Fagplan med pensum 4.avdeling JUR-4000P UiO

Transkript

1 Fagplan med pensum 4.avdeling JUR-4000P UiO Pensum og læringskrav strafferett (Undervises høst 2014 ved FU Midt-Norge) Fagbeskrivelse Tradisjonelt deles strafferetten inn i en alminnelig og en spesiell del. Til den alminnelige del hører ansvarslæren, reaksjonslæren, fullbyrdelseslæren, samt teorier om straffens formål, begrunnelser og virkninger. Den spesielle strafferett omfatter kunnskap om enkelte forbrytelseskategorier og straffebudene som regulerer disse. I faget legges hovedvekten på alminnelig strafferett, idet forutsetningen for å kunne fastlegge innholdet i de enkelte straffebud i stor utstrekning beror på anvendelsen av ansvarslæren og reaksjonslæren. Bruk av straff begrenses av grunnleggende hensyn, herunder hensynet til legalitet og andre hensyn som ivaretar borgernes rettssikkerhet. I faget legges det derfor vekt på å få fram hvordan slike grunnleggende hensyn er veid eller bør veies mot hensynet til en effektiv kriminalitetsbekjempelse, både ved utformingen av straffelovgivningen og ved anvendelsen av den. Det forutsettes gode kunnskaper til den alminnelige rettskildelære, herunder rettskildefaktorer som reelle hensyn og internasjonale menneskerettigheter. I tillegg er det en del særlige metodiske problemer som gjør seg gjeldende på strafferettens område, bl.a. som følge av de ovenfor nevnte grunnleggende hensyn. Læringskrav a) Alminnelig strafferett Det kreves god forståelse av de særegne metodiske forhold og problemstillinger på strafferettens område, herunder ved tolking av straffebud. Det kreves videre god forståelse av ansvarslæren og reaksjonslæren. Ansvarslæren representerer den mest sentrale del av den alminnelige strafferett, og det kreves at studentene har god forståelse av hovedvilkårene for straff, herunder: (1) lovstridig handling, (2) fravær av straffrihetsgrunner, (3) subjektiv skyld, og (4) tilstedeværelse av personlige forutsetninger for straff. I den alminnelige strafferett brukes tallrike eksempler fra den spesielle strafferett. Ved eksamen kan det bli gitt oppgaver som gjelder andre straffebud enn de som omfattes av læringskravene i spesiell strafferett. Det kreves kjennskap til teorier om straffens formål, begrunnelser og virkninger, fullbyrdelseslæren og til straffelovgivningens virkeområde i tid og rom.

2 b) Spesiell strafferett Det kreves god forståelse av følgende straffebud i Straffeloven: a til 276 c 317 Litteratur Litteratur i alminnelig strafferett: Andenæs, Johs: Alminnelig strafferett (5. utgave ved Matningsdal og Rieber-Mohn, 2004). Utvalgte kapittel (se nedenfor) Petitstoff omfattes ikke av læringskravet. Eller Eskeland, Ståle: Strafferett (3.utgave, 2013). Utvalgte kapittel (se nedenfor) Litteraturhenvisninger til læringskrav i alminnelig strafferett - God forståelse: Juridisk metode: Andenæs Kap. 10 og 11 eller Eskeland Kap. II:6.1.og 6.2, III: 1, 2, 3.1 og 3.3, IV og XX Ansvarslæren: Andenæs Kap. 8, 9, 12:I-V 1., 14, 15:I-VII, 16, 17, 19-24, 25:III-IX, 27:I, 28, 29, 31, og eller Eskeland Kap. VII-XI, XII: og XIII Reaksjonssystemet (inkl. fullbyrdelseslæren): Andenæs Kap. 37: II og VI, 38:II, III, V, VI, 39:II, III, 41:I og II og 47:III-V eller Eskeland Kap. XVI: 1 og 2, og XVII: 1, 3 6

