Avsender Innspill Kommentar

Transkript

1 Avsender Innspill Kommentar Statens vegvesen Nordland fylkeskommune Kommuneplanens samfunnsdel skal gi føringer for det videre arbeidet med arealdelen, og er således et sentralt dokument for å forankre viktige valg som påvirker arealbruksutviklingen i kommunen. Vi ønsker å understreke viktigheten av å ha en godt samordnet areal- og transportplanlegging. Kommunen bør ha en langsiktig arealbruksstrategi som tilrettelegger for økt bruk av kollektivtransport, sykkel og gange som alternativ for privatbilen. Dette er viktig både i forhold til klima, miljø, trafikksikkerhet og i et folkehelseperspektiv. Flere av samfunnsdelenes satsingsområder berører Statens vegvesens arbeidsområder i større eller mindre grad. Statens vegvesen mener at det er viktig at kommunen legger opp til et utbyggingsmønster i kommuneplanen som ivaretar trafikksikkerheten, trafikkavviklingen og miljøet langs fylkesvegene. Trafikkstøy er et miljøproblem som rammer svært mange mennesker. Statens vegvesen anbefaler at samfunnsdelen sier noe om hvordan kommunen gjennom arealplanlegging kan unngå at beboere som flytter inn i nye boliger blir utsatt for støyproblemer. Planen bør beskrive hvordan kommunen skal følge opp strategiene i Regional transportplan for Nordland. Vi mener forslaget til planprogram er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet og gir en god beskrivelse av formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. Generelt Plan- og bygningsloven understreker i 11 1 at kommuneplanen omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Planprogrammet skal være realistisk og utredningene som skal gjennomføres skal være beslutningsrelevante. Planprogrammet for samfunnsdelen skal avklare nødvendige Det tas sikte på et nært samarbeid og god forankring mellom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Det vises til at nasjonale og regionale føringer for planarbeidet bør fremgå av planprogrammet. Det tas inn formuleringer i forhold til det. Det tas sikte på at ny

2 utredninger for de langsiktige arealbehov, miljømessige utfordringer, utfordringer knyttet til universell utforming, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon, for sektorene og for utvalgte målgrupper (jf. 4-1 og 11-13). samfunnsdel bør gi mer tydelige føringer for arealdelen. Kommentar Nordland fylkeskommune registrerer at Bodø kommune reviderer sin samfunnsdel fra Dette signaliserer at kommunen opprettholder samfunnsdelen som et oppdatert og aktuelt politisk styringsdokument. Det er positivt at Bodø kommune som regionhovedstad ønsker å fremstå som aktiv, attraktiv og en oppdatert utviklingsaktør. Foreliggende planprogram er kortfattet og oversiktlig. Nordland fylkeskommune har likevel noen mindre merknader. En viktig del av planprogrammet er å presentere, begrunne og beskrive hvilke alternativer i planarbeidet en ønsker å vurdere. Dette er særlig aktuelt for arealdelen, men vil også være relevant for samfunnsdelen. Det er viktig å legge opp til overordnede strategiske diskusjoner. Alternative utviklingsretninger bør derfor drøftes. Dette med tanke på bl.a «ny by ny flyplass» og ulike geografiske utbyggingsretninger, men også ulike strategier innen politikkområder som ikke nødvendigvis er arealrelatert, slik som folkehelse og hensynet til barn og unge. Det bør i det minste henvises til utredninger hvis disse foreligger. Planprogrammet kan være en arena for å belyse disse utfordringene og sette rammer for det videre kommuneplanarbeidet. Vi minner også om at nasjonale og regionale føringer for planarbeidet bør fremgå av planprogrammet. Arealplanfaglig Det er viktig å sikre god sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Samfunnsdelen skal blant annet beskrive arealbehov, og gi føringer for arealbruken. Nordland fylkeskommune gjør oppmerksom på at arealbruken i kommunen skal være i tråd med fylkesplanens mål for arealforvaltningen: Arealforvaltningen i Nordland skal være bærekraftig og gi forutsigbare rammer for næringslivet og befolkningen. Forvaltningen skal skje på grunnlag av kunnskap og oppdaterte kommuneplaner. Fylkesplanens arealpolitiske retningslinjer omfatter følgende fem tema: By- og tettstedsutvikling

