Indeks side 1. Innledning side 2. I. Avtalen om Kulturskatten side 2 a) Kontrakten side 2 b) Gjennomføringen side 2

Transkript

1

2 1 INDEKS: Indeks side 1 Innledning side 2 I. Avtalen om Kulturskatten side 2 a) Kontrakten side 2 b) Gjennomføringen side 2 II. Andre forhold, avtaler og dokument av viktighet for avtalenside 3 a) 1. Kommuneavtalen side 3 2. Kostnadsberegning for adm... side 3 3. Notat om organisering side 4 b) Programrådet side 4 c) «Øvrige forhold» side 4 d) Andre premissleverandører side 5 III. Organisering side 5 a) Programrådets oppgaver side 5 b) Nettverksmøter side 6 c) Interne arbeidsoppgaver - stillingsfordeling side 6 d) Eksterne funksjoner side 8 e) Ksys side 9 IV. Økonomi side 10 a) Rammer i kontrakt side 10 b) Administrasjon side 10 c) Turné side 10 d) Regnskap side 10 V. Andre viktige faktorer som ikke er omtalt i avtalen side 11 a) Behov for et produksjonsapparat side 11 b) Kulturtorg side 12 c) 1. Kompetanseheving av lærere side Kurs i kunstformidling side 13 d) Utviklingsgruppe for DKS side 13 e) Film og kulturarv side 14 VI. Oppsummering side 14

3 2 Evaluering av Kulturskatten og Avtale om organisering og gjennomføring av Kulturskatten Innledning: Kulturskatten er Telemarks turnéorganisasjon for de profesjonelle kunsttilbudene i grunnskolen i Telemark. Elevene i Telemark får 5 kunstbesøk i året inkl. skolekonserter. (Avtalen om Kulturskatten omfatter ikke skolekonsertene økonomisk.) Sitat fra avtalen, pkt. «Periode»: «Evaluering med sikte på forlenging og justering vert gjort innan ». Både Telemark fylkeskommune, Telemarkkonsertar og kommunene gir tilbakemelding om at man er fornøyd med arbeidet i Kulturskatten fram til nå, noe som er hovedgrunnen for å utvide avtalen med permanent karakter og med gjensidig oppsigelsesfrist. Det registreres at arbeidspresset er svært hardt, og er blitt vanskeliggjort gjennom en til dels uoversiktlig organisering fra statlig nivå til kommunalt nivå, og at det er behov for opprydding av ansvarsoppgaver. Det er enighet om at det er et sterkt behov for å øke antallet av produksjoner produsert i Telemark, og at det må på plass en bedre struktur rundt et evt. produksjonsapparat. Det bemerkes også at det kan være et behov for å involvere skoleverket i produksjonsprosessene. Det er behov for at Telemark fylkeskommune gjennom tildelingsbrev og partnerskap i større grad konkretiserer kunstinstitusjonenes eget ansvar for produksjon og tilrettelegging for turneorganisasjonen. Partene er enige om at det ville være naturlig å legge et større ansvar for utviklingsarbeid hos Kulturskatten. Dette er både økonomiske og prinsipielle spørsmål som må tas opp ved inngåelse av ny avtale. I. Avtalen om Kulturskatten. a) «Avtale om organisering og gjennomføring av turnéorganisasjonen Kulturskatten» ble inngått 17. august 2004 og undertegnet av fagsjef kultur i Telemark fylkeskommune, Geir Berge Nordtveit og konsertsjef i Telemarkkonsertar AS (TK), Trond Villa. Gjennom denne avtalen blir ansvaret for organisering og gjennomføring av skoleforestillingsturnéene i Kulturskatten overført fra Telemark fylkeskommune til Telemarkkonsertar AS. Kontrakten var ment å speile arbeidsoppgaver, organisering, ansvarsforhold og økonomi. Perioden for avtalens varighet er f.o.m. 1. august 2004 t.o.m. 31. juli 2007 og en evaluering skal gjennomføres innen 1. juni b) Den praktiske gjennomføring av avtalen er en naturlig videreføring av forsøksprosjektet som var blitt gjennomført av Telemark fylkeskommune fra 2000 til Skalaen på dette forsøksprosjektet var mindre enn det fulle

