TANGEN PROSJEKTET. Sluttrapport

Transkript

1 TANGEN PROSJEKTET Sluttrapport Organisering / Styrets prosjektbeskrivelse / Prosjektgjennomføring / Risiko / HMS / Myndighetskontakter og leverandører/ Miljø / Økonomi

2

3 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Innledning... 4 Prosjektorganisasjon... 4 Styrets prosjektbeskrivelse... 6 Spesifikasjoner... 6 Plantegninger... 7 De første kalkylene... 8 Finansiering... 8 Salg av utbyggingsandeler... 9 Prosjektets fremdrift forstudie utredninger flere utredninger / planleggingsarbeid tid for realisering landet bygges Selve utfyllingen tar til Detaljplanlegging av utformingen omdanning til molo Landområdet Det flytende anlegget innspurten Asfaltering Fjerning av siltgardinen Båtrampe Spyleplass Servicebygget Bobleanlegg Adgangskontroll Treplattingen ytterst på Tangen Klubbhus opprydding og overgang til drift og forvaltning Risiko Inngåtte avtaler Helse, Miljø, Sikkerhet Involverte offentlige myndigheter og private leverandører Økonomi Inntekter Kostnader Side 1

4 Økonomisk oversikt over endringer og forbedringer i forhold til 2009 bildet Endringsanmodninger i Fase II Detaljert oversikt over kostnader mot 2009 budsjettet Side 2

5

6 Innledning Leangen Båtforening og Vettre Båtforening ble i 1980 slått sammen til Leangbukten Båtforening (LBF). Dette fordi kommunen ønsket å forhandle med kun én forening når det gjaldt regulering av båtplasser i Leangbukta. Det ble så vedtatt at det skulle etableres et andelslag (Leangbukten Båtforenings Andelslag LBA) som skulle stå for utbyggingen av småbåthavnen i Bukta langs Slemmestadveien. I 1981 startet utbyggingen av dette anlegget som ble åpnet i Anlegget ble utvidet med ekstra brygger i 1985 og senere også i 2002 slik at det på det meste var 759 båtplasser i småbåthavnen som i dag kalles Bukta. Etter at de nødvendige tilpasninger til farleden mot det nyutbygde Tangen anlegget er gjort, gjenstår 717 plasser i Bukta. Reguleringsplanen for Leangbukta fra tidlig på 1980 tallet åpnet for en forlengelse av Tangen ved å etablere en 50 meter bred og 250 meter lang utfylling. Det lå i det politiske vedtaket den gang at ved en forlengelse av Tangen skulle 70 % av arealet disponeres av kommunen inngikk Asker kommune en avtale med daværende grunneierne på Tangen om at Asker kommune skulle disponere 70 % av arealet dersom det en gang i fremtiden skulle etableres nytt land utover i sjøen fra Tangen. Kommunen antydet også allerede på daværende tidspunkt at LBF ble oppfattet som en naturlig, fremtidig forvalter av kommunens andel, mens de resterende 30 % skulle eies av de etablerte eierne av Tangen (nå Asker Marina AS). Arbeidet med utbygging av Tangen ble startet ultimo 2005 og en intern forprosjektgruppe ble nedsatt medio På generalforsamlingen fikk LBA styret fullmakt til å forskuttere utgifter på inntil 1 mill. kroner til konsulentbistand med det formål å tilrettelegge en formell søknad om utbygging av Tangen med sikte på å anlegge småbåthavn for Båtforeningens medlemmer på kommunens andel av det utfylte areal. På grunn av manglende dokumentasjon, sakens alder og sterkt ulike syn på hvem som burde få bygge ut og hvordan dette skulle gjøres, ble spørsmålet om utbyggingsrettigheten behandlet politisk i Asker i I et enstemmig vedtak i Asker formannskap ble LBA tildelt kommunens rettigheter vederlagsfritt. En avtale om overføring av rettighetene ble inngått mellom Asker kommune v/eiendomsforvaltningen og LBA. Behovet for båtplasser var og er stort i Asker, og de siste 8 10 år har båtforeningen fått over nye medlemmer. I 2009 sto flere enn 500 på venteliste for å få kjøpt båtplass ble det inngått en avtale med grunneieren Asker Marina som muliggjorde oppstart av utbyggingen. Etter fire år med planlegging og dialog med alle involverte myndigheter startet utbyggingen i 2010 med plan om å ha en ny havn med 500 nye båtplasser klar til bruk våren 2012 i henhold til krav i avtalen med Asker kommune. 534 båtplasser var ferdig til bruk og det øvrige anlegget ble ferdigstilt samme høst. Prosjektorganisasjon LBA har stått som byggherre for utbyggingsprosjektet. Gjennom de 8 årene prosjektet har strukket seg over, har mange medlemmer vært involvert. I denne rapporten nevnes noen, men det er nok flere enn disse som har bidratt i større eller mindre grad uten at de har fått sitt navn i rapporten. I 2006 ble det etablert en Forprosjektgruppe, som foruten styrets utvalgte kontaktpersoner og veiledere Martin Hundstad og Terje Fossnes, bestod av rekrutterte Hans Kleppa, Jan Petter Møller og Tore Paulsen. Denne gruppen var til dels aktiv gjennom 2007 og Side 4