3 Fylkesmannen i Nordland Naturressurser, kulturminner og landskap Næringsutvikling Kystsonen Klima og klimatilpasning Vi ber kommunen vurdere i hvilken grad de ulike temaene bør gi føringer for arealbruken uttrykt i samfunnsdelen. Foreliggende utkast til kommuneplanens samfunnsdel har ikke klare nok føringer for videre arbeid med kommuneplanens arealdel. Mål og strategier bør tydeliggjøres og et arealregnskap bør presenteres. Dette vil gi en kunnskapsbasert og forutsigbar utvikling i kommunen fremover, basert på oppdaterte planer (herunder arealplaner), jf fylkesplanens mål for arealforvaltningen. Vi vil i denne sammenheng uttrykke skepsis til tilrettelegging for spredt boligbygging jf. arealpolitiske retningslinjer beskrevet i Fylkesplan for Nordland Utbygging av boligområder og arbeidsplasser skal i hovedsak skje innenfor de etablerte by- og tettstedsstrukturene. I arealplanleggingen skal transformasjon og fortetting i by- og tettstedsteder og rundt kollektivknutepunkter vurderes som virkemidler for å unngå uønsket spredning av bebyggelse. Det vises til oversendelse av i forbindelse med oppstart av kommuneplanens samfunnsdel og høring av planprogram. Fylkesmannen viser til Nasjonale forventninger (2015) formidler regjeringen nasjonale interesser og politikk som kommunen særlig må vektlegge i planleggingen. Vi ber om at samfunnsdelen synliggjør og ivaretar føringer som er gitt under kapitlene bærekraftig areal- og samfunnsutvikling og attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder. Selv om arealdelen utarbeides for seg bør samfunnsdelen synliggjøre de særlige sektorovergripende hensyn slik som klima, folkehelse og universell utforming. For øvrig har vi følgende innspill: Samfunnssikkerhet Sikkerhet og beredskap» har vært ett av seks satsingsområder i kommuneplanens Vi tar sikte på at samfunnsdelen vil synliggjøre de særlige sektorovergripende hensyn. Videre vil det ligge en klargjøring av arealbehov på overordna nivå. Vi vil søke å belyse hensynet til samiske interesser i planen.

4 samfunnsdel At Bodø fortsatt har ambisjoner om å befeste og videreutvikle sin regionale og nasjonale rolle på dette området, vil fortsatt være viktig for fylket, landsdelen og nasjonen. Vi vil også minne om at kommunen har en viktig oppgave knyttet til kommunal beredskapsplikt (jobbe helhetlig og systematisk med Samfunnssikkerheten, ha oppdatere ROS-analyser og beredskapsplaner og gjennomføre øvelser). Videre vil klimatilpasning være et viktig tema i samfunnssikkerhetsarbeidet. Plan- og miljøfaglig Eksisterende samfunnsdel har formulert gode mål og strategier for Bodø-samfunnet. Vi har derfor forståelse for at kommunen legger opp til at mye av dette videreføres, og at ny samfunnsdel i stor grad bygges opp på samme måten. Planprogrammet beskriver planprosess, organisering og plansystemet i kommunen. Under «Utredninger/konsekvensutredning» går det fram at status og utfordringer som er gjort rede for i oversiktsdokumentet «Folkehelse», som lå ute som grunnlag for innspill til planstrategien, dekker de fleste sektorer. Utfordringene som beskrives her skal derfor, i følge planprogrammet, danne grunnlag for utarbeiding av ny samfunnsdel. Det går videre fram her at Samfunnsdelen skal være klart adskilt fra arealdelen. Vi vil likevel anmode om at Bodø kommune i denne sammenhengen vurderer å utrede langsiktige arealbehov og arealdisponering på bakgrunn av forventa befolknings- og samfunnsutvikling, slik det ellers vil gå fram av samfunnsdelen. En slik vurdering bør også gjøres for de delene av Bodø kommune som ligger utenfor sentrum og bydelene, og bør både omfatte behovet for arealer for bolig-, nærings- og fritidsbebyggelse. Til grunn for dette bør det foreligge et arealregnskap som viser tilgjengelige tomter til ulike formål i ulike deler av kommunen. I en slik sammenheng vil det også være naturlig å se på om det f.eks. kan være aktuelt å ta ut byggeområder for hytter / områder for spredt fritidsbebyggelse som ikke, eller i liten grad, er blitt bygd ut som følge av endring i etterspørsel (de fleste ønsker nå f.eks. mulighet for nær atkomst til hytta med bil). En slik klargjøring av arealbehov på overordna nivå vil være et viktig og godt utgangspunkt for revisjon av kommuneplanens arealdel. Dette gjelder spesielt siden kommende arealdel i vesentlig grad skal gå gjennom arealformålene utenfor byutviklingsområdet. Vi viser i

