UNIVERSITETET I AGDER
|
|
- Elias Rød
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 UNIVERSITETET I AGDER EKSAMEN Emnekode: Fys 110 Emnenavn: Naturfag Halvårsenhet Dato: 8. mai 01 Varighet: 4 timer: Antall sider inkl. forside Tillatte hjelpemidler: Lommekalktilator Merknader: Studentene får utdelt aktuell formelsamling sammen med eksamensoppgaven. (10 sider). Oppgave1 Solen har hatt en tilnærmet konstant overflatetemperatur og luminositet i over 4 milliarder år. Hvilken energikilde (gi en beskrivelse av de tre stegene i PP-1 kjeden) kan opprettholde den enorme luminositeten over så lang tid? Oppgave Finn frigitt energi når 4 hydrogenkjerner (protoner) går over til helium. Svaret skal ha enheten J (joule) og MeV (mega elektronvolt). Kan du vise at 0,7% av ett kilogram hydrogen transformeres til energi når fire hydrogenkjerner fusjonerer til helium. Hvor mye energi blir frigitt når ett kg hydrogen går over til helium? Nomeland kraftverk i Otravassdraget har en årsproduksjon på 180GWh (definisjonen av en GWh står i formelsamlingen). Hvor mye hydrogen ville Nomeland kraftstajon forbruke pr år dersom vannturbinene erstattes med en hydrogenreaktor? Hvor mye hydrogen går over til helium på Sola i løpet av ett sekund. Ta utgangspunkt i Solen luminositet. 1
2 UNIVERSITETET I AGDER Oppgave3 Oppgave4 Forklar kort hvordan astronomene observerer seg fram til RR-Lyra stjerner i en kulehop. En RR-Lyra stjerne er observert i kulehopen M55, avstanden ut til denne hopen er y.Bestem stjernens midlere tilsynelatende lysstyren når luminositeten er 100 Ls01.Avstanden og luminositeten er gitt med ett gjeldende siffer. Avstanden til Månen fra Jordens sentrum er i snitt km Anta at Månen går i en sirkulær bane og bestem Månens sideriske periode (P). Nødvendige konstanter/størrelser finner du i formelsamlingen.
3 Formelsamling og konstanter Fys våren 01 Bli kjent på stjernehimmelen Formelen for de små vinkler: %ues = d D er objektets lineære størrelse, objektet kan være en planet, Månen interstellar tåke eller en glakse abues er objektets vinkeldiamter eller vinkelavstand, enheten er buesekunder d er avstanden til objektet (D og d må ha samme enhet) Den astronomiske enheten: 1 AU = km Lysår: ly = km= 6340 AU Parsec: pc = 0665 AU Relasjonen mellom parsec og lyår: pc= 3.6.1y Sammenhengen mellom stjemeavstand (pc) og parallaksen (p): 1 d =.pc p er objektets parallaske, enheten er buesekund (avstanden til stjemen er en parsec når stjernes parallak5 ett buesekund) Keplers lover og newtons gravitasjonslov Keplers 1. lov (ellipseloven: 1609): Planetbanen er en ellipse med solen i det ene brennpunktet Ellipsens eksentrisitet (e) er gitt av uttrykket: e =j1 - a er lengden av halve storaksen eller den midlere avstanden mellom planeten og Sola; b er lengden av halve lilleakse; avstanden mellom brennpunktene er: ae. Vi har en rett linje når b er null (e = 1). Vi har en sirkel når b er lik a (e = 0). Planeten er i perihel når den er nærmest Solen. Planeten er i aphel når den er lengst vekk fra Solen
4 Sammenhengen mellom indreplanetens sideriske periode (P), Jordens sideriske periode (E) og indreplanetens synodiske periode (S) For de ytre planetene gjelder: P E S P E S Keplers 3. lov (Periodeloven): Kvadratet av planetens sideriske periode (P: enhet ett år) er proporsjonal med tredje potens av ellipsens halve storakse (a: enhet en AU). P = a3 Newtons universelle gravitasjonslov: F = G1 G = gravitasjonskonstanten G1 = N.m kg r er avstanden mellom massene m1 og m Tyngdefeltet eller tyngdens akselerasjon som et massepunkt (m1)setter opp i en avstand (r) fra massepunktet g = Gi m l r ) Den sirkulære banehastighet v jg1 m1 Keplers 3. lov når banen er sirkulær (radius lik r) og Solens masse (eller planetens masse) (M0)er stor sammenliknet med planetmassen (eller månemassen). Vi må her regne med SI-enheter. P er den sideriske perioden. G er gavitasjonskonstanten 4.1T.r3 P M O.G1 Newtons generalisering av Keplers 3 lov. De to massene går i en ellipsebane med felles tyngdepunkt. a er den middlere avstanden mellomde to massene. 4.7ca3 P = (mi + m)*gi
