakke Figur 19-3 viser anslått rensedistrikt og vannforsyningsområde for Øverbakke i Hovin. Figur 19-3: Angivelig vannforsyningsområde og rensedistrikt for område ved Øverbakke RAPPORT SIDE 97 AV 120

98 Øverbakke vannforsyning Øverbakke vannverk forsyner vann til 2 gårdsbruk og 3 boliger. Vannkilde: I området er det en brønn. Det er registrert to brønner i NGU sin grunnvannsdatabase som ble etablert i 1974 og det er angitt en kapasitet på henholdsvis 0,3 m 3 /h og 0,1 m 3 /h. Brønnen ligger ved et jordet og pumpes opp derifra til høyereliggende abonnenter via en trykktank. Analyser fra indikerer innslag av E.Coli og vannkilden er en kildetype B. Det er gjort tiltak for å hindre innsig av overflatevann i brønntoppen. Vannbehandling Det er ikke tilrettelagt for vannbehandling på Øverbakke. Vannet forsynes kun via trykktank. Det må bygges et nytt vannbehandlingsanlegg med UV desinfeksjon eller tilsvarende vannbehandling. Dette bør vurderes i eget forprosjekt. Området har ingen reservevannforsyning eller beredskapsvann. Kapasitet: Dimensjonerende kapasitet er ikke dokumentert. Normalproduksjon Teoretisk kapasitet er beregnet ut fra at det forsynes vann til tre boliger og to gårdsbruk. Dersom husdyrene også skal ha vann er det anslått et vannbehov på 1 m 3 /døgn pr gardsbruk til å forsyne vann til dyrehold. Det er ikke inkludert eventuelle lekkasjer. Dette gir en forbruk på 0,2 m 3 /h og maksimalforbruk er beregnet til 0,8 m 3 /h. Dagens brønner vil ha begrensing i kapasitet til å forsyne ved forbrukstopper og enda mindre vil de ha kapasitet til å dekke vannforbruk ved lekkasjer. Forsyningssikkerhet: Distribusjonsnett Forsyningsnettet er ikke dokumentert i kommunens databaser og må måles inn. RAPPORT SIDE 98 AV 120

99 Status Øverbakke vannforsyning Vannkilde Vannkilden har ut fra tilgjengelig data tilsig av fekal forurensing. Kapasiteten til brønnanlegg er på maksimalt 0,3 m 3 /h. Vannbehandling: Det finnes ikke vannbehandlingsanlegg på Øverbakke. Vannbehandlingen må tilpasses vannkvalitet. Forsynings-sikkerhet: Det er ikke reservevann, reservoar eller beredskapsvann i området. Kapasitet: Brønnen har begrenset i kapasitet Distribusjonsnett Ikke dokumentert Øverbakke renseanlegg Øverbakke har et infiltrasjonsanlegg fra tallet dimensjonert for 3 boliger (15 pe). Anlegget eies av Tinn kommune. Septiktank tømmes rutinemessig av Tinn kommune og slammet avvannes på Rjukan RA. Det er i dag koblet til 3 boliger til infiltrasjonsanlegget. Det betyr at det er overbelastet i forhold til hva det en gang ble dimensjonert for. Anlegget har også fungert ut over forventet levetid til infiltrasjonsanlegg. Det ble gjennomført en tilstandsvurdering av anlegget høsten 2010 av Fjellrens AS. Notatet foreslår tiltak med å bygge om til et anlegg dimensjonert for 4 boliger. Det er foreslått et anlegg med biofilter før infiltrasjon. Arealbehovet vil ligge på mellom m 2. Sweco anbefaler grunnundersøkelser før det bygges nytt anlegg. Vannet må også transporteres bort i grunnen og ikke trenger opp i overflaten. Begrensingene i området kan være store gradienter i terreng, fjellterskler eller hydraulisk kapasitet til løsmassene. En må også vurdere anleggets plassering i forhold til det kommunale vannforsyningssystemet. Det finnes også andre typer renseanlegg men de naturgitte forutsetningene i området setter begrensninger på hva som er mulig å få til innenfor en økonomisk forsvarlig ramme. I og med at det også kan bli behov for tiltak i Hovin bør en se på om det fornuftig å finne en felles avløpsløsning for områdene. RAPPORT SIDE 99 AV 120

100 Ledningsanlegg Øverbakke Det finnes ikke Ledningskart eller registreringer av ledningsanlegget på Øverbakke. Det finnes en råvannsledning fra brønner som pumper opp til et vannverkbygg. Dette hydroforanlegget skal sikrer\ trykk til 7 boliger via et lokalt ledningsnett. Området har dårlig brønntopp. Avløpsanlegget er ikke fungerende og må byttes ut Tiltak Øverbakke Det er ukjent hvorvidt dette er et anlegg som kommunen eier eller om kommunen er medeier i vannverket gjennom en privatrettslig avtale. Det kan være aktuelt å få en juridisk vurdering av kommunens rolle med tanke på investeringsbehov og driftskostnader. Ut over dette finnes følgende behov for tiltak: Avløp Nytt RA på Øverbakke - mindre avløpsanlegg. Må vurderes mot tiltak på renseanlegg Hovin Prioritet 1 Vannforsyning Tiltak på vannforsyning. Mulig kommune kan overlate i privat eie. Må avklares juridisk Prioritet Nordheim vannverk Figur 19-4 viser vannforsyningsområdet til Nordheim i Hovin. Figur 19-4:Vannforsyningsområde ved Nordheim Nordheim har vannforsyning til 4 boliger (figur 19-4). Det er kjent at en er permanent bolig og en er fritidsbolig. Status på de siste boligene er ikke kjent. Vannkilde: Vannet forsynes fra en overflatebrønn/ Olle som ligger i kjelleren på et av husene ved Nordheim. Pumpeanlegget er i husets kjeller. Vannkvalitet er ikke dokumentert, men trolig varierer kvaliteten. Vannverket eies og driftes av Tinn kommune. Vannverkseier skal sikre at kravene i drikkevannsforskriften skal overholdes. RAPPORT SIDE 100 AV 120

101 Vannbehandling: Forsyningssikkerhet: Kapasitet: Det er ikke noen vannbehandling. Det finnes ikke reservann eller beredskapsvann. Dette medfører at det er lav sikkerhet i forsyningssystemet. Kapasiteten på vannforsyningen er ikke kjent. Teoretisk vil vannbehov inklusiv lekkasje til 4 boliger kunne tilsvare et gjennomsnittsforbruk på Qgj.snitt på 0,1 m 3 /h og Qmakstime kan komme opp i 0,7 m 3 /h. Ut fra kjennskap til hvor mange som i dag bruker boligene er vannforbruket trolig mye lavere og er på under 1000 l/døgn. Distribusjonsnett Ledningsnett er ikke kartlagt Status vannforsyning Nordheim Vannkilde Det er ikke mulig å dokumentere status på vannkilden ut fra at det mangler datagrunnlag Vannbehandling: Det finnes ikke vannbehandlingsanlegg på Nordheim. Forsynings-sikkerhet: Det er ikke reservevannforsyning eller beredskapsvann i området Kapasitet: Det forventes at kapasiteten dekker vannbehov til de enhetene som benytter vannkilden i dag. Det er ikke vannforbruksmålinger. Distribusjonsnett Ikke dokumentert Ledningsanlegg Nordheim Dette består av en olle som forsyner 3 husstander. Vannledning fra denne går inn i en privat kjeller der det står en trykktank, videre blir det levert til dette huset + 2 hus i tillegg. Det er ikke kommunalt avløp i dette området, det er private anlegg Tiltak Nordheim Det er ukjent hvorvidt dette er et anlegg som kommunen eier eller er medeier i en privatrettslig avtale. Det kan være aktuelt å få en juridisk vurdering på kommunens rolle med tanke på investeringsbehov og driftskostnader. Ut over dette finnes følgende behov for tiltak: RAPPORT SIDE 101 AV 120

