SNO. er VI. sveiset. sammen til en. ring. RES9LUSJON. Vi er i dag en mektig faktor SOlTl i kke kan sees uten alvorlige følger for samfunne't

Transkript

1 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 r- Nr. Z4 Manda, 10. juli 1950 'Landsledermøtet Nå er VI sveiset sammen til en Vi er i dag en mektig faktor SOlTl i kke kan sees uten alvorlige følger for samfunne't ring. overse Iv. fra I. juli er blodpengene Kr. 4,06,ro kvartal lb. 11,60 pr. Ar.,Romedalsmøtet juni tvso I RES9LUSJON. 4. årg. 1'øl&'m4e rmohwjon bl. pa landalerjutet I Bomedtll... temm1, yedtatt HIldt maktjaaycm. DE FLESTE SOY STOD I NS-PARTIET i okkupaejonelrene gjorde det for å verne Norges øelvstendighet. Deres handlemåte var patriotisk, men det forhindret ikke at de etter frigjøringen ble stemplet og forfulgt som landssvikere. Det er ed. akjebne do urett,.. ferdig' og hård at den er nesten ufattelig. FORFØLGNINGEN SKJEDDE delviø pa grunnlag al' tolk. rettsstridige og grunnlovøtridige provilorilke anordninger, 10m, F.... var vedtatt av den norske ekøil-regjering i London. Den viktiglte av orbundef for Sosial Oppreisning arbeider med mange og store oppgaver. diaeanordningervardensa.kalteland vikanordningav.15.d... I ber Skjønt den var holdt hemmelig helt til etter, frigjøringen, '.. I ble den gjort anvendbar tilmed pa. handlinger 10m var foretatt t.r Kaptein Hroar Hovden gjenvalgt til formann og bonde Anders Havskjold n SJOi mann. dens utferdigelse. Dette ble begrunnet med den uholdbare pl.tand. I at landssvikanordningen var en amnestilov i forhold til Itraffeloven. L&lldIledellea I l'orb1uulet net, - en fakto!" som. ikke kg, JURISTER SOM HADDE VÆRT MED.1 PLANLEGGE forfor SoIlal OppreIlDlIll hadd.e tilsideøetteø eller overs", utel'1 følgningene av NS-medlemmene og utarbeide landøvikanordninaa, møte dea 21. Ol Ztf. JuDi I alvorlig. følger for øamtwmet deltok l!iellere under oppgjøret.om dommere o, lom ledere av p... crvred.av&lll» I Rom.edaI. selv. I carbeiderbladeb den 8. t&lemyndigheten Og' Erltatningldirektoratet. Det møtte repreeenta.dter fra oktober 1948 opplyses at cner UNDER DEN HATEFULLE STEMNING mot NS lom ble de fleste fylker, og da lorma.u.- 100,000 landssviksaker er av- jaget opp etter frigjøringen, og,lom truet domitolen.. uavhenli,,, Den Hroar H o v d e D 'PDQt gjort~ til den dag. En n.mmen- het, lot man Høyesterett treffe en rekke prinlipleue avgjørelhl 10m. møtet var den.tore møteul slutning av disse hundre tuhd. sa. etterpå ble brukt under den senere fol'følgeløe. Samtlige dommere fyllt til llate plau. voksne kvinner og menn - øom i Høyesterett var politiske motstandere av NS. Det er imidlertid Ren Hovden øuket alle for størstedelen er å finne blant grunn til å anta at flere av dem også. var inhabile l strengere forlandsmenn og lide1seø1eller vel de beste folk i landet - vil kunne stand, idet de hadde vært trukket inn i arbeidet med landssvik.. møtt til midt80dudel'5tevne l ha en bestemmende innflytelse i anordningen og Båledes allerede på forhånd hadde bulllet Hg til Hedemarks brede bygder - samfunnet, når den ledes med bestemte standpunkter til de spørsmål Høyesterett.kuall avgjøre. det første møtet l ForbUDdetø klokskap og fornuft, - ikke bare Man vet med sikkerhet at dette var tilfellet med høyesterettsdom- Ja.ndøledeJse. innflytelse på de saker og proble- I mer Ferdinand Schjelderup.. mer som direkte angår oss 10m,.cJeg håper dagen l dag &kal er rammet av' crettsoppgjøreb, DET VAR UNDER TRYKKET aven oppagl1:ert folkeopinion bli en merkedag tor oss, ụtt:ait8 men på enhver sak av betydning. at Høyesterett avgjorde at det blotte medlemwp i NS var en ~ovden, - en dag som Vl yil se Jeg sa. at de såkalte clands- bistandshandling til fienden overensstemmende med straffelovens tilbake på. med glede fordi den svikere» var å finne blant de paragraf 86. I Vil'l;...,illgheten innførte Høyesterett her begrepet puf~rhåpentlig ~etegner det første beste folk i landet. Ja, dette er sivt landssvik, :.tvilket er en selvmotsige1øe. Omtrent samtidig avvll'kellg~ Skritt ut av fem års visst de fleste klar over i dag, - gjorde Høyesterett at alle medlemmer av NS var IOlidariøk øko.. mørke tor d~ stor~ il1;lppe nord- etter at man i 1945 hadde forsøkt Bildet viser tre a.v Rom.ecla.lamø", le dere. _ Fra venstre: bodde AD4an nomisk ansvarlige for den skade som ble p6.stått at partiledeløen menn sod?- fikk ~e lc1~ og' seg med teorien om at &lie Havsk,Jold, kaptein Hroar licmjiiit, o &' o.r.ø.a.knlrer Bqe ON.w.. hadde påført staten. At de~ økulle plugge alminnelige medlemmer sm ære, sme tamilier og sm øko- «landssvikere» var undermålere ' av et politilk parti et IIlikt ansvar, vil vekke. forbauhlh overalt J nomi tråkket under tøtter da _ eller led av varig svekkede " : den amerikanske og velt-europeilke kulturverden. Be". di... dom.. fr~den ~om. For at da.g~ Ikal sjelsevner. PA. Debu bl. det satt Hvordan skal becall'~)(js ne n og C ron tk'1em- mer ble aveagt under protel!lt av retten. møt anø.ett. medlemmer. Oil en slik m.erkedag, ma Vl være i gang int.alligensmålin, - 110m li i t)" l fl Il - ~ I DAG ER VAR JURlSTSTAND ~ULl1I' PÅ OET UNE MilD kox:nm~t samm~ her ~ en fast aldri ble «kunngjort vidare:., Ol ~ h. I.I~ II? at dis.. to dommer er uriktige. Nu jurliter er pl. tomannahlj1d, perso VllJe tinlil. g'e åløhfte ensyn l fl til~"dtil til~ seft~ med god grunn! R,undt om i lan- oere or olde "el'l I Jm1,hlI1~nrlnn~tl e e riøter de p' bodet Ol beklqer d.løe &VrjørtlMr&V ~... høyu~ lsl e or nahl lrnmm1lna'i' Vll11t.. (I.t IIlIItI' l, ~.. ~ I :\(-:!!" ~.. _. "

2 freden kom. For at dagen økal -:- eller led av vang svekkede H d k I b r 1-' f. I den amerikanske og vest europeløke kulturverden. Beg,e dbijle dom- Ol! Stiftelsen en slik norsk merkedag, Okkupasjonshistorie, ma. vi v~re 2014 ~Jelsevn~. _~.å Debu ~le det satt vor an s a ela lrlhsønenn og rontk'lem- 1 mer ble avsagt under protellt av r. ettenø m.o.t amette medlemmer. kommet sammen her med en fast l g~g lnt"""j.lgen~~nlllin:i'- iiom " l: ;)....~.~. I DAG ER VÅR JURIST3TAND FULIlt' :P Å DET RENlD :Mm nomi tråkket under f';t~ --da. «landssvikere» Var ~dermålere ~ i av et politisk parti et Ilikt ansvar, v11 vekke forbauleli. overalt J Vllje til å løfte i flokk, til å sette aldri ble «kunnfjort V1dare~, og l h Id.. bote tl II? at disse to dommer er uriktig. Når juriltor er pl tomann.hand, personlig~ hensyn tilside til for- :~~ ~~~r;::; ~~td~~ :e:ni pere,or o e seg I rna IlserlngstJ,e e. nøter de pl. hodet og beldag6l' dlam &Vljørell.er av hand... høy_tt del for var felles, store sak. Kort h'ttet. di l f dom_tol. og godt: vi må være kommet t~ s~e fo;:j~~~~~e ~~=~~k:~ -FRA FØRSTE STUND har oppgjøret v.rt pr,,1t av til_tekt samm~å m~~ ~ ssnytterk~gf ejde ser opp til gjeldfrihet _ og over- Fen"hundet for SOSIal Oppre)slung IU'('ver plfallende ulikhet for loven. Som Iilk.,ropel kan henvir' til d, over VliJe U ~e e oran skudd! Det kom etter hvert for o 200 tusen ty8kerarbeider~ lom frivillir rikk 1 fiendenl tjtnute. egen.oyt. dagen at vi hadde mange merke- klare forhandshe~lciljm('it'\cl" Størsteparten av dem har klan ovortd,tt,tratt.lovtml paracraf 8G. lige undermålere i landet: - Dette er sagt under den forutlowng at Nor,. var i kri, med TYIk.. STAR VI SAMMEN Hamsun, Sinding, Kirsten Fla,- Forbundet tor!!!io.lal Opp- hvordan de har l. forholde leg land etter 10. juni 194.0, min d~t er jo pa. 011\ tonta.trun, hot. ER VI STERKE, stad, Adolf Hoel, Gustav Smedal, relmldg har I'JelU1om.ut. tol'" ved en eventuell mobluhrlng. oppgjøret bygger, Dhll' ty,kqrl\rbl\tider~ har dl. ytet fionden direkte 1SLa!' vi skilt så er vi dømt, heter David Monrad Johansen, Bjørn- mann, kaptein Hroar HovUB, Det gjelder her dell1. tid- hjelp, de har fofltatt at 00 hill' gjort?filt, øg dit hlir,jon dot, Ol <.let hos en klok mann. Det ordet son, Wilhelm Rasmussen, Anders IJ6lldt følg@ilde akrlvel.. tu llgere befalingsmenn som er de har ijort det møt bqtl1linr. Man ~tir,ht):r ovt.lrtor dlim kla.lilko må. enhver av oss legge seg på Hafskjold, Lars Andersen, Cally Fonva.ndep&rtem.etefh fradømt militær stilling, dt'lvil form. fof lo.ndøforrffld~ri, M6n tylillt~rafbt.ndørnfl tlf l1k~v,l fkkt butt smnet. Det ordet m.