5 Lys ets natur Spektallinjeformelen for et gitter: cl-sin(on)= X d er gitterkonstanten (avstanden mellom to spalter i gitteret) en er vinkelen mellom sentralstrålen (n=0) og n-te spektralinje. er lysets bølgelengde Lyshastigheten: c = Sammenhengen mellom lysbølgenes frekvens (v), lyshastigheten og bølgelengden (X): v = Solarkonstanten: F = Wiens lov for et sort legeme (forskyvningsloven) Xmax K m Bølgelengden for maksimal strålingsintensiet (Â,max)sort legeme er omvendt proporsjonal med temperaturen (T, enhet: Kelvin) på legemets overflate. Stefan-Boltzmanns lov for et sort legeme gir legemets energifluks: F = cr-t4 Energifluksen (F) er den energimengde som pr sekund passerer gjennom (eller ut fra) en flate på en kvadratmeter, enheten for denne strørrelsen er W/m.Flaten har temperaturen T (enhet kelvin: K) Konstanten i Stefan-Boltananns lov: 4= W m.k4 Stjernens (Solens) luminositet: L = -7r-R-F Luminositeten er den totale energimengde som passerer gjennom hele kuleoverflaten (47cR),R er kulen, radius
6 Planckslov: E=h v=h. c Lysfotonene har en energi (E, enhet joule) som er proposjonal med lysets frekvens (v, enhet: Hz). Plancks konstant: h := s Energienhetenelektronvolt(eV): ev= J Balmersformel: n er alle hele tall større enn 1 =1../ 1 1 n j R er Rydbergs konstant R:= m- I Lymansformel: n er alle hele tall større enn 1 1 = j n Bohrsformel(n>N): = X ri 1\1 - lj n AX v XO Dobblers formel = =z ix er bølgelengden når lyskilden har fart (v) i forhold til observatøren xo er bølgelengden når lyskilden er i ro i forhold til observatør er rødforskyvningen når objektet fiemer seg fra observatør er lyshastigheten
7 Optikk og teleskoper Teleskopetsforstørrelseer forholdet mellom brennvidden for objektivet (f) og brennvidden for okularet (f ) Teleskopetsdiffraksjonsgrense(enheten: buesekund) er avhengig av lysets bølgelengde (X)og teleskopets lysåpning (D).I det optiske spekteret bruker vi som regel bølgelengden,= 660 nm. Xog D må ha samme benevning o m = F' 5 X =.5 10 "Formelen for de små vinkler" 0 = L = Den lineære størrelsen på objektet = objektets vinkeldiameter med enhet: buesekunder d = avstanden til objektet Denne formelen krever at L og d har samme enhet Planetene i vårt solsystem Massetetthet(p: tetthet) er legemets masse (M) delt på volumet av legemet (V): Overflaten av en kule: A = 4 1r R Volumet av en kule: V = 3 Unnslippningshastigheten for et legeme: vescape.g.m Den kinetiske enegien for et himmellegemet: Den midlere kinetiske energien for et atom eller molekyl i en ideell gass er avhengig av temperaturen i gassen (T): Ek = Ek = 1.1e-T
8 Boltzmann konstant: k := K Den midlere hastigheten for et atomm (m er massen av atomet/molekylet) v = 3.k.T Im Kosmisk stråling og radioaktiv datering Radioaktiviten (AN/At)er antall radioaktive isotoper som forsvinner i løpet av tidsintervallet At: Xi formelen kalles for strålingskonstanten. Radioaktiviteten er avhengig av antall kjerner (N) til enhver tid. Antall kjemer avtar: N(t) = 10 =1\10.e_x.t x Massen avtar: m(t) = m0= mcre X.t x x er antall halveringer: Sammenengen mellom strålingskonstanten (X)for isotopen og halveringstiden: M() T 1 = x Tiden det tar å redusere antall isotoper fra NO til N når vi kjenner halveringstiden 11410) ln(n) t T 1n _ 1
