ROS - analyse Fv.91 Breivikeidet bru - Hov
|
|
- Rasmus Madsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Region nord Vegavdeling Troms Plan og forvaltning - Troms Dato: ROS - analyse Fv.91 Breivikeidet bru - Hov Reguleringsplan
2 1
3 Innhold: 1 Analyseobjekt, formål og vurderingskriterier Dagens situasjon Beskrivelse og avgrensning av analyseobjektet og dets tiltak... 4 Mål med prosjektet Avviksbehandling av krav i SVV håndbøker Hvordan SVV arbeider med risiko i plan - og utbyggingsprosjekter Generell avgrensning Formål og krav til ROS - analyse Metode ROS - analyser med hensyn til vær - og klimarelaterte hendelser Risikovurderingsprosessen Vurderingskriterier Ny veg sammenlignet med gammel veg (generelt) Miljøvisjon Datagrunnlag Ulykkes historikk Underrapportering av personskadeulykker i vegtrafikken Risikomatrise Identifikasjon av sikkerhetsproblemer Fremgangsmåte Hvilke uønskede hendelser kan inntreffe? Sjekkliste planlagt veg identifisering av risikoforhold Risikoanalyse veg Medvirkende faktorer til uønskede hendelser
4 4 Vurdering av risiko Fr emgangsmåte Helhetlig risikobilde og risikoreduserende tiltak Helhetlig risikobilde Anbefalte risikoreduserende tiltak Bibliografi Vedlegg
5 1 A nalyseobjekt, formål og vurderingskriterier 1.1 D agens situasjon Strekningen ligger på Breivikeidet i Tromsø kommune, ca. 4 mil fra Tromsø sentrum, retning østover. Det er denne vegen man kjører for å ta ferge over Ullsfjorden til Lyngen kommune og videre til Nord - Troms. Strekningen er langs dagens fv.91 fra Sandeggen, svingen like sør for Breivikeidet bru, til krysset med fv.51 på Hov er 8,6 km. Langs vegen er det spredt be byggelse med noen boliger, gårdsbruk og fritidseiendommer. På strekningen er det blandet trafikk, men lite trafikk mellom fergeavgangene. Ved fergeavganger er det konsentrertrafikk. Vegen er en hovedveg mot Nord - Troms. Fartsgrens er i dag 80 km/t lang s store deler av strekningen, men er satt ned til 60 km/t i området ved Hov. Trafikkmengde angis som ÅDT, årsdøgntrafikk, et gjennomsnittstall for daglig trafikkmengde. ÅDT på strekningen er i dag 1030, med tungbilandel på 8 %, dette er målt nært Fagernes. ÅDT i 2038 er beregnetil 1245 kjøretøy pr. døgn. Beregnet vekst fra 2012 til 2038 er 20,8 %. Av dette går 425 til ferga over Ullsfjord og 150 til Sjursnes, resten er lokaltrafikk. Bæreevnen på strekningen langs eksisterende veg er ikke tilfredsstillen de, vegen har stedvis dårlig dekke og er deformert og sporete. Bruksklasse er Bk10 både på fv.91 og fv.51. V egen har kurvatur som ikke tilfredsstiller dagens krav i vegnormaler (N100). Fylkesveg 51 er i tillegg smal og har ikke oppmerket midtlinje. 1.2 B eskriv else og avgrensning av analyseobjektet og dets tiltak Strekningen som reguleres er fra Sandeggen, like sør for Breivikeidet bru, til eksisterende fylkesveg 51 som går til Sjursnes og videre til krysset mellom eksisterende fv.91/ fv.51 på Hov. Størstedelen av strekningen er veg i ny trasé, omtrent 7,5 km, mens siste del er langs nåværende fv. 51 som går fra Hov til Sjursnes. Det er ingen bebyggelse i den delen som bygges som ny veg. Figur 1 : Oversiktsbilde over analyseobjektet 4
6 Mer detaljert så vil analyseobjektet og dets tiltak omhandle følgende: Vegen vil i all hovedsak gå i uberørt terreng fra Breivikeidet bru til Fjellstad. Det veksler mellom skog - og myrterreng. Noen bekker må krysses. Det vil bli etablert utfartsparkeringsplas ser der det er naturlig, i forbindelse med etablerte turløyper i området. Det vil bli etablert ikke regulert inn noen markavkjørsler, dette må avtales nærmere med den enkelte grunneier. Det vil bli bygget bru over Tepphaugelva. Vegen nær fv. 51 vil bli la gt i skjæring opp mot fjellet, dels for å komme oppfor registrerte urgraver (kulturminne), dels for at prosjektet har behov for stein til utbygging. Vegen går gjennom reinbeiteområder, spesielt området ved Tepphaugelva er brukt til flyttlei. Her vil skråni nger bli utslaket så en unngår rekkverk på denne strekninga. Det er i dag skiløypetrasé som krysser traséen for ny veg. Her må det avklares med skilaget hvordan løypene kan etableres når ny veg blir bygget. Langs fylkesveg 51 vil vegen delvis bli breddeutv idet og delvis lagt om for å få bedre kurvatur og slakere bakker. Noen hus får da ny adkomst. Det vil bli bygget ny bru over Breivikelva på Hov. Eksisterende Breivikeidet bru fjernes. Mål med prosjektet Prosjektet har følgende målsetninger : Effektmål: Fylkesvegen skal gi god framkommelighet, god regularitet og bli trygg for trafikantene å ferdes på. Vegen skal gi forbedret beredskap regionalt. Resultatmål: Vedtatt reguleringsplan. Kostnader skal beregnes med en usikkerhet på +/ - 10 %. Avviksbehandling a v krav i SVV håndbøker. D enne ROS - analysen vil se om det er lokale forhold som tilsier at det bør vurdere s krav fra annen vegklasse, eller vurderes risikoreduserende tiltak ut over kravene. Evt. avvik fra «Skal krav» i Statens vegvesens Håndbøker skal beha ndles i Vegdirektoratet. Merk at dette gjelder for Riksveger og Europaveger. For fylkesveg behandles det regionalt og Vegdirektoratet skal ikke informeres. F or fylkesveg blir «Bør-» og «Kan- krav» behandlet som for riksveg og europaveg. SVV Region nord har egen s aksbehandler for avvikssøknader. V edkommende skal ikke være delaktig i prosjektet som det søkes avvik for. Saksbehandler benytter seg av høringsrunde i fagnettverk m.m. F or «Skal - krav» sendes avvikssaken videre til Fylkeskommunen for avgjørelse. Der blir det normalt behandlet i F ylkesrådet for samferdsel. 5
7 Tabell 1 : Bruk av skal, bør og kan. Myndighet til å fravike krav (gjelder ikke ordbruken i denne ROS - analysen, men i Statens vegvesens håndbøker), (Statens vegvesen, Vegdirektoratet, 2014) Verb Bety dn ing Fra v ik S k al Krav o Veg d ire k torate t k a n fra v i ke te kn is ke kr a v. o Fr a v i k s kal b e g ru nne s. o Fø l g e n de kr a v / f o r h o l d s kal ik ke fr a v i kes: Kr a v om hje mm e l i l over, r e gel ve r k og f or s k r i f te r Fo rh o l d som er av e n s li k kar a k t er at de å p e n bart i kke v i l væ re g j e ns t a n d f or d i s ku s jo n B ør Krav o Vegdirektoratet gir regionvegsjefen fullmakt til å fravike tekniske krav. Fravik skal begrunnes, og Vegdirektoratet skal ha melding med mulighet til å gå mot dispensasjonen innen 3 uker (6 uker i perioden 1. juni 31. august). Kan A n b e faling o Kan fravikes. Krever ikke at Vegdirektoratet blir informert, men regionvegsjefen bør informeres. 2 Hvordan SVV arbeider med risiko i plan - og utbyggingsprosjekter I plan - og utbyggingsprosjekter brukes ulike verktøy for å ivareta sikkerhet og kvalitet under bygging og når veganlegget tas i bruk. For det første er Statens vegvesens håndbøker et levende dokument som jevnlig evalueres og oppdateres. Her er forskningsins titusjoner, som for eksempel Sintef, sentrale samarbeidspartnere og delaktig i store deler av prosessen. Håndbøker er bygget på beste viten ( knowhow ) og beste praksis (best practice). Her benyttes vitenskapelige erfaringer og undersøkelser gjort i både inn - og utland, samt erfaringer fra gjeldende praksis. For eksempel har Statens vegvesen sine erfaringer fra dybdeanalyser av dødsulykker i trafikken ført til endringer i håndbøker, det samme har granskning av arbeidsulykker. Det vil si at det ligger mange risikoanalyser/risikovurderinger og erfaringer i bunn i håndbøkene til Staten vegvesen. Diss e er av både kvantitativ og kvalitativ karakter. I forbindelse med dette prosjektet er det eller vil det bli utført følgende r isikokartleggingsprosesser og kvalitetssikrings - prosesser/verktøy : Prosjektstyringsdokument (PSP) Ingeniørgeologisk rapport/geotek nisk rapport Risiko - og sårbarhetsanalyse (denne rapporten) Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA- plan, kommer etter godkjent reguleringsplan ) 6
8 Trafikksikkerhetsrevisjon SVV av uavhengig godkjent TS - revisor (utføres våren 2015 etter ROS - analysen) Ytre miljøplan (YM- plan) (som en del av byggeplan) Sikker - jobb - analyser i byggefasen Risikovurderinger/diskusjoner gjennom hele planprosessen i prosjektgruppa Risikovurdering i byggeplanfasen (RISKEN, Risken er SVV s verktøy for å utføre overordnede risi kovurderinger i henhold til kravene i byggherreforskriften) 7
9 Tabell 2 : Risikokartlegging, formål, ansvar og lovhjemmel/føring METODE FASE FORMÅL /ANSVAR Risiko og Oversikts - & sårbarhetsanalyseregulerings - (ROS- analyse) plan Identifisere og vurdere risiko (SVV) HJEMMEL Fylkesmannens innsigelsesgrunnlag. Plan og bygningsloven (PBL) 25 og 68. Rundskriv T - 5/97 (Miljøverdep.) Fareområder, Arealplanlegging og utbygging i fareområder). SVV Håndbok V721: Risikovurdering i vegtrafikken (veileder). SVV rapport: Veileder for risikoanalyser av vegtunneler (TS 2007:11) DSB veileder: Samfunnsikkerhet i arealplanleggung, Kartlegging av risiko og sårbarhet. NVE retningslinjer: Flaum - og skredfare i arealplane r Div. rundskriv. Risikovurdering (RV) Byggeplan og - delplaner Identifisere og vurdere prosjekt spesifikk risiko (Byggherre- SVV) Byggherreforskriften 8, 12b. Interkontrollforskriften 1 & 5 - pkt 6. Arbeidsmiljøloven 1.1, 3-1 pkt. (2) c. Sikker jobb analyse (SJA) Bygging / utførelse av arbeid Identifisere farer ved konkret jobb sekvens, samt fjerne eller kontrollere fare (Entreprenør) Byggherreforskriften 13, 15, 16. Interkontrollforskriften 5-6. Bergforskriften ( Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved bergarbeid) 5 & 7. Eksplosjonsforskriften f Kjemikalieforskriften 6. 8