5 denne sammenhengen til veileder T-1492 «Kommuneplanprosessen», der det bl.a. går fram at «Planprogrammet for samfunnsdelen skal avklare nødvendige utredninger for de langsiktige arealbehov». Betydningen av arealregnskap er omtalt i veilederens kap. 6, der det bl.a. går fram at det er viktig å sikre god sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Vi viser for øvrig til innspill herfra til kommuneplanens arealdel av , der vi bl.a. pekte på behovet for arealregnskap som grunnlag for bl.a. å kunne begrunne å legge ut nye områder til utbyggingsformål. Reindrift For å kunne ivareta reindrifta på en helhetlig måte, er det viktig at Bodø kommune tar tydelige strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, arealbruk og utvikling av reindrift som kulturbærende næring. Det er naturlig at kommunen forankrer slike strategiske valg i kommuneplanens samfunnsdel. Muligheter og utfordringer knyttet til reindriftsnæringas omfang, samt betydning for sysselsetting og verdiskapning, vil være et naturlig tema her. Fylkesmannen vil påpeke viktigheten av at kommunen sikrer naturgrunnlaget for reindriftsnæringa, noe som først og fremst gjøres ved å ha en oppdatert og forutsigbar arealplan med bestemmelser som tar hensyn til reindrifta. Det er derfor positivt at kommunen er i gang med å revidere kommuneplanens arealdel. Vi viser videre til prioriterte satsingsområder i gjeldende kommuneplanens samfunnsdel; sysselsetting og etablering og kulturbyen midt i naturen. Her kan reindriftsnæringa, både med menneskelige og materielle ressurser, bidra og brukes for å nå kommunens mål. I tillegg til tradisjonell reindrift, har reindriftsutøvere i Duokta og Saltfjellet reinbeitedistrikt etablert seg innenfor slakting og videreforedling av reinkjøtt, turistvirksomhet og kulturformidling. I forbindelse med kommunens mål om å være en kulturby midt i naturen, kan man se på mulighetene for at reindriftsnæringa, som tilbyder av kortreist mat av høy kvalitet i kombinasjon med kultur, kan inngå i en felles kommunal satsning som rekreasjon- og reiselivsdestinasjon. En tettere relasjon til reindriftsnæringa i kommunen kan legge til rette

