UNDERVISNINGSOPPLEGG OM SEKSUELLE OVERGREP FOR BARN PÅ TRINN

Transkript

1 UNDERVISNINGSOPPLEGG OM SEKSUELLE OVERGREP FOR BARN PÅ TRINN 1

2 INNHOLD Innledning... 3 Forberedelser... 4 Samtaleverktøyet Forslag til innledning av timen Forklaring: Hva er seksuelle overgrep Filmen med Eilif Filmen med Emily Oppsummering og aktivitet Avslutning hvem kan man snakke med? Etterarbeid...16 Noen ord til slutt...17 Heftet er laget av Redd Barna og Rona Eriksen Andersgaard v/støttesenter mot Incest i Oslo. Redd Barna vil takke for bidrag og innspill fra elever på trinn på Jar skole, ungdommer fra Støttesenteret mot Incest i Oslo, Senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland, helsesøstre på barnetrinnet i Bærum kommune og Pia Lang Consulting. Heftet er utviklet med støtte fra Justisdepartementet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Forsideillustrasjon: Tomas Drefvelin, Grafisk design: Anna Maria H. Pirolt, brodogtekst.no, Trykk: 07-Media 2

3 INNLEDNING FNs barnekonvensjon slår fast at alle barn har rett til beskyttelse mot vold og overgrep. Seksuelle overgrep mot barn er et rettighetsbrudd, og også et alvorlig folkehelseproblem som angår oss alle. Omfangsundersøkelser viser at flere enn hver femte jente (21,2 %) og nesten hver tiende gutt (8,7 %) rapporterer at de har blitt utsatt for uønsket seksuell adferd før de har fylt 18 år 1. Allikevel er temaet omgitt av taushet og tabuer. Gjennomsnittstiden fra et overgrep skjer til den utsatte forteller om det er 17,5 år 2. Derfor må vi snakke om overgrep, slik at barn forstår at de ikke er alene, at det ikke er deres skyld, og at slike vonde hemmeligheter skal deles. Du som er voksen og jobber i skolen har både en unik mulighet og en forpliktelse til å bidra til å forebygge seksuelle overgrep. Her er et verktøy som skal hjelpe deg å gjøre nettopp det. Dette er et undervisningsopplegg for trinn på barneskolen som handler om seksuelle overgrep mot barn. Undervisningsopplegget består av to filmer og et samtaleverktøy, og er utformet til å vare i to klassetimer. Målet er å gi barn kunnskap om hva et overgrep er, at det aldri er barnets skyld, at det er ulovlig, og at alle barn utsatt for overgrep har rett til å få hjelp. Dette er viktig for å forebygge overgrep, og vil gjøre barna mer bevisst på å sette sine egne grenser og respektere hverandres grenser. Det er også i tråd med læreplanens mål om respekt for seksuell integritet og grenser. Mange voksne unngår å snakke med barn om incest og seksuelle overgrep, fordi de er usikre på hvordan de skal gjøre det eller frykter at det skremmer barn unødvendig. Dette gjør at barn ikke får viktig kunnskap om hva et overgrep er, og derfor heller ikke forteller hva de kan være utsatt for. Redd Barna mener at det viktigste du kan gjøre for å avdekke og forebygge seksuelle overgrep, er å snakke med barn om seksualitet og seksuelle overgrep på en tydelig og trygghetsskapende måte. Barn får med seg mye gjennom media og gjennom samtaler med andre barn. De har mange ting de lurer på og vil ha svar på, også knyttet til kropp og seksualitet. God informasjon fra voksne om seksualitet og seksuelle overgrep gjør ikke barn redde, det gjør dem trygge. Seksuelle overgrep mot barn skjer nærmere og oftere enn vi tror. Alle barn har rett til beskyttelse, og de trenger trygge voksne som snakker med dem om hva seksuelle overgrep er. Gjennom å ta i bruk dette verktøyet, kan du utgjøre en viktig forskjell i barns liv. Lykke til! «Hvorfor var det ingen som fortalte meg at det var galt?» Sitat fra deltaker i JegErHer-kampanjen ) Myhre et.al (2015). Vold og voldtekt i oppveksten: En nasjonal intervjuundersøkelse av 16- og 17-åringer, Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. 2) Pallesen, S. (2009): LISA Longitudinal investigation of sexual abuse, SMIH og Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen,

