Lokalt gitt muntlig eksamen i matematikk

Transkript

1 Lokalt gitt muntlig eksamen i matematikk Anne Birgitte Fyhn anne.fyhn@uit.no

2 Historikk Møsterplanen av 1987 (M- 87) oppfordret skolene 8l å utvikle lokale læreplaner I 1990 og 1991 gikk alle elever i Norge opp 8l muntlig eksamen i grunnskolen. DeDe var en prøveordning. Skolene hadde posi8ve erfaringer og rapporterte Muntlig eksamen gir mulighet 8l å trekke inn andre sider og et bredere spekter ved fagene enn de skrihlige prøvene kan gjøre. Muntlig prøve har virket s8mulerende på det lokale læreplanarbeidet: Prøvene gir mulighet 8l å trekke inn lokalt lærestoff, prosjekt/særoppgaver, elevforsøk, ekskursjoner etc.

3 Vedlegg til rundskriv nr Saks nr 91/268

4 Mål I den munnlege avgangsprøva i matema8kk må det leggjast vekt på å vurdere sider ved målsetjinga for faget som det kan vere vanskeleg å få fram ved ei skrihleg prøve. Spørsmål: Hvilke aspekter ved det å kunne matema8kk er det vanskelig å få fram ved en skrihlig prøve?

5 Hvilke aspekter er vanskelig å få fram ved en skriftlig test? Ferdigheter Problemløsning Begrepsforståelse Strategier Metakognisjon Holdninger SkriHlige tester: - Ferdigheter er enklest å vurdere - Enkelte aspekter ved Problemløsning og Begrepsforståelse er vanskelig å vurdere - Strategier, Metakognisjon og Holdninger er vanskeligst å vurdere A. H. Schoenfeld (2007). What is Mathema8cal Proficiency and How Can It Be Assessed? Lastet ned fra Cambridge Books Online

6 MÅL for 1992 muntlig eksamen matematikk Elevane skal få høve til å vise: Kva kunnskapar, dugleik og innsikt dei har i ulike emne i matema8kkfaget Kva forståing dei har av sentrale matema8ske omgrep Om dei kan bruke matema8kken som ein reiskap ved løysing av problem Om dei kan udrykkje seg ved hjelp av det matema8ske språket Om dei kan ressonnere, generalisere og vurdere framgangsmåte og løysingar Om dei kan bruke fantasi og være krea8ve i arbeidet med matema8ske problem. F P B S M H

7 MÅL for 1992 muntlig eksamen matematikk Elevane skal få høve til å vise: Kva kunnskapar, dugleik og innsikt dei har i ulike emne i matema8kkfaget F Kva forståing dei har av sentrale matema8ske omgrep B Om dei kan bruke matema8kken som ein reiskap ved løysing av problem P Om dei kan udrykkje seg ved hjelp av det matema8ske språket B Om dei kan resonnere P B S H, generalisere P S M H og vurdere framgangsmåte og løysingar P B S M H Om dei kan bruke fantasi og være krea8ve i arbeidet med matema8ske problem P B S M H

8 Innhald i prøva Oppgåvene må vere u^orma slik at det er naturleg å bruke samtaleform Prøva skal inneholde oppgåver frå minst tre av hovedemna i fagplanen Prøva må gje rom for bruk av ulike metodar, krea8vitet og fantasi Prøva må innehalde oppgåver der eleven kan gjere greie for framgangsmåtar og reglar evt berre skisserer korleis Prøva bør ha med oppgåver i hovuderekning og overslagsrekning. Prøva kan ha med oppgåver der elevane skal nyde tekniske hjelpemiddel som lommerekner og datamaskin. Inneheld faglærarrapporten opplysninger om at eleven har vore med på prosjektarbeid, har skrive særoppgåve o.l bør prøva ha spørsmål i 8lkny8ng 8l desse arbeida.

9 Elevenes sosiale praksis Muntlig eksamen 1992: Prøven bør ha spørsmål i 8lknytning 8l prosjektarbeid, særoppgaver og 8lsvarende. DeDe er i tråd med Jablonka (2003) som hevder at sosial praksis er et aspekt ved «mathema8cal literacy» Sjøberg (2014) advarer i forbindelse med PISA: Et vik8g poeng er å lage en «fair» test. I praksis betyr dede at oppgavene må være dekontekstualisert. Selv om ambisjonen er knydet 8l å bruke «auten8c texts» fra «real life situa8ons», vil hensynet 8l reeerdig tes8ng gjøre slike ambisjoner urealis8ske. E. Jablonka (2003). Mathema8cal Literacy. I Bishop m fl: Second Interna8onal Handbook of Mathema8cs Educa8on S. Sjøberg (2014). Hva måler PISA- testen? Kronikk i Morgenbladet nr 36/ september

10 For å få beste karakter Vise evne 8l meir enn rein reproduksjon Meistre det matema8ske språket i ein kommunikasjonssamanheng Vise evne 8l å generalisere og tolke slutningar Vise evne 8l å bruke fagkunnskapen på ein krea8v måte og kunne kombinere fagkunnskapane slik at «nye» problem kan løysast Vise faglig innsikt og evne 8l å resonnere sjølvstendig når ein blir s8lt overfor eit matema8sk problem

11 Et eksempel fra videregående skole Intervju med tre flinke elever siste år i videregående skole (30 min hver) Elevene fikk en «annerledes» oppgave. Elevene ble bedt om å «tenke høyt» mens de løste oppgaven sin x + cos x = a Elevene forsøkte løse oppgaven ved en algoritme de kjente, selv om dette ikke fungerte Først etter guiding fra intervjueren, var elevene i stand til å løse oppgaven P. Ø. Haavold (2011). What Characterizes high Achieving Students Mathema8cal Reasoning? Lastet ned fra Springer.com

12 F P B Muntlige ferdigheter i matematikkfaget S M H Munnlege ferdigheiter i matema8kk inneber å skape meining gjennom å ly=e, tale og samtale om matema8kk. Det inneber å gjere seg opp ei meining, s>lle spørsmål og argumentere ved hjelp av både eit uformelt språk, presis fagterminologi og omgrepsbruk. Det vil seie å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøhe matema8ske problem, løysingar og strategiar med andre Udir har utviklet et rammeverk for grunnleggende ferdigheter, 8l støde for tolking av hva dede innebærer

13 F P B Muntlige ferdigheter i matematikkfaget S M H Det vil seie å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøhe matema8ske problem, løysingar og strategiar med andre (fra LK06) - Være med i samtaler - Kommunisere ideer - DrøHe matema8ske problem med andre - DrøHe løsninger med andre - DrøHe strategier med andre

14 F P B Muntlige ferdigheter i matematikkfaget S M H Det vil seie å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøhe matema8ske problem, løysingar og strategiar med andre (fra LK06) - Være med i samtaler F P B S M H - Kommunisere ideer P B S M H - DrøHe matema8ske problem med andre P - DrøHe løsninger med andre M - DrøHe strategier med andre S

15 Muntlig eksamen i 2014 Faglæreren har plikt 8l å utarbeide forslag 8l eksamensoppgaver eller opplegg for fagsamtalen, som han eller hun skal diskutere med den eksterne sensoren Eleven presenterer temaet eller problems8llingen (bør ikke utgjøre mer enn 1/3 av 8den) Sensorene bruker presentasjonen som et utgangspunkt for en fagsamtale med eleven (bør utgjøre minst 2/3 av 8den). Eleven skal få mulighet 8l å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig Det eneste hjelpemidlet eleven kan ha med på eksamen, er egne notater knydet 8l den forberedte presentasjonen

16 Vurderingsgrunnlag 2014 Det er den kompetansen eleven viser under selve eksamenen som sensorene skal vurdere De notatene som eleven har produsert i forberedelses8den, for eksempel presentasjonen, er ikke en del av vurderingsgrunnlaget En gjennomgang av læreplanen viser at de fleste kompetansemålene kan vurderes gjennom en skrihlig test. Unntaket er: Utvikle og bruke ulike metodar i hovudrekning

17 Utviklingen fra 1992 til 2014 Det må legges vekt på å vurdere sider ved målsesnga for faget som det er vanskelig å få fram ved en skrihlig prøve Prøven må gi rom for bruk av ulike metoder, krea8vitet og fantasi Om eleven har vært med på prosjektarbeid, særoppgave o.l, bør prøven ha spørsmål i 8lknytning 8l disse arbeidene - Sensorene skal vurdere den kompetansen som eleven viser under selve eksamen - Forberedelsene er en obligatorisk skoledag med faglærer 8l stede - Faglærer har plikt 8l å utarbeide forslag 8l eksamensoppgaver/ problems8lling som eleven skal presentere - Sensorene bruker presentasjonen som grunnlag for en fagsamtale

18 Utviklingen fra 1992 til 2014 Det må legges vekt på å vurdere sider ved målsesnga for faget som det er vanskelig å få fram ved en skrihlig prøve - Reeerdig tes8ng - Mest mulig likhet KREATIVITET - KREATIVITET SOSIAL PRAKSIS - SOSIAL PRAKSIS

19 Takk for oppmerksomheten!