7 I 2009 fikk LBA rammetillatelse fra Asker kommune og prosjektet gikk over i en ny fase med økt aktivitet, men fremdeles mye papirarbeid, møter og diskusjoner med myndighetene. Styret i LBA inngikk avtale med Hans Kleppa om prosjektledelse. Kleppa hadde i lange perioder % permisjon fra sin arbeidsgiver og hadde anledning til å arbeide også på dagtid med prosjektet. Hans Kleppa var prosjektleder gjennom hele prosjektet og rapporterte til styringsgruppen. Etter at Fase I ble avsluttet og samkjøringen om utfyllingen av Asker Marinas og LBAs arealer gikk over i Fase II sommeren 2011, har Hans Kleppa parallelt med å arbeide for LBA, også hatt oppdrag som fortløpende koordinator for Asker Marina i forbindelse med utbyggingen. LBA vurderte dette som akseptabelt og så det som en fordel at all den tid Asker Marina ikke engasjerte noen annen representant som deltok i det daglige arbeidet, eller opprettet en egen aktiv prosjektgruppe. I 2010 gikk prosjektet over i en ny realisasjonsfase. I april vedtok styret i LBA å etablere en styringsgruppe (SG) på tre personer: Martin Hundstad, Terje Fossnes og Morten Erichsen. Martin Hundstad hadde leverandørsiden som sin oppgave og har fungert som controller, Terje Fossnes hadde som oppgave å representere brukersiden og Morten Erichsen ble valgt som leder av gruppen. Fra styret i LBA fikk SG følgende mandat i april 2010: Prosjektets formål: Etablere et ferdig bryggeanlegg innenfor gjeldende regulering som kan overtas av nye andelseiere i LBA fra sommersesongen Prosjektet skal gjennomføres innen de budsjettrammer som er angitt i tegningsinvitasjon (ca. kr , pr. båtplassmeter) og det skal sikre at alle vilkår i Avtale for tegning av utbyggingsandel for båtplass på Tangen og Avtale om overføring av disposisjonsrett fra Asker kommune til Leangbukten Båtforenings A/L innfris. Omfang 1. Utfylling med steinmasser fra gjeldende grense til AM på Tangen og ut 250 meter (eller lenger om slik tillatelse blir gitt) med en bredde på 50 meter i henhold til regulering. 2. Etablering av forbindelsen mellom Asker Marinas og LBAs eiendom på Tangen i form av simulert bro. 3. Utbygging av pålagt veikryss på Slemmestadveien. 4. Utbygging av brygger, betongkant mot sjø, finplanering, kulverter, infrastruktur, og annen naturlig fundamentering for bygg. Arbeidsformen i SG: SG skulle møtes minst én gang per måned og ellers ved behov. Frekvensen har vært hver annen uke gjennom mesteparten av 2011 og i perioder én gang per uke i Prosjektleder Kleppa var tett på leverandørene og fulgte det daglige arbeidet på anlegget omtrent 24/7. Kommunikasjon med leverandører, valg av løsninger og beslutninger måtte gjøres på dagtid og i et ganske stort tempo for ikke å skape forsinkelser. På høsten 2010 ble det vurdert at arbeidet med å følge opp prosjektet fra LBA sin side raskt økte i omfang og at det ikke lenger var rimelig at LBA baserte dette arbeidet på frivillig fritidsarbeid. Det ble også tillagt vekt at det ville være et risikoreduserende tiltak å ha inngående kunnskap om mange sider av prosjektet fordelt på flere personer. Det ble derfor vedtatt i LBA styret at Martin Hundstad og Terje Fossnes skulle leies inn som konsulenter og få godtgjørelse for dette fra Hundstad og Fossnes har deretter deltatt på byggemøter, møter med offentlige myndigheter og leverandører i forskjellige faser (anbudsutarbeidelse, anbudsbehandling, endringshåndtering, sluttbefaringer, etc.), herunder med JK Entreprenør AS, Isachsen Entreprenør AS, Norconsult AS, LINK Arkitekter og SF Pontona Norge AS. I disse møtene har de deltatt som LBAs konsulenter og ikke i egenskap av SG medlemmer. Gjennom denne arbeidsformen fikk SG som kollegium inngående kunnskap om prosjektet og et tett, løpende samarbeid med prosjektleder. I sluttfasen med Isachsen Entreprenør, fra ca. Side 5

8 juni 2012 til januar 2013, ble det spesielt mye arbeid på LBA sin side, i hovedsak kontroll av entreprenørens faktureringsgrunnlag og kalkyler og forhandlinger om sluttoppgjør. Sommeren 2010 ble dessverre Jon Gussgård, LBAs mangeårige administrasjonssekretær og nøkkelmedarbeider, syk og gikk bort Det ble bestemt at Martin Hundstad skulle overta arbeidet med plassallokering og oppfølging av innbetalinger etc. for Tangen. For å øke den administrative kapasiteten, både for å håndtere Tangen og for å utføre kontoroppgaver for LBAkontoret som raskt måtte etableres, ble Siri Kristiansen leid inn fra TempTeam AS fra (Hun er senere blitt fast ansatt i LBA.) I januar 2011 ble Stein Hessen ansatt som administrasjonssekretær, og arbeidet med oppbygging av et LBAkontor for å betjene de ca andelshaverne og øvrige ca medlemmene av LBF, kunne begynne. Spesifikasjoner Styrets prosjektbeskrivelse LBAs målsetting med arbeidet som ble påbegynt i 2006, var å etablere et nytt havneanlegg i Leangbukta i forlengelsen av Asker Marinas område. Utfyllingen skulle gi ca. 500 båtplasser til LBA fordelt på ca meter flytebrygger. I henhold til myndighetskrav skulle det bygges et nytt veikryss på Slemmestadveien for adkomst til området. Siden utfyllingen skulle skje fra området til Asker Marina og Asker Marina skulle disponere 30 % av arealet, måtte LBA og Asker Marina i stor grad samarbeide om felles oppgaver som tilgang til området, utforming av området, etablere en omforent utomhusplan. Fra kommunens side var det en forutsetning at utomhusområdet på Tangen skulle ha en enhetlig og lik utforming. Det ble besluttet at LBA skulle ha ansvar for prosjektledelse og stå som byggherre for hele utbyggingen. I planleggingen ble det lagt til grunn at landområdet for LBA skulle ha plass til funksjoner som: Parkering etter fastsatt norm Opptak og utsetting av båter på rampe og ved løft Vinteropplag Tekniske installasjoner for vann/avløp/strøm og bobleanlegg Servicebygg Fremtidig klubbhus Avfallshåndtering Septik mottak Båthavnen skulle tilfredsstille kravene for å oppnå Blått Flagg sertfisering. I dette ligger blant annet krav om tilgang til toalett fasiliteter inkludert hc toaletter. Den første tillatelsen omfattet en utfylling på 50 meter ganger 250 meter. Men det ble også en målsetting for prosjektet å få tillatelse til å øke lengden med 25 meter. Det var gode praktiske argumenter for dette og ingen ytterligere negative miljøkonsekvenser. Uansett ble det nødvendig å gå nye runder med de offentlige myndighetene. Side 6

