Svartegjuv Verdi: 4. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Transkript

1 Svartegjuv Verdi: 4 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Hjartdal Inventør: SRE, JKL Kartblad: 1614 III Dato feltreg.: , H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 816 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag / Kort beskrivelse Svartegjuv ligger i de nordvente lisidene sørøst for Hjartsjå, ca 8 km vest for Sauland i Hjartdal kommune. Kløfta drenerer fra et nokså lite nedslagsfelt på åspartiene sør for Heksfjellet. Lite myr og innsjøer i nedslagsfeltet gir liten vannbuffer, og vannføringen varierer mye gjennom sesongen. Selve kløfta er bratt og stedvis trang, med bergvegger og bratte urer helt ned i bekken flere steder. Svartegjuv er en nokså stor vegetasjon- og skogtypesvariasjon med det truede alm-lindeskog (LR), kalkskog (VU) og høgstaudeskog (LR) representert på begrensede areal mot bunn av kløfta. Her inngår også skyggefulle bergveggsmiljøer. Barskogen i kløfta er tydelig påvirket av tidligere gjennomhogster og fremstår i dag som nokså ensaldret og moderat sjiktet skog i tidlig aldersfase, der få trær er over 150 år. Unntaket er enkelte krokete gamle furuer på utilgjengelige berghyller under Gunnarstulsnuten. Skogen i de nedre delene av lisidene er nokså kompakt og produktiv, særlig på areal med tykke løsmasser og i bergrøtter. På mer grunnlendte areal og blokkmark blir skogen raskt lavproduktiv og mer glissen. Død ved finnes bare spredt og i all hovedsak som ferske og middels nedbrutte læger. Løvskogen er noe bedre utviklet med flere gamle grove trær bl.a. av rogn, gråor, selje og alm. I tilegg til en stedvis rik og krevende karplanteflora med bl.a. en del alm (NT) i lisidene, inngår det et nokså velutviklet flommarkselement med store populasjoner av den rødlistede bekkekløftspesialisten huldregras (NT). Ellers ble det registrert spredte forekomster av krevende/rødlistede arter innen flere artsgrupper knyttet til forskjellige substrat. Potensialet er trolig større enn hva registreringene fanget opp. Mest interessant var rundt 30 gråor med pelsblæremose (VU) i flompåvirket skog ved munningen av kløfta. Topografisk er Svartegjuv representativ for lisidekløftene i indre Telemark med middels størrelse, bratt fall og varierende vannføring fra et nokså begrenset nedslagsfelt. Spesielt med Svartegjuv er en nokså stor vegetasjon- og skogtypesvariasjon med flere truede vegetasjonstyper representert. Arronderingen er svært god og området egner seg godt for ivaretakelse og videreutvikling av krevende artsmangfold både knyttet til barskog, løvskog og skyggefulle bergvegger. Totalt sett vurderes Svartegjuv til regional/nasjonal verdi (verdi 4), der stor variasjon er mest positivt. Lav score på kriterier knyttet til skogtilstanden er mest negativt. I henhold til mangelanalysen for skogvern (Framstad et al. 2002, 2003) fyller Svartegjuv flere mangler. I tilegg til den generelle og regionale mangelen bekkekløft, inngår de generelle mangelene lavlandskog og rike skogtyper på betydelige deler av arealet. Av viktige skogtyper finnes først og fremst edelløvskog, kalkskog, høgstaudeskog, lågurtgranskog, flommarkskog og gråor-heggeskog. Mangelinndekkingen anses samlet sett som god. Feltarbeid Store deler av området er tidligere befart av Sigve Reiso i forbindelse med konsekvensutredninger av planlagt småkraftverk. Kun supplerende undersøkelser ble derfor foretatt i 2008, utført av Jon Klepsland den Undersøkelsestidspunktene var gunstig med tanke på de fleste ettersøkte artsgrupper (lav, mose, sopp) men noe sent for enkelte karplanter. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Telemark i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Dette omfatter hele Svartegjuvs kløfteformasjon fra fjellskogsliene øverst til Hjartdøla i dalbunnen. Tidligere undersøkelser Store deler av kløfta er tidligere undersøkt av BioFokus i forbindelse med konsekvensutredninger av planlagt småkraftverk (Reiso 2007). Store deler av kløfta ble utfigurert som naturtyper med høyeste verdi, svært viktig A. Beliggenhet Svartegjuv ligger i de nordvente lisidene sørøst for Hjartsjå, ca 8 km vest for Sauland i Hjartdal kommune.