102 Vannforsyning Vurdere tiltak på vannforsyning. Vurdere kommunens eierskap til vannforsyningsanlegg Prioritet 2 20 Tessungdalen I Tessungdalen drifter Tinn kommune et vannforsyningsanlegg ut over dette er det private avløpsanlegg (figur 20-1). Figur 20-1: Vannforsyningsområde Tessungdalen 20.1 Tessungdalen vannforsyning Tessungdalen Vannverk representerer vannforsyning til 4 boliger (figur 20-1). Anlegget er ikke godkjenningspliktig. Vannverket i sentrum har en brønn ved siden av Ovøa. I vannbehandlingsanlegget er det et pumpe/hydroforanlegg som sørger for nødvendig trykk ut til abonnentene. Nødstrømsaggregat tilkoblet VBA for sikkerhet ved strømutfall. Beredskapsbrønn er ikke tilgjengelig for tiden. Fire abonnenter er tilkoblet anlegget, det ene er den gamle skolen. Vannkilde: Vannkilden er en fjellbrønn etablert i Det er ikke dokumentert E. coli i analyser fra Trolig er dette en kildetype A. ph i vannet er lavere enn det som drikkevannsforskriften anbefaler. Brønnen er ikke dokumentert i grunnvannsdatabase til NGU RAPPORT SIDE 102 AV 120

103 Vannbehandling: Det er ingen vannbehandling i vannforsyningsanlegget og det bør etableres tiltak med desinfeksjonstrinn og for å justere ph. Forsyningssikkerhet: Kapasitet: Distribusjons- nett Dette vannverket har nødstrømsaggregat, men det er ingen reservoar eller reservevannkilde. Det er en gammel brønn i området, men den kan ikke driftes som beredskapskilde slik status er i dag. Det er ikke dokumentasjon på brønnens kapasitet. Teoretisk vil vannbehov inklusiv lekkasje til 4 boliger kunne tilsvare et gjennomsnittsforbruk på Qgj.snitt på 0,1 m 3 /h og Qmakstime kan komme opp i 0,7 m 3 /h. Vannledningene i området er lagt på 80- tallet og 2000-tallet og har god kvalitet Status vannforsyning Tessungdalen Vannkilde Vannkilden har dokumentert god hygienisk kvalitet, men det lave ph kan medføre utfordringer på nett og husarmatur. Vannbehandling: Det finnes ikke vannbehandlingsanlegg. Dette må tilrettelegges. Forsyningssikkerhet: Det er ikke reservevannforsyning, men den gamle brønnen kan kobles opp som beredskapskilde. Dette anlegget har også nødstrøm. Ut over dette er sikkerheten lav. Kapasitet: Det forventes at kapasiteten dekker vannbehov til de enhetene som benytter vannkilden i dag, men dette må eventuelt dokumenteres med kapasitetstest av ny brønn. Distribusjonsnett Ikke dokumentert. Må kartlegges og dokumenteres inn i driftsdatabase Ledningsanlegg Tessungdalen Tinn kommune eier ett lite anlegg som i hovedsak er opprettet i tilknytning til skolen i bygda. Installasjonene i området er ikke knyttet til driftsovervåking og det er heller ikke innmålt data på ledningskartet. Det er basert på antatt traseer og plassering av kummer. Vannledningene i området er lagt på 80- tallet og 2000-tallet og har god kvalitet. Vannverket i sentrum har en brønn ved siden av VBA. I VBA er der et hydroforanlegg som sørger for nødvendig trykk ut til abonnentene. Nødstrømsaggregat tilkoblet VBA for sikkerhet ved strømutfall. RAPPORT SIDE 103 AV 120

104 20.4 Tiltak Det er ukjent hvorvidt dette er et anlegg som kommunen eier eller er medeier i en privatrettslig avtale. Det kan være aktuelt å få en juridisk vurdering på kommunens rolle med tanke på investeringsbehov og driftskostnader. Ut over dette finnes følgende behov for tiltak: Vannforsyning Sikre kontroll på brønnkapasitet og sikre desinfeksjon med UV- anlegg. Prioritet 2 Vannforsyning Knytte Tessungdalen BA til driftskontroll Prioritet 3 21 Haukås Lurås Haukås Lurås Vannverk representerer vannforsyning/jordvanning til Haukås Lurås (Skole, barnehage og 3 private abonnenter). (figur 21-1) Figur 21-1: Vannforsyningsområde ved Haukås Lurås 21.1 Haukås Lurås vannforsyning RAPPORT SIDE 104 AV 120

105 Vannkilde: Hovedvannkilden er en fjellbrønn. Det ble boret en ny fjellbrønn i 2016 ved elva Lure. Kapasitet og vannkvalitet er ikke dokumentert. Gammel brønn skal etter plan kun være reservebrønn og har ifølge kommunen en kapasitet på 2,5-5 m³/h. Den gamle brønnen er ikke flomsikret og slipper inn overvann ved høy vannføring i elva. Dette medfører vann med høyt fargetall. Ut fra tilgjengelig data er vannkilden en kildetype A men data som er vurdert er kun for de siste 2 årene. Det anbefales risikobasert prøvetaking av ny vannkilde. Vannbehandling: Forsyningssikkerhet: UV anlegget Wedeco A-15 har en kapasitet på 3,7m 3 /h ved lavest målte UV transmisjon på 33 %T/5 cm. Anlegget er etablert i Fargetallet på råvannet fra gammel brønn varierer og har vært opp mot 25 mg Pt/l. Dette tilsvarer en UV transmisjon på 17 %T/5cm. Dette gir ikke tilfredsstillende sikkerhet. Det skal kobles til ny råvannkilde for å øke sikkerheten i vannforsyningen. Anlegget har også mulighet for å sette inn filter. Den gamle brønnen skal etter kommunens ønske fungere som beredskapsvannkilde. De har et basseng ved elva Lure på 9 m 3 som fungerer som reservoar som kan sikre vannforsyning i 22 døgn. Det er mulig å sikre beredskapsvann via et inntak ved elva Lura, Her er det et inntakskammer i betong (dagens funksjon som høydebasseng, isolert fra elveinntak). Skal inn på driftskontroll i Kapasitet: Distribusjonsnett: Kapasiteten vil begrenses til brønnen og brønnpumpas kapasitet. Ut fra et elevtall med lærere på ca. 40 personer og vannforsyning til 4 boliger vill vannbehovet uten lekkasje være på ca. 0,4 m 3 /h maksimalt timeforbruk kan komme opp i 1,2 m 3 /h. Ved lekkasje på nett vil forbruket øke. Mangler data Status vannforsyning Haukås/Lurås VV Vannkilde Dagens brønn er ikke flomsikret og det renner vann inn ved flom. Ny brønn er etablert men ikke tilkoblet. Det er ikke dokumentert E.Coli i 2015 eller Det er ikke nok analyser til å konkludere sikkert på kildetype. Trolig er det en kildetype A. Vannbehandling: UV anlegget Wedeco A-15 har en kapasitet på 3,7m 3 /h ved lavest målte UV transmisjon på 33 %T/5 cm. Fargetallet på råvannet varierer og har vært opp mot 25 mg Pt/l. Dette tilsvarer en UV transmisjon på 17 %T/5cm. Med et slikt fargetall vil ikke dagens UV desinfeksjonen fungere optimalt. Nytt råvann bør analyseres for UV-transmisjon for å sikre en forsvarlig desinfeksjon. Ved behov må det etableres tiltak for å få fargetallet ned. RAPPORT SIDE 105 AV 120