10 Figur 2 : Risiko er summen av sannsynlighet x konsekvens (usikkerhet spiller også inn) 2.1 Generell avgrensning ROS - analysen tar ikke for seg generell HMS i byggefasen da det finnes egne krav til dette i de kontrakter Statens vegvesen (SVV) inngår med hoved entreprenør (Sikker Jobb Analyse SJA). Dersom det eksisterer åpenbare og kjente risikomomenter som kan forårsake skade på mennesker, miljø eller materielle verdier i byggeperioden vil dette likevel bli omtalt. 2.2 F ormål og krav til ROS - analyse ROS - analyse n gjennomføres for å danne et grunnlag for bevisste beslutninger med hensyn til sikkerhet og miljø. Analysen baseres på faglige vurderinger og erfaringer ( beste praksis ) og skal være et positivt bidrag til å gjøre vegen så sikker som mulig, og sikre at miljøet ikke skades. ROS - analysen skal bely se risikobildet, dvs. indentifisere uønskede hendelser, årsaker til disse og mulige konsekvenser med tilhørende sannsynlighet. Kravet om ROS - analyse på reguleringsplan - nivå er hjemlet i Plan - og bygningslovens (PBL) kapittel 3. Oppgaver og myndighet i pl anleggingen 3-1, bokstav h: «h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.» Samt kapittel 4. Generelle utredningskrav 4-3: «Samfunnssikkerhet og risiko - og sårbarhetsanalyse» «Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko - og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko - og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike 9
11 bestemmelser om u tbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.» ( Lovdata) D enne ROS - analysen har også som formål å fange opp noe som ellers kan «falle mellom to stoler». En viktig del av ROS - analysen er å dra nytte av de eksterne deltake res erfaringer og deres lokalkunnskap. Lokale forhold kan gi grunnlag for å iverksette tiltak utover de krav som ligger i Hån dbøkene til Statens vegvesen. Ved å øke sikkerheten kan man redusere sannsynligheten og/eller konsekvensen av en uønskete hendelse, og senke risikoen til et akseptabelt nivå. ROS - analysen må ses i sammenheng med de andre risikokartlegginger som utføres, se K ap itel 2 og Tabell 2. Spesielt må hendelser som er vær - og klimarelaterte ses i sammenheng med Geolog - og geoteknisk rapport sam t de øvrige kartlegginger prosjektet normalt har krav på å gjennomføre. Dette omfatter alle typer ras og flom. Risikoen ved vær - og klimarelaterte hendelser blir diskutert på HAZID - samlingen, men detaljer og anbefalte tiltak vil normalt gjenfi nnes i fagrapporten skrevet av geolog/geotekniker. 2.3 M etode En generell metode for risikovurderinger i fem trinn er benyttet. Metoden bygger på HAZID (HAZard IDentification), en etablert metode for kvalitativ risikoanalyse. HAZID innebærer en risikogjennomgang av analyseobjektet på ulike nivåer i en gruppe med relevant kompetanse. Gjennomgangen foretas på minst to nivåer: 1. En overordnet gjennomgang av hele prosjektet med tanke på å identifisere generelle risikofaktorer og deres bidrag til risiko. Hensikten er å kar tlegge risikonivå og risikoprofil med hele prosjektet som grunnlag. Dett e muliggjør valg av hoved løsninger og identifikasjon av elementer som bidrar til risiko. 2. En detaljert gjennomgang av de enkelte elementene i planen for å kartlegge spesifikke risikofa ktorer og optimalisere utformingen. Figuren under viser de fem trinnene i metoden som ble brukt for å gjennomføre risikovurderingen. ROS - analyse n er en kombina sjon av HAZID, metode, retningslinjer og prosessveileder fra DSB, NVE og SVV. (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), 2011), (Norges vassdrags - og energidirektorat (NVE), 2011), (Statens vegvesen, 2011) og (Statens vegvesen (SVV), 2014 ) 10
12 Figur 3 : Generell metode for risikovurderinge r (Statens vegvesen (SVV), 2014 ) Grunnlag for metode (veg i dagen, ikke i tunnel) er «Håndbok V72 1, R isikovurdering i vegtrafikken». (Statens vegvesen (SVV), 2014 ). 2.4 ROS - analyser med hensyn til vær - og klima relaterte hendelser ROS - analysen sin metodikk baserer seg på prosessveileder VD rapport nr. 29 (2011):«ROS - analyser med hensyn til værrelaterte hendelser» (Statens vegvesen, 2011). Primært vil risikoanalyse av alle typer skred bli ivaretatt av geolog/geoteknisk fagpersonell i SVV eller av eksterne konsulenter. Risikoen vil bli diskutert på HAZID - samlingen ut fra det som er kartl agt og analysert og de anbefalte tiltak som er kommet frem. Flom vil bli ivaretatt av prosjektet sine vurderinger, ofte basert på anbefalinger fra NVE. Dette vil også bli diskutert på HAZID - samlingen. Det kan fremkomme nye opplysninger fra lokalkjente som deltar på HAZID - samlingen som kan resultere i endringer i anbefalte tiltak. Det kan også resultere i ønske om mer detaljerte undersøkelser eller beregninger som et tiltak, anbefalt i denne rapporten. 11
13 3 R isikovurderingsprosessen Prosjektleder fra SVV tok i nitiativ for å gjennomføre en ROS - analyse av detalj reguleringsplanen. Det er gjennomført en HAZID - samling (hazard identification) med deltakere fra Statens vegvesen (SVV) og eksterne aktører. På samlingen deltok følgende personer som er satt opp i tabell 3. Personene deltok med kunnskap om området som tiltaket skal gjennomføres i, samt fagkunnskap i forhold til samfunnssikkerhet, vegprosjekter, trafikksikkerhet, skred, brann og redning. Tabell 3 : Deltakere på HAZID - samling, NAVN Hans Otto Salamonsen Henrik Wildenschild Mariann Larsen Alf Martin Olsen Arnold Hauan Egil B. Hammer Trond Aalstad Roy Fossum Øyvind Hellum REPRESENTERER Troms Politidistrikt SVV, Styringsstab, Region nord SVV, Prosjektleder, Region nord SVV, Plan og forvaltning, Region nord N orges L astebileier F orbund (NLF) SVV, Ressurs, Region nord SVV, Ressurs, Region nord Trom sø kommune, Planleggingsleder SVV, Ressurs, Region nord HAZID - samlingen varte fra 0 9:00-15:0 0. Rapporten er skrevet av Andreas Schultz Olsen, pr osessleder for HAZID - samlingen var Alf Martin Olsen. ROS - analysen er basert på deltakernes kompetanse, erfaring og diskus joner i gruppa. Gjennom diskusjonene ble det etablert et felles bilde av risiko ved de ulike utfordringene i prosjektet som presenteres i denne rapporten. Rapporten vil bli sendt på epost til alle deltakere. Bestiller har ansvaret for distribusjon og har også ansvaret for en ev en t uell publisering/offentliggjøring av rapporten. Eventuelle sensitive opplysninger unntatt offentligheten vil bli byttet ut med xxxxxxxxxxx (og forklaring om at det er unntatt offentligheten, når rapporten blir offentliggjort). 12
14 3.1 V urderingskriterier Det er ikke satt eksakte vurderingskriterier for risiko i vegprosjekter i Statens vegvesen. Valg av løsninger er bestemt ut fra kriterier i standarder og normaler, Statens vegvesens 0 - visjon og hvilke løsninger som er optimale basert på fagkunnskap. Nullvisjonens krav til sikre veger: 1. Vegens utforming skal lede til sikker atferd. Løsningene skal være logiske og lettleste for trafikantene og redusere sannsynligheten for feilhandlinger. Vegen skal gi trafikantene nødvendig informasjon uten å være stressende. Vegen skal invitere til ønsket fart gjennom linjeføring, utforming og fartsgrenser. Det skal være enkelt å handle ri ktig og vanskelig og gjøre feil. 2. Vegens utforming skal beskytte mot alvorlige konsekvenser av feilhandlinger. Vegen skal ha beskyttende barrierer som tilgir en feilhandling. Fartsnivået skal være tilpasset vegens sikkerhetsnivå og menneskets tåleevne. D et opereres med 3 ulike hastighets nivåer som sikrer 90 % overlevelsesgrad: - G ående og syklende, maks 30 km/t ved krysningspunkt - S idekollisjoner, maks 50 km/t i kryss - M øteulykker, maks 70 km/t (ÅDT over 4000 uten midtrekkverk) - U tforkjøring, maks 70 km/t (ha rde hindre i sikkerhetssonen) De standarder og normaler det bygges vegmiljøer etter er basert på denne visjonen. Normalene og standardene gir ideelle krav. I de fleste tilfeller må det også vurdere s avvik og fravik fra disse. En ROS - analyse kan gi et bedr e beslutningsgrunnlag om det som bygges vil være sikkert nok, og at det gjør es bevisste valg av hvilken risiko som tillate s. I arbeidet med risikovurderingen har gruppen tatt utgangspunkt i de foreliggende løsningene i forslaget til detaljregulerings planen, vurdert risiko ved disse og foreslått eventuelle risikoreduserende tiltak som kan innarbeides i endelig byggeplan. Tiltakene dreier seg om å optimalisere utformingen av veganlegget med hensyn til risiko for trafikkulykker og risiko for å skade milj ø. Gruppen har vurdert sannsynlighet, frekvens og konsekvens for ulike hendelser. Ny veg sammenlignet med gammel veg (generelt) Trafikksikkerhetsseksjonen i Vegdirektoratet har i forbindelse med kurs i virkningsberegning opplyst følgende: Nye veger vil gjennomsnittlig redusere antallet ulykker med min. 30 %. Norske anslag ligger mellom 30 % og 50 %, mens en tysk undersøkel se sier 30 % sammenlignet med eldre veger i Tyskland. 13
