! Munch!på!Tøyen!eller!i!Bjørvika?!

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "! Munch!på!Tøyen!eller!i!Bjørvika?!"

Transkript

1 MunchpåTøyenelleriBjørvika? En#diskursanalyse#av#debatten#om#det#nye#Munchmuseet#sett#i# sammenheng#med#museenes#samfunnsrolle# SeungHaeYu Instituttforkulturstudierogorientalskespråk Dethumanistiskefakultet UniversitetetiOslo

2 II

3 MunchpåTøyenelleriBjørvika? En#diskursanalyse#av#debatten#om#det#nye#Munchmuseet#sett#i# sammenheng#med#museenes#samfunnsrolle# RichardSandellsmuseumsmodellforsosialinkludering III

4 IV SeungHaeYu 2015 MunchpåTøyenelleriBjørvika?:Endiskursanalyseavdebattenomdetnye Munchmuseetsettisammenhengmedmuseenessamfunnsrolle SeungHaeYu Trykk:Allkopi,Høvik

5 Sammendrag DenneoppgaveneretstudieavdebattenomdetnyeMunchmuseetsettisammenheng medmuseenessamfunnsrolle.debattenomdetnyemunchmuseetstarteti2005ogble offisieltavslutteti2014dadetblebestemtåbyggemuseetibjørvika. Munchmuseumsdebattenharbeståttavenrekkemeningsutvekslingerfraulikeholdog medulikagendainnenforkunst,politikk,økonomi,turisme,byutviklingogsosial inkludering. Minoppgavevilundersøkedeulikesideneavdebattenoghvilkeavdissesomkan knyttestilmuseenessamfunnsrolle.jegharvedbrukavernestolaclauogchantal Mouffesdiskursteorideltdebatteninnifemhoveddiskurserogundersøkthvasom karakterisererhveravdefem.avdefemvardetdiskursenomsosial#inkludering#og# ekskluderingsamtdiskursenombyutviklingsomkunneknyttesoppmotdetsomi museologiblirkaltmuseenes#samfunnsrolle.jegvalgtederetterutartiklerfra massemediasomvarrepresentativefordetodiskursgruppeneoggjordeenmer inngåendetekstanalysevedhjelpavnormanfaircloughskritiskdiskursanalyse.mange avordeneogunderliggendebetydningeriartiklenekanknyttesdirektetilom Munchmuseetoppfattessomekskluderendeellerinkluderende.Jegharvedbrukav PierreBourdieusbegreper,habitusogkulturellkapitalundersøkthvorforMunchmuseet kanopplevessomekskluderende,oghvorfordetkanværevanskeligforet kunstmuseumåværesosialtinkluderende.jegharderetterbruktrichardssandells teoriomdetinkluderendemuseumforåprøveåvisehvilkepotensialetmuseumhartil åværesosialtinkluderende.detteerigjenknyttetoppmotdennorske museumspolitikkensmålomsosialinkluderingimuseene. Ikonklusjonenharjegfunnetatdetidebattenvedflereanledningerubevissterblittsatt ordpåmuseetssamfunnsrolle,særligisammenhengmeddiskursenomsosial inkluderingogekskluderingsamtidiskursenombyutvikling.utfrahvordanmedia fremstillermunchmuseetsåkandetkonkluderesmedatmuseetidagoppfattessomlite inkluderende.jegharogsåfunnetatdetnyemunchmuseethovedsakeligblirbyggetmed målomøktturismeogøkonomiskverdiskapningogatmuseetrollesominkluderende institusjonblirgittlitenoppmerksomhet.hvistankenominkluderingskalendresmå V

6 detideeltsettgjøresendringeritankeganghosmuseetogpåpolitiskenivå.museeter endaikkebyggetogdetgjenståråseommunchmuseetogpolitikernevilprøveågjøre forandringerslikatmuseetkanblietstedforalle,hvoringenskalfølesegutelukketav sosialeogsymbolskebarrierer. VI

7 Abstract ThisdissertationisastudyoftheplacementofthenewMunchMuseumandthedebate surroundingtheissuesregardingthemuseum sroleinsociety.themunchmuseum debatestartedin2005andofficiallyendedin2014.oneofthemostdebatedissueswas whethertoconstructthenewmunchmuseumattøyenorinbjørvika,twoverydifferent partsofoslo.tøyenisoneofthemostdeprivedareasofosloandhassocialissues includingdrugs,unemploymentandsocialhousing.bjørvika,ontheotherhand,isanew waterfrontareawherethereismassiverealestatedevelopmentandthehomesand rentalpricesindicatethatthisisanareaforthewealthymiddleclass.themunch Museumdebatehasconsistedofvariousvoiceswithdifferentsocialpositions,resulting invariedviewsandagendas.thedebatehowever,doesnotjustdealwithart,butrather withpolitics,economy,tourism,urbandevelopmentandsocialinclusion.theaimofthis thesisistoexaminethediversesidesofthedebateanddeterminewhichdiscourses havebeencreated.iwillusemyfindingstoconcludewhichofthesediscoursescanbe linkedtothemuseum sroleinsociety. ApplyingErnestoLaclauandChantalMouffe stheory,ihavefoundthatthedebatecan bedividedintofivedifferentdiscourses.amongthesefive,thediscoursesonsocial inclusion/exclusionandurbandevelopmentareespeciallyrelevantinrelationtothe socialroleofthemuseum.fromthesetwomaindiscoursesiselected3mediaarticles representativeforeachofthediscoursesandanalysedthearticlesbyusingnorman Furloughscriticaldiscourseanalysis.Thisanalysisshowshowcertainwordsand underlyingmeanings,eitherconsciouslyorsubconsciously,problematizethemunch Museum sroleinsociety.manywordsinthearticlescanbelinkeddirectlytothemunch Museum sperceptionasinclusiveorexclusionary.pierrebourdieu'sconceptsofhabitus andculturalcapitalwasthenusedtostudywhythemunchmuseummayberegardedas exclusionaryandwhyitmaybeachallengeforanartmuseumtobesociallyinclusive. IalsoappliedRichardSandell stheoryoftheinclusivemuseumtoshowthepotentiala museumhasinbeingsociallyinclusive. Inconclusion,onseveraloccasionsIfoundthatthemedia,unconsciously,connected theirarticlestotheissuesthatarerelevanttothemuseumsroleinsociety.thisis VII

8 particularlytrueinthecontextofthediscourseonsocialinclusionandexclusionaswell asinthediscourseonurbandevelopment.basedonhowmediadepictsthemunch Museum,itcanbeconcludedthattoday smunchmuseumisnotperceivedasinclusive. MyfindingsprovethatthenewMunchMuseumistoalargeextentbeingbuiltwiththe aimofincreasingtourismandeconomicaddedvaluewhilethemuseum'sroleasan inclusiveinstitutionisgivenlittleattention.toaltertheideaofinclusiononeshould ideallychangethepolicywithinthemuseumandalsothepoliticalagenda.themuseum isnotyetbuilt.itremainstobeseenwhetherthemunchmuseumandthepoliticians willtrytomakethenecessarychangestoensurethatthemunchmuseumbecomesa placewherenoonewillfeelexcludedbysocialorsymbolicbarriers. VIII

9 한국어초록 이논문은뭉크뮤지엄 (The Munch museum) 의새로운건립과관련한논쟁을뮤지엄의사회적역할에서조명해본연구이다 년부터시작되어 2014 년까지이어진논쟁의주요쟁점은현재퉤이엔 (Tøyen) 에위치한뭉크뮤지엄을같은지역에재건축할것인지, 그렇지않으면비요르비카 (Bjørvika) 에새로히건립할것인지에관한것이었다. 퉤이엔은오슬로에서경제적으로가장낙후한지역중하나로서, 약물중독, 실업, 생계보조의임대아파트가밀집한지역이다. 반면비요르비카는오슬로피요르드연안의신흥개발지역으로, 부유한중상층의입지가예상되는곳이다. 뭉크뮤지엄의재건축논쟁은다양한의제를가진여러입장들사이에야기된일련의의견교환을보여주고있다. 그리고이논쟁들은예술에만국한된것이아니라, 정치, 경제, 관광, 도시발전그리고소외계층의포용에관해서도다루고있다. 이논문은이렇게다양한논쟁들의단면들을조사하고, 이들이어떻게뮤지엄의사회적역할과연결되는지알아보는것이다. 우선에르네스토라클루 (Ernesto Laclau) 와샨텔무프 (Chantal Moffe) 담론분석방법을통해서뭉크뮤지엄재건축논쟁을다섯가지의주요범주로나누고, 이들 5 개담론의주요특징을살펴보았다. 그결과다섯가지주요담론주제들중, 소외계층의포용과도시발전에관련된두담론주제가뮤지엄의사회적역할과관련하여언급되고있었다. 그래서이두담화주제가잘드러나있는텍스트를각 3 개씩선별하여노만페어클럽 (NormanFairclough) 의비판적담론분석방법을이용하여텍스트분석을실행하였다. 이분석은특정단어들이어떻게의도적으로혹은비의도적으로문맥에서쓰이고있는지짚어보고, 뭉크뮤지엄의사회적역할에대한잠재된의미를조명해보는것이다. 피에르부르디외 (PierreBourdieu) 의아비투스 (habitus) 와문화자본 (cultural capital) 의개념을이용하여뭉크뮤지엄이왜배타적인공간으로인식되는지, 그리고왜아트뮤지엄이소외계층의포용에어려운것인지에대해서검토해보았다. 그리고나서리차드산델 (Richard Sandell) 의포용의뮤지엄 (The inclusive museum) 이론을이용하여뮤지엄이소외계층을포용하는데어떤잠재력을가지고있는지보여주고자하였다. 이는뮤지엄의사회적포용력을강조하는노르웨이뮤지엄정책의방향과도닿아있다. 결론적으로새뭉크뮤지엄건립과관련된논쟁은여러방면에서뮤지엄의사회적역할과잠재적으로연결되는데, 특히소외계층의포용, 도시발전과관련된논쟁에서두드려졌다. 그리고대중매체에비춰지는현재의뭉크뮤지엄을통해, 뭉크뮤지엄이사회적으로배타적이라는인식이깔려있음을알수있었다. 또한관광객유치와경제적이익의관점에서만고려되고있는새뭉크뮤지엄의건립에서, 사회적포용과통합이라는뮤지엄의역할은간과되고있음을알수있었다. 사회적포용에대한생각을바꾸고자한다면, 뭉크뮤지엄과정치인들의생각의전환이있어야할것이다. 새뭉크뮤지엄은아직지어지지않았다. 앞으로뭉크뮤지엄과정치인들에게는, 뭉크뮤지엄이모든이들을위한장소가되고누구도배타적이고상징적인장애물이있는곳이라도느끼지않도록변화하는노력을할과제가남아있다. IX

10 X

11 Forord Sommeren2009flyttetjegtilNorgeogdebattenomdetnyeMunchmuseetvarpådette tidspunktetalleredegodtigang.medminakademiskbakgrunnikunsthistorieframitt hjemland,ogstorinteresseformunchskunstfulgtejegnøyemedidebattenomdetnye museet.i2013komjeginnpåmasterimuseologiveduniversitetetioslo,ogjeghadde praksisplassvedmunchmuseetvåren2014.dettegamegenytterligereinteressefor museumsdebattenogjegbestemtemegderforforåskrivemasteroppgavemed utgangspunktidebattenomnyttmunchmuseet. Nårjegnåfullføreroppgavenminviljegtakkeallesomharhjulpetmeggjennom studietiden.jegvilførstogfremstretteenstortakkgårtilminveilederlineesborg. Henneskonstruktiverådoginspirerendemotivasjonharværtuvurderliggjennomdet sisteåret.detharalltidværtoppmuntrendeoghyggeligihennesveiledningstimer. EnstortakkgårtilminekjærekollegaeriRiksantikvarensarkivogminsjefLise Storfjord.Dehargittmegoppmuntringogstøtteunderhelemintoårigemasterperiode oghjulpetmegnårdetharværtvanskeligåkombinerejobbogstudie. JegviltakkemingodevenninneVeronicaWeydesomhargittoppgavenengrundig korrekturlesningogkommetmedgodeinnspill.jegvilogsåtakkeannenyhamar, MyowonPark,JeongYeonKimogRobertLimforhjelpisistelitenslikatjegkunne kommeimål.entakkgårogsåtilminfamilieisørdkorea,forselvomjegharværtlangt hjemmefrahardeheletidenstøttetoghatttroenpåmeg. Sist,menabsoluttikkeminst,gårdenallerstørstetakkentilminkjæremann,Thomas RagazzonSmestad.Hanhargjorthusarbeidet,lagetgodmatogværtenreflektert mentorogdiskusjonspartner.hansspråkvaskavoppgavenharværtuvurderligoguten hanshjelpkunnejegikkehafullførtmasteroppgavenitide. SeungHaeYu Asker,mai2015 XI

12 XII

13 Innholdsfortegnelse Sammendrag.V Abstract.VII..IX Forord...XI 1.Innledning 1 Problemstillinger.2 Oppgavensinnhold Museumsdebattenskontekster EdvardMunchogMunchmuseetpåTøyen...5 MilepæleriEdvardMunchslivogkunstneriskvirke..5 Munchsønskeplassering dtallsdebattenomMunchmuseetsplassering.9 MunchmuseetpåTøyen Saksutviklingidebattenfra2005til BydeleneTøyenogBjørvika 16 Tøyen...16 Bjørvika Teoretiskogmetodologiskperspektiver.20 Diskursteori Grunnleggendeteorierogteoretikere Foucaultogdiskurs...21 LaclauogMouffesdiskursteori Kritiskdiskursanalyse.. 23 Faircloughstredimensjonalemodell.. 25 XIII

14 3.3Detinkluderendemuseumogmuseetsamfunnsrolle 26 Framuseumfordefå,tilmuseumforalle.27 Habitusogkulturellkapital.28 Sosialekskluderingogurbanisme.. 30 Tankenbakdetinkluderendemuseum 31 Norskkulturpolitikk museumforalle Metodiskbrukavdiskursanalyseogmuseologiskteoriioppgaven..33 Oppsummering Presentasjonavkildemateriale...35 Massemediasomkildemateriale.35 AvgrensningogbrukavAtekstioppgaven..36 KatalogiseringavinformasjonfraAtekst...37 Annetkildemateriale DiskurseridebattenomnyttMunchmuseum Riksantikvarensinnsigelsemotmuseumshøyden Lambdasommuseumsbygg Politiskogkostnadsbasertlokalisering Sosialinkluderingogekskludering Byutvikling Oppsummering Sosialinkluderingogekskludering Nærlesningavdebattekster..57 Tekst1:NødskrikfraTøyen...58 Tekst2:MunchdvedtaketerenseierforbeboernepåTøyen.62 Tekst3:Byutviklingtruermangfoldet..65 Oppsummering XIV

15 7.Museumogbyutvikling Nærlesningavdebattekster Tekst1:Munch totankerihodet?...69 Tekst2:Munchusynligisinhjemby.. 72 Tekst3:Enlevendeby Oppsummering Museenessamfunnsrolle Detinkluderendemuseum Museumsomredskapforbyutvikling Bjørvikaietbyutviklingsperspektiv..88 Tøyenietbyutviklingsperspektiv 91 9.Konklusjon 94 Videreforskning 97 Litteraturliste.. 98 Vedlegg1:Debattekster..107 Vedlegg2:Listeoveravisartikler 116 XV

16 XVI

17 Kapittel1.Innledning Munchmuseet 1 åpnetforførstegangdørenpåtøyeni1963.sidendengangharmuseet værtdenviktigsteinstitusjonenformunchskunstinorgeoginternasjonalt.museetkan ikkebetegnessomstort,ogdetharalltidværtbegrensetplassiutstillingsarealene.da SkrikogMadonnablestjåletframuseeti2004førtedettetilatmuseetmåttebyggesom ogmanmistetmyeutstillingsareal.i2005vedtokbystyretenstemmigåvurdere alternativerforutvidelseavmuseetpåtøyen.detharværtbredenighetomatnorge trengeretnyttmuseumsbyggforåhusemunchdsamlingen.detharimidlertidværtstor uenighetomlokaliseringogutformingavmuseet,ogdebattenseraldriuttilåendeselv omdetblevedtattåflyttemunchmuseettilbjørvikaden22oktober2014. Munchmuseeterblittendelavenpolitiskogkommersiellkampomulikeinteresser, hvormunchskunstogmuseetsbidragisamfunnetikkenødvendigvisstillerhøyestpå prioriteringslisten.denstørstediskusjonenharværtommuseetsplasseringmedfokus påbyggekostnader,mendetnyemunchmuseeterogsåblittdebattertpåulikenivåer,og trukketinnsombrikkeiulikesosialediskusjoner.analysenminvilsettefokuspået smaltområdeavdiskursensomhandleromhvilkensosialpåvirkningmunchmuseet forventesåkunnegisamfunnetavhengigavlokasjon.foråanalyseredetteundersøker jeghvordanmediadebattensspråkbrukubevisstellerbevisstsetterordpåmuseets samfunnsrolle. Oppgavenbyggerpåsentraleteorieromdiskursanalyse,mendenpraktiskeutførelsen avanalysenblirutførtmednormanfaircloughskritiskediskursanalyse.diskursanalyse kaniteorienbrukespåallemuligområder,mendeteravgjørendeatdiskursanalysen forblirbundettildetteoretiskeogmetodologiskegrunnlaget(jørgensenogphilips 2013:2).Denneoppgavenvilundersøkeendiskurssettfraetmuseologisksynspunkt, ogdetvilderforikkebligjortenuttømmendespråkliganalyseavtekstene.detjeger interessertiåundersøkeerhvordanspråkbrukidebattenkanbelysemuseenes samfunnsrolle.foråanalysereenslikpraksisvilikkespråkanalyseværetilstrekkelig,og Faircloughskriveratdiskursanalysenmåbindessammenmedkulturteoriogsosiologisk 1Fra2014harmuseetforandretskrivemåtefraMunchdmuseettilMunchmuseet. 1

18 teori(1995:62).vedåbindeanalysensammenmedsosiokulturellteoriommuseeneså knyttesanalysenoppmotmuseologifeltet.museologierifølgeicometstudiesom forskerpåmuseene.deteretbredtfeltsomblantannetforskerpåmuseeneshistorie, detsrolleisamfunnet,formidling,museumsarkitekturogmuseumslokalisering. 2 Jegvili minanalyseistørreellermindregradtaformegalledisseaspekteneved museologistudiet. Påsluttenav1980talletblebegrepetNy#museologiinnførtimuseumssektoren.Ny museologierenkritiskdiskursomdensosialogpolitiskerollentilmuseene(desvallées ogmairesse2010:55).teoretikernebaknymuseologivarinteresserteåforståhvordan detbesøkendepublikumoppfattermuseetogutstillingen,menogsåhvordandesom ikkebesøkermuseetoppfattermuseetogutstillingen(macdonald2011:2d8).dette gjordeatmuseenerettetmerfokuspåeksternemuseumsfunksjoner,ogmuseetsrollei samfunnetblelikeviktigsominterntarbeidsombevaringogforskning.sidendengang harmuseetsbidragtilsamfunnetblittviktigere,bådenasjonaltoginternasjonalt. Museetsamfunnsrollekanidagtolkespåmangeulikemåter.Jegkommertilåbruke teorisomviserhvordanmuseenepåvirkersamfunnetbådedirekteogindirekte.nårdet gjelderdendirektepåvirkningentarjegutgangspunktiteorierhvormuseerharblitt bruktsomredskapforbyutvikling.nårdetgjelderdenindirekteinnfallsvinkelenviljeg bruketeorieromdetinkluderende#museum#og#museenes#samfunnsrolle. Problemstillinger DebattenomdetnyeMunchmuseetharpotensieltenrekkeinnfallsvinklerdadetteeren diskurssomangårstoredeleravdetmuseologiskefeltet.somjegskrevinnledningsvis erdetetsmaltområdeidebattensomharvekketmininteresse;hvordandebatten ubevisstellerbevisstfremmertankerommuseetssamfunnsrolle.utifradetteharjeg lagettoproblemstillingersomerknyttettilhverandre.detførstejegspøromer:hvilke diskursererblittkonstruertidebattenomnyttmunchmuseum?denpåfølgende problemstillingeneravhengigavatdenførsteerblittbesvartoger:hvordanerdetblitt 2IfølgeKeyConceptofMuseologyavICOMermuseologi:anappliedscience,thescienceofthemuseum. Museologystudiesitshistory,itsroleinsociety,thespecificformsofresearchandphysicalconservation, activitiesanddissemination,organisationandfunctioning,newormusealisedarchitecture,sitesthathave beenreceivedorchosen,itstypologyanditsdeontology(desvalléesogmairesse2010:54). 2

19 sattordpåmuseetssamfunnsrolleidebattenomdetnyemunchmuseet? ProblemstillingenevilblibesvartvedåbrukeErnestoLaclauogChantalMouffes diskursteoriogfaircloughskritiskediskursanalyse,oganalysenvilblisetti sammenhengmedsentraleteorierinnenformuseologi.sentraleteoretikereerrichard Sandell,PierreBourdieuogDagSolhjell. Oppgavensinnhold Ikapittel2tarjegformegdetjegansersomrelevantbakgrunnsinformasjonom museumsdebatten.dettevilsimomentersomkontekstualisererdebatten.jegharblant annetsattdebattenisammenhengmedmunchslivog1940dtallsdebattenomdagens Munchmuseum.FormåleteråbelysehvordandagensMunchmuseetpåTøyenble etablert.kapitteletinneholderitilleggfaktainformasjonombydelenetøyenog Bjørvika,dadetteernødvendiginformasjonforåfulltutforstådebattenomdetnye Munchmuseet. Kapittel3forklareroppgavensmetodologiskeogteoretiskeperspektiver.Kapittelettar førstforsegdiskursanalytiskteoriogpraksismedhovedfokuspåfaircloughskritiske diskursanalysen.densistedelenavkapitteletbeskriversentraleteorierinnen museologiiforholdtilrichardsandellsdetinkluderendemuseumogmuseets samfunnsrolle.jegkommerogsåhertilågåinnpåpierrebourdieusbegreperom habitusogkulturell#kapital. Ikapittel4presentererjegdetempiriskeforskningsmaterialet.Jeggårherinnpå hvordanjegharfunnetfremtil,ogvalgtut,forskningsmaterialetoghvilkekriteriersom liggertilgrunnforutvelgelsen. Ikapittel5brukerjegLaclauogMouffesdiskursteoriforåundersøkehvilkediskurser somharoppståttidebattenomdetnyemunchmuseet.defemdiskursenejegharfunnet fremtiler:1)riksantikvarensinnsigelsemotmuseumshøyden,2)lambdasom museumsbygg,3)politiskogkostnadsbasertlokalisering,4)sosialinkluderingog ekskluderingog5)byutvikling.jegvilikapitteletforklarehvasomkjennetegnerdefem diskursenoghvilkemediatekstersomerrepresentativeforhverdiskurs. 3

20 Kapittel6og7analysereretutvalgteksterinnenfordiskursenomsosialinkluderingog ekskluderingogdetsammegjøresmedbyutviklingsdiskursen.idennedelenav analysenbrukerjegfaircloughstredimensjonalemodell. Kapittel8videreføreranalysenefrakapittel6og7ogfokusererpådetsistenivåeti Faircloughstredimensjonalemodellsomerdensosiokulturellepraksisen.Idette kapitteletknytterjeganalysensammenmedteorifrasentraleteoretikerinnen museologisomsandell,bourdieuogsolhjell. Kapittel9beståravrefleksjonerrundtresultatetjegharkommetfremtil,samtforslagtil videreforskning. 4

21 Kapittel2.Museumsdebattenskontekster Idettekapitlettarjegformegdetjegansersomrelevantbakgrunnsinformasjonfor debattenomnyttmunchmuseum.denførstdelenvilhandleomedvardmunchslivog hanskunst,ogavsluttesmedhistorienbak,ogdebattenom,byggingenavdagens Munchmuseum.Vedåundersøkefortidensdebattkanmantrekkelinjerogoppdage likhetstrekkmeddagensdebattomplasseringavmunchmuseetsomjegbeskriveri kapittel5.jegharderetterskrevetenkortoversiktoversakshistorientildagensdebatt omnyttmunchmuseumsomharpågåttfra2005til2014.munchmuseumsdebattenhari storgradhandletomlokaliseringavmuseetentenpåtøyenelleribjørvika.idensiste delenavkapitteletgirjegderforhistoriskinformasjonombydelentøyenogbjørvika,og viserogsådensosialeogøkonomiskesituasjonenidetobydelene. 2.1EdvardMunchogMunchmuseetpåTøyen MilepæleriEdvardMunchslivogkunstneriskevirke EdvardMunch(1863d1944)regnessomNorgesstørstekunstnerogproduserteet imponerendeantallkunstverkiløpetavsinlevetid.hanskunsterpåmangemåteren fortellingomhanslivfrabarndomtildød.damunchendavarlitendødehansmorog søsterjohannesophieavtuberkulose.hanvarselvogsåmyesyk,oghaddekronisk astmatiskbronkittogflereanfallavgiktfeberogreumatiskfeber(lande1996:39).både morensogsøsterensdødoghansegensykdompåvirkethanskunst,ogtemaersomdød, fryktogangstgårigjenimangeavmotivene. Munchbegyntesinkunstneriskekarrierepå1880dtalletdahanfikkplassvedDen Kongeligetegneskolei1881.ÅretetterforlotMunchskolenogleideetatelieri KristianiamedseksandrestudenterhvordefikkundervisningavChristianKrogh (Lande1996:227).1880dtalletkansespåsomMunchsutviklingsperiodeogdeterførst på1890dtalletviserhansomenmoderneoguavhengigkunstner(ydstie2008:11).fra 1885reisteMunchmyeiEuropaogbesøktebyersomParisogBerlin,hvorhanble påvirketavdestorekunstneriskestrømningenepådennetiden.hanbegyntesamtidigå deltapåsmåogstoreinternasjonaleutstillinger,oghanstartetmedåskapesegetnavni Europa.På1890dtalleteksperimenterteMunchmedulikestilretninger,oghanvarogsåi 5

22 enkortperiodeinnomimpresjonismen,noevisertydeligblantannetimalerietvår#på# Karl#Johan(1890).Stilenhansutvikletsegraskttilenteknikksomknyttestil symbolismeogsyntetisme(lande1996:228).motivenevaroftefargesterkeforenklede komposisjonersomskildretdetmodernemennesketssjelelivmedfokuspåerotikkens mørkeresider.verksomskrik,#vampyr,#madonna,#sjalusi,#aske#ogdøden#i#sykeværelset regnessommunchshovedverkfradenneperioden(høifødt2002:37). I1902fårMunchsittstoregjennombruddiBerlinogblirilangeperioderboendei Tyskland.EnavgrunnentilathanflyttetfraNorgehaddeågjøremedhansdramatiske bruddmedtullalarsen. 3 HanfølteathanbleuglesettblantsinevenneriKristianiasom hanmentestopåtullasside(lande1996:229).hanhaddeidenneperiodenflere utstillingerbådeiparisogberlinogutvikletennyfargesterkstilitrådmeddefranske fauvistene(høifødt2002:40).i1912blirhanitysklandanerkjentsomeninternasjonal kunstnerpåliklinjemedavdødekunstneresompaulcézanne,vincentvangoghogpaul Gauguin(Woll2008:11). I1909flyttetMunchtilbaketilNorge,ogkjøptei1916EkelypåSkøyen.PåEkelybygget hanflereutendørsatelierogproduserteenstormengdekunstverk.hanlevdeidenne periodenrelativtisolertfravennerogfamilieogreistemindreennhangjordetidligere. DettehaddenokogsåågjøremedkrigensomslårutiEuropa.Krigengjordeogsåat Munchvarbekymretforskjebnentilsinemalerier.Dennefryktenbleforsterketda nazistenei1937fjernetflereavhansmalerierfratyskemuseerogsolgtedemtil utlandet(høifødt2002:48). I1940,noenårførsindød,avslørteEdvardMunchsinintensjonomåtestamenterehele singjenværendekunstproduksjontiloslokommunevedsindød.hanvarpådette tidspunktetbekymretforatokkupasjonsmaktenskullebeslagleggekunstenhans,og den18.aprilskrevhansitttestament:oslo#kommune#får#mine#efterlatte#kunstverker,# tegninger,#tresnitt,#litografier,#raderinger,#samt#treplater#til#tresnitt,#litografiske#stener,# samt#graverede#kobberplater.#det#må#ikke#trykkes#av#mine#litografiske#stener,#treplater# eller#kobberplater.#der#kan#blott#selges#10#itii#eksemplarer#av#hver#av#mine#efterlatte# 3EdvardMunchogMathilde(Tulla)Larsentraffhverandrehøsten1898.Dehaddefradettetidspunktetet turbulentkjærlighetslivogforholdetenderbråttmedetrevolverskuddsomtreffermunchsvenstrehånd. 6

23 grafiske#verker. 4 #TotalttestamenterteMunchca.1200malerier,18000grafiskearbeider og7500tegningerogakvareller,samtendelandretyperkunstverk(falck2013:10). SamlingenøkteytterligeredaEdvardMunchssøsterIngerdødei1952ogtestamenterte sinsamlingavmalerier,korrespondanseogarkivmaterialetiloslokommune. 5 Samlingenhanetterlotsegvedsindød,ogsomidagforvaltesavMunchmuseet,måsies ogværeunikmedtankepåkvalitet,kvantitetogbreddesettiforholdtilandre monografiskesamlinger(falck2013:10).samlingeninneholderalletyperkunstverkav ulikkvalitetmednivåframesterverktilkuriosa. Munchsønskeplassering IdeenometmuseumhaddeværtiMunchstankermangeårførhansdød.Munchsideer ogmeningerometeventueltmuseumkommertydeligfremibrevfraedvardmunchtil direktørjensthiisvednasjonalgalleriet.utfrabrevutvekslingenkandetforståsatdet alleredepådettetidspunktetvarendiskusjonomplasseringogstørrelsepåmuseet. JensThiisvarenpromotørforåfåbyggetMunchmuseetpåTullinløkkasammenmed Nasjonalgalleriet.IThiissittbrevtilMuncherdethelttydeligathansådettesomen fordelogvarinnepåtankenomenslagskulturaksemedhistoriskmuseum, NasjonalgallerietogMunchmuseet.Dermed#forvandles#Tullinløkken#fra#en#ørken#eller#et# heslig#morads#til#en# fredet #MuseumsIfirkant,#bestående#av#N.G.#i#øst,#Historisk#Museum#i#vest,# NasjonalIgalleriets#nybygg#i#nord#og#MunchImuseet#i#syd. 6 #MenMunchvarselvikkesærlig begeistretforideenomåhamunchmuseetpåtullinløkka.jeg#har#skrevet#til#dig#og# forklart#dig#at#et#munchmuseum#på#tullinlökken#ikke#vil#tilfredsstille#de#krav#jeg#stiller#til# et#museum.#jeg#måtte#i#tilfelle#ha#et#stort#museum,#hvor#mine#friser#og#monumental# arbeider#kan#få#plass# #det#er#nok#av#steder#i#oslo#hvor#et#slikt#museum#kan#få#plass. 7 # Pågrunnavkrigenvarhanogsåbekymretforåsamleallsinkunstpåetsteddaen bombeellerbrannvillekunneødeleggehelehanslivsverkpåkorttid.hanskriverathan pådettetidspunktethargittopptankenometmuseum:således#har#jeg#opgitt# 4Arkivverket,EdvardMunchstestamentogdødsbo ( StatsarkivetdidOslo/EdvardsdMunchsdtestamentedogddoedsbo)(Lest ) 5Arkivverket,EdvardMunchstestamentogdødsbo ( StatsarkivetdidOslo/EdvardsdMunchsdtestamentedogddoedsbo)(Lest ) 6http:// 7http:// 7

24 museumstanken#og#har#efterhånden#fått#den#opfatning#at#et#eget#museum#ikke#er#så#heldig# for#mig. 8 #AtMunchhaddegittopptankenometmuseumvarnokingensannhet,og gjennomhansbrevforstårviathanselvfølteathanikkefikkdenoppmerksomheten hangjernevillehasamtidigsommuseetikkeblestortnok:det#vilde#jo#osså#være#godt#at## få#plads#til#mine#større#utkast (utelatt) #Dermed#synes#jeg#fremdeles#at#bygningen#på# Tullinløkken#ikke#var#heldig.#Den#første#plan# på #Frognerparken#var#da#bedre#da#det#måtte# gi#pla{ }ds#for#de#store#dekorationer. 9 IpapireneetterHalfdanNobelRoede 10 erdetblittfunnetkorrespondansemellom RoedeogMunch.HerbledetogsåfunnetetbrevfraRoedetilRittmesterL.ThrapJensen skrevetden28november1947,kunfådagerettermunchsdød.brevetbeskriver hvordanroedehaddespurtmunchomhvorhanvillehasittmuseum:da#spörgsmålet# om#beliggenheten#for#ett#fremtidigt#munchmuseum#for#noen#år#siden#blev#diskutert#i# Pressen#spurgte#jeg#Munch: I#Hvor#vil#du#ha#ditt#Museum.#På#Tullinløkken?#I#Nei# I#På#Sköyen#Gård#i#Aker?#I#Nei# I#På#Vindern#Hovedgård?#I#Nei# I#På#Frogner?#I#Ja# I#I#nærheten#av#Vigeland?#I#Ja 11 ## # DennetekstenviseratMunchgjernevillehabyggetetmuseumogathanikkevilleha detpåskøyenellertullinløkka,menpåfrognervedsidenavvigelandmuseet.sitatet blirogsåbruktibystyredebatteni1949sometargumentforåbyggemuseetpå Frogner. 12 VedMunchsdødi1944vardetendaikkekommetenavgjørelseomdetskulle byggesetmuseumtilhanskunst. 8http:// 9http:// 10HalfdanNobelRoede(1877d1963)varennorskpianist,komponist,filmregissør,kinodirektørog kunstsamler. 11MunchogEdvardGriegvedsidenavVigelandpåFrogner?Arbeiderbladet ogDeteraltså gåttpolitikkimunchdmuseet,aftenposten tekstenidetokildeneskillerseglittfra hverandre.# 12RolfStranger(1891d1990,Høyre)Bystyrereferat ,saknr.64,TomtforMunchdmuseet,side

25 1940[tallsdebattenomMunchmuseetsplassering ToåretterMunchsdødbestemmerOslobystyrei1946atdetskalbyggeseteget museumformunchskunst(høifødt2002:78).andreverdenskrighaddeførtmedseg byggerestriksjonersomgjordeatdettoktidførmuseetkunnerealiseres.imellomtiden rastedebattenomhvormuseetskullelokaliseres.ifinansrådsinnstilling og bystyrereferatetfra blirdetskrevetatdetvarutførtenbefaringpåfølgende tomterioslohvordetvilleværemuligåplasseremuseet:frognerarealet,mogens Thorsensstiftelseshage,Auroradtomten,Vestdvika,KjemiskLaboratoriumstomt Fredriksgate,AarsogVossskolestomt,St.Olavshotellstomtist.Olavsgate,Gamlefoss Bryggeristomt,TøyenAksendDenBotaniskeHage,TomtvedChr.Michelsensgate, ToppenavTorshovdalen,SandtaketTrondheimsveienogBjølsenarealet.Pågrunnavde mangealternativeneforlokaliseringbestemtebystyretatmunchmuseetskullebygges påentomtsomalleredevarioslokommuneseie.etterenutvelgelsesattmanigjenmed toalternativer,frognerarealetvisávisvigelanddmuseetellertøyendalternativeti søndredelavtøyenparken. Bilde1:PlasseringsforslagpåFrogneravThrapdJensen(Arbeiderbladet )ogforslagfraRolf HofmoomplasseringpåTøyen(Arbeiderbladet ) Debatteni1949harmangelikhetstrekkmeddagensdebattomlokaliseringavmuseet. Bakgrunnenforåundersøkehvasomskjeddeimuseumsdebattenpå1940dtalleterat deterinteressantåundersøkeomdeterdesammetemaenesomgårigjenidebatteni dag,elleromdetharværtenendringellerutviklingitemaenesomblirdebattert.deter ogsåviktigåforankredenpågåendedebattenomdagensmunchmuseumihistorienved atdetgirnyttigbakgrunnsinformasjonommuseetshistoriskeutviklingog samfunnsutviklingengenerelt. 9

26 Temaersomgårigjenidagensdebatt(sekapittel5)er;lokalisering,øst/vestdiskursen, sosialinkludering,bydelsutvikling,utformingavbygningen,transportosv.jeghari nesteavsnitttattutgangspunktifinansrådmannensinnstillingogbystyrereferatetfra 1949,ogfunnetfremtiltemaersomharlikhetstrekkmeddagensdebatt. ViserblantanneteninnsigelsefradirektørenforOslokommuneskunstsamlingJohan HenrikLangaard,hvorhanskriveromhøydeforskjellenepåTøyentomten.Hanskriver atdetervesentlig#at#museet#ikke#belemres#med#omfattende#trappeanlegg. 13 Dettevili praksissiathanvarimotetmuseumoverflereplan,oghanmenteatdetvilleblidyrtå planereområdetogatmuseetderformåtteflyttestilenannenlokasjonitøyenparken. Lysforholdeneimuseetvarogsåendelavdebatten,ogmotstanderneavTøyenmenteat detikkevilleblinoklysinnepåmuseet:først#og#fremst#ligger#det#for#lavt,#lysforholdene# vil#ikke#være#gunstige#for#et#museum#hvor#man#fortrinnsvis#skal#søke#å#få#dagslyset#inn#for# å#nyte#kunstverkene#på#den#rette#måte. 14 # Detvarogsåendebattomkulturinstitusjoneneskullefordelesibyenogikkesamlespå ettsted.finansrådmannen,egilstorsteinskrev:på#frognerjordet#ligger#nå#bymuseet,# Vigelandsmuseet#og#Vigelandsanlegget.#Skal#også#MunchImuseet#plassers#der,#synes#dette# området#å#bli#noe#overdimensjonert#m.h.t#kulturinstitusjoner#og#kunstverk.#det#må#være#en# viktig#oppgave#for#kommunen#å#sørge#for#at#det#reguleringsmessig#blir#en#viss#balanse# mellom#de#forskjellige#bydeler. 15 Øst/vestdiskursenkomogsåoppfleregangeri1940d tallsdebatten.eksempelvishevdettidligereordførerrolfstrangerat:spørsmålet# øst/vest#er#blitt#reist,#og#jeg#vil#med#en#gang#si#at#jeg#synes#det#er#meget#beklagelig#for#det# har#ingen#ting#med#denne#saken#og#gjøre. 16 Sosialinkluderingvarogsåettemasomblediskutertogoftesattisammenhengmed øst/vestdiskursen.her#gjelder#det#å#gjøre#en#av#de#største#kunstskatter#som#vi#har# 13HenrikLangaard(1899d1988,direktørenforOslokommuneskunstsamling)Finansrådmannsinnstilling ,saknr.64,TomtforMunchdmuseet,side54. 14PerKviberg(1881d1960,NorgeskommunistiskeParti)Bystyrereferat ,saknr.64,Tomtfor Munchdmuseet,side173 15EgilStorstein,Finansrådmannsinnstilling ,saknr.64,TomtforMunchdmuseet,side56. 16RolfStranger(1891d1990,Høyre)Bystyrereferat ,saknr.64,TomtforMunchdmuseet,side

