MISJONlERENS PLASS I S0R-AFRIKANSKE KIRKER

Transkript

1 MISJONlERENS PLASS I S0R-AFRIKANSKE KIRKER av MANAS BUTHELEZI Misjomerens «image» har lenge vrert broket. Han har, alt etter omstendighetene, vrert sett p~ sam en helt og sam en skurk. Historiske forhold, sam for eksempel kolonialismen, har ikke bare preget mang en vurdering av misjonrerens innsats. I enkelte tilfeller har slike historiske forhold vrert avgjl'lrende for det personlige forhold mellom misjonreren og det innfl'ldte folk han tjener sam Inisjom:er. De historiske forhold har s~ a si avgrenset og utfonnet misjonrerens plass eller innfallsvinkel overfor andre mennesker. Det er grunnen til at hans yrkesmessige identitet i beste fall er blitt misforst~tt, og i verste fall blitt assosiert med alskens virkelige og innbildte historiske monstre. William Elijah Hunter, en sl'lr-afrikansk dikter, gir ass det beste eksemplet p~ dette i de ord han lar en gammel afrikansk kvinne bryte ut med: «Tyver er de aile sammenl Disse hvite menn, aile er de like. Enten de kommer med bibler eller med gevrerer eller perlekjeder, det spiller ingen rolle. De grafser til seg landet vart, buskapen, konene v~re, til vi er ribbet og hopper omkring sam fugler i en snare, hver p~ sin lille gressflekk, forsmekter og for ~r...» Det er p~ bakgrunnen av denne historiske mangfoldighet at vi skal analysere misjonrerens plass i sl'lr-afrikanske kirker. Med «plass» mener vi i dette foredraget den rolle sam misjonreren spiller eller er ventet ~ skulle spille, savel sam den «status» sam han har - ubevisst eller bevisst - i forholdet til det folk hvor han" virker. Jeg antar at det ikke er ventet av meg at jeg skal behandle 9 129

2 dette emne ut era rent teologisk og akademisk interesse. Hvis jeg har forst5tt det riktig, ble diskusjon av dette emne satt opp p5 dette m tets dagsorden p~ gnmn av en f lelse av usikkerhet som rar i visse misjon;erkretser ang5ende sp rsm~let om hvilken fremtid kirkelig misjonsinnsats i utlandet har. En rekke innledende sp rsmill melder seg av seg selv. Hva er arsaken til denne usikkerheten blant misjomerer? Kommer den av berettigede grunner eller har vi ~ gj re med en psykologisk svikt nar det gjelder f, forst~ og tilpasse seg en endret situasjon, som misjon;eren selv har gjort en hel del for ~ skape? Er ikke saken rett og slett den at misjon;eren ubevisst avviser sin nye plass i en forandret situasjon? Etter mine begreper er hele saken, Ulover sp;.rsm~let om misjon;erens rolle og personlige status, et falskt problem. Det er min overbevisning at misjon;erens manglende evne til ~ identifisere seg med den nye siluasjon som han selv har gjort mest for ~ skape, svikter selve misjonsforetagendets endelige m51. Det er for meget ~ vente at kirken skal f~ forst5else for sitt grunnleggende ansvar som stedegen kirke, og at den p~ samme tid a priori skal kunne utarbeide forskrifter for misjon;erens funksjon under de nye for/wid hvor ansvaret ligg'er i de innf dtes hender. Er det ikke tilstrekkelig ~ fastsla at det er kirkens behov som ma bestemme misjomerens plass frem(or vice versa? Den hovedsak som for meg ligger under dette og andre sp rsm~l, vii bli klargjort etter/wert som jeg her g~r rem. I det f lgende vii jeg f rst beskrive ganske kort den rolle og status som misjon;eren tradisjonelt har hatt, som vesentlig bakgrunn for a forsta noen av de problemene vi st~r overfor i dag. I det f lgende avsnitt vii jeg analysere den aktuelle krise angaende misjon;erens plass i yare kirker. Jeg skal avslutte mitt foredrag med a gi noen praktiske forslag vedr rende utenlandsk personellpolitikk. Misjollmrells plass lidligere At misjon;erene var de f rste til ~ 130 bringe evangeliet til Afrika,