4 FORBEREDELSER For at du skal føle deg trygg på hvordan du skal gjennomføre dette opplegget med elevene, er det viktig med gode forberedelser. Her er en oversikt over forberedelser vi mener er nødvendig. Finn ut om skolen din har en oppdatert beredskapsplan som omhandler seksuelle overgrep. En beredskapsplan skal inneholde forebyggende tiltak, og rutiner for hva dere gjør hvis dere finner ut at en av skolens elever er utsatt for overgrep. Hvis skolen ikke har en beredskapsplan, har Redd Barna laget et forslag her: Bruk eksterne instanser og ressurser. Når dere planlegger og forbereder opplegget, sørg for at skolen har kontakt med f.eks barnevern, et støttesenter, SO-team (seksuelt overgrepsteam i kommunen), konsultasjonsteam, kriseteam, politi eller andre relevante instanser. Dette er viktig fordi: a) Skulle et barn fortelle om overgrep er det fint å ha kontaktpersoner på forhånd i relevante tjenester. b) Du har ikke nødvendigvis alle svar. Et støttesesenter, eller andre faginstanser i din kommune kan bidra med faglig veiledning og kunnskapsheving, både før og etter bruken av samtaleopplegget. De sitter på mye kunnskap og tilbudene er gratis. Her finner du en oversikt over alle støttesentre mot incest og seksuelle overgrep: Snakk med dine kolleger. Be om at det blir satt av tid på personalmøter til å snakke om seksuelle overgrep, samtaleverktøyet og skolens beredskapsplan. Voksne kan også ha mange spørsmål som trenger å bli besvart, og da er det viktig å snakke sammen i kollegiet i forkant av at dere bruker opplegget. Slik vil alle være orientert og føle seg trygge på hvordan de skal svare på spørsmål og håndtere eventuelle saker. Det er spesielt viktig at lærere, sosiallærer og helsesøster har et nært samarbeid rundt dette opplegget. Ikke gjennomfør opplegget alene. Vi vil sterkt anbefale dere å være minst to voksne som gjennomfører dette opplegget. Da kan den ene observere og fange opp eventuelle reaksjoner fra elever eller annet som må håndteres, mens den andre kan fortsette undervisningen. Det er også lurt å øve sammen med den du skal holde undervisningsopplegget med. Tenk igjennom hvordan du vil ordlegge deg, og hvordan du vil svare på ulike spørsmål. Vi har flere forslag til formuleringer her i samtaleverktøyet, men det er viktig at du som lærer tar eierskap til dette og ordlegger deg på en måte som føles naturlig for deg. Lag informasjonsbrev til foreldre/foresatte om at barna i løpet av skoleåret vil lære om temaetm seksuelle overgrep. Det er viktig at foreldre ikke får en konkret dato for når dette skal skje. Dette er det flere grunner til: - Hvis et barn opplever overgrep i hjemmet kan det bli holdt hjemme den dagen det er undervisning. - Hvis et barn lever i en overgrepssituasjon kan det velge å ikke komme fordi det ikke tør. - Hvis et barn er borte fra skolen denne dagen av andre grunner, kan det oppstå rykter og uberettiget mistanke. I etterkant av at undervisningen er gjennomført, kan barna få med et skriv hjem som informerer om hva de har lært. Se her for mal til et informasjonsbrev: 4