106 Forsyningssikkerhet: Forsyningssikkerheten er lav. Det finnes et basseng som gir flere døgns reserve, men det finnes ingen annen sikker vannkilde. Det bør lages en plan for dette og eventuelt sikre tiltak Kapasitet: Ny brønn og råvannskilde er under utredning. Distribusjonsnett Det mangler dokumentasjon på ledningsnettet Tiltak Det er ukjent hvorvidt dette er et anlegg som kommunen eier eller er medeier i en privatrettslig avtale. Det kan være aktuelt å få en juridisk vurdering på kommunens rolle med tanke på investeringsbehov og driftskostnader. Ut over dette finnes følgende behov for tiltak. Vurdere tiltak i VBA med utangspunkt i råvannskvalitet ny brønn og med tanke på å benytte gammel brønn som reservevannskilde. Etablere tiltak. Prioritet 1 RAPPORT SIDE 106 AV 120

107 22 Skinnarbu-legge inn kostnader Tinn kommune vil fra 2017 eie og drifte VA anlegg ved Skinnarbu. I området er det i dag hotell, museum samt fritidsboliger. Området er regulert til fritidsbebyggelse og kommuneplan for området gir grunnlag for 400 enheter i området (figur 22-1). Figur 22-1: Vannforsyningsområde og rensedistrikt for Skinnarbu. Utbygger i området jobber med planer for utvikling ved Skinnarbu. Planene er ikke vedtatt, det er derfor utfordrende å vurdere framtidig behov som et grunnlag i hovedplanen for VA i Tinn kommune. Uavhengig av nye planer vil det være behov for tiltak på vannforsyning av avløp. Hvorvidt det skal bygges ut med tanke på en full utbygging jmf. planene til utbygger vil være opp til Tinn kommune. I handlingsplanen vil det ikke legges inn kostander for utbygging, men hvorvidt kommunen skal bygge ut anlegget er for tidlig å konkludere, det avhenger av planprosessen og finansiering Skinnarbu vannforsyning Skinnarbu Vannverk er bygd i 1997 og representerer vannforsyning til turistnæringen ved Skinnarbu høyfjellshotell, Hardangervidda Nasjonalparksenter, Mogen og Møsvatn Fjellpark. Drikkevannet tas fra 2 fjellbrønner. Brønnene hadde en kapasitet på 6 m³/h hver. I dag er 96 hytter i Møsvatn Fjellpark, Skinnarbu hotell, Hardangervidda nasjonalparksenter samt noen få hytter og boliger tilknyttet VA-nettet til Tinn Vann og Avløp AS. Vannkilde: Drikkevannet tas fra 2 fjellbrønner ved Møsvatn. Brønnene er rapportert med en kapasitet på 3 m³/h hver, men trolig er kapasiteten blitt lavere med tiden. Det er tatt råvannsprøver 3-4 ganger per år 2013 til Ut fra tilgjengelig datagrunnlag er det grunn til å tro at kilden er type A. Råvannet har høyt innhold på mangan som overskrider grenseverdien i RAPPORT SIDE 107 AV 120

108 drikkevannsforskriften som kan gi utfordringer med farge og utfelling av manganoksid på nett. Det er ikke beredskapskilde i området. Vannbehandling: Pumpehus er plassert i nærområdet til brønn. Desinfeksjon: UV-desinfeksjon, Katadyn VR2, kapasitet 7 m³/h ved 64 % UVT5, dose 30mWs/cm2. Klordesinfeksjon i beredskap. UV desinfeksjon er ikke biodosimetrisk. Råvannet har UV-transmission på ca. 66% UVT5. Hygienisk barriere er ikke tilstrekkelig, selv med både UV og klor. Forsyningssikkerhet: Det er ikke beredskapskilde. Beredskapsvann fra tankbil. Kapasitet: Dimensjonerende kapasitet på anlegget er: 6 m 3 /h Normalproduksjon i 2014 lå i gjennomsnitt på 4,5 m 3 /h. Forbruk ved full belasting på hyttene ligger trolig mye høyere enn det som er gjennomsnittet for Dette fordi fritidsboliger brukes fra 1-3 mnd. pr år. Perioder som påske, jul og vinterferie må ligge til grunn for dimensjoneringen. Teoretisk kapasitet er beregnet ut fra at det er 90 hytter i området og 280 varme senger. Ved fullt belegg vil vannforbruk uten lekkasje ligge i gjennomsnitt på 7,5 m 3 /h. Maksimalt timeforbruk vil kunne komme opp i 13 m 3 /h. Det er kjent av vannverket i dag ikke har tilstrekkelig kapasitet og det stemmer overens med teoretisk beregning av vannforbruk. Framtidig vannbehov tar utgangspunkt i framlagte planer for utbygging i regi av Møsvatn Fjellpark AS, Øst-Telemark Brukseierforening/Norsk Hydro og Mork Sameie. Reguleringsplanene for de ulike nye hyttefeltene er nå under utarbeidelse. Det er mulig å tilrettelegge vannforsyning med en trinnvis utbygging. Det forventes at det i framtiden kan være tilknyttet 3400 personer. Grove anslag medfører et dimensjonerende vannbehov på ca. 40 m 3 /h. Distribusjons- nett Hovedledningsanlegg fra vannbehandlingsanlegg til høydebasseng er fra Øvrige distribusjonsledninger er utsatt for frost, og det er tiltak for å forhindre dette (sirkulasjon/tapping). Høydebasseng har et volum på 300 m³. RAPPORT SIDE 108 AV 120

109 22.2 Status vannforsyning Skinnarbu Vannkilde Dagens vannkilde er en kildetype A. det er dokumentert at det er problemer med manganinnholdet i vannet. Vannbehandling Vannbehandlingen bør oppgraderes på kort sikt med et typegodkjent UV anlegg, og klordesinfeksjon må stå på kontinuerlig. Ut over det må en vurdere behov for nytt behandlingsanlegg. Det er per i dag utfordringer med kapasiteten til anlegget. Forsyningssikkerhet: Forsyningssikkerheten er kritisk. Det finnes et basseng som gir flere døgns reserve, men det finnes ingen annen sikker vannkilde. Det bør lages en plan for dette og eventuelt sikre tiltak. Kapasitet: Det er kapasitetsutfordringer med dagens kilde. Vannbehandlingsanlegg må utvides og det må trolig letes etter ny råvannskilde. Distribusjonsnett Det mangler dokumentasjon på ledningsnettet på Skinnarbu. Ledningsnettet er beskrevet i kap Skinnarbu renseanlegg Skinnarbu RA ble bygd i Anlegget er et biologisk kjemisk anlegg som er dimensjonert 611 pe. I dag er anlegget fullt belastet. Utslippstillatelsen av har følgende utslippsramme: Antall pe i rensedistriktet 610 Rensegrad for fosfor for rensedistriktet, % 80 Utslipp som andel av forurensningsproduksjon i rensedistriktet, målt som fosfor, % 20 Målt/beregnet utslipp i kg fosfor pr døgn. 0,27 Utslipp som andel av forurensningsproduksjon i rensedistriktet, målt som KOF, % 60 Målt/beregnet utslipp i kg KOF pr døgn. 27,7 Etter endringene i forurensningsforskriften gjelder følgende utslippsramme: Antall pe i rensedistriktet 610 RAPPORT SIDE 109 AV 120