2 Naturgrunnlag Topografi Svartegjuv drenerer fra et nokså lite nedslagsfelt på åspartiene sør for Heksfjellet. Lite myr og innsjøer i nedslagsfeltet gir liten vannbuffer, og vannføringen varierer mye gjennom sesongen. Selve kløfta er bratt og stedvis trang, med bergvegger og bratte urer helt ned i bekken flere steder. Vannet faller nokså jevnt ned kløfta med kun få innslag av små fossefall. Øverst i kløfta reiser en mer enn 100 m høy loddrett granittvegg seg på østsiden av kløfta i en dramatisk landskapsformasjon. Terrenget åpner seg og flater gradvis de siste 200 m. ut mot bredden av Hjartdøla i dalbunnen. Her har elva i flomperioder dannet flere parallelle flomløp som fremstår som steinete søkk i grove løsmasser. Geologi Berggrunnen består av metasandstein og skifer nedre deler mot dalbunnen og granitt i øvre deler (NGU 2008a). Løsmassedekket er nokså tynt i øvre deler av kløfta med store areal bart fjell. I nedre halvdel øker tykkelsen med innslag av både fine og grove moreneavsetninger mot bunn av kløfta og langs Hjardølas elveslette. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 50% (ca 400daa) sørboreal 50% (ca 400daa). I følge Moen (1998) ligger området i svakt oseanisk seksjon (O1). Vegetasjonssonene strekker seg fra sør- til mellomboreal. Klima Partiene langs bekken og i de trange kløftepartiene og flommarksområdene i nedre halvdel har et humid lokalklima. Tørre og varme partier inngår særlig i de vestvendte lisidene i bratt skog og under bergvegger. Økologisk variasjon Svartegjuv har stor vegtasjonsvariasjon med en rekke både tørre og fuktige, rike og fattige typer representert. Treslagsvariasjonen er også stor, med edelløvskog høyt opp i kløfta. Topografisk er variasjonen mer moderat til bekkekløft å være, med nokså jevnt og rett fall i kombinasjon med relativt homogene lisider. Vegetasjon og treslagsfordeling Kløfta har bratte delvis skogkledde sider i veksel med store areal nakne bergvegger, samt en del blokk og rasmark. Langs bekken i bunn er det mye naken grov stein med lite vegetasjon grunnet tidvis påvirkning av flomvann. Den vestvendte lisiden er i øvre deler er grunnlendt og dominert av fattig røsslyngfuruskog og mye nakent berg. På vestsiden er det noe mer løsmasser med blåbær og småbregnegranskog. I bergrøtter og på skredjord i nedre deler av lisidene er vegetasjonen rikere, med flekker av furudominert lågurtskog/kalkskog i mosaikk med rik lågurt-løvblandingskog og alm-lindeskog. I tilegg til gran og furu finnes lønn, rogn, selje, bjørk, alm og osp. Krevende karplanter som skogsvingel (mye), blåveis, myske, vårerteknapp og taggbregne er vanlige her. Langs bekken går vegetasjonen over i høgstaudeskog og gråor-heggeskog med gran, hegg og gråor som dominerende treslag. Noe edelløvskog med flere gamle almetrær finnes på flompåvirket blokkmark langs bekken mellom moh. Langs hele bekkeløpet står store forekomster av huldregras på flomutsatte og ustabile kantsoner langs elvas steinete løp. Skogstruktur og påvirkning Barskogen i kløfta er tydelig påvirket av tidligere gjennomhogster og fremstår i dag som nokså ensaldret og moderat sjiktet skog i tidlig aldersfase, der få trær er over 150 år. Unntaket er enkelte krokete gamle furuer på utilgjengelige berghyller under Gunnarstulsnuten. Skogen i de nedre delene av lisidene er nokså kompakt og produktiv, særlig på areal med tykke løsmasser og i bergrøtter. På mer grunnlendte areal og blokkmark blir skogen raskt lavproduktiv og mer glissen. Død ved finnes bare spredt og i all hovedsak som ferske og middels nedbrutte læger. Løvskogen er noe bedre utviklet med flere gamle grove trær bl.a. av rogn, gråor, selje og alm. Noe død ved i alle stadier finnes spredt. Stedvise innslag av ungskog og ferske småflater finnes langs kløftekantene og på elvesletta langs Hjartdøla. En eldre traktorvei er nylig ryddet ned lisiden til bekken på en liten terskel ved 300 meters koten. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Svartegjuv. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Svartegjuv Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: A Hoh: moh Undersøkt av Sigve Reiso i forbindelse med konsekvensutredninger av planlagt småkraftverk (Reiso 2007). Supplert av Jon Klepsland Naturtypen omfatter den nordvestvendte bekkekløften langs Svartegjuv med sidebekk fra 250 moh til ca 740 moh. Kun areal under 400 moh er godt kartlagt, areal over dette er kun raskt befart og avstandsvurdert. Kløfta har bratte delvis skogkledde sider med store areal nakne bergvegger, samt en del blokk og rasmark. Langs bekken i bunn er det mye naken grov stein med lite vegetasjon grunnet tidvis

3 påvirkning av flomvann. Vannet faller jevnt mot dalbunnen med kun noen få små fossefall. Den vestvendte lisiden er i øvre deler dominert av fattig bærlyngfuruskog og har i indre deler en massiv 100 meter høy loddrett granittvegg. Ned mot bekken inngår mer rasmark og løsmasser der vegetasjonen blir rikere. Her finnes større areal rik lågurtskog/kalkfuruskog med stedvis dominans av furu (kalkfuruskog) med noe gran og lengst ned mot bekken mer løvblandingskog med lønn, rogn, selje, bjørk og osp. Krevende karplanter som blåveis, vårerteknapp, skogsvingel og taggbregne er vanlig i disse rikere områdene. Den østvendte siden er mer grandominert med en del småbregnevegetasjon og blåbærskog. Langs bekken går vegetasjonen over til høgstaudeskog og gråor-heggeskog med gran, hegg og gråor som dominerende treslag. Noe alm-lindeskog med flere grove almetrær finnes på flomareal langs bekken mellom moh. Det er også innslag av gråor-almeskog på tykkere jordsmonn i liene ved munningen av kløfta med bl.a. myske. Langs hele bekkeløpet finnes stedvis store forekomster av den rødlistede bekkekløftspesialisten huldregras, der den står på flomutsatte og ustabile kantsoner langs elvas steinete løp. Barskogen i kløfta er tydelig påvirket av tidligere gjennomhogster og fremstår i dag som fleraldret og moderat sjiktet skog med få trær over 150 år. Krokete gamle furuer står riktignok på utilgjengelige berghyller under Gunnarstulsnuten. Død ved finnes bare spredt og i all hovedsak som ferske læger. Løvskogen er noe bedre utviklet med flere gamle grove trær bl.a. av rogn, gråor, selje og alm. Noe død ved i alle stadier finnes spredt. I tilegg til stor forekomst av det nevnte huldregraset (NT) ble enkelte andre krevende/rødlistede arter innen flere artsgrupper registrert. På et par morkne læger av løvtre ble den sårbare mosen grønsko (VU) funnet, samt den mindre vanlige råtevedmosen råteflak på granlåg. Den rødlistede soppen narrepiggsopp (NT) ble registrert på en gammel alm og den rødlistede furuplett (NT) på en furulåg. På død ved av gran ble rosenkjuke (NT), granrustkjuke og praktbarksopp observert. Lungenever og stiftfiltlav finnes spredt på løvtrær i hele kløfta, imens gubbeskjegg (NT) og sprikeskjegg (NT) står spredt i eldre granskog. Potensialet for krevende markboende sopp vurderes som relativt stort, særlig på areal med kalkfuruskog og gran på rik lågurtmark. Undersøkelsestidspunktet var for sent i sesongen for å fange opp arter i denne gruppen, da mesteparten av soppen var råtnet vekk. Bergene under Gunnarstulsnuten er potensiell hekkeplass for klippehekkende rovfugl. Svartegjuv er vurdert som svært viktig (A) på bakgrunn av at det er en intakt bekkekløft uten moderne inngrep med stor dekning av rike vegetasjonstyper (deriblant