Prosjektering og oppgradering av styring til Hortentunnelen. -Prosjekteringsdel-

Transkript

1 Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA 5. SEMESTERS PROSJEKT I EMNE IA5506 HØSTEN 2008 IA5506 Hovedprosjekt IA Prosjektering og oppgradering av styring til Hortentunnelen -Prosjekteringsdel- Avdeling for teknologiske fag Adresse: Pb 203, 3901 Porsgrunn, telefon , Bachelorutdanning - Masterutdanning Ph.D. utdanning

2 Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA PROSJEKT I EMNE IA5506 HØSTEN 2008 Emne: IA5506 Hovedprosjekt Tittel: Prosjektering og oppgradering av styring til Horten-tunnelen, prosjekteringsdel. Rapporten utgjør en del av vurderingsgrunnlaget i emnet. Prosjektgruppe: IA Tilgjengelighet: Åpen Gruppedeltakere: Arild Austheim Kjell-Aleksander Sinnerud Skogsrud Andreas Brekke Tvedt Geir Ivar Ådnanes Hovedveileder: Kjell Bunes Sensor: Biveileder: Morten Pedersen Prosjektpartner: Statens vegvesen Godkjent for arkivering: Sammendrag: Rapporten omhandler prosjekteringsdelen i oppgraderingen av dagens styring av Horten-tunnelen. En objektliste og en kort beskrivelse forteller hvordan tunnelanlegget fungerer i dag. Det elektriske anlegget består av en hovedfordeling og fem underfordelinger. Deres beliggenhet i forhold til hverandre og tunnelen er vist med figur. Det skal benyttes utstyr fra Allen-Bradley. I hovedsentralen skal en 1756-L61 CPU og Flex I/O benyttes. I alle andre undersentraler skal Point I/O brukes. Det nye programmet skal i hovedsak programmeres i Ladder Diagram med Rockwell Software RSLogix Valgt utstyr og programvare for oppgradering er nøye dokumentert i rapporten. Kommunikasjon mellom sentralene skal gå via singelmodus fiber-ethernet i ett stjernenettverk. I nettverket blir det brukt switcher og DSL-modem fra Last Mile Communications. Fra hovedsentralen er det trukket to fiberkabler til VTS sitt eksisterende ringnettverk. Disse kablene er testet, godkjent og klare til bruk. Rapporten inneholder topologiskjema for nettverket. Høgskolen tar ikke ansvar for denne studentrapportens resultater og konklusjoner Avdeling for teknologiske fag

3 Forord FORORD Gruppe IA har utarbeidet denne rapporten som vurderingsgrunnlag i emnet IA5506. Rapporten tar utgangspunkt i utdelt oppgavetekst (Vedlegg A). Arbeidet med prosjektet er utført høsten 2008, fra august til desember. Prosjektet er et forprosjekt til hovedprosjektet våren Gruppen har bestått av fire studenter som går 3. året Automasjon og Industriell IT med fordypning i automatisering. Prosjektgruppen retter en stor takk til Svein Hørtha og Bengt Underdal ved Statens vegvesen for veiledning, kommentarer og konstruktive innspill under prosjektets gang. Dette er en teknisk rapport utformet for lesere med teknisk bakgrunn, og med kjennskap til PLS og automatisering. Med rapporten følger et vedleggshefte. Bildet på forsiden er hentet fra: ( ) Dataverktøy som er brukt til gjennomføring av prosjektet er: Microsoft Office 2003, Microsoft Project, Microsoft Visio, FiberTrace Viewer og Rockwell Software RSLogix HiT, Porsgrunn, Arild Austheim Kjell-A. S. Skogsrud Andreas Brekke Tvedt Geir Ivar Ådnanes IA

4 Nomenklaturliste NOMENKLATURLISTE PLS - Programmerbar Logisk Styring PAC - Programmable Automation Controller VTS - Vegtrafikksentralen CPU - Central Prosessing Unit TP - Twisted Pair HMI - Human Machine Interface DSL - Digital Subscriber Line WAN - ODTR - Wide Area Network Optical Time Domain Reflectometer IA