9 Tiden det tar å redusere massen fra m til mo Vår stjerne Solen Frigitt energi når fire hydrogenkjemer går over til helium: Hydrogenkjernens masse: Heliumkjemens masse: 1n( InO t T ln() / \ E = = ( mhe).c mh = kg mhe = kg Stjernenes natur Sammenhengen mellom tilsynelatende lysstyrke (b har enhet W/m)og luminositet (L har enhet W). Denne samenhengen kalles for "Inverse-square law". Avstanden mellom teleskopet og stjemen er d (d har enheten meter). b - 4-7r-d L = -7c-d-b Det er vanlig i astronomien å sammenlikne luminositeten (L) av en stjerne med Solens luminositet (Lo). Kjenner vi stjemes avstand (d) i forhold til Solen (d/do),kan vi fmne stjernes luminositet: Ld ) b L d b o o o Observasjoner viser at en magnitudeforskjell (m1-m)på 5 gir et lysstyrkeforhold (b11b)på 100. Disse observasjonerfaringene kan samles i uttykket: 5 = x-log(100).5-log(100) = 5 Logaritmelikningen løses med hensyn på x, likningen gjelder når x er,5. Det er naturlig å anta at hele magnitudeskalaen er logaritmisk og at fektoren (,5)b l m - m1 =.5-1og er den samme for alle magnituder. Følgende uttykk vil gjelde under nevnte b betingelser:
10 Skal man finne lysstyrkeforholdet må man benytte formelen (legg merke til at tierpotensen har eksponenten mml.5 b l.5 = 10 b Relasjonen mellom stjernens tilsynelatende magnitude (m) og stjernens absolutte magnitude (M) når avstanden fra Jorden til stjernen er d, denne avstanden må ha enheten parsec. m - M = 5-log(d)- 5 Pogson - forholdet: Når magnitudedifferansen er 1 vil lysforholdet være.51 Forholdet mellom luminositetene er hundre når differansen mellom absolutt magnitude er 5 fordi,515 = 100. Energifluksen (GT4)og luminositeten (L) bestemmer størrelse (radien R) for en stjerne: L1 M-M1 =.51 L L = 4 7e-R-cr-T4 Stjerneradien når stjernens luminositet (L) og overfiatetemoeratur (T) er kjent. Størrelsene Ro, To og Loer ilsvarende størrelser for Solen Toj R = R0{ T LO Stjerneutvikling fra fødsel til død Levetiden på hovedserien avtar med økende masse: t =.5 to er Solens levetid på hovedserien: 1 milliarder år, Mo er solens masse
11 Konstanter: Avstander: Solen: Jorden: AU m Mo *-kg yr = x 107 s ly m pc m Rsol m dsol 1-AU Lsol E W 1756 R J = - km Mjnrd kg Tsol E ( Mmåne kg Solarkonstanten FSol 137 *- 111 Solarkonstanten b0 = Lyshastigheten: c =.998 x 108 rn Gravitasjonskonstanten: Planks konstant: E h N-m kg 34 J s Boltzmanns konstant: konstant: ke J CT Stefan-Boltzmanns W m-k4 Hubble konstant km 1 Ho E 73 s 6 10-pc
12 Elektronetsmasse: me kg Protronetsmasse: Nøytronetsmasse: m mn kg kg Hydrogentesmasse: mh E kg Rydberskonstant: Ri = m 1 Elektronvolt: ev J Megaelektronvolt MeV J Gigawattimer GWh = 3.6 x 101J GWh s Massenav helium: mhe = O7.kg 1C
Eksamen UNIVERSITETET I AGDER. Enmekode: Fys 112. Emnenavn: Astrofysikk. Dato: I. desember 2011. Varighet: 4 timer: 0900-1300
UNIVERSITETET I AGDER Eksamen Enmekode: Emnenavn: Dato: Fys 112 Astrofysikk I. desember 2011 Varighet: 4 timer: 0900-1300 Antall sider inkludert forside: 2 (oppgaven) + 16 (formelsamlingen) Tillatte hjelpemidler:
DetaljerFASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
FASIT UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 18. mai 2016 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er
DetaljerDet matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 10 oktober 2007, Oppgavesettet er på 6 sider
UNIVERSITETET I OSLO Det matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 10 oktober 2007, 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider Konstanter og uttrykk som kan være nyttige: Lyshastigheten:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Tirsdag 22. mai 2018 Tid for eksamen:1430-1730 Oppgavesettet er på 2 sider
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. I dag. Astronomiske avstander 2/24/2017
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet I dag Hvordan finne avstand til stjerner? Hvorfor har stjerner (på hovedserien) forskjellige
Detaljer1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene
Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...