3 til a oppfinne skriftlig form til mange afrikanske spdik, til ii bygge skoler og hospitaler, er velkjent. Harde forhold og det a v<ere prisgitt mange tilfeldigheter er ting som h~rer med til del a vxre pioner, og misjona::ren var pa ingen mate spart for disse. I den forbindelse hackle Kwame Nkrumah dette a si i sin tale til Ghana Assembly of the International ~IIissionary Council: «De visste at de ville sta overfar uunngaelig ensomhet ag" overhengende fare for a d. Gul feber herjet blant demo Men de kom allikevel. De h rer til krislenhetens martyrer, like selvsagt som de som ble forfulgt for sin tro. Den slyrken de visle, er det sikre grunnlag som dere na bygger deres arbeid pa. Ghana hilser disse menn og kvinner som ga sitt liv for dette lands opplysning og velstand.» 1\1isjon;:erens piojh~rand val' pa ingen mate hans egen. Snarere var den en del av tidsanden den gang. En and som egentlig gikk helt til bake til renessansen, med sin iver etter a unders ke det som var ukjent. Men la dette bare v<ere en sidebemerkning. Det er ikke bare de som har nydt godt av misjon<erenes pioner. innsats, som anerkjenner betydningen av deres bestrebelser. Tomlinson-rapporten av 1955 har f lgende a sl: «Det er et slaende faktum at kirkene hal' gjort bruk av forskjellige bi-tjenester i sitt arbeid, f. eks. velferd, medisin og utdannelse. Disse bi-sektorer har vokst kraftig 50m resultat av kirkelig gl d og anstrengelse og gener(.se bidrag fra statens side, slik at de fjeste Bantu hospitaler og skoler i dag ligger under kirkelig jurisdiksjon.» Vi skal ikke oppholde oss her ved forholdet mellom mlsjo, n<erens status og regjeringsmyndigheten. F r vi avslutter dette avsnittet, rna vi se pa hvordan misjona::rens pionerinnsats virket inn pa hans sosiale status og hans anseelse blant det folk hvor han arbeidet. Misjon<eren antok I stor grad faderblldet. Han var den man ventet skulie ta initiativ. Han hadde erfaring med a bryte ny mark. Folk kom til ham for a fa hjelp og rild, ogsa i en rekke saker som gikk ut over hans yrkesmessige kompetanse. Det er de l3l

4 fl'lrste mlsjon",renes lltdannelse som har ",ren for at de greide a hanskes med de' forskjellige vanskelig'e situa'joner pa en mate sam gjorde at sa mange mennesker fikk tillit til dem, Han var, som en kan forsta, den lokale kirkes «brain trust», Han alene visste hva sam val' best for kirken og hvilken kurs det val' best a fl'llge. nette hadde imidlertid uheldige psykologiske fl'llger for afri kaneren. Han mistet troen pa seg selv og sine l11uligheter. fordi han hadde full tiltro til misjon",rens visdom. nette forhold ble forsterket ved det faktllm at misjon",ren ikke bare var pioner. Han oppmllntret ogsa afrikaneren til a forkaste sin kultllr til for del for den som misjon",ren brakte med seg. Alexander Tshongwe har sammenfattet dette problemet med fl'llgende ord: «Vi ma v;ere oppmerksomme pa at afrikaneren har forlatt alt og hal' tilpasset seg Vestens nortner. Hvis vi trot" han na vii forlate disse normene for a vende til bake til det han kjente fl'lr, tar vi feil. For han holder med nebb og kll'lr pa det som er blitt gitt ham. Er afrikaneren ~r1ig, sa vii han innr mme apent at han er i et dilemm'l. Han synes ikke a vite hva det er han leter etter. Han fl'ller behovet for noe, og vet ikke riktig' hva det er. Og for a gjl'lre det hele enda velte, sa kommer Yare europeiske brl'ldre llstanselig med forslag og vii bestemme hva som er best for ham.» Nar man diskllterer misjon",rens plass i de sl'lr-afrikanske kirker, er det faktum at europeernes kristianisering og kolonisering av Afrika Il'lp parallelt, en faktor som avgjort hl'lrer med i bildet. I forhold til det, skrumper enhver annen faktor som har a gjl'lre med emnet for dette foredraget, inn til a bli ganske ubetydelig. nereor' ma vi rette sl'lkelyset mot noen av de viktigste sider ved dette historiske Eor hold. La oss innledningsvis bemerke at hva motivering angar, val' koloniseringen og misjonsbevegelsen sa langt Era hverandre som l'lst er fra vest. Vi har her a gjl'lre med et tilfeldig historisk sammentreff som har hatt katastrofale El'llger. En del av disse El'llgene gjl'lr seg stadig gjeldende. I ~\2