110 Rensegrad for fosfor for rensedistriktet, % 90 Utslipp som andel av forurensningsproduksjon i rensedistriktet, målt som KOF, % 60 Målt/beregnet utslipp i kg KOF pr døgn. 27,7 Resipient Prosess Avløpsvann som er renset går til Møsvatn. Møsvatn er regulert. Vannforekomsten er ikke nevneverdig påvirket av utslipp fra renseanlegget på tross av at anlegget ikke tilfredsstiller kravene til rensing av fosfor. Biologisk kjemisk ra dimensjonert for en organisk stoffbelasting på 610 pe og hydraulisk for 10 m 3 /h. I rapport fra driftsassistansen i Telemark fra 2015 er renseeffekten for lav og tilfredsstiller ikke kravene i forurensingsforskriften og stabiliteten i driften er ujevn var et år der belastningen var preget av at Skinnarbu hotell hadde inntil 300 flykninger innlosjert. Det er opplyst av driftspersonell at det kun er innløpsrista som er fornyet de siste år. Anlegget bærer preg at alderen og er slitt. Det er også varierende driftsstabilitet. Det er ikke rapportert om vesentlig vedlikehold av anlegget. Dagens tilførsel og anleggets kapasitet bør dessuten vurderes på nytt. Normal levetid for tilsvarende anlegg med løpende vedlikehold regnes å være ca. 30 år. Skinnarbu renseanlegg har vert i drift i snart 35 år, uten større grad av rehabilitering. Kapasitet Anlegget har en hydraulisk kapasitet på 10 m 3 /h og 610 pe. Det er i dag tilkoblet ca. 840 pe. Dette tilsvarer ca. 30% overbelastning. Foruten Skinnarbu høyfjellshotell rensedistriktet er dominert av hyttebebyggelse. Dette gir sesongbetont belastning på renseanlegget. Kapasiteten på anlegget er nå sprengt, og det gis ikke tillatelse til mer utbygging i rensedistriktet før avløpsrensingen er forbedret og utvidet. Det foreligger planer om vesentlig økning av antall hytter i området. Dette vil utløse et behov for utvidelse eller etablering av nytt renseanlegg i rensedistriktet. RAPPORT SIDE 110 AV 120

111 22.4 Status på avløp Resipient Resipient har en dårlig økologisk status pga. av regulering. Vannforekomsten blir ikke nevneverdig påvirket kjemisk av utslipp fra renseanlegget. Men utslippet går til en vannkilde som tidvis benyttes til drikkevann. Renseanlegget Renseanlegget er gammelt og lite vedlikeholdt. Det er i dag sprengt kapasitet. Det bør derfor bygges nytte renseanlegg med utvidet kapasitet. Kapasitet Kapasiteten til renseanlegget er overbelastet. Distribusjonsnett Det er behov for tiltak på avløpsnettet. Bl.a. er det rapportert om innlekkasje av vann ved snøsmelting Ledningsanlegg Vann Avløp Ledningsnettet er på Skinnarbu er lagt med tanke på dagens behov og har begrenset kapasitet for videre utbygging. En del av nettet, har en del utlekking og bør skiftes ut. Det er på oppdrag av utbyggere laget et notat av Sweco om situasjonen i området. Deler av dette nettet må også skiftes ut. Dersom det realiseres planer for utbygging av Skinnarbuområdet i forhold til utbyggers planer må det etableres et nytt basseng og ledningsanlegget må utvides. Mye av ledningsanlegget er lagt i myr (vann), det er lagt en del isiflo-koblinger som er tæres opp over tid. Dette gir lekkasjer. Ledningsanlegget for avløp må kartlegges. Noe er av nyere dato og kan inngå som en del av nettet. Men en god del må på sikt skiftes ut og kapasiteten må økes i samsvar med de planer som foreligger. Det er en del innlekking av overvann på avløpsnettet, særlig i snøsmeltingsperioder Tiltak Skinnarbu Tiltakene er skissert for en full utbygging av vann og avløp med bakgrunn areal som er regulert til fritidsbebyggelse. Disse planene gir mulighet for minst 400 nye enheter innenfor området ved Skinnarbu. Det er kjent at det planlegges for utvikling i området, men hvorvidt dette blir realisert er RAPPORT SIDE 111 AV 120

112 ikke kjent per Med dagens status må kommune forvente at det er behov for investeringer på de anleggene kommunen eier i dag eller vil komme til å overta fra Tinn Vann og avløp i løpet av Det er gjort et kostnadsoverslag for investeringsbehov innen VA anlegg (renseanlegg, vannforsyning og VA- ledningsnett) for en framtidig full utbygging i området. Notatet er laget av Sweco Norge AS for Norsk Hydro/Øst Telemark brukseierforening, Møsvatn Fjellpark AS og Mork sameie. Investeringsbehovene her var for et byggetrinn 1 med en tilknytning på 2150 pe på 50 millioner. For full utbygging med 3350 pe ble investeringsbehovet beregnet samlet 90 millioner. Investeringer må uansett til på renseanlegg eid av kommunen for å tilfredsstille myndighetskrav. Dette haster og må prioriteres som en investering. Omfanget av investering må avpasses det framtidige behovet. Styringsgruppa mener at investeringer i området skal drøftes med tiltakshavere. Det er dokumentert følgende tiltaksbehov: RAPPORT SIDE 112 AV 120

113 23 Gaustablikk Figur 23-1: Vannforsyningsområde for Gaustablikk Kvitåvatn vannverk på Gaustablikk er bygd i 2001 og representerer vannforsyning til turistnæringen ved Gaustablikk høyfjellshotell og nærliggende hytter (figur 23-1). Forsyningsområdet omfatter i dag 750 fritidsboliger og varmesenger samt skianlegg og kafeer/restauranter. Vannkilde: Hovedvannkilde Långetjønn: Drikkevannet tas fra Långetjønn som er et grunt humusrikt fjellvann med begrenset kapasitet. Råvannsdata indikerer at dette er en kildetype B Framtidig vannkilde: Djupetjønn er pekt ut som framtidig råvannskilde. Vannkilde har bedre råvann, og produksjonskapasitet vil da kunne bli større. Vannkilden er ut fra tilgjengelig data en kildetype A. Vannbehandling: Kvitåvatn vannverk er basert på selvfall gjennom filteranlegg. Råvannskvalitet og kapasitet er begrensende for produksjonskapasiteten. Prosessen krever god oppfølging og overvåking og er sårbar for feil ved dosering, filterspyling og lav temperatur. Dimensjonerende kapasitet: 50 m³/h Hydraulisk kapasitet: 150 m³/h Prosesstrinn: Jernkloriddosering for koagulering, kontaktfiltrering og karbonatisering skjer i 3 parallelle nedstrøms filtertanker. UV-anlegget består av 3 stk. RAPPORT SIDE 113 AV 120

TINN KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR VANN OG AVLØP FORSLAG TIL PLANPROGRAM

TINN KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR VANN OG AVLØP FORSLAG TIL PLANPROGRAM TINN KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR VANN OG AVLØP FORSLAG TIL PLANPROGRAM 1. Bakgrunn for planarbeidet Tinn kommune ser behov for en samlet plan for oppgradering og utvikling av VA infrastrukturen i kommunen.

Detaljer

ALLE TILTAK Kostnad pr år Generell drift. Generell drift 2, ,5

ALLE TILTAK Kostnad pr år Generell drift. Generell drift 2, ,5 10 1 1 Tinn_kommune Generell VA Flomsonekartlegging nær VA installasjoner Prioritet 1 1,5 2017 Viktig grunnlag for prosjektering. 1,5 10 1 2 Tinn_kommune Generell VA Ny VVA Norm Prioritet 1 0,3 2017 Ønsket

Detaljer

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020

Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020 Kommunedelplan vann Planperiode 2013-2020 1 Kommunedelplan vannforsyning gir en samlet oversikt over eksisterende og fremtidig vannforsyning i Alstahaug kommune. Basert på kommunens målsetting for vannforsyningen,

Detaljer

Planområdet er hele Bø kommune, og omfatter både kommunale VA-anlegg og private avløpsanlegg.