4 3 omfang vi ser nå, og ansvarlige for forsøksprosjektet var Inger H. Brugård fra Telemark fylkeskommune og Billy Lätt fra TK. I og med at TK var tungt inne i prosjektet på et så tidlig tidspunkt var det naturlig å be dette fylkeseide aksjeselskapet om å ta over driften da det ble aktuelt med fullt omfang. En annen, og vel så viktig grunn var at selskapet allerede hadde lang erfaring i produksjon og distribusjon av konserter til alle fylkets grunnskoler gjennom skolekonsertordningen. Dessuten besitter TK en solid kompetanse innen praktisk produksjonsarbeid og har et velfungerende nettverk for distribusjon. Kommentar: Det er ønskelig fra begge parter med en forlenging av avtalen. En ny avtale vil også ta hensyn til innspill som kommer fram gjennom den nasjonale evalueringen av Den kulturelle skolesekken (DKS), både når det gjelder arbeids- og oppgavefordeling og andre relevante aspekter. Selve gjennomføringen av Kulturskatten er svært vellykket tross den store arbeidsmengden. Grunnen til denne arbeidsmengden er, som vil bli belyst senere, at oppgavene de ansatte må ta på seg er betydelig flere og større enn opprinnelig antatt. Volumet på forestillinger som i perioden fra høsten 2004 t.o.m. våren 2006 er vist gjennom Kulturskatten (inkl. musikk) er ca II. Andre forhold, avtaler og dokument av viktighet for avtalen mellom fylket og TK: a) 1. «Samarbeidsavtale om Kulturskatten» mellom kommunene og Telemark fylkeskommune. Avtalen beskriver samarbeidet mellom fylket og kommunene om Den kulturelle skolesekken, der Kulturskatten utgjør opplevelsesdimensjonen som bringer den profesjonelle kunsten ut til skolene. Denne avtalen har betydning både for TK og Kulturskatten, da den nevner både den regionale årlige møteplassen for Den kulturelle skolesekken og Kulturtorget, og forankrer programrådet som et verktøy for produksjonsutvelgelse. Dessuten er finansieringen av ordningen synliggjort i denne avtalen, bl.a. ved å vise hvor mye kommunene og fylkeskommunen setter av til administrasjon av Kulturskatten (1,380 mill. kr. pr. år.) Perioden for avtalen er Kommentar: Ved inngåelse av ny avtale mellom Telemark Fylkeskommune og Telemarkkonsertar, er det viktig at innholdet i avtalen er avpasset med innholdet i avtalen mellom fylkeskommunen og kommunene. 2. «Kostnadsberekning for administrasjon av Kulturskatten», I dette dokumentet stipulerte TK utgiftene til administrasjon ut fra den kunnskapen vi satt inne med da. Det har vist seg at behovene har forandret seg underveis: Turnékoordinators stilling måtte økes. (Dette tok man av fri adm. ressurs og konsertsjefen sin stillingsdel som var definert med 25% i den opprinnelige beregningen.) De ansattes lønn har blitt justert i tråd med den alminnelige lønnsutvikling i samfunnet. Administrasjon og R/D/O for Kulturskattsmedarbeiderne er blitt større enn antatt.

5 4 Kommentar: Kostnadene til administrasjon skal ligge innenfor de rammene som defineres av tilskuddet fra fylkeskommunen og egenandelene kommunene betaler (for elevenes forestillinger). Samtidig må ressursbruken kunne gjenspeile administrasjonens ambisjoner om å levere tjenester av høy kvalitet. Naturlige lønnsjusteringer og oppgradering av utstyr gjøres innen de ovennevnte rammene i tråd med statlige føringer. 3. «Notat om organisering av Kulturskatten i Telemarkkonsertar», Her ble det i tillegg til å opprette en skoleseksjon foreslått to organisasjonsalternativer for Kulturskatten: en som var basert på «Hedmarksmodellen» med egne produsenter innen alle kunstsjangere og en basert på «Møremodellen» med kun musikkprodusent knyttet til administrasjonen. Hedmarksmodellen med eget produksjonsapparat knyttet til turnéorganisasjonen viste seg mer kostbar enn Møremodellen. Møremodellen ble derfor valgt. Kommentar: Utvikling og praksis innen Kulturskatten de siste år har vist at det er behov for produksjoner i året av høy kvalitet. Det er viktig for Telemark at Kulturskatten kan presentere kvalitetsforestillinger produsert i eget fylke. Når ny avtale skal inngås bør det synliggjøres en ressurs til produksjon og relaterte funksjoner og tjenester. Fylkeskommunens tilskudd til kunstnere som satser på egen næringsvirksomhet er også en viktig faktor i denne sammenhengen. Fylkeskommunen bør se på muligheten for å øke dette tilskuddet. b) Programrådet: Programrådet er et rådgivende organ for produksjonstilbudet i Kulturskatten og består av fagpersoner fra kunst- og kulturinstitusjonene, en kommunerepresentant fra skole og kultur, seksjonsleder og turnekoordinator i Kulturskatten. Seksjonsleder i Kulturskatten leder Programrådet og turnékoordinator er referent. Følgende kunst- og kulturinstitusjoner er representert: Telemark fylkesbibliotek, litteratur Telemarkkonsertar, musikk Telemark kunstnersenter, visuell kunst, kunsthåndverk Telemark museum, kulturarv Teater Ibsen, scenekunst Kommentar: Programrådet har endret navn fra «Programutvalget», som det opprinnelig het i utredningspapirene for Kulturskatten. De institusjoner som er representert har en rådgivende rolle, mer enn et direkte ansvar for produksjonene. (For mer inngående drøfting av Programrådet, se avsnitt III a) «Programrådets oppgaver».) c) «Øvrige forhold»: Sitat siste pkt. i kontrakten: «Kvar av partane skal oppnemne ein kontaktperson for den løpande dialogen rundt Kulturskatten. Ved avtala...»