3 Litteraturhenvisninger til læringskrav i alminnelig strafferett - Kjennskap til: Straffens formål, begrunnelser og virkninger: Andenæs Kap. 6 og 7 eller Eskeland Kap. II:4 og 5 Fullbyrdelseslæren: Se Andenæs i punktet 'Reaksjonssystemet' ovenfor eller Eskeland (2006) Kap. XIX: 1, 2, 3, og 4. Straffelovgivningens virkeområde i tid og rom: Andenæs Kap. 53 og 55 eller se Eskeland i punktet 'Fullbyrdelseslæren' ovenfor. Litteratur i spesiell strafferett: Andenæs v. Andorsen: Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene, Oslo 2008 Litteraturhenvisninger til læringskrav i spesiell strafferett - God forståelse: Strl. 162: Andenæs v. Andorsen, kap 32 Strl. 192, 195, 196: Andenæs v. Andorsen, kap 14, 15 og 16 Strl. 228 og 229: Andenæs v. Andorsen, kap 6-8 Strl. 233 og 239: Andenæs v. Andorsen, kap 5 og 12 Strl. 255, 257 og 267, 276a til 276c: Andenæs v. Andorsen, kap , 41, 46 og 50 Strl. 317: Andenæs v. Andorsen, kap. 60 Publisert 16. mai :35 - Sist endret 22. mai :56 med forbehold om mindre endringer

4 Pensum og læringskrav Prosessrett (straffeprosess undervises høst 2014 og sivilprosess undervises vår 2015 ved FU Midt-Norge) Fagbeskrivelse Emnet for prosessen er reglene om behandling av sivile saker og straffesaker for domstolene. Prosessrett består av to fag - straffeprosess og sivilprosess. Det er likhetspunkter mellom de to prosessformer, og de hensyn de skal ivareta. Derfor kan fagene sees i sammenheng. Nærmere om straffeprosess (undervises høst 2014 ved FU Midt-Norge) Fagbeskrivelse Straffeprosessen omfatter reglene for hvordan straffbare handlinger skal etterforskes og hvordan saker om straff skal behandles. I straffesaker har politi- og påtalemyndighet ansvaret for å forberede saken gjennom etterforskning og påtalebeslutning før den bringes inn for domstolene. Straffeprosessloven har egne regler om dette. Faget legger hovedvekten på noen sentrale straffeprosessuelle grunnbegreper og hovedprinsipper. Læringskrav Det kreves god forståelse av: - grunnsetningen om fair trial i EMK art 6 for behandlingen av straffesaker innen politi, påtalemyndighet og domstolene, og hvordan denne sikres ved følgende prosessuelle hovedprinsipper: prinsippet om upartisk anklage og forfølgning, herunder påtalemyndighetens oppbygning og kompetanse samt hovedreglene om ofrenes stilling sannhetsgrunnsetningen, med prinsippet om grundig undersøkelse, fri bevisføring, umiddelbarhetsprinsippet, muntlighetsprinsippet, fri bevisvurdering og prinsippet om at rimelig tvil skal komme tiltalte til gode prinsippet om human forfølgning og adgangen til bruk av maktmidler i straffeforfølgningen, prinsippet om at alle skal anses uskyldige inntil det motsatte er bevist (uskyldspresumsjonen) samt forbudet mot tvungen selvinkriminering prinsippet om kontradiksjon og partsprosess, herunder reglene om siktede og siktedes forsvarer samt prinsippet om favor defensionis. prinsippet om at krav om straff skal avgjøres ved dom, med reglene om domstolenes organisering og sammensetning og reglene om folkelig deltakelse. prinsippet om overprøving og gjenopptakelse med reglene om endelig avgjørelse samt forbudet mot gjentatt straffeforfølgning offentlighetsprinsippet straffeprosessuell metode, herunder internasjonale rettskilders betydning samt rettsgrunnlaget for de straffeprosessuelle hovedprinsippene - spesielt i hvilken grad de er lovfestet