5 Det val' meget fristende for en del lidligere misjon<erer a tolke kolonialismens fenomen som et forsynels Pax Europeana beslektet med Pax Romana i kirkens tidligste arhundrer. Kolonimessig suksess ble i blant ansett som Guds velsignelse av de kolonimakter hvor del' val' en sterk misjonsinteresse. Denne tendens er tydelig, for eksempel i pastor James Johnstons innledende ord som han shev som redaktl'lr og som konferansesekret<er i Report of the Centenary Conference of the Protestant Missions of the "Vorld som kom sammen i London i La meg her referere hva han sa: «Et annet betydningsfullt trekk ved konferansen var de menneskeraser som val' representert der. De ga et adskillig dristigere inntrykk enn hva tall ville ha gjort, av i Iwilken grad evangeliseringsarbeidet er tatt 01'1' av, eller er palagt, den saksiske rase. Vi dl'lmmer selvsagt ikke ut fra selve antallet av engelskmenn som fylte ml'ltesalene midt i deres egen hovedstad, men den store overvekt fikk en til a legge merke til det faklum at midlene som tilveiebringes for misjonsformal av Storbritannia og Amerika, er mer enn ti ganger sa store som aile de bidrag tilsammen som kommer fra andre misjonsselskaper i verden. Ogl nar man legger til yare noble brl'ldre, sakserne i Tyskland og yare <erede brl'ldre av skandinavisk blod, sa er omtrent alt evangeliseringsarbeide i hedenske land i hendene pa raser fra den saksiske stamme... Vi kan ikke la v<ere her a legge merke til den store forandring som har funnet sted i den latinske rase nar det gjelder erobring og kolonisering av verden. I hedenske tider var den den store koloniserende og erobrende rase. Men etter at den kom inn under den romersk katolske kirke, sa har den opphl'lrt a ha s",rlig innfiytelse bade nar det gjelder erobring og koloniseringstiltak. Det er til den rase som sender kristendommens velsignelse til hedningene at Gud gir hell og Iykke som koloniherrer og erobrere av verden.» La det v<ere slatt fast at det ogsa kan nevnes eksempler pa enkeltmisjon<erer som tok et modig standpunkt mol kolonialis mens grunnprinsipp. Den rollen som Colenso-familien spilte i 133