6 5 Kommentar: Ved inngåelse av ny avtale bør det sikres en løpende mellom partene. d) Andre premissleverandører for gjennomføringen av Kulturskatten: ABM-avtalen. Her fins det ingen konkret avtale, men det vises til et sett retningslinjer fra Kulturdept. datert : «Den kulturelle skolesekken: Melding om fordeling av spillemidler for skoleåret 2004/2005 og om fordelingsordning til og med skoleåret 2006/2007.» Avtale mellom fylket og Nasjonalmuséet. Avtale mellom fylket og Norsk Scenekunstbruk. Avtale mellom fylket og Rikskonsertene (om skolekonserter og barnehagekonserter). Avtale mellom fylket og Norsk Forfattersentrum. Avtale mellom fylket og Orgdot om bruk av KSYS. Kommentar: Flere av disse har avgjørende innflytelse på økonomien i Kulturskatten. Avtalene er offentlig tilgjengelige, og TK blir holdt oppdatert av Telemark fylkeskommune om evt. innholdsendringer. III. Organisering: a) Programrådets oppgaver: Kvalitetssikre de produksjonene som skal på turne for Kulturskatten ut fra kunstneriske og formidlingsmessige kriterier. Sørge for å finne 2-4 produksjonsforslag pr. skoleår til småskole-, mellom- og ungdomsskoletrinnet innen hver kunstsjanger. Produksjonsforslagene presenteres på programrådsmøter som finner sted fra september til februar hvert år. Noen av institusjonene produserer forestillinger og utstillinger som legges fram for Programrådet: Teater Ibsen og Telemark fylkeskommune har en avtale om at teateret skal produsere èn forestilling innen sitt budsjett til Kulturskatten der Kulturskatten står for turnékostnadene. Telemark kunstnersenter(tks) har samme avtale med fylkeskommunen. Telemarkkonsertar er ansvarlig produsent for 6 skolekonsert-turnéer pr. skoleår, dvs. 50% av volumet. Programplaner for hele volumet samordnes og utformes av produsenten i samarbeid med Rikskonsertene. Programrådet har 4 møter i året. Kommentar: Programrådet har ikke fungert helt etter intensjonene. Det har vist seg vanskelig for noen av institusjonene å innhente de produksjonene Kulturskatten har behov for. Før inngåelse av ny avtale må programrådets oppgaver defineres på nytt og en vitalisering av rådet må finne sted. Dette gjøres av partene i fellesskap og en ser også for seg muligheten av å bringe inn andre grupper i rådet, som f.eks. foreldre og elever, jfr. den statlige evalueringen av DKS.

7 6 b) Nettverksmøter: Det blir holdt to nettverksmøter i året for kommunenes koordinatorer, et av møtene er felles med kulturkontaktene fra skolen. I skoleåret ble nettverksmøtet for vårsemesteret lagt under Kulturtorget, der det ble fokusert på kompetanseheving. Nettverksmøtene har en svært viktig funksjon når det gjelder kontakten med brukerne. På nettverksmøtene evalueres vårens og høstens turneer, man drøfter skolenes mottagerapparat og det blir gitt informasjon fra begge parter. Koordinatorene er med på å forme Kulturskatten slik at vi kan yte det beste for skolene. Kommentar: Nettverksmøtene er sentrale i utformingen av Kulturskattens tilbud. Med en brukerstyring av denne typen blir tilbakemeldingene fra brukerne retningsgivende for programplanleggingen. c) Interne arbeidsoppgaver - stillingsfordeling innen Kulturskatten pr : En stor mengde ulike arbeidsoppgaver blir utført av få personer. Flere av oppgavene går i hverandre. Struktureringen av arbeidsoppgaver og fordeling av ansvarsområder er derfor viktig for best utnyttelse av riktig kompetanse til riktige oppgaver. Vi har derfor startet et grundig arbeid med å lage instrukser og planer som skal avklare arbeidsområder. Oversikt over stillingene/personene som arbeider med Kulturskatten pr. d.d.: Billy Lätt Seksjonsleder skole 100% K-skatten Anne Hermansen Turnekoordinator 75% K-skatten Heidi Vege Økonomi/regnskap 15% K-skatten Trond Villa Adm. leder, økonomiansvarlig 5% K-skatten Totalt gir dette 195% administrativ stilling fordelt på arbeidsoppgavene ledelse, programarbeid, økonomi og turnelogistikk finansiert gjennom Kulturskattavtalen. I tillegg kommer totalt 75% stilling knyttet til arbeid med skolekonserter og barnehagekonserter, hovedsaklig finansiert gjennom Rikskonsertene, dernest Telemarkkonsertar, fylkesmannen og Telemark fylkeskommune: Jon Rørmark Skolekonsertprodusent 50% RK (skol-/bhg.kons.) Anne Hermansen Turnekoordinator 25% RK (skol-/bhg.kons.)

