Nr Side NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 1 Utgitt 13. februar 2008

2 Innhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2008 Jan. 11. Lov nr. 1 om endr. i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning (gjennomføring av Europarådets sivilrettslige konvensjon om korrupsjon)... 1 Jan. 11. Lov nr. 2 om endr. i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven)... 1 Jan. 18. Lov nr. 3 om endr. i straffeprosessloven (utvidelse av DNA-registeret) Des Jan. Jan. Jan. Jan. Jan. 20. Opprettholdelse av vedtak om delegering av myndighet til Oljedirektoratet etter lov om petroleumsvirksomhet (Nr. 1791) Overf. av myndighet fra Justis- og politidepartementet til Nærings- og handelsdepartementet etter sjøloven kapittel 18 avsnitt II (Nr. 2) Ikrafttr. av lov 11. januar 2008 nr. 1 om endring i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning (gjennomføring av Europarådets sivilrettslige konvensjon om korrupsjon) (Nr. 3) Ikrafts. av lov 29. juni 2007 nr. 66 om endring i lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven) (Nr. 6) Endr. i funksjonsfordeling innen myndigheten etter lov om elektronisk kommunikasjon (Nr. 7) Delvis ikrafttr. av lov 11. januar 2008 nr. 2 om endringer i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) (Nr. 8) Jan. 11. Deleg. av myndighet til Samferdselsdepartementet etter ekomloven 1 2 (Nr. 9) Jan. 9. Deleg. av myndighet til Bedriftsdemokratinemnda etter samvirkelova 68 (Nr. 26) Jan. 11. Deleg. av myndighet til Nærings- og handelsdepartementet etter sjøloven 473, 475, 476, 482, 486 og 493 (Nr. 29) Jan. 11. Fastsetting av undersøkelsesmyndighet etter sjøloven 473 (Nr. 30) Forskrifter 2007 Des. 20. Forskrift om målenheter og måling (Nr. 1723) Des. 20. Forskrift om forbud mot fiske etter lodde i Barentshavet i 2008 (Nr. 1726) Des. 21. Forskrift om alkoholtabeller (Nr. 1729) Des. 21. Forskrift om e-merking av ferdigpakninger (Nr. 1730) Des. 21. Forskrift om måling av hektolitermassen av korn (Nr. 1731) Des. 21. Forskrift om krav til flasker brukt som målebeholdere (måleflasker) (Nr. 1732) Des. 21. Forskrift om krav til opphenganordninger (slaktekroker) (Nr. 1733) Des. 21. Forskrift om krav til målekar for fisk (Nr. 1734) Des. 21. Forskrift om krav til ikke-automatiske vekter (Nr. 1735) Des. 21. Forskrift om krav til transportbåndvekter (Nr. 1736) Des. 21. Forskrift om krav til automatiske diskontinuerlige summeringsvekter (summerende beholdervekter) (Nr. 1737) Des. 21. Forskrift om krav til gjennomstrømningsmålere (for væsker unntatt vann) (Nr. 1738) Des. 21. Forskrift om krav til materielle lengdemål (Nr. 1739) Des. 21. Forskrift om krav til lengdemålingsinstrumenter (Nr. 1740) Des. 21. Forskrift om krav til automatiske jernbanevekter (Nr. 1741) Des. 21. Forskrift om krav til instrumenter for automatisk veiing av enkeltmengder (catchvekter) (Nr. 1742) Des. 21. Forskrift om krav til varmemålere (Nr. 1743) Des. 21. Forskrift om krav til avgassmålere (Nr. 1744) Des. 21. Forskrift om krav til vannmålere (Nr. 1745) Des. 21. Forskrift om krav til instrumenter til flerdimensjonale målinger (flerdimensjonsmålere) (Nr. 1746) Des. 21. Forskrift om krav til automatiske gravimetriske fyllemaskiner (Nr. 1747) Des. 21. Forskrift om krav til kalibrering av skipstanker som brukes til beregning av økonomisk oppgjør (Nr. 1748)

3 Des. 21. Forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2008 (Nr. 1752) Des. 28. Forskrift om krav til elektrisitetsmålere (Nr. 1753) Des. 9. Forskrift om stopp i ringnotgruppens fiske etter norsk vårgytende sild i 2007 (Nr. 1756) Des. 12. Forskrift om stopp i trålgruppens fiske etter norsk vårgytende sild i 2007 (Nr. 1757) Des. 14. Forskrift om stopp i trålgruppens fiske etter sild i Nordsjøen i 2007 (Nr. 1758) Des. 19. Forskrift om godtgjørelse av utgifter til legehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak (Nr. 1761) Des. 19. Forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2008 (Nr. 1762) Des. 20. Forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene mv. (Nr. 1763) Des. 20. Forskrift om regulering av fisket etter uer i internasjonalt farvann (NAFO NEAFCområdene) og i Grønlands fiskerisone i 2008 (Nr. 1764) Des. 21. Forskrift om adgang for ungdom til å delta i fiske etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2008 (ungdomsfiskeordningen) (Nr. 1765) Des. 21. Forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven Des Jan. (skattebetalingsforskriften) (Nr. 1766) Forskrift om differensiering av forvaltningsgodtgjørelsen for verdipapirfondsandeler (Nr. 1776) Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører flagg fra medlemsstater i Det europeiske fellesskap i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2008 (Nr. 4) Jan. 3. Forskrift om etablering av fleksible områder i 2008 (Nr. 5) Jan. 2. Forskrift om ansvar og oppgaver til nasjonale referanselaboratorier for salmonella (Nr. 16). 251 Jan. 2. Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører islandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2008 (Nr. 18) Jan. 10. Forskrift om kvotefaktor i fisket etter lodde i Grønland, Island og Jan Mayen i sesongen (Nr. 35) Jan. 11. Forskrift om fartøykvoter og maksimalkvoter ved fiske etter kolmule i 2008 (Nr. 38) Jan. 15. Forskrift om utforming og innmontering av sorteringsrist i reketrål (Nr. 42) Jan. 18. Forskrift om forlengelse av prøveordning med promilleprogram (Nr. 45) Jan. 9. Forskrift om arbeidstakernes rett til representasjon ved fusjon over landegrensene av selskaper med begrenset ansvar (Nr. 50) Jan. 14. Forskrift om stopp i fangst av kongekrabbe øst for 26 Ø (Nr. 51) Jan. 17. Forskrift om kvotefaktor i fisket etter norsk vårgytende sild i 2008 (Nr. 55) Jan. 21. Forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (Nr. 57) Jan. 23. Forskrift om politiattest ved arbeid eller tjeneste for Norges Bank (Nr. 62) Jan. 24. Forskrift om kvotefaktor i fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2008 (Nr. 65) Jan. 25. Forskrift om rapportering for forsikringsformidlingsforetak (Nr. 67) Jan. 28. Forskrift om funksjonshemmedes og bevegelseshemmedes rettigheter i forbindelse med lufttransport (Nr. 69) Endringsforskrifter 2007 Des. 19. Endr. i forskrift om flytelefoniprosedyrer (BSL G 5 1) (Nr. 1721) Des. 19. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 1722) Des. 20. Endr. i forskrift etter rettsgebyrloven m.m. (rettsgebyrforskriften) (Nr. 1724) Des. 20. Endr. i forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i Des. petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften) (Nr. 1725) Endr. i forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjonsog skolehelsetjenesten (Nr. 1727) Des. 21. Endr. i forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2008 (deltakerforskriften) (Nr. 1728) Des. 21. Endr. i forskrift om kystgebyr (Nr. 1749) Des. 21. Endr. i forskrift om losberedskapsgebyr og losingsgebyr (losgebyrer) (Nr. 1750) Des. Okt. 21. Endr. i forskrift om gebyr for kontroll og tilsyn med sikring av havner og havneterminaler mot terrorhandlinger mv. (Nr. 1751) Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 1754) Des. 7. Endr. i forskrift om kvotefaktor i fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2007 (Nr. 1755)

4 Des. 14. Endr. i forskrift om fartøykvoter i fangst av kongekrabbe øst for 26 Ø i (Nr. 1759) Des. 21. Endr. i forskrift om rentegodtgjørelse og rentetillegg av skatt m.v. (Nr. 1767) Des. 21. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av regnskapsloven av 17. juli 1998 nr. 56 (Nr. 1768) Des. 21. Endr. i forskrift om kommunefordeling av grunnlaget for eigedomsskatt for kraftanlegg (Nr. 1769) Des. 21. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i lov om skatt på honorar til Des. utenlandske artister mv. (Nr. 1770) Endr. i forskrift om nedsettelse av pensjonsgivende inntekt, pensjonspoeng og avgift når utlignet skatt og avgift helt eller delvis ikke er betalt (Nr. 1771) Des. 21. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Nr. 1772) Des. 21. Endr. i forskrift om arbeidsmarkedstiltak (Nr. 1773) Des. 21. Endr. i forskrift om avgifter og gebyr i matforvaltningen (Nr. 1774) Des. Des. 21. Endr. og opph. av forskrifter som erstattes av Finansdepartementets forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (Nr. 1775) Endr. i forskrift om overgangsregler til lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder (børsloven) og lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) (Nr. 1777) Des. 21. Endr. i forskrift til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften) (Nr. 1778) Nov. 28. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2007 (Nr. 1783) Nov. 29. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 1784) Des. 4. Endr. i forskrift om legemiddelklassifisering (legemiddellisten, unntakslisten og urtelisten) (Nr. 1785) Des. 18. Endr. i forskrift om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument (Nr. 1786) Des. 20. Endr. i forskrift om bostøtte fra Den Norske Stats Husbank (Nr. 1787) Des. 9. Endr. i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) (Nr. 1788) Juni 30. Endr. i forskrift om hvilke fag som er lagt under lov om mesterbrev i håndverk og annen næring (Nr. 1790) Jan. 2. Endr. i forskrift om kontroll med Salmonella i fjørfe, fjørfefôr, fjørfekjøtt og egg (Nr. 17) Jan. 3. Endr. i forskrift om register over befolkningen på Svalbard (Nr. 19) Jan. 3. Endr. i forskrift om rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av arbeidsgiveravgift og trekkbeløp (trekkansvar) (Nr. 20) Jan. 3. Endr. i forskrift om forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd (Nr. 21) Jan. 4. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til ortopediske hjelpemidler, brystprotese, ansiktsdefektprotese, øyeprotese og parykk (Nr. 22) Jan. 4. Endr. i forskrift om stønad til høreapparat og tinnitusmaskerer (Nr. 23) Jan. 4. Endr. i forskrift om stønad til tolkehjelp for hørselshemmede (Nr. 24) Jan. 7. Endr. i forskrift om stiftelsesloven (Nr. 25) Jan. 10. Endr. i forskrift om tilskudd til minoritetsspråklige publikasjoner (Nr. 27) Jan. Jan. 10. Endr. i forskrift om besiktelse for utstedelse av sertifikater til passasjer-, lasteskip og lektere, og om andre besiktelser m.m. (Nr. 28) Endr. i forskrift om anvendelse av forsøkshjemmelen tilskudd til tilrettelegging av bolig istedenfor hjelpemiddel (Nr. 32) Jan. 9. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2008 (Nr. 33). 257 Jan. 9. Endr. i forskrift om omsetning mv. av visse reseptfrie legemidler utenom apotek (Nr. 34) Jan. 11. Endr. i forskrift om engangsavgift på motorvogner (Nr. 37) Jan. 14. Endr. i forskrift om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste (ekomforskriften) (Nr. 40) Jan. 14. Endr. i forskrift om leveringsfrist for selvangivelse på papir (Nr. 41) Jan. 18. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2008 (Nr. 44) Jan. 15. Endr. i forskrift om stopp i fangst av kongekrabbe øst for 26 Ø (Nr. 52) Jan. 16. Endr. i forskrift om registrering av skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) (Nr. 53) Jan. 16. Endr. i forskrift om stopp i fangst av kongekrabbe øst for 26 Ø (Nr. 54) Jan. 20. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 56)