6 Zululands politikk i det 19. 5rhundre, stikker seg ut som et typisk eksempel p~ del. ~Ien det er ogs5 til/elle at siden kolonialismen \"ar en praktisk realitet, Sa val' det en generell tendens blant misjon;:erer a ors(bke 5 man(bvrere innenlor dens baner og 5 forspke,t utnytte hver eneste fordel den kunne by misjonsarbeidet. Tomlinsonrapporten gjwr i denne sammenheng ff51gende iakltagelse: «Det er verd 5 legge merke til at etableringen av europeisk autoritet i S r-afrika ikke bare bidro til de innffldtes materielle velstand, men fremmet ogsa i spesiell grad misjonene, slik at blomstringstiden for misjon i S r-afrika i virkeligheten g5r tilbake til den gang», - det vii si til tidspnnktet for etableringen av enropeisk myndighet. p~ den annen side s~ koloniherrene i misjomerene folk som haclde evne til a «tern me» afrikaneren. I mange tilfeller brukte de sin politiske makt og myndighet, ikke bare til ~ forsvare misjon<erens person, men ogsa fremgangen av hans arbeid mot ytre innflytelse. Dette ble gjort ved i\ <tllldertegne avtaler» med de innf(bdte ledere eller ved i\ utstede instrnkser til demo Som eksempel kan nevnes at av de avtaler som mellom 1803 og 1854 ble undertegnet av Cape Koloniens britiske gllvern~rer og de innfflc\te h(bvdinger, har ikke mindre enn elleve en klausul som er formet spesielt for a beskytte og fremme misjon::erenes virksomhet. Den avtalen som ble inng~tt mellom Sir Peregrine Maitland og fingo-hfjvdingene. er typisk i utlrykksform og innhold. En del av den lyder slik: «19. De hpvdinger SOI11 inngar avtale, forplikter seg herved, etter a ha sluppet kristne misjonxrer inn pa sine territorier for a gi deres nnc1ersatter oppl""ring, til a beskytte deres person og deres familier, savel sam den eiendom de kristne Ixrere hal', sam matte bo blant demo 20. De hpvdinger sam inngar avtale, forplikter seg til :i la hvilken som heist av sine undersatter sam bekjenner den kristne religion og som (bnsker '1 slil seg ned pa eller i n""rheten av en misjonslandsby eller misjonsinstitusjon, a la dem ta sin eiendom med seg til slike institllsjoner nten i\ forulempes eller skades pa 1M

7 noen som heist m5te. De forplikter seg dessuten p5 at slike personer ikke skal plages eller skades hverken hva ang5r deres person, familie eller eiendom, dersom de nekter a fl'lye seg etter kaffer-skikk n5r det gjelder trolldom, regnmakeri, polygami, omskj",ring, bortfl'lring med makt eller voldtekt av kvinner. 21. De hl'lvdinger som inngh avtale, forplikter seg til 5 oppmuntre sine undersatter til a ss1rge for at deres barn gar regel. messig p5 de kristne I",reres skoler innenfor deres territorium.» Etter zuluenes militxre nederlag og eksilet patvunget cleres konge Cetschwayo, val' en av betingelsene for at dette kongedl'lmme skulle gjenopprettes, at misjon",rene fikk loy til a ai' beide uantastet. Det er interessant a merke seg at misjol1xrene, kanskje med unntakelse av folk som biskop Colenso, dannet en av de grupper som val' mest fritt-talende mot at kong Cetschwayo sku lie vende til bake til makten. Dette p5 lross av den gjestfrihet som han, shel som hans kongelige forgjengere, hadde vist misjon"'rene. En ganske rl'lrende illustrasjon p5 denne gjestfrihet har en i de ord som Cetschwayo selv uttalte til Martin Oftebro, hvis far val' misjomer og som hadde vervet seg i den britiske arme, - Martin Oftebro val' med i det lag av soldater som dro for a ta Cetschwayo til range etter zuluenes nederlag, ja, han var den som fl'lrst n"'rmet seg kongen og forlangte at han skulle overgi seg. Cetschwayo sies 5 ha sagt til ham: «Val' din far min venn s5 lenge at du skulle gjl'lre dette mot meg?» Som Edward Caldwell Moore bemerker, ville misjonsbevegelsen aldri ha kunnet utfl'lre sitt arbeid uten hjelp av faktorer som hal' 5 gjl'lre med annet enn det indre liv. Den religis;;se and ma finne uttrykk i menneskets ytre liv. Del' er kristne karaktertrekk som bare kan utvikles nar mennesker engasjerer seg i han del og politikk og virker i sosia!e organisasjoner og s;;konomiske foretagender. Den yppersle type kristen misjon",r har ofte v"'rt, og det i en utstrekning vi kanskje ikke har vxrt oppmerksomme p5, den som ogs5 hal' vxrt eksponent for visse politiske ideer og utdannelsesprinsipper. 135

