Evaluering av kvinnerettede tiltak i reindriftsnæringen

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 36/2004 Evaluering av kvinnerettede tiltak i reindriftsnæringen James Karlsen

2 Tittel Forfatter Evaluering av kvinnerettede tiltak i reindriftsnæringen James Karlsen Rapport Prosjektrapport nr. 36/2004 ISBN-nummer ISSN-nummer Pris 120 kr. Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post post@agderforskning.no Hjemmeside 2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag... 4 Mål og strategier... 4 Mål med evalueringen... 4 Bevilgning og anvendelse av midlene... 4 Mor-barnopplæringen... 5 Kvinnenettverkene... 6 Målsettinger for ordningen... 7 Administrative forhold ) Innledning... 9 Mål og strategier... 9 Organisering Målsetting og metode med evalueringen ) Bevilgning og anvendelse av virkemidler Vurdering Anbefaling ) Kvinnenettverkene Antall kvinnenettverk og antall reindriftskvinner Aktiviteten i nettverkene Suksesskriterier for kvinnenettverkene Effekter vurdert i forhold til målsettingen med ordningen Vurdering Anbefaling ) Mor-barnopplæring Bakgrunn, formål og virkemiddelbruk Vurdering Anbefaling ) Mål og administrative forhold Mål Anbefaling Administrative forhold Anbefaling

4 Sammendrag Hovedkonklusjonen er at virkemidlene har bidratt til økt aktivitet blant reindriftskvinnene, og at det er behov for ordningen. Det anbefales imidlertid en del omlegginger i bruken av virkemidlene. Mål og strategier Prosjektet Kvinnerettede tiltak i reindriftsnæringen ble i gang satt av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). KRD bevilget i 1999 og ,9 mill. kr. til prosjektet. Hovedmålet med prosjektet var å oppnå en forbedret stilling for kvinner i reindriftsnæringen. I 2001 ble prosjektet videreført som en ordning over reindriftsavtalen mellom staten og Norske Reindriftssamers Landsforbund. Det ble avsatt 1 mill. kr. til ordningen, som har blitt videreført over reindriftsavtalen. Reindriftens utviklingsfond har vært styre for ordningen, med Reindriftsforvaltningen som saksbehandlende organ. Mål med evalueringen Landbruksdepartementet engasjerte i juni 2004 Agderforskning til å evaluere ordningen kvinnerettede tiltak i reindriften. Målsettingen med evalueringen har vært å: 1. Vurdere om strategiene og tiltakene for bruken av de kvinnerettede virkemidlene bidrar til å sikre og øke kvinnenes deltakelse i reindriften og reindriftsrelaterte aktiviteter. 2. Vurdere om det er behov for å endre strategier, virkemiddelbruk og administrativ organisering av ordningen. Bevilgning og anvendelse av midlene Totalt i perioden 1999 til 2004 har det vært avsatt 5,4 mill. kr. til ordningen, hvorav 3,5 mill. kr. er blitt bevilget over reindriftsavtalen siden Per desember 2004 var det bevilget 4,7 mill. kr. til diverse tiltak for reindriftskvinner. Midlene har i hovedsak blitt anvendt til to hovedtyper av tiltak. Det ene tiltaket er mor-barnopplæring og det andre tiltaket er til etablering og støtte av aktivitet i kvinnenettverk. I følge reindriftsadministrasjonen var vel kr. ikke anvendt. Årsaken til at ikke alle midlene er anvendt, ser ut til å skyldes svikt i rutinene hos Reindriftsforvaltningen når det gjelder ansvar for prosjektregnskap. 4

5 Anbefaling Reindriftsforvaltningen må sikre en bedre styring i forhold til bruken av den årlige bevilgningen. Dette innebærer bl.a. en bedre kommunikasjon og fastere rutiner i forhold til føring av prosjektregnskap og avstemming hvert år i forhold til bevilgningen over reindriftsavtalen. Mor-barnopplæringen Tiltaket har blitt praktisert slik at alle som har søkt og tilfredsstilt kriteriene for støtte, har fått et tilskudd på om lag kr. Det betyr at flere søkere fra samme kommune kan ha fått tilskudd til omtrent samme type opplæring. Det har ikke vært stilt noe krav om bestemte ferdigheter fra den som har gitt opplæringen eller hvilke kvalifikasjoner eleven skulle ha ved endt opplæring. Etter at opplæringen er ferdig, har det vært stilt krav om rapport før tilskuddet utbetales. Tilskudd til mor-barnopplæring har utløst stor interesse og da spesielt blant reindriftskvinnene i Kautokeino. Det har vært få søknader utenom Finnmark. Tiltaket er unikt fordi det gis støtte til opplæring av egne barn i tilknytning til egen drift og eget hjem. Det er ingen tvil om at det er viktig å overføre denne typen kunnskap. Uformingen av ordningen gjør det imidlertid vanskelig å vurdere hvordan opplæringen har skjedd og ferdighetene til lærer og elev. Rapporten er en dokumentasjon på at det har skjedd en opplæring, men sier lite om kvaliteten på opplæringen. Opplæringen har skjedd som en privat opplæring uten noen form for offentlig kontroll. Kunnskapen forblir innenfor den enkelte báike- og siidadoallu og kommer ikke det øvrige reindrifts- og storsamfunnet til gode. Spørsmålet er om det ved bruk av offentlige midler også burde være et krav at denne kunnskapen skal komme andre til gode. Hvis svaret er ja, burde ordningen vært utformet på en annen måte. Anbefaling Det bør vurderes å ta en pause med tildeling av tilskudd til mor-barnopplæring. Pausen bør benyttes til vurdering av alternative utforminger av mor-barnopplæringen enn den som har vært praktisert hittil. Eksempel på forslag som kan utredes nærmere er etablering av et opplæringssenter eller å gi undervisning på videregåendeskoles nivå. I forbindelse med vurderingen bør det lages en oversikt over hva som er kvinnenes oppgaver i báike- og siidadoallu. Videre bør det vurderes hvordan det kan gis opplæring i disse oppgavene på en annen måte enn i hjemmet, eventuelt om opplæringen kan kombineres med felles undervisning og hjemmebasert praksis. 5