5 Jan. 21. Endr. i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2008 (Nr. 58) Jan. 22. Endr. i forskrift om bindende forhåndsuttalelser for skattepliktige etter petroleumsskatteloven (Nr. 59) Jan. 23. Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med klassisk svinepest hos villsvin i enkelte land i EØS-området (Nr. 63) Jan. 24. Endr. i forskrift om importbetingelser for visse næringsmidler fra tredjeland på grunn av aflatoksinrisiko (Nr. 64) Jan. 24. Endr. i forskrift om kvotefaktor i fisket etter norsk vårgytende sild i 2008 (Nr. 66) Jan. 25. Endr. i forskrift om overgangsregler til lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder (børsloven) og lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) (Nr. 68) Diverse 2007 Des. 18. Endr. i instruks for institusjonar som forvaltar dokument innkomne etter lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument (Nr. 1760) Okt. 18. Kampaktivitetslisten (Nr. 1782) Jan. 3. Ikrafttr. av forskrift 2. november 2007 nr om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 1) Jan. 11. Opph. av forskrift om undersøkelseskommisjoner etter sjøfartloven (Nr. 31) Jan. Jan. Jan. Jan. Jan. 10. Opph. av forskrift om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med utbrudd av bluetongue i Belgia, Tyskland og Nederland (Nr. 36) Opph. av forskrift om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med utbrudd av munn- og klauvsjuke i Det forente kongerike (Nr. 39) Endr. i instruks til tilsynsveterinæren i Mattilsynet distriktskontoret for kartlegging av og tiltak mot Campylobacter i fjørfe og ferskt fjørfekjøtt i fjørfeslakterier (Nr. 43) Kunngjøring av rentesats for inntektsåret 2007 til bruk vedfremføring av underskudd og overskytende friinntekt i henhold til forskrift 30. april 1993 nr. 316 om skattlegging av inntekt vunnet ved utvinning og rørledningstransport av petroleum (Nr. 60) Kunngjøring av normrentesats for inntektsåret 2007 til bruk ved anvendelse av forskrift 18. august 1998 nr. 819 om skattemessig behandling av leie av flyttbar produksjonsinnretning på kontinentalsokkelen (Nr. 61) Rettelser Nr. 17/2001 s (i forskrift 21. desember 2001 nr om innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer) Nr. 11/2004 s (i forskrift 1. juli 2004 nr om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr) Nr. 9/2007 s (i forskrift 15. september 2007 nr om endring i forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever) Nr. 10/2007 s (i forskrift 26. oktober 2007 nr om kontinentalsokkelflyging ervervsmessig luftfart til og fra helikopterdekk på innretninger og fartøy til havs) Nr. 13/2007 s og 2015 (i forskrift 20. desember 2007 nr om endring i forskrift 14. desember 2006 nr om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv. (kapitalkravsforskriften) Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside 4. omslagsside

6 11. jan. Lov nr NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 13. februar 2008 Nr jan. Lov nr Lov om endring i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning (gjennomføring av Europarådets sivilrettslige konvensjon om korrupsjon) Ot.prp.nr.73 ( ), Innst.O.nr.6 ( ) og Besl.O.nr.33 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 13. og 18. desember Fremmet av Justis- og politidepartementet. Kunngjort 11. januar 2008 kl I I lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning gjøres følgende endring: Ny 1 6 skal lyde: 1 6. (ansvar for skade voldt ved korrupsjon) 1. Den som har lidt skade som følge av korrupsjon, kan kreve erstatning fra den som med forsett eller uaktsomhet svarer for korrupsjonen eller for medvirkning til korrupsjonen. Erstatning kan også kreves fra den ansvarliges arbeidsgiver hvis korrupsjonen er skjedd i tilknytning til utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, med mindre denne påviser at det er truffet alle rimelige forholdsregler for å unngå korrupsjon og ansvar heller ikke vil være rimelig etter en samlet vurdering av omstendighetene i saken. Lovens 2 1 nr. 2 og nr. 3, 2 2 og 2 3 gjelder tilsvarende. 2. Erstatning skal dekke den skadelidtes økonomiske tap, jf. kapittel 3 og Med korrupsjon menes atferd som nevnt i straffeloven 276 a og 276 c. Dette gjelder uten hensyn til om noen er straffskyldig. Hører den ansvarlige eller dennes arbeidsgiver hjemme i Norge, gjelder ansvaret også om korrupsjonen skjer i utlandet eller skaden oppstår i utlandet. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. II 11. jan. Lov nr Lov om endringer i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) Ot.prp.nr.72 ( ) og Ot.prp.nr.3 ( ), Innst.O.nr.15 ( ) og Besl.O.nr.31 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 6. og 13. desember Fremmet av Samferdselsdepartementet. Jf. EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5cu (forordning (EF) nr. 717/2007), jf. nr. 5cp (forordning (EF) nr. 460/2004). Kunngjort 11. januar 2008 kl I lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) gjøres følgende endringer: I 1 2 annet ledd skal lyde: Kongen kan ved enkeltvedtak eller forskrift avgjøre hva som skal anses å falle innenfor lovens saklige virkeområde. 1 5 ny nr. 15 skal lyde: 15. fellesfakturert tjeneste: forhåndsbetalt og etterskuddsbetalt innholdstjeneste som tilbys over elektronisk kommunikasjonsnett og som faktureres sammen med elektronisk kommunikasjonstjeneste.

7 11. jan. Lov nr annet ledd skal lyde: Myndigheten kan gi forskrift eller treffe enkeltvedtak om forhold regulert i første ledd, herunder at tilbyder skal gjennomføre tiltak som forebygger og begrenser mengden av massedistribuerte elektroniske meldinger, ondartet programvare og lignende annet ledd nr. 4 blir nytt første ledd tredje punktum og skal lyde: Tilbyder skal formidle viktig melding fra statsmyndighet skal lyde: Fellesfakturert tjeneste Myndigheten kan gi forskrifter om fellesfakturerte tjenester, herunder om klage- og tilsynsordninger for slike tjenester og om finansiering av slike ordninger. 3 4 annet ledd annet punktum skal lyde: I slike tilfeller skal EFTAs overvåkningsorgan konsulteres. 4 4 fjerde ledd skal lyde: Tilbyder med sterk markedsstilling på marked for produktene full og delt tilgang til det faste aksessnettet skal tilby samlokalisering til annen tilbyder ved rimelig anmodning om slik tilgang. 4 5 annet ledd skal lyde: Tilbyder med sterk markedsstilling på marked for produktene full og delt tilgang til det faste aksessnettet skal gi tilgang til informasjons- og støttesystemer. 4 6 tredje ledd første punktum skal lyde: Tilbyder med sterk markedsstilling på marked for produktene full og delt tilgang til det faste aksessnettet skal utarbeide et standardtilbud om tilgang til det faste aksessnettet skal lyde: Regulering av sluttbrukertjeneste Når plikter etter 4 1 til 4 9 og 4 11 ikke vil være tilstrekkelig for å legge til rette for bærekraftig konkurranse, kan myndigheten pålegge tilbyder med sterk markedsstilling i sluttbrukermarkedene vilkår for tilbud av sluttbrukertjeneste. Vilkårene kan blant annet omfatte offentliggjøring, standardtilbud, ikke-diskriminering, pris- og regnskapsregulering og forbud mot urimelig koblingssalg første ledd skal lyde: Tilbyder med sterk markedsstilling på hele eller deler av markedet for minimumstilbud for overføringskapasitet skal tilby slik overføringskapasitet på ikke-diskriminerende vilkår til sluttbruker. Myndigheten kan pålegge tilbyder å tilby slik overføringskapasitet til kostnadsorienterte priser. Ny 4 13 skal lyde: Taushetsplikt ved tilgang og samtrafikk Enhver tilbyder plikter å bevare taushet om opplysninger som mottas fra annen tilbyder før, under eller etter forhandlinger om tilgangs- eller samtrafikkavtaler. Slik informasjon skal heller ikke brukes innad i egen virksomhet til annet enn det informasjonen var forutsatt brukt til ved avgivelsen av informasjonen. Ny 4 14 skal lyde: Internasjonal gjesting i mobilnett Myndigheten kan gi forskrifter om internasjonal gjesting i mobilnett, herunder pålegge tilbyder prisforpliktelser. 6 2 nytt fjerde til syvende ledd skal lyde: Myndigheten kan i særskilte tilfeller etter søknad fra politiet og Forsvaret gi tillatelse til bruk av frekvenser som er tildelt andre når det må anses nødvendig for oppfyllelse av viktige, tjenestlige behov. Tilsvarende kan myndigheten etter søknad gi kriminalomsorgen tillatelse til bruk av frekvenser som er tildelt andre for etablering av mobilfrie soner i og i tilknytning til sine anstalter. Politiet kan uten tillatelse fra myndigheten ta i bruk frekvenser som er tildelt andre dersom vilkårene for identifisering av kommunikasjonsanlegg etter straffeprosessloven 216 b annet ledd bokstav c er oppfylt. Politiet skal varsle myndigheten så snart som mulig etter at frekvenser tildelt andre er tatt i bruk. Frekvensbruken etter fjerde, femte og sjette ledd skal skje på en måte som i minst mulig grad griper inn i rettigheter som følger av allerede tildelte frekvenstillatelser. Nåværende fjerde ledd blir nytt åttende ledd.