27 tilgjengelig#for#en#ny#del#av#befolkningen,#og#det#må#være#bystyrets#oppgave#så#vidt#jeg#kan# skjønne#det,#at#man#førsøker#å#trekke#inn#den#delen#av#befolkningen#som#hittil#av#gode# grunner#har#stått#utenfor#inn,#slik#at#de#kan#nyte#det#godet#som#kunsten#og#kulturen#er. 17 # Tankegangenbakargumenteterslåendelikdagenstankeomatmuseetskalåpnesfor alledeleravbefolkningen.### ÅbrukemuseetsomredskapforbyfornyelseoggentrifiseringavTøyenvarogsåendel avdebatten:jeg#ser#dette#med#at#vi#reiser#et#munchmuseum#der#oppe,#som#et#ledd#i# arbeidet#for#å#sanere#strøket#for#å#få#hevet#det#kulturelt#og#for#å#skape#et#nytt# kultursentrum,#for#ikke#å#si#et#annet#sentrum. 18 ViseratTøyenogsådengangenvaret problemområdeforpolitikernesommentedekunneutvikleområdettildetbedrevedå leggemuseether. Detkanutifrabystyrereferatettrekkesfremendaflereargumenterbådeforogimot TøyenellerFrogner,menjegharherkuntrukketutenkelteeksemplerforåillustrere likhetermeddagensdebatt.den22februar1950bledetvedannengangsvotering vedtattåbyggemunchmuseetpåtøyenmed45stemmerforog39stemmerimot. 19 På dettetidspunktetvarjohanh.langaarddirektørforoslokommuneskunstsamlinger,og hanfikkderforogsåansvaretformunchsamlingen. MunchmuseetpåTøyen Iregiavkommunenebledeti1953utlystenarkitektkonkurransefordetnyemuseet.I 1954bledetenstemmigvedtattatGunnarFougnerogEinarMyklebustvant konkurransenmedsittbyggrondo#amoroso.byggetbleestimerttilåkoste6,5millioner kroneråbygge,ogdetteskullefinansieresmedoverskuddetfraoslokinematografer. 20 Noenfååretteratdetvarvedtattatmuseetskullebygges,bleReidarRevoldansattsom kuratorvedmuseetavdirektørlangaard.revoldsamarbeidetmedlangaardoginger Munchforåkatalogisereogfåoversiktoversamlingen(Woll2008:15).I1963stoRondo# Amorosoferdigettertreårsbyggetid,ogåpnetdøreneforførstegangden29mai. LangaardogRevoldsbeskjednekatalogoversamlingenvarfullført.Museetbleenstor 17AnneJohanneKvale(1924d,Krf)Bystyrereferat ,saknr.64,TomtforMunchdmuseet,side KarstenHeli(1898d1976)Bystyrereferat ,saknr.64,TomtforMunchdmuseet,side171 19MunchdmuseetskalliggepåTøyen,VG, Munchdmuseetkommer,VG,

28 suksess,ogdetførsteåretvardet174,000menneskersombesøktemuseet.iåretsom fulgtebledetgjortetstortinnsamlingsprosjektavarkivmaterialeogfoto,ogkatalogen overmunchskunstbleutvidettilågjeldehelehansproduksjon. Bilde2:RondoAmoroso Den15.mars1968bledetenstorskandalevedmuseetnårførstekonservatorReidar Revoldbleanklagetforåhastjålettrelitografierframuseetogomsattdissegjennomen kunsthandlerioslo. 21 TyverietbleoppdagetdakonservatorvedMunchmuseet,Paul Hougen,blekontaktetavkjøperenavetavlitografienesomvilleverifisererattrykket varekte.hanfattetmistankeomatlitografietvarstjåletframuseetfordihankunnese sporettermuseetsstempelsomvarforsøktfjernetfralitografietsbakside.under etterforskningenbledetoppdagetatrevoldhaddestjåletsåmyesom100verk. SkandalenendermedatRevoldblirfengsletfortyveriogheleriioktober1968. EtterskandalenmedRevoldvardetingenstoremedieoppslagomMunchmuseetinntil den23.februar1988,davampyr#blestjåletframuseet.detteførtetilskjerpede sikkerhetstiltak, 22 ogi1991skaffetdirektøralfbøemidlertilettilbyggtilmuseet. 23 DetteblegjortgjennomensponsoravtalemeddetjapanskeoljeselskapetIdemitsu# Kosan,somsikretrehabiliteringogutbyggingavlokalenepåTøyeniOslo.Utformingen avtilbyggetblegjortaveinarmyklebustogtilbyggetstoferdigi Formannskapetanmelder1.konservatorfortyveri,VG, EtavMunchdmuseethovedverkstjålet,NTBtekst, InstitusjoneneergladeforhjelpenDirektørAlfBøeiOslokommuneskunstsamlingererfornøydmed sinsponsor,menseringenfremtidislikeavtaler,aftenposten, Nymuseumsarkitektur:dPortaltilkunsten?,Aftenposten,

29 SelvmedMunchmuseetsnyesikkerhetstiltakskulledetikkegålengeførnoenigjenstjal malerierframuseet.den22.august2004blemalerieneskrikogmadonnastjåletunder etvæpnetran,noesomigjenførtetilatsikkerhetentilsamlingenmåtteøkes,ogbyrådet bevilgetpengertilutbedring. 25 Sikkerhetstiltakenegjordeatmuseetmistetmyeav utstillingsarealetogi2005bledetlagtinnetforslagibystyretomflyttingavmuseet Saksutviklingidebattenfra2005til2014 DebattenomdetnyeMunchmuseetharpågåttimangeår,ogdeterenmengdesaker somerblittdiskutert.jegharikkelagetendetaljergjennomgangavdebattenhvorjeg hargåttinnpåalletemaersomerblittdebattert,menharhellervalgtåkonsentrertmeg omdestoretemaene,herundersakersomharværtviktigforminoppgave. EtterranetavMunchmuseeti2004foreslårOslobyråd(HøyreogFRP)i2005åflytte museettilvestbanetomtenogsamlokaliseredetmedstenersenmuseet. 27 Forslagetblir nedstemt,ogbystyretgårinnforenutgreiingavmulighetenforåbyggeut MunchmuseetpåTøyen. 28 Venstre'foreslår'samtidig'å'flytte'museet'til'Bjørvika,'men' forslaget*blir*nedstemt*av*bystyret.*i*mai*2008*erklærte*byrådsleder*erling*lae*at*det* skalbyggesnyttmunchdmuseumibjørvika. 29 Detteblirvedtattavbystyretiseptember sammeår,ogdegårsamtidiginnforåsamlokaliseremedstenersenmuseet. Arkitektkonkurransenomnyttmuseumbleutlyst5.januar2009iregiavHAVEiendom AS.Den20.aprildetsammeåretbleLambdaavHerrerosArquitectosenstemmigkåret somvinneravkonkurransen.hovedbegrunnelsenvaratlambdavaretkomplett#og# fullstendig,#tilrådelig#museumsprosjekt#som#skaper#et#stort#potensial#for#rekreasjon#og# byutvikling#innenfor#munchiområdet.#prosjektet#introduserer#det#nye#museet#som#et# potensielt#landemerke#og#har#en#ærbødighet#i#forhold#til#operaen. 30 Den26.augustble juryensrangeringakseptertavbystyretmed36stemmer(høyre,venstre,sosialistisk VenstrepartiogFremskrittspartiet)mot23(Arbeiderpartiet,RødtogKristelig 25Byrådsak295, ,UtbedringeravMunchdmuseetmedsiktepåøktsikkerhet 26Byrådsak237, ,FlyttingavMunchdMuseet 27Byrådsak237, ,FlyttingavMunchdMuseet 28Sak511, ,FlyttingavMunchdMuseetdByrådsak237av MunchdmuseettilBjørvikadOgDeichmanskeogStenersenmuseetfølgermedNasjonalmuseetkan havnepåvestbanen,aftenposten, HavEiendomogOslokommune,MunchOmrådet,Juryrapport

30 folkeparti).imånedenesomfølgerforegårdetenintensdebattbådeomplasseringog utformingavbygget. I2010berRiksantikvarJørnHolmeomenutsettelseavprosjektetfordiLambdaeri stridmedoslokommunesreguleringsplanogbyggetvilsperreforviktigesiktlinjer, blantannettilmiddelalderparken.samtidigbegynnerflertalletforlambdaårakne,og SVgårinnforatdevilhaMunchpåTøyen.Den sierFRPneitil MunchmuseumiBjørvikaogdetrekkersegsamtidigfrabyrådetetteråtteårs samarbeidmedhøyre.inovembersammeårinngårap,sv,rødt,miljøpartietde GrønneogFrpenallianseforåfåstoppetLambdaiBjørvika.KulturbyggeneiBjørvika bestillersamtidigenrapportfraadvansia 31 hvordetgjøresenalternativutredningfor MunchpåTøyenogTullinløkka.Dennerapportenblirstempletsometbestillingsverkav blantannetfrp.idesember2011gårbystyretinnforåforkastelambdaoggjøreen uavhengigalternativutredningfraopakmetierfortullinløkkaogtøyen. DiskusjonenomTøyenogLambdafortsetterimediai2012ogdetretteskritikkmotde politiskeavgjørelseneomatdeterenskamforarvenettermunchatpolitikerneikke kanblienige.iseptember2012kommeralternativutredningenfraopakmetier 32 som konkluderermedatdetvilbliomtrentlikedyrtåbyggepåtullinløkkaellertøyensomi Bjørvika,menatbådeTullinløkkaogTøyenvilståferdigmangeårsenereennBjørvika. Detteførerigjentilenendringidebatten,ogLambdakommerigjenpåbanen.Statenved kulturministerhadiatajikforskuttererimars2013etsvarpåeneventuellsøknadom økonomiskbidragtilnyttmunchmuseum.tajiksieratstatenervilligtilåværemedpå finansieringenavmunchmuseet,mendetforutsetterenfullverdigsøknadogatdetmå væreetspleiselag,ikkeenubegrensettilgangtilpenger. Den blebystyregruppentilHøyre,Venstre,KrFogSVenigeomårealisere LambdaiBjørvika.DettevarkunmuligetteratSVhaddesnuddogstemteforutbygging ibjørvikahvisdetbleutførtetfemårigområdeprogramforutviklingavtøyen.dette 31AdvansiaNotatdsammenlikningavkostnadervedalternativelokaliseringeravMunchmuseet 32OpakMetier,Rapport:AlternativutredningerfornyttMunchdmuseum Tøyen,

31 innebarenstøttetiltøyenpå25millionerårlig.samtidigskullebemanningsnormen gjeninnføresibarnehageneogdetskulleopprettes700nyekulturskoleplasserioslo. 33 Den26.mars2014bleforprosjektettilLambdaferdigstiltogdetvistesegatprisenepå museetble2,3milliarderkroner. 34 Dettevar400millionermerenndetOpakMetier haddeberegnet,menden22.oktober2014bledetuansettfattetendeligvedtaketomå byggelambdaibjørvika. Forågienmeroversiktligfremstillingavsaksutviklingenharjeglagetentabellsom viserhovedmomenteneisaksutviklingenfra2005ogfremtil2014. Dato Sak/hendelse Bystyretvedtaråutgreiingmulighetenforutbyggingav MunchmuseetpåTøyen.Venstreforeslårsamtidigåflyttemuseet tilbjørvika,menforslagetblenedstemt BystyretgårinnforåsamlokalisereMunchdmuseetog StenersenmuseetinyttbyggiBjørvika DetspanskearkitektkontoretHerrerosArquitectosvinner arkitektkonkurransenomnyttmuseumsbyggmedutkastet «Lambda» OslobystyrevedtaråkjøpetomtiBjørvikamedLambdasom utbyggingskonsept Mars2011 Bystyreflertalleteriferdmedårakne.SVendrerstandpunktogvil hanyttmunchdmuseumpåtøyen.fremskrittspartietstøtter fortsattlambda. Juni2011 FremskrittspartietgårmedpåfortsattstøttetilLambda,moten avtaleompristakpålambdaognyedeichmanskebibliotekpå2,7 milliarderkronersamlet FremskrittspartietsierneitilnyttMunchdmuseumiBjørvika. Bystyresakenblirutsatt.TreukerseneregårFremskrittspartietut avbyrådetetteråtteårsamarbeidmedhøyre. November2011 Ap,SV,Rødt,MiljøpartietDeGrønneogFrpinngåren flertallsallianseforåstoppelambda RapportfraAdvansiakonkluderermedatLambdaerdetbilligste museumsalternativetogkanbyggespåkortesttid. FlertalletibystyretforkasterLambda. Beslutningavåstoppearbeidetmedkonseptet<Lambda>påfelt B5iBjørvika Beslutningavåutredealternativelokaliseringeravnyttmuseetpå Tulllinløkkaogpåtøyen 33Flertall'for'Munch'i'Bjørvika'og'satsing'på'Tøyen ( 34Vedåpningi2019vilkostnadeninkludertprisstigningogrenteutgifterkommepå2,7milliarder2019 kroner(<<lambda>>ibjørvikaskalkoste2,3milliarder,nrk, ) 15

32 2.3BydeleneTøyenogBjørvika MunchdebattenharikkebarehandletomlokaliseringpåTøyenellerBjørvika.Dethar ogsåblittdiskutertandrelokasjonersomvestbanenogtullinløkka(dagens Nasjonalgalleri).JegharvalgtåutelatealleandrelokasjonsmuligheterennTøyenog Bjørvikasidendeterdissetoområdenesomharværthovedalternativene. Idettekapitteletharjegderforfunnetfremtilbakgrunnsinformasjonomdetobydelen slikatdebattenomdetnyemunchmuseetkansesilysavdensosiale,kulturelleog økonomiskesituasjonensompregerdetobydelene. Tøyen NavnetTøyenhenviseregentligtilTøyenHovedgårdsomopprinnelighetTadvin,etord somersammensattavtad(gjødsel,skitt,møkk,svart)ogvin(eng,mark). 35 Tøyener offisieltikkeenegenbydel,meneretområdeavoslohvorhalvpartenliggeri GrünerløkkabydeloghalvparteniGamleOslo RapportfraOPAKMetierkonkluderermedatalternativenepå TøyenogTullinløkkaikkeerbilligereårealisere,ogvilståferdig mangeårseinereennlambda. Mars2013 KulturministerHadiaTajikforskuttereret«ja»påeneventuell søknadomøkonomiskbidragtilnyttmunchdmuseum SVsnurogdannerflertall,sammenmedbyrådet,forLambdai Mars2014 Bjørvika,ibyttemotbetydeligeoppgraderingeravTøyendområdet. Oslokommunesøkerstatenomåfådekketomtrentenmilliard kroneritilskuddogmomskompensasjonforbyggingavdetnye MunchdmuseetiBjørvika Forprosjektetblirferdigstilt DetblirendeligvedtattavbystyretatLambdaskalbyggesi Bjørvika TøyengatastartervedGrønlandsleiretogerenavdeeldsteinnfartsårenefraøsttil sentrum(huse2010:17).områdetvartidligereenforstadtiloslo,ogdeflestebeboerne tilhørtedetlaveresamfunnssjiktetoghaddederforfærrerettigheterenndesombodde innenforbyensporter.detvarførsti1859og1878atheletøyenområdetbleinkludert somendelavoslo(gjerland2010:9).fordelenmedåboutenfor muren varathusene 35http:// 16

33 kunnebyggesitreverkistedenformur.utbyggingenetter1859vitneromatdetteble håndhevetfordideflestebyggenefradettetidspunktetogfremoverblebyggetimur. Fra1875til1900øktebefolkningeniOslofraunder100,000tilover200,000,noesom førtetiletbehovforflereboliger(huse2010:18).påtøyenvardenyebygårdene pregetavsmåleiligheterhvordetboddestorefamilier,ogpåbakkeplanvardet verksteder,dagligvarehandelogkafeer.kiellandsdropsfabrikklåogsåitøyengata,men denblelagtnedi1975. På1970dtalletbegynteTøyenåforandresoginnvandrerefraalleverdenslandpreget området.mangeavdetradisjonelleforretningeneblelagtned,innvandreretokover lokaleneoggatafikktilnavnetlille#pakistan(huse2010:18).tøyenharilengretidhatt sosialeproblemer.tøyener,somjegskrevtidligere,endelavbydelgamleoslosom utgjørcirkasyvprosentavoslosbefolkning.bydelenhar1.809kommunaleboligerog 600avdisseerpåTøyen. 36 Itilleggtildetteerflereinstitusjonstilbudforrus,psykiatri ogbostedsløsesamletiområdet.hvistøyensammenlignesmedbydelenenordstrand, Ullern,Frogner,ogNordreogVestreAkersomhar5gangersåmangeinnbyggeresomi GamleOslo,hardetilsammen315færrekommunaleboliger.Undersøkelserfra2007og fremtilidagviseratentredelavbarnaigamleoslovokseroppifattigdom 37 ogenav firefamiliermottarsosialstøtte. 38 Tøyenområdeteridagigjenunderforandringogressurssterkeinnflytterevilnå,ogi fremtiden,kunneforandretøyenområdet.ifølgeenlevekårsrapportfra2007har bydeleneiindreøsthattenøkningavunghvitmiddelklasse,menogsåmiddelaldrende parsomvilflytteinntilbyen(huse2010:17).detteersignalerpåatområdeteri startenavengentrifiseringsprosesssomkanføretilstoreendringeritøyens befolkning. Tøyeneretområdemedmangesosialeproblemerogflereavdepolitiskepartiene,som SVogArbeiderpartiet,ønsketåbrukeMunchmuseetsometverktøyforbyfornyelsepå Tøyen.DennetypenbyfornyelsestilleristerkkontrasttilbyfornyelseniBjørvikavedat 36EtløftforTøyensbefolkning?,NRK, http:// lavinntekt(lest ) 38http:// 17

34 denfokuserermerpåhevingavsosialestandarderennestetikkogøkonomisk verdiskapning. Bjørvika I1050grunnlakongHaraldHårdrådeOslobyiBjørvikaogbyenbegynteisamme periodeåvoksevoldsomt.i1624herjetdenstorebybrannenioslo.brannenvarteitre dagerogfikkdramatiskekonsekvenserforbjørvikavedatbyenbleflyttetvestoverog byggetopprundtakershusfestningogbjørvikableethavneområde. I1860bleBjørvikaNorgesstørsteverftsområdevedatNylandsMekaniskeVerkstedble etablerther.byggetlåplassertderhvoroperaenbefinnersegidag.verkstedetbygget storedampmaskiner,dampskipogdamplokomotiver. 39 Frastartenav1900dtallethar Bjørvikaværtetavlandetsviktigsteknutepunkterfortransport(Butenschøn2013: 366).Detvaretsumpeteområdehvortømmerogplankerblelagretførutskiping. Områdetvarpregetavhavneskuroglossekranersomtokimotskipscargofrahele verden,ogbjørvikavarenavdeviktigstebrikkeneinorgesvoksendeøkonomi.det storehavnelageretstoferdigi1920oghavnenvardapåhøydenavsinbetydning. Kristianiavoksteikkefremlangssjøen,menlåskjultbakAkershusfestningogkunto gatergikknedtilbjørvika.bakkaieneblebjørvikabyggetututenenoverordnetplanpå dårliggrunnforhold.byenvarvendtmotskogeneoginnlandet,ogdetvarførsti1915da detblebestemtåflytterådhusettilpipervikaatbyendannetenforbindelsetilfjorden. Rådhusetstoferdigi1933,menhavnenfortsattepåmangemåteråværeindustriellog utilgjengelig,noedenfortsatteåværegjennomkrigsårene. EtterByenogFjordenkonkurranseni1982,somblevunnetavHvoslefdEideogPetter Bogen,bestemtebystyreti1985athavneområdetskullefåennyfunksjoniOslos bybilde.enmerdetaljertplanblevedtatti1988,mendetvarførstvedvedtaki2008at planenbleendeligvedtatt(butenschøn2013:370).grunnentildenlange planleggingsprosessenharværtmegetkompliserteogforurensedegrunnforhold,et innfløkttrafikkbilde,eiendomsforholdogmulighetenforenstormengdearkeologiske funniområdet. 39HistoriskfaktafraBjørvika, ( ) 18

35 HvemsomskullebetaleforkostnadeniBjørvikaharheletidenværtetomdiskutert tema.statenønsketåbetalekunforoperahuset.høyresbyrådvillebelaste kommunekassenmedminstmuligkostnader,ogønsketatutbyggingenskullebetalefor segselv(butenschøn2013:372).detblederforiregiavhavnevesenetogbyrådetioslo etablertflerehalvoffentligeselskaper:haveiendomas,osuas,bjørvikainfrastruktur ASogBjørvikaUtbyggingAS.Alloffentligeiendomblevederlagsfrittoverførttildisse selskapenemotatdeskulleståforutbygging,investeringer,planlegging, prosjektstyring,markedsføringogsalg.selskapeneberegnetatdetmåttebygges 840,000kvadratmeterforåkunneutførebyggingenmedfortjenesteogkommunen måttegarantereforetsliktutbyggingsvolum(butenschøn2013:372). Detskalbyggesca.5,000boligeriBjørvikaog20,000personervilhasinarbeidsplassi detteområdetnårdetstårferdig.kritikernemeneratområdetvilblipregetav hard arkitekturhvordetikkeerromforskiltellerblomsterpottersomkanforstyrrefasaden. Butenschøn(2013:372)skrevatdetikkeeroveraskendeatBjørvikapregesavhøye byggfyltavbank,forsikringogrevisjonsfirmaersomkanbæresærdeleshøyeleiepriser, ogatdetsombyggesavboligerknaptnokerforvanligebarnefamilier.planenvarogså atdetskullebygges10%utleieboliger,mendetteerreduserttil5%itilleggtilatboliger for vanligefolk eromdefinerttilstudentboliger. SomjegskreviavsnittetomTøyensåerbyutviklingeniBjørvikaenheltannentype byutviklingenndenvivillehasetthvismuseetblebyggetpåtøyen.bjørvikaharlite boligbebyggelseogdethandlerikkeomåøkelevestandardenfordendårligstiltedelen avbefolkningen.bjørvikahandleromøkonomi,politikk,estetikkogturisme. 19

36 Kapittel3.Teoretiskeogmetodologiskeperspektiver JegvilidenneoppgavenanalyseredebattenomdetnyeMunchmuseetvedbrukav diskursanalytiskteoriogmuseologiskteoriknyttettilmuseetssamfunnsrolle.dette kapitteletvildrøfteteoriensomliggertilgrunnforoppgavenogsettedeni sammenhengmedforskningsmaterialet.kapitleterikkeenuttømmendebeskrivelseav deteoriersomfinnes,mendetsomharværtviktigeråplassereminoppgaveidet teoretiskelandskapet. Diskursteori Detfinnesingenenhetligdefinisjonavdiskurs,mensermanietleksikondefineresen diskurssomen#samtale,#vidløftig#drøftelse,#disputt,#men#betegner#også#en# sammenhengende#rekke#med#språklige#enheter#ytret#i#en#gitt#kontekst.#diskursiv#betyr#det# som#skjer#i#løpet#av#en#diskurs#eller#samtale. 40 #Uliketeoretikereharlengeprøvdåerobre definisjonenmedsineteorier. 41 Faircloughbeskriverendiskurssometelementi samfunnslivetsomersterktknyttettilandreelementer(fairclough2003:3).hanskiller mellomtobetydningeravdiskurs.deneneerdominerendeispråkstudierogerdiskurs somensamfunnshandlingoginteraksjon,altsåvedatfolksamhandlerienvirkelig samfunnssituasjon.denandreerdominerendeipoststrukturalistisksamfunnsteori gjennommichelfoucault.herblirdiskurssettpåsomensamfunnskonstruksjonav virkeligheten,altsåenformforkunnskap.denenklestedefinisjonenåforståermuligens PhilipsogJørgenssomsieratendiskurser#en#bestemt#måte#og#snakke#om#og#forstå#(et# utsnitt#av)#verden#på#(2013:9).bådefaircloughogphilipsogjørgensdefinisjoner handleromhvordandiskurserisamfunnetstyrerhvaoghvordannoeformuleres,ytres ellertenkes,hvordandiskurserkonstrueresogblirakseptertsomsannhetellerikkeog hvordandeforandres.detteeralleelementersomjegvilkommeinnpågjennommin diskursanalyse,ogteorieneerverktøyetsombrukesforåsvarepåmine problemstillinger. 40https://snl.no/diskurs#(Lest ) 41Rose(2012:190)definerer itreferstogroupsofstatementsthatstructurethewayathingisthought, andthewayweactonthebasisofthethinking.inotherwords,discourseisaparticularknoweledge abouttheworldwhichskapeshowtheworldisunderstoodandhowthingsaredoneinit. LindaNead(1988:4)definertediskurssom aparticularformoflanguagewithitsownrulesand conventionandtheinstitutionswithwhichthediscourseisproducedandcirculated 20

37 3.1Grunnleggendeteorierogteoretikere Detfinnesflereteoretikeresomharskrevetomdiskursanalyseoglagetulikeverktøy somkanbenyttesienanalyse,mendeflesteteorieneerallikevelknyttetsammen,og lignerpåhverandre,selvomdeharennoeulikfremgangsmåte.jegvilidettekapittelet gåinnpåteorienfratoavdestørsteteoretikerneinnendiskursteorisomhardannet grunnlagetfordenmodernediskursanalysen.deterogsådisseteoretikernesomdanner grunnlagetforfaircloughsteorieroganalyseverktøysomjegkommertilåbenyttei storedeleravoppgaven. Foucaultogdiskurs MichelFoucaultvarenavdemestproduktivefilosofeneinnensamfunnsvitenskapog harhattstorinnvirkningpåintellektuellestankerommakt,diskurs,styresett, subjektivitetogkunnskap(venn2011:240). BegrepetdiskursersentraltbådeiFoucaultsteoretiskeargumenterogihansmetodikk. IfølgeFoucaultharendiskursmaktvedatdenerproduktivgjennomådisiplinereen personellersubjekttilåtenkeoghandlepåbestemtemåter.dennetankenkanpå mangevirkesompessimistiskogundertrykkende.menfoucaultmeneratdetteikke nødvendigviserslik,fordettvingerikkeetmennesketilåtenkeellerhandlepåen bestemtmåte,mendetbidrartilatmennesketskapersegselvgjennomdiskursen. Foucaultmenteogsåatvårtselvbildeformesgjennomdiskurser,ogdetsammegjelder forobjekter,relasjoner,stederogscener.dettebetyratdiskursenprodusererverden slikviforstården(rose2012:192). Foucaultvarogsåveldigopptattavmaktoghvordanmaktoppfattesogbrukesiulike samfunnslag.hanargumenterteforatmaktikkeernoesomblirpålagtfratoppenav samfunnsstigenogsomstrekkersegheltnedtildeundertryktebunnlagene(rose2012: 192).Hanmentederimotatmaktvaroveralt,sidendiskursogsåvaroveralt.Dettebetyr atmaktfinnespåallenivåerogiallesamfunnslag.pågrunnavdettefinnesdetogså mangfoldigediskurser,ogmangeavdemutfordrerhverandre.foucault(1979:95) hevdetatderdetermaktfinnesdetmotstandogdetersomregelmerennen motstander.detteførerigjentilatdetogsåblirenkampmellommotstandernefordialle konkurrereromåværehovedutfordreren(rose2012:192).sammenhengenmellom 21

38 maktogkunnskapvarogsåviktigforfoucault,oghanmenteatkunnskapogmaktvar innebygdihverandre.detteerikkebarefordiallkunnskaperdiskursivogalldiskurser gjennomsyretmedmakt,menfordimaktutøvendediskursereravhengigavatetstort publikumtolkerdereskunnskapsomsann(rose2012:193).detkanderforsiesat kunnskapkonstruerermakt,detteerogsådensammetankegangentilbourdieusomjeg vilkommetilbaketilsenereikapittelet. SelvomFoucaultlagrunnlagetfordiskursteorienslikvikjennerdenidagogpåvirketet bredtsosialvitenskapeligdoghumanistiskfagområde,erdenikkeenkelåanvendeien praktiskanalyse. 42 Dadetfinnesmangeandreanalyseverktøysomermertilgjengelig harjegvalgtåikkebrukehansverktøyidiskursanalysen.tankenehansomdiskurs, maktogkunnskapharimidlertiddannetgrunnlagetforalleseneremetoderfor diskursanalyse,ogogsålauclauogmouffeogfairclougherblittpåvirketavfoucaulti sineteorier. LaclauogMouffesdiskursteori GrunnlagetforLaclauogMouffesteorierbeskrivesidereshovedverkHegemony#and# Socialist#Strategy#(1985).Tankegangenbakdiskursteorieneratsosialefenomener nestenaldrikansiesåværeavsluttedeellertotale(jørgensenogphilips2013:34).dette betyratbetydningenogformåletbakendiskursaldrikanfastlåses,noesomskaperen konstantsosialkampomdefinisjoneravsamfunnetogidentitet,ogdennekampenkan tilsluttfåsosialekonsekvenser.formåletmeddiskursanalyseeråfølgedennekampen somprøveråskapesosialentydighetpåallenivåer. TeorienetilLaclauogMouffeerbyggetpåenmoderasjonognytenkingavmarxismeog strukturalisme/poststrukturalisme(jørgensenogphilips2013:35)ogdeterviktigå prøveåforstådennesammenhengenforåkunnefåetklartbildeavhvordanteoriener byggetopp.marxismehenvisertildetsosiale,mensstrukturalismentilbyrenteoriom betydning.nårdetteplasseresogbrukessammenkanheledetsosialefeltetforståssom etnettavbetydningsdannelsesprosesser.betydningsdannelsekanforståssomensosial 42Barrett(1991:127)skrevathansmetodiskeuttalelsererhellervage,NielsAkerstromAndersen(2002: 75)sierathanofteikkefulgtesineegnefremgangsmåterogRoseskrevatdenmetodologiskearvenetter Foucaulterkomplisertogdiffus(Roes2012:194) 22

39 prosesssomprøveråfikserebetydningiensaussureskstruktur. 43 Dettebetyratman gjennomspråketforsøkeråsettefasttegnenesbetydningiforholdtilandretegn. Forsøketpååskapeetslikfastlåstnettverkavbetydningererumuligfordienkonkret fastleggelseavtegnenesbetydningerkontingent, 44 dettebetyrdet#som#er#mulig#uten#å# være#nødvendig(jørgensenogphilips2013:35).deterdissestadigeforsøkenepåå skapeenfastlåstbetydning,mensomaldrilykkes,somerutgangspunktforanalysen. Dettefordideterdiskursanalysensformålåkartleggeprosessenehvordetkjempesom hvordantegnenesbetydningskalfastlåses,oghvornoenbetydningerblirså konvensjonelleatdeoppfattessomnaturlige(jørgensenogphilips2013:36).deteret slikforsøkviseridebattenomdetnyemunchmuseethvorenmengdeulikediskurser kjemperomhegemoniforsineytringerogtankersomdevilatfolkskaloppfattesom ubestridtogriktig.jegkommerderforogsåtilåbenyttelaclauogmouffesteorisom verktøyikapittelfemforåfinnefremtilhvilkediskursersomharoppståttidebatten omdetnyemunchmuseet,oghvordandisseforholdersegtilhverandre. DetfinnesenmengdeandreelementeriLaclauogMouffesteorier,mendadisseer mindrerelevantforminoppgaveviljegikkegåidybdenpådemher.kortoppsummert kanmansiatlaclauogmouffesmeningereratalterkontingent(chouliarakiog Fairclough:1999:120).Dettebetyripraksisataltkunneværtannerledesogkanbli annerledesogdeterdettekritikernemenererfeil.ifølgediscourse#in#late#modernity (1999)avLilieChouliarakiogNormanFaircloughargumenteresdetforatLaclauog Mouffeoverseratikkealleindivideroggrupperharliktilgangtilåinteragereien diskursogdermedskapeforandring(1999:120d121).demeneratstrukturelle samfunnsforholdsomklasse,etniskgruppeogkjønnkansettebegrensningerfor individetsmulighettilåskapeforandring. 3.2Kritiskdiskursanalyse Kritiskdiskursanalyseblirilitteraturenbruktpåtoulikemåter.Denhenviserførstog fremsttilfaircloughskritiskediskursanalyse,menogsåtilenbrederegruppe 43Saussuresstruktureratetenkelttegns/ordsbetydningfårsinspesifikkeverdi/meningvedatdeter forskjelligfraandretegn/ord.etorderdermedspreddutietnettverkelleren struktur avandreorddet erforskjelligifra,ogdeterikraftavåværeforskjelligfraandreordatdetfårsinbetydning(jørgensog Philips2013:19). 44https://snl.no/kontingent/filosofi(Lest ) 23

40 diskursanalysersomfaircloughogsåerendelav(jørgensenogphilips2013:72). 45 Faircloughsmodellbeståravetfilosofiskgrunnlag,teoretiskemetoder,metodologiske retningslinjerogspesifikketeknikkertilspråkanalyse.denbrederegruppenbestårav diskursanalytikeresombrukerenlignendefremgangsmåtesomfairclough,mendet finnesifølgejørgensenogphilipsingenkonsensusomhvemsomtilhørerdenne kategorien(2013:73). Formåletmeddenkritiskediskursanalyseneråbelysedenlingvistiskediskursive dimensjonavsosialeogkulturellefenomenerogforandringsprosesser(jørgensenog Philips2013:73).Diskursomfatterikkekuntaleogskriftspråk,ogideeltsettburdeman sepåsammenhengmellomtekstogbilde. 46 Idenkritiskediskursanalysenerdiskursen viktigformforsosialpraksissomkonstituererdensosialeverdensamtidigsomden konstitueresavandresosialepraksiservedåståietdialektiskforholdtilandre dimensjoner(fairclough1995:54d55).faircloughskrevatspråkbrukalltider konstituerendefor(1)sosialeidentiteter,(2)sosialerelasjonerog(3)kunnskapog tro/overbevisning.detvilsiatenhvertekstgirsittegetbidragtilåformedisse aspekteneisamfunnogkultur.språkbrukerkonvensjoneltkonstituerendeogbidrartil åreprodusereogopprettholdeeksisterendesosialeidentiteterogrelasjonersamt kunnskapogtro,menspråkbrukkanogsåværekreativogvildermedbidratilå forvandledem. Atanalysemetodenblirkaltkritiskhengersammenmedenerkjennelseavatvårsosiale praksisgenerelt,ogvårbrukavspråketisærdeleshet,erbundetoppmotårsakerog effektersomviikkevilværeklaroverundernormaleforhold(fairclough1995:54). Vanligefolkharoftevanskelighetermedåseforbindelser,brukavspråketogutøvelse avmaktiendiskurs,menhvisdetgjøresenanalysevildetsesatdissemomenteneer heltessensielleforåutøvemakt.denkritiskediskuranlysenoppfatterikkesegselvsom politisknøytral,menregnersegsomenkritiskinstanssomerpolitiskengasjertisosial forandringogharsomhensiktåavsløredemaktforholdenesomdendiskursive praksisenvilopprettholde(jørgensenogphilips2013:76). 45Detfinnesingenkonsensusomhvemsomtilhørerdenbrederegruppenavkritiskdiskursanalyse,men FaircloughogWodaklagetisinartikkelCritical#Discourse#Analysisfra1997enoversiktover diskursanlytikeresomdementetilhørtedenkritiskediskursanalysen(jørgensenogphilips2013:72). 46Iminoppgaveharjegvalgtåsebortfrabildeanlysedadettehaddegjortanalysearbeidetforstortog komplekstiforholdtildenneoppgaven. 24

41 Faircloughstredimensjonalemodell Faircloughdefinererendiskurssomenmåteåkommuniserepåsomgirbetydningtil opplevelserutifraetbestemtperspektiv(fairclough2003:26).dettebetyratdeter muligåskilleenbestemtdiskursfraandrediskurser,oggjennombrukav metodologiskeverktøyerdetmuligåanalysereentekst. Faircloughstredimensjonalemodelleretanalytiskverktøysombrukesgjennom empiriskforskningpåkommunikasjonogsamfunn(jørgensenogphilips2013:80). Modellenegnerseggodttilmaterialetsomskalanalyseresidenneoppgaven,hvordet ermuligåanalyserebådedenpågåendediskursen,menogsåknyttedenmotrelevant museologiskteori. Faircloughstredimensjonalemodellforkritiskdiskursanalyse Modellentarutgangspunktienkommuniserendebegivenhet 47 ogserpåtreulike nivåer:tekst,#diskursiv#praksis#og#sosiokulturell#praksis(fairclough1995:57).denførste dimensjonensomundersøkesertekst.#dettekanbådeværeskriftligellermuntligtekst, ogdenmuntligekanogsåkombineresmeddetvisuellehvisdetersnakkomtv,filmetc. 47Denkommuniserendebegivenhetkanforklaressomettilfelleavspråkbruk.Detkanværeen avisartikkel,filintervjuosv. 25

42 Tekstanalysentarforsegdetradisjonellespråkelementenesomvokabular,semantikk, dengrammatiskeoppbyggingenavsetningerog/ellermindredelerog tekstoppbygningen.detinvolvererogsååanalysereideenbaksetningsoppbyggingen, hvordandeerknyttetsammenogdenoverordnedestruktureniteksten.detteeralle språkligeelementersomermedpååkonstruerediskursenogdenlingvistiske sjangeren. Dendiskursive#praksisenanalysererdebakenforliggendeprosedyreneforåskapeen mediatekst,oghvordantekstenunderproduksjonogkonsumpsjonforandresogsesi sammenhengavandretekster(fairclough1995:59).oppsummertkanmansiatdet analysereshvordantekstforfatterenbrukereksisterendediskurserogsjangreforå skapesinegentekst,oghvordanleserengjørdetsammenårtekstenkonsumeres. Densistedimensjonenerden#sosiokulturelle#praksisen.Hovedmåletmedkritisk diskursanalyseeråfinnefremtildeforbindelsenesomfinnesmellomspråkbrukog sosialpraksis(jørgensenogphilips2013:82).noeavdetviktigsteeråundersøkerollen tildendiskursivepraksisogomdenopprettholderdensosialeordenelleromden sosialeordenforandres.densosiokulturellepraksisenkanforholdesegtiltekstenpå ulikeabstraktenivåer:denkaninvolveredemernærliggendetemaenerundtteksten, denstørreinstitusjonellepraksisentekstenerendelav,ellerenmyestørreinnramming iformavsamfunnogkultur.allenivåenegirmulighettilåforståtekstenogdenbredere sosiokulturellepraksisendenerendelav(fairclough1995:62).endiskursanalysemå derforbrukeannenrelevantteorisomsosiologiskteoriogkulturteori.jegharimin diskursanalysevalgtåknytteanalysentilteoriomdet#inkluderende#museumog museenes#samfunnsrolle. 3.3Detinkluderendemuseumogmuseenessamfunnsrolle Foråforståhvasomliggerbaktankenomdetinkluderendemuseumoghvordan museenessamfunnsrolleharblittdetdeneridagerdetnødvendigåsetilbakeitid,og undersøkehvordandeførstemuseeneutvikletsegfraåværeforderikeogprivilegerte tilåbliinstitusjonersomvaråpneforoffentligheten. 26

43 Framuseumfordefåtilmuseumforalle Samfunnselitenhartilalletiderværtopptattavåsamleognytekunstforåvisederes maktogformue(mcclellan2008:157).deførstekunstsamlingenebleskaptgjennom renessansensmesener,samtgjennomutviklingenavenestetiskdiskurssomdistanserte kunstfradetsamfunnsnyttigeogsattebetraktningavform,maleriskforfengelighetog opprinnelsehøyereennfunksjon.selvomikkealleielitensamletpåkunstvarkunnskap omkunstogantikviteterettegnpåatdevarskiltfradelavereklasserogatdehadde egenskapersomgjordedemegnettilåinnehaenmaktposisjon(mcclellan2008:157). På1700dtallethaddedetutvikletsegetnettverkavkritikere,kunsthandlere,kunstnere ogsamleresomvarholdtsammenavkontakterogfellesdiskurser.adgangtildenne lukkedeverdenkrevdedenriktigesosialeklasse,menogsåmestringavkritiske begreperogkunsthistorie.selvomdetfantesmyekunstsomvaråpenforoffentligheten, somikirkerogoffentligerom,varogsådennesfærenpregetavkunstinteresserte amatørersomkungainnpasstildemsomrespondertepå riktig måtenårdefikkseet kunstverk.dissetendensenbletilsluttsystematisertiopplysningsestetikkentilkantog andresomdefinerteestetiskresponssometprivilegiumforbeholdtbetrakteresomvar frigjortfrasubjektivitetogdetsurenebegjær(mcclellan2008:158).detatdumåtteha statusellerkunnskapforåkunneverdsettekunstgjordeatkunstkunvartilgjengeligfor enbegrensetdelavbefolkningen. Dengrunnleggendetankenometmuseumforallebleutvikletmedåpningenav Ashmoleanmuseumi1693ogmedLouvrePalaceGrandGalleryi1793.Ashmolean museumblirregnetsomdetførstemuseetsomvaråpentforalle(abt2011:115). Louvreerderimotberømtfordidetsymbolisererdenfranskebefolkningenskravom politisksuverenitetogtilgangtildenfranskekulturarvengjennomdenfranske revolusjon(abt2011:126d127).fra1830dtalletvokstedetfremennyideomatdetågi adgangtilenstørredelavsamfunnetkunneføretiløktesosialefordeler(sandell2007: 409).IdebattenombyggingenavNationalGalleryiLondon(1832)skrevSirRobertPeel athanstolte#på#at#oppføring#av#byggverket#ikke#bare#ville#bidra#til#dyrking#av#kunst,#men# også#knytte#sterkere#bånd#mellom#rike#og#fattige#i#samfunnet. 48 Museenebleetablertforå hevepublikumsforståelseavkunstogkultur,foråheveselvfølelsen,ogforåforbedre oghevevanligfolksoppfatningavkunst(weil2007:32).sandellskrevatkunstog 48ParliamentartDebate1832,sitertiSandell(2007:409) 27