9 Plantegninger De første plantegningene ble utarbeidet i 2008 og en av disse vises her: Side 7

10 De første kalkylene Med utgangspunkt i offentlige kart over de lokale land og sjøområder supplert med håndmålinger, ble vanndybder til bunn og fjellgrunn etablert. Nødvendig fyllmasse for å etablere en 2 meter høy molo i 250 meters lengde ble anslått til mellom m 3. Eventuell utgliding/grunnbrudd var ikke inkludert i anslaget. Det innregulerte sjøareal utenfor LBAs nyetablerte landområde ville gi plass til fem 100 meterlange flytebrygger på nordsiden og fem 120 meterlange flytebrygger mot sør. Følgelig ville LBA etter en utbygging disponere ca nye bryggemetere for sine medlemmer. I 2009 ble kostnadene for LBAs andel av utbyggingen med ca. 500 båtplasser, anslått å ligge i størrelsesorden 60 til 70 millioner kroner. Prosentvis kostnadsfordeling mellom de ulikehovedpostene ble på et tidlig stadium stipulert til: Utbedring av veikryss 5 % Steinmasser, miljøsikring 5 % Entreprenørarbeid, infrastruktur, VAR, P plass, kyststi, etc 25 % Bryggeanlegg 40 % Servicebygg 5 % Klubbhus (kun Tangen relaterte funksjoner) 5 % Offentlige myndigheter, konsulenter, arkitekt, prosjektstyring 12 % Diverse uforutsett 3 % Sum 100 % Etter hvert som det ble opparbeidet mer kunnskap om kostnadselementene, ble det noen rokkeringer mellom postene. Men rammen ble beholdt. Basert på anslaget på totalt båtplassmetere indikerte oversikten fra 2009 indikerte en pris per båtplassmeter på ca kroner. Det faktiske antall båtplassmetere på Tangen har blitt Finansiering LBAs styre hadde tidlig vedtatt at en eventuell utbygging på Tangen skulle finansieres ved forskuddsvise innbetalinger av de LBF medlemmene som ønsket å tegne seg for kjøp av andel. Med en antatt gjennomsnittlig bryggemeter pris på kr ,, ville innbetalte forskudd totalt ligge innenfor det budsjetterte området såfremt alle båtplassandelene dvs. alle bryggemeterne ble solgt. Utbyggingen ville i så fall være fullfinansiert. Invitasjon og Avtale om tegning for erverv av utbyggingsandel for båtplass på Tangen samt en betalingsplan for innbetaling av innskudd fordelt over fire terminer ble sendt ut til alle medlemmene i LBF. Termin nr. 1: kr , med forfall Termin nr. 2: kr , med forfall Termin nr. 3: Rest i forhold til budsjettpris for tildelt båtplass. Forfall satt til Termin nr. 4: Sluttavregning (pluss/minus) avhengig av sluttoppgjør for prosjektet. Forfall opprinnelig angitt til høsten Siden prosjektet ikke var ferdig til avregning før i januar 2013, ble den fjerde innbetalingen satt til ultimo februar Side 8

11 I LBAs båthavn på Tangen er det i løpet av våren 2012 anlagt 534 båtplasser i breddene 2,5 / 3,0 / 3,5 / 4,0 / 4,5 / 5,0 / 5,5 / 6,0 og 8,0 meter. Samlet antall båtplassmeter er blitt meter. Av de tapte 24 båtplassmeterne er 10 meter reservert vaktmester for arbeidsflåten og arbeidsbåten. Videre er de innerste 4 meterne på T brygga vanskelig tilgjengelig pga. skrånende bunnforhold, og gangbare ende utriggere på alle bryggene tar de resterende bryggemeterne som er tapt. Som en del av avtalen mellom Asker kommune og LBA om disposisjonsrett til Tangen området, har Asker kommune førsterett til å disponere 5 stk. 3,5 m båtplasser. Kommunen har ikke betalt noe andelsinnskudd for denne retten. Kommunen skal dog betale ordinær sommerpris til LBA. Om plassene leies ut til andre enn kommunen, får LBA disse inntektene. Bortsett fra én 2,5 m, to 3,0 m og én 4,0 m plass er alle båtplassene solgt pr Salg av utbyggingsandeler Med en lang venteliste å ta av, gikk salget av utbyggingsandeler så bra som LBA hadde håpet. Men, med over 500 individuelle, dog like kontrakter, var det naturlig nok en del frem og tilbake og en rekke forespørsler om dette og hint. I første omgang ble det solgt ca. 480 plasser. Dette for å få et bilde av fordelingen av båtplassbredder basert på innmeldte ønsker og samtidig unngå at havneanleggets kapasitet ble overskredet. Deretter ble de siste ca. 50 plassene solgt og fordelt i 2011 og Utvidelsen med 25 meter ville av reguleringshensyn ikke kunne gi ytterligere båtplasser, men ville gi bedre og mer optimal plassering for de ytterste bryggene og ca. 10 % økt manøvreringsrom mellom de øvrige flytebryggene. Forlengelsen ville derfor primært påvirke havneanleggets kapasitet til å ta større båter. Prosjektets fremdrift 2006 forstudie På forsommeren 2006 vedtok LBA styret at det skulle tilkjennegis i LeangNytt og på allmøte at mulighet / forstudieanalyse var ønsket utført omkring det å utvide landarealet på Tangen fra Asker Marinas eiendomsgrense og ut til Tangen grunnen ca. 250 m ut i bukta. En eventuell utvidelse ville være i tråd med gjeldende reguleringsplan. Til dette var det ønsket frivillige deltagere til en forprosjektgruppe. En beskjeden premiering ble utlovet; retten til fortrinn ved valg av båtplass dersom nytt anlegg ble realisert. Tre personer meldte seg og i juli 2006 møttes forprosjektgruppen, som foruten styrets utvalgte kontaktpersoner og veiledere Martin Hundstad og Terje Fossnes, bestod av rekrutterte Hans Kleppa, Jan Petter Møller og Tore Paulsen. I september 2006 begynte arbeidet med å forberede plassering av brygger etc. Gruppen kontaktet flere leverandører som presenterte sine forslag til løsninger av bryggeanlegget. Dette ble senere brukt som grunnlag ved fremsendelse av vår søknad til kommunen om disposisjonsretten til det aktuelle landområdet. Side 9

12 Allerede oktober samme år rapporterte forprosjektgruppen om arbeidet: Innhenting av diverse informasjon fra bl.a. Asker kommune (preliminære avklaring av vilje til å tillate tiltaket antydet og inntegnet i gjeldende reguleringsplan) Fylkesmannen i Oslo og Akershus (preliminære avklaring av vilje til å tillate tiltaket antydet og inntegnet i gjeldende reguleringsplan) Miljøverndepartementet (for veiledning om fremgangsmåte) Innhenting av diverse informasjon fra bl.a. Asker kommune (preliminære avklaring av vilje til å tillate tiltaket Jernbaneverket (for tilgang til billige steinmasser fra tunnelløpet Sandvika Lysaker) Statens Vegvesen (for tillatelse til tungtransport til Leangbukta) Norges Geotekniske Institutt / NGI (for "forhåndsvurdering" av grunnforholdene i Leangbukta) Norsk Institutt for Vannforskning / NIVA (måling av vannstrømmer i Leangbukta) samt utarbeidelse av egne dokumenter som fysiske målinger av bunnforholdene, vurdering av de nødvendige økonomiske rammene Se for øvrig eget avsnitt for andre kontakter og leverandører gjennom prosjekter Gruppen konkluderte med at tiltaket var gjennomførbart. Dette ble overbragt LBA styret. I noen uformelle møter i Asker kommune i oktober og november, ble LBA bedt om å forberede en grundig søknad om å få overdratt disposisjonsretten til det nye arealet på Tangen. Oversendt av Norges Geotekniske Institutt (NGI) 2006; viser grovt bunnforholdene i Leangbukta Side 10