5 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 2 Nomenklaturliste... 3 Innholdsfortegnelse Innledning Beskrivelse av tunnel Objekter i tunnel Funksjonsbeskrivelse av tunnel PAC komponenter Distribuert I/O Point I/O Flex I/O Valg av I/O system i undersentraler Undersentral 1 (US1) Undersentral 2 (US2) Undersentral 3 (US3) Undersentral 4 (US4) Undersentral 5 (US5) Undersentral 6 (US6) Nettverk Topologi Undersentral US Undersentraler US2-US Undersentral US Måling av fiber Hensikt med målingene Måling av kablene Resultater Programmeringsspråk Valg av programmeringsspråk i PAC Skjermsystem Plan for gjennomføring Tidsestimat for gjennomføring Testing av logikk og kommunikasjon Utskifting av komponenter Konklusjon...18 IA

6 Innholdsfortegnelse Referanser...19 Figurliste...20 Tabelliste...21 Vedlegg...22 IA

7 Innledning 1 INNLEDNING Prosjektet omhandler prosjektering av oppgradering av styresystemet til Horten-tunnelen. Programmering av PAC og HMI skjer våren Det eksisterende PLS-styresystemet er ikke kompatibelt med skjermsystemet VTS benytter i dag, og et av målene med prosjektet er å få til dette. Det skal benyttes PAC komponenter fra Allen-Bradley og software fra Rockwell Software til oppgraderingen. Andre elektriske komponenter skal beholdes så langt det lar seg gjøre. Lokalt i tunnelen skal det benyttes en CPU, og i undersentraler skal det monteres distribuert I/O som kommuniserer via singelmodus fiber-ethernet. Kommunikasjon med VTS i Porsgrunn går via Statens vegvesens WAN. Styring av tunnelen gjøres lokalt i tunnel via fysiske brytere eller fra VTS via HMI. Gruppen har også som mål å få god kjennskap til hva det vil si å prosjektere et fremtidig prosjekt, og få innblikk i nettverksstrukturer og Rockwell Software sin programpakke. Gruppen vil og få innføring i teknologien som ligger bak trafikkavviklingen til Statens vegvesen. I de neste kapitlene tar rapporten for seg: Beskrivelse av tunnelanlegget Topologi av nettverket Komponentvalg til oppgradering Programmeringsspråk Plan for gjennomføring Rapporten bør for førstegangsleseren leses i sin helhet. Rapporten, spesifikt innholdsfortegnelsen, kan senere benyttes som referansedokument. IA

8 Beskrivelse av tunnel 2 BESKRIVELSE AV TUNNEL Horten-tunnelen er på riksvei 310 / riksvei 19 og går under deler av Horten. Tunnelen er en 700 meter lang miljøtunnel. 2.1 Objekter i tunnel Objekter som er i tunnelen og i innfartsveiene: Syv par ventilatorer Fem par røde vekselblinker Fem variable tekstskilt Syv brannskap Fire bommer Fire nødtelefoner To lux-målere To CO-målere Fire kurser med hovedlys To kurser med nødlys En kurs med ledelys Objektene styres av en hovedsentral (US1) som har fem undersentraler (US2-US6), se figur 2-1. Figur 2-1. Oversikt over tunnelanlegg. IA