Planområdet er hele Bø kommune, og omfatter både kommunale VA-anlegg og private avløpsanlegg. 2 INNLEDNING I kommunens planstrategi for 2017-2020 ble det lagt opp til oppstart av arbeid med ny hovedplan for avløp i 2018. Gjeldende hovedplan avløp for Bø kommune er fra 2002, og siden både regelverket

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Forslag til planprogram FOR HOVEDPLAN VANN, VANNMILJØ OG AVLØP FLAKSTAD KOMMUNE 2018-2028 Forslag til planprogram for Hovedplan Vann, Vannmiljø og Avløp Flakstad kommune 2018-2028 Innholdsfortegnelse 1

Detaljer

Krav til vannforsyning Roller og ansvar Definisjoner begreper som må avklares Samspill mellom de kommunale etatene

Krav til vannforsyning Roller og ansvar Definisjoner begreper som må avklares Samspill mellom de kommunale etatene Irene Romkes Horgen Drammensregionens Brannvesen IKS Krav til vannforsyning Roller og ansvar Definisjoner begreper som må avklares Samspill mellom de kommunale etatene Hvem er ansvarlig for vannforsyningen?

Detaljer

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1465-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Plan- og utbyggingsutvalget HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

Detaljer

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014 Vann og avløp i byggetillatelse Plan- og bygningslovkonferansen 30. oktober 2014 Gjertrud Eid, Norsk Vann Norsk Vann En interesseorganisasjon for vannbransjen. Bidrar til å oppfylle visjonen om rent vann

Detaljer

Kommunedelplan for vannforsyning Forslag til planprogram

Kommunedelplan for vannforsyning Forslag til planprogram Byutvikling Kommunedelplan for vannforsyning 2016-2028 Forslag til planprogram 20.5.2014 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. FORMÅL OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET... 3 Generelt... 3 Overordna mål...

Detaljer

VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE

VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE Dokumentet er utarbeidet av VA Prosjektering AS Vågå 20.12.2017 VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 20.12.2017 Tiltakshaver:

Detaljer

Leveringsbetingelser for avløpstjenester, Bø kommune, Nordland

Leveringsbetingelser for avløpstjenester, Bø kommune, Nordland Leveringsbetingelser for avløpstjenester, Bø kommune, Nordland Hjemmel: Hjemmel for leveringsbetingelsene ligger i kommunens eierskap av anleggene, og det framtidige drifts-, vedlikeholds- og fornyelsesansvar

Detaljer

Varsel om oppstart av utarbeidelse av hovedplan for Vann, Vannmiljø og Avløp (VVA) i Rindal kommune

Varsel om oppstart av utarbeidelse av hovedplan for Vann, Vannmiljø og Avløp (VVA) i Rindal kommune Varsel om oppstart av utarbeidelse av hovedplan for Vann, Vannmiljø og Avløp (VVA) i Rindal kommune 2017-2027 Rindal kommune varsler med dette om oppstart av utarbeidelse av hovedplan for Vann, Vannmiljø

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret HOVEDPLAN VANNFORSYNING OG VANNMILJØ

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret HOVEDPLAN VANNFORSYNING OG VANNMILJØ STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2015/4716-1 Saksbehandler: Eivind Hølaas Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret HOVEDPLAN

Detaljer

Drikkevannsforskriftens krav til beredskap Mattilsynets rolle og forventninger til at kravene innfris

Drikkevannsforskriftens krav til beredskap Mattilsynets rolle og forventninger til at kravene innfris Drikkevannsforskriftens krav til beredskap Mattilsynets rolle og forventninger til at kravene innfris Birger Willumsen Beredskapskoordinator Mattilsynet region Nord Beredskapskonferanse Bodø 11.-12.12.18

Detaljer

Trysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg

Trysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 23.03.2017 Referanse: 11004/2017 Arkiv: M30 Vår saksbehandler: Kinga Adam Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak Saksnr Utvalg Møtedato 17/20

Detaljer

Krise, nød og reserve. - Hva mener vi? Morten Nicholls

Krise, nød og reserve. - Hva mener vi? Morten Nicholls Krise, nød og reserve - Hva mener vi? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap (Drikkevannsforskriften) Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak og utarbeide driftsplaner for å kunne

Detaljer

Godkjenning kommunale vannverk

Godkjenning kommunale vannverk Godkjenning kommunale vannverk Nordland fylkeskommune Driftsassistanse VA i Nordre Nordland www.nfk.no/driftsassistanse Drikkevannsforskriften Kapittel 3. Godkjennings- og meldingsbestemmelser 8. Godkjenning

Detaljer

Infomøte om bygging av gangvei, vann- og avløpsanlegg. Temte Gård 29/6-2016

Infomøte om bygging av gangvei, vann- og avløpsanlegg. Temte Gård 29/6-2016 Infomøte om bygging av gangvei, vann- og avløpsanlegg Temte Gård 29/6-2016 Øyvind Brechan Johnsen Prosjekteringsingeniør i Anlegg og utbygging, Teknisk seksjon fra 1/9-2015 Høgskoleingeniør 10 års erfaring

Detaljer

INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL

INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Deres ref: 2015/1425-70 Vår ref: 2018/194837 Dato: 29.08.2018 Org.nr: 985 399 077 INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019-2031 Mattilsynet viser til kunngjøring

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Heidi Strandvik Arkiv: 144 M 14/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Heidi Strandvik Arkiv: 144 M 14/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Heidi Strandvik Arkiv: 144 M 14/3378-9 Dato: 29.08.2014 KOMMUNEDELPLAN HOVEDPLAN FOR VANN OG AVLØP Vedlegg: Vedlegg 1: Hovedplan for vann og avløp 2014, inklusive

Detaljer

Separate avløp. - opprydding og utslippstillatelser. og litt til

Separate avløp. - opprydding og utslippstillatelser. og litt til Separate avløp - opprydding og utslippstillatelser og litt til Avløpsregelverket forurensningsloven kapittel 4 forurensningsforskriften del 4 kapittel 11: generelle bestemmelser kapittel 12: < 50 pe kapittel

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Arkivsak: 11/ /11 Arkiv: 143 M03 Sak: 116/11

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Arkivsak: 11/ /11 Arkiv: 143 M03 Sak: 116/11 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 09.11.2011 Arkivsak: 11/5145-3 - 32182/11 Arkiv: 143 M03 Sak: 116/11 FELLES KOMMUEDELPLAN FOR VANN OG AVLØP 2014-2023 FOR KOMMUNENE HAMAR, LØTEN, RINGSAKER

Detaljer

VA-konferansen Loen 2018 Einar Melheim, eget firma

VA-konferansen Loen 2018 Einar Melheim, eget firma 1 VA-konferansen Loen 2018 Einar Melheim, eget firma 2 Finn 5 feil Norsk Vanns rolle Våre medlemmer dekker ca. 95 % av Norges innbyggere Kommuner, IKS, AS, KF, SF, driftsassistanser Tilknyttede medlemmer

Detaljer

Gjennomgang av ny drikkevannsforskrift. Kjetil Furuberg, GVD sommerseminar 8. juni 2017

Gjennomgang av ny drikkevannsforskrift. Kjetil Furuberg, GVD sommerseminar 8. juni 2017 Gjennomgang av ny drikkevannsforskrift 1 Kjetil Furuberg, GVD sommerseminar 8. juni 2017 Hovedtrekk i forslaget Funksjonsbeskrivelse Hva kreves egentlig? De reelle kravene løftet ned i veiledningsmateriale

Detaljer

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Regelverk styrende for beredskap Matloven Drikkevannsforskriften med veileder

Detaljer

Mindre kommunale renseanlegg, kapittel 13. Hva skjer?

Mindre kommunale renseanlegg, kapittel 13. Hva skjer? Mindre kommunale renseanlegg, kapittel 13. Hva skjer? Sissel Storebø seksjonsleder forurensning, Miljøavdelinga 11. September 2019 13.09.2019 Hva skal jeg snakke om? Kommunes myndighet og plikter etter

Detaljer

'I 38#993:1f3d2e75-c5fe d9-33d97b383957:1

'I 38#993:1f3d2e75-c5fe d9-33d97b383957:1 'I 38#993:1f3d2e75-c5fe-4374 88d9-33d97b383957:1 Mattilsynet Postboks 383 2381 Brumunddal 35/7 VERRAN KOMMUNE ANLEGGSTJENESTEN Liavegen l 7790 MALM 27 MQTTATT 2 t{ 0KT 2015 Ve ran Arkivnr. 'Sa a' W T ILSYNSRAPPORT

Detaljer

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type.