8 11. jan. Lov nr nytt tredje til femte ledd skal lyde: Myndigheten kan utpeke andre offentlige organer eller private for administrering av nummer, navn og adresser for nærmere avgrensede formål, herunder adresseringsdatabaser. Myndigheten kan gi forskrifter om tillatelse til bruk av nummer, navn og adresser, om bruk av nummerplaner og planer for navn og adresser, og om nærmere vilkår for utpekt offentlig organ eller private som administrerer nummer, navn, adresser etter tredje ledd. Kompetansen etter første til fjerde ledd omfatter også private nummer-, navn- og adresseressurser. Forbudet i annet ledd annet punktum omfatter ikke private ressurser. 7 4 første ledd skal lyde: Tilbyder skal løpende melde opplysninger om bruk av nummer, navn og adresser og tilknyttede sluttbrukere til tilbydere av nummeropplysningstjenester og telefonkatalog, jf. 5 1 første ledd. 9 3 første og annet ledd skal lyde: Når avgjørelse etter 3 2 annet ledd, 3 3, 3 4 første ledd, 4 1 fjerde ledd og 4 2 annet ledd vil kunne påvirke handelen mellom EØS-landene, skal et begrunnet forslag sendes til EFTAs overvåkningsorgan for konsultasjon med sikte på europeisk harmonisering. EFTAs overvåkningsorgan og andre berørte myndigheter innenfor EØS-området kan kommentere forslaget innen en frist på en måned etter konsultasjonsprosedyrens start. Når forslaget definerer nye markeder eller utpeker eller trekker tilbake utpeking av sterk markedsstilling, og EFTAs overvåkningsorgan finner at det: 1. kan påvirke handelen mellom EØS-landene eller 2. kan utgjøre en handelshindring i strid med EØS-avtalen eller 3. EFTAs overvåkningsorgan er i alvorlig tvil om forslaget er i samsvar med EØS-retten kan EFTAs overvåkningsorgan innen tre måneder etter konsultasjonsprosedyrens start, kreve at forslaget trekkes tilbake nytt tredje ledd skal lyde: Myndigheten kan påby tiltak for å hindre utstråling som forstyrrer elektronisk kommunikasjon uavhengig av hvilken type utstyr som forårsaker forstyrrelsen. Tiltakene som påbys skal være forholdsmessige basert på en helhetsvurdering av partenes interesser og samfunnsmessige interesser. Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd skal lyde: Tvangsmulkt For å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne lov oppfylles, kan myndigheten fastsette en løpende tvangsmulkt for hver dag som går inntil lovstridig virksomhet er opphørt eller pålegg med hjemmel i loven er oppfylt. Myndigheten bestemmer når mulkten begynner å løpe. Myndigheten kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt tvangsmulkt. Myndigheten kan gi forskrift om tvangsmulkt første ledd nytt annet punktum skal lyde: Myndigheten kan kalle tilbake radioamatørlisens når innehaver har opptrådt i strid med forskrift om radioamatørlisens. Ny skal lyde: Tilbakebetaling mellom tilbydere Tilbyder som har betalt for høy pris i forhold til en prisforpliktelse fastsatt i eller i medhold av denne lov, kan kreve overprisen tilbakebetalt. Etter anmodning fra den berettigede kan myndigheten fatte enkeltvedtak om tilbakebetaling av overpris mellom tilbydere. I vurderingen av om det bør treffes vedtak om tilbakebetaling, skal myndigheten blant annet ta hensyn til tilbakebetalingsbeløpets størrelse og om det i tidligere perioder for den aktuelle tjenesten har blitt tatt for lav pris. Myndighetens avgjørelse om ikke å treffe vedtak om tilbakebetaling, kan ikke påklages. Det skal beregnes renter av tilbakebetalingskravet i samsvar med forsinkelsesrenteloven. Frem til forsinkelsesrenten begynner å løpe skal Norges Banks pengemarkedsrente tillagt fire prosent benyttes som rentesats. Ny skal lyde: Overtredelsesbot Myndigheten kan pålegge en fysisk person eller et foretak overtredelsesbot dersom personen, foretaket eller noen som handler på vegne av foretaket forsettlig eller uaktsomt 1. Overtrer 2 2 første ledd, 2 4 til 2 9, 2 14, 4 1 tredje ledd, 4 2 første eller tredje ledd, 4 3 første ledd, 4 4 fjerde eller femte ledd, 4 5 annet ledd, 4 6 tredje ledd, 4 7 tredje ledd, 4 8 annet eller sjette ledd, 4 11, 4 12 første eller annet ledd, 4 13, 6 2, 7 1 annet ledd, 7 3 første ledd, 7 4 første ledd, 8 1 annet ledd eller 10 4

9 11. jan. Lov nr overtrer forskrift gitt med hjemmel i 2 1 til 2 9, 2 10 annet ledd, 2 12, 2 14, 4 1 til 4 8, 4 11, 4 12, 5 1, 6 2, 6 5, 7 1 til 7 4, 8 1, 10 3 eller 10 5 når det i forskrift er fastsatt at overtredelse av den aktuelle bestemmelse medfører overtredelsesbot 3. overtrer enkeltvedtak fastsatt med hjemmel i 2 3 til 2 5, 2 10 annet ledd, 4 1, 4 2 annet ledd, 4 4 første til tredje ledd, 4 5 første ledd, 4 6 første, annet eller fjerde ledd, 4 7 første eller annet ledd, 4 8 første, tredje til femte ledd, 4 10, 5 3, 6 2, 6 5 annet ledd, 7 2, 7 5, 8 1, 10 4, 10 6 eller overtrer beslutning fastsatt med hjemmel i 10 3 eller 5. gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til myndigheten. Ved fastsettelse av overtredelsesbotens størrelse skal det særlig legges vekt på overtredelsens grovhet, overtredelsens varighet, utvist skyld og foretakets omsetning. Overtredelsesbot forfaller til betaling to måneder etter vedtaksdato. Vedtak om overtredelsesbot er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom det anlegges søksmål mot staten for å prøve vedtaket, suspenderes tvangskraften. Retten kan prøve alle sider av saken. Adgangen til å pålegge bot foreldes etter 5 år. Fristen avbrytes når myndigheten meddeler en fysisk person eller et foretak at vedkommende er mistenkt for overtredelse av loven eller vedtak fastsatt med hjemmel i loven. Myndigheten kan gi forskrift om utmåling av overtredelsesbot skal lyde: Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon Brukerklagenemnda skal behandle klager fra sluttbruker vedrørende tvister mellom sluttbruker og tilbyder av elektronisk kommunikasjonstjeneste, når sluttbruker er en fysisk person eller en mindre juridisk person. Brukerklagenemnda skal sikre en rimelig, rettferdig og hurtig behandling av slike tvister. Nemndas organisering og sammensetning skal ivareta balansen mellom nærings- og forbrukerinteresser. Sluttbruker kan kreve nemndsbehandling av enhver tvist hvor nemnda er kompetent, såfremt sluttbrukeren har saklig interesse i å få nemndas uttalelse i saken. Tilbyder av elektronisk kommunikasjonstjeneste som omfattes av klageordningen, plikter å la nemnda behandle tvister med sluttbruker. Myndigheten kan unnta tilbyder eller gruppe av tilbydere fra klageordningen. Så lenge en tvist er til behandling i nemnda, kan ikke en part bringe den inn for de alminnelige domstoler. Brukerklagenemndas virksomhet skal finansieres av tilbyderne av de tjenestene som omfattes av klageordningen. Skyldige bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg. Myndigheten kan i enkeltvedtak eller forskrift fastsette nærmere bestemmelser om Brukerklagenemnda, herunder nærmere bestemmelser om finansiering og hvilke tjenester som skal omfattes av klageordningen, og kan i forskrift presisere og avgrense nemndas kompetanse femte ledd skal lyde: Vedtak som departementet fatter som klageinstans kan ikke påklages til Kongen med mindre annet følger av forvaltningsloven 28 tredje ledd nytt første, annet og tredje ledd skal lyde: Departementet kan omgjøre vedtak fattet av Post- og teletilsynet i samsvar med forvaltningsloven 35 første ledd. Departementet kan, med unntak for saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning, jf. tredje ledd, omgjøre vedtak i samsvar med forvaltningsloven 35 tredje og femte ledd. I saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning kan Kongen i statsråd omgjøre vedtak i samsvar med forvaltningsloven tredje og femte ledd. Nåværende annet til fjerde punktum blir nytt fjerde ledd første til tredje punktum skal lyde: Straff Med bøter eller fengsel inntil seks måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt 1. overtrer 2 5 annet ledd jf. sjette ledd, eller femte ledd, 2 6 første eller annet ledd, 2 7 til 2 9, 2 13, 4 7 tredje ledd, 4 8 sjette ledd, 6 2, 7 1 eller overtrer forskrift gitt med hjemmel i 2 3, 2 7 til 2 9, 2 10 annet ledd, 2 13, 6 2, 7 1 eller overtrer enkeltvedtak fastsatt med hjemmel i 2 3, 2 5 første ledd, 2 10 annet ledd, 3 4, 4 1, 4 2 annet ledd, 4 4 første til tredje ledd, 4 5 første ledd, 4 6 første, annet eller fjerde ledd, 4 7 første eller annet ledd, 4 8 første, eller tredje til femte ledd, 4 9 første til tredje ledd, 4 10, 6 2, 7 1, 7 2, 8 1 eller 10 6 eller 4. gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til myndigheten, jf Hvis hensikten med å overtre 2 9 er å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, eller gjerningspersonen i slik hensikt på annen måte utnytter opplysninger som er omfattet av taushetsplikten, kan fengsel i inntil tre år anvendes. Medvirkning straffes på samme måte.

10 11. jan. Lov nr Loven her gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 717/2007 av 27. juni 2007 om gjesting i offentlige mobiltelefonnett i Fellesskapet og om endring av direktiv 2002/21/EF II EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 95, under henvisning til forslag fra Kommisjonen, under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité, 1 etter samråd med Regionkomiteen, etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel og ut fra følgende betraktninger: 1) De høye prisene som brukere av offentlige mobiltelefonnett, f.eks. studenter, forretningsreisende og turister, må betale når de bruker sin mobiltelefon på utenlandsreiser i Fellesskapet, er et spørsmål som opptar de nasjonale reguleringsmyndigheter så vel som forbrukerne og fellesskapsorganene. De urimelig høye sluttbrukerprisene skyldes de høye engrosprisene som de utenlandske vertsnettilbyderne krever, og også i mange tilfeller at kundens egen nettilbyder tar en høy fortjeneste i sluttbrukerleddet. Nedsettelser av engrosprisene gir seg ofte ikke utslag i sluttbrukerprisene. Selv om noen tilbydere nylig har innført takstordninger som gir kundene gunstigere vilkår og lavere priser, er det mye som tyder på at forholdet mellom kostnader og priser ikke er slik det bør være i et marked med full konkurranse. 2) Opprettelsen av et europeisk sosialt, utdanningsmessig og kulturelt område, basert på mobilitet for personer, bør lette kommunikasjonen mellom mennesker med sikte på å skape et virkelig «borgernes Europa». 3) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/19/EF av 7. mars 2002 om tilgang til og samtrafikk mellom elektroniske kommunikasjonsnett og tilhørende ressurser (tilgangsdirektivet), 3 europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/20/EF av 7. mars 2002 om tillatelse for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (tillatelsesdirektivet), 4 europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/21/EF av 7. mars 2002 om felles rammeregler for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (rammedirektivet), 5 europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/22/EF av 7. mars 2002 om leveringspliktige tjenester og brukerrettigheter i forbindelse med elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (direktivet om leveringspliktige tjenester) 6 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/58/EF av 12. juli 2002 om behandling av personopplysninger og personvern i sektoren for elektronisk kommunikasjon (direktivet om personvern og elektronisk kommunikasjon) 7 (heretter samlet kalt «rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon») tar sikte på å skape et indre marked for elektronisk kommunikasjon i Fellesskapet og samtidig sikre et høyt nivå for forbrukervern gjennom økt konkurranse. 4) Denne forordning er ikke et enkeltstående tiltak, men utfyller og støtter bestemmelsene i rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon når det gjelder nettgjesting i Fellesskapet. Rammereglene har ikke gitt de nasjonale reguleringsmyndigheter tilstrekkelige verktøy til å treffe virkningsfulle og utslagsgivende tiltak med hensyn til prisen på nettgjestingstjenester i Fellesskapet, og sikrer derfor ikke at det indre marked for nettgjestingstjenester virker på en tilfredsstillende måte. Denne forordning er et hensiktsmessig middel til å rette opp denne situasjonen. 5) Rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon bygger på prinsippet om at det bør innføres lovfestede forhåndsforpliktelser bare dersom det ikke er effektiv konkurranse, og det fastsettes at de nasjonale reguleringsmyndigheter regelmessig skal analysere markedet og vurdere forpliktelsene på nytt, noe som kan føre til at tilbydere med en sterk markedsstilling blir pålagt forhåndsforpliktelser. I denne framgangsmåten inngår det å definere relevante markeder i samsvar med kommisjonsrekommandasjonen 8 om relevante produkt- og tjenestemarkeder i sektoren for elektronisk kommunikasjon som kan bli underlagt forhåndsregulering i samsvar med direktiv 2002/21/EF (heretter kalt «rekommandasjonen»), å foreta en analyse av de definerte markedene i samsvar med Kommisjonens retningslinjer for markedsanalyse og en vurdering av sterk markedsstilling i henhold til Fellesskapets rammeregler for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester 9 samt å utpeke tilbydere med en sterk markedsstilling og pålegge disse tilbyderne forhåndsforpliktelser. 6) I henhold til rekommandasjonen er det nasjonale engrosmarkedet for internasjonal gjesting i offentlige mobiltelefonnett et slikt relevant marked som kan bli underlagt forhåndsregulering. Det arbeidet som de nasjonale reguleringsmyndigheter har utført (både enkeltvis og innenfor reguleringsmyndighetenes arbeidsgruppe) med å analysere de nasjonale engrosmarkedene for internasjonal nettgjesting, har imidlertid vist at det ennå ikke har vært mulig for noen nasjonal reguleringsmyndighet å gjøre noe med de høye engrosprisene for nettgjesting i Fellesskapet, ettersom det er vanskelig å avgjøre hvilke foretak som har en sterk markedsstilling i lys av de særlige omstendighetene ved internasjonal nettgjesting, bl.a. at den skjer på tvers av landegrensene. 7) Når det gjelder internasjonale nettgjestingstjenester til sluttbrukere, er det i rekommandasjonen ikke utpekt noe sluttbrukermarked for internasjonal nettgjesting som et relevant marked, noe som bl.a. skyldes at