5 Vurder om undervisningen bør deles opp i mindre grupper. Det kan ofte være lettere å diskutere denne tematikken i mindre grupper enn en hel klasse. Vi råder dere imidlertid til å ikke dele opp i kjønnsdelte grupper. Dette er fordi vi mener det er viktig at barn blir vant til å snakke om dette sammen, både gutter og jenter, og dermed får et felles begrepsapparat og en felles forståelse for tematikken. Dette gjør barna bedre rustet til å snakke med hverandre om kropp og grenser i etterkant, og mer bevisst på viktigheten av å sette egne grenser og respektere hverandres etter hvert som de i større grad utforsker sin seksualitet. Å holde undervisningen samlet motvirker også stereotypier som at kun jenter kan være utsatt for overgrep. Snakk med elever du vet har vært utsatt for overgrep på forhånd. Dersom du vet at du har en elev som har opplevd overgrep er det viktig å ta en prat med denne eleven i forkant av undervisningen. Spør om eleven ønsker å være tilstede under undervisningen og la eleven få velge 3. Dersom eleven ønsker å delta, kan det være lurt å gå gjennom opplegget og filmene på forhånd, slik at eleven kan forberede seg på hva som kommer. Dere bør også avtale hva dere skal gjøre om eleven skulle få en reaksjon under gjennomføringen av opplegget. Legg en plan for oppfølging etter at undervisningen er gjennomført. Tenk igjennom hvordan du kan være tilgjengelig for elevene, dersom de har spørsmål eller ønsker å fortelle deg noe. Forbered deg både mentalt og praktisk på hva du skal gjøre dersom et barn forteller om overgrep mot seg selv eller andre, enten det er i undervisningstimen eller etterpå. Se også Redd Barnas informasjonshefte: «Hvordan møte og følge opp barn som forteller?». Husk at det aldri er din jobb å undersøke nærmere eller ta stilling til hva barnet forteller du skal lytte til barnet, ta dem på alvor og melde i fra videre til rektor, barnevern eller politi. Rutinene for hvordan du skal gå frem, skal være beskrevet i beredskapsplanen, som du bør ha lest nøye igjennom. Sist, men ikke minst: gjør alle praktiske forberedelser, slik at du har alt materiell klart som skal deles ut og brukes i undervisningen. Dette inkluderer parpirhjerter og evenuelt et sikkerhetsnett til avslutningsaktiviteten. Ha også klart en lapp til utdeling til elevene med informasjon om hvor de kan henvende seg om de trenger hjelp, med kontaktinformasjon og nettsider. Dette kan du laste ned på: OM MELDEPLIKTEN Alle offentlig ansatte har plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at: et barn blir utsatt for vold eller overgrep i hjemmet det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker Du trenger ikke vite helt sikkert hva som har skjedd det er opp til barnevernet å utrede barnets behov og eventuelt involvere politiet hvis det er en straffbar handling. Opplysningsplikten etter barnevernloven går foran taushetsplikten etter andre lover. For mer informasjon, se 3) I en referansegruppe med ungdommer ved SMI Støttesenteret mot Incest Oslo, kom det fram at det er viktig å ivareta de elevene hvor det allerede er kjent at de har en erfaring med denne problematikken. Ungdommene fortalte at de ville kunne få en sterk reaksjon når filmene ble vist i klasserommet. 5

6 SAMTALE- VERKTØYET Her er det forslag til hva du kan si til elevene, og hva du kan spørre dem om. Spørsmålene er tenkt som faktiske spørsmål du stiller elevene og gir dem mulighet til å svare på. Dette må du selv tilpasse til elevene og hvordan diskusjonen med dem utvikler seg. 6

7 1 Forslag til innledning av timen Har dere hørt om barnekonvensjonen? Det er en avtale som nesten alle land i verden har blitt enige om å følge. Norge er ett av landene som skal følge barnekonvensjonen, og det står i loven vår. Barnekonvensjonen sier at barn er like mye verdt som voksne, og den forklarer hvilke rettigheter barn har. Vet dere hva en rettighet er? En rettighet er noe alle barn har krav på, fordi de er barn og mennesker. For eksempel har barn rett til å gå på skole, og barn har rett til å få hjelp når de er syke. Det står også i barnekonvensjonen at alle barn har rett til å få informasjon, og til å si hva de mener og bli tatt på alvor. I dag skal vi snakke om en bestemt rettighet, som er alle barns rett til å bli beskyttet mot det vi kaller «seksuelle overgrep». Det kan også kalles «seksuell utnyttelse eller misbruk». Jeg skal forklare hva dette betyr om en liten stund. Først skal jeg fortelle litt om hva vi skal gjøre i denne timen. Vi skal se to filmer hvor en gutt og en jente som er skuespillere forteller historiene til to jenter som har opplevd seksuelle overgrep. Dere kjenner kanskje igjen skuespillerne, det er Eilif Hellum Noraker og Emily Glaister, som er skuespillere i Doktor Proktor-filmene. Det er mange forskjellige måter man kan reagere på når man ser slike filmer. Noen synes det er veldig trist, noen synes kanskje det er litt flaut, og noen har mange spørsmål om ting de lurer på. Det er helt vanlig å reagere på forskjellige måter. Derfor er det viktig å være gode venner for hverandre når vi snakker om seksuelle overgrep. Å være gode venner for hverandre, betyr at vi tar hverandre på alvor. Det betyr at vi ikke gjør narr av hverandre, men viser respekt for hverandre og tar hensyn til hverandre. Alle skal få stille spørsmål, og få reagere på sin måte, uten å være redd for at andre skal le av dem. Erfaring fra testing av undervisningsopplegget viser at det lurt å snakke med elevene tidlig i undervisningen om hvordan vi snakker om temaet. Det blir fort mye latter og kommentarer når det snakkes om seksualitet, og barn kan være redde for å stille spørsmål eller dele noe om de frykter at de vil bli gjort narr av. Derfor er det lurt å tidlig i timen bli enige om hvordan man skal være gode venner for hverandre når man snakker om seksuelle overgrep, for eksempel ved at man forsøker å ikke tulle med temaet. Notater «Dere må tørre å snakke om det som er vanskelig. Hvis dere ikke tør å snakke om det som er vanskelig, hvordan skal vi da klare å finne ord og hvordan skal vi da lære å være modige?» Sitat fra deltaker i JegErHer-kampanjen