8 7 Stillingenes innhold: Seksjonsleder skole Ansvar for det totale turnevolumet i Kulturskatten, utenom musikk, i dialog med programrådet og faginstanser forøvrig. Dette innebærer også økonomistyring og budsjettering. Ansvar for forsikring av utstillinger. Kontraktering av utøvere og produsenter, og andre avtaler knyttet til gjennomføringen. Stimulere til et fungerende mottakerapparat på skolene. Organisere og gjennomføre nettverksmøter med kommunene. Leder av programrådet. Kontakt mot de ulike produksjonsmiljøene. Dokumentasjon av produksjonene. Delta i nasjonale og regionale Dks-relevante råd og utvalg. Ha Dks-relatert kontakt med fylkeskommunen. Turnekoordinator Logistiske arbeidsoppgaver: turneplaner, reiseruter, bestillinger av hotell/bil/transport Oppfølgingsansvar: kontaktperson for utøvere, kulturkontakter i skolenettverket og kulturkoordinatorer i kommunene. Informasjonsarbeid: Redaktør for startside/ KSYS databasearbeid / fotodokumentasjon Annet: Organisering/arrangøransvar for lærerkurs/ Opplæring KSYS og utarbeidelse av diverse infomateriell Deltakelse i nasjonale og regionale råd og utvalg. Økonomi/regnskap Har ansvar for føring av regnskap, utbetalinger, avdelings- og prosjektregnskap. (i prosjekt + admin) Lønnskjøring med innrapportering/årsoppgaver, og avstemming/kontroll mot bank, og hovedregnskap/reskontro. I tillegg kommer rapportering pr. prosjekt/semester, og fordeling admin/turnevirksomheten samlet, fakturahåndtering og all formell og praktisk kontakt med revisor. Adm. leder/økonomiansvarlig Arbeidet består av budsjett/regnskapsarbeid, adm. ledelse og kommunikasjon med relevante nivåer. All formell oppfølging og ansvar for avtaler, og saksbehandling av relevans for Kulturskatten. Skolekonsertprodusent Ansvar for å utvikling av nye produksjonene, administrativt og kunstnerisk. Ansvar for programmeringen, planleggingen og gjennomføring av 50% av skolekonserttilbudet i fylket. Budsjettere og detaljstyre økonomien i hvert prosjekt, og administrere alle involverte. Ansvar for utforming av informasjons- og pedagogisk matriell og produksjon av dette. Bidra faglig i fora som er relevant på regionalt og nasjonalt plan. Utforming og adm. av prosjekter som faglig knytter seg til funksjonen. Daglig oppfølging av hver enkelt produksjon på veien, og kontraktering og avtaler med alle involverte. Dokumentasjon av alle nye produksjoner.

9 8 Kommentar: At man utfører et betydelig arbeid i forhold til stillingsressursene er et faktum. Andre fylker man kan sammenligne seg med leverer samme eller mindre resultater til en høyere kostnad og med større stab. En viss økning av adm. ressursene vil bedre og kvalitetssikre arbeidet med Kulturskatten i framtida. Kommentar: Kulturskattens tilbud og Rikskonsertenes skolekonserttilbud er hovedsak samkjørt utad gjennom felles turneleggerfunksjon. Overføringer fra Utdanningsdirektøren finansierer ikke ikke fullt ut 25% av full stilling knyttet til turnékoordinator. Den resterende delen finansieres av Telemark fylkeskommune og deler av rammeoverføringene til Telemarkkonsertar. Produsenten for skolekonserter i Telemark deltar også i programrådsmøter. Skolekonsertordningen og Kulturskatten er fremdeles ulikt finansiert, midlene kommer henholdsvis fra Rikskonsertene og ABM-utvikling via Telemark fylkeskommune. Dette medfører at øvrige administrative og økonomiske funksjoner fremdeles er delt i ansvar og håndteres hver for seg. Regnskap føres derfor også hver for seg, jmf. kravet om eget ført regnskap for Kulturskatten i avtalen, med de komplikasjoner for regnskapsførsel dette fører med seg. d) Eksterne funksjoner: DKS er et prosjekt i utvikling både på nasjonalt og regionalt plan, og på ulike nivåer og i ulike faglige sektorer jobbes det med utviklings- og oppfølgingsarbeid relatert til dette. Fra statlig og regionalt hold tas det stadig initiativer for å legge til rette for at systemene utvikles til beste for ordningene i det ganske land, og at man holder et fokus på det faglige innholdet i Dks. Det etableres råd og utvalg med spesielt ansvar innenfor DKS-paraplyen og det innkalles til nasjonale samlinger og konferanser der hvert enkelt fylke er forventet å delta og bidra. Engasjement i nasjonale faglige fora gir mulighet til påvirkning der systemer og fag diskuteres, og man har sjansen til å bidra faglig på en måte som er nyttig for utviklingen av DKS nasjonalt og lokalt. Det må også ses på som en mulighet for kompetanseheving og gjensidig faglig utveksling, der nasjonale og regionale faglige nettverk og samarbeid styrkes til det beste for ordninga. Staben i TK som jobber med Kulturskatten har skaffet seg en betydelig kompetanse de siste årene, og personalets deltakelse er ønsket i nasjonale råd og utvalg i forb. med Den kulturelle skolesekken. Til nå kan nevnes at det har vært/er deltakelse i bl.a.: Honorargruppa for DKS, Litteraturkonferansen i Sandefjord, organisering av turnelogistikk i Riksutstillinger, arbeidsutvalg for Littnett oppbygging av et nasjonalt produksjonsapparat for litteraturformidling, Skolenes lokaler som kulturarena (leder for en nasjonal utviklingsgruppe), nasjonalt brukerforum og arbeidsutvalg for utviklingen av Ksys, Elever som arrangører RK initsiert samarbeid om utvikl. av kurs for mottakerapparatet, Nasjonalt programråd RK, Samarbeids prosjekt med HiT, TK og RK, pluss en rekke andre faglige samarbeid og deltagelse i utviklingsarbeid initsiert fra nasjonalt hold.

