2009 ÅRSRAPPORT. Larvik Havn KF

Transkript

1 2009 ÅRSRAPPORT Larvik Havn KF

2 02 Innhold DETTE ER LARVIK HAVN 04 0 NØKKELTALL 06 0 PROSJEKTER PÅ REVET 08 0 HOVEDVIRKSOMHETER 10 0 ÅRET STYRETS BERETNING 14 0 RESULTATREGNSKAP 16 0 BALANSE PR KONTANTSTRØMOPPSTILLING 18 0 NOTER 19 0 REVISJONSBERETNING 23 0 Ledelse/administrasjon: Jan Fredrik Jonas (havnedirektør), Knut Jørgen Heum (økonomisjef), Fred Arne Sørum (teknisk sjef) og Olaf Klunderud (båthavnsjef) Anne Gokstad (økonomisekretær) og ny stilling - ikke besatt (markedskoordinator) Maritim avdeling: Erling Kristensen (havnekaptein), Kjell Holand og Bjørn Syrrist (formenn), John Kristiansen (tømmermann) Kranførere: Cato Johansen, Håkon Barland, Kai Petter Strand, Morten Bjørn, Ole-André Næss og Rune Aalvik Utarbeidet av Knut Jørgen Heum, Larvik Havn KF, juni Adobe InDesign CS4. Alle foto: Knut Jørgen Heum unntatt: Side 2 og 12: Gunnar Berven; side 4: Nor Lines; side 5 og 9 (ferjeanlegg): Erik Berge og side 24 (flyfoto): Terje Löchen. Side 8: Illustrasjon detaljplan Revet: Eivind Orre. Fotomontasje Outlines II: Tor Lindrupsen.

3 03 Tittel Fremtidens havn bygges ut! Larvik Havn skal være en aktiv tilrettelegger for logistikkoperatører i havna. Utviklingsplanen for Revet, som legger opp til en utbyggingsrekkefølge fordelt over 7 faser, ble vedtatt av havnestyret i juni Planen skal vise optimal arealutnyttelse for både dagens og fremtidig bruk gjennom synliggjøring av fleksibilitet og potensial for utbygging. Full utbygging krever nye investeringer i størrelsesorden 70 millioner kroner (utover pågående kai- og utfyllingstiltak). Se side 8 og 9 for nærmere informasjon om hvilke prosjekter som allerede er igangsatt fra planen.

4 04 DETTE ER Larvik Havn KORT OM FORETAKET Larvik Havn KF (LHKF) ble etablert som kommunalt foretak 17. september Foretaket har 16 ansatte. Havnestyret har 7 medlemmer, hvorav 3 representerer eierkommunen og 2 representerer brukerne. I tillegg er det ett medlem fra Vestfold fylkeskommune og ett medlem fra de ansatte. LHKFs aktiviteter omfatter i hovedsak: * Holde farleden i orden og sørge for egnede kaiplasser for skip som anløper Larvik Havn. * Sørge for landarealer til lasting og lossing, samt mellomlagring av varer. * Tilby havnetjenester (kranløft, vannfylling, utleievirksomhet, småbåthavner med mer). Virksomheten i terminalområdene utføres av private selskaper, bortsett fra krandrift som besørges av LHKF. Den operative virksomheten skjer i hovedsak på Revet hvor havna er en viktig eiendomsbesitter og tilrettelegger for logistikkaktører. Krankjøring er prioritert aktivitet. LHKF omsatte for 40,1 millioner kroner i Foretaket er ISO miljøsertifisert. FORRETNINGSIDÉ Larvik Havn KF (LHKF) er Larvik kommunes havnefaglige organ, og skal ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgaver Larvik kommune er tillagt etter havne- og farvannsloven. LHKF skal drives etter forretningsmessige og bærekraftige prinsipper. LHKF skal sørge for en rasjonell og effektiv havnedrift, føre tilsyn med trafikken i Larvik kommunes havnedistrikt og forvalte havnas aktiva på en måte som fremmer de vedtatte målsettinger. LHKF kan engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet der det er fordelaktig og hensiktsmessig for egen havnevirksomhet. LHKF skal utvikles til en attraktiv havn med høy servicegrad, og skal videreutvikle sin styrke som lett tilgjengelig havn som betjener kundene kostnadseffektivt. HAVNETILBUD Trafikkhavneanleggene er lokalisert på Kanalkaiene og Revet. Ferjevirksomheten flyttet fra Indre Havn til det nye og moderne anlegget på Revet i Svartebukt Havn i Brunlanes er et eget havneanlegg for steineksport. I tillegg er Dampskipskaia i Stavern sporadisk i bruk som ferjekai. Ferjekaia i Helgeroa er i bruk hele året for å betjene lokaltrafikk til Øyane/ Langesund samt chartertrafikk i sommerhalvåret. Det er ingen privateide trafikkaier innenfor Larvik havnedistrikt. Det er i alt 10 kommunale småbåthavner med til sammen ca båtplasser innenfor havnedistriktet. Flere av disse er utbygd med gjestehavner. Daglig drift og administrasjon av småbåthavnene er overlatt til båtforeninger. I Larvik havnedistrikt er det 3 fiskerihavner med ca. 15 registrerte yrkesfiskere. MARKEDSSITUASJON Larvik Havn er i vekst og har et årlig godsomslag opp mot to millioner tonn. Trafikken over havna kan deles inn i fire hovedsegmenter; containertrafikk, ferjetrafikk, steineksport og øvrig stykkgodstrafikk. Container Trafikktall for containerhavnene i Oslofjorden viser en tredobling av Larvik Havns markedsandel i siste tiårsperiode. Med over containere i 2009 økte markedsandelen fra 15,0 prosent (2008) til 16,2 prosent i dette viktige Oslofjordmarkedet. Markedspotensialet vurderes som stort det er en klar tendens til at stadig flere typer gods transporteres i containere og containertransport er i dag så kostnadseffektivt at stadig flere varesorter forsvarer en slik type transport inn mot nettverket av de oversjøiske linjene. Lo/lo-basert containertrafikk antas å ha det klart største vekstpotensial innen sjøtransport til og fra Norge på grunn av den sterke koblingen (oversjøisk/feeder) og den betydning som de asiatiske markedene har fått i verdenshandelen. Det forventes derfor fortsatt vekst i containerhavna i Larvik.

5 05 Ferje Ferjevirksomheten er ett av forretningsområdene som i en årerekke har dannet basis for økonomien til Larvik Havn KF. Ferjetrafikken startet opp i Indre Havn allerede i 1937 som den første ferjeforbindelse mellom Norge og Danmark. Linjen har siden utviklet seg til å bli blant landets viktigste ferjeruter på utlandet. Ferjemarkedet i Sydøst Norge domineres av havnene i Oslo, Sandefjord, Larvik og Kristiansand. De største aktørene i dette markedet er Color Line, DFDS Seaways og Stena Line. I juni 2008 ble det nye ferjeterminalanlegget på Revet åpnet. Samtidig satt operatør Color Line inn nye SuperSpeed 2 i trafikk på linjen Larvik Hirtshals. Nytt skip innebærer en fordobling av tidligere fraktkapasitet, og med Color Lines nedleggelse av Danmarksruten fra Oslo, antas volumene over Larvik Havn å øke betydelig. Stein Blokkstein, i hovedsak Larvikitt, har i mange år vært blant de dominerende godstypene som skipes over havna. Årlig godsvolum har de siste årene variert mellom og tonn. Blokkstein skipes ut enten i hellaster til europeiske havner eller i containere for omlasting til oversjøiske skip som skal videre til det asiatiske markedet. Storstein, armeringsstein eller skrotstein er tre betegnelser på samme vare, som er et biprodukt ved uttak av blokkstein. Opptil tonn lastes på lektere over Larvik Havn i dag, blant annet til England, for erosjonssikring av kysten. Markedspotensialet vurderes som stort, men de årlige volumene svinger mye blant annet avhengig av situasjonen for kystsikringsprosjekter i utlandet. Øvrig stykkgodstrafikk Øvrig stykkgodstrafikk består hovedsakelig av gods generert fra Nor Lines rutetrafikk på norskekysten, Skandinavia og Baltikum, samt tømmerimport og noe jern- og ståltrafikk. Samlet godsomsetning utgjør i størrelsesorden tonn årlig. INVESTERINGSPLANER I økonomiplanperioden er det budsjettert med investeringer for 80 millioner kroner. Planene inkluderer blant annet ferdigstillelse av den nye 140 meters container-/flerbrukskaia (åpner høsten 2010) og sluttføring av utfyllingen på Revet. Etablering av grøntområdet på Revet, med ny offentlig gangvei til moloen på Revhakan og det planlagte Thor Heyerdahl-monumentet, inngår også blant tiltakene. VISJON Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havn på vestsiden av Oslofjorden, og dergjennom bidra positivt til styrking av regionens næringsliv Drammen 2,4 % Drammen 3,3 % Containerhavner Oslofjorden Markedsandeler 2008 (TEUs) Larvik 15,0 % Grenland 8,4 % Oslo 49,6 % Borg 10,2 % Moss 14,3 % Lo/lo og ro/ro-trafikk. Totalt TEUs. Containerhavner Oslofjorden Markedsandeler 2009 (TEUs) Larvik 16,2 % Grenland 4,7 % Oslo 51,8 % Borg 11,2 % Moss 12,8 % Lo/lo og ro/ro-trafikk. Totalt TEUs. Kilde: Statistisk Sentralbyrå

6 06 Havneavgifter 2009 (9,3 mill.) 14 % Andre salgsinntekter 2009 (30,8 mill.) 2 % 0 % 4 % 11 % 29 % 66 % 20 % 54 % Anløpsavgift Kaiavgift Vareavgift Vannlevering ISPS-gebyr Båthavner Utleie Krantjenester Diverse TRAFIKKUTVIKLING Lastemengder (tonn) Antall ferjepassasjerer Antall containere (TEUs) RESULTAT & INVESTERINGER (mill. kr.) Omsetning EBITDA Driftsresultat Ordinært resultat Årsresultat Investeringer ANSATTE Lønnskostnader Antall ansatte LØNNSOMHET & SOLIDITET EBITDA-margin 1 40,1 % 33,5 % 45,6 % 41,2 % 38,4 % Resultatgrad 2 25,0 % 13,5 % 28,2 % 24,6 % 22,5 % Totalrentabilitet 3 3,0 % 2,1 % 4,9 % 5,2 % 5,3 % Egenkapitalprosent/soliditet 4 31,7 % 34,9 % 25,3 % 39,6 % 42,3 % 1: EBITDA/driftsinntekter*100% (Driftsresultat før avskrivninger i forhold til omsetning) 2: (Ord. resultat+finanskostn.)/totale inntekter*100% (Andel inntekter som tilfaller egenkapital som resultat) 3: (Ord. resultat+finanskostn.)/gj.sn. totalkapital*100% (Samlet avkastning på eiendeler) 4: Egenkapital/totalkapital*100% (Andel eiendeler finansiert med egenkapital) Omsetning og resultat (kr.) Omsetning EBITDA Driftsresultat Ordinært resultat Årsresultat Finansielle forhold (kr.) Investeringer Kontantbeholdning Lånegjeld 31.12

7 Omsetning pr. virksomhet % 35 % 07 8 % 9 % 31 % Container Ferje Steineksport Båthavner Øvrig virksomhet Nøkkeltall Godsomsetning (tonn) I alt Andel utenriks Andel innenriks Gods pr. lastetype (tonn) Flytende bulk Tørr bulk Containergods Ferjegods Øvrig stykkgods Gods pr. lastetype Antall skipsanløp 6 % 4 % 18 % % I alt Andel utenriks (ferjer) Andel utenriks (øvrig) Andel innenriks 39 % Flytende bulk Tørr bulk Container Ferje Annet stykkgods

8 08 Prosjekter på Revet Container-/flerbrukskai: Ny 140-meters kai står ferdig oktober Gir samlet kailengde på 270 meter på Revet (eksklusiv ferjekai). Heyerdahlmonument (Prosjekt Heyerdahlbyen): Outlines II, utarbeidet av Tor Lindrupsen, planlegges plassert ytterst på den nye moloen på Revet for å markere Thor Heyerdahls tilknytning til Larvik. Kunstelementet skal synliggjøre det maritime perspektivet i Heyerdahls liv og virke.

9 09 Ferdig i 2008: - Stykkgodsterminal Nor Lines (Larvik Havn KF) (45 millioner) - Nytt ferjeterminalanlegg (Color Line) (ca. 350 millioner pluss følgeinvesteringer) Grøntområde med tursti: Et 14 dekars friområde med en bred betongsti langs Lågen-elva er i ferd med å etableres. Området, som blant annet vil inneholde sitteplasser og trapp ned mot vannet, blir et spennende sted å nyte utsikten mot Larviksfjorden.

10 10 Container Ferje Stein Etter innkjøp av gantrykran og etablering av containerhavn, kom containertrafikken over Larvik Havn for alvor i gang på slutten av 90-tallet. I etterfølgende år har det blitt investert betydelig i denne virksomheten, blant annet ved forlengelse av kaier, mudring til 12 meters dybde, oppgradering av areal og infrastruktur og anskaffelse av mobil havnekran. I tillegg har terminaloperatør Larvik Container Terminal AS kontinuerlig investert i landbasert containerhandling. Fra en forsiktig start på containere i 1998, passerte antall TEUs (20 fots containerenheter) i 2009 og endte med dette på tilnærmet samme nivå som året før. Larvik Havn ble med dette landets nest største containerhavn. I alt tonn gods ble fraktet i containere, hvorav andel blokkstein utgjorde tonn (37 prosent). Tilsvarende tall for 2008 utgjør tonn og tonn. Retningsbalansen for containergods var 19 prosent innførsel og 81 prosent utførsel i 2009 (2008: 23 prosent og 77 prosent). De tre rederiene Unifeeder, MSC og Tschudi Lines opererer i dag faste containerlinjer mellom Larvik Havn og viktige containerhavner i Europa. Høsten 2010 åpner den nye container-/ flerbrukskaia på Revet, som fordobler kaikapasiteten i containerhavna. Selskapet Larvik-Frederikshavnfergen ble grunnlagt på 30-tallet mens etablering av selve båtforbindelsen fant sted i 1937 med Peter Wessel fra Indre Havn. Selskapet endret navn til Larvik Line i 1986, før man ble kjøpt opp av Color Line-konsernet i I 2006 ble anløpshavna i Danmark flyttet fra Frederikshavn til Hirtshals. Fra årtusenskiftet og frem til 2006 opererte to ferjer regelmessig ruten fra Larvik fordelt på skipene M/S Peter Wessel (-2008), M/S Skagen (-2003) og M/S Color Traveller ( ). Fra 2008 har nye SuperSpeed 2 trafikert ruten på Hirtshals fra det nye ferjeterminalanlegget på Revet. Skipet representerer helt nye transportløsninger når det gjelder størrelse, hastighet og komfort og har blitt en stor suksess for Color Line. Det ble en økning for godstrafikk med ferje på hele 51 prosent i 2009 til i alt tonn, fordelt på lastebiler, semitraller og trekkvogner. Passasjertrafikken over Larvik Havn endte på passasjerer og biler, en økning på henholdsvis 20 prosent og 30 prosent. Antall ferjeanløp utgjorde totalt 672 anløp mot 539 anløp i Larvik-distriktet har en rekke steinbrudd hvor det utvinnes stein til bruk i interiør, eksteriør, møbler, fasader, monumenter med mer. Steinen eksporteres som råvare - videre behandling og bearbeiding foregår i blant annet Italia og Kina. Biproduktet Storstein (også kalt skrotstein) eksporteres på lektere for blant annet errosjonssikring av kystlinjer og til bruk for bygging av kaianlegg og moloer i utlandet. Steineksporten (hellaster/bulk) falt med 68 prosent i 2009 på grunn av finanskrisen og tilhørende sviktende markeder. Av samlet volum på tonn, utgjorde blokkstein over Kanalkaia tonn (20 prosent) og storstein/grus tonn (80 prosent). Tilsvarende tall for året før utgjør tonn og tonn. Medregnet også blokkstein i container øker totalt eksportert steinvolum over Larvik Havn til 0,5 million tonn i 2009, og nedgangen i samlet eksportert volum reduseres til 54 prosent sammenlignet med året før (1,1 mill. tonn). Stema Shipping Norge driver eget anlegg for eksport av storstein og grus i Svartebukt utenfor Larvik.

11 11 Hovedvirksomheter Containere (TEUs) Gods i container (tonn) Tomme Med varer Innførsel Utførsel Ferjepassasjerer Bilenheter med ferjer Biler Lastebiler Busser Blokkstein (tonn) Storstein og grus (tonn) Kanalkaia Revet (container) Revet Svartebukt

12 12 Året 2009 STØRRE BEGIVENHETER I 2009 Samtidig med overgang til nytt år 2009, kommer larviksmannen Fred Arne Sørum på plass i kontorstolen som nyansatt teknisk sjef i Larvik Havn KF (LHKF). Oppfølging av de store og omfattende prosjektene som for tiden pågår på Revet står blant annet sentralt i hans første arbeidsår i havna. I januar kan LHKF melde om at flere nye rekorder ble satt for trafikken året før (2008). Den totale godsomsetningen passerte for første gang to millioner tonn og antall containere endte på 56 tusen TEUs. Første kvartal i 2009 blir derimot sterkt preget av finanskrisen og redusert transportaktivitet trafikken stuper med 35 prosent sammenlignet med året før. Containertrafikken er derimot forholdsvis stabil. I mai er Larvik Havn, sammen med Borg og Oslo, representert på Europas største logistikkmesse Transport Logistics i München hvor utstillere fra 55 land deltar. Utstillingen, som arrangeres annethvert år, er ledende innenfor temaene logistikk, telematikk og transport. Samme måned publiserer Statistisk Sentralbyrå nasjonale containertrafikktall for Totalt ble det fraktet nesten containere over norske havner, en nedgang på 2 prosent fra året før. Med over TEUs ble Larvik landets nest største containerhavn, etter Oslos containere, men like foran Moss Havn, som med TEUs endte på tredje plass. Målt i godsmengder, sto Oslo Havn alene for 1,25 millioner av samlet fraktet containergods i Norge på 4,76 millioner tonn. Larvik Havn som nr. 2 endte på omtrent halvt Oslo-nivå (0,65 mill. tonn). Før sommerferien er det festivitas hos LHKF tømmermann John Kristiansen og tidligere havneinspektør Herbjørn Kristiansen får medalje for 30 års tjeneste i foretaket. Samtidig blir båthavnsjef Olaf Klunderud feiret med 60 års-jubileumet. Lørdag 4. juli ankommer østindiafareren Götheborg Dampskipskaia i Stavern. Flere hundre mennesker møter fram for å se det store trefartøyet komme seilende inn til havna. Når tallene for første halvår gjøres opp, har trafikken over Larvik bedret seg og samlet nedgang i godsmengder har nå falt til 14 prosent i forhold til året før. Ferjetrafikken viser imidlertid økninger på mellom 50 og 100 prosent når storsatsningen på Revet og SuperSpeedkonseptet sammenlignes mot tidligere drift i Indre Havn og gammelt skip. I august besøker styre og ledelse i Hirtshals Havn Larvik for å knytte nærmere kontakt og drøfte felles interesser. Disse havnenes strategiske posisjon i henholdsvis Danmark og Larvik utgjør en viktig betydning for godsstrømmene mellom Sør-Norge og Kontinentet. Besøket følges opp av et tilsvarende møte i Danmark senere på høsten. Høsten er budsjettid og LHKF presenterer store utviklingsplaner for containerhavna på Revet, hvor både investeringer i ekstra containerkai, etablering av nye grøntareal langs Lågen og utvikling av terminalarealer inngår. Samlet omfang av utbyggingsfasene er beregnet til å utgjøre investeringer i størrelsesorden 150 millioner kroner. Byggingen av ny 140 meters container-/flerbrukskaia på Revet starter umiddelbart. Når året 2009 gjøres opp, har den totale godsmengden over Larvik Havn nådd et tilnærmet normalnivå, men likevel svakere enn rekordåret Det gode containervolumet fra året før opprettholdes imidlertid. GJESTEHAVNER Med lang kystlinje, sandstrender, svaberg og godt klima gir Larvik-distriktet utmerkede muligheter for småbåtliv om sommeren. Antall gjestedøgn i LHKFs gjestehavner gikk ned med 10 prosent i 2009 til i alt overnattinger. Mye dårlig vær preget sommeren I tillegg fikk vi oljekatastrofen Full City på slutten av sommeren, som gjorde at det ble en bråstopp for besøkende båter. Gjestedøgnene fordelte seg på (3.865 i 2008) i Stavern gjestehavn, (935) i Helgeroa og 345 (405) i Nevlunghavn.

13 til 15. mai: Larvik Havn, i samarbeid med Borg Havn og Oslo Havn, deltar på den europeiske logistikkmessa Transport Logistics i München. På bildet: Økonomisjef Knut Jørgen Heum (t.v.) og teknisk sjef Fred Arne Sørum, begge Larvik Havn KF. 19. juni: Før sommerferien er det utdeling av fortjenestemedaljer i Larvik Havn KF til to gode medarbeidere for 30 års tjeneste i havna. På bildet: Tømmermann John Kristiansen (t.v.), havnedirektør Jan Fredrik Jonas og tidligere havneinspektør Herbjørn Kristiansen. 4. juli: Lørdag formiddag ankommer østindiafareren Götheborg Dampskipskaia i Stavern. Flere hundre mennesker møtte fram for å se det 50 meter lange trefartøyet komme seilende inn havna. 14. august: Styret og ledelse i Hirtshals Havn besøker Larvik Havn. På bildet: Adm. direktør Jens Kirketerp Jensen (t.v.) og styreleder Knud Størup (begge Hirtshals Havn), styreleder Knut Anvik og havnedirektør Jan Fredrik Jonas, begge Larvik Havn KF. Sommer i Stavern: Gjestehavna i Stavern er den mest populære i distriktet og antall gjestedøgn utgjorde i Byggestart for ny kai: Høsten 2009 starter byggingen av den nye 140-meters container-/flerbrukskaia. Over 50 pæler skal slås ned i havbunnen.

14 14 Styrets beretning OPPDRAGET Larvik Havn KF er Larvik kommunes havnefaglige organ, og skal ivareta de administrative og forvaltnigsmessige oppgaver Larvik kommune er tillagt etter havne- og farvannsloven. Havna disponerer betydelige arealer på Revet og i Svartebukt; i tillegg til arealer tilknyttet fiskeri-, gjeste- og småbåthavner. VIRKSOMHETEN Antall skipsanløp forble tilnærmingsvis uendret i forhold til året før og endte på totalt Total godsomsetning over havna falt med 23 prosent sammenlignet med året før, og endte på 1,6 millioner tonn. Antall containerenheter (TEU) over containerterminalen forble uendret på i overkant av Totalt er det løftet tonn gods i containere, som er en nedgang på 4 prosent fra året før. Stykkgods med ferge økte 51 prosent mens øvrig stykkgods hadde en nedgang på 46 prosent. Bulk hadde nedgang på 62 prosent. Svikten i eksport av storstein og grus bidro meget sterkt til nedgangen idet 2008 var et toppår. INVESTERINGER/PROSJEKTER Periodens investeringer er i hovedsak knyttet til ny kai på Revet med 35,8 millioner; ny stykkgodsterminal (ferdigstillelse) 5,1 millioner; utfylling Revet 4,4 millioner; ny molo 3,9 millioner og rehabilitering av Kanalkaia (ferdigstillelse) med 1,4 millioner. PERSONAL OG MILJØ Totalt antall ansatte ved årets slutt var 16, hvorav 2 kvinner. Av styrets 7 medlemmer er 2 kvinner. Det er ikke planlagt eller iverksatt tiltak for å fremme likestilling eller for å forhindre forskjellsbehandling mellom kjønnene. Arbeidsmiljøet ved foretaket er godt, og det er ikke iverksatt nye tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Totalt sykefravær for året var 6,9 prosent. Herav har en ansatt i lengre perioder vært på aktiv sykemelding (på jobb når sykemeldt). Langtidssykemeldte utgjør klart størst andel av sykemeldingene. Larvik Havns virksomhet har ikke medført påvirkning av betydning på det ytre miljø. Det har heller ikke vært utslipp av betydning verken fra anleggsvirksomheten eller skipsanløp. FREMTIDEN Etter betydelig fall i trafikkvolumene tok trafikken seg noe opp mot slutten av året. Det utbyggingsprogrammet som nå nærmer seg ferdigstillelse setter havna i stand til å håndtere trafikkvekst på lang sikt. En ser klare tegn på at utbyggingen tilfredsstiller rederienes langsiktige behov og at havna dermed settes i en god konkurransemessig posisjon. Frigjøring av kaiarealer i Kanalen gir havna det handlingsrom som er nødvendig for å kunne videreutvikles. RESULTATER Foretaket hadde i 2009 en omsetning på 40,1 millioner (44,4 mill. i 2008). Etter driftskostnader på 30,8 millioner (40,9 mill.) er driftsresultat 9,3 millioner (3,5 mill.). Ordinært resultat etter netto finanskostnader er 1,5 millioner (-1,2 mill.). Netto ekstraordinære poster på -0,27 millioner (+38,6 mill.) gir årsresultat 1,5 millioner (37,4 mill.). Forutsetning om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelse av årsregnskapet. Etter styrets vurdering har Larvik Havn KF en god finansiell posisjon. ÅRSRESULTAT OG DISPONERINGER Årsresultatet på kr foreslås overført til annen (opptjent) egenkapital.

15 15 HAVNESTYRET FRA EIERKOMMUNE: Knut Anvik - Styreleder (Fremskrittspartiet) Johan Olaf Melø - Nestleder (Uavhengig) John Thorsen (Arbeiderpartiet) BRUKERREPRESENTANTER: Reidar Bergene Holm (NHO Vestfold) Ingvild Nybø Holth (NHO Vestfold) OPPNEVNT FRA VESTFOLD FYLKESKOMMUNE: Anne Holmsen (Høyre) ANSATTES REPRESENTANT: Rune Aalvik (Larvik Havn KF) Havnestyret på befaring: Øverst (f.v.): Olaf Klunderud (administrasjon), Reidar Bergene Holm, Johan Olaf Melø, Knut Anvik, Anne Gokstad (administrasjon), Lillian Kristiansen, Ingvild Nybø Holth, Anne Holmsen og Jan Fredrik Jonas. Over (f.v.): Knut Jørgen Heum (administrasjon), Anne Gokstad (administrasjon), Lillian Kristiansen, Anne Holmsen, Knut Anvik, Reidar Bergene Holm, Ingvild Nybø Holth, Johan Olaf Melø og Jan Fredrik Jonas.

16 16 Resultatregnskap Note Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnad Lønnskostnad Avskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Annen finansinntekt Annen rentekostnad Annen finanskostnad Netto finanskostnader Ordinært resultat Ekstraordinær inntekt Ekstraordinær kostnad Netto ekstraordinære poster Årsresultat Som er brukt til/dekket av: Avsatt til/overført fra (-) annen egenkapital Sum disponeringer

17 Balanse pr EIENDELER Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Maskiner og anlegg Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler Langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Opptjent egenkapital Årsresultat Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD

18 18 Kontantstrømoppstilling Ordinært resultat for regnskapsåret Ordinære avskrivninger Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensningsposter Forskjell kostnadsført pensjon/utbetalt premie Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp/investering varige driftsmidler Innbetalinger på kortsiktige og langsiktige fordringer Utbetalinger, ekstraordinære kostnader Utbetalinger ved andre investeringer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig gjeld Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kontantbeholdning Kontantbeholdning Kontantbeholdning

19 Noter 19 NOTE 1 - REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk for små foretak. Regnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Direkte vedlikehold av driftsmidler blir løpende kostnadsført under driftskostnader. Påkostninger og forbedringer tillegges driftsmiddelets bokførte verdi og avskrives sammen med dette. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Kundefordringer føres opp i balansen uten avsetning til forventet tap. Eventuelle faktiske tap kostnadsføres direkte. Foretaket har kollektiv (sikret) pensjonsordning. Samlede forpliktelser er vurdert opp mot samlede pensjonsmidler i pensjonsordningen. Ved verdsettelsen av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser brukes estimert verdi ved regnskapsavslutningen (aktuarberegning). NOTE 2 - VARIGE DRIFTSMIDLER Tekst Bygg, kaier, tomter Maskiner Båter Biler Utstyr/ inventar Sum Bokført verdi pr derav akk. anskaffelseskost derav akk. avskrivninger Tilgang i året Avgang i året Årets ord. avskrivninger Bokført verdi pr Økonomisk levetid Inntil 50 år Inntil 20 år Inntil 10 år 5 år 3-15 år Avskrivningsplan Linær avskr. Linær avskr. Linær avskr. Linær avskr. Linær avskr. Årlig leiekostnad og leieperiode av ikke balanseførte driftsmidler: Leieperiode (mnd/år) Maskiner (1 kran) /04 til 09/09 Biler (2) & 11/08 til 04&10/11 Foretaket leaser mobil havnekran. Det er betalt forskuddsleie på kr. 3,3 mill. på leasingavtalen. Kostnadsført forskuddsleie utgjør kr av bokført leiekostnad i NOTE 3 - FORDRINGER Fordringer med forfall senere enn ett år: Lån til båtforeninger Depositum pensjonsavtale Andre langsiktige fordringer Sum langsiktige fordringer

20 Andre fordringer: Utlegg for andre selskap i forbindelse med prosjektaktivitet* Kundefordringer Forskuddsbetalte kostnader Sum kortsiktige fordringer *) Prosjekt Nytt ferjeterminalanlegg på Revet med tilhørende tiltak. NOTE 4 - BANKINNSKUDD, KONTANTER OG LIGNENDE Bundne bankinnskudd (skattetrekksmidler) Øvrige bankinnskudd Kontantkasse Sum bankinnskudd, kontanter og lignende NOTE 5 - EGENKAPITAL Egenkapital pr Korreksjonspost: Pensjonsforpliktelser for Årsresultat Egenkapital pr Korreksjonspost: Pensjonsleverandør har endret beregningsprinsipp for pensjonsforpliktelser i 2009 (se note 6). Dette innebærer endret verdi for pensjonsforpliktelser pr Virkning av ny beregningsmåte er bokført mot egenkapital. NOTE 6 - PENSJONSFORPLIKTELSER Larvik Havn KF er med i KLP (Kommunal Landspensjonskasse). Foretakets forpliktelser omfatter ved årsslutt 16 aktive og 10 pensjonister. Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn: Diskonteringsrente 5,4 % 5,8 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 5,7 % 5,8 % Årlig forventet lønnsvekst 4,5 % 4,0 % Årlig vekst i folketrygdens grunnbeløp 4,3 % 3,8 % Årets pensjonskostnad fremkommer som følger: Nåverdi av periodens pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelse Avkastning på pensjonsmidlene Administrasjonskostnader Arbeidsgiveravgift Resultatførte estimat-/planendringer Årets pensjonskostnad (se note 9)