44 museerblesettpåsometantidottildebrutaleeffekteneavmekanisering, industrialiseringogurbanisering(2007:409).museenebleogsåregnetsomettiltakfor åreduserearbeiderklassensfyll,misnøyeogopptøyer.musenekunnedermedbrukes somverktøyforåsiviliseretilmanererogmoral(rose2012:237).samtidigsomideen ometmuseumforallevokstefrembleogsåkvinneneinvitertinnimuseet.dethadde ikkealltidværtslik,ogselvomkvinnerhadderetttiladgangbledetikkealltidgodtatt (Bennett1996:29). INorgeserdetuttilattankenometinkluderendemuseummåhaoppståttsenereenn påkontinentet.bergenmuseumblegrunnlagti1825ogåpnetførstegangi1826. Museetbetegnetsegselvsomoffentligfraførstedag,menEriksenskriveratdetvaren offentlighetsomkrevdekvalifisering(2009:52).dettebetyddeatmuseetikke inkluderteallesamfunnsmedlemmerogdetvarskarpesosialeskillelinjer.dettegjorde atmuseetvaroffentlig,mendetvarallikevelikkeetfrittogtilgjengeligtilbudtil samfunnet.detvarførstveddannelsenavfolkemuseenei1890åreneatoffentligheten bledemokratisert,politisertognasjonalisert(eriksen2009:210). Oppgjennom1900dtalletservienvidereutviklingogetønskeomågjøremuseenemer sosialtinkluderende,menbennettmenteatdettebarevarteorien.ipraksisharmuseer ogspesieltkunstmuseerofteblitttilpassetavdensosialeeliten.istedenforåfungere someninstitusjonforhomogeniseringslikdetopprinneligvartenkt,harkunstmuseene fortsattådeleelitenfraandresamfunnsklasser(1996:28).tankenometdeltsamfunn hvorikkeallebleinkludert,ellerhvornoenføltesegekskludert,vedkulturelle institusjonervarnoesompierrebourdieublesværtinteresserti.ibokendistinksjonen# (1979)fremsetterhansineteorieromklasser,habitusogkulturell#kapital. Habitusogkulturellkapital PierreBourdieuregnessometavdeviktigstenavneneinnensamfunnsvitenskapelig forskning.hanharblantannetlagetempiriskeundersøkelseravfranskmennsdeltagelse ikulturlivet(rosenlund1991:82).detviktigsteteoretiskearbeidethanharutførtblir regnetforåværehansarbeidomhvordankulturelldeltakelseerinnkapsletietsystem avklassemessigeulikheter. 28

45 Bourdieuskulturbegreperrelativtbegrensetoghenvisertildendominerende,legitime oginstitusjonalisertekultur.forbourdieuerdetaltsåhøyverdiglitteratur,teater, billedkunst,klassiskmusikkogoperasomerkultur.bourdieulansertedetre grunnbegrepenehabitus,feltogkapital(jakobsen2002:xi). Habitusermåtenkroppentilpassersegtilsittmiljø,oggjennomprøvingogfeilingvil kroppenfinnesegtilretteutenåmåtteutfordresinrolle.feltetblirbeskrevetsomet selvstyrtmikrokosmossombefinnersegpåinnsidenavetsosialtmakrokosmos (Jakobsen2002:XIII).Ulikefelterfremmerogforetrekkerulikehabitus.Isammenheng medmuseumerdethabitussominneharkulturellkompetansesomerinteressante. SlikehabituserenforutsetningforennaturligtilegnelseogoverføringavdetBourdieu kallerkulturellkapital(rosenlund1991:86).deterdettesomgjøretmenneskeistand tilåforholdesegtiletkulturprodukt,forståogvurderedet,ogopplevedet.begrepet kapitalharbourdieutattfrakarlmarxsombeskrevatkapitaleråhamaktoverdesom ikkeharkapital(jakobsen2002:xv),menforbourdieuerikkekapitalbareøkonomi (Rosenlund1991:84).ItilleggtildenøkonomiskekapitalharBourdieuinnførtden sosialeogkulturellekapital.iforbindelsemedminoppgavevildenkulturellekapitalen væreavstørstinteresse. BourdieubrukerKantsdefinisjonavsmak,ogskrevatsmakerenervervetdisposisjon foråkunnedifferensiereogverdsette,ellersomhanselvsier,åetablereellermarkere forskjellervedåkunneskjelnemellomgjenstanderogverk(bourdieu2002:207). BourdieuviseribokenDistinksjonenhvordanutdanningsnivåersværtviktigfor utviklingavsmakogsåpåområdersomskolenikkeunderviseri.idistinksjonenblir smakdeltoppitreuniverseravsmaksomhanmenergrovtsvarertilutdanningsnivåog samfunnsklasse.detteerdenlegitime#smaksomhanregnerforåværedenhøyeste, middels#smak#ernivåetunderogdetsisteerdenfolkelig#smaken. Distinksjonenbleskrevetpå1970dtalletogdenharblittkritisertforåbeskrivesærskilte franskeforhold.mangemeneratnorgeermyemeregalitært,særligpåsmakensområde (Jakobsen2002:XLIII).NorgeogSkandinaviagenereltharilangtidværtpregetaven velferdsstathvorlikhetstankenstårsværtsterkt(gullestad1991:4).kulturforskerper MangsethenviserogsåtilenrekkekritikereavBourdieusommenerathansteorier 29

46 hovedsakeliggjelderforfrankrikeogathanstankerbegynneråbliutdaterte(mangset 2012:18).VikansiatNorgeikkeharnoenklaredefinisjonerpåsosialeklasser,ogiden graddeeksistererflyterdemeroverihverandreenntidligere.dettebetyrikkeatvihar fjernetklasseskillene,deerfortsattder,omennmerusynligeennfør,ellerendrettil kunnskapsdogyrkesstatus.dettekansammenlignesmeddetbourdieuharskreveti forordettildistinksjonenhvorhansvarerpåkritikkenomklasseinndelingen.han skriveratklasseskillerikkeeksisterer,mendetsomfinneseretsosialtromfultav forskjellerogidetterommetfinnesklasseneienvirtuelltilstand(bourdieu2002:16). Jegvilkommetilbaketildetteiminanalysesenereioppgaven. Somviharsettovenfor,undersøkteBourdieuhvordanklasseforskjelloppståridet modernesamfunn.detinkluderendemuseumkanværeenløsningforåredusere avstandenemellomdeulikeklassenevedatmuseertaroppkampenmotsosial ekskludering. Sosialekskluderingogurbanisme Påbegynnelsenavdet21.århundreførteglobalesosioøkonomisketilstandertil spesifikkintrodoginterdurbanmigrasjon.fleremenneskerennnoengangførbori byområder,ogmangebydelererdermedpregetavetmyestørrekultureltmangfoldenn tidligere.mendennetypenmigrasjonharogsåførttilenøktsosioøkonomiskpolaritet bydeleneimellom,ogharsamtidiggjortdemekskluderendeellerinkluderende(coffee 2008:262).Mangemuseerbefinnerseginnenforentenetinkluderendeeller ekskluderendeområdeogderesdiskusjonomsosialinkluderingogekskluderingvilbli settilysavområdetrundtdem.dennetrendenserviogsåinorge,ogdaspesieltde sistefemtiårenehvornorgeerblittetflerkultureltsamfunnmedstadigflere minoriteter. Begrepenesosial#ekskluderingoginkluderingharenrelativtkorthistorie.Ordetsosial ekskluderingkansporestilbaketil1970dtalletsfrankrikehvordetblebruktforå beskrivemenneskersomfaltutenforstatenssosialforsikring.ordetharetterdetteblitt tiletkonseptforåforståogbeskrivesosialeulemperogforskjeller,ogordeterblitttatti brukinnenakademia,politikkogsosiologi.sosialekskluderingerstattetdetidligere konsepteneomfattigdomogmarginaliseringsomistorgradvarfokusertpåtilgangtil 30

47 materielleresurser(doddogsandell2001:8).sosialekskluderingersidenblittstudert, forsketpåogfilosofertover,ogbetydningenavordetharvoksttilåinkludereren mengdeulikeaspekter.richardsandelltarutgangspunktitankeneomekskluderingog inkluderingoglardemdannebakteppefordetinkluderendemuseet.hanerprofessori museumsstudierveduniversityofleicesteroghargittutflerebøkerommuseetrolle somaktørisamfunnslikestilling.hanharogsåledetflerepublikasjonsprosjekterom sosialinkluderingsomgllam rapporten 49 medeileanhooperdgreenhill. Tankenbakdetinkluderendemuseum Museeroggallerierpresenterergenereltsinerollerogsamfunnsverdieriformav kulturellbevaring,utdanning,underholdning,turisme,ogenkeltegangerderes økonomiskeverdi.nårdetgjelderågåutoverdissekjentefunksjoneneogmåleneføler museenesegmindretrygge.museetsbrederesosialeverdisomsosialinkluderingog bekjempelseavsosialeproblemerellerandreproblemerknyttettilekskluderingblir sjeldenadressertavmuseene.fattigdom,arbeidsledighet,dårlighelse,diskriminering ogsosialeulikhetererformangemuseerukjentterritoriumsomikkeerendelav museumsverdenen(doddogsandell2001:24). DoddogSandellskrevathovedtankenomdetinkluderendemuseumeratallemuseer oggallerierharetsosialtansvarogpotensialetilåhaenpositivpåvirkningpålivenetil demsomvelgeråengasjereseg(doddogsandell2001:4).dettebetyratallemuseer skalværesamfunnsengasjerte,ogderesjobbmedinnsamling,konserveringogutstilling skalikkegjøresformuseetsskyld,menforåoppnåulikesamfunnsmål.deulikemålene kanhamangeformer,dekaninspirere,utdanne,informere,promoterekreativitet, utvidehorisonterogeksponerefolktilnyemåteråseverdenpå.detteeralleeksempler påhvordanmuseetkanbidratilsosialinkludering.museeneharogsåpotensialetilå utføresosialeforbedringersomvisjeldenforbindermedmuseumsverden.dettekan væretingsomåforbedreselvtillithosenkeltindivider,styrkelokalsamfunntilåta størrekontrolloversineliv,utfordrestereotypisktankegangoghåndtereintoleranse. Enkeltemuseerkantilogmedbrukesinsosialemakttilåslåssmotdårlighelse, kriminalitet,lavutdannelseogarbeidsløshetsomertypiskforgruppensombeskrives somsosialtekskluderte(doddogsandell2001:4). 49 Group for Large Local Authorities (GLLAM: Museums and Social Inclusion, in October 2000). 31

48 Norskkulturpolitikk museumforalle Begrepetmuseenes#samfunnsrolleersentraltiallekulturdogmuseumspolitiske dokumenterogharværtdetdesiste20årene(holmesland2013:1).detfinnesflere sentraledokumentersomgårinnpåmuseetssamfunnsrolle.begrepetbrukes hovedsakeligomretningogmålformuseenesfornyelse,mendepolitiskeføringenefor museeneerrelativtåpneoggenerelle.detteførertilatmuseenetolkersamfunnsrollen påulikemåterognoenserbortifradem. ISt.melding49Fremtidas#museumstårdetatdet#er#et#overordnet#mål#at#museene# gjenspeiler#det#samfunnet#de#er#en#del#av.#museene#er#viktige#premissleverandører#i#et# moderne#demokratiske#samfunn#og#skal#ha#en#aktiv#samfunnsrolle#ved#å#reflektere#et# mangfold#av#perspektiver#og#virkeligheter(st.melding492009:123).dettebetyri prinsippetattankenbakmuseenessamfunnsrolleerendemokratiseringavkulturen, altsågjøredentilgjengeligforalle.st.meldingenfremtidas#museumoppsummererdet pådennemåtenmuseene#skal#gi#både#kunnskap#og#opplevelse.#de#skal#være#tilgjengelige# for#alle#[ ]##Dette#krever#aktiv#tilrettelegging#og#ulike#strategier#for#å#nå#ulike#målgrupper. INorgeerbegrepetmuseenes#samfunnsrolleknyttetspesielttilinkluderingogatalleskal fåtadelimuseet.samfunnsrollenblirogsåsattsammenmedformidlingog innsamlingsaktivitethvormuseetsitterpåmaktentilåvelgehvasomerverdifulltog vises,oghvasomforkastes.idokumentetmuseenes#samfunnsrollefrakulturrådetgjør deikkehenvisningertilenspesifikkdelavmuseeneogtankegangenermergenerell.det måallikevelsiesatinntrykketmansitterigjenmederatkunstmuseerfallernoeutenfor beskrivelsene.dettefordidetleggesveldigvektpådetinkluderendesamlingsarbeidet ogherfallermunchmuseetutenfordadetutelukkendehandlerommunch,ogmaterialet desamlerinnerommunch.destorekunstmuseeneerogsådelvisstyrtavhvahistorien ogmarkedetbetegnersomkunst. Etannetpunktsomerverdtåmerkesegveddennorsketankenomsosialinkluderinger atdenfokuserermyepåformidlingoginkludering,menlitepåhvilkemulighetermuseet harforåkunnegjøreforbedringerforsamfunnetrundtdem.detsiesogsåsværtliteom hvordanmuseeneskalgåfremforåkunneskapeforandringenesomstatenønsker. 32

49 DetteerogsådenendeligkonklusjoneniKulturrådetsdokumentogviseratdetkanskje burdegisnoenmerføringerforhvamuseeneskaloppnå.# 3.4Metodiskbrukavdiskursanalyseogmuseologiskteoriioppgaven Diskursteoriogdiskursanalysekanbrukespåallemuligeområder,mendenkanikke settesinnienhvilkensomhelstsammenheng,ogdenmåalltidbrukessammenmeddet teoretiskeogmetodologiskegrunnlaget(jørgensenogphilips2013:12).somjegharvist ideforegåendeavsnittenefinnesdetenrekkeulikefremgangsmåterogverktøyforå analysereentekst,ogdetfinnesingenfasitpåhvilkenmetodemanbørvelge.philipsog Jørgensskriveratmangjernekanlagesinegenpakkesominneholderflerediskursd analytiskeperspektivertilpassetemnetsomundersøkes(2013:12).dettekanskape bredereinnsiktogforståelseforetgittemne. Analysedeleniminoppgaveerdeltoppitohoveddeler.Ikapittelfemsvarerjegpå hvilkediskursersomeksistereridebattenomdetnyemunchmuseet.jegharidenne delenvalgtåtautgangspunktilaclauogmouffesteorier.grunnentildetteeratteorien dereseretenkeltverktøyforåfinnefremtilhvilkediskursersomopptreridensamme diskursorden.jegharhellerikkebehovforågjøreenutdypendetekstanalyseidenne delenavoppgaven.jegholdermegdermedpåetoverfladisknivåogderforvillaclauog Mouffesteoriegneseggodt. Ikapittel6og7,somerdenandredelenavanalysen,undersøkerjegdiskursenesom kanknyttestilmuseetssamfunnsrolleogdetinkluderendemuseumiforholdtilsosial inkluderingogbyutvikling.jegharidennedelenavoppgavenbehovforågjøremer utfyllendetekstanalyser.selvomjegkunnehafortsattmedlaclauogmouffesteorier detenklereogmeroversiktligåbrukefaircloughdahanharutvikletverktøytilmer grundigtekstanalyse.faircloughharogsåskrevetatdeterviktigåvinkleoppgavenmot dendelensomerviktigforoppgavenogatdetikkeernødvendigåutføreenfullstendig analyseialledimensjoner(1995:62).jegkommerderforikketilåbrukealle analyseverktøyenetilfaircloughdadetteikkeerenlingvistisksoppgave,menen oppgavesomermervinkletmotdensosiokulturell#praksisen.jegvilderforfølgeden tredimensjonalemodellentilfaircloughogbenyttedeulikenivåene,mendetoførste dimensjonenebrukeskunforåfinnefremtilinformasjonsomerrelevantforden 33

50 sosiokulturelle#praksisensomjegknyttertilmuseologiskteoriomdet#inkluderende# museumogmuseenes#samfunnsrolle. Oppsummering Jegharidettekapitteletgitteninnføringiteoriogmetodologisomdannergrunnlaget fordenvidereanalysen.ikapittel5viljegtaibruklaclauogmouffesdiskursteoriforå undersøkehvilkediskursersomharoppståttidebattenomdetnyemunchmuseet.i kapittel6og7viljegbruketoavdimensjonenifaircloughstredimensjonalemodellfor åundersøkeenkelttekstersomharværtrelevantefordebatten.kapittel8taribruk Faircloughssistenivå,somerdensosiokulturellepraksisen.Idennedelenknytterjeg relevantteoriommuseenes#samfunnsrolleogdet#inkluderende#museumtil diskursanalysen. 34

51 Kapittel4.Presentasjonavkildemateriale Dettekapitteletharsomformålågiinnsiktimaterialetsomutgjørdetempiriske grunnlagetfordenneoppgaven.hovedvektenavkildenemineermediatekstersom dannerutgangspunktetforanalysen.dajegbegyntemineundersøkelserfantjegraskt utatdetikkevilleværenokåtaforsegteksterframassemedia.mangeavartiklene referertetileksternedokumentersomvaressensielleforåforstådebattenomdetnye Munchmuseet.Jegvilidettekapitteletlageenoversiktoverhvaslagsmaterialesomer blittbenyttetoghvordandeterblittbenyttet. Massemediasomkildemateriale Massemediaharsammenmednyogmoderneteknologiskaptenkontinuerligstrømav informasjontilsamfunnet.mediaharfåttenenormmaktogsomfaircloughskrev,sitter demedmaktentilåformestatenogpolitiskepartier,samtidigsomdekanpåvirke kunnskap,tro,verdier,sosialerelasjonerogidentitet(1995:2).massemediaharfjernet grensenemellomdetprivateogdetoffentlige.offentligehendelsersombyrådsmøter, valgkampsmøterogsåviderevarførkuntilgjengeligfordemsomdeltokpåmøteneog forensværtbegrensetgruppeutenformøtene.nårdetgjeldermunchdebatteni1949 servistartenpåatmediabegynnerågifolkinnsyninoenoffentligehendelser.idager detmegetsannsynligatvileser,hører,ellerserdetimassemediasamtidigsomdetskjer ellerdagenetterpå.dennetrendenharskaptdetsomkallesinformasjonssamfunnet, 50 hvordeterenkonstanttilstrømningavinformasjondøgnetrundt.detteharøkt gjennomtilgangtilinternett,ogdasærligtilwebpåmobiltelefonen.imassemediaservi oftehvordanensak/nyhetutviklersegidetsomfaircloughkallerenkommuniserende# kjede#(1995:37).saken/nyhetenviltransformeresetterhvertsomdenbevegerseg langskjede,ogdenrekontekstualisererinformasjonfraandresakersomomhandler sammeemne(fairclough1995:41).hversakblirpådenmåtenrekontekstualisert avhengigavmål,verdierogprioriteteringertilpersonen,institusjonen,partietogså videresomskriveromsaken.dettereiserspørsmålomhvasomersant,om feiltolkningerogmanipulasjonavinformasjon.deternettoppderforatenanalyseav mediasfremstillingererviktigforåforståhvasomblirfremsattsomsannheteroghvem somstårbakutsagnene.idenneoppgavenerjegnettopputeetteråforståhvordan 50https://snl.no/informasjonssamfunn(lest ) 35

52 institusjonerogpersonerharpresentertinformasjonomdetnyemunchmuseet,oghva samfunnetrundtharoppfattetsomsannheteridennediskursen. AvgrensningogbrukavAtekstioppgaven DebattenomdetnyeMunchmuseetharhattenenormmediedekningogerblitt diskutertiaviser,fagpressenogandretidsskrifter.selvedebattenrundtplasseringenav Munchmuseetstarteti2005,menpågrunnavdenstoremengdenkildematerialeharjeg måttetundersøkematerialefraenavgrensetperiode.periodenjegharvalgtgårfra30. september2008dadetblevedtattålokaliseremunchmuseetibjørvika,til22.oktober 2014dadetendeligblevedtattåbyggeLambdaiBjørvika. Iselvetekstanalysenharjegtattutgangspunktiteksterframassemedia,herunder aviser,nettaviserogtidsskrifter.foråfinnemestmuligrelevantinformasjonharjeg bruktatekst.detteeretnettbasertnyhetsarkivfraretrieversomerlagetforåsøke etterartikler/informasjonimediatekster.arkivetinneholdermerenn300millioner artiklerfra1945ogfremtilidag.atekstharværtsværtnyttigforåfinnefremtil artiklerskrevetflereårtilbakeitid,ogdetermuligåsøkeetterteksterfraenspesifikk tidsperiodeogvelgehvilkemediehusognettstedersommanønskeråhamed.i oppgavenharjegbenyttetatekstforåfinneinformasjontilulikekapitler. Ikapittel2harjegbruktAtekstforåfinnefremtilhistoriskinformasjonom Munchdebatteni1949.JegharitilleggundersøkthvordanMunchmuseetisegselvhar fremståttimediafra1949ogfremtilidagiformavstoremedieoppslag.detteblegjort vedåbrukeatekstmedsøkeordetmunch#museet. Kapittel5vardetkapittelethvorAtekstblebruktmest.Jegbenyttetsøkeordetmunch# tøyen#bjørvikaogavgrensettidsperiodenfra til vedførstesøk fikkjegtreffpåover3000artikler.dettevarenenormmengdeogjegvalgtederforå avgrensesøkettilriksdekkendeaviserognettsteder.ipapirformatvalgtejegut Aftenposten,Arkitektnytt,Dagbladet,DagensNæringsliv,Dagsavisen,Klassekampen, MorgenbladetogVG.Nårdetgjaldtnettsteder/webvalgtejegutAftenposten, Arkiteknytt,Dagbladet,Dagsavisen,dittOslo,forskning.no,Klassekampen,Nettavisen, NRK,TV2ogVG.Etteråhaavgrensetsøketfikkjegfrem1451artikler.Itabellenunder 36

53 erantallartiklerdeltinnitreffperår.jegvalgtbådepapirogweb,forselvommange artiklererpublisertbeggestedererdetenkelteartiklersomkunerblittpubliserti papirformatellerpåweb.vedåkunbrukeetbestemtsøkiatekstvardetenmulighet foratjegikkevillefinneallerelevanteartiklerometspesifikthovedtema.jegvalgte derforågjøreekstrasøkpåhverthovedtema,ogjegknyttetdaulikesøkeordsammen foråfinnemestmuligrelevanteartikler.pågrunnavdestoremengdeneartiklersomer skrevetomemnetkandetværeartiklersomerblittoversett.ommaterialetjeghar funnetfremtilerrepresentativtfordiskursen,vilanalysenvise. KatalogiseringavinformasjonfraAtekst Etterraskskumlesningavde1451artiklenejegfantiAtekst,katalogisertejegover500 artiklersomjegmenererrelevantefordebattenogsomkanknyttestilmine problemstillinger(sevedleggnr.2).disseartiklenedannetgrunnlagetforåfinnefrem tilhovedtemaeneidiskursenikapittel5.igrafenundergisdetenoversiktoverhvordan artikleneerfordeltovertid. ResultatavsøkiAtekst År Total Antallartikler

54 Utfragrafenkanvimedbakgrunnskunnskapomhendelsesforløpetsehvordanulike avgjørelserisakenharpåvirkethvormyesomerblittskrevetommunchmuseet.viser atdetiårene2008til2010erperioderhvordeterblittskrevetforholdsvisliteom saken.disseårenekanknyttestilvedtakomlokaliseringibjørvikai2008og arkitektkonkurransenmedlambdasomvinneri2009.året2010pregesavpositiveog negativeinnspillomlambdasombygningogbjørvikasomområde.i2011fikkvidet størsteantalletinnleggomsaken.deterfleregrunnertildette,menhovedgrunnenvar atfremskrittspartietendretsittståstedogsaneitilåflyttemunchmuseettilbjørvika. KonsekvensenavdettevaratLambdableforkastetisluttenav2011.Året2012handler myeompolitiskspillogsynsingomhvilkeområdersomvilegnesegbestfordetnye Munchmuseet.IseptemberkommerogsåOpakMetiermedsinkostnadsanalysesom viseratlambdaerdetbilligstealternativetogkanutførespåkortestmuligtid.dette starterigjendebattenomlambda.året2013pregesigjenavpolitiskkamp,mennårsv snuroggårinnforåbyggelambdaden løserhelesakenseg.debatten pregesiettertidavbåderosogkritikkavsvsavgjørelse.i2014bledetendelige kostnadsestimatetpresentertogdetvistesegatmuseetble400millionerkronerdyrere enntidligereantatt.detteførteigjentilendiskursrundtkostnaden,menstorpartenav depolitiskepartienevilleikketaavgjørelsenopppånytt.forenmerutdypende sakshistorikkhenvisesdettilkapittel2.2. Annetkildemateriale Atekstegnetseggodtforåfåenoversiktoverdeninformasjonensomfinnesom Munchdebattenimedia,mendetharikkeværtnokåforholdesegtilmediateksterforå kunnesvarepåproblemstillingenemine.forågidiskursanalysenmeninghardetvært viktigåforankredenhistorisk,ogsetilandrekildersomharpåvirketutfalletav debatten. Ikapitteltobruktejegblantannetbystyredebattenfra1949somkildemateriale.Denne fikkjegtilgangtilvedåkontaktebyantikvarensarkivioslo.jegkombinertedette dokumentetmedanneninformasjonsommunchstestamentefrariksarkivetogmunchs personligkorrespondansesomertilgjengeligpåemunch.no. 38

55 Itilknyttingtiltekstenejegharfunnetimediavarjegnødttilåsettemeginnienrekke sentraledokumenterforåfulltutkunneforståhvamassemediahenvistetil.detteer rapportersomforeksempeljuryrapporten(2009),hvorlambdablekårettilvinnerav arkitektkonkurransen,og##advansias 51 #alternativi#og#kostnadsutredelse#(2011)#for#nytt# Munchmuseum#i#Bjørvika,#Tøyen#enten#nytt#bygg#eller#utbygging#av#det#gamle#eller# Munchmuseum#på#Tullinløkka#med#gjenbruk#av#Nasjonalgalleriet.I2012komrapporten fraopakmetier 52 somogsåvarenalternativutredelseavkostnaderavhengigav lokaliseringavmuseet.dennesisterapportenharværtviktigfordetendeligeutfalleti saken.ulikeutgaveravfjordbyplanenharogsåværtviktigforåforstå områdeutviklingenibjørvikaoghvordandettevilpåvirkeogformemuseetsomdømme, oghvordandefremstårsominstitusjon. Ikapittel8hardetværtheltnødvendigåknytteanalysentildetnorskesamfunnogden norskemuseumsmodellen.detteerblittgjortvedåbrukemuseologisklitteratur,som deretterersattisammenhengmedstortingsmeldingersomfremtidas#museum#(2008i 2009)ogKultur#inkludering#og#deltaking#(2011I2012).Disseharhattenrelevant sammenhengmedtemaetjegtarformeg.andreviktigedokumenterharvært Demokratisering#av#kulturenavPerMangseth.Dettedokumentetbleskreveti2012og handleromsosialulikhetikulturbrukogdeltakelse.etannetviktigdokumentharvært Museenes#samfunnsrolleskrevetavkulturrådet.Dettedokumentetforklarerhvasomses påsommuseetssamfunnsrolleinorgeogskillersegnoeframuseetsrolle internasjonalt. Kildematerialetsomernevntovenforerkunetutvalgavhvajegharbenytteti oppgaven.jegviserogsåtilkapittel3hvorjeghartattformegetutvalgavden museologisketeoriensomerblittbenyttetioppgaven.jegvilidepåfølgendekapitlene gjørebrukavdettekildematerialetpåulikemåterogknyttematerialetsammen. 51Advansia,NotatdsammenlikningavkostnadervedalternativelokaliseringeravMunchmuseet. 52RapportOpakMetier:AlternativutredningerfornyttMunchdmuseumdTøyen 39

56 Kapittel5.DiskurseridebattenomnyttMunchmuseum Dettekapitteletvilhandleomhvilkehoveddiskursersomharblittkonstruertidebatten omdetnyemunchmuseet.somjegskrevikapittel3kommerjegtilåbrukelaclauog Mouffesteorieridennedelenavanalysen.Grunnentildetteeratteorienedereseret egnetverktøyforåfinnefremtilhvilkediskursersomopptreridensamme diskursordenen.jegkommerhellerikketilågjøreenutdypendetekstanalyseidenne delenavoppgaven,ogjegholdermegpåetoverfladisknivåiformavhovedtemaer. DiskursteorientilLaclauogMouffetarutgangspunktiåkategoriserehovedtemaeri diskursersomdekallerknutepunkt,ogundersøkerhvordandisseknyttestilsåkalte flytendebetegnere,ogsåkaltelementer,somgirknutepunktenemening 53 (Jørgensenog Phillips2013:39).Deternettoppslikjegharvalgtåbruketeorienidennedelen,vedå undersøkehvilkehovedtemaerogflytendebetegneresomerblittskaptidebattenom detnyemunchmuseet,oghvordandissehargittdebattenmening. JeghartattutgangspunktimediateksterskrevetombyggingenavnyttMunchmuseum. Innendennediskursordenenfinnesdetulikediskursermedhversinagendasom kjemperomågiulikebegrepermening.idiskursenomdetnyemunchmuseeternytt# Munchmuseumisegselvetknutepunkt.Rundtknutepunktetnytt#Munchmuseumfinnes enmengdeulikeflytendebetegneresomgirmunchmuseetmeningidebatten.detskapes antagonisme(konflikt)iendiskursnårulikeflytendebetegnerekjemperomåoppnå hegemoniidiskursen(jørgensenogphillips2013:60).idebattenomdetnye Munchmuseethardetblittskaptulikediskursersomkjemperomågidebattenmening, ogjegharvalgtådeledeminni5grupper:1)riksantikvarensinnsigelsemot museumshøyden,2)lambdasommuseumsbygg,3)politiskogkostnadsbasert lokalisering,4)sosialinkluderingogekskluderingog5)byutvikling.jegharikkeutført nærlesningavteksteneidettekapitteletdahovedpoengeteråundersøkehvilke diskursersomfinnes,oghvilkeavdissesomkanknyttestildet#inkluderende#museumog museenes#samfunnsrolle. 53Faircloughharogsåsammetankegangogskrevatendiskursanalysenbørstartemedåkategorisere hovedtemaenesomrepresenteresienspesifikkdiskurs(2003:129),mendaanalysentilfairclough kreveratmanbrukerhelehansanlytiskeverktøysåharjegvalgtlaclauogmouffesteoriidettekapittelet. 40

57 JegharidennedelenavoppgaventattutgangspunktimaterialetfraAtekstsomble presentertikapittel4.dettehardannetgrunnlagetforåundersøkehvilkediskurser somerblittetablertidebattenomdetnyemunchmuseet.pågrunnavdetstoreantallet artiklerharjegværtnødttilåkunvelgedemestrepresentativefordiskursene.selvom determangemotstridenemeningeridebattenkommerjegikketilågjørenoeforsøkpå åvurdererettellergalt.faircloughskriveratdetermuligåsepåetspesieltutsagnuten ågjøresegoppenmeningomhvasomersannhetellerløgn,menhanpresisereratdet erdenkritiskediskursanalytikernesrolleåpåpekeomnoeåpenbartstriderimotfakta (Fariclough1995:15).JeghartattFaircloughpåordetogjegharprøvdåsileutartikler somikkeforholdersegtilfakta. 5.1Riksantikvarensinnsigelsemotmuseumshøyden EnavdeførstediskursenesomoppstoiforbindelsemednyttMunchmuseetvarom bygningenvilleødeleggeformiddelalderbyen.diskursenstartetsenhøsten2009etterat Lambdablekåretsomvinneravarkitektkonkurransen.Jegharfunnetfremtilat diskursenhaddetosidersomkjempetomhegemoniforsineargumenter.pådenene sidensattoslobystyremedstianbergerrøslandispissen,ogpådenandresiden RiksantikvarenvedJørnHolme.Utifraantallartiklerjegharfunnetfremtilimediaer detriksantikvarenvedjørnholme,somharengasjertsegmestidennediskursen.den førsteartiklenejegharvalgtuterriksantikvaren#vil#stanse#høyhusogoppsummerer hvileinnvendingerriksantikvarenharmotutbyggingenibjørvika:han#(riksantikvaren)# mener#museumsbygget#som#er#planlagt#ved#siden#av#operaen#i#bjørvika#vil#ødelegge#for#et# av#de#viktigste#historiske#stedene#i#oslo,#nemlig#middelalderbyen#som#ligger#bak#operaen# [ ]#IDet#er#problematisk#at#man#bygger#inne#middelalderbyen#i#Oslo.#På#dette#unike#stedet# planlegger#man#å#bygge#en#lang#mur,#opptil#11#etasjer,#mellom#vannspeilet#og#fjorden#på# den#ene#siden,#og#akershus#festning#på#den#andre#siden,#mener#holme. 54 Herserviatdet Riksantikvarenerbekymretforatdetskalbyggesenrekkeavbygningersomvil blokkererforinnsynettilmiddelalderbyen.jegskrevibegynnelsenatjegikkekomtilå gjøretekstanalyse,menjegføleratdeternødvendigågåinnpåenkelteordsombåde harbetydningfordennediskursen,menogsåforpåfølgendediskurser.idennedebatten knyttesordetmurogødeleggeoftetilmunchmuseetogdamedennegativbetydningav 54 RiksantikvarenvilStanseHøyhus,AnetteHolthHansen,UgoFermariello,MaritHverven,NRK,

58 ordene.diskursenblirforankretimiddelalderbyeniosloogpådenmåtengisdet tyngdetilargumenteneomatdethistoriskeioslomåbevares. SomjegskrevovererdennesakenenkampmellomRiksantikvarenogbystyret. BystyretønsketgjennomslagforsinebyggeplanerogartikkelenSløve#våpen#i#Bjørvika anklageroslopolitikernejørnholmeforåutnyttesinmaktposisjonforåfremmesine egnemål;riksantikvar#jørn#holme#høster#storm#med#sitt#nye#bjørvikaiutspill,#der#han# krever#redusert#byggehøyde#foran#middelalderparken#dersom#det#nye#munchimuseet#blir# så#høyt#som#planlagt.# (utelatt) #Byråd#for#byutvikling#Bård#Folke#Fredriksen#anklager# Holme#for#myndighetsmisbruk#og#hevder#Riksantikvaren#vil#true#frem#endringer#i#en# vedtatt#reguleringsplan. 55 IdennetekstenanklagesRiksantikvarenfor myndighetsmisbrukogdetteblirvidereførtiendiskursomsåkaltestatlige# stoppeklosser.idenneartikkelenblirriksantikvarenbeskyldtforåværeeninstanssom forenhverprisvilstoppebyrådetsplaner.forfatterenmeneratbyrådeterdenhøyeste instansenogdermedburdehadetsisteordetisaken;aftenposten#melder#7.#august#at# «dragkampen#om#lambda»#ikke#er#slutt#og#at#riksantikvaren#fortsatt#kan#skape#trøbbel# ved#iverksettelsen#av#planene#om#et#nytt#munchimuseum#i#bjørvika.#denne#manglende# rolleforståelsen#skader#byens#interesser#og#skaper#et#demokratisk#underskudd.#planloven# må#presiseres,#og#de#som#stadig#viser#at#man#ikke#klarer#å#akseptere#politiske#beslutninger,# bør#alvorlig#overveie#et#karrièreskift.#det#er#utmerket#at#vi#har#en#aktiv#riksantikvar.#men# dette#embetet#er#ikke#overordnet#bystyret#i#oslo.#riksantikvaren#er#én#av#22# innsigelsesinstanser#som#staten#dessverre#holder#seg#med,#og#som#i#sum#utgjør#en# bremsekloss#for#demokratiske#planprosesser. 56 IbeggeartiklenekritiseresRiksantikvaren vedbrukavsterkenegativeordsommyndighetsmisbruk,manglende#rolleforståelseog demokratisk#underskuddforåsverteriksantikvarensavgjørelse.detteerogsåen forandringidiskursensomgårfradetlokaleinnadioslotilågjelderiksantikvarens rollepåetnasjonaltnivå.jørnholmesvartetydeligogkonsistpåkritikkenogforklarte atriksantikvarensharenplikttilåsiifranårnorgeskulturminnerertruet.han forklartevidereatdeiprinsippetikkeerimotlambda,mendetaljreguleringenav området.det#er#dette#som#gjør#at#riksantikvaren#igjen#må#vurdere#om#de#nasjonale# kulturminnehensynene#er#ivaretatt#i#de#planene#som#nå#fremmes#i#området.#nå#gjelder#det# 55SløvevåpeniBjørvika,Sjefsredaktør:HildeHaugsgjerd,Aftenposten, Statligestoppeklosser,MichaelTetzschner,Aftenposten,

59 detaljreguleringene#for#bispevika#og#kongsbakken,#som#bryter#med#forliksavtalen#med# byrådet.#det#er#disse#planene#vi#reiser#innsigelse#til,#ikke#lambda. 57 Viserherhvordan Holmeargumentererforatdeterdenasjonalekulturminnenedeeruteetteråforsvare, ogatdetteikkeereninnsigelsemotlambdasommuseum.meddetteinnleggetførte JørnHolmedebattentilbaketilutgangspunktetogdebattenblelagtdøddadetden blevedtattatLambdakunnebygges.DetteskjeddeetteratRiksantikvaren ogbyrådetkomfremtiletkompromisshvorbeggesiderbådefikkgjennomslagpå enkeltepunkter,menmåttegietterpåandrepunkter. 5.2Lambdasommuseumsbygg Lambdaseksteriøroginteriørharværtdiskutertidetvideogdetbrede,ogdiskursen harværtpregetavatsværtmangeharmeldtsegpåidebatten.herfinnerviblantannet politikere,konservatorer,kunstnere,arkitekter,journalisterogdenvanligemanneni gata,ogdetteerbareetutvalgavaktørenejegharfunnetfremtil.imingjennomgangav artiklersomliggerinnenfordennediskursenharjegfunnetatdetermangetemaer innenfordebatten,ogjegvilderforholdemegtildestørstetemaene.vikansiatenavde flytendebetegnereneidennediskurseneromhøyhusegnersegsommuseumsbygg.her erdetmangemotstridenemeninger.erlingskau 58 harværtenivrigkritikerneav Lambdaogerheltimottankenomatetmuseumskalværeietvertikaltbygg.Han kritisererpådetsterkestearkitektenherrerosforåprøveålurefolknårhan promotererforatvertikalt#er#in.herreros#vil#overbevise#oss#om#at#vertikale#museer#er# «in».#han#nevner#new#museum#i#new#york,#men#glemmer#at#publikum#allerede#i# innvielsesåret#ble#stående#mer#i#heisene#enn#foran#bildene.#han#nevner#tate#modern#i# London,#der#bygningens#forhold#mellom#høyde#og#lengde#er#ca.#1:#5,#dvs.#at#det#er#et# horisontalt,#ikke#et#vertikalt#bygg.#museet#får#et#tilbygg#i#2012,#et#vridd#tårn,#med#bl.a.# inngangslobby,#billettsalg,#informasjon,#auditorium,#seminarrom,#kafé,#restaurant#og# andre#fasiliteter.#samlingene#derimot,#blir#fortsatt#i#det#eldre#horisontale#bygget.#prøver# Herreros#å#lure#noen,#eller#er#dette#uttrykk#for#hans#virkelighetsoppfatning?# 59 ErlingSkau argumentererherforatetvertikaltmuseumikkeegnersegsommuseumogat 57FeilomRiksantikvarensrolle,JørnHolme,Aftenposten, ProfessoremeritusikonserveringogkunstteknologivedUniversitetetiOsloogtidligerekonservator vednasjonalgalleriet,norskfolkemuseumoguniversitetetsoldsaksamling. 59Lambdaogvirkeligheten,ErlingSkau,VG,