å. stå som. Monrad, generalkonsul Hildisch, frontkjempere som Ikke ha.r tl-ukket til AnlVIU. Do Of lkklil ~n~lilnf' butt trltta.tt lin. ltommmtt. motto over Forbundets virke - Tollef Kilde - og mange, mange Til Kapp, den 12. juni 1950 vært innkalt tn tjenetitgjørlng OPPGJØRET.Il-AR ]j'n:mmforalt V Jli'lItT RJlJTTlJT mot og over det enkelte medlemji an~e norske foregangamllln o, i norske avdelinger etter 194:5, medlemmenø av det tidui~r, N~,p!4rti, :mnhv~n' m~ dl. klmm tøf.ta opptreden overfor ForbUDciet. o, patriote~ Bom i dq er.. t1imti j Det Kgl. Forsvars4ep&l"te!ent delvis folk 10m har avtjent lin at opp,jøret 1 førlte rokko t,,outilk. Dit lom hu ft'lmmt... var.tillml ill". StAr vi 1iI~~ domsarkivet. vernedukt før krigen. rrtpene hal minst 'iu', it d~tt, pøutiik, øpprjij:' tf. for.. t.tt vid il:' Vl fm m.ku, f,)rto:w i ~\m. I'orte. Ilde" Tidligere N8-medlllUle,. VI tør under henvflll1n, h... dom,tolen., 0l it dit or butt kilt ot nitl@pplj,r, OVII'I.,. stil11b1 ved ea &votueu til be om at det for tolk av Schlrff,nberr -uttalte nyui pl ot t)ft-.mw, BUiitt it (hld, ihordl" moblllse:rid.g. dille kategorier m.a bu gitt forftlllgjhio itv NS'Illf)dlemmtUl~ v-.r it ~lnh,)p» tfjf.. boftlftde øpp.. klare forhåndlbmtemm.ell6l" D1t~rkjiiomheten fra. dem liium hltr d"jl vtrkeul6 akyld fgf do ulykke 1!'Ta tidhgere NS.. medlemmer for hvordan myndlahetenø lom hltr rl\mm~t fedrelandet., som for sitt forhold under mener de 8kal forholde Mli I Jj\)J'pund"t for aolailtl Opprflbmfnø' har 20, fflltfls d, l,.,ndt okkupasjonen er fradømt ret,. moblulerlngllltufeue. StQrtingot ved JWiiililkorniteen en henvendelse ItIlllemde opd,jflret ten til. å tjenettk'~ I rlk.. Ærbødlglilt og framholdt at det er n'1dvendig å underkf.uita det~ en gjenuom.. krlglilllllkt, har v ForbUd llroflj' Hovdem STiponde revløjou, ft.env. 8.ndels.. an er ~enere u. tgitt fjom lm:lliljyrø.un4w fått en rekke for... pønlel' Øltl fomuum. tiuihm: cgi Olili ffjttslitaten tilbaksj. Hittil forelhnrt:ir intet flvlf, :Vorbulld.t hlf tmidl~rtiq dtm ~Ul, jluli filf;fw"t Ul JU~l!\kqmttuB ' Ollil,t, at etterat defl tnllt~1te. henvend.jllfil Vlf "lldt ~h-'f j"øj!'bujlf Da polit if~t i S kien () I) I r f -O.-d f'et dit mottatt en rekk~ IllllJiodmnger Qftl j. b,j1ini~ folk til angiveri Trykte allmelderskjernaer ble etter «frij!jør. ingell lagt ut på alle tilgjen~eligt!!steder I Deres avis for 2. juni er der inn- rapporterer (navnet pl den 110m økal tatt en første sides artikket med anmeldes euer rapport,re. for.. ha Noen av deltakerne benytter adled nlngen under en av møtepausene Ul, ovenstående overskrift, J\,rtikkelen er gjort seg.kyldig 1 landllsvik, derved!lli~t.:e litt BUdet er tatt utenfor cl et prektige møtested dlerred.wanp sendt ut gjennom NTB. fra Reuter og at han (hun) 1 tiden PJiltA er datert Moskva, 1. juni. Her fort. Skien, den.... at Moskva radio kritiserer at <euenl..... gode kommunisten nøler med l røpe Dette skje:ma. var etter <frigjør- K Opl ID ;"" ning», o&, sl videre o&' til slutt: elln kiosker or pa. andre for publikum l,tt e er e g «sine kameraters antlsoslele hold- iqen:. last ut på politikammeret, 1 QPPlfjør~ bm fiji J)@ Føf~ntf-, NIt~jQner oif dl peke VA. at d~f d~lvij:j IItfidffl' mot Do F():r~nt.ø Nlllijon~rB ei'ld8i)finif om melu'l.e~l!e!ri)tuihe~ni &V 10. deø.m1bef 1948, Øl &t dtt d~blilu~n. tl~ vi~~ Jilunkt~f' kriuker fundg,.. møntah~ vøt.uropl!illiiki) r~tliprinlilpp~. Vø:r 'forbundet tar Itu.d.. punkt til dill.'.nmodntns'~r, vil d.t V"'fØ ta.kknamu, tør l bu tu4. delt Mna.relt mull, om dflt mo Irt.ll'm til l anta at r.ttmipp,jøret vil 'bli underkutet ølt rtwitljon otter dft retnlnløunjef fløm or omtalt l ForbundetM ovonfor nevnull henven.del.. til ~tortlnl.t,.. Forbundet håper at delt ikke IIlk... l bu n.dvendi, 6. 10lP opp.. gjøret tram tor.t inwrn"'mjonalt forum.. not rotter hllrved In hm.. trengende appall Ul alle la.ndamem av rod vilje om. 6..tøtte dot arbeid som Forbundet har tatt opp for 6. tå. biltet III den W"ott 0l de overgrep 10m har funnet _tad under 0fP'Jtill'8t, o, 10m en Att. stat ikke kan godkjenne. En g:ru. appol retttr Forbundet l dtnnij uk til våre jurister, til la.udeti ukf"rve, advouter 0l dommln. _ f -e!.æ"'!'"...,,- slik holdnin&' er ubolsjevikisk or ~ØF tllrjen,el1,. steder. En direkte opp- Nota._rmert kommentuer likuut med afli vt.j\up hfpp om at NI lelk Det sel' u til at flereog-fiere-av-,et.ter K bli innført fgjen, med aen for- seg skyldig i en el~rlig politisk for- fordring tri. det offentuge til angiveri forøvrir synt. overtlødir R.fhlk- var Høtol.'ilko uriver. de kirkelige reformer som ble inn- skjeu at det nå ble en to-deling lste- brytelse>..1. drive klappjakt på NS-tolk var Ijonene,jør ler.elv, 110m IiIven/dum. Vl vu,jøra ffld&kiønft AV cskhm. ført av NS-myndighetene under okku- denfor en tredeling, idet Borg bispe- Det randt meg noe ihu, da jeg leste blitt «sporty:. og en fortjenstfull hand- sier. Det er ot rammilt ordlsprl\k hvor tjgrdllh8 PfCllillifl) gppmtl'kllom pl, at pasjonen, blir etterapet av de nå- dømme fremdeles hører med til Oslo dette OPU8 og fra den innerste kroken. ling. (Helst.kulle disse nasjonal- det høter: Kut ikke aton, nal' du lit dill NS :tolk butt btlakyldt tor v~rende makthavere. De var kanskje bispedømme. i min skrivebordskuff, godt gjemt sosielistene eller populært kalt <for- ter 1 rlulhu.. anltvtlri I!ikk_ft hm' nu bet&lt for ikke sa. gele likevel, når alt kommer En annen reform Som ble innført blant gulnede blade trakk jar fram. en dømte nazillv1n:. naturligvis vært skutt.t. lfmfjflfn'lftmf;tl. d.t. Mfil.n d. Imm lkko har f4.tt,joft til -.It'!' av NS-myndii'hetene var delinren av konvolutt pløtemplet: 'ru pol1tim.este- alle sammen). Sl kunne man torene opp tdtt HlfIllIUP = 0' 110m heller Først har vi deliilg"en av Oslo bispe- Hålogaland bispedømme. De kirkelige ren 1 Skien. I konvolutten 11. et uk det nyttire med det behagelige." OvenstA.ende hu' tldll,.ro ord1'ltj'flr lkkl tar (lflt. Of aue dtl w'\kljte 1'040 dømme, som kjent delt i tre under myndigheter nordpl har rettet sterke papir med f01gende trykte tekst: hadde man ikke under krigen fått ut. Jacob Engobretluum merkelig nqk titt nordmflllfl. 110m. rikk 1 dqt tyllke li1k okkupasjonen: Oelo bispedømme, be- krav til styresmaktene om at denne ført noen heltegjerning, så var det jo plass tor i <Skien!ltjordemt! Prelille:.. ~ kflrhetapouuii tjllj\lil1to o, au. de 10m stående av Oel0 by og endel av Akers- påkrevede ordning må bli gjennom- her en god anledning til å rehab1l1- Imidlertid ville ikke red~ktlllrlln ha VIU lydi.-e tjemrcl ff, ~ Ab'iVW. Et h f lk Tun Landssvik- anmeldelse,li.. us y e, sberg bispedømme og ført. Av budajettmessige hensyn er tere seg _ og aå. billig og uten noen vært på den rette j;i!den, hvlls han euer. ru,,,t littid US'i'tlr... ot ikke 'o. :ta. Borg bibpedømme, bestående hen- det dog ikke blttt til noe ennå, men til herr poliume8terefi 4 Skum. som helst risiko. Og mange følte seg hadde latt EngebrElthllenl! dokumenta- U.tllr over n4vn på. dille tro tjenere. holdlvtll av Veattold og øattold. Denne saken krever før eller siden sin løs- Jeg..... ". kallet til «helter> i de dager. Gode sjon gå ut til leller IJ uten noen hale. Vi gjentar dtt gamle ordlprak: Kut l mangel a.v 1IJ"..mlentllll' som kan Ikke stam. nu du.olv auter 1 IlaM- pr&kt.1lb ordning ble 1midlert.td om- ning. Det er vel ba.re et tldaspørsmaj adr.:... tlf.... naboer 0ir d.dant mere nyttet naturmort fittr ~ ~ Jkq ~e (rom. 4,. 1i4.) u.m.e1c!er". ",. ",, lls'vlø o,. Uv'4It. renvuke politiet., kommer redaktøren kuli.