6 Det bør også vurderes om ordningen kan ha et etableringsperspektiv. Dersom ordningen skal bidra til å sikre og øke reindriftskvinnens posisjon i reindriften, er etablering av egen virksomhet basert på erfaringsbasert kunnskap en mulighet. En slik ordning vil bidra til å sikre at kunnskapen som er lært, blir anvendt og videreutviklet i reindriften. Kvinnenettverkene Det er 10 kvinnenettverk. 9 av nettverkene ble etablert som følge av initiativ fra Reindriftsforvaltningen i Nettverket i Kautokeino var etablert tidligere. Aktiviteten i to av nettverkene kan karakteriseres som god, fem av nettverkene har liten aktivitet, og tre av nettverkene er inaktive. Er så to av ti nettverk med god aktivitet et godt resultat eller ikke? Hvis vi legger til grunn at et av nettverkene med god aktivitet allerede var etablert før ordningen med støtte til nettverken ble innført, så har ikke tiltaket vært den store suksessen. De fleste nettverkene med liten aktivitet har prioritert å arrangere kurs som viktigste aktivitet. Disse kursene har dekket et behov for kompetanseoppgradering innen reindriften. Nettverkene med god aktivitet har også arrangert kurs, men deres viktigste bidrag har vært å etablere en møteplass for reindriftskvinnene der de har kunnet diskutere felles utfordringer, støtte hverandre og dermed bli mer synlige i reindriften. Dette har bidratt til å sikre at noen kvinner har valgt å bli i reindriften og at noen yngre kvinner har blitt rekruttert til næringen og ikke valgt å utdanne seg bort fra næringen. Anbefaling Strategien fra Reindriftsforvaltningen har vært at nettverkene skulle klare seg selv etter etableringen. Reindriftsforvaltningen har derfor valgt en tilbaketrukket rolle etter etableringen. Kontakten med nettverkene har i stor grad vært nyhetsbrevene. Hvis Reindriftsforvaltningen velger å påta seg ansvaret for remobilisering, betyr det også et større ansvar for å få nettverkene til å fungere. Reindriftsforvaltningen bør derfor ha avklart om de skal delta mer aktivt enn tidligere og hvordan de skal delta. Skal Reindriftsforvaltningen for eksempel bidra med tilførsel av kompetanse, sekretærressurser, ledelsesressurser i forbindelse med nettverkssamlinger osv.? Dersom det kommer initiativ til remobilisering fra et eller flere nettverk, eventuelt forslag om dannelse av et nasjonalt nettverk, er ansvaret for gjennomføringen av tiltaket plassert hos det enkelte nettverk. Reindriftsadministrasjonen bør i dette tilfelle drøfte planen om remobilisering med nettverket og bli enige om målsettinger for nettverket. 6

7 De nettverkene som har god aktivitet ser ut til å dekke et behov hos reindriftskvinnene. Det er naturlig å støtte aktiviteten i disse nettverkene, men det bør det stilles krav om planer, konkrete målsettinger og rapport som kan brukes for å sjekke resultatene av tiltaket i forhold til målene. Målsettinger for ordningen De generelle målsettingene for ordningen har gjort det vanskelig å vurdere måloppfyllelse av virkemiddelbruken. Målsettingen sikre eller øke reindriftskvinnenes deltakelse i reindriften eller reindriftsrelaterte aktiviteter er av en så generell art at det er vanskelig å si at den ikke er nådd, i alle fall delvis. I forbindelse med tilsagnene har det ikke vært stilt opp resultatmål/resultatkriterier for hva som kunne sies å være en ønsket måloppnåelse og hva som eventuelt ikke var en ønsket måloppnåelse. Definering av mer presise mål, strategier og målbare resultater, ville gjort det mulig å foreta en mer nyansert og presis vurdering av måloppnåelse. Vi må understreke at målbarhet ikke bare må forstås som kvantitative mål, som antall kvinner som har gjennomført et kurs eller har planer om å etablere seg med egen virksomhet i reindriftsnæringen, men kan også være knyttet til mer kvalitative målsettinger som tro på egne muligheter innen reindriftsnæringen og framtidsoptimisme. Anbefaling I de fleste prosjekter vil det være mulig å stille opp kriterier for forventet effekt av prosjektet det søkes om midler til. Dette kan skje gjennom å ta en samtale med vedkommende nettverk og gjennom dialogen komme fram til hva som kan være realiske målsettinger for prosjektet. I mange tilfeller kan det være vel anvendt tid. Dette må selvsagt ikke forveksles med at prosjekter med nyskapende målsettinger ikke bør støttes. Det bør være rom for at også mer utforskende prosjekter kan støttes. Administrative forhold Administrativt har virkemidlene vært administrert av Reindriftsforvaltningen. Familie- og kvinnekonsulenten har vært saksbehandler for ordningen. Reindriftsforvaltningens hovedkontor er lokalisert til Alta, mens familie- og kvinnekonsulenten har kontor i Karasjok, og kontordager i Alta. Anbefaling Vårt inntrykk er at arbeidet med saksbehandlingen av virkemidlene til kvinnetiltak i stor grad har blitt sett på som et ansvar for familie- og kvinnekonsulenten. Det samme gjelder også familie- og kvinneproblemstillinger av generell karakter i reindriften. Det er mulig at 7

8 lokaliseringen til Karasjok har gjort at familie- og kvinneproblemstillinger har blitt synonymt med vedkommende person. Internt i Reindriftsforvaltningen har det blitt påpekt at lokaliseringen til Karasjok har gjort at den daglige kontakten og diskusjonen om familie- og kvinneproblemstillinger blir vanskeligere. Etter vår vurdering er dette et samlet ansvar for hele forvaltningen og ikke bare for en enkelt saksbehandler. Denne problemstillingen må løses gjennom en intern prosess med formål å drøfte hvordan familie- og kvinnespørsmål kan integreres bedre i det daglige arbeidet i Reindriftsforvaltningen. KRD hadde satt som betingelse for sitt tilsagn at det skulle være en referansegruppe, som Reindriftsforvaltningen skulle forholde seg til. Etter at midlene fra 2001 ble bevilget over Reindriftsavtalen ble ikke referansegruppen videreført. Etter vår vurdering hadde det vært en fordel med en referansegruppe med for eksempel representanter fra næringen, forvaltningen og andre ressurspersoner. Gruppen kunne fungert både som en evalueringsgruppe for de tiltak som har vært støttet og en kunne drøfte nye tiltak. Slik ordningen har vært praktisert, har den vært lite eksperimenterende. Det bør vurderes om det skal etableres en referansegruppe for ordningen. 8