13 2007 utredninger Styret i LBA sendte en henvendelse til Asker kommune ved Eiendomsforvaltningen om å få en bekreftelse fra Asker kommune på at disposisjonsretten til kommunens 70 % andel ved utbygging av Tangen overdras til LBA. Saken var til behandling i Plan og Næringsutvalget Rådmannen anbefalte Planog Næringsutvalget å innby formannskapet til å fatte følgende vedtak: «Kommunens disposisjonsrettigheter på Tangen i Leangbukta annonseres for utleie. Ved valg av leietaker vektlegges leieinntekt og utforming av småbåthavnen m.h.t. estetikk og miljø» Da saksfremlegget fra rådmannen, etter LBAs mening, inneholdt flere feil, gjorde styrets representanter henvendelser til flere av medlemmene i utvalget, og utarbeidet i tillegg et notat vedrørende rådmannens saksfremlegg til ordføreren. Plan og Næringsutvalget vedtok, til LBAs tilfredshet, ikke rådmannens anbefaling, men gikk inn for en videreføring av gjeldende politikk: «Flest mulig båtplasser for Asker folk i kommunal regi». Plan og Næringsutvalget fattet dermed følgende formelle vedtak: «Saken sendes tilbake til administrasjonen for bearbeiding før den fremmes for ny politisk behandling.» Saken ble viderebehandlet i nye politiske runder, og LBAs representanter fulgte opp mange av kommunestyret representanter i sakens anledning de neste 12 månedene flere utredninger / planleggingsarbeid Utredninger og arbeid med de første søknadene foregikk store deler av året. Forprosjektgruppen hadde fremdeles steinmasser fra Jernbaneverket på hånden. Idéer for hvordan de store mengdene med masse skulle håndteres begynte å ta form. Det var antatt at m 3 steinmasse ville gå med til det endelige molo volumet. Men, siden massene skulle deponeres på sjøbunn, og prosjektet hadde en stram tidsramme, ville det være behov for ytterligere masser for å fremprovosere setninger og skape stabile fyllingsmasser på kort tid. Det var derfor klart at prosjektet måtte finne en løsning for håndtering av overskuddsmasser etter at setningsmålinger viste at fyllingen var stabilisert. En viktig oppgave var å finne frem til behovet for vanngjennomstrømning på tvers av Leangbukta. Myndighetene fryktet at forlengelsen av Tangen ville ha en uheldig blokkerende effekt på ønsket vannutskifting i Leangbuktas nord/syd retning. Side 11

14 Satellittbilde av Leangbukta før utbyggingen, fra NIVAs rapport av om vannutskifting Videre var det spørsmål om ålegrasforekomster og annet som er viktig for faunaen i sjøen. Naturvern var og er en viktig forutsetning for tiltak i vann. NIVA foretok en befaring og utarbeidet deretter en egen Ålegrasrapport. I august 2008 overdro Asker kommune endelig disposisjonsretten for sin 70 % andel av Tangen til LBA. Avtalen inneholder blant annet en klausul om at disposisjonsretten faller tilbake til Asker kommune dersom tiltaket ikke er gjennomført og på plass innen juni I samme tidsrom foretok Norges Geotekniske Institutt (NGI) miljøundersøkelse av bunnsedimentene. Også Norsk Sjøfartsmuseum ville ned med dykkere i området for å gjøre en arkeologisk befaring og registrering av eventuelle interessante ting av maritim karakter. Vi er kjent med at det ble funnet og registrert en gammel ballast røys, men Riksantikvaren godkjente at denne kunne tildekkes av Tangen utfyllingen. I oktober 2008 ble omsider en lenge avventet søknad oversendt Fylkesmannen, inklusive rapportene "miljørisikovurdering" og "tiltaksplan" utarbeidet av Norconsult AS. Tilsvarende søknad, også på Norconsults brevpapir, ble sendt til Asker kommune for "tiltaket" Tangen utbygging tid for realisering ble omsider tillatelse gitt av Fylkesmannen for 250 m med utfylling i Leangbukta, men med betingelse at avbøtende tiltak for å sikre vannsirkulasjon i nord/syd retning ville være mulig, tross at NIVA i 2008 hadde konkludert at det ikke var slik sirkulasjon i målbare verdier. Side 12

15 Behandlingstiden hadde blitt for lang til at LBA kunne realisere muligheten til å få steinmasser fra Jernbaneverket, som hadde gjennombrudd i sin tunnel mellom Lysaker og Sandvika allerede i måneden etter ble rammetillatelse i tråd med Fylkesmannens tillatelse, gitt til LBA av Asker kommune. Nå ble det alvor og behov for å formalisere prosjektledelsen. I utgangspunktet var det antatt at en ekstern konsulent fra f.eks. Norconsult skulle engasjeres for dette omfattende tiltaket, men hovedsakelig basert på erfaringene LBA høstet siden sommeren 2006, mm., ble Hans Kleppa rekruttert "internt". Løsningen på kravet om vanngjennomstrømningen kunne være en åpen kanal med tilstrekkelig bredde og vann tverrsnitt i grenseområdet mellom Asker Marina og LBA. Dette forslaget til løsning ble sendt til Fylkesmannen via Norconsult i form av et notat fra NIVA datert der kanal på tvers av Tangenutfyllingen fremmes som avbøtende tiltak (tross tidligere "null målinger"). Fylkesmannens svar kom noen måneder senere og inkluderte ytterligere krav; blant annet 10 meter fritt brospenn over kanalen. Etter noe dialog kom vi frem til en omforent løsning og vi hadde et betinget grønt lys fra Fylkesmannen for 250 meters prosjektet omtrent i fellesferien. I juni 2009 oversendes en søknad til Asker kommune om å få forlenge Tangen utfyllingen med 25 meter til totalt 275 meter. Ved 250 meters lengde ville vanndybden helt ytterst kun være ca. 70 cm. ved middelvannstand, noe som fortsatt ville bety stor fare for grunnstøtinger. Et viktig argument for å ha nødvendig seilingsdybde ytterst var blant annet da den planlagte løsningen for tømming av båtseptik skulle ligge nettopp der. Kommunen så også for seg at renovasjonsbåten som går mellom øyene også skulle få legge til på Tangen for lossing av avfall. Siden tiden var i ferd med å renne ut for oppstart i 2009, ble det søkt Asker kommune om forenklet behandling av ny utvidet formålsgrense på vannet tilpasset den ønskede landutvidelsen på 25 meter. Med erfaringene om den litt lange saksbehandlingstiden hos Fylkesmannen friskt i minnet, ble det sendt en forespørsel fra Norconsult om forhåndsuttalelse derfra om forlengelsen. Dessverre fikk vi ikke slik forhåndsuttalelse, men derimot leverte Fylkesmannen en innsigelse til Asker kommune på forlengelsen. Ytterligere dokumentasjon på grunnforholdene ytterst og det forhold at det ikke skulle resultere i flere båtplasser, medførte at Fylkesmannen frafalt sine innsigelser. I slutten av oktober var saksbehandlingen i kommunen og Fylkesmannen ferdig og LBA fikk tillatelse til å fylle ut de siste 25 meterne. Men det var først i januar 2011 at alt papirarbeidet kom i orden og dette arbeidet kunne igangsettes. Det var dog et par nye betingelser knyttet til forlengelsen: Foruten 10 % bredere kanalåpning på det smaleste måtte den innregulerte 1000 meter lange kajakkbanen langs Konglung halvøya flyttes. I utgangspunktet hadde ikke LBA og Asker Skiklubbs kajakkgruppe sammenfallende interesser i denne saken slik at det måtte forhandlinger til. Dette tok lang tid og løsningen, i januar 2012, ble at LBA måtte bekoste utstyr (godkjente bøyer med moringer) for å merke kajakkbanen samt bekoste utsetting første gang. Deretter har Kajakklubben selv vedlikeholdsansvaret for merkebøyene. På denne tiden mottok LBA fra Kystverket også et notat der det anføres "ingen vesentlige innvendinger" mot Tangen utbyggingen. Parallelt med forhandlingene med kommune og Fylkesmannen pågikk arbeidet med å få avtale om leveranse av steinmasser. Det var flere interessenter og i september falt valget på JK Entreprenør AS (JKE). Avtalen omfattet tilkjøring av masser samt fjerning av overskuddsmasser etter at fyllingen var stabilisert og slik at utfyllingsområdet ferdigtrimmet skulle fremstå 275 meter langt, 50 meter bredt, med en nivåhøyde på midten på 2,5 meter over middelvannstand. Utenfor molokanten (kaifronten rundt) skulle dybden være 4 meter. Den økonomiske rammen var en rundsum uavhengig av volum etter at leveransen var godkjent og uavhengig av hvor langt unna massene kom fra. Grunnet den sene saksgangen hos Fylkesmannen var vi, som Side 13