60 arkitektenbaklambda,herrerostarheltfeilnårhanmeneratlambdaerengod museumsløsning. Diskursenomutformingenharsomalledeandrediskursenetosiderogdetblirbåde argumentertforogmotvertikalemuseumsbygg.detjegharfunnetinteressantidisse diskurseneeratdesammeargumentenebrukesbådenegativogpositivt.ienartikkel blirvertikalebyggfremstiltsomendårligmuseumsbygning,mensienannenblir vertikalebygningerfremstiltsomgodemuseumsløsninger.artikkelenen#ny#entusiasme# for#lambdaargumentererfornettoppdetmotsatteaverlingskau.det#finnes#allerede# mange#eksempler#på#museet#som#høyhus.#men#i#motsetning#til#de#upraktiske#heisene#på# New#Museum#og#de#klaustrofobisk#innelukkede#rulletrappene#på#MOMA,#begge#i#New#York,# kombinerer#lambda#effektiv#sirkulasjon#med#plass,#luft#og#naturopplevelse#i#en#urban# setting.#det#nye#munchimuseet#viderefører#klassiske#museumstrekk,#slik#forholdet#mellom# mindre#kabinetter,#større#saler#og#den#obligatoriske#museumstrappen#ble#nyfortolket#i#det# en#gang#hypermoderne#guggenheimimuseet#i#new#york.#det#er#et#åpenbart#slektskap#til# rulletrappiarrangementet#i#fasaden#på#centre#pompidou#i#paris,#men#med#en#positiv# forskjell:#i#lambda#er#transportetappene#utvidet#til#store#rom#der#man#kan#oppholde#seg#og# få#avbrudd#mellom#kunstopplevelsen. 60 #Viserherhvordanforfatterensammenligner LambdamedvertikalemuseersomGuggenheimogPompidou,mensieratLambdavil blibedrefordidetkommertilåblimeråpent. Beggeartiklenebrukerstoreinternasjonalemuseerforåbeskrivehvasomerbraeller dårligmedensåkaltvertikalløsning.jegmeneratdetdiskursenegentlighandleromer publikumsfremtidigeopplevelseavlambda.detgårmyepåatpublikummåforflytte segmellometasjeneogmangeavkritikernetillambdameneratdetteødeleggerfor totalopplevelsenavsamlingen.deterogsåandrepunktersomkritiseresiforbindelse meddebesøkendesopplevelse.etavdemerargumentetforatdagslyseti forflytningssonenvilblienforstorkontrasttillysetiutstillingslokalene.disse argumentenekanviseoppsummertiartikkelenlambdas#mange#svakheter:kort#må#vi# ennå#en#gang#repetere#minussidene:#1.#høyhus#gir#liten#fleksibilitet#og#arealmessig#høy# netto/bruttofaktor#(1,8)#i#forhold#til#to#etasjer#(1,4)#lik#de#andre#premierte.#2.#hver#etasje# må#ha#sluser#mellom#vrimlearealer#og#utstillinger#for#å#skille#temperatur#og#luftfuktighet,# 60EnnyentusiasmeforLambda,InaBlomogMariLending,Aftenposten,

61 hvilket#er#svært#fordyrende#og#en#tvilsom#sperre#ved#stor#publikumstilstrømning.#3.#et# problem,#rent#opplevelsesmessig,#er#lysovergangene.#på#solfylte#dager#vil#ouverturen#til# bildene#starte#med#en#lysstyrke#opp#mot#10#000#lux.#for#malerier#anbefales#250#lux,#for# tegninger#og#akvareller#helt#ned#i#50.#konsekvensene#er#åpenbare.#det#vil#ta#flere#minutter# før#man#ser#et#eneste#bilde#helt#klart,#for#akvareller#betydelig#mer. 61 Utdragetfradenne artikkelenknytterbygningsutformingentilklima,ogdetteharogsåværtnoesomer blittmyediskutertidebatten.iforbindelsemedklimadebattenharjegfunnetat driftskostnaderofteerblittblandetinnidennediskursen,ogdeterblittsagtatdetvil blidyrtådriftemuseet,ogatdetdermedikkeerbærekraftig.ibokenmunch#på#tøyen (2011),someretoppropforålaMunchmuseetværepåTøyen,bledetskrevetflere artikleromdissetemaene.enkelteavdisseersenereblittpublisertimediaogmangeav argumenteneersenereblittbruktbådeforogimotutbygging. DeterogsåblittskrevetmyepositivtomLambdasutformingogdetersærlig direktøreneveddestorenorskemuseenesomharengasjertsegidennedebatten. AudunEchoff,direktørvedNasjonalgalleriet,skrevblantannetenartikkelhvorhan avkrefterdethankallermytene#om#lambda:i#virkeligheten#er#de#delene#av#museet#der# kunsten#utstilles#og#oppbevares#en#lukket#betongkjerne#godt#egnet#til#klimakontroll#og# tidsmessig#energiøkonomi,#adskilt#fra#trappehallen#med#klimasluser.#bygningen#forener#på# utmerket#vis#muligheten#for#utsikt#og#åpenhet#mot#fjorden,#med#kunstmuseale#krav#til# klima#og#sikkerhet. 62 #Detteviseratdetimuseumsverdenenerdeltemeningerom Lambda.Detatdirektørenestårsamletharnokensammenhengmedatdeserhvordan denyemuseenevilkunnepåvirkehverandreipositivbetydning.detharogsåmed prestisjeågjøre,ogdeterklartatdirektørenformunchmuseetserfordelenavåvære lederforetnyttmuseumsomvilfåinternasjonaloppmerksomhet. DetkansiesatdebattenomLambdasommuseumsbyggaldrivilstoppeogjegserfor megatdennesakenvilblidebattertigjensåsnartmuseetstårferdigogdeførste kritikerenfårtattsegenrunderundtidetnyemuseet. 61Lambdasmangesvakheter,DidrikHvoslefdEide,Aftenposten, MyteneomLambda,AudunEchoff,Dagbladet,

62 5.3Politiskogkostnadsbasertlokalisering DetnyeMunchmuseeterofteblittknyttettildenflytendebetegnerenkostnad.Dettehar ogsåværtdenlengstpågåendediskursenidebatten.denflytendebetegnerenkostnad harblittlenkettilenrekkeandreordsomalternativlokasjon,politikkogspleiselagmed staten.utfraantallartiklersomerpublisertomemnetharjegfunnetatdiskursenhar hatthøydepunkterhvordeterblittpublisertspesieltmyeomemnet.disse høydepunkteneharoftesamsvartmednyeutviklingeridebatten.etgodteksempelpå detteerdaadvansiaasi2011leverterapportenomkostnadsutredninger 63 på alternativelokaliseringeravmunchpåtøyenellerpåtullinløkka.detsammegjelderda OPAKMetiersrapportkomuti Selvommediaoftefremstillerdiskursenom Lambdasomkostnadsbasert,harjegfunnetatdetnestenlikeofteerenpolitiskkamp mellomdeulikepartieneomåoppnåhegemoniforsinforetrukneplasseringav Munchmuseet. Ulikepartierharheletidenværtuenigeomkostnadsestimatetfrakonsulentfirmaeneer riktigeellerikke.carli.hagen(fremskrittspartiet)harværtfremtredendei kostnadsdebattenogharpromoterttullinløkkasomdetbestealternativet.iartikkelen Lambda#blir#billigstservihanssynpåsakennårAdvansiasrapportblelagtfrem:CarlI. HagenledetsnuoperasjonenmotLambda,ogharbruktøkonomisometargumentforå skrinleggeprosjektet.hanerkritisktildennerapporten.ddeterklartatadvansia,som haretstortoppdragmedåbyggelambda,hevderatkonkurrentenerdyrere.dette#er#en# rapport#totalt#uten#interesse,#sier#hagen.hagen#tillegger#heller#ikke#mye#vekt#til#snøhettai arkitekt#kjetil#trædal#thorsens#uttalelse#om#at#restaurering#av#et#verna#bygg#vil#bli#langt# dyrere#enn#et#nybygg Frabilligsttildyrestharberegningeneresultertidefølgendetotalsummene.Advansiapresisererat prisenekuneroverslag:1.lambdaibjørvika:1647mill.kr.2.nyttmunchdmuseumpåtøyen:1812mill. kr.3.rehabiliteringavtøyensamtnybygg:1875mill.kr.4.rehabiliteringavnasjonalgalleriet:1848mill. kr.(lambdablirbilligst,pederottosenoggeriramnefjell,dagbladet, ) 64Tøyenalternativet:2A.NyttmuseumsbyggpåTøyenpåtomtnordfordagensmuseum.2B.Rehabilitere eksisterendemuseumsbyggpåtøyen,kombinertmedtilbygg.2c.riveeksisterendemuseumsbyggog byggenyttpåsammetomt.detvilta9årårealiserealternativ2a,og9,5årfordetoandrealternativene. Prisfor2A:1,7milliarder.Prisfor2B:1,59milliarder.Prisfor2C:1,71milliarder. Tullinløkkadalternativet:1A.Rehabiliteringaveksisterendebygning,kombinertmednybyggpå Tullinløkka.1B.Rehabiliteringaveksisterendebygning,kombinertmedtilbyggogbrukavKristian Augustdkvartalet (utelatt) Prisfor1A:1,62milliarder.Prisfor1B:1,58milliarder. (MåstengeMunchdmuseeti4,5år,JørgenBerge,Nettavisen, ) 65Lambdablirbilligst,PederOttosenogGeriRamnefjell,Dagbladet,

63 SammetankemåteseshosFremskrittspartietnårOPAKdrapportenblirpubliserti2012. DetteerenrapportsomharvurderthvadetvilkosteåbyggepåTullinløkka,Tøyeneller ibjørvika.carli.hagenerigjenraskttilbakeidiskusjonenogmeneratopakdrapporten ikkeerriktigogatdetfintkangjøreskuttsomgjøratmuseetblirbilligere.at#rapporten# fra#opak#viser#en#kostnad#på#rundt#1,6#milliarder#kroner#for#tullinløkkaialternativet# mener#hagen#er#helt#i#det#blå.i#jeg#skjønner#ikke#hvorfor#vi#skal#ha#et#nybygg#med#bibliotek,# kafé,#grupperom#og#administrasjonslokaler.#det#er#bygninger#ved#siden#av#i#dag#hvor#dette# kan#ligge.#det#er#ikke#noe#krav#at#dette#må#ligge#i#samme#bygg. 66 # BeggedisseartiklenemedinnleggiformavuttalelserfraCarlI.Hagenvisertydelighvor FremskrittspartietstillersegidiskursenomnyttMunchmuseumogatdetviktigstefor demerhvormangepengerdetvilkosteåbyggemuseet,oghvordandekansparemest mulig.menfremskrittspartietharikkealltidværtliketydeligpåsittståsted,noeviseri artikkelenverdensarv#som#vakler:#er#carl#i.#hagens#problem#sviktende#hukommelse,# spekulativt#publikumsfrieri#eller#ren#uærlighet?#jeg#er#usikker.#til#dagsavisen#16.#mars#i#år# sa#han:#"personlig#synes#jeg#lambda#er#et#staselig#bygg#som#kan#bli#et#viktig#landemerke."#i# dag#omtaler#han#lambda#som#"en#koloss"#som#blir#"for#dyr." 67 Fremskrittspartietharvært detpartietsomharvingletmestfremogtilbakeidiskursen.dagenførdetbleavgjortat deskullebyggelambdasacarli.hagenathanplutseligvarvilligtilåinngåenavtale medarbeiderpartietogsvomåbyggepåmuseetpåtøyen. 68 # Deandrepartieneharheletidenståttpåsittnårdetgjelderplassering.Arbeiderpartiet harheletidenmentatmunchmuseetskalliggepåtøyen.arbeiderpartiet#vil#ikke#være# med#å#danne#byråd#hvis#vi#ikke#får#flertall#for#at#munchimuseet#utbygges#på#tøyen. 69 #De forandrethellerikkesinmeningetteratrapportenangåendekostnadogtidsbrukble lagtfremavopak.arbeiderpartiets#gruppenestleder#andreas#halse#i#oslo#vil#derimot#ikke# svare#på#om#ap#kan#snu#og#gå#inn#for#lambda.#i#vårt#alternativ#er#tøyen.#vi#mener#det# største#potensialet#ligger#der. 70 Arbeiderpartietharvistseglitefremtredendeimedianår detgjelderdebattenomdetnyemunchmuseet. 66FulltkaosomnyttMunchdmuseumetternyerapporter,LarsJoakimSkarvøy,VG, Verdensarvsomvakler,KnutOlavÅmås,Aftenposten, FRPvilhaMunchdmuseetpåTøyen,OlavJuven,NinaDidriksen,LiseMereteOlaussen,NRK, TøffereomkampomMunch,ThorleifAndreassen,Aftenposten, FulltkaosomnyttMunchdmuseumetternyerapporter,LarsJoakimSkarvøy,VG,

64 HøyreharheletidenværtklarepåatdevilbyggeiBjørvika;Vi#mener#at#det#alternativet# som#er#best#på#fremdrift,#pris#og#kvalitet#er#det#vi#skal#velge.#i#mine#øyne#er#det#lambda.#i# dag#er#det#ikke#aktuelt#å#gå#inn#for#noe#annet. 71 DeterogsåHøyresbyrådsomharværten avdestørsteforkjemperneforlambdaogsomharskrevetartiklerforåpromotere museumskonseptet.detteharhattmyeågjøremedhøyresposisjonioslo,ogatdeser etstortpotensialevedåfåmunchmuseettilbjørvika.venstreharheletidenværtforå byggemuseumibjørvika,ogdetvardesomopprinneligkommedforslagetsomhar startetheledennedebatten.venstreharallikevelholdtenganskelavprofilidiskursen ogharikkeværtlikefrempåsomhøyreogfrp. SVharalltidmentatMunchmuseetburdeliggepåTøyen.SelvetterOpakdrapportenble deståendepåsittogmentefortsattattøyenvardetbestealternativettiltrossforatdet bledyrereennlambda.#jeg#er#styrket#i#min#tro#på#tøyen#nå.#det#er#noen#bekymringsi momenter,#som#at#de#mener#kunsten#vil#være#borte#fra#publikum#i#4,5#år#og#at#bygget#ikke# kan#stå#klart#før#i# SVvalgteallikevelågåinnforbyggingavLambdamotatde fikkengarantiforattøyenskulleoppgraderes.detteerisenereartiklerblittbetegnet somsvshestehandel,ogdeterblittdannetennydiskursomdettevardetriktigeavsv ellerikke.jegkommernærmereinnpåhestehandelenikapittel6.deterflerepartier somharinvolvertsegidebatten,blantannetrødvalgallianseogmiljøpartietdegrønne, mendeharikkemarkertseglikesterktidiskursensomdeovernevntepartiene. Debattenvisersomtidligereskrevetatdeulikepartienefordetmesteharståttvedsitt valgomplasseringgjennomdebatten.detpartietsomharvingletmesterfrp,ogfor demvirkerdetsomombyggekostnadenknyttettilmuseetermyeviktigereennmunchs kunst. Spørsmåletomfinansieringlederinnpånestepunktidebattenogdukketoppi2013, nemligspørsmåletomstatenskulle,ogville,støttemunchmuseet.detteåretsendte Byrådetensøknadtilstatenomåfåstøttetilbyggingenavdetnyemuseet. 73 Sammeår gikkkulturministerhadiatajikutogsaatdevarvilligtilåstøttemuseet:jeg#er# forventningsfull,#og#utålmodig#etter#å#få#lov#til#å#bidra#til#at#et#nytt#munchimuseum#blir# 71FulltkaosomnyttMunchdmuseumetternyerapporter,LarsJoakimSkarvøy,VG, FulltkaosomnyttMunchdmuseumetternyerapporter,LarsJoakimSkarvøy,VG, HererBjerckestretrinnsdplanforåfåMunchtilBjørvika,AnnChristiansen,Aftenposten,

65 reist#i#oslo,#sier#tajik. 74 Høsten2013mistetArbeiderpartietmaktenogmuseetsskjebne lånåidennyeregjeringenshender.detteførtetilatsøknadenomstatsstøttebleavslått i2014.ennydebattoppstodhvordetblehevdetatstatenvedkulturministerthorhild Widveyikkevillestøttedetnyemuseet.Vi#er#klar#over#at#den#forrige#kulturministeren# signaliserte#tidlig#i#valgkampen#at#hun#under#visse#forutsetninger#var#åpen#for#statlig# støtte.#vi#har#ikke#per#i#dag#grunnlag#for#å#svare#på#spørsmålet#om#eventuell#statlig#støtte# til#byggingen#av#det#nye#munchimuseet. 75 Sakenløstesegi2014dakulturminister Widveybevilget605millionerkrtildetnyeMunchmuseet,Regjeringen#bevilger#605# millioner#kroner#til#det#nye#munchimuseet.#dette#er#305#millioner#mindre#enn#det#byrådet#i# Oslo#søkte#om. 76 # Denpolitiskeogkostnadsbasertedebattenharværtpregetavulikesynspunkterog agendaer,ogdetharikkealltidværtlikeenkeltåforståpartienesbakenforliggende intensjonmedåbyggedetnyemunchmuseet.kostnadsspørsmåletharheletidenvært knyttettildetpolitiske,ogpågrunnavatoslokommuneharmåttetdekkestorpartenav utgifteneselvhardetteførttilstoruenighetibystyret.hvisstatenikkehaddegåttinn medøkonomiskstøtteogsvikkehaddestemteforbjørvika,erdetmuligatdebatten fortsatthaddepågått. 5.4Sosialinkluderingogekskludering DiskursenomdetnyeMunchmuseethandlerogsåomsosialinkluderingog/eller ekskludering.imineundersøkelseravdennedelenavdiskursenharjegfunnetatdet ofteikkeerendirektereferansetilmunchmuseetoginkluderingellerekskludering. Detteerofteetunderforståtttemasomkreverendypereanalyseavtekstene.Når temaetblirdiskuterttardetofteutgangspunktimunchmuseet,menutviklesoftevidere ietstørresamfunnsperspektiv.jegmeneratdennediskursenhartoinnfallsvinkler.den eneerommunchmuseetisegselvkanværesosialtinkluderendeellerekskluderende. DenandreinnfallsvinkeleneromlokaliseringenavMunchmuseetvilkunneheve levestandardenfordemsomboridenspesifikkebydelentøyen.densistedelen kommerjegogsåtilbaketilibyutviklingsdiskursen,ogdeteroftevanskeligåskilledisse todiskursenefrahverandre. 74NåharhunfåttnokavMunchdrotet,GuroHavroBjørnstad,Dagbladet, SårtvilomstatligMunchdstøtte,BenteRognanGravklev,Dagsavisen, Lambdafår605millionerkroner,ArveHenriksen,Aftenposten,

66 ByggingenavLambdaiBjørvikaharidiskursenværtknyttettilekskluderingvedat Bjørvikavilblietområdesomvilblibenyttetavden hvitemiddelklassen. Detteservi blantannetiartikkelenbyutvikling#truer#mangfoldet:byutviklingen#i#bjørvika#med#sine# spektakulære#kulturbygg#er#i#ferd#med#å#gjøre#hovedstaden#til#et#middelklasseparadis.# Byens#sosiale#og#kulturelle#mangfold#er#i#fare,#mener#forsker. 77 ArtikkelenEliteserienviser ogsåtildetsamme,mengåretskrittviderevedåsiatdetteerenbydelsomblirbygget forkultureliten.kulturelitens#makt#mener#han#er#tydelig#«langs#den#nye#stripa#i#oslo».#der# ligger#astrup#fearnley#museet#og#operaen,#og#der#kommer#nasjonalmuseet#og#munchi museet#til#å#ligge#etterhvert.#meisingset#kaller#tjuvholmen#og#bjørvika#for#en#«feiring#av# den#kulturelle#elitens#smak». 78 Beggeartiklenefokusererpåatplasseringav MunchmuseetiBjørvikavilføretilatmuseetblirendelavetområdeforenrik middelklasseogvilvirkeekskluderendeforenkelteandresamfunnsklasser.kritikerne avbjørvikamenerderforatmuseethellerburdebyggespåtøyenhvordemener museetvilværemerinkluderende. JegvilfremsetteenteoriomatdenflytendebetegnerenforTøyenidennedebattener inkluderingmensdenflytendebetegnerenforbjørvikaerekskludering.artiklersom formidleretønskeomåbrukemunchmuseetsomverktøyforåoppnåenformfor forandringsetteroftemunchskunstiandrerekkeogretterfokuspådetdevilha gjennomført.detteserviofteiartiklersompromoterermunchmuseetsplasseringpå Tøyen.Idisseartiklenekandetvirkesomomdethandleromågietløftforbefolkningen påtøyenogatmunchskunstogmuseetisegselvermindreviktig.detteservitydelig gjennomargumentasjonensomerblittbrukt.iartikkelenundersnakkesdetom hvordanmunchmuseetkanbrukesforåhevelevestandardogområdet:etter#min# oppfatning#handler#tøyens#utfordringer#i#stor#grad#om#levekår.#hvert#tredje#barn#på#tøyen# vokser#opp#i#fattigdom#og#hver#fjerde#familie#mottar#sosialstøtte.#bydel#gamle#oslo#utgjør# cirka#sju#prosent#av#oslos#befolkning#og#har#1.809#kommunale#boliger.#tøyen#alene#har# 600#av#disse. 79 Andreigjenmeneratmuseetskalbrukestilåtiltrekkesegetnytt publikumoghåperindirektepåatdetvilbliengentrifiseringavområdet.saken#er#jo#at# det#skjer#en#masse#rundt#oss,#men#veldig#lite#akkurat#her#på#tøyen.#hvis#de#tar#munchi 77Byutviklingtruermangfoldet,StigNøra,forskning.no, Eliteserien,HannaStoltenberg,Aftenposten, EtløfteforTøyensbefolkning,HelgeRenå,NRK,

67 museet#også#nå,#så#har#vi#ingenting#igjen.#de#burde#heller#bygge#et#trendy#munchimuseum# her,#og#ruste#opp#senteret#så#det#ble#moderne#og#tiltrakk#seg#et#annet#klientell. 80 #Enslik gentrifiseringsommangehaddehåpetpåvedåleggemuseetpåtøyeneralleredei gang,ogenutbyggingpåtøyenkunnenokhaførttilatdettegikkfortere.spørsmåleter omgentrifiseringegentligerdettøyenburdestrebeetter.dettebetyrikke nødvendigvisbedreleveforholdforbefolkningen,menkanderimotendeoppmedatde fattigeogdårligstilteblirerstattetavenhvitmiddelklasse. Iforbindelsemedmangfoldsåretsomblearrangerti bleogsådiskursenom Munchmuseetisegselverinkluderendeellerekskluderendetattoppiartikkelen Nedslående#hvitt#kulturliv:Etter#mange#år#med#inkludering#og#mangfold#på#plakaten#i# kulturpolitikken#og#hos#institusjonene,#er#det#liten#endring#å#spore#i#publikumsutviklingen. Mangfoldsåret#2008#skulle#gjøre#kulturelt#mangfold#til#en#naturlig#del#av#kulturlivet#og# skape#større#deltagelse#blant#minoritetsgrupper#både#på#produksjonssiden#og#på# publikumssiden#av#kulturen. 82 #Artikkelenvisteogsåatmuseenegjordeliteninnsatsforå finneutavhvormangemedflerkulturellbakgrunnsombesøktemuseet.vi#har#ikke#hatt# en#ordentlig#brukeriundersøkelse#siden#1990itallet.#i#en#tid#med#lite#penger#er#kostbare# brukerundersøkelser#ikke#prioritert,#sier#pressesjef#sture#portvik#ved#munchimuseet. 83 # ArtikkeleneretgodteksempelpåhvaMunchmuseetegentligtenker,ellerikketenker, omsosialinkludering.deterogsåhelttydeligatdetteeretikkeprioritertemnefor ledelsenvedmuseet.# # Statligeinteressererogsåblittknyttettildiskursenomsosialinkluderingog ekskludering.artikkelenundererikkeknyttetdirektetilmunchmuseet,mentilmusene generelt.selvomartikkelenikkehenviserdirektetilmunchmuseeterdensterktknyttet tildebattenometinkluderendemuseum:publikumsutvikling#er#en#langsiktig#og# sammensatt#prosess.#samtidig#ser#man#at#deltagelse#sammenfaller#blant#annet#med# inntekt.#slike#skiller#ser#vi#også#i#majoritetsbefolkningen,#sier#hun.#kulturiminister#mener#et# inkluderende#kulturliv#er#viktig#av#to#grunner.#både#fordi#det#har#verdi#for# enkeltmennesker#å#kunne#delta#på#ulike#arenaer,#og#at#personer#med#ulik#bakgrunn#bidrar# 80HvaerdetmedTøyen,RønnaugJarlsbo,Dagbladet, https:// 82Nedslåendehvittkulturliv,MarenØrstadvik,Aftenposten, Nedslåendehvittkulturliv,MarenØrstadvik,Aftenposten,

68 til#å#gjøre#kulturlivet#mer#dynamisk#og#bredt. 84 Konklusjonenpåartikkeleneratstaten ikkekanpresseetmuseumtilåblimerinkluderende,noekulturministerenmener ødeleggerfordenkunstneriskefriheten.ingen#skal#være#i#tvil#om#at#jeg#forventer#at#de# har#strategier#for#å#øke#mangfoldet,#men#de#har#stor#frihet#til#å#utvikle#disse#strategiene# selv.#det#er#viktig#at#kunsten#er#fri,#og#jeg#vil#ikke#operere#med#et#statlig#definert# mangfoldsbegrep#alle#må#praktisere,#svarer#tajik. 85 Disseuttalelsenefrastatengjørnok atenkeltemuseertarganskelettpådetåskulleopptresometinkluderendemuseum,og jegviltroatdeimangetilfellerbrukernettopputsagnsomdetteforåunngåågjøre forandringer. ImangeavdiskursenebetegnesogsåMunchmuseetsomethøyterskelkulturtilbudsom uansettvilvirkeekskluderendepåenkeltedeleravbefolkningen.operaen#og#munchi museet#er#i#teorien#åpne#for#alle,#men#terskelen#er#høy#for#mange. 86 #Sammetankegangser viiartikkelen#munchivedtaket#er#en#seier#for#beboerne#på#tøyen:#det#betyr#ikke#at#de#som# bor#på#tøyen#ikke#fortjener#kulturtilbud#i#sitt#nærmiljø,#men#de#trenger#kanskje#et#mer# tilgjengelig#tilbud#først#og#fremst.#et#sted#med#lavere#terskel#og#et#sted#der#barn#kan#trives#i# hverdagen#sin. 87 #Tankenomhøy#terskelgårigjeniflereartiklerogutsagnenekan knyttestilbourdieustankeromatdetfinnesulikesamfunnsklasserogulikkulturell# kapital.detteernoejegkommertilbaketilikapittel8hvorjegprøveråplassereenkelte avfunneniensosiokulturellsammenheng.debattenomulikekulturellenivåerknyttes oftetildebattenomkampenmellomøstogvestforåbeholdemunchmuseetinnenfor deresområde.detteservikommerfremiutsagnsom:avstandane#synest#tvert#imot#å#bli# større,#mellom#den#kvite#og#homogene#vestkanten#og#det#fleirkulturelle#og#multireligiøse# ØstkantIOslo 88 #ogå#overføre#den#unike#kunstinstitusjonen#fra#tøyen#til#bjørvika#er# ensbetydende#med#å#skape#ytterligere#ubalanse#i#det#skjeve#forholdet#mellom#sentrum#og# østlige#bydeler#i#hovedstaden. 89 Detteviseratflereerbekymretforatenflyttingav MunchmuseetvilføretilytterligeubalansemellomOsloøstogvest,ogkanskjeskapeet endaskarpereskilleenndetsomfinnesidag. 84Kulturinstitusjonenemåfåbestemmeselv,MartinSkjæraasen,Aftenposten, Kulturinstitusjonenemåfåbestemmeselv,MartinSkjæraasen,Aftenposten, Urbanstorstue,BenzKariMargrethe,Aftenposten, MunchdvedtaketerenseierforbeboernepåTøyen,HegeBjørnsdatterBraaten,dittOslo, EdvardMunchStation,EdvardHoem,Klassekampen, Byutviklingiubalanse,JanCarlsen,Aftenposten,

69 Diskursenomsosialinkluderingog/ellerekskluderinginneholdermangeelementer sombådekanknyttesdirektetilmuseet,tilbyutvikling,tilbefolkningenogtilmuseets samfunnsrolle.detinteressantemeddiskursenogsosialinkluderingogekskluderinger atmunchmuseeterblitttattinnidebattersommangeikkenødvendigvisforbindermed etmuseum.servipåhvasomblirbetegnetsommuseenessamfunnsrollekandefleste punktenehersettesisammenhengmednettoppdette. 5.5Byutvikling IdiskursenomnyttMunchmuseumharbyutviklingværtenavdeflytendebetegnerne somharværtmestdiskutert.somjegskreviforrigeavsnitteroftediskursenomsosial inkluderingogekskluderingnærtknyttettildebattenombyutvikling.dermedkandisse diskursenetiltiderglioverihverandre. ByutviklingharbådeværtknyttettilTøyenogtilBjørvika.Jegharfunnetatdeto områdenehargittulikmeningtilordetbyutvikling.nårdetharværtsnakketom Bjørvikaharbyutviklingenofteblittsattisammenhengmedøkonomiskeinteresseri formavprivateinvestorer,forretningsbyggogturisme.diskursenomtøyenharhandlet meromsosialutviklingitilleggtilbyutvikling.idennediskursenhardethandletomågi nyttlivtilenbydelpregetavfattigdom,rusoggenerelleskjevheterisamfunnet.somjeg skrevtidligerehardebattenombyutviklingogsåværtpolitiskmotivert.visertydelig hvilkepartiersomstillersegpåøstkanten(arbeiderpartiet,sv,rødtogmiljøpartietde grønne)oghvemsomstillersegpåden nye vestkanten(frp,høyreogvenstre). ArgumenteneforåbeholdeMunchpåTøyenharstortsettbeståttavenidéomåskape enutviklingsomvilværepositivforbefolkningenpåtøyen.detteserviiinnlegget Munch# #to#tanker#i#hodet:men#tenk#hva#et#helt#nytt#munchimuseum#kan#utløse#av# muligheter#for#fornyelse#og#utbygging#av#et#nytt#bysentrum#for#de#østre#bydelene,#med# nedgraving#av#finnmarkgata,#dersom#bystyret#bruker#anledningen#offensivt#til#å#invitere# offentlige#og#private#utbyggere#til#en#visjonær#strategi#for#bybygging. 90 Densamme tankegangengårigjeniartikkelenmunch#til#tøyen:#og#akkurat#som#effekten#har#vært#i# London,#vil#et#nytt#MunchImuseum#på#Tøyen#ikke#bare#gi#identitet#til#bydelen#I#det#vil#skape# nytt#liv#til#de#omkringliggende#områder,#i#oslos#tilfelle#både#ned#mot#sjøen#og#inn#mot# 90Munch totankerihodet,peterbutenschøn,aftenposten,

70 sentrum. 91 Ibeggeinnleggeneskrivesdetomdestoreforbedringensomkanskapesved åbeholdemunchmuseetpåtøyen.detførsteinnleggetoppfordrerstatentilåinvitere offentligeogprivatinvestorertiltøyenutbyggingen.dehåperantageligvisatdettekan skapedensammeentusiasmensomfinnesibjørvika,hvorbådedetoffentligeogdet privaterinvolvert.artikkelenmunch#til#tøyensammenlignerenutbyggingpåtøyen medtatemodernoghåperatmunchmuseetkanskapeenlignendebyutvikling.det snakkesaltsåomhåpetomenslagsgentrifiseringavtøyendområdet. PlanenomåbyggeMunchmuseetpåTøyenharogsåhøstetkritikk,ogmange artikkelforfatteremeneratmunchmuseetbareerblittenbrikkeietspillsomhandler omåbedrelevekårenefortøyensbefolkning.iartiklenemunchs#kunst#er#mer#enn# byutviklingogkunst#og#styringutrykkesskepsistilhvordanmunchmuseetbrukesien politiskbyutviklingsstrategi.man#har#ønsket#å#bruke#kunsten#eller#kulturen#for#å#oppnå# andre#mål,#som#for#eksempel#byutvikling#eller#sysselsetning.#jeg#synes#det#er#positivt#at# kunst#og#kultur#kan#bidra#til#sosial#utjevning,#men#så#lenge#jeg#er#kulturbyråd,#vil#jeg#stå# fast#ved#tanken#om#at#kunsten#har#en#verdi#i#seg#selv#og#ikke#trenger#noen#begrunnelse# utover#det. 92 #ArtikkelenKunst#og#styringuttrykkerdensammetankegangen:Under#anes# et#instrumentelt#syn#på#kultur.#det#viktigste#er#ikke#å#skape#mesterlig#kvalitet,#engasjement# eller#store#kunstneriske#opplevelser,#men#altså#inkludering,#mangfold#og#byutvikling#i#oslo# øst. 93 TilhengerenavBjørvikaogLambdaerinteressertiatbyutviklingenskalskape økonomiskverdiskapning.iforholdtiltøyendtilhengerneharbjørvikadtilhengernevært flinkeretilåfronteatdetogsåerensterkkulturellinteressebakbyutviklingen.detteer ofteblittpromotertavhøyresidensomdensåkaltekulturaksen.i#fremtiden#vil#rådhuset# og#nasjonalt#kunstmuseum#på#vestbanen#råde#grunnen#i#pipervika,#mens#operabygget#og# Munchmuseet#vil#få#tilsvarende#rolle#i#Bjørvika.#Forhåpentligvis#vil#det#nye#Astrup# FearnleyImuseet#på#Tjuvholmen#og#Universitetets#kulturhistoriske#museum#ved# Middelalderparken#avslutte#landets#nasjonale#kulturakse#som#binder#de#østre#og#vestre# deler#av#byens#historiske#og#nåværende#hovedstad#sammen#til#et#hele. 94 Kulturaksener 91MunchtilTøyen,TomRemlov,Aftenposten, Munchskunstermerennbyutvikling,KarenThue,Kunstform, Kunstogstyring,AmundDjuve,DagensNæringsliv, Enlevendeby,StianBergerRøsland,Aftenposten,

71 ideenometsåkaltsammenhengendekjedeavkulturtilbudsomvilbeståavastrup Fearnley,Nasjonalmuseet,OperabygningenogMunchmuseet. Detharogsåværtmangeinnvendingermotideenomkulturaksenogenmoderne kulturbydelmedmangekontorbygg.deterienkelteartiklerblittutryktbekymringfor atbydelenvilblidødogutenliv.aspen#er#kritisk#til#utviklingen#i#bjørvika#og#bruker# begrepet#«zombieiurbanisme»#for#å#vise#hvordan#de#offentlige#rommene#blir#formet#ut#fra# sjablongmessige#forestillinger#om#urbane#omgivelsestyper#og#bybruk.#og#han#frykter#at# området#vil#få#et#relativt#dødt#byliv.#forskeren#viser#til#hvordan#utbyggerne#forsøker#å# tekkes#den#urbane#og#kulturinteresserte#middelklassen,#og#frykter#at#området#vil#få#et# relativt#dødt#byliv. 95 ByforskerJonnyAspenknytterherBjørvikatilsåkaltzombieI urbanismeogmeneratbydelenvilbliforensidigoglitespennende.bjørvikaerogsåblitt kritisertforåsnakkeomlambdasflottearkitektur,menatsakenegentlighandlerom byutviklingogøkonomiskeinteresser.man#roser#det#planlagte#munchimuseets# arkitektoniske#kvaliteter,#og#underslår#behendig#at#saken#først#og#fremst#handler#om# byplanmessige#verdivalg#og#prioriteringer. 96 # TurismebliravBjørvikadtilhengernesettpåsomsærdelesviktig,ogdemeneratet museumibjørvikaviltiltrekkesegmangeflereturisterennommuseetblirliggendepå Tøyen;For#i#alle#dimensjonene#om#hva#et#nytt#Munch#museum#ville#betydd,#ligger#den# største#verdien#i#det#faktum#at#munch#i#bispevika,#operaen#i#bjørvika#og#det#spektakulære# Astrup#Fearnleymuseet#på#Tjuvholmen,#ville#gitt#Oslo#en#kulturell#miks#av#ypperste# verdensklasse,#langs#en#innholdsrik,#urban#og#pulserende#sjøside#som#ville#åpnet#verden#for# Norge.#For#første#gang#i#historien#ville#vi#fått#en#attraksjon#med#tilstrekkelig#sprengkraft#til# å#materialisert#stereotypen#"sette#norge#på#kartet". 97 MangeharogsåuttryktsegmedsterkereordogknytterTøyentildårligkommunikasjon ogetområdesomerliteattraktivtforturister.skal#man#ha#potensialet#for#øyet,#er#det# klart#at#du#ikke#bygger#det#museet#på#tøyen#eller#ekebergsletta.#det#må#finnes#sted#der#det# er#lett#tilgjengelig#for#alle#som#besøker#byen.#den#offentlige#transporten#med# undergrunnsbanen#til#tøyen#er#ikke#det#mest#omdømmebyggende#du#kan#tilby#en#turist.#ti 95Frykterdødtlivinybydel,Klassekampen, Byutviklingiubalanse,JanCarlsen,Aftenposten, Torpedertturistmål,BjørnB.Jacobsen,Aftenposten,

72 banestasjonen#der#oppe#kler#ikke#et#museum#for#en#av#verdens#mest#anerkjente#kunstnere.# Beliggenheten#på#Tøyen#er#åpenbart#en#sperre#for#å#utnytte#besøkspotensialet. 98 Tøyenblir imediafremstiltsometdårligturistmål,ogdetharrettogslettværtvanskeligåfinneen artikkelsomansermunchmuseetpåtøyensometattraktivtturistmål. Byutviklingsdebattenbeståravenkampomåpromoteredenenebydelenfremforden andre.målenefordetobydeleneerheltforskjellige,påtøyenhandlerdetom oppgraderingogforbedringavenalleredeeksisterendebydel,ibjørvikasnakkervi derimotomeiendomsutviklingogverdiskapningiformavåskapeennyogattraktiv bydel.deterhelleringentvilomatbyutviklingsdebattenernærtknyttettildiskursen omsosialinkluderingogekskludering,ogdetervanskeligåskilledemheltfra hverandre. Oppsummering VedåundersøkedebattenomdetnyeMunchmuseetharjegfunnetatdebattengrovt kandelesinnifemdiskurser.mangeavdissediskurseneoverlapperhverandreog hengertettsammen.jegharidettekapitteletfunnetatdeterdiskursenomsosial inkluderingogekskluderingsamtbyutviklingsdebattensomernærmestknyttettil teorienommuseenessamfunnsrolle.ikapittel6og7viljegderforgjøreengrundigere tekstanalyseavenkelttekstersomerrepresentativefordiskursene.ikapittel8viljegse detodiskurseneisammenhengmedhverandreogknyttedemtilsosiokulturellpraksis. 98TuristenetarikketurentilTøyen,BjørnEckbladogAndersW.Hagen,DagensNæringsliv,

73 Kapittel6.Sosialinkluderingogekskludering IdiskursenomdetnyeMunchmuseethardiskursenomsosialinkluderingog/eller ekskluderingblittuttryktpåforskjelligemåter(sekap.5).imineundersøkelserharjeg funnetatdetsomoftestikkeerendirektereferansetilmunchmuseetoginkludering ellerekskludering.detteerofteetunderforståtttemasomkreverendypereanalyseav tekstene.idenneanalysenviljegbrukefaircloughstredimensjonalemodellogutføreen analyseavtekstogdiskursivpraksis.densosiokulturellpraksisenvilblidiskuterti kapittel8. Jegharvalgtuttretekster:Nødskrik#fra#Tøyen,#MunchIvedtaket#er#en#seier#for#beboerne# på#tøyen#og#byutvikling#truer#mangfoldet.detteeralletekstersomerknyttettilsosial inkluderingellerekskludering,henholdsvispåtøyenelleribjørvika.jegharderetter gjortenmerutdypendetekstanalyseforåundersøkehvordansosialinkluderingog ekskluderingerblittuttryktimuseumsdebatten.somjegskrevikapittel5menerjegat dennediskursenhartoinnfallsvinkler.deneneerommunchmuseetisegselvkanvære sosialtinkluderendeellerekskluderende.denandreinnfallsvinkelenerom lokaliseringenavmunchmuseetvilkunnehevelevestandardenfordemsomborpå Tøyen.Densistedelenharværtvanskeligsåskillefrabyutviklingsdiskursenogjeg kommerderforinnpådetsammetemaetikapittel7.analysenidettekapitteletkan hellerikkeregnessomavsluttetførdensosiokulturelleanalysenerblittutførtikapittel Nærlesningavdebattekster Den vedtokOslobystyreåflytteMunchmuseetfraTøyentilBjørvika.Saken haddeførdetteværtgjennommangerunderibystyretutenatdetbletattenavgjørelse pågrunnavmanglendeflertall.sosialistiskvenstreparti(sv)gikktilsluttmedpåå byggemuseetibjørvikamotatbystyretvedtokåinvesterepengeritøyenområdet.i løpetavdepåfølgendedagenekomdetutenmengdeartiklerbådeforogimot avgjørelsenomflytting. Jegharvalgtåbruketoartiklersomblepublisertkorttidetteravgjørelsenomflytting. ArtiklenetarforseghvordanMunchmuseetkanbidratilsosialinkluderingpåTøyen, 57