11 11. jan. Lov nr internasjonale nettgjestingstjenester ikke kjøpes for seg, men utgjør en del av en mer omfattende pakke som sluttbrukeren kjøper av sin hjemmetilbyder. 8) Dessuten har de nasjonale reguleringsmyndigheter med ansvar for å verne og fremme interessene til mobiltelefonkunder som vanligvis bor innenfor deres territorium, ikke mulighet til å kontrollere atferden til tilbydere i det besøkte nettet, som befinner seg i en annen medlemsstat, og som kundene er avhengige av når de bruker internasjonale nettgjestingstjenester. Denne hindringen kan også minske virkningen av tiltak som medlemsstatene treffer på grunnlag av sin gjenværende kompetanse til å vedta forbrukervernregler. 9) Medlemsstatene er derfor under press for å treffe tiltak for å løse problemet med prisene for internasjonal nettgjesting, men ordningen med at de nasjonale reguleringsmyndigheter kan gripe inn med forhåndsregulering i henhold til rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon, har vist seg ikke å være tilstrekkelig til at disse myndighetene i forbrukernes interesse skal kunne gripe avgjørende inn på akkurat dette området. 10) I sin resolusjon om regelverk og markeder for elektronisk kommunikasjon i Europa oppfordret Europaparlamentet Kommisjonen til å utvikle nye initiativer for å minske de høye kostnadene for mobiltelefontrafikk over landegrensene, mens Det europeiske råd 23. og 24. mars 2006 fastslo at en målrettet, effektiv og integrert politikk for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) både på europeisk og nasjonalt plan er avgjørende for å nå den nye Lisboa-strategiens mål om økonomisk vekst og produktivitet, og understreket i den sammenheng at det er viktig for konkurranseevnen å senke prisene for nettgjesting. 11) Rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon hadde som mål, i lys av vurderinger på den tiden, å fjerne alle handelshindringer mellom medlemsstatene på det området som ble harmonisert gjennom reglene, bl.a. tiltak som påvirker prisene for nettgjesting. Dette bør imidlertid ikke hindre at de harmoniserte reglene tilpasses i takt med andre vurderinger for å finne det mest effektive middelet til å styrke forbrukervernet og samtidig bedre vilkårene for det indre markeds virkemåte. 12) Rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon, særlig rammedirektivet, bør derfor endres for å gjøre det mulig å fravike de reglene som ellers ville fått anvendelse, dvs. at prisene på tjenestetilbud bør fastsettes ved forretningsavtaler dersom det ikke finnes noen tilbyder med en sterk markedsstilling, og for på den måten å åpne for innføring av utfyllende lovfestede forpliktelser som avspeiler de særlige kjennetegnene ved nettgjestingstjenester i Fellesskapet. 13) Engros- og sluttbrukermarkedet for nettgjesting har særlige kjennetegn som berettiger ekstraordinære tiltak som går lenger enn de ordningene som ellers ville ha vært tilgjengelige i henhold til rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon. 14) Det bør pålegges lovfestede forpliktelser både i sluttbruker- og engrosleddet for å verne nettgjestingskundenes interesser, ettersom erfaring har vist at nedsettelser av engrosprisene for nettgjestingstjenester i Fellesskapet ikke alltid avspeiles i lavere priser for sluttbrukerne på grunn av mangel på tiltak som skal oppmuntre til dette. På den annen side er det en fare for at tiltak for å nedsette sluttbrukerprisene uten samtidig å påvirke kostnadene i engrosleddet forbundet med levering av disse tjenestene, kan forstyrre måten markedet for nettgjesting virker på i Fellesskapet. 15) Disse lovfestede forpliktelsene bør tre i kraft så snart som mulig, samtidig som de berørte tilbyderne gis en rimelig frist til å tilpasse sine priser og tilbud for å sikre at forpliktelsene overholdes, og de bør få direkte anvendelse i alle medlemsstatene. 16) Det bør benyttes en felles metode for å sikre at brukere av jordbaserte offentlige mobiltelefonnett, når de reiser i Fellesskapet, ikke betaler for høye priser for nettgjestingstjenester i Fellesskapet når de foretar eller mottar mobiltelefonanrop, for på den måten å oppnå et høyt nivå for forbrukervern og samtidig sikre konkurranse mellom mobilnettilbydere og bevare tiltak som både oppmuntrer til nyskaping og valgmuligheter for forbrukerne. Med tanke på at de berørte tjenestene går på tvers av landegrensene, er det behov for denne felles metoden slik at tilbyderne kan drive sin virksomhet innenfor ett sammenhengende regelverk som bygger på objektive kriterier. 17) Den mest effektive og forholdsmessige metoden for å regulere prisene for å foreta og motta nettgjestingsanrop innenfor Fellesskapet, er på fellesskapsplan å fastsette en høyeste gjennomsnittlig minuttakst i engrosleddet og begrense takstene i sluttbrukerleddet ved å innføre en eurotakst. Den gjennomsnittlige engrosprisen bør i et bestemt tidsrom gjelde mellom to tilbydere i Fellesskapet, uansett hvem de er. 18) Eurotaksten bør fastsettes på et nivå som sikrer en tilstrekkelig fortjenestemargin for tilbyderne, og oppmuntrer til konkurransedyktige nettgjestingstilbud til lavere takster. Tilbyderne bør kostnadsfritt og på en klar og oversiktlig måte aktivt tilby alle sine nettgjestingskunder en eurotakst. 19) Denne framgangsmåten for reguleringsmetoden bør sikre at sluttbrukerprisene for nettgjesting i Fellesskapet bedre avspeiler de underliggende kostnadene forbundet med levering av tjenesten enn det som hittil har vært tilfellet. Den høyeste eurotaksten som kan tilbys nettgjestingskunder, bør derfor avspeile en rimelig fortjenestemargin i forhold til engroskostnadene ved å tilby nettgjestingstjenesten, samtidig som tilbyderne står fritt til å konkurrere ved å variere sine tilbud og tilpasse sin prisstruktur til markedsvilkårene og forbrukernes ønsker. Denne reguleringsmetoden bør ikke få anvendelse på verdiøkende tjenester. 20) Denne reguleringsmetoden bør være enkel å gjennomføre og overvåke for å lette den administrative byrden mest mulig både for tilbyderne som påvirkes av de krav som stilles, og for de nasjonale reguleringsmyndigheter som har som oppgave å overvåke og håndheve den. Den bør også være oversiktlig og

12 11. jan. Lov nr umiddelbart forståelig for alle mobiltelefonkunder i Fellesskapet. Dessuten bør den skape sikkerhet og forutsigbarhet for tilbydere som tilbyr nettgjestingstjenester i engros- og sluttbrukerleddet. Nivået uttrykt i penger for den høyeste minuttaksten i engros- og sluttbrukerleddet bør derfor fastsettes i denne forordning. 21) Ved slik fastsettelse av den høyeste gjennomsnittlige minuttaksten i engrosleddet bør det tas hensyn til de forskjellige elementene som inngår i et nettgjestingsanrop i Fellesskapet, særlig kostnadene ved innledning og terminering av anrop over mobilnett, og herunder alminnelige kostnader samt kostnader for signalering og overføring. Den mest hensiktsmessige standardverdien for innledning og terminering av anrop er den gjennomsnittlige mobiltermineringstaksten for mobilnettilbydere i Fellesskapet, beregnet på grunnlag av opplysninger fra de nasjonale reguleringsmyndigheter og offentliggjort av Kommisjonen. Ved fastsettelse i denne forordning av høyeste gjennomsnittlige minuttakst bør det derfor tas hensyn til den gjennomsnittlige mobiltermineringstaksten, som kan tjene som standardverdi for de aktuelle kostnadene. Den høyeste gjennomsnittlige minuttaksten i engrosleddet bør senkes en gang i året for å ta hensyn til nedsettelser av mobiltermineringstakstene som de nasjonale reguleringsmyndigheter innfører fra tid til annen. 22) Den eurotaksten som gjelder for sluttbrukerne, bør gi nettgjestingskunder sikkerhet for at de ikke betaler en for høy pris når de foretar eller mottar et regulert nettgjestingsanrop, samtidig som hjemmetilbyderne får en tilstrekkelig fortjenestemargin til å kunne variere produktene de tilbyr kundene. 23) Alle forbrukere bør uten tilleggsavgifter eller forhåndsvilkår ha mulighet til å velge en enkel nettgjestingstakst som ikke overstiger de regulerte takstene. En rimelig margin mellom engroskostnadene og prisene til sluttbrukere bør sikre at tilbyderne dekker sine særlige nettgjestingskostnader i sluttbrukerleddet, herunder en rimelig andel av markedsføringskostnadene og tilskudd til håndsett, samtidig som det er tilstrekkelig igjen til å sikre dem en rimelig fortjeneste. En eurotakst er et egnet middel både til å sikre forbrukeren vern og tilbyderen fleksibilitet. På samme måte som i engrosleddet, bør de øvre grensene for eurotaksten senkes en gang i året. 24) Nye nettgjestingskunder bør få fullstendige opplysninger om tilbudet av takster for nettgjesting i Fellesskapet, herunder takster som er i samsvar med eurotaksten. Eksisterende nettgjestingskunder bør få mulighet til å velge en ny takst som er i samsvar med eurotaksten, eller enhver annen nettgjestingstakst, innenfor et visst tidsrom. Med hensyn til eksisterende nettgjestingskunder som ikke har foretatt et valg innenfor dette tidsrommet, bør det skjelnes mellom dem som allerede hadde valgt en særlig nettgjestingstakst eller pakke før denne forordning trådte i kraft, og dem som ikke hadde foretatt et slikt valg. Sistnevnte bør automatisk få en takst som er i samsvar med denne forordning. Nettgjestingskunder som allerede nyter godt av særlige nettgjestingstakster eller -pakker som dekker deres særlige behov, og som de har valgt av den grunn, bør få beholde den taksten eller pakken som de tidligere har valgt, med mindre de etter å ha blitt minnet om sine nåværende takstvilkår gir uttrykk for et annet valg innenfor det fastsatte tidsrom. Slike særlige nettgjestingstakster eller -pakker kan f.eks. omfatte faste nettgjestingstakster, ikke-offentlige takster, takster med tilleggsavgifter for nettgjesting, takster med minuttpriser som er lavere enn den høyeste eurotaksten, eller takster med avgifter for oppsetting av samtale. 25) Tilbydere av nettgjestingstjenester til sluttbrukere i Fellesskapet bør gis en frist for å tilpasse sine priser til de øvre grensene fastsatt i denne forordning. 26) Tilsvarende bør tilbydere av nettgjestingstjenester i Fellesskapet i engrosleddet gis en tilpasningsperiode for å overholde de øvre grensene fastsatt i denne forordning. 27) Ettersom de direktivene som utgjør rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon, i henhold til denne forordning ikke berører særlige tiltak som vedtas for å regulere nettgjestingstakster for mobiltelefonanrop i Fellesskapet, og ettersom tilbydere av nettgjestingstjenester i Fellesskapet i henhold til denne forordning kan bli pålagt å endre sine nettgjestingstakster til sluttbrukere for å oppfylle kravene i denne forordning, bør slike endringer ikke medføre at mobiltelefonkunder gis rett til, i henhold til nasjonal lovgivning som innarbeider rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon, å si opp sine avtaler. 28) Denne forordning bør ikke berøre nyskapende tilbud til forbrukere som er gunstigere enn den høyeste eurotaksten som er fastsatt i denne forordning, men bør snarere fremme nyskapende tilbud til nettgjestingskunder til lavere takster. I denne forordning er det ikke fastsatt krav om at nettgjestingstakster skal gjeninnføres i tilfeller der de er helt avskaffet, eller at eksisterende nettgjestingstakster skal økes til de øvre grensene fastsatt i denne forordning. 29) Hjemmetilbydere kan tilby en rimelig fast takst per måned som inkluderer alt, og som det ikke gjelder noen øvre takstgrense for. Denne faste taksten kan omfatte tale- og/eller datakommunikasjonstjenester (herunder kortmeldingstjeneste (SMS) og multimediemeldingstjeneste (MMS)) i Fellesskapet. 30) For å sikre at alle mobiltelefonbrukere kan dra nytte av bestemmelsene i denne forordning, bør kravene til fastsettelse av priser for sluttbrukere få anvendelse uansett om nettgjestingskundene har en avtale om forutgående eller etterfølgende avregning med sin hjemmetilbyder, og uansett om hjemmetilbyderen har sitt eget nett, er virtuell mobilnettilbyder eller er videreforhandler av mobiltelefontjenester. 31) Dersom tilbydere av mobiltelefontjenester i Fellesskapet anser at fordelene ved samvirkingsevne og ende-tilende-forbindelser for deres kunder er truet som følge av at deres nettgjestingsavtaler med mobilnettilbydere i andre medlemsstater opphører eller står i fare for å opphøre, eller ikke er i stand til å tilby sine kunder tjenester i en annen medlemsstat fordi de ikke har en avtale med minst én nettilbyder i engrosleddet, bør de nasjonale reguleringsmyndigheter om nødvendig anvende sin myndighet i henhold til artikkel 5 i tilgangsdirektivet for å