9 1) Innledning I dette kapitlet skal vi presentere mål, strategier og organisering av ordningen Kvinnerettede tiltak i reindriftsnæringen, samt metodisk opplegg for evalueringen av ordningen. Mål og strategier Prosjektet Kvinnerettede tiltak i reindriftsnæringen ble i gang satt av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). KRD bevilget i 1999 og 2000 totalt 1,9 mill. kr. til prosjektet. Hovedmålet med prosjektet var å oppnå en forbedret stilling for kvinner i reindriftsnæringen. Prosjektet hadde tre delmål: Sikre og øke kvinners deltakelse i reindriften og reindriftsrelaterte aktiviteter. Sikre yrkesmessig likeverd mellom menn og kvinner i reindriftsnæringen. Sikre at kvinner bidrar til å styrke og videreutvikler det samiske kulturinnholdet i reindriftsnæringen (Tilsagnsbrev fra KRD til Reindriftens utviklingsfond, datert ). I 2001 ble prosjektet videreført som en ordning over reindriftsavtalen mellom staten og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) (St. prp. nr. 70 ( ) Om Reindriftsavtalen , om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt og om endringer i statsbudsjettet for 2001). Det ble avsatt 1 mill. kr. til ordningen, som har blitt videreført i forbindelse med de senere forhandlingene. I St. prp. nr. 70 ( ) ble det ikke sagt noe om formålet med ordningen, men i forbindelse med behandlingen av reindriftsavtalen året etter, ble formålet formulert på denne måten: Formålet med ordningen er å fokusere spesielt på kvinners og familiens stilling i reindriftsnæringen og kvinners betydning for samisk kultur. Midlene forutsettes brukt til tiltak som ikke kan finansieres via eksisterende støtteordninger, men som vil ha en utfyllende effekt i forhold til verdiskapningsprogrammet for reindriften og verdiskapningssatsingen innenfor RUF 1 og SUF 2 (St. prp. nr. 58 ( ) Om reindriftsavtalen 2002/2003, om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt, og om endringer i statsbudsjettet for 2002, side 24). Året deretter, dvs. for reindriftsavtalen , ble målsettingen med satsingen formulert slik. Målsettinger med satsingen er å sikre og øke kvinners deltakelse i reindriften og reindriftsrelaterte aktiviteter, sikre yrkesmessig likeverd mellom menn og kvinner i 1 Reindriftens utviklingsfond. 2 Samisk utviklingsfond. 9

10 reindriftsnæringen, sikre at kvinner bidrar til å styrke og videreutvikle det samiske kulturinnholdet i næringen, samt bidra til å synliggjøre kvinners verdiskapning i reindriftsnæringen (St. prp. nr. 63 ( ) Om reindriftsavtalen 2003/2004, om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt, og om endringer i statsbudsjettet for 2003 m.m., side 25). I St. prp. nr. 65, som gjelder reindriftsavtalen for 2004/2005 gjentas målsettingen fra året før. I tillegg sies det at: Det er igangsatt et arbeid med å gjennomgå kvinnenes stilling i reindriften, herunder en vurdering av virkemidlene (St. prp. nr. 63 ( ) Om reindriftsavtalen 2004/2005, om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt, og om endringer i statsbudsjettet for 2004 m.m., side 24). Organisering KRD bevilget midlene til Reindriftens utviklingsfond ved Reindriftsforvaltningen. I de to første årene var det Reindriftsforvaltningen som hadde saksbehandlingsansvar og vedtaksansvar i forbindelse med virkemidlene. Fra 2001 har alle saker blitt behandlet av Reindriftens utviklingsfond etter innstilling fra Reindriftsforvaltningen. KRD hadde nedsatt en referansegruppe i forbindelse med sin bevilgning, men denne gruppen ble ikke videreført etter at prosjektet ble videreført over reindriftsavtalen. Prosjektet skulle opprinnelig vært evaluert innen 6 måneder etter at det var avsluttet 3, men det ble ikke gjort. Som en del av prosjektet ble det opprettet en midlertidig stilling som familie- og kvinnekonsulent ved Reindriftsforvaltningen, som skulle ha ansvar for gjennomføring av prosjektet. Denne stillingen ble gjort fast i Målsetting og metode med evalueringen Landbruksdepartementet engasjerte i juni 2004 Agderforskning til å evaluere ordningen kvinnerettede tiltak i reindriften. Målsettingen med evalueringen har vært å: Vurdere om strategiene og tiltakene for bruken av de kvinnerettede virkemidlene bidrar til å sikre og øke kvinnenes deltakelse i reindriften og reindriftsrelaterte aktiviteter. 3 Kilde: Brev fra KRD av med tilsagn på 1. mill. kr. til kvinnerettede tiltak i reindriften (Statsbudsjettet 2000 Kap. 541 post 70, Kvinnerettede tiltak i reindriftsnæringen Tilsagn til Reindriftens utviklingsfond Tilsagn 16/2000). 10

11 Vurdere om det er behov for å endre strategier, virkemiddelbruk og administrativ organisering av ordningen. Virkemiddelbruken har blitt gruppert etter anvendelse: 1. Mor-barnopplæring. 2. Støtte til etablering av kvinnenettverk i reindriften og støtte til tiltak i nettverkene. Ut fra denne gruppen har vi vurdert effekten av tiltakene i forhold til målsettingen om å sikre og øke kvinnenes deltakelse i reindriften og reindriftsrelaterte aktiviteter. Spørsmålet om hva som er en effekt av et tiltak, er lettere å stille enn å gi et klart svar på pga. at en effekt av et tiltak kan være så mangt. Etablering av kvinnenettverk kan for eksempel sies å være en effekt av en ønsket virkemiddelbruk fra det offentliges side. Det samme kan sies om å etablere en kvinnekonsulent i Reindriftsforvaltningen. Slike tiltak sier imidlertid lite om effekter for de tiltaket er ment å omfatte, dvs. reindriftskvinnene. Aktiviteten i nettverkene må vurderes og denne må sees i forhold til mulige effekter for reindriftskvinnene. Er det liten eller ingen aktivitet i et nettverk, er det en indikasjon på at tiltaket ikke har vært spesielt vellykket. Er det stor aktivitet i et nettverk kan det være en indikasjon på at tiltaket har vært vellykket, kanskje fordi tiltaket har truffet et hittil udekket behov hos målgruppen. En må imidlertid også forsøke å identifisere hva aktivitetene har ført til av mer konkrete resultater for målgruppen. En fordel med denne metoden er at enkelthistorier kan trekkes fram som eksempler på at prosjektet har gitt effekter og de gir et konkret grunnlag for diskusjon om det var slike effekter en tenkte seg da prosjektet ble lansert. En utvalgsundersøkelse ville ikke gi slike svar og ville også vært langt mer ressurskrevende å utføre enn de ressursene som var til rådighet for evalueringen. Det er ofte mange andre utenforliggende forhold som både kan spille sammen med offentlig virkemiddelbruk eller spille i mot. I begge tilfeller kan det være vanskelig å forsøke å identifisere nøyaktig effekten av et tiltak i forhold til andre effekter. Et eksempel er at tilgangen til reindriftsnæringen er strengt regulert. Selv om kvinner ønsker å etablere seg innen næringen er det ikke enkelt å gjøre det. Som grunnlag for vurderingen har vi hatt liste over tilsagn, saksframlegg til RUF, nyhetsbrev fra Reindriftsforvaltningen til kvinnenettverkene, rapporter fra søkere som har fått midler, tilsagnsbrev fra KRD, og de årlige St. prp. der ordningen har blitt omtalt, samt notater fra Reindriftsforvaltningen der ordningen har blitt omtalt. Noen av rapportene fra morbarntiltaket er skrevet på samisk og har derfor ikke vært tilgjengelig for oss pga. manglende samisk kunnskaper. Det er selvsagt en svakhet at alt materialet ikke har vært tilgjengelig. Det metodiske grepet ved analysen av mor-barnordningen har imidlertid ikke vært en grundig studie av innholdet i rapportene, men en strategisk vurdering om tiltaket i seg selv har vært en 11