15 Miljøvisjon I forberedelsene til Nasjonal transportplan ble det utarbeidet et tverretatlig forslag til miljøprofil for transportetatene. Dette arbeidet la grunnlaget for utarbeidelse av samfer dselssektorens miljøvisjon: Transport skal ikke gi alvorlig s kade på mennesker eller miljø. Dette innebærer at: Ingen mennesker skal bli alvorlig syke eller få vesentlig redusert livskvalitet Det biologiske mangfoldet skal ikke reduseres eller skades vesentlig Ingen viktige funksjoner eller områder i naturen skal skades vesentlig Ingen viktige kulturminner eller kulturmiljøe r skal skades eller bli ødelagt I arbeidet med de nne risikovurderingen har deltakerne på samlingen og forfatter tat t utgangspunkt i de foreliggende løsningene i forslaget til detaljreguleringsplanen, vurdert risiko ved disse og foreslått eventuelle risikoreduserende tiltak som kan innarbeides i endelig byggeplan. Tiltakene dreier seg om å optimalisere utformingen av ve ganlegget med hensyn til en redusert risiko for trafikkulykker og forringelse av miljø. Gruppa har anslått sannsynligheter for ulike hendelser og kommet fram til et bilde av frekvens og konsekvens av hendelsene. 3.2 D atagrunnlag Det er brukt di v. plantegninger for prosjektet. P lanleggingsleder har levert andre data som er opplyst. Vegplanlegger NVDB er brukt for å innhente opplysninger om ulykker på den eksisterende strekning. Andre data som for eksempel responstid for nødetatene fremkom på HAZID - samlingen. Dat agrunnlag er gjengitt i påfølgende tabell 4: Datagrunnlag. 14
16 Tabell 4 : Datagrunnlag DATAGRUNNLAG VEG KOMMENTAR Veglengde 7700 meter Kjørefeltbredde Vegbredde:7,5 meter Trafikkvolum/årsdøgntrafikk ÅDT 1030 Fremskrevet ÅDT på 1245 Andel tungtrafikk 8 % Farlig gods Drivstoff Fra Skjelnan avkjørsel ÅDT sesongvariasjoner Hastighetsaspekter Ferge transport, hyttetrafikk i helger 80 km/h Ankomsttid for redningstjeneste (antatt utrykningstid etter alarm er mottatt) 60 km/h fv.51 Politi: 30 minutter Ambulanse: 30 minutt er Politi: Ingen fast stasjonering Ambulanse: Tromsø Myke trafikanter Brann og redning: 30 minutter Syklister på sommertid, turgåere i forbindelse med turløyper i området, ski og utfartsparkeringer Brann og redning: Hovedstasjon i Tromsø Frivillig på Sjursnes Ulykkesdata fra STRAKS Se kap
17 3.3 Ulykkes historikk U lykkes historikk med personskade base rer seg på data fra (første registrerte ulykke er i 1979 ). Eldre ulykkesstatistikk er ikke direkte sammenliknbar med dagens situasjon grunnet utvikling av sikrere kjøretøy og veganlegg, økt andel bilister som bruker bilbelte, bedre kjøreopplæring m.m. Vegen, med tilhørende utstyr, kan ha blitt utbedret/o ppgradert i løpet av brukstiden og større og/eller mindre tiltak kan ha blitt iverksatt for å bedre sikkerheten. Ulykkesbildet vil sannsynligvis endre seg etter gjennomført tiltak, der antall ulykker reduseres og alvorligheten av skadegrad går ned. Figur 4 : Politireg istrerte personskadeulykker (LS = Lettere Skadd, AS = Alvorlig Skadd, MAS = Meget Alvorlig Skadd). (Alle ulykker er personbil, hvis ikke annet er nevnt) I nformasjonen er hentet fra datasystemet STRAKS. STRAKS er Statens vegvesens registrerings - og rapporteringssystem for trafikkulykker. Systemet inneholder data fra politiets «Rapport om vegtrafikkuhell» og er det sentrale grunnlaget for det systematiske trafikksikkerhetsarbeidet i etaten. STRAKS skadegradsdefi nisjoner: Drept : En person som dør med en gang eller innen 30 dager som et resultat av en veitrafikkulykke. Meget alvorlig skadd (MAS): Personer med skader som en tid truer pasientens liv eller som fører til varig mén. 16
18 Alvorlig skadd (AS) : Personer med større, men ikke livstruende skader. Lettere skadd (LS) : Personer med mindre brudd, skrammer osv. som ikke trenger sykehusinnlegging. Tabell 5 under gir en oversikt over type ulykker, skadegrad og når ulykken inntraff. Ulykker er registrert i NVDB/STRAKS med den mest alvorligst skadegrad involvert som referanse. Eksempelvis vil en ulykke der er en person er drept og en person alvorlig skadd vises som en ulykke med skadegrad drept. Ved gjennomgang av ulykkene vil det vises om det er flere personer involvert med tilsvarende og/eller lavere skadegrad. Dersom flere personer har vært involvert i ulykken vises disse i tabell 5 i parentes. Årstall er plasser slik at de viser til alvorligs te skadegrad for en involvert person, og beskrivelse i parentes viser antall og skadegrad dersom personer ut over dette har vært involvert. Tabell 5 : F ordeling av ulykkestyper, skadegrad og årstall på aktuelle strekning i perioden Personskadeulykker Lettere skadd (LS) Alvorlig skadd (AS) Meget alvorlig skadd (MAS) Drept (D) Påkjøring bakfra 2008 (1 LS) Utforkjøring Møteulykke 1980 (1 LS) (1 LS) (2LS) (2LS) (1 LS) Myk trafikant påkjørt Fotgjenger/akende Fotgjenger 1980 Fotgjenger Påkjørsel av dyr Annet/kryss/avkjørsel - ulykke 1993 (1 LS) Kryssende Totalt på skadegrad 15 ulykker, 24LS 1 ulykke, 1AS 1 ulykke, 1MAS 1 ulykke, 1 drept 17
19 Underrapportering av personskadeulykker i vegtrafikken «Ifølge vegtrafikkloven skal trafikkulykker med betydelig personskade straks meldes til politiet. Politiet etterforsker ulykkene og rapporterer dem til Statistisk sentralbyrå (SSB) som utarbeider Norges offisielle statistikk over vegtrafikk - ulykker. Bare ca. 40 % av de personer som blir så alvorlig skadd at de oppsøker legevakt eller sykehus, er med i den offisielle statistikken. De øvrige 60 % av person - skadene får politiet ikke melding om. Underrapporteringen skyldes ikke uvitenhet hos trafikantene angå ende meldeplikten. Under - rapporteringen er spesielt stor blant barn, mindre alvorlige skadde personer, i ulykker med bare en skadd person, i ulykker om sommeren og ulykker på fylkes - og kommunale veger. Eneulykke på sykkel er også svært underrapportert. Resultatene av undersøkelsen er usikre da det er vanskelig å få oversikt over ulykker som ikke inngår i offisiell ulykkesstatistikk.» (Transport økonomisk institutt, 1995) Mørketall og datakvalitet «Det er kjent at det faktisk e antall trafikkskadde i Norge er vesentlig høyere enn det som framgår av den offentlige statistikken. Mens politiet årlig rapporterer ca til skadde, ligger antallet som behandles av landets helsetjeneste, på nærmere Underrapporteringen gjør at vi får et skjevt bilde av trafikksikkerhetssituasjonen i landet, noe som i verste fall kan føre til feilprioriteringer. Undersøkelser viser at det først og fremst er ulykker med relativt lav skadegrad som ikke rapporteres, og at ulykker som involverer syklister og motorsyklister, er sterkest underrapportert. Registrerte antall sykkelulykker må korrigeres med en faktor på 7 8, ifølge Transportøkonomisk institutt (Transportøkonomisk institutt 2005), og med en enda høyere faktor if ølge andre undersøkelser.» (Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet, 2009) Påfølgende Tabell 6 viser frekvensen av skadegrad relatert til type ulykke. Altså hvor ofte det kan forventes at en person skal rammes av de forskjel lige skadegradene grunnet de forskjellige ulykkestypene. Dette er basert på hvor mange personer som er registrert 18
20 i den aktuelle kate gorien i den angitte perioden. Tall i rødt viser frekvens justert for underrapportering. Tabell 6 : F ordeling av ulykkestyper og skadegrad i perioden ( rød tekst viser estimert frekvens inkl. underrapportering) Ulykkestype (med personskade) Lettere skadd (inkludert underrapportering + 50 %- 100 %) Alvorlig skadd (inkludert underrapportering +25 %- 50 %) Meget alvorlig skadd (god rapportering s grad) Drept (meget god rapportering s grad) Påkjøring bakfra Ulykke hvert 36.0 år (Totalt 1 ulykke på 36 år) Hvert 36.0 år Hvert år Utforkjøring Ulykke hvert 7.2 år (Totalt 5 ulykker på 36 år) Hvert 7.2 år Hv ert år - - Møteulykke Ulykke hvert 4.5 år (Totalt 8 ulykker på 36 år) Hvert 4.5 år Hvert år Myk trafikant påkjørt Ulykke hvert 12.0 år (Totalt 3 ulykker på 36 år) H vert 36.0 år Hvert år Hvert 36.0 år Hvert 36.0 år Påkjørsel av dyr Annet/kryss/avkjør - selulykke Ulykke hvert 36.0 år (Totalt 1 ulykke på 36 år) Hvert 36.0 år Hvert år Hvi s man kun ser på sannsynlighet, uten å ta h ensyn til konsekvens fordeling, blir resultatet følgende: Påkjøring bakfra: Utforkjøring: Møteulykke: Påkjørsel av myk trafikant: Annet/kryss/ avkjørsel: 1 ulykker d elt på 36 år = hendelse ca. hvert 36.0 år 5 ulykker delt på 36 år = hendelse ca. hvert 7.2 år 8 ulykker delt på 36 år = hendelse ca. hvert 4.5 år 3 ulykker delt på 36 år = hendelse ca. hvert ulykker delt på 36 år = hendelse ca. hvert 36 år. 19
21 Risikomatrise Hver enkelt hendels er vurdert ut fra sannsynligheten for at den skal inntreffe og konsekvensen av hendelsen hvis den inntreffer. Vurderingen danner grunnlag et for en risikomatrise som gir et helhetlig risikobilde av hvor ofte det kan forventes at de forskjellige hendelsene med tilhørende skadegrad inntreffer. Informasjonen i risiko matrise n i påfølgende tabell 7 samsvarer med informasjonen i tabell 6. Risikomatrisen baserer seg på eksisterende veg. Tabell 7 : Risikomatrise basert på historisk politiregistrerte personskadeulykker. ( Rød tekst er hendels er medberegnet underrapportering) (OBS! Hardt skadd = Alvorlig skadd + Meget alvorlig skadd) RI SIKOMATR ISE LIV OG HELSE ( ) FREKVENS / KONSEKVENS LETTERE SKADD HARDT SKADD DREPT FLERE DREPTE SVÆRT OFTE MINST 1 GANG PR ÅR OFTE HVERT ÅR SJELDEN HVERT ÅR SVÆRT SJELDEN SJELDNER ENN HVERT 30 ÅR Utforkjøring Møteulykke Utforkjøring Møteulykke Påkjøring bakfra Annet/kryss/avkjørsel ulykke Påkjøring bakfra Myk trafikant påkjørt Annet/kryss/avkjørsel ulykke Myk trafikant påkjørt Myk trafikant påkjørt Myk trafikant påkjørt 3.4 I dentifikasjon av sikkerhetsproblemer F remgangsmåte Vurderingene som er gjennomført har blitt brukt til å identifisere sikkerhetsproblemer tilknyttet vegsystemet som kan føre til uønskede hendelser og konsekvenser for trafikantene. Det har også blitt sett på risiko i tilknytning til klimautfordringer, miljø og natur. Dette er forhold som støy, forurensning, biologisk mangfold og klimaendringer. For å identifisere eventuell e problemer og/eller ugunstige forhold er det benyttet sjekklister (se tabell 8 og tabell 9) 3.5 H vilke uønskede hendelser kan inntreffe? Hendelser som er blitt vurdert gjennom sjekklister er gjengitt i tabell 8 og 9. 20