9 Beskrivelse av tunnel 2.2 Funksjonsbeskrivelse av tunnel Ved vanlig drift av tunnel er det ventilatorene og lys som driftes. Ventilatorene vil ved hjelp av CO-målinger ventilere bort avgasser i forskjellige steg. COmålingene vil også virke inn på hvilken retning ventilatorene skal ventilere. Ved for høye COverdier vil VTS varsles. Brannskap og nødtelefoner vil varsle VTS ved åpning av skap eller løftet telefonrør. Belysningen av tunnelen reguleres ved hjelp av lux-målinger tatt utenfor tunnelåpningene. Om dagen er belysningen i tunnelen kraftigere enn om natten. Totalt kan lysstyrken reguleres til tre tilstander [4]: Nattlys Skumringslys Fulltlys Tunnelen kan stenges på to måter, nødstenging eller en kontrollert stengning. Ved nødstenging vil alle røde blinklys og variable tekstskilt aktiveres. Hvis tunnelen stenges kontrollert, vil røde blinklys og variable tekstskilt lengst borte fra tunnelmunningen aktiveres før de som er nærmere tunnelåpningene. IA

10 PAC komponenter 3 PAC KOMPONENTER Det skal benyttes 1 stk 1756-L61 PAC CPU til styring av tunnelen. Denne plasseres i US1 i et 4- slots 1756-A4 chassis [6]. Distribuert I/O skal benyttes som I/O moduler selv innad i US1, se figur AENT Digitale/Analoge I/O Maks 8 moduler Etter 1794-AENT Digitale/Analoge I/O Maks 8 moduler Etter 1794-AENT Digitale/Analoge I/O Maks 8 moduler Etter 1794-AENT 1794-AENT Digitale/Analoge I/O Maks 8 moduler Etter 1794-AENT Digitale/Analoge I/O Maks 8 moduler Etter 1794-AENT Digitale/Analoge I/O Maks 8 moduler Etter 1794-AENT Powersupply 1756-L61 CPU 1756-ENBT Ledig port Ledig port Figur 3-1. Detaljert oversikt over nettverk i US Distribuert I/O Allen-Bradley tilbyr to løsninger for distribuert I/O over Ethernet som er relevant i dette prosjektet: Point I/O og Flex I/O Point I/O Point I/O systemets moduler har mindre fysiske mål (Vedlegg D) enn Flex I/O (Vedlegg E). Modulene er på åtte digitale innganger, åtte digitale utganger eller to analoge innganger [2]. Det er og moduler for andre I/O, som for eksempel analoge utganger. Ved små mengder signaler vil IA

11 PAC komponenter dette være en rimelig løsning, da prisen per modul er lav. Point I/O Ethernetmodulen har mulighet til 63 etterfølgende moduler av vilkårlig type [2] Flex I/O Flex I/O systemet har mulighet for større mengde signaler enn Point I/O per modul [3]. Modulene har mulighet for 32 digital innganger, 16 digitale utganger eller åtte analoge innganger. Også Flex I/O har moduler for andre typer I/O, som for eksempel analoge utganger. Prisen ligger høyere per I/O enn Point I/O. En Ethernet kommunikasjonsmodul kan ha åtte etterfølgende moduler av vilkårlig type. 3.2 Valg av I/O system i undersentraler I den nye styringen skal begge I/O system benyttes. Det blir gjort for å spare plass i de mindre underfordelingene. Det vil og minimere kostnadene på innkjøp av komponenter (Vedlegg B) og installasjonskostnadene. I US1 blir det montert Flex I/O system, og US2 til US6 vil benytte Point I/O system. Begge I/O system kan enkelt bygges ut med flere I/O moduler. Utstyrsvalg i sentralene vil variere med mengde I/O og I/O system undersentralen har Undersentral 1 (US1) US1 er hovedsentral hvor CPU befinner seg. Det blir benyttet Flex I/O i US1. Det er 180 digitale innganger, 21 digitale utganger og to analoge innganger. Komponenter i undersentralen: 2 stk 1794-AENT. Ethernet kommunikasjonsmodul. 6 stk 1794-IB32. Digital inngangsmodul med 32 innganger. 2 stk 1794-OB16P. Digital utgangsmodul med 16 utganger. 1 stk 1794-IA8. Analog inngangsmodul med 8 innganger Undersentral 2 (US2) US2 har 20 digitale innganger, ni digitale utganger og en analog inngang. Komponenter i undersentralen: 1 stk 1734-AENT. Ethernet kommunikasjonsmodul. 2 stk 1734-OB8. Digital utgangsmodul med 8 utganger. 3 stk 1734-IB8. Digital inngangsmodul med 8 innganger. 1 stk 1734-IE2C. Analog inngangsmodul med 2 innganger. IA