8 2 Forklaring: hva er seksuelle overgrep Det er viktig å snakke om hva normal og sunn seksualitet er før vi begynner å snakke om seksuelle overgrep. Dette verktøyet inneholder forslag til helt enkle, grunnleggende forklaringer, men er naturlig nok avgrenset siden hovedfokuset her skal være på overgrep. Vi bruker begrepet «kose med tissen» for å romme alt fra å beføle til å penetrere, i stedet for å ramse opp ulike måter å ha sex på helt konkret. Her er det viktig at du tilpasser det du sier til hva barna ellers har lært om kropp og seksualitet og de begrepene dere har brukt tidligere i undervisningen. Vet dere hva sex er? Når voksne er forelsket eller kjærester, synes de ofte det er deilig å kose med kroppen til hverandre, uten klær på. Når voksne koser med tissen, rumpa og puppene til hverandre, heter det at man har sex. Dere vet kanskje at når en mann og en dame har sex, kan de lage barn? Men voksne synes ofte det er deilig å gjøre det selv om man ikke skal lage barn. Man må heller ikke være en dame og en mann som har sex, det kan være to menn eller to damer. Det som er veldig viktig er at begge har lyst. Det er ikke lov til å ha sex med noen hvis de ikke vil. Kan barn ha sex? Mange barn synes det er deilig og spennende å ta på og å kose med sin egen tiss. Noen barn synes også det er gøy å se på, eller kanskje også ta på, rumpa og tissen til hverandre, fordi det er spennende og de lurer på hvordan andre ser ut. Dette er ikke det samme som å ha sex, det er en måte å leke på for å lære mer om kroppen og hvordan den virker. Det er helt greit hvis alle barna selv har lyst til det. Det er vanlig at noen barn er veldig nysgjerrige på både sin egen og på andres kropp, mens andre barn ikke er det og helst vil ha kroppen sin i fred. Hva er et seksuelt overgrep? Voksne og eldre ungdommer har bare lov til å ha sex med hverandre hvis de har lyst til det. De har aldri lov til å ha sex med barn. Det heter et seksuelt overgrep. Et seksuelt overgrep er hvis noen tvinger, presser eller lurer andre til å gjøre noe med kroppen sin eller med andre sin kropp, som de ikke har lyst til. Det kan for eksempel være at noen: Koser med deres tiss, rumpe eller pupper Tar tissen sin inn i deres rumpe, tiss eller munn Spør om dere kan kose med deres egen tiss, mens de ser på, eller koser med sin egen tiss mens dere ser på Sender dere nakenbilder- eller video eller spør om dere kan gjøre det samme på chat, skype eller melding Mange barn synes dette er ekkelt og det kan gjøre vondt. Men det kan også føles godt av og til, og barn kan synes det er litt spennende. Uansett har voksne eller ungdommer aldri lov til å gjøre dette mot barn. Det er ulovlig. Det er også ulovlig hvis voksne eller ungdommer sender dere nakenbilder eller -video, eller ber dere kle av dere fordi de ønsker å ta et bilde av eller filme dere. Det er viktig at dere vet at det aldri er barnets skyld når det skjer et overgrep. Det er alltid den som gjør overgrepet sitt ansvar. Det vet alle voksne. 8

9 Hva er ikke et seksuelt overgrep? Av og til må voksne ta barn på rumpa eller tissen, for eksempel for å skifte bleie, måle feberen, gi medisin eller smøre salve. Det er lov og helt vanlig. Men da er det viktig at de voksne forklarer dere hva som skjer og hvorfor. Det er heller ikke et seksuelt overgrep om barn ser på, eller tar på, tissen til seg selv eller hverandre, og alle har lyst til å være med og synes at det er gøy. Men, det er aldri lov å gjøre det med barn som ikke har lyst til det. Her er det viktig at dere husker på at alle er forskjellige. Noen barn kan synes det er vanskelig å si nei, selv om de ikke har lyst eller synes det er gøy. Barna har ofte mye på hjertet når det gjelder hva som skjer på internett. Kanskje de har blitt kontaktet av noen selv og bedt om å dele videoer eller bilder, eller har hørt om noen som har gjort det. Bruk gjerne litt tid på å diskutere dette om klassen ønsker det. Ønsker du flere ressurser om dette, se Notater 9