12 god måte å sikre og øke kvinners deltakelse i reindriften på, og om tiltaket eventuelt kunne hatt en annen utforming. I kapittel 5 vil dette bli utdypet. Med bakgrunn i den nevnte grupperingen har vi valgt ut et mindre antall personer som vi har intervjuet enten per telefon eller ved personlig oppmøte hos dem. Intervjuene har vært viktig for å supplere det skriftlige materialet. Totalt har vi intervjuet 19 personer. Flertallet av disse er naturlig nok reindriftskvinner. Vi har intervjuet leder og/eller styrerepresentanter i kvinnenettverkene og noen av de som har sendt inn rapport om mor-barntiltaket. I noen av tilfellene kunne vi snakke om erfaringer både om kvinnenettverkene og mor-barnopplæringen med samme person. Vi har også intervjuet syv personer i forvaltningen og en representant fra NRL. Intervjuene har foregått på norsk. Det har ikke vært behov for tolk i forbindelse med intervjuene. Hovedinnholdet i evalueringen ble presentert for gruppen som arbeider med en rapport om kvinnenes stilling i reindriften i september Et kommentar utkast av rapporten ble sendt til Landbruks- og matdepartementet for sjekk av faktiske feil. Reindriftsforvaltningen sendte en korreksjon via Landbruks- og matdepartementet Korreksjonen dreide seg om justering av anvendt beløp for 2004 fra september 2004 til desember Evalueringens metodiske grep har gitt grunnlag for oppbyggingen av rapporten. I kapittel 2 presenteres anvendelsen av virkemidlene. I kapittel 3 ser vi på kvinnenettverkene og i kapittel 4 går vi nærmere inn på mor-barnordningen. I kapittel 5 vurderes den administrative organiseringen av virkemiddelbruken. Hvert kapittel avsluttes med en vurdering av tiltaket og våre anbefalinger. 12

13 2) Bevilgning og anvendelse av virkemidler Tabell 1 viser bevilgning og anvendelse av virkemidlene for perioden 1999 til desember 2004, dvs. både KRD virkemidlene og virkemidlene som har vært bevilget over reindriftsavtalen. Første rad i tabellen viser bevilgning de enkelte årene fra KRD og over reindriftsavtalen. Over reindriftsavtalen er det totalt bevilget 3,5 mill. kr. Grunnen til at det står kr. i 2001 skyldes at regnskapsåret for midlene over reindriftsavtalen er fra 1. juli til 30. juni det påfølgende året. Totalt i perioden har det blitt bevilget 5,4 mill. kr. Tabell 1: Bevilgning og anvendelse av midler til tiltak for kvinner i reindriften KRD Reindriftsavtalen Sum i 1999/ perioden BEVILGNING ANVENDELSE Nettverksgrupper Mor-barnopplæring Referansegruppa Seminarer Juridisk bistand Tilskudd diverse prosjekter Administrasjon SUM UBENYTTET Kilde: Reindriftsadministrasjonen. De neste radene viser anvendelsen av virkemidlene, dvs. hvilke enkelt bevilgninger som Reindriftsforvaltningen/Reindriftens utviklingsfond har gjort. Hvor mye som faktisk er utbetalt, har vi ikke bedt om en oversikt over. Raden benevnt SUM viser hvor mye som har vært bevilget til enkeltprosjekter hvert år og totalt i perioden. Raden UBENYTTET er forskjellen mellom det som er bevilget fra KRD og over reindriftsavtalen og det som er anvendt. Ser vi nærmere på posten UBENYTTET viser den at det totalt i perioden er kr. som ikke er anvendt til konkrete prosjekter. Både i 2002 og 2003 var anvendelsen av midlene langt mindre enn det som var bevilget til ordningen, med henholdsvis kr. og kr. I 2001 og 2004 var det et overforbruk, dvs. at det var anvendt mer penger enn det var avsatt, på 13

14 henholdsvis kr. og kr. Dette overforbruket var et planlagt overforbruk, ifølge reindriftsadministrasjonen, pga. at det var midler igjen fra foregående år. Mor-barnopplæringen har vært det tiltaket som har fått mest midler. Det reelle tallet er sannsynligvis enda høyere fordi at de to første årene ble ikke disse midlene ført som morbarntiltak, men ble ført under posten diverse tilskudd. Dette betyr at om lag 2,6 mill. kr. har blitt anvendt til dette tiltaket. Midlene til denne ordningen har vært utlyst i en rekke aviser i landet. Utlysningen av midlene er dekket over posten administrative utgifter. Det nest største tiltaket i ordningen er støtte til etablering og drift av kvinnenettverkene med vel 1,1 mill. kr. Videre har vært arrangert et seminar i Alta i 2001 med temaet Kvinner og reindrift. Posten juridisk bistand dekker utgiften til utarbeidelse av notat om Reindriftskvinners rettsstilling av Johan B. Henriksen i Posten administrasjon dekker også utgifter til evalueringen av ordningen. Vurdering Det er et punkt som vi har funnet grunn til å kommentere nærmere i den foregående gjennomgangen og det er posten UBENYTTET i tabell 1. Posten viser, som nevnt, at det er et relativt stort beløp igjen, som kunne vært anvendt til tiltak for reindriftskvinnene. Ett underforbruk på vel kr., er et relativt stort beløp sett i forhold til det som totalt har vært bevilget til ordningen, og synliggjør etter vår vurdering ikke en fullgod prosjektstyring. Beløpets størrelsesorden tilsier at det kunne vært iverksatt flere tiltak, eventuelt kunne de eksisterende ordningene vært utvidet. Vår vurdering er at de interne rutinene når det gjelder føring av prosjektregnskap og avstemming av anvendelse av midlene i forhold til bevilgningen, ikke synes å ha vært tilfredsstillende for denne ordningen. Årsaken ser ut til å være manglende kommunikasjonen om hvem som internt i reindriftsadministrasjonen skulle hatt ansvar for føring av prosjektregnskap og avstemming hvert år i forhold til bevilgningen over reindriftsavtalen. Når det gjelder ansvaret for bevilgningen fra KRD har ansvaret for prosjektregnskapet vært klart. Manglende ansvarsavklaring synes å ha skjedd i forbindelse med at midlene til kvinnetiltak ble institusjonalisert over reindriftsavtalen. 14

15 Anbefaling Reindriftsforvaltningen må sikre en bedre styring i forhold til bruken av den årlige bevilgningen. Dette innebærer bl.a. en bedre kommunikasjon og fastere rutiner i forhold til føring av prosjektregnskap og avstemming hvert år i forhold til bevilgningen over reindriftsavtalen. 15