16 tidligere nevnt, for sent ute til å benytte stein fra Jernbaneverket. Tunnelen Sandvika Lysaker var nesten ferdigdrevet på dette tidspunkt. Etter intenst arbeid for å få tilgang til nye steinmasser til overkommelig pris, lykkes man å få masser fra PEABs Statoil prosjekt på Fornebu. Masser fra Fornebu ble sett på som attraktivt da transporten også kunne foregå miljøvennlig med lekter og ikke med lastebiler. Som forberedelse til slik transport ble søknad om å få etablere råk i Leangbukta sendt Asker kommune i desember Det var en forutsetning for utbyggingen at veikrysset på Slemmestadveien måtte endres. Dialog med kommune og Statens vegvesen førte etter hvert til en foreslått løsning i november, men denne ble senere modifisert av vegvesenet. Igangsettingstillatelsen (IG) fra Asker kommune ble hengende på ferdigstilling av planer for krysset. I november bestemte også Asker Marina seg for å realisere sine 30 % av utbyggingen signerte LBA og Asker Marina en avtale om en samlet utbygging. Avtalen regulerer både hvordan prosjektkostnader skal fordeles og hvordan rettigheter skal forvaltes etter at prosjektet er ferdig. Et viktig punkt er veiretten som LBA har over Asker Marinas område landet bygges Da steinmassene fra Fornebu var sikret i januar og den miljøvennlige lekterløsningen kunne benyttes, ble dette reflektert i et addendum til avtalen som ble signert med JK Entreprenør. Myndighetsprosessene hadde medført at prosjektet hadde tapt nesten et år. For å fremskynde stabiliseringen av massene, ble løsningen å få tilført tilleggsmasser utover de til m 3 som selve moloen hadde behov for. Fyllingen skulle således benyttes som et mellomlager for JKE som skulle bearbeide overskuddsmassene og benytte disse i sin forretningsvirksomhet. Det var en felles forståelse av at JKE skulle benytte et mobilt pukkverk til denne bearbeidingen og kjøre bort overskuddsmassene for egen regning og risiko. Enten duk eller 30 cm tykk sanddyne måtte legges over hele området før den første steinen kunne slippes i sjøen. Dette for å hindre at gamle giftstoffer bundet i mudderet fikk spre seg på ny. Etter at sand ble prutet ned til samme pris som duk, valgte prosjektet å gå for sand alternativet, og i februar utarbeidet Norconsult en strøplan over bunnarealet som måtte dekkes. Det var utferdiget krav til å gjennomføre vannmålinger, og i februar ble de første turbiditetsmålinger gjort for å ha referanseverdier fra før utbyggingen tok til. Statens vegvesen hadde bestemt at det måtte bygges et fullkanalisert kryss og enkel busslomme i avkjøringen ned fra Slemmestadveien. Det ble en ny runde hos Norconsult for nye tegninger der det ble et poeng å legge krysset slik at det ikke ville være behov for sprengningsarbeider. Først mottok LBA igangsettingstillatelsen (IG) for Tangen utfyllingen la Asker kommune ut på forsiden av sine kommunale web sider informasjon om at LBA har fått tillatelse til å åpne råk i Leangbukta p.g.a. nært forestående utfylling for marina utvidelse. Samtidig ble prosjektets plakater laget og satt opp på offentlige oppslagstavler rundt Leangbukta og på Hvalstrand. Side 14

17 Isen i mars 2010 er vel 60 cm tjukk i mesteparten av Leangbukta, men må åpnes for lektertransport Selve utfyllingen tar til Fylling i vann krever miljøtiltak i form av avgrensing av fri flyt. En såkalt siltgardin som henger fra lenser og ned til bunnen skal sørge for at det som virvles opp ikke spres over hele Leangbukta. I mars 2010 ble siltgardinen lagt ut og et 30 cm. tykt lag med sand ble spredd utover den delen av sjøbunnen som steinmassene ville dekke. JKE begynte utfyllingen fra landsiden og ordfører Lene Conradi trykket på knappen som dumpet en flere tonn stor grunnstein i vannet Tidsvinduet alle har til rådighet for fylling i vann er fram til 15. mai, men etter søknad til Fylkesmannen fikk LBA en ekstra måned p.g.a. den miljøvennlige transportmetoden. Frem til 10. juni ble det fylt opp en ringmolo slik at fylling etter dette ble gjort innenfor moloen. Tilkjøringen foregikk stort sett med lektertransport hver Side 15