6 for utvikling av kultur- og opplevelsesprodukter, ut over det som finnes i dag. Dette er noe kommunen kan ta med seg inn i arbeidet med næringsutvikling, for eksempel gjennom kommunens strategiske næringsplan. Ved ivaretakelse av reindriftsnæringa vil kommunen være med på å legge til rette for utvikling av samisk språk og kultur. Mange steder er reindriftsnæringa en viktig forutsetning for slik utvikling og opprettholdelse. Landbruk I høringsskrivet står det at alle spørsmål som berører arealbruk ikke legges til kommuneplanens samfunnsdel, men behandles gjennom kommuneplanens arealdel. Dette gjelder også konsekvensutredning vedrørende ny arealbruk. Fylkesmannen viser derfor til våre høringsinnspill til oppstart av kommuneplanens arealdel, i brev sendt Siden den gang har Fylkesmannen vedtatt en regional jordvernplan som bygger på den nasjonale jordvernstrategien. På et overordnet samfunnsplan er det ønskelig fra statlig og regionalt hold at kommunene definerer og sikrer viktige landbruksområder (Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, samt Regional plan for Nordland , arealpolitiske føringer). Slike områder kan kartfestes. I den forbindelse kan det også være fornuftig å se dette i sammenheng med næringsutvikling innenfor landbrukssektoren, og bygdebasert næringsutvikling generelt. Kommunen har også et ansvar for å bidra til at vi når norske mål om stabil matvaresikkerhet. I St. Meld. 9 ( ), Landbruks- og matpolitikken, legges det føringer for at den landbaserte matproduksjonen skal øke i takt med den økende befolkningen i Norge. Statistisk Sentralbyrå anslår at det i 2030 vil være 20 % flere innbyggere i landet. Det vil si at i gjennomsnitt må matproduksjonen øke med ca. 1 % i året fram mot I den nylig framlagte melding til Stortinget - Meld. St. 11 ( ) - står det blant annet at: «Matsikkerheten sikres gjennom nasjonal produksjon, handel og ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget. Regjeringen har som mål å øke matproduksjonen og styrke jordbrukets konkurransekraft.( )» (kap 1.1.1). Disse føringene bør ligge til grunn for kommunens arbeid med landbruksnæringa, både i forhold til næringsutvikling og

7 Sametinget arealplanlegging. I gjeldende samfunnsdel av kommuneplanen er det sterkt fokus på Bodø by og byutvikling. Dersom kommunen ønsker å synliggjøre sterkere også utvikling av andre deler av kommunen, bør dette tydeliggjøres i kommuneplanens samfunnsdel. Vi mottok brev fra dere Planprogrammet er kort og ryddig, men vi kan ikke se at det står noe om hvordan det samiske naturgrunnlaget skal sikres i planlegginga. Sikring av det samiske naturgrunnlaget, Sametingets planveileder og medvirkning Plan og bygningslovens 3-1 bokstav c understreker kommunenes plikt til å å sikre det samiske naturgrunnlaget i planlegginga. Og Sametinget har ansvar for å påse at samiske interesser blir vurdert ut i fra et helhetlig perspektiv ved planlegging etter Lov av 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Bodø kommune befinner i et område som regnes som i samisk tradisjonelt bosetningsområde. Og vi anmoder derfor kommunen å ta i bruk Sametingets planveileder i planleggingen. Det bør henvises til denne i planprogrammet. Planveilederen kan lastes ned fra Sametingets nettsider under overskriften «Veiledere og retningslinjer». Vi forventer at Bodø kommune synliggjør i sitt planprogram for samfunnsdelen hvordan det samiske naturgrunnlaget skal sikres i planlegginga. Sametinget er opptatt av at samiske interesser gis mulighet for medvirkning i planarbeidet. Dette kan omfatte aktører som formidler samisk språk, kultur og historie i kommunen. I samfunnsdelen bør kommunens utfordringer, potensiale og strategier knyttet til samisk kultur, språk, samfunn og næring beskrives. Vi vil minne om at Bodø kommune har reindriftsareal i store deler av kommunen. Dette er en samisk tradisjonell næring som er en viktig identitetsbærer av samisk kultur i området. Sametinget forventer at næringa synliggjøres med tanke på omfang, potensiale og vurderes i henhold strategier i kommuneplanens samfunnsdel. I denne sammenhengen minner vi om resultatet av meklingen med Bodø kommune i , da vi hadde Vi vil søke å belyse hensynet til samiske interesser i planen. Formulering om dette tas med i planprogrammet.

8 Nordland Fylkes Fiskarlag innsigelse til arealplanen. I meklingsprotokollen var Sametinget og Bodø kommune enige om følgende punkt: «Ved neste kommuneplanrevisjon gjennomføres det prosesser med sikte på å legge frem et temakart; hensynssone reindrift. Det legges ikke til rette for noen virksomhet i denne planperioden som truer reindriften, og da særskilt ved flaskehalsene. Det bør gjennomføres en bred prosess, i nær dialog med reinbeitedistriktene, før hensynssoner fastsettes på kartet. Reindriftsforvaltningens digitale kart og distriktenes driftsplaner legges til grunn ved rullering av vedtatt kommuneplan.» Vi henviser også til vår uttalelse til Bodø kommunes planstrategi Nordland fylkes Fiskarlag er tilfreds med den rollen Bodø kommune har inntatt i forhold til å være fylkeshovedstad og med en meget positiv utvikling i byen og kommunen. Det arbeidet som er satt i gang for å utvikle byen forutsetter en blir tatt videre. I det foreliggende planprogrammet er det også mye fokus på «Attraktiv hovedstad i Nord». Statens pris som Norges mest attraktive by forplikter, og det tas det for så vidt høyde for i planprogrammet. Imidlertid sitter en med et klart inntrykk av at en bruker programmet til å speile seg i glansen over det som har skjedd i byen Bodø og så er det lite eller ingen ting om hva som skal skje i Bodø kommunes distrikter. Programmet beskriver en plan som består av 1 visjon, 3 hovedmål og 6 satsingsområder. En er ikke uenig i noen av disse, men en må også poengtere at ingen av punktene tar høyde for at Bodø kommune har et omland og at det i dette omlandet bedrives helt andre aktiviteter enn det en har i de bymessige områdene. I de ulike øygruppene utenfor Bodø og også i andre deler av kommunen bor det mange fiskere som driver fiskefartøy. Disse fartøyene, uansett størrelse er en bedrift som drives lønnsomt og som sysselsetter en eller flere personer som gjerne er hjemmehørende i kommunen. Når kommuneplanen skal utarbeides må en sørge for også å ta med at en må legge best mulig rammer rundt det som skjer i distriktene og, sett med våre øyne spesielt ute i øyene eller Værran som det sies. Når det gjelder forslaget til referansegruppe for kommuneplanarbeidet så er den sterkt preget av ønsket om å utvikle Bodø som by og der bl a Nord Universitet er tiltenkt en Innspillet tas med og viderebringes i den prosess som skal gjennomføres.

9 betydelig rolle. Det er bra at hvert av de 4 kommunedelsutvalgene skal være representert i referansegruppen. Nordland Fylkes Fiskarlag mener at når Bodø Næringsforum/NHO (der fiskerinæringen i Bodø ikke er representert) er foreslått skal få anledning til å oppnevne 4 representanter fra næringslivet så må også fiskerinæringen få anledning til å oppnevne en representant som kan ivareta denne delen av næringslivets interesser samtidig som også de mer generelle interessene til de som er bosatt i Værran kan ivaretas. Fiskeri er en stor næring i Bodø kommune med sine ca 60 fiskefartøy over 9 meter og til sammen 166 fiskere registrert i fiskermanntallet blad B og A. Antallet fiskere på blad B (hovedyrkesfiskere) har også vært økende de siste årene. Nordland Fylkes Fiskarlag imøteser at Bodø kommune ivaretar de punktene som er nevnt foran. Avinor Lokalutvalgene Avinor har ingen merknader til planprogrammet. Saltstraumen lokalutvalg og Tverlandet lokalutvalg har gitt innspill til representant i referansegruppen.