10 9 Kommentar: At medlemmer i TKs stab tar del i og tildels leder slike fora gir Telemark en ypperlig påvirkningsmulighet i sammenhenger som definerer utvikling og faglig kvalitet innen mange aspekter ved DKS-arbeidet. Her foregår viktige meningsbrytninger, her utveksler man erfaringer og kompetanse og her bygger man og styrker nettverk, regionalt og nasjonalt. At vi kan være med på å utvikle DKS er en berikelse for Telemark, men også en nødvendighet: DKS er et nasjonalt prosjekt der alle fylker forventes å delta. Når kapasitet og ressurser i staben er begrenset, vil engasjement knyttet til eksterne råd og utvalg gå på bekostning av primæroppgavene. Deltakelse i slike fora må være begrunnet strategisk og økonomisk for stillingene knyttet til Kulturskattens administrasjon, og det bør tas høyde for dette i disponeringen av adm. ressurser i framtiden. e) Ksys: I følge avtalen skal Ksys benyttes av Kulturskatten som informasjons- og turnéleggingsverktøy i kommunikasjonen med skolene. Turneverktøyet er under stadig utvikling med nye funksjoner, noe som igjen krever en større brukerdeltagelse og et større oppfølgingsansvar. For at turnéverktøyet skal fungere optimalt må systemet stadig oppdateres og vedlikeholdes, for tiden både av turnekoordinator og de lokale brukerne, som er kulturkoordinatorer i kommunene og kulturkontakter på skolene. Et større opplæringsprogram er satt i gang for på sikt å få med alle grunnskolene som brukere av Ksys. Siden turneverktøyet ble kjøpt inn høsten 2004, har det vært brukt mye av Turnekoordinators arbeidsressurs på opprettelse av fullstendig database i Ksys. Turnekoordinator har også fått ansvar for informasjonsarbeidet med hjemmesiden for Kulturskatten, hvor man har gått fra en statisk informasjonside til en dynamisk hjemmeside med oppdatert, generell informasjon til bruk for skolene. Kommentar: Turnékoordinator sitter for tiden i et nasjonalt brukerforum og arbeidsutvalg for utviklingen av Ksys. Dette gir Kulturskatten mulighet til å være med å forme det framtidige turneleggings og kommunikasjonsverktøyet. At Ksys fungerer optimalt både for skolene og Kulturskattens administrasjon har vist seg livsviktig for en vellykket drift av Kulturskatten.

11 10 IV. Økonomi: a) Rammer i kontrakt De årlige overføringene til Kulturskatten er på ca. 4.9 mill. kr. pr. år. Dette utgjør ca. 42% av TKs omsetning på ca. 11,5 mill. kr pr. år. Overføringene er i hovedsak statlige, ca. 3.5 mill. kr. pr år fra ABM-utvikling, men til administrasjon av Kulturskatten overføres kr ,- fra kommunene og kr ,- fra fylket (jfr. kontrakt mellom Telemark fylkeskommune og kommunene). Tilsammen kr ,- pr.år. Kommentar: Sitat fra avtalen: «I dei tre første driftsåra er tilskottet til Kulturskatten på kr ,- pr. år. Tilskottet er ikkje inflasjonsjustert.» Passusen om inflasjonsjustering er i utgangspunktet overflødig, men er tatt inn da formuleringen er brukt i fylkets avtale med kommunene. Når man har en avtale om overføring av et visst beløp, gjelder dette. TK styrer disponeringene innenfor de rammene som er gitt i henhold til avtalen. Ang. overføringstidspkt.: Sitat fra avtalen: «Den delen av rammebudsjettet som er øyremerkt til turnéverksemd overførast til Telemarkkonsertar AS i form av to halvårige akontobeløp den og 15.06». b) Administrasjon: Som nevnt over, blir administrasjonen finansiert med tilsammen kr ,- pr. år. Se kommentaren i pkt. II a) 2). c) Turné: Til den rene turnévirksomheten er det iflg. avtalen mellom fylket og kommunene, satt av kr ,- pr.år. Disse føres på separat rentebærende konto, og eventuelt overskudd/underskudd føres videre til neste år. d) Regnskap: Med en omsetning for TK på 11,5 mill. kr. pr. år, mer enn 2000 forestillinger i året og arbeidsgiveransvar for ca. 400 personer følger et stort og komplisert regnskap. Staten og fylket krever en klar deling mellom regnskapene for Kulturskatten og resten av TKs virksomhet, som består av både skole- og barnehagekonserter pluss offentlige konserter/institusjons-konserter og konserter for videreg. skole. Kommentar: For å oppfylle fylkets krav om separat regnskap for både seksjonen og driften kreves en svært omfattende regnskapsføring. Dette er et stort arbeid for regnskapsfører, og revisors synes ikke det er urimelig at regnskapsførers stillingsdel økes til minst 20% for arbeidet med Kulturskatten. Dette vil det bli forhandlet om ved fornying av avtalen.