13 11. jan. Lov nr sikre hensiktsmessig tilgang og samtrafikk med sikte på å garantere en slik ende-til-ende-forbindelse og samvirkingsevne mellom tjenester, samtidig som det tas hensyn til målene i artikkel 8 i rammedirektivet, særlig opprettelse av et felles marked for elektroniske kommunikasjonstjenester som fullt ut virker på en tilfredsstillende måte. 32) For å gi økt åpenhet om sluttbrukerpriser for å foreta og motta regulerte nettgjestingsanrop i Fellesskapet, og for å hjelpe nettgjestingskunder med å treffe avgjørelser om bruken av sin mobiltelefon når de er i utlandet, bør tilbydere av mobiltelefontjenester gjøre det mulig for nettgjestingskundene på en enkel måte å få kostnadsfrie opplysninger om gjeldende nettgjestingstakster når de foretar eller mottar mobiltelefonanrop i en medlemsstat de besøker. Dessuten bør tilbyderne på anmodning gi sine kunder kostnadsfrie tilleggsopplysninger om minuttaksten eller taksten per dataenhet (inklusive mva) for å foreta eller motta mobiltelefonanrop, og også for å sende og motta SMS og MMS og for andre datakommunikasjonstjenester i den besøkte medlemsstaten. 33) Kravet om åpenhet innebærer også at tilbyderne må gi opplysninger om takstene for nettgjesting, særlig om eurotaksten og den faste taksten som inkluderer alt, dersom de tilbyr en slik, når det tegnes abonnement og hver gang takstene for nettgjesting endres. Hjemmetilbyderne bør opplyse om nettgjestingstakster på en hensiktsmessig måte, for eksempel via regninger, Internett, TV-reklame eller direktereklame. Hjemmetilbyderne bør sørge for at alle nettgjestingskunder kjenner til at det finnes regulerte takster og bør sende dem en klar og objektiv underretning med beskrivelse av vilkårene for eurotaksten og retten til å bytte til og fra den. 34) De nasjonale reguleringsmyndigheter med ansvar for å utføre de oppgavene som følger av rammereglene av 2002 for elektronisk kommunikasjon, bør ha den nødvendige myndighet til å overvåke og håndheve forpliktelsene i denne forordning på sitt territorium. De bør også overvåke prisutviklingen for tale- og datakommunikasjonstjenester for mobiltelefonkunder ved nettgjesting i Fellesskapet, herunder eventuelt de særlige kostnadene forbundet med nettgjestingsanrop foretatt eller mottatt i Fellesskapets mest fjerntliggende regioner og behovet for å sikre at disse kostnadene i tilstrekkelig grad kan dekkes på engrosmarkedet, samt at trafikkstyringsmetoder ikke brukes for å begrense valgmulighetene til skade for kundene. De bør sørge for at berørte parter får tilgang til ajourførte opplysninger om anvendelsen av denne forordning og offentliggjøre resultatene av denne overvåkingen hver sjette måned. Opplysningene bør deles opp på foretakskunder, kunder med forhåndsbetalt abonnement og kunder med etterbetalt abonnement. 35) For nasjonal nettgjesting i Fellesskapets mest fjerntliggende regioner der mobiltelefontillatelsene avviker fra dem som tildeles i resten av det nasjonale territoriet, kan det være fordelaktig med takstnedsettelser som tilsvarer dem som gjelder på markedet for nettgjesting i Fellesskapet. Gjennomføringen av denne forordning bør ikke føre til at kunder som benytter nasjonale nettgjestingstjenester, blir dårligere stilt prismessig enn kunder som benytter nettgjestingstjenester i Fellesskapet. Nasjonale myndigheter kan derfor treffe tilleggstiltak som er i samsvar med fellesskapsretten. 36) På bakgrunn av at nye mobilkommunikasjonstjenester, i tillegg til taletelefoni, vinner stadig mer terreng, bør denne forordning gjøre det mulig å overvåke utviklingen også på markedet for disse tjenestene. Kommisjonen bør derfor også overvåke markedet for datakommunikasjonstjenester ved nettgjesting, herunder SMS og MMS. 37) Medlemsstatene bør innføre en sanksjonsordning som kan anvendes ved overtredelse av denne forordning. 38) Ettersom målene for denne forordning, nemlig å innføre en felles metode for å sikre at brukere av offentlige mobiltelefonnett på reise i Fellesskapet ikke betaler for høye priser for nettgjestingstjenester i Fellesskapet når de foretar og mottar mobiltelefonanrop, og på den måten oppnå et høyt nivå for forbrukervern samtidig som konkurransen mellom mobilnettilbyderne sikres, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene på en sikker og enhetlig måte og til rett tid, og derfor bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene. 39) Denne felles metoden bør innføres for et begrenset tidsrom. Denne forordning kan på bakgrunn av en undersøkelse som Kommisjonen skal foreta, utvides eller endres. Kommisjonen bør undersøke hvor virkningsfull denne forordning er og dens bidrag til gjennomføringen av rammereglene og til det indre markeds virkemåte, og også undersøke hvilken innvirkning denne forordning har hatt på mindre mobiltelefonitilbydere i Fellesskapet og deres stilling i markedet for nettgjesting i Fellesskapet 1 EUT C 324 av , s Europaparlamentsuttalelse av 23. mai 2007 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 25. juni EFT L 108 av , s EFT L 108 av , s EFT L 108 av , s EFT L 108 av , s EFT L 201 av , s. 37. Direktivet endret ved direktiv 2006/24/EF (EUT L 105 av , s. 54). 8 EUT L 114 av , s EFT C 165 av , s EUT C 285 E av , s. 143.

14 11. jan. Lov nr VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Formål og virkeområde 1. Ved denne forordning innføres en felles metode for å sikre at brukere av offentlige mobiltelefonnett på reiser i Fellesskapet ikke betaler for høye priser for nettgjestingstjenester i Fellesskapet når de foretar eller mottar mobiltelefonanrop, og metoden skal bidra til at det indre marked virker på en tilfredsstillende måte samtidig som det oppnås et høyt nivå for forbrukervern, sikre konkurranse mellom mobilnettilbyderne og bevare tiltak som både oppmuntrer til nyskaping og valgmuligheter for forbrukerne. I forordningen fastsettes det regler for hvilke takster mobilnettilbyderne kan kreve for internasjonale nettgjestingstjenester for mobiltelefonanrop som foretas eller mottas i Fellesskapet, og får anvendelse både på takster som kreves mellom nettilbydere i engrosleddet og takster som hjemmetilbyderne krever av sluttbrukeren. 2. Ved denne forordning fastsettes det også regler som skal gi økt åpenhet om priser og bedre tilgang til opplysninger om takster for brukere av nettgjestingstjenester i Fellesskapet. 3. Denne forordning utgjør et særlig tiltak i henhold til artikkel 1 nr. 5 i rammedirektivet. 4. Takstgrensene fastsatt i denne forordning er uttrykt i euro. Når takster som omfattes av artikkel 3 og 4 angis i andre valutaer, skal de første øvre grensene i henhold til disse artiklene fastsettes i disse valutaene ved anvendelse av de referansevekslingskursene som gjelder 30. juni 2007, som offentliggjort av Den europeiske sentralbank i Den europeiske unions tidende. I forbindelse med senere nedsettelser av de øvre grensene nevnt i artikkel 3 nr. 2 og artikkel 4 nr. 2, skal de endrede verdiene fastsettes ved anvendelse av de referansevekslingskursene som er offentliggjort en måned før datoen da de endrede verdiene trer i kraft. Artikkel 2 Definisjoner 1. I denne forordning får definisjonene fastsatt i artikkel 2 i tilgangsdirektivet, artikkel 2 i rammedirektivet og artikkel 2 i direktivet om leveringspliktige tjenester anvendelse. 2. I tillegg til definisjonene nevnt i nr. 1 menes med: a) eurotakst: enhver takst som ikke overstiger den høyeste taksten i henhold til artikkel 4, som hjemmetilbyderen kan kreve for å tilby regulerte nettgjestingsanrop i samsvar med nevnte artikkel, b) hjemmetilbyder: et foretak som tilbyr jordbaserte offentlige mobiltelefontjenester til en nettgjestingskunde, enten via sitt eget nett eller i egenskap av virtuell mobilnettilbyder eller videreforhandler, c) hjemmenett: et jordbasert offentlig mobiltelefonnett i en medlemsstat, som brukes av en hjemmetilbyder for å tilby jordbaserte offentlige mobiltelefontjenester til en nettgjestingskunde, d) nettgjesting i Fellesskapet: en nettgjestingskundes bruk av en mobiltelefon eller en annen innretning for å foreta eller motta anrop i Fellesskapet mens vedkommende befinner seg i en annen medlemsstat enn den der hans/hennes hjemmenett finnes, på grunnlag av en avtale mellom tilbyderen av hjemmenettet og tilbyderen av det besøkte nettet, e) regulert nettgjestingsanrop: et mobiltelefonanrop som en nettgjestingskunde foretar fra et besøkt nett, og som mottas i et offentlig telefonnett i Fellesskapet, eller som mottas av en nettgjestingskunde i et besøkt nett, og som foretas fra et offentlig telefonnett i Fellesskapet, f) nettgjestingskunde: en kunde hos en tilbyder av mobiltelefontjenester via et jordbasert offentlig nett i Fellesskapet, med en kontrakt eller avtale med hjemmetilbyderen som gjør det mulig å bruke en mobiltelefon eller en annen innretning for å foreta eller motta anrop i et besøkt nett, på grunnlag av en avtale mellom tilbyderen av hjemmenettet og tilbyderen av det besøkte nettet, g) besøkt nett: et jordbasert offentlig mobiltelefonnett i en annen medlemsstat enn den der hjemmenettet finnes, som gir en nettgjestingskunde mulighet til å foreta eller motta anrop på grunnlag av en avtale med tilbyderen av hjemmenettet. Artikkel 3 Engrospriser for regulerte nettgjestingsanrop 1. Den gjennomsnittlige engrosprisen som tilbyderen av et besøkt nett kan kreve av tilbyderen av en nettgjestingskundes hjemmenett for et regulert nettgjestingsanrop som foretas fra det besøkte nettet, inklusive bl.a. kostnader for innledning, overføring og terminering, skal ikke overstige 0,30 euro per minutt. 2. Denne gjennomsnittlige engrosprisen får anvendelse mellom to tilbydere, uansett hvem de er, og skal beregnes over et tidsrom på tolv måneder, eller det eventuelt kortere tidsrom som måtte gjenstå før denne forordning opphører å gjelde. Den høyeste gjennomsnittlige engrosprisen skal settes ned til 0,28 euro og 0,26 euro henholdsvis 30. august 2008 og 30. august Den gjennomsnittlige engrosprisen nevnt i nr. 1 skal beregnes ved å dele den samlede inntekten for nettgjesting i engrosleddet med samlet antall nettgjestingsminutter i engrosleddet som selges av den berørte tilbyder

15 11. jan. Lov nr for levering av nettgjestingsanrop i engrosleddet i det aktuelle tidsrommet. Tilbyderen av det besøkte nettet skal ha rett til å skjelne mellom takster for tidsrom med henholdsvis høy og lav trafikk. Artikkel 4 Sluttbrukerpriser for regulerte nettgjestingsanrop 1. Hjemmetilbyderne skal på en klar og oversiktlig måte stille til rådighet og aktivt tilby alle sine nettgjestingskunder en eurotakst i henhold til nr. 2. Denne eurotaksten skal ikke være tilknyttet et abonnement eller andre faste eller regelmessige kostnader, og den kan kombineres med en hvilken som helst annen sluttbrukertakst. Når hjemmetilbyderne kommer med slike tilbud, skal de minne alle sine nettgjestingskunder som før 30. juni 2007 hadde valgt en særlig nettgjestingstakst eller en særlig nettgjestingspakke, om de vilkårene som gjelder for nevnte takst eller pakke. 2. Den sluttbrukertaksten (eksklusive mva) for en eurotakst som en hjemmetilbyder kan kreve av sin nettgjestingskunde for levering av et regulert nettgjestingsanrop, kan variere fra anrop til anrop, men skal ikke overskride 0,49 euro per minutt for foretatte anrop, eller 0,24 euro per minutt for mottatte anrop. Den øvre prisgrensen for foretatte anrop skal settes ned til 0,46 euro og 0,43 euro, og for mottatte anrop til 0,22 euro og 0,19 euro, henholdsvis 30. august 2008 og 30. august Alle nettgjestingskunder skal tilbys en takst som fastsatt i nr. 2. Alle eksisterende nettgjestingskunder skal gis mulighet til innen 30. juli 2007 uttrykkelig å velge en eurotakst eller en annen nettgjestingstakst, og skal gis en frist på to måneder til å underrette sin hjemmetilbyder om sitt valg. Den ønskede taksten skal aktiveres senest én måned etter at hjemmetilbyderen har mottatt kundens anmodning. Nettgjestingskunder som ikke har uttrykt et valg innen denne tomånedersfristen, skal automatisk tildeles en eurotakst som fastsatt i nr. 2. Nettgjestingskunder som allerede før 30. juni 2007 uttrykkelig hadde valgt en annen særlig nettgjestingstakst eller -pakke enn den de ville ha fått tildelt dersom de ikke hadde foretatt noe valg, og som ikke gir uttrykk for et valg i henhold til dette nummer, skal imidlertid beholde sin tidligere valgte takst eller pakke. 4. Alle nettgjestingskunder kan når som helst etter at framgangsmåten fastsatt i nr. 3 er avsluttet, anmode om å bytte til eller fra en eurotakst. Et slikt bytte skal foretas innen én virkedag etter mottak av anmodningen, og skal være kostnadsfritt og ikke innebære vilkår eller begrensninger for andre deler av abonnementet. En hjemmetilbyder kan utsette byttet inntil den tidligere nettgjestingstaksten har vært gjeldende i et nærmere fastsatt minste tidsrom som ikke kan overstige tre måneder. Artikkel 5 Anvendelse av artikkel 3 og 6 1. Artikkel 3 får anvendelse fra 30. august Artikkel 6 nr. 1 og 2 får anvendelse fra 30. september Artikkel 6 Åpenhet om sluttbrukerpriser 1. For å gjøre nettgjestingskunder oppmerksom på at de vil måtte betale nettgjestingstakster når de foretar eller mottar et anrop, skal hver hjemmetilbyder, unntatt når kunden har underrettet sin hjemmetilbyder om at han/hun ikke ønsker denne tjenesten, automatisk via en meldingstjeneste, når kunden reiser inn i en annen medlemsstat enn den der hans/hennes hjemmenett er, uten unødig opphold og kostnadsfritt gi kunden grunnleggende individuelle prisopplysninger om de nettgjestingstakstene (herunder mva) som gjelder når vedkommende foretar eller mottar anrop i den besøkte medlemsstaten. Disse grunnleggende individuelle prisopplysningene skal omfatte de høyeste takstene som vil kunne gjelde for kunden i henhold til vedkommendes takstordning når kunden foretar anrop innenfor den besøkte staten og til den medlemsstat der vedkommendes hjemmenett finnes, og når kunden mottar anrop. De skal også omfatte gratisnummeret for mer detaljerte opplysninger nevnt i nr. 2. En kunde som har meddelt sin hjemmetilbyder at han/hun ikke ønsker den automatiske meldingstjenesten, skal ha rett til når som helst og kostnadsfritt å anmode om at hjemmetilbyderen yter denne tjenesten igjen. Hjemmetilbyderne skal automatisk og kostnadsfritt gi blinde eller synshemmede kunder disse grunnleggende individuelle prisopplysningene via et mobiltelefonanrop dersom de ønsker det. 2. I tillegg til det som er fastsatt i nr. 1, skal kunder ha rett til å anmode om og kostnadsfritt motta mer detaljerte prisopplysninger om de nettgjestingstakstene som gjelder for mobiltelefonanrop, SMS, MMS og andre datakommunikasjonstjenester, gjennom et mobiltelefonanrop eller en tekstmelding. En slik anmodning skal foretas ved hjelp av et gratisnummer som hjemmetilbyderen har opprettet for dette formål. 3. Hjemmetilbyderne skal gi alle brukere fullstendige opplysninger om gjeldende nettgjestingstakster, særlig eurotaksten, når abonnementet tegnes. De skal også uten unødig opphold gi sine nettgjestingskunder ajourførte opplysninger om gjeldende nettgjestingstakster hver gang takstene endres. Hjemmetilbyderne skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre at alle deres nettgjestingskunder kjenner til eurotaksten. Hjemmetilbyderne skal særlig innen 30. juli 2007 på en klar og saklig måte underrette alle sine

16 11. jan. Lov nr nettgjestingskunder om vilkårene for eurotaksten. De skal deretter med jevne mellomrom sende en påminnelse til alle kunder som har valgt en annen takst. Artikkel 7 Tilsyn og håndheving 1. De nasjonale reguleringsmyndigheter skal overvåke og føre tilsyn med overholdelsen av denne forordning på sitt territorium. 2. De nasjonale reguleringsmyndigheter skal offentliggjøre ajourførte opplysninger om anvendelsen av denne forordning, særlig artikkel 3 og 4, på en måte som gjør opplysningene lett tilgjengelige for de berørte parter. 3. De nasjonale reguleringsmyndigheter skal for å forberede den nye vurderingen fastsatt i artikkel 11, overvåke utviklingen av engros- og sluttbrukertakstene for levering av tale- og datakommunikasjonstjenester til nettgjestingskunder, bl.a. SMS og MMS, herunder i de mest fjerntliggende regionene, som nevnt i traktatens artikkel 299 nr. 2. De nasjonale reguleringsmyndigheter skal også være oppmerksomme på det særlige tilfellet med ufrivillig nettgjesting i grenseområdene mellom nabomedlemsstater og overvåke om trafikkstyringsmetoder brukes til skade for forbrukerne. De skal hver sjette måned underrette Kommisjonen om resultatene av overvåkingen, herunder opplysninger oppdelt på foretakskunder, kunder med forhåndsbetalt abonnement og kunder med etterbetalt abonnement. 4. De nasjonale reguleringsmyndigheter skal ha myndighet til å kreve at foretak som er underlagt kravene i denne forordning, gir alle de opplysningene som er nødvendige for gjennomføring og håndheving av forordningen. Foretakene skal på anmodning raskt framlegge slike opplysninger, samtidig som de overholder de frister og det detaljnivå som den nasjonale reguleringsmyndigheten krever. 5. De nasjonale reguleringsmyndigheter kan på eget initiativ gripe inn for å sikre at denne forordning overholdes. Særlig skal de om nødvendig anvende sin myndighet i henhold til artikkel 5 i tilgangsdirektivet for å sikre tilstrekkelig tilgang og samtrafikk for å garantere ende-til-ende-forbindelser og samvirkingsevne for nettgjestingstjenester. 6. Dersom en nasjonal reguleringsmyndighet fastslår at det har forekommet et brudd på forpliktelsene fastsatt i denne forordning, skal den ha myndighet til å kreve at overtredelsen umiddelbart opphører. Artikkel 8 Tvisteløsning 1. Ved tvister mellom foretak som tilbyr elektroniske kommunikasjonsnett eller tjenester i en medlemsstat, i forbindelse med de forpliktelsene som er fastsatt i denne forordning, får framgangsmåten for tvisteløsning fastsatt i artikkel 20 og 21 i rammedirektivet anvendelse. 2. Dersom en uløst tvist som gjelder et spørsmål som hører inn under denne forordnings virkeområde, berører en forbruker eller en sluttbruker, skal medlemsstatene sikre tilgang til framgangsmåtene for utenrettslig tvisteløsning fastsatt i artikkel 34 i direktivet om leveringspliktige tjenester. Artikkel 9 Sanksjoner Medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner som får anvendelse ved overtredelse av denne forordning, og treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at sanksjonene gjennomføres. Sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende. Medlemsstatene skal senest 30. mars 2008 underrette Kommisjonen om disse bestemmelsene og skal omgående underrette den om eventuelle senere endringer som påvirker dem. Artikkel 10 Endring av direktiv 2002/21/EF (rammedirektivet) I artikkel 1 i direktiv 2002/21/EF (rammedirektivet) skal nytt nr. 5 lyde: «5. Dette direktiv og særdirektivene berører ikke særlige tiltak som vedtas for regulering av internasjonal gjesting i offentlige mobiltelefonnett i Fellesskapet.» Artikkel 11 Ny vurdering 1. Kommisjonen skal vurdere denne forordnings virkemåte på nytt og framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet senest 30. desember Kommisjonen skal særlig vurdere om målene i denne forordning er nådd. I sin rapport skal Kommisjonen gjennomgå utviklingen av engros- og sluttbrukerprisene for levering av tale- og datakommunikasjonstjenester til nettgjestingskunder, herunder SMS og MMS, og skal eventuelt gi anbefalinger om behovet for å regulere disse tjenestene. For dette formål kan Kommisjonen anvende opplysningene den har mottatt i henhold til artikkel 7 nr I sin rapport skal Kommisjonen vurdere om det på bakgrunn av markedsutviklingen og med hensyn til så vel konkurranse som forbrukervern er behov for å forlenge denne forordnings gyldighetstid utover tidsrommet