12 PAC komponenter Undersentral 3 (US3) US3 har 18 digitale innganger og elleve digitale utganger. Komponenter i undersentralen: 1 stk 1734-AENT. Ethernet kommunikasjonsmodul. 2 stk 1734-OB8. Digital utgangsmodul med 8 utganger. 3 stk 1734-IB8. Digital inngangsmodul med 8 innganger Undersentral 4 (US4) US4 har 18 digitale innganger, seks digitale utganger og en analog inngang. Komponenter i undersentralen: 1 stk 1734-AENT. Ethernet kommunikasjonsmodul. 1 stk 1734-OB8. Digital utgangsmodul med 8 utganger. 3 stk 1734-IB8. Digital inngangsmodul med 8 innganger. 1 stk 1734-IE2C. Analog inngangsmodul med 2 innganger Undersentral 5 (US5) US5 har 16 digitale innganger og ni digitale utganger. Komponenter i undersentralen: 1 stk 1734-AENT. Ethernet kommunikasjonsmodul. 2 stk 1734-OB8. Digital utgangsmodul med 8 utganger. 2 stk 1734-IB8. Digital inngangsmodul med 8 innganger Undersentral 6 (US6) US6 har tre digitale innganger og fire digitale utganger. Komponenter i undersentral: 1 stk 1734-AENT. Ethernet kommunikasjonsmodul 1 stk 1734-OB8. Digital utgangsmodul med 8 utganger. 1 stk 1734-IB8. Digital inngangsmodul med 8 innganger. IA

13 Nettverk 4 NETTVERK Tunnelanlegget og samtlige underfordelinger skal inn på Statens vegvesens eksisterende WAN. 4.1 Topologi Fra US1 er det trukket singlemodus fiber til alle underfordelingene, unntatt US6. US6 vil kommunisere over DSL fra US5. Statens vegvesen har hatt gode erfaringer med produkter fra Last Mile Communications (LMC) i andre anlegg. Derfor vil dette bli brukt også i denne tunnelen. Horten-tunnelen skal ved oppgradering settes inn i et ringnettverk med andre anlegg, og skal kobles sammen med Brekketunnelen Ev18 og Rv Etter ønske fra Statens vegvesen vil det bli en ledig TP-port i alle undersentraler for vedlikehold (Vedlegg C). Prisliste for nettverksutstyr finnes i vedlegg K Undersentral US1 Det er valgt en Lynx 400 (Vedlegg G) fra LMC som administrert ringswitch. Denne har to fiberog seks TP-porter. To av TP-portene er koblet til switcher SDW-532 (Vedlegg F) og går videre på single modus fiber til US2-US5. SDW-532 har to fiber-porter og tre TP-porter. CPU og Flex I/O Ethernetmoduler er koblet til Lynx 400, se figur 4-1. Brekketunnelen E18 Min. 9 porter. (6xFiber-SM, 3xRJ45) US1 Rv306 SWITCH Flex I/O modul Flex I/O modul CPU Pga. mangelen på fiber til US6 brukes en PFSX 4x0,5 som er trekket mellom US5 og 6 for det gamle systemet. Min. 3 porter. (1xFiber-SM, 2xRJ45) Min. 3 porter. (1xFiber-SM, 2xRJ45) Min. 3 porter. (1xFiber-SM, 2xRJ45) Min. 3 porter. (1xFiber-SM, 2xRJ45) Min. 3 porter. (1xFiber-SM, 2xRJ45) Point I/O modul Point I/O modul Point I/O modul Point I/O modul Point I/O modul US2 US3 US4 US5 US6 Figur 4-1. Nettverkstopologi. IA