74 mendetoforfatterneharulikoppfatningavomflyttingenerpositivellernegativfor områdetogbeboerne.densisteartikkelenjegharvalgtutrettersegmotbjørvikad området,ogforfatterenargumentererforatbjørvikamedmunchmuseetkommertilå blietsosialtekskluderendeområde. Tekst1(sevedlegg1) Nødskrik(fra(Tøyen(( # <<MENS(DET(POLITISKE(MunchIdramaet#tok#fatt#på#siste#akt#og#Carl#I.#Hagen#nok#en# gang#prøvde#å#stjele#scenen,#samlet#beboerne#i#tøyen#seg#i#går#kveld#til#folkemøte#på#den# lokale#skolen.#et#museum#fattigere,#kanskje#litt#rikere,#men#ikke#mye#klokere.# # Ikke#før#hadde#SVs#Marianne#Borgen#fortalt#dem#om#hvilken#gavepakke#hestehandelen# Oslo#bystyre#hadde#gitt#dem,#før#Ap's#Libe#RiberIMohn#helte#iskaldt#blod#i#årene.#De# innfødte#hadde#blitt#solgt#for#knapper#og#glansbilder.# # Men#Tøyen#er#ikke#Manhattan,#og#i#det#store#bildet#er#det#ikke#så#mange#som#bryr#seg#om# bydelen#i#indre#oslo,#hvor#munchimuseet#har#ligget#i#50#år.#en#tibanestasjon#unna# sentrum,#fem#minutter#med#buss,#men#likevel#så#langt#unna#det#gode#selskap#at#japanske# turister,#som#har#reist#halve#jorda#rundt,#ikke#kan#ta#seg#tid#til#å#reise#dit,#skal#vi#tro.# # Munch#kan#ikke#handle#om#byutvikling,#har#tilhengere#av#Lambda#vært#enige# om (utelatt) ## # JEG(MENER(DET(ER#mer#alvorlig#enn#lokal#byutvikling.#Det#handler#om#å#hindre#at#Norge# i#2013#igjen#skaper#fattigdomskvartaler,#hvor#barn#ikke#har#samme#muligheter#som#alle# andre#norske#barn...(utelatt) ## # MEN(DET(ER(HISTORIELØST#å#tro#at#fattigdommen#og#de#sosiale#ulikhetene#er#noe#nytt.# Edvard#Munch#ville#kjent#seg#igjen#på#Tøyen#og#følt#seg#mer#hjemme#der#enn#i#et#høyhus# med#jåleknekk# #>># # Skrevet#av:#Marie#Simonsen,#Politisk#redaktør,#publisert#i#Dagbladet# ## ArtikkelenNødskrik#fra#TøyenbleskrevetdagenetteratBystyretiOslohaddeblittenig omåflyttemunchmuseettilbjørvika.simonsentarutgangspunktimunchmuseetog brukerdetsomargumentiartikkelen,mendethunskriverhandlerkunindirekteom Munchmuseet.Denneartikkelenhandlerhovedsakeligomhvordanmuseetharvært bruktienpolitiskkampomutviklingenavoslosfattigstebydeloghvordantøyensom 58

75 områdesitterigjenmeddedårligstekorteneetteråhamistetmunchmuseettilbjørvika. SimonsenmeneratflyttingenavmuseetgjøratTøyenikkeviloppnådensamme utviklingenutenmunchmuseet.avalleartikkelensomjeganalysereridenneoppgaven erdennetekstenmestordrik,ogbrukavmetaforerogunderforståttebetydningerbliri storgradbenyttetiheleteksten. Tekstenerstrukturertiseksavsnitt.Hvertavsnittharenuthevettekstsominnledning ogordbrukeneravenslikartatdetskaltiltrekkesegleserensoppmerksomhet.jeghar valgtåanalyseredetoførsteogdetsisteavsnittetfordidisseermestrelevantei forbindelsemedmunchmuseetogdetsrolleforlokalsamfunnet. ArtikkelensombleskrevetiDagbladeterbasertpåfaktaopplysningersomerblandet sammenmedmetaforerogordspillsomerenavfaircloughsmangeredskaperforå analysereentekst(jørgensenogphilips2013:95).metaforerenmåteåsammenligne entypeerfaringmedenannen.ethvertaspektavenerfaringkanrepresenteresmeden mengdeulikemetaforer,ogulikemetaforerharforskjelligideologisktilknytning (Fairclough2015:136d137).DenførstemetaforenitekstenertittelenhvorNødskrik#fra# TøyentydelighenvisertilMunchsmaleriSkrik,ogdetblirbruktforåtiltrekkelesere.I tekstenfinnestydeligeeksemplerpåandremetaforervedordenedrama,aktogstjele scenen.herblirdetsomforegårpåpolitisknivåsammenlignetmedetskuespill,hvor FremskrittspartietrepresentertavCarlI.Hagenblirbetegnetsomenskuespillersom nok#en#gang#prøvde#å#stjele#scenen,#samtidig#samlet#beboerne#i#tøyen#seg#i#går#kveld#til# folkemøte#på#den#lokale#skolen.dennesetningenbeskriverhvordandepolitiske avgjørelseneommunchmuseetogbefolkningensønsker,behovogsituasjonbefinner segpåtotaltulikeplan.etforegårpådenpolitiskescenen,mensselvefolkemøtet befinnersegpådenlokaleskolen,ogpådenmåtenitoforskjelligesosialeverdener.det erogsåtydeligatforfatterenmeneratcarli.hagensønskeomåflyttemuseettiltøyen ikkeharnoeågjøremedetønskeomåforbedretøyenforlokalbefolkningen,men hellersometleddietpolitiskspill.desomharfulgtdebattenvetogsåathagenalltid harståttpåbarrikadenefordenbilligstemuseumsløsningen Flereartiklerhenvisertildette:Lambdablirbilligst,Dagbladet, ,FulltkaosomnyttMunchd museumetternyerapporter,vg, ,frpforeslårmunchdspleisnrk, ,referatfraoslo bystyresmøte osv. 59

76 Itilleggtilmetaforenesomrefererertilskuespillerdetogsåbruktandremetaforeri tekstensomgavepakke,#hestehandel,#iskaldt#blod,#innfødte,#knapper#og#glansbilder,#ikke# Manhattan,#unna#det#gode#selskap#og#jåleknekk.Allemetaforeneerbruktinegativ betydningforåforsterkehvatapetavmunchmuseetbetyrfortøyensbefolkningog byutvikling.faircloughskrevatnegativordbrukviseratforfatterenharetnegativ vurderingavtemaetsomdetskrivesom(fairclough2015:135).ordethestehandel brukessomoftestinegativbetydning.idagbrukesdetmestompolitiskekompromisser somblirinngåttrettførnoeskalvedtas,oghvorparteneegentligikkeerheltklareover konsekvensene.itekstenvisesdettilhestehandelensomsvhargjortvedågi MunchmuseettilBjørvika,mensomsamtidigsikrerfordelerforlokalmiljøetpåTøyen, somdemenererengavepakketillokalbefolkningen.ordetgavepakkefårherennegativ betydningvedatdetbrukesisammenhengmedhestehandel.detteforsterkesgjennom nestesetninghvorsimonsenskriveratarbeiderpartietsrepresentanthelleriskaldt#blod# i#årenepådefremmøtte.betydningenavordeterådempeforventningentilnoe,ellerå skremme,ogidennesammenhengdempesforventningentildensåkaltegavepakken. SimonsenbrukermetaforeninnfødteforåbeskrivebefolkningenpåTøyensominnfødte,# ogskriveratdeerblittsolgtforknapper#og#glansbilder.herbrukesdetordsomtydelig henvisertilkoloniseringenavamerika.befolkningensammenlignesmedindianeresom blesolgt#for#knapper#og#glansbilder,altsåfikkdeikkenoeutavavtalensvhaddegåttinn for.ordetjåleknekkbrukesforåbeskrivelambdaibjørvika.knekkenpåbygningenhar bådeværtbruktipositivognegativbetydningidiskursenommunchmuseet.hergis ordetentydelignegativbetydningvedatdetsettesisammenhengmedjåleogderetter høyhus.dettehenvisernokogsåtilatsimonsenmeneratlambdabliretbyggforden rikemiddelklasse.simonsenskriverogsåattøyenikke#er#manhattanogmeddette menerhunatområdeterliteinteressantforpolitikerneogatdetikkeblirprioritert. Ordetdetgode#selskaphenvisertilOslovestogdenrikemiddelklassensomhunmener stårpåandresiden,ogvikansiatforfatterenindirektesnakkerombjørvikad tilhengerne. DeterflereelementerennordsombrukesforåfremmeSimonsensbudskapmed teksten.vedåutheveskriftenidenførstesetningenihvertavsnitt,ikombinasjonmed spesifikkordbruk,trekkesoppmerksomhetenmotdetenkelteavsnittetoggjørleseren 60

77 merinteressert.måtentekstenblirpresentertpåeretannetelementforåoverbevise leseren.idenførstedelenavtekstenharsimonsenstiltsegutenfortekstensomomhun presentererfaktaopplysningeromnoesomharskjedd.denandredelenavtekstener derimotmyemerpersonligvedåuttrykkeatjeg#mener#det#er...detteerenformfor modalitetsomvisersterkaffinitettilteksten,altsåensterkpersonligtilslutningtildet hunskriverom.dettegjøratleserenoppfattertekstensompersonlig,samtidigsom Simonsensmeningererforankretifaktaopplysninger. Simonsenappellererogsåtilleserensempativedåtrekkeinnfattigdomoglevekår,og knyttedettilbarnogbarnefamilier.dettegjelderspesieltidetsisteavsnittetsom handleromatlambdatilhengerenikkeerenigeiatmunchmuseetskalbrukessom byutviklingsdverktøy,ogdethenvisesunderforståtttiltidligereartikleromdetteemnet. SimonsensetterpådenmåtenLambdatilhengerneibåsogsierindirekteatdeikkebryr segomannetennatmuseetskalværeetflottbyggietflottstrøk,detskalikkebrukes somredskapforåforandreenbydelellerskapesosialforandring.dettefølgesoppi nesteavsnittvedåvisetilatsituasjonenermeralvorligennbyutvikling.simonsen menerathvismunchmuseetbleværendepåtøyenkunnedethahjulpettøyenog lokalbefolkningen(barna)utavfattigdomskvartaler,oggittdemsammemulighetsom andrenorskebarn.altsåhevetdensosialestandardenpåtøyenoggjortområdettilet bedrestedåbo.vedåskriveatviigjenskaperfattigdomskvartalerforankrersimonsen sinteksthistoriskogvisertilatpolitikerneikkemålagefattigdomskvartalerslikoslo haddeitidligeretider.deterogsåmuligathunhenviserspesifikttiltøyensomvaret fattigområdeførdebyggetmunchmuseet(huse2010:27d28). Nødskrik#fra#TøyenblepublisertiDagbladetdagenetteratdetvaroppnåddflertallfor MunchmuseetiBjørvika.Artikkelenmåderforregnessometsvartil,ogenkritikkav, vedtaket.deneritilleggpublisertunderdetdagbladetkallermeninger.detteerendel avavisenhvorbådeprivateogoffentligepersonerkanuttrykkesegiulikedebatter. DagbladeterNorgesfjerdestørsteavis. 100 MarieSimonsenerjournalistogharvært politiskredaktøridagbladetsiden2003.hunharfremmetsterkemeningerompolitikk ogkjønnslikestilling,oghartidligerearbeidetforvgogdagensnæringsliv.simonsen 100https://snl.no/Dagbladet(Lest ) 61

78 borpåkampen/tøyenogdeterderfornaturligathunharinteresseavbyutviklingeni området. Simonsenharikkerettettekstenmotetbestemtfagmiljøellersosialgruppe,noesom gjøratdetpotensielterenmengdemiljøersomkankonsumereartikkelen.detkanvære museumsmiljøet,arkitekterogingeniørmiljøet,gruppersomkjempermotsosial urettferdighet,politikere,ellerdenvanligeborgeren.detkreveshellerikkemye bakgrunnskunnskaperomsakenforåforståhvasimonsenvilformidle.tekstenligger pådagbladetsnettavisogerderforåpenforalle.viserogsåatdetfådageretterpåble publisertetsvarpåartikkelenfrastortingsrepresentantforoslo,trineskeigrande (Venstre),ogbystyrerepresentantEspenOphaug(Venstre). 101 Detteerettypisk eksempelpådetfaircloughkallerinterdiskursivpraksisellerintertekstualitet,somi praksisbetyratdeflestetekstersomblirskaptbyggerpåtemaersomandreharskapt førdem,elleratdeutviklesviderefraandretekster(jørgensenogphilips2013:84). Somtidligerenevnterdettekunetutdragfraenartikkelogrestenavartikkelen fortsetteråbeskrivedeproblemenesomtøyenharsomområde.detteunderbygger argumenteneomatåflyttemunchmuseetvilpåvirkedesosialeforskjellenepåen negativmåteogatdetikkeoppnåsstoreforbedringerforlokalbefolkningen. Tekst2.(sevedlegg1) # <<#Når(det(nå#er#satt#punktum#for#plasseringsdebatten#for#MunchImuseet,#er#det#først#og# fremst#en#seier#for#beboerne#på#tøyen.#for#så#lenge#debatten#har#pågått#har#den#vært# uløselig#knyttet#til#de#store#sosiale#utfordringene,#og#sv#og#byrådsparteien#sørger#med#sitt# forlik#for#at#«noe»#nå#skjer#på#tøyen# #selv#om#det#blir#uten#munch...(utelatt) # # Både(motstandere#og#forkjempere#for#flytting#av#museet#har#brukt#Tøyens#utfordringer# som#argument,#mens#lokalbefolkningen#har#blitt#stadig#mer#utålmodige#etter#endring#og# sosiale#løft.#det#var#dette#som#til#slutt#ble#både#svs#trumfkort.#de#visste#at#de#måtte#ha#med# byrådet#på#laget#om#de#skulle#få#til#noe#på#tøyen.#ap#og#rødt#var#de#mest#åpenbare# alliansepartnerne,#men#de#tre#alene#ville#ikke#fått#flertall.#dermed#måtte#man#søke#støtte# hos#de#borgerlige.## # 101Nestestopp:Tøyen,TrineSkeiGrandeogEspenOphaug,Dagbladet,

79 Men(hva#skulle#ofres?#MunchImuseet#er#antakelig#det#de#som#lever#i#en# vanskelig#situasjon#på#tøyen#trenger#minst#for#å#løftes#ut#av#fattigdom#og#sosial#nød.#det# er#brutalt,#men#sant.#sliter#du#med#å#få#endene#til#å#møtes,#med#å#sørge#for#trygge#rammer# for#barna#dine#eller#med#tunge#rusi#og#psykiatriproblemer,#ja,#så#er#ikke#munch#redningen.# # Det(betyr#ikke#at#de#som#bor#på#Tøyen#ikke#fortjener#kulturtilbud#i#sitt#nærmiljø,#men#de# trenger#kanskje#et#mer#tilgjengelig#tilbud#først#og#fremst.#et#sted#med#lavere#terskel#og#et# sted#der#barn#kan#trives#i#hverdagen#sin.>># # Skrevet#av:#Hege#Bjørnsdatter#Braaten,#nyhetsredaktør,#publisert#i#dittOslo#(i#dag#en#del# av#nettavisen)# # DenandreartikkelenjegharvalgtuterskrevetavHegeBjørnsdatterBraaten.Huner nyhetsredaktøridittoslosomnåerendelavnettavisen.hunerutdannetjournalistog harenbacheloriutviklingsstudier.beggehennesutdannelservirkerinnpå,oggir kredibilitettil,tekstenselvomdenerpublisertienmindrekjentnettavis.tekstener ikkepregetavlikemangemetaforersomdenforrigeartikkelenogfremstårsommer faktaorientert,menimotsetningtilforrigeartikkelfremstårbraatenmindreengasjert. Braatenharskrevettekstenfraenobservatørssynspunkt.Hunharaltsåstiltsegutenfor tekstenogskriverenslagsoppsummeringavsaken.dettegjøratlesernekanforståalle momentersomfaktaopplysninger. Deterviktigåfåmedsegatdenneartikkelenbleskrevetdagenetterartikkelenitekst1, Nødskrik#fra#Tøyen.DeterderformegetsannsynligatBraatenalleredehaddelest Dagbladetsartikkelogsettseguenigipåstandenesomblefremsatt,ogvalgtederforå skriveetsvar.herserviigjeneksempelpåfaircloughsintertekstualitetsombleforklart over. Tekstenerstrukturertiattenavsnitt.Hvertavsnittharenuthevettekstsominnledning, mentekstensomeruthevetsierliteominnholdetiavsnittetogermerenmarkeringav atherbegynnernoenytt,deterikkenoesomnødvendigvisskaltiltrekke oppmerksomhet.pågrunnavdemangeuthevingenevirkertekstenroteteog uoversiktlig.jegharvalgtåanalyseredefiremidtreavsnitteneavtekstenfordidisseer mestrelevanteiforbindelsemedmunchmuseetssamfunnsrollepåtøyen. 63

80 ArtikkelenfremmerdetmotsattesynetpåflyttingenenndetSimonsengjordeiforrige artikkel,ogbraatenmeneratdettvertimoterbraatmunchmuseetblirflyttetfratøyen. Denneartikkelentarogsåforsegsosialeforskjellerogekskludering.Imotsetningtil forrigeartikkelmenerforfatterenattøyenikkeharbehovformunchmuseetogat flyttingenfaktiskeer#en#seier#for#beboerne.braatenmeneratsluttenpå plasseringsdebattenerenseierforbeboerne,fordidebattenheletidenharværtuløselig knyttettildestoresosialeforskjellene.meddettemenerhunatdetheletidenharvært desosialeforskjellenepåtøyensomhargjortdetvanskeligåblienigeomatmuseet skalbyggesher. ArtikkelenvisersomdenforrigeogsåtilhvordanTøyensutfordringererblittbruktsom argumentforogimotflyttingen.dethenvisesogsåhertilsvoghvordandeharbruktsitt trumfkortforåforbedretøyen,samtidigsomdesajatilbyggingibjørvika.påden måtenofretsvmunchmuseetpåtøyenforåskapeenbedrelivssituasjonfortøyens befolkning,sompådenmåtenkanløftes#ut#av#fattigdom#og#sosial#nød.utfrahvordan BraatenfremsetterdettevirkerdetsomomSVhargjortetstortoffervedågislipppå MunchpåTøyen,menatdegjordedetsomifølgedemvarbestforTøyens lokalbefolkning. Braatenharenrelativmoderatbrukavmetaforer,ogdeordenesomskillersegmestut ertrumfkort,#få#endene#til#å#møtesoglavere#terskel.ordettrumfkorteterstatterden forrigeartikkelenshestehandel.detoartikleneerderformotsetningerhvordenene forbindersvsavtalemednoepositivtogdenandremednoenegativt.trumfkommerfra kortspillogbetegneretkortsomslåralledeandre.idennesituasjonenbetyrdetaltsåat SVsattmedettrumfkortsomgademmulighettilåfågjennomslagforsineideer. BraatenmeneratdefattigepåTøyenharmerennnokmedåfåendene#til#å#møtes. Underforståttbetyrdetatdeikkeerinteressertihvormuseetblirplassert,menatderes håpliggerienendringilivssituasjonogåfåetsosialt#løft.vikanutfradetteforståat BraatenmeneratdetåbyggeetnyttMunchmuseumpåTøyenikkevillehagittnoetil beboerne.hunsierogsåunderforståttatmunchmuseeteretsosialtekskluderende museum.detteforsterkesvedathunskriverattøyentrengeretkulturtilbudmedlavere# terskel#et#sted#der#barna#kan#trives.herforsterkesoppfatningenavatmunchmuseeter 64

81 ekskluderendeogsåforbarn.diskursenomatmunchmuseeterethøyterskeldtilbudser vigårigjeniflerekapitler,ogjeghenvisertilkapittel5foretutvalgavdem.utfradet somskrivesitekstenoppfatterjegdetsomomatbraatenstårpåsammesidesom Tøyensbefolkning,mendethunskriverkanogsåoppfattessomsosialekskludering.I artikkelensierbraaten,indirekte,attøyensbefolkningbeståravensosialklassesom ikkevilhagledeavmunchmuseetogpådenmåtenundervurdererhundem. DetoførstetekstenjegharanalysertharhandletomTøyen,mensdensistejegharvalgt uthandlerombjørvikadområdetsomhelhet. Tekst3.(sevedlegg1) Byutvikling(truer(mangfoldet(# # #Byutviklingen(i(Bjørvika(med(sine(spektakulære(kulturbygg(er(i(ferd(med(å(gjøre( hovedstaden(til(et(middelklasseparadis.(byens(sosiale(og(kulturelle(mangfold(er(i( fare,(mener(forsker.# # (utelatt) # # #Kulturen#er#en#drivkraft#for#å#tiltrekke#seg#nye#investeringer,#bedrifter#og#personer#som# identifiserer#seg#med#det#nye#området.#det#er#økonomisk#vekst,#ikke#kulturelle#eller#sosiale# hensyn,#som#ligger#til#grunn,#sier#bergsli (utelatt) # # Stenger(folk(ute# Hun#frykter#det#sosiale#og#kulturelle#mangfoldet#kan#forsvinne#i#takt#med#den#kulturI drevne#byutviklingen#som#brer#om#seg#langs#sjøsiden.#selv#om#bjørvika#virker#åpen#og# tilgjengelig#for#folk#flest,#det#er#ingen#gjerder#eller#gitter#som#holder#folk#ute,#så#finnes#det# symbolske#barrierer#som#er#like#effektive.#bjørvika#er#omgitt#av#en#viss#eksklusivitet,#og# bydelen#kan#fort#bli#et#område#med#dyre#butikker#som#virker#ekskluderende.#arkitekturen# tyder#også#på#at#det#er#en#viss#type#bedrifter#som#holder#til#her.#alt#dette#handler#om# tilgjengelighet.#om#mangel#på#symbolsk#tilgjengelighet.#det#blir#et#sted#for#de#rike,#et#sted# for#en#veltilpasset#middelklasse.#tidligere#var#fjorden#avstengt#for#befolkningen#av# industrien,#nå#er#det#kommet#symbolske#barrierer#i#stedet,#sier#hun.## ( Skrevet#av:#Stig#Nøra#(journalist),#intervju#med#Heidi#Bergsli#(doktorgradsstipendiat#på# HiO,#forsker#på#byutviklingen#i#Oslo),#publisert#på#forskning.no#( ).# 65

82 DenneartikkelentarforseghvordanbyutviklingeniBjørvikamedsinespektakulære# kulturbyggviltruedetsosialemangfoldet.artikkelenbleskreveti2010ogdetvarpå dettetidspunktet bestemt atmuseetskulleliggeibjørvika. DensomblirintervjueterHeidiBergslisomerdoktorgradsstipendvedHiO,noesomgir artikkelenensterkfagligtyngde.dettepåvirkerkonsumetavartikkelenhvorleserenfår inntrykkavatdetsomskriveskanregnessomfaktaopplysninger.artikkelenbleogså publisertavforskning.no,etnasjonaltnettstedforallmennrettetforskningsformidlingi formavnyheter,bakgrunnsstoffogfaktainformasjon.dettegirytterligerekredibilitettil materialet,ogdetgirleserenfølelsenavatdetsomlesesharbakgrunnifaktaog forskningsmateriale. Ordbrukeniintervjuetopplevessomsværtprofesjonellogdenblandesikkemed metaforerellerironi.overskriftenbyutvikling#truer#mangfoldeterettypiskeksempelpå medienesbrukavmodalitetsomskapesvedåfremsettenoesomfaktagjennomsåkalte kategoriske#modaliteter#(fairclough1995:131).dettegjøratleserenoppfatterdetvi lesersomenfaktaopplysningsomikkekanbestrides.jegharvalgtårette oppmerksomhetmotnoenorditekstensomjegmenerfremhevertemaetiteksten.ord sommiddelklasseparadis,#gjerder,#gitter,#symbolsk#barriere,#eksklusivitet,#ekskluderende# og#veltilpasset#middelklasseerordsombrukesforåbeskrivebjørvika.detteeralleord somgirennegativbetydningtilbjørvikaogkulturbyggene.ordengjerder,#gitter,# symbolske#barrierer#og#ekskluderendeeralleordsomforbindesmedutestengelse. Middelklasseparadis,#eksklusivitetogveltilpasset#middelklasseeralleordsomforbindes medhvordanbjørvikavilbli.debeskriverdemsomkommertilåboder,ogdesomvil haenklesttilgangtilkulturtilbudene,ogantageligvisvildefåstørstgledeavdem. TekstenerikkedirekterettetmotMunchmuseet,menmotallekulturinstitusjonene. BergsliefrykteratvedåleggeallekulturinstitusjonentilBjørvikavildetskapes symbolske#barrierersomvilhindreenkeltesosialeklasseriåbenytteområdet.dette gjøresikkegjennomgjerderellergitter,mengjennomeksklusivitetsomdyrebutikkerog miljøetsomskapesrundtkulturinstitusjonene.bergsliesierdirekteitekstenatbjørvika ikkehandleromkulturellersosialforbedring,menatutbyggingenibjørvikahandlerom økonomiskvekst.dennetankenkanenføleatergjennomgåendeiheleteksten.teksten 66

83 bleskrevetpåettidspunkthvordenvirkeligeutbyggingenibjørvikaikkehaddetatttil foralvor,menhvisvisammenlignermedbjørvikaidagsesdetatmangeavhennes innspillbegynneråtaform. Artikkelentarderforforsegsosialekskludering,menpåetmersymbolsknivå.Hunsier eksplisitthvemsomblirutestengtfradetteområdet,menvedåantydeatdetkulturelle mangfoldeterifareforståsdetsomathunfrykteratbjørvikaikkevilblitattibrukav folkmedinnvandrerbakgrunnogandrevanskeligstiltegrupper.detkanogsåsiesat BergsliemeneratkulturinstitusjoneniBjørvikavilblihøyterskeltilbudsommangevil kviesegåbesøkepågrunnavdesymbolskebarrierenesombjørvikavilskape. Oppsummering SomjegskrevinnledningsvisharjegbruktFaircloughstredimensjonalemodellfor analysenidettekapittelet.gjennomanalysenidettekapitteletsamtdeninnledende analysenikapittel5harjegfunnetfremtilatsosialinkluderingogekskluderinger fremtredendeidebattenomdetnyemunchmuseet.deterallikevelikkealltidenkeltåse dettebarevedåoverflateleseenartikkel.detkreverofteendypereanalyseavtekstene, ogsosialinkluderingogekskluderingharikkeværtdetmestdebattertetemaeti diskursen.analysenjegharutførtidennedelenbekrefterdetjeghevdetikapittel5, nemligattøyenforbindesmedinkluderingogbjørvikamedekskludering.jeghar foreløpigkunbrukttoavnivåeneidentredimensjonalemodellen,ogjegvilikapittel8 settedetjegharfunnetfremtilherisammenhengmedtankenomdet#inkluderende# museumogmuseenes#samfunnsrolle.dettevilkanskjeogsåkunnegisvarpåhvorfordet ervanskeligformuseeneåarbeideaktivtmedinkluderingsarbeidoghvorforenkelte deleravbefolkningenbenyttersegliteavkunstmuseene. 67

84 Kapittel7.Museumogbyutvikling IdiskursenomnyttMunchmuseumharbyutviklingværtenavdemestomdiskuterte temaene.somjegskrevikapittel5hardiskursenomsosialinkluderingogekskludering værtnærtknyttettildebattenombyutvikling,ogdiskursenekantiltiderglioveri hverandre.ikapittelfemharjegfunnetattøyenogbjørvikahargittulikmeningtil ordetbyutvikling.nårdetharværtsnakketombjørvikaharbyutviklingenofteblittsatti sammenhengmedøkonomiskeinteresseriformavprivateinvestorer,forretningsbygg ogturisme.diskursenomtøyenharhandletmeromsosialutviklingitilleggtil byutvikling.idennediskursenhardethandletomåginyttlivtilenbydelpregetav fattigdom,rusoggenerelleskjevheterisamfunnet.jegvilsomikapittel6bruke Faircloughstredimensjonalemodellogfokuserepådetoførstedimensjonenetekst#og diskursiv#praksisidettekapittelet.detsosiokulturellenivåetvilblisattisammenheng medfunnianalysenikapittel8. Munchmuseetharværtforeslåttbyggetpåflerelokasjoner,mendenstorestridenhar ståttmellomtøyenogbjørvika.deterogsådissetolokasjonenejegvilkonsentreremeg omidettekapittelet.ibyutviklingsdiskursenhardetværtbruktulikeargumentersom avstand,turisme,antallbesøkende,parkeringsmuligheter,kollektivtrafikkogsåvidere. Jegkommerikketilågåspesifiktinnpåalledisse,menhellerundersøkemuseetsetti forholdtiletbyutviklingsdellerbyfornyelsesperspektiv.byfornyelsevilgjeldefortøyen, mensbyutviklingvilgjeldeforbjørvika.detkandiskuteresombeggedelerer byfornyelseiogmedatbjørvikaområdettidligerebestoavindustri,mendabjørvika byggesoppfrabunnenogaltdetgamlefjerneserdetmerenbyutviklingsstrategiennen byfornyelse. 68

85 7.1Nærlesningavdebattekster Tekst1(sevedlegg1) Munch( (to(tanker(i(hodet?( utbygging(av(et(nytt(bysentrum(for(de(østre(bydelene.(( # Byggingen#av#et#nytt#MunchImuseum#er#en#så#stor#og#langsiktig#investering#for#byen#at#det# bør#tenkes#litt#lenger#enn#i#snevre#museumsfaglige#sirkler.#konsekvensene#for# byutviklingen#vil#bli#betydelige,#og#det#inviterer#til#å#være#proaktiv:#hvordan#kan#et# storslått#museumsprosjekt#best#tjene#byens#interesser,#bredt#og#over#lang#sikt?#kanskje# man#kunne#ha#to#tanker#i#hodet# #både#hensynet#til#munchs#kunst#og#til#byens#utvikling?# (utelatt) # # plassert(av(staten(midt(inne(i(den(nedslitte(bydelen(marais(i(paris,(nettopp(for(at( det(skulle(skape(ringvirkninger( (kunstgallerier(og(boligfornyelse,(kafeer(og( butikker,(benker(og(trær(på(gatene.(det(er(blitt(en(enestående(suksess(for(byen,(for( en(slik(visjonær(byutviklingsstrategi.( # Kan#man#tenke#MunchImuseet#i#tilsvarende#baner?#En#stor#del#av#de#nye# # innbyggerne#som#er#ventet#til#oslo#over#de#neste#20#årene#vil#bosettes#nord#og#øst#for# sentrum.#oppe#på#høyden#bak#tøyen,#i#ensjøihasleiområdet,#bygges#det#nå#ny#by#for# titusener.#på#tøyen#ligger#knutepunktet#for#tibanene,#her#ligger#de#naturhistoriske# universitetsmuseene#og#botanisk#hage,#her#kommer#universitetets#nye#veksthus,#her# strekker#parken#seg#opp#mot#tøyenbadet#som#snart#bør#utvikles#til#et#tidsmessig#badeland,# og#her#er#det#plass#til#mer,#mye#mer# # kan(utløse(av(muligheter(for(fornyelse(og(utbygging(av(et(nytt(bysentrum(for(de( østre(bydelene((utelatt)( # Bjørvika#klarer#seg#godt#uten#et#MunchImuseum#på#en#tomt#som#var#avsatt#til#et#akvarium# (som#faktisk#kan#ha#nytte#av#en#plassering#nede#i#vannkanten).#bjørvika#kan#ha#mer#behov# for#litt#ordinære#bykvaliteter#i#og#mellom#husene,#en#grønnsakshandler,#en#kaffesjappe#og# noen#rimelige#boliger# #enn#å#bli#stoppested#for#turistbusser.#kanskje#dette#er#en#god# anledning#til#å#tenke#litt#mer#langsiktig#og#litt#mer#offensivt#på#byens#utvikling,#litt#lenger# enn#til#den#noe#forslitte#forestillingen#om#at#alle#attraksjoner#bør#legges#nede#i#det#gamle# havneområdet?# Skrevet#av#Peter#Butenschøn,##arkitekt,#publisert#i#Aftenposten,# # 69

86 DenførsteartikkelenjegharvalgtutbleskrevetsometdebattinnleggiAftenposten14. desember2011medtittelenmunch# #to#tanker#i#hodet?forfatterenpeterbutenschøner arkitektogbyplanlegger,oghanharitilleggundervistflereårvedarkitekthøyskoleni Oslo. 102 Butenschønsbakgrunngirartikkelenensterkfagligtyngdeoggirleseren umiddelbartillittilatdetsomstårskrevetkanregnessomfagligforankretogtroverdig. ArtikkelenblepublisertsammedagsomflertalletibystyretvalgteåforkasteLambdaog foretaenalternativlokasjonsutredningfortøyenogtullinløkka ArtikkelentilPeterButenschønhandleromhvordanMunchmuseetkanbrukessom redskapforbyfornyelse.denerbyggetoppaveninnledning,ogerderetterdeltoppi seksavsnitt.jegharvalgtåkuntamedfemavavsnitteneianalysen,ogjegharutelatt tekstiflereavdem.tekstensomjegharutelattharjegregnetsommindrerelevantfor diskurseniforbindelsemedmunchmuseetogbyutvikling. Iinnledningentiltekstenharforfatterenuthevetogforklartkorthvatekstenkommertil åhandleom.toavavsnitteneiteksteneritillegguthevet,ogmeddetteharbutenschøn villetstyreleserensfokusinnmotdisse.selvommankunleserdenuthevedetekstener detmuligåforståhvaartikkelenhandlerom,ogvifåretinnblikkibutenschønsideer. Tankenbakuthevingeneratleserenskalbliinteressertogpådenmåtenogsålese restenavteksten.dennetekstenharenoppbyggingsomfaircloughkaltehardinewsi story(fairclough1995:72).dettebetyratdenerbyggetoppavenkjernebeståendeav enoverskriftogenunderoverskrift,etledendeavsnittsomfortelleromhovedtrekkenei teksten.viderebestårenhardinewsistoryavenseriemedsatellittavsnittsombyggerut teksteniulikeretninger.tekstenavsluttesalltidmedenavrunding 103 somgirenslags løsningpåhistorien. DetsomerinteressantmedtekstentilButenschøneratdenikketaribrukmetaforer. Tekstenerogsåsværtnøkternhvagjelderordmednegativbetydning.Etavordenesom siernoenegativterbrukenavsnevre#museumsfaglige#sirkler.dethenviseshertil museumssektoren,ogdetersannsynligathanhenvisertilartikkelennorges#kunstelite# 102https://nbl.snl.no/Peter_Butensch%C3%B8n(Lest ) 103Fraengelsk:wrapdup(Fairclough1995:72) 70

87 vil#redde#lambda 104,ogdatildirektøreneforNorgesstørstemuseersomharvært positivetilbyggingibjørvika.idensistesetningenavartikkelenbrukesdenforslitte# forestillingmestsannsynligigjenforåhenvisetildensåkaltekunsteliten,mendeter ogsåmuligatdenhenvendersegtilpolitikerne. TekstentilButenschønerbyggetoppsometslagsintervjumedsegselvhvorhanførst stilleretspørsmålogumiddelbartetterpåsvarerpådet.svareterikkeskrevetijegd person,menbutenschønharidenneteksteninntattrollensomdetfaircloughkallerden autorative#foreleser(fairclough1995:131)dettegjørbutenschønvedåsvarepå spørsmålenemeddetleserenoppfattersomfaktaopplysninger.hanbrukeringen modalitetforåbegrenseutsagnenesomsannheter.hvorforhanvelgerågjøredetpå dennemåtenerselvfølgeligforåoverbeviseleseren.sidenbutenschønerarkitektog byplanleggererhanienstillingsomgjørathankanfremsetteinformasjonensomen sannhet.somautorativformidlererdetfåsomviltvilepådethanskriver.butenschøn fremstårsomomhanvildetbesteformuseetogbyen,mennårvivetathanerarkitekt ogbyplanleggerkandetogsåtenkesathanharenegenagenda.selveinnholdeti artikkelenhandler,somoverskriftentilsier,omatmanbørha totankerihodet når manvelgerhvormunchmuseetskalbygges. Selvomartikkelenfremstårsomenfaktabaserttekst,kandenikkebetegnessomen fagligtekst.dettegjelderspesieltpågrunnavspråkbrukhvorhanbrukerordsom kaffesjappa,itilleggtilatdeterlagtinnlittironimedhenvisningentilfordelenvedå plassereakvarietvedsjøen.tekstenerderfordetfaircloughkallerenkonversasjonsd modalitetavdenfagligesjangeren(fairclough1995:88).hanhenvendersegdermedtil flerekonsumere/lesere. HensiktenmedteksteneråsåtvilomatMunchmuseetburdeliggeiBjørvika,og samtidigviseatmuseetkanutnyttespåenmyebedremåteienbyfornyelsesstrategi. Ordetfornyelsegårderforigjengjennomheletekstenoghanforbinderdettemedalle mulighetenpåtøyen.sommangeandreartiklerreferererogsådennetilstore vellykkedemuseumsprosjektersompompidouiparisogguggenheimibilbao,der museumsbyggerbruktforåfornyeellerskapenyttlivigamleforfallendebydeler.han 104NorgeskunstelitevilreddeLambda,ReirRamnefjell,Dagbladet,

88 brukerdisseeksemplenepåvellykkedemuseumsprosjekterforåoverbeviseleserenom atdetermuligåfåtilnoelignendepåtøyen.meddettevilhanoverbeviseleserenomat byggingenavmunchmuseetpåtøyenbarevilværepositivt.butenschønerogsåinnepå atbjørvikamåfålittmerordinærebykvaliteteriformavgrønnsakhandlere#og kaffesjapper.dettekanlesessometuttrykkforathanmeneratbjørvikadområdeterlite mangfoldig. Tekst2(sevedlegg1) Munchusynligisinhjemby Utgiftene(ved(å(bevare(Munchmuseet(på(Tøyen(blir(halvparten(så(store(som(å(bygge( i(bjørvika.(tøyen(kan(bli(det(nye(«stedet»(i(oslo.( ( Vedtaket om lokalisering av Munchmuseet til Bjørvika og valget av Lambda, kan ende i en skikkelig økonomisk blåmandag, og at det som blir bevart av Lambda, i forhold til konkurranseforslaget, bare er «knekken». Protestene ble formalisert etter Riksantikvarens innsigelser og fulgt opp i et økende antall protester i en pågående nettaksjon. Revurdering Som arkitekter og planleggere vet vi at et nybygg på Tøyen for Munch, med forslagsvis Stenersen i det rehabiliterte gamle, halverer omkostningene for byens skattebetalere. Men tall alene har aldri tent noen begeistring for folk flest. Oslos politikere er dessuten blitt «lurt» før, og angret i ettertid. Byen må denne gangen ha en retrettmulighet når den endelige prislappen legges frem for bystyret. Retrettmuligheten er fortsatt Tøyen. Men et nytt «spektakulært» bygg på Tøyen alene, vil heller ikke være nok, selv om dette som arkitektur overgår Lambda. Lite utviklet Tøyen må endres som sted, både fysisk og i folks bevissthet. «Tøyen er tungt tilgjengelig», sier Bjørvika-tilhengerne. Men avstanden til en attraksjon kan ikke alene måles i kilometer og tid. Like viktig er opplevelsen mot målet. T-banen mot Munchmuseet og Tøyen stasjon har i så måte alltid vært nedslående, også for bydelen som sådan. Tøyen har jo allerede mye å by på, men er dårlig annonsert og svakt utviklet som sted. Kunsten ikke avgjørende Botanisk Hage og Naturhistorisk Museum er perler isolert sett og når en internasjonal legende som Edvard Munch har et så lavt besøkstall, noen jukser riktignok med disse for å promotere Lambda, skyldes dette ikke bare avstanden fra sentrum. Heller ikke bare manglende stimuli under reisen, men også manglende kvaliteter mellom anleggene. Det beste bevis på at et museum er vellykket, er at en god del av de besøkende bare er der uten nødvendigvis av interesse for det utstilte. Seriøs registrering viser at en høy andel av dem 72