12 11 V. Andre viktige faktorer som ikke er omtalt i avtalen: a) Behov for et produksjonsapparat: I utredningen av Kulturskatten og under oppbygningen av DKS ble det pekt på fra flere hold at det da, og på sikt, ville bli en stor utfordring å få produsert mange nok produksjoner med den nødvendige kvaliteten for å dekke det store behovet som oppsto. Dette har i ettertid vist seg å være en relevant og riktig påstand. De siste årene har kampen om de gode produksjonene vært stor, og mangelen på slike har blitt et problem for Kulturskatten i Telemark, så vel som andre fylkers tilsvarende ordninger, der man ikke har eget produksjonsapparat knyttet direkte til ordninga. Flere fylkers DKS-turneordninger satser nå i større grad på egenproduksjon innen alle kunstsjangere, ikke bare musikk, og dette gir dem en større frihet i styringen av tilbudet, samt at det sikrer høyere kvalitet på produksjonene. Dessuten kan man lese i tildelingsbrevet fra ABM-utvikling, pkt. 3: «Om bruken av midlene»: «Nyskaping og nyutvikling av tilbud skal prioriteres.» Dette må tolkes som ganske klare retningslinjer fra instansen som finansierer ordningen. Situasjonen slik den har blitt, har gjort det stadig mer aktuelt for Kulturskatten å gå inn både faglig og økonomisk i samproduksjon, og som produsent, for ulike typer produksjoner ment for turnevirksomhet i Telemark. Kunstnere i fylket trenger et apparat for å realisere produksjoner de helt eller delvis har utarbeidet, og som er aktuelt for visning i skoler i Telemark. For å realisere potensialet som finnes blant kunstnere som interesserer seg for og er kapable til formidling i skolen, trengs det et uavhengig produksjonsapparat. Og for å skaffe nok gode produksjoner til turnevirksomhet i Kulturskatten, er det nødvendig at det i framtiden egenproduseres en stor del av volumet. Til nå har Kulturskatten vært inne som medprodusent og produsent i flere forestillinger som har turnert, turnerer eller skal turnere innen ordninga. Det er likevel i liten skala i forhold til hva som er behovet. Produsentfunksjonen i denne sammenheng innbefatter en rekke områder jmf. hva skolekonsertprodusenten har som hovedoppgaver. Foruten å stå for den kunstneriske utformingen av produksjoner i samarbeid med de utøvende kunstnere og lede prøver og utvikle de ulike konsept, står produsenten ansvarlig for programmeringen og planleggingen av det totale tilbudet innen sitt kunstfelt. I tillegg ligger det til funksjonen å budsjettere og detaljstyre økonomien i et prosjekt, og å administrere alle involverte i prosessen. Utforming av informasjon og produksjon av materiell knyttet til hver enkelt produksjon er også produsentens oppgave, i tillegg til å bidra faglig i fora som er relevant på regionalt og nasjonalt plan. Utforming og administrasjon av prosjekter som faglig knytter seg til funksjonen er også aktuelt, slik som kurs og seminarer for mottakerapparat, kunstnere eller medprodusenter. Dette kommer i tillegg til daglig oppfølging av hver enkelt produksjon på veien, med ansvar for utforming av kontrakter og avtaler med alle involverte, og å sørge for at turnekoordinator til enhver tid har tilgjengelig all relevant informasjon om perioder og praktisk informasjon om produksjonen.