17 11. jan. Lov nr fastsatt i artikkel 13, eller for å endre den, samtidig som det tas hensyn til utviklingen av takster for mobiltelefon- og datakommunikasjonstjenester på nasjonalt plan og denne forordnings innvirkning på konkurransesituasjonen for mindre, uavhengige og nyetablerte tilbydere. Dersom Kommisjonen fastslår at det er et slikt behov, skal den framlegge et forslag for Europaparlamentet og Rådet. Artikkel 12 Meldingskrav Medlemsstatene skal senest 30. august 2007 underrette Kommisjonen om hvilke nasjonale reguleringsmyndigheter som har ansvar for å utføre de oppgavene som er fastsatt i denne forordning. Artikkel 13 Ikrafttredelse og utløp Denne forordning trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den utløper 30. juni Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 27. juni For Europaparlamentet H.-G. PÖTTERING President For Rådet A. MERKEL Formann Europaparlaments- og rådsforordning nr. 460/2004 av 10. mars 2004 om opprettelse av Det europeiske byrå for nett- og informasjonssikkerhet EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 95, under henvisning til forslag fra Kommisjonen, under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité, 1 etter samråd med Regionkomiteen, etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251, 2 og ut fra følgende betraktninger: 1. Kommunikasjonsnett og informasjonssystemer er blitt en vesentlig faktor i den økonomiske og samfunnsmessige utvikling. Datamaskiner og nett er i ferd med å bli ansett som like uunnværlige ressurser som elektrisitet og vann. Sikkerhet i kommunikasjonsnett og informasjonssystemer, og særlig tilgjengeligheten av dem, er derfor blitt et stadig viktigere samfunnsspørsmål, ikke minst på grunn av risikoen for problemer i viktige informasjonssystemer som følge av systemenes kompleksitet, uhell, feil og angrep, som kan få konsekvenser for de fysiske infrastrukturene som leverer tjenester av avgjørende betydning for Unionens borgere. 2. Det økende antall brudd på nettsikkerheten har allerede medført stor økonomisk skade, undergravet brukernes tillit og vært ugunstig for utviklingen av e-handel. Enkeltpersoner, offentlige forvaltninger og foretak har reagert ved å innføre sikkerhetsteknologi og framgangsmåter for sikkerhetsstyring. Medlemsstatene har truffet flere støttetiltak, blant annet i form av opplysningskampanjer og forskningsprosjekter, for å øke nett- og informasjonssikkerheten i hele samfunnet. 3. Den tekniske kompleksiteten i nett og informasjonssystemer, de mange ulike produktene og tjenestene som er knyttet sammen, og det svært høye antallet private og offentlige aktører som har atskilte ansvarsområder, kan undergrave det velfungerende indre marked. 4. Ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/21/EF om felles rammeregler for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (rammedirektivet) 3 fastsettes nasjonale reguleringsmyndigheters oppgaver, som omfatter å samarbeide med hverandre og med Kommisjonen på en åpen måte for å sikre utvikling av en ensartet reguleringspraksis, å bidra til å sikre et omfattende vern av personopplysninger og opplysninger om privatliv, og å sikre de offentlige kommunikasjonsnettenes integritet og sikkerhet. 5. Gjeldende fellesskapsregelverk omfatter også direktiv 2002/20/EF, 4 direktiv 2002/22/EF, 5 direktiv 2002/19/EF, 6 direktiv 2002/58/EF, 7 direktiv 1999/93/EF, 8 direktiv 2000/31/EF 9 samt rådsresolusjon av 18. februar 2003 om gjennomføring av handlingsplanen e-europa I henhold til direktiv 2002/20/EF kan medlemsstatene til den generelle tillatelsen knytte vilkår for sikring av offentlige nett mot ulovlig tilgang i samsvar med direktiv 97/66/EF I henhold til direktiv 2002/22/EF skal medlemsstatene treffe alle nødvendige tiltak for å sikre integriteten til det offentlige telefonnettet på faste steder og at foretak som tilbyr offentlig tilgjengelige telefontjenester på faste steder, treffer alle rimelige tiltak for å sikre uavbrutt tilgang til nødmeldingstjenester. 8. I henhold til direktiv 2002/58/EF skal tilbyderen av en offentlig tilgjengelig elektronisk kommunikasjonstjeneste treffe egnede tekniske og organisatoriske tiltak for å sikre vern av sine tjenester samt

18 11. jan. Lov nr fortrolighet for kommunikasjon og tilhørende trafikkopplysninger. I henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger, 12 skal medlemsstatene fastsette bestemmelser om at den behandlingsansvarlige skal iverksette hensiktsmessige tekniske og organisatoriske tiltak for å beskytte personopplysninger mot tilfeldig eller ulovlig ødeleggelse, mot tilfeldig tap, mot ikke-autorisert endring, spredning eller tilgang, særlig når behandlingen omfatter overføring av opplysninger i et nett, samt mot enhver annen form for ulovlig behandling. 9. Direktiv 2002/21/EF og direktiv 1999/93/EF inneholder bestemmelser om standarder som skal offentliggjøres i Den europeiske unions tidende. Medlemsstatene anvender også standarder fra internasjonale organer samt de facto-standarder utviklet av næringen på verdensplan. Det er nødvendig for Kommisjonen og medlemsstatene å kunne spore de standarder som oppfyller kravene i Fellesskapets regelverk. 10. Disse tiltakene for det indre marked krever ulike former for teknisk og organisatorisk gjennomføring av medlemsstatene og Kommisjonen. Dette er teknisk kompliserte oppgaver som ikke har enkle og innlysende løsninger. Uensartet anvendelse av disse kravene kan føre til ineffektive løsninger og skape hindringer for det indre marked. Det bør derfor opprettes et kompetansesenter på europeisk plan som kan gi veiledning, råd og, etter anmodning, støtte innenfor rammen av sine mål, og som Europaparlamentet, Kommisjonen eller vedkommende organer utpekt av medlemsstatene kan henvende seg til. Nasjonale reguleringsmyndigheter utpekt i henhold til direktiv 2002/21/EF kan velges av en medlemsstat som et vedkommende organ. 11. Disse behovene vil kunne dekkes gjennom opprettelsen av et europeisk byrå, Det europeiske byrå for nett- og informasjonssikkerhet, heretter kalt «byrået», som bør fungere som et referansepunkt og skape tillit i kraft av sin uavhengighet, kvaliteten på rådene det gir og opplysningene det sprer, åpenheten omkring dets framgangsmåter og arbeidsmetoder, samt den effektivitet det utfører de pålagte oppgavene med. Byrået bør bygge på medlemsstatenes og Fellesskapets innsats og derfor utføre sine oppgaver i fullt samarbeid med medlemsstatene og være åpent for kontakt med næringen og andre berørte parter. Fordi elektroniske nett i høy grad er privateide, bør byrået bygge på bidrag fra og samarbeid med privat sektor. 12. Utførelsen av byråets oppgaver bør ikke begrense, erstatte, hindre eller overlappe de relevante fullmakter og oppgaver som er tildelt: De nasjonale reguleringsmyndigheter som omhandles i direktivene om elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester, Gruppen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester opprettet ved kommisjonsbeslutning 2002/627/EF 13 samt kommunikasjonskomiteen omhandlet i direktiv 2002/21/EF, 13. de europeiske standardiseringsorganer, de nasjonale standardiseringsorganer og den faste komité som omhandles i europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/EF av 22. juni 1998 om en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter samt regler for informasjonssamfunnstjenester, medlemsstatenes tilsynsmyndigheter når det gjelder personvern i forbindelse med behandling av personopplysninger og fri bevegelighet for slike opplysninger. 15. For bedre å forstå utfordringene på området nett- og informasjonssikkerhet er det nødvendig at byrået analyserer foreliggende og nye risikoer, og for det formål kan byrået samle inn egnede opplysninger, særlig gjennom spørreskjemaer, uten å kreve at privat sektor eller medlemsstatene genererer data. Med nye risikoer menes forhold som allerede utpeker seg som mulige framtidige risikoer for nett- og informasjonssikkerhet. 16. For å sikre tillit til nett og informasjonssystemer må enkeltpersoner, foretak og offentlige forvaltninger ha fått tilstrekkelig opplysning, utdanning og opplæring på området nett- og informasjonssikkerhet. Offentlige myndigheter bidrar til økt bevissthet ved å opplyse offentligheten, små og mellomstore foretak, selskaper, offentlige forvaltninger, skoler og universiteter. Disse tiltakene må videreutvikles. En økt informasjonsutveksling mellom medlemsstatene vil fremme slike bevisstgjørende tiltak. Byrået bør gi råd om beste praksis i forbindelse med bevisstgjøring, opplæring og kurs. 17. Byrået bør ha som oppgave å bidra til et høyt nivå av nett- og informasjonssikkerhet i Fellesskapet og å utvikle en nett- og informasjonssikkerhetskultur til fordel for borgere, forbrukere, foretak og organisasjoner i den offentlige sektor i Den europeiske union, og dermed bidra til et velfungerende indre marked. 18. Effektive sikkerhetsstrategier bør bygge på velutviklede metoder for risikovurdering, både i offentlig og privat sektor. Metoder og framgangsmåter for risikovurdering anvendes på ulike nivåer uten noen felles praksis for en effektiv anvendelse. Utvikling og fremming av beste praksis for risikovurdering og for samvirkende løsninger for risikohåndtering i organisasjoner i offentlig og privat sektor vil øke sikkerhetsnivået i nett og informasjonssystemer i Europa. 19. Byråets arbeid bør benytte resultater fra pågående forsknings-, utviklings- og teknologivurderingsvirksomhet, særlig virksomhet som utføres som ledd i ulike fellesskapsinitiativer på forskningsområdet. 20. Der det er hensiktsmessig og nyttig for byråets virkeområde, mål og oppgaver, bør byrået dele erfaringer og allmenne opplysninger med organer og byråer som er opprettet i henhold til Den europeiske unions regelverk og som arbeider med nett- og informasjonssikkerhet. 21. Problemer med nett- og informasjonssikkerhet er av verdensomspennende art. Det er behov for et nærmere samarbeid på verdensplan for å bedre sikkerhetsstandardene og opplysningsnivået, og for å fremme en felles verdensomspennende tilnærming til spørsmål knyttet til nett- og informasjonssikkerhet, og dermed bidra til utvikling av en nett- og informasjonssikkerhetskultur. Et effektivt samarbeid med tredjestater og

