Vedlegg Regnskap 2013 FSKs vedtak av i sak 14/00444 om bruk av næringsfondet til dekning av resterende udekkede merforbruk med kr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlegg Regnskap 2013 FSKs vedtak av 25.2.2013 i sak 14/00444 om bruk av næringsfondet til dekning av resterende udekkede merforbruk med kr 877 277"

Transkript

1 Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Åge Aashamar Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato REGNSKAP 2013 Rådmannens innstilling 1. Det fremlagte driftsregnskap for 2013 og investeringsregnskap for 2013 fastsettes som Kragerø kommunes årsregnskap for I samsvar med formannskapets vedtak om bruk av næringsfondet, dekkes resterende uinndekkede merforbruk i driftsregnskapet fra 2011 med kr Mindreforbruket i investeringsregnskapet, kr , avsettes til disposisjonsfond Vedlegg Regnskap 2013 FSKs vedtak av i sak 14/00444 om bruk av næringsfondet til dekning av resterende udekkede merforbruk med kr Saken ekspederes til: Referanser i saken Bakgrunn Etter kommunelovens 48 skal kommunestyret vedta årsregnskap etter innstilling fra formannskapet. Vedtaket skal angi disponering av overskudd eller dekning av underskudd. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse på det avlagte, reviderte regnskapet. Denne uttalelsen er den del av regnskapsdokumentet sammen med revisjonsberetningen. Saksbeskrivelse Driftsregnskapet viser et resultat på 0 etter pliktig strykning av «Til dekning av tidligere års merforbruk» med kr Investeringsregnskapet viser et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr Andre opplysninger 1

2 Den videre drøfting under «saksfremstilling driftsregnskapet» og «saksfremstilling investeringsregnskapet» er i hovedsak gjort fra en regnskapsteknisk og regnskapsfaglig vurdering hvor avvik mellom budsjetterte beløp og faktiske regnskapstall blir det vesentligste. I denne sammenheng gjengis enhetenes forklaringer i 3. tertialrapporten overfor Rådmannen m.h.t. budsjettavvik. Saksfremstilling driftsregnskapet Overskuddsbegrepet i kommunalt regnskap er knyttet til budsjettet ved at man måler overskuddet slik: Budsjett minus regnskap = overskudd eller underskudd (mindreforbruk/merforbruk). Kommunen hadde et akkumulert underskudd pr på 18,735 mill som ble dekket i 2012 med 1,925 mill. etter planen i budsjettet. Resterende 16,810 mill. ble budsjettert inndekket i Kommunen klarte å dekke inn 15,932 mill av dette. Resterende inndekking på 0,877 mill blir i regnskapet strøket når der ikke er midler til slik inndekning. Regnskapsresultatet blir således null, men det gjenstår altså tilsvarende beløp kr som akkumulert tidligere merforbruk som ikke er inndekket ved regnskapsavleggelsen for Kravet for å unngå å komme på ROBEK listen er at hele det akkumulerte beløpet er inndekket. Dette er bakgrunnen for at rådmannen har foreslått at det brukes tilsvarende beløp fra næringsfondet slik at hele merforbruket er inndekket. Formannskapet som er styre for næringsfondet, har gitt sin tilslutning til dette. Inntektsgrunnlaget Inntektsgrunnlaget som danner grunnlaget for enhetenes budsjettrammer ble slik i 2013: Regnskap Budsjett 2013 Avvik 2013 Rammetilskudd/skatteinntekter 510,7 mill 512,9 mill -2,2 mill Eiendomsskatt 40,8 mill 40,9 mill -0,1 mill Andre generelle statstilskudd etc. 36,6 mill 32,4 mill 4,2 mill Sum frie disponible inntekter 588,1 mill 586,2 mill 1,9 mill Netto finansutgifter 38,9 mill 39,6 mill 0,7 mill Netto avsetninger 14,6 mill 17,1 mill 2,5 mill Overført til investeringsregnskapet 8,4 mill 7,8 mill -0,6 mill Til fordeling enhetene 526,3 mill 521,6 mill -4,7 mill Fordelt til enhetene 526,3 mill Mindre/merforbruk 0 mill Rammetilskudd/skatteinntekter ble 2,2 mill. lavere enn budsjettert. Det opprinnelige budsjettet kalkulerte med innbyggertallet pr mens den endelige utmålingen skjer på grunnlag av befolkningen for innbyggertilskuddet, og for inntektsutjevningen (skatteutjevningen). Befolkningen i dette tidsrommet hadde nedgang. Dette forhold, samt signalisert fra myndighetene 6,2 % skattevekst for året 2013, medførte netto økt budsjettanslag med 0,7 mill. kr ved 2. tertial. Skatteveksten 2

3 ble imidlertid bare på 5,7 % som da er hovedforklaringen på de manglende 2,2 mill. kr. Av økningen i andre generelle statstilskudd på 4,2 mill., er 1,2 mill. økt integreringstilskudd som følge av i hovedsak sammensettingen (aldersmessig) av mottatte flyktninger. De øvrige 3 mill. må sees i sammenheng med linjen «Korreksjon mellom 1a/2a i tabellen under. Netto avsetninger er 2,5 mill. mindre enn budsjettert. Av dette er tvungen strykning av 0,9 mill til dekning av akkumulert merforbruk. Resterende er bruk og avsetninger innenfor VARF området med 1,6 mill som må sees opp mot merforbruk på VARF i tabellen under. Besparelse på netto finansutgifter med 0,7 mill. skyldes 0,2 mill. i økte renteinntekter/utbytte og 0,5 mill. lavere rentekostnader enn budsjettert. De samlede økte inntektene fra inntektsgrunnlaget med 4,7 mill. har i sin helhet gått til driftskostnader slik det fremkommer i neste tabell. Bruk av tilgjengelige midler på enhetene Inntektsgrunnlaget som danner grunnlaget for enhetenes rammer, 526,3 mill, er fordelt slik det vises i tabellen under: Enhet Regnskap 2013 Budsjett 2013 Mer forbruk Mindre forbruk 10 Politisk virksomhet 4,8 mill 5,3 mill 0,4 mill 11 Tilskudd 9,5 mill 9,6 mill 0,1 mill 12 Adm. fellestjenester 2,6 mill 2,8 mill 0,2 mill 15 Rådmannen 29,9 mill 30,5 mill 0,7 mill 30 Kultur 14,5 mill 13,6 mill 0,9 mill 40 Bygg og areal 1,4 mill 1,5 mill 0,1 mill Selvkost B & A 0,3 mill -0,5 mill 0,7 mill 43 Eiendom og tekniske tjenest. 42,5 mill 43,1 mill 0,7 mill Selvkost VARF -9,5 mill -11,6 mill 2,1 mill 50 Omsorg 167,8 mill 171,1 mill 3,3 mill 58 Helse og rehabilitering 46,3 mill 44,7 mill 1,7 mill 64 Barnehager 56,5 mill 56,7 mill 0,2 mill 66 Skole 111,3 mill 106,6 4,7 mill 70 Kompetanse og integrering 17,8 mill 16,3 mill 1,5 mill 80 Nav Sosial 23,1 mill 22,4 mill 0,7 mill 12,3 mill 5,7 mill 95 Samhandlingsreformen 16,8 mill 19,4 mill 2,6 mill 90 Fellesinntekter/utgifter utenfor 1A -13,4 mill -11,8 mill 1,5 mill Korreksjon mellom 1a/2a 4,1 mill 1,9 mill 2,2 mill Sum fordelt til enhetene 526,3 mill 521,6 mill 14,5 mill 9,8 mill Mer- og mindreforbruket på enhetene er redegjort for i 3. tertialrapport som er rapportert fra enhetene til Rådmannen. Her gjengis forklaringene til budsjettavvikene: 3