10 3 Filmen med Eilif Filmen med Eilif finner du på: Se filmen noen ganger på egenhånd før den vises i klassen, og tenk igjennom hva slags spørsmål og reaksjoner elevene dine kan ha. Vi har noen forslag til diskusjonsspørsmål, men du kjenner dine elever best. I denne filmen forteller skuespiller Eilif Hellum Noraker fra Doktor Proktor-filmene litt fra historien til en jente. Dette er en sann historie. Diskusjon om filmen: Hvordan var det å se denne filmen? Hva tror dere Eilif mener når han snakker om at jenta hadde en vond klump i magen? Denne jenta hadde en vond klump i magen fordi hun hadde opplevd seksuelle overgrep. Kan man ha en vond klump i magen av andre grunner? Den kan for eksempel komme hvis man har løyet, kranglet med noen, stjålet fra noen, sagt noe slemt til noen, blitt ertet eller ertet noenandre, eller gruer seg til noe. Er det noen av dere som vet hvordan det kjennes ut å ha en vond klump i magen? Hvordan kjennes det ut? Jenta sier at hun ikke kan høre på klumpen i magen. Hva tror dere hun mener med det? Eilif forteller at jenta dusjet med pappaen sin. Når er det greit å dusje sammen med andre voksne? Når er det ikke greit? I mange familier pleier man å dusje eller bade sammen, voksne og barn. Det er helt greit hvis barna har lyst og synes det er fint og trygt. Pappaen til denne jenta skrubbet henne hardt og lenge på tissen, slik at hun fikk vondt. Hun følte seg ikke ren, og fikk den vonde klumpen i magen. Da er det aldri greit. Jenta Eilif snakker om følte seg ikke helt ren, og fikk en vond klump i magen. Er det andre måter kroppen kan si ifra om at noe er galt? «Vi synes det er viktig at foreldre må tørre å spørre, ikke bare barna sine, men venner til barna og klassekamerater til barna deres.» Sitat fra deltaker i JegErHer-kampanjen

11 Diskusjon om gode og vonde hemmeligheter: Nå skal vi snakke litt om hemmeligheter. Det finnes både gode og vonde hemmeligheter. Hvilke hemmeligheter er det som er gode? Dersom elevene trenger forslag kan du nevne for eksempel julegaver, morsomme overraskelser, eller nå man er forelsket og vil holde det hemmelig. Gode hemmeligheter trenger man ikke fortelle. Det kan være gøy å ha hemmeligheter! Kan dere tenke på noen hemmeligheter som er vonde? Her er noen eksempler på vonde hemmeligheter: Hvis noen tvinger deg til å gjøre noe du ikke vil, f.eks stjele noe i butikken Hvis noen har sagt noe slemt til noen andre Hvis du har opplevd noe vanskelig som du ikke har sagt til noen Hvis du har blitt slått, eller noen andre har blitt slått Hvis mamma eller pappa drikker for mye alkohol og blir fulle Hvis noen har et bilde av deg der du er naken, som du kanskje har sendt på internett Hvis noen tar på deg på en måte du ikke liker Hvis du har møtt noen du chattet med internett, og så var det en voksen og ikke et annet barn, og du ikke tør å fortelle det til foreldrene dine Jenta i filmen hadde en vond hemmelighet. Hva var den vonde hemmeligheten hennes? Her kan du gjerne gå tilbake til forklaringen på hva et overgrep er, og diskutere det på nytt i lys av filmen og diskusjonen om gode og vonde hemmeligheter. Avsluttende diskusjon: Hva skal dere gjøre hvis dere har en vond hemmelighet? Hvorfor bør dere fortelle de vonde hemmelighetene til noen? Hvem kan dere fortelle en vond hemmelighet til? Hva kan dere gjøre hvis en venn forteller om en vond hemmelighet? Notater 11