89 som besøker det danske Louisianamuseet, milevis fra København, er der uten egentlig for å se kunsten. Det er viktig at den er der og borger for det sosiale livet mellom det utstilte og en alltid stappfull kafé også på hverdagene. Usynlige Munch Tøyen må sees i et nytt byutviklingsperspektiv. Landets mest berømte person, relatert til visuelle opplevelser, er som et paradoks gjort helt usynlig i sin egen hjemby. (utelatt) Opprustning Det skal så lite til før Tøyen- anleggene kan bli det nye stedet i Oslo. De sentrumsnære stasjonene mot Tøyen må imidlertid ikke bare annonsere Munch, selv om dette er det store trekkplasteret, men også de andre anleggene på Tøyen (utelatt). Tøyen Stasjon må omdøpes til «Tøyen/Munch» og opprustes funksjonelt og estetisk....(utelatt) Den videre ferd mot museene har den eksisterende flotte Tøyenparken til høyre. Til venstre ligger det til rette for informasjon og spektakulære dekorasjoner på lave «sett-stykker» mot målet. Disse skjuler eller neddemper boligblokkene som svekker de aktuelle temaer. (utelatt) Stikkordene for denne opprustning av stedet er trivsel og opplevelser mot kunnskap, gjerne på barns premisser. Barna er den viktigste målgruppen i et sivilisert samfunn. (utelatt) Det nest siste ved Operaen, som slapp å få svekket sin «lavmælte monumentalitet» av et høyt konvensjonelt energikrevende glasshus med «knekk», som aldri kan utvides, og som i avstand til det folkefylte sentrum i tid og opplevelse ligger lengre unna enn Tøyen-anleggene. Som arkitekter og planleggere, vet vi at prislappen på Tøyen, inkludert radikale inngrep for å gi stedet den status det fortjener, etter alle måleregler halveres i forhold til feilgrepet. # Skrevet#av#Didrik#HvoslefIEide,#arkitekt,#publisert#i#Aftenposten#under#debatt# Denneartikkelenharblittpubliserttoganger.FørstegangiAftenposten28.oktober 2010undertittelenMunch#usynlig#i#sin#hjemby,ogderetteri oppropet Munch#på#Tøyen (2011)undertittelen:Tøyen#kan#ved#enkle#grep#bli#det#nye#stedet#i#Oslo,#inkludert#nytt# MunchImuseum.#ArtikkelenbleforfattetførstegangavDidrikHvoslefdEidesomer sivilarkitektmedensolidfagligbakgrunnogmangeårserfaringiyrke.andregangble artikkelenpublisertisamarbeidmedharaldhjelleogsteinhalvorsensomogsåer anerkjentesivilarkitekter.# 73

90 Innholdetitekstenkandelesinnitredeler.Førstgisenkortinnføringihvorfor arkitektenemeneratmunchmuseetburdeliggepåtøyen.denandredelenbestårav synspunkterpåhvasomergaltmedtøyenslikdeteridag.densistedelenbestårav forslagtilhvordantøyenkanendresforåblietbestmuligområdeforfremtidens Munchmuseum. TekstenbegynnermedenkortinnføringihvorforMunchmuseetskalbyggespåTøyen ogikkeibjørvika.somsitthovedargumenthararkitektenevalgtåfokuserepåat LambdavilblidyrtiforholdtilåbyggeetnyttmuseumpåTøyen.Ordbrukenitekstener relativtfolkelig,ogidendelenjegharvalgtutfinnerjegkuntremetaforer.detteer ordeneknekken,økonomisk#blåmandag#og#feilgrepet.medordetknekkenrefererhvoslefd EidetiltoppenavLambdasomiutformingenvilfåenknekkvedatdeleravbygning bøyerutover.økonomisk#blåmandagreferertilhvadetvilkosteåbyggemuseetogatdet vilendeoppmedåblimyedyrereennforventet.hanmeneratutgiftenveddetnye museetkanhalveresiforholdtilfeilgrepetsomherreferertillambda.hvoslefdeide brukerkunnavnetlambdaengangiteksten,ellerskallerhandetethøyt#konvensjonelt# energikrevende#glasshus#ellerfeilgrepet. DetbrukesmangenegativeorditekstenforåbeskrivedagenstilstandpåTøyen.Dette erordsomlite#utviklet,nedslående,#dårlig#annonsert,##svakt#utviklet,#opprustes#funksjonelt# og#estetiske.forfatterneinnrømmermeddetteattøyenharmangeproblemer,oghvis mankunleserutdragfratekstenkandettiltidervirkesomhvoslefdeideerimottøyen. HangirogsåmangeargumentersomkanbrukesavmotstanderneavTøyendområdet. IartikkelenskriverHvoslefdEidefleregangeratetMunchmuseetpåTøyenvilbli billigereennåbyggeibjørvika,oghanmeneratoslos#politikere#er#blitt#lurtogharendt oppmedåbetaleformyeforprosjekter.leserenoppfatterdettesomomathanhar funnetutatpolitikerneeriferdmedågjøreenfeilsomdeharsettdemgjørefør. Artikkelenharogsåeninterdiskursivreferansenårdetsnakkesombesøkstallet,hvor forfatternesieratdetjukses#med#disse#(besøkstallet)#for#å#promotere#lambda.detkan 74

91 hervirkesomomhanrefererertilartikkelenbesøksrekord#for#munch#på#tøyen, 105 hvor byrådenifølgeerlingskauharjuksetmedtallene. Desisteavsnitteneiartikkelentarforseghvordanmanmedenklegrep#kanendre TøyenslikatdetkanblienarenasomerMunchverdig.Forfatterenmenerat boligblokkenpåtøyensvekker#det#aktuelle#temaet.detkanvirkesomomforfatteren gjerneskulleværtforutenboligblokkenepåtøyen,dahanmeneratdennemåskjules slikatdetikkeforstyrrerformuseet.dettekanogsåoppfattessomomforfatterener meropptattavbyfornyelsenennavåintegreredetsomtøyenbeståravidag.dermed kandetvirkesomomhanserboligbebyggelsenpåtøyensometproblemsomhanhelst skulleværtforuten. ArtikkelenavsluttesmedenkritikkavLambda,sombeskrivessomethøyt#konvensjonelt# energikrevende#glasshus#med#knekk,somhvoslefdeideskriverataldri#kan#utvidesogsom etterhansmeningi#avstand#til#det#folkefylte#sentrum#i#tid#og#opplevelse#ligger#lenger#unna# enn#tøyenianleggene.#densistedelenerigjenetgodteksempelpåhvordannegativt ladedeordbrukesforåkritiserebjørvika.### Tekst3(sevedlegg1) En(levende(by( ( utelatt # Fjordbyen.#For#over#ti#år#siden#gikk#Oslo#Høyre#til#valg#på#visjonen#om#Fjordbyen.# Fjordbyen#vant#tilslutning#og#ble#etter#hvert#vedtatt#av#Oslo#bystyre#som#styrende#for# utviklingen.#fjordbyvisjonen#utgjør#fortsatt#et#kraftfullt#grunnlag#for#arbeidet#med#å# kunne#gi#byens#innbyggere#og#besøkende#tilgang#til#fjorden.## utelatt..## # ###Jeg#vil#utvikle#Bjørvika#til#en#fremtidsrettet,#moderne,#klimavennlig#og#kulturell#bydel#i# Oslo.#Klimautfordringen#er#vår#viktigste#utfordring#de#nærmeste#tiår.#Prognoser#viser#at# Oslo#vil#vokse#med#ca.#200000#innbyggere#på#20#år.#Fjordbyen,#med#ca.#20000# arbeidsplasser,#10000#innbyggere#og#eksepsjonelt#god#kollektivtilknytning,#vil#være#et# viktig#virkemiddel#for#å#gjøre#byen#enda#mer#klimavennlig.# # # 105BesøksrekordforMunchpåTøyen,HaugliHåkon,

92 Syv(allmenninger.( Bjørvika#skal"utvikles"som"et"bymessig"byområde"med"en"utnyttelse"omtrent"tilsvarende" Grünerløkka.+Utnyttelsen+er+dramatisk+lavere+enn+for+eksempel+Aker+Brygge+eller+enda+ mer#tjuvholmen.#40#prosent#av#hele#bjørvikaområdet#skal#bli#havnepromenader,#plasser,# parker#og#allmenninger.# utelatt # # Absolutte(sentrum.( Jeg#mener#det#er#fullt#mulig#å#diskutere#utnyttelsen#i#Bjørvika,#men#en#slik#diskusjon#kan# vanskelig#føres#med#utgangspunkt#i#at#det#skal#bygges#mindre.#dersom#byen#og#bydelen# skal#fungere#må#det#bygges#et#visst#volum.#vi#må#bygge#boligmasse,#næringsieiendommer# og#kulturbygg#som#sikrer#at#det#vil#være#folk#nok#i#området#til#det#oppleves#som#et#levende# og#trygt#bymiljø#når#man#bruker#alle#parkene#og#friområdene.#det#er#ikke#et#tettsted#i# DistriktsINorge#som#nå#skal#utvikles#i#Bjørvika;#det#er#det#absolutte#sentrum#i#Oslo.# ( Nasjonal(kulturakse.# Oslos#særpreg#med#en#landskapsformet,#lang#sjøfront#med#odder#og#viker#er#velkjent.#Like# velkjent#synes#det#kraftfulle#landmerket#som#akershus#festning#ytterst#på#akersryggen.#i# fremtiden#vil#rådhuset#og#nasjonalt#kunstmuseum#på#vestbanen#råde#grunnen#i# Pipervika,#mens#Operabygget#og#Munchmuseeet#vil#få#tilsvarende#rolle#i#Bjørvika.# Forhåpentligvis#vil#det#nye#Astrup#FearnleyImuseet#på#Tjuvholmen#og#Universitetets# kulturhistoriske#museum#ved#middelalderparken#avslutte#landets#nasjonale#kulturakse# som#binder#de#østre#og#vestre#deler#av#byens#historiske#og#nåværende#hovedstad#sammen# til#et#hele.# ( Realisere(vinneren.( ###Det#er#positivt#at#vi#har#diskusjoner#om#arkitektonisk#kvalitet#og#uttrykk.#LambdaI konseptet#for#det#nye#museet#var#for#øvrig#vinner#at#den#internasjonale#arkitekti konkurransen#og#med#oslos#historikk#knyttet#til#slike#konkurranser#kunne#det#jo#være#bra# om#vi#for#en#gangs#skyld#realiserte#vinneren.## Det#som#er#sikkert#er#at#Munchs#kunst#representerer#en#sentral#del#av#Norges#kulturarv.# Den#arven#bør#høre#hjemme#i#et#signalbygg#som#er#synlig,#som#ikke#ber#om#unnskyldning# for#å#være#til#og#som#ved#sin#plassering#forteller#at#bygget#huser#noe#av#betydning.# ###Vi#har#gjennomarbeidede#planer#og#gode#konsepter#for#utviklingen#av#Bjørvika#og# Fjordbyen.#Utfordringen#nå#er#å#realisere#planene#slik#at#Bjørvika#ikke#legges#brakk#mens# nye,#og#garantert#også#omdiskuterte,#planer#utarbeides.#jeg#ser#frem#til#fortsatt# gode#diskusjoner#om#munchimuseets#endelig#utforming,#men#en#konkurranse#om#hvem# som#vil#bygge#minst#i#bjørvika#ønsker#jeg#ikke#å#delta#i.#bjørvika#skal#være#en#bydel#i#oslo,# men#mennesker,#boliger,#næring,#butikker,#restauranter,#parker#og#transport.## En#by#må#leve,#den#må#synes#og#den#må#bygges.#Jeg#mener#vi#bør#gjøre#det#nå.# # SkrevetavStianBergerRøsland#publisert#i#Aftenposten#under#Kronikk# ( 76

93 DenneartikkelenhandleromforfatterensønskeomatMunchmuseetogBjørvikaskal byggessårasktsommulig.artikkelenerskrevetavstianbergerrøslandsomer Høyrepolitiker,ogsiden2009byrådslederiOslokommune.Artikkelenblepubliserti begynnelsenav2010,ienperiodepregetavenstridmellomriksantikvarenogoslo kommune.forfatterentarutgangspunktidennekonflikten,menhovedpoengeti artikkelengjelderbyutviklingibjørvika.jegharutelattdetsomerskrevetombjørvika ogriksantikvaren,ogjeghenvisertilkapitel5.1forenutgreingavdennediskursen. OverskriftenpåartikkelenEn#levende#byervalgtmedtankepåågipositive assosiasjonertilinnholdetitekstenogdasærligtilmunchmuseetogbjørvika.den henviserdermedtilatbjørvikablirenlevendeby.ordetlevendeerogsånoesomgår igjenifjordbyplanen:levende#sentrum,levende#og#bærekraftig#sentrum#for#kultur#bolig#og# næring,en#levende#by(fjordbyen2009:6,14,17).detteerenmåteåpromotereosloog Bjørvikapå,somvisertilatdetvilblienbydelforheleOslosbefolkning. Artikkelenerstrukturertitiavsnitt,menjegharvalgtåutelatenoeavtekstendaden ikkeerrelevantforbyutviklingsdiskursen,ogistedenforfokuserepårelevanttekstfra seksavsnitt.hvertavsnittharenuthevetoverskriftsomrefererertilinnholdeti avsnittet.artikkelenharetinnledendeavsnittsomhenvisertilfjordbyplanenogmålet medutbyggingenibjørvika.dettetasvideretilårefereretilarbeidsplasserogboliger. ByrådslederenprøvermeddetteåvisealledepositivesidenevedBjørvika.Videreviser byrådslederentilhvordankun60prosentavområdetskalbebyggesogatrestenskal værefellesområderforbefolkningeniformavhavnepromenader,plasserog allmenninger.dettegjøresforåskapepositiveassosiasjonerhosleseren.ordet allmenningerogsåinteressant.detkommeravdetgammelnorskalmenningrav almennr#sombetyrallemennellerhelebefolkningen.allmenningenkanogsåbety områdeforalleellerforhelebefolkningen.spørsmåleterombjørvikakankommetilå blietsliktinkluderendested. AvsnittetmedtittelenAbsolutt#sentrumhenviserindirektetildiskursensomdengang pågikkmellombyrådetogriksantikvaren.riksantikvarenmenteatdetmåttebygges mindreibjørvikahvismunchmuseetskullebyggespåsammeområde.byrådslederen henviserhertilhvordanbjørvikaharbehovforkulturbyggeneforågjørebyenlevende 77

94 ogtrygg,ogdasærligparkeneogfriområdene.byrådslederenvilogsålageenkulturakse somknytterøstogvestsammen.imediahardetblittrettetkritikkmotdenneøstdvest tankegangen,ogmangesierdenikkeeksisterer.dettefordidadestartetåbygge Bjørvika,tokOslovestoverendelavOsloøst,detvarikkeslikatøstogvestnærmetseg hverandre.vikansiatdettvertimotbleetskarpereskille.ilikhetmedhvoslefieide skriverbyrådslederenathanvilgjøremunchmuseetmersynlig,mendeerikkeenige omlokaliseringenogmåtenåskullegjøredetpå.byrådsledernevilhelsthaet signalbyggtilmunchskunst,menshvoslefieidehellervilhaenoppgraderingav MunchmuseetpåTøyen. Tekstenbasererseghovedsakeligpåpositiveordsomfremtidsrettet,#moderne,# klimavennlig,#kulturell,#eksepsjonelt#god,#levende,#og#trygt.detteeralleordsomskal skapeetbildeavatbjørvikaplanenharenflottfremtid.mangeavsetningenebegynneri jegdpersonoggirtekstenetpregavpersonligmeninger,somforeksempeljeg#vilogjeg# mener.detteviserensterkaffinitettiltekstenogerdetfaircloughkallermodalitet.det viseratforfatterenstårveddethansierogatdetteertemaersomhanvirkeligbryrseg om.detpersonligepronomenjegbliroftebruktsammenmedvi:vi#må#bygge# boligmasse,#vi#har#diskusjoner,#vi#har#gjennomarbeidede#planer#og#vi#bør#gjøre#det#nå.i tekstenblirdetikkepresiserthvemvirefererertil.dettekanværevelgerenioslo,men detkanogsåhenvisetilriksantikvarensomharstoppetutbyggingen,ellertildeandre byrådspartienesombyrådsledereneravhengigavåfåmedsegpåutbyggingen.ordetvi kanifølgefaircloughhaujevnsosialfordeling(2003:171).dettebetyratselvom forfatterenbrukervi,refererdetikkenødvendigvistilallesamfunnsgrupperellertil befolkningengenerelt.hvisdetskalværetyngdebakordetkandethellerikkebrukesav hvemsomhelst.damådetbrukesavenpersonimaktposisjonsomharmulighetentilå gjøredisseforandringene.idennetekstenerdetnettoppdetrøslandgjør.hansetter segidennemaktposisjonenogviseratdetteprosjektetkangjennomføres,hvorfordet børgjennomføres,ogathanervilligtilågjennomføredetnå. Oppsummering IkapittelfemkomjegfremtilatbyutviklingiBjørvikaogpåTøyenblesettpåulikmåte. Bjørvikahandletførstogfremstomverdiskapningogboligerforden hvite middelklassen. Tøyenblirderimotsettpåsombyutviklingsomkanforbedre 78

95 leveforholdeneforenkeltedeleravbefolkningen.nårdetgjeldertøyenharnokulike aktørerforskjelligagenda.viseratdeterenforskjellimåtenbutenschønoghvoslefd EideordleggersegpåoghvadefokusererpåsomviktigpåTøyen.Gjennomdebatten harjegogsåfunnetutathvoslefdeidei2012lafremetalternativforslagtil MunchmuseumpåTøyen.Dettegjøratjegblirusikkerpåomhansnakkerforkunstens ogbefolkningensbeste,ellerforsinegenagenda.deterallikevelslikatdefleste artikleneidennediskursenentenfordelersegpådeneneellerandresidenoguttrykker desammetankene.ikapittel8viljegundersøkenærmerehvorforoghvordanmuseer oftesettesisammenhengmedbyutvikling,ogplasserediskursenombyutviklingilysav disseteorien. 79

96 Kapittel8.Museenessamfunnsrolle DetsistenivåetiFaircloughstredimensjonalemodelleråknytteanalysematerialettil densosiokulturellepraksisen.faircloughskrevatdetlønnersegådeleden sosiokulturellepraksiseninnitredeler:økonomisk,politiskogkulturell(1995:62).den økonomiskeogpolitisketargjerneoppmaktogideologi,mensdenkulturellegårmerpå samfunnsverdierogidentitet.jegvilhovedsakeligkonsentreremegomdenkulturelle delen,mendadiskursenomdetnyemunchmuseetogsåinneharelementeravpolitikk ogøkonomierdetumuligåskulleskilleutdisse.ikapittel5visteanalysenminen tydeligforbindelsemellomsosialinkluderingogekskluderingpådenenesiden,og byutviklingpådenandresiden.detteerblittforsterketgjennomnærlesningenavdisse todiskurseneikapittel6og7.jegharderforvalgtåsedetodiskurseneisammenheng medhverandre,ogidettekapitteletknyttedemtilsentraleteorieromdet#inkluderende# museumogmuseenes#samfunnsrolle.jegvilogsåhenteinneksemplerfraandreartikler omdetsammeemnetfrakapittel5. 8.1Detinkluderendemuseum Desiste20åreneharmuseenessamfunnsrolleværtetsentraltbegrepiallekulturdog museumspolitiskedokumenterinorge(holmesland2013:1),ogdetharværtet overordnetmålatmuseenegjenspeilersamfunnetdeerendelav(st.meldingnr :123).Dettebetyratmuseene#skal#nå#publikum#med#kunnskap#og#opplevelse#og#være# tilgjengelig#for#alle.#dette#innebærer#målrettet#tilrettelegging#for#ulike#grupper#og#aktuelle# formidling#som#fremmer#kritiske#refleksjon#og#skapende#innsikt(st.meldingnr : 146).#DetsammebudskapetominkluderingfinnerviogsåiSt.Meldingnr.10Kultur,# inkludering,#og#deltakingsomharsommålatdetskalskapeseninkluderende kultursektor#hvor#alle#har#like#muligheter#til#deltakelse#og#til#å#utvikle#sine#skapende# ressurser,#uavhengig#av#faktorer#som#sosioøkonomiski,#kulturelli#eller#religiøs#bakgrunn# eller#funksjonsevne(st.meldingnr :8).deterallikevelikkeslikatallemuseer erlikeinkluderende.forselvommuseeneharsomformålatdeskalværeåpneforalle, erdetteikkedetsammesomatdeertilrettelagtforalle.detgjelderbådefordemed nedsattfunksjonsevne,menogsådesomstoppesavsosialebarrierer. DoktorgradsstipendiatHeidiBergslibeskrevidensisteartikkelenjeganalysertei kapittel6hvordansymbolskebarriererkunnegjøreetkulturtilbudvanskeligere 80

97 tilgjengeligforenkeltegrupperisamfunnet.deterblantannetdisseusynligebarrierene sommåbrytesnedføretmuseumkanbliåpentforalle.etåpentmuseumdreierseg ikkebareometniskeminoriteter.dethandlerogsåometniskenordmennienvanskelig situasjoniformavfattigdom,rusellerkriminalitet,ogomhandikappedeogbarn.dette erallegruppersompotensieltkunnehabesøktmunchmuseet,mensomkanskjepå grunnavusynligebarriereblirholdtute,ellersomkanskjekviersegforåbesøke museene.# IkonkurransegrunnlagetfrajuryrapportenfornyttMunchmuseumstårdetat museet# bør#være#inkluderende,#innbydende#og#tilgjengelig#for#alle,#og#gjenspeile#det#mangfoldet#av# muligheter#som#finnes#i#området#(juryrapport2009:13).måtendeharordlagtsegpåher erveldiginteressant.deharskrevetatmuseet#bør#være#inkluderende,ogleggerallerede heropptilenekskluderendeholdning.hvorforbledetikkeskrevetatmuseetskal#være# inkluderende?ordetbørkanvirkesomomdetkanvurderesomdetskalvære inkluderende,altsåsomommuseetharetvalgomdetskalværeinkluderende,ikke inkluderendeellerdelvisinkluderende.ordetskalerderimotetimperativogbetyrat museetikkeharnoevalg,detmåværeinkluderende.deterogsåinteressantatdehar bruktordetmangfoldsammenmedmuligheter.vanligvissettervidetteordetsammen medkultureltmangfold,altsåetmangfoldavforskjelligepersonerogkulturer,mensher knyttesdetmestsannsynligtildekommersiellemuligheteneved museumsvirksomhetenogtilområdetrundtmuseet. I2009laregjeringenfremenhandlingsplansomhetNorge#Universelt#Utformet#2025.I planenstodetskrevetatdet#er#et#viktig#prinsipp#i#regjeringens#strategi#at#hovedi løsningen#i#alle#nyanskaffelser,#nye#bygninger#og#anlegg#rettet#mot#allmennheten## skal#være#universelt#utformet,#og#at#planer#skal#baseres#på#disse#prinsippene# (Handlingsplan#2009:7).St.melding10Kultur#inkludering#og#deltakingleggerogsåvekt påuniversellutformingogskriveratdetteofte#kan#være#en#forutsetning#for#å#kunne#ta# del#i#kultur#og#samfunnslivet.nårdetgjelderlambdastilretteleggingforhandikappede erdetnokingentvilomatbyggetvilbliuniverseltutformet,ogjegvilderforikkegå nøyeinnpåendiskursomdette.deterallikevelinteressantåseatdetijuryrapporten ikkeernevntatmuseetskalvære,ellervilbli,universeltutformet,noesomisegselv kanvirkediskriminerendeogekskluderende. 81

98 NårMunchmuseetnåflyttertilBjørvikakanenavkonsekvenseneværeatdetlegges endahøyeresymbolskebarriererenndesomeksistertepåtøyen.dettegjelderbådei avstandogiinfrastrukturensomblirbyggetrundtmuseet,ogatmuseetblirliggendeiet områdepregetavhøyeboligprisersomselvdennorskemiddelklassenharvanskeligfor åkjøpeseginni.detsommåtilerenøktdemokratiseringavkulturen.detteerifølge Mangsetetordsomkantolkespåmangemåter,mendeterhanssistedefinisjonsomjeg trormåtilforåendremønsteretforbrukavkunstmuseene(2012:6).dennegårutpåat avstandmellomsosialegrupperreduseresnårdetgjelderbrukavkulturtilbud.herhar enkeltemuseerenlangveiågåførdenårmåletometmuseumsomertilgjengelig#for# alle,forherhandlerdetomtilretteleggingogaktivetiltakframuseenesside.detteer ikkenødvendigvisbaremuseenesproblem.norskkulturbarometer(2012)viser hvordanbådeinntektogutdanningvirkerinnpåhvormyemanbrukeretkulturtilbud ogdasærligkunstmuseene(vaage2013:43).deterdalogiskåspørreomgratis inngangvillekunnepåvirkehvemsombesøkermuseet,menundersøkelsersomerblitt gjortviseratdettepåvirkerbesøkstalleneisværtlitengrad(st.melding102012:71). Detserderforutsomommangeavdemsomikkebrukermuseet,gjørdetfordide manglerenreferanseramme.dettegårinnpånestepunktidebattensomharvært diskursenomhøyellerlavterskel. Imineundersøkelseromsosialinkluderingogekskluderingiforbindelsemednytt MunchmuseumharjegfunnetatmangeavisartiklerhenvisertilMunchmuseetsomet såkalthøyterskelkulturtilbud.ikapittel5skrevjegomtekst2hvorforfatternementeat beboernepåtøyenharbehovforetkulturtilbudmedlavere#terskel.iartikkelensiesdet indirekteatbeboernepåtøyenikkevilhagledeavmunchmuseet,ogatdeikkekommer tilåbrukedet.dettestemmergodtmedpierrebourdieusarbeidsomviserhvordanden kulturelledeltakelsenereninnebygddelavklassemessigeulikheter(rosenlund1991: 82).DetteerpåvirketavenrekkeelementersomHabitus#hvorBourdieuforklarerat selvommuseeteråpentforalle,vilulikegruppershabituspåvirkehvordandehandler ogtenkerutfranedarvededisposisjoner,ogdettepåvirkertankeog persepsjonsskjemaer,tolkningsprinsipperogverdsettinger(rosenlund1991:84).dette betyratvialleharenspesiellhabitussomgirossensosialplasseringogkulturell kapital.ienkeltehabitusfinnesdetenhøykulturellkompetanse/kapitalsomgjørat 82

99 mankanforholdesegtiletkulturprodukt,altsåforstå,oppleveogvurderehvadette produktetbestårav.bourdieumenteatkulturellkapitalførstogfremsterverves gjennomfamilien,mendetkanogsåoppnåsgjennomutdannelse.hanmenteatdet finnesmestkulturellkapitalideøvresosialeklasser,mensandresosialeklasserhar mindreavdet.spørsmåleteromulikesosialeklasserogulikhabituskanværeen forklaringpåhvorfordetersåvanskeligåfåtøyensbeboeretilåbesøkemunchmuseet. Itekst1Nødskrik#fra#Tøyenbeskriverforfatterentøyenbefolkningensomfattigeogfra laveresosialeklasser,noesomogsåinnebæreratdeifølgebourdieuharlaverekulturell kapital.deterviktigåpresisereatdetteikkegårpåintelligens,menatdetgårpå nedarvetellerervervetkunnskap.kulturellkapitalskapesgjennomkunnskapbådetil kunstproduktetisegselv,menogsåtilalleritualersomomgirproduktet(rosenlund 1991:85).Dettekanværealtfrahvordanmanskalklesegtilhvordanmanskaloppføre seg.tilsammenskaperdettebarrierersomulikesosialeklasserharvanskeligforå bryteutav.detgjørdetogsåvanskeligformuseeneåtiltrekkesegpublikumfraalle sosialeklasser.viserogsåhvordandennetankegangengårigjeniartikkelenitekst2 MunchIvedtaket#en#seier#for#beboerne#på#Tøyen#og#Urban#storstue 106 hvorforfatterne skriverattøyensbefolkningharbehovforetkulturtilbud,menatdetmåhalavere# terskelennmunchmuseet.gjennomdisseartikleneservihvordantankenomulik kulturellkompetansekommerfremimedia,vedatdemenerattøyensbefolkning trengerettilbudsomkreverlaverekulturellkompetanse.somjegskrevikapittel3er detmuligåargumentereforatnorgeikkeerdeltinniklasserpåsammenmåtesomi Frankrike,ogatviikkeharnoeklartskillemellomklassene.Tankenometegalitært samfunnstårmegetsterktinorgeogiskandinavia(gullestad1991:4).mangevilnok derforargumentereforatdetikkefinnesklasseforskjellerinorge,oghvisdetnoengang fanteserdeiferdmedåviskesut.detfinnesallikevelsosialulikhet,ognårdetkommer tilbesøkendetilmuseenegårnoeavdenneulikhetenpåkulturellkapital.mediabeviser nettoppdettevedatdeknytterlavterskeltilbudtiltøyenslokalbefolkningogskriverat Munchmuseeterethøyterskelkulturtilbud.Atdetutenbaktanketrekkesslutningerom hvilkesamfunnslagsombesøkermunchmuseetviserogsåhvordandennetankenistor graderendelavfolkeopinionen. 106 Urbanstorstue,BenzKariMargrethe,Aftenposten,

100 KunstsosiologDagSolhjelllagdemedutgangspunktiBourdieuskulturfeltentredelt modellfordetnorskekunstfeltet(2012:33).handeltedetoppidet eksklusive/ekskluderendekretsløpet,detinklusivekretsløpetogdetkommersielle kretsløp.dissetrefelteneoverlapperhverandrepånoenområder.detsom symbolisererdeteksklusivekretsløpetskapitalerkunstnerisk#annerkjennelse#(solhjell 2012:34).Detteerenkapitalsomikkekanoppnåsutenforkunstfeltet,ogdeterheller ikkemuligåoppnådetteidetinklusiveellerkommersiellekretsløp.pågrunnavedvard MunchsannerkjennelsebådeiNorgeoginternasjonaltkanMunchmuseetplasseresinn underdeteksklusivekulturfeltet.publikumideeksklusivemuseenebestårsomoftest avetelitepublikummedkunstnere,kunsthistorikereogansatteikunstfeltet(solhjell 2012:46).Solhjellmenerdeterviktigåskillemellombesøkendeogpublikumpåen kunstutstilling(2012:89).hanmeneratbesøkendeførstblirpublikumetteråha opplevdsammetypekunstutstillingfleregangerpåenslikmåteatdekanprateom opplevelsensin.solhjellsnakkeromdetreneblikksometresultatavlæringgjennom erfaring,entradisjonsbårenfortrolighetskunnskap(2012:92).estetiskblikkeravhengig avåutviklespåkunstutstillingerderdeternødvendigmedkompetansen.denestetiske kompetansenerdermedfordeltulikthosbefolkningen,ogdeterogsåinteressenforå brukeden. Museenesholdningertilpublikumkanogsålesesutfrahvordanmuseetisegselver byggetoppoghenvendersegtilpublikum.hvisvianalyserermunchmuseetsrolleslik deteridag,harjegfunnetfremttilatmuseeteruteetterdetsolhjellkallerdet evneorienterte#publikum#(2012:111).museersomgårfordennepublikumsgruppener oftestoreogholdertilinyesignalbyggmedvekslendeutstillingermedhøytprofilerte kunstnerefrafortidellernåtid.deeroftelokalisertibyensmesttravlestrøkellerer leddilangsiktigebyutviklingsprosjekter.detpublikumdeeruteettererurbaneuten høykunsthistoriskkompetanseogvanligemenneskersomtiltrekkesavdet oppsiktsvekkendeogpirrendeutenatdenødvendigviserinteressertikunst,ogikke minstturistersomkommerforåsebådemuseumsbyggetogdemestberømte kunstverkene.enkelteavdisseelementeneservivedmunchmuseetgjennom utstillingenmelgaard#+#munch,#hvormuseetharkombinertdetmodernestreet#arti blandingmedmoteogdetmodernebyliv.detteerenmåteåtiltrekkesegetnytt publikum,mendethenvendersegsærligtilenkeltedeleravbefolkningenogerlite 84

101 inkluderende.medutbyggingenibjørvikavildetantageligvisleveendameropptil beskrivelsensometevneorientertmuseum. SolhjellsbeskrivelseavdetnorskekulturfeltetogBourdieustankeromklasserog kulturellkapitalkanforklarehvorforenkeltedeleravbefolkningenbesøker Munchmuseetogandreikkegjørdet.DettebetyrallikevelikkeatMunchmuseetkan lenesegtilbakeogsiatdettekanviikkegjørenoemed.diskursensomharpågåttom sosialekskluderingellerinkluderingvedåflyttemuseethandlerogsåomat Munchmuseetisegselvmåendresineholdninger.Demåutføretiltaksomleggertil retteforbesøkfrasosialegruppersomkanskjealdrivilgåpåmuseethvisdeikkeblir gittenmulighet.detteharnokogsåværtnoeavmunchmuseetsproblem,deharikke klartåleggetilretteforetmeråpentmuseum.enkommentarfradirektørfor Munchmuseet,SteinOlavHenrichsen,siernoeomholdningenvedmuseet,Munchmuseet# har#ligget#her#(tøyen)#i#50#år#uten#å#gi#ringvirkninger#på#området. 107 Enannen interessantartikkelsomlangtpåveibekrefterdetsamme,erartikkelennedslående#hvitt# kulturliv,hvormunchmuseetblirspurtomhvormangebesøkendedeharmedikked vestligbakgrunn. 108 DettekanMunchmuseetikkesvarepå,endadetliggeridenbydelen ioslosomharenavdehøyestekonsentrasjoneneavbeboeremedflerkulturell bakgrunn.imuseumssammenhengerdetikkelengersnakkomhvemsomskalfå kommeinnellerikke,detforventesogsåatmuseetskalhaenaktivrolleisamfunnetog bidratilatallebesøkendefraallesosialelaginviteresinn.dagensmuseermålesikke baregjennomsinsamling,budsjett,ansatteogfasiliteter,menogsågjennomhvadehar åtilbyindividetogsamfunnetrundtmuseet.museologstephenweilskrevatmuseer somikkeproduserernoetilsittlokalsamfunnersosialtuansvarligpåsammemåtesom privatvirksomhetsomikkegårmedoverskudd,ogpådenmåtenmisbrukermuseet samfunnetsressurser(2003:42d43).utfradetweilskrevkanvisiatmunchmuseethar feiletpåvisseområderiogmedatdeikkeharprestertsittbesteiforholdtilsitt lokalsamfunn.dettekanknyttesoppmotsandellsteorierommuseetsrolleisosial inkluderingsomjegnevnteikapittel3.sandellhevdetatalletypermuseerharet potensialetilbidramedåbekjempesosialeforskjeller,ogatdeharansvarforågjøre 107http://kl.sbio.no/2013/03/19/faglunsjdgrunnendtildadvelgedgrunnendkulturdbyutviklingdogd verdigrunnlag/(lest ) 108Nedslåendehvittkulturliv,Aftenposten,

102 dette(2002:3).sandellmenteatmuseeneharevnetilpositivpåvirkningpåindivideri envanskeligstiltsituasjon,entendeersosialtekskluderteellerleverifattigdom.museet kanogsåværeenkatalysatorforsosialfornyelseogetverktøyforåforsterke lokalsamfunnetogbidratilåskapeetmerlikestiltsamfunn(2002:4). BådeBourdieuogSolhjellharlagetteorieromsamfunnetsomkanforklarehvorfor Munchmuseetkanværeekskluderende.Mangeekskluderendeelementerkanvirkesom innebygdeogakseptertavsamfunnet.mendeternettoppilysavatvikjennertildisse begrensningeneatdetermuligågjørenoemeddem.nårmuseenevetom begrensningensomkunnskapogsymbolskebarriererharfordeleravdebesøkende, kandetogsåutviklesformidlingsarbeidsomkanadresseredisseproblemene. Regjeringenharstadigmålomågjøremuseenemerinkluderende,mendeharogsåsagt tydeligifraatdeikkehartenktåpressemuseenetilådriveinkluderingsarbeid(se kapittel5.3).museologenejocelyndoddogrichardsandellharskrevetatenkelte kritikereavmuseenesrolleisosialinkluderingkritisererdensosialinkluderendetanken nettoppfordideoppfatterdetsomentvangstrøyefrastaten(doddogsandell2001:5). Detkanderforhendeatstatengjørrettiåikkepressemuseenetilsosialinkludering. Samtidigmådetværeenformforoppfølgingslikatdeteretfokuspådette.Deter derforviktigatmunchmuseetifremtidenselvtartakidisseproblemene,ogdetblir kanskjeviktigerenåentidligerenårdeitilleggflyttertilenbydelpregetavfremtidige symbolskebarrierer.deterhellerikkeslikatmuseermånåallemåliforbindelsemed sosialinkludering.hergjelderdetåtilpassemuseet,ogfinneuthvilkenrolledetskal spilleoghvordandebestmuligkangjøreeninnsatsforsosialinkludering. 8.2Museumsomredskapforbyutvikling Somskrevetikapittel3førteglobalesosioøkonomisktilstanderpåbegynnelsenav 2000dtallettilintrodoginterdurbanmigrasjon.Dettegjordeatfleremenneskerennnoen gangførflyttettilbyområder,ogmangebydelerblepregetavetstørrekulturelt mangfoldenntidligere.ienkeltetilfellerhardetteførttiløktsosioøkonomiskpolaritet bydelenimellom(coffee2008:262).museersombefinnerseginnenforenspesifikk bydelvilderforværepregetavområdetrundtdem.sandellskrevatmuseerkanspille enrolleiregenereringogfornyelseavutkantstrøkogspesieltvanskeligstiltebydeler (Sandell2002:7).Foråforståhvasomhargjortatdetofterefererestilbyutviklingnår 86

103 detsnakkesommunchmuseetmådetsesnærmerepåprosjektersomofteblir sammenlignetmedmunchmuseet.etavdeførstesuksesstilfellerhvoretmuseumble brukttilbyutviklingvarbyggingenavpompidoudsenteretimarais,paris(mcclellan 2008:86).Maraisvarenbydelpregetavforfall,fraflyttingogfattigdom,menbyggingen avmuseetførtetilenurbangentrifisering,ogområdeternåpregetavenmultikulturell befolkning. GuggenheimmuseetiBilbaoeretannetlignendetilfelleogogsådetmestberømte eksempeletpåhvordanetmuseumkanregenerereenby.bilbaovarengruvebymed sterktilknytningtilelven,ogutvinningavmineralervarilangtiddereshovedinntekt (Gómez1998:106).Fra1850ogfremtilmidtenav1900dtalletvarBilbaoenavSpanias viktigsteindustribyer.byenopplevedepåmidtenav1950dtalletendeindustrialisering, noesomførtetilstorarbeidsledighet.pådethøyestevardenoppei25prosent(plaza 2008:507).Byenvarogsåpregetavfraflytning,bygningeriforfall,forurensningoget dårligoffentligtransportsystem.på1990dtalletbestemtebyensegforatdeskulle brukes166millionereuropåetkunstmuseum,ogbyenblekritisertforåbrukeformye pengerpånoesomvarsåeksklusivtogirrelevantforbefolkningen(plaza2008:506). Guggenheimmuseet,designetavFrankO.Gehry,åpnetdøreneforpublikumi1997. Ringvirkningeneavmuseetvarenorme.Blantannetbledetskaptnesten4000nye arbeidsplasserirestaurantdoghotellnæringen.museetharførttilatbilbaohar kulturturismeogservicenæringensomsinehovedsatsningsområderistedenforindustri. Førmuseetblebyggetvarturistnæringenpregetavsesongarbeid,menetteratmuseet blebyggetfårdeenjevnstrømavturisterheleåret(plaza2008:514). Liverpooleretanneteksempelpåbyfornyelseutførtvedhjelpavmuseer,meni motsetningtilandrebyersomblirbyggetrundtetmuseum,harliverpoolsatsetpåå utvikleetbrederekultureltspekter.liverpoolvartidligereenavdeviktigste havnebyeneiengland,menfrakrigenssluttogfremtil1970dtalletvardenpregetav økonomiskeproblemeroghøyarbeidsløshet(lorente1996:45d45).dentidligere industrienhaddeetterlattsegmangetommebygningersomstodogforfalt.på1980d talletbegyntediskursenblantbyenspolitikereomhvordandekunneutnyttekulturog turismeienregenereringavliverpool(couchogfarr2000:152).tategallery LiverpoolsomersprungetutframuseetiLondonbleåpneti1988.Etterdettefulgte 87

104 åpningenavenrekkeandremuseer,somforeksempelnationalmuseumsandgalleriesi Merseyside(NMGM)sombeståravseksmuseer.Investeringenimuseerogdenfysiske forandringenavnedslittebydelerførtetilinvesteringeriformavboligbyggeprosjekter ogoppussingavgamlebygninger. EksemplenefraParis,BilbaoogLiverpooleralleeksemplerpåvellykkede byutviklingsprosjekterhvormuseerharhatthovedrollenienkulturledetbyutvikling. JegvilidetonesteavsnittetundersøkthvordanMunchmuseetiBjørvikaellerpåTøyen erblittknyttettilenslikbyutviklingsstrategi.jegharogsåprøvdåundersøkeomdet bareerpositivesidervedenkulturledetbyutviklingsliksomeksempleneovergir inntrykkav. Bjørvikaietbyutviklingsperspektiv MunchmuseetogdetsrolleiBjørvikaersterktknyttettilbyutviklingsplanenesomhar pågåttidetteområdetimangeår.i1982bledetavholdteninternasjonal idékonkurransekaltbyen#og#fjorden# #Oslo#år#2000(ByutviklingiBjørvika2003:4). DettevarhovedsakeligenkonkurransesomgjaldtutviklingenavBjørvika,mendette markererstartenpådagensfjordbystrategi.den19.januar2000blefjordbystrategien# vedtattogfireårsenereblekommuneplan#2004medfremtidsvisjonenhovedstaden# Oslo:#miljøby# #kunnskapsby# #kulturby# #fjordbyvedtatt. 109 Detvarførsti2005at MunchmuseetblenevntiforbindelsemedBjørvika,etteratVenstrelafremetforslagi bystyretomåflyttemunchmuseettilbjørvika.detblepådetaktuelletidspunktet nedstemt,menbletattoppigjenavbyrådsledererliglaeiseptember2008,ogdetble vedtattatmuseetskullebyggesibjørvika. MåletforFjordbyplanenbeskrivessomåutvikleOslo/fjordlinjengjennomprogrammer# og#attraksjoner#som#byen#mangler#i#dag.#fjordbyen#vil#også#være#med#på#utvikle#og# promotere#osloregionen#på#felter#som#innovasjon,#rekreasjon,#merkevarebygging#og# reiseliv.#(fjordbyplanenvedtak2008:9).utframåleneservihvordanihvertfalltreav defirepunktenerefererertilpunkterhvorøkonomiskverdiskapningstårsterkt,ogdet ertydeligatdettehandleromenbyutviklingsomskaløkeoslosinntekter. Munchmuseeterogsåblittdrattinnsomenbrikkeidettespillet,ogdetserikkelenger 109HøringsdokumentFjordbyplanen

105 uttilatdiskursenhandlerommunchskunst,menombyutviklingogverdiskapning. DetteserviogsåijuryrapportenhvorLambdablevalgt:Lambda#er#kåret#av#en# enstemmig#jury#som#et#komplett#og#fullstendig#tilrådelig#museumsprosjekt#som#skaper#et# stort#potensial#for#rekreasjon#og#byutvikling#innenfor#munchiområdet.#prosjektet# introduserer#det#nye#museet#som#et#potensielt#landemerke#og#har#en#ærbødighet#i#fht#til# Operaen#(Juryrapport2009:9).Herblirdetsnakketomrekreasjonogbyutvikling,men ikkesagtetordomatlambdaerdetbyggetsomerbestegnettilåhusemunchskunst. Hvorfordeterblittslikskjønnervigodtnårviserpåhvilkekriteriersomjuryenhar værtopptattav.juryen#har#hovedsakelig#vært#opptatt#av#museets#lokalisering,#indre# organisering#og#arkitektoniske#formgivning,#samt#potensialet#for#en#god#utvikling#av#de# kommersielle#arealene.#juryen#har#dessuten#vurdert#tilgjengelighet#til#fjorden#og#verdien#av# Akerselva#som#identitetssymbol#for#byens#innbyggere#(Juryrapport2009:11).Herigjen serviatmunchskunstikkeblirnevnt.tilhengereavlambdaibjørvikasettermuseet somoftestisammenhengmedøkonomiskverdiskapning.densisteartikkelenikapittel 7En#levende#byavStianBergerRøslanderettypiskeksempelpådette,hvor Munchmuseetsettesisammenhengmedbyutviklingogordsomarbeidsplasser, kulturakse,boligerognæringsbygg.detkanvirkesomom#kunst#for#kunstens#skyldikke eraktueltlenger.munchmuseeterkunblittetredskapiverdiskapningogturisme.i artikkelenkultur#i#byutviklingiet#spill#for#kongetribunenuttrykkesdetskepsistilbyer sombrukerkulturienbevisstmerkevarebyggingforetsted(gabrielsen2003:141).ved åpromotereenenkeltdelavenbyskapesdetbilderavhvemsomtilhørerdetenkelte område.dettebetyratpromoteringavetområdeioslokanskapeetytterligeskille innadioslo.denyebyrommeneerskaptmedtankepådelingavbefolkningen (Gabrielsen2003:143).Detteerikkefordidetønskesendeling,mendetheleliggeriat avvikikkemåforstyrrenormalen.dettebetyratviikkevilhadefattigsteogmest vanskeligstilteinnidetsomernormaltformiddelklassenogdeøvresjiktene.# NårdetsnakkesomLambdaerdetmangesomhåperatdetnyemuseetskalgjøreOslo tilennyturisthovedstad,ogmangeknytterlambdatilensåkaltbilbaoieffekt.somjeg forklartegjennomeksemplenetidligereiteksten,bestårdetteiåbrukeetmuseumsom katalysatorforbyutvikling.nårbilbaodeffektenknyttestilbjørvikaipositivforstand settesdensomoftestisammenhengmedturisme;beliggenheten#i#bjørvika#har#et# potensial#på#i#alle#fall# #besøkende#i#året,#og#jeg#tror#vi#vil#se#en#guggenheimieffekt,# 89

106 sier#hun#og#viser#til#turistboomen#som#det#kjente#museet#i#bilbao#i#spania#skapte 110,eller Den#smålurvete#nordspanske#byen#Bilbao#hadde#skarve#25.000#turister#i#1995.#Så#satset# byen.#guggenheimmuseet#reiste#seg.#i#år#har#bilbao#over#1#million#besøkende. 111 Herservi hvordanforkjemperneforbjørvikahåperatmuseetvilbringeflereturistertilbyenog dermedskapeøktinntektfordemsomerinvolvertituristnæringen.menbilbaod effektenhandleregentligikkebareomturisme.dethandleromåendreetområdefor lokalsamfunnetogskapearbeidsplasserogfornyebyer,ellerbydeler.bjørvikaerikkeet områdesomidagerpregetavnedslittebygningerogfattigdom.detteeret utviklingsområde.sombutenschønskreverdetviseribjørvikaikkebyutvikling, 112 meneiendomsutvikling(2013:373).forskeriarealplanleggingklausklunzmanskrevat hver#historie#og#regenerering#begynner#med#poesi#og#ender#med#eiendomsutvikling#(sitert#i# Evans#2005:#959).Enslikeiendomsutviklingerstyrtaveieresomharforventningerom avkastningpåinvestertkapital,ogdeterklartateiendomsutviklerneserdetenorme avkastningspotensialetiåhamunchmuseetsomnabo. Deternettoppenkelteavdissetankenevedenkulturledetbyutviklingsomerblitt kritisert.forskerikulturogurbanutviklinggraemeevans,somerenavdestore kritikerneavdenkulturlededebyutviklingenellerbyfornyelsen,harskrevetatordet kulturledet#regenereringofteblirmisbruktnårdeterethøyprofildkunstsentersom brukestilområderegenereringoghvorkunstenbrukestilådriveeiendomsdog økonomiskutviklingfremover(evans2005:968).iutviklingsomdetteerdetnesten aldrisnakkomregenereringavbyområder,deternybygg,forbedretkommunikasjonog boligeridenhøyeredelenavprisskalaensomtarplassentildetgamle.deternettopp enslikutviklingvieriferdmedåfåibjørvikameddetnyemunchmuseet. MangeforkjempereforBjørvikaharogsåpromotertdetdekallerkulturaksen,somvil beståavastrupfearnley,detnyenasjonalmuseet,operabygningenogmunchmuseet. Detargumenteresforatnårmuseeneblirplassersammenvildekunnepåvirke hverandrepositivt.detsomofteblirkaltenmuseumsklyngeoppstodiløpetavsiste halvdelav1900dtalletilondonogwashington.denneformenformuseumsutbygging 110ColorLinejubleroverMunchdmuseumiBjørvika,DagensNæringsliv, Torpederteturistmål,BjørnJacobsen,Aftenposten, Butenschønskrevatienoffentligstyrtbyutviklingblirdetgjortlangsiktigeinvesteringermedupresise forventningeromfortjenestepådisseinvesteringene. 90

107 blesenerefulgtoppiandrebyersomamsterdam,frankfurt,stockholmogsåvidere (HamnettogShoval2003:29).Ideenbakensåkaltmuseumsklyngeeratdenvilskapeen synergieffekt,ogpågrunnavantalletmuseervilantallbesøkendeogsåøke.detkan settesspørsmålstegnvedomdetteerbraformuseene.demestvanligeinnvendingene eratulikemuseerharulikmålgruppe,ogbesøkendetildetenemuseetvilderforikke besøkedetandremuseet.innvendingnummertoeratfolksjeldenervilligetilå kombinerefleremuseumsbesøkpåendag(jansendverbekeogvanrekom1996:366). NårviserpådetsomkalleskulturakseniOslobestårdenutelukkendeavkunstmuseer medunntakavoperaen.iogmedatallemuseeneerkunstmuseervildemestsannsynlig tiltrekkesegdensammetypenbesøkende,noesomkanværeenfordelforallemuseene. Problemeteratdissemuseenefordetmesteviltiltrekkesegengruppemennesker, mensenannendelavbefolkningenikkevilbrukemuseene.dettevilogsåføretilen ensidigtypebeøkendetilområdetrundtmuseeneslikatheleområdetkanvirke ekskluderende.detteerdesåkaltesosial#barrierenesombergslibeskriver. 113 Dettekan føretilatdetskapesenhelsammenheng(akse)avekskluderendeområdersomkunvil brukesavenenkeltdelavbefolkningenogbesøkendeturister.spørsmåleteromdeter muligåskapeetinkluderendeområdeibjørvikaogifjordbyengenerelt,ellerom utviklingenalleredeharkommetsålangtatdeterforsent. Tøyenietbyutviklingsperspektiv Idenførsteogandreartikkelenikapittel6Munch#to#tanker#i#hodetogMunch#usyngelig#i# sin#egen#hjembyhenvisesdetnettopptildissetankene.denførsteartikkelenikapittel7 Munch#to#tanker#i#hodetbrukerogsåeteksempel:Et#forbilde#for#en#slik#tenkning#var#ikke# minst#det#franske#pompidouisenteret,#plassert#av#staten#midt#inne#i#den#nedslitte#bydelen# Marais#i#Paris,#nettopp#for#at#det#skulle#skape#ringvirkninger# #kunstgallerier#og# boligfornyelse,#kafeer#og#butikker,#benker#og#trær#på#gatene.beggeartiklenetarforseg, ogpromoterer,munchmuseetpåtøyenogdeternettoppiforbindelsemedtøyenatvi kansnakkeomenpompidoudellerbilbaodeffekt.somjegskrevikapittel2ertøyenet områdemedstoresosialproblemerhvorentredjedelavbarnavokseroppifattigdom ogenavfirefamiliermottarsosialstøtte.bydelgamleoslohar1.809kommunale boliger,og600avdisseerpåtøyen.bydelenernedslittogpregetavtomme 113Byutviklingtruermangfoldet,StigNøra,forskning.no,

108 butikklokaler.tøyenmedmunchmuseeteretområdetsomhaddehattbehovfordet museologpedrolorenteharkalturban#regenerering(1996:5).detteerordsomikke baregårpååpusseoppnedslittebygninger.detgårogsåpåinvesteringer,konsumog økningavlivskvalitetenfordesomborinnenforområdet.nårdetblevedtattålegge MunchmuseettilTøyeni1949vardetnettoppensliktankegangsomblebrukt:jeg#ser# dette#med#at#vi#reiser#et#munchimuseum#der#oppe,#som#et#ledd#i#arbeidet#for#å#sanere# strøket#for#å#få#hevet#det#kulturelt#og#for#å#skape#et#nytt#kultursentrum,#for#ikke#å#si#et# annet#sentrum. 114 Dennetankenbleantageligvislansertsometleddidetsomblekalt demokratisering#av#kulturen(karlsten1985:59).dettevarentankesomoppstodetter denandreverdenskrigoghaddesomformålåspreborgerligkulturtilarbeiderklassen oghevedemopppåetborgerlignivå(karlsten1985:60).idebattenomdetnye Munchmuseetidaghardetværtmangepartiersomharkjempetforåfåmuseetplassert påtøyen.lokalmiljøetharogsåengasjertsegidiskursenommunchmuseet,ogmange håpetpåatmunchmuseetskullebliliggendepåtøyen.spørsmåleteromplasseringen avmunchpåtøyenvillehaforbedretforholdenefordendelenavbefolkningensom alleredeerienvanskeligstiltsituasjon.etnyttmuseuminneharevnentilåfornyeog forandreenbydel,menmedforandringfølgerdetofteogsånegativesider.hvis MunchmuseethaddegjortTøyentiletmerattraktivtområdemedgodeleveforhold,ville detblimerattraktivtåflyttedit.deterdettesomkallesgentrifisering.forskeri urbanismeoglandskapjonnyaspenforklarerdetmedatmiddelklassegrupper omformertypiskeøstkantområdertilegneboligområder.detteserviharskjeddi områdersomgrünerløkkaogkampen,ogendringenharstartetpåtøyen(aspen2005: 122).ByggingavMunchmuseetpåTøyenkunnehagjortatdenneprosessenhaddegått fortere,ogatdesomerienvanskeligsituasjonmåtteflyttetfratøyenpågrunnav økendelevekostnader.dettebetyratdeikkevillekunnenytegodtavmuseumsd effekten.museetkunnetvertimotgjortatenkeltesamfunnslag,fattigeogvanskeligstilte måttehaflyttetpågrunnavhøyeleiepriser. GentrifiseringerbareetavproblemenesomerblittknyttettilBilbaodeffekten.En undersøkelseviserblantannetatdetåbrukemuseumsarkitekturogoffentligkunstsom verktøyforsosialinkluderingkunfungererdelvis(sharp,pollockogpaddison2005: 1021).SosiologGerryMooneyvisertilGlasgow,somhaddelagtoppenkulturledet 114KarstenHeli(1898d1976)Bystyrereferat ,saknr.64,TomtforMunchdmuseet,side171 92

109 byutviklingsstrategisomharvistsegåikkefungere.istedenforåbedrelivssituasjonen forlokalbefolkningenførtedettvertimottilmerfattigdomogstørresosialeforskjeller (Mooney2004:336d337).EnundersøkelsefraBaltimoreviserogsåtilhvordan kultursatsingenibyenharfeiletogøktalleredeeksisterendesosialeforskjeller(sacco, PerilliogBlessi2014:2811). NårviserdagensMunchmuseeumienhistorisksammenhengoghvordanpolitikerneså forsegatmuseetvilleforbedreområdettøyen,kandetsiesatdetteharværten mislykketbyutviklingsstrategi.eksempleneoverbetyrikkeatallekulturledede byutviklingsprosesserfeiler,menhvisetprosjektskallykkeserdetnødvendigåfinneen balansemellomdeulikefaktoreneiprosjektetslikatdetikkeblirenskjevfordeling (Sacco,PerilliogBlessi2014:2817).SkulleMunchmuseetblittbyggetpåTøyenmåtte manhafunnetenbalanseslikatdethaddepåvirketbefolkningenpåtøyenpåenpositiv måte,ogslikatmanhaddeunngåttengentrifiseringavområdet. 93

110 Kapittel9.Konklusjon Dajegstartetmedoppgavenstiltejegmegtospørsmål:Hvilke#diskurser#er#blitt# konstruert#i#debatten#om#nytt#munchmuseum,#og#hvordan#er#det#blitt#satt#ord#på#museenes# samfunnsrolle#i#debatten#om#det#nye#munchmuseet?jegmeneratjeggjennomdeåtte kapitleneharfunnetsvarpåbeggedissespørsmålene.somjegskreviinnledningenav oppgavenvardetetsværtsmaltfeltjegvalgteåundersøke,ogdiskursanalysenharvært etviktigverktøyforåfinnefremtiltankenesomliggerbakhverartikkelsomerblitt undersøkt. Jegbruktekapittel5tilåsvarepåspørsmåletomhvilkediskursersomerblitt konstruertidebattenomnyttmunchmuseum.jegharherfunnetfremtilatdeterfem fremtredendediskurseridebattenomdetnyemunchmuseet:1)riksantikvarens# innsigelse#mot#museumshøyden,#2)#lambda#som#museumsbygg,#3)#politisk#og# kostnadsbasert#lokalisering#,#4)#sosial#inkludering#og#ekskludering#og#5)#byutvikling. Debattensombegyntei2005harværtpregetavenmengdemeningsutvekslinger,ogdet harværtenkampsomharinvolvertpolitikere,arkitekter,ledernefordestore kunstinstitusjonene,konservatorer,kunstnere,turistnæringenogdenvanligemanneni gata.enkelteavdiskursgruppenevistesegåværevanskeligeådeleoppiseparate grupperogfløtoverihverandre.deulikediskursenevisteogsåhvordanpersonerog institusjonermedulikeagendabrukerdesammeargumentene,menmedpositiveller negativbetydning,foråfremmesineegnemål.mangeavdiskursenepåvirkesav debattantenespolitiskeståsted,ogvisertydeligeskillerblantdepolitiskepartienepå hvasomerviktigfordemidebatten.avdefemhoveddiskursenevardetspesielttosom varknyttettilmuseenessamfunnsrolle.dettevardiskursenomsosial#inkludering#og# ekskludering,samtdiskursenombyutvikling.detnyemunchmuseetbleidisse diskurseneknyttettilinkluderingogekskluderinggjennomuttalelseneomet høyterskeldellerlavterskeltilbud.bjørvikakoblesogsåtilsosialekskludering.jegfant ogsåutikapittel5hvordaninkluderingofteknyttestiltøyenogekskluderingknyttestil Bjørvika.Detodiskursenetaroppforskjellerpåfattigogrik,oghvordanenkeltemener atmunchmuseetpåtøyenvillekunnehaskaptenbedresituasjonfordesomborpå Tøyen.Detfinnesingendirektehenvisningtilhvordandeserforsegatdetteskalgjøres. AndremeneratTøyenklarersegfintutenMunchmuseet,ogatTøyensbefolkningheller 94

111 burdefåetmuseumsomermeregnetfordem,etmuseummedlavereterskel.gjennom åskrivekapittel5fikkjegbekreftetatdiskursenehangtettsammenslikjegtroddepå forhånd,ogatdetvarvanskeligåforholdesegtilendiskursutenåkommeinnpåen annen. Kapittel5,6,7og8viserhvordanmediaharsattMunchdebattenisammenhengmed museenessamfunnsrolle.slikjegleserogforstårdebattenhardettefordetmestevært gjortubevisst,ogjegharikkefunnetartiklersomspesifiktknyttersitttematilmuseenes samfunnsrolle.detsomkommertydeligstfremiflereartiklererhenvisningertilat Munchmuseetkanbrukessomgeneratorforbyutvikling.Deterogsånoenfåartikler somgårnoelengreogvisertilatmunchmuseetkunnehablittbrukttilsosialforbedring, mendeteringenavdisseartikkelforfatternesomskriveromhvordandettekunneblitt gjort.deterdessverre,såvidtjegharfunnet,ingenpådetkunstfeltetsomharbruktsin kunnskaptilåfremmeargumentersomkunneståttsterkereidennedebatten.dajegi kapittel8knyttetdenmuseologisketeorientildebattenvardetåpenbartatmyeavdet somblesagtidebattenkunneknyttesoppmotsamfunnetsoppfatningavmuseet,og myeavdetsomblesagtunderbevisstkunnesettesisammenhengmedmuseumsteori. Somjegskreviinnledningenavoppgavenermuseologietstudieavmuseeneshistorie, detsrolleisamfunnet,formidling,museumsarkitekturogmuseetslokalisering.jeghari oppgavenværtinnomdeflesteavdisseaspekten,mendetjegharfokusertmestpåer museetsrolleisamfunnet.innenformuseologifeltetmenerjegatdenneoppgavenvilfå betydningvedatdensetterfokuspåhvordansamfunnetoppfattermunchmuseet,ogjeg hargjennomdensosiokulturelleanalysenvistatdetogsåkantrekkesparallellertil hvordanfolkoppfatterkunstmuseergenerelt.inorgestårtankenommuseets samfunnsrolleogdetinkluderendemuseumsterkt.mennårdetkommertil Munchmuseetkandetkonkluderesmedatteoriogpraksisertoforskjelligeting.Selv omstatogkommunegjernevilatmunchmuseetskalværeinkluderendeerdetikkeslik samfunnetoppfattermuseet.imediablirmuseetfremstiltsomethøyterskel kulturtilbudsombrukesavenbegrensetgruppeisamfunnet.skaltankenom inkluderingendresegharjegfunnetatdetikkebareermuseenesommåforandresyn påsinrolleogaktivttilrettelegge.detmåogsågjøreseninnsatspåutdanningsområdet slikatflerevilfågledeavågåpåmuseene.dettebetyrikkeatalleskalbesøke 95

112 Munchmuseetellerkunstmuseergenerelt,menhvisalleharomtrentdesamme premissene,kanmangjøreetoverveidvalg. JegkommerikketilåkonkluderemedomdetvarriktigellerfeilåbyggeiBjørvikaeller påtøyen,fordihererdetikkenoefasitsvarogdeteraltformangefaktorersomspiller inn.bådetøyenogbjørvikaharsinesterkeogsvakesideravhengigavhvilken målsetningsomsettesforhvordanmanvilatmuseetskalbrukes.nårmunchmuseetblir plassertibjørvikaharmangittmunchmuseetenrollesomturistmagnetsom forhåpentligvisviltrekkemangebesøkendetiloslo.museetvilfårenstorutfordring medåklareåværesosialtinkluderende,ogvilhaproblemermedåtrekketilseg besøkendefraallesamfunnslag,menslikmuseetfremståridagsåtrorjeghellerikkeat dehardettesommål.hvismunchmuseetskalbegynneåarbeidemedåværesosialt inkluderendemådetgjøresstoreforandringeritankesettethosmuseet.detnytterikke åfortsetteslikdehargjortpåtøyenifemtiårogtroatforandringkommeravsegselv. Detkreverenaktivinnsatsforåfåetstørremangfoldavbefolkningeninnpåmuseet. Deterklartatdetteikkebareeropptilmuseetselv.Skoleverketmåogsåsørgeforå gjøresininnsats,forsombourdieuharskreveterutdanningendenviktigsteinngangen foråovervinnemuseetssosialebarrierer(1991:14).sliklambdaogbjørvikasom områdebyggesidag,erjegreddforatdetkunbyggesforenveldiglitendelav befolkningenogfortilreisendeturister.jegmenerallikevelatmunchsamlingenhar behovforetnyttmuseum,ogdeteringengarantiforattøyenhaddeblittbedre.hvis politikerneogmunchmuseethaddebruktdensammetankegangensomdeharbruktnår deharvalgtlambda,villetøyenogsåblittbyggetutfraetøkonomiskogpolitiskmål. Detvilleikkeblittsosialtinkluderendeellerenforbedringforbefolkningen,mendet kunnehaførttilengentrifiseringavområdetoggjortatdevanskeligstiltemed problemerkunhaddeblittflyttettiletannetsted,ogtøyenvillehamistetdeleravsitt kulturellemangfold. Jeghåperatdennemasteroppgavenkandanneetinformasjonsgrunnlagforfremtidige kulturprosjekterslikatdetkanskjereflekteresmerrundtandreaspekterennøkonomi ogpolitikknårdetskalbyggesnyekulturinstitusjoner.dettevilforhåpentligvisføretil enmerkritisktankegangogatmanklareråskapeenbalansemellomdeulikefordelene vedenkulturledetbyutvikling.dettevilkanskjegjøreatdetkanfokuseresmerpåhvaet 96

113 museumkanoppnåiformavsosialinkluderingogforbedring,samtidigsomman fokusererpåøkonomiskverdiskapning,byutviklingogturisme. Videreforskning Jegharimineundersøkelserfunnetfremtilenrekkenyeinnfallsvinklerforforskningpå detteområdet.minoppgaveharkuntattforsegmunchmuseet,mendetkunnevært interessantåsedetprosjektetienstørresammenhenginnenforoslo,ogsammenligne detmeddeandremuseumsprosjektenesomskalbygges,ellerpåetnasjonaltnivåogda samtidigfinneutomdeterforskjellerlandsdelerimellom. Etannetprosjekteråfølgeoppresultateneidenneoppgavenoggjøreenevalueringav Lambdanårdetfaktiskerbygget.Slikhaddedetværtmuligåfåetendeligsvarpåhva slagsmuseumlambdaerblitt,ogomresultateneavminanalysestemmermedden fremtidigevirkeligheten. 97

114 Litteraturliste Abt,Jeffrey(2011)TheOriginsofthePublicMuseum,I:A#Companion#to#Museum#Studies, WileydBlackwell,side115d134. Andersen,NielsAkerstrom(2003)Discourse#Analytical#Strategies;#Understanding# Foucault,#Koselleck,#Laclau,#Luhmann,PolityPress Aspen,Jonny(2005)Gentrifiseringsomkulturelldiskurs,I:By#og#byliv#i#endring:#Studier# av#byrom#og#handlingsrom#i#oslo,scandinavianacademicpress,side121d151. Barrett,Michele(1991)The#Politics#of#Truth:#From#Marx#to#Foucault,PolityPress Bennett,Tony(1995)The#Birth#of#the#Museum:#History,#Theory,#Politics,Routledge Bourdieu,Pierre(2002)Distinksjonen,Paxforlag ddddddddddddddddd,alaindarbelogdominiqueschnapper(1991)the#love#of#art,politypress ddddddddddddddddd(1977)outline#of#a#theory#of#practice,cambridgeuniversitypress Butenschøn,Peter(2013)Oslo,#steder#i#byen,ForlagetPress,Oslo Chouliaraki,LilieogNormanFairclough(1999)Discourse#in#Late#Modernity:#Rethinking# Critical#Discourse#Analysis,EdiinburghUniversityPress Coffee,Kevin(2008)Culturalinclusion,exclusionandtheformativerolesofmuseums,I: Museum#Management#and#Curatorship,vol.23,no.3side261d279. Couch,ChrisogSarahdJaneFarr(2000)Museums,Galleries,TourismandRegeneration: SomeExperiencesfromLiverpool,I:Built#Environment,vol.26no.2,side152d163. Desvallées,)André)og)François)Mairesse)(2010))Key#Concepts#of#Museology,#ArmandColin ogicom Dodd,JocelynogRichardSandell(2001)Including#Museums:#perspectives#on#museums,# galleries#and#social#inclusion,researchcentreformuseumsandgalleries Eriksen,Anne(2009)Museum:#En#kulturhistorie,Paxforlag Evans,Graeme(2005)MeasureforMeasure:EvaluatingtheEvidenceofCulture s ContributiontoRegeneration,I:Urban#Studies,vol.42nr.5/6,side959d

115 Faircoulgh,Norman(2015)Language#and#Power,Routledge ddddddddddddddd(2003)analysig#discourse:#textual#analysis#for#social#research,routledge ddddddddddddddd(1995)media#discourse,hoddereducation Falk,UteKuhlemann(2013)EdvardMunchsarbeiderpåpapir,I:Munch#på#papir utstillingskatalog,side10d19. Foucault,Michel(1979)The#History#of#Sexuality#,Vol.#1:#An#Introduction,RandomHouse Gabrielsen,GuroVoss(2003)Kulturibyutviklingen etspillforkongetribunen,i:til# stede#byens#rom,paxforlag,side130d151. Gjerland,Leif(2010)Østkanten:#historien#om#en#livskraftig#byutvikling,Komforlag,Oslo GLLAM(2000)Museums#and#Social#Inclusion:#The#GLLAM#Report Gómez,MaríaV.(1998)ReflectiveImages:ThecaseofurbanRegerationinGlasgowand Bilbao,I:International#Journal#of#Urban#and#Regional#Research,vol.22nr.1,side106d 121. Gullestad,Marianne(1991)TheScandinavianVersionofEgalitarianIndividualism,I: Ethnologia#Scandinavica;#a#journal#for#nordic#ethnology,side3d18. Hamnett,ChrisogNoamShoval(2003)MuseumasFlagshipsofurbandevelopment,I: Cities#and#Visitors;#Regulating#People,#Markets,#and#City#Space,Blackwell,side219d236. HvoslefdEide,DidrikogHaraldHjelleogSteinHalvorsen(2011)Tøyenkanvedenkle grepblidetnyestedetioslo,inkludertnyttmunchdmuseum,i:munch#på#tøyen#pax forlag Huse,Tone(2010)Tøyengata:#et#nyrikt#stykke#Norge,FlammeForlag,Oslo Høifødt,Frank(2002)Munch#i#Oslo,CappelenDammAS Jakobsen,Kjetil(2002)Innledendeessay,I:Distinksjonen,Paxforlag,sideIXdLXXIX JansendVerbekeogvanRekom(1996)ScanningMuseumVisitors:UrbanToursim Markeing,I:Annals#of#Tourism#Research,vol.23nr.2,side354d

116 Jørgensen,MarianneWintherogLoisePhillips(2013)Diskursanalyse#som#teori#og# metode,roskildeuniversitetsforlag Karlsten,Torodd(1985)Dilemmaerikulturformidlingen,I:KunstI#og#kulturformidling, Universitetsforlaget,side53d62. Lande,Marit(1996)På#sporet#av#Edvard#Munch# #Mannen#bak#mytene,Messelforlag, Oslo Lorente,Pedro(1996)The#Role#of#Museums#and#the#Arts#in#the#Urban#Regeneration#of# Liverpool Mangset,Per(2012)Demokratisering#av#kulturen?#Om#sosial#ulikhet#i#kulturbruk#og# deltakelse,telemarkforsking McClellan,Andrew(2008)The#Art#Museum#from#Boullée#to#Bilbao,Universityof CaliforniaPress Mooney,Gerry(2004)CulturalPolicyasUrbanTransformation?CriticalReflectionson Glasgow,EuropeancityofCulture1990,I:Local#Economy,vol.19nr.4,side327d240. Nead,Linda(1988)Myths#of#Sexuality:#Representations#of#Woman#in#Victorian#Britain, Blackwell Plaza,Beatriz(2008)OnSomechallengesandconditionsfortheGuggenheimMuseum BilbaotobeaneffectiveEconomicRedactivator,I:International#Journal#of#Urban#and# Regional#Research,#vol.32nr.2side506d517. dddddddddddddddddd(2000)evaluatingtheinfluenceofalargeculturalartifactinthe attractionoftourism:theguggenheimmuseumbilbaocase,i;urban#affairs#review,vol. 36nr.2,side264d274. Rose,Gillian(2012)Visual#Methodologies:#an#Introduction#to#Researching#with#Visual# Materials,Sage Rosenlund,Lennart(1991)Kulturpolitikkogkulturforskjeller,I:KunstI#og# kulturformidling,universitetsforlaget,side65d91. Sacco,Pierluigi,GuidoFerilliogGiorgioTavanoBlessi(2014)Understandingculturedled localdevelopment:acritiqueofalternativetheoreticalexplanations,i:urban#studies, vol.51nr.13side2806d

117 Sandell,Richard(2007)MuseumsasAgentsofSocialInclusion,I:Museum#management# and#curatorship,vol17.issue4,side401d418. ddddddddddddd(2002)museumsandthecombatingofsocialinequality:roles, responsibilities,resistance,i:museums,#society,#inequality,routledge,side3d23. Sharp,Joanne,VendaPollackogRonanPaddison(2005)JustArtforaJustCity:Public ArtandSocialInculsioninUrbanRegeneration,I:Urban#Studies,vol.42nr.5/6,side 1001d1023. Solhjell,Dag(2012)Det#Norske#Kunstfeltet,Universitetsforlag Vaage,OddFrank(2013)Norsk#kulturbarometer#2012,StatistiskSentralbyrå Venn,Couze(2011)MichelFoucault,I:The#WileyIBlackwell#Companion#to#Major#Social# Theorists,WileydBlackwell,side240d267 Weil,Stephen(2007)MuseumandthePublic,I:Museums#and#their#communities, Routledge,side32d46. Woll,Gerd(2008)Munchsmalteverk,I:Edvard#Munch#samlede#malerier,Cappelen Damm,side11d35 Ydstie,Ingebjørg(2008)Introduction,I:Munch#Becoming#<<Munch>>utstillingskatalog, side11d19. Offentligedokumenter Advansia,Notatdsammenlikningavkostnadervedalternativelokaliseringerav Munchmuseet, Handlingsplan(2009)Norge#universelt#utformet#2025:Regjeringens#handlingsplan#for# universell#utforming#og#økt#tilgjengelighet#2009i2013# HavEiendomogOslokommune,MunchOmrådet,Juryrapport, OpakMetier,Rapport:AlternativutredningerfornyttMunchdmuseum Tøyen, Oslokommune,Bystyrereferat saknr.64,TomtforMunchdmuseet 101

118 Oslokommune,Finansrådmannsinnstilling saknr.64,TomtforMunchd museet Oslokommune(2003)ByutviklingiBjørvika, Oslokommune,Byrådsak295, ,UtbedringeravMunchdmuseetmedsiktepå øktsikkerhet Oslokommune(2005)HøringsdokumentFjordbyplanen, Oslokommune,Byrådsak237, ,FlyttingavMunchdMuseet Oslokommune,Fjordbyplanenvedtak(2008) Oslokommune(2009)Fjordbyen,etmagasinomOslosfremtidvedfjorden Oslokommune,ReferatfraOslobystyresmøte St.meld.nr.49(2008d2009)Framtidas#museum#I#Forvaltning,#forskning,#formidling,# fornying St.meld.nr.10(2011d2012)Kultur,#inkludering,#og#deltaking# Internettkilder Arkivverket,EdvardMunchstestamentogdødsbo dokumentarvdstatsarkivetdidoslo/edvardsdmunchsdtestamentedogddoedsbo(lest ) BarnefattigdomiNorgeSammendrag emunch EdvardMunchsteksterdDigitalarkiv ) ) Flereinnvandrerbarnefamiliermedlavinntekt innvandrerbarnefamilierdmeddlavinntekt(lest ) 102

119 FlertallforMunchiBjørvikaogsatsing&på&Tøyen&dPressmelding HistoriskfaktafraBjørvika, (Lest ) Holmesland,Hilde(2013)Museenessamfunnsrolle,,Kulturrådet, a0cfdfe8cc8eba7e3&groupid=10157(lest ) KulturogLedelseBI, ,Faglunsj;#«Grunnen#til#å#velge#grunnen# kultur,# byutvikling#og#verdigrunnlag»,hentet fra: byutviklingdogdverdigrunnlag(lest ) Mangfoldsåret ) StoreNorskeLeksikon Tøyenhovedgård(Naturhistoriskmuseum) Avisartikler(kronologisk) MunchogEdvardGriegvedsidenavVigelandpåFrogner?Arbeiderbladet MunchdmuseetskalliggepåTøyen,VG, Munchdmuseetkommer,VG, Formannskapetanmelder1.konservatorfortyveri,VG, EtavMunchdmuseethovedverkstjålet,NTBtekst,

120 Nymuseumsarkitektur:dPortaltilkunsten?,Aftenposten, InstitusjoneneergladeforhjelpenDirektørAlfBøeiOslokommuneskunstsamlingerer fornøydmedsinsponsor,menseringenfremtidislikeavtaler,aftenposten, MunchdmuseettilBjørvikadOgDeichmanskeogStenersenmuseetfølgermed NasjonalmuseetkanhavnepåVestbanen,Aftenposten, BesøksrekordforMunchpåTøyen,HaugliHåkon, RiksantikvarenvilStanseHøyhus,NRK, SløvevåpeniBjørvika,Sjefsredaktø,Aftenposten, Lambdaogvirkeligheten,ErlingSkau,VG, Munchskunstermerennbyutvikling,KarenThue,Kunstform, Byutviklingtruermangfoldet,StigNøra,forskning.no, Munchusynligisinhjemby,DidrikHvoslefdEide,Aftenposten, TøffereomkampomMunch,ThorleifAndreassen,Aftenposten, Byutviklingiubalanse,JanCarlsen,Aftenposten, Urbanstorstue,BenzKariMargrethe,Aftenposten, Enlevendeby,StianBergerRøsland,Aftenposten, NorgeskunstelitevilreddeLambda,ReirRamnefjell,Dagbladet, Lambdablirbilligst,PederOttosenogGeriRamnefjell,Dagbladet, EnnyentusiasmeforLambda,InaBlomogMariLending,AftenpostenMorgen Munch totankerihodet,peterbutenschøn,aftenposten, Verdensarvsomvakler,KnutOlavÅmås,Aftenposten, Torpederteturistmål,BjørnB.Jacobsen,Aftenposten,

121 HvaerdetmedTøyen,RønnaugJarlsbo,Dagbladet, MåstengeMunchdmuseeti4,5år,JørgenBerge,Nettavisen, FulltkaosomnyttMunchdmuseumetternyerapporter,LarsJoakimSkarvøy,VG, TuristenetarikketurentilTøyen,BjørnEckbladogAndersW.Hagen,Dagens Næringsliv, DeteraltsågåttPolitikkiMunchdmuseet,Aftenposten MunchtilTøyen,TomRemlov,Aftenposten, Kunstogstyring,AmundDjuve,DagensNæringsliv, MyteneomLambda,AudunEchoff,Dagbladet, SårtvilomstatligMunchdstøtte,BenteRognanGravklev,Dagsavisen, FrpforeslårMunchdspleisNRK, Lambdasmangesvakheter,DidrikHvoslefdEide,Aftenposten, EdvardMunchStation,EdvardHoem,Klassekampen, HererBjerckestretrinnsdplanforåfåMunchtilBjørvika,AnnChristiansen,Aftenposten, NåharhunfåttnokavMunchdrotet,GuroHavroBjørnstad,Dagbladet, NødskrikfraTøyen,MarieSimonsen,Dagbladet, ColorLinejubleroverMunchdmuseumiBjørvika,DagensNæringsliv, MunchdvedtaketerenseierforbeboernepåTøyen,HegeBjørnsdatterBraaten,dittOslo, Nestestopp:Tøyen,TrineSkeiGrandeogEspenOphaug,Dagbladet, Nedslåendehvittkulturliv,MarenØrstadvik,Aftenposten,

122 Kulturinstitusjonenemåfåbestemmeselv,MartinSkjæraasen,Aftenposten, Frykterdødtlivinybydel,Klassekampen, Statligestoppeklosser,Aftenposten, FeilomRiksantikvarensrolle,JørnHolme,Aftenposten, Eliteserien,HannaStoltenberg,Aftenposten, EtløfteforTøyensbefolkning,HelgeRenå,NRK, <<Lambda>>iBjørvikaskalkoste2,3milliarder,NRK, Lambdafår605millionerkroner,ArveHenriksen,Aftenposten, FRPvilhaMunchdmuseetpåTøyen,OlavJuven,NinaDidriksen,LiseMereteOlaussen, NRK,

123 Vedlegg1:Debattekster Tekst1ikapittel6 107

124 Tekst2ikapittel6 108

125 109

126 Tekst3ikapittel6 110

127 111

128 Tekst1ikapittel7 112

129 Tekst2ikapittel7 113

130 114

131 Tekst3ikapittel7 115

MAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr

MAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr en omfatter 1 Perspektiv I en omfatter 2 Perspektiv II en omfatter 3 Perspektiv III en omfatter 4 Perspektiv IV en omfatter 5 Perspektiv V en omfatter 6 Perspektiv VI en omfatter 7 Perspektiv VII en omfatter

Detaljer

Da!har!vi!avklart!det!