5 Nærmere om sivilprosess (undervises vår 2015 ved FU Midt-Norge) Fagbeskrivelse Sivilprosessen omfatter reglene om domstolsbehandling av sivile saker. I sivile saker er det opp til den enkelte part å utrede en sak og ta standpunkt til om den skal bringes inn for domstolene. Tvisteloven regulerer saksbehandlingen først og fremst når saken bringes inn for domstolene. Det kreves god forståelse av nedenfor nevnte sivilprosessuelle hovedregler og prinsipper. Læringskrav partsprosessen, med vekt på reglene om kontradiksjon, partsinnsyn og partsdeltakelse samt partenes kontroll over saken. domstolenes organisering og sammensetning, med vekt på reglene om habilitet og uavhengighet. forberedelse og gjennomføring av domstolsbehandlingen, med vekt på disposisjonsprinsippet, forhandlingsprinsippet og fri bevisføring - herunder muntlighetsprinsippet og umiddelbarhetsprinsippet samt domstolens ansvar for sakens opplysning. domstolenes avgjørelser, herunder bevisvurdering, votering og begrunnelse. Vilkårene for å ta en sak under realitetsbehandling, herunder reglene om søksmålsgjenstand og rettslig interesse kumulasjon, partshjelp og gruppesøksmål overprøving og rettskraft offentlighet i sivile saker sivilprosessuell metode, herunder internasjonale rettskilders betydning og rettsgrunnlaget for de sivilprosessuelle hovedprinsippene Det kreves kjennskap til reglene om: alternativ tvisteløsning frister og forkynnelser oppfriskning midlertidig sikring saksomkostninger og fri rettshjelp

6 Litteratur totalt for begge prosessfagene: Hovedlitteratur - studentene kan velge mellom alternativ 1 og alternativ 2: Alternativ 1: Hov, Jo: Innføring i prosess 1 og 2 (2010), med unntak av petitavsnitt. Alternativ 2: Robberstad, Anne: Sivilprosess (2. utg. 2013). Hele boken inklusive petitavsnitt hører med til lærestoffet, unntatt notene. og Johs. Andenæs v/myhrer: Norsk straffeprosess (2009) Følgende avsnitt unntatt petit og noter: Kap 1 I-II Kap 27 Kap 48 (inkl. petit) Kap 2 Kap 28 Kap 49 Kap 4 I-III Kap 29 Kap 50 I-IV Kap 7 Kap 30 Kap 51 I-VI og XII-XIV Kap 8 Kap 31 Kap 54 I-II Kap 9 I-V Kap 32 Kap 55 Kap 10 I-IV Kap 34 Kap 56 I-V Kap 11 I-II Kap 35 Kap 57 I-III Kap 13 I og VI Kap 36 Kap 60 Kap 14 Kap 37 (også petit i II) Kap 61 Kap 16 Kap 38 Kap 62 I-II Kap 17 I-IV og VII Kap 39 Kap 63 Kap 18 Kap 40 Kap 64 Kap 19 Kap 41 Kap 65 I-VIII Kap 20 I-II Kap 42 Kap 67 Kap 21 Kap 43 Kap 68 Kap 22 Kap 44 I-V Kap 69 Kap 24 Kap 45 I-III Kap 70 Kap 25 Kap 46 I-VII Kap 71 I-VI Kap 26 (også petit) Kap 47 Kap 72 I-III Kap 73 I-V og VIII-X Kap 74 I-IV OG (felles uansett hvilket av alternativene over du velger): Aall, Jørgen: Rettsstat og menneskerettigheter (3. utg. 2011) kap og , og , og kap 18. Petitavsnitt inngår ikke. Eller Møse, Erik: Menneskerettigheter (2002) kap og Petitavsnitt inngår ikke.

7 Innføringslitteratur sivilprosess Knophs oversikt over Norges rett (14. utgave 2014) 114 og 115 Henry John Mæland: Kort prosess. En innføring i den sivile rettergang etter tvisteloven, 3. utgave 2013 Støttelitteratur sivilprosess Anne Austbø og Geir Engebretsen: Mekling i rettskonflikter (2006) Kjelland-Mørdre, Rolland, Steen, Gammelgård og Anker: Konflikt, mekling og rettsmekling (2008) Anne Robberstad: Rettskraft (2006) Anne Robberstad: Norske dommeres plikt til å veilede om EØS-retten, i Lov og Rett 2002 side Camilla Bernt-Hamre: Utenrettslige forklaringer og erklæringer som bevis i den nye tvisteloven, i Jussens Venner nr 5/2007 s Camilla Bernt: Meklerrollen ved mekling i domstolene (2011) Gunnar Aasland: Rettens stilling til partenes anførsler i tvistemål, i Tidsskrift for Rettsvidenskap, 1967, s Halvard Haukeland Fredriksen: Tvisteloven og EØS-avtalen, i TfR 2008 s Inge Lorange Backer: Rettslig interesse for søksmål, skjønn og klage (1984) Jens Edvin A. Skoghøy: Tvisteløsning, 2. utgave (Oslo 2014) Per Henrik Lindblom: "Sena uppsatser. Om domstolsprocessen, processmaterialet och den alternativa tvistlösningen" (2006). Per M. Ristvedt: Advokaten i rettsmekling (2013) Schei m fl: Tvisteloven. Kommentarutgave. Bind I og II. (2. utgave 2013) Torstien Eckhoff: Tvilsrisikoen (bevisbyrden) (1943) Stein Rognlien: Luganokonvensjonen (1993) Støttelitteratur straffeprosess Asbjørn Strandbakken: Klage over påtalevedtak. I Jussens venner 1997, s Erik Keiserud og Hans Kristian Bjerke: Straffeprosessloven. Kommentarutgave.Bind I og II (2001) Johs. Andenæs: Norsk straffeprosess Bind I og II (2000) Lauritz J. Dorenfeldt: Påtalemyndigheten og de politiske myndigheter. I Lov og frihet: festskrift til Johs. Andenæs på 70-årsdagen, 7. september 1982 / redaksjon: Anders Bratholm, Nils Christie og Torkel Opsahl (Oslo 1982) Magnus Matningsdal: Siktedes rett til å eksaminere vitner: opplesning av politiforklaringer, anonyme vitner og dommeravhør av barn (2007)