4 Politisk virksomhet «Regnskapsresultatet for 2013 viser samlet sett et mindreforbruk på kr Mindreforbruket som framkommer ved årets slutt er i det vesentlige forårsaket av at satsene til politikergodtgjøring, eks. ordfører og varaordfører, er redusert med 50 % i forhold til 2012-satsene, jf. K-sak 18/13 behandlet i møte 14/3-13.» Rådmannen «Personalavdelingen har et merforbruk på ca kr av et totalbudsjett på 9 mill. Det vesentligste av merforbruket knytter seg til lærlingordningen. I tillegg er det merkostnader forbundet til annonsering av ledige stillinger. Servicesenteret har en innsparing i forhold til budsjett på kr , politisk sekretariat en tilsvarende innsparing på kr og rådmannsnivået en tilsvarende innsparing på kr IKT og økonomiavdelingen er i balanse. Nevnte avdelinger har til sammen et mindreforbruk på ca. kr Enhetens resterende mindreforbruk på kr skyldes mindreforbruk på miljø (større andel eksterne inntekter) og innsparinger på næringsaktiviteter.» Kultur «Ansvar 3000 Kultur. Etter at utestående tilsagnsgitte eksterne tilskudd er ført i regnskapet er ansvar 3000 inndekket. Deler av disse midlene dekker også avvik for klubber og kulturskole slik enhetsleder varslet i 2. tertialrapport og senere økonomiorientering i Hovedutvalg for samfunn. Merarbeid med Sentrumsplan & Verneplan har medført ca. kr i utgifter til ekstern hjelp med kartverk og bestemmelser som det ikke er budsjettmessig dekning for. Da er det ikke beregnet lønn til prosjektleder/kommunearkitekten som absolutt har gjort en betydelig jobb i perioden. Enhetsleder vil også peke på at avtalen om utleie til konserter i Fyrmesterhagen på Jomfruland ikke ble forlenget for denne sesongen. Det innebærer et inntektstap på kr 60, Enheten forsøkte å få til et samarbeid med andre mulige aktører uten at vi lyktes med det. Ansvar 3010 Kino Kinobesøket i 2014 har sviktet så vel i Kragerø som resten av landet. Kragerø er faktisk mer sårbar enn andre fordi sommerbesøket, som er så vesentlig for oss, også var betydelig under tidligere års besøk. Reduserte billettpriser for barn har også medført inntektssvikt, også utover de 100,000.- som budsjettet ble styrket med. Ansvar 3020 Bibliotek Biblioteket har et ubetydelig avvik i positiv retning og er flinke til å holde rammene. Besøket på biblioteket har gått ned som følge av at man har holdt stengt mandager. Ansvar 3030 Kulturskolen Overskridelse på kulturskolen skylles mye sykefravær og overlapping av gammel og ny rektor en måned. Dette har enhetsleder vært kjent med og derfor dekkes dette med mindre forbruk på ansvar I tillegg har kulturskolen også brukt lønnsmidler på å forberede «Kulturskoletimen» som det er overført statlige midler til i kommunens ramme, men som ikke er brukt til å styrke kulturskolebudsjettet. En annen utfordring er også at vi har flere pianolærere tilsatt enn det tilfanget av elever skulle tilsi. 4

5 Ansvar 3040 Ungdomstiltak/ungdomsklubber. Det er noe merforbruk på lønn som skylles at vi leier inn klubbmedarbeidere i ferieaktivitetene og at det har vært behov for vikarer i sykemeldingstilfeller. Ansvar 3050 Historieverket. Arbeidet med Historieverket har pr 3. tertial et overforbruk på ca. kr 248,000,-. Det er som tidligere slik at vi i «skriveperioden» for boka har større utgifter enn budsjettert, da salgsinntektene ikke kommer før ved utgivelse. Ansvar 3060 Støttekontakttjenesten. Fritidskontakttjenesten koster oss dessverre svært mye, tross etablering av kostnadsbesparende tilbud og tjenester. Men dette hjelper svært lite når tilfanget av nye brukere er så vidt stort, særlig etter at det er krav om å tilby tjenester overfor flere brukergrupper. Dette er dessverre en fortvilet situasjon som vi selvsagt har fokus på, men øyensynlig kommer til kort i forhold til alle som har «krav» på tjenestene. Utfordringene har vært drøftet i «Nettverk Grenland». Dessverre er det svært vanskelig å etablere flerbrukertilbud. Det må erkjennes at folks travle hverdag og store utfordringer for ledere og tillitsvalgte gjøre det vanskelig å få til effektivt samspill. KIF Håndball er derimot en god samarbeidsaktør i forhold til gruppeaktiviteter gjennom håndballaget. Dette er et gruppetilbud for psykisk utviklingshemmede der Folkehelse står sentralt. Det er gjort endringer i retningslinjene i forbindelse med vilkår for å bli fritidskontakt. Blant annet er det lagt vekt på at nære venner og familie i hovedsak ikke skal benyttes som fritidskontakt. Videre innskjerpes det at ubrukte timer en måned ikke kan overføres til neste måned uten avtale på forhånd. Bilgodtgjørelse til og fra bruker blir ikke dekket hvis ikke noe annet står i avtalen. Videre er bruker som hovedregel selv ansvarlig for å komme seg til og fra aktiviteter. Transportkostnader/ kjøregodtgjørelse utover det som er avtalt, må betales av bruker. Men slike kostnadsreduserende tiltak hjelper dessverre lite når vi nå har mange nye søkere som har krav på tjenester, og som vi faktisk ikke vet hvordan vi skal håndtere. Vi har igjen tatt opp våre utfordringer med Fylkesmannen i håp om at de aksepterer nedskalering av tjenestetilbudet. Det er også innskjerpet at fritidskontaktene ikke har anledning til å samle opp timer over flere måneder, men dessverre opplever vi fortsatt liten respekt for dette. Vi har fokus på problemet og fritidskontaktene irettesettes i forhold til dette. Mye av overskridelsen har sin årsak i dette, men ikke alt. Tjenesten ble tilført 700,000.- i tertialrapporteringen i høst, men beklageligvis var selv ikke dette tilstrekkelig. Men enhetsleder påpeker nok en gang at det er andre forhold enn økonomiske rammer som styrer det tilbudet vi må gi brukerne.» Bygg og areal Selvkost bygg og areal 5