22 S je kkliste planlagt veg identifisering av risikoforhold Tabell 8 : Sjekkliste planlagt veg. Identifisering av risikoforhold SIKKERHETS - KRITISKE FORHOLD 1 Logisk og lettlest 2 Informativ og ukomplisert 3 Invitere til ønsket fart SJEKKLISTE PLANLAGT VEG IDENTIFISERING AV RISIKOFORHOLD RISIKO - SPØRSMÅL BIDRAG TIL RISIKO FAKTORER Kryss, på/avkjøringer, kurver, gangfelt Vegmiljø, sikt, vegutstyr, skilting og oppmerking Linjeføring, geometri, vegbredde Er vegen forutsigbar for trafikantene? Gir vegmiljøet bare nødvendig informasjon? Er sikker fart et naturlig valg? OK. OK Innbyr antagelig til høyere fart. Fergetrafikken er også en faktor. 4 Beskyttende barrierer 5 Fartsnivå tilpasset menneskets tåleevne 6 Trafikkmeng de Rekkverk, sideterreng Gangfelt Kryss Veg med ÅDT >4000 uten midtrekkverk Harde hindre i sikkerhetssone n uten siderekkverk Vegstandard Kan en feilhandling få alvorlige konsekvenser? Er fartsnivået under 30 km/t? Er fartsnivået over 50 km/t? Er fartsnivået under 70 km/t? Er fartsnivået under 70 km/t? Er standarden tilpasset trafikkmengde n? OK. Sideterreng blir ryddet. OK. OK. Ved Fv51 (60 km/t) og Fv91 (80 km/t). Skilte tidlig. OK. OK. OK. Variasjon Er det liten variasjon i trafikkmengde n? Stor variasjon grunnet fergetrafikken. 21
23 7 Drift og vedlikehold Andel tunge kjøretøy Friksjon, sikt, rekkverk, spordybde Er andelen mindre enn 10 %? Er standarden forutsigbar i iht. kravene? 8 Belysning Møteulykker Er andelen møteulykker liten? 9 Registrerte ulykker på aktuelle strekning eller tilsvarende veger 10 Andre forhold SIKKERHETS - KRITISKE F ORHOLD Helhetsvurd ering Antall, type og alvorlighetsgra d RISIKO - FAKTORER Er det få alvorlige personskader? Miljø, støv, støy, forurensning med mer? SPØRSMÅL OK. OK. OK. Kryssene skal belyses. OK. Boliger i gul sone utredes sammen med grunneier. 22
24 R isikoanalyse veg Definisjon: Med normal risiko menes følgende; akseptabel risiko sammenlignet med liknende veianlegg bygget etter dagens normer, krav, standard, trafikkmengde og sammensetning. Der det står OK menes at tenkt løsning har normal risiko. Tabell 9 : Risikoanalyse veg NR ELEMENT HENDELSE RISIKO 1 Veg Påkjørsel bakfra Innkjøring til utfartsparkering ved kryss. Skilte at det er utfartsparkering. Sperreb om for stengt vegbane ved Fv91, vurder å forlenge 60 sone for å unngå påkjørsel bakfra ved stengt bom. 2 Møteulykke Potensiale for alvorlige møteulykker. Profilert midtmerking og legge til rette for kontrollpunkter til politiet. 3 Påkjørsel myke trafikanter OK. Nordlysturisme. Utfartsparkeringen er et godt tiltak. 4 Påkjørsel av dyr både vilt og husdyr (rein, sau, hest osv.) OK. Kalvingstid på våren og elgtrekk om høsten. I vareta reinvandring ved Tepphaugelva. Legge til rette for viltkryssing andre plasser ved at det ikke er rekkverk, men heller slakke skråninger der dette lar seg gjøre. 5 Kollisjon med stein, jordras, snøras m.m. 6 Utforkjøring mot sideterreng OK. Den nye veglinjen bidrar til å sterkt redusere denne risikoen. OK. Sideterreng ryddes. 7 Trafikkulykke i OK. vegbanen f.eks. kryssulykke, motorstopp/havari eller annet som ikke er en av de ovenstående. 8 Brann Brann i lett kjøretøy OK. 9 Brann i tungt kjøretøy OK. 10 Farlig gods OK. 23
25 11 Lekkasjer/ nedbør/ Flom Vann på veg Dårlig kapasitet ved Slettmo. Tiltak for å øke kapasitet skal undersøkes. Gjennomføres grundige beregninger. 12 Støv Berøringspunkter OK. 13 Støy Berøringspunkter 3 4 berørte boliger. Det tilbys støytiltak til disse. 14 Ytre miljø Biologisk mangfold OK. Forutsatt at de tiltak som beskrives KU gjennomføres (se Kap 5.2) 15 Friluftsområde nært vegen OK. Forutsatt at de tiltak som beskrives KU gjennomføres (se Kap 5.2) 16 Kulturminner nært vegen OK. I varetatt i hensynsone og ved flytting av veglinjen. 17 Landbruk nært vegen OK. 18 Drikkevann nært vegen som kan forurenses Ja. Et tiltak er å knytte seg på kommunalt nett/rør. 19 Verneplan vassdrag berørt nært vegen Erosjonssikrende tiltak ved nytt T kryss kommer i konflikt med det vernede vassdraget. 20 Geologisk forhold i tilknytning til vegen Det er et område ved Flatmo der det er mye bevegelse i grunnen. Dette må utredes nærmere. 21 Salting på vegen OK. Det saltes i overgangsperioder. 22 Opphold Opphold på veg (turveg ol.) OK. Vil bli opphold i forbindelse med nordlysturisme. Utfartsparkering vil hjelpe. 24
26 23 Omkjørings muligheter Hvilke konsekvenser vil OK. Vurdere å beholde gammel reservebru for å bedre omkjøringsmulighetene. langvarig stenging av vegen ha? Og hvor finnes omkjøringsmulig heter. 24 Vær - og Ras, skred, flom, OK. klima - relaterte forhold havnivå økning, snø drift, vannopphopning. 25 Annet Kraftledning Trå d en kan komme lavt i forhold til vegen. Geotekniker må undersøke grunn for master så de ikke forskyver seg. 26 Annet Tabell 10 : Fargekoder for risikogradering Ikke avvik. OK Bidrag til risiko/mulig avvik Tiltak må settes inn M edvirkende faktorer til uønskede hendelse r Flere faktorer kan lede til at uønskede hendelse oppstår. I denne sammenheng kan dette være faktorer tilknyttet fører av kjøretøy, kjøretøyet eller egenskaper i forbindelse med veianlegget. Uoppmerksomhet og feilvurderinger hos fører, høy hastighet og mangler ved kjøretøy kan lede til uønskede hendelser. Feil eller mangler ved selve vegarealene og/eller omgivelsene kan også føre til uønskede hendelser. Det vil ofte være en kombinasjon av disse faktorene som fører til uønskede hendelser. 25
27 4 V urdering av risiko 4.1 F remgangsmåte Hver enkelt uønsket hendelse er vurdert i forhold til sannsynlighet for at hendelsen skal inntreffe og konsekvens av hendelsen dersom den inntreffer. Det er brukt en risikomatrise for å gi et helhetlig risikobilde av alle hendelsene. Med risiko menes sannsynligheten for at hendelsen skal inntreffe, og konsekvensen av hendelsen dersom den inntreffer. For å redusere risikoen for en hendelse, må det gjøres tiltak for å enten redusere sannsyn ligheten for at hendelsen skal inntreffe eller for å redusere konsekvensen av hendelsen dersom den inntreffer, eller en kombinasjon av sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak. Risiko = Sannsynlighet x konsekvens Det vil alltid være en viss usikkerhet i tilknytning til hvor stor sannsynligheten vil være for at hendelsen skal inntreffe, og hva konsekvensen vil bli. ROS - analysen er basert på erfaringer og kvalifiserte anslag fra personer med kunnskap innen sine fagområder, samt ulykkesstat istikk og data fra STRAKS registeret, men det vil likevel være en viss usikkerhet i det risikobildet som presenteres i denne rapporten. Ved gjennomføring av ROS - og risiko analyser er det ofte utfordringer tilknyttet usikkerhet i forbindelse uønskede hend elser. Disse hendelsene vil ikke alltid være hensiktsmessige å plassere i en risikomatrise, men vil bli diskutert og forsøkt løst med anbefalte tiltak der det benyttes et føre var prinsipp. Vær og klimarelaterte hendelser og problematikk i forbindelse me d skred og ras er primært analysert av geologer og geoteknik ere gjennom deres undersøkelser samt flomberegninger. Som regel innbefatter dete grunnboring er, befaringer beregninger m.m. Det henvises derfor til rapport er som utarbeides i forbindelse med dette. For beregninger vedrørende flom benyttes flomberegninger fra NVE. Dersom en og samme hendelse plasseres flere steder og / eller i to ulike risikomatriser, vektlegges den med størst risiko. Andre punkter som er lite egnet i en risikomatrise, eller de rsom usikkerheten er for stor til å plassere den, vil likevel kunne bli omtalt i Kap ittel 5. Risikomatr isen i påfølgende tabell 11 tar utgangspunkt i de samme hendelsene som er presentert tidligere i tabell 7, men representerer her risikoen etter planlagte tiltak er gjennomført. Resultatene i denne risikomatrisen er basert på de vurderinger analysegruppen har gjort, der 26
28 h ensikten er å gi et risikobilde basert på tiltakenes effekt på risiko knyttet til de forskjellige hendelsene. De f orskjellige hendelsene vil kunne plasseres på flere nivåer av sannsynlighet og/eller konsekvens dersom usikkerheten tilsier det. Tabell 11: Risikomatrise Liv og helse Risikomatrisen er hentet fra Håndbok V721 Risikovurdering i vegtrafikke n (Statens vegvesen (SVV), 2014 ) RISIKOMATRISE LIV OG HELSE FREKVENS KONSEKVENS SVÆRT OFTE MINST 1 GANG PR ÅR OFTE MELLOM HVERT 2-10 ÅR SJELDEN MELLOM HVERT ÅR SVÆRT SJELDEN SJELDNERE ENN HVERT 30 ÅR LETTERE SKADD HARDT SKADD DREPT FLERE DREPTE Påkjøring bakfra Utforkjøring Myk trafikant påkjørt Møteulykke Møteulykke I dette tilfellet er ulykkestypen møteulykker fortsatt plassert i gul sone i risikomatrisen selv om det skal bygge s ny vei etter gjeldende standard og oppgrader eksisterende vei til gjeldende standard. Årsaken til dette er at analyse gruppen vurderte potensialet for alvorlige møteulykker som høy. Dette er på grunn av at den høye hastigheten på strekningen kombinert med fergetrafikken skaper p otensiale for møtekollisjoner i høy hastighet. 27