Da!har!vi!avklart!det! Daharviavklartdet En#studie#av#emneavrunding#i#møtesamtaler# SaraJ.Koppang Masteroppgaveiretorikkogkommunikasjon RETKOM4195(30stp.) Instituttforlingvistiskeognordiskestudier Dethumanistiskfakultet UNIVERSITETETIOSLO

Detaljer

VEDLEGG B FOTODOKUMENTASJON

VEDLEGG B FOTODOKUMENTASJON I Bildeliste fra tilstandsvurdering: Bilde 1: Fylling/Landside; Utglidning og bevegelse i steinvegg... II Bilde 2:Fylling/ Landside; Utglidning og bevegelse i steinvegg, sett fra landside... II Bilde 3:

Detaljer

Trefiberbasert isolasjon i bindingsverksvegger

Trefiberbasert isolasjon i bindingsverksvegger Trefiberbasert isolasjon i bindingsverksvegger Undersøkelse av fuktforhold i laboratorieforsøk og sammenligning med simuleringer i WUFI Erik Lunde Bygg- og miljøteknikk Innlevert: juli 2014 Hovedveileder:

Detaljer

Folkeforbundet og krigens bekjempelse. Avhandling for graden doctor philosophiae

Folkeforbundet og krigens bekjempelse. Avhandling for graden doctor philosophiae Karl Erik Haug Folkeforbundet og krigens bekjempelse Norsk utenrikspolitikk mellom realisme og idealisme Avhandling for graden doctor philosophiae Trondheim, oktober 2012 Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Nedenfor kan brukeren se hvor bestemmelsene fra gammel avtale er plassert i ny Hovedavtale. Hovedavtalen Hovedavtalen

Nedenfor kan brukeren se hvor bestemmelsene fra gammel avtale er plassert i ny Hovedavtale. Hovedavtalen Hovedavtalen Avtalespeil Hovedavtalen 2010-2013 ctr. Hovedavtalen 2014-2017. Ved revisjon av Hovedavtalen SAMFO og LO (2014-2017) er det foretatt en omredigering, herunder er det foretatt språklige og tidsmessige oppdateringer.

Detaljer

Bergen lagting som straffedomstol i appellsaker 1702-1737

Bergen lagting som straffedomstol i appellsaker 1702-1737 Torleif Hansen Bergen lagting som straffedomstol i appellsaker 1702-1737 En unders0kelse av appellordningen og domspraksis ALMA MATER FORLAG AS Innhold INNLEDNING 11 KILDER 20 DEL A APPELLORDNINGEN 27

Detaljer

HR? HR-relaterte behov i små og mellomstore virksomheter. Det står for helse hva var det nå igjen? Vår 2014 !!!

HR? HR-relaterte behov i små og mellomstore virksomheter. Det står for helse hva var det nå igjen? Vår 2014 !!! HR? Det står for helse hva var det nå igjen? HR-relaterte behov i små og mellomstore virksomheter MARTHESUNDLAND STIGAXELSEN LIVHAUGENORHEIM TABANBORHAN Vår 2014 UniversitetetiOslo HovedorganisasjonenVirke

Detaljer

Forord% Denneoppgavenutgjørsistedelavmittmasterstudieientreprenørskapoginnovasjon vedhandelshøyskolenvednorgesmiljø9ogbiovitenskapeligeuniversitet. Minfasinasjonfortemaetstartetenvakkersommerdagi2013dajegvarpåveihjemfra

Detaljer

Innhold. I Noen grunnleggende begrep 1. II Verdsetting av sikre kontantstrømmer 21. Forord

Innhold. I Noen grunnleggende begrep 1. II Verdsetting av sikre kontantstrømmer 21. Forord Innhold Forord Innledning v xiii I Noen grunnleggende begrep 1 1 Hva er finansteori? 3 1.1 Verdipapirogandreaktiva... 4 1.2 Finansmarked... 5 2 Om foretak 7 2.1 Balansentilforetak... 8 2.1.1 Egenkapitaloglånekapital...

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET EN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I VERDAL OG LEVANGER KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING

KUNNSKAPSLØFTET EN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I VERDAL OG LEVANGER KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER HØRINGSUTKAST MAI 2005 1. Innledning Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av

Detaljer

Referat styremøte Nmf Trondheim 20. april 2016

Referat styremøte Nmf Trondheim 20. april 2016 Referat styremøte Nmf Trondheim 20. april 2016 Tilstede: Augusta Horn Welle-Strand, Kristina Albertsen, Knut Lien, Rannei Hosar, Anna Christiansen, Martin Campo, Johanne Johnsen Rakner, Inga Skogvold Rygg,

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET EN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I VERDAL OG LEVANGER KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING

KUNNSKAPSLØFTET EN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I VERDAL OG LEVANGER KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER 1. Innledning Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen.

Detaljer

INSTRUKSER, STATUTTER OG RETNINGSLINJER FOR HEDRUM ORIENTERINGSLAG. GODKJENT AV STYRET 3. FEBRUAR 2014.

INSTRUKSER, STATUTTER OG RETNINGSLINJER FOR HEDRUM ORIENTERINGSLAG. GODKJENT AV STYRET 3. FEBRUAR 2014. 1 INSTRUKSER, STATUTTER OG RETNINGSLINJER FOR HEDRUM ORIENTERINGSLAG. GODKJENT AV STYRET 3. FEBRUAR 2014. INSTRUKS FOR STYRETS ARBEID LEDEREN Lederen har den daglige ledelse av idrettslaget. Lederen skal

Detaljer

Kiwanis International District Norden Org. nr:

Kiwanis International District Norden Org. nr: Kiwanis International District Norden Org. nr: 983 757 189 (Distriktets norske klubber er godkjent som mottaker av skattefrie gaver etter skattelovens 6-50) DISTRIKTSLOVEN LOVPRESISERINGER/LOVPRAKSIS norsk

Detaljer

LOVSPEIL. Aml. 1977 / Aml. 2005

LOVSPEIL. Aml. 1977 / Aml. 2005 LOVSPEIL Aml. / Aml. 2005 Dette lovspeilet er utarbeidet av Direktoratet for arbeidstilsynet og viser hvor bestemmelser i arbeidsmiljøloven av er å gjenfinne i den nye arbeidsmiljøloven som trådte i kraft

Detaljer

NORSK HYDRO ASA GENERALFORSAMLINGSPROTOKOLL 4. MAI 2010

NORSK HYDRO ASA GENERALFORSAMLINGSPROTOKOLL 4. MAI 2010 NORSK HYDRO ASA GENERALFORSAMLINGSPROTOKOLL 4. MAI 2010 Den 4. mai 2010 ble det holdt ordinær generalforsamling i Norsk Hydro ASA på selskapets hovedkontor på Vækerø i Oslo. Møtet ble ledet av bedriftsforsamlingens

Detaljer

Aktiviteter: Bretting (stjerneforma oktaeder, stjerne, eske) Spill (Speilspill, Set, Geomag, Domino, Speilograf) Problemløsning

Aktiviteter: Bretting (stjerneforma oktaeder, stjerne, eske) Spill (Speilspill, Set, Geomag, Domino, Speilograf) Problemløsning Tema: Juleverksted Aktiviteter: Bretting (stjerneforma oktaeder, stjerne, eske) Spill (Speilspill, Set, Geomag, Domino, Speilograf) Problemløsning Tidsbruk: 4 timer Utstyr: Origamipapir A4- ark Speilspill,

Detaljer

Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering

Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering La oss starte med å definere hva vi vet... Helsesituasjonen hos oppdrettslaks (2013-tall) SAV/PD 99 Smittsomme sykdommer

Detaljer

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM)

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Internkontrollhåndbok KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Rom nummer AM029 1 Ansvarsforhold Daglig

Detaljer

Liste omhandlet i avtalens artikkel 3 DEL I RETTSAKTER OMHANDLET I EØS-AVTALEN ENDRET VED TILTREDELSESAKTEN AV 16. APRIL 2003

Liste omhandlet i avtalens artikkel 3 DEL I RETTSAKTER OMHANDLET I EØS-AVTALEN ENDRET VED TILTREDELSESAKTEN AV 16. APRIL 2003 VEDLEGG A Liste omhandlet i avtalens artikkel 3 DEL I RETTSAKTER OMHANDLET I EØS-AVTALEN ENDRET VED TILTREDELSESAKTEN AV 16. APRIL 2003 Strekpunktet nevnt i artikkel 3 nr. 2 innsettes på følgende steder

Detaljer

1. Komiteens tilråding

1. Komiteens tilråding 1. Komiteens tilråding I Stortinget ber regjeringen evaluere etableringen av politiråd i kommunene og deres betydning for forebyggende arbeid, herunder betydningen for den lokale terrorberedskapen. II

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V Gang 2.3 Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V Gang 2.3 Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2016 7. Gang 2.3 Jan Tore Lønning I dag CKY-algoritmen Python-implementasjon Chomsky Normal Form (CNF) 1. mars 2016 2 Dynamisk programmering I en beregning kan det inngå delberegninger

Detaljer

PROTOKOLL. Anne Cathrine W Moseng Sigrid Fritzvold

PROTOKOLL. Anne Cathrine W Moseng Sigrid Fritzvold PROTOKOLL År 2014, den 22. og 29. september ble det i rådhuset holdt forhandlingsmøte mellom Trondheim kommune ved Rådmannen og Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Fellesorganisasjonen, Norsk Sykepleierforbund,

Detaljer

En case-studie av hvordan kraftledninger innvirker på verdivurdering av eiendommer og hvilken samfunnsnytte som genereres ved omdisponering av areal

En case-studie av hvordan kraftledninger innvirker på verdivurdering av eiendommer og hvilken samfunnsnytte som genereres ved omdisponering av areal NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for arkitektur og design Institutt for arkitektur og planlegging Kristin Lilleengen Masteroppgave Kristin Lilleengen En case-studie av hvordan

Detaljer

Muligheter og begrensninger ved medikamentell behandling av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemming. Psykiske lidelser, voksne m/utvh.

Muligheter og begrensninger ved medikamentell behandling av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemming. Psykiske lidelser, voksne m/utvh. Muligheter og begrensninger ved medikamentell behandling av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemming Lege Terje Houeland Spesialist i (voksen)psykiatri ReHabiliteringuka Helse Stavanger HF, 24.10.2012

Detaljer

Liste omhandlet i avtalens artikkel 3 DEL I RETTSAKTER OMHANDLET I EØS-AVTALEN ENDRET VED TILTREDELSESAKTEN AV 16. APRIL 2003

Liste omhandlet i avtalens artikkel 3 DEL I RETTSAKTER OMHANDLET I EØS-AVTALEN ENDRET VED TILTREDELSESAKTEN AV 16. APRIL 2003 404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Anhänge Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 89 VEDLEGG A Liste omhandlet i avtalens artikkel 3 DEL I RETTSAKTER OMHANDLET I EØS-AVTALEN ENDRET VED TILTREDELSESAKTEN

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningslov) - plandelen Organisering av arbeidet og endring av delegeringsreglementet Arkivsaksnr.: 09/14528 ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE INNHOLD Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen... 11 Utvidet sammendrag... 13 I Psykologi og atferdsfag... 13 II Psykologi som studiet av det mentale liv... 13 III Psykologi som studiet av atferd...

Detaljer

!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Elisabeth*Fongen* * Av*ditt*eget*gir*vi*deg*tilbake*! En!nattverdteologi!med!fokus!på!felleskap!og!

!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Elisabeth*Fongen* * Av*ditt*eget*gir*vi*deg*tilbake*! En!nattverdteologi!med!fokus!på!felleskap!og! Elisabeth*Fongen* * Av*ditt*eget*gir*vi*deg*tilbake* Ennattverdteologimedfokuspåfelleskapog menneskersrelasjontilheleskaperverket Veileder:ProfessorMarionGrau TEOL4901 Fordypningsoppgaveiteologi UNIVERSITETETIOSLO

Detaljer

Innhold Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen....................... 35 Utvidet sammendrag............................................... 37 I Atferdsfag og bedrifters ytelser.................................

Detaljer

Maria Reinertsen. Ligningen for lykke. Tallene, tankene og tilfeldighetene bak den rådende økonomiske fornuft CAPPELEN D/\MM

Maria Reinertsen. Ligningen for lykke. Tallene, tankene og tilfeldighetene bak den rådende økonomiske fornuft CAPPELEN D/\MM Maria Reinertsen Ligningen for lykke Tallene, tankene og tilfeldighetene bak den rådende økonomiske fornuft CAPPELEN D/\MM Innhold Prolog 9 Hvor vi sammen med Kåre Willoch og Thorbjørn Jagland- undrer

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover

Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover DATO: LOV-2011-12-16-58 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1721 IKRAFTTREDELSE: 2011-12-16, 2012-01-01 ENDRER:

Detaljer

VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR KVINNE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1. Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening.

VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR KVINNE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1. Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening. VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR KVINNE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1 Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening. II. FORENINGENS FORMÅL FORENINGENS FORMÅL: 2 a) Å sørge

Detaljer

Konkursloven. Hävard Wiker og Knut Ro. Kommentarutgave ved. Universitetsforlaget

Konkursloven. Hävard Wiker og Knut Ro. Kommentarutgave ved. Universitetsforlaget Konkursloven Kommentarutgave ved Hävard Wiker og Knut Ro Universitetsforlaget Innhold Forord 5 DEL I GJELDSFORHANDLING 15 Kapittel I: Äpning av gjeldsforhandling 17 1 Gjeldsforhandlingens formal 17 2 Begjamng

Detaljer

Symboler og forkortelser 1. INNLEDNING 1. 1.1 Hva er fasthetslære? 1. 1.2 Motivasjon 5. 1.3 Konvensjoner - koordinater og fortegn 7

Symboler og forkortelser 1. INNLEDNING 1. 1.1 Hva er fasthetslære? 1. 1.2 Motivasjon 5. 1.3 Konvensjoner - koordinater og fortegn 7 Innhold Forord Symboler og forkortelser v og vi xv 1. INNLEDNING 1 1.1 Hva er fasthetslære? 1 1.2 Motivasjon 5 1.3 Konvensjoner - koordinater og fortegn 7 1.4 Små forskyvninger og lineær teori 11 1.5 Omfang

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER PLAN NR. REGULERINGSPLAN FOR SAMVIRKEGÅRDEN

REGULERINGSBESTEMMELSER PLAN NR. REGULERINGSPLAN FOR SAMVIRKEGÅRDEN Tromsø kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PLAN NR. REGULERINGSPLAN FOR SAMVIRKEGÅRDEN Dato:... 29.10.08 Dato for siste revisjon:... 16.10.09 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:... * I I medhold

Detaljer

SIKKERHETSAVTALE. esaf/doculivenummer: xxxxxxxxxxx. Inngått dato. mellom

SIKKERHETSAVTALE. esaf/doculivenummer: xxxxxxxxxxx. Inngått dato. mellom SIKKERHETSAVTALE esaf/doculivenummer: xxxxxxxxxxx Inngått dato mellom Forsvaret, ved Forsvarets logistikkorganisasjon som anskaffelsesmyndighet og Navn på leverandør Organisasjonsnr: Besøksadresse Postboksadresse

Detaljer

Lovvedtak 69. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 345 L ( ), jf. Prop. 122 L ( )

Lovvedtak 69. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 345 L ( ), jf. Prop. 122 L ( ) Lovvedtak 69 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 345 L (2012 2013), jf. Prop. 122 L (2012 2013) I Stortingets møte 30. mai 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i aksjeloven

Detaljer

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad 1. Bakgrunn og sammenheng Ved gjennomføring av undersøkelsen benchmarkes resultatene med en database som er bygd opp over flere år. Man får på denne måten sammenlignet

Detaljer

FAGDAG 05.11.2015 for Fysioterapeuter og Ergoterapauter, Tema: Søknadar på hjelpemidler for langtkommen palliativ sjukdom

FAGDAG 05.11.2015 for Fysioterapeuter og Ergoterapauter, Tema: Søknadar på hjelpemidler for langtkommen palliativ sjukdom FAGDAG 05.11.2015 for Fysioterapeuter og Ergoterapauter, Haugesund sykehus Tema: Søknadar på hjelpemidler for langtkommen palliativ sjukdom Retningslinjer og muligheter for å søkja hjelpemidler for denne

Detaljer

Nr. 16/244 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 410/2002. av 27. februar 2002

Nr. 16/244 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 410/2002. av 27. februar 2002 Nr. 16/244 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2.4.2005 KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 410/2002 2005/EØS/16/21 av 27. februar 2002 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 574/72 om regler for

Detaljer

Liste omhandlet i Avtalens artikkel 3 DEL I

Liste omhandlet i Avtalens artikkel 3 DEL I VEDLEGG A Liste omhandlet i Avtalens artikkel 3 DEL I RETTSAKTER OMHANDLET I EØS-AVTALEN SOM ENDRES VED AKT OM TILTREDELSESVILKÅRENE FOR REPUBLIKKEN BULGARIA OG ROMANIA OG TILPASNINGEN AV DE TRAKTATER

Detaljer

Delegeringsreglement for Røros kommune. Vedtatt av kommunestyret 310316, sak 12/16 280416, sak 17/16

Delegeringsreglement for Røros kommune. Vedtatt av kommunestyret 310316, sak 12/16 280416, sak 17/16 Delegeringsreglement for Røros kommune Vedtatt av kommunestyret 310316, sak 12/16 280416, sak 17/16 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Overordnet reglement for delegering av myndighet... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Hjemmel...

Detaljer

SOROPTIMIST INTERNATIONAL NORGESUNIONEN

SOROPTIMIST INTERNATIONAL NORGESUNIONEN SOROPTIMIST INTERNATIONAL NORGESUNIONEN LOVER og retningslinjer Pr. 1. oktober 2014 Ajourført utgave pr 1.10.2015 1 INNHOLD UNIONSLOVER OG -VEDTEKTER Artikkel I Generelle bestemmelser... 4 Artikkel II

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V Gang 6.3 Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V Gang 6.3 Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2017 8. Gang 6.3 Jan Tore Lønning I dag CKY-algoritmen fortsatt fra sist Python-implementasjon av CKY Chomsky Normal Form (CNF) Chart-parsing BU-algoritme for chart-parsing 3.

Detaljer

1. Karmøy kommunestyre vedtar vedlagte budsjett og økonomiplan for årene 2015-2018, med følgende endringer:

1. Karmøy kommunestyre vedtar vedlagte budsjett og økonomiplan for årene 2015-2018, med følgende endringer: Forslag til vedtak, FRP 1. Karmøy kommunestyre vedtar vedlagte budsjett og økonomiplan for årene 2015-2018, med følgende endringer: tiltak funksjon DRIFT 2015 2016 2017 2018 FIN01 800 Ingen endringer i

Detaljer

Lehrer, Professor für histor. Hilfswiss. an der Univ. Ffm

Lehrer, Professor für histor. Hilfswiss. an der Univ. Ffm 1 Maschinenschriftliche Abschriften der Briefe Otto Schumanns an Martin Havenstein und Havensteins an Schumann aus dem Zeitraum 1930 1944. Die Originalbriefe befinden sich im Besitz der Schumann-Erben.

Detaljer

Satser for egenbetaling i barnehage er hjemlet i Lov om barnehager, 15. foreldrebetaling:

Satser for egenbetaling i barnehage er hjemlet i Lov om barnehager, 15. foreldrebetaling: I. Lovgrunnlag Satser for egenbetaling i barnehage er hjemlet i Lov om barnehager, 15. foreldrebetaling: Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om foreldrebetaling i barnehagen, herunder søskenmoderasjon,

Detaljer

Obs. Tidspunkter og rom må kontroll-sjekkes i forhold til informasjon og endringer i webunits. Om emnet, pensum etc.

Obs. Tidspunkter og rom må kontroll-sjekkes i forhold til informasjon og endringer i webunits. Om emnet, pensum etc. BAL II Ansvarlig faglærer: Ingun Sletnes Rom PI 635, tlf. +47 67 23 82 35 e-post: Ingun.Sletnes@hioa.no I tillegg skal Sigrid Stokstad ha deler av undervisningen i plenum e-post: sigrid.stokstad@nibr.hioa.no

Detaljer

- Funksjoner i forhold til innpassing av emner i utdanningsplan c. Rapportbehov. Dagsorden FS Side 2

- Funksjoner i forhold til innpassing av emner i utdanningsplan c. Rapportbehov. Dagsorden FS Side 2 Felles studentsystem Telefon: 22852699 USIT, Universitetet i Oslo Telefax: 22852970 Postboks 1086, Blindern E-mail: fs-sekretariat@usit.uio.no 0316 Oslo URL: www.fs.usit.uio.no Referat Møte i gruppe for

Detaljer

Korrupsjon og erstatning. Erstatningsansvaret for ansattes korrupte handlinger: Regelverk og tiltak

Korrupsjon og erstatning. Erstatningsansvaret for ansattes korrupte handlinger: Regelverk og tiltak Korrupsjon og erstatning. Erstatningsansvaret for ansattes korrupte handlinger: Regelverk og tiltak Foredrag for NIRF nettverk misligheter 29. april 2009 v/adv. Ingolf Skaflem, Kommuneadvokaten I Innledning

Detaljer

PROTOKOLL. Til stede på ett eller flere møter:

PROTOKOLL. Til stede på ett eller flere møter: PROTOKOLL År 2014, den 27. mai, ble det holdt forhandlinger mellom Spekter-Helse og Delta, Parat og Bibliotekarforbundet vedrørende revisjon av den delen av overenskomsten som gjelder forbundenes medlemmer

Detaljer

SÆRBESTEMMELSER FOR TØNSBERGFJORDENS AVLØPSUTVALG IKS FOR MOTTAK OG BEHANDLING AV AVLØPSVANN

SÆRBESTEMMELSER FOR TØNSBERGFJORDENS AVLØPSUTVALG IKS FOR MOTTAK OG BEHANDLING AV AVLØPSVANN SÆRBESTEMMELSER FOR TØNSBERGFJORDENS AVLØPSUTVALG IKS FOR MOTTAK OG BEHANDLING AV AVLØPSVANN Gjeldende fra 29.10.2012 Sist endret i representantskapssak 12/2012 1/6 SÆRBESTEMMELSER FOR MOTTAK OG BEHANDLING

Detaljer

VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR BARN OG UNGDOMS FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1

VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR BARN OG UNGDOMS FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1 VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR BARN OG UNGDOMS FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1 Tyrkisk Şamlar Barn og Ungdoms Forening. II. FORENINGENS FORMÅL FORENINGENS FORMÅL:

Detaljer

PROTOKOLL. Til stede på ett eller flere møter:

PROTOKOLL. Til stede på ett eller flere møter: PROTOKOLL År 2014, den 27. mai, ble det holdt forhandlinger mellom Spekter-Helse og Fagforbundet, Fellesorganisasjonen, EL & IT-forbundet, Skolenes landsforbund og Musikernes fellesorganisasjon vedrørende

Detaljer

Referansegruppen for Solvens II. Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015

Referansegruppen for Solvens II. Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015 Referansegruppen for Solvens II Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015 Agenda Status i Solvens II-prosessen internasjonalt og i Norge Forslaget til forskrift om gjennomføring av Solvens II Kommisjonens forordning

Detaljer

Liste omhandlet i Avtalens artikkel 3 DEL I

Liste omhandlet i Avtalens artikkel 3 DEL I 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 42 norwegische Anhänge (Normativer Teil) 1 von 15 VEDLEGG A Liste omhandlet i Avtalens artikkel 3 DEL I RETTSAKTER OMHANDLET I EØS-AVTALEN SOM ENDRES VED AKT

Detaljer

GoOnline Site Search

GoOnline Site Search GoOnline Site Search Beskrivelse Innhold 1. Generelt a. Informasjon om dette dokumentet b. Versjon 2. Indeksering 3. Søk a. Indeksering av produkt b. Indeksering av ordinær side c. Indeksering mot 3.parts

Detaljer

Generalforsamling 27. November 2014 for Uglebo. Antall oppmøte: 35

Generalforsamling 27. November 2014 for Uglebo. Antall oppmøte: 35 Generalforsamling 27. November 2014 for Uglebo Antall oppmøte: 35 1. Valg av ordstyrer, referent, to personer til å undertegne, tellekorps: a. Ordstyrer: Asbjørn Aursjø b. Referent: Charlotte H. Husum

Detaljer

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 19 ISSN 1022-9310. 15. årgang 10.4.2008 EØS-ORGANER. 1. EØS-rådet. 2.

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 19 ISSN 1022-9310. 15. årgang 10.4.2008 EØS-ORGANER. 1. EØS-rådet. 2. NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen ISSN 1022-9310 Nr. 19 15. årgang 10.4.2008 2008/EØS/19/01 2008/EØS/19/02 2008/EØS/19/03 2008/EØS/19/04

Detaljer

Kreativitet i team - Betydningen av ekstroversjon og introversjon

Kreativitet i team - Betydningen av ekstroversjon og introversjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Samfunnsvitenskapelig fakultet Handelshøyskolen Masteroppgave 2014 30 stp Kreativitet i team - Betydningen av ekstroversjon og introversjon Creativity in

Detaljer

Husordensregler for Sameiet Laura Gundersens Gate 4

Husordensregler for Sameiet Laura Gundersens Gate 4 Husordensregler for Sameiet Laura Gundersens Gate 4 Innhold: I. Innledning... 2 II. Overdragelse og utleie av leiligheter... 2 III. Bruk av leiligheten... 2 IV. Loftene... 2 V. Kjeller... 3 VI. Vaskeri...

Detaljer

Delegasjonsreglement for Overhalla kommune

Delegasjonsreglement for Overhalla kommune Delegasjonsreglement for Overhalla kommune Vedtatt av kommunestyret 05.09.2011 Innholdsfortegnelse: I. GENERELT...3 II. KOMMUNESTYRETS MYNDIGHETSOMRÅDE...3 III. FORMANNSKAPETS MYNDIGHETSOMRÅDE...3 a. Delegasjon

Detaljer

Svar 1: Minimum ett i hver kommune, samt flere svartjenester på funksjoner/enheter.

Svar 1: Minimum ett i hver kommune, samt flere svartjenester på funksjoner/enheter. Spørsmål og svar 2 Vi har mottatt følgende spørsmål i forbindelse med anbudskonkurranse «Telefonitjenester til Midt-Trøndelagskommunene» Saksnr. 2016/818» pr 13.04.2016. Oppdragsgiver har valgt å svare

Detaljer

2. Har De tidligere fått en frivillig eller tvungen gjeldsordning etter gjeldsordningsloven? Ja Nei. Underskrift

2. Har De tidligere fått en frivillig eller tvungen gjeldsordning etter gjeldsordningsloven? Ja Nei. Underskrift Registrering av gjeldsordningssak/søknad om gjeldsforhandling Etter lov av 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Søknaden fremsettes for namsmannen

Detaljer

Tilsyn med Bergen kommune - helsestasjonstjenesten i Fyllingsdalen og Åsane

Tilsyn med Bergen kommune - helsestasjonstjenesten i Fyllingsdalen og Åsane ETAT FOR BARN og FAMILIE Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: 05556 / 53 03 34 53 Besøksadresse: Rådstuplass 5 www.bergen.kommune.no Fylkesmannen i Hordaland Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks

Detaljer

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri

Detaljer

«Med rett til å gjete...»

«Med rett til å gjete...» Johnny-Leo L. Jernsletten «Med rett til å gjete...» Utfordringer og muligheter i Liehittåjå konsesjonssameby UPPSALA UNIVERSITET Innholdsfortegnelse Forord 13 Kapittel I: Plassering i det akademiske landskapet

Detaljer

Nr. 5/10 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 159/2014. av 9. juli 2014

Nr. 5/10 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 159/2014. av 9. juli 2014 Nr. 5/10 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 159/2014 2015/EØS/5/07 EØS-KOMITEEN HAR av 9. juli 2014 om endring av visse vedlegg og protokoller til EØS-avtalen

Detaljer

2 Egenregi NB: «Fristilt enhet» som er brukt som et begrep i komiteens formålsbeskrivelse, faller inn under denne behandlingen av «egenregi».

2 Egenregi NB: «Fristilt enhet» som er brukt som et begrep i komiteens formålsbeskrivelse, faller inn under denne behandlingen av «egenregi». 1 RINGERIKE KOMMUNE KOMMUNEADVOKATEN V. 1.0 - torsdag, 21. mars 2013 1 Innledning Dette er et støtteskriv for presentasjon om ulike driftsmåter holdt 21. mars 2013. Skrivet må sees i sammenheng med presentasjonen

Detaljer

Retningslinjer for indikativ bruk av emblemet i Norges Røde Kors. (Vedtatt av Landsstyret 2. september 2005)

Retningslinjer for indikativ bruk av emblemet i Norges Røde Kors. (Vedtatt av Landsstyret 2. september 2005) Retningslinjer for indikativ bruk av emblemet i Norges Røde Kors (Vedtatt av Landsstyret 2. september 2005) Innledning Retningslinjene regulerer kun indikativ bruk av emblemet i Norges Røde Kors. Dette

Detaljer

Per Arne Larsen. Arbeidsmilj 0loven. kommentarer praksis veiledning. 2. reviderte utgave. Gyldendal Akademisk Tiden Norsk Forlag

Per Arne Larsen. Arbeidsmilj 0loven. kommentarer praksis veiledning. 2. reviderte utgave. Gyldendal Akademisk Tiden Norsk Forlag Per Arne Larsen Arbeidsmilj 0loven kommentarer praksis veiledning 2. reviderte utgave Gyldendal Akademisk Tiden Norsk Forlag nnhold Kap. I Lovens mälsetting og virkeomräde ( 1-6) 13 1. Mälsetting 13 2.

Detaljer

Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften og animaliebiproduktforskriften

Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften og animaliebiproduktforskriften Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften og animaliebiproduktforskriften Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet [dato] med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR FAMILIE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1. Tyrkisk Şamlar Familie Forening.

VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR FAMILIE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1. Tyrkisk Şamlar Familie Forening. VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR FAMILIE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1 Tyrkisk Şamlar Familie Forening. II. FORENINGENS FORMÅL FORENINGENS FORMÅL: 2 a) Å sørge

Detaljer

FS-Opplæring på WEB FS Brukerforum 26.e oktober

FS-Opplæring på WEB FS Brukerforum 26.e oktober FS-Opplæring på WEB FS Brukerforum 26.e oktober Anette B Wigaard UiO Mikael Götesson HiST Elin Bjørgen NTNU En første samling i Oslo under høsten Deltakere: UiO, NTNU, HiST, Politihøyskolen, HiB, UMB,

Detaljer

VEDLEGG VIII HENVIST TIL I ARTIKKEL 3.21 FINANSIELLE TJENESTER

VEDLEGG VIII HENVIST TIL I ARTIKKEL 3.21 FINANSIELLE TJENESTER VEDLEGG VIII HENVIST TIL I ARTIKKEL 3.21 FINANSIELLE TJENESTER 1 VEDLEGG VIII HENVIST TIL I ARTIKKEL 3.21 FINANSIELLE TJENESTER Artikkel 1 Virkeområde og definisjoner 1. Dette vedlegg får anvendelse på

Detaljer

Hygienepakken - innledning

Hygienepakken - innledning Hygienepakken - innledning Felles hygieneregelverk for all næringsmiddelproduksjon i EØS 11. Februar 2008 Nytt hygieneregelverk Food Law forordningen forordning nr.178/2002 Kontrollforordningen forordning

Detaljer

Løsningsforslag 1T Eksamen 25.05.2012. Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik

Løsningsforslag 1T Eksamen 25.05.2012. Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik Løsningsforslag 1T Eksamen 6 Vår 25.05.2012 Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik Sammendrag De fleste forlagene som gir ut lærebøker til den videregående skolen, gir ut løsningsforslag til tidligere

Detaljer

Geir Woxholth. Selskapsrett GYLDENDAL AKADEMISK

Geir Woxholth. Selskapsrett GYLDENDAL AKADEMISK Geir Woxholth Selskapsrett GYLDENDAL AKADEMISK Forord 7 DELI GRUNNLEGGENDE SELSKAPSRETT 17 1.0 Selskapsretten og selskapsformene 19 1.1 Selskapsretten: Rettslig plassering 19 1.2 Selskapsrettslig rammelovgivning

Detaljer

Innhold. I Brann og samfunn 1. II Brannutvikling 15

Innhold. I Brann og samfunn 1. II Brannutvikling 15 Innhold I Brann og samfunn 1 1 Brann og samfunn 3 1.1 Introduksjon............................ 3 1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv.............. 3 1.2.1 Antall døde........................ 3 1.2.2

Detaljer

Noen syntaktiske derivasjoner i den doxastiske predikatlogikken Kη og enkelte beslektede kalkyler.

Noen syntaktiske derivasjoner i den doxastiske predikatlogikken Kη og enkelte beslektede kalkyler. Side 1 * Noen syntaktiske derivasjoner i den doxastiske predikatlogikken Kη og enkelte beslektede kalkyler. av Morten Rognes 2007 * Side 2 1 Innledning I det følgende notat skal jeg fremstille en rent

Detaljer

LOVER FOR OSLO KRISTELIGE STUDENTLAG

LOVER FOR OSLO KRISTELIGE STUDENTLAG LOVER FOR OSLO KRISTELIGE STUDENTLAG gjeldende fra april 2009 i ii iii iv v vi vii viii ix x XI xii xiii xiv xv Navn og organisasjonsforhold Grunnlag Visjon Medlemsskap, stemmerett, valgbarhet Årsmøtet/Valgmøtet

Detaljer

Delegasjonsreglement for Overhalla kommune

Delegasjonsreglement for Overhalla kommune Delegasjonsreglement for Overhalla kommune Vedtatt av kommunestyret, 19.9. 2016 Innholdsfortegnelse: I. GENERELT... 3 II. KOMMUNESTYRETS MYNDIGHETSOMRÅDE... 3 III. FORMANNSKAPETS MYNDIGHETSOMRÅDE... 3

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTLEVERING AV DATA FRA NORSK PASIENTREGISTER

RETNINGSLINJER FOR UTLEVERING AV DATA FRA NORSK PASIENTREGISTER RETNINGSLINJER FOR UTLEVERING AV DATA FRA NORSK PASIENTREGISTER I. Innledning....2 II. Formål med Norsk pasientregister...2 III. Hva kan man få utlevert?...2 IV. Søknad om tilgang til opplysninger...2

Detaljer

VEDLEGG XVI OMTALT I ARTIKKEL 4.19 VEDRØRENDE FINANSIELLE TJENESTER

VEDLEGG XVI OMTALT I ARTIKKEL 4.19 VEDRØRENDE FINANSIELLE TJENESTER VEDLEGG XVI OMTALT I ARTIKKEL 4.19 VEDRØRENDE FINANSIELLE TJENESTER 1 VEDLEGG XVI OMTALT I ARTIKKEL 4.19 VEDRØRENDE FINANSIELLE TJENESTER Artikkel 1 Virkeområde og definisjoner 1. Dette vedlegg får anvendelse

Detaljer

Innhold. Kapittel I Innledning... 11 1 Hvordan bruke boken... 11 2 Oversikt over arbeidsretten... 11

Innhold. Kapittel I Innledning... 11 1 Hvordan bruke boken... 11 2 Oversikt over arbeidsretten... 11 Innhold Kapittel I Innledning... 11 1 Hvordan bruke boken... 11 2 Oversikt over arbeidsretten... 11 Kapittel II Arbeidsavtalen... 14 1 Den individuelle arbeidsavtalen... 14 1.1 Stiftelse... 14 1.2 Annonsering...

Detaljer

Revisjonsdato: I/A Policyeier: Brunswick Privacy-kontor

Revisjonsdato: I/A Policyeier: Brunswick Privacy-kontor Navn: Safe Harbor-personvernpolicy for ansatte Policy nummer: P.01.01 Avdelingens navn: Brunswick juridiske avdeling Side: 1 av 6 Orginal dato: 22. april 2013 Revisjonsdato: I/A Policyeier: Brunswick Privacy-kontor

Detaljer

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele

Detaljer

Forord% Ås,!13.!Mai!2015! Tord!Ståle!N.!Storbækken! !!!

Forord% Ås,!13.!Mai!2015! Tord!Ståle!N.!Storbækken! !!! Forord% Dennemastergradsoppgavenmarkereravslutningenpåmittmasterstudiumi fornybarenergivednorgesmiljø;ogbiovitenskapeligeuniversitet(nmbu). EtternoenårpåÅshardetgåttoppformegatjegiallhovedsakertemmelig

Detaljer

VEDLEGG IX OMHANDLET I ARTIKKEL 3.20 FINANSIELLE TJENESTER

VEDLEGG IX OMHANDLET I ARTIKKEL 3.20 FINANSIELLE TJENESTER VEDLEGG IX OMHANDLET I ARTIKKEL 3.20 FINANSIELLE TJENESTER - 2 - VEDLEGG IX OMHANDLET I ARTIKKEL 3.20 FINANSIELLE TJENESTER Artikkel 1 Virkeområde og definisjoner 1. Dette vedlegg får anvendelse på tiltak

Detaljer

Patentkrav. 1. Forbindelse med formel I,

Patentkrav. 1. Forbindelse med formel I, 1 Patentkrav 1. Forbindelse med formel I, 2 3 hvori: B representerer -S-; Z representerer en direkte binding, -O-, -S-, -(CH 2 ) n -N(R a )- eller -(CH 2 ) n -NH-COi hvilken, i hvert tilfelle, den første

Detaljer

INF2820 Datalingvistikk V Gang 27.2 Jan Tore Lønning

INF2820 Datalingvistikk V Gang 27.2 Jan Tore Lønning INF2820 Datalingvistikk V2017 7. Gang 27.2 Jan Tore Lønning I dag Fra sist: Høyre- og venstreavledninger Recursive-descent parser (top-down) Shift-reduce parser (bottom-up) Pythonimplementasjon: Shift-Reduce

Detaljer

Samarbeidsavtale om en felles barneverntjeneste i Land

Samarbeidsavtale om en felles barneverntjeneste i Land Samarbeidsavtale om en felles barneverntjeneste i Land Dato: 20.01.2015. Avtalen bygger på vedtak i kommunestyrene om å organisere barneverntjenesten etter kommuneloven sine regler om vertskommunesamarbeid

Detaljer

VEDLEGG IVB DATASETT FOR BIOCIDPRODUKTER MIKROORGANISMER, HERUNDER VIRUS OG SOPP

VEDLEGG IVB DATASETT FOR BIOCIDPRODUKTER MIKROORGANISMER, HERUNDER VIRUS OG SOPP VEDLEGG IVB DATASETT FOR BIOCIDPRODUKTER MIKROORGANISMER, HERUNDER VIRUS OG SOPP 1. I dette vedlegget menes med «mikroorganismer» også virus og sopp. Dette vedlegg fastsetter hvilke data som må framlegges

Detaljer

Protokoll fra havnestyrets møte 10. mars 2011 Protokoll fra havnestyrets 10. mars 2011 ble godkjent og undertegnet. III

Protokoll fra havnestyrets møte 10. mars 2011 Protokoll fra havnestyrets 10. mars 2011 ble godkjent og undertegnet. III Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE Til stede: Forfall: - Tilstede varamedlem: - Møtested: Bernt Stilluf Karlsen (leder), Beate Svenningsen (nestleder), Lise Grette, Ole

Detaljer

Saksbehandler: Øystein Hagerup Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/3949. Formannskapet 24.11.2014 Kommunestyret 11.12.2014

Saksbehandler: Øystein Hagerup Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/3949. Formannskapet 24.11.2014 Kommunestyret 11.12.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øystein Hagerup Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/3949 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 24.11.2014 Kommunestyret 11.12.2014 BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2015-2018 Rådmannens forslag

Detaljer

Bakgrunn Stortinget har i sin behandling av forslag til statsbudsjett foreslått endringer i kommueopplegget sammenlignet med regjeringens forslag

Bakgrunn Stortinget har i sin behandling av forslag til statsbudsjett foreslått endringer i kommueopplegget sammenlignet med regjeringens forslag Forslag til vedtak, Rådmannens innstilling med endringer Bakgrunn Stortinget har i sin behandling av forslag til statsbudsjett foreslått endringer i kommueopplegget sammenlignet med regjeringens forslag

Detaljer

Politisk delegeringsreglement for Tynset kommune

Politisk delegeringsreglement for Tynset kommune Politisk delegeringsreglement for Tynset kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 16/13 den 19.03.2013 Tynset kommune 1 Innhold: 1. OVERORDNET REGLEMENT FOR DELEGERING AV MYNDIGHET... 3 1.1. FORMÅL... 3

Detaljer