18 båtlast tok m 3 steinmasse, noe som tilsvarer 75 turer med 40 tonns lastebiler. Fra lekteren ble massene fraktet inn på land i dumper for så bli lagt ut i sjøen. Etter 15. juni og gjennom sommeren ble massene lagt innenfor moloen. Siltgardinen var et gode for miljøet, men før ringmoloen var ferdig viste den seg å være en kompliserende faktor for transporten. Forsiktig manøvrering av lekteren og nøysom behandling når den måtte dreies etter som hvor arbeidet pågikk, kunne dog ikke forhindre at den både måtte utvides og vedlikeholdes utover det som var forventet. For å få fyllingen til å sette seg så raskt og best mulig, ble det fylt en god del bredere og høyere enn det moloen faktisk skulle være i sin endelige form. Steinhaugen vokste derfor raskt utover sommeren. Så høyt som mellom 5 og 10 meter høyere og vel 20 meter bredere ble den enkelte steder. Overskuddsmassene var planlagt benyttet dels til å løfte Asker Marinas eksisterende landområde, dels til å fylle ut på den omsøkte 25 meter forlengelsen mens resten skulle entreprenøren få behandle og fjerne for egen regning og risiko. Frem til oktober 2010 var det levert ca. 115 lekterlass. Vinteren 2010/2011 ble det fortsatt tilkjørt masser, dog i mindre omfang og kun til Asker Marinas del av Tangen. Asker Oppmåling ble februar 2010 engasjert for å foreta jevnlige setningsmålinger for å kunne si når fyllingsmassene var stabile. I oktober 2010 leide LBA kontor i Leangbukta Kontorsenter. Både LBAs administrasjon og prosjektet har benyttet kontor og tilhørende møterom flittig. Detaljplanlegging av utformingen Utover høsten 2010 begynte arbeidet med å planlegge og utarbeide grunnlaget for anbudsforespørsler for landområdet og for de flytende installasjonene. Norconsult ble engasjert til prosjektering av landområdet og dette arbeidet pågikk frem til mai Prosjektet valgte å holde de flytende installasjonene som en egen entreprise fordi man mente å kunne bygge på 30 års erfaring med drift av havnen og således vite hvilke krav vi skulle stille. Gruppen som jobbet med dette har vært: Kjetil Knutsen (vaktmester), Martin Hundstad og Terje Fossnes. Kravspesifikasjon ble utarbeidet og sendt ut til 9 potensielle leverandører i slutten av november 2010, med svarfrist 20. desember. Det ble så avholdt en befaring med de interesserte leverandører den 14. desember. Side 16

19 2011 omdanning til molo Landområdet forelå den endelige tillatelsen til å fylle ut de siste 25 meterne. Dette kom litt sent da JKE hadde flyttet sitt utstyr og måtte reorganisere seg slik at de kunne forsette utfyllingen. Dermed ble arbeidet ytterst ikke påbegynt før i februar Gjennom våren og sommeren ble det foretatt setningsmålinger for de første 250 m. Noe arbeid med å omdanne fjellet til en molo og etter hvert marina kunne ikke begynne før massene var stabile. Asker Oppmåling AS var engasjert til å foreta disse målingene og deler av vårens måleresultater så slik ut: 50 Måleavvik 0 50 Avvik i mm Stein Stein Stein Stein Stein Stein Stein Stein Stein Stein Horisontale linjer viser et målepunkts stabilitet, fallende linjer viser pågående setninger (i mm). Det måtte utarbeides en utomhusplan for området. Asker kommune hadde satt som forutsetning at det ble laget en felles og enhetlig plan for det samlede område hos Asker Marina og LBA. LINK Arkitektur AS ble engasjert som arkitekt for felles landskap/utomhusplan og bygningene hos LBA. Det foregikk en intens utvikling av konseptet gjennom våren Et av de mer spennende temaene var fastsetting av toppunktet for landområdet. LBA ønsket å ha et område som både skal stå imot springflo og vannstigning i 50 til 100 år. Begrepene middelvannstand og landkart null (NN 1954) for høydemålingene viste seg å skape forvirring og lage uklarheter da middelvannstand er 15 cm. lavere enn landkart null. LBA endte opp med å legge nivået på kyst stien på 150 cm. og høyeste punkt på parkeringsplassen på 230 cm. over middelvannstand eller hhv. 135 cm. og 215 cm. over geografisk landkarts nullpunkt. Utomhusplanen ble bestemmende for mye: Det skulle være universelt utformet kyst sti rundt hele Det skulle være grøntanlegg, kantstein og belysing Side 17

20 Kanal med dypvannskai Bro over kanalen måtte konstrueres og beregnes for stort akseltrykk Plassering av båtrampe Plassering av mottak av båtseptik Plassering av servicebygg med plass for truck opptak og godkjent spyleplass Kildesortering av avfall (nedsenket anlegg) Plassering av miljøcontainer Avslutning av området med treplattingen og signalbygg Dimensjonering av vann, avløp, strøm og luft til bobleanleggene var også viktige områder. Servicebygget ble tegnet, og det ble diskutert og laget forskjellige løsninger for kaifront og landområdets utomhusplan. På et tidspunkt måtte planleggingen avsluttes og Norconsult utarbeidet anbudsforespørselen for etablering av landområdet med de spesifiserte fasiliteter. Vann/avløp/strøm var prosjektert for servicebygget og inkludert i anbudsspesifikasjonen. Det var dog intet spesifisert hva gjelder klubbhus og fundamentering for dette da planlegging for dette bygget ikke var kommet langt nok. Forespørselen inneholdt ikke noe med flytebryggene da det var besluttet at dette skulle anskaffes i en egen kontrakt. Etter en omfattende prosess som inkluderte opprinnelig henvendelse til 12 entreprenører ble et fullstendig anbudsdokument sendt ut til 6 prekvalifiserte entreprenører i mai Norconsult tok imot anbudene og utarbeidet en komprimert sammenstilling iht. nasjonale normer. Etter to konferanser hver med de tre mest aktuelle tilbyderne falt, valget til slutt på Isachsen Entreprenør AS (ISE) som hovedentreprenør. Det ble enighet om en NS8405 kontrakt med ISE i juli med planlagt oppstart 15. august. Avtalen var basert på anbudsgrunnlaget som i detalj var utarbeidet av Norconsult. Grunnlaget inneholdt spesifikasjoner og beregnede mengdeangivelser. Avtalen gir rett til etterkalkyle av mengder og avregning av mengde differanser i henhold til dokumentasjon gjennom målebrev. I mai begynte JKE å antyde at de likevel ikke ville ta ansvaret for overskuddsmasser som lå i vannet, om de ikke fikk ekstra betalt. Uttransporteringen av overskuddsmasser begynte å gå litt tregt og det ble antydet at området ikke ville bli klart for sluttbehandling før desember 2011 hvilket videre ville bety at målet om å få brygger på plass våren 2012 ikke ville nås. Dette ble en større og større bekymring for LBA, og det utviklet seg et krevende forhold mellom LBA og JKE. JKE hevdet de hadde rett til å fortsette i sitt tempo og selge overskuddsmassene, mens LBA ønsket å komme i gang med neste fase slik at bryggene kunne være ferdig til bruk innen sommersesongen Det ble forhandlet med JKE om en løsning gjennom juni og inn i juli måned. Resultatet av forhandlingene var at JKE fikk rett til å kjøre bort det som var pukket og en begrenset mengde steinmasser tillegg og de skulle få fylle opp det opprinnelige landområdet til Asker Marina til prosjektert nivå. Betingelsen var at JKE skulle være borte fra Tangen innen 15. august. De skulle også få kroner som tilleggskompensasjon for at de ikke fikk selge all den massen på Tangen de mente seg berettiget til. LBA måtte på sin side inngå en tilleggsavtale med ISE om at de skulle ta opp de massene som lå i sjøen ned til 4 meters dybde rundt hele moloen og som JKE ikke lenger sa seg villig til å ta opp. Avviklingen med JKE gikk likevel ikke helt som avtalt. For LBA var det viktig å få i gang ISE fra 15. august, men for JKE ble det viktigere å pukke og kjøre bort så mye som mulig utover inngått avtale. Oppstart for ISE måtte Side 18