29 5 Helhetlig risikobilde og r isikoreduserende tiltak 5.1 Helhetlig risikobilde Breivikeidet er lokalisert i Tromsø kommune og fylkesvegen er i dag en viktig vegstrekning for ferdsel videre til Lyngen kommune og No rd Troms, samt for stedets innbyggere. Formålet med reguleringsplanen er at f ylkesvegen skal gi god framkommelighet, god regularitet og bli trygg for trafikantene å ferdes på. Vegen skal også gi forbedret beredskap regionalt. Dagens veg, basert på u lykke sstatistikk i perioden , er ikke spesielt be lastet eller utsatt for ulykker, men statistikken viser at det er en samling av ulykker i området rundt krysset ved fv91 og fv51. Planlagte tiltak er tenkt utført etter gjeldende standard, og store deler av strekningen skal bygges nytt og resten av strekningen er tenkt utbedret. Totalt sett vil de samlede tiltakene antakelig forbedre ulykkesstatistikken ytterligere. Det er viktig at utbedringen av eksisterende vei gjør krysset ved fv91 og fv51 så oversikt lig som mulig, slik at potensialet for ulykker ikke videreføres. S trekningen har variasjoner i trafikkmengde n. Variasjonene skyldes fergetrafikk, og hyttetrafikk i helger. Denne variasjon en i trafikken danner etter ROS analysens vurderinger potensiale for alvorlige møteulykker. En ny og oversiktlig strekning kan innby til økt fart, kombinert med fergetrafikk der førere kan ha dårlig tid, er det potensiale for møteulykker i høy hastighet. Ved planlagt T kryss er det kvikkleire i grunnen, no e som utløser behov for erosjonssikringstiltak. Slike sikringstiltak vil komme i konflikt med det vernede vassdraget. Dette er noe som prosjekt et må vurdere nærmere. I konsekvensutredningsrapporten (KU) for prosjektet påpekes det at prosjektets endringer vil ha en positiv effekt på nærmiljøet for de aller fleste husstandene i området. Men det fremkommer i samme rapport at tiltakene vil få negativ konsekve ns for frilu ftslivet i området da noen stier og løyper blir sterkt berørt, og at elven vil få redusert verdi som friluftsområdet. D et foreslås avbøtende tiltak for å redusere de uheldige innvirkningene til en viss grad. Disse tiltakene er presentert i kapittel 5.2. Det fremgår av samme KU at prosjektet vil ha få konflikter med naturmangfoldet i området og de fleste lokalitetene i planområdet blir ikke berørt. De negative innvirkningene er knyttet til de baserike kildene og myrområdene mellom Tepphaugane og Nyvoll. He r er det svak kilde og en kildeskogsmark som er rødlistet. For disse innvirkningene er det foreslått avbøtende tiltak, disse er presentert i kapittel 5.2. Prosjektet har lagt om veglinjen slik at denne ikke kommer i konflikt med kulturminnene i området. De t er foreslått fra Sametinget at kulturminnene markeres fysisk i terrenget slik at skade unngås i anleggsperioden. Det er uvisst om det fortsatt er behov for dette da veglinjen er lagt om, men det føres inn som et tiltak som neste planfase kan vurdere om d et er behov for. 28
30 I KU rapporten beskrives det at prosjektets tiltak vil få svært liten innvirkning på jordbruksarealet i området, og samlet sett blir virkningen på skogressursene og utmarksressursene ubetydelig. Tiltakene vil derimot påvirke reindriften i form av at litt av dagens beiteområdet blir beslaglagt og kryssingen av flyttleia blir en plass der denne ikke er så brei. Men dersom prosjektet følger rapportens foreslåtte avbøtende tiltak så vil konsekvensene være lite negativ. De avbøtende tiltakene er presentert i kapittel 5.2. Befaringsnotatet fra skredfarevurderingen ved Tepphaugane konkluderer med at : «Sannsynligheten for steinsprang/skred av en slik dimensjon at det kan være fare for den planlagte veglinja ansee som liten, men kan ikke utel ukkes. Faren for snøskred kan heller ikke utelukkes, men det kommer an på snømengden i det aktuelle området. Fremtidig vær og snøforhold kan også forandre seg fra det som er i dag». Av befar ingsnotatet fremgår det også at for å imøtekomme nye retningsli njer for akseptkriterier for skred på vegnettet fra Nasjonalt Skredforum, burde det tilstrebe s en sikring som tillater skred på vegen sjeldnere enn ca. hvert 20 år. En helhetlig vurdering av prosjektet dersom planlagte tiltak gjennomføres, at vurderinger og avbøtende tiltak som er beskrevet i tilhørende rapporter (Geoteknisk, natur, skred o.l.) legges til grunn, samt forholder seg til SVV sine h åndbøker, er at sikkerh eten på ny trasé og oppgradert eksisterende veg vil bli bedre enn den er på dagens veg. 5.2 A nbefalte risikoreduserende tiltak Følgende tiltak er vurdert for å redusere risikoen til et så lavt nivå som mulig. Forslag til tiltak er et resultat av Hazid - samling ens vurdering samt avbøtende tiltak beskrevet i de ulike rapportene. Tiltakene er ikke listet opp i prioritert rekkefølge NGI sin rapport «Fv. 91 Fjellstad Hov, Breivikeidet, Tromsø, vurdering av stabilitetsforhold R» foreslår tiltak for å oppfylle kravene til områdestabilitet gitt i NVEs retningslinjer. Rapporten gir også krav og bemerkninger til prosedyrer i forbindelse med masseuttak i anleggsperioden. Følgende tiltak foreslås: Det må etableres støttefyling og erosjonssikring i ravine sø rvest for fv5 1 oppover mot Fjellstad. Tiltaket kan eventuelt kombineres med terrengavlastning langs toppen av ravineskråningen for å redusere omfanget av støttefylling. Det må etableres en støttefylling langs foten av skråningen nord og øst for Hov bru. M ellomlagring av masser må ikke forekomme annet enn på godkjente steder. Masser til støttefyllingene må kjøres ut og planeres i tiltaksområdene lass for lass. Opprette en plan for anleggsveger for å unngå midlertidig forverring av stabiliteten på grunn av a nleggstrafikk. Rapport på konsekvensutredning av alternativer «Fv.91 Breivikeidet bru Hov» beskriver avbøtende tiltak for å redusere negativ påvirkning av Landskapsbildet: 29
31 For å dempe nær og fjernvirk ni nger bø r vegskråningene revegeteres med stedegne t oppjordmasser. Partier med intakt natur kan settes igjen for å forankre inngrepet i landskapet. Bruer i stedet for kulverter og fyllinger vil redusere terrenginngrepene ved passering av bekkedaler og raviner. Forstøtningsmurer kan redusere omfanget av både fyllinger og skjæringer. Det bør etablere stopplommer og utfartsparkeringer langs vegen. Rapport på konsekvensutredning av alternativer «Fv.91 Breivikeidet bru Hov» beskriver avbøtende tiltak for å redusere negativ påvirkning av n ærmiljø/friluftsliv : Det bør lages en undergang stor nok for en tråkkemaskin slik at preparering av skiløypene kan gjøres uten at tråkkemaskinen må kjøre på eller krysse hovedvegen. Det bør etableres et samarbeid med grunneiere og Breivikeidet IL om nye skiløypetraseer tilpas set ny veg og undersøke om nødvendig grunnarbeid for nye løypetraseer kan sammenfattes med anleggsarbeid i området. Det burde, i samarbeid med kommunen, idrettslaget og grunneiere, vurderes opparbeidet en parkeringsplass for friluftsbruk av området. Rapp ort på konsekvensutredning av alternativer «Fv.91 Breivikeidet bru Hov» beskriver avbøtende tiltak for å redusere negativ påvirkning av naturmiljø: Over Tepphaugelva skal bruen ha langt nok bruspenn til å etablere en brei sone med tilstrekkelig høyde til å fungere som vilttrekk langs elva. Det bør undersøkes om veglinja kan justeres noe lenger sør forbi naturtypelokalitetene med kilde/kildemyr. Ved utforming av drener ingssystemet (grøfter og stikkrenner) forbi kildelokalitetene skal en påse at det baserike tilsigsvannet ovenfor vegen får renne ned til lokalitetene på en slik måte at en best mulig etterligner dagens situasjon. Sideterreng på veg skal slakes ut slik at e n unngår rekkverk og sikrer at vilt enkelt kan krysse vegen. Det skal etableres tilstrekkelige breie siktsoner for å minimere faren for påkjørsel av hjortedyr. Rapport på konsekvensutredning av alternativer «Fv.91 Breivikeidet bru Hov» beskriver avbøten de tiltak for å redusere negativ påvirkning av kulturminner/kulturmiljø: Markere kulturminnene fysisk i terrenget for å unngå skade på disse i løpet av anleggsperioden. Rapport på konsekvensutredning av alternativer «Fv.91 Breivikeidet bru Hov» beskriv er avbøtende tiltak for å redusere negativ påvirkning av naturressurser: Det må sikres tilstrekkelig med markavkjørsler knyttet til de enkelte eiendommenes behov i forhold til landbruksdriften. 30
32 Mellom Tepphaugane og startpunktet for vegen skal sideterreng slakes ut slik at flyttlei for rein kan opprettholdes uten større driftsproblemer. Ved behov kan det etableres ledegjerder i samråd med reindriftsutøver. Rapport på konsekvensutredning av alternativer «Fv.91 Breivikeidet bru Hov» beskriver av bøtende tiltak med tanke på massetak og deponi : Sidetakene skal istandsettesenest et år etter at strekningen er b ygd. Traumasser og toppjord skal lagres separat. Områdene skal revegeteres med stedegen frøbank/toppjord senest et år etter at strekningen er bygd u t. Plantingen av stedegne treslag for å hurtigere skjule sidetakene skal vurderes. Befaringsnotat om skredfarevurdering, snøskred og steinsprang, ved Tepphaugane anbefaler følgende tiltak: Flytte veglinja så langt ut fra skråninga som mulig. Eventuelt kombinert med andre sikringstiltak som for eksempel fanggrøft. Gjennomføre en vinterbefaring for å observere snøforholdene. Følgende tiltak ble anbefalt av analysegruppen på Hazid samlingen: Tabell 12 : Anbefalte tiltak av HAZID samlingen Risiko - ID Beskrivelse av risikoen Tiltaks - ID Beskrivelse av tiltaket RB1 Påkjørsel bakfra ved sperrebom T RB1 Forlenge 60 km/h sone grunnet steng vei RB2 Møteulykke TRB2 Legge til rette for kontrollpunkter for politiet. RB3 Møteulykke TRB3 Profilert midtmerking RB4 Påkjørsel av myke trafikanter TRB4 Godt skiltet utfartsparkering RB5 Viltpåkjørsel TRB5 Ivareta eksiste rende reintrekk ved Tepphaugane ved å sette dette som krav i neste planfase RB6 Viltpåkjørsel TRB6 Generelt legge til rette for lite rekkverk langs veg ved å slakke skråninger RB7 Vann på veg ved Slettmo TRB7 Gjennomføre grundige beregninger RB8 RB9 Støyproblematikk for 3-4 boliger TRB8 Boligeierne tilbys støytiltak Forurense privat drikkevann TRB9 Koble på kommunalt nett/rør 31
