Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold og controller Kirsti Nesbakken

Transkript

1 Arkivsaksnr.: 12/ Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold og controller Kirsti Nesbakken HANDLINGSPROGRAM , SKYSSREGLEMENT OG VEGLYSNORM LEGGES UT TIL OFFENTLIG ETTERSYN Hjemmel: Plan- og bygningsloven Kommuneloven Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyrets forslag til Handlingsprogram (kommunedelplanene kap 2, 9, 10) og samlet oversikt over nye tiltak innen drift og investering legges ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 10.november. 2. Forslag til Skyssreglement legges ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 10. november. 3. Forslag til Veglysnorm legges ut til offentlig ettersyn 10. november

2 plan Organisasjon Handlingplan Kulturminner Lokaler Idrett/nærmiljøanlegg Temaer bla. Arbeidsgiverpolitikk HMS IKT Kompetanse Handlingplan Opplæring Digitale ferdigheter HMS tiltak plan Samfunn Temaer bla. Beredskap Næring Landbruk Biologisk mangfold Geodata Handlingplan Beredskap Eiendom Utbygging Gis plan Teknisk Temaer bla. VAR Trafikk Vei Vedlikehold Handlingplan Bygningsmessi g vedlikehold Opprustning av veier plan Kultur Temaer bla. Idrett og fysisk aktivitet Kultur plan Omsorg Temaer bla. Omsorg i institusjon og bolig, sosialtj, og Psykisk helsevern Handlingplan Institusjonskapasitet Rus Boligbygging Kvalitet plan Oppvekst Temaer bla. Skole Barnehage Barnevern Integrering Helsestasjon Handlingplan Skoleanlegg Læring Bhg anlegg Kvalitet Kommuneplandelen skal inneholde: delmål utfordringer status handlingsplan Hovedrevisjon hvert 4. år Kommune planmelding: Eksempler; gir årlig innspill til til årlig økonomiplan 4-års perspektiv Rulleres hvert år. Omfatter rullering av handlingsdelen i alle sektorplaner Strategiene fra kommeplanen refereres Delmål bestemmes her eller tas fra sektorplaner. 12-års Tiltak perspektiv kan være investeringer, omstilling, arbeidsoppgaver Revideres/vurderes m.m. revidert hver 4. år Handlingsprogram /økonomplan Saksutredning: 4. Følgende prosess beskriver utarbeidelsen av Handlingsprogram og økonomiplan og årsbudsjett 2013: Rullering -planer Mai og Sept. Komiteer Oppdatering planer Mai-August Administrasjonen HP/Ø Budsjett Vedtatt K-styre Strategi og plandag September Kommunestyre Formann skapet innstiller Handlingsprogram vedtak K-styre Høring Statsbud. Rammevilkår Årets saldering ramme Formannskapets innstilling Høring Forslag til HP/Ø Budsjett Formannskap Oppdatere Handlingsprogram Kommuneplanen i Lunner kommune Planstrategi Arealdelen Avløp Trafikksikerhet Samfunnsplan: Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) Administrasjonen har oppdatert de seks kommunedelplanene. Dette innebærer at kapittel 1, 3, 4, 5, og 6 gjennomgående er oppdatert. Planene er politisk behandlet i henholdsvis formannskapet, trepartsorganet og komiteene slik: plan Samfunnsutvikling: Formannskapet plan Kommuneorganisasjon: Trepartsorganet plan Kultur: Oppvekst- og Kulturkomiteen plan Oppvekst: Oppvekst- og Kulturkomiteen plan Omsorg: helse- og Omsorgskomiteen plan Teknisk: infrastruktur- og eiendomskomiteen