8 Magnus Matningsdal: Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom. I Jussens venner 2002, s Magnus Matningsdal: Grensen mellom skyld- og straffespørsmål. I Jussens venner1998, s Ståle Eskeland og Per Brandtzæg (red): Rettsmedisinsk sakkyndighet i fortid, nåtid og fremtid: mot et paradigmeskifte ved vurdering av rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker (2007) Sverre Erik Jebens: Menneskerettigheter i straffeprosessen (2004) Tor-Geir Myhrer: Etterforskningsbegrepet: avgrensning, vilkår, roller og ansvar, i Tidsskrift for strafferett nr Felles støttelitteratur Anders Bøhn: Domstolloven. Kommentarutgave. (2. utgave Oslo 2013) Anne Robberstad: Mellom tvekamp og inkvisisjon (1999). Kap. 2, 4, 5, 6 Eivind Kolflaath: Bevisbedømmelse i praksis (2013) Henrik Zahle: Om det juridiske bevis (1976) Nils Erik Lie: Parts- og vitneavhør i straffesaker og sivile saker (2012) Svein Magnussen: Vitnepsykologi (2004) Alf Petter Høgberg, Henriette N. Tøssebro: Om begrensninger i adgangen til å fingere skyld, Kritisk Juss nr. 3-4 (2012) s Publisert 16. mai :35 - Sist endret 16. mai :59 forbehold om mindre endringer

9 Pensum og læringskrav Skatterett (undervises høst 2014 ved FU Midt-Norge) Fagbeskrivelse Studiet gjelder inntektsskatterett. Formålet med det grunnleggende skatterettsstudiet er tredelt: Dels skal studiet gi en basisinnsikt i skatterettslige problemstillinger. Dels skal studiet bidra til å utvikle evnen til å se hvordan skatterettslige problemstillinger kan inngå som viktige premisser i problemstillinger på andre rettsområder (f.eks. hvordan ulike skatterettslige konsekvenser kan få betydning for utformingen av avtaler og for valg av selskapsform). Og dels skal studiet danne basis for videregående studier i skatterett. Studiet er først og fremst innrettet mot sentrale begreper og prinsipper, særlig med sikte på personbeskatning og beskatning av kapitalinntekter og -utgifter i norsk rett. Men også de sentrale reglene om skattlegging av virksomhet og betydningen av at virksomhet drives i ulike selskapsformer, hører med. En elementær innføring i internasjonal skatterett hører også med til faget. Et mer inngående studium i bl.a. selskapsbeskatning, internasjonal skatterett og deler av virksomhetsbeskatningen tilbys i valgfaget skatterett. Læringskrav Det kreves god forståelse av følgende emner: Skattestrukturen (dvs. de ulike skatter som utskrives på inntekt, herunder trygdeavgiften, og hvilke skattesatser som gjelder for disse). Skattesubjektene, herunder familiebeskatningen og de sentrale regler om skattlegging av selskaper og selskapsdeltakere. Reglene om skattepliktig alminnelig inntekt av fordeler vunnet ved arbeid, kapital og virksomhet. Fradragsrett for utgifter knyttet til slik inntekt. Fradragsrett for gjeldsrenter og andre finansutgifter. Kapitalgevinster og -tap. Tidfestingsregler for arbeids- og kapitalinntekter og for utgifter knyttet til slik inntekt. Rettkildene i skatteretten. Det kreves kjennskap til følgende emner: De grunnleggende prinsippene i internasjonal skatterett Tidfestingsregler for virksomhetsinntekt. Reglene om personinntekt av arbeid.