14 Nettverk Undersentraler US2-US5 I undersentralene US2-US5 er det en switch SDW-541 (Vedlegg F). Denne har en fiber- og fire TP-porter. Switchen er tilkoblet Point I/O moduler via en TP port Undersentral US6 Det er ikke lagt fiber frem til denne underfordelingen. US6 vil bli tilkoblet US5 via DSLkommunikasjon. Det ligger en PFSK 4x0.5 kabel med et par som skal brukes til kommunikasjon. I fremtiden er det tiltenkt en fiberkabel til US6. DSL-modemet Patton 2172/EUI (Vedlegg H) fra LMC blir tilkoblet en TP-port i US5. I US6 tilkobles den SDW-550. Bruk av DSL-modem fører ikke til noen spesiell eller mer programmering i CPU. 4.2 Måling av fiber Det er trukket singelmodus fiberkabler fra Brekketunnelen på E18 til US1 ved Horten-tunnelen, og videre en kabel til Rv Disse kablene knytter Horten-tunnelen opp i ringnettverket til Statens vegvesen. Målingene fant sted 29. oktober Målingene ble foretatt med Acterna MTS-5100 ODTR måleinstrument (Vedlegg I). Asbjørn Kleivstul skriver i innledningen av sitt dokument Bestemmelse av modusfeltdiameter og dispersjon i fibrer med hjelp av tilbakespredningsmålinger, som er skrevet for Telenor Networks: Når en lyspuls forplantes langs en optisk fiber, vil hele tiden en del av effekten spres i alle retninger på grunn av rayleighspredning. En del av denne spredte effekten vil fanges opp av fiberen både i forover- og bakoverretningen. Fra pulsen vil det derfor ankomme tilbakespredt lys tilbake til fiberenden der pulsen ble koblet inn. Måling av tilbakespredt lys muliggjør måling av dempning i fibrer og i skjøter mellom fibrer. Instrumenter for dette formål (Optical Time Domain Reflectometer eller OTDR) har fått stor utbredelse. [7] Hensikt med målingene Hensikten med målingene er å måle demping på kablene og finne eventuelle skjøter som ikke er gode. Prosjektgruppa hadde ingen tidligere kjennskap til måling av fiberkabel. Roy Alstad ved Statens vegvesen utførte målingene mens han instruerte om resultatene som han fikk. Målingene ble utført ved to bølgelengder, 1310 nanometer og 1550 nanometer. Programmet FiberTrace Viewer er benyttet til å analysere målingene [5]. IA

15 Nettverk Måling av kablene Under måling av kablene ble det oppdaget tre dempingstopper. Dempingstoppene viste seg gjeldene på begge kabler, ved 1310 nm og ved 1550 nm. Se figur 4-2. Ifølge Statens vegvesen var dette normale måleverdier når kabler var skjøtet, eventuelt patchet. Figur 4-2. Resultat av måling på kabel nr.1. Figur 4-2 viser målingen utført på en av de to kablene. Demping i db vises på y-aksen, og lengde i km vises på x-aksen. Grafen viser at reflektert lys blir svakere per km, men øker i skjøter og patcher. Grafisk fremstilling av de andre måleresultatene vises i vedlegg J Resultater Måleresultatene viste en lik demping på begge kabler, ved begge bølgelengder, se tabell 4-1. Dempingstoppen som befant seg ca 1 km ut ifra US1, se figur 4-2, viste seg lik på begge kabler. Denne dempingen er ifølge Statens vegvesen pga et patchepanel i en fordeling med Havarivernskolen. Herfra leier Statens vegvesen linjer av en ekstern fiberkabelleverandør. De to andre dempingstoppene stammer fra skjøtebokser. Ved å fjerne patchen 1 km ut ifra US1, og erstatte det med en skjøteboks vil dempingen bedres. IA