3 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, I. MAI Il e sti å l n e r fl d i O fl P r ter fl fl ~:;::miiggj:::;;:~: kelsessak mot felix -Staten ble dømt til å erstatte NS-mannens apparat som ble stjålet Andersen J.. agma.nnllreuen avla tondag en- Suksuklo untydor at LøsørevOI'oots 01101' poliliuts ogne lolk hm' Int'synt SOU IItemmlg frltlnnej.s6sdom 1 gjenoppiq.1ielllt\811a.k mot Jl'alllC-Anderøtln. Gjen- 0' Høyesterett. kjennelse av 12. mal. la.r I Andel'sen fikk atter en nedsettelse av k hit opptakelsen Ikjedde pli grunnlag av Trondheim byrett har avpiit dom l OD la,lom ar n eretls. for aue tidligere NS-folk, lom ikke har fått tilbake aln~ beila,- Re ',S /" k k et/ for eærdomstolpunktets vedkommende. lagte radioapparater. Vi skal gjemomgå saken: Den 8. juni 1945 kom det e4del folk fra Løsørevernet i A. I straffen, denne gang fra 12 til 6 A.r. Trondheim til saksøkerens bopel for å hente noen møbler, som rge n t, n a I Det forlyder at han vil appellere nedhans datter hadde kjøpt på auksjon og som etter hva det se~e- setteisen som han mener er for liten. re ble bragt på det rene var konfiskert gods. Under avhentlll-. I Andersen ble 11. desember 1946 gen meddelte en kvinne, som bodde ~ samme gård, ~t sa~øke- Det er dyrtid, og mang.e NS-folk dømt til livsvarig fengsel. Påstanden r"n hadd'" nn radio, som han formentlig var kommet 1 besittelse 1.~_ det &nsk""lig.....,.., UAl- V u. \ var dødsstraff. Den livsvarige domav under krigen. Det ble funnet to radioapparater, og de ble tatt Under Jandsledennøret fikk... nd I men ble påanket av Riksadvokaten og _ rettenkende mennesker, som ikke I Deasuten fikk do fritt spillerom til med og avlevert på LøsØEevernets lager og senere Ulntakelig over- (ru Holt4'\!'. Mm nettopp al' kommet I 2.. def;qmoor.for IIkjerpalse til dø&- levqr av det eller har levet av det. fl. fortelle la.nge historlor om sin due" ført til politieål laaol' av radioapparater. De OJ.Dhandlede appa- "'" I lforet4.kead.t aw ikk4} Ul.. red.d.e, ga.le~ f.nnm.bi under krig.m. DettAl var riter er,ener, blitt bon. Of d,t hl" ikke' v.ri løul.,ui,.,. hjem fra Al'f'ftttftlr, ett ltjl-.m t".... I ~traff, '111&.:1-40. ra..., "VAr.I, Ja.., lai. t.' villø,. '''UH' ~nt Il... la't 4".. ~~... «VA.rt Land1i' U/' l1iio,,.~ "I!I'~..."..,.. "tt Moan.t f."""... I1, ~ Ved øtevnin, av 20. april 19'0 dike anordnin, IV 1', april UhAO. Fm Holtt\l' kuqnlt fort.u., It Ar,_ Sl 1anrt «vart Lantb av IT, juni. har eieren lav det omhandlede Det radet i det minste politi til- tla.. ~r Ikke d~t øamme 80m, for,... Rlkøadvokaten hadde altd. forl&nrt apparat saksøkt Staten ved Ju- stand i landet og nlr den provi- A.l' Ilden. Dea gang.nsket de arl'en.- dødl1straff. stisdepllrtementet og krevet er- soriske anordning, taler om br~k, tlnøk", mynt1h~')wt.e.r 6. ta. Imot U. Resultatet ved domstolene er såvidt llltatnillg for det tup han er blitt må dete uttrykk l denne forbm- mange nord Nlr(lpllere 110m mull,. I d fora tår blitt 6 Ar. Spranget er i påført ved at hwll/o radioapparat dels.. og)!å omfatte fratakeisen av dag ItilU6l' det. 1IItlj' IUlUN')OO"'" ølt. fir oynefallende. ikke er blitt tilbakelevert. Til besittelsen. Beslaget var såledea det _ru. :a..naa.rbeld8re fr. ItaUa 1II1"~! Dit skal bu i.ntlnøant i.1 med,tøtte for sitt krav gjør han gjel- fullt bel'ettiget, hev:der saksøkte, er l 'f1a4... Ar,.. attna et' 0'_ alsen hvor mauci lom er demt W dende at beslaget av apparatet aom ikke kan erkjenne å være meget dyrt land A. Itlve l, o.. tor IWUlI' dø4en og øk\ltt pil. uholdbare premlall." skjedde uten lovlig hjemmel. Ju- ansvarlig for at apparatet er av de NS-folk e.om Øl' kommet over, er Vi antar at premilsene tor lamtligel,tiadepartementeta fonkrifter av kommet pl avveier. Under de da det Ikke 'bra: Pl'eIJldent Peroa l hu veclkommenlie vil vllt, a. bule- 30. mai 1945, som er gitt med rådende forhold var det umulig I fru k e Ilva, døl' 80.":_ øtrldefnde I1I\tIQldll" I holde teil, d 1 I. t bl t h It ffektivt vakt ø el', men ereø n...,reøøe or en Bor hjemmel i prov. anor n. av. e a ere e e e europeisk lnnvandrlnr er butt mindre. april 1940, 6 d. hjemler ikke et hold mot folk som hadde satt seg Fra va.re folk fikk fru Holter don I{ De ham? slikt beslag som her har funnet som mål å forsyne seg av na opprave A. henstllle til ajle NS-folk Jenner sted. Reglene i den provisoriske zistenes eiendeler. D.et er også som,a.r med tanker om A utvaudre Kom ikke Il. si at ikke han har anordning gjelder etter dens en mulighet for, SleI saksøkte til Arrentina, om ikke A. komme. ha.tt det travelt siden freden. Han har 1 bare når riket er i krig og (staten).a~ en av LØsØrevernets Da. Jer reist.e, aler fru Holter, var JO apart pa. sine kraftreserver under når det så er tilielle kan depar- eller pol1tiets egne folk,kan ha det l den tro at Norge Ikke lilugar,... hele krigen. Først dro han opp pa. sin tementet bare gi forskrifter om forsynt seg, men foren slik,hand v6.rt. Denne tro hadde jening"'r mer- fjellhytte Uke etter overfallet 9. april. bruk av radioapparater. Besla- ling er ikke staten an~varhg. - kau, nok ldart A. dutta pa. m(~g. Mea Der ble han atskillige ma.neder, for get fant sted den 8. juni 1945 og Saksøkte påstod seg ~rifunl1et og da Jeg kom til Argentlna. ble hjem,.. han var ikke sa låk som de andre i på det tidspunkt var ikke landet tilkjent saksomkostrunger. lengselen 51\. sfur at det er et under byen, som simpelthen greide A. puste i krig og bestemmelsen om at RETTEN uttaler at den antar at Je, Ikkll ble pl. Og der utø fikk l lamme luften som de grønne. Da departementet kan gi forskrifter (Forta. 4.. Side) Jer tien gamle rode følelsen tllbake ;iommeren kom tok han med sine geitom bruk av l'adioapparater åpner - at det er Jo vi som eler Norre - - uster, sitt fjellsmør og andre goder, i hvert fall ikke adgang til så Mer Sch ielderupj som huser det l v6.re tanker og hjerter, og hastet raskt gjennom Oslo uten å. vidtgående inngrep som beslag:j og at vi som hadde rellt nt ltadde ::;e til venstre eller høyre, For nu og ennå mindre til en alminnelig Aa. o. V e r d Il. l heter en små-bru- svikret bme dere, kam e r at e r, 0l skulle han ned pa. sitt landsted, til sin beslagleggelse av radioapparater ker i Nordtrøndelag med en sterk po- Norge. idylliske lille øy. Han kastet et forhos Nti-medlemmer uten noen sisjon blant de virkelig kristne. Han Den såkajte jøylng-kllkk l Buenol ljl~te1ig blikk på Olsen og Persen som undersøkelse elliiæ prøvelse av skriver Ud om annen i bladet 4:Nord Aires er mange,anger verre enn de vitkelig enda ble i sine jobber, og så. det enkelte forhold. Uansett lov- Trøndelag og Inntrøndelagen~ og hans som enna finnes h6l' bjemme. Men med dro han sin vei. Og ble pl. la.ndstedet ligheten av det foretatte beslag ord kan nok virke skurrende i ørene god hjelp fra IJømanrur.preste.n, lom er Ul september. Hamstringslageret økte bærer staten i alle tilfelle an- pa. presteakapet og deta likelinnede, et rodt menneske or som ha.r khlrt.. ulllkapp med selvgodheten. Sl anart svaret for apparatet. etterat be- men han hørea med de største re le uhildet: pa. ttn,ene, er det mulig at ell geitost var nedskaret kom en ny slaget har funnet sted, og sta-ten spekt av folket eller.. 8ft forlonlnr kad komme! øtød mel- pa børdet, man spist. jo opp for må derfor bli erstatningspliktig I bladets nr. 69 akl'ivøl' han: 10m de nonke l Arpntlna. tyskerne, det var likefrem hypernår apparatet slik som her er cved A. høyre Han1.ar-bispen dr. natriousme. Oil de andre lom ble i... -.'"" "EN 8orøBore.feldt I.",@ llhft.rl Folkedommen over rettssv~kerne ÅV Geøeralkonlul P. HARSEM Pris kr porto Sendes omgå.ende. e8. HAb, Box 41, Kr.lund N. Ḡranskingen må vel lorlsblle Ved 4:rettsoppg'jørets» fema-rs jubi-, hensyn Ul Haager-reglene og for å leum er dets ulovlighet blitt påvist unngå større skader sammenlilmet av så å si alle de juridiske eksperter I med den hjelp de ytht. det er.t fallttbø lom myndipttme dereø reh"buit.rinr. Det var den pa ~trl\k~ \:1m' llkftdtrlll, trtot!