DetaljerRegneoppgaver AST 1010, vår 2017
Regneoppgaver AST 1010, vår 2017 (Sist oppdatert: 29.03.2017) OBS: Ikke få panikk om du ikke får til oppgavene med en gang, eller om du står helt fast: I forelesningsnotatene 1 finner du regneeksempler.
DetaljerRegneoppgaver AST 1010, vår 2017
Regneoppgaver AST 1010, vår 2017 (Sist oppdatert: 09.03.2017) OBS: Ikke få panikk om du ikke får til oppgavene med en gang, eller om du står helt fast: I forelesningsnotatene 1 finner du regneeksempler.
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet Solas overflate og atmosfære Kromosfæren er ikke en vertikalt ordnet lagdeling, men består
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 12. november 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR-diagrammet
AST1010 En kosmisk reise Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR-diagrammet Hva er målet? Hva er viktig? Dere trenger ikke å huske alle tall i detalj. F.eks.: Diameter til alle planetene
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjerners avstand og lysstyrke 01/03/16
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR- diagrammet Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolui størrelsesklasse. Avstandsmodulen.
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 15. novemer 2017 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider
DetaljerKonstanter og formelsamling finner du bakerst Merk: Figurene til oppgavene er ofte på en annen side en selve oppgaven
UNIVERSITETET I OSLO Det matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 12. oktober 2010, 15.00 18.00 Oppgavesettet inkludert formelsamling er på 8 sider Tillatte hjelpemidler: 1)
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR- diagrammet Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absoluj størrelsesklasse. Avstandsmodulen.
Detaljer1. På figur 1 ser du den observerte rotasjonskurven til en galakse. Hva er egenhastigheten (peculiar velocity) til denne galaksen?
UNIVERSITETET I OSLO Det matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 6. oktober 2009, 15.00 18.00 Oppgavesettet inkludert formelsamling er på 8 sider Konstanter og formelsamling
DetaljerKonstanter og formelsamling finner du bakerst Merk: Figurene til oppgavene er ofte på en annen side en selve oppgaven
UNIVERSITETET I OSLO Det matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 7. oktober 2008, 15.00 18.00 Oppgavesettet inkludert formelsamling er på 8 sider Konstanter og formelsamling
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på
DetaljerLøsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Lørdag 21. mai 2011
Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Lørdag 21. mai 2011 1a) En kuleformet stjernehop kan inneholde fra ti tusen opp til flere millioner stjerner, innenfor et noenlunde kuleformet volum med radius på noen
DetaljerEksameniASTlolo 13 mai2
EksameniASTlolo 13 mai2 tl Ptoleneisk system Sentrum i defentene til Merkur og Venus ligger alltid på linje med jorder og Cmiddelbsolen En kunstig forklaring e OM Kopernikansk system Merkur jordens Venus
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR- diagrammet I dag Hvordan finne avstand Hl stjerner? Hvorfor har stjerner (på hovedserien) forskjellige
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolutt størrelsesklasse. Avstandsmodulus.