16 Nettverk Tabell 4-1. Måleresultater fiberkabler. Målt Målt Lengde på Gjennomsnittsdemping Gjennomsnittsdemping demping med demping med kabel [km] 1310 nm [db/km] 1550 nm [db/km] 1310 nm 1550 nm [db] [db] Kabel nr ,46 18,5 0,43 0,67 Kabel nr ,5 0,45 0,67 Gjennomsnittsdempingen målt ved 1310 nm ligger under 0,5 db, se tabell 4-1. Ved 1550 nm er gjennomsnittsdempingen på de to kablene litt over 0,5 db. Dette er godtatte verdier fra Statens vegvesen, og kablene er klare til drift. IA

17 Programmeringsspråk 5 PROGRAMMERINGSSPRÅK Programmeringspakken RSLogix 5000 fra Rockwell Software støtter fire programmeringsspråk: Ladder Diagram Function Block Diagram Structured Text Secuential Function Chart [1] 5.1 Valg av programmeringsspråk i PAC Gruppen har bestemt seg for å benytte Ladder som hovedprogrammeringsspråk. Det var og et ønske fra Statens vegvesen at Ladder skulle benyttes. Under kursing av RSLogix 5000 hos importøren Triple-S ble det brukt Ladder som språk i forbindelse med undervisningen. Programmeringsspråket Structured Text vil bli benyttet til krysskobling av fysiske I/O mot logiske tags i PAC. Hvis det viser seg at et av de andre programmeringsspråkene gjør deler av programmeringen enklere og mer oversiktlig, vil disse bli benyttet. 5.2 Skjermsystem Skjermsystemet skal utvikles i RSView32. Statens vegvesen har dette som standard HMI program, og ønsker da dette som programmeringsverktøy. Kurs i programvaren vil bli gjennomført hos Triple-S i starten av neste semester, medio januar IA

18 Plan for gjennomføring 6 PLAN FOR GJENNOMFØRING Programmeringen av PAC og HMI vil bli gjennomført i neste semester, våren Tidsestimat for gjennomføring Ved semesterstart starter prosjektgruppen med å lage et detaljert gantt-diagram for gjennomføring av prosjektet. Etter planen vil programmering av PAC og HMI starte opp umiddelbart etter semesterstart. Testing av PAC vil foregå fortløpende i prosjektperioden. Utskifting av gammel PLS mot PAC vil bli gjort av Statens vegvesen når de finner det hensiktsmessig. 6.2 Testing av logikk og kommunikasjon Logikken i PAC vil bli testet grundig før fysisk utskifting av komponenter starter. Hele tunnelanlegget vil bli simulert på lab ved Høgskolen i Telemark (HiT). Det vil bli benyttet samme topologi på nettverket, med unntak av at kommunikasjon mellom US1 og undersentraler vil gå på TP og ikke singelmodus fiberkabel. Skjermsystemets kommunikasjon med PAC vil bli testet grundig før det implementeres med eksisterende styring hos VTS i Porsgrunn. 6.3 Utskifting av komponenter Etter testing vil gammelt PLS system byttes ut med det nytt PAC systemet. Selve utskiftning vil føre til nedetid av tunnelanlegget. Tunnelanlegget vil i utskiftningsperioden ikke ha mulighet til kommunikasjon med VTS. Variable skilt, bommer og rødblink vil ikke være mulig å styre. Under utskiftingsarbeid må det være vakter tilstede slik at ved en eventuell stenging vil trafikken bli dirigert manuelt. Det vil være mulig å tvangskjøre vifter og lys slik at tunnelen kan være i drift. Det er og umulig å si om arbeidene avdekker nye komponenter som må byttes, som igjen forlenger utskiftningsprosessen. Tidsforbruket for utskiftning vil variere med hvor mye ressurser som blir satt til arbeidene. IA