/:i"~ k"ppo 110m I'!~\lllli' "~jul. fil,lii- I $Qm!llYlf ml«a,n QV 1'1I'8'j"rln,læ\ rell «r,ta o,,; "j).d:t til ford"j fur ".mlofl. bebudede senkninr 1 levestandarden, Disse IIkue01pUl bl. framført 1 de man avma.grlngskuren for de opplllvulmede re rettslige forundersøkelser, mens statsutglfter, er na. tidspunktet inne, Langeland va.r mer eller mindre ulorda også folkets maese vil ltreve for- beredt. Han fij<k i.kke en gang' på bud mot il. RløHe bort statens midler forhånd rede pil. (le punkter bloill. I'llmlle til i holde liv i «rettllopp.-jønb. bli "jenlltand for gransking. De IGm 1 ørd og akrift hal' "ld; 0\ Journaliatene, looiu var møtt.tn.annavl" POUt1lt~t med rett.ltat 1 Nor- sterke fram, skrev 1 den rrad misvl ",e, de blir av dc, som skulle repre- l>llnde referat!;!r (lv rott!lforhandlin~('na sentere r.ttltanken angrepet som at selve dommeren tilslutt nl6.tte henryktesmeder Ol' mistenkeur,jort,pl stille til dem A gjengi det 110m forealle mater. Or da myndighetene er de i'ikk 1 retten Ol ikke 'lage eventyr. eneste som kommer tilorde her 1 lan- hvis de 1 det hele tatt skulle økrlve det, er dilt vanskelig eelv for tenkende mennesker A. bedømme: er de som bekjemper rettsoppgjøret ondsinnede ryktesmeder, eller avsløser de norgeshistoriens største torbrytelse? Major Langelands to bøker vakte voldsom oppmerksomhet og drevet av folkeopinionen måtte myndighetene foreta seg noe. Hva gjorda de? Jo, oppnevnte i statør!d hos Kongen egen riksadvokat og egen statsadvokat til å. granske Langeland og straffe ham hvis man.kunne g'ripe ham i noe tvilsomt punkt i påstandene. Direktør Lorentz Vogt påtalte i pressen skarpt det oppdrag granskerne hadde fått. Hadde Langeland rett, da. burde de angrepne perl:!oner tuiales. lltlta bare Langeland. Der burde granskes til begge sider. Dette ble ogsa gjort. Men hvordan? Jo, aktoratet satte seg i forbindelse med vare store menn, de som 1 kri gem førlte Arranger gikk fienden tilha.nde i en grad aom la.ngt overgår noe. Hvoretter journalistene forsvant. For to måneder siden leste vi i avisene at riksadvokaten hadde ut ferdiget siktelse mot Langeland, men ennå savner vi tiltalen. Av "iktajsen framgår den oppsi!\',tsvekkende kjennsgjerning at man ikkø ang'riper Langeland for selve kjernen i hans beretninger, nemlig han:; stempling' av de menn som forberedte okkupasjo nen, deres handlinger, som han ty' dalig mentlt' or landsforræderi, han stmer opp et skjema så klart at selv den mest uintelligente les ør må forsul. at ikke bare noe, moll alt var råttent innen myndighetenes krets. Langelands karakteristikk skal alt så bli stående som kjennsgjerninger, eller hvorda.n? Det man angriper ham for er de enkelte eksempler, mennene som for modentlig gjorde hva de mente var riktig den gang, men som ikke er etralfet for handltnger, som vme ha. bragt en NS-mann opptil lovens øtren

4 svare"!; lur apparaj;eli, eherali De~ men nan nøres meo <len awl'.te re- le uhude~ på tingene, er det mullt' at e. geitost var nedllklret kom en ny med vare etore menn, de som 1 krigens førllte Ari'~'er gikk fienden til Btrl,\:ffet for handhnger, som ville 11.. riktig den gang, men som ikke er slagot har funnet sted, og staten spekt av folket euera. ed tor.oning lam komme t _-.nd mellom de norske I Arrentlna. tyskerne, det var likefrem hyper- hånde i en grad som langt overgår bragt en NS-mann opptil lovens atrenm pl bqirdet, man.piste jo opp for må derfor bli erstatningspliktig I bladet.. nr. 69 akriver han: Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 når apparatet slik som her er "Ved A høyre Han:1ar-biapen dr. patriotisme. Og de andre Bom ble i de ra.d o, den da.d som de mest okkupasjonsvennliie NS-folk kunne pre våre største utmerkelser Ol sitter i gest. straff. Tvertom er de tildelt kommet på avveier og ikke kan teol. Kristian Schjelderup no. etter 10 Ar i likskap med Kristian Schjel- byen t sine jobber, de kalte leg tilbakeleveres eieren. ~aksøkerell 8. mai er det lett A. hugse attende derup hadde haldi seg til det Jelllls jøssiqer. De våget virkelig 6. kalle atere. våre høyellte embeter. Langeland ville spørre: «hvqr er likheten for lo nedla påstand oil} at staten ved til ein helgakveld sumaren I Kristus sa skulle vera i det nye rike se, jøesinger. Maken til frekkhet. Nei, Dia.e etore menn gl. til aktoratet Justisdepartementet tilpliktes å høve nordiak preatemøto på Sund folbetale saksøkeren.kr. 500 med kehøgskule var det folkemøte ute på. gamle - det som skulle or vegen for hvert hørte ha.n jo nu ha.n puserte de forklarte a.t deres handlinger var herrene etter hans innstilling til ok pa. jord! Det som var sagt til del 11an Ikulle nok viae dem. For litt av sine akriftl1ge utredninger, 1 hvilke ven, mine herrer h Samtidig som renter og saksomkostninger. Sa.ksh&ug - Vang. Det vart tala. pa. det Frelsaren levde og sa - hev dess- I byen. diktert av kjærlighet til fedrelandet, kupanten virkelig har begatt OO.1[or SaksØkte bestred kravet og norsk, svensk og darujk sida. Prestgjorde gjeldende at departemen- lærar Peter Hognestad som seinare a.v mange. Men det gamle og heide- fjellet), var og sommer (ved fjorden). materiale fra. den krigøsommeren da Gransldngen mi vel fortsette, mell verre både i ord og gjerd vorti fylgd Så gikk høat (pa. fjellet), vinter (pa. rreder!, resp. ludsforræderi. tets lors.lo:ifter tar sikte på å sik- vart biskop i Bjørgvin tala sist. - rike «liv for lin, - vondt for vondt Han holdt sin fora.rgelse frisk, hver ha..n bygde nytt uthus. Han hadde hørt hva kan komme ut av den? De.tore re.ro og orden og beskytte NS- Emne var «Tru, von og kjærleik'... _ hev aldri ført fram. g'ang han passerte byen. Nei, dette Ikumlarier. og IlA. gjorde han sin te menn lika.! vel renvaskes: de handlet, medl. mot overgrep. Det som Frå. møtet hadde eg hugnaden A. fa. Høgreist tok du tev!., bisko12 Kri- tålte han ikke, men at de andre Wte drelandske plikt. Han henledet myndighetenes oppmerkaomhet pl man beate evne, de kan ikke kla..ndl'es. Og kfr. Undersøkelseskommisjonen, etter fant sted ved beslagleggelsen av fylgjut med Hans Verdal og loknesaksøkerens radioapparat var så- prest Albert Lange. Soknepresten - Kristua må finnast, - og etter 8. dag. 0' mer og mer hørte han og nen. Og en annen, hva hadde han Le:n&'eland, vel han mente A. tjene en stian Schjelderup med i påskpreika det, jo, det kom nok en oppgjøret.. ledes et beslag i sikringsøyemed orda uro at det hadde vor! ein god ma.i hev det ikkje vorti 110 ljo.t noterte seg. Og årene gikk, og lielvog,odt liam vona i Norig,. godheten vokste til det monstrøse. - hørt visse rykter og nu skulle de au men nar meningen er god. la. fir han Ilagt eller gjort 1 194,1. J D. han hadde god sak. haner nok klanderverdig, og saksøkte kan således ikke bli dag og slutta det med orda: «Mer erstatningspliktig fordi den fare Hognestad, Hognestad.> Bønder sa seg..la. O. VerdeZ. iill.mudig lom vekten holdt 8eg. Den nehg fram. Det var da lov og rett 1 vel løpe. Med økamm,n. som skulle avverges ved beslag- liamnd i det. Grundtvig-vener 0i avmagring erlrelson førte med It, Norge igjen. Et effektivt middel var Den lom lever fll.r le. leggeisen var framkalt av N~- Haugevener var einii.a um at HOi!l.emedlemmene selv. Det kan hel- slad var ovgod. bli oppveid av fjellmelkin, osten. o, det nat,urugvis ogsa.,. prate, kall det Som med Langeland, el med «8. Mai» sauekjøttet. endelii' ikko A Iladre, la kanskje noe Berg'avik. Jeg har aldrl 2ett noen e.v ler ikke, sier saksøkte, være tvil Upp.imot se Ar leinare er det la. kom freden, og lia. end e l i g kom ble sittende tilbake. Han el' :fremdelel dille herrer, men vel har jeg "ett, somt at forholdene i juni 194b grunnlag for i seia: l\ ane time. Så begynte han pl litt i full og velsignelsesrik aktivitet og børt, lest om og lest av biskop Berggrav. O, det lir mel' en.gen ømak var slik, at det var berettiget å «Mer Schjelderup, Schjelderup!:. private oppgjør. Naboen pa. øya, gad vil bli det lenie. Mltll. angiver?