DetaljerEksamen i fag FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010 Tid:
Side 1 av 5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for fysikk Faglig kontakt under eksamen: Navn: Jan Myrheim Telefon: 73 59 36 53, mobil 90 07 51 72 Sensurfrist: Fredag 11. juni 2010
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på
DetaljerEksamen i fag FY2450 Astrofysikk Onsdag 20. mai 2009 Tid:
Side 1 av 6 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for fysikk Faglig kontakt under eksamen: Navn: Jan Myrheim Telefon: 93653, mobil 90 07 51 72 Eksamen i fag FY2450 Astrofysikk Onsdag
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 9. mai Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Eksamen i AST101 Grunnkurs i astronomi Eksamensdag: Onsdag 14. mai, 2003 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 16. november 2016 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er
DetaljerFASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO
FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 13. mai
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 21: Oppsummering En campus med planeter: del på 10 10 Sola Diameter 1.4 x 10 6 km 14 cm (grapefrukt) Jorda Merkur Venus Mars Jupiter Saturn Uranus Neptun Avstand til
DetaljerDe vikagste punktene i dag:
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 De vikagste punktene i dag: Mekanikk: KraF, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magneasme:
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 14: En første 23 på stjernene
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 14: En første 23 på stjernene Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolu3 størrelsesklasse. Avstandsmodulen. Stjernetemperaturer og spektralklasser. Hertzsprung-
DetaljerLøsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Fredag 29. mai 2009
Løsningsforslag til eksamen FY000 Brukerkurs i fysikk Fredag 9. mai 009 Oppgave a) Newtons. lov, F = m a sier at kraft og akselerasjon alltid peker i samme retning. Derfor er A umulig. Alle de andre er
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi
DetaljerMatematikk i astronomien
Matematikk i astronomien KULTURPROSJEKT MAT4010 - VÅR 2014 ASTRI STRAND LINDBÆCK CAMILLA HELVIG PIA LINDSTRØM Date: 7. mai 2014. 1 2 1. Teorier om vårt solsystem Det har vært utviklet svært mange teorier
DetaljerGalakser, stjernehoper og avstander i universet
Galakser, stjernehoper og avstander i universet Andromeda galaksen M31 Edwin Hubble viste (1924) at spiraltåken M31 lå utenfor Melkeveien. Hubble tok mange bilder av Andromeda tåken, han sammenliknet bildene
Detaljer2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): LGU53005-A (Utsatt) Emnenavn: Naturfag 2, EMNE 2 Studiepoeng: 15 Eksamensdato: 13.05.2015 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer:
Detaljer1 Leksjon 11 Stjerners natur
Innhold 1 LEKSJON 11 STJERNERS NATUR... 1 1.1 SAMMENHENGEN MELLOM STJERNEAVSTANDEN (PC) OG PARALLAKSEN (P)... 2 1.2 TILSYNELATENDE LYSSTYRKE (B) OG STJERNENS LUMINOSITET (L)... 3 1.3 OVERFLATETEMPERATUR
DetaljerKonstanter og formelsamling finner du bakerst Merk: Figurene til oppgavene er ofte på en annen side en selve oppgaven
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST2000, 11. oktober 2017, 14.30 17.30 Oppgavesettet inkludert formelsamling er på 10 sider Tillatte hjelpemidler: 1)
DetaljerLøsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Onsdag 20. mai 2009
Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Onsdag 20. mai 2009 1a) Kuleformede stjernehoper (kulehoper) inneholder et stort antall stjerner, 10 4 til 10 6, som alle er gamle, opptil 12 milliarder år. De inneholder
DetaljerRomfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson
Romfart - verdensrommet 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Smått og stort i naturen Protonets diameter Yttergrensen til det synlige univers 10-37 10-15 10-10 10-5 10 0 10 5 10 10 10 15 10 20 10 26 m Hva
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjerners avstand og lysstyrke 9/27/15
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR- diagrammet Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolul størrelsesklasse. Avstandsmodulen.
DetaljerProfessor Elgarøy avslører: Hva DU bør repetere før AST1100-eksamen!
