Vitals erfaringer med de nye stresstestene

Transkript

1 Vitals erfaringer med de nye stresstestene Aktuarforeningen 11. september 2008 Egil Heilund, Ansvarshavende aktuar

2 Struktur Innledende om Solvens II og stresstester Gjennomføring av arbeidet i Vital Resultater av QIS 4 Behandling av fremtidig bonus Mer om beregning av renterisiko Oppsummering

3 Oversikt Kapitalkrav og stresstester Solvens I regelverk er fortsatt gjeldende Solvens II-prosjektet startet opp ved årsskiftet 1999/2000. EU-kommisjonen presenterte i 2007 forslag til rammedirektiv for Solvens II. Direktivet er planlagt gjennomført i nasjonal lovgivning i Årlige konsekvensberegninger (QIS) i perioden frem mot ny solvensstandard. Finansdepartementet ber Kredittilsynet i 2006 å videreutvikle kravene til stresstester i forsikringsselskapene. Departementet vektlegger at dette ikke skal utledes konkrete kapitaldekning eller plasseringsbegrensninger fra stresstestene. Stresstestene skal gi selskapene bedre risikomåling og kontroll, samtidig kal de gi tilsyn og selskaper relevante erfaringer til implementeringen av Solvens II. Ny kapitaldekningsforskrift fra innfører kvartalsvise stresstester i henhold til dette. Stresstestene baseres i stor grad på QIS i Solvens II-prosjektet

4 Metodikken i et nøtteskall 1. Beregne eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi Inkludert verdi av kundenes rentegaranti og risikomargin 2. Differanse mellom markedsverdi av eiendeler og markedsverdi av forpliktelser inngår som tilgjengelig kapital 3. Beregne effekt av definerte stresscenarier (risiker) på eiendeler og forpliktelser 4. Aggreger riskene til totalrisiko ved bruk av korrelasjonsmatriser 5. Totalrisiko justeres for absorbering i fremtidig bonus 6. Solvensgrad blir forholdet mellom tilgjengelig kapital og totalrisiko

5 Markedsverdi av forpliktelser Risikomargin (Non-hedgeable) Fremtidig bonus Verdi av garantier (TVOG) Beste estimat reserver Beste estimat forpliktelser Markedsverdi garanterte ytelser

6 Verdi av kundens rentegaranti simuleres stokastisk Stdavvik Snitt

7 Verdi av rentegaranti avhenger sterkt av modellert bufferkapitalstrategi Mill kroner % 3 % 7 % 4 % 6 % Maksnivå tilleggsavsetninger kursreguleringsfond 5 % 7 4 % 5 % Maksnivå

8 Sammensetting av totalrisiko

9 Stresscenarier i QIS4 Forsikringsrisiko Dødsrisiko: 10 % økning for alle aldre Overlevelsesrisiko: 25 % reduksjon for alle aldre Uførerisiko: 35 % økning første år, deretter 25 % for alle aldre Avgangsrisiko: 50 % større avgang Kostnadsrisiko : 10 % økning i kostnadene Markedsrisiko Aksjerisiko: 32 % fall i verdi på globale aksjer, 45 % på andre aksjer Eiendomsrisiko: 20 % reduksjon i verdi Valutarisiko: 20 % fall i verdi Renterisiko: Den største effekten av en renteoppgang eller nedgang. Relativ + endring i intervallet [ -50%, +100% ] Kredittrisiko: funksjon av andel, durasjon og rating

10 Korrelasjonsmatrise totalrisiko CorrSCR= SCR mkt SCR def SCR life SCR health SCR nl SCR mkt 1 SCR def SCR life SCR health SCR nl

11 Korrelasjonsmatrise markedsrisiko CorrMkt Mkt int 1. Mkt e 2. Mkt p 3. Mkt s 4. Mkt c 5. Mkt f q rop p onc x Mkt int 1 Mkt eq 0 1 Mkt prop Mkt sp Mkt conc Mkt fx

12 Korrelasjonsmatrise forsikringsrisiko CorrLife Life mort Life long Life dis Life lapse Life exp Life rev Life CAT Life mort 1 Life long Life dis Life lapse Life exp Life rev Life CAT

13 QIS4 og KT-stresstest er til dels ulike KT-stresstesten bygger på QIS-beregningene. Identiske stressnivåer, korrelasjonsmatriser etc. KT-stresstesten er ikke tilpasset mulighet for å ta hensyn til marginer for forhåndspriset portefølje (NVR). Selskapets andel av fremtidig overskudd behandles metodisk ulikt. Lavere risikomargin i KT-stresstesten Noen ulikheter grunnet forenklinger i KT-stresstesten

14 Struktur Innledende om Solvens II og stresstester Gjennomføring av arbeidet i Vital Resultater av QIS 4 Behandling av fremtidig bonus Mer om beregning av renterisiko Oppsummering

15 Tidslinje Gjennomførte stresstester Solvens II-prosjektet QIS 1 QIS 2 QIS 3 QIS Modul 1 1. Rapportering Risikobasert tilsyn Modul 2 2. Rapportering

16 Vitals erfaringer frem til nå Har deltatt i QIS 1, QIS 2, QIS 3 og QIS 4 med økende grad av ressursbruk. Har rapportert stresstester til tilsynet per og Isolert sett betydelige oppgaver, men gir muligheter for gjenbruk av metodikk og prinsipper. Nytt rammeverk bygger på neddiskontering av fremtidige kontantstrømmer, et kjent prinsipp i Embedded Value beregninger Arbeidet har bidratt til et kompetanseløft i organisasjonen, og har gitt tettere knytning mellom aktuar- og finansmiljøet Beregningene er kompliserte, med en rekke tilnærminger og subjektive inputparametre hvor marginale justeringer gir betydelig effekt på solvensposisjonen. I en kritisk situasjon er dette lite tilfredsstillende. Konstruktiv dialog med Kredittilsynet, som har kommet med viktige avklaringer om behandling av særnorske bufferfond (tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond)

17 Vitals rammeverk for beregninger p.t. Driftssystemer Datauttrekk SIMPAL (stokastiske simuleringer) EEV, Solvency, KTs stresstest Tilstrekkelighetstest Business case Reprising Prophet Deterministiske beregninger 2.500, , , ,0 Serie , , ,0 500, , ,0 Død Overlevelse Uførhet Parametre , , Katastrofe Kostnader New legislation Modified legislation Old legislation

18 Stresstestene krever betydelige ressurser Selskapet gjennomfører regelmessige Embedded Value (EV) analyser. Modeller og antagelser benyttet i denne sammenheng er i størst mulig grad gjenbrukt i stresstestene. I EV benyttes anslagsvis 15 månedsverk årlig. QIS 1 krevde ut over dette 1 månedsverk. QIS 2 krevde ut over dette 3 månedsverk. QIS 3 krevde ut over dette 5 månedsverk. QIS 4 krevde ut over dette 7 månedsverk. Stresstestene krever ut over dette 1 månedsverk. I tillegg kommer deltagelse i diverse eksterne arbeidsgrupper

19 Struktur Innledende om Solvens II og stresstester Gjennomføring av arbeidet i Vital Resultater av QIS 4 Behandling av fremtidig bonus Mer om beregning av renterisiko Oppsummering

20 Fordeling av risiko i QIS 4 Vital Forsikring 1 % 8 % 14 % 14 % 28 % 35 % Rente Aksje Eiendom Valuta Motpart Forsikring

21 QIS4 økt eller redusert kapitalkrav? pr Kapital Kapitalkrav (SCR) Minstekrav (MCR) Solvens I QIS 4 Nytt solvensregelverk gjør utstrakt bruk av markedsverdier og nåverdiberegninger, noe som vil øke volatiliteten i resultatene SCR (Solvency Capital Requirement) bestemmer hvorvidt et selskap er i grønt eller gult. Gult lys utløser oppfølging, fremleggelse av handlingsplaner etc. MCR (Minimum Capital Requirement) medfører insolvens ( rødt lys ), og er i QIS4 satt til mellom 20 og 50 % av SCR. Solvens II prosjektet har strevd med å finne endelig form på MCR Solvensgraden etter Solvens I fanger ikke opp markedsrisiko og har sjelden vært brukt aktivt

22 Struktur Innledende om Solvens II og stresstester Gjennomføring av arbeidet i Vital Resultater av QIS 4 Behandling av fremtidig bonus Mer om beregning av renterisiko Oppsummering

23 Behandling av fremtidig bonus Fremtidig bonus (FB) Etter IFRS skal kundens andel av FB føres opp som en forpliktelse i balansen 4 % grunnlagsrente 5 % markedsrente

24 Behandling av fremtidig bonus Hva er kundens andel av fremtidig bonus? Fripoliser: 80 % Eksisterende individualportefølje: 65 % Forhåndspriset portefølje etter NVR: 100 % Betyr i utgangspunktet at overgang til NVR gir et dårligere solvensposisjon, selv om inntjeningen er den samme (eller høyere) For forhåndspriset portefølje må nåverdi av rentegarantipris samt marginer på administrasjon og fortjenesteelement forsikringsrisiko kunne tas til inntekt på lik linje med selskapets andel av overskudd for porteføljene med overskuddsdeling

25 Fremtidige marginer fra forhåndspriset portefølje tas til inntekt Nåverdien av kundens rentegaranti øker markedsverdien av forpliktelsene Nåverdien av kundens premie for rentegaranti tas til inntekt Forventede marginer i administrasjon og fortjenesteelement for forsikringsrisiko tas til inntekt Resultat: Solvensposisjon i dag avhenger av antakelser om fremtidig prisnivå og kostnadsnivå