- bringe i anvendelse den proviso- Enn um alle preikarar 1 Norig.1ste Han T Am. (Aftenpo4ten) 1 munnen. nesle nr. 24. juli. vite hvor hu hadde fa.tt litt bygge =2='======~==~===== =!========.-==~=====~!~;=;=========='=.====,~, ~===~=['=m=a= '=YJ='= ====='='~.=='==f= =rj= =haø'd.'==:=;=7='=f~~m='=i===e=!==='-=,=a!=l~j~ uten betydning. En har kun ett betale troskapabruddet og æreli~ te aitt æresord. Nå er vi fullt klar I ge offiserer i ff. O. K. hadde av æresord i en given sak. løaheten hos dem av sine tidlige... over at de forespørsler som ble lagt og brutt sitt æresord. ~Æresordet. Æresordet er ett av de grunn- fe kamerater, som - O.S.V.» sendt ut av regjel'ingen stilte den Regjeringen gjør seg bruk av prinsipper som må respekteres, Vi må med skam bekjenne at enkelte offiser fritt. Men regje R offiserer som har gjort seg skyl-. I «8. Mal. nr s. 10 var tingelser, på hvilke han er IØs- hvis en skal kunne bygge opp en quislingene her så klart på æres ringen er dermed ikke uten dig til straff inntil på livstid eltatt inn en redegjørelse om det I latt av fangenskapet.» arme. 'ordet. skyld for lovstridig handling. For ler med døden (jfr. Mil. strl. paæresord som de fleste norske of- I Haagoverenskomstene av På mange måter er det merke- De fleste kulturnasjoner har regjeringen sendte eller enga- ragra! (0) ved ti verve offiserer fiserer avga ved avslutningen av 1907, kap. 2., heter det: lig at det har vært så taust om- ratifisert Haagoverenskomstene. sjerte offiserer til A verve befal som har avlagt æreaord. Derfor krigen i Norge i Art. 10: «Krigsfanger kan fri- kring æresordet. Men det er kan- Og en skulle tro at en retts~ og (også Idike Ilom hadde avlagt kunne en vel med stor rett si at I bladet cfolkehæren. som er gis på æresord, hvis deres lands skje her, som på så mange andre kulturstat som høytidelig ratifi- æresordet) til de norske styrker Londonregjeringen intet har organ for organisasjonen cmili- lover tillater dem dette, i sådan- felter, at vi etter den oppløsnings ler er en internasjonal lov, ville i Storbritannia. Og det forundrer gjort for å håndheve og skape tær sambandet for Folkehæren., ne tilfelle er de ved sin person- tilstand som krigen medførte gjøre alt hva den kunne for at oss at offiserer som var regje- respekt for artiklene om det mihar feltprest E. Fagerheim be- lige ære forpliktet til samvittig- lett overser de viktigste ting som denne lov ble håndhevet. ringens representanter virkelig titære æresord. handlet dette spørsmålet i en rek hetsfullt å oppfylle, såvel overfor danner grunnlaget for var moral Norge har ratifisert Haagover. ville stille seg til tjeneste for A Med større rett kan en vel si ke tartikler. sin egen regjering som overfor og vårt forsvar. ellskomstene - og dermed er verve offiserer som hadde avlagt at ljondonrellje;rlngen har vært I det følgende skal en tillate den regjering, som har tatt dem I et utdrag aven artikkel i disse lover blitt norske lover. Og æresord. En skulle ha god grunn med pa i bryte ned respekten seg å gjengi en del avsnitt fra tilfange, de forpliktelser som de «Aftenposten» for 13. januar 1942 som bekjent har Haagoverens- ti) " anta at offil'lerer som utfør- for internasjonal lov - en lov disse artiklene Feltpresten skri- måtte ha inngått. I slike tilfeller heter det: «Det er konstatert at 'komstene ogs6. spesielle artikler t~ et slikt oppdrag, måtte vite at Jom den samme regjering påbever bl. a.: er deres egen regjering forplik- ca. 100 tidligere aktive norske of- om det militære æresord. de handlet lovstridig. ropte sei stå under beskyttel- En hel r~kke norske o~fiserer tet tilllverken å ford,re eller mot- fiserer, særlig i marinen og luft- Vi har etter befrielsen valgt å At Londonregjeringel'l har av. h~r avlagt ~resord på Ikke å ta av dem noen tjeneste, som våpet etter frigjørelsen fra fan- være en rettsstat på ny, d.v,5. Vi mottatt tjeneste av offi~erer som Nå kan en innvende a.t London kjempe mot fienden, og mange strider mot det givne tlrd.. genskapet har brutt det løftet de straffer lovbrudd. Vi skal etter- helr avlagt og brutt æresord, er regjeringen med en tilllynelatenhar brutt det. Men vi har deko- Art. 11: cen krigsfange kan ik- gav på ære s ord om aldri mer lyse hva Norge har gjort for å klart for alle som kjenner forhol- de stol' rett påberoper /Seg bruken rert og forfremmet offiserer som ke tvinges til å motta sin frihet å løfte våpen mot tyske soldater. straffe lovbrudd på all internar- dene. av nødretten... - Nøden må væ~ har avlagt og brutt sitt æres~ på æresord, likesålitt er den fi- De har flyktet til England, og sjona! lov og da spesielt hva En del av de offiserer som et~ l'e av den styrke og voldsomhet ord. Derfor ser det ut til at vi endtlige regjering forpliktet til' har stilt seg til rådighet for den Norge har gjort for å straffe lov.. ter at Norge var blitt okkupert at andre utveier ikke finnes. på mange måter har satt æres- imøtekomme en krigsfanges for- engelske hær. Disse offiserer har brudd på Haagoverenskomstenes av tyskerne vendte tilbake fra Og så til sakens kjerne: Fantes ordet ut av kraft, både juridisk langende om å frigis på æresord. altså glemt ærens bud og gjort artikler om det militære æresord. utlandet _ Finnland og Sverige ingen andre utveier for norske og m?ralsk. Vi vil her ta opp til Art. 12. cenhver krigsfange, seg skyldig i et løftebrudd som I denne sammenheng skal vi - og avla æresord til tyt'lkerne offiserer da landet var i nød - drøftmg hva æresordet er - som er frigitt på æresord og at- savner ethvert sidestykke. En begynne med hva «Londonregje- om ikke mere A kjempe lylot dem, enn den li gi æresord til fienden h,va.det vil si å gi sitt ær~sord ter gripes under våpen, enten slik handling kan selvsagt ikke ringen,. har gjort for li skape re- bryter sene,re sitt æn?so):'d og om ikke å kjempe mot ham? Og til fienden - ~g hva det mne- mot den,regjering overfor hvil- gå ustraffet hen. Der Reichkorn- apekt for disse -- og hva den reiser til Sverige (Ig England, var lovnøden med hensyn til det bær~r å bryte SItt æresord. ken han har forpliktet seg på miss'ar flir die besetzen norwegi- samme regjering har gjort for å hvor de avanserer og behandles.militære æresord så stol' - at re~ MIl. strl. paragraf 90 lyder: - ære, eller mot dennes forbunds~ schen Gebiete har derfor i disse straffe lovbrudd på de overfor som om de har utf>"rt ærerike!deringen haddo rett til å bryte c!vie~ fengsel på 10 år inntil på feller, taper retten til å behand dager forordnet: At alle aktive nevnte overenskomster. ting som kaster glans over 1an- både norsk og internasjonal lov hv,stld, eller med døden, straffes les som krigsfange og han stil- offiserer i spesialvåpnene, flåten Vi har tidligere rettet en fore- det i alminnelighet.- og over om æreflordet? kngsfange,som unn viker under les for domstolene.» og luftvåpnet skal settes i krigs- spørsel til Londonregjeringen offiserkorpset i særdeleshet... (Forta. neste nr.) brudd, på gitt æresord, eller som Æresordet er absolutt. Perso- fangenskap igjen. med hvilken rett den søkte å på- og jeg kan ikke la være å sette før krlgens opphør bryter de be- nen en iir aitt æresol:d til, erl De må. med tapet av ain frihet virke norske off.ia~rer til bry- det~ i fol'b~ m.ed at man