21 følgelig utsettes et par uker. Da JKE omsider forlot byggeplassen, var området ikke utformet og planert som opprinnelig forutsatt. ISE måtte derfor utføre oppfylling til riktige nivåhøyder over det meste av området. På det administrative området utviklet forholdet mellom JKE og LBA seg til det verre. JKE sendte store fakturaer for tapte masser og annet. LBA ville ha erstatning i form av dagbøter. JKE sendte inkassovarsel, og endog prosessvarsel før JKEs advokat den 16. november konkluderte med at saken ville fremmes direkte for Tingretten. Partene inngikk tilslutt, i januar 2012, en avtale som blant annet medførte frafall av krav på begge sider og et endelig oppgjør ble gjennomført. Det hører med til historien at JKE gikk konkurs i Når ISE først kom i gang med sitt prosjekt var ombygging av krysset på Slemmestadveien en av de første oppgavene. Norconsult hadde tegnet og fått godkjent planen, men underveis kom allikevel veimyndighetene på banen med krav om at det måtte være større plass for bussen. Dette medførte nye beregninger og ekstraarbeid. Vi var på den annen side fornøyd med at alt kom på plass uten at det måtte sprenges i fjellet. Dog måtte det lages ny kum for avløp. Det lykkes ikke å få fatt i stablesteiner såkalte Trønder blokker som var identiske med de som var brukt fra før i forstøtningsmuren i adkomstveien ned til Tangen, men vi fikk godkjent en litt annen type etter hvert. Krysset ble ferdigstilt med rekkverk i januar Visse justeringer av utomhusplan og bygninger ble foretatt utover høsten Planene for klubbhuset begynte å ta form. Asker kommune hadde uttrykt at dersom det skulle oppføres et bygg ytterst på Tangen, så burde dette fremstå som et signalbygg. Dette ble kombinert med behov for kontorer, møterom, arkiv, vaktrom, tekniske rom, toalett fasiliteter for å kvalifisere til Blått Flagg sertifikat og forsamlingsarealer med takterrasse. LINK Arkitektur gjorde skisser for et signalbygg og Norconsult foretok de nødvendige beregninger. Bygget ble planlagt med et areal på ca. 280 m 2 og delvis i to etasjer. Servicebygget som var prosjektert og med i anbudsinnbydelsen, ble omarbeidet av arkitekt og bygningskonsulent gjennom sommeren og høsten Dels fordi nye bruksbehov kom frem og dels fordi det skulle passe med signalbyggets utforming. Det fikk et flatt tak istedenfor skråtak, slik at det skulle være mer i tråd med signalbygget. Det ble satt inn kjøreporter og vinduer i oppløftet, slik at det skulle bli et lukket verksted for vaktmesteren. En løpekatt ble prosjektert for tunge løft i verkstedet. Disse endringene medførte at byggets bærestruktur måtte endres og kalkuleres på nytt. Og byggets samlede kostnad ble høyere enn det som lå i anbudet. IG søknad for servicebygget ble sendt ved årsskiftet. På høsten arbeidet ISE med å sette ned Larvikitt steinene som skulle danne kaifrontene. Da ISE var kommet godt i gang ble det oppdaget at steinene var satt 15 cm. høyere enn spesifisert av LBA til Norconsult. Dette skyldtes at Norconsult ikke hadde justert for forskjellen mellom middelvannstand og geografisk null punkt. Arbeidet ble stoppet mens det ble vurdert hvorvidt dette var kritisk. I praksis betød det at skvalpesonen kom 15 cm. lenger ned på nederste skift med Larvikitt stein enn planlagt. Da det er relativt lite bølger i området ble forholdet vurdert som akseptabelt av Norconsult. Det hadde dog den konsekvens at det ble 35 cm. kanthøyde langs sjøsiden på gangveiene i stedet for planlagte 20 cm. ISE som hadde utført andre oppgaver på området kunne gjenoppta arbeidet med å sette steiner i vannet. Arbeidet måtte naturligvis tilpasses flo og fjære så det ble litt ujevn fremdrift. Men etter en uvanlig lang periode med lavtrykk var det mye høytrykk og derav lavt vann vinteren 2011/2012 så det ble ikke helt galt med fremdriften. Det var mye kontakt med kommunen om forskjellige saker. En av de mest kompliserte handlet om brannvann. Tross at offentlige forskrifter ble endret i 2010, kom en kommunal etat på banen og krevde at det måtte legges egne brannvannrør og brannkummer. Både Norconsult og LBA brukte mye energi på å argumentere for at det var helårs åpent vann mindre enn forskriftenes 50 meters grense fra ethvert bygg eller båt på Tangen og at et særskilt, frostsikkert brannvannsopplegg burde være helt unødvendig. Det var klart at graving av særskilt Side 19