16 3) Kvinnenettverkene Antall kvinnenettverk og antall reindriftskvinner En reindriftskvinne er i følge reindriftsadministrasjonen definert som en kvinne som enten har en driftsenhet, eller er gift med en som har en driftsenhet, eller er datter av en som har en driftsenhet, eller er søster til en som har en driftsenhet eller er mor til en som har driftsenhet. I 1999 var det i følge reindriftsadministrasjonen registrert 869 reindriftskvinner. ReindriftsNorge er delt i 6 områder med områdestyrer for hvert område. Områdene er Øst- Finnmark, Vest-Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag/Hedmark. I forbindelse med etableringen av kvinnenettverkene ble denne inndelingen vurdert som for stor i forhold til muligheten for reindriftskvinnene til å møtes jevnlig. Det ble derfor bestemt at det skulle være 10 kvinnenettverk, se tabell 2. Kautokeino ble etablert i 1997 og er det største området med 390 reindriftskvinner. De øvrige 9 nettverkene ble etablert i Det er stor forskjell mellom områdene når det gjelder antall reindriftskvinner. Det er et stort sprang ned til Karasjok/Porsanger og nesten et like stort sprang ned til Bardu og Nord-Trøndelag. De minste områdene er Varanger og Sør-Varanger. Tabell 2: Oversikt over kvinnenettverkene i reindriften og antall reindriftskvinner Kvinnenettverk Antall reindriftskvinner i området Kautokeino 390 Karasjok/Porsanger 168 Bardu 68 Nord-Trøndelag 67 Røros 51 Mosjøen 42 Tana 28 Salten 26 Varanger 19 Sør-Varanger 10 SUM 869 Kilde: Reindriftsforvaltningen. 4 4 Opplysningene er basert på manntallslistene for Det er disse listene som ble brukt som grunnlag for etablering av nettverkene. 16

17 Aktiviteten i nettverkene Målgruppen for nettverkene er reindriftskvinnene i vedkommende område. Ingen av nettverkene har medlemskontingent. Siden det ikke er medlemskontingent eller medlemslister i noen av nettverkene, kan ikke aktiviteten måles i antall medlemmer. Antallet reindriftskvinner i vedkommende nettverk sier noe om potensialet for aktivitet, men sier ikke noe om den reelle aktiviteten i nettverket. En indikator for å vurdere aktiviteten er hvor stort beløp, som er gitt til de enkelte nettverkene. Sammenhengen mellom beløp og aktivitet er at jo større beløp, desto større aktivitet. I tabell 3 er tilsagnene til de enkelte nettverkene vist. Hvert nettverk fikk et oppstartstilskudd i forbindelse med etableringen. I tillegg har nettverkene kunnet søke om midler til arrangering av kurs, seminarer og andre tiltak. Det har bl.a. vært gitt tilskudd til arrangement av seminarer, deltakelse på seminarer, datakurs, regnskapskurs, kurs i skjæring av reinkjøtt, samt at Varangernettverket har fått tilskudd til opprettelsen av ei internettside. Nettverkene i Kautokeino og Varanger har hver fått over kr. Deretter kommer Karasjok/Porsanger henholdsvis kr. Tabell 3: Tilsagn til de enkelte nettverkene i perioden i kr. 1999/ Beløp i perioden Kautokeino Varanger Karasjok/Porsanger Mosjøen Tana Nord-Trøndelag Sør Varanger Røros Bardu Salten SUM Kilde: Reindriftsadministrasjonen I forbindelse med intervjuene har vi også spurt om hvor mange aktiviteter, type aktivitet og hvor mange som anslagsvis har deltatt på aktivitetene som nettverket har hatt gjennom året, og om nettverket har vært aktivt siden etableringen. 17

18 To av nettverkene kan sies å ha god aktivitet. Det er nettverkene i Varanger og Kautokeino. Disse to nettverkene har hatt mange og varierte aktiviteter de siste årene, som styremøter, medlemsmøter, seminarer og kurs gjennom året og der antall deltakere har vært flere enn bare styremedlemmene. Nettverkene i Kautokeino og Varanger har vært drevet på noe forskjellig måte siden de er forskjellige i størrelse og har ulik bakgrunn for etableringen. Selv om nettverket i Kautokeino var etablert fra før, har midlene bidratt til at dette nettverket har kunnet øke sin aktivitet. Nettverket i Kautokeino er pioneren når det gjelder kvinnenettverket og har vært det mest aktive nettverket gjennom hele perioden. Dette nettverket har spesielt vært opptatt av det tradisjonelle aspektet i reindriften, som mattradisjoner og mor-barnopplæring. I Kautokeino har det vært avholdt flere større seminarer og kurs. På seminarene har det deltatt om lag 60 til 70 deltakere. I forbindelse med seminarene har det vært satt ned arbeidsgrupper som har jobbet med oppfølging av seminarene og planlegging av nye aktiviteter. Dette er en metode som både bidrar til å avlaste styret og sikre engasjement og forankring fra flere enn styret. Reindriftskvinnene i Varanger hadde ikke tidligere en arena der de kunne møtes for å drøfte felles problemstillinger. Nettverket i Varanger har vært klar på at de ikke skal ta opp politiske problemstillinger på møtene, men faglige og sosiale problemstillinger. I Varanger har det vært arrangert flere kurs i tillegg til de faste møtene i kvinnenettverket. Nettverket i Karasjok/Porsanger har hatt flere styre- og medlemsmøter gjennom året, men de har vært lite aktive på kurssida. De har arrangert et kurs i året. Det har også vært få (10-15 kvinner) kvinner som har deltatt på årsmøtet. I hovedsak har det vært faste- og varamedlemmer til styret. For å øke deltakelsen og forankring til nettverket, har de også hatt med varakvinnene på styremøtene. Nettverkene i Sør-Varanger, Tana og Nord-Trøndelag har hatt liten styreaktivitet. Styremøtene har ofte vært tatt som telefonmøter i disse nettverkene. Selv om aktiviteten i nettverkene var liten hadde nettverkene mobilisert tilstrekkelig til å klare å arrangere kurs, som datakurs, regnskapskurs og kurs om næringsoppgaven til selvangivelsen. Kursene har vært åpne for deltakelse også for mannlige reindriftsutøvere. Antall deltakere har variert fra kurs til kurs. Nettverket i Bardu har vært lite aktivt med noen få medlemsmøter. De har planer om å arrangere et seminar i nærmeste framtid, men tema er ennå ikke avklart. Nettverket i Bardu benevner seg som et familienettverk der barn og ungdom kan delta i tillegg til kvinner. 18