10 Litteratur skatterett Innføringslitteratur Aarbakke, Magnus: Skatterett, i Kåre Lilleholt (utg.): Knophs oversikt over Norges rett, 12. utgave 2003, s Hovedlitteratur Zimmer, Frederik: Lærebok i skatterett, 7. utgave 2013, unntatt kap Stoff som er satt med petit, omfattes ikke av lærestoffet. Støttelitteratur Brudvik, Arthur J.: Skatterett for næringsdrivende, 28. utgave 2005, eller senere utgaver. Brudvik, Arthur J. m.fl.: Skattelovkommentaren 2003/04, Skattedirektoratet (utg.): Lignings-ABC 2004, 2005, og senere utgaver. Publisert 16. mai :35 - Sist endret 22. mai :58 med forbehold om mindre endringer

11 Pensum og læringskrav - Rettssosiologi (undervises vår 2015 ved FU Midt-Norge) Fagbeskrivelse Rettssosiologi er et samfunnsvitenskapelig fag som behandler retten i samfunnet. Mens rettsvitenskapen i snever forstand først og fremst tolker rettslige normer, er det rettssosiologiens oppgave å beskrive og analysere rettsnormenes og de rettslige institusjonenes plass og virkninger i det sosiale liv. Siktemålet med faget er å gi studentene anledning til å se retten i et videre perspektiv, og til å utvikle evnen til kritisk refleksjon om retten. Faget tar for seg rettens tilsiktete og ikke tilsiktete virkninger i samfunnet, samfunnsforholdenes innvirkning på retten og vekselvirkningene mellom rett og samfunn. Som en utdypning av disse generelle problemstillingene tas det også opp konkrete problemstillinger som det står debatt om i rettssosiologien. Faget går i dybden på noen sentrale rettssosiologiske problemstillinger i dagens samfunn. Dette gjelder forholdet mellom makt og rett og diskusjonen om rettsliggjøring. Videre gjelder det problemstillinger knyttet til det flerkulturelle samfunn og internasjonalisering. Endelig tar faget for seg noen sider ved fengselsrettens utvikling. Læringskrav Det kreves god forståelse av følgende emner: De generelle problemstillingene i rettssosiologien: Forholdet mellom rett og samfunn, rettens tilsiktete og ikke tilsiktete virkninger, samfunnsforholdenes innvirkning på retten og vekselvirkningen mellom rett og samfunn De rettssosiologiske debattene om rettslig styring og rettens enhet Makt, rett og rettsliggjøring, det flerkulturelle samfunn, internasjonalisering Litteratur Hovedlitteratur Mathiesen, Thomas (2011): Retten i samfunnet. En innføring i rettssosiologi. Pax forlag. s , s , s , s Rettssosiologi JUR avdeling med rettssosiologi, master i rettsvitenskap: Kopisamling, Unipub kompendier (Kompendiet fås kjøpt ved henvendelse til Akademika bokhandel- juridisk avdeling ved UiO.) Artikler inntatt i kompendiet: Andenæs, Kristian (2006): Om maktens rettsliggjøring og rettsliggjøringens maktspotensiale. I: Tidsskrift for samfunnsforskning nr s