3 Ovennevnte politiske behandling gir en innstilling til kommunestyret ved at kommunedelplanenes kap. 9 og 10 utgjør det årlige og 4-årige handlingsprogrammet. Kap. 10 tas inn i årsbudsjett og økonomiplan. I tråd med forslag til Kommunal planstrategi er følgende fokusområder vektlagt ved rullering av kommunedelplanene: Befolkningsutvikling Folkehelse Næringsutvikling Det er konkret foreslått målsetting i Kommuneplanen om en vekst i befolkningen på 5000 personer i løpet av en 12-års periode. Rådmannen vil ved behandling av kommuneplanen anbefale at målet om befolkningsvekst settes til 3000 personer i løpet av 12 år, noe som er en sterk vekst. Følgende momenter antas å være viktige for å oppnå ønsket vekst: Markedsføring av Lunner o Synliggjøre lokal attraktivitet o Synliggjøre Lunners nærhet til Oslo og Gardermoen o Arbeide for gode score på attraktivitetsbarometer og andre målinger av kommunen som bostedskommune og tjenesteprodusent o Vektlegge omdømmebygging Gode boforutsetninger o God kollektivtransport nord/sør o Tjenestetilbud godt tilrettelagt for pendlere o Mangfoldig aktivitetstilbud o Variert botilbud (leiligheter, rekkehus, eneboliger) o Minst en i husstanden kan ha sin arbeidsplass på Hadeland (næringsutvikling) o Tettstedsutvikling med et godt service- og tjenestetilbud, møteplasser og et offentlig rom med en tiltalende utforming. o Et sted å bo hvor omgivelsene oppleves trygge, bidrar til god folkehelse og i ønsket grad er inkluderende Støtte til utbyggere o Spille aktivt på lag med utbyggere o Kommunal støtte til utviklingsprosjekter o Systematisk oppfølging av områder som er avsatt til boligbygging i kommuneplanen o Vurdere om kommunen også skal være nærings- og boligutbygger o Tilstrekkelig plan- og saksbehandlerkapasitet Tjenestetilbud o God planlegging slik at en kan håndtere vekst og utvikling på en god måte for å oppnå et attraktivt tjenestetilbud o Trygghet i forhold til at kommunen kan gi de tjenestene en har behov for i en god kvalitet

4 plan Samfunnsutvikling plan Samfunnsutvikling som nå rulleres for perioden antas å få følende konsekvenser i forhold til en befolkningsvekst på 3000 personer i kommuneplanperioden på 12 år: Behov for økt kapasitet på plan- og byggesaksbehandling Kan kreve økt/spissing av fokus på samfunnsplanlegging Kommunale kostnader knyttet til samfunnsutvikling. Kan bli fastsatt gjennom utbyggingsavtaler. Økte kostnader til markedsføring Kjøp av næringsområder Harestua Særlige merknader: LIDAR-skanning (lasersvanning av synlige kulturminner) kr 60 er på grunn av beløpets størrelse flyttet fra investering til drift etter formannskapets behandling. plan Kommuneorganisasjon plan Kommuneorganisasjon som nå rulleres for perioden antas å få følende konsekvenser, hensyntatt en befolkningsvekst på 3000 personer i kommuneplanperioden på 12 år: Behov for å styrke rekrutteringskapasiteten fra 2016 Bruk av kompetansestyring og -planlegging som et strategisk virkemiddel Opptrapping av inntak lærlinger Etter- og videreutdanning av medarbeidere Særlige merknader: Eiendomsarkivet og 3-årig prosjekt vedr. innkjøpssamarbeidet er ikke lagt fram for trepartsorganet når de behandlet plan Kommuneorganisasjon. plan Kultur plan Kultur som nå rulleres for perioden antas å få følende konsekvenser, hensyntatt en befolkningsvekst på 3000 personer i kommuneplanperioden på 12 år: Bibliotek o Biblioteket må sees på som en viktig «institusjon» og møteplass i kommunen. Lokalene må være lett tilgjengelige for innbyggerne og være tilpasset samfunnets behov. Barn og unge o Det må etableres en møteplass for ungdom på Harestua og Grua. o Det må finnes et aktivt kulturtilbud for barn og unge flere steder i kommunen. o Det må finnes ungdomskontakt i kommunen som en viktig del av det forebyggende arbeidet o Det må være tilstrekkelig med lokaliteter slik at frivillige, lag og foreninger kan ha et bredt å variert tilbud til barn og unge. Kulturskolen o Kulturskoletilbudet må være i nærheten av der barn og unge bor og oppholder seg. o Antall elever i kulturskolen må øke i takt med befolkningsutviklingen. o Alle barn som ønsker seg et tilbud i kulturskolen, skal få dette.