19 3 av nettverkene er inaktive. Nettverkene i Salten og Røros har ikke hatt aktivitet siden etableringen. Nettverket i Mosjøen hadde god aktivitet fram til for ca. 1½ år siden. Etter den tid har aktiviteten i nettverket måttet vike for andre oppgaver. Suksesskriterier for kvinnenettverkene Med basis i beskrivelse foran kan fem suksesskriteriene trekkes fram som forklaring på hvorfor Kautokeino og Nesseby har lykkes med å få til god aktivitet og hvorfor de andre nettverkene ikke har klart å få til samme aktivitet: 1. God forankring av problemforståelse om reindriftskvinnenes situasjon og formål med nettverket. 2. Ildsjeler som kan drive nettverksarbeid. 3. Kunnskap om blant annet nettverksarbeid og prosjektledelse. 4. Liten fysisk avstand mellom driftsenhetene. 5. Tilstrekkelig antall kvinner til at det blir et levedyktig nettverk. De tre første kriteriene er generelle kriterier for et hvert prosjekt. Uten forankring og forståelse av formålet med et nettverk og ildsjeler til å drive prosjektet framover, vil det raskt kunne stoppe opp etter den første begeistring. Manglende forankring, eierforhold og ildsjeler til å drive arbeidet i nettverket ser ut til å være viktig forklaringer til inaktive nettverk. Det er også behov for kunnskap om nettverksarbeid og prosjektledelse for å vite hvordan en best kan drive et nettverk. Flere av de intervjuede trakk fram at de hadde ønsket kursing innen disse temaene. De to siste kriteriene er knyttet til forhold i det enkelte nettverk, som vi skal drøfte nærmere. Flere av de intervjuede pekte på at stor fysisk avstand mellom dem og få kvinner gjør det vanskelig å møtes jevnlig og dermed få til aktivitet i nettverket. I en hektisk hverdag er det enda lettere å nedprioritere møter der en må bruke mye tid på transport. Kvinnenettverkene ble imidlertid konstruert geografisk for å ta høyde for denne problemstillingen. Det er som vi husker flere kvinnenettverk enn antall reinbeiteområder i landet, men det er ikke noe problem å ha møter i områdestyrene. Det tyder på at det er mer enn fysisk avstand som har betydning for aktiviteten. I nettverkene med liten aktivitet har det vært vanskelig å få mobilisert de kvinnene som ellers ikke er med i denne typen aktivitet. En årsak er at reindriftskvinner ikke er en så en homogen gruppe som mennene innenfor reindriften. Kvinnene kan ha mange ulike tilknytninger til reindriften. Noen av kvinnene er reindriftsutøvere, andre er gift og deltar aktiv sammen med mannen sin innen reindriften, andre er født i en reindriftsfamilie, men har tatt utdannelse og jobber utenfor reindriften slik at den direkte tilknytningen til reindriften har 19

20 blitt mindre, mens andre er inngiftet og har jobb utenfor reindriften. Dette ble uttrykt på denne måten av flere av de intervjuede: Det er viktig, men det er vanskelig å få flere kvinner på banen. Kvinner prioriterer ikke seg selv. Kvinner har dårlig tid til å følge opp. Vi er med i mange foreninger. Kvinnene har ulike bakgrunn. Mange kvinner har jobb utenfor reindrifta. De vil ikke ha kurs i arbeidstida. Den store forskjellen i kvinnenes tilknytning til reindriften gjør at det er vanskelig å få forankret ideen om et kvinnenettverk i en ellers hektisk hverdag for mange reindriftskvinner. Kvinnene kan ha ulike interesser som kan være vanskelig å forene i et nettverk. For å kunne komme fram en omforent målsetting kreves det god tid til å drøfte konkret hva som bør være formålet med nettverket. Stor fysisk avstand gjør det ikke lettere for kvinnene å bli godt kjent med hverandre og finne ut om en har felles interesser. Liten avstand, som i Varanger, gjør det langt enklere å treffes og dermed også legge grunnlaget for utvikling av aktiviteten i nettverket. Effekter vurdert i forhold til målsettingen med ordningen Formålet med virkemidlene har vært ønsket om å bidra til å sikre og øke kvinnenes deltakelse i reindriften og reindriftsrelaterte aktiviteter. For å kunne si nærmere om resultatene i forhold til målsettingene, vil vi kort drøfte hva begrepene sikre og øke konkret kan bety. Begrepet sikre kan for eksempel bety at en reindriftskvinne har bestemt seg for å fortsette i reindriften og ikke avvikle sitt engasjement i den. Et eksempel er en kvinne som fortalte at nettverket og støtten fra kvinnene i nettverket hadde gitt henne styrke til å fortsette med reindrift etter at mannen døde. Det var vanskelig da mannen min døde. Nettverket betydde mye for meg da han døde. Uten støtten fra nettverket sier hun at hun sannsynligvis hadde gitt opp som reindriftsutøver. Hun har hatt noen som har erfaring fra reindrift å dele sin sorg med og få respons på sine vurderinger om å gi opp eller fortsette. Når deg gjelder begrepet økt deltakelse er det flere av de intervjuede som viser til eksempler der nettverkene har hatt betydning for rekruttering av unge kvinner til reindriften. En av de intervjuede sa at de hadde fått med en ung jente til å delta aktivt i nettverket. I begynnelsen hadde jenta vært skeptisk til å delta i nettverket. Jenta skal overta etter faren. Nettverket har mao. bidratt til å lette inngangen for henne til reindriften. Det samme ser ut til å være tilfelle i 20

21 et annet nettverk. Selv om dette er få eksempler er det viktig å trekke dem fram og synliggjøre dem. Det har ikke vært vanlig å motivere jenter til å satse på reindrift. Vanligvis har det vært slik innen reindriften at jentene har blitt motivert til å ta utdannelse, mens guttene har fått være med på fjellet fra de var små. Jentene har fått utdannelse og jobb utenfor reindrifta, mens guttene ikke har tatt utdannelse og blitt i reindriften i håp om å få seg en driftsenhet etter hvert. Selv om dette er hovedbildet er det familier der jentene har blitt med på fjellet og der de har blitt motivert til å fortsette med reindrift. Ved at kvinnene har fått sin arena, har de blitt bedre kjent med hverandre. De har gjennom nettverket blitt mer tydelige i reindriften og har jobbet sammen for fellesskapet som for eksempel i forbindelse med oppgaver knyttet til aktiviteter i og rundt reingjerdet som skilling, merking og slakting. I dette området har det ikke vært vanlig at kvinnene deltok i denne typen oppgaver og da spesielt de inngiftete kvinnene. Det har vært mannfolkan som har styrt. Kvinnenettverket har bidratt til å gi kvinnene styrke. De våger å ta mer ansvar innen reindriften. Vi tør å gjøre mer. Kurs i møteledelse og lobbyvirksomhet har gitt kvinnene tro på egne ressurser og evner og gjør at de våger å gjøre mer på mennenes områder. Noen har engasjert seg i styrer i reindriften. Opplæring sammen med andre kvinner kan være den ballasten som gjør at kvinnene etter hvert blir mer aktive i styrer og utvalg som har vært dominert av menn. For at effektene av denne typen arbeid kan bli mer synlige, må det mer kursering av flere kvinner over flere år. Et annet eksempel på økt deltakelse kan være at de kvinnene som tradisjonelt sett ikke har deltatt så mye i nettverkene også begynner å delta mer. I de lite aktive nettverkene har dette i liten grad skjedd. En av de intervjuede uttrykte det på denne måten: Vi har ikke fått med oss de kvinnene som ikke er med ellers. Vi hadde ønsket å få med oss flere. 21

22 Vurdering Er så to av ti nettverk med god aktivitet et godt resultat eller ikke? Hvis vi legger til grunn at et av nettverkene med god aktivitet allerede var etablert før ordningen med støtte til nettverken ble innført, så har ikke tiltaket vært den store suksessen. Et spørsmål som naturlig reiser seg er om Reindriftsforvaltningen bør forsøke å ta initiativ overfor de lite aktive og inaktive nettverkene eller ikke. Flere av de vi intervjuet mente at de selv burde forsøke å få til mer aktivitet i nettverket og at nettverket hadde en viktig funksjon for reindriftskvinnene. Det er imidlertid ikke enkelt som vi har vist overfor. Det er også vanskelig å forsøke å remobilisere nettverk, som har blitt inaktive. Erfaring fra andre nettverk og prosjekter viser at de fleste av disse før eller siden vil møte kriser. Hvis de ikke klarer å gjennomleve de kritiske fasene vil tiltaket bli demobilisert og gå i stå, jfr. figur 1, som viser fem kritiske faser i en mobiliseringsprosess. Remobilisering Mobilisering Demobilisering Rutinisering Formalisering Institusjonalisering 0 Mobilisering starter Bevisstgjøring/initiering/motivering Tid Figur 1: Forløpet til en typisk mobiliseringsprosess 1. Bevisstgjøring og motiveringsfase, der viktigheten, nødvendigheten og målsettingene med tiltaket forankres og eierforhold hos de som skal gjennomføre tiltaket sikres. 2. Startfasen, der valg og anvendelse av ulike arbeidsmetoder gjøres, inkludert skriftlig dokumentasjon av hvem som har ansvar for hvilke aktiviteter og utarbeidelse av møtereferater. 3. Organiserings- og prosessutformingsfase som tar for seg systematisk og planmessig arenabygging, rekruttering av deltakere, medvirkning, dialog og samarbeid. 22

23 4. Resignasjonsfase demobilisering. Erfaringer tilsier at fasen før eller senere vil inntreffe. De som har vært ildsjeler blir lei av å mase for å få engasjement. Tidspunkt og varighet kan variere fra tiltak til tiltak. 5. Remobilisering, dvs. forsøke å blåse liv i prosjektet og gjøre den selvbærende. Dette skjer vanligvis gjennom å ta initiativ til møte(r) for å sjekke ut om det fortsatt er interesse for prosjektet og hvem som kan tenke seg å ta et tak for å få remobilisert prosjektet. Desto lengre tid et prosjekt har vært inaktivt, jo lengre tid vil det ta å blåse liv i det, hvis det i det hele tatt er mulig. Dersom Reindriftsforvaltningen tar initiativ til remobilisering, er det et ovenfra og ned tiltak på samme måte som da nettverkene ble etablert. Ovenfra og ned tiltak krever god mobilisering for å sikre eierforhold til mål og ansvar for gjennomføring, siden det ikke er den organisasjonen, som tar initiativ til tiltaket, som skal gjennomføre tiltaket. Dersom det enkelte nettverk selv tar initiativ til en remobilisering, er ansvaret for gjennomføring av tiltaket plassert hos nettverket. Ansvaret for Reindriftsforvaltningen blir i dette tilfelle å stille krav til gjennomføring av remobiliseringsprosessen, bli enige med nettverket om hva som er realiske målsettinger for aktiviteten i nettverket og hvordan denne aktiviteten kan bidra til å sikre og øke reindriftskvinnenes deltakelse i reindriften. Et tiltak som ikke har vært anvendt i forbindelse med nettverkene, er fellessamlinger mellom styrene i nettverkene. I forbindelse med en eventuell remobilisering bør fellessamlinger vurderes som et virkemiddel. Slike samlinger kan ha flere formål. De kan bidra til å bygge nettverk mellom reindriftskvinnene og de kan brukes til erfaringsutveksling. Samlingene kan også brukes til å gi innspill til Reindriftsforvaltningen om tiltak som det bør jobbes videre med som kan bedre situasjonen for reindriftskvinnene. Videre kan samlingene også brukes til opplæring i for eksempel prosjekt- og prosessledelse eller annen opplæring som reindriftskvinnene mener de har behov for. Erfaring fra evalueringer som vi har gjennomført for KRD og Miljøverndepartementet (MD), viser at fellessamlinger har vært viktige grep for å få gjennomført prosjektene. 5 Fellesmøtene i disse programmene har vært viktige for å holde motivasjonen oppe ved at en ser at det er flere som jobber med de samme problemstillingene og som har de samme utfordringene. Fellesmøtene har også vært en viktig arena for å utveksle erfaringer mellom deltakerne og for å kunne løfte frustrasjon med andre i samme situasjon og få råd om hvordan en kan gå fram for å løse utfordringer som en sliter med. I disse prosjektene har målgruppen vært kommuner 5 Karlsen, J., Fosse, J. K., Lysø, R. og Carlsson, E. (2003): Følgeevaluering av programmet Attraktive og miljøvennlige tettsteder i distriktene. Midtveisrapport Prosjektrapport nr. 42/2003. Karlsen, J., Lysgård, H. K., Ryntveit, A. K., Langhelle, O. og Jens Kristian Fosse (2003): Følgeevalueringen av Utkantprogrammet Sluttrapport. FoU-rapport 3/2003. Agderforskning. 23

24 og fylkeskommuner, der ansatte har fått nødvendig opplæring for å kunne stå bedre rustet for å gjennomføre prosjektet. MD brukte for eksempel mye ressurser på å lære opp deltakerne i prosessledelse da denne kunnskapen ble ansett for å være helt avgjørende for å kunne gjennomføre prosjektet. Kunnskapsgrunnlaget blant reindriftskvinnene varierer langt mer enn blant offentlig ansatte i kommuner og fylkeskommuner. Reindriftskvinnene er også i en annen situasjon. De er ikke ansatt eller har lønn for å jobbe med etablering av nettverk. Etableringen kommer i tillegg til annen aktivitet som de har. I en slik situasjon blir motivasjon og tilførsel av nødvendig kunnskap helt avgjørende forutsetninger for å kunne få til aktivitet i nettverkene. Flere av de vi intervjuet etterlyste, som tidligere nevnt, opplæring i nettverksarbeid, kurs i prosjektledelse, møteledelse og lobbykurs. De etterlyste også møter mellom nettverkene der de kunne møtes for å utveksle erfaringer om drift av nettverk og for å kunne lære av hverandre. Anbefaling Strategien fra Reindriftsforvaltningen har vært at nettverkene skulle klare seg selv etter etableringen. Reindriftsforvaltningen har derfor valgt en tilbaketrukket rolle etter etableringen. Kontakten med nettverkene har i stor grad vært nyhetsbrevene. Hvis Reindriftsforvaltningen påtar seg ansvaret for remobilisering, betyr det også et større ansvar for å få nettverkene til å fungere. Reindriftsforvaltningen bør derfor ha avklart om de skal delta mer aktivt enn tidligere og hvordan de skal delta. Skal Reindriftsforvaltningen for eksempel bidra med tilførsel av kompetanse, sekretærressurser, ledelsesressurser i forbindelse med nettverkssamlinger osv.? Dersom det kommer initiativ til remobilisering fra et eller flere nettverk, eventuelt forslag om dannelse av et nasjonalt nettverk er ansvaret for gjennomføringen av tiltaket plassert hos det enkelte nettverk. Reindriftsadministrasjonen bør drøfte planen om remobilisering med nettverket og bli enige om målsettinger for nettverket. De nettverkene som har god aktivitet ser ut til å dekke et behov hos reindriftskvinnene. Det er naturlig å støtte aktiviteten i disse nettverkene, men det bør det stilles krav om planer, konkrete målsettinger og rapport som kan brukes for å sjekke resultatene av tiltaket i forhold til målene. 24