12 4 Filmen med Emily Filmen finner du på: Se filmen noen ganger på egenhånd før den vises i klassen, og tenk igjennom hva slags spørsmål og reaksjoner elevene dine kan ha. Vi har noen forslag til diskusjonsspørsmål, men du kjenner dine elever best. Nå skal dere få se en annen film. Her er det skuespiller Emily Glaister fra Doktor Proktor-filmene, som forteller en historie fra en annen jente. Dette er også en sann historie. Diskusjon om filmen: Hvordan var det å se denne filmen? Jenta Emily forteller om sier at faren voldtok henne. Vet dere hva «voldtekt» er? Voldtekt kan være at noen presser tissen sin inn i andres tiss, rumpe eller munn uten at de vil. Det er en type seksuelt overgrep, og det er ulovlig. Jenta visste at det faren gjorde, var galt. Likevel tok det lang tid før hun fortalte det til noen. Hvorfor det, tror dere? Jenta i filmen er glad i faren sin, og blir lei seg av å tenke på at han kanskje må være alene på julaften. Når noen man kjenner godt og er glad i gjør noe veldig galt, kan det være vanskelig å si ifra, fordi man er redd for hva som skal skje med den man er glad i. Hvordan tror dere jenta i filmen følte seg før hun fortalte det til noen? Ofte, når vi har det vondt, prøver vi å skjule hvordan vi egentlig har det. Når vi ikke vil vise hvordan vi egentlig har det, kan det være litt som å ta på seg en maske. Dere har sikkert alle sammen tatt på dere en «maske» i blant. Det er ikke alltid vi vil vise andre helt hvordan vi har det, og det er helt greit. Men hvis man går lenge og har det veldig vondt inni seg, og ikke tør å vise det til noen, kan man bli veldig sliten og til og med syk. Hvordan tror dere hun følte seg etter at hun fortalte det? Hva tror dere ville skjedd hvis hun aldri turte å fortelle det til noen? Hvordan tror dere hun ville hatt det da? Jenta i filmen ble voldtatt av pappaen sin. Seksuelle overgrep kan gjøres av noen man kjenner det kan gjøres av en mamma eller pappa, en fotballtrener, barnevakt, nabo eller slektning. Dette betyr IKKE at mange voksne gjør dette! Nesten ingen voksne begår overgrep mot barn. De fleste voksne vil aldri gjøre noe sånt. De fleste vil passe på at dere er trygge. Tror dere bare det er voksne som kan gjøre seksuelle overgrep mot barn? Overgrep kan også gjøres av ungdommer eller til og med av barn. Det kan være noen barn som ikke har lært hva som er lov å gjøre mot andre sin kropp. Ingen har lov til å gjøre noe med kroppen din som du ikke vil, enten de er barn, ungdommer eller voksne. Hvis det skjer, må du alltid fortelle det til en voksen du stoler på. 12

13 5 Oppsummering og aktivitet Det som beskrives på denne siden er det viktigste elevene bør ha fått med seg. Det beste er om dette kan komme fra deres egne refleksjoner. Så, hva er det viktigste vi har lært i disse timene? Du bestemmer over din egen kropp! Kroppen din er din, og bare din! Det er aldri lov for voksne eller ungdommer å ta på eller kose med deler av kroppen din som pupper, tiss eller rumpe, eller å få deg til å gjøre det med dem. Det er aldri lov for andre barn å gjøre noe med kroppen din som du ikke vil. Det er aldri din skyld om noen gjør et overgrep mot deg. Du skal aldri holde på vonde hemmeligheter. Vonde hemmeligheter må du fortelle til en voksen du stoler på. Dette er et tema som kan være skummelt, trist eller flaut å snakke om. Derfor er det viktig at vi er gode venner for hverandre. Hvordan kan du være en god venn? Vise at du bryr deg om andre. Aldri gjøre noe med kroppen til andre uten å være sikker på at de også vil. Det er viktig å ikke tulle med seksuelle overgrep. Ofte er det lett å tulle med noe man synes er litt flaut å snakke om. Men de som selv har opplevd overgrep, synes det er veldig vanskelig og leit at andre tuller med det. Det kan gjøre at de ikke vil si det til noen og da får de ikke hjelp. Hva gjør du som venn hvis noen kommer og forteller deg om et overgrep eller en annen vond hemmelighet de har? Da må du hjelpe dem med å si det til en voksen dere stoler på. Dere kan si det sammen, eller vennen din kan si det selv. Det er ikke å være en god venn å holde på slike vonde hemmeligheter. Notater 13