19 Konklusjon 7 KONKLUSJON Løsningene gruppen har tatt i bruk er lik Statens vegvesens utstyr og programvare. Dette er gjort for å gjøre integreringen av nytt utstyr og programvare enklere og mer praktisk. Med dette har gruppen fått et resultat som kommer overens med målene som er satt og har et utgangspunkt som gjør det mulig å fortsette med oppgradering av tunnelanlegget. PLS-utstyret som finnes i undersentraler vil bli byttet ut. Elektriske komponenter som er knyttet opp til eksisterende PLS-utstyr beholdes. Etter synfaring av tunnel viste det seg at en av undersentralene ikke har fibertilknyttning, men kommuniserer med nærliggende undersentral med et kobber-par. Løsningen blir å sette inn DSLkommunikasjon mellom undersentralene for å utnytte kobber-paret. I en fremtidig situasjon der fibertilknyttning er tilgjengelig, vil det bare trengs mindre utstyrsoppgraderinger for å få alle undersentraler på fiber. Denne utstyrsoppgraderingen vil ikke ha behov for endringer i programmet. Programmeringsspråket som er valgt er i hovedsak Ladder Diagram. Ladder er mye brukt i Statens vegvesen sine andre programmer. Det fører til at det nye programmet vil bli lettere for Statens vegvesen å sette seg inn i. Det synes imidlertid hensiktsmessig å bruke et alternativt programmeringsspråk, Structured Text, ved krysskobling av innganger og utganger. Før implementering skal programmet testes ut i lab ved Høgskolen i Telemark. Ved testing vil det ikke benyttes kommunikasjon over fiber. Det vil ikke bli behov for endringer i programmet når kommunikasjon over fiber benyttes. Gruppen har med dette fått innsikt i prosjektavvikling i arbeidslivet. Denne prosjekteringsdelen gir grunnlag for programmering av PAC, valg av komponenter og en oversikt over topologien som skal settes i bruk. IA

20 Referanser REFERANSER [1] Allen-Bradley. (2008) RSLogix 5000 programming software. Lokalisert på internett: ml [2] Allen-Bradley. (2008) 1734 Point I/O overview. Lokalisert på internett: l [3] Allen-Bradley. (2008) 1794 Flex I/O overview. Lokalisert på internett: [4] Intek Automasjon, 1993, Dokumentasjon Horten-Borre tunnelen, Gjøvik [5] JDSU OFS-110 Optical FiberTrace Viewer ODTR software v6.50. Lokalisert på internett: d_form/success.html [6] Allen-Bradley. (2008) Selection Guide Controllogix Controllers. Lokalisert på internett: sg001_-en-p.pdf [7] Kleivstul, A. (2003) Bestemmelse av modusfeltdiameter og dispersjon i fibrer med hjelp av tilbakespredningsmålinger. Lokalisert på internett: IA

21 Figurliste FIGURLISTE Figur 2-1. Oversikt over tunnelanlegg Figur 3-1. Detaljert oversikt over nettverk i US Figur 4-1. Nettverkstopologi Figur 4-2. Resultat av måling på kabel nr IA

22 Tabelliste TABELLISTE Tabell 4-1. Måleresultater fiberkabler IA

23 Vedlegg VEDLEGG Vedlegg A: Oppgaveteksten Hovedoppgave H2008/V2009: Prosjektering og oppgradering av styring til Horten-tunnelen -med begrensninger satt sammen med Statens vegvesen. Vedlegg B: Prissammenligning Point I/O og Flex I/O. Vedlegg C: Detaljert oversikt over nettverk Vedlegg D: Detaljerte tegninger av Allen-Bradley1734 Point I/O Vedlegg E: Detaljerte tegninger av Allen-Bradley1794 Flex I/O Vedlegg F: Datablad SDW-550, SDW-532 og SDW-541 Vedlegg G: Datablad Lynx 400 Vedlegg H: Datablad Patton 2172/EUI Vedlegg I: Datablad Acterna MTS-5000 Vedlegg J: Grafisk fremstilling av fibermålinger Vedlegg K: Prisliste for nettverksutstyr IA