de truede typene kalkfuruskog, høgstaudeskog og alm-lindeskog), varierte skogtyper (gran, furu, borealtløv, edelløv) og forekomst av flere rødlistearter deriblant en regionalt sjelden rik forekomst av huldregras. Det må også understrekes at potensialet for flere rødlistearter i kløfta regnes som godt. 2 Slåtta S Naturtype: Gråor-heggeskog - Flommarksskog BMVERDI: A Hoh: moh Undersøkt av Sigve Reiso i forbindelse med konsekvensutredninger av planlagt småkraftverk (Reiso 2007). Flatt/slakt hellende flomutsatt skogområde med grov stein langs bekk og i flere nå tørre flomløp. Enkelte tørre rygger med finere sedimenter finnes mellom flomløpene. Gråor-heggeskog dominerer flomløpene med innslag av lågurt- og småbregneskog på kantene. Store areal er naken stein med lite planter i feltsjikt. Arter som skogsvingel, geittelg og huldregras (NT) finnes spredt her. Tresjiktet er dominert av gråor og flersjiktet yngre granskog på de mest forstyrrede områdene. Mer stabile kanter har også en del selje, rogn, og bjørk. Granskogen er flersjiktet uten gamle trær. Løvskogen er bedre utviklet med flere gamle døende trær særlig av gråor. Ferske hogstspor finnes innenfor avgrensingen i en ca 5 m bred stripe fra planlagt kraftstasjon og ca 200 m opp mot kløfta. Kombinasjonen av rik bakke og lokal høy luftfuktighet gir grunnlag for en rik epifyttflora av mose på gran og gråor. Mest interessant var rundt 30 gråor med den sårbare mosen pelsblæremose (VU). Ellers var det stor tetthet av mer vanlige rikbarksmoser som krusgullhette, bustehette og hjelmblæremose på gran som indikerer fuktige og rike miljø. Den rødlistede grønsko (VU) ble funnet på en gråorlåg i området. Grensene er trukket mot ferske hogster i vest og i nord. Området omfatter et større areal forstyrrelsespreget skogareal med rik flora og fuktig lokalmiljø. Verdien er vurdert som svært viktig (A) særlig med tanke på den rike forekomsten av den sjeldne og sårbare pelsblæremose. Artsmangfold I tilegg til en stedvis rik og krevende karplanteflora med bl.a. en del alm (NT) i lisidene, inngår det et nokså velutviklet flommarkselement med store populasjoner av den rødlistede bekkekløftspesialisten huldregras (NT). Huldregras forekommer spredt i hele kløfta med stedvise masseforekomster. Forekomsten i Svartegjuv er en av de absolutt rikeste i regionen. Funn av den rødlistede søterot (NT) i granskog bør også nevnes. Ellers ble det registrert spredte forekomster av krevende/rødlistede arter innen flere artsgrupper knyttet til forskjellige substrat. Potensialet er trolig større enn hva registreringene fanget opp. På et par morkne læger av løvtre ble den sårbare mosen grønsko (VU) funnet, i tilegg til den mindre vanlige råtevedmosen råteflak på råtten granlåg. På blokkmark i eldre granskog ble den fuktighetskrevende småstylte observert. Mest interessant var rundt 30 gråor med den sårbare mosen pelsblæremose (VU) på flompåvirket skog ved munningen av kløfta. Arten er knyttet til fuktige ofte velutviklede løvskoger. Lungenever og stiftfiltlav opptrer spredt på løvtrær i hele kløfta, imens gubbeskjegg (NT) og sprikeskjegg (NT) står spredt i eldre granskog. Den rødlistede soppen narrepiggsopp (NT) ble registrert på en gammel alm og den rødlistede furuplett (NT) på en furulåg. På død ved av gran ble rosenkjuke (NT), granrustkjuke og praktbarksopp observert. Potensialet for krevende markboende sopp vurderes stedvis som nokså stort, særlig på areal med kalkfuruskog og gran på rik lågurtmark. Undersøkelsestidspunktet var for sent i sesongen for å fange opp arter i denne gruppen, da mesteparten av soppen var råtnet vekk. Det er også et visst potensial for krevende insekter knyttet til eldre bar og løvskog.