33 Tiltak kan i tillegg vurderes/iverksettes ut fra det helhetlige risikobildet, eller på grunnlag av andre ting som er nevnt andre steder i rapporten. Samt at det kan oppstå endringer i prosjektet eller nye opplysninger/funn videre i arbeidet og under anleggsfasen, driftsfasen osv. Andreas Schultz Olsen
34 6 Bibliografi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).(2011). Samfunnsikkerhet i arealplanleggung, Kartlegging av risiko og sårbarhet. Oslo: DSB. Lovdata. (2013, Mars ). Lovdata, Forskrift om sikkerhetsforvaltning av veginfrastrukturen (vegsikkerhetsforskriften). Hentet Mars 14.03, 2013 fra html#4 Nasjonal tiltaksplan for trafi kksikkerhet. (2009). Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Ulike offentlige etater. Multiconsult. (2014). Rapport Fv. 243 Skredsikring Sifjordbotn - Røyrnesbukta. Dokumentkode: RIG - RAP Statens vegvesen (SVV). (2015). Rap port på Naturmiljø Fv 243 Sifjordbotn - Røyrnesbukta Statens vegvesen (SVV). (2014). Risikovurdering i vegtrafikken (veileder) Håndbok V721. Oslo: SVV. Statens vegvesen. (2011). ROS - analyser med hensyn til værrelaterte hendelse. VD rapport nr. 29 (Prosessveileder). Oslo: Statens vegvesen. Statens vegvesen, Vegdirektoratet. (2014). Håndbok (normal) N101 rekkverk og vegens sideområde (tidligere HB 231). Oslo: SVV. Statens vegvesen, Vegdirektoratet. (2014). Håndbok (normal) N500 Vegtunneler (tidligere HB 021). Oslo: Vegdirektoratet, Statens vegvesen. Transport økonomisk institutt. (1995). Underrapportering av trafikkulykker Rapportnr: 318/1995. Oslo: TØI. 33
35 7 Vedlegg Alle vedlegg und er ble presentert på HAZID - samlingen. Vedlegg 1 Vedlegg 2 34
36 Vedlegg 3 Vedlegg 4 35
37 Vedlegg 5 Vedlegg 6 36
38 Vedlegg 7 Vedlegg 8 37
39 Vedlegg 9 Vedlegg 10 38
40 Vedlegg 11 Vedlegg 12 39
41 Vedlegg 13 Vedlegg 14 40
42 Vedlegg 15 Vedlegg 16 41
43 Vedlegg 17 Vedlegg 18 42
44 Vedlegg 19 Vedlegg 20 43
45 Vedlegg 21 Vedlegg 22 44
46 Statens vegvesen Region nord Vegavdeling Troms Postboks BODØ Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen
ROS - analyse Fv.91 Breivikeidet bru - Hov
Region nord Vegavdeling Troms Plan og forvaltning - Troms Dato: 10.11.2015 ROS - analyse Fv.91 Breivikeidet bru - Hov Reguleringsplan 1 Innhold: 1 Analyseobjekt, formål og vurderingskriterier... 4 1.1
DetaljerRapport Risikovurdering Fv 17 Parsell 3 - Eidhaugen- Kilboghamn. Region nord
Rapport Risikovurdering Fv 17 Parsell 3 - Eidhaugen- Kilboghamn Region nord 2011155196 Gunn Schultz 27.05.2014 INNHOLD 1 ANALYSEOBJEKT, FORMÅL OG VURDERINGSKRITERIER... 2 1.1 BESKRIVELSE OG AVGRENSNING
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A
Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A Dette vedlegget utdyper vurderingene gjort i planprogrammets kap. 7. 1 Innledning En risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) skal vurdere
DetaljerROS-analyse E6 Høytverrelv
Region nord Vegavdeling Troms Plan og forvaltning - Troms 18.09.2015 ROS-analyse E6 Høytverrelv Reguleringsplan for omlegging av vegen 1 Innhold: 1 Analyseobjekt, formål og vurderingskriterier... 4 1.1
DetaljerROS - analyse Fv. 243 Sifjordbotn - Røyrnesbukta
Region nord Vegavdeling Troms Plan og forvaltning - Troms 01.10.2015 ROS - analyse Fv. 243 Sifjordbotn - Røyrnesbukta Skredsikring av fv. 243 1 Innhold: 1 Analyseobjekt, formål og vurderingskriterier...
DetaljerRapport Risikovurdering Fv 866 Langbakken - Skjervøy
Rapport Risikovurdering Fv 866 Langbakken - Skjervøy Region nord 2013037619 Gunn Schultz 16.05.2014 INNHOLD 1 ANALYSEOBJEKT, FORMÅL OG VURDERINGSKRITERIER... 2 1.1 BESKRIVELSE OG AVGRENSNING AV ANALYSEOBJEKTET...
DetaljerRapport Risikovurdering E6 avlastningsveg Hjemmeluft Alta sentrum
Rapport Risikovurdering E6 avlastningsveg Hjemmeluft Alta sentrum Region nord Prosjekt 501692 Gunn Schultz 10.11.14 INNHOLD 1 ANALYSEOBJEKT, FORMÅL OG VURDERINGSKRITERIER... 2 1.1 BESKRIVELSE OG AVGRENSNING
DetaljerRapport Risikoanalyse detaljregulering for E6 Tana bru
Rapport Risikoanalyse detaljregulering for E6 Tana bru Forslag til bruløsning ny Tana bru Region nord Plan- og forvaltning Gunn Schultz 12.10.2012 Sveis nr 2010015809 INNHOLD 1 ANALYSEOBJEKT, FORMÅL OG
DetaljerRisikoanalyse Fv. 6 Hagebyveien
Region nord Veg- og transportavdelingen Miljø og trafikksikkerhet 11.12.2013 Risikoanalyse Fv. 6 Hagebyveien - Trondenesveien Planlagt etablering av fortau og oppgradering av bussholdeplasser m.m. I Harstad
DetaljerFv.91 Breivikeidet bru - Hov. Forslag til detaljreguleringsplan
Fv.91 Breivikeidet bru - Hov Forslag til detaljreguleringsplan Fv.91 Breivikeidet bru - Hov Reguleringsplan med konsekvensutredning Bakgrunn Påbegynt bygging av ny Breivikeidet bru stoppet i 2010 på grunn
DetaljerRapport Risikoanalyse E8 Nordkjosbotn Jernberg
0 Rapport Risikoanalyse E8 Nordkjosbotn Jernberg Sveisnr 2010203365 Henrik Wildenschild og Gunn Schultz 07.05.2012 1 Innhold 1 ANALYSEOBJEKT, FORMÅL OG VURDERINGSKRITERIER... 2 1.1 BESKRIVELSE OG AVGRENSNING
DetaljerRisikovurdering. Ny rv. 94 i Hammerfest. Området med tunnel og rundkjøring ved Breilia
Region nord Veg- og transportavdelingen Miljø og trafikksikkerhet 2013-12-05 Risikovurdering Ny rv. 94 i Hammerfest. Området med tunnel og rundkjøring ved Breilia Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for risikovurderingen...
DetaljerVEDLEGG 4 ROS-analyse E6 Olsborg - Heia
VEDLEGG 4 ROS-analyse E6 Olsborg - Heia Delstrekning 2: Olsborg/ Høgtun - Solør Region nord Tromsø kontorsted 13.10.2016 1 Innhold: 1 Analyseobjekt, formål og vurderingskriterier... 4 1.1 Dagens situasjon...
DetaljerROS-analyse E6 Olsborg-Heia
Region nord Vegavdeling Troms Plan og forvaltning - Troms 15.09.2015 ROS-analyse E6 Olsborg-Heia Delstrekning 1: Solør-Skardelvbrua 1 Innhold: 1 Analyseobjekt, formål og vurderingskriterier... 4 1.1 Dagens
DetaljerRapport Risikovurdering Fv 834 Rundkjøring Mælen i Bodø
Rapport Risikovurdering Fv 834 Rundkjøring Mælen i Bodø Region nord Prosjekt 502942 Gunn Schultz 12.11.14 INNHOLD 1 ANALYSEOBJEKT, FORMÅL OG VURDERINGSKRITERIER... 2 1.1 BESKRIVELSE OG AVGRENSNING AV ANALYSEOBJEKTET...
DetaljerRisikoanalyse ny E6 Balsfjord grense - Hatteng
Region nord Veg- og transportavdelingen Miljø og trafikksikkerhet 10.09.2013 Risikoanalyse ny E6 Balsfjord grense - Hatteng I Storfjord kommune Innhold: 1 Analyseobjekt, formål og vurderingskriterier...
DetaljerROS-analyse E6 Olsborg - Heia
ROS-analyse E6 Olsborg - Heia Delstrekning 3: Skardelvbrua - Myre Region nord Tromsø kontorsted 30.09.2016 Innhold: 1 Analyseobjekt, formål og vurderingskriterier... 3 1.1 Dagens situasjon... 3 1.2 Beskrivelse
DetaljerRapport Risikoanalyse reguleringsplan E8 Lavangsdalen Tromsø og Balsfjord kommuner
Rapport Risikoanalyse reguleringsplan E8 Lavangsdalen Tromsø og Balsfjord kommuner Fylkesavdeling Troms 2011012962 Plan og forvaltning Gunn Schultz 1 Innholdsfortegnelse 1 ANALYSEOBJEKT, FORMÅL OG VURDERINGSKRITERIER...
DetaljerRISIKO - OG SÅRBARHETSANALYSE. Rv. 4 Hadeland. Sandvold - Amundrud Gran kommune. Prosjekt Vestoppland
RISIKO - OG SÅRBARHETSANALYSE Rv. 4 Hadeland Sandvold - Amundrud Gran kommune Prosjekt Vestoppland 04.12.2015 Innhold FORORD... 2 1 INNLEDNING... 3 2 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET... 3 3 ANALYSEMETODE... 3
DetaljerSikkerhetsstyring i vegtrafikken
Sikkerhetsstyring i vegtrafikken - en forutsetning for nullvisjonen Direktør Lars Erik Hauer Vegdirektoratet Nullvisjonen NTP 2014-2023 En visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller
DetaljerROS-analyse for reguleringsplan E134 Damåsen Saggrenda, omregulering Moane - Saggrenda
Oppdrag: ROS-analyse for reguleringsplan E134 Damåsen Saggrenda, omregulering Moane - Saggrenda Dato: 2016-11-17 Skrevet av: Kristi K. Galleberg Kvalitetskontroll: Lasse Berge Innhold 1. Bakgrunn... 2
DetaljerROS-analyse E6 Kvænangsfjellet
Region nord Veg- og transportavdelingen Miljø og trafikksikkerhet 04.02.2015 Versjon 1.1.1 ROS-analyse E6 Kvænangsfjellet Tiltak for å øke regulariteten på vegen om vinteren Innhold: 1 Analyseobjekt, formål
DetaljerROS-analyse E6 Olderelva bru i Skibotn
Region nord Veg- og transportavdelingen Miljø og trafikksikkerhet 27.03.2014 ROS-analyse E6 Olderelva bru i Skibotn 1,2 km veg inkl. 30 m bru. Reguleringsplan. Innhold: 1 Analyseobjekt, formål og vurderingskriterier...
DetaljerRegion øst Ressursavdelingen Veg- og gateplanlegging Oslo 1 Februar ROS-analyse. Fv. 169 Momoen - Løken
Region øst Ressursavdelingen Veg- og gateplanlegging Oslo 1 Februar 2018 ROS-analyse Fv. 169 Momoen - Løken Forord Statens vegvesen utarbeider detaljreguleringsplan for gang og sykkelveg langs fv. 169
DetaljerRISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)
Statens vegvesen RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) REGULERINGSPLAN for Fv. 602 Setremoen Midtskogen Notodden kommune Skien, 30.10.2015 Innhold 1 BAKGRUNN FOR RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE... 3 1.1 BESTILLING...
DetaljerROS - analyse Fv.91 Ullsfjordforbindelsen
Region nord Vegavdeling Troms Plan og forvaltning - Troms 21.12.2016 ROS - analyse Fv.91 Ullsfjordforbindelsen Regional plan Trond Aalstad 1 Innhold: 1 Analyseobjekt, formål og vurderingskriterier... 4
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse. Svv. Prosjekt: Rv. 4 Hadeland. Parsell: Nytt Amundrudkryss Kommune: Gran
Risiko- og sårbarhetsanalyse Svv Prosjekt: Rv. 4 Hadeland Parsell: Nytt Amundrudkryss Kommune: Gran Region øst Prosjekt Vestoppland 2.5.2017 Innhold FORORD... 2 1 INNLEDNING... 3 2 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...
DetaljerRapport: ROS analyse
Rapport: ROS analyse OPPDRAG EMNE DOKUMENTKODE 813831-GEO-RAP-01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes
Detaljer«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen
«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet
DetaljerDetaljregulering for Fv. 98 Leibošjohka - Ráddovuotna/Smalfjordbotn: Risiko- og sårbarhetsanalyse
Detaljregulering for Fv. 98 Leibošjohka - Ráddovuotna/Smalfjordbotn: Risiko- og sårbarhetsanalyse Det skal i alle reguleringsplaner for utbygging gjennomføres en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse).
DetaljerTIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR KILBOTN GNR.47, BNR. 44, 99, 123, 295 OG 328 I HARSTAD KOMMUNE
ROS-analyse TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR KILBOTN GNR.47, BNR. 44, 99, 123, 295 OG 328 I HARSTAD KOMMUNE Planid: 664 HARSTAD KOMMUNE hålogaland plankontor as Harstad mars 2015 1. Innledning Denne ROS-analysen
DetaljerRISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune
RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU Etnedal kommune Region øst Fagernes, traf Dato: 09.05.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)
DetaljerRISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. Fv. 220 Bagn-Reinli. Sør-Aurdal kommune. Region øst
RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Fv. 220 Bagn-Reinli Sør-Aurdal kommune Region øst Innhold FORORD... 2 1 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET... 3 2 ANALYSEMETODE... 3 2.1 Beskrive analyseobjektet, formål og vurderingskriterier...
DetaljerRisikoanalyse Rv. 94 Hammerfest
Region nord Veg- og transportavdelingen Miljø og trafikksikkerhet 25.04.2014 Risikoanalyse Rv. 94 Hammerfest Rypefjordtunnelen - Jansvannet. Reguleringsplannivå Innhold: 1 Analyseobjekt, formål og vurderingskriterier...
DetaljerDE/KART/ANNET. Mai Planprogram. Nytt kryss E6 og E8 i Skibotn Vegutbedring E8 Halsebakkan
DE/KART/ANNET Mai - 2010 Planprogram Nytt kryss E6 og E8 i Skibotn Vegutbedring E8 Halsebakkan Planprogram 1 Side Planprogram Dette planprogram danner grunnlag for planarbeidet med reguleringsplan for
DetaljerFJELLVEIEN 16 ROS ANALYSE
Oppdragsgiver Jostein Ege AS Rapporttype ROS-analyse 18.06.2014 FJELLVEIEN 16 ROS ANALYSE ROS ANALYSE 2 (8) FJELLVEIEN 16 ROS ANALYSE Oppdragsnr.: 1350003075 Oppdragsnavn: Fjellveien 16 med tilgrendsende
DetaljerRisikoanalyse ny E6 Nordkjosbotn
Region nord Veg- og transportavdelingen Miljø og trafikksikkerhet 15.11.2013 Risikoanalyse ny E6 Nordkjosbotn Rapport - Nordkjosbotn mot Storfjord kommunegrense. Endringsforslag. Innhold 1 Analyseobjekt,
DetaljerRegion nord, avdeling Finnmark
Region nord, avdeling Finnmark 1. Forord Statens vegvesen legger med dette fram forslag til planprogram på reguleringsplan for gangog sykkelveg langs rv. 93 Lakshusbakken Skillemo i Alta kommune. Planprogrammet
DetaljerTIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR HØGHAUGEN - HARESTIEN HARSTAD KOMMUNE
ROS-analyse TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR HØGHAUGEN - HARESTIEN HARSTAD KOMMUNE Planid: 514 HARSTAD KOMMUNE hålogaland plankontor as Harstad mai 2016 1. Innledning Denne ROS-analysen bygger på DSB
DetaljerBruk av kvalitative risikovurderinger i Statens vegvesen
Bruk av kvalitative risikovurderinger i Statens vegvesen - Eksempler fra Region sør Seminar ESRA 10. desember 2015 Arild Nærum, Statens vegvesen veg- og transportavdelingen region sør Plan- og byggeprosess
DetaljerDrifting og Planlegging av veg under et klima i forandring
Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging
DetaljerTrafikksikkerhet -og vegetatens tiltak. Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet 1946 1948 1950 1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse. Detaljregulering av. Fv. 707 Bråbrua. Trondheim kommune
Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering av Fv. 707 Bråbrua Trondheim kommune Region midt Trondheim kontorsted Dato: 09.04.2018 1 Risiko og sårbarhetsanalyse Detaljregulering av fv. 707 Bråbrua 1
DetaljerUlykkessituasjonen i Oslo
Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100
DetaljerRisiko og sårbarhetsanalyse
Region nord Vegavdeling Troms Plan og forvaltning - Troms 03.10.2017 Risiko og sårbarhetsanalyse Fv86 Hamn, Styrbergvika - nikkelverket Ann-Kristin Edvardsen 1 Innhold: 1 Analyseobjekt, formål og vurderingskriterier...
DetaljerRisikoanalyse KILA-tunnelen Kirkenes
Region nord Veg- og transportavdelingen Miljø og trafikksikkerhet 26.02.2014 Risikoanalyse KILA-tunnelen Kirkenes Inkl. 140 m veg og 5-armert rundkjøring Innhold 1 Analyseobjekt, formål og vurderingskriterier...
DetaljerForslag til reguleringsplanbestemmelser
Forslag til reguleringsplanbestemmelser Detaljreguleringsplan for plan 1902_1845 Reguleringsplan og konsekvensutredning Fv. 91 Breivikeidet bru Hov Dato: 20.04.2016 Dato for siste revisjon: 15.12.2016
DetaljerSeterfjæra. Endring av reguleringsplan Seterfjæra ROS- analyse. planid:
Seterfjæra Endring av reguleringsplan Seterfjæra ROS- analyse planid:16270119 21.04.2015 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Hensikt... 3 1.2 Metode... 3 2. Identifikasjon av farer og uønskede hendelser...
DetaljerTrafikksikkerhet og sykkel
Lars Christensen, Statens vegvesen Trafikksikkerhet og sykkel innhold Begreper & definisjoner Fakta & statistikk Informasjon om ulykker og tiltak Bilder Begreper & definisjoner Hva er en trafikkulykke?
DetaljerROS-analyse for reguleringsplan. Sommer- og vinterløype Rognmoskaret. (tur- og skitrasé) Planident.: 19242014001
ROS-analyse for reguleringsplan Sommer- og vinterløype Rognmoskaret (tur- og skitrasé) Planident.: 19242014001 1. Bakgrunn: I henhold til PBL 4-3 utføres det ROS-analyse for Reguleringsplan sommer- og
DetaljerRisiko- og så rbårhetsånålyse
Risiko- og så rbårhetsånålyse Detaljregulering Hjerteløypa 03-07-2017 Forfatter: Renée Normann Forslagsstiller til planforslag: Fauske kommune Innledning ROS-analysen vise alle risiko- og sårbarhetsforhold
Detaljer1-2 Reguleringsformål Området reguleres til følgende formål, jfr. Plan- og bygningsloven (PBL) 12-5:
LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR rv. 23 Dagslett Linnes, Tverrslag (Detaljregulering) Dato: 13.12.2015 1. FORMÅLET MED PLANEN 1-1 Planens formål Reguleringsplanen er en detaljregulering etter Plan-
DetaljerROS- ANALYSE. Fv. 455 Gjerdrumsvegen
ROS- ANALYSE Fv. 455 Gjerdrumsvegen Prosjektnummer: 108668 13.12.2016 Forord Statens vegvesen utarbeider i samarbeid med Ullensaker kommune detaljreguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv. 455 Gjerdrumsvegen,
DetaljerRapport fra TS-revisjon. Reguleringsplan E105 Bjørkheim - Storskog Parsell 1B: Ternevann - Elvenes
Rapport fra TS-revisjon Reguleringsplan E105 Bjørkheim - Storskog Parsell 1B: Ternevann - Elvenes Region nord Bodø, R.vegktr Miljø og trafikksikkerhet 25.10.2012 1. Innledning Etter henvendelse fra Vegavdeling
DetaljerRapport fra TS-revisjon
Region nord Veg- og transportavdelingen Miljø og trafikksikkerhet 2014-08-25 Rapport fra TS-revisjon Nivå 2: Reguleringsplan Fv12 Mercurvegen 1. Innledning Etter henvendelse fra Hilde Heitmann, Midtre
DetaljerRISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)
Vedlegg 1 til Planbeskrivelsen RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) til detaljregulering for: Gang og sykkelveg, Hellinga (Berger) fv 319 Utarbeidet av: Nedre Eiker kommune v/arealplan Tiltakshaver: Svelvik
DetaljerBekkfaret. Områderegulering ROS-analyse. Plan ID: Dato:
Bekkfaret Områderegulering ROS-analyse Plan ID:16270131 Dato: 17.04.2015 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Hensikt... 3 1.2 Metode... 3 2. Identifikasjon av farer og uønskede hendelser... 3 3. Analyse av
DetaljerVedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15
Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 1 INNHOLD 1 Formålet med ROS-analysen... 3 2 Identifisering av hendelser... 3 3 Analysemetode og begrepsavklaring... 4 Risiko og sannsynlighet... 4
Detaljer1 Risiko og sårbarhet
1 Risiko og sårbarhet 1.1 ROS-analyse I forbindelse med utarbeidelse av planen er det føres analyse av samfunnssikkerhet og risiko og sårbarhet, jf. plan- og bygningsloven 4-3. Analysen er ført av prosjektet
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde
Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...
DetaljerRISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE
RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE I henhold til plan- og bygningsloven 4.3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse, skal det ved utarbeidelse av alle planer for utbygging gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyse
DetaljerROS-ANALYSE. for Reguleringsplan PARKSTUBBEN 2. Ullensaker Kommune. Forslagsstiller. BoligPartner as
1 ROS-ANALYSE for Reguleringsplan PARKSTUBBEN 2 i Ullensaker Kommune Forslagsstiller BoligPartner AS 30.04.2012 2 Sammendrag I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Parkstubben 2 er det utarbeidet
DetaljerJustert etter vedtak i hovedutvalget for overordnet planlegging KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , ROS ANALYSE 1
Justert etter vedtak i hovedutvalget for overordnet planlegging 05.01.15 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, ROS ANALYSE 1 INNHOLD 1 Formålet med ROS-analysen... 3 2 Identifisering av hendelser... 3
DetaljerAnalysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB.
RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE DETALJREGULERING GREPANVEIEN ØST, GBNR 43/15 Dato: 30.01.2017 Risiko og sårbarhet Plan- og bygningsloven 4-3 stiller følgende krav til risikovurderinger: «Ved utarbeidelse av
DetaljerStatens vegvesen ROS-ANALYSE. E6 Fjerdingen-Grøndalselv- utbedringsprosjektreguleringsplan
Statens vegvesen ROS-ANALYSE E6 Fjerdingen-Grøndalselv- utbedringsprosjektreguleringsplan 17.09.2018 Innhold 1. Bakgrunn... 2 2. Metode... 2 3. Analyse... 4 Vurdering av risiko/risikohåndtering... 7 Usikkerhet...
DetaljerHEGGEN BOLIGFELT ROS-ANALYSE
Oppdragsgiver USBL Rapporttype ROS-analyse 2014-09-02 HEGGEN BOLIGFELT ROS-ANALYSE ROS-ANALYSE 2 (8) HEGGEN BOLIGFELT ROS-ANALYSE Oppdragsnr.: 1350002009 Oppdragsnavn: Heggen boligfelt, detaljregulering
DetaljerTIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR SKILLEVEGEN 17, MØBELRINGEN GNR. 52 BNR. 393 I HARSTAD KOMMUNE
ROS-analyse TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR SKILLEVEGEN 17, MØBELRINGEN GNR. 52 BNR. 393 I HARSTAD KOMMUNE Planid: 669 HARSTAD KOMMUNE hålogaland plankontor as Harstad Januar 2016 1. Innledning Denne
DetaljerROS-analyse. Detaljregulering for gang- og sykkelveg fv. 86 Grunnreis-Elvelund, Sørreisa kommune STATENS VEGVESENS RAPPORTER
Region nord Vegavdeling Troms September 2017 ROS-analyse Detaljregulering for gang- og sykkelveg fv. 86 Grunnreis-Elvelund, Sørreisa kommune STATENS VEGVESENS RAPPORTER Statens vegvesen Innhold: 1 Analyseobjekt,
DetaljerReguleringsplan E6 - Høytverrelv i Bardu kommune
REGULERINGSBESTEMMELSER Høringsutgave Lars Greger Bakken Reguleringsplan E6 - Høytverrelv i Bardu kommune Parsell: E6, HP6, km. 2,275-4,150 Region nord Vegavdeling Troms 14.10.2015 1 GENERELT Nasjonal
DetaljerRisikoanalyse Kanebogen til Byskillet.
Region nord Veg- og transportavdelingen Miljø og trafikksikkerhet 05.09.2013 Endret til versjon 1.1 23.11.15, kun endringer i kap. 5.2 Risikoanalyse Kanebogen til Byskillet. Harstad kommune Innhold: 1
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Det er gjennomført ROS-analyse som er dekkende for planforslaget i tråd med veileder fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb), Samfunnssikkerhet
DetaljerRisikovurderinger i vegtrafikken
Risikovurderinger i vegtrafikken Ann Karin Midtgaard, Veg- og transportavdelingen, Statens vegvesen Region sør Ulik bruk av risikobegrepet På folkemunne: Ulykkesrisiko = ulykkesfrekvens Eks: Det er høy
DetaljerReguleringsplan: Rv 3 Nåverdal bru
Rv 3 Nåverdal bru Side i Reguleringsplan: Rv 3 Nåverdal bru FORORD Statens vegvesen Region midt har utarbeidet reguleringsplan for ny bru på rv 3 i Nåverdalen. Rennebu kommune er ansvarlig planmyndighet
DetaljerPlanbeskrivelse reguleringsplan for fv. 834 Parkering Korsvika
Planbeskrivelse Fv. 834 Korsvika parkering Bodø kommune Dato: 18.03.13 Dato for høring: 01.02 15.03.13 Dato for kommunestyrets vedtak: Innhold Planbeskrivelse... 1 1 Innledning... 2 2 Bakgrunn for planforslaget...
DetaljerForslagstiller: Byborg Eiendom as. Plankonsulent: Trafikkanalyse
Forslagstiller: Byborg Eiendom as Plankonsulent: Trafikkanalyse Folldalen gnr 120 bnr 10 m.fl Dato: 1.2.2015 1 Innholdsfortegnelse 2 1. INNLEDNING 3 1.1. DEFINISJONER 3 1.1.1 ÅDT 3 1.1.2 TURPRODUKSJON
DetaljerStatens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:
Statens vegvesen Modum kommune Postboks 38 3371 VIKERSUND Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Arne Gunnar Sem - 32214457 2014/023341-004 2014/1501
DetaljerROS-analyse E6 Nordkjosbotn - Storfjord
Region nord Veg- og transportavdelingen Plan og trafikk 14.09.2017 ROS-analyse E6 Nordkjosbotn - Storfjord Analyse utført 2013 og oppdatert i 2017 Innhold 1 Analyseobjekt, formål og vurderingskriterier...
DetaljerStatens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy
DetaljerBuvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til
Buvika brygge Reguleringsplan Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 23.10.2013 Maria Lines Arntzen Buvika brygge Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig
DetaljerTemadag om elg/reinpåkjørsler og forebyggende tiltak Tromsø 8. nov.2011
Temadag om elg/reinpåkjørsler og forebyggende tiltak Tromsø 8. nov.2011 Erland Røsten Statens vegvesen, Vegdirektoratet Omnibus undersøkelse 1000 personer (Tryg forsikring) Hva er du mest engstelig for
DetaljerSaksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Fv 704 Røddekrysset - Tanem, sluttbehandling
Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 31.03.2016 Sak: 39/16 Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Fv 704 Røddekrysset - Tanem, sluttbehandling Resultat: Behandlet Arkivsak: 13/13026 Vedtak: Bystyret
DetaljerSivilingeniør Helge Hopen AS. Eidsvåg skole. Trafikkanalyse
Sivilingeniør Helge Hopen AS Eidsvåg skole Bergen, 29.7.2014 INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 OVERSIKT OVER PLANOMRÅDET... 3 3 TRAFIKKSKAPNING FRA UTBYGGINGEN... 4 4 KONSEKVENSER... 4 4.1 TRAFIKKMENGDER...
DetaljerULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE
Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis
DetaljerVegsikkerhetsforskriften. Arild Engebretsen Statens vegvesen
Vegsikkerhetsforskriften Arild Engebretsen Statens vegvesen FOR 2011-10-28 nr 1053: Forskrift om sikkerhetsforvaltning av veginfrastrukturen 1. Formål og virkeområde 2. Definisjoner 3. Trafikksikkerhetsmessig
DetaljerÅS SKOG VEST ROS- ANALYSE
Oppdragsgiver Gjøvik kommune Rapporttype ROS-analyse 2014-06-05 ÅS SKOG VEST ROS- ANALYSE ROS- ANALYSE 3 (7) ÅS SKOG VEST ROS- ANALYSE Oppdragsnr.: 1350001271 Oppdragsnavn: Reguleringsendring Ås skog
DetaljerVedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør. Grunnlagsnotat
Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør Grunnlagsnotat Valdresrådet har i brev av 22. september 2014 bedt Vegforum E16 drøfte om det bør
DetaljerDETALJREGULERING FOR FJELLSTUEVEGEN 49 PÅ AUSTLID ROS-ANALYSE
Dokument type Risiko og sårbarhetsanalyse Dato 2017-07-07 DETALJREGULERING FOR FJELLSTUEVEGEN 49 PÅ AUSTLID ROS-ANALYSE DETALJREGULERING FOR FJELLSTUEVEGEN 49 PÅ AUSTLID ROS-ANALYSE Revisjon 00 Dato 2017/07/07
DetaljerROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for Fv 51GS nordover fra Rogne skole
ROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for Fv 51GS nordover fra Rogne skole I tilknytning til reguleringsplanarbeidet er det utført en analyse av risiko og sårbarhetsforhold. ROSanalysen bygger på det planmaterialet
DetaljerPLAN 0509, JÅSUND FELT F1-2, I3-4 OG L2 ROS-ANALYSE
Oppdragsgiver Jaasund AS c/o Bo1 as Rapporttype ROS-analyse 2011-09-22 PLAN 0509, JÅSUND FELT F1-2, I3-4 OG L2 ROS-ANALYSE ROS-ANALYSE 2 (9) PLAN 0509, JÅSUND FELT F1-2, I3-4 OG L2 ROS-ANALYSE Oppdragsnr.:
DetaljerRisikoanalyse Haslebakkan - Brennfjell - Skibotn
Region nord Veg- og transportavdelingen Miljø og trafikksikkerhet 02.04.2014 Risikoanalyse Haslebakkan - Brennfjell - Skibotn Reguleringsplannivå Innhold: 1 Analyseobjekt, formål og vurderingskriterier...
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse. Alberto Cruz. Detaljregulering av. Vestre Være, del av gnr/bnr 26/2 m.fl., innfartsparkering Trondheim kommune
Risiko- og sårbarhetsanalyse Alberto Cruz Detaljregulering av Vestre Være, del av gnr/bnr 26/2 m.fl., innfartsparkering Trondheim kommune Region midt Trondheim kontorsted 16.12.2016 1 Risiko og sårbarhetsanalyse
DetaljerOppdragsgiver. Brandbu Tingelstad Almenning / Lygnalia Grunneierlag. Rapporttype. ROS-analyse. Dato xx-xx ROS-ANALYSE
Oppdragsgiver Brandbu Tingelstad Almenning / Lygnalia Grunneierlag Rapporttype ROS-analyse Dato 2013-xx-xx ROS-ANALYSE ROS-ANALYSE 3 (7) Oppdragsnr.: 4110099 Oppdragsnavn: ROS-analyse Dokument nr.: [Tekst]
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA
REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA Datert 6.12.2013... 1 Formål med reguleringsplanen 1.1 Formål Formålet
DetaljerRv. 4 Sandvoll-Amundrud
Side 1 av 5 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR Rv. 4 Sandvoll-Amundrud Reguleringsbestemmelsene sist revidert: 18.3.2019 Tilhørende plankart sist revidert: 18.3.2019 Godkjent av kommunestyret:
DetaljerROS-analyse. Fortau langs fv.163 Kirkeveien: Kirkedalsveien Haslum kirke
ROS-analyse Fortau langs fv.163 Kirkeveien: Kirkedalsveien Haslum kirke 22.03.2013 Innhold Sammendrag... 2 1.0 Innledning... 3 1.1 Tiltaket... 4 2.0 Avgrensning av ROS-analysen... 5 3.0 Ulykker og ÅDT...
DetaljerReguleringsbestemmelser E134 Damåsen-Saggrenda, parsell Øvre Eiker kommune 15.01.2012 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSNING Reguleringsplanen er en detaljregulering etter Plan- og bygningsloven 12-3.
DetaljerNOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING
NOTAT Oppdrag 2120536 Kunde Statens vegvesen Region vest Notat nr. 1 Til Lilli Mjelde Fra Rambøll SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN
REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PlanID: 201501 Planen er datert: 11.06.2015 Dato for siste revisjon av plankartet: 02.03.2016 Dato
DetaljerHøringsutgave RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. Reguleringsplan for g/s-veg langs fv.391 Bæreiavegen. Kommune: Kongsvinger
RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Høringsutgave Reguleringsplan for g/s-veg langs fv.391 Bæreiavegen Kommune: Kongsvinger Region øst Fagernes, traf 06.12.2018 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG Det er gjennomført
Detaljer