6 «Lønn- og sosiale utgifter samt kjøp fra kommuner (skogbrukstjenester fra Drangedal) er i praksis som budsjettert. Overføringsutgiftene er lønnsmidler som budsjettmessig er tilført fordi det fra 2013 er ført lønnsutgifter for en 50 % stilling på eiendomsskatt. Driftsutgiftene er lavere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak lavt forbruk på landbruk samt at bruk av konsulentkostnader på plansaker har vært vesentlig lavere enn budsjettert. Her vil konsulentutgiftene i 2014 bli høyere fordi det vil bli behov for kjøp av konsulenttjenester i kommuneplanarbeidet. Driftsinntektene, gebyr fra jordlov- og konsesjonssaker samt inntekter til viltforvaltningen er høyere enn budsjett. Refusjon er sykelønnsrefusjon fra Staten. Finansinntektene gjelder ekstraordinære midler kr ,- fra 2009 som da feilaktig ble ført på fond. Kostnadene her er belastet tidligere årsregnskap. Videre er det hentet ut penger (ca. kr ,-)fra Viltfondet på grunn av høyere aktivitet enn budsjettert. Driftsregnskapet for Bygg og areal viser totalt sett et resultat som er kr ,- bedre enn budsjettert. Selvkost: Lønn- og sosiale utgifter samt kjøp fra kommuner (byggesakstilsyn fra Porsgrunn) er i praksis som budsjettert. Det samme gjelder driftsutgiftene på selvkostområdet. Overføringsutgiftene som er regnskapsført er avskrivning av fordringer som ikke har latt seg inndrive. Øvrige budsjetterte overføringsutgifter er kr ,- som ble tilleggsbevilget til bruk for planlegging, men som det ikke har vært mulig å gjennomføre i Arbeidene vil måtte gjennomføres i 2014, og enhetsleder vil komme tilbake til dette i kommende tertialrapporter. Videre er det penger på bundet fond vedr. Jomfruland nasjonalpark som disponeres på vegne av Fylkesmannen. Heller ikke dette påvirker driftsregnskapet. Driftsinntektene, gebyr fra bygge-, plan- og oppmålingssaker er samlet kr ,- lavere enn budsjett. Byggesaksinntektene var på kr ,-, kr ,- høyere enn budsjettert. Plangebyrene var budsjettert til kr ,- men ble kr ,-. Differansen blir ført mot enhetens selvkostfond. På oppmålingsavdelingen var det budsjettert med inntekter på kr i gebyrinntekter samt inntekter ved salg av megleropplysninger gjennom infoland kr ,-. Gebyrinntektene ble kr ,- mens InfoLand inntektene ble kr ,-. Underdekningen i gebyrinntekter blir ført mot enhetens selvkostfond. Refusjon er i hovedsak tilkjente saksomkostninger fra rettssaker (kr ,-), samt inntekter fra Kartverket for salg av kartdata (ca. kr ,-). Finansinntektene gjelder midler fra fond for Jomfruland Nasjonalpark som er brukt i løpet av året. Driftsregnskapet for selvkostområdet for Bygg og areal viser totalt sett et resultat som er kr ,- under budsjett. Dette avviket relaterer seg til lavere gebyrinntekter enn budsjettert på områdene plan og oppmåling.» Eiendom og tekniske tjenester Selvkost VARF «Lønnsbelastningen til boligkonsulenten har blitt gjort i enheten gjennom hele Utover dette er kostnadene for lønn og sosiale utgifter, sammen med lønnsrefusjonen som budsjettert i Maskinparken til teknisk har krevd mer reparasjoner enn budsjettert, samtidig som det har vært et større strømforbruk. Det meste av avviket på driftsutgiftene er 6

7 kostnader som også har medført inntekter. Derfor er det også et avvik der. Det er oppgaver som er viderefakturert, samt at på Skjærgårdstjenesten er en del ekstra oppgaver ekstern finansiert. Det har blitt kjøpt noe mer tjenester vedr avfallshåndtering enn budsjettert, noe som fører til avviket som står i VARFS oversikten. Avviket vedr overføringskostnader er avvik som ble meldt i 2. tertial. Dette er avvik vedr strømforbruk og nedleggelse av boligkontor. Disse ekstrabevilgningene er blitt ført her. Skjærgårdstjenesten har satt av kr , mer enn budsjettert til bundne fond. Dette gjelder opparbeidelse av området på Lyngdalsstranda. Samt toalettbygg på Saltstein og Paradisbukta. Manglende driftsinntekter vedr VARFS skyldes at forbruksgebyret for vann ble ført feil i prislista for Noe som medførte at vi fikk inn alt for mye gebyrinntekter på vann. For å utligne dette, så satte vi ned i forbruksgebyret i 2013 med 25 %. Derfor har vi fått inn ca. 1,3 mill mindre enn budsjettert. For Weifa fikk feilføringa kjempestore følger, da de har et enormt vannforbruk. Derfor har vi i dette tilfelle også tilbakebetalt ca. 1 mill i Men dette skal være hensyntatt i beregningen av gebyrer for Refusjoner ut over fødsel- og sykelønnsrefusjon skyldes at det ikke var budsjettert med kr ,- inntekter på renseanlegget fra slamtømming, samt at Skjærgårdstjenesten har fått ekstra tilskudd på kr ,- til båten Knubben. Vedr overførings- og finansinntektene er det kommet ekstra overføringer fra fylkeskommunen til Skjærgårdstjenesten. Hovedsakelig til nedsenkbar handicap flåte på berg og opparbeidelse av området Lyngdalsstranda. Samt at det har blitt brukt mindre av bundne for enn budsjettert.» Omsorg Ved 1. tertial 2013 rapporterte enheten om et estimert avvik (merforbruk) ved årets slutt på kr. 3,1 millioner kroner bl.a. som følge at en rekke nedbemanningstiltak ikke kunne gjennomføres før planer var lagt, turnuser omarbeidet og godkjent, og tillitsvalgte informert. Ved 2. tertial viste regnskapstallene enheten hadde et mindreforbruk på kr Disse tallene tok imidlertid ikke hensyn til periodisering av «anordningsprinsipppet», regnskapsbestemmelser som er styrende for når kommunene skal utgiftsføre i bevilgningsregnskapet. Dette ville utgjøre kr. 2,46 millioner kroner ved regnskapsavslutningen. Videre var det noe usikkerhet knyttet til det økonomiske sluttresultatet ved ferieavviklingen. Basert på enhetens rapporteringer og det faktum at enheten også hadde enkelte økonomiske/driftsmessige utfordringer ut over høsten og som ikke var finansiert i budsjettsammenheng, foreslo Rådmannen at enheten skulle tilføres kr. 2,2 millioner i rammen ved 2. tertial. Når sluttresultatet noe overraskende ble et mindreforbruk (overskudd) på kr har dette i hovedsak sammenheng med følgende: Enheten ble tilført kr. 2,2 millioner kroner ved 2. tertial Sparetiltak som ble gjennomført allerede fra januar fikk større effekt enn opprinnelig antatt, både fastlønn og vikarbruk Ferieavvikling gjennomført uten innleie av vikarer fra byrå samtidig som ferieperioden ble forlenget. Det ble heller ikke utbetalt bonus pr. vakt for 7