25 4) Mor-barnopplæring Bakgrunn, formål og virkemiddelbruk Tradisjonell livsform og næringsutøvelse i reindriften er i hovedsak basert på erfaringsbasert kunnskap ervervet gjennom generasjoner og overført fra generasjon til generasjon gjennom deltakelse i ulike aktiviteter og ved muntlig overføring. Endringene som har skjedd i næringen de siste 30 årene har ført til at kvinnenes kunnskap om næringen har blitt svekket og mer usynlig. Joks (2001) 6 sier det på denne måten: I offentlige rapporter er fokuset rettet mot kjøttproduksjon. Mens mye av det arbeidet som kvinner utfører, ikke finnes i offentlige skriv og rapporter. Arbeid som ikke kan leses i reindriftsadministrasjonens rapporter er bearbeiding av materialet fra reinen, og dette arbeidet utførers som regel av kvinner. Således faller mye av kvinnens arbeid utenfor det offentlige bildet (Joks 2001, side 76). I følge Joks kan reindriftskvinners arbeidsoppgaver deles i tre avhengig av livssituasjon: før ekteskap, mens barna er små og når barna er blitt voksne. Reindriftskvinnene utfører oppgaver både i báike- og siidadoallu. Arbeidsoppgaver i báikedoallu er blant annet administrasjon, duddjon 7, matlaging, materiallagring, opplæring av barn, samt forberedning til siidadoallu. Mens barna er små bruker kvinnene en del tid på oppgaver i siidadoallu, som for eksempel gjeting, flytting og gjerdearbeid. Når barna blir voksne og da spesielt guttene overtar de morens oppgave i siidadoallu. Det har vært gitt tilskudd til oppgaver både i báike- og siidadoalu. I dag er situasjonen slik at det i stor grad er de eldre kvinnene som har denne kunnskapen, mens de yngre kvinnene ikke har den samme kunnskapen. Dette skyldes at flere av de yngre kvinnene i næringen har tatt utdannelse og jobber hel eller deltid utenfor næringen. De har dermed ikke samme mulighet som kvinnene hadde tidligere for å tilegne seg denne kunnskapen. For å stimulere til overføring av kunnskap fra de eldre kvinnene til de yngre kvinnene, valgte Reindriftsforvaltningen å utforme en ordning der det kunne gis tilskudd til mor-barnopplæring. Formålet med ordningen er formulert på denne måten: Målgruppen skal få god opplæring i tradisjonell reindrift gjennom aktiv deltakelse i reindriftsårets arbeidsoppgaver. Dernest er formålet å styrke fagspråket i reindrifta, duodji, matlaging og utmark. Denne kunnskapen skal videreføres til kvinner og ungdom hvor søkeren skal være veileder. Målet er å få kvinnene til å bli i næringen. Yngre kvinner skal få overført tradisjonell kunnskap fra de eldre kvinnene. 6 Diedut nr. 5/2001. Boazosami nissonolbmot. Nordisk Samisk Institutt. 7 Samisk håndverk. 25

26 Videreføre kunnskaper til barn, slik at kunnskapen og kulturen videreføres. Ved prosjektets slutt forventes det at kursdeltakerne skal ha et bedre grunnlag til å ta vare på reindriftssamiske tradisjoner (Kilde: Saksforelegg til Reindriftens utviklingsfond, ). Tiltaket har vært annonsert årlig. I søknadsskjemaet for ordningen står det at: Det kan gis støtte til bevaring av tradisjonell kunnskap, tradisjonell opplæring, seminarer, kurs, faglig bistand utenfra, samt drift, lønn, reiser, publisering og eventuelt for flerårige prosjekter gis det prosjektstøtte kun for ett år av gangen. For å få midler det påfølgende året må det leveres årsrapport om fremdrift, eventuelle endringer i planene og om forbruket av tildelte midler. Den største søknadsmassen har kommet fra reindriftskvinnene i Kautokeino. Allerede det første året ordningen ble utlyst (2000), kom det 24 søknader med en samlet søknadssum på 2,7 mill. kr. De fleste søknadene hadde et budsjett på om lag kr. I søknadene legges det opp til at mødrene skal videreføre kunnskapen til egne barn gjennom å gi opplæring i ulike arbeidsoppgaver knyttet til de ulike sesongene i reindriften. Argumentasjonen for at mor skal gi sine egne barn opplæring, er at det passer best i praksis. Det har også vært den tradisjonelle måten å videreføre kunnskapen innen reindriften. Opplæringen vil medføre inntekts- og arbeidstap og det er derfor i søknaden beregnet kompensasjon for dette tapet. Mange av søkerne har søkt om samme type opplæring. Det kan være arbeidsoppgaver knyttet til henting av råvarer fra naturen (månefasebestemt), ta vare på biprodukter fra rein, produsere tradisjonelle samiske klær, opplæring i tradisjonell matlaging og gjøremål som reparering av gjerder, kalvemerking, høstflytting med rein til vinterbostedet, slakting, bærsanking, sennagressklipping m.m. Noen av søkerne skriver at de vil lage en håndbok som beskriver de enkelte arbeidsoppgavene. 8 I 2001 og 2002 mens prosjektmidlene fra KRD ble anvendt, ble det gitt få, men større tilsagn. Pga. økende interesse valgte RUF i 2002 å redusere tilsagnsbeløpet til vel kr., slik at alle som søkte og tilfredsstilte kriteriene, kunne få innvilget sin søknad. Den store interessen for mor-barnopplæring har vedvart i Kautokeino. I tabell 4 vises tilsagn fordelt etter Reindriftsadministrasjonens inndeling i reinbeiteområder for perioden 2002 til Det er 8 Kilde: Problemnotat til Referansegruppen fra Reindriftsforvaltningen, datert Pga. at tilsagnene ikke ble registrert etter formål de første årene kan vi ikke vise disse tallene i tabell 5. Først fra 2002 ble tilsagnene registrert etter formål. I følge opplysninger fra Reindriftsforvaltningen gikk mesteparten av tilsagnene de første årene til prosjekter i Kautokeino. 26