19 11. jan. Lov nr verdenssamfunnet er blitt en oppgave også på europeisk plan. For dette formål skal byrået bidra til Fellesskapets innsats for å samarbeide med tredjestater og, når det er hensiktsmessig, med internasjonale organisasjoner. 22. I sin virksomhet bør byrået ta hensyn til små og mellomstore foretak. 23. For å sikre på en effektiv måte at byråets oppgaver utføres, bør medlemsstatene og Kommisjonen være representert i et styre som har tilstrekkelig fullmakt til å vedta et budsjett, kontrollere at det overholdes, vedta egnede finansielle regler, fastsette klare arbeidsmetoder for byråets beslutningstaking, godkjenne byråets arbeidprogram, vedta sin egen forretningsorden og byråets interne driftsregler, samt utpeke og avsette den daglige lederen. Styret bør sikre at byrået utfører sine oppgaver under forhold som gjør at det kan fungere i samsvar med denne forordning. 24. En fast interessegruppe vil være nyttig for å opprettholde en regelmessig dialog med privat sektor, forbrukerorganisasjoner og andre berørte parter. Den faste interessegruppen, som skal nedsettes og ledes av den daglige lederen, bør rette oppmerksomhet mot saker som er relevante for alle berørte parter, og framlegge dem for den daglige lederen. Den daglige lederen kan, der det er hensiktsmessig og i henhold til møtenes dagsorden, innby representanter for Europaparlamentet og andre relevante organer til å delta på gruppens møter. 25. Dersom byrået skal virke på en tilfredsstillende måte, må dets daglige leder utpekes på grunnlag av egnethet og dokumenterte administrasjons- og ledelsesferdigheter samt kvalifikasjoner og erfaring som er relevant for nett- og informasjonssikkerhet, og han/hun må utføre sine plikter i full uavhengighet og handlefrihet med hensyn til organiseringen av byråets interne virksomhet. For dette formål bør den daglige lederen utarbeide et forslag til byråets arbeidsprogram etter samråd med Kommisjonen og den faste interessegruppen, og treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at byråets arbeidsprogram blir gjennomført på en tilfredsstillende måte, hvert år utarbeide utkast til en generell rapport som skal framlegges for styret, sette opp et utkast til overslag over byråets inntekter og utgifter og gjennomføre budsjettet. 26. Den daglige lederen bør ha mulighet til å nedsette midlertidige arbeidsgrupper som særlig skal behandle vitenskapelige og tekniske spørsmål. Ved nedsettelsen av midlertidige arbeidsgrupper bør den daglige lederen innhente bidrag fra og benytte relevant sakkunnskap i privat sektor. De midlertidige arbeidsgruppene bør kunne gi byrået adgang til de mest ajourførte opplysningene som er tilgjengelige, for å kunne møte de sikkerhetsmessige utfordringene i et informasjonssamfunn i utvikling. Byrået bør sikre at de midlertidige arbeidsgruppene er kyndige og representative og at de, etter det som er hensiktsmessig i hver enkelt sak, omfatter representanter for medlemsstatenes offentlige forvaltninger, for privat sektor, herunder for næringen, for brukerne og for sakkyndige med akademisk utdanning innenfor nett- og informasjonssikkerhet. Byrået kan om nødvendig utfylle arbeidsgruppene med uavhengige sakkyndige som er anerkjente på det berørte området. De sakkyndige som deltar i de midlertidige arbeidsgruppene byrået nedsetter, skal ikke tilhøre byråets personale. Deres utgifter skal dekkes av byrået i samsvar med dets interne regler og i samsvar med gjeldende finansreglementer. 27. Byrået bør anvende relevant fellesskapsregelverk for offentlig tilgang til dokumenter som omhandlet i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1049/2001, 15 og for personvern ved behandling av personopplysninger som omhandlet i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 45/ Innenfor rammen av sitt virkeområde, sine mål og i utførelsen av sine oppgaver bør byrået særlig overholde de bestemmelser som gjelder for Fellesskapets institusjoner, samt nasjonal lovgivning om behandling av følsomme dokumenter. 29. For å sikre byrået full selvstendighet og uavhengighet anses det som nødvendig at det har et eget budsjett der inntektene hovedsakelig kommer fra bidrag fra Fellesskapet. Fellesskapets budsjettbehandling vil fortsatt få anvendelse når det gjelder de tilskudd som skal dekkes over Den europeiske unions alminnelige budsjett. Videre bør revisjonen av regnskapene foretas av Revisjonsretten. 30. Ved behov og på grunnlag av avtaler som skal inngås, kan byrået få tilgang til de tolketjenester som tilbys av Kommisjonens generaldirektorat for tolkning (DGI) eller av andre fellesskapsinstitusjoners tolketjenester. 31. Byrået bør i første omgang opprettes for et avgrenset tidsrom, og dets virksomhet bør evalueres for å avgjøre om virksomheten bør fortsette 1 EUT C 220 av , s Europaparlamentsuttalelse av 19. november 2003 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 19. februar EFT L 108 av , s Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/20/EF av 7. mars 2002 om tillatelse for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (tillatelsesdirektivet) (EFT L 108 av , s. 21). 5 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/22/EF av 7. mars 2002 om leveringspliktige tjenester og brukerrettigheter i forbindelse med elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (direktivet om leveringspliktige tjenester) (EFT L 108 av , s. 51). 6 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/19/EF av 7. mars 2002 om tilgang til og samtrafikk mellom elektroniske kommunikasjonsnett og tilhørende ressurser (tilgangsdirektivet) (EFT L 108 av , s. 7). 7 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/58/EF av 12. juli 2002 om behandling av personopplysninger og personvern i sektoren for elektronisk kommunikasjon (direktivet om personvern og elektronisk kommunikasjon) (EFT L 201 av , s. 37). 8 Europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/93/EF av 13. desember 1999 om en fellesskapsramme for elektroniske signaturer (EFT L 13 av , s. 12). 9 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/31/EF av 8. juni 2000 om visse rettslige aspekter ved informasjonssamfunnstjenester, særlig elektronisk handel, i det indre marked (direktivet om elektronisk handel) (EFT L 178 av , s. 1).

20 11. jan. Lov nr EUT C 48 av , s Europaparlaments- og rådsdirektiv 97/66/EF av 15. desember 1997 om behandling av personopplysninger og vern av privatlivets fred innen telekommunikasjonssektoren (EFT L 24 av , s. 1). Direktivet opphevet og erstattet av direktiv 2002/58/EF. 12 EFT L 281 av , s. 31. Direktivet sist endret ved forordning (EF) nr. 1882/2003 (EUT L 284 av , s. 1). 13 EFT L 200 av , s EFT L 204 av , s. 37. Direktivet sist endret ved direktiv 98/48/EF (EFT L 217 av , s. 18). 15 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1049/2001 av 30. mai 2001 om offentlig tilgang til Europaparlamentets, Rådets og Kommisjonens dokumenter (EFT L 145 av , s. 43). 16 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 45/2001 av 18. desember 2000 om personvern i forbindelse med behandling av personopplysninger i Fellesskapets institusjoner og organer og om fri utveksling av slike opplysninger (EFT L 8 av , s. 1). VEDTATT DENNE FORORDNING: Avsnitt 1 Virkeområde, mål og oppgaver Artikkel 1 Virkeområde 1. For å sikre et høyt og effektivt nivå av nett- og informasjonssikkerhet i Fellesskapet og utvikle en nett- og informasjonssikkerhetskultur til fordel for borgere, forbrukere, foretak og organisasjoner i offentlig sektor i Den europeiske union, og dermed bidra til et velfungerende indre marked, opprettes herved Det europeiske byrå for nett- og informasjonssikkerhet, heretter kalt «byrået». 2. Byrået skal bistå Kommisjonen og medlemsstatene, og skal i den forbindelse samarbeide med næringslivet for å bidra til at kravene til nett- og informasjonssikkerhet oppfylles, herunder de krav som er fastsatt i gjeldende og framtidig fellesskapsregelverk, f.eks. direktiv 2002/21/EF, for dermed å sikre et velfungerende indre marked. 3. Byråets mål og oppgaver skal ikke berøre medlemsstatenes myndighet i forbindelse med nett- og informasjonssikkerhet som ikke omfattes av EF-traktatens virkeområde, som den nevnt i avdeling V og VI i traktaten om Den europeiske union, og ikke i noe tilfelle virksomhet som gjelder offentlig sikkerhet, forsvar, statens sikkerhet (herunder statens økonomiske interesser når virksomhet er forbundet med spørsmål om statens sikkerhet) eller statens virksomhet på det strafferettslige området. Artikkel 2 Mål 1. Byrået skal styrke Fellesskapets, medlemsstatenes og dermed også næringslivets evne til å forebygge, håndtere og løse problemer knyttet til nett- og informasjonssikkerhet. 2. Byrået skal bistå og gi råd til Kommisjonen og medlemsstatene i saker knyttet til nett- og informasjonssikkerhet innenfor dets ansvarsområde i henhold til denne forordning. 3. På grunnlag av medlemsstatenes og Fellesskapets innsats skal byrået utvikle sakkunnskap på et høyt nivå. Byrået skal anvende denne sakkunnskapen for å fremme et bredt samarbeid mellom aktører fra offentlig og privat sektor. 4. Byrået skal på anmodning bistå Kommisjonen i det tekniske forberedelsesarbeidet for å ajourføre og utvikle Fellesskapets regelverk på området nett- og informasjonssikkerhet. Artikkel 3 Oppgaver For å sikre at virkeområdet og målene omhandlet i artikkel 1 og 2 respekteres og oppfylles, skal byrået utføre følgende oppgaver: a) samle inn egnede opplysninger for å analysere foreliggende og nye risikoer og, særlig på europeisk plan, slike som kunne få følger for feiltoleransen i og tilgjengeligheten til elektroniske kommunikasjonsnett og for autentisiteten, integriteten og fortroligheten i forbindelse med de opplysninger som innhentes og overføres gjennom dem, samt framlegge analyseresultatene for medlemsstatene og Kommisjonen, b) gi råd til Europaparlamentet, Kommisjonen, europeiske organer eller vedkommende nasjonale organer utpekt av medlemsstatene, og på anmodning gi dem støtte innenfor rammen av byråets mål, c) styrke samarbeidet mellom ulike aktører på området nett- og informasjonssikkerhet, blant annet gjennom regelmessige samråd med næringen, universiteter og andre berørte sektorer samt ved å opprette kontaktnett for Fellesskapets organer, organer i offentlig sektor som utpekes av medlemsstatene, privat sektor og forbrukersammenslutninger, d) fremme samarbeid mellom Kommisjonen og medlemsstatene for å utvikle felles metoder for å forebygge, håndtere og løse problemer knyttet til nett- og informasjonssikkerhet, e) bidra til at alle brukere blir mer bevisste og får rettidige, objektive og fullstendige opplysninger om nett- og informasjonssikkerhet, blant annet ved å fremme utveksling av gjeldende beste praksis, herunder metoder for å varsle brukerne, og ved å søke å oppnå samvirkning mellom innspill fra offentlig og privat sektor,