8 M isjollferells plass i dag «Samtiden» er, pa samme mate som fremtiden, meget vanske lig a tolke. For det fl'lrste mangler vi den distanse som er sa ve sentlig for det objektive perspektiv. Vi vet at de som er lovpriste helter i dag, kan va:re stygge flekker I'll historiens blad i morgen, ag vice versa. Dette faktum fritar ass imidlenid ikke for ansvaret a lytte til de profetiske rl'lster i samtiden. Profeti som historisk til skikkelse er alltid en virkelighet i en bestemt samtid. Kirkens kall til a Iytte til Guds profetiske stemme hl'lrer med til dette ansvarel. Det er pa denne bakgrunn at jeg har mot til a si hva jeg l'lnsker a si. Noen av yare kirker i Sl'lr Afrika er i ferd med a gjennomleve en krise i sin selvforstaelse. Til og med de som i dag later til a va:re rolige reder med fred og harmoni ma, nar tide.l kommer, gjennom denne krisen. Fenomenet kan iakttas, ikke bare i lutherske kirker, men ogsa innen andre konfesjoner. Krisen dreier seg om den bevisstgjl'lring som holder pa a finne sted blant de svane kristne. Det er en oppv1lknen fra selvfornektelsens og selvmedlidenhetens natt til selvhevdelsens og selvbesinnelsens morgen. I forhold til dette grunnleggende faktum, er misjona:rens plass i kirken et spl'lrsmal som bare berl'lrer saken savidt eller endog er ganske uvedkommende. Hvis det var 01'1' til meg, ville jeg ordnet det slik at vi pa dette ml'ltet ikke snakket om misjona:rens plass i de lutherske kirker, men heller brukte var tid I'll a drl'lfte de svarte kristnes plass i de lutherske kirker i Sl'lr-Afrika. Jeg har to grunner for a foresla del. FOI' del!prsle er det et spl'lrsmal om hva vi skal prioritere i diskusjonen. Misjona:rens plass» er et postulat eller noe vi tar for gitt i diskusjonen. Men det grunnleggende spl'lrsmal forblir det som gjelder de svarte kristnes plass i kirken, de som er frukten av misjona:renes bestrebelser. Misjona:rens plass defineres ut fra den innflytelse misjona:rene har pa de svane kristne. Som jeg antydet i fl'lrste del av foredraget, opplevet de svane kristne misjomeren sam en sam gjorde en pionerinnsats i abringe Guds velsigllelser til den svarte histories virkelig het. Han 01'1' levet ogsa misjona:ren sam en som oppni\clde dette med bistand 136

9 fra de mektige ellropeiske kllltllrkrefter. De svarte kristnes anliggende er delle: Hva er min rolle og min oppgave pa bakgrunn av de historiske realiteter? Sa selv om det er riktig at den svarte bevisstgjpring ma vrere bestemmende for de utenlandske misjonrerers nye rolle, sa er tiden allikevel ikke moden for a ta dette spprsmal opp pa teoretisk plan i og med at vi enna ikke hal' Ipst problemet med de svarte kristnes selvforstaelse. De fleste svarte kristne veltei' seg fremdeles i selvfornektelsens gjprme: De er fremdeles skamfulle over sin svarther. Spprsmalet om n",rv"'r eller havrer av utenlandske misjon",rer ivai' kirke ble gjort til diskusjonstema i kirken av misjonrerene selv, da svarte kristne begynte a ta initiativ for a Ipse en del av sine problemer. Det val' altsa ikke de svarte kristne som begynte denne kontrovers. Merkesaken val' til a begynne med de svarte prestenes Ipnn. Sa snart som artikler om dette problem ble trykket i kirkelige blad, er det sagt at misjon",rene ble opprprt over at den slags artikler overhodet ble tillatt i kirkelige publikasjoner. Noen sies a ha truet med a trekke seg fra sin misjonrervirksomhet i kirken, mens andre skulle ha foreslatt opprettelsen av sensurkomiteer for de forskjellige kristelige blad, slik at den slags artikler ikke kom pa trykk igjen. Disse forslagene ble remsatt av folk som varvel kjent med den frie presse, og de verdier fri presse kan ha for et samfunn. Slike reaksjoner fra misjon",renes side ble talket som et kraftig forsr;k pa a bringe den svarte opinion til taushet. Dette skapte inntrykket hos en del av de angjeldende svarte at sa lenge misjonreren val' tilstede, ville han aldri tale a hpre et svart menneske gi uttrykk for sin svarte mening. Selvfplgelig val' delle en for rask konklusjon. Men den kan forstas i Iys av situasjonen og i Iys av misjomerens tradisjonelle rolle sam eneste tenkende og bestemmende instrument i kirken. Det er ogsa velkjent at misjonrerens rase og kulturelle opphav automatisk setter ham i en beskyttet lederposisjon. Han leder ikke bare pa grunnlag av sine evner, men ogsa pa grunnlag av hvordan han er skapt. Nar en ser pa hvordan noen misjonrerer faktisk reagene da de svarte begynte a diskutere sine problemer, 137