Professor Elgarøy avslører: Hva DU bør repetere før AST1100-eksamen! Jeg burde starte med noen blomstrende ord om at målet med å ta et kurs er å lære mest mulig og å utvikle seg personlig, ikke å gjøre
DetaljerAST En kosmisk reise Forelesning 2:
AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 2: Li: astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet De vikbgste punktene i dag Geosentrisk: Jorden i sentrum Heliosentrisk: Solen
DetaljerFysikk 3FY AA6227. (ny læreplan) Elever og privatister. 28. mai 1999
E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 (ny læreplan) Elever og privatister 28. mai 1999 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerLøsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1001, 26/3 2019
Løsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1001, 26/3 2019 Oppgave 1 Løve og sebraen starter en avstand s 0 = 50 m fra hverandre. De tar hverandre igjen når løven har løpt en avstand s l = s f og sebraen
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi
DetaljerNTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning
NTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): LGU53005 Emnenavn: Naturfag 2 5-10, emne 2 Studiepoeng: 15 Eksamensdato: 20. mai 2016 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer: (navn og telefonnr
DetaljerEksamen AST november 2007 Oppgaver med fasit
Eksamen AST1010 15 november 2007 Oppgaver med fasit Oppgave 1. Hva er himmelekvator og hva er ekliptikken? Hva er grunnen til at himmelekvator og ekliptikken ikke faller sammen på himmelkula, men danner
DetaljerKonstanter og formelsamling for kurset finner du bakerst Merk: Figurene til oppgavene er ofte på en annen side enn selve oppgaven
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Avsluttende eksamen i AST1100, 1. desember 2009, 14.30 17.30 Oppgavesettet inkludert formelsamling er på 15 sider Tillatte hjelpemidler:
DetaljerHøgskolen i Agder Avdeling for EKSAMEN
Høgskolen i Agder Avdeling for EKSAMEN Emnekode: FYS101 Emnenavn: Mekanikk Dato: 08.1.011 Varighet: 0900-1300 Antall sider inkl. forside 6 sider illatte hjelpemidler: Lommekalkulator uten kommunikasjon,
DetaljerKonstanter og formelsamling for kurset finner du bakerst Merk: Figurene til oppgavene er ofte på en annen side enn selve oppgaven
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Avsluttende eksamen i AST2000, 13. desember 2017, 14.30 18.30 Oppgavesettet inkludert formelsamling er på 8 sider Tillatte hjelpemidler:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 14. mai 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Astronomiske avstander https://www.youtube.com/watch? v=vsl-jncjak0. Forelesning 20: Kosmologi, del I
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100
DetaljerKonstanter og formelsamling finner du bakerst Merk: Figurene til oppgavene er ofte på en annen side en selve oppgaven
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Avsluttende eksamen i AST1100, 2. desember 2008, 14.30 17.30 Oppgavesettet inkludert formelsamling er på 11 sider Tillatte hjelpemidler:
DetaljerEn kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander
En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander De viktigste punktene i dag: Hva astronomer studerer Notasjon for veldig store og veldig små tall Enheter for avstander og vinkler
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS00 Eksamensdag: 5. juni 08 Tid for eksamen: 09.00-3.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (3 sider).