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type. ROS ROS/Fareanalyse drikkevannsforskriften Innbyggerne i bygda Hjøllo i Odda i Hordaland er uten veiforbindelse etter at en bru har rast sammen. Også fem hus er tatt av flommen i Odda. I Flåm i Sogn og

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Leveringsbetingelser for drikkevann, Bø kommune, Nordland

Leveringsbetingelser for drikkevann, Bø kommune, Nordland Leveringsbetingelser for drikkevann, Bø kommune, Nordland Hjemmel: Hjemmel for leveringsbetingelsene ligger i kommunens eierskap av anleggene, og det framtidige drifts-, vedlikeholds- og fornyelsesansvar

Detaljer

Steinkjer tar samfunnsansvar

Steinkjer tar samfunnsansvar Steinkjer tar samfunnsansvar (Bilde: JA reklame) Kommunedelplan vann og avløp Planprogram Vedtatt av formannskapet xx.xx.2016 Formål Formålet med planarbeidet er å utarbeide kommunedelplan for vann og

Detaljer

Kommunedelplan vannforsyning Planprogram. høringsutkast

Kommunedelplan vannforsyning Planprogram. høringsutkast Målselv mulighetslandet Kommunedelplan vannforsyning 2016-2028 Planprogram høringsutkast Innhold 1. Innledning...3 2. Planarbeidets formål...3 3. Rammer og føringer...3 4. Utredningstemaer...4 5. Prosess

Detaljer

Utkast til ny drikkevannsforskrift

Utkast til ny drikkevannsforskrift Utkast til ny drikkevannsforskrift Fagsamling for presentasjon (og evt. felles høringsuttalelse) Driftsassistansene i Telemark og Aust-Agder Vrådal, 31.03.2016 Program for dagen Orientering om ny forskrift

Detaljer

Vann- og avløpsplan - hyttefelt Østrungen

Vann- og avløpsplan - hyttefelt Østrungen Vann- og avløpsplan - hyttefelt Østrungen Del av 122/3, 123/1 og 125/1 Vedlegg til reguleringsplan 2016-000-7 Selbu kommune Planforslag revidert 22.01.2018 Telefon 474 16 945 Postboks 4-7591 Tydal E-post:

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

Hva sier forskriftene om kommunale vannog avløpsgebyrer:

Hva sier forskriftene om kommunale vannog avløpsgebyrer: Vann og avløp i Bergen kommune Regulativ 2008 Hva sier forskriftene om kommunale vannog avløpsgebyrer: 1.Rammen for gebyrene Vann og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale

Detaljer

Forslag til Planprogram for kommunedelplan avløp Giske kommune

Forslag til Planprogram for kommunedelplan avløp Giske kommune Forslag til Planprogram for kommunedelplan avløp Giske kommune Utgave: Foreløpig Dato: 2011-01-20 Forslag til Planprogram for kommunedelplan avløp Giske kommune 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Kort om planprogram...

Detaljer

BRANNVANNSKRAV. SAMMENDRAG Våler kommune henviser til VA-miljøblad nr. 82 Vatn til brannsløkking for våre krav til brannvann i Våler kommune.

BRANNVANNSKRAV. SAMMENDRAG Våler kommune henviser til VA-miljøblad nr. 82 Vatn til brannsløkking for våre krav til brannvann i Våler kommune. SAMMENDRAG Våler kommune henviser til VA-miljøblad nr. 82 Vatn til brannsløkking for våre krav til brannvann i Våler kommune. BRANNVANNSKRAV Dato, sist revidert og oppdatert: 22.02.2017 Våler kommune i

Detaljer

VA-jus Facebookcom/fylkesmannen/oppland

VA-jus  Facebookcom/fylkesmannen/oppland VA-jus Tema 1. Sammenhengen mellom forurensningsforskriften, naturmangfoldloven, vannforskriften og pbl 2. Spredt avløp i planarbeid 3. Utarbeiding av lokal forskrift Utgangspunktet Forurensningsloven

Detaljer

Forslag til planprogram. For hovedplan avløp og vannmiljø ( )

Forslag til planprogram. For hovedplan avløp og vannmiljø ( ) Forslag til planprogram For hovedplan avløp og vannmiljø (2018-2037) Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn...3 2 Kort om planprogram...3 3 Planarbeidets formål...3 4 Rammer og føringer...4 5 Planområde...5 6

Detaljer

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune ROS-analyse for Drammen Kommuneplanen Kommunedelplaner Reguleringsplaner Temakart Veiledere Byggesaker Tilknytning til VA

Detaljer

Overordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg

Overordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg Overordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg Fagdag mindre avløp Tynset, 19.01.2017 Guro Randem Hensel, NIBIO EU s vanndirektiv - implementering i Norge EUs vanndirektiv trådte i kraft i EU

Detaljer

Dato inspeksjon: Saksnr: 2015/1171 Dato rapport:

Dato inspeksjon: Saksnr: 2015/1171 Dato rapport: Inspeksjonsrapport Inspeksjon ved Vaset avløpsanlegg Dato inspeksjon: 9.3.2015 Saksnr: 2015/1171 Dato rapport: 05.08.2015 Til stede ved kontrollen Fra kommunen: Avdelingsleder Ingeniør Driftsoperatør Fra

Detaljer

Hovedplan vann og avløp. Hva er fordelene med å ha slike planer? Hvordan kan de brukes?

Hovedplan vann og avløp. Hva er fordelene med å ha slike planer? Hvordan kan de brukes? Hovedplan VA Hovedplan vann og avløp Hva er fordelene med å ha slike planer? Hvordan kan de brukes? Litt om prosessen Krav fra Mattilsynet vedr. Prøvetakingsplan for Lyngdal vannverk. Kartlegging av abb.

Detaljer

Planprogram. Høringsutkast. Byingeniøren,

Planprogram. Høringsutkast. Byingeniøren, Hovedplan avløp og vannmiljø (HAV) 2010 2020 Planprogram Høringsutkast Byingeniøren, 2009-03-13 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3 2 Om planprogrammet... 4 3 Formålet med hovedplanen for avløp og

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

Ny avløpsdel i forurensningsforskriften

Ny avløpsdel i forurensningsforskriften Ny avløpsdel i forurensningsforskriften Gunnar Djuvik Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Kurs for kommunene, 25. - 26. april 2006 Formål med foredraget: Gi grunnleggende orientering om regelverket

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

PLANPROGRAM HOVEDPLAN VANN OG AVLØP

PLANPROGRAM HOVEDPLAN VANN OG AVLØP PLANPROGRAM HOVEDPLAN VANN OG AVLØP 27.04.2017 Innhold 1 Innledning... 3 2 Planprogrammet... 3 3 Planens formål... 4 4 Utredningsbehov... 4 5 Planprosessen... 5 5.1 Frister... 5 5.2 Deltakere... 6 6 Medvirkning...

Detaljer

SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO

SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO Frosta kommune SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO Saksnr.: 2018/5031 Dato: 22.3.2019 Av Hege Christine Holsæter Ingeniør kommunalteknikk for Frosta kommune Postadresse: Telefon:

Detaljer

Forskrift 12. juni. 2012, om Tilknytningsplikt til kommunal vannforsyning, Karlsøy kommune, Troms.

Forskrift 12. juni. 2012, om Tilknytningsplikt til kommunal vannforsyning, Karlsøy kommune, Troms. Forskrift 12. juni. 2012, om Tilknytningsplikt til kommunal vannforsyning, Karlsøy kommune, Troms. Fastsatt av Karlsøy kommunestyre den 12.6.2012. med hjemmel i: Lov av 27. juni 2008 om planlegging og

Detaljer

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag?

Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag? Status i kommunene hvordan løses oppgaven i dag? Fagseminar myndighetsutøvelse GVD 9. okt 2014 DEL 1 REGELVERK HVA GJELDER? Plan- og bygningsloven Forurensningsforskriften Avtalevilkårene Selvkostregelverket

Detaljer

PLANPROGRAM FOR HOVEDPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP (2030)

PLANPROGRAM FOR HOVEDPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP (2030) PLANPROGRAM FOR HOVEDPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP 2020-2024(2030) Side 2 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 INNLEDNING...3 1.1 Generelt...3 1.2 Bakgrunn for å utarbeide hovedplan vann og avløp...3 2 FORSLAG

Detaljer

Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR Kommunes plikter. Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer

Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR Kommunes plikter. Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR- 2016-12-22-1868 - Kommunes plikter Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer Jørn Weidemann, Fagrådgiver Drikkevann, Mattilsynet Region

Detaljer

Vann- og avløpsplan Gammelvollåsen hyttefelt

Vann- og avløpsplan Gammelvollåsen hyttefelt Vann- og avløpsplan Gammelvollåsen hyttefelt Del av gnr 151 bnr 64 Vedlegg til reguleringsplan Planident 2017-000-1 Selbu kommune Planforslag utkast 20.05.2017 Telefon 474 16 945 Postboks 4-7591 Tydal

Detaljer

Kommunalt ansvar for slokkevann og sprinklervann

Kommunalt ansvar for slokkevann og sprinklervann VA-dagene i Midt-Norge 28. oktober 2015 Kommunalt ansvar for slokkevann og sprinklervann 1 Einar Melheim Norsk Vann Dagens tekst 2 Kommunens ansvar og oppgaver Utfordringer ved brannvannforsyning fra kommunalt

Detaljer

Fjell-ljom boligfelt VA-plan. Skurdalen 4/9-2017

Fjell-ljom boligfelt VA-plan. Skurdalen 4/9-2017 Fjell-ljom boligfelt VA-plan Skurdalen 4/9-2017 1 Forord Interessegruppa for utvikling av boligfeltet Fjell-ljom; Skurdalen bu- og bygdelaug, har engasjert Arne Sverre Frydenlund til å utarbeide forslag

Detaljer

Forslag Planprogram Kommunedelplan for vann og

Forslag Planprogram Kommunedelplan for vann og Forslag Planprogram Kommunedelplan for vann og avløp 2016-2025 Bardu kommune Innhold Kommunedelplan for vann og avløp 2016-2025... 1 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Planområdet... 3 3. Om planprogrammet...

Detaljer

Forslag til PLANPROGRAM

Forslag til PLANPROGRAM Forslag til PLANPROGRAM HOVEDPLAN VANN OG AVLØP LONGYEARBYEN 2018-2028 Innhold Innledning...2 Formål og føringer for planarbeidet...2 Overordna mål...2 Utfordringer...3 Rammebetingelser...3 Planperiode

Detaljer

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE.

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der det

Detaljer

Kommunedelplan for Vann og avløp 2014 2020 Planprogram Hvaler kommune

Kommunedelplan for Vann og avløp 2014 2020 Planprogram Hvaler kommune Kommunedelplan for Vann og avløp 2014 2020 Planprogram Hvaler kommune 1 Versjon 01 ephorte 2012/2127 Innhold Del I - Beskrivelse av planprosessen og grunnlaget for denne... 4 1. Forord... 4 2. Sammendrag...

Detaljer

Brannvannskapasitet er bestemmende for arealbruk Einar Melheim, Norsk Vann

Brannvannskapasitet er bestemmende for arealbruk Einar Melheim, Norsk Vann Brannvannskapasitet er bestemmende for arealbruk Einar Melheim, Norsk Vann 1 Trenger vi et paradigmeskifte i tenkningen rundt brannvann? 2 Brannvannprosjekt i Norsk Vann 3 Gjennomført i 2015 og 2016 Avklare

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Korttittel: FOR-2004-06-01-931- 12-6, LOV-1981-03-13-6- 9 Forskrift om utslipp av avløpsvann,

Detaljer

Hovedplan VA - Volda kommune Planprogram

Hovedplan VA - Volda kommune Planprogram Hovedplan VA - Volda kommune Planprogram J01 2016-11-29 For bruk ToLRe SiKSu ToLRe Versjon Dato Omtale Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeida av Norconsult AS som del av det oppdraget

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP STAVANGER KOMMUNE 26.8.2015 Bakgrunn I henhold til gjeldende kommuneplan, vedtatt av Stavanger bystyre 15.6.2015, skal det utarbeides rammeplan

Detaljer

Sula kommune Kommunedelplan for avløp Forslag til planprogram. Utgave: 1 Dato:

Sula kommune Kommunedelplan for avløp Forslag til planprogram. Utgave: 1 Dato: Sula kommune Kommunedelplan for avløp 2011-2021 Forslag til planprogram Utgave: 1 Dato: 2010-06-28 Forslag til planprogram 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Kort om planprogram... 3 2 Planarbeidets formål... 3 3

Detaljer

Saksbehandler: Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan- og næringsutvalget 67/ Kommunestyret 89/

Saksbehandler: Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan- og næringsutvalget 67/ Kommunestyret 89/ Målselv kommune Arkiv: M30 Arkivsaksnr: 2017/4023-31 Saksbehandler: Marie Hansen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan- og næringsutvalget 67/2018 02.10.2018 Kommunestyret 89/2018 31.10.2018 Referanser:

Detaljer

Benchmarking i Norge med

Benchmarking i Norge med Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA

Detaljer

Sikring av drikkevann, slokkevann, spillvann og overvann i byggesakene

Sikring av drikkevann, slokkevann, spillvann og overvann i byggesakene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bolig- og bygningsavdelingen Postmottak@kmd.dep.no Sikring av drikkevann, slokkevann, spillvann og overvann i byggesakene Kommunale forvaltere av vann- og avløpsledninger

Detaljer

JØLSTER KOMMUNE Drift og kommunalteknikk

JØLSTER KOMMUNE Drift og kommunalteknikk Jølster kommune v/bjørn Anders Steinsund ca 250 ansatte 120 mill kr i omsettning Driftsoverskot på 4,1 % (ikkje i Robek) Praktisk handtering av regelverket om brann- sløkkevatn, krav til sprinkelanlegg

Detaljer

VA miljøblad vatn til brannsløkking. Magne Kløve Siviling VAR, Asplan Viak - Tønsberg

VA miljøblad vatn til brannsløkking. Magne Kløve Siviling VAR, Asplan Viak - Tønsberg VA miljøblad vatn til brannsløkking Magne Kløve Siviling VAR, Asplan Viak - Tønsberg Oversikt over krav til brannvann tall fra hpv Molde (noen år tilbake) NBF's håndbok 10 10 20 25-? Hs,kum NTNU 21/85

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP SØGNE KOMMUNE INGENIØRVESENET

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP SØGNE KOMMUNE INGENIØRVESENET Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP SØGNE KOMMUNE INGENIØRVESENET 1.5.16 Bakgrunn Det skal ved utarbeidelse av reguleringsplaner i Søgne kommune også lages rammeplan for vann og avløp

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer

R E N T V A N N T I L F O L K O G F J O R D. Brannvann i planarbeid og byggesaksbehandling

R E N T V A N N T I L F O L K O G F J O R D. Brannvann i planarbeid og byggesaksbehandling Brannvann i planarbeid og byggesaksbehandling Randi Erdal, VA-etaten 20.04.2017 Agenda Regelverk Kommune planens arealdel - KPA Reguleringsplanprosessen med VA rammeplan Den enkelte byggesak offentlige

Detaljer

RAPPORT. Husøy Hotel HUSØY HOTEL EIENDOM AS VAO RAMMEPLAN PROSJEKTNUMMER [STATUS] [COMPANY] TRO INFRASTRUKTUR [NAME]

RAPPORT. Husøy Hotel HUSØY HOTEL EIENDOM AS VAO RAMMEPLAN PROSJEKTNUMMER [STATUS] [COMPANY] TRO INFRASTRUKTUR [NAME] VEDLEGG 9 EIENDOM AS Husøy Hotel PROSJEKTNUMMER 10206054 VAO RAMMEPLAN [COMPANY] TRO INFRASTRUKTUR ROGER PEDERSEN [NAME] Innhold 1 Innledning 1 2 Sammendrag 2 3 Eksisterende situasjon 3 3.1 Vannforsyning

Detaljer

Forskriften omfatter både eksisterende utslipp og søknad om etablering av nye utslipp, jf. forurensningsforskriften 12-3 og 12-4.