21 Faktisk pensjonsforpliktelse og balanseført pensjonsforpliktelse: Brutto pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler til markedsverdi Netto pensjonsforpliktelse til markedsverdi Arbeidsgiveravgift Ikke resultatført estimatendring/-avvik Balanseført netto pensjonsforpliktelse pr Avstemming: Netto pensjonsforpliktelse pr Korreksjonspost IB: Beregnet arbeidsgiveravgift for Netto pensjonskostnad Administrasjonskostnad Forfalt premie (inkl. administrasjon) Forfalt arbeidsgiveravgift Netto pensjonsforpliktelse pr NOTE 7 - LÅNEGJELD Gjeld med forfall senere enn 5 år Gjeld med forfall første 5 år Sum langsiktig gjeld All langsiktig gjeld er tatt opp med kommuanal risiko og er ikke sikret ved pant eller lignende sikkerhet i eiendeler o.l. Andel rentesikret gjeld utgjør kr av samlet lånegjeld på kr pr Rentesikringen utløper som følger: Kr (2036), kr (2016), kr (2010) og kr (2010). NOTE 8 - SALGSINNTEKTER Skipsavgifter Vareavgifter Passasjeravgifter Leieinntekter bygg/areal Kranleie, vannlevering og andre tjenester Båthavner Andre salgsinntekter Sum salgsinntekter NOTE 9 - LØNNSKOSTNADER Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnad (se note 6) Andre ytelser Sum lønnskostnader Antall ansatte: Foretaket har i regnskapsåret hatt gjennomsnittlig 16 ansatte (16,0 årsverk). Revisor: Kostnadsført revisjonshonorar for 2009 utgjør I tillegg kommer honorar for rådgivning med kr

22 Ytelser til daglig leder og styret: 22 Daglig leder Styret Lønn Pensjonsforpliktelse Andre ytelser Sum ytelser NOTE 10 - ANDRE DRIFTSKOSTNADER Energi, vann og brensel vedrørende produksjon Kostnad lokaler Leie av maskiner, inventar o.l Verktøy, inventar og driftsmateriale Reparasjon og vedlikehold Fremmed tjeneste Kontorkostnad, trykksak o.l Telefon, porto o.l Kostnad transportmidler Kostnad og godtgjørelse for reiser, diett, bil o.l Salgs-, reklame- og representasjonskostnad Kontigent og gave Forsikringspremie, garanti og servicekostnad Annen kostnad Tap o.l. 0 0 Sum andre driftskostnader NOTE 11 - EKSTRAORDINÆRE POSTER Bakgrunn: I 2003 vedtok kommunestyret i Larvik Kommunedelplan for Larvik by, som utpekte Larvik Havn, Revet, som nytt område for ferjeterminalvirksom het og hvor arealene i Indre Havn skal frigjøres fra havne- til byformål. I 2007 vedtok kommunestyret i Larvik gjeldende retningslinjer for erstatning for opphør av arealbruk i Indre Havn som følge av byplanvedtaket fra Samlet erstatning på totalt 66,2 millioner kroner ble endelig gjennomført i Fra 2007 til 2009 har foretaket hatt kostnader til etablering av offentlig infrastruktur til det nye havneområdet på Revet Gevinst, avgang ferjeterminalanlegg Indre Havn Sum ekstraordinær inntekt Kostnader til offentlig vei, nytt ferjeterminalanlegg Revet Sum ekstraordinær kostnad Grunnlag for klassifisering: - Uvanlig: Postene har sammenheng med henholdsvis avvikling av en havnevirksomhet i Indre Havn som har pågått siden 1937, og tilrettelegging for nytt ferjeterminalanlegg på Revet for bruk i et fremtidig 50-års perspektiv. - Uregelmessig: Postene må kunne betraktes som av uregelmessig art, jf. punktet ovenfor. - Vesentlig: Postene er relatert til en type virksomhet som utgjør opp til 30 prosent av foretakets samlede omsetning.

23 23

24 LARVIK HAVN - EN ATTRAKTIV, SENTRAL, MODERNE OG VIKTIG HAVN I OSLOFJORDEN To daglige anløp av ferje, SuperSpeed 2, mellom Larvik og Hirtshals Operatør: Color Line Ukentlige anløp av containerlinjer på Antwerpen, Bremerhaven, Hamburg, Immingham og Rotterdam Operatører: Unifeeder, MSC, Samskip og Tschudi Lines Ukentlig stykkgodstrafikk mellom Larvik Havn og norskekysten, Skandinavia og Baltikum. Operatør: Nor Lines Europas mest moderne ferjeterminalanlegg Norges nest største containerhavn (2008 og 2009) Gantrykran (50 tonn) og mobil havnekran (100 tonn) Enkel innseiling; rask, kostnadseffektiv og miljøvennlig drift Ny container-/flerbrukskai på 140 meter åpner i oktober 2010 Agenter og lokale rederier NAVN BESØKSADR. TELEFON WEB BUGGE & OLSEN AS (agent) Revet COLOR LINE CARGO Revet NOR LINES AS Kanalgt NORSK STEIN AS STEMA SHIPPING Svartebukt Havn THS. ARBO HØEG & CO AS (agent) Kanalgt Larvik Havn KF Havnegata 5, PB 246 Sentrum, 3251 Larvik Tel.: , faks , post@larvik.havn.no