4 Tabell: Artsfunn i Svartegjuv. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Almefamilien Ulmus glabra Alm NT 1 1 Grasfamilien Cinna latifolia Huldregras NT Søterotfamilien Gentiana purpurea Søterot NT Bladmoser Buxbaumia viridis Grønsko VU Levermoser Bazzania tricrenata Småstylte Levermoser Calypogeia suecica Ròteflak Levermoser Frullania bolanderi Pelsblæremose VU Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg NT Sopp vedboende Chaetoderma luna Furuplett NT Fomitopsis rosea Rosenkjuke NT Kavinia himantia Narrepiggsopp NT Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Veluticeps abietina Praktbarksopp Avgrensing og arrondering Svartegjuv er en godt arrondert og middels stor kløft. Grensene følger stort sett naturlig langs kløftekanten og mot mer påvirket skog i lisidene rundt. Vurdering og verdisetting Topografisk er Svartegjuv representativ for lisidekløftene i indre Telemark med middels størrelse, bratt fall og varierende vannføring fra et nokså begrenset nedslagsfelt. Spesielt med Svartegjuv er en nokså stor vegetasjon- og skogtypesvariasjon med flere truede vegetasjonstyper representert. Alm-lindeskog (LR), kalkskog (VU) og høgstaudeskog (LR) forekommer alle på begrensede areal mot bunn av kløfta. Her inngår også skyggefulle bergveggsmiljøer. Arronderingen er svært god og området egner seg godt for ivaretakelse og videreutvikling av krevende artsmangfold både knyttet til barskog, løvskog og skyggefulle bergvegger. Totalt sett vurderes Svartegjuv til regional/nasjonal verdi (verdi 4), der stor variasjon er mest positivt. Lav score på kriterier knyttet til skogtilstanden er mest negativt. I henhold til mangelanalysen for skogvern (Framstad et al. 2002, 2003) fyller Svartegjuv flere mangler. I tilegg til den generelle og regionale mangelen bekkekløft, inngår de generelle manglene lavlandskog og rike skogtyper på betydelige deler av arealet. Av viktige skogtyper finnes først og fremst edelløvskog, kalkskog, høgstaudeskog, lågurtgranskog, flommarkskog og gråor-heggeskog. Mangelinndekkingen anses samlet sett som god. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Svartegjuv. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Svartegjuv *** * * ** ** ** *** *** - *** ** *** 2 Slåtta S ** * 0 0 *** 0 ** ** - *** *** *** Totalt for Svartegjuv *** * * ** ** ** *** *** ** *** ** ** *** 0 4

5 Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. NGU 2008a. Berggrunnen i Norge N250: Reiso S Småkraftverk i Svartegjuv, Hjartdal kommune. Virkninger på biologisk mangfold. Biofokus-rapport

6 Svartegjuv (Hjartdal, Telemark). E134 Kåsi 08 2 Hjartdal Gunn 07 Svartegjuv n 807 Ferskallnuten Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Målestokk 1:9 000 Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert Smålien mN mE mE

7 Bilder fra området Svartegjuv Trangt parti i midtre deler av kløfta, med flere 2-3 m høye bergvegger. Foto: Sigve Reiso Rik blandingsskog på grove løsmasser i nedre deler av lisiden. Foto: Sigve Reiso Rik lågurtfuruskog/kalkskog på løsmasser i sentrale deler av kløfta. Foto: Sigve Reiso Gammel gråor med pelsblæremose i flommarkskog nederst (KO2). Foto: Sigve Reiso