12 Engelstad, Fredrik; Selle, Per og Østerud, Øyvind (2003): Kap. 7: Rettsliggjøring som maktforskyvning. I: Makten og demokratiet. Gyldendal. s , Graver, H. P.: "Hvem bestemmer over loven? Hvordan rettsliggjøring av samfunnet gjør jussen mektigere på bekostning av politikken". I Samtiden nr. 2, 2012, s Hellum, Anne (2005): Menneskerettigheter, pluralisme, kompleksitet og integrasjon. I: Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Stensilserien nr s Høigård, Cecilie (2007): Realistiske inspirasjoner noen grønlandske erfaringer. I: Festskrift til Henrik Tham (trykkes sommeren 2007) Merry, Sally Engle (2001): Women, Violence and the Human Rights System. I: (Red) Agosin, Marjorie Women, Gender and Human Rights s Olaussen, L. P. (2005): "Folks tillit til og medvirkning i domstolene". I Tidsskrift for strafferett. Nr. 2. s Østerud, Øyvind (2006): Rettsliggjøring og demokrati. I: Tidsskrift for samfunnsforskning nr s Tilleggskompendium "JUS4122 Tillegg: rettssosiologi 1", 2014: (Kompendiet fås kjøpt ved henvendelse til Akademika bokhandel- juridisk avdeling ved UiO.) Artikler inntatt i kompendiet: Grut, Øyvind, Mina Luhr og André Olsen (2011): "Jusstudentenes sosiale bakgrunn og yrkesplaner". I Juss-Buss (red.). Med loven mot makta, Novus, s Papendorf, Knut (2011): "Business lawyers in the Age of Globalization A Comparison of the Situation in Norway and Germany". I Hellum, Ali, Griffiths (eds), From Transnational Relations to Transnational Laws, Ashgate, s Sand, I. J. (2012): "Rettssosiologisk teori i komplekse samfunn: Hva slags teori har vi behov for?" I Kritisk juss, nr. 3 4, s Publisert 16. mai :35 - Sist endret 16. mai :52 forbehold om mindre endringer

13 Pensum og læringskrav Rettskildelære/Metode (undervises vår 2015 ved FU Midt-Norge) Fagbeskrivelse Metodelæren (rettskildelæren) redegjør for hvordan man går frem for å ta standpunkt til juridiske spørsmål. Den er nøkkelen for å forstå juridisk tenkemåte. Metodelæren gir grunnlag for å arbeide med både kjente og fremmede rettsområder. Ved siden av at metodelæren er et eget fag, er metodeperspektivet en viktig del av de øvrige fag i rettsstudiet. Kurs i praktisk rettskildebruk supplerer undervisningen i juridisk metode. Læringskrav Det kreves god forståelse av følgende emner: Begrepene rettskilde, rettskildefaktor, argument Hvordan man finner rettskildene / rettskildefaktorene / argumentene Hvordan man anvender rettskildene / rettskildefaktorene / argumentene. Dette omfatter prinsippene eller normene om deres gyldighet ( relevans ), om slutning fra dem ( slutningsprosessen ) og om deres vekt ( harmonisering ). Av disse tre problemstillingene er den siste den helt sentrale og må vektlegges særlig sterkt i metodestudiet. Likheter og forskjeller mellom metodespørsmål i norsk intern rett og i folkeretten og i EF/EØS retten Det kreves kjennskap til følgende emner: Hovedtrekkene ved de prosesser hvorigjennom de viktigste typer av rettsregler skapes i vårt rettssystem. Disse problemstillingene behandles også i andre fag i studiet, særlig i stats- og forvaltningsretten. Hovedtrekk i norsk metodelære sammenlignet med fremmede nasjonale rettssystemers metodelære Komparative metodespørsmål, herunder særlig: a. Forholdet mellom privatrettslige og offentligrettslige metodeproblemstillinger. b. Sammenhengen mellom tolkningen av generelle rettsakter (normer) og individuelle rettsakter (kontrakt, testament, ektepakt, forvaltningsvedtak, dom) Litteratur Eckhoff, Torstein/ Helgesen, Jan Erik: Rettskildelære 5. utg., 2001: Følgende kapitler faller utenfor læringskravene: Kap. 3 IX («Etterfølgende utsagn m.v. fra lovgiverhold») Kap. 9 Kap. 10 Kap. 11 OG Boe, Erik: Rettskildelære under debatt, Oslo 2012: Utvalgte kapitler er obligatorisk litteratur:

14 Kap. 3 Kap. 12 Kap. 14 Kap. 15 Kap. 16 Kap. 17 Kap. 19 Støttelitteratur Arnesen, Finn og Stenvik, Are: Internasjonalisering og juridisk metode. Universtitetsforlaget, 1.utg Boe, Erik: Rettskildelære under debatt, Oslo 2012 (øvrige kapitler) Publisert 15. nov :59 - Sist endret 16. mai :35 med forbehold om mindre endringer