26 Fremtidig bonus gir ulik beskyttelse mot ulike risikoer Tilleggsavsetninger Fall i alle typer aktiva ved renteunderskudd inntil ett års rentegaranti Kursreguleringsfond Fall i alle typer aktiva Renteresultat år 1 Fall i alle typer aktiva Renteresultat år 2 -> Rentenedgang Langsiktig forsikringsrisiko (delvis) Retningslinjer fra Kredittilsynet forut for QIS4 Fremdeles et visst handlingsrom i modelleringen Enkelte risker kan også finansieres av høyere premie

27 Struktur Innledende om Solvens II og stresstester Gjennomføring av arbeidet i Vital Resultater av QIS 4 Behandling av fremtidig bonus Mer om beregning av renterisiko Oppsummering

28 Relativt skift i rentekurven Stress-scenariet gjøres relativt til utgangsnivået, ikke i form av en økt/redusert rente på x %-poeng Dette gir en strengere stresstest ved høye rentenivåer enn ved lave rentenivåer Denne effekten medførte at kapitalkravet for Vital økte med ca 1 milliard fra til Er dette rimelig?

29 En renteoppgang er fortsatt en betydelig risiko Forverret resultat i år 1, forbedret resultat fra år 2 og utover Tapet i år 1 må dekkes opp i år 1, om nødvendig fra egenkapitalen. Årsresultatet i år 1 vil være første buffer Økt overskudd fra år 2 kan generelt ikke inndras for å dekke tap i år 1 Unntak 1: Eiers andel av overskuddet for individuelle/fripoliser Unntak 2: Rammeverket rundt flerårige rentegarantier?

30 En rentenedgang vil normalt kunne møtes ved en reduksjon i kundenes bonus Forbedret resultat i år 1, forverret resultat fra år 2 og utover Økt overskudd i år 1 kan avsettes til bufferfond Redusert overskudd fra år 2 og utover kan dekkes ved reduksjon i fremtidig bonus - forutsatt markedsrente et stykke over grunnlagsrenten

31 Med dagens rentenivå motiverer nytt regelverk til kort durasjon på eiendelene (Tall i milliarder kroner) Krav Durasjon

32 Bildet endres ved andre rentenivåer 8,00 % 6,00 % Kurveskift +2% 4,00 % Kurveskift -2% 2,00 %

33 En lav rente i utgangspunktet vil motivere til lang durasjon på eiendelene Krav Standard Rentenivå + 2 % Rentenivå - 2 % Durasjon

34 Hva betyr dette? En overordnet tanke med nytt solvensregelverk er at selskapene i større grad skal motiveres til risikobasert virksomhetsstyring Resultater fra stresstestene tilsier at vi bør redusere durasjonen i eiendelene gitt et rentenivå over grunnlagsrenten Er dette en fornuftig plassering midler til dekning av langsiktige pensjonsforpliktelser? Hvor ble det av intensjonene om å motivere til en reduksjon av durasjonsgapet mellom forpliktelser og eiendeler? Har spørsmålet riktig adresse?

35 Struktur Innledende om Solvens II og stresstester Gjennomføring av arbeidet i Vital Resultater av QIS 4 Behandling av fremtidig bonus Mer om beregning av renterisiko Oppsummering

36 Resultatene er svært følsomme for valg av antakelser Marginale endringer i estimater kan gi store utslag. Dødelighetsforutsetning Skal vi alle bli 140 år til slutt, og hvem skal i så fall finansiere dette? Marginer i forskuddsbetalt premie Kan vi være insolvent i dag fordi vi modellerer for knappe marginer i år 2030? Kan vi reddes fra en konkurs i dag ved å argumentere for økte marginer i år 2020, og ta dette til inntekt i dag? Fremtidig grunnlagsrente og durasjon på passivasiden. Antagelser i forhold til avgang og dødelighet har stor betydning på estimatene. Fremtidig avgang vil avhenge av uforutsette hendelser som endrede rammebetingelser og endret konkurransebilde Endring i estimat Årlig dødelighetstrend -0,5 % -1,0 % Forskuddsbetalt premie (NVR) +10 bp Grunnlagsrente -10 bp +10 bp Durasjon på forpliktelser -1,0 +1,0 Effekt på resultat millioner millioner millioner millioner millioner millioner millioner

37 Oppsummering Vital har deltatt i de ulike prøveberegningene og stresstestene, og vil i økende grad bruke ressurser på området fremover Nytt solvensregelverk baseres på utstrakt bruk av markedsverdier og nåverdiberegninger, noe som vil gi økt volatilitet i solvensgraden. Anleggsobligasjoner blir borte som volatilitetsdempende instrument. Etter nytt regelverk vil solvensposisjonen vil avhenge av usikre forutsetninger om fremtidig prisnivå, avgang, omkostningsnivå, etc. Dette er utilfredsstillende i en kritisk situasjon Nytt solvensregelverk synes ikke å motivere til plasseringer tilpasset langsiktige pensjonsforpliktelser slik forventningene var da prosessen startet Behandling av fremtidig bonus i beregningene er i ferd med å finne sin form, men det er fremdeles et handlingsrom knyttet til modelleringen kanskje det skal være slik?