8 deltidsansatte som jobbet ut over fast stillingsprosent i ferieperioden. (Ferieavviklingen ga innsparing på ca. kr. 2,0 mill. sammenlignet med sommeren 2012). Stor grad av lojalitet blant ansatte i forhold til kommunens økonomiske situasjon Selv uten rammeøkningen på kr. 2,2 millioner kroner ved 2. tertial, ville enheten allikevel ha oppnådd et driftsoverskudd på drøye 1,1 millioner kroner et overraskende godt resultat som samtidig bekrefter «utfordringene» med å treffe innertier ved avviksrapporteringene. Verken økonomiavdeling eller driftsenheter har hatt tilstrekkelig kapasitet til å kvalitetssikre eller kontrollere de økonomiske prognosene.» Helse og rehabilitering «Enheten fikk ved behandling av 2.tertial tilført ramma , som bl.a. skulle benyttes til å dekke opp for manglende effektuering av kuttvedtak ved legevakta, samt økte kostnader til privatavlastning. Tilskuddet synliggjøres som en pluss i art 14, mens det skulle vært fordelt på ansvar og konti for å vise et korrekt bilde pr Dersom rammeøkningen hadde blitt regnskapsført på rett konto, ville det f.eks. vist at enhetens lønnsbudsjett, med unntak av feilbudsjetteringen på helsestasjonen, i all hovedsak er i balanse. I tillegg, viser det seg at enheten er belastet med nær mer enn det vi reelt skulle vært; gjelder utvidelse av 2 fysioterapihjemler og styrking av Frisklivstilbudet, som i h.h.t. vedtak skulle vært finansiert av samhandlingsmidlene. Her er det gjort en regnskapsmessig feil, som resulterer i et urettmessig avvik på fysioterapidriften. Videre drev enheten i 2012 et arbeidstilbud for LAR- pasienter. Tilbudet inkluderte utbetaling av bonuspenger på i alt kr , som i h.h.t. politisk vedtak skulle dekkes av fond. Vi har nylig oppdaget at midlene til tross for vedtaket er kontert innenfor enhetens ramme, i 2013, noe som følgelig medfører et negativt avvik. Det skal tilstås at det har vært utfordrende å rapportere på enhetens drift i Barnevernet hadde krav om kostnadskutt på en halv million, mens legevakta skulle ned med som følge av budsjettvedtak om kjøp av legevakt på natt fra Skien. Barnevernet innfridde sitt krav og vel så det, mens legevaktas ble terminert, da Skien ikke kunne imøtekomme henvendelsen fra oss på nåværende tidspunkt. Krav om innsparing på legevakta, ble i stedet erstattet av ekstrakostnader knyttet til innflytting i nye lokaler på sykehuset, inkl. bygningsmessige tilpasninger, IKT-løsninger, innkjøp av medisinsk utstyr, samt en kraftig økning av husleie, strøm- og renholdsutgifter. Endelig medførte sommerstengning av sykehuset behov for ekstrabemanning. Samtidig avviklet vi i all hovedsak bruk av vikarleger ved legevakta. Innføring av vaktbelastning på egne fastleger, har bidratt til å redusere antallet innleggelser og derav redusert kommunens medfinansieringsandel, men har samtidig økt enhetens utgifter til praksiskompensasjon og reisedekning. Legetjenesten generelt har hatt et vesentlig merforbruk i 2013, forårsaket av økte basistilskudd, økt lønn til turnusleger, samt kostnader knyttet til utlysning og tildeling av 2 legehjemler. Veiledning av nye leger medfører kostnader som har vært belastet i 2013, men som refunderes fra staten i Som følge av mulighetene de nye legevaktslokalene har gitt oss, har vi flyttet Legemiddel-assistert rehabilitering (LAR) inn til legevakta og sparer derved 8

9 kostnader til leie av eksterne lokaler. Videre har samlokaliseringen medført redusert bemanningsbehov. Ved å ha legevakt åpen på dagtid som nå, har vi dessuten kunnet utnytte ressursene bedre, og bl.a. fått økte inntekter. Merforbruket ved legevakta er finansiert av statlig tilskudd til utvikling av Kragerø sykehus. Også fysioterapien flyttet inn i nye lokaler i sykehuset og fikk økt sine kostnader knyttet til husleie, strøm og renhold, uten at dette var tilstrekkelig budsjettert. I tillegg, har vi utlyst og tildelt ledige hjemler, noe som også generer kostnader. Takket være en rekke tilskuddsordninger og en økning i fastlønnstilskuddet, er merforbruket begrenset til Avlastningstjenesten har hatt et vanskelig år med enkelte svært kostnadskrevende brukere. Sammen med utsatt innflytting i nye omsorgsboliger for unge funksjonshemmede, har vi fått utfordringer knyttet til avlastningstilbud før og etter skoletid for unge funksjonshemmede, som ikke her rett til SFO-tilbud. Vi fikk kompensert for antatt avvik ved årsslutt gjennom tilførsel av ved 2.tertial, men ser at nevnte forhold har medført ytterligere i avvik. Flere av de kostbare tiltakene er nå avsluttet. Samtidig jobbes det intenst med å justere nivået på eksisterende og nye vedtak, med det formål å harmonisere vedtakene mer mot brukernes behov og enhetens rammer. Som varslet tidligere, ble helsestasjonen underbudsjettert med et halvt årsverk ( ) i «Takket være» store utfordringer knyttet til sykefravær og mangel på vikarer, har avdelingen spart inn halvparten av det underbudsjetterte årsverket, tilsvarende Vi håper og tror dette ikke har gått altfor mye på bekostning av tjenestekvalitet, selv om vi vet helsesøstrene har vært nødt til å foreta omprioriteringer i tilbudet. Barnevernet fikk 3 parallelle akuttplasseringer i 3.tertial som medførte kostnader på ca , fordelt på til beredskapshjem, til psykolog- og advokatsalærer og drøyt i tolkeutgifter.» Barnehager «Avviket i lønnsutgifter gjenspeiler enhetens sykefravær med store refusjonstilskudd fra NAV ført på hovedart 17 refusjoner. Utover det er det ubetydelige avvik, og budsjett og regnskap er i balanse på årsbasis. Det er utført en stor innsats i samarbeid med barnehagene for å få gjennomført vedtatte rammereduksjoner. I og med at det er vanskelig å redusere drift fra januar til juli, må mesteparten tas høsthalvåret. Dette har medført at det har vært restriksjoner vedrørende inntak av vikarer ved sykefravær. I og med at sykefraværet har vært såpass høyt i 3. kvartal har mulighetene vært tilstede. Det er selvfølgelig ikke heldig å spare på vikarutgifter i det lange løp fordi det kan gå utover kvaliteten og i verste fall økning i sykefravær.» Skole «Det er tatt ut en resultatrapport pr. 13. desember Denne er korrigert med økte refusjonsinntekter (sykelønn, fødselsrefusjoner og staten) med til sammen kroner. Den er også korrigert med refusjoner fra andre kommuner og interne enheter med kroner. 9

10 På kostnadssiden ligger det inne ubetalte fakturaer på kroner (barn i andre kommuner) samt skyssutgifter på kroner. Dette resulterer i et forventet budsjettavvik per på 4,5 millioner kroner. Endrede regler og forutsetninger for Statens Pensjonskasse (SPK) og Kommunal Landspensjonskasse (KLP) har ført til at det ble lagt inn for lav prosentsats i budsjettet, og denne ble ikke rettet opp i løpet av året (ikke rammejustert). Dette gir en virkning på kroner. Ved en gjennomgang av regnskapet sett opp i mot budsjettet ser en at man i 2013 har budsjettert postene lønn vikarer, lønn ekstrahjelp og lønn overtid, redusert med innkommet sykelønnsrefusjon, for lavt med 3 millioner kroner inklusive arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader. I og med at enheten har så høye vikarutgifter og ikke får refundert pensjonsutgiftene via sykelønnsrefusjonen får dette en stor virkning på regnskapet. Dette utgjør ca kroner av budsjettavviket. Da står enheten igjen med et budsjettavvik på kroner. Hva er årsaken til budsjettavviket? Svaret er økt vikarbruk og bruk av ekstrahjelp. I første rekke var vikarbudsjettet for lavt anslått i 2013, men i tillegg hadde man noen spesielle utfordringer i forbindelse med skolestrukturendringer som også førte til noe økt slitasje/sykefravær blant personalet. Både NAV og Vestmar bedriftshelsetjeneste har vært inne med tiltak, men likevel har økt vikarbruk vært et resultat. I alle hovedsak var det særlig tre skoler som hadde økt bruk av vikarer sett i forhold til driften i Disse skolene var: Helle skole: Fram til 2. tertial var det registrert 204,4 dagsverk innenfor 1-16 dager. Dette er fravær som ikke refunderes av NAV. Rektor sier at fraværet dette skoleåret har vært høyere enn noen gang og skyldes flere sykt barn permisjoner enn før. Personalet ved skolen er det «yngste» blant skolene og kan være grunnen til økt sykefravær innenfor denne gruppa. Skolen har flere krevende elever, og man alltid må sette inn vikar ved fravær. I tillegg har det vært en del fravær over 17 dager: 226, 5 dager. KBU/Kragerø skole: Her har korttidsfraværet fram til 2. tertial vært på 297 dager og langtidsfraværet på 342 dager. Langtidsfraværet har økt betraktelig etter september, da det i denne perioden var flere langtidssykmeldinger på skolen. Kragerø skole har gjennom hele året hatt en ordning med fast vikar på 3 x 60 % stillinger. Disse er finansiert gjennom sykelønnsrefusjoner, og regnskapet her går opp. Det er korttidsfraværet som utløser ekstra utgifter. Ett skoleår har 190 undervisningsdager og når korttidsfraværet fram til oktober er på nesten 300 dager, betyr det at en kunne ha brukt 1 ½ årsverk ekstra på vikar fram til okt. Da er det forutsatt satt inn vikar i alle fraværstimer. Dette vet vi at ikke blir praktisert. Noen ganger drar man inn delingstimer, spesialundervisning (begrenset) og annen ekstra styrking. En prøver å bruke faglærte vikarer, men det er ikke alltid man lykkes med dette. Kalstad skole: 10