DetaljerEn kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander
En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander Innhold Hva astronomer studerer Notasjon for veldig store og veldig små tall Avstander i kosmos Astronomi og astrofysikk: Hva
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I FYS-0100
EKSAMENSOPPGAVE I FYS-0100 Eksamen i: Fys-0100 Generell fysikk Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2010 Tid for eksamen: Kl. 0900-1300 Sted: Åsgårdveien 9, lavblokka Tillatte hjelpemidler: K. Rottmann: Matematisk
DetaljerAST En kosmisk reise Forelesning 2: Litt astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet
AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 2: Litt astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet Beskjeder Gruppeundervisning starter neste uke. Finn din gruppe på StudentWeb
DetaljerSupernova - en stjerne som dør
Supernova - en stjerne som dør Hvordan en isolert stjerne utvikler seg er avhengig av stjernens masse. Utviklingen skjer raskere for massive stjerner sammenliknet med letter stjerner. Skalaen til venstre
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 15. november 2012 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2
DetaljerAST1010 Eksamensoppgaver
AST1010 Eksamensoppgaver 26. september 2016 Oppgave 1: Koordinatsystem og tall a) Hvor mange buesekunder er det i ett bueminutt, og hvor mange bueminutter er det i én grad? Det er 60 buesekunder i ett
Detaljer1 Leksjon 14 Stjerners natur
Innhold 1 LEKSJON 14 STJERNERS NATUR... 1 1.1 SAMMENHENGEN MELLOM STJERNEAVSTANDEN (PC) OG PARALLAKSEN (P)... 2 1.2 TILSYNELATENDE LYSSTYRKE (B) OG STJERNENS LUMINOSITET (L)... 3 1.3 OVERFLATETEMPERATUR
DetaljerKonstanter og formelsamling finner du bakerst Merk: Figurene til oppgavene er ofte på en annen side en selve oppgaven
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 6. oktober 2015, 15.00 18.00 Oppgavesettet inkludert formelsamling er på 10 sider Tillatte hjelpemidler: 1)
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerEksamen i Astrofysikk, fag TFY4325 og FY2450 Torsdag 2. juni 2005 Løsninger
Eksamen i Astrofysikk, fag TFY4325 og FY2450 Torsdag 2. juni 2005 Løsninger 1a) Hva er det som begrenser vinkeloppløsningen i et teleskop? Forklar kort hvorfor. Vinkeloppløsningen begrenses av diameteren
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut
DetaljerEksamen i AST2110 Universet Eksamensdag: Fredag 9. juni 2006 Tid for eksamen: Løsningsforslag. Oppgave 1
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Eksamen i AST2110 Universet Eksamensdag: Fredag 9. juni 2006 Tid for eksamen: 09.00 12.00 Løsningsforslag Oppgave 1 Robertson-Walker metrikken
DetaljerLeksjon 16: Supernova - en stjerne som dør
Leksjon 16: Supernova - en stjerne som dør Hvordan en isolert stjerne utvikler seg er avhengig av stjernens masse. Utviklingen skjer raskere for massive stjerner sammenliknet med letter stjerner. En stjerne
DetaljerEksamensoppgaver AST1010 våren 2008 med forslag til fasitsvar.
Eksamensoppgaver AST1010 våren 2008 med forslag til fasitsvar. 1 Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange av spørsmålene som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen,
DetaljerKonstanter og formelsamling finner du bakerst Merk: Figurene til oppgavene er ofte på en annen side en selve oppgaven
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 9. oktober 2012, 15.00 18.00 Oppgavesettet inkludert formelsamling er på 12 sider Tillatte hjelpemidler: 1)
DetaljerDe vikcgste punktene i dag:
07/02/16 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De vikcgste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet Cl dvergplanet. Hvordan kan vi finne
DetaljerOm flo og fjære og kunsten å veie Månen
Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon
DetaljerEKSAMEN. EMNE: FYS 119 FAGLÆRER: Margrethe Wold. Klasser: FYS 119 Dato: 09. mai 2017 Eksamenstid: Antall sider (ink.
EKSAMEN EMNE: FYS 119 FAGLÆRER: Margrethe Wold MÅLFORM: Bokmål Klasser: FYS 119 Dato: 09. mai 2017 Eksamenstid: 09 00 14 00 Eksamensoppgaven består av følgende: Antall sider (ink. forside): 6 Antall oppgaver:
DetaljerAST En kosmisk reise Forelesning 2:
AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 2: Li: astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet De vikbgste punktene i dag Geosentrisk: Jorden i sentrum Heliosentrisk: Solen
DetaljerDet matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Konteeksamen i AST1100, 11 januar 2008, Oppgavesettet inkludert formelsamling er på 13 sider
UNIVERSITETET I OSLO Det matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Konteeksamen i AST1100, 11 januar 200, 9.00 12.00 Oppgavesettet inkludert formelsamling er på 13 sider Konstanter og formelsamling finner
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Mekanikk Termodynamikk Innhold Elektrisitet og magnecsme ElektromagneCske bølger 1 Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke
DetaljerKonstanter og formelsamling finner du bakerst Merk: Figurene til oppgavene er ofte på en annen side en selve oppgaven
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Konteeksamen i AST1100, 8.januar 2009, 14.30 17.30 Oppgavesettet inkludert formelsamling er på 10 sider Tillatte hjelpemidler: medbrakt
DetaljerAST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer Dagens eksamensoppgave 3 p for enheter 2 p for størrelser (OBAFGKM teller som en størrelse her) 2 p for hovedserien 1 p for røde kjemper
DetaljerSvarte hull kaster lys over galaksedannelse
Svarte hull kaster lys over galaksedannelse I 1960-årene introduserte astronomene hypotesen om at det eksisterer supermassive svarte hull med masser fra en million til over en milliard solmasser i sentrum
DetaljerESERO AKTIVITET Grunnskole
ESERO AKTIVITET Grunnskole Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 135 min Solsystemet vårt består av 8 planeter som går i bane rundt sola vår Jorda går rundt sola
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 14. mai 2013 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider
Detaljer1 Leksjon 8: Kosmisk stråling og radioaktiv datering
Innhold 1 LEKSJON 8: KOSMISK STRÅLING OG RADIOAKTIV DATERING... 1 1.1 EKSEMPEL PÅ RADIOAKTIV DATERING... 2 1.2 RADIOAKTIVITET OG HALVERINGSTID... 3 1.3 ENERGISKJEMAET FOR CS-137... 4 1.4 RADIOAKTIV DATERING...
DetaljerLGU53005-A Naturfag 2, emne 2 Ordinær deleksamen 13. mai timers skriftlig eksamen
SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE LGU53005-A Naturfag 2, emne 2 Ordinær deleksamen 13. mai 2015 4 timers skriftlig eksamen EKSAMENSTEKST: Oppgave 1 (20%) I astrofysikken studerer
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1001 Eksamensdag: 12. juni 2019 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (3 sider).
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk De viktigste punktene i dag: Mekanikk: Kraft, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magnetisme:
DetaljerTall og tallregning. 1.1 Tall. 1.2 Regnerekkefølge. Oppgave Marker disse intervallene på ei tallinje. a) [2, 5 b) 3, 4] c) 2, 2 d) 0, 1
Tall og tallregning. Tall Oppgave.0 Sett inn eller i de tomme rutene. {,, 0,, }, {,,, } {,, 0,, } {,, 0, } Oppgave. Skriv disse intervallene med matematiske symboler og tegn dem inn på tallinjer. Alle
DetaljerFYS2140 Kvantefysikk, Løsningsforslag for Oblig 2
FYS2140 Kvantefysikk, Løsningsforslag for Oblig 2 12. februar 2018 Her finner dere løsningsforslag for Oblig 2 som bestod av Oppgave 2.6, 2.10 og 3.4 fra Kompendiet. Til slutt finner dere også løsningen
DetaljerRetteinstrukser for midtveiseksamen i AST2000 høst 2018
Retteinstrukser for midtveiseksamen i AST2000 høst 2018 Nedenfor følger veiledende retteinstrukser for midtveiseksamen i AST2000 høst 2018. Retteinstruksene skal ikke følges slavisk men poengfordelingen
DetaljerOppgaver, Fasit og Sensurveiledning
Oppgaver, Fasit og Sensurveiledning for AST1010 høsten 2003 1. Hva er ekliptikken? Et helt riktig svar: Solas tilsynelatende bane mellom stjernene på himmelkula i løpet av året. Et akseptabelt svar er:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNVERSTETET OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 14. august 2015 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).
DetaljerAST En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton
AST1010 - En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton De viktigste punktene i dag Kopernikus: Sola i sentrum, men fremdeles episykler. Brahe: Nøyaktige målinger
DetaljerFYSIKK-OLYMPIADEN
Norsk Fysikklærerforening I samarbeid med Skolelaboratoriet, Fysisk institutt, UiO FYSIKK-OLYMPIADEN 05 06 Andre runde:. februar 06 Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO. Konstanter og formelsamling finner du bakerst
UNIVERSITETET I OSLO Det matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Avsluttende eksamen i AST1100, 4 desember 2007, 14.30 17.30 Oppgavesettet inkludert formelsamling er på 14 sider Konstanter og formelsamling
Detaljer