14 Aktivitet: Lag et sikkerhetsnett! Formålet med denne aktiviteten er å reflektere over hva som gjør barn trygge, og hva de selv kan gjøre for å støtte og hjelpe hverandre. Aktiviteten går ut på at man skriver sitt budskap på hjerteformede lapper, som man så henger opp på et «sikkerhetsnett». Sikkerhetnettet kan gjerne være et fysisk nett som dere henger opp i klasserommet, eller dere kan henge lappene på tavla. Nå skal vi tenke litt over hva som gjør dere trygge, og hvordan vi kan gjøre hverandre trygge. De hjerteformede lappene dere har fått utdelt, skal dere brette i to på langs. På de to halvdelene skal dere skrive forskjellige ting: På den ene halvdelen skal dere skrive hva dere ønsker dere og trenger fra voksne, for at dere skal ha det bra og være trygge. På den andre halvdelen skal dere skrive hva dere selv skal gjøre for å være en god venn, og hva dere gjør hvis en annen elev eller venn/venninne har det vanskelig. Jeg og de andre voksne som er med her, skal også skrive noe på lappene våre. Vi skal skrive: Hva vi skal love å gjøre for å være en trygg voksen og bidra til at barn blir beskyttet mot seksuelle overgrep. Hva vi skal love å gjøre for at denne skolen skal være en trygg plass for alle barn. Denne aktiviteten kan være en anledning for barn til å fortelle om hva de har på hjertet, om de bærer på en vond hemmelighet eller noe annet. Observer og følg med på hva barna deler, snakk med dem underveis og lytt til deres refleksjoner. Etter at alle har skrevet ned sine ønsker og løfter, skal man sammen henge disse opp i sikkerhetsnettet som blir et stort og synlig symbol på at skolen skal være et trygt sted for barna, og at vi alle bidrar til å gjøre hverandre trygge. Bruk litt tid på å snakke om de forskjellige tingene som er blitt skrevet. Gjør gjerne dette som en oppsummering av og påminnelse om det viktigste dere har snakket om i løpet av undervisningsopplegget. Notater 14

15 6 Avslutning hvem kan man snakke med? Er det noe dere vil spørre om helt til slutt? Hvis dere kommer på spørsmål senere, kan dere alltid spørre meg, helsesøster eller en annen lærer. Dere kan også gjerne skrive en lapp til meg hvis det er noe som er vanskelig å snakke om. Dere kan også snakke med andre voksne dere er trygge på. Hvilke voksne er dere trygge på? Eksempler: foreldre, venners foreldre, andre i familien, lærere, barnevern, etc. Hva skjer hvis dere forteller om en vond hemmelighet? Voksne skal alltid hjelpe når barn forteller dem en vond hemmelighet. De skal høre etter hva du sier, og finne ut sammen med deg hva dere skal gjøre for at du skal bli trygg. Men det kan hende at den voksne ikke lytter, ikke tør å gjøre noe eller ikke vet hva de skal gjøre. Da må du prøve igjen og snakke med en annen voksen du stoler på. Ikke gå og bær på en vond hemmelighet alene! Jenta Eilef fortalte om sa at hun gikk til et sted hvor hun hadde hørt at hun kunne få hjelp og snakket med dem. Hva slags sted kan det være? Vet dere om noen steder man kan henvende seg? Eksempler: Dere kan ringe Alarmtelefonen. Telefonnummeret er Dere kan snakke med et støttesenter mot incest og seksuelle overgrep. De som jobber der er eksperter på å hjelpe de som har opplevd seksuelle overgrep. Det er også mange sider på nett der man kan få informasjon, og chatte. Her får dere utdelt en infolapp, med telefonnummer man kan ringe, nettsider man kan lære og chatte med noen som kan hjelpe eller gi svar. Del ut infolapp med informasjon og telefonnumre, til alle elevene etter timen. Last ned eksempel på infolapp her: Tilpass denne med lokal kontaktinformasjon på forhånd. «Når dere spør viser dere at dere bryr dere. Det gjør oss trygge.» 15