22 grøft og nedsetting av vanntette kummer kom til å bli meget kostbart. Men myndighetene både stod på sitt og økte sine krav til fordyrende utførelse. Etter ett år ble det konkludert med at LBA ikke kunne forsinke ferdigstilling av Tangen til sommersesongen 2012 i påvente av gjennomslag hos en eller annen ankeinstans. Ekstrakostnader for brannvann måtte derfor inn på listen over ISEs tilleggsarbeider. Det flytende anlegget Arbeidet med det flytende anlegget pågikk for fullt gjennom vinter/våren Det ble avholdt møter med alle interessenter, og underveis falt en etter en fra som aktuelle leverandører på grunn av tekniske løsninger etc. På messen «Sjøen for alle» i 2011 besøkte LBA diverse leverandører og sjekket ytterligere opplysninger og spesifikasjoner. Gruppen konsentrerte seg nå først om betongelementene med landganger og porter, og i løpet av mai ble antall aktuelle leverandører redusert til tre som vi gikk i detaljforhandlinger med. Vi fikk tidlig en formening om at to skilte seg ut, nemlig Småbåthavner(Rixø bryggen) og SF Pontona. Begge disse har vært og er leverandører til oss i Bukta, og vi kjente disse som seriøse leverandører. Etter flere runder med disse to falt vårt valg på SF Pontona, idet vi vurderte tekniske løsninger og de generelle betingelsene som de beste. Kontrakt ble inngått med forventet leveransestart senhøstes 2011 og med ferdigstillelse Denne kontrakten inneholdt en bredere spesifikasjon enn det opprinnelige budsjettet. LBA ønsket bla. sikkerhetstrinn (konstruert av LBAs bryggegruppe sammen med SF Pontona) på utsiden av alle bryggene. Dessuten har vi fått et helt nytt innfestningssystem for utriggerne som SF Pontona til da var alene om. Arbeidet med å velge leverandør av utriggere startet i juni 2011 med utsendelse av forespørsel til ni leverandører. I løpet av sommeren og tidlig høst ble anbudene vurdert, og igjen skilte Småbåthavner og Pontona seg ut som de aktuelle tilbyderne. Det ble i oktober 2011 inngått avtale med SF Pontona for utriggere av ulike lengder for 500 båtplasser med anledning til å justere antall utriggere. Ytterligere utriggere til 34 båtplasser ble bestilt i slutten av desember Lys og vannsøyler var en del av entreprisen for betongelementene, mens tilkobling og installasjon ble tatt ut i en egen entreprise. Etter innhenting av priser fra forskjellige leverandører viste det seg at vår hovedentrepenør var den beste og Isachsen gruppen har utført dette arbeidet. Leveransene startet om morgenen med levering av brygger med lastebil til Leangbukta. Side 20

23 Vi var heldige med værforholdene slik at montasje kunne foregå på en grei måte, og 8 av 10 brygger, i alt 44 betongelementer á 20 meter var på plass før isen la seg. Det ble litt forsinkelse på de 2 ytterste bryggene (T og U) idet landkarene her ikke var på plass pga. setninger som ikke var helt under kontroll innspurten I januar ble diskusjonene med kajakk klubben sluttført og avtale ble inngått. LBA fant frem til godkjente bøyer og kontaktet Kystverket for råd i sakens anledning. Setningsmålingene pågikk helt frem til 10. april. På de ytterste 25 meterne var det ikke overraskende fremdeles bevegelse i massene siden dette området ble utfylt sist og bare et knapt år tidligere. Arbeidet med Larvikitten fortsatte på hver side frem til de to ytterste bryggene. Det ble noen provisoriske løsninger på dette området en periode inntil setningene stoppet opp og planeringen ble ferdig. Etter hvert som landkarene ytterst kom på plass, kunne bryggene som hadde ligget for anker trekkes inntil. Det var en periode at leverandørene syntes det var vel trangt om plassen Pontona skulle lagre og håndtere ca. 560 utriggere mens ISE skulle grave grøfter, planere, sette kantstein osv.. Spunting på begge sider av kanalen ("jernvegg" ca. 10 m ned eller til fjell) ble utført høsten Det har under hele utbyggingen vært kjørevei ut til LBA området, men kjøreveien ble flyttet etter behov. Det var fremdeles mye tungtransport ut og inn våren 2012, men i mars kom transporten med de særdeles solide betongelementene som skulle danne fundamentene for den endelige kjøreveien over kanalen. Den ble bestilt for å tåle 55 tonn, men er likevel beregnet til å tåle 70 tonn. Side 21

24 Tidlig i 2012 var det fremdeles mye masser ute på området. Det meste skulle benyttes til avretting, men det ble en gryende bekymring for hvor mye som var til overs. Markedet for salg av masser var ganske stille, men ISE mente at det skulle bli lettere å finne avtakere av masse utover våren. Det viste seg ikke å holde stikk, og selv om noen tusen kubikkmetere ble solgt til Maudbukta prosjektet i Vollen, endte det opp med at mye måtte fraktes bort til deponering. Dette medførte ekstra kostnader for prosjektet. Bildet er fra , bare en drøy måned før åpning av anlegget. Side 22

25 Leveranser og montasje av det flytende anlegget fortsatte gjennom våren, med sikte på å være ferdig til De to ytterste bryggene ble som nevnt litt forsinket, men ankom og ble montert fra 27. april. Montasje av utriggere på bryggene T og U ble derfor noe forsinket. Installasjon av strøm og vann ble gjort parallelt. Fra 25. april kunne enkelte båteiere ta båtplassene sine i bruk. Anlegget fremstod som nesten helt klart ved åpningen Montasje av servicebryggene skjedde i løpet av mai etter hvert som landkarene for disse ble gjort tilgjengelige. Det ble gått sluttinspeksjon og laget en overtagelsesforretning i august Asfaltering Opprinnelig var det meningen at asfaltering kun skulle skje for P arealene sommeren 2012 (hele tiden planlagt etter åpningen). Alle gangveier skulle først asfalteres sommeren Basert på stabile setningsmålinger og økonomisk synergi ved å asfaltere alle areal i 2012, samt bonus i form av mindre støv for alle brukere, ble det bestemt å foreta dette selv om det kan medføre at det kreves visse punkt reparasjoner i asfalt på gangveier som ellers ville vært unngått sommeren Fjerning av siltgardinen Siltgardinen ble satt ut før påske 2010, og var i tjeneste gjennom hele deponi og byggeperioden frem til sommeren Denne 3. sesongen på vannet ble den i første omgng samlet omtrent der østmerket har vært i alle år. Så omsider, da båtrampen ble ferdig i august 2012, ble den tatt opp og demontert. Siltgardinen besto av bl.a. over en halv kilometer med rør som ble kappet og kjørt bort. Båtrampe Det var tidlig bestemt at det skulle være en rampe for opptak og utsetting av båter. Asker kommune forutsatte at denne skulle være almennt tilgjengelig Rampelengde og helningsvinkler over og under vannspeilet ble dimensjonert slik at bruk også ved normalt lavvann skulle være sikret. Den delen av rampa som ligger over vann er plasstøpt og har en innstøpt bøyle for sikring av bil og henger om nødvendig. Båtrampa med tilliggende adkomstbrygger var tilgjengelig for bruk august Spyleplass Mellom kanalen og servicebygget ble det støpt en spyleplass for rengjøring av båter som blir landsatt. En høytrykkspyler er plassert inne i servicebygget med utendørs tilkobling. Avfallsvannet fra avspylingen er å betrakte som miljøfarlig og blir samlet opp i en nedgravd slamutskilletank der slammet skal tømmes jevnlig. Det er satt opp en avskjermingsramme ved spyleplassen. For å skjerme båtene som ligger på de nærmeste bryggene for spylevann og søl, skal det her henges opp en duk i de periodene spyleplassen blir benyttet. Side 23