5 Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, MA:::I~,,",..., ~- lfanpa.g 10. TULl l~o Redaktør "'rvil! B. Arntzen Forretningflfører Per Kvcndbø Kontor: Fløyveien 25, Kristiansund N. Telefon 1330 Abonnem(~ntspris kr. 16,00 pr, år Utgitt av Int.cresscnt.skll.pot 8. Mai lødis~. statistikk av.liver myt~n II REFLEKSJONER -n om Hl ti e (l.. Ty ski and SJø dem yrd e ri er ANKLAGEMYNDIGHETENE har med i lovprisningen av Kinas Mao, vært flittig til A forlange lovens mens vi fortsatt setter tommelstrengeste straff for dem som er kom- fingeren i marken når det er tale om Propagandaen om disse myrderier har gjort nok skade met inn under det politiske retts- Spanias Franro. Det kan være årsak oppgjør. Hvad sit'r ma.n Fiå om Felix til å spørre, om Maos dildatur er så New York TIlIlos har offentliggjort ut som ble olfenulggjort 1 New York Andprsen. som pl\. selveste julekvelden megl't mer «demokratisk:!> enn Fron- Arbeidet for sosial oppreisning. en statistikk over hvor mang(~ jodn' Time/! den 22. fcbr HH6 ble dømt til livsvarig fengsel, en ('os, mere menneskelig og mere tover det er ni\. l. sammenligning m<)d 1981'. Disse t.all er altså fakta, og kan dom /'Com riflfl.dvnkll.ten pll.anl{et for ensstemmeise mea folkeretten. Men vi DennG avls eies av to mektige ameri-- ikke fornel{les eller bol'tjorldares... skjerpelilo til dødsstraff. Ved appoll spor n{ke, for vi kjenner våre hjemkanske jøder, 0f~ de offentliggjor1 (J idet de er hentet fra jødenes egne fikk han straffen nedsatt ill 12 år og lt~re makthaveres kjærlighet til den De polltjsk dømte gjennom de sist,e :te~m å.r har org a.njsert seg tall er hentet fra en statistikk utgi! L kilder. Dette b<lviser til fullt mon den nå har F:ldsiva la.gmannrrett nedsatt røde farve og demj f:lltjelen østover ttl feues opptreden for å gjenvinne sin sosiale og økonom.iske stil- av American Jewish Commitee som "1.' absolutte urimelighet i propagandaen straffen til 6 år, noe som Felix An- tross alle vestlige pal{tcr. Det er vel Ung som likeverdige samfunnsborgere. nette organisasjonsarbeide basert på. offentlige oppgaver fra som ennå går som varmt hvetebrød derhen vil appellere, da han mener at dt~t., som kalles Lange-sildig utenhar foregått i etapper. Allerede noen få, måneder etterat de for- Statistlcal Bureau of the Synagogu. ;3 i store deler av det norske folk --- om n!'dsettelsen er for liten. Slik går det, rikspolitikk. ferdellde politiske dommer begynte it hag l o n ed ov.er N 0- '" f o Ik enes of Ameriea. at i det såkalte Nazi-Tyskland ble når man for alvor vil kj'empe for livet. å k Statistikken viser følgende: omlag 6,000,000 jøder drept i t\.rene Det er så altfor mange som motløse D:BJT 11'ORESTAR en storopprydhoder, var det endel behjertede melm som tok fatt p den vans e- I 1939 var det 15,688,259 jøder i 1939 til og kuet av fengsel og sorg bare lar Iling blant tjenestemennene j den brilige oilpgave å samle de spredte krefter uttmfor piggtråden til vern verden. Denne stadig gjentakende propa- elet skure. Men enhver har plikt' mot t.jske kontrollkommisjonen i Vestom menneslmrettiglwtcne. Men folk!lost var skremt og lammet, l 1948 var det mellom 15,600,000 f.,..; ganda om de store jødemyrderier har seg f1clv og sina medfanger og medog arbeidet f.ikk mo"t og ~t uttrykk l artikmr og belær, ISOW liikritt i 18,700,000. Slik l5a alt..5å den I5tatietJl:{ skapt en nosten uoverst.igellg mur av dømte til l kjempe. I~t er nettopp tø)' 1I1mtt ~lt).rl_ rett&kr~nkebllen~.,~ ~hm politi,ka btwn, SA. ~o~ I' hat og mlsforsta.elser. Men kanekji/l! de dette vi. gjør på $ voi"no. Vi vil 'l'rcmdk,lm_mert.t i ffl\brua., liiom l" ~unn\'ou"1l tn en kolilrtu I iakttako opplyrn1n~ltr :o:om hr;\l' t'f :litt frem til Rl8l.nnhetflln, kor't~ h'1!\ det R~rlna av krefb~l1p, Il~ ett"'f do~ forberedende arb01de ble Forbundet Tyskland og Japarfi vil ~jlllrlll pat til li. II\vH"Q mytllln øm dill kolltø vu. 0IJ dtl'n kln ikke Ilkjul~a: i.. - tyske gasskamre. Vi tror a.t den lengden. Vi frykter ikke Fouchties for /Sosial Oppreisning stiftet pa et møte I. Oslo 14, OiJ Hi, oktober erobrer de engelsk-amerikanske propaganda sam- menn. De tror vel at de gjør sin plikt, 1949, av representanter fra. størstedelen av landet. };t sekretariat men med de norl'lke pa.pegøyer har når de roper På mere straff og flere ble opprettet og villige hender tok fatt. :Fra. 15. februar i Ar har I engelske markeder gjort nok skade. mett Ol reelt ble kowitltuert som en enhet. - Et.nytt.tort pro b10m er opp.ti [ t kabert handverk 1 )forbundet bar Ullltøwenn tordolt over l1ele landet. D1118 tru.tte- for England. Tyekerne og japaner."o) K DET LATER 'ril AT det nåv. et yre menn utpeker landsledetlen, 110m beøtår av It yret og 1-3 repre- er iferd med å erobre Enj,'landll In,,!'- lon g O i Norre for full mu.ikk vil rå. inn for Tysklanrl. Årsaken Ol' en lov S01l1 forbyr tjenestemenn l utenriksetaten som g'ittel' seg med en utenlandsk kvinne å tjenos!tkjøre i hl\nnl'ii'i fedrt'land, DC't er omlag ISOO tjenestemenn som k:l.,l komme inn under denne lov, forteller Reuter. Riktignok er det bare et fåtall som siuer 1 nøkkelstillinger og som hal' oppga.ver av militær siklterllethl1ulur. JI.\ pn opprydding blir d",t allikevel. Slik tir Qat, nal' Amor Infild ofre og det er vel også derfor regjer- Ji'orhundot fat5t kontor 1 0»10, og fjom sluibtollen {lå detto verk hle',, inl;:en har sa.tt dem pli lilml'preltel'lll.'s llø:t 1 ~en.., jtml holdt ot Jand8!edermøte 1 RomCilØ... h.vor.ijnq["and ER R.fjJ10::'MIU'~ embed»ben.k. Men EiltUl om de l. sine ""u~ tvll.~-. pa "ro "-I' var l'epl'esenurt 0(1' hvol' l!'ol."bwliii ;a.. i '-A;a ~e -/I',.(,)1'- FOB UTVIKLINGEN U r!lllg ru b ene BUll" stund.er tenkte litt p hva lin farlige luue GIr pi..pul. Han er...,..,,~ ~"' - '" II historien vu mene om ei.ukt ma- vlølllt Uke risikabel IQm,.tQmbemlMO. FINNLAND 150m sliter med de veldige krigsskadeerstatninrer til den seuta.nter for hvtll't fylke. Styret velges av la.ndøledelsen, som holder keder. Faren er størst ~ Asia, Syd- ET STORT POLITISK kommunist-l{inas.representasjon i mektige na.bo l øst, har i disse dac'er møte minst en aana IbUp', od' landøledellen kan oglå beslutte il. holde Amerika i enkelte deler av.a.fr!ka, FN. Vi er da moderne 0i må følge.,., e I!J Tyskerne holder på 6. erobre de SPILL IGANG betalt ytterligere en stor sum - ca. landsmøter med deltagelse fra alle dem.om arbeider for vår felles engelske mfu"keder i de latinamn'i- 160,000 dollars av sin lcrigsgjeld til &ak. Det er ikke bare i spillet om USA fra den første verdenskrig, - kanske land ved å tilby tekslilval'dl', Et gammelt ord 81er, at Rom ble ikke bygget på en dag. Det kong Leopoldat urangrubene i lehe maskiner, verktøy o.ltil prlel' Skandinavisk klubb E.estbeløpet er nå ca. 7,700,000 dona.rs. kan man ogd. li om Forbundet for Soliial Oppreisning. Vi er bare Kongo er blitt et stort kort. - Det er likefrem eventyrlig, hva Finnland kan makte og selv USA er over som ligger langt. under hva englendl'r. Russiske agenter er meget virk- i ved btlgynnclllioll. Arboidet må na i i'ørsta rekke gå ut på fylkesvis ne krever. Også japanerne tren~er somme i nærheten av urangrubl\iiinchcveldet over den presisjon, hvormed Oil' ditiltriktalvbll å orgu/uisero wldera,vuclingooe, Ilv i It o!)pgn,ve blir from og tilbyr over 5000 fon:kjelj!ge ene i Katanga, flom er et av l<~emtel1 skandinaver kom.i januar FinnJand klarer sine forpljlitelser. -.. k t f val'er, f. eks. tok"tiler, Ul', syk kr, innndå. lidkre ll'orbundebi økollmuj og utad å. virke fot' ø e or- pol:8e10l1, hanøl<er, landbrukhmaskintlr verdens viktigste strateg- måned sa.mmen i MUnchen og grunnla Men så ytes det ogsæ en innsats av øtåolllio av lien.oliilala gjonreisuiugn uavviselige uødvcndigllllt. Her til priser- som ligger langt uuder de et av verdens viktigste strateg- DE1n skandinaviske klubben som har hver enkelt, 110m vi har noe A. lære api,cl!ercr J.i'orbundet Ikke bare til dmn SOUl direkte eller indirekte (lilgejske. iske områder. De er iferd med å til formål li bygge en bro for forbinopprette lytterposter i terrenget delt,øne med de respektive hjemland. f.'innlant! har v m r tik l' i g og har av. En av årsn.kane (Jr selvsagt, at er ra.lulllot av det llouth.ke ltltttilllll)gjur, men like meget til dem Nli vil England ha Amel'ika med pa. og målet er å samle informasjo- Den avgjørende Impuls fiklt deltakernn IWlt il stole pa seg selv, noe som som bar iluuilott o r erj~jent. at det er en lml!!+løii gjerning it fortsette tlt forbud mot. at de ltonjnll.rcre:ide ner om uranproduksjonen. En Vlld et programinnslag i dansk radio burde få våre egne «krigshelten til å " r K,. tte lå. titusener av landets land bruker underbetalt al'beldskntft O\ergrepooo og la.torbrytt'l'tttm.uplet sl [. log Iltatssubsidier til å gjnn\ eltap'li'tbeste borgero, JllOlUi! uvwret ratjer utenfor våj'o grtljlser: Vi vet.at varene billigere, og.særlig vil,.ng bilte fra Nordrhodesia til Katan- klubben i Wien. Meningen er å samle svensk forretnmgsmann, som om 25 års jubileet i Skandinaviske tenke seg grundig om. fontåwsen av dtmjlc fare er titigllulje. num doll gli' ~eg lkko aktivt lenlierne ha. forbud mot don japa,rlske ga, hadde observert en gruppe de sl{andinaver som bor i Bayern og DET TYSKE MINDREJTALL i Dan.. uttrykk 1 økonom.it5k stutte til vårt arbcldt) og I)()&ti.v bulf'jat!li for A dumping, /:lom understøttes av Jal'ana albaner og to tsjekkoslovaker, :;ærlig da i MUnchen og nltr den en- mark har satt seg til lllot.vllrr;e oversom drog samme vei og som for- gang er blitt større, vil den kunne ut- for det nylig fr(,/1lsalte krav om at do dokumentere. at folkefiol'tnjlet "il hu. ell oude på. e.ltlndighoten. Der~ diklator, general McArthm-. Slik er svant ved Kongogrensen. De må vides til en tysk-skandinavisk fo)'- hjemmetysko frontfrivilj.ige og disses for må. alle krefter lette. inn på den "tore offollbliv. altså den nye form fol' h.ald krig og ha unngått grensekontrollen og ening. En av oppgavene er il. søke å etterlatte skal betale tilbake de untatt seg frem i skogene ved siden Iwmme til en a.vspennlng' I forholdet derstøttelsesbeløp som de mottok av llet Val' mango bapot og trodde at, A-rogJoringen yille be dim Jwn bli like skjebnesvanger for StortJnaot Oln å. ta et k,r aj'ttak før jtouunerftlr!en, num dti.n har ikke «velferdsstatene:. 119m den dør fm es av veien. Han' mener at grense- mellom Norden og Tyskland og hjelpe den danske stat under krigen. De av landene bak Jernteppet. bal'ø OV6l'liIittat lumvend6lsoo fra line egne stortini'ulu.\iw, men Og8å. kontrollen er ineffektiv og at til A. bygge opp igjen de broer mellom henviser til, at utenriksminister Scadet er en smal sak å komme folkell6 l5/jnl ble rasert under k:rl.g(;i1 venlus l 1941 undei'l'lkl'ev amlkomm lagt tilllid6 bøjutwu'tet fra. de mor UIW kvinner o~ }'orbulluets uklige he.nvmdel,ø til myndiihetene. Regjeringen bar Intet gjort frem til gode lytterposter. Kongo Foreningen startet 6. januar og kunne 1 ternpakten og at etatsminister Stau. utover A beslutte eukeltvil!l6 lølilla.teljer au; bwu\dningor. Ennå. sitter Må Grunnloven I er iferd med å bli et stort opera- allerede i slutten av april telle 41 med- ning "ed nyttårstider 1942 uttalte at 1_..! l'_ll ~.'..I..!1.L I.

6 - " Stortinget om å ta et kraj'tth,k før itouuuej'fel'icll, num dull hu.r ikke Barna salt utenfor! l hul' våre buru fått I Den hurdcste straff ". j... " "''-5 "'-"'-Ul ~ "... V~o::Uo:: veu IHueu ~,velfl;lrdsstatene» som den der... øres I av veien. Han mener at grenseav landene bak jernteppet. kontrollen er ineffektiv og at --~-, det er en smal sak å komme JWfUJntl Ll1 en avsp\:llll11ug 1 J.Ul)1l)lUeL derstøttejsesbeløp som de mottok av mellom Norden og Tyskland og hjelpe den danske stat undet krigen. De til å bygge opp igjen de broer mellom henviller til, at utenriksminister Sea!u1kalltl som ble rasert under krlgt<n" venius l 1941 underskrev amikomm bat'tl oversittet htlllvtuldeaell fra øine ekne stortiltghlutlwl, men også Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 lagt til8id~ bøtuukru'wttl'a uo mur kvitwel" og I:O,i'btUlåetl frem til gode lytterposter. Kongo Foreningen startet 6. januar og kunne ternpakten og at statsminister Stauallerede i slutten av april telle 41 med- ning ved nyttårstider 1942 uttalte at uldige henvendall6 til myndighetene. UegjerlllgoD hu.r intet gjort Må Grunnloven er iferd med å bli et stort opera utover li, b681utte eukelh'iltl lø!ilu.tolser og beuådningor. Ellnå sitter sjonsfelt for spioner - til tross lemmer. Styret består av: Fru Anita det var nødvendig at man loyalt bøyet 870 politililk dømte i fengsler og faugeleirer og onnå IiItår 370 ilaker forandres? for amerikanernes og englendernes enorme interesser derl1ede, n!ør arkitekt Arne Reiclar Flakstad henviste det til at ielleral Gørtz på Sund-Ravn kilde (dansk), diplominge seg for besettelsesrnakten. Ennvidere igjen av de 00,520 som øt etterfol'.. ket, mens litt owr er «F'olkehæren» beskjeftiger eeg.1 siste pådømt. Di8so forfru'delldo tall burde og æmlle t.ajo til øamvittlghoron' 1101il aue, IJIOIU vil hu, et samlet Norge, lueu det awt' ut som om kvllektivt forsvar og Bkriver bl. &.; radikale krefter i Belgia for il (tysk) som sekretær. Bllledhug'ger avreise i 1942 og at oberstløytnant interesser som er så store, at de (norsk) og billedhugger Erland Wind- regjeringens foranledning skred «Frileld (dansk) med advokat Sund Iwrps DanmarkM front av ved dens nummer med spørsmålet. om integre, t spekulerer i samarbeide med de de't er forgjewø. '.Det som ka.n sette lm lovlydig holde kong Leopold stangen. Windfeld har stillel sin bolig' til dispo- Kryssing meu regjeringens sarntykl{a Vi ønltker li'orbluulut fol' Sosial Opprehifling tlllykke med do!1onlmarm i sjelenød er at egentlig sisjon som klubblokale og medlem- hadde overtatt kommandoen over fritiltak 110m hittil m' gjort og \'i n11u1i.l1' tu enighot bumd ug 8lagkra1t Jwmmer dette nye i kont'lutt lllod Grunnlov ville loven kunne overholdes mene treffes hver fredag. korpset. De!lynes ikke at det el' noen utad. Vi vet at \'1 vil limre, vi wt nt tiden U,lJlOldor for OI!lS, luon Grunnloven. Ikl~e for det at dette ll1ed slørre forskjell på. at Danmark under pal'l1f;rl!.fer har spilt sa veldig plor og folket være kll\r over hvor makten dag;ooo og årtme går, og det er Ul ubotelig l!ikw.le for bådo laud og krigen lot!rlvlllige utdanne eeg til å rolle holl de nåværend\'l styrere;.-:'" ligger og hvor æren skal ekspederes folk at det ikke likju!rom gjejlilotu vrø\'wt og ijørctl.t'oot; bord. men dfl&,. Det ville være det best. om tu», Husk Derfor: l!'reu:uld, fremad 1 elet JWllIle bli orunnt. Ordningen j'!()m l)(tnne llled amerlkanskl'\ VAPflll til å uet. Wiig er mulig il gjennomført) el' møte faren fra ost. Og nar man for Det val' gripende Il lese om Anton Bø 1 boken d~n. Da" til_,l)llji'" av Odd Nansen. DtiL til' fliiitiln 'lltrou", at no\!i1l mlcll kt'l1unl'>r. "Il. t141~e!rt\.n\ "(HU dl".. 6 høn, Anto.n :Bø har qlikkert fmt liiitt l\i\vll im\rljæl~t i (In m\nueplati.l. men hanb lllct er det desilverrlil ikke me~'et igjen tl.v. Elll skulle tro at når dtjl bh; la S'et ekstra lqvi,l1' fol' straff, Iilknlle en tro det ble laget ekstra v61'llelov81' toi' å ta lieg' lav de straffedes usl.ylrj.i&,e barn. Disse pat:n kom l illuh!\ie ølv)j1of\1ill!w IJltuasjon /l!';rn,,1\\ tle hadde Inililet Iilln fal' vtld dl1ih;rah, Boken: ' «Læreraksjonens sanne bakgrunn» fofanelrlng av Grunnloven. Det hel er nemlig der at det er Køugen som er den øvente Iljef fo~' de vepnete styrj;er og at Kongen beij;\'l1ner krig og.litt Et av de sørseligste og mest hjerte- ter 1'~'ed, av rå. lulpiu"l' i "rettsoppg.'jlll'etk er lll,yn-, l)ette bør :forandres.