5 Kulturvern og museer o Museene er en viktig identitetsbygger for innbyggerne i kommunen. Kommunen betaler bidrag pr innbygger. Flere innbyggere kan bety bl.a. økt aktivitet på bergverksmuseet. Kultur- og kunstformidling o Alle innbyggerne skal ha tilgang på profesjonelle kunst- og kulturopplevelser. Ved etablering av ny infrastruktur må man sørge for at det finnes bygningsmasse tilpasset kulturelle formål. Idrett o Flere innbyggere vil bety økt aktivitet og større press på areal som er tilknyttet organisert aktiviteter. Andre kulturaktiviteter o o o Lag og foreninger må ha tilstrekkelig tilgang på lokaler som passer deres behov. Ved planlegging av kommunal infrastruktur er det viktig at man sørger for arealer som er egnet til sambruk. Det bør finnes et kulturråd i kommunen. Det bør vurderes om Lunner kommune skal ha eget kulturkontor som kan være en viktig pådriver og premissleverandør for folkehelse og kulturelle aktiviteter i kommunen. Kirken o Det vil kunne være behov for kapell/kirkerom på Harestua. o Behov for økte arealer til kirkegård/urnelund. Særlige merknader: Klubbhus Granly er flyttet fra investering til drift, da dette vil bli å betrakte som et tilskudd fra kommunen som ikke kan akitiveres. Lunner Motorsport har behov for å utvide sin bane på Stryken. Kostnadene ved en omregulering er anslått til kr 200. Dette er det søkt kommunen om, men tiltaket ble ved en glipp ikke med da komiteen behandlet plan Kultur. plan Oppvekst plan Oppvekst som nå rulleres for perioden antas å få følende konsekvenser, hensyntatt en befolkningsvekst på 3000 personer i kommuneplanperioden på 12 år: LUB må utvides, først og fremst på småskoletrinnet. Planlagte utbygginger av barnehager gjennomføres. Lærertettheten må vurderes forløpende ifht elevtallsveksten. Økt behov innen barnevernet? plan Omsorg plan Omsorg som nå rulleres for perioden antas å få følende konsekvenser, hensyntatt en befolkningsvekst på 3000 personer i kommuneplanperioden på 12 år: Overordnet alle områder innenfor helse og omsorg, avhengig av vegvalg i november 2012: o For 4 års perioden må en planlegge for 12- års perspektivet. (jfr Reform i Lunner) o All planlegging må skje i et folkehelseperspektiv

6 o All planlegging må skje i henhold til krav i nytt lovverk, eksempel er koordinerende enhet, krav om Ø-hjelp fra 2016 o Våre tjenester og boliger må tilrettelegges slik at de er fleksible o Fjerne skott mellom yrkesgrupper og profesjoner o Rekruttering og mobilisering av kompetanse Omsorg i institusjon o Antall institusjonsplasser i 4- års perioden er blant annet avhengig av om man bygger ut og bemanner manglende trinn i omsorgstrappa (jfr Reform i Lunner) o Dagens tilskuddsordning avsluttes i Dette innebærer at vi ikke har lang tid til å planlegge utbygging. I tillegg må det vurderes om det er institusjon eller omsorgsboliger som skal bygges nytt Omsorg i institusjon o 13 nye institusjonsplasser kr 6 mill o Hjemmebaserte tjenester o Flere innbyggere gir flere brukere og dermed økte kostnader o Legetjeneste o 1000 nye innbygger krever 1 ny legehjemmel Sykehjemslege/geriater o Bør ansettes i perioden Kommuneoverlege o Bør økes til 100% stilling i perioden Fysioterapi og ergoterapitjeneste o Bør prioriteres i perioden o Kompetanse o Videreutdanning og nyrekruttering Psykisk helse o Vi har pr i dag en situasjon som krever 1 ny bemannet bolig i perioden kr 4 mill. o Øke ressursen ved kontor for psykisk helse, dette vil gi økte kostnader men vil forebygge eller utsette behov for omfattende omsorgstjenester = kostnadsreduserende tiltak Differensierte dagtilbud o Økte kostnader i fht økt antall dagplasser rettet mot ulike brukergrupper o Ikke nødvendig i fht lovkrav, men vil være noe av det mest kostnadsreduserende tiltak vi kan iverksette samtidig som det et forebyggende tiltak for mange brukere Sosialtjenester o Utvikle boligsosial handlingsplan (tilskudd fra Husbanken) starte arbeidet i 2013 Særlige merknader: Følgende endringer er innarbeidet i kommunedelplan omsorg Endringer som følge av vedtak i Helse og omsorgskomiteen 19 sept 2012 Kap Nytt kulepunkt 3. Framtidas omsorgsboliger må planlegges og bygges på en slik måte at det dekker alle områder av kommunen og særlig hensynta fortettet utbygging blant annet på Harestua.

7 Kap Endret til: Tilsynslegefunksjonen økes fra 10 til 15 timer pr uke fra Videre må tilsynslegefunksjonen økes til 20 timer pr uke fra 2014 og til 25 timer pr uke fra 2016 dersom det ikke ansette sykehjemslege/geriater i full stilling fra Redaksjonell endring etter avklaring i Helse og omsorgskomiteen 19 sept 2012 Kap Kulepunkt 5: Barnebolig og avlastning skal tilveiebringes av Lunner kommune. Nye tiltak lagt i kap 10 tiltaksplaner etter komitemøtet 19 sept 2012 Det er kommet inn noen nye tiltak fredag 21 sept. Administrasjonen har funnet det riktig å ta de med i oversikten da noen av tiltakene er rettighetsutløste. Imidlertid er det ikke gjort endringer i prioriteringer vedtatt i Helse og omsorgskomiteen 19 sept. Tiltak investering: Innføring av mobil omsorg. Tiltak drift: Endret til bruttobeløp rusoppfølging Endret beløp i fht legevaktsformidling dagtid og etablering av nødnett. Økte driftskostnader TT i forhold nye brukere Endret til bruttobeløp barnevernstiltak I tillegg er det gjennomgående blitt gjort noen redaksjonelle forbedringer i kommentarfeltene innenfor tiltaksplaner drift. plan Teknisk plan Teknisk som nå rulleres for perioden antas å få følgende konsekvenser, hensyntatt en befolkningsvekst på 3000 personer i kommuneplanperioden på 4 år: Vann- og avløp o Planlegge nye utbyggingsområder. I 4-årsperioden må en planlegge for 12-års perspektivet. Dette gjelder særlig Harestua, men også andre utbyggingsområder Renovasjon o Vurdere ny teknologi for avfallinnsamling i bymessige strøk ( se til Tromsø) o Håndtering av søppel på offentlige områder (sentrumsområder og andre offentlige områder/anlegg. o Må dimensjoneres for ferdig utbygde områder Vannmiljø o Opparbeiding av Klemmaparken ivaretar Klemma som miljøfaktor Veg

8 o Økte kostnader til kommunale veier, investering og drift. Dette gjelder i hovedsak Sagparken Gatelys o Noe økte utgifter i takt med utbygging av Sagparken og økt satsing i folkehelseperspektivet Trafikksikkerhet o Økte utgifter til opparbeiding av gangveier Park og idrett o Økte utgifter til parker, offentlige områder og anlegg. o Det bør budsjetteres med etablering av aktivitetspark ved Klemmaparken Bygningsmessig vedlikehold økte driftskostnader dersom dersom bygningsmassen øker ut over det som allerede er planlagt i planperioden (bemanning og andre kostnader) Særlige merknader: plan Teknisk har følgende vedlegg som skal vedtas/godkjennes: Skyssreglementet: Nye vurderinger på følgende strekninger: Tomtervegen via Hagagutua til Lunnerlinna, Hallumshøgda Kalvsjø, Strekningen Kongevegen x Bureiservegen Lunner kirke, Strekningen Bjørgevegen: (Arm Fv. 5 Korsrudlinna), Strekningen Fv12 Myllavegen fra x Fv13 og Strekningen Harestua skole FV 16 nordover. For mer utfyllende informasjon, se sak i Infrastruktur- og eiendomskomiteen Skyssreglementet er en forskrift og skal legges ut til offentlig ettersyn. Det vil oversendes skolene for uttalelse i FAU. Veglysnorm: Veglysnormen legges til grunn for arbeider med veglysanlegg som kommunen eier eller overtar for videre drift- og vedlikehold. Dette omfatter vei- og gatelysanlegg på fylkeskommunale veier med tilhørende gang- og sykkelveier, kommunale veier, gang- og sykkelveier, plasser og turveier som vedlikeholdes av kommunen. Kommunalt veglys skal i hovedsak etableres og driftes ved: I tettsteder som Roa, Lunner, Harestua, Grua og Kalvsjø. Særlig definerte farlige trafikkstrekninger hvor fortau/gangveier ikke er etablert og som er innenfor området som ikke dekkes av skyss for skolebarn de første skoleårene. Normen omfatter tekniske,estetiske, miljø og kvalitetskrav. Veglysnormen legges ut til offentlig ettersyn. Vedlikeholdsplan: Ved årets rullering er vedlikeholdsplanen et vedlegg til teknisk plan for første gang. Vedlikeholdsplanen består av tekstdel og en handlingsdel. Handlingsdelen viser de prioriteter på vedlikehold som foreligger etter grundige kartlegginger av bygningsmassen. I tiltaksdelen er det foreslått å avsette kr 2 mill i året opptrappende over 4 år slik at den totale avsetning til vedlikehold pr år vil ha nådd kr 8 mill. i Prioritet for 2013: Vedlikehold/oppgraderinger i fht Helse, sikkerhet og økonomi. Bygg som er nye eller i god stand skal opprettholde standarden

9 Estetiske oppgraderinger. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Generelt I kommunedelplanene presenteres tabeller med tiltak. Disse tiltakene er prioritert til dels med koder. Tiltakene presenteres også i samletabell i tilknytning til denne sak. Kodene som brukes defineres som følger: R = rettighetsutløst o Tiltak merket R har grunnlag i individuelle rettigheter i henhold til lover/forskrifter o Tiltakene er lagt på ca samme nivå som tidligere tiltak i samme kategori, og dette er per i dag ikke lavest lovlige nivå for alle tiltakene F = føringer o Gjennomfører intensjonen i statsbudsjettet på det nivået statsbudsjettet gir. o Statlige pålegg fra Fylkesmannen eller andre off. myndigheter V = igangsatte vedtak, samt vedtak som ikke kan reverseres D = driftskonsekvens o Konsekvens av vedtak om investering O = ordinær o Prioriteres av plangruppene Driftsbudsjettet Prognose for avvik mellom budsjett og regnskap i 2012 per er et merforbruk på ca kr 3 mill. Dette skyldes i det vesentlige forhold som er hensyntatt i budsjettutkastet for 2013 eller som ikke videreføres i 2013, slik at det ikke vil påvirke tallene under. Videreført budsjett fra 2012 justert for økning i eiendomsskatt iht. gjeldende økonomiplan samt nye prognoser på frie inntekter, finans og tilskudd til ressurskrevende brukere, gir et handlingsrom på kr 11 mill i budsjett Detaljer videreført budsjett fra 2012 til 2013 Skatt og rammetilskudd Frie inntekter - iht KS-modellen Frie inntekter - justering vedr. folketall Frie inntekter - tbf. Forskuttert Eiendomsskatt iht gjeldende økonomiplan Øvrige sentrale endringer Øket netto renteutgift

10 Øket minimumsavdrag Øket rentekompensasjon Øvrige endringer knyttet til tjenestene Endret tilskudd til ressurskrevende brukere Lavere strømutgifter Endret kalkulasjonsrente selvkost v/a Div andre endringer Sum Oversikten med innspill til driftstiltak viser at vi har en økonomisk utfordring. Dersom vi skal gjennomføre samtlige tiltak med status R, F og V har vi en ubalanse på kr 7 mill. Denne må dekkes inn. I tillegg er det fra kommunedelplanene ordinære tiltak på kr 23 mill. Det er ikke vesentlige nye utfordringer innen for R, F og V som vi kjenner til i økonomiplanperiodens siste 3 år. Disse tiltakene går noe ned i perioden. Tabellen i Handlingsprogrammets kap. 7 viser imidlertid at vi vil møte ytterligere økonomiske utfordringer i økonomiplanperioden knyttet til O-tiltak. Disposisjonsfond drift har ca kr 6 mill som ikke er disponert gjennom budsjetterte tiltak i Det frarådes å belaste disposisjonsfond med større beløp, da vi vil ha behov for et visst handlingsrom til uforutsette hendelser. I presenterte tall er det ikke tatt høyde for reservert tilleggsbevilgning. Mindre engangsutgifter kan om nødvendig finansieres fra fondet. Dette innebærer at Det kan ikke legges inn nye tiltak uten å ta ut noe annet Det må identifiseres muligheter for å redusere kostnader og/eller øke inntekter Investeringsbudsjettet Investeringsnivået må ses i sammenheng med tilgjengelig finansiering. Finansiering kan være egenkapital i form av fond, mva-refusjon investeringer, tilskudd eller låneopptak. I løpet av de siste årene har kommunens lånegjeld øket vesentlig. Lån ex VA, som er selvfinansierende, økte i 2012 fra kr til kr pr innbygger. Det ble da lånt mye av det som ble ansett for handlingsrommet for 4-årsperioden Det anbefales derfor ikke å øke lånenivået ytterligere per innbygger i tiden som kommer. Et forsvarlig låneopptak basert på dette vil utgjøre ca kr 20 mill pr år (i tillegg kommer VA og andre selvfinansierende lån). Generelt må hensyntas at dersom lånegjelden økes med kr 1 mill økes finanskostnadene med kr En økning av lånenivået må ses i sammenheng

11 med nivået på drift. Dersom behovet for investeringer er høyt, må det kuttes tilsvarende i driftsbudsjettet. Det er ingen tilgjengelige ubundne fond av betydning. I tabellen i Handlingsprogrammets kap. 7 er investeringsbeløpene oppgitt brutto. Dvs. at de er inkl. mva. Den mva-refusjon vedr investeringer som overføres fra drift til investering vil inngå som delfinansiering av investeringsprosjektene og redusere behov for låneopptak eller bruk av fond tilsvarende. I de fleste tilfellene utgjør mva 25% (ingen mva-refusjon for egenregi, arbeid på vei og tilskudd til kirken). Dette medfører at finansieringsbehov utgjør ca 80% av investeringens bruttobeløp. I 4- årsperioden er det imidlertid en del prosjekter som avviker fra dette. Det gjelder boliger innen omsorg som får store statstilskudd. Disse utbetales når bygningene er ferdigstilt. En del av disse vil også ha rentekompensasjonsordninger og husleieinntekter. Disse prosjektene er omhandlet i Omsorgsplanen, og det foreligger egne kalkyler hvor disse forhold er hensyntatt. I 2013 er det samlet foreslått investeringer for kr 120 mill, hvorav kr 80 mill er forutsatt lånefinansiert. Av disse er kr 4 mill selvfinansierende via selvkost. Tabellen viser at innspill til investeringstiltak langt overstiger tilgjengelig finansiering, slik at det må prioriteres. Økte driftskostnader i form av direkte driftskonsekvenser av investeringstiltakene samt økte finanskostnader ved låneopptak må innarbeides i driftsbudsjettet. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Forslag til Handlingsprogram Forslag til Vedlikeholdsplan Forslag til justert Skyssreglement Forslag til Veglysnorm Øvrige dokument: Kriteriedata til inntektssystemet for kommunene 2013 Innspill til Lunner kommunes budsjettbehandling for Innvendig oppussing av Bergosenteret Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ingen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

12