Forskriften omfatter både eksisterende utslipp og søknad om etablering av nye utslipp, jf. forurensningsforskriften 12-3 og 12-4. Hjemmel: Fastsatt av Larvik med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 12-6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter.

Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter. Avløpsdelen i Forurensningsforskriften 2 år etter. Disposisjon 1. Om Kristiansund kommune 2. Hva innebærer endringen 3. Hvordan har det blitt hva har vi gjort By ved hav Kristiansund kommune Kommunesammenslåing

Detaljer

Program for bedre vann. Trude Haug

Program for bedre vann. Trude Haug Program for bedre vann Trude Haug 1 Program for bedre vann Utarbeide et «program for bedre vannkvalitet», som skal vedtas av fylkestinget. Begge Driftsassistansene vil tilhøre programmet Målforslag: Sikre

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k: SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid

Detaljer

Hyttemøte Informasjon vedrørende opprydding private avløp, hytter og fritidsbebyggelse Gro Gaarder

Hyttemøte Informasjon vedrørende opprydding private avløp, hytter og fritidsbebyggelse Gro Gaarder Hyttemøte 18.11.2017 Informasjon vedrørende opprydding private avløp, hytter og fritidsbebyggelse Gro Gaarder Bakgrunn Det har vært jobbet lenge med bedring av vannkvaliteten. Algeoppblomstringen ble et

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 1. april 2019 kl. 14.30 PDF-versjon 19. juni 2019 25.02.2019 nr. 402 Forskrift om utslipp

Detaljer

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget. Sandnes rådhus 31.10.13

INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget. Sandnes rådhus 31.10.13 INFORMASJONSMØTE Avløpssanering Stangelandsåna og Figgjovassdraget Sandnes rådhus 31.10.13 Deltakere på møtet fra Sandnes kommune: Kjersti Ohr, bymiljøsjef Monica Nedrebø Nesse, overingeniør miljø Kontaktinformasjon:

Detaljer

Status Vannområde Glomma og Grensevassdragene - Mindre avløpsanlegg

Status Vannområde Glomma og Grensevassdragene - Mindre avløpsanlegg SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Komite for Samfunnsutvikling 11.06.2019 030/19 Kommunestyret 20.06.2019 092/19 Saksbeh.: Andreas Fuglum Arkiv: 19/816 Arkivsaknr.: Status Vannområde Glomma og Grensevassdragene

Detaljer

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN)

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) SAMMENDRAGSRAPPORT SONGDALEN KOMMUNE 01.11.2013 I Hensikt med hovedplanen Hovedplan avløp skal: MÅL Mål for transportsystem Mål for transportsystem for avløpsvann:

Detaljer

Kommunens ansvar for forebygging av skader

Kommunens ansvar for forebygging av skader Kommunens ansvar for forebygging av skader Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy NVEs fagsamling om helhetlig forvaltning i nedbørsfeltet Arendal, 19. mars 2019 Foto: Tor Erik Schrøder/ Scanpix- Tveit og Agder

Detaljer

Saken ble videresendt til Fylkesmannen i Bus Kommunens ansvar som forurensningsmyndighet

Saken ble videresendt til Fylkesmannen i Bus Kommunens ansvar som forurensningsmyndighet Saken ble videresendt til Fylkesmannen i Bus Kommunens ansvar som forurensningsmyndighet Politikeropplæring 24-25.2.2016 Avdelingsdirektør for landbruk og miljø - Gunhild Dalaker Tuseth Disposisjon Forurensningslovens

Detaljer

Notat. Til: Fra: Dato: 31. oktober Telefon:

Notat. Til: Fra: Dato: 31. oktober Telefon: Notat Til: Fra: Dato: 31. oktober 2013 Telefon: Vår ref: Beslutningsnotat om vannbehandling og kildebeskyttelse i revidert drikkevannsforskrift Hvordan vannbehandling og kildebeskyttelse reguleres i dag

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR HOVEDPLAN VANN OG AVLØP. NAMSOS KOMMUNE

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR HOVEDPLAN VANN OG AVLØP. NAMSOS KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR HOVEDPLAN VANN OG AVLØP. NAMSOS KOMMUNE Hovedplan vann og avløp 2010 2019 Planprogram for hovedplanarbeidet gjennomført som kommunedelplan. I henhold til: Lov om planlegging

Detaljer

Utkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann. Et utdrag

Utkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann. Et utdrag Utkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann Et utdrag Merknader til vannverkseiers pålegg om kildebeskyttelse ( 14) «Vannverkseieren skal sikre at det planlegges og gjennomføres nødvendig

Detaljer

VA plan for DAGALI PANORAMA Del av eiendom GNR 99 BNR 1 i Hol kommune

VA plan for DAGALI PANORAMA Del av eiendom GNR 99 BNR 1 i Hol kommune 1 VA plan for DAGALI PANORAMA Del av eiendom GNR 99 BNR 1 i Hol kommune Lauvvang VAR Consult 26.02.2018 rev.16.05.18 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Orientering...3 2 Eksisterende VA-forhold...3 3 Dimensjoneringsgrunnlag...3

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Gunnar Djuvik,

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Gunnar Djuvik, Side 1 Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Gunnar Djuvik, 35 58 61 67 Kontrollrapport Kontrollrapport nr: 2014.020.I.FMTE Saksnummer: 2014/2202 Dato for kontrollen:

Detaljer

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NORDKAPP KOMMUNE

FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NORDKAPP KOMMUNE FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYRER I NORDKAPP KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret den 8. april 2003 i medhold av lov av 31. mai 1974 nr 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 3, og Miljøverndepartementets

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Sørum kommune har noen innspill til høringsutkastet:

Sørum kommune har noen innspill til høringsutkastet: Arkivsak-dok. 16/00116-2 Saksbehandler Morgan Lervaag Saksgang Møtedato Formannskapet 06.04.2016 HØRINGSUTTALELSE NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT Rådmannens innstilling: Sørum kommune er generelt positive til

Detaljer

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017 av Ordfører Øystein Østgård Utgangspunkt for arbeidet med vannmiljøplanen: EU`s vanndirektiv samt endringer i lovverket som omhandler forvaltning av vassdragene samt

Detaljer

Vann til brannslokking og sprinkleranlegg v /Einar Melheim

Vann til brannslokking og sprinkleranlegg v /Einar Melheim Vann til brannslokking og sprinkleranlegg v /Einar Melheim 1 Dagens tekst 2 1. Brannvannprosjektet i Norsk Vann 2. Hva sier lover og forskrifter om ansvar? 3. Karlegging av brannvannskapasitet i ledningsnettet

Detaljer

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS. Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp

Detaljer

Hyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato: 2014-05-02

Hyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato: 2014-05-02 VA-plan Utgave: 3 Dato: 2014-05-02 VA-plan 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-plan Utgave/dato: 3 / 2014-05-02 Arkivreferanse: 531854003 Lagringsnavn rapport Oppdrag: 531854 Detaljregulering

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer