Årsplan for Furuheim Barnehage

Transkript

1 Årsplan for Furuheim Barnehage Trygge barn inn i framtiden Tilknytning lek og vennskap 2016/2017

2 Innholdsfortegnelse Innledning 3 Med ekstra fokus på tilknytning, lek og vennskap (del 1) 4 Tilknytning, lek og vennskap på avdeling Tuss 5 Tilknytning, lek og vennskap på avdeling Småtroll 6 Tilknytning, lek og vennskap på avdeling Troll 7 Barna på avdeling Tuss 9 Barna på avdeling Småtroll 10 Barna på avdeling Troll 10 Ansatte 11 Planer og mål for barnehageåret 12 Generell informasjon 13 Satsingsområder 22 Barnehagens formålsbestemmelse og verdigrunnlag (del 2) 24 Barn og barndom 26 Barns medvirkning 27 Samarbeid med barnas hjem 29 Barnehagen som pedagogisk virksomhet 30 Fysisk miljø som fremmer alle barns utvikling 31 Omsorg 32 Lek og læring 34 Sosial kompetanse 37 Barnehagen som kulturarena 40 Kommunikasjon, språk og tekst 42 Kropp, bevegelse og helse 43 Kunst, kultur og kreativitet 44 Natur, miljø og teknikk 46 Etikk, religion og filosofi 47 Nærmiljø og samfunn 47 Antall, rom og form 48 Planlegging og dokumentasjon 50 Vurdering av barnehagens arbeid 51 Samarbeid med andre instanser 52 Overgang til skolen 53 Årshjul for overgang bhg skole 54 E- mail adresser 57 2

3 Furuheim barnehage har en lang og spennende historie. I 1917 stod den første delen av et tuberkulosehjem klart her. I 1927 ble hjemmet utvidet med en bestyrerbolig, det er denne boligen som nå er avdelingen Troll. På 50 tallet ble tuberkulosehjemmet lagt ned og bygget ble i flere tiår brukt til ulike formål som bolig, trevarefabrikk og til slutt barnehage åpnet Furuheim barnehage som den første heldagsbarnehagen i bygdene, den hadde den gang 18 plasser for barn mellom 0-6 år. I forbindelse med barnehageutbyggingen ble mesteparten av de eksisterende bygningene revet, det var mange og lange diskusjoner rundt dette. Mange ønsket at byggene skulle ivaretas slik de sto, mens andre la vekt på vedlikeholdet og kostnadene ved dette. Rominndelingen i barnehagen er stort sett bevart slik den var da dette tilbygget til helseheimen ble bygd i Den gang inneholdt bygget i hovedsak kjøkken og spisestue/stue for pasientene. Vi har mange spor etter helseheimen i, og rundt barnehagen. P.g.a. økt etterspørsel ble barnehagen etter hvert utvidet med 24 plasser, noe som også skulle vise seg å bli for lite. Da 6-åringene begynte i skolen, høsten 1996, fikk barnehagen flere små barn og behovet for flere plasser økte. Barnehageadministrasjonen, foreldre og personalet knyttet til barnehagen, jobbet de siste årene av nittitallet intenst med å få bygd ut Furuheim med en avdeling til og stod endelig en helt ny småbarnsavdeling klar. Den ble umiddelbart tatt i bruk, og ved oppstart av nytt barnehageår 2000, var barnehagen igjen fylt opp med barn. Barnehagen består nå av tre avdelinger, etter utvidelse med 2/3 avdeling august Vi har et hovedhus bestående av to avdelinger og en brakke, med egen avdeling, inntil hovedhuset. Vi har forholdsvis stor plass, Spretten er et lite hus, i tillegg, som ligger innenfor barnehagens uteområde. Her er det muligheter for grovmotorisk utfoldelse og lek, da det er innredet med ribbevegg og madrasser. Vi har og balansebrett, trampoline, rockerringer og puter til å bygge med i tillegg til mye mer. Vi har pusset opp og oppgradert Spretten sommeren Vi har gode muligheter for å dele barnegruppa, for at barna skal få leke uforstyrret og i mindre grupper. Barnehagen ligger fritt og rolig til. Skogen er nærmeste nabo, og den blir flittig brukt både i lek, til turer og ulike temaarbeider. Vi har ikke gjerde ut mot skogen og barna ferdes fritt i området bak barnehagen. Personalet mener nettopp at skogen er det mest verdifulle lekeområdet barna har, og barnehagen har ikke lagt vekt på å kjøpe mange lekeapparater, men heller stimulere til lek, opplevelser og erfaringer i 3

4 skogen og områdene rundt barnehagen. Vi er ute hver dag, sommer som vinter, regn eller sol. Vi vet alle at barna har godt av litt frisk luft i løpet av dagen, men det kan være grunner som gjør at vi ikke kommer oss ut en dag, f. eks hvis det er 10 grader eller mer, og det i tillegg blåser kaldt. Eller det kan være personalmangel, som gjør det vanskelig for oss. Men innedager kan være veldig spennende i barnehagen! Da har vi ekstra tid til formingsaktiviteter eller andre morsomme leker, som barna foretrekker. Da kan de holde på med en aktivitet over lengre tid, uten avbrudd av påkledning. Vi gjør allikevel vårt ytterste for at barna skal komme ut i løpet av dagen. Barna får andre lek, stimulerings og erfaringsopplevelser ved å være ute. Med ekstra fokus på tilknytning, lek og vennskap! Velkommen til et nytt barnehageår! Forrige barnehageårs satsingsområde var tilknytning, lek og vennskap. Vi fortsetter disse temaene et år til. Vi håper på et lekent år med aktive voksne og barn sammen i lek ute og inne. Vi håper også å se mange gode relasjoner og vennskap på kryss og tvers av aldersgrupper i bhg. Vi legger vekt på den trygge tilknytningen når nye barn starter opp på småbarnsavdelingen vår Tuss. Vi bruker Jåttåmodellen i tilknytningsperioden. Dette betyr at vi prioriterer denne delen og setter av mye tid til barn og foreldre. Vi synes det er viktig at de skal bli godt kjent med personalet før barnet overlates til barnehagen. Vi anbefaler foreldrene 2 ukers individuell tilpasset tilvenning Vi har positive erfaringer med dette, etter kun et års erfaring. Spør personalet dersom dere trenger mer informasjon om Jåttåmodellen. Barns tilknytning, lek og vennskap kan også innebære utestenging og mobbing. Vi legger vekt på voksenrollen tett på leken ute og inne, så dette skal 4

5 oppdages tidlig og gjøres noe aktivt med. Det er en veldig alvorlig sak om det foregår mobbing i barnehagen og ellers i samfunnet, derfor har vi et forebyggende fokus og aktive tiltak i barnehagen. Avdeling Tuss (barn 1-2 år) Barns tilknytning til en trygg voksen, er kanskje det viktigste fundamentet for barnets utvikling og vekst. Vi bruker derfor god tid på tilvenning slik at barn og foreldre skal føle seg trygge hos oss. Når barnet føler seg trygt hos en voksen utvider vi med resten av personalet etter hvert. For å få et godt læringsmiljø er det viktig med trygge barn. Et trygt barn kan slappe av og engasjere seg i lek og utforsking. Det er viktig å unngå stress. Mange barn har en hektisk hverdag og mye som skal rekkes. Vi ønsker at barnehagen skal være et sted hvor barnet deres kan få en rolig men stimulerende atmosfære slik at de kan lære, undersøke og oppdage i fred. Vi har selvsagt planer, men velger å tenke en måned om gangen. Det er viktig å se an barnet og barnegruppa og hva som trengs fra dag til dag. En dag kan det være at barnet deres «bare har lekt». Det betyr at de har fått tid og ro til å ta dagen i sitt eget tempo. Av faste aktiviteter har vi Spretten, vannlek og massasjestund. Spretten er det lille huset ved siden av barnehagen. Der har vi muligheter for å klatre, skli, kaste, bygge, krype, rulle og danse- alt som er viktig for en aktiv krabat! Vannlek har vi på badet. Der koser barna seg enten i baljer eller leker ved siden av. Vann er en unik måte å leke på og alle sansene blir godt brukt. På et av rommene har vi dempet belysning med rolig musikk. Der blir sansene stimulert med berøring, lys, lyd og lukt. En god stund hvor samspillet mellom barnet og den voksne blir viktig. Vi prioriterer utetiden på vår avdeling. 1 og 2åringen er fysiske og det å bruke kroppen er viktig! Vi bruker skogen bak barnehagen og det er stor stas når de klarer å komme seg opp dit på egenhånd. Det krever både tålmodighet og øvelse.og øvelse gjør mester!! 5

6 Avdeling Småtroll (barn 2-3 år) I starten av et barnehageår er det viktig å bruke tid på å bli kjent med hverandre. Gjennom våren og sommeren har vi hatt besøk av Tussbarna som skal begynne på Småtroll. På den måten blir vi litt kjent før høsten. Når den nye barnegruppa kommer sammen tar det alltid litt tid før alle har funnet sin plass. Vi jobber mye med relasjoner, tilknytning og vennskap gjennom lek. Vår aldersgruppe kan ofte være fysiske i sin tilnærming til andre. Da er det viktig med voksne som ser og forstår og som kan veilede de fram til gode tilnærmingsmåter. Vårt mål er at barna skal forholde seg til andre på en god måte. Samtidig er det viktig å sette grenser for seg selv og bygge selvfølelse. Vi skal være tilstede og hjelpe barna når de setter grenser for seg selv. Det er viktig å lære seg at når noen sier «stopp» så skal man stoppe, og å stoppe når noen blir lei seg. Samtidig er det viktig å gi barna anerkjennelse og respekt. Vi skal gi de ros og heie på dem. Det skal være lov å bli sint, men vi må være tilstede som voksne og passe på at sinnet finner en grei form. Vi ser ofte at lek kan bli ødelagt dersom det kommer nye barn inn i en allerede etablert lek. Vi prøver så godt vi kan å verne om enkeltbarns gode lek og samspill, men vi skal passe på slik at det ikke alltid er de samme som ikke får være med. På Småtroll er det for tiden mye rollelek og vi ser at barna trener seg på ulike måter å komme inn i lek på. Dette kan gjøres på ulike måter: De kan spørre «Kan jeg få være med?», de kan komme med egne forslag til å få rolle «vi kan være to storesøstre» eller så kan barna hente seg en rekvisitt som trengs til leken og på denne måten få innpass. Andre ganger kan de ha en mer fysisk tilnærmingsmåte. Rollelek er blant annet med på å utvikle sosiale ferdigheter, empati, selvforståelse, fantasi, språk og kommunikasjon. Vi ser på leken som noe av det viktigste vi gjør i barnehagen. Temaene vi har er bare «krydder» 6

7 Avdeling Troll (barn 4-6) I forhold til tilknytning er grunnlaget allerede lagt som vi bygger videre på. I begynnelsen av barnehageåret vektlegger vi å bli godt kjent med de barna som kommer over fra annen avdeling og eventuelt nye voksne. Vi legger ikke noen større planer den første tiden uten fokusere på å være tilstedeværende voksne, som tar vare på her og nå situasjonene. Det blir viktig å bli godt kjent med barnegruppa og finne ut av hvilke rutiner som passer for akkurat denne gruppa. Vennskap jobber vi med kontinuerlig i hverdagen, med måten å snakke til hverandre på, hvordan man skal oppføre seg, og hvordan man vil at andre skal oppføre seg mot en selv. Vi jobber med det å se andres perspektiv, for eksempel; «Hvordan synes du det var at Ole dyttet deg nå, fordi du dyttet han?». Vi setter oss ned på barnas nivå, snakker med det og prøver å spørre så de kan resonnere seg fram til sin egen mening og løsning. Viktig at barna lærer seg videre prosesser i henhold til det sosiale, så vi kan bruke de verktøyene vi har for å utvikle barnas sosiale ferdigheter. Vi har konkreter i forhold til bøker som vi leser i samlingsstund. Vi går på turer hvor man skal vise hensyn, og bevisstgjør for barna hva målet med turen er. Samspillet mellom barn-barn, og barn-voksen jobber vi mye med, og det å forholde seg til andre individer. Barn leker for lekens skyld, den har en egenverdi. Med tilstedeværende voksne som kan hjelpe barna med å starte, verne og videreutvikle leken kommer vi langt. Vi ønsker å jobbe i smågrupper, så vi kan se hvor barna er, her og nå og hva de er opptatt av. Slik at vi kan jobbe utfra deres ståsted, samtidig som vi kan presentere nye impulser. Tema arbeid på Troll under høsten er mat. Det er viktig for oss å bruke naturens ressurser i vår hverdag. Barna skal få se hvordan maten vokser og gror, fra frø, plante, og ferdig resultat. Det å kunne høste inn våre egne råvarer, og passe nøye på viser barna en ny side utenom å handle på butikken. Vi viser de prosessene hver plante trenger, og hva som må gjøres for at planten skal trives og gro. Det er viktig å bruke nærmiljøet, så det å bruke de lokale produsentene er viktig. Eldhus, fjøs, planting, innhøstning, jakt og lignende er en viktig del av bygda vår. På denne måten blir barna kjent og får en unik mulighet å bruke nærmiljøet sitt aktivt. 7

8 8

9 Barnegruppene per oktober 2016 Tuss 2015 Thor Andreas Birkeland Stine Eggerud Eve Gollemogen Tilde Grønstad Lien Mats Leander Rue Åmund A. Runnekås Lurås Gro Brekka Steinsrud 2014 Øystein Johnsen Småtroll 2014 Theodor Hagen Kjetil Kaasa Lurås Stine Stegarud Løsnæss Heine Olesrud 2013 Sofie Øverland - Lauluten Solveig Haukaas Vegard Bøen Kleivan Guro Lurås Kjennvold Nora Sofie Ålykkja - Skrindebakke Kjetil Bjålid Fusche Mille Lauvstad Ane Stegarud Løsnæss 9

10 Troll 2013 Kolbjørn Lio 2012 Thea Emilie Paulsen Lene Jarstad Nielsen Vår Jonsjord Lurås Andrea Vaa Kristiansen Petra Grindalen Christensen 2011 Kristian Bjålid Fusche Snorre Funderud Martin Meland Svanhild Haukaas Håvard Eggerud Mia Aksvik Jore Helle Skavlebø Anund A. Runnekås Lurås Anne Leikanrud Kjersti Lurås Jonathan Alejandro Norenes Vetle Gjøystdal 10

11 Ansatte per avdeling - august 2016 Tuss Pedagogisk leder 100 % : Silje Halle - Knutzen Barne og ungdomsarbeider 100 % : Kjersti Beckmann Barne og ungdomsarbeider 90%: Grethe Sæther Småtroll Pedagogisk leder 80 % : Åsne Fransen Pedagogisk leder 20 % : Mona Aasberg Barnehagelærer 70 % : Mona Aasberg Barne og ungdomsarbeider 100 % : Anita Sønstegård Barne og ungdomsarbeider 30 %: Karin Meland Troll Pedagogisk leder 100 % : Paulina Nicander Barnehagelærer 80 %: Tone M. Tischbein Barne og ungdomsarbeider 82 %: Hanne Haugen Barnepleier 100 %: Wenche E. Myran Styrer Ann Helen B. Eide Telefonkontakt Kontor (styrer): / Småtroll: Troll: Tuss:

12 Planer og mål I tillegg til barnehageloven, er det Rammeplanen som setter retningslinjene for det arbeidet vi skal gjøre i barnehagen. Der er det fokus på verdigrunnlag og at barn må få medvirke. For oss her i Furuheim betyr ikke barns medvirkning at de skal få bestemme alt, men at vi skal ta de på alvor og møte hvert enkelt barn der det er. Videre er det viktig å forsøke å fange opp barnas interesser og bygge videre på dette. Årsplanen skal si noe om hva som er fokusområdet dette året og om hvordan vi voksne i Furuheim barnehage skal jobbe for å nå målene våre. Vi har månedsplaner som vi forholder oss til. Dette betyr at tema er satt per måned, men det er stort rom for medvirkning og medbestemmelse av barn, foresatte og ansatte. Det er seks hovedområder som er beskrevet i planen; Omsorg, lek, læring, sosial kompetanse, språklig kompetanse og barnehagen som kulturarena. I årsplanen vår, kan du lese om våre pedagogiske tanker om de ulike temaene og hvordan vi jobber. I tillegg har vi 7 fagområder som vi skal jobbe med for alle barn uansett alder. Disse fagområdene tilsvarer skolens fag, i og med at barnehagen skal være første steg i utdanningsløpet. Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Vi bruker en Alle med sirkel i vårt dokumentasjonsarbeid. Dette skjemaet gir oss en oversikt og et utgangspunkt å jobbe ut i fra når vi observerer barnas utvikling. Det tar tak i alle sidene ved barnets utvikling. Gjennom utdanning og diverse kurs opp igjennom, har vi lært at spesielt to års alderen er viktig når det gjelder språkutvikling. Vi ønsker derfor å observere 2 - åringene i forhold til TRAS, men også hvert år videre. Dette skal gjøres ifølge Språkplanen for barnehagene i Tinn. TRAS (Tidlig Registrering Av Språk) er et kartleggingsverktøy når det gjelder både språkforståelse og språkuttale. Kartleggingen vil gi oss nyttig informasjon i forhold til om vi må jobbe mer med begreper, lyder eller forståelse for å hjelpe barna videre i sin språkutvikling. Det kan være et godt hjelpemiddel å bruke for de ansatte, både for enkeltbarn eller en gruppe. Vi ser at Tegn til Tale kan være et godt hjelpemiddel på vei mot talespråket, så vi vil fortsette å bruke det i naturlige sammenhenger. Brukes mest i bordversa våre. Vi deler barnegruppene mye i løpet av dagen, slik at alle lettere blir sett og hørt og blir gitt muligheten til å markere seg. Vi voksne vil være tilstede for å lytte, hjelpe og være et støttende stillas rundt barnas interesser og behov. 12

13 Visjonen vår Trygge barn inn i framtiden - hva betyr det? Vår jobb er først og fremst å gi barna trygghet. Trygghet til seg selv, de ansatte og de andre barna. Tryggheten skapes i samspill med barn og voksne. Samspillet må derfor preges av anerkjennelse, gi og ta prinsippet, lytte med hjertet, gi rom for andres feil, skape tillit og varme. Da først når vi målet om Trygge barn inn i framtiden Hva mener personalet de må gjøre for å få «Trygge barn inn i framtiden»? Trygge barn handler om at voksne og barn har omsorg for hverandre. Barna møter et stabilt personale, som betyr kjente voksne i bhg hver dag. De voksne må være gode forbilder for barna. Barna må få dekket alle sine behov. Barna får medvirke innenfor trygge rammer. Stor grad av empati, se andres behov og vise medfølelse. Tydelige voksne. Mye humor i hverdagen. Gode vennskap. Opplevelse av aksept og toleranse for forskjellighet. Rom for å feile og mot til å si ifra! Utfordringer må gis utifra alder og modenhet. Barna må få et godt selvbilde og selvtillit. Vi må bygge opp det sterke barnet som tar livet med storm. Barnet må se konsekvenser av egen og andres handlinger. Vise nysgjerrighet. Underbygge barnets egenverdi. Være med på å bygge opp under sosial utjevning og respekt og toleranse for andre. Klarer vi alt dette og mer til, så håper vi at barnegruppa og enkeltindividene står rustet til skolen og ellers i livet. Generell informasjon: Utbygging av barnehagen Utbyggingen skjer fra januar Avdeling Småtroll skal stå ferdig til nytt barnehageår 2017/2018. I byggeperioden skal barna på Småtroll oppholde seg i det gamle dagsenteret, som ligger like nedenfor barnehagen. Rommene må tilpasses og oppgraderes litt, slik at det blir koselig å være der for store og små. Justeringer må selvsagt til ifht sikkerhet og rutiner. Personalet Vi har gode, trygge ansatte og et godt arbeidsmiljø som vi prøver å bevare. Avdelingene samarbeider tett, så barna skal kjenne til alle voksne på huset etter hvert. 13

14 Ansatte under utdanning: Mona Runnekås Lurås har permisjon fra sin 20 % stilling og går sitt første år på barnehagelærerutdanning i Notodden. Mona Aasberg og Paulina Nicander tar videreutdanning i språk og språkmiljø. Det blir satt inn faste vikarer når de ansatte er på skolen. Vikarer Vi er heldige som har vikarer å bruke ved behov. Siri Gulliksrud, Mona Hovinbøle og May Elin Bye. Vi vet av erfaring at det er viktig å ha faste personer innom barnehagen, slik at det skal føles så trygt som mulig for barna. Vi prøver derfor å sette inn de mest kjente vikarene per avdeling. På småbarnsavdelingen er dette særdeles viktig! Beskjed når barn har fri/ kommer seinere Vi vil gjerne ha beskjed så fort som mulig hvis barna er syke eller har fri en dag. Helst før kl. 9.00, da vi går på tur ved tiden. Dette fordi vi bryr oss om dem, og fordi det kan innvirke på våre planer, aktiviteter, turer og lignende. Vi vil også gjerne ha beskjed hvis dere kommer seinere enn vanlig en dag, av samme grunn som nevnt over. Spesielt viktig å si ifra dersom de skal hentes av andre. Åpningstid Vi har åpningstid fra , med mulighet for å bruke et kvarter før og etter. Av hensyn til forskyving av vakter, må vi ha beskjed om dette senest dagen før, innen kl Det beste er hvis dere kan si ifra så fort dere vet det. Personalet har arbeidsdag innenfor barnehagens åpningstid, derfor er det viktig å være nøye med bringe og hentetidene. Dette betyr at personalet også må ha ryddet ferdig, inne og ute, innen barnehagen stenger. 14

15 Planleggingsdager Mandag 15. august : Felles planleggingsdag Fredag 04. november : Intern planleggingsdag Mandag 13. mars : Felles planleggingsdag Fredag 26. mai: Intern planleggingsdag Juni 2017: Intern planleggingsdag (dato kommer) Faste merkedager/feiringer Foreldremiddag Oktober Luciadagen Desember Julefest dagtid Desember Karneval Februar Samenes dag Februar Barnehagedagen Mars Påskelunsj Mars Aktivitetsdag Mai Sommerfest (kveld) Juni Vi har også andre fester og merkedager i løpet av året. Vi følger barnas initiativ og interesser og mye kan dukke opp av ideer i en kreativ personalgruppe! Bursdager feires på dagen nærmest barnets bursdag. Vi prøver å feire før helga, om bursdagen faller på helg. Vi tror det kan være fint å få med seg krone hjem til sin egen hovedfeiring hjemme. Barna får være midtpunkt, om de vil. Vi har kappe de kan ha på seg, bursdagskrone og en kongestol de kan sitte i! På Troll og Småtroll får barnet tilbud om ansiktsmaling, noe mange velger å si ja til. Barna kan velge å spise noe ekstra godt på bursdagen sin. Barna kan velge mellom bl.a. smoothie, vafler, frukt/fruktsalat, is eller et lite kakestykke. På Tuss er det foreldrene som velger hva barnet deres skal få servert til sin bursdag. De vet best! I 2010 ble vi med på Fiskesprell, som er et nasjonalt prosjekt i barnehager og skoler. Dette betyr at vi fortsatt skal tilby mer fisk i hverdagen, både til pålegg, i hverdagsretter og varme middagsretter. Vi lager varme måltid, bestående av fisk, flere ganger i måneden. I tillegg er vi med i Mer - frukt. Det betyr at vi tilbyr mer frukt og grønnsaker i hverdagen. Vi skjærer opp frukt og grønt til måltidene våre, slik at vi har mer å tilby også utenom fruktmåltidet. 15

16 Barnehagedagen I mars hvert år markerer alle barnehager over hele landet denne dagen. Målet er at vi skal få markedsført noe av det vi jobber med. Det er derfor ulike arrangementer og utstillinger i Tinn denne dagen. Dere får vite mer når tema er bestemt på nyåret. Vi håper på å få lokalavisa på besøk, så vi får vist oss litt fram! Permer til nye barn Noe av dokumentasjonen vi lager, setter vi inn i en perm til hvert barn. Der samler vi noen historier, bilder og tegninger for hvert år. Denne får barna med seg når de slutter. Vi ordner med perm, plastlommer og bilder, og håper det er greit at dere betaler kr 100,- for dette. Kan betales til personalet når barnet begynner. Bilder Dere må skrive under en samtykkeerklæring på bildebehandling i barnehagen. Bilder vises på hjemmesiden (passordbeskyttet) på de aktuelle avdelingene, på pc, som dokumentasjon og i barnas perm. Bilder kan også komme i lokalavisa (med samtykke) Viktig at dere fyller ut samtykke presist. Barnehagen må være presise i sin utvelgelse av bilder generelt. Det skal kvalitetssikres av pedagogisk leder på avdelingen. Hjemmeside og info Barnehagen har en aktiv hjemmeside. Den er i bruk og oppdateres, slik at dere kan bruke den jevnlig. Dere kan abonnere på det dere ønsker av informasjon. Da vil dere få beskjed når det legges ut ny informasjon på siden. Det forventes at alle foresatte følger med på denne siden jevnlig, ellers vil man gå glipp av viktig informasjon. Barn er følsomme og merker godt hvis foreldre mangler info om det som skal skje. F. eks å ta med seg kostyme til karneval, bilsete til turer, andre tidspunkt for måltider, 5 års klubb osv. Vi forstår allikevel at det kan glemmes innimellom. Da har vi litt lånetøy eller andre ting å tilby. Si ifra dersom dere ikke har tilgang til nett. Da får dere egne skriv. Vi regner med at dere følger med på informasjonen, dersom vi ikke får annen beskjed. Adressen er: 16

17 Skogen lavvo Alle avdelingene ønsker å ta i bruk lavvoen og skogsområdet rundt, men bruken vil variere veldig fra Tuss til Troll. Etter en høstdugnad i skogen, vil det bli mer attraktivt å være i dette området. Det skal lages hyller og praktisk oppbevaring inne i lavvoen, så plassen blir bedre. Vi har bestemt at det skal være lystbetont å være i lavvoen og derfor har vi ikke faste dager per avdeling, men vi tar det ettersom det passer oss best! Spretten Er det huset som ligger for seg selv mot Røyskattlia. Her har vi samlet alle madrasser, baller, puter, balanseutstyr og her har vi klatrevegg. Dette huset bruker vi til grovmotorisk lek og begrepstrening med små grupper av barn fra alle avdelinger. Den beste måten å trene på preposisjoner på som over, under, bak, på, mellom osv, skjer ved å gjøre det fysisk med egen kropp. Barna får da brukt de grunnleggende naturlige bevegelsene sine som f. eks rulle, krabbe, hoppe, klatre, kaste og lignende. De matematiske begrepene læres best ved fysisk utprøving. Alle avdelingene bruker dette rommet aktivt og barna elsker det! 17

18 Dagsrytme 06.30/06.45 Barnehagen åpner. Lek inne/ute Ca Avdelingene spiser frokost Utelek i hovedsak Ca Avdelingene spiser lunsj Lek / Aktiviteter inne og ute Ca Frukt / grønnsaker 16.45/ Barnehagen stenger Dette er ca. tider for å ha noen faste rammer på dagen, men vi følger ikke alltid klokkeslettene. Det er viktig at barna på Tuss og Småtroll får følge sin egen rytme når det gjelder soving og mat og det kan hende at en lek eller en aktivitet er så viktig at den må bli ferdig før vi spiser! Mottoet vårt er vi har jo hele dagen Leken er sentral i hverdagen og derfor kan det hende barna må leke ferdig, før det skal spise eller gjøre andre ting! Viktig å ha respekt for barns lek. Tarkusklubben Blir i år på tirsdager fra kl Det er Palle og Hanne som har ansvar for klubben og våre tolv femåringer. Klubben vil jobbe med skoleforberedende aktiviteter som digitale verktøy, blyantgrep, bokstavlyder, bokstaver, tall og former, eksperimenter med mer. Sirkus Salaby er et pedagogisk opplegg på nett, som vil brukes innimellom. Vi har tre stk Ipads tilgjengelig og en pc. Tarkus kommer innom for å lære oss om trafikken. Han er et sjarmerende beltedyr, som barna skal bli godt kjent med. Klubben er populær blant barna og de fryder seg med de ulike aktivitetene. Egne leker Vi ønsker ikke at barna har med egne leker til barnehagen, men vi skjønner godt at det kan være vanskelig for dere foreldre og ta en maktkamp en tidlig morgen! Noen har med leker for å legge på hylla og det er greit. Men stort sett har vi nok leker til alle, og det blir mindre konflikter med felles leker. Håper på forståelse for dette. De som skal sove/hvile skal selvfølgelig få ha med seg kosedyr som de er avhengig av. Vi skjønner også hvis noen har et stort behov for å vise fram en ting de 18

19 er spesielt opptatt av eller veldig stolte av. Det kan handle om å vise fram en del av sin identitet. Dette må respekteres høyt! Garderobe Å holde styr på alle barns klær er en vanskelig oppgave. Dere hjelper oss veldig ved å merke tøyet, enten ved merker eller ved å skrive med sprittusj på merkelappene. Vi vil gjerne at barna har et par skift liggende i kurven/ hylla si. Vi kan si ifra når vi har hentet ting derfra. Videre har vi lite lagringsplass for yttertøy på Troll og Småtroll, så det er fint om dere tar med klær som ikke hører til årstiden hjem. Veldig fint om dere kan rydde litt på barnas plass innimellom, selv om vi oppfordrer de største barna til å holde litt orden selv også. Da vi har dagvask i bhg, er det fint om dere setter skoa inni skapet når dere kommer om morgenen. Ingenting skal ligge utenfor kurven. Tove tørker støv og sand flere ganger i uka. Vått tøy blir lagt i pose på plassen til barnet. Da ser dere hva barnet mangler til neste dag. På vår og høst blir det selvsagt mye vått tøy. Personalets vakter møter Nå skal vi dekke opp en åpningstid på 10 til 10,5 timer. Vi går i et vaktsystem med tidlig, mellom og seinvakter, så det er bare midt på dagen det er fullt bemannet. Vi har avdelingsmøter onsdager på dagtid. Avdelingene har 1 times møte annenhver uke. Tiden brukes til å planlegge uka og snakke om enkeltbarns behov. Da har de andre avdelingene ansvar for alle barna. Onsdag hver uke har styrer og de pedagogiske lederne team-møte. Da tar vi opp felles saker på huset, pedagogiske saker og organisatoriske saker. En kveld pr måned har vi fagmøte for personalet i ca 3 timer. Da spiser vi middag sammen først og har en sosial uformell samling først. 19

20 Foreldresamtaler Førsamtale. Vi vil gjerne ha en samtale med dere før barnet begynner. Da får vi deres inntrykk av barnet og vi får snakket om hva dere synes er viktig i barneoppdragelsen og forventninger til barnehagen. Vi kan evt ta førsamtalen hjemme, om dere ønsker det. Videre gir vi tilbud om en samtale i okt/nov og en i april/mai. Da tar vi utgangspunkt i et skjema som er tilegnet de ulike avdelingene. Her har dere muligheten til å ta opp ting som betyr noe for dere og deres barn. Benytt anledningen. Vi ønsker å få tilbakemeldinger fra dere! Foreldremøter Vi pleier å ha 2 møter pr år hvor foreldrene og personalet tar opp forskjellige tema og diskuterer ting. På møtet vårt ble det bestemt videre møteplan og struktur: Foreldrene ønsker en times fellesmøte i august/sept, med 30 min foreldrerådsmøte i forkant. Videre ønsker de avdelingsvise møter senere på høsten, fordelt over ulike dager/uker, så det ikke blir hektisk for de med flere barn i bhg. Foreldre må gjerne melde saker i forkant, slik at styrer kan sende ut en saksliste til alle i god tid før fellesmøtet. Strukturen ble slik fra vårhalvåret Foreldrerådet Består av alle foreldrene i barnehagen. Hvert år velges to kontaktpersoner for barnehagen. Foreldrerådet kan komme sammen når de vil og få nøkkel til barnehagen. Valgte foreldrerepresentanter i år er; Gunn Heidi Asland og Marthe Haukaas 20

21 Samarbeidsutvalget Består av de to valgte foreldrerepresentantene, to fra personalet og en politiker SU skal være et kontaktskapende, rådgivende og samordnende organ som skal uttale seg om barnehagens indre liv. Styrer er vanligvis sekretær med tale og forslagsrett. Personalets representanter i år er; Kjersti Beckmann og Hanne Haugen Politikervalgt er Lill Iren Berg. Fester / markeringer Vi pleier å ha en julemarkering i desember. Dette er et julebord på dagtid der barna kan pynte seg, vi spiser julemiddag også kommer nissen. I juni har vi sommerfest og den er det foreldrene til treåringene og personalet som har ansvaret for. Dette pleier å være utefester, og vi har god erfaring med dette. Vi griller pølser og hamburgere ++. Det har vært mange kreative fester. Vi kan gjøre denne festen så festlig som vi bare har lyst til sammen kan vi få til det meste av det beste! 21

22 Nye satsingsområder i tillegg: Dette barnehageåret fortsetter vi som sagt med satsingsområdet tilknytning, lek og vennskap. I tillegg: * Mangfold og barn i rusfamilier er 2 prosjekter som barnehagene i Tinn er med på. Vi jobber derfor også med disse tingene. I løpet av barnehageåret 2016/2017 vil personalet i barnehagene i Tinn få mer kunnskap om nettopp disse områdene presentert på ulike måter. I tillegg får alle barnehagene 4 samlinger med Kari Pape. Hun snakker om den viktige ledelsen i barnehagen og den viktige voksenrollen vår. Mangfold: Særpreg, aksept, respekt, ulikhet, fleksibilitet, åpenhet, toleranse, kultur, kjennskap til kultur, aksept for forskjellighet, inkludering, våge å bli kjent, nye familieformer (mamma og pappa, pappa og pappa, storfamilien osv) Mangfold handler om annerledeshet. Toleranse for annerledeshet er er det vi ønsker å lære barna være. Man skal kunne stå trygt i sine valg i demokratiet. Ingen har rett til å dømme deg pga religion, mening, tro eller annerledeshet. Vi forebygger i barnehagen og ønsker at barna skal få være så ulike de vil eller så like de vil. De skal uansett føle tilhørighet til gruppa si, barnehagen og samfunnet. BIR Barn i rusfamilier Kommunen har satt ned et tverrfaglig team som skal jobbe med barn som bekymrer. Vi har både en ressursgruppe og en gruppe av nøkkelpersoner som skal jobbe med dette temaet. Vi har et tett samarbeid med Borgestadklinikken og KoRus. Dette er et arbeid i hele kommunen og vi er akkurat kommet i gang. Det kommer mer info etter hvert. Dette handler ikke bare om å hjelpe barn i rusfamilier, vi tar tak i alle barn som bekymrer. 22

23 Fiskesprell Fiskesprell er også et område vi satser videre på. Dette er et nasjonalt prosjekt for barnehager og skoler. Fiskesprell er ment som et løft for å sette fokus på sunnere mat i barnehagen og derfor innføre mer fisk i hverdagen til barn og voksne. Alle vet jo at fisk er sunt, året rundt, men vi tar nå et skikkelig tak i dette og gjennomfører dette helhetlig i hverdagen og i planene våre. Vi satser sterkt og helhetlig på sunn mat hver dag så derfor blir det søt mat kun til fest og bursdager. Vi lager pedagogiske opplegg sammen med barna, der de lærer seg om sunn mat, tilbereding og hyggelige måltider. Vi vet at riktige næringsstoffer er grunnleggende viktig for barns læring og utvikling. Barna synes det er moro å få være «minikokker» i barnehagen og se hvordan man lager maten fra bunn til det ferdige resultatet, de lærer om sunn og usunn mat. De får servert gode, sunne, varme og kalde middagsretter. De viser glede og ekstra begeistring når de kjenner lukten av nydelig hjemmelagd mat! Hvis de ikke tror de liker maten, kan de bare smake. Kanskje de liker det neste gang? De bør igrunn prøve det samme 10 ganger før vi vet om de liker det. Alle avdelingene er opptatt av mat fra bunn, dyrking av mat og tilbereding av maten. Barnehagen skal utvide grønsakshagen og drivhuset til våren og det blir mye spennende vekster der skal vi love dere!!! + + = 23

24 Årsplan (del 2) Barnehagens pedagogiske plattform 24

25 Barnehagens formålsbestemmelse: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering (Barnehageloven 1 Formål)) Barnehagens verdigrunnlag: Den gylne regel «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene» (Barnehageloven 1 Formål,. ledd)) I Furuheim barnehage jobber vi med dette daglig. Danning er et nytt ord i formålsparagrafen, som vi kan forklare litt. Barns danning blir til i samhandling med mennesker, det som gjør mennesket til en person. Dannelse er både prosess og resultat. Det er en livslang prosess, og foregår på alle plan i livet, der kunnskap, ferdigheter og holdninger inngår i dannelsesprosessen i en vekselvirkning med medmennesker og den kulturelle sammenhengen, omverden vi lever i. Vi skal altså fremme barns danning, ved å være i en interaksjon med barna. Da er det en forutsetning at vi er anerkjennende voksne, som gir tilbakemeldinger og respons på barnas uttrykk, meninger og væremåte. Vi formidler verdier, men skal ikke påvirke barna til å følge en bestemt religion. Vi bruker ofte den Den gylne regel, i samvær med andre. 25

26 Du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg! Dette er verdier flest mulig kan slutte seg om på tvers av ulike livssyn og kulturelle bakgrunn. Det betyr at vi snakker mye med barna om deres væremåte i samspill med andre. Barna får hjelp til å se sin egen væremåte, og hvordan dette kan påvirke den andre både positivt og negativt. Vi er mer opptatt av å snakke om de prososiale (gode) handlingene barna gjør, og snakke varmt om dette. Det vi setter i fokus, og snakker mye om, blir det som oftest mer av. Anerkjennende voksne betyr at barna blir hørt, sett og tatt hensyn til. Barna våre må få følelsen av at de er mye verdt, og at de har gode muligheter til å si ifra om det de vil og mener. Vi jobber med å tolerere andre, deres væremåter og meninger. Det skal være rom for å være annerledes. Gutter og jenter må få like muligheter i hverdagen, det vil si at de ulike kjønn ikke skal hemme de i valg av aktiviteter og lignende i hverdagen. De voksnes holdninger kan virke mye inn her! Derfor må personalet diskutere dette i fagmøter, slik at man er bevisst på sin rolle. Man kan ikke lære seg toleranse, om man ikke blir møtt med toleranse, fra de voksne. Respekten for liv er grunnleggende i barnehagens arbeid for en bærekraftig utvikling og ansvaret for naturen. De minste barna i barnehagen lærer seg fort å ta ansvar og vise empati. Å utvikle empati er det mest avgjørende, for oss, når det gjelder å ta vare på alt liv rundt oss. Barna lærer dette nettopp ved å være sammen med jevnaldrende på småbarnsavdelingen. Barna kan vise empati/medfølelse og innlevelse veldig tidlig i livet. Dette er noe vi jobber med kontinuerlig, slik at alle barn skal få muligheten til å bli empatiske overfor de rundt seg. Ved å bruke den fine naturen bak barnehagen, får man også muligheten til å ta vare på/vise hensyn overfor småkryp og fugler. Et eksempel er: når vi er på tur i skogen og noen oppdager en maurtue, er det veldig fristende for noen å stikke pinner inni for å utforske dette. For det er helst utforsking, som gjelder for barn. Men det er likevel viktig at de voksne som er tilstede, sier ifra om at dette ikke er akseptabelt, vi må respektere alle slags liv. Her starter noe av læringsprosessen for det å ha respekt for andre. Barn og barndom: Gi rom for lek Barns utvikling må ses som et dynamisk og tett sammenvevd samspill mellom 26

27 deres fysiske og mentale forutsetninger og miljøet de vokser opp i. Barn er sosiale aktører som selv bidrar til egen og andres læring. Samspill med andre mennesker er avgjørende for barns læring og utvikling Barndommen er en livsfase med egenverdi i likhet med alle andre faser i menneskets livsløp. Et av barndommens særpreg er samspill i lek, der initiativ, fantasi, og engasjement vil kunne finne sted. Barn undrer seg og stiller spørsmål, søker opplevelser og gjør erfaringer på egne læringsarenaer.) «Omsorg, oppdragelse, lek og læring i småbarnsalderen former barns holdninger, verdier og tillit til seg selv og andre mennesker og deres motivasjon for læring senere i livet. Barn påvirker sine omgivelser gjennom aktiviteter og væremåter. Hvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barns oppfatninger av seg selv. Synet på barn og barndom vil ha konsekvenser for hvordan personalet forstår barns medvirkning. Å forstå barns ulike uttrykk er av stor betydning (R-11) I Furuheim barnehage er vi bevisst på at barn skal få bevare sin egenart og barndom. Dette betyr i praksis at vi må ta hensyn til barnas væremåte og behov. Lek er barnas naturlige væremåte, så leken må få bred plass i hverdagen til barna. Vi må stille oss spørsmålene: Føler barna at de får nok tid til lek i hverdagen? Har de nok små rom til å leke litt i skjul? Får de følelsen av å kunne bestemme innholdet i leken? Er det muligheter for å være i samme lek over litt tid, uten avbrudd av andre voksenstyrte aktiviteter? Her er det mange spørsmål, som vi ønsker at barna skal få uttale seg om. Ofte er det vi voksne som presiserer hva leken betyr for barna og når vi tror at de leker? Derfor er det nyttig å observere leken og spørre barna i tillegg om hva de mener om dette. Her er det barna som er ekspertene, siden det er deres område vi uttaler oss om! Vi i Furuheim barnehage mener vi har ukeplaner som tar hensyn til barns lek. Vi gir rom for lek i små og store grupper i løpet av dagen, og planene våre er såpass åpne at den tar hensyn til det impulsive som ofte oppstår mellom barn og barns lek. Barns medvirkning: Vi har hele dagen! Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i 27

28 samsvar med dets alder og modenhet (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barns meninger skal tillegges vekt. Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan retten til medvirkning praktiseres, vil være avhengig av barns alder og funksjonsnivå. Barn må både få oppleve tilknytning og fellesskap og kjenne at de kan utøve sin selvbestemmelse og uttrykke egne intensjoner. Barn må støttes til å leve seg inn i andres situasjon og til å ta hensyn til hverandre (R-11) I Furuheim barnehage jobber vi med medvirkning daglig. Vi prøver å være åpne for barns synspunkter så ofte vi kan. Men for å få til dette, kreves det en hverdag, som har tid til hvert enkelt barn. Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis rom og tid for barns medvirkning! Vi har en setning som vi bruker innimellom: Vi har hele dagen! Den bruker vi i personalet for å minne hverandre på at vi ikke må stresse, men bruke den tiden det faktisk tar å for eksempel kle på 18 barn vintertøy, eller hjelpe 18 barn med å få på vottene! Det er en forutsetning at vi er tilstede i hverdagen, med kropp og sinn, for at vi skal klare å fange opp barns uttalelser og /eller uttrykk. Det kan ofte være veldig små uttrykk, hos enkelte barn. Når man har blitt godt kjent med de enkelte barna, er det mulig å forstå deres uttrykk og meninger. På småbarnsavdelingen, ser man fort om barnet er fornøyd eller ikke. De minste barna bruker gester og mimikk, og de peker på det de ønsker å samtale om. Her må personalet være ekstra våkne overfor barnas uttrykk, dvs. at personalet bruker god tid på hverdagssituasjonene, slik at man har muligheter for å fange opp barnas behov. Vi vet mye om barnas behov i denne alderen, uten at man trenger å forhøre seg først. Hvem vil vel sove akkurat på det tidspunktet mamma eller pappa har bestemt at de skal sove? Hvem vil ikke ha mat hele tiden, om maten står framme på bordet hele dagen? Barn trenger klare grenser og regler de kan forholde seg til. Her er det aktuelt å snakke om hvilke regler vi velger å ha. På stor avdeling er barna veldig opptatt av regler, men de er mer opptatt av hvorfor vi trenger regler. Personalet må kunne gi et godt svar på hvorfor vi har de ulike reglene, ellers kan man kutte de ut. Barn gjennomskuer oss, om vi bare opererer med regler som vi ikke har grunn nok til å bruke. Når 18 barn på stor avdeling skal si sin mening om hverdagen i barnehagen, kreves det også rom og tid for samtale og lytting. Personalet må være tilstede, for 28

29 barna. Ha en anerkjennende holdning til barns uttrykk. Noen ganger kan man ikke gjennomføre et barns behov, da det går på tvers av gruppas behov denne dagen. Da kan man skrive det ned og legge det inn i ukeplanen, som en aktivitet uka etter evt. I et slikt tilfelle er det viktig med kommunikasjon med barnet. Fortelle at ja, jeg har hørt deg, og at det barnet sier faktisk virker inn på hverdagen i barnehagen. Det er den reelle følelsen av å kunne være med å påvirke barnet er på jakt etter. De må føle at de blir tatt på alvor, når de uttrykker seg. De speiler seg i oss.( Mead sin speilingsteori). Ved at vi er positive og oppmerksomme mot dem, blir de også det mot andre. Om vi misforstår, undergraver og overhører barns uttrykk, vil vi få barn som gjør akkurat det samme med andre. Medvirkende barn får man bare ved at man er en tilstedeværende voksen i barnehagen. Samarbeid med barnas hjem: Gjensidighet Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling» (Barnehageloven 1Formål, 1.ledd) 29

30 For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreutvalg og et samarbeidsutvalg (Barnehageloven 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg) Det er foreldrene som har ansvaret for barns oppdragelse og danning. Dette prinsippet er nedfelt i barnekonvensjonen og i barneloven 8.april 1981 nr.7. Barnehagen representerer et kompletterende miljø til hjemmet. Barnehagen må vise respekt for ulike familieformer. To begrep i loven, forståelse og samarbeid, dekker ulike sider ved kontakten mellom barnehagen og foreldrene. Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet (R-11) I Furuheim barnehage er vi opptatt av å ha et godt foreldresamarbeid. Dette fordi vi vet at det er nyttig i forhold til barns trivsel. Vi vil gjerne vite litt om barna, deres interesser og egenskaper, slik at vi kan møte barna på en best mulig måte, når de starter opp i barnehagen. Derfor tilbyr vi en foreldresamtaler. Vi tar som sagt utgangspunkt i er egnet skjema, som vi bruker som et pedagogisk verktøy for oss selv. Da kan vi finne ut hva barnet mestrer og ellers hva vi må tilrettelegge for videre utvikling. Samtalen er ment å være gjensidig, mellom hjem og barnehage. Husk at vi er opptatt av hva barna gjør på fritiden også! Foreldrene sikres medvirkning på barnehagens samlede virksomhet gjennom deltakelse i foreldreråd og samarbeidsutvalg. Ellers gjennom foreldresamtaler og daglig kontakt i hente og bringe situasjonen. Foreldremøter blir gjennomført 2 ganger i året. Her er det viktig at alle møter opp, da det tas viktige avgjørelser her om barnas hverdag. Det er de foreldrene som møter opp, som får bestemme de viktige sakene. Barn er opptatt av forholdet som foreldrene har til barnehagen. Dette virker inn på de, deres væremåte og holdninger. Her kan man skape et godt grunnlag for barnet, ved å være bevisst på dette. Et godt foreldresamarbeid vil gi seg utslag i gode og trygge barn, som har tillit til hjem og barnehage, og som merker at begge parter er ute etter å gjøre det beste for barnet i fellesskap. Vi er opptatt av at foreldrene skal føle seg trygge, når de kommer innenfor dørene hos oss. Ta seg tid til en kaffekopp og samtale i den hektiske hverdagen, for å se på dokumentasjonen vår på veggene eller se i permen til barnet sitt. Vi vet at mange har det travelt i hente og bringe situasjonen, men allikevel så oppfordrer vi alle til å bruke mer tid på å lese planer, se på bilder og endringer i dokumentasjonen på veggene. Barnehagen er en organisasjon i stadig endring, så det er mye nytt som skjer hos oss, og vi må bare følge med så godt vi kan. Barnehagen som pedagogisk virksomhet: Endringskompetanse Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet 30

31 ( Barnehageloven 2 Barnehagens innhold,1. ledd) Barnehagen har en viktig rolle som oppvekst og læringsarena for barn under opplæringspliktig alder. Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppen utfordringer. Den skal gi et individuelt tilpasset og likeverdig tilbud og bidra til en meningsfull oppvekst uansett funksjonsnivå, bosted, sosial, kulturell og etnisk bakgrunn, Barnehagen som pedagogisk virksomhet har sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas samtidig som barnehagen ses i sammenheng med skolens virksomhet. Barnehagen skal ha en pedagogisk ledelse. Styrer og pedagogisk leder har et særlig ansvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av barnehagens oppgaver og innhold. De er ansvarlige for å veilede det øvrige personalet slik at alle får en felles forståelse av barnehagens ansvar og oppgaver. Styrers oppgave innebærer å sørge for at de enkelte medarbeidere får ta i bruk sin kompetanse. Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse (R-11) I Furuheim barnehage jobber vi med utviklingspotensialet vårt hele tiden. Dette gjelder spesielt i forhold til barna, men også i forhold til personalet og barnehagen som samfunnsinstitusjon. Vi må stadig evaluere vårt pedagogiske arbeid. Vi bruker da 3 hele dager i året til planlegging og evaluering av virksomheten, i tillegg til kontinuerlig evaluering og påfølgende nødvendig endring av virksomheten. Vi har også 2 dager i året, som brukes til kurs og videreutvikling av personalgruppa. Temaene her blir da bestemt i forhold til årets hovedfokusområde, som i år 2014/2015 er språk. Når vi skal møte alle barnas behov og forutsetninger, kreves det et spesielt tilrettelagt tilbud, noe barnehagen er. Utifra dette og daglige observasjoner, finner vi ut hvordan vi skal tilrettelegge for de enkelte. Man må ta hensyn til de enkelte barnas behov i tillegg til at vi må se gruppa sitt behov. Barna skal møtes der de er, og de skal få utfordringer som passer til nettopp den enkelte. Dette kan være en utfordring i hverdagen. Da er det viktig å være tilstede som voksen, for å bli godt kjent med hvert enkelt barn. Barnehagen som samfunnsinstitusjon er stadig i endring, og dette betyr at personalet trenger stadig påfyll av kursdager og etterutdanninger, slik at de kan møte barna på en god måte og gi de den læringen som trengs til enhver tid. 31

32 Fysisk miljø som fremmer alle barns utvikling: Variert og tilrettelagt Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter» (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 2. ledd) I Furuheim barnehage har vi tilrettelagte rom som innbyr til ulike aktiviteter for barna. Disse rommene er stadig i endring, ettersom barnegruppa sitt behov endres for hvert år. Derfor er det satt opp enkle løsninger i form av støydempende vegger, som kan flyttes, og andre enkle løsninger. Det er viktig at man ikke lager for mange fastmonterte voldsomme løsninger, som gjør det vanskelig for oss å endre. Da må det i så fall være veldokumentert gjennom flere år, før man gjør en varig endring. Barnegruppene kan variere mye fra år til år. Småbarnsavdelingen vår Tuss er ment for barn fra 1-2 år. Når man noen år bare har 1 åringer, kreves det en annen utforming og andre typer leker. F. eks kreves det mer ting til rollelek, for 3 åringer enn for 1 og 2 åringer. Det er viktig å ha en fysisk utforming som gir utfordringer for de barna som er tilstede. Man må først bli kjent med barnegruppa, før man vet noe om hva de egentlig krever. Små stoler til å hoppe ned fra, gjemmesteder, klosser i ulike fasonger og ellers putteleker er en nødvendighet på Tuss. Et år måtte personalet ta med seg pensko hjemmefra, siden barna likte å gå rundt med ulike sko i løpet av dagen. Først observerte vi, så organiserte vi en skodag, der vi tømte ut en søppelsekk med ulike typer sko, på gulvet. Barna prøvde sko store deler av denne dagen. I tillegg ville de kle seg ut! Derfor fant vi ulike typer utkledningstøy hjemme, som vi tok med til barnehagen. Barna ble veldig fornøyde med dette, og de fortsatte å kle seg ut, dag etter dag.. Variasjonen av barnegruppene kan vi ikke bestemme selv, derfor må vi være åpne for gode løsninger og personalet må derfor være åpne for tanker om fornying og omstilling. Barn trenger variasjon i rommene, slik at det innbyr til ulike former for læring. På Troll har vi et stort rom og flere smårom. Rommene kan brukes variert. Her har vi utkledningstøy, kjøkkenkrok som innbyr til matlaging, en hytte, samt vogner og dukker. Stua vår er delt opp med lettvegger. Her er det en krok for alt. Ellers har vi en krok for samlingsstund, i stua. Småtroll har et stort rom og 2 mindre lekerom. Her er det alle muligheter for å være i stor eller liten gruppe. Familielek eller bil-lek, det kan de velge seg. 32

33 Utebua vår Spretten er et populært sted å være. Her er det ment at barna skal få utfordringer i grovmotorisk fysisk lek. Derfor er det viktig at utfordringene er for barn fra 1-5 år. Da må man variere i materiellet til enhver tid, og ha enkle løsninger som gjør at det er mulig å variere. Uteområdet vårt er variert og utfordrende, så hvert barn har god boltreplass og plass til å utfolde seg! Omsorg: Ta barn på alvor «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling» (Barnehageloven 1 Formål, 1.ledd, første punktum) «Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorgsplikten stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet overfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonen og i gruppen» (R-11) I danning inngår oppdragelse som en prosess der voksne både leder og veileder neste generasjon. Gjennom oppdragelse og danning videreføres, endres og forhandles det om verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter. Oppdragelse og danning skal skje i nær forståelse med barnas hjem. I Furuheim barnehage tenker vi omsorg og danning gjennom hele dagen. Det er viktig for oss at foreldrene får sagt ifra om hva de legger vekt på i sin oppdragelse, slik at vi kan ta hensyn til dette i barnehagen. Det er foreldrene som har hovedansvaret for oppdragelsen, men det er viktig at vi samarbeider og drar i samme retning for barnet. Foreldrene får mulighet til å påvirke gjennom førsamtaler og ellers gjennom foreldresamtalene 2 ganger i året. Det er viktig å vise foreldrene at de har stor påvirkningskraft for barnet sitt. Personalet viser omsorg ved å ta barn på alvor. Være en anerkjennende voksen som bryr seg om hele barnet. Dette kan være som f.eks å gi barnet varierte utfordringer og rom for meningsfylte aktiviteter. Det ligger mye omsorgstanker nettopp her. Å være en støttende voksen som oppmuntrer barnet i hverdagen. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg, er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. For å kunne gi barn god omsorg må personalet være tilstede i hverdagen. De må kunne kjenne igjen barnets uttrykk og handle omsorgsfullt i ulike situasjoner. Vi må veilede barna underveis, slik at de selv kan bli ansvarsbevisste 33

34 personer etter hvert, som handler omsorgsfullt overfor andre. Viktig at vi tar barnets spørsmål og uttrykk på alvor, undres sammen med de og viser med hele seg at man ønsker barnets beste. Husk at et barn kan aldri bli omsorgsfullt overfor andre om de ikke møtes med omsorg fra de rundt seg! Lek Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte aktiviteter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 2. ledd.) «Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom» Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse (R-11) I Furuheim barnehage gir vi barn rom og tid for lek i hverdagen. Barna kan velge ulike typer leker utifra ulike rom og lekeutstyr. De har mulighet til å knytte vennskapsbånd ved å få være sammen med ulike barn. Personalet må være tilstede for å følge opp leken, om den ikke er god. Lek er absolutt ikke alltid god. Den kan inneholde både utestenging, mobbing, maktkamp og intriger. Her har personalet en veldig viktig oppgave, ved at de går inn i leken for å veilede barna. Det kan være mange måter å komme inn i barnas lek på, som voksen. Det gjelder å prøve ut og finne en passende metode, som gjør at du får respekt. Vi må huske at leken er barnas område, som vi må trå varsomt inn i. I leken går barna inn i en forestillingsverden. De tar da andres perspektiv, og gir form til tanker og følelser. Barn leker med utgangspunkt i sin nysgjerrighet, sine evner og forutsetninger. Dette betyr at personalet kan finne ut mye om et barn bare ved å observere barnet i en lek. Man trenger ulike erfaringer og opplevelser fra omverdenen for å kunne bidra i en lek med andre. De som er nybegynnere i rolleleken, får ofte en vanskelig oppgave i starten. De kommer ofte ikke inn i leken, fordi de ikke vet lekesignalene, hvordan de skal oppføre seg for å komme inn. Da er det personalets oppgave å veilede disse barna, slik at de får redskaper de kan bruke. Ellers vil de gang på gang få avslag når de spør om å få være med, nederlag på nederlag..som tilslutt bare gjør at disse barna får dårlig selvtillit og de begynner å ødelegge leken til de andre. Organiserte lekegrupper 34

35 er et eksempel på tiltak som vi bruker i en slik situasjon. Personalet er altså nøkkelen til de barna som av ulike grunner ikke kommer inn i leken med andre! Leken skal være frivillig og lystbetont. Det er da det er lek for barna. Viktig at vi har nok utstyr som f. eks nok biler og nok legoklosser, slik at flere barn kan leke sammen. Vi kan stoppe en fin lek ved at vi har for få leker å velge i. Derfor er vi opptatt av å ha nok leker, men heller få ting framme på avdelingene til enhver tid. Lekemateriellet byttes ut med jevne mellomrom, slik at barna får variasjon. Det er stor forskjell på lekemønsteret til en 2 åring og en 5 åring. På Tuss er det viktig med boltreplass, slik at barna kan få utfolde seg grovmotorisk i leken. De har en kroppslig lek som omfatter mye skyving av ting, gjemmelek, hopping, løping, herming og latter. Humoren deres er ofte kroppslig basert. Dvs. ved at barna dytter hverandre eller detter oppå hverandre, så utløses en enorm glede. De er toddlere, og det er en spesiell betegnelse på disse 2 åringene som går brebeint og småløper bortover. Avdelingen bør da preges av god gulvplass, hytter eller rom de kan gjemme seg inni og ellers putteleker og store ting de kan skyve på. Personalet har ansvar for at lekeutstyret blir tilrettelagt utifra barnas behov. Dette varierer noe fra år til år. Utbytting av leker på avdelingen gjør at det blir spennende for barna. På Småtroll trenger de både små og store rom, da de er midt imellom å være selvstendige og ikke og de trenger mye voksenkontakt og hjelp i leken. De liker kroker og få faste leker, ikke for mye å velge i. Barna trenger trygge rammer i form av stabilt personale og gode rutiner i hverdagen, men de trenger også utfordringer i form av spennende og nye opplevelser og aktiviteter for å utvikle seg. På avdeling Troll er det viktigere med mindre rom, slik at barna kan få fordelt seg etter behov. Barna deler seg ofte i mindre grupper, lekegrupper i løpet av dagen. De sier klart ifra at de vil leke alene, og da må de ha muligheten til det, uten for mye forstyrrelser fra andre. Vi ser at de større barna allikevel bruker mange ulike rom, utifra hva de velger å leke med. De er ofte i en lek som utvikler seg kraftig over tid. Leketema endrer seg kjapt i løpet av dagen. Derfor oppstår det også lett konflikter underveis i løpet av en dag, når barn blir forstyrret i en lek, fordi noen andre barn skal late som Syden er akkurat der de andre leker med prinsesser.. Personalet har en viktig jobb ved å være tilstede for de barna som trenger det i leken. De må være lydhøre og trå varsomt i nærheten av barns lek. De kan også være veldig gode lekekamerater, hvis de smyger seg inn i leken på en artig og respektfull måte. Er man god til dette, vil man ofte bli valgt ved en senere anledning også. De 35

36 voksne kan tilføre masse nyttig kunnskap i en lek med barn, slik at leken kan nå nye høyder. Det gjelder bare å være leken og bruke mye humor, i tillegg til at du leker på barns premisser. Utelek og uteaktiviteter som f. eks regel-leker er ofte morsomt for 4-5 åringene. De leker ofte fisken i det røde hav, hopper tau/strikk, leker sisten, stiv heks, alle mine duer kom hjem og lignende. Dette er da leker som er overført fra eldre til yngre barn, som en del av barnekulturelle tradisjoner. Læring: Gjennom alle situasjoner Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter» (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 5. ledd) Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring og danning. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning. Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder»(r-11) I Furuheim barnehage er vi opptatt av barns læring. Personalet må søke kunnskap i hverdagen, for å kunne bidra i barns læring. Barn søker ofte svar på ulike spørsmål de stiller i hverdagen. Personalet må være interessert i det barnet spør om, undre seg sammen med barnet og prøve å finne et svar som barnet er tilfreds med. Ved å være en lydhør voksen som er nysgjerrig sammen med barnet, vil gjøre at barnet blir mer interessert i å lære. Barns egne interesser og spørsmål bør danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen (R-11) Personalet skal styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. Dette betyr at når vi har planlagte aktiviteter (formelle), så er det viktig at vi legger 36

37 opp aktiviteten slik at barna lærer mest mulig. Ved å være sammen med barna, kan vi styrke læringen deres i den aktuelle situasjonen. Men det gjelder å stille de riktige spørsmålene, slik at barna blir nysgjerrige og søker mer viten. I ikke planlagte situasjoner(uformelle) oppstår det også gode læringssituasjoner. Det kan f. eks være en garderobesituasjon med påkledning av 1 barn. De voksne sier: Nå skal vi ta på denne skoen, også den andre etterpå. Ved å være bevisst på hva mere man kan lære i akkurat denne situasjonen, sier den voksne: Først tar vi på den høyre skoen, også tar vi på den venstre etterpå. Personalet må se mulighetene og gjøre noe med dem. Hvis et barn peker på et rundt hull i tripp-trapp stolen sin kan den voksne se muligheten og si ja, det er en sirkel det! Vi trenger ikke vente med innlæringen av et viktig matematisk begrep, og begrunne det med at barnet er for lite til å forstå det.. Personalet i barnehagen må ha et aktivt forhold til barns læringsprosesser. Noen barn oppsøker stadig læringssituasjoner selv. Andre barn oppsøker sjeldnere nye situasjoner og kommuniserer i mindre grad sine interesser» (R-11) Sosial kompetanse: Lære samhandling Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 4. ledd) Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Alle barn i barnehagen, uansett alder, kjønn, etnisk bakgrunn og funksjonsnivå, må få likeverdige muligheter til å delta i meningsfylte aktiviteter i et fellesskap med jevnaldrende. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Forståelse for sosiale forhold og prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet (R-11) I Furuheim barnehage er vi opptatt av at alle skal ha det bra, barn som voksne. Personalet er rollemodeller for barna og derfor er det like viktig å jobbe med personalgruppens klima, som å jobbe med barnas forhold til hverandre. Barn merker fort de voksnes væremåte og tar etter. De hører hva vi sier, men de etterligner det vi gjør. Personalet må være bevisst sin rolle i hverdagen og oppfordre barna til å gjøre 37

38 prososiale handlinger. Dette betyr gode væremåter, som gjør andre godt. Barn lærer seg tidlig empati.. De har en enorm evne til å vise omtanke for andre i denne småbarnsalderen, og dette må vi derfor bygge videre på. Barn kan tidlig vise at de bryr seg om hverandre, løser konflikter og tar andres perspektiv. De kan ta hensyn og vise omsorg. Dette ser vi allerede på småbarnsavdelingen. Hvis noen er lei seg og gråter, kommer det gjerne flere barn bort for å trøste og vise medfølelse. Dette skjer både gjennom kroppslige og språklige handlinger. Personalet har en utfordring i å skulle lære barna å ta hensyn til seg selv, samtidig som de skal ta hensyn til barnegruppas behov. Dette er en balansegang, som kan være veldig utfordrende i 3 års alderen, da egenrådigheten ofte oppstår voldsomt. Da er det ikke alltid lett å tenke andres behov. Heldigvis glir dette over. «Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging på dette området Et aktivt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Anerkjennede og støttende relasjoner er et grunnlag for utvikling av sosial kompetanse»(r-11) På småbarnsavdelingen lærer barna å ta hensyn til hverandre ved å dele med de andre, vise omsorg, snakke om følelser, leke med andre, delta i ulike aktiviteter med andre, få vennskap, unne andre noe, løse konflikter m. mer. Dette er de samme tingene som gjelder for større barn også. Men barna er avhengige av anerkjennende voksne rundt seg, for å få til dette. Derfor må personalet bidra hele tiden, for å nå disse målene. 38

39 Språklig kompetanse Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme seg andre mennesker på. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for den videre utvikling av talespråket. Språket er personlig og identitets-skapende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse (R-11) Vi har selvsagt fokus på språkstimulering gjennom hele dagen, men etter at vi hadde dette tema som hovedfokusområde i årene 2008/2009 og 2009/2010, ble vi mye mer bevisst på hvor viktig dette er for barna. Personalet jobber nå kontinuerlig med språkstimulering på avdelingene, og har også i år 2014/2015 hovedfokus på språk. Vi bruker god tid i samtale med barna slik at de skal få mulighet til å lære seg nye ord og uttrykk. Presisering av vanskelige ord, må man bruke tid på i hverdagen. Tegn til tale bruker vi noe i hverdagen. Dette er for å hjelpe enkelte barn til å lære seg ord raskere. Når vi lager tegn for et ord forsterkes læringen. Barna trenger konkreter i hverdagen, og håndtegn er et godt eksempel på det. Alle barn har godt av å lære seg tegn. Tegn blir bare brukt en periode, for deretter å bli byttet ut med ord, ettersom barnet har lært seg det. Vi har lang erfaring med bruk av Tegn til Tale her i barnehagen, og vi vet at virkningen er god. I hverdagen får barna være med på mange språkstimulerende aktiviteter. Her kan vi 39

40 nevne rim og regler, sanger, bevegelsesleker, samtaler, leik, lese bøker, felles opplevelser, leik med lyder, eventyr, hverdagshistorier v måltidene og ellers fortellinger i hverdagen. De største barna vil gjerne rime med ord, lage fantasihistorier og fortelle vitser i tillegg. Personalet har den viktige oppgaven å få barna i dialog. På småbarnsavdelingen lekes det titt-tei lek på stellebordet. Det er her det skapes tillit mellom barn og voksen. Denne situasjonen er en fantastisk språkstimuleringsarena som vi ikke må haste forbi. Personalet er avhengig av god tid i dagligdagse rutinesituasjoner, slik at de får utnyttet de mulighetene som byr seg. Månedsplanen må være åpen, og gi rom i hverdagen, slik at ikke planene skal lage unødige hindre. Ved å sitte i barnehøyde får man øyekontakt og det er det viktigste for å få til en samtale med et barn. Personalet bør gjengi ord med riktig uttale, slik at barna etter hvert lærer seg å si det riktig. Ved å gjengi et ord som barnet sier, med samme feil uttale, vil barnet aldri få utviklet seg språklig. De voksne må alltid ligge et hakk foran, slik at barna har noe å strekke seg til. Barnet skal få utfordringer språklig, som ligger i barnets nærmeste utviklingssone.(proksimale utviklingssone) I alle hverdagssituasjoner må man være seg bevisst sin språklige rollemodell. Man må benevne ord, utvide setninger og begreper for at barna skal forstå. Rolleleken er den mest avanserte leken språklig sett, og den krever et godt utviklet språk for at den skal kunne eksistere og utvikle seg videre. Barnehagen som kulturarena: Fornye og bevare Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 4.ledd) Kultur forstås her som kunst og estetikk, felles adferdsmønstre, kunnskaper, verdier, holdninger, erfaringer og utrykksmåter. Kultur handler om arv og tradisjoner, om å skape og om og levendegjøre, fornye og aktualisere. Kultur utvikles i spenningen mellom tradisjon og fornyelse. Både lokale og nasjonale kulturverdier, slik disse gjenspeiles i barns oppvekstmiljø, må være representert i barnehagens virksomhet. Barnehagen har en viktig rolle som arena for utvikling av kulturell identitet. 40

41 Vekselspill mellom formidling og barns egen aktivitet skal være en del av barnehagens særpreg. Barnehagen må være åpen for impulser fra den lokale, regionale, nasjonale og globale verden (R-11) I Furuheim barnehage er det mange kulturaktiviteter og feiringer i løpet av året. Samenes nasjonaldag, fastelaven, barnehagedagen, 17. mai, sommerfest, bursdagsfeiringer, konserter, luciafeiring m. mer. Markeringer må til for at barna bedre skal få en helhet i året som går, og for at de skal kunne føle et fellesskap med andre på disse dagene. Vi markerer advent og juletid. Da prøver vi å skape forventninger sammen med barna, vi forteller juleevangeliet og har adventstund. Barna lærer seg å gi penger til andre, som trenger det. Vi har som tradisjon at kalenderpengene skal gå til vennskapsbarnehagen i Guatemala. Julefesten blir arrangert av foreldrene til 5-åringene. Vi markerer juletiden sammen med foreldre og besteforeldre. Grøt, juletregang og nissebesøk hører alltid med til denne festen. Luciafeiringen tror vi er et av høydepunktene til både små og store. Da tar vi oss en runde nedom Helsetunet, og oppom Furubakken og nedom Skomakergata. De eldre setter utrolig pris på dette, og det samme gjør barna. Det er viktig å lage en møteplass for disse generasjonene, da det er sjeldent i dagens travle hverdag. I februar er det karneval i bhg. Da får alle anledning til å kle seg ut. Vi pynter avdelingene, danser etter sambarytmer og slår katta ut av sekken Påsken markerer vi med en god og gul påskelunsj.. Barna får være med å dekke til et langbord for alle i barnehagen. De pynter med karse, blomster, lys og servietter. På denne tiden, er vi opptatt av historien om Jesus, nytt liv og håp. Barna får være med å så karsefrø og glede seg over at det spirer. Vårsanger hører også med: Sov du vesle spire ung og En liten kylling i egget lå Fastelaven feirer vi med å bake boller og pynte bjørkeris med fjær. Aktivitetsdagen vår har vi i mai måned. Vi har ulike aktiviteter ute, som er til glede for store og små. Det blir premieutdeling og god mat i tillegg. Barnehagedagen markeres hvert år i mars måned. Da er det viktig at vi viser fram barnehagen vår til andre interesserte. Vi har gjort ulike ting hvert år. Et år fikk vi besøk av dagavdelingen fra Helsetunet, og det ble en vellykket dag med sang, kaker og sosialt samvær. Barnehagen tar del i kulturen i nærmiljøet gjennom møte med institusjoner, 41

42 organisasjoner og enkeltpersoner. Ellers i året tar vi snarturer innom nærbutikken vår, bakeriet, banken og Sandviken. Nærmiljøet vårt en del av dette, derfor er det viktig å ta med barna for å bli kjent. Entreprenørskapstanken vår er med oss i hverdagen, og derfor ser vi mulighetene også gjør vi noe med dem! Vi håper at barna skal bli så godt kjent med nærmiljøet sitt etter hvert, at de ser muligheter for jobb og etablering i bygda si. Generasjonssang er et prosjekt mellom 5 åringene i bhg og Tinn Helsetun. (Hannestua). Det er felles hygge som er målet. Det synges sanger med bevegelse og det er sanger de gamle kjenner fra sin barndom. Øyan-området har vært en prosjektplass ledet av Siri Strandrud. Vi har vært med på dette, og fått tildelt en lekeplass for barna våre. Det er meningen at vi og barna skal ta vare på denne plassen, rydde litt kvist og samtidig bruke det som en lekeplass, på vei ned til Sandviken. Det er viktig for oss at barnehagen vår markerer samenes nasjonaldag. Viktig at barna vet noe om Norges urbefolkning og at de lærer seg å sette pris på andre kulturer og naturlige ulikheter. For de yngste barna er det nok å bli trygg og kjent med avdelingen sin, og uteområdet på framsiden av barnehagen. For barna i 2-3 års alderen er det viktig å bli kjent med alle avdelingene i barnehagen, sansehagen og hele uteområdet. For 4-5 åringene er det mer behov for å utforske steder som Øyan-området, Sandviken, sentrum i bygda med de ulike institusjonene og butikkene. Det er ulike behov utifra hva alderen krever. Kommunikasjon, språk og tekst: Lyttende og anerkjennende voksne Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjonen foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper ( R-11) I Furuheim barnehage prøver vi å gi barna ulike erfaringer både ute og inne. Når vi vet hvor viktig erfaringslære er for å kunne utvikle et godt språk, er det ofte fellesopplevelser som setter i gang god kommunikasjon mellom barna. Da er alle på samme ståsted, og har de samme erfaringene, derfor er det lettere å snakke for de barna som ofte strever med å finne ord ellers i hverdagen. En gåtur bort til skøytebanen kan være nok til at barna har et voldsomt behov for å fortelle om nettopp denne turen, til de andre barna som er igjen i barnehagen. Da er det viktig å 42

43 ha voksne i nærheten som kan skape rom og tid til samtale. En voksen som kan lytte og hjelpe til med å finne de rette ordene som barnet kanskje leiter etter i samtalen. Vi har skapt et språkstimulerende miljø ved å være åpne for barnas uttrykk og gi respons på det. Barna lærer bokstaver fort, etter repetisjon. Spesielt navnet sitt og andres navn kan de lese, da vi bruker navnlapper ved bordet. Vi må støtte barna i å sortere og telle, pseudo - lese og skrive. Dette er jo starten på den tidlige lese og skriveprosessen. Lesestund foregår på hver avdeling daglig og kan være en portåpner for å få leseglade barn. Her kan barna få sitte i smågrupper, mens en voksen leser høyt for dem. PÅ Tuss og Småtroll ender de ofte opp med å peke på bildene og samtale om hva de ser i boka. Begrepstrening er det viktigste her. På avdeling Troll kan det være veldig spennende med bokstund. Da sitter barna ofte og lytter til den voksne, eller de kan selv sitte i sofaen med en bok i fanget og se igjennom bildene. Kropp, bevegelse og helse: Aktivitet og kroppsbevissthet I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan 43

44 ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslige aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne (R-11) I Furuheim barnehage er det gode muligheter for fysisk utfoldelse og bevegelse for alle barn. Vi har et stort og variert uteområde som innbyr til ulike bevegelsesmønstre. De grunnleggende naturlige bevegelsene som å løpe, hoppe, rulle, klatre, kaste, gripe, krype m. mer kan man gjøre ute, eller inne på Spretten. Barna våre er ute stort sett hver dag. På stor avdeling er de ofte ute to ganger om dagen. Barna må få god veksling mellom aktivitet og hvile i løpet av dagen. De små har god mulighet for soving i vogner ute eller i seng inne. De største barna på Troll, som ikke vanligvis sover, får mulighet for å hvile seg litt på sofaen, ved behov. En barnehagehverdag er travel til tider. Vi prøver å innføre hvilestund for alle nå. Kroppslig kontakt er barnas væremåte på småbarnsavdelingen, slik at fysisk utfoldelse må det også være rom for inne på en småbarnsavdeling. Barna lærer seg hygiene ved at de vasker hendene før hvert måltid, og etter dobesøk. De lærer ellers å vaske seg etter behov. Kroppsbevissthet får de gjennom at de voksne benevner de ulike kroppsdelene i en stellesituasjon og ved at barna utforsker hverandre. Vi har også noen bevegelsesanger som vi bruker for å øke kroppsbevisstheten til barna. Kroppslig mestring øker også barnets kroppsbevissthet. Fiskesprell - prosjektet som vi er med på gjør at vi tenker mer sunn mat i barnehagen, noe som vi starter med på småbarnsavdelingen. I denne alderen er barna åpne for å prøve det meste av ulike smaker. Derfor er det nettopp på småbarnsavdelingen det må jobbes grundig med å innføre sunn mat daglig. Vi opplever at barna på stor avdeling er mer kresne når det gjelder ulike smaker og nye ting. De har som oftest noen favoritt - påleggssorter. Men vi tilbyr sjømat og andre sunne matvarer i hverdagen her også. Kunst, kultur og kreativitet: Trygghet og frihet` Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av 44

45 muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon (R-11) I Furuheim barnehage er vi opptatt av at barna våre har det så trygt som mulig, dvs. at barna føler seg frie til å uttrykke seg på ulike måter. Trygghet og frihet er en forutsetning for at kunstneriske uttrykk skal komme fram. Anerkjennende voksne gjør at barna tør å uttrykke seg på ulike måter. De kan prøve ut ulike materialer og teknikker, bruke kroppen gjennom dans, musikk og drama, og ellers kle seg ut til ulike rollefigurer. Kreativiteten oppstår der det er rom for det. Derfor er det ikke alltid lurt å ha leker som ikke utfordrer kreativiteten. Det er da snakk om ferdigleker som ikke kan brukes til mer enn en ting. Lego og lafteklossene våre er leker som skaper kreative uttrykk og kunst. Lafteklosser er også kultur, da vi ivaretar gamle teknikker, og fører lærdommen videre til neste generasjon. Bearbeiding av inntrykk kommer ut i form av barnas malerier, tegninger, plastelina-figurer, fingeravtrykk og andre uttrykk. Det er viktig for personalet å anerkjenne barnas uttrykk, gi de mestringsfølelse og ta vare på uttrykksformene. Ved å ta vare på malerier og tegninger, og henge de pent opp på veggen, styrker du barnas selvfølelse og verdi. Veggmalerier skal håndteres som ekte kunstbilder, for det er jo nettopp det barnebilder er. Personalet er tilstede for barna for å tilrettelegge og anerkjenne. 45

46 Natur, miljø og teknikk: Bli glad i og ta vare på Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk (R-11) I Furuheim barnehage skal vi gi barna mulighet for mange og gode naturopplevelser. Vi gir de muligheter til dette ved å ta de med på turer i nærmiljøet vårt, som består av store deler natur og dyreliv. Skogen bak barnehagen er et fint utgangspunkt for å studere planter og dyreliv. Barna må bli glad i naturen for å kunne ta vare på den og få forståelse av bærekraftig utvikling. Tinnsjøen har vi også en del turer til, i hvert fall 4-5 åringene våre. Å lære om fiskelivet der, er det også store muligheter for. Nå som vi er med i Fiskesprell prosjektet kan det være mer naturlig å undersøke Tinnsjøen mer, og være nysgjerrig sammen med barna, slik at vi kan lære litt mer om de ulike fiskeartene som lever der. Å høste av naturens skatter er en naturlig del for barnehagen. Vi plukker blåbær, sopp, rips og epler fra nærområdet vårt. Potetplukking foregår nå fra egen hage i tillegg til dyrking av agurk og tomat i eget drivhus. Rydding av søppel er også en naturlig del av det å ta vare på naturen. Når vi er på turer, plukker vi søppel og tar med oss til barnehagen. Målene for barna varierer etter alder. For de yngste barna vil det være nok å sanse og oppleve naturen i ulike årstider. Gleden ved å være ute i all slags vær er hovedmålet. De eldre krever litt mer kunnskap om de ulike elementene. De kan se og vise de ulike tingene i bøker, og være med på ulike gjøremål som å rake løv og koste. De eldste barna krever mer kunnskap og svar på spørsmål de lurer på. Internett blir brukt til å finne ut fakta om ting barna og de voksne lurer på. Fysikkforsøk er noe som 5 åringene interesserer seg veldig for. 5 års klubben har flere slike forsøk i løpet av året. Teknikker som barna blir kjent med i hverdagen er f. eks: digitalt kamera, datamaskin, lamineringsmaskin, kopimaskin og andre tekniske hjelpemidler som vi bruker til å lette arbeidet vårt med. Personalet må være inspirerende å være sammen med i naturen. Dette skaper interesse og undring blant barna. Gode rollemodeller skaper barn som blir like begeistret som oss selv. Vi trenger også nok kunnskap, slik at vi kan fortelle barna om det de lurer på akkurat der og da.det er derfor lurt å ha med seg en bok om planter og dyrearter på skogstur, slik at man kan gi barna et svar. Barnehagen har en slik bok med plastomslag, som er beregnet på tur i all slags vær. 46

47 Etikk, religion og filosofi: Toleranse Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven (R-11) I Furuheim barnehage jobbes det med toleranse og respekt for hverandre, både i voksengruppa og i barnegruppa. Dette preger samspillet på avdelingene. Barnehagen skal vise respekt for de ulike livssyn som barna har med seg hjemmefra. Personalet må være åpne for spørsmål om liv og død, undre seg sammen med barna, og gjerne stille åpne spørsmål slik at barna kan prøve å finne svar selv. Filosofi er spennende og skaper nysgjerrige barn som undrer seg mer og mer. Personalet oppfordrer barna til å fundere over livets store spørsmål, og gi svar som gir barna mening. Viktig å fortelle barn at vi kan tro på forskjellige ting, og at vi ikke trenger å tenke like tanker. Da får du barn som viser respekt for andres ytringer og væremåter. Ved å markere samenes nasjonaldag 6. februar vil vi skape forståelse for andres tradisjoner. Da kan barna lære seg om klesdraktene, mat-tradisjoner og hvordan flagget ser ut. Kunnskap gir forståelse. Vi feirer kristne tradisjoner som jul og påske i barnehagen. Dette handler både om religion og tradisjon. Personalet må være bevisst sin rolle som forbilde. Vi må opptre slik at barna kan få støtte i sin egen identitet og respekt for hverandre. Den gyllne regel brukes i hverdagen sammen med barna. Du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg Nærmiljø og samfunn: Føle tilhørighet Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett (R-11) 47

48 I Furuheim barnehage er vi opptatt av nærmiljøet vårt. Derfor tar vi turer til sansehagen, Helsetunet, Sandviken, Øyan-området, skøytebanen, skogen og sentrum i bygda. Barna må få kunnskap om hva som finnes av institusjoner og organisasjoner rundt seg. Mer kunnskap om nærmiljøet, vil styrke barnas identitetsfølelse. Personalet har en viktig oppgave ved å vise rundt og bidra til at barna får stedbasert læring. Personalet bør være oppdatert og opptatt av samfunnet og vise interesse for barns bomiljø og lokalmiljøets mange muligheter. I et samfunnsperspektiv er det viktig at barna får følelsen av at de kan bidra til fellesskapet og at det de gjør er av stor verdi. Barna får følelsen av at de bidrar direkte i samfunnet, f. eks ved at de plukker poteter for naboen, lager en fin utstilling i banken som er til alles glede, gleder de eldre med luciasang og slike ting. Barns medvirkning spiller også her en stor rolle. Personalet må ruste barna til å kunne bli kritiske og undrende til medienes store påvirkningskraft. Dette gjør vi ved blant annet og ikke å tilby noen form for reklame i barnehagen, ikke oppmuntre til at noen klesmerker er bedre enn andre eller at Disney - figurer er idolene våre. Vi må lære barna våre å bruke mediene fornuftig i hverdagen, først da er de nyttige verktøy for oss. Barn forteller ofte om reiser de har vært på med familien sin. De er stolte og fornøyde, og ønsker å formidle dette til oss voksne. Da er det viktig at vi er åpne for å lære fra dem og kanskje kan vi finne ut noe mer sammen, via internett eller faktabøker. Barna får da utviklet sin forståelse om kulturelle likheter og forskjeller. Barnehagen arbeider da for et inkluderende miljø som motvirker mobbing og rasisme. I arbeidet med å lære barna om nærmiljø og samfunn er det barnets forutsetninger og alder som avgjør hva som bør være satsingsområdet fra år til år. Hovedmålene er langsiktige og tenkes nådd innen barnet går ut av barnehagen. Delmål nås kontinuerlig gjennom barnehageoppholdet fra barnet er 1-5 år. Antall, rom og form Systematisere Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforsking og legge til rette for tidlig og god stimulering (R-11) I Furuheim barnehage ønsker vi at alle barn skal få kjennskap til tall, telling, rom og form. Derfor er det viktig at vi oppmuntrer barna til å leke med mønstre, klosser, ulike former og farger. Personalet og barna må holde avdelingen ryddig slik at barna lettere får en oversikt over formene og ser sammenhenger. Barn sorterer klosser og ting allerede på småbarnsavdelingen. 48

49 Dette betyr at de trenger et visst system for så å kunne se helheten etter hvert som de blir større. Derfor må personalet være bevisst på at det å tømme ut klosser fra en boks, er nettopp for at barna er i utforskingsfasen, på småbarnsavdelingen. De trenger å lage sine egne systemer. Det er en læringssituasjon som ikke må oppfattes som at barnet ønsker å rote. Barn liker at det er ordentlig og gode systemer rundt seg, da lager vi de beste læringssituasjonene for et barn. Barna erfarer da plassering og orientering og utvikler sine evner til lokalisering. Vi bruker Spretten som et godt utgangspunkt for å lære seg matematiske begrep. Her er det former og farger og ulike størrelser. Hinderløype er populært for barn i alle aldre. Den kan legges opp med ulike vanskelighetsgrader. Viktig at den voksne er bevisst på de ulike begrepene som finnes i denne situasjonen. F. eks bruker vi mye hoppe over, krype under, hoppe ned fra, gå imellom, krype igjennom, ved siden av osv. Dette er preposisjoner i det matematiske språket. På avdeling Troll er de eldste barna opptatt av måling og målenheter. De lærer seg dette gjennom f. eks baking og matlaging. Ellers lærte de seg mye om måling etter forskingsuka i barnehagen. Krokodillen som var liten og lå i vann..bare vokste og vokste for hver dag som gikk. Barna målte den med linjal hver dag. Den hadde vokst enormt! Etter dette merket personalet at barna ble veldig opptatt av det å måle ting. Barna teller mye i hverdagen, f. eks når de dekker på til måltidene. De finner ut at det er nyttig med telling, for å få like mange kaker eller non - stop i en delingssituasjon i hvert fall. Personalet må være lyttende i hverdagen for å oppdage matematikken i barnets uttrykk gjennom lek, samtaler og hverdagsaktiviteter. Vi må være bevisst egen begrepsbruk om matematiske fenomener. F. eks si sirkel i stedet for runding og kvadrat om en firkant som er et kvadrat. Vi må få barna interesserte i å lage mønstre i perleaktiviteter og andre formingsaktiviteter. Spill, tellemateriell, teknologi, klosser og leker må tilbys ofte. Vi har slike ting liggende tilgjengelig for barna, på begge avdelinger. Materiellet byttes ut med jevne mellomrom. Fysikk er en del av matematikken, og barna får lære seg om tyngdekraft, flyting, vannløselige ting og andre spennende saker. Dette er gjerne en del av 5 åringenes klubbtema. 49

50 Planlegging God planlegging kan bidra til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser, samt nærmiljø og naturområder. Planlegging av barnehagens fysiske utforming, organisering, innhold og prosesser må gjøres med utgangspunkt i barnehagens overordnede mål, som er gitt i barnehageloven og utdypet i rammeplanen. Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre.(r-11) I Furuheim barnehage har vi planleggingsdager i form av felles kursdager med andre barnehager i kommunen og ellers interne dager i barnehagen. Da har vi gode muligheter for å planlegge virksomheten vår. Årsplanen er et planleggingsverktøy og skal vurderes i slutten av hvert barnehageår. Dette må til for at vi skal ha en kvalitetsutvikling og for at vi skal få forbedre oss. Vi planlegger på vårt avdelingsmøte annenhver uke. Da blir det lagd en månedsplan utifra disse møtene. Planlegging foregår også daglig, for at vi skal få et best mulig tilrettelagt tilbud til barna våre. Månedsplanene våre er såpass åpne at det er rom for impulsivitet og barns medvirkning i hverdagen. Foreldrene har mulighet for å være med å planlegge driften på foreldrerådsmøter og foreldremøter. Ellers vil det være mulig å påvirke til hva årsplanen skal inneholde, ved at samarbeidsutvalget skal godkjenne den. Dokumentasjon Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring må og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling (R-11) For å sikre at vi gir barna et best mulig tilpasset tilbud, i nærmeste utviklingssone, bruker vi kartleggingsverktøyene; Alle MED og TRAS. Dette er gode pedagogiske hjelpemidler for personalet. De er ment som en hjelp for oss, men kan også vises for foreldrene om de ønsker å se det. Vi dokumenterer noe av barnas utvikling gjennom disse skjemaene. Ellers har alle barna våre en egen perm med et utvalg dokumentasjon fra barnehagelivet gjennom 5 år. Denne skal være til glede, inspirasjon og læring for barna opp igjennom årene i barnehagen. Foreldrene får mulighet til å se igjennom denne permen når de har lyst. Veggene våre brukes til å dokumentere barnehagens ulike tema - arbeider og fokusområder. Her har foreldrene en fin mulighet til å følge med på barnas arbeid og utrykk. 50

51 Det skjer en del utbytting her og det skal vises hva som er fokusområder til enhver tid gjennom året. Ellers dokumenterer vi gjennom å vise dagens bilder, Dette vil variere, utifra om foreldrene ønsker dette i hverdagen. Her er det kun et utvalg av bilder vi viser, og bildene beskriver ikke helheten av en barnehagehverdag. Personalet er tilstede for foreldrene ved hentesituasjonen, slik at de kan få mer informasjon om hvordan dagen har forløpt seg. Vurdering av barnehagens arbeid Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon» (R-11) I Furuheim barnehage er kvaliteten i det daglige samspillet mellom menneskene i barnehagen de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Vi observerer fortløpende hvordan barnegruppen har det og hvordan hvert enkelt barn har det til enhver tid. Vi tar for oss voksenrollen, forholdet mellom barn - barn, voksen - voksen og barn - voksen. Barnehagens foreldreråd og samarbeidsutvalg skal ha mulighet til reell innflytelse i vurderingsprosessen. Årsplanen bør evalueres i slutten av barnehageåret, både for personalet og foreldrerådet. Vi ønsker at foreldrene får en del av foreldremøtet for å vurdere barnehagens virksomhet utifra årsplanen. Personalet bruker en dag til vurdering og planlegging i august måned. Foreldrene har også mulighet til å vurdere barnehagens arbeid kontinuerlig, ved å følge med på den daglige driften. Vi ønsker tilbakemeldinger i hverdagen, på vårt pedagogiske arbeid, slik at vi har mulighet til endringer og forbedringer! Vi må forbedre oss stadig, både i forhold til barna og foreldrene. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Vi trenger vurderingsarbeid for videre kvalitetsutvikling av organisasjonen vår. Samarbeid med andre instanser Kommunen har ansvaret for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen (R-11) 51

52 I Furuheim barnehage samarbeider vi med mange instanser i forhold til at vi jobber for barnas beste. Vi har årlige møter med ressursteamet, som består av barnevern, helsestasjon og ppt. Dette er ment som en møteplass for personalet i barnehagen. Forebygging er hovedmålet for møtene. Personalet kan stille spørsmål om ting de lurer på når det gjelder barns utvikling og trivsel. Dette er en plass for drøfting av enkeltbarn anonymt. PPT er en naturlig samarbeidspartner når det gjelder barn som trenger ekstra språkstimulering i hverdagen. Dette er en pedagogisk-psykologisk tjeneste. Helsestasjonen og fysioterapien er også naturlige samarbeidspartnere om vi trenger det. Skolen er også samarbeidspartner, spesielt fra januar august. Barnevernet er avhengig av opplysninger fra barnehagen, for at de skal sette i gang tiltak. Personalet har opplysningsplikt overfor barnevernet (barnehageloven 22), om de ser at et barn blir mishandlet eller det foreligger andre former for omsorgssvikt. Det kan både være foreldre eller barnehagens personal som trenger å samarbeide med de ulike hjelpeinstansene. Barnehagen samarbeider med høyskolen i Telemark, og tar som oftest imot studenter som trenger praksisplass. Rjukan videregående skole spør oss gjerne om vi kan ta imot lærlinger/praksiselever. Andre samarbeidspartnere er instanser og organisasjoner i nærmiljøet, som er nevnt under andre punkter i årsplanen. Overgang til skolen I Furuheim barnehage samarbeider vi med Vesletun når det gjelder 5 års treff igjennom hele barnehageåret. Dette er viktig for at barna skal bli bedre kjent før de 52

53 starter på fellesskolen i Atrå eller på Tinn Montessorriskole. Da får vi tryggere barn som har bedre muligheter for å lære. I Furuheim barnehage har vi nå fått et årshjul for overgangen bhg skole, som heter 5 år og snart skoleelev. Det har vært en prosjektgruppe i kommunen, som har ferdigstilt årshjulet. De har gjort en god jobb, og vi er heldige som kan få bruke det. Vi har 2 standardskjema som skal fylles ut. De skal beskrive barnets ferdigheter og utviklingsområder og skal være en hjelp i overgang bhg - skole. Foreldrene fyller ut et skjema om deres barn og personalet fyller ut et annet skjema tilpasset barnehagen. Skjemaene sendes skolen etter godkjenning fra foreldrene. Det er fem ulike skoler i Tinn Kommune med ulike behov. Dette årshjulet viser hva foreldre og foresatte kan forvente skal skje i året før skolestart. Ellers vil noe innhold, noen møter osv variere litt fra den enkelte skole og barnehage for å dekke de enkeltes behov. Skjemaene er hjelpemidler som skal gjøre overgangen bhg skole best mulig for barna. Vi ønsker at barna skal glede seg til å begynne på skolen, og derfor må man lage det trygt og godt for disse små 6 åringene våre når vi overlater de til skolen. Barna skal føle at de får en sammenheng i læringen sin fra barnehagen til skolen. Vi må unngå at barna som starter opp i skolen må lære seg bokstaver på nytt, hvis de allerede kan de fra før! Da er det bedre å bruke energien på nye ting og heller bygge videre på lærdommen de har med seg fra barnehagen! Sammenheng og helhet er stikkordene for samarbeid mellom bhg skole. 5 år og snart skoleelev Årshjul for sammenheng mellom barnehage og skole Når Hva skjer Ansvar 53

54 September Vår eller høst Felles dag planleggings Oktober/november November Ansvarsgruppemøte Barn med nedsatt funksjonsevne Skole og barnehager utveksler planer for 1. klasse og 5 års gruppene. Evaluere. Diskutere/utveksle rutiner, erfaringer osv. jf Kunnskapsløftet og Rammeplan Møte mellom bhg, skole, ppt og foreldre i forhold til barn med nedsatt funksjonsevne Lister over neste års skolebarn innhentes fra Oppad Helse Styrer/rektor Rektor Rektor Januar Juni Besøksdager på skole og sfo, 5 års treff Barnehagen/skolen Uke 6-7 Innskriving på skolen. Felles hovedpunkter. Info om førskoledagen sendes foreldre og barnehage. Mars Skolen sender ut navnlister til barnehagene over hvem som skal begynne i 1. klasse. Våren Foreldresamtale i barnehagene for skolestarterne Rektor Rektor 1. April Lærerteam for 1. trinn er klart Rektor April Møte mellom styrer rektor - lærere vedr klassemiljø Pedagogisk leder Rektor April/Juni Lærerne besøker et 5 års-treff Styrer/rektor Uke 21 Onsdag Felles Førskoledag + ev foreldremøte på kveldstid Rektor Våren Ansvarsgruppemøte Helse Mai/august Overgangsskjema, godkjent av foreldrene, sendes til skolen. Styrer August Foreldremøte / Foreldresamtale Rektor Høst Evaluering av plan for sammenheng/overgang Rådmann 54

55 Furuheim barnehage Trygge barn inn i framtiden 55

56 Tlf Tuss; Troll; Til Småtroll;