13 12 Kommentar: Det kan vise seg nødvendig å opprette et produksjonsapparat for å håndtere de faglige utfordringene virksomheten fordrer. Kvalitet på tilbudet blir stadig viktigere for mottakerapparatet og brukerne trenger et enhetlig system som er lett å forholde seg til. Et samlet, uavhengig og kostnadseffektivt produksjonsapparat vil kunne være garantist for dette. For Kulturskatten som turnéorganisasjon er det viktig å ha tilgang på gode produksjoner, men oppbyggingen av et slikt produksjonssystem må diskuteres konkret med de involverte parter. Det kan vise seg å være et viktig kulturpolitisk spørsmål, som dermed også bør drøftes i politisk relevante råd og utvalg. b) Kulturtorg: Kulturtorget er ikke nevnt i avtalen som her evalueres, men er nevnt flere steder i avtalen mellom fylket og kommunene. Det er uklart i kommuneavtalen om man setter likhetstegn mellom Kulturtorget og Den regionale årlige møteplassen for Den kulturelle skolesekken. Kulturtorget er den årlige møteplassen for kultur og kunst i Telemark fylke. Kulturtorget har i de senere år fungert som vert og visningsarena/møteplass også for DKS Telemark. Dette samarbeidet må helt klart ses som en styrke både for Kulturtorget og DKS Telemark. For TKs personale som jobber direkte med den regionale møteplassen innebærer dette et merarbeid som ikke er definert i avtalen og tar tid fra andre viktige oppgaver. Kommentar: TK er utfører og ansvarlig for Kulturtorget. Selskapet blir også ansvarliggjort for Kulturtorget gjennom avtalen mellom kommunene og fylkeskommunen. Ved fornyelse av avtalen vil man kun forholde seg til den regionale møteplassen for DKS, ikke Kulturtorget som sådan. Det vil bli inngått en separat avtale som omhandler forholdet mellom Telemarkkonsertar og den regionale møteplassen for DKS. c) 1. Kompetanseheving av lærere og skoleledere Kompetanseheving av lærere og skoleledere er en av de tre grunnleggende dimensjonene i Dks-satsningen. Innholdet i kompetanseheving skal bl.a gjøre skolene bedre egnet til å ta imot kunstproduksjoner og gi kunstnerer best mulig vilkår for å skape en god kunstopplevelse for elevene. Lærerne må også høyne kompetansen slik at man kan legge forholdene tilrette for egenarbeid rundt kunstnerbesøkene og utvikle den lokale delen av Dks. Det er utdanningsavdelningen ved Fylkesmannen som har fått kompetanseheving i Dks som sitt ansvarsområde. I Telemark er denne oppgaven delegert til lærerutdanningen ved HiT Notodden. Det er ikke presentert noe kompetansehevingsprogram fra HiT-Notodden og denne delen er helt fraværende i Dks-Telemark. Behovet for kompetanseheving blant skoleledere og kulturkontakter er imidlertid stort. Med bakgrunn i dette har Kulturskatten begynt å lage et eget kompetanseprogram for skolenes kulturkontakter. Det første kurset ble holdt under Kulturtorget 2006 og hadde scenekunst som tema.

14 13 Det er ikke Kulturskattens ansvar å drive utdanningsprogrammer for lærere og skoleledere. Dette er tidskrevende arbeidsoppgaver, som også er en økonomisk belastning det ikke er tatt høyde for. Kommentar: Fylkeskommunen har det overbyggende ansvaret for Dks i Telemark. Dersom Utdanningsavdelningen ved Fylkesmannen ikke tar sterkere ansvar for området knyttet til kompetanseheving innen DKS, må fylket vurdere på hvilke premisser dette kan gjennomføres. Det bør opprettes en faggruppe i fylket som har ansvar for et kompetansehevingsprogram for lærere og skoleledere. TK og TFK støtter den nasjonale evalueringen som sier at DKS ordningen ikke er godt nok forankret i skoleverket. Dette gir et sterkt behov for kompetanseheving. 2. Kunstformidlere og lærerkurs i kunstformidling I Kulturskatten er det to ulike turnetilbud innen visuell kunst: utstillinger med kunstformidler, og vandreutstillinger der det organiseres lærerkurs. Lærerne formidler siden utstillingene til elevene. Dette er kostnadseffektivt og gir lærerne en økt kompetanse innen kunstområdet, kursene blir godt tatt imot av skolene. Å knytte til seg kompetente kunstformidlere som kan dra på turne i Kulturskatten er en sentral oppgave. I dag har Kulturskatten fem kunstformidlere i fylket som i perioder er på turne. Kunstformidlerne trenger faglig påfyll ved å delta på fagsamlinger for kunstformidlere som Nasjonalmuseet arrangerer. Til nå har Kulturskatten organisert og betalt slike fagsamlinger. Det er ikke definert noe sted at Kulturskatten skal ha dette ansvaret. Om man fra Kulturskattens side ikke hadde tatt dette ansvaret, ville det ikke vært tilgjenngelige kunstformidlere for turnevirksomheten for visuell kunst. Kommentar: Telemark Kunstnersenter(Tks) bør organisere og ha ansvaret for faglig oppdatering/inspirasjon av kunstformidlerne i Telemark. Dette bør gjelde fra skoleåret Seksjonsleder er i kontakt med daglig leder på Tks ang. dette. d) Utviklingsgruppe for DKS: Kulturskatten forlot prosjektstadiet sommeren 2004 og gikk over i en fast ordning fra 1 august. Det nære samarbeidet med fylkeskommunen og den lokale DKS-virksomheten i kommunene forsvant med denne ordningen. Det oppleves som om Kulturskattens turneer lever et eget og til dels isolert liv i forhold til annen DKS-relatert virksomhet i fylket. Fylker som Vestfold og Møre& Romsdal har organisert Dks-virksomheten som en enhet der helhetstenkning og utviklingsarbeid står sentralt. I Telemark arbeider Kulturskattens programråd bare med turnevirksomheten, strategigruppen for DKS har en overbyggende myndighet, men noen tegn på utvikling av helheten i DKS har til nå ikke vært synlig. (HiT på Notodden hadde i en periode noe som het Utviklingsgruppa for Dks, denne gruppen er nå oppløst. Det ble heller ikke noe direkte resultat i Dks av denne gruppens arbeide.)