11 Også denne skolen hadde høyt sykefravær i vårhalvåret, noe på korttidsfravær og mer på langtidsfravær. (74 dager og 130 dager). Elevgruppen her tilsa også vikar fra første stund av, da den var særlig krevende. Hvis en ser på prosent fravær ved disse skolene og i enheten totalt virker ikke tallet høyt, men det er allikevel høyere enn forrige skoleår. Korttidsfraværet er den vanskelige delen, da enheten ikke får refundert dette, og det utgjør ganske mange dager. Det foretas alltid en vurdering på om vikar må settes inn, men siden den generelle styrkingen av timer i Kragerø er lav er det lite å omdisponere ved fravær. En må også passe seg slik at rettighetselevene ikke mister for mange timer, da disse må gis tilbake. Faste vikarer - øker vikarbruken eller minker den som en følge av ordningen? Denne ordningen ble innført for fullt høsten 2013 og er selvfinansierende, men dessverre ikke besparende slik man hadde håpet på da den ble innført. Det en ser er at kvaliteten på vikar er bedre og at det er enklere å finne gode vikarer til langtidssykemeldinger. Elever med spesielle behov Elever med behov for spesialundervisning utredes fortløpende gjennom hele skoleåret og vedtak fattes dermed også fortløpende. Skolene plikter å iverksette tiltak kort tid etter fattet vedtak. Noen ganger kan elever knyttes opp mot eksisterende tiltak, og det er derfor alltid den første løsningen som søkes. Andre ganger må nye tiltak settes i verk, og en må finne friske midler til dette. Skolesjefen setter hvert år av en liten del av budsjettet til slike påkommende tilfeller. Dessverre er ressursene så knappe innenfor enheten at det som kan avsettes ikke dekker behovene utover året. Dermed ender vi opp med å måtte iverksette lovpålagte oppgaver, som ikke er finansierte. Dette året har enheten dessverre kommet i en slik situasjon. Oppfølging av budsjettet for 2014 Det er behov for en nøye gjennomgang av Enhet for skole sine rammer på disse og andre områder for å sikre seg at enheten ikke kommer i samme situasjon dette året. En må ha fokus på vikarordninger og finansiering av disse, det betyr at dagens ordning med fast vikar til en viss grad må gå ut. I tillegg bør en ha en grundigere opplæring av rektorer i bruk av refusjonsordningene til NAV. Det må finnes midler til å gi elevene den spesialundervisningen som de rettmessig har krav på. Dette betyr dessverre at den bevilgede millionen til tidlig innsats må trekkes inn til dette formålet. For kalenderåret 2015 bør hele budsjettansvaret delegeres til rektor ved den enkelte skole, slik at en sikrer god bruk av ressurser og tett oppfølging av budsjettet.» Kompetanse og integrering «Enheten gikk i et underskudd i 2013 og det skyldes to forhold: 1) introduksjonsstønader og 2) sosialhjelp til flyktninger. Det store underskuddet på Hovedart 10 inneholder et høyt utgiftsnivå til vikarer som er refundert enten via sykelønnsrefusjon, eller som refusjon fra BUF-etat for de utgifter som påløp i Bofellesskapet for enslig mindreårige. I underskuddet på ca. 2,4 millioner ligger 1,3 millioner som overforbruk på introduksjonsordningen. Det gikk altså flere flyktninger på introduksjonsstønad enn forventet i budsjettet. Dette skyldes at antallet flyktninger med rett til introduksjonsprogram ble høyere enn forutsett. Denne budsjettsprekken må sees i sammenheng med integreringstilskuddet som 11

12 kom til kommunen; flere flyktninger betyr høyere integreringstilskudd. Siden integreringstilskuddet føres på et annet ansvar enn enhetens, så utlignes ikke de to postene mot hverandre. Det er imidlertid slik at integreringstilskuddet til kommunen ble nærmere 3 millioner over opprinnelig oppsatt budsjett. Etter budsjettjustering i forbindelse med 2. tertial hvor forventet inntekt ble oppjustert, ble det likevel ved årsavslutning et overskudd på ca. 1,2 millioner på integreringstilskuddet til kommunen. Den andre overskridelsen gjelder sosialhjelp til flyktninger, hvor merforbruket har vært på 1,5 millioner i forhold til opprinnelig budsjett. Det vises til forklaringer gitt i 2. tertial rapporten. Som en konsekvens av budsjettjusteringene gjort etter 2. tertial, ble enheten tilført 1 million kroner for å håndtere merforbruket. Totalt endte likevel utgiftene på ytterligere kr ved årsslutt. Enheten har hatt en god del høyere refusjoner enn antatt dette skyldes sykelønnsrefusjoner, men også høyere refusjonskrav fra Bofellesskap for enslig mindreårige hvor lønnsutgiftene har gått opp som en følge av omlegging av turnus. Det totale underskuddet i enheten for 2013 bør følgelig sees opp imot merinntekten på integreringstilskuddet til kommunen. Dersom man regner disse mot hverandre gjenstår det et underskudd på ca » NAV Sosial «Hovedart 10, Lønn og sosiale utgifter sett under ett viser et mindreforbruk på kr ,-. Mindreforbruket knyttes i hovedsak til Konto 10890, Kvalifiseringsstønaden, som utbetales som lønn over konto Denne må ses i sammenheng med konto 14700, utgifter til økonomisk sosialhjelp, da tilskuddet til kvalifiseringsprogrammet ikke dekker kvalifiseringsstønaden fullt ut (tilskuddet skal dekke merkostnaden ved å ha brukere i kvalifiseringsprogrammet). I tillegg viser lønn ordinært ansatte et underforbruk som i hovedsak skyldes at vi ikke tar inn vikarer ved sykefravær. Hovedart 11, Driftsmateriell, viser et merforbruk på kr Konto 11000, Kontormateriell, vil vise et mer-/mindreforbruk gjennom året (avhenger av når øk. avd i kommunen sender faktura til NAV stat) da kommunen betaler det meste av utgiftene til kontormateriell og skal ha refundert 69,7 % av utgiftene fra NAV stat (utgiftsfordeling etter fordelingsnøkkelen, ref. partnerskapsavtalen, funksjon 2850). Det samme gjelder for konto 11300, Post, bank, telefon og konto 11900, Leie av lokaler. Konto er belastet for den statlige delen av husleie for NAV som skal refunderes fra NAV stat. Kontoene 11000, og må ses i sammenheng med konto 17000, Refusjon fra staten, hvor NAV stats andel av driftsutgiftene inntektsføres.. Hovedart 13, Kjøp av tjenester, viser et mindreforbruk på kr ,-. Mindreforbruket er i hovedsak knyttet til Konto som omfatter kjøp av plass i omsorgsinstitusjoner og som brukes som et ledd i et behandlingsopplegg (venter for eksempel på innleggelse Borgestadklinikken) eller som et ledd i bosetting (bostedsløse, akuttbehov, brukere som ikke kan integreres i lokalsamfunnet her). Dette behovet vil variere fra år til år avhengig av brukergruppens behov til enhver tid. 12