~lil( a.t!<o.ll./;im di!;lheten~li, hellil(lfrolltenll og pojltiets sjottes ut med A-pald,elll3 Råd hl,)!' l1ehllntlhlig; I\V og' opptredtlll overfor en l!ltnerijtajler er I\'Jet., bm'utl vatiii.~" Hill' liu.' dfh utlipilli.!t l!;ut!r Ull.U\{ fln,lrlnaf AV 'V~.r Dg' r")'\l\1ij,lhettmu, J e~' er nil. bogynt i ltlall\/lu'bllid Uled ii\tl!lltl,,",ort!!l lnl1t\li- (i/it ~\tenh~ndsl{e bade menijljisfeller fl!;l' motstandel'e å. innsamie beretning'er' om l'ie"t lnlilig av dislie 'hll'jjeliie tl'ajjeditjl' flll det Mle lang Mue under og etter 'l.freuen,. brflt ut..\i:t~ llv ge tl'iiiteolte eksempler \'ll' vel dsn uhyi;igeliga tildragelse, ~Ia den gjennom herltlrlige ue; dylltige direktør Enudd og hustrll fiu'll a Inaut! gjdre ende pa liv ol tor I'(,g' og >lille 2 barn vesentlig I Illu'u hvlliflu' var melllem liv 8tateut; peniijom,lljt!lke IlJwlle ell t.ro fi\<h, utbetalt et thllvareltde heløp d& barn.. t mli1tet ~in fonlørgar Ved at Tlll'en bl" innillttt i leir, 1illclls!tlb.rflel Dit elhl,' banu!! far il~ki\ ellglln~ Bi at "nll tl/u'lie- om (ltlll sørgelige hendell;ti l;i'iklc ogdå.te jif\n "14 toll /litt. Hv, bidrag,... li (\[11i101'g. legelfdtg og An- av den gl'qnn at JUilli'l bal fl ble lia hjel'lt!lk'lilt ol;:' simpelt behamllet av dahls lærere UIi; elevtjlltl på slwlen m. lil, -. Da hlill<:l Tmt!ldre fikk vha d 11 f l Men r!(il' vper jtl JlIaS~i\l' /l.v ellsl,mxl\!il" e I.l Ot' larnet b/1xlid hllr nvhr latt nlolilm, ~tllv III dagt; diitn In' det pl! h,!"l'teri!. oppt I'edan 0j,l btlhandllng al' NH-Ilal"ll Heiv i aldemll 2 a mndr. mfulij'e av dirlllil' Iltllltllieflll'11'1I'!{\'II t\ >lolii III Al', Hi\ tjel'l'''r lwjli JlI!',I(\elll 61' helt IJltlOllenli>!. frtt li ljlllhl ll'ltl. tijll. vll'kiljii!l't,j yrae fli' (le il,l",,> tuijpeiu;, 'HtVlll t'!~iw 1l1'1'1tlveJ"e}' )joh}!"li'llllld Alder j)~ I!Iv/tlt hlll"'l1 j;fjør m.mb tl lli.kik..,je 4jt:IlIU'l!' fn. mtll'lll",.. tø l,relre! lsojl\ kilt t.il k1'oppllli,l'b@1t\e, Ven id.nnt@ I'il(llge og'!il!!.nnftll'di.re og'!!ioih Iilnjl-'l' IIlln.U var øt leiropphold pil Illlen NS-barn, ijend. den I til F'OI'Pllllt'let mitnedllr, Dell virkelige Ilt/ltft' ~.'!IHllS eu,,!' Ul Wltjert.egnede, 4il.dr. Co!bJl<lmå bil liviivllrl1i a.rbl'lldliledlghel flen/l!~littl 2, <l tiulj.., Yorhol(jc!IIH!1 t 191\1(11 hfllmerkan E. lf/lhfl'l Bwllie. bil!etlhg.tiil1 III ill1lig nei'! Illed le(r~,,,... plaøijer! N<lrfjeNorge Ill.l.f1r ut. lyll!;: ',It! di'll IijuleJlgtl ('kl itlj-;eililjgtl ulvll(, Ol!: dvtlfijhj"rkt"lip(!!! vlltr rev,,! IInj,; r,,!' llhl'illj. j dl';11" IWJllltll' mil. ta VIdde, -.~. lclihv~r l'ia ff r t" L l 4...,.. l 1\ p it la!>hlld..,. I it;ll tir fjlllil'l. b 1\.1' "id.,n ~ t'1',,~ h(llmør klin bihodj\lf.. I'MIIIlllt',llll!!III.',~ en, "" I I ('fl, l \(lill, /!lell "Udi'l lllitl,,!' rdtmn' mett l.. i rl'l!u'i<:lhnr 1 N(,r(I,~(lrgl\ <ltt"r llvtl ri OK' 11d"ltih(""r hl:1.rnd'ji1'li'j'. OK al lyng og dvfjrf.rbj'ørhlii!i!""t.., vur 1'''' 11111(( I o ril;' l',il j on for mall!)tl l1"j{yldige, vet voldt.. I.Cnhv\>r ula torill.!. Al w,.. #Su... == Rektor Hans Lødrup Fåes ved henvendelse til Nonlmør!l[wstenø tryklu'rl, Kristiansund N. Pris kr. 4.,'- fritt tihnmdt. kommer på den mate sont jeg,. ti k fj n s k, (J f) ilde tror. Vel,(J811slred{~ll.i lare ~ J KRIGJlJN I KOREA el"!n direkte et ru8rihk-amerikan,h anliggende. Det kan nok vmr,' dem som bryster seg med a L det el' en FN-sak. men det for andrer ikke faktum, 11-::11 Rltk indirekte krig kan fortseue,jl tid uten å bli dir'ekte, og den behøver ikko Et innskrenke stg til militære aluljol1er i Korea, Bom kanskje fm ruksil'lk synt punkt ikkn er den mest formhjstjenlige krigh~kueplas Mulighetene er mange og utsiktene dyllitr~. DA U.S.A,B INNGRIPEN i det fjerne østen ble kjent, ut.. talte et medlem av det engehdce )lariament: J eg gleder mel, men jtlg gruer ved tanken pl hva det kan føre til. Og 'frunlan sa i Hin orldærlng om intel'vtm.. t:;joller1 : I±;n tilbak(wcnden til maktens n~ginie i interna,tljonal politikk vil ha vidtgåen(le kon I'le\kvem'er. George Berna.rd Sha.w ut.taler seg ennå mer pefslsimitltiek, /Som Bvar på. ~n kommunistiske fredsappel som i den sihte måned har vært det uutgrunnelige Mosl{vas pa,rolt); Hvilken nyu6 gjør ait dette fromme snakk med fr ldsrel'loht~ sjoner og furbud mot våpen? Det har nå pågått i BOOO år, og sannsynlig i 18,000 år før den tid. F~nl1å dystrere er den britiske fil0t\ol' Bertrand RUl'Illells, flom spå f' ul Hu~",land vil gå ut i krig og at den tredje verdens~ krig vil vare i 10 år. Han er klærer: Jeg mener at RU~t;land ikke har råd til å «tape ansikt» i Asia. F':ttel' min anskuelse er vi allerede inne i den første fase tror det, fordi Russland er bedre forberecit til aktiv krig mot Amerika na, enn det vil være på ett f}lier annet tidt>punkt. når atombomben er blitt en kjennegjerning. Hvil'! den tredje ver~ demikrig blir et. faktum, vil den bli henlagt wmuropa og Asia mer oller minclre samtidig. Ingen i London vil være i /!Ita.nd til å. overleve kr1ien~ hvia den k O n t l'lll J (1 I) t (' n I,Jampe mot russerne Il'led tyske va.-.;" J pen ()g at man idag lllr soldatene lit- DISSE UTTALELSER gir et dystert bilde av verdenssitua sjonen i dag. De Forente Nasjo. ncr - ett i liieg selv hårreisende selvmotsigende navn -- kan vedta så mange resolusjoner de vil. men faktum er at denne koloss på leirføtter, aldri har st.ått så svakt som nå, Vi fler da også at Moskva litt euer hvert kaller sine representanter hjem. HovedreprelSentanten, Jacob MIllik, har bebudet sin av~ reise j denne uke og den stedfortrende generalsekretær Sintjenko, er vel allerede reist, samtidig som tjenetltemenn av alle grader ved ambalilsaden, konsulatet og Amtorg --- den sentrale handelakommh.jon i New York -,~ er kalt hjem. Dette skyldes ikke bare\l Korea. krigen, men visseligen en m.er dunkel bal<grunn, og må IItlelS i forbindelse med Moskvapres v Hens enstemmige krav om at den amerikanske intervenfljon på Korea må stansea. Men ennå sitter Moskva med hendene i likjødet ~ tih;ynelatende. Nr VET NYI.e atormvansel er kommet noe uventet, framgår av '1'rumans uttalelse i første ulw av juni om, at ubliltten(l til verdenrfred var bedro enn noensinne siden V ~da.,on. 0' IDtUliti I ed ran, kyld økal være ærlig, n\a man vel i'i dem rett allerede på dette tidspunkt, At hi~torien vil gl dem rett, er det vel ingen som betviler Idag - d. v. ø. hvis det blir noen historie å skrive sa J!!plittet som Vellt Europa. øtår Ida, under den mest ta. pellgl!! II.nllltør-utenrlkllpnHtllck 110m "erden hat tt, "<. ; ;.. klynget seg vel også til Trygva Lie's berømmelige reise til Moskva. Men her ser man, hvor meget slike uttalehser og aksjo nei' er verd, De Htore politikere på arenaen har latt ljieg narre slik ~om Roosevelt og Churchill lot seg narre av Stalin i Jalta. og Berlin etterat de to selv hadde skålt på 1'ysklandø ub&<tingedeovergiveløe ved en be.. veget fest i Casablanca, VI SKAL IKKE SP A, for vi, likeså lite som FN og alle de akt~ve verdenspolitikere, kjen nei' Moskvas ansikt. Vi gruer for framtiden.~ den, som var lovet uten frykt og nød - og vi tmgl>te~ for det I'lønderrevn.e N6rg(~1 hvor det politiske strafj'eoppgjør med Vakten mot øst har ",vekket samholdet og ødet umålouge materielle verm dier. Vi ser ingen trøst i de høye militære,sjefers Finnmarksferd midt under krigen...- den minner om feste Il i Militære SamØ fund den 8. april og heller ikke i at Atlantpaktenø rådgivende militærkomite har vært i Norge i disse dager for å underl!!øke landets militære kapasitet og behov. Vi er jo bare en brikke i spillet, en Uten brikke, som kan brukes etter behov. Og før vi. neste gang får. vare lesere i tale, vil meget være hendt. 1