15 14 Kommentar: Det savnes en møteplass der helhetstenkning i forhold til DKS er grunnsteinen. e) Film og kulturarv på Kulturskattens programmeny Kulturarv og film er Dks relaterte sjangere som er nevnt i Stortingsmelding 38 og 39. En utstilling med kulturarv som tema, Reis med deg styggen ble sendt på turne til ungdomsskolene høstsemesteret Telemark museum i Skien sto for denne produksjonen. Det er viktig at Telemark museum starter arbeid med produksjoner innen sitt felt. Til nå har det ikke blitt levert nok i denne sjangeren. Telemark har ikke satset på film til nå. Grunnen til dette er at det ikke er noen i programrådet som har ansvar for denne sjangeren, og at flere kommuner har film i sin Dks-sekk på det lokale nivået. Film blir derfor kun ivaretatt av noen kommuner, for enkelte trinn. Det er på tide å få en oversikt over hvilke kommuner som har film på den lokale Dks- menyen, hva den består av og hvordan oppleggene er bygget rundt visningen. Kommentar: : Det bør tas initiativ til å realisere et tilbud om film fra sept Dette bør være en del av samarbeidsavtalen med TFK og kommunene. VI. Oppsummering Evalueringen av avtalen mellom Telemark fylkeskommune og Telemarkkonsertar, og av Kulturskattens virksomhet de to første årene av avtaleperioden, har hatt som utgangspunkt å synliggjøre behov for endringer i kontraktens innhold og utforming, og behov for utvikling og endring av Kulturskattens virksomhet i framtiden. Gjennomgangen av driften disse to årene av avtaleperioden har gitt oss kunnskap om hva som kreves for en ansvarlig drift, og hva som kreves av tilpassing og utvikling. Arbeidsmengden knyttet til administrasjon og turnévolum kan man konkludere er for stor i forhold til stillingsressursene slik de er i dag. Nye og viktige oppgaver som kommer i tillegg vil trenge ressurser for å kunne håndteres forsvarlig. Dette er oppgaver som kursvirksomhet, programarbeid, produksjonsansvar, dataverktøysutvikling, prosjektarbeid etc. Eksterne oppgaver bør også tas høyde for. Alle disse vurderingene gir et insitament for å tenke nytt på disponering av eksisterende økonomi og ressurstilgang knyttet til administrasjon og produksjon innen Kulturskatten. Utvikling av tilbudet i Kulturskatten er også et viktig felt. Dette går både på kvalitet og på utvidelse av tilbudet til kommunene. Tilbudet er ennå ikke komplett i forhold til ambisjonene innen DKS.

16 15 Etter to års drift og prosjektperiode i forkant, er det tydelig at Kulturskatten representerer en modell i endring. Fra i hovedsak å være begrenset til distribusjon, er det et stadig større behov for aktiv produksjon for å klare å håndtere det store volumet i Telemark. I tillegg er det et behov for at systemet har et helhetlig ansvar for det som tilbys skolene. At man i framtiden satser på å utvide funksjoner knyttet til Kulturskattens administrasjon, som betjener de samme områdene produsenten for skolekonsertene gjør i dag, vil være en styrke for hele ordninga. Dette vil gi fylket et fortrinn i utviklingen av DKS, med tanke på produksjon og distribusjon for en større region, og det vil være med å styrke den faglige utvikling i hele DKS-systemet og kunstmiljøene i regionen forøvrig. Kulturskatten ønsker å være en utviklingsaktør i oppbyggingen av DKS i Telemark. Gjennom arbeidet med Kulturskatten har man opparbeidet kompetanse som bør bringes med videre i utviklingen av ordningen. Det er viktig at det trekkes veksler på den faglige kompetanse Kulturskatten besitter i de sammenhenger der DKS er tema. Når man går i gang med utformingen av en ny avtale mellom Telemark fylkeskommune og Telemarkkonsertar, er det viktig at det gjøres i en prosess der de ulike sider av driften vurderes og tas stilling til. Det bør være en prosess der man vurderer utforming, struktur og innhold basert på de ulike funksjonene i Kulturskattsystemet og i DKS-systemet i Telemark. Når Kulturskatten nå har to års erfaring med regulær drift, har man mulighet til å tydeliggjøre og definere det enkelte punkt i avtalen på en klarere måte. Det er viktig at avtalens innhold avspeiler de andre kontraktsforhold som gjelder i DKS-systemet i Telemark. Dette gjelder for eks. Telemark fylkeskommunes avtale med kommunene. Det er viktig at man oppnår å utforme en kontrakt med den åpning for fleksibilitet som gjør Kulturskatten til en dynamisk ordning, der brukerene opplever ordningen som tilpasset deres behov og ønsker. Dette gjelder såvel økonomiske disponeringer som konkretisering av arbeidsoppgaver. Telemarkkonsertar ønsker at prosessen med utforming og forhandling av ny avtale med Telemark fylkeskommune om utføring av Kulturskatten skal starte høsten 2006, og være avsluttet i god tid før den eksisterende avtales slutt 31. juli Dette vil gi tid til den nødvendige trygghet i forhold til planlegging av de kommende skoleårs produksjoner og turnevirksomhet.