13 Redusert behov knyttet til bosetting henger sammen med tilgangen på de fire midlertidige boligene på Sjåen. For 2014 er det foretatt en reduksjon ift det som tidligere er budsjettert til omsorgsinstitusjoner som skal bidra til å finansiere boligkontoret/boligkonsulenten. Hovedart 14, Overføringsutgifter, viser et merforbruk på kr ,-. Konto 14700, økonomisk sosialhjelp må ses i sammenheng med mindreforbruket på konto da kvalifiseringsstønaden (ordinær sosialhjelp + merkostnaden knyttet til kvalifiseringsprogrammet ved at brukerne mottar kvalifiseringsstønad) er utgiftsført under konto NAV/Enhet for sosiale tjenester overtok fra mars 2012 arbeidet med vedtak og utbetaling av økonomisk sosialhjelp til flyktninger fra Enhet for kompetanse og integrering. I den anledning skal NAVs budsjett forsterkes tilsvarende de faktiske utgifter til økonomisk sosialhjelp til flyktninger (overføres fra Enhet for kompetanse og integrering). For 2013 har Enhet for kompetanse og integrering budsjettert med kr ,- til økonomisk sosialhjelp. Utgifter til økonomisk sosialhjelp til flyktninger beløper seg pr til kr ,- og dermed et overforbruk på kr ,- for Dette representerer en under-budsjettering som det er korrigert (forsterkning fra flyktning- tjenesten) for i 2013 med kr ,- Hovedart 17, Refusjoner, viser merinntekter på kr ,-. Konto 17000, refusjon fra staten, utgjør den statlige andelen av driftsutgifter knyttet til NAV kontoret (refusjon fra NAV stat til kommunen for utgifter kommunen har «lagt ut») og skal gå i 0,- og må ses i sammenheng med kontoene 11000, og Her er det kun et avvik på kr ,- i Her er det også budsjettert med prosjektmidler fra Fylkesmannen knyttet til Barnefattigdom. Det er budsjettert med kr ,-, men vi har kun fått tilsagn på kr ,- da ubrukte midler for 2012 er trukket fra tilsagnet for I tillegg har vi fått tilskudd til interkommunalt samarbeid med Drangedal (gjeldsrådgiver) på kr ,- for 2013, tilskudd fra fylkesmannen til å gjennomføre MI-kurs (motiverende intervju) og tilskudd arbeidet med ungdomslos kr ,- i Konto 17700, Refusjon fra andre, er refusjon for utbetalt sosialstønad i påvente av utbetaling uførepensjon (sendes refusjonskrav til NAV for det som er utbetalt i økonomisk sosialhjelp for samme periode det etterbetales uførepensjon). Her har det vært mindre refusjoner enn budsjettert. Konto 17900, Internsalg, kr ,- se kommentar under Hovedart 14. Hovedart 19, Finansinntekter, viser merinntekter på kr ,-. Dette skyldes bruk av bundne fond fattigdomsmidler på kr ,- Innbetalinger/avdrag på sosiallån er lavere enn budsjettert for 2013.» Samhandlingsreformen Det bokførte resultatet med et mindreforbruk på samhandlingsreformen med 2,6 mill. kr må vurderes med forsiktighet. Samhandlingsreformen har generert økte kostnader spesielt for Omsorg og til en viss grad også Hele og rehabilitering som ikke er kvantifisert og tildelt rammene. De antatt økte kostnadene for kommunen skyldes det 13

14 enkle faktum at når liggetiden på sykehusene har gått ned, vil det i noen grad øke omsorgsproduksjonen for kommunen. På generelt grunnlag er det likevel grunn til å tro at tildelte midler i 2013 har vært tilstrekkelige for Kragerø innenfor samhandlingsreformen. Kragerø kommune er på god vei til å klare å forholde seg i 2015 hvor ekstramillionene (ca. 6) i tilknytning til samhandlingsreformen faller bort. Det kan også konstateres at i de to første årene av samhandlingsreformen ikke har vært nødvendig å betale sykehusene for såkalte «overliggere». Netto driftsresultat Netto driftsresultat fremkommer som alle inntekter minus alle driftsutgifter inkludert finansinntekter og finansutgifter. Avskrivninger er ikke med i netto driftsresultat. Avskrivninger elimineres i det fullstendige driftsregnskapet, men isteden blir avdrag på lån betraktet som en finansutgift som man kan si erstatter avskrivningene. Bruk og avsetning til fond er ikke med i netto driftsresultat. Slik har netto driftsresultat vært de siste årene: Positivt netto 23,0 mill 13,7 mill 6,9 mill driftsresultat Negativt netto -20,2 mill -8,0 mill driftsresultat Avdragenes andel av netto drifts- resultat 25,1 mill 25,2 mill 21,2 mill 22,6 mill 17,7 mill Etter at alle kommunens utgifter, inklusive renter og avdrag, er betjent med kommunens inntekter, sitter kommunen igjen med overskudd på 23,0 mill. kr. Årets overskudd var avgjørende for kommunen for ikke å havne på ROBEK listen (statens liste over kommuner som må ha godkjenning av budsjett og låneopptak). På to år har kommunen dekket inn 17,9 mill. kr av underskuddet fra 2011 på 18,7 mill. kr og resterende ble dekket opp gjennom bruk av næringsfondet. De gjennomførte innsparingene i 2012 og 2013 vil måtte fortsette og er reflektert i den vedtatte økonomiplanen for Slik har utviklingen i netto driftsresultat for Kragerø kommune vært de siste årene: 14

15 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% -1% -2% -3% -4% UTVIKLINGEN AV NETTO DRIFTSRESULTAT Oppnådd netto driftsresultat ønsket netto driftsresultat Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter bør over tid være minst tre prosent for å reflektere en sunn og bærekraftig økonomi. I 2013 var den på 2,9 prosent som grafen viser. Snittet for årene 2004 til 2013 ligger på 1,0 prosent for Kragerø. De store og viktige gjennomførte investeringene fra 2007 og påfølgende år, ga som ventet en utfordrende situasjon for kommunen i årene etterpå. Først i 2015 vil kommunen med lave investeringer i 2013 og 2014 ha et akseptabelt gjeldsnivå. Vedtatt driftsbudsjett for 2014 er satt opp med et netto driftsresultat på 0,8 %. Dette vil eventuelt gi 6,1 mill. kr i overskudd. Kommunene er anbefalt å ha et netto driftsresultat på 3 % for å ha en sunn og bærekraftig økonomi. Vedtatt budsjett viser således at det fortsatt er en vei å gå for kommunen for å oppnå dette. Saksfremstilling investeringsregnskapet Samlede investeringer i anleggsmidler beløp seg i 2013 til 74,7 mill. kr mot 114,3 mill. i Tertialrapportene i 2013 omtaler investeringsprosjektene. Alle prosjekter pr vil bli omtalt 1. tertialrapport pr I denne regnskapssaken drøftes bare hva som skal gjøres med det udisponerte i investeringsregnskapet (mindreforbruk/overskudd). Årets finansieringsbehov i investeringsregnskapet beløper seg til 90,4 mill. I tillegg til selve investeringene i anleggsmidler, er det over investeringsregnskapet lånt ut 8,4 mill. og betalt avdrag (startlån) med 3,8 mill. Videre er det foretatt avsetninger med 3,6 mill. Finansieringsbehovet på 90,4 mill. er finansiert gjennom låneopptak med 63 mill, inntekter ved salg av anleggsmidler 5,2 mill., mottatt tilskudd til investeringer 1,3 mill., 15