16 ETTERARBEID Det er viktig at dere voksne er synlige og tilgjengelig for barna i tiden etter at dere har snakket om temaet seksuelle overgrep i klassen. Vær ute i friminuttene, gå i gangene når barna skal ut og inn, eller stå ved inngangen ved skolestart. Dette gir barna mulighet til å spørre om ting de lurer på, samt å melde ifra om overgrep mot seg selv eller andre. Det kan ta lang tid fra temaet blir tatt opp, til noen velger å fortelle. Det er derfor viktig at dere følger opp, at temaet blir tatt opp på nytt i klassen ved senere anledninger, samt at dere minner om at elevene kan snakke med dere eller helsesøster ved behov. Gode forberedelser gjør etterarbeidet langt enklere, derfor har vi lagt inn omfattende anbefalinger til forberedelser i starten av heftet. Kunnskap om skolens beredskapsplan, godt samarbeid med helsesøster og kontakt med eksterne ressurser vil gjøre det tydelig hvordan dere skal følge opp eventuelle henvendelser fra elevene. På Redd Barnas nettsider kan du finne nyttige ressurser til etterarbeidet, som for eksempel: Hvordan møte og følge opp et barn som forteller om overgrep Nyttige kontakter til eksterne ressurser, som for eksempel deres nærmeste støttesenter mot incest og seksuelle overgrep Redd Barnas materiell «10 ønsker til voksne fra barn og unge for å forebygge seksuelle overgrep», som kan henges opp i klasserommet, ved helsesøsters kontor eller andre steder på skolen Alt dette finner dere her: ønsker fra barn og unge Vær snill mot alle barn rundt deg, uansett om det er dine egne eller ikke. 4 Vær ekte, og vær glad i barn for den de er. 9 5 Spør barn om hvordan de egentlig har det. Slutt aldri å spørre. Si til barn at du tror på dem og vil hjelpe. De trenger å høre det. for å bekjempe seksuelle overgrep mot barn 7 2 Ta barn på alvor og vis dem like mye respekt som du viser voksne. Tro på det barn sier, selv om det kan være vondt eller ekkelt å tro på til voksne 3 Snakk med barn om retten til å sette grenser og om seksuelle overgrep. Lytt til barn, selv om de bruker litt andre ord enn deg. Vær tøff nok til å gjøre noe når et barn har det vanskelig, selv om det kan føles ubehagelig overfor andre voksne. Gi aldri opp et barn! JEG ER HER, Redd Barna sin nasjonale kampanje mot seksuelle overgrep mot barn. Barn og unge fra hele Norge har kommet frem til 10 konkrete ønsker til hvordan voksne kan si JEG ER HER og vise at de bryr seg på ekte. Lytt til barnas ønsker. Bli med, si #JegErHer! #JegErHer 16

17 NOEN ORD SLUTT Seksuelle overgrep er et betydelig samfunnsproblem og folkehelseproblem i Norge. Dere som jobber i skolen har en unik mulighet til å bidra til å forebygge vold og seksuelle overgrep. Ved å gi barn kunnskap om kropp, seksualitet og overgrep, bidrar dere til at de vokser opp med en bedre forståelse av og respekt for egne og andres grenser. Dette gjør dem også tryggere på å si ifra dersom de blir utsatt for overgrep. Mange seksuelle overgrep begås av jevnaldrende gutter, i en kontekst der alkohol og andre rusmidler er med i bildet. Dette viser viktigheten av å starte tidlig med bevisstgjøring om overgrep og grensesetting. Dette samtaleopplegget er en videreføring av «JegErHer»-kampanjen Redd Barna gjennomførte i Kampanjen hadde som mål å bryte tausheten rundt seksuelle overgrep i Norge. Ti kampanjebyer fra sør til nord arbeidet sammen og et stort engasjement ble vekket i vårt langstrakte land. En klar beskjed fra barn og unge som bidro i kampanjen var: «Når dere spør viser dere at dere bryr dere. Det gjør oss trygge. Vi synes det er viktig at foreldre må tørre å spørre, ikke bare barna sine, men venner til barna og klassekamerater til barna deres. Lærere og trenere og andre, dere har et ansvar for å se oss, spørre oss og lytte. Kanskje må dere lytte bak ordene, fordi det ikke alltid er så lett å snakke om det som er vanskelig. Dere må tørre å snakke om det som er vanskelig. Hvis dere ikke tør å snakke om det som er vanskelig, hvordan skal vi da klare å finne ord og hvordan skal vi da lære å være modige? Kjære hver og en av dere voksne. Det gjør noe å være feig på vegne av barn. Det gjør noe å være taus på vegne av barn. Vi vil at dere skal gå herfra med et klart forsett om å gjøre noe, om å lytte og om å spørre.» Ved å ta i bruk dette samtaleopplegget har du vært en modig voksen. Takk for at du er med og bryter tausheten rundt seksuelle overgrep! «Lærere og trenere og andre, dere har et ansvar for å se oss, spørre oss og lytte. Kanskje må dere lytte bak ordene, fordi det ikke alltid er så lett å snakke om det som er vanskelig.» Sitat fra deltaker i JegErHer-kampanjen