10 er det ikke vanskelig a forsta de som sa:.de kan like sa godt dra herh a. J eg I'lnsker ikke a betale tallshetens pris for a be holde dem hel» For de! alllle! er det her et spl'lrsm,u om stedegen teologi. I ll'lpet av fjere artier hal' misjon<erene oppfordret oss til a utvikle en stedegen tenkning og en stedegen kirkeordning. ~1en det ser lit som om misjon<erene enna ikke er modne nok fl'llelsesmessig til a tale a se at dette na er i ferd med a skje. ivied.stedegen teo logi» mente de kanskje ikke annet enn svarte synspunkter pft. en del emner utplukket av misjon:erene, sa som polygami, ilobolo, fedredyrkelse etc. Jeg hal' littalt meg mot hva jeg hal' kalt en stedegen teologi som er etnografisk bestemt, og til fordel for en stedegen teologi som er antropologisk bestemr. ivied littrykket «etnogtafisk bestemt" mente jeg en afrikansk verdensoppfaming rekonstruert med emografiske midler, det vii si, i henhold til hva emografene hal' kunnet avdekke som tradisjonelle kompo netller i den ahikanske livsforstaelse. Hva jeg gikk inn for, val' a ta utgangspunkt i afrikanerens nav(crende antropologiske virkelighet. La meg bruke begrepet «svarthet» for a illustrere mitt prll1sij)p Svarthet er en antropologisk realitet som omfatter hele min daglige eksistens. Den avgjl'lr hvor jeg skal bo, med hvem jeg kan ha forbindelse, og min daglige opplevelse av liver. Livet litspiller seg for meg til daglig innenfor de grenser som er definert for svarte. Cuds ord ms~her meg i den virkelighet som besta.r i at jeg er svart. Denne situasjonen er hverken en dry)111 cller en reb fantasi. Det er virkeligheten slik den litspiller seg i mitt daglige liv. Jeg ma forsta forsoningen i Kristus innenfor konteksten av denne eksistensielle sitllasjon. Dersom kirken b<erer i seg det forhold at svarte mennesker ikke fritt kan gi littrykk for hva de mener er tjenlig for kirkens sak, sa ma man stille sp rsmal om hva «kirkell» betyl' innenfor den svarte virkelighetsopp' levelse. Kan vi va:=re en kirke dersom vi ikke deler dagliglivets enkeltheter? Er det a v<ere ett innen kirken noe som ikke hal' konsekvenser for hvordan vi forholder oss til hverandre i daglig livet? Nar en svart kristen sier at vi ikke er ett i den lutherske 138

11 kirke forcli det ikke er grunnlag for a leve under de samme andelige og materielle betingelser. hvorfor gil' man ham ikke ;eren for aha analysert situasjonen riktig? Med disse bemerkninger forss;ker jeg a rette Sl'lkelyset mot det faktum at stedegen tenkning finner sted, men at den fordreies i sine intensjoner cndog av de som har nsket den frem. ~lisjomerene burde v;ere de fs;rste til a oppmuntre de svarte til auttrykke sine meninger. For selv de fs;rste misjon;erer ba til Gud om at denne dagen matte komme. Vi lever i oppfyllelsens tid. Dette avsnittet er imidlertid ikke fullstendig uten det neste. hvor jeg vii komme med en del synspunkter pa utenlandsk personellpolitikk. I dette andre avsnittet hal' jeg gjort gjeldende at det grunnleggende problem i val' kirke i dag ikke hal' a gjs;re med misjonreren som s!idan. men med det at kirken bare savidt er begym a arbeide med sps;rsmalet om hvordan den oppfatter seg selv. Problemet hal' ikke fs;rst og fremst a gjs;re med misjomerens plass. men med kirkens plass i den situasjon den befinner seg i. en situasjon skapt av faktorer som er blitt til bade innenfor og utenfor kirken. Siden problemet i virkeligheten er blitt sett som om det i fs;rste rekke gjaldt misjon;erens plass i kirken. ma vi si noen ord ogsa am den saken. Deue er viktig, s~rlig [arch de som hal' til oppgave a definere sine kirkers misjons-policy. er ns;dt til a ta stilling til dette problemet. Og det fprer oss over til det neste avsnittet. Relningslilljer [a,- [remtidig ulenlalldsk persallell[jolitikk Fs;rst noen ord om ikke-missialagisjle [akla,a. Jeg kaller dem sa fordi de er uavhengige av den grunnleggende tealogiske motivering for a sende og motta personell over kirkegrensene til om~ rader hvor evangeliet enna ikke er blitt forkynt. I vart tilfelle er vi selvf lgelig mest opptatt av misjollxrtrafikken fra Europa og Amerika. 1. (j)kallamisk strue. Mange tror. rettmessig eller urettmessig. at misjons5ubsidier fra utlandet slr mmer inn i yare kirker for a opprettholde tilstedev;ere1sen av misjon;erer Fra de land sam 139

12 sts;tter mlsjanen. En n",rliggende kanklusjan er da at ja f1ere misjan",rer der er, ja sterkere blir grunnen til ~ h~pe p~ at penger vii fartselle ~ strs;mme inn i kirken. Misjan",rene blir s~ ~ si nl'lkler til misjanens pengeskap. Det er, s~vidt jeg kan se, grunnen til at de bidrag sam de lutherske misjaner yder p~ bakgrunn av kirkens innsendte budsjell, ikke blir satt pris p~ p!'t samme maten sam en gave fra en venn. Bidragene synes a bli tall sam en selvfs;lge, siden de allerede er underskrevet far i ag med misjan",renes tilstedev",relse i kirken. Delle er en farklaring p~ den innflytelsesrike pasisjan misjan",ren har hatt i kirken uansett hva slags arbeide han har gjart. Misjan",rene har v"'rt det eneste bindeledd mellam den sts;ttende misjan ag den sts;llede kirke. Delle er ikke en fiksjan. Misjan",rene har virkelig hall innflytelse p~ pengebidrag til kirken. Og delle har bidradd til ~ litbre den ide at misjan",ren er nyllig sam en apen sjekk. Og det gjs;r det fristende ~ kalle misjan",rer bare far ~ ha dem der. Det ~ kalle misjan",rer har v",rt brukt sam et middel til ~ Is;se kirkelige budsjellprablemer. Misjallieren er «billig arbeidskraft» i den farstand at kirken ikke behr;ver ~ sette ham app sam en past p~ budsjellet. S~ snart han er kalt, er det misjanen sam m~ ss;rge far hva det kaster ~ ha ham i virksamhet, ag ikke kirken. Men denne «billige» arbeidskraft kan lell bli en ulempe far kirken n~r det gjelder gad planlegging. Kirken kan lett fristes til ~ apprelle stillinger far misjan",rene uten grundig averveielse av Iwar ns;dvendig det er. I det lange Ii'll' vii delle kunne vise seg ~ v",re dhlig misjausstrategi, fordi misjonen, uten a vite del, vii ha investert i misjol1 crens person i stedet for i kirken. Det er ags~ et faktum at en misjan",rs tjeneste egentlig ikke er billig arbeidskraft, men kostbar arbeidskraft. I enkelte tilfeller kan de midler det kaster ~ ha en misjan"'r i tjeneste, v",re nak til ~ underhalde 4-6 innfs;dte medarbeidere. 2. Politis/< i71llflytelje. Naen mennesker mener vi burde fartselle ~ ha misjan",rer her, fardi de kan bruke sin hvite hudfarve til ~ skj",re igjennam byrakratiet i kirkelige farhandlinger med 140

13 de statlige myndigheter. Ingen vii benekte at dette er et paeng i mange tilfeller. Men det er i sannhet en tvilsam gnmn til a l'\nske a ha misjan",rene i kirken. Det l'\delegger farhaldet mel lorn misjan",ren ag hans svarte kalleger. Det stimulerer til en fl'\lelse av averlegenhet has misjon",ren ag stadfester mindreverdkom plekset has de svarte medarbeidere. Og under de farhald er det mer uheldig enn heldig a ha misjan",rer, fardi det automatisk setter ham i lederpasisjon i kirken i ag med hans palitiske privilegier. 3. H {lighet. Som aile siviliserte mennesker, er agsa de svarte h!>lflige. Etter at naen misjan",rer har v"'rt her en del ar, kan kirken f!>lle seg forpliktet til a gi dem arbeid selv etter at den appgave de opprinnelig kam for, ikke lenger er aktuell. Av ag til apprettes det stillinger kun sam et uttrykk for takknemlighet for tidligere tjenester. Faren er, bartsett ita det faktum at dette er bartkastede penger for den misjan sam underhalder misja "",ren, at de nyapprettede stillinger skaper farventninger sam aldri vii kunne innfris med de lakale krefter. Tilsillt! en jjresentasjon av 110en gnmnleggellde jjril1sijjper og {orslag {O?' jjetsollelljjolitikk I. De europeiske ag amerikanske kirker burde undersl'\ke muligheten for a erstatte de «prafesjanelle utenlandske misjan",rer» med persanell sam utlanes for en begrenset tid for a utf!>lre en veldefinert «misjoll». 2. Pengene for underhold av disse «misjol1xrene» burde ut gj!>lre en post pa kirkens budsjett, slik at kirken kan ha et klart bilde av hva det kaster a halde hele kirkens maskineri i gang. Det vii si at deres Il'\nn asv. rna betales av kirken. 3. De eurapeiske ag amerikanske kirker burde ta en titt pa muligheten for a yde ikke-!>lremerket hjelp til kirkene for a ha utenlandsk persanell. Det betyr at kirken vii bruke de midlene til a betale ag underhalde Jante arbeidere. Det nav",rende system oppmuntrer ikke kirken til a pata seg ansvar nar den kaller utenlandsk personell, fardi den aldri behl'\ver bekymre seg for askaffe misjan",ren penger. 141

14 4. Den hjelp kirken far, burde ikke bindes til mlsjona;rens person. Det betyr at kirken burde va;re fri til a velge mellom hjelp i form av personell og hjelp i [arm av midler til a underholde personell. 5. For a styrke kirkens stedegne identitet, burde de amerikanske og europeiske misjoner trekke seg fra kirkens misjonsstyre. Dette er fordi misjonsstyret, slik det er i dag, na;rmest flommer over kirken, det vii si: det har flere medlemmer enn kirken selv. Vi vet at helheten er stprre enn delene. Idette tilfelle er kirken en av delene, og misjonsstyret er helheten. Ved a trekke seg, ville de europeiske og amerikanske kirker hjelpe til a gjpre misjonsstyret hva det skulle va;re, nemlig en del av kirken og ikke omvendt. 142