16 mottatt avdrag på utlån og andre refusjoner 4,1 mill. og andre inntekter 4 mill. Videre er det tilbakeført 8,4 mill. fra driftsregnskapet (mva.kompensasjon på investeringer) og det er brukt 6,3 mill. fra fond. Etter at all finansiering er foretatt, viser investeringsregnskapet et mindreforbruk på kr som rådmannen foreslår avsatt til ubundet investeringsfond. Rådmannens vurdering Rådmannen er tilfreds med at kommunen gjennom omstillinger og innsparinger i 2012 og 2013 har klart å dekke inn det akkumulerte merforbruket fra Gjennom dette og den vedtatte økonomiplanen for har kommunen et fundament for å ha en bærekraftig økonomi i årene fremover. Det antatt svakt stigende rentenivået som er reflektert i økonomiplanen viser med tydelighet at bærekraftig økonomi med 3 % netto driftsresultat fordrer ytterligere kontinuerlige omstillinger og innsparinger. Kostra tallene viser at Kragerø kommune har et innsparingspotensiale. Gjennom bruk av næringsfondet med kr er hele det akkumulerte merforbruket dekket inn. Miljøkonsekvenser Økonomikonsekvenser Andre konsekvenser Konklusjon Rådmannen anbefaler at det fremlagte årsregnskap for 2013 fastsettes som Kragerø kommunes regnskap for 2013 og at kr brukes av næringsfondet for å dekke resterende uinndekkede merforbruk fra

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Februar 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Februar 2017 Tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Februar 2017 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2016 2016 forbr% Ny prognose Endring forrige mnd 10 Grunnskole 50 216 49

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mars 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mars 2017 Regnskap pr. mars -tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mars 2017 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2016 2016 forbr% 10 Grunnskole 77 012 73 435 3 577 288 835

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2017 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2017 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2016 Tjenesteområde Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2016 forbr% 10 Grunnskole 158 649 156 998 1 651 291 770 54,4 % -611

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Som forsøkt forklart senere, så vil brutto driftsresultat påvirkes av en del spesielle ordninger for kommunene:

Som forsøkt forklart senere, så vil brutto driftsresultat påvirkes av en del spesielle ordninger for kommunene: Noen betraktninger bevilgningsbudsjettering En kommune er bevilgningsstyrt, dvs. rammer for aktiviteten til den enkelte virksomhet styres ut fra de bevilgninger som kommunestyret tildeler til oppgaven.

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - Drift Tall i 1 kroner Regnskap 2018 DRIFTSINNTEKTER Budsjett hittil budsjett 2018 Regnskap 2017 Brukerbetalinger -3 760 326-3 583 832-10 745 303-3 839 899 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/3763-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: 19.05.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/14 Kåfjord Formannskap 26.05.2014 41/14

Detaljer

Bydelsutvalget

Bydelsutvalget Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Saksframlegg Arkivsak: 201200503 Arkivkode: 121 Saksbeh: Ole Kristian Brastad Saksgang Møtedato Bydelsutvalget 27.11.2012 ØKONOMISK STATUS FOR OKTOBER 2012 Sammendrag

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon)

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

ØKONOMIRAPPORTERING JULI 2015 MED BUDSJETTJUSTERING

ØKONOMIRAPPORTERING JULI 2015 MED BUDSJETTJUSTERING ØKONOMIRAPPORTERING JULI 2015 MED BUDSJETTJUSTERING Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Svein Viktor Ellingbø Arkivsaknr.: 2015/5626-1 RÅDMANNENS INNSTILLING:

Detaljer

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Saksframlegg REGNSKAP 2010 FOR RINDAL KOMMUNE Arkivsaknr: Saksbehandler: 11/372 Harry Figenschau Arkiv: K1-210 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 27.04.2011 016/11 Kommunestyret 04.05.2011 018/11

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Sykefravær 12,0% 10,0% 8,0% 6,0% 4,0% I år I fjor Mål 2,0% 0,0% Fravær hittil i år Samlet fravær Egenmeldt Legemeldt I arb.g.perioden Utdanning

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Arkivsaksnr.: 14/878-1 Arkivnr.: Saksbehandler: økonomikonsulent, Mona Sørlie Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per 1. tertial 2014 vedtas i tråd

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Saksmappe: 2015/7912-1 Saksbehandler: Jan Arne Alstad Saksframlegg Regnskapsrapport 2. tertial 2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2016 Driftsregnskap 2016 DRIFTSINNTEKTER Note Regnskap 2016 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Andre salgs- og leieinntekter -117 371-105

Detaljer

STYRESAK ØKONOMIRAPPORT NR Sakspapirene ble ettersendt.

STYRESAK ØKONOMIRAPPORT NR Sakspapirene ble ettersendt. Saksbehandler: Erik Slørdal Skjemstad, tlf. 75 51 29 18 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 19.6.2009 200900008-47 131 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT SKOLE

TILSTANDSRAPPORT SKOLE Øyer kommune MØTEINNKALLING Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne mm Fellesmøte med Eldrerådet Møtested: Tingberg - møterom Lågen Møtedato: 14.05.2018 Tid: 13:00-15:00 Mrk tid og møterom Habilitet

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017 Regnskap pr. mars -tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mai 2017 Tjenesteområde Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2016 2016 forbr% 10 Grunnskole 130 899 130 240 659 288

Detaljer

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger.

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 28 Utvalg: Møtested: Formannskap Dato: 16.05.2011 Tidspunkt: 13:30 Kommunestyresalen, Rødberg Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 19/1782

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 19/1782 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 19/1782 SAKEN AVGJØRES AV: Kommunestyret ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2018 Rådmannens innstilling 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23839/2012 2011/9717 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/58 Formannskapet 02.05.2012 12/59 Bystyret 24.05.2012 Årsregnskap 2011 for Bodø

Detaljer

STYRESAK ØKONOMIRAPPORT NR Sakspapirer ble ettersendt.

STYRESAK ØKONOMIRAPPORT NR Sakspapirer ble ettersendt. Saksbehandler: Erik Slørdal Skjemstad, tlf. 75 51 29 18 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 18.5.2009 200800026-141 131 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK

Detaljer

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune Regnskapsrapport 2. tertial 2013 for Overhalla kommune 0100 Styrings-/kontrollorganer Prognosen for den politiske virksomheten viser at en vil få et overforbruk i underkant av kr 100.00. Hovedårsaken knyttes

Detaljer

Nordreisa kommune Ráissa suohkan Raisin komuuni

Nordreisa kommune Ráissa suohkan Raisin komuuni Nordreisa kommune Ráissa suohkan Raisin komuuni Arkivsaknr: 2018/449-5 Arkiv: 200 Saksbehandler: Rita Toresen Dato: 16.05.2019 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato PS 25/19 Nordreisa kommunestyre

Detaljer

Budsjettjustering pr april 2013

Budsjettjustering pr april 2013 Budsjettjustering pr april 2013 Tabellen nedenfor viser rådmannens prognose og forslag til budsjettjustering pr virksomhet basert på netto avvik og netto budsjettjustering (minus i avvik er mindreforbruk).

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet, tlf. 757 78800.

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet, tlf. 757 78800. Sak 1/10 MØTEINNKALLING Utvalg: Steigen kommunestyre Møtested: Rådhuset, Leinesfjord : 17.02.2010 NB!Tid: Kl. 16:30 Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet, tlf. 757

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kommuneresultat på 932 millioner kroner Bergen kommune fikk i 2018 et positivt netto driftsresultat på 932 millioner kroner, som

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512WISA Klokken: 17:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 67 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 8.588,12 7.524,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00

Detaljer

Månedsrapport. November Froland kommune

Månedsrapport. November Froland kommune Månedsrapport Froland kommune 1 Froland 1.1 Økonomi Hovedoversikt Beskrivelse Gjeldende budsjett 2018 Regnskap 2018 Budsjett 2018 Avvik 10 Administrasjonen Nettoutgift 29 986 041 29 943 596 28 742 181-1

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 14:28 Program: XKOST-H0 Versjon: 77 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 9.082 8.302 9.376 9.376 9.376 9.376 Andre salgs- og

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2018

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2018 Prognose for årsresultat. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mai 2018 Det er stor usikkerhet i en prognose for årsresultat basert på tall pr ut mai. Flere virksomheter rapporterer om overforbruk. Det

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi 10.11.2014 Midtre Namdal samkommunestyre 14.11.2014

Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi 10.11.2014 Midtre Namdal samkommunestyre 14.11.2014 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2014/4603-6 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Budsjettkontroll 2. tertial Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan

Detaljer

2. kvartal Hammerfest Eiendom KF

2. kvartal Hammerfest Eiendom KF 2. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 30.06.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse 2. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Drift og vedlikehold... 6 Renhold... 6 Utleieboliger... 6 Sykefravær... 7 Salg av

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2016

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2016 Tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Oktober 2016 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2015 2015 forbr% 10 Grunnskole 236 674 231 986 4 688 286 156 82,7 % 2 996

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 14/4328 ØKONOMIRAPPORT FOR TEKNISK ETAT 2. TERTIAL 2014

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 14/4328 ØKONOMIRAPPORT FOR TEKNISK ETAT 2. TERTIAL 2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: 200 Arkivsaksnr.: 14/4328 ØKONOMIRAPPORT FOR TEKNISK ETAT 2. TERTIAL 2014 Rådmannens innstilling: Følgende budsjettendringer gjennomføres: Utgiftsøkning

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2018

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2018 Prognose for årsresultat. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2018 Det er fortsatt noe usikkerhet i en prognose for årsresultat basert på tall pr ut juli. Flere virksomheter rapporterer om overforbruk.

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

Månedsrapport. Oktober Froland kommune

Månedsrapport. Oktober Froland kommune Månedsrapport Froland kommune 1 Froland 1.1 Økonomi Hovedoversikt oktober Beskrivelse Gjeldende budsjett Regnskap Budsjett Avvik 10 Administrasjonen Nettoutgift 29 986 041 26 690 734 26 067 598-1 201 415

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Åge Aashamar, ØKONOMI Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 12/

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Åge Aashamar, ØKONOMI Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 12/ SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Åge Aashamar, ØKONOMI Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 12/15468-1 TERTIALRAPPORT DRIFT 2. TERTIAL 2012 Rådmannens forslag til vedtak: 1 Skatt på eiendom reduseres med kr 100 000. 2

Detaljer

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2015 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2015 budsjett budsjett 2014 2015 2015 Driftsinntekter

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2016 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2015 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2015 forbr% 10 Grunnskole 206 770 203 685 3 085 285 892 72,3 % 2 144

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 47/ Overhalla kommunestyre 39/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 47/ Overhalla kommunestyre 39/ Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2017/3115-10 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Revidert økonomiplan 2018-2021 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla

Detaljer

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 18.12.2012 PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 1 Lebesby kommune Sentraladministrasjonen 9790 KJØLLEFJORD Økonomi Rådmannen Saksnr. Arkivkode

Detaljer

Regnskapsrapport etter 2. tertial 2016

Regnskapsrapport etter 2. tertial 2016 Arkiv: 210 Arkivsaksnr: 2016/1835-3 Saksbehandler: Randi Grøndal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Regnskapsrapport etter 2. tertial 2016 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt Inderøy kommune Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for 2019 2022 Vedtatt 10.12.18 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -152 816-149 134-158 296-158 296-158

Detaljer

Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse

Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse Årsregnskap og årsberetning 2011 - kontrollutvalgets uttalelse Saken behandles i Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Skaun kommune 20.04.2012 011/12 Saksbehandler: Sverre B. Midthjell Arkivkode: 216 Arkivsaknr.:

Detaljer

STYRESAK ØKONOMIRAPPORT NR Sakspapirene ettersendes.

STYRESAK ØKONOMIRAPPORT NR Sakspapirene ettersendes. Saksbehandler: Erik Slørdal Skjemstad, tlf. 75 51 29 18 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 19.2.2010 200900008-106 131 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2013 Rådmannens innstilling: 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. 2. Det

Detaljer

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget Formannskapet 14.02.2019 Kontrollutvalget 12.03.2019 Regnskap 2018 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport

Detaljer

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan Råde kommune 1640 RÅDE Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 13/976-FE-151/PGWE Vår ref.: 2014/78 331.1 BOV Vår dato: 26.03.2014 Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjettet

Detaljer

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Vedlegg Obligatoriske hovedoversikter pr. 10.02.17 En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Saksframlegg. TRONDHEIM KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR GODKJENNING AV REGNSKAP OG ÅRSBERETNING. Arkivsaksnr.

Saksframlegg. TRONDHEIM KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR GODKJENNING AV REGNSKAP OG ÅRSBERETNING. Arkivsaksnr. Saksframlegg TRONDHEIM KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2004. GODKJENNING AV REGNSKAP OG ÅRSBERETNING. Arkivsaksnr.: 05/15169 Forslag til innstilling: 1. Bystyret godkjenner årsoppgjørsdisposisjonen

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjølv Eidhammer Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/3863 ØKONOMIRAPPORT ANDRE TERTIAL FOR UNDERVISNINGSETATEN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjølv Eidhammer Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/3863 ØKONOMIRAPPORT ANDRE TERTIAL FOR UNDERVISNINGSETATEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjølv Eidhammer Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/3863 ØKONOMIRAPPORT ANDRE TERTIAL FOR UNDERVISNINGSETATEN Rådmannens innstilling Økonomirapport andre tertial for undervisningsetaten

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Årsregnskap Resultat

Årsregnskap Resultat Årsregnskap 2018 Resultat Regnskap i null Kommunens inntekter på driften var på ca 5,97 mrd kroner, mens utgiftene utgjorde 6,04 mrd kroner. Med tillegg av netto finansutgifter (renter og avdrag på lån)

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 91/ Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 91/ Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2008/10258-1 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Tertialrapport 2. tertial 2008 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 91/08 02.12.2008

Detaljer

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte

I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte I N N K A L L I N G til ekstraordinært kommunestyremøte Det innkalles til kommunestyremøte på Kommunehuset tirsdag 29.10.13 kl. 18.00. Til behandling: K-SAK 35/13 B-SAK K-SAK 36/12 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL

Detaljer

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling Inderøy kommune Formannskapets innstilling 22.11.17 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -148 070-148 350-149 134-149 134-149 134-149

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 18/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 18/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING SAKSFREMLEGG Saksnummer: 18/2041-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 1-2018 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

<Økonomikonsulenter> <Avd. Økonomi> <Bistand i økonomiarbeidet>

<Økonomikonsulenter> <Avd. Økonomi> <Bistand i økonomiarbeidet> Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 151 217/611-3 12.4.217 Iren Vestskogen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Hovedutvalg for administrasjon

Detaljer

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00 Tjeldsund kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: 31.10.2016 Tid: 12:30 14:00 Forfall meldes til sentraladministrasjonen, på telefon 76 91 91 00 eller

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 2. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Driftsregnskapet 212 1 Styrings-/kontrollorganer Overforbruk på refusjon folkevalgte kr 3.,-. Refundert ut over ordinære ramme knytter seg til bl.a.

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. April 2018

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. April 2018 Prognose for årsresultat. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE April 2018 Det er stor usikkerhet i en prognose for årsresultat basert på tall pr ut april. Flere virksomheter rapporterer om overforbruk.

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 26.04.2016 Referanse: 9483/2016 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Trysil kommune - Regnskap og årsberetning for 2015 Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer