Innkalling for Bystyret

Transkript

1 FLORA KOMMUNE Innkalling for Bystyret Møtedato: Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 09:00-14:00 Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf , slik at varamedlem kan bli innkalla. Varamedlemar møter etter nærare innkalling. Flora kommune Bengt Solheim-Olsen leiar Ester Frøyen sekretær

2 Saknr. Tittel Sakliste 033/14 Godkjenning av møtebok 034/14 Refererte skriv og meldingar SIS møte protokoll Flora kommune - kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan Spørsmål frå fylkesmannen om budsjett 2014 og økonomiplan Budsjett 2014 og økonomiplan svarbrev Budsjett 2014 og økonomiplan budsjettskjema 1b Budsjett 2014 og økonomiplan tilleggsinformasjon FNAS søknad økonomisk bidrag 035/14 Økonomirapportering januar-april /14 Kontrollutvalet - Årsmelding /14 Prosjekt auka økonomisk handlingsrom 038/14 Medlemskap i Transparency International 039/14 Klagehandsaming - Områdereguleringsplan Florelandet Nord 040/14 Busetjing/integrering av flyktningar /14 Skulehelsetenesta i Flora kommune - omfang og organisering 042/14 Val av pensjonsordning for folkevalde 043/14 Analyse og vurdering av reinhaldstenesta - finansiering 2 Interpellasjoner til bystyret. 1: Elever i Ungdomsskulen Interpellasjon om vegadresser til bystyret 1. april 2 Interpellasjoner til bystyret. 2: Styrke Politiet og Kriminalomsorgen Interpellasjon el. anmodning om sak på sakslista, 16-årig stemmerett Interpellasjon Docen II Interpellasjon ang Docen II Spørsmål om startlån Spørsmål til bystyret 13. mai godtgjersle Spørsmål til bystyret 13. mai 2014 eldreomsorg NB: Sak om Eikefjord skule vert ettersendt. ORIENTERINGSSAK: Trond Strømgren: Subsea-studiet

3 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Ester Frøyen K /1543 Saksnr Utvalg Type Dato 033/14 Bystyret PS Godkjenning av møtebok Framlegg til vedtak: Møteboka vert godkjent slik ho ligg føre. Saksopplysningar:

4 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Ester Frøyen K /1543 Saksnr Utvalg Type Dato 034/14 Bystyret PS Refererte skriv og meldingar Underliggande saker: Saksnummer Tittel SIS møte protokoll Flora kommune - kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan Spørsmål frå fylkesmannen om budsjett 2014 og økonomiplan Budsjett 2014 og økonomiplan svarbrev Budsjett 2014 og økonomiplan budsjettskjema 1b Budsjett 2014 og økonomiplan tilleggsinformasjon FNAS søknad økonomisk bidrag Framlegg til vedtak: Refererte skriv og meldingar vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. Saksopplysningar:

5 SAK ORGAN MØTEDATO NR SIS Til stades Stad Fråfall Sekretær Olve Grotle, Håkon Myrvang, Mathias Råheim, Terje Heggheim, Øyvind Bang-Olsen, Børge Tvedt, Oddmund Klakegg, Bengt Solheim-Olsen, Helge Følid, Ole John Østenstad Sande, kommunehuset Trond Ueland 11/14 Godkjenning av innkalling og sakliste Vedtak Innkalling og sakliste vart godkjent. 12/14 Godkjenning av møteprotokoll Vedtak: Møteprotokoll vart godkjent. 13/14 Referat frå møte i rådmannsgruppa Vedtak: SiS tar referatet frå rådmennene til vitande. Innspel om at professor Oddbjørn Bukve vert invitert til haustmøte med formannskapa 14/14 Referatsaker Presentasjon for Nordfjordrådet vart utsett, leiar invitert seinare Deltaking på karrieremesse Bergen 2014 vart ei god messe Karrieremesse Oslo 13 mars 2014 SiS deltek ikkje her Studietur til Brussel juni 2014 felles tur med KS vert følgt opp med eit eige program. KS deltek ikkje saman med SiS sitt møte Eigarskap Sunnfjord Energi Ole J orienterte og inviterte til kort debatt (Bengt og Terje var ikkje med her) Vedtak: SiS tek referatsaka til vitande med dei kommentarar som er lagt til kvart tema

6 15/14 Evaluering av SNU Vedtak: SiS tar saka til vitande (Bengt og Terje var ikkje med her. 16/14 Regional næringsplan for Sunnfjord Vedtak: SiS ber om at regional strategisk næringsplan for Sunnfjord vert justert i samsvar med innspela. Prosessen vidare blir slik: Administrasjonen i kvar kommune spelar inn kommentarar til planen Det vert arrangert møte for felles planutval 28 mars før møte i SiS. Her vert strategien sendt ut på høyring Høyring Handsaming i kvart kommunestyre 17/14 Orientering frå Fjordkysten og SNU om framtidig reiselivsorganisering Vedtak: SiS tar orienteringa til vitande. Rådmennene i SiS vert invitert i vidare drøftingar om ei evaluering med omsyn til mandat.

7 Fra: Heggheim Terje Sendt: 3. mars :58 Til: Schei Arne Emne: VS: SiS - referat frå møte Vedlegg: SIS møte protokoll.doc Ber om at dette blir referert som skriv og melding til neste formannskap og bystyret theg Fra: Ueland Trond [mailto:trond.ueland@forde.kommune.no] Sendt: 2. mars :30 Til: Bang-Olsen Øyvind; Myrvang Håkon; Solheim-Olsen Bengt; Heggheim Terje; Grotle Olve; Østenstad Ole John; Råheim Mathias; Følid Helge; Klakegg Oddmund; Tvedt Børge Emne: SiS - referat frå møte Hei, og takk for sist! Eg legg ved protokoll frå møtet. Strategisk næringsplan for Sunnfjord vert oppdatert i samsvar med møtet og sendt ut for innspel til kvar einskilde kommunestrategi i morgon. Elles er fylkeskommunen sin verdiskapingsplan lagt ut på høyring no - nt Ha ein fin kveld! Med venleg helsing Trond Ueland Kommunalsjef Forde kommune Epost: trond.ueland@forde.kommune.no Tlf / Ta miljøhensyn vurder om du virkelig må skrive ut denne e-posten!

8 Sakshandsamar: Marit Lunde Vår dato Vår referanse Telefon: / E-post: Dykkar dato Dykkar referanse Flora kommune Markegata Florø Flora kommune - kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan Flora bystyre har i møtet , sak nr. 182/13, handsama og vedteke budsjett 2014 og økonomiplan- og handlingsprogram Budsjett 2014 er godkjent. Økonomiplan er ikkje godkjend og må reviderast innan 30. juni Sakshandsaming Fylkesmannen har ikkje merknader til kommunen si sakshandsaming. Vi legg til grunn at formannskapet si innstilling til budsjett og økonomiplan, med alle framlegg til vedtak, har lege ute til offentleg gjennomsyn i minimum 14 dagar, jf. kommunelova 44 nr. 7 og 45 nr. 3. Budsjett Budsjettet er godkjent etter at vi fekk tilsendt budsjettskjema 1 B og fordelingsliste over dei generelle kutta, som for 2014 utgjer kr I forskrift om årsbudsjett 6, 6. ledd, går det fram korleis årsbudsjettet skal inndelast og bruk av vedlegg 1 og 2. For seinare år skal skjema 1B vere utarbeidd og utgjere ein del av bystyret sitt grunnlag før vedtak av budsjettet. Økonomitabellane som i dag ligg som grunnlag, bør vere fordelte på einingane og innarbeidde i dette skjemaet. Økonomiplan I tillegg til det generelle kuttet i 2014 har vi motteke fordelingsliste på dei generelle kutta i sektorane i planperioden. Dette utgjer kr i 2015, kr i 2016 og kr i Det er lagt opp til innsparing i form av strukturelle tiltak i økonomiplanen, med 2 mill. kroner i 2015 aukande til 3 mill. kroner i 2016 og Desse innsparingane er ikkje dokumenterte. I telefonmøte med rådmannen den 14. april og i e-post datert 9. april, fekk fylkesmannen opplyst at det skal gjennomførast eit prosjekt for Flora kommune, med tanke på å auke det økonomiske handlingsrommet til kommunen. Det er oppretta eit eige budsjettutval som, i samråd med KS Konsulent, skal legge fram si innstilling på tiltak og korleis dei ulike innsparingstiltaka skal gjennomførast. Arbeidet skal vere ferdig til budsjettmøtet i juni, og det skal då gjerast endeleg vedtak om korleis innsparingstiltaka skal fordelast på einingane. Fylkesmannen sin kommentar Kommunelovas 44 nr. 4, krev at økonomiplanen for kvart år skal vise dekning for dei utgifter som er førte opp, jf. og 46 nr. 6. I den gjeldande vedtekne økonomiplanen er dette kravet ikkje oppfylt. Flora kommune har vedteke ein plan med forventa resultat av Hovudkontor Landbruksavdelinga E-post: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Fjellvegen 11, 6800 Førde fmsfpost@fylkesmannen.no Telefon: Postboks 14, 6801 Førde Internett: Telefaks: Telefon: Org.nr Telefaks:

9 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE 2/2 strukturelle tiltak i 2015, 2016 og Det er eit krav til innsparingar/utgiftsreduksjonar som bystyret vedtek for å oppnå ein økonomiplan i balanse, at desse skal vere fordelte ut på dei enkelte tenesteområda. Dette er ikkje gjort i vedtaket til Flora bystyre, og innsparingane/utgiftsreduksjonane er dermed uspesifiserte. Kommunelova 60 nr. 1, bokstav b, seier at ein kommune skal registrerast i Robek dersom kommunestyret eller fylkestinget har vedteke å fastsette ein økonomiplan utan at alle utgifter er dekka inn på økonomiplanen. I rundskriv av frå departementet, er regelverk for inn- og utmeldingar av kommunar i Robek presisert. I punkt 2.1.2, 4. avsnitt, økonomiplan i ubalanse kriterium b står følgjande: «Dersom ett eller fleire år i økonomiplanen er vedtatt med ubalanse (Bunnlinjen viser et merforbruk, eller er saldert med uspesifisert innsparing), melder fylkesmannen frå til departementet om at kommunen oppfyller kriterium b for registrering i ROBEK. Begrepene ubalanse og uspesifisert innsparing i økonomiplanen forstås på same måte som for årsbudsjett, jf. nærmere omtale i punkt 2.2.» Bystyret har derfor gjort eit vedtak om godkjenning av økonomiplanen som ikkje samsvarar med kommunelovas 44 nr. 4. I samsvar med presiseringar frå kommunaldepartementet, er dette grunnlag for registrering i Robek. Generelle kommentarar Kommunen budsjetterer med samla skatt- og rammeinntekter som ligg 1,9 mill. kroner over prognosane i statsbudsjettet for Kommunen har hatt positiv folketalsutvikling siste året, sjølv om prognosane pr tilseier at kommunen får ein lågare vekst enn landet. Kommunen må ta omsyn til dette etter at revidert nasjonalbudsjett vert framlagt. Kommunen har vedteke eit investeringsprogram i perioden med samla brutto investeringar på 528 mill. kroner. Dette utgjer samla låneopptak med kr 425 mill. kroner. For 2014 utgjer samla låneopptak 143,8 mill. kroner, der sjølvfinansierande investeringar utgjer 82,6 mill. kroner og 61,2 mill. kroner må finansierast av frie driftsinntekter. Bystyret går med dette ut over tidlegare vedtekne rammer for investeringar. Kostra-tal 2013 for langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter viser at Flora kommune ligg på 119,6 % medan gjennomsnittet i kommunen si Kostra-gruppe ligg på 86,6 %. Fylkesmannen er uroa over at det er lagt opp til ein sterk auke i langsiktig gjeld, då konsekvensen blir at ein større del av inntektene må nyttast til å dekkje renter og avdrag, og det blir mindre att til tenester for innbyggjarane. Vedtak Budsjett 2014 for Flora kommune er godkjent. Økonomiplan er ikkje godkjend. Fylkesmannen ber om å få tilsendt ein revidert og endeleg økonomiplan, der alle tiltak er spesifisert, innan 30. juni Eventuell Robek-registrering vert å kome attende til når ny økonomiplan er motteken. Med helsing Anne Karin Hamre Marit Lunde rådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikkje underskrift. Kopi pr. e-post: Kryss revisjon

10 Forsendelsesinformasjon Avsender Navn: Orgnr: Ref: Mottaker Navn: Orgnr: Validering Tidspunkt: :14:35 Valideringsprogram: MSH Programleverandør: Well communication konversasjonsid 0ed7d0c0-b37b b3-f9c009991a14 Sendte/Mottatte dokumenter Flora kommune - kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan (RA-PDF)

11 Fra: Lunde, Marit Sendt: 4. april :14 Til: Heggheim Terje Kopi: Asphjell Linda Nipen; Træen, Kåre Emne: Budsjett 2014 og økonomiplan Hei. Fylkesmannen har no gått gjennom budsjett 2014 og økonomiplan til Flora kommune. Vi ber om ei tilbakemelding på følgjande: 1) I tabell 4 og tabell 6 er det oppsett innsparing i budsjett og økonomiplan bl.a. på - eigeninnsats investeringsprosjekt kr kvart år - innsparing innkjøp og innsats investeringsprosjekt kr i 2014 og kr dei neste åra - generelle kutt i alle sektorar kr i 2014, kr i 2015, kr i 2016 og kr i strukturelle tiltak kr i 2015 og i 2016 og 2017 Er desse innsparingane/tiltaka fordelt ut på sektorane/tenesteområda i 2014 og i resten av planperioden? 2) Vi kan ikkje sjå at samla oppsett 1B for budsjettåret 2014 er vedlagt jamfør budsjettforskrifta og krav til inndeling i vedlegg 1, og ber om å få tilsendt dette. 3) Kommunen sitt budsjett ligg over KS-prognose når det gjeld skatt og rammetilskot. I forhold til versjon 1310KS ligg kommunen ca. 1,5 mill. lægre på ramma men ca. 5,2 mill. over på skatteinntekter. Differanse netto ca. 3,7 mill. kr. Vi viser til auken i skatteinntekter og spør om kommunen har teke omsyn til inntektsutjamninga, slik dagens inntektssystem fungerer? Fint om vi kan få tilbakemelding på desse spørsmåla innan onsdag den 9. april. Mvh Marit Lunde Rådgjevar Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Tlf.nr

12 FLORA KOMMUNE RÅDMANNEN Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen LEIKANGER Vår ref. Dykkar ref. Dato: 13/ /K1-145, K1-150/LIAS Budsjett 2014 og økonomiplan Hermed følgjer svar på spørsmål mottatt i e-post frå fylkesmannen v/marit Lunde fredag Spørsmål 1: 1) I tabell 4 og tabell 6 er det oppsett innsparing i budsjett og økonomiplan bl.a. på - eigeninnsats investeringsprosjekt kr kvart år - innsparing innkjøp og innsats investeringsprosjekt kr i 2014 og kr dei neste åra - generelle kutt i alle sektorar kr i 2014, kr i 2015, kr i 2016 og kr i strukturelle tiltak kr i 2015 og i 2016 og 2017 Er desse innsparingane/tiltaka fordelt ut på sektorane/tenesteområda i 2014 og i resten av planperioden? Svar: Eigeninnsats investeringsprosjekt Eigeninnsats investeringsprosjekt kr er knytt til utgifter som må vere direkte henførbare til det enkelte investeringsprosjektet. Av den grunn vil vi justere budsjettet løpande gjennom året i tråd med realisering av reell administrativ tidsbruk knytt til framdrift i investeringsprosjekta. Planmessig er det lagt til grunn at innsparinga i drift vil skje ved rammereduksjon 60 % ved sentraladministrasjonen/stab/støtte og 40 % ved teknisk sektor. Innsparing innkjøp Innsparingskravet innkjøp og innsats investeringsprosjekt kr er lagt til innkjøpsfunksjonen, som fører løpende timeregnskap knytt til investeringsprosjekt. Kommunen har tilsett ein innkjøpsrådgjevar i tillegg til innkjøpsleiar. Det er et krav at innkjøpsfunksjonen skal realisere innsparinga på kr i 2014, og at dette kravet er auka med kr frå og med Generelle kutt alle sektorar Generelle kutt alle sektorar er vedteke som varige rammekutt. Det gir følgjande utvikling i økonomiplanperioden: Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata 51 Strandgata / postmottak@flora.kommune.no 6900 FLORØ Org.nr: MVA

13 Flora bystyre har vedteke at generelle kutt alle sektorar skal fordelast etter fordelingsnøkkel nettobudsjettramme korrigert for internhusleige. Budsjett-teknisk er kuttet på kr fordelt på sektorane sin budsjettrammer for 2014, med ein gjennomsnittlig reduksjon i nettorammene på 1,3 %. Flora bystyre har vidare vedteke at dette kuttet er varig, noko som betyr at kuttet på kr er fordelt på rammene i heile økonomiplanperioden. I 2015 er generelle kutt alle sektorar auka med kr Flora bystyre har i år vedteke at et nyoppretta politisk budsjettutval skal legge førebelse sektorvise rammer for 2015 før komande sommar. Gjeldane netto budsjetterammer vil på det tidspunktet vere grunnlag for førebels konkret fordeling av rammekuttet i Rådmannen vil i denne prosessen òg legge fram den førebelse konkrete fordelinga av auken i rammekutt på kr ,- i 2016 og kr ,- i Rådmannen har orientert tenestene om størrelsen på rammakutt per teneste for åra , då illustrert ut frå dagens nettoramme korrigert for interhusleige. Strukturelle tiltak Det er per dags dato ikkje tatt stilling til fordeling av strukturelle tiltak for åra Flora bystyre gjorde i sak 182/13 slikt vedtak, verbalvedtak pkt. 31: Det vert gjennomført eit prosjekt for Flora kommune, med sikte på å auke det økonomiske handlingsrommet. Prosjekteigar er Bystyret og styringsgruppe for prosjektet vert Budsjettutvalet. Prosjektet har som formål å sjå på den totale drifta i Flora kommune, og korleis vi kan frigjere ressursar til viktige tiltak og investeringar i både kortsiktige og langsiktige perspektiv, samt korleis ein skal kunne bygge seg opp ein økonomisk reserve. Tiltak som skal vurderast er: Vurdering av ikkje-lovpålagte oppgåver Kan kommunen organiserast smartare og meir effektivt? Kan tenester og ressursar samordnast betre? Er det oppgåver vi kan samarbeide med andre om? Er det oppgåver andre kan utføre for kommunen? Kan innkjøpsrutinane verte betre? Sal av kommunale eigedommar og aksjar Vedtaket må sjåast i lag med samtlege av salderingane ovanfor. I samband med dette vedtaket har kommunen leigd inn ekstern kompetanse ved KS Konsulent. I første omgang vert det no utarbeidd ein Kostra-analyse basert på 2013-tallene som grunnlag for å generere ei felles forståing for Flora kommune si drift og prioritering av ressursar. KS Konsulent skal presentere analysen for både politisk og administrativ leiing i løpet av mai/juni. Spørsmål 2: 2) Vi kan ikkje sjå at samla oppsett 1B for budsjettåret 2014 er vedlagt jamfør budsjettforskrifta og krav til inndeling i vedlegg 1, og ber om å få tilsendt dette. Svar: Skjema 1B vil bli ettersendt snarast. Spørsmål 3: Vår ref.: /13/1949//1232 Side 2 av 4

14 3) Kommunen sitt budsjett ligg over KS-prognose når det gjeld skatt og rammetilskot. I forhold til versjon 1310KS ligg kommunen ca. 1,5 mill. lægre på ramma men ca. 5,2 mill. over på skatteinntekter. Differanse netto ca. 3,7 mill. kr. Vi viser til auken i skatteinntekter og spør om kommunen har teke omsyn til inntektsutjamninga, slik dagens inntektssystem fungerer? Svar: Kan stadfeste at vi har teke omsyn til inntektsutjamninga, slik dagens inntektssystem fungerer. Viser til ordlyden i kap i Budsjett og handlingsprogram 2014: Skatt og rammetilskot for 2014 er budsjettert på linje med prognosane i statsbudsjettet for KS har utarbeidd ein alternativ prognose som viser ei samla inntekt som ligg 0,711 mill kr lågare. Avvik frå statsbudsjettet kjem av to årsaker. KS sin alternative prognose har i seg oppdaterte folketal pr som grunnlag for inntektsutjamninga, mens statsbudsjettet har lagt til grunn folketal Det er folketal som vert utslagsgivande for inntektsutjamninga i Vidare har KS i sin alternative modell lagt inn ein lokal skattevekst i 2014 basert på et gjennomsnitt av , mens ein i statsbudsjettet har lagt til grunn lokal skattevekst for berre I høve vekstprosentar var 2012 et godt år for Flora, noko som gjer at ein kjem høgare ut i prognosane i statsbudsjettet enn i KS sin alternative prognose. Sidan inntektsutjamninga knytt til skatt kjem som ein del av rammetilskotet må inntektene skatt og rammetilskot sjåast i saman. Rammetilskotet er redusert frå og med 2015 som følgje av at ein ikkje lenger får vel 2 mill kr knytt til samhandlingsreforma si overgangsordning. Viser vidare til kommentaren til budsjettert skatt og rammetilskot i økonomitabell 1 Frie inntekter i kap : Framlagt statsbudsjett 14. okt er lagt til grunn ved revidering av budsjett og budsjett Det er med det tatt utgangspunkt i KS sin prognosemodell prok1307gh (GH=Grønt Hefte), og ikkje KS sin alternative prognosemodell. I 2014 er nasjonal skattevekst sett lik 3,3% og lokal skattevekst lik 3,4%. Samla prognostisert inntekt i KS sin alternative prognosemodell ligg lågare enn prognosane i statsbudsjettet. Rammetilskotet er redusert med 2,088 mill kr frå 2015 i tråd med avslutta overgangsordning samhandlingsreforma. I samband med salderinga av budsjettet vart det så tatt høgde for ei forventa auke på netto kr ,- knytt til skatt/rammetilskot. Ordlyden rammetilskot kjem inn her nettopp for å ta omsyn til inntektsutjamninga i inntektssystemet. Men det er mogleg vi kunne fordelt salderinga på kr på ein anna måte mellom skatt og rammetilskot, då den vart registrert prosentvis 50/50 i sluttspurten av budsjettarbeidet. Elles kom det inn ei rekke justeringar i rammetilskotet knytt til endringane frå den nye regjeringa, viser til økonomitabell 4 for nærare informasjon om justeringar knytt til rammetilskotet. Her fekk vi god hjelp frå KS v/børre Stolp, som sendte over et rekneark beståande av delkostnadsnøklande i inntektssystemet. Dette reknearket sette oss i stand til å rekne ut dei økonomiske konsekvensane frå makro- til mikronivå. Fylkesmannen viser til KS sin prognosemodell prok1310ks. Denne versjonen vart lagt ut på KS sine sider den På det tidspunktet var Flora kommune sitt budsjett allereie vedteke av bystyret. Viser til versjon prok1310gh som er basert på Grønt Hefte (GH). Denne versjonen vart lagt ut på KS sine sider den , dvs. 3 dagar før Flora bystyre gjorde sitt vedtak den I høve prognosane i statsbudsjettet ligg skatteinntekta her på kr , mens Flora kommune har budsjettert med ei skatteinntekt på kr Flora kommune sitt budsjett ligg med det kr over prognosane i statsbudsjettet. Vidare viser same modell, Vår ref.: /13/1949//1232 Side 3 av 4

15 prok1310gh, et rammetilskot på kr ,- som er kr lågare enn kommunen sitt budsjetterte rammetilskot på kr Samla sett ligg kommunen sitt budsjett kr over prognosane i statsbudsjettet (prok1310gh). I KS sin prognosemodell vert det understreka (med stor skrift, pkt. 4 i prok1310gh): "Merk at dere alltid må vurdere egen skatteinngang og legge inn lokale forutsetninger. Det har Flora kommune gjort. Dersom ein går inn i prognosemodellen som fylkesmannen viser til, prok1310ks, vil ein sjå at det er lagt til grunn ein lokal skattevekst i Flora kommune på 3,9 % i 2013 og 3,0 % i Går ein så inn i siste oppdaterte prognosemodell frå KS, prok1401ks vil ein med anna sjå at realisert lokal skattevekst 2013 vart 6,7 %, og at det ligg inne ein prognose for lokal skattevekst på berre 0,8 % i Dersom ein justerer opp den lokale skatteveksten til 4,3 % i 2014 vil samla inntekt skatt og rammetilskot (inkl. inntektsutjamninga) kome ut med kr , som er om lag på budsjettert sum skatt/rammetilskot i Flora kommune sitt vedteke budsjett for 2014 på kr Lokal skattevekst var som nemnt 6,7 % i 2013, mens 2012 viste ein vekst på 9,5 %. Ut frå dei siste par års erfaring er det difor grunn til å tru at Flora kommune skal oppnå ein skattevekst på 4,3 %. Dette vert som vanleg å følgje opp i samband med revidert budsjett Håper dette er svar på spørsmåla. Vi er sjølvsagt til disposisjon dersom det er fleire spørsmål til budsjett og økonomiplan. Med helsing Terje Heggheim rådmann Linda Nipen Asphjell kommunalsjef for økonomi Vår ref.: /13/1949//1232 Side 4 av 4

16 Fra: Asphjell Linda Nipen Sendt: 10. april :14 Til: 'Lunde, Marit' Kopi: Heggheim Terje; Emne: SV: Budsjett 2014 og økonomiplan Vedlegg: Flora kommune, Budsjettskjema 1B 2014.pdf Hei. Vedlagt følgjer budsjettskjema 1B, som er i tråd med bystyret sitt vedtak knytt til økonomitabell 1-6. Med helsing Flora kommune Linda Nipen Asphjell kommunalsjef for økonomi Mobil: Telefon: e-post: linda.asphjell@flora.kommune.no Fra: Asphjell Linda Nipen Sendt: 9. april :35 Til: 'Lunde, Marit' Kopi: Heggheim Terje; ktr@fmsf.no Emne: SV: Budsjett 2014 og økonomiplan Hei. Vedlagt følgjer våre svar på spørsmåla. Ta gjerne kontakt dersom noko er uklart. Med helsing Flora kommune Linda Nipen Asphjell kommunalsjef for økonomi Mobil: Telefon: e-post: linda.asphjell@flora.kommune.no

17 Fra: Lunde, Marit Sendt: 4. april :14 Til: Heggheim Terje Kopi: Asphjell Linda Nipen; Træen, Kåre Emne: Budsjett 2014 og økonomiplan Hei. Fylkesmannen har no gått gjennom budsjett 2014 og økonomiplan til Flora kommune. Vi ber om ei tilbakemelding på følgjande: 1) I tabell 4 og tabell 6 er det oppsett innsparing i budsjett og økonomiplan bl.a. på - eigeninnsats investeringsprosjekt kr kvart år - innsparing innkjøp og innsats investeringsprosjekt kr i 2014 og kr dei neste åra - generelle kutt i alle sektorar kr i 2014, kr i 2015, kr i 2016 og kr i strukturelle tiltak kr i 2015 og i 2016 og 2017 Er desse innsparingane/tiltaka fordelt ut på sektorane/tenesteområda i 2014 og i resten av planperioden? 2) Vi kan ikkje sjå at samla oppsett 1B for budsjettåret 2014 er vedlagt jamfør budsjettforskrifta og krav til inndeling i vedlegg 1, og ber om å få tilsendt dette. 3) Kommunen sitt budsjett ligg over KS-prognose når det gjeld skatt og rammetilskot. I forhold til versjon 1310KS ligg kommunen ca. 1,5 mill. lægre på ramma men ca. 5,2 mill. over på skatteinntekter. Differanse netto ca. 3,7 mill. kr. Vi viser til auken i skatteinntekter og spør om kommunen har teke omsyn til inntektsutjamninga, slik dagens inntektssystem fungerer? Fint om vi kan få tilbakemelding på desse spørsmåla innan onsdag den 9. april. Mvh Marit Lunde Rådgjevar Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Tlf.nr

18 Flora kommune Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Til fordeling drift (frå budsjettskjema 1A) Sektorvise rammer jf økonomitabell 5 og 6 Politisk leiing (ny 2014) Rådmann,stab.adm (inkl politisk tom 2013) Skule Barnehage Flora NAV/Barn og unge Helse/Tiltakstenesta Omsorg Kultur Teknisk Flora bygg og eigedom Sum nettorammer sektorar Postar som ligg i sektorvise rammer og er inkludert i skjema 1A: Andre generelle statstilskot Bruk av bunde avsetningar Avdrag Flora bygg og eigedom Renteutgifter Flora bygg og eigedom Renteutgifter Til bunde avsetningar Overført til investeringsrekneskapen Renteinntekter Sum postar som ligg i sektorvise rammer Postar ført på fellestenester: Økonomitabell 1 Frie inntekter: Netto konsesjonskraft Momskompensasjon inv og KF Momskompensasjon drift tenestene Økonomitabell 2 Avsett til fordeling: Gruppelivsforsikring Yreksskadeforsikring Pasientskadeerstatning Lønnsvekst Lønnsvekst Pensjon inkl premieavvik Fribeløp arbeidsgiveravgift Bidrag frå KF Innvandrarsenteret Refusjon frå KF Kjøkkenservice Bidrag frå KF Kjøkkenservice Tilskot til KF Havhesten Kaivederlag øyene Avtale Flora Hamn KF Avtale Origod/Havglytt Driftstilskot Fram Flora AS Driftstilskot Visit Fjordkysten AS Tilskot til "Byen vår Florø" Turistinformasjonen (Næringsretta tiltak) Næringsretta tiltak - cruiseport FNAS, tilskot knytt til drift av subseahyblar Særlege haldningsskapande prosjekt, Entreprenørskap, koordinering Mentorordning Seniorressurs - skule Ny Giv Avsett - tospråkleg assistent

19 Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Auka driftsramme barnehage Likebehandling ikkje kommunale barnehager Samhandlingsreforma, avsett til medfinansiering Miljøretta helsevern - egenandel Samhandlingsreforma, KS-prosjekt Samhandlingsreforma, interkommunalt prosjekt Krav frå Gran kommune Helsestasjon/skulehelseteneste Barnevern, auke eigendel barnevernsinstitusjon Barnevern, tilsyn med barn i fosterheim og samvær med tilsyn Legevaktsentral Rustilak, Loftet Dagtilbod Omsorgssenteret Sjukepleierressurs Furuhaugane Rusprosjekt NAV Utdanning deltidsbrannpersonell Båtrutene, kjøp av teneste frå fylkeskommunen Formiddagsrute i Norde basseng 1 dag/veke Andre utgifter Florabassenget Servicerute i Høydalane Eigedomsskatteprosjekt/drift eigedomsskatt Tilskot Florø Idrettssenter AS = rente Tilskot Florø Idrettssenter AS =avdrag Reservert tilleggsløyving til disp formannskap Andre postar Bidrag drift av grendahus Utgifter uvær Dagmar Skjønsmidlar Frå fråvær til nærvær Skjønsmidlar Etikkprosjekt Skjønsmidlar Traineeprosjekt Nordalsfjord idrettslag Redusere eigedomsskatt for frivillige lag/org Ny stilling som innkjøpsrådgjevar Prosjektstilling på arkiv Frivilligkoordinator 40% stiling Økonomitabell 3 Finans: Diverse Tap på krav Kompensasjon finansutgifter Økonomitabell 4 Saldering: Eigeninnsats investering Innsparing innkjøp og innsats investeringsprosjekt Prosjektstilling på arkiv vert finansiert over investering Generelle kutt alle sektorar (inkl. reduksjon sjukefråvær) Redusert eigendel dobbeltrom Tilsyn med barn i fosterheim frå 1. februar Utlemming av rustilskot Avvikling frukt og grønt Flora ungdomsskule 2014/ Avvikling frukt og grønt Eikefjord skule 2014/ Reversert nominell vidareføring maksimalpris barnehage Reversert innsparing toppfinansiering ressurskrevjande brukarar Etterslep kompetanse- og ansiennitetsopprykk Omsorgstenesta Utgift knytt til vedtak i Klagenemnda Auka inntekt Flora bygg og eigedom Jordmorvakt Kinn kyrkjeleg fellesråd, auka tilskot i Havglytt, auka tilskot UKM, auka ramme Motorsportklubben Reduksjon politisk arbeid Kompensasjon vegtenesta, tap parkeringsinntekter Sum postar ført sentralt på fellestenester Balanse - - -

20 Fra: Asphjell Linda Nipen Sendt: 11. april :02 Til: 'Lunde, Marit' Kopi: Hamre, Anne Karin; Heggheim Terje Emne: SV: Budsjett 2014 og økonomiplan Vedlegg: Illustrasjon generelle kutt over økonomiplanperioden pdf Hei igjen. Sender for ordens skuld over informasjonen som rådmannen har sendt ut til tenestene knytt til forventa fordeling av generelle kutt alle sektorar i perioden God helg og god påske! Med helsing Flora kommune Linda Nipen Asphjell kommunalsjef for økonomi Mobil: Telefon: e-post: linda.asphjell@flora.kommune.no Fra: Lunde, Marit [mailto:fmsfmlu@fylkesmannen.no] Sendt: 10. april :11 Til: Heggheim Terje Kopi: Asphjell Linda Nipen; Hamre, Anne Karin Emne: SV: Budsjett 2014 og økonomiplan Hei prøvde å ringe deg men du var oppteken. Spørsmålet er om du er på jobb på måndag, og om du har anledning til å ha eit videomøte med oss? Eg snakka med Linda, men skjønnar at ho er reist på påskeferie då. Vi ønskjer å ha ein dialog på innsendt budsjett 2014 og økonomiplan Høyrer frå deg, og eventuelt tidspunkt det høver med eit møte! Mvh Marit Lunde Rådgjevar Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Tlf.nr

21 Fra: Asphjell Linda Nipen Sendt: 9. april :35 Til: Lunde, Marit Kopi: Heggheim Terje; Træen, Kåre Emne: SV: Budsjett 2014 og økonomiplan Hei. Vedlagt følgjer våre svar på spørsmåla. Ta gjerne kontakt dersom noko er uklart. Med helsing Flora kommune Linda Nipen Asphjell kommunalsjef for økonomi Mobil: Telefon: e-post: Fra: Lunde, Marit Sendt: 4. april :14 Til: Heggheim Terje Kopi: Asphjell Linda Nipen; Træen, Kåre Emne: Budsjett 2014 og økonomiplan Hei. Fylkesmannen har no gått gjennom budsjett 2014 og økonomiplan til Flora kommune. Vi ber om ei tilbakemelding på følgjande: 1) I tabell 4 og tabell 6 er det oppsett innsparing i budsjett og økonomiplan bl.a. på - eigeninnsats investeringsprosjekt kr kvart år - innsparing innkjøp og innsats investeringsprosjekt kr i 2014 og kr dei neste åra - generelle kutt i alle sektorar kr i 2014, kr i 2015, kr i 2016 og kr i strukturelle tiltak kr i 2015 og i 2016 og 2017 Er desse innsparingane/tiltaka fordelt ut på sektorane/tenesteområda i 2014 og i resten av planperioden? 2) Vi kan ikkje sjå at samla oppsett 1B for budsjettåret 2014 er vedlagt jamfør budsjettforskrifta og krav til inndeling i vedlegg 1, og ber om å få tilsendt dette.

22 3) Kommunen sitt budsjett ligg over KS-prognose når det gjeld skatt og rammetilskot. I forhold til versjon 1310KS ligg kommunen ca. 1,5 mill. lægre på ramma men ca. 5,2 mill. over på skatteinntekter. Differanse netto ca. 3,7 mill. kr. Vi viser til auken i skatteinntekter og spør om kommunen har teke omsyn til inntektsutjamninga, slik dagens inntektssystem fungerer? Fint om vi kan få tilbakemelding på desse spørsmåla innan onsdag den 9. april. Mvh Marit Lunde Rådgjevar Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Tlf.nr

23 Illustrasjon fordeling saldering generelle kutt alle sektorar i økonomiplanåra Netto budsjettramme Sum generelt kutt i kroner Generelt kutt i % Nettoramme Internleige Nettoramme Sum Samla kutt Sum pr sektor pr korr for internleige % % % % 100 Politisk leiing ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 74 Politisk leiing 110 Rådmannen ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 120 Informasjon og service ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 130 Kvalitet og utvikling ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 140 Personal og organisasjon ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 150 Økonomiavdeling ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 160 Kommuneadvokat ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 190 Kontroll og tilsyn Rådmann, stab, adm 220 Brandsøy skule og bh ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 240 Solheim skule og bh ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 250 Stavang skule og bh ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 260 Steinhovden skule og bh ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 290 Eikefjord skule ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 300 Florø barneskole ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 310 Krokane skule ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 320 Torvmyrane skule og bh ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 330 Flora ungdomsskule ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % Skule 340 Dalvegen barnehage ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 350 Eikefjord barnehage ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 360 Havrenes barnehage ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 370 Krokane barnehage ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 380 Nepjarhaugen barnehage ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 390 Nyheimsvegen barnehage ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 400 Storevatn barnehage ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 410 Furuhaugane barnehage Private barnehagar Barnehagar felles Barnehage 470 Barn og unge ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 500 Nav Flora ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 827 Barn og unge/nav 510 Legetenester ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 520 Frisklivssentralen ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 530 Fysio- og ergoterapi ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 540 Tiltakstenesta ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 415 Helse/Tiltakstenesta 600 Omsorgstenesta ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 650 Allhuset i Eikefjord ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % Omsorg 700 Kultur og fritid ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 705 Kyrkje ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 710 Kulturskule ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 353 Kultur 800 Plan og samfunnstenesta ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 810 Brann og beredskap ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 840 Vegteneste ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 850 Renovasjon Vatn- og avløpsteneste Teknisk 880 Flora bygg og eigendom ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % 323 Flora bygg og eigedom 890 Prosjekt Sum ,5 % 0,8 % 0,4 % 1,6 % Sum

24 Fra: Nygård Jan Henrik Sendt: 23. april :44 Til: Heggheim Terje Kopi: Asphjell Linda Nipen; Vidar Grønnevik Nina Liseth Emne: FNAS søknad økonomisk bidrag Vedlegg: FNAS økonomisk bidrag.pdf Vedlagt følger brev med søknad om økonomisk bidrag i forbindelse med FNAS sin drift av hybler Hamnegata 3. inkl redgjørelse fra rektor ved val av nettløsning. Vi vil knytte en merknad om dette i vår bereting for MVH JHN

25

26

27

28 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Linda Nipen Asphjell 14/1435 Saksnr Utvalg Type Dato 026/14 Formannskapet PS /14 Bystyret PS Økonomirapportering januar-april 2014 Framlegg til vedtak: 1. Flora bystyre tar orienteringa til vitande. 2. Flora bystyre ber rådmannen sette i verk tiltak som sikrar budsjettbalanse ved utgongen av året i alle sektorar og tenester. Saksopplysningar: Kva saka gjeld: Økonomirapportering januar-april 2014 for Flora kommune. Rapporten er basert på økonomisk informasjon kjent i slutten av april, samt månadsrapportar frå tenestene av Frie inntekter Flora kommune budsjetterte i utgangspunktet skatt og rammetilskot i tråd med prognosane i statsbudsjettet for I tillegg vart det lagt inn ei forventa høgare samla inntekt på 2 mill kr knytt til saldering av budsjettet. Budsjettert skatt og rammetilskot ligg 3,7 mill kr over KS sin alternative prognosemodell (prok1310ks) av Kommunen har hatt positiv folketalsutvikling siste året, men i og med at veksten er lågare enn snittet for landet får kommunen noko lågare del av inntektsutjamninga enn kva som er innarbeidd i budsjettet. Siste prognosemodell (prok1401ks) frå KS har i seg oppdaterte folketal og

29 FLORA KOMMUNE byggjer på realisert skattevekst i Modellen tar høgde for ein lokal skattevekst ut frå snittet dei siste tre åra på 0,8 %. Forventa vekst på landsbasis er 3,7 %. Dersom denne veksten vert realisert kjem Flora kommune ut med ei samla inntekt som ligg 3,8 mill kr bak budsjettert inntekt. Realisert skattevekst i januar-mars 2014 viser ein svak skattevekst. Nasjonal skattevekst for januar-mars ligg på 2,9 %, mens den lokale veksten i Flora kommune ligg på 1,2%. Dersom ein framskriv denne veksten ut året vil kommunen kome 4,8 mill kr dårlegare ut enn gjeldane budsjett. Tabellen på neste side viser og simulert vekst for tre alternativ (A,B og C). Føresett ein nasjonal skattevekst på 3,7 % må den lokale skatteveksten passere 4% for at budsjettert skatt og rammetilskot skal bli realisert. Samla sett kan det sjå ut som nedsida er større enn oppsida på noverande tidspunkt. Det vert å kome attende til skatt og rammetilskot i revidert budsjett, når nye prognosar i revidert nasjonalbudsjett ligg føre. Nye prognosar for eigedomsskatten ser ut til å gje ei auka inntekt på 0,2 mill kr. Konsesjonskrafta vart seld til ein litt lågare fast pris enn lagt til grunn i budsjettet, samtidig som estimerte utgifter til uttak av konsesjonskrafta aukar. Dette ser ut til å gje ei lågare netto inntekt enn budsjettert lik 0,6 mill kr. Vertskommunetilskotet vart i budsjettet auka opp med opphavleg deflator 3 %. Deflator vart så justert opp til 3,1% i tilleggsproposisjonen. Bokført inntekt så langt i 2014 viser at tilskotet er regulert noko høgare, og ein kjem ut med ei inntekt som ligg 0,07 mill kr høgare enn budsjettert. Momskompensasjon frå investeringsrekneskapen vert no bokført direkte i investeringsrekneskapen. Ut frå rekneskapen så langt i år ser det ut som budsjettert momskompensasjonsinntekt frå dei kommunale føretaka skal halde. Momskompensasjonsinntekt frå dei kommunale tenestene ser ut til å kunne kome betre ut enn budsjettert med om lag 1 mill kr.

30 FLORA KOMMUNE Tabell 1 Frie inntekter Avsett til fordeling Årets lønnsoppgjer er et hovudoppgjer, og det vil ta tid før konsekvensen ligg føre. Ny utrekning viser at avsettinga i tråd med ei årslønsauke i 2014 på 3,5% skal halde. Men det er behov for å dekke inn vidareføringa av for lite avsett til lønsauke i 2013 på 0,552 mill kr. Avsett sentralt til pensjon er i tråd med oppgåver frå KLP og SPK av september KLP kjem med oppdaterte budsjettprognoser Prognosane kjem seinare enn normalt som følgje av at KLP ventar på avklaringar frå Finansdepartementet/Finanstilsynet som har verknad for korleis nokre av pensjonsmidlane skal fordelast mellom kundane etter oppreserveringen til den nye dødelighetstariffen (K2013). Vert å følgje opp i revidert budsjett. I 2012 fekk kommunen tilført et ekstra bidrag frå KF Innvandrarsenteret på 1,777 mill kr, dette som følgje av at føretaket hadde et overskot i KF Innvandrarsenteret fekk behalde et like stort overskot i 2012 på 1,776 mill kr. I denne prognosen er det lagt til grunn at Flora kommune får et eingongsbidrag i 2014 på 2,163 mill kr knytt til overskot i Det er opp til bystyret å disponere overskotet når rekneskapssaka vert vedteken i juni. Det vart sett av 0,1 mill kr i tilskot til FNAS knytt til drift av subseahyblar. FNAS har i tillegg søkt om

31 FLORA KOMMUNE et tilskot på 0,464 mill kr. Det er i denne prognosen tatt høgde for at kommunen yter et slikt driftstilskot i 2014, men det er opp til bystyret å ta endeleg stilling til det i revidert budsjett. Forventa utgift for å dekke kommunen sin del av medfinanseringa var ved inngongen av året på 12,12 mill kr. A-kontofakturaene frå Helse Førde er basert på same estimat. Reelle tal pr. mars ligg høgare; 14,5% høgare enn landet, 18% høgare enn Helseregion Vest, 14,1% høgare enn kommunar med innbyggjarar, men 2,8% lågare enn Sogn og Fjordane. Utgifta svingar, og det er usikkert korleis ein kjem ut når året er omme. Pr mars ligg kommunen 12,6% over forventa utgift. Framskriving av dette nivået gir ei utgift på 13,647 mill kr, som er 1,231 mill kr meir enn budsjettert beløp. Flora kommune sin del av utgiftene til båtrutene i Florabassenget er prisregulert med 1,51 % i Sidan det vart innarbeidd ein auke på 3% i budsjettet får kommunen ei liten innsparing på 0,06 mill kr. Sunnfjord Hestesportsenter AS har søkt om driftstilskot på 0,5 mill kr til dekning av kapitalutgifter for eigen forskottering av spelemidlar over ein lengre periode. Vidare har Sørstrand Folkepark bedt om dekning av utgifter på til saman 0,198 mill kr. Denne prognosen tar ikkje høgde for desse utgiftene. Dekking av desse utgiftene må eventuelt innarbeidast i revidert budsjett. Tabell 2 Avsett til fordeling Forts. tabell 2 Avsett til fordeling

32 FLORA KOMMUNE

33 FLORA KOMMUNE

34 FLORA KOMMUNE Forts. tabell 2 Avsett til fordeling Finans Refinansieringsrenta var sett til 2,5% i budsjettet (3 mnd NIBOR på snitt 2,1% med tillegg av utlånsmargin 0,4%). Rentevilkår på lån til flytande rente ligg lågare. Eksempelvis var siste justering frå Kommunalbanken på 2,17%. På slutten av 2013 vart det inngått nokre fastrenteavtaler til betre vilkår enn lagt til grunn i budsjettet. Nytt låneopptak er ikkje gjennomført pr Til saman gir dette ei mogleg lågare renteutgift enn budsjettert på 2,5 mill kr. Utgiftsreduksjonen må sjåast opp mot redusert renteinntekt. Oppdatert utrekning basert på balanseverdiar pr stadfester et minste lovlige avdrag om lag i tråd med budsjettert avdrag på 25 mill kr. Låneopptak er ikkje tatt opp pr , samt lågare rentevilkår enn lagt til grunn i budsjettet, ser ut til å kunne gi ei lågare renteinntekt lik 1 mill kr. Må sjåast opp mot reduserte renteutgifter. SFE kom ut med et resultat etter skatt på 134 mill kr i 2013, og legg opp til et samla utbytte på 101 mill kr. Flora eig 4,51 % av SFE, og vil med det motta et utbytte på 4,555 mill kr. Dette er 1,555 mill kr meir enn budsjettert utbytte. VAR-rente på 2,75% ser ut til å halde ut frå dagens nivå på 3 års statsobligasjonsrente. Lågare investeringsnivå pr enn lagt til grunn for budsjettet gir likevel ein lågare kompensasjon frå VAR-rekneskapen på 0,274 mill kr.

35 FLORA KOMMUNE Tabell 3 Finans Saldering I tråd med vedteke saldering er det iverksett tiltak for netto 10,874 mill kr. Det gjenstår å gjennomføre 2,9 mill kr av vedeteke saldering. Den største salderinga, generelle kutt alle sektorar på 7,971 mill kr, er fordelt på sektorvise rammer i tabell 5. I tillegg er ramma til Flora bygg og eigedom redusert med 0,8 mill kr og tilskot til Havhesten redusert med 0,2 mill kr. Ramma til politisk leiing er redusert med 0,3 mill kr. Viser elles til tabell 4 for nærare informasjon om status for den enkelt saldering (og styrking). Tabell 4 Saldering

36 FLORA KOMMUNE Sektorvise rammer Tabell 5 viser alle budsjettmessige endringar av dei sektorvise rammene. Tabellen viser med anna at overhenget frå lønsoppgjeret i 2013 er fordelt på rammene. Det er vidare fordelt ein del midlar som var avsett i tabell 2 og 4. Tabellen viser dessutan salderingane som er justert på rammene. Til slutt i tabellen er det tatt inn ei linje som viser sum prognostisert avvik i høve sektorrammene. Nærare informasjon om avvika finn ein i tabell 7 Rapportering frå tenestene. Tabell 5 Sektorvise rammer

37 FLORA KOMMUNE Forts. tabell 5 Sektorvise rammer

38 FLORA KOMMUNE Totaløkonomi Tabell 6 gir ein samanstilling av tabell 1-5. Ut frå økonomisk informasjon kjent i slutten av april viser samla prognose at kommunen kan kome ut med et meirforbruk på 3,965 mill kr i Sektorane varslar til saman et meirforbruk på 7,392 mill kr. Nærare informasjon er gitt i tabell 7. Frie inntekter i tabell 1 viser ei samla meirinntekt på 0,67 mill kr. I sum viser tabell 2 Avsett til fordeling et marginalt meirforbruk på 0,024 mill kr. Merk at det her er lagt til grunn at kommunen får et eingongsbidrag frå KF Innvandrarsenteret på 2,163 mill kr. Netto finans viser ei mogleg innsparing

39 FLORA KOMMUNE på 2,781 mill kr. Resultat etter finans vert med det prognostisert til et meirforbruk på 6,87 mill kr. Etter gjennomføring av gjenståande salderingar på 2,905 mill kr viser prognosen så et mogleg meirforbruk på 3,965 mill kr. Tabell 6 Totaløkonomi Rapportering frå tenestene Tabell 7 gir ein kort oppsummering av tenestene sine månadsrapportar pr. januar-mars. Samla sett rapportere tenestene et mogleg meirforbruk pr på 7,392 mill kr. Styring i tråd med

40 FLORA KOMMUNE budsjettrammene vil vere avgjerande for korleis resultatet til Flora kommune blir i Tabell 7 Rapportering frå tenestene Nye inntekter og utgifter frå budsjett til prognose Tabell 8 gir ein kortfatta oversikt over alle økonomiske endringar frå budsjett til prognose, og viser dermed korleis ein kjem ut med et meirforbruk på 3,965 mill kr i prognosen.

41 FLORA KOMMUNE Tabell 8 Økonomiske endringar frå budsjett til prognose Formannskapet - 026/14 FORM - handsaming: Det vart røysta punktvis: Pkt.1 i tilrådinga vart samrøystes vedteke. Pkt.2 i tilrådinga går ut - samrøystes vedteke etter framlegg frå Nygård,V. Pkt.3 (framlegg frå Nødseth) fallø mot 4 røyster (Nødseth,Willis,Larsen og Steindal) FORM - vedtak: 1. Flora bystyre tar orienteringa til vitande.

42 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Linda Nipen Asphjell K1-033, K3 - &14 14/772 Saksnr Utvalg Type Dato 023/14 Bystyret PS /14 Bystyret PS Kontrollutvalet - Årsmelding 2013 Framlegg til vedtak: Årsmeldinga frå kontrollutvalet vert tatt til vitande. Saksopplysningar: Kva saka gjeld: Vedlagt følgjer årsmelding frå kontrollutvalet for Terje Heggheim rådmann Linda Nipen Asphjell kommunalsjef for økonomi

43 FLORA KOMMUNE Bystyret - 023/14 BYST - handsaming: Saka vart ikkje handsama i møtet. BYST - vedtak: Saka vart ikkje handsama i møtet. Vedlegg: Sak 16/14 Årsmelding frå kontrollutvalet i Flora til bystyret Sak frå kontrollutvalet i Flora til bystyret

44

45

46

47

48 Fra: Alme Audhild Ragni Vie Sendt: Til: Postmottak Kopi: Heggheim Terje Emne: Sak frå kontrollutvalet i Flora til bystyret Hei, Vedlagt følgjer sak 16/14 Årsmelding 2013 frå kontrollutvalet i Flora, til vidare handsaming i bystyret. Med helsing Audhild Ragni Vie Alme Rådgjevar SEKOM-sekretariat Mobil: audhild.ragni.vie.alme@sekom.no Hafstadvegen 42 Postboks Førde

49 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Linda Nipen Asphjell 14/882 Saksnr Utvalg Type Dato 025/14 Bystyret PS /14 Bystyret PS Prosjekt auka økonomisk handlingsrom Framlegg til vedtak: 1. Flora bystyre ber rådmannen kjøpe inn ekstern kompetanse til å gjennomføre ei faktabasert KOSTRA-analyse med utgangspunkt i tal for Utgift stipulert til kr vert å dekke innafor budsjettløyving til sektor politisk leiing. KOSTRA-analysen skal nyttast i et leiar- og organisasjonsutviklingsperspektiv, og det skal søkjast OU-midlar for å finansiere denne delen av arbeidet. 2. Flora bystyre ber rådmannen utarbeide utkast til vidare prosjektplan for prosjektet Formannskapet Framlegg: Røysting: Samrøystes vedteke.

50 FLORA KOMMUNE FORM-019/14 Vedtak: 1. Flora bystyre ber rådmannen kjøpe inn ekstern kompetanse til å gjennomføre ei faktabasert KOSTRA-analyse med utgangspunkt i tal for Utgift stipulert til kr vert å dekke innafor budsjettløyving til sektor politisk leiing. KOSTRA-analysen skal nyttast i et leiar- og organisasjonsutviklingsperspektiv, og det skal søkjast OU-midlar for å finansiere denne delen av arbeidet. 2. Flora bystyre ber rådmannen utarbeide utkast til vidare prosjektplan for prosjektet. Saksopplysningar: Kva saka gjeld: Flora bystyre vedtok i sak 182/13 å gjennomføre et prosjekt med sikte på å auke det økonomiske handlingsrommet til kommunen. Prosjekteigar er bystyret og styringsgruppe for prosjektet er budsjettutvalet. Prosjektet har som formål å sjå på den totale drifta i Flora kommune, og korleis vi kan frigjere ressursar til viktige tiltak og investeringar i både kortsiktig og langsiktig perspektiv, samt korleis ein skal kunne bygge seg opp ein økonomisk reserve. Denne saka peiker på at ei felles forståing av den totale kommunale drifta vil vere avgjerande for i kva grad utfordringa frå bystyret vil bli løyst på ein god måte. Saka peiker vidare på at det vil vere viktig å framskaffe mest mogleg objektiv faktainformasjon som grunnlag for å utvikle ei slik felles forståing. I så måte vil ei grundig KOSTRA-analyse kunne vere et godt utgangspunkt. Det vert og lagt opp til å utarbeide ein adekvat prosjektplan for prosjektet. Innleiing: Flora bystyre gjorde slikt vedtak i sak182/13 den (verbalpunkt 31): "Det vert gjennomført eit prosjekt for Flora kommune, med sikte på å auke det økonomiske handlingsrommet. Prosjekteigar er bystyret og styringsgruppe for prosjektet vert budsjettutvalet. Prosjektet har som formål å sjå på den totale drifta i Flora kommune, og korleis vi kan frigjere ressursar til viktige tiltak og investeringar i både kortsiktig og langsiktig perspektiv, samt korleis ein skal kunne bygge seg opp ein økonomisk reserve. Tiltak som skal vurderast er: Vurdering av ikkje-lovpålagte oppgåver Kan kommunen organiserast smartare og meir effektivt? Kan tenester og ressursar samordnast betre?

51 FLORA KOMMUNE Er det oppgåver vi kan samarbeide med andre om? Er det oppgåver andre kan utføre for kommunen? Kan innkjøpsrutinane verte betre? Sal av kommunale eigedommar og aksjar?" Det er ikkje sett av eigne driftsmidlar til prosjektet, noko som betyr at prosjektet må drivast innafor eksisterande budsjettrammer. Vurdering: Bystyret har bestilt et omfattande prosjekt, der utvikling av ei felles forståing av kommunen si totale drift vil vere avgjerande for evna til å løyse utfordringa på ein god måte. Vidare vil det vere avgjerande for framdrifta til prosjektet at det vert sett av ressursar til prosjektet og at det vert utarbeidd ein prosjektplan. a. Felles forståing Kommunen er ein kompleks organisasjon med ulike interessentar og interessegrupper, der alle har sin subjektive oppfatning av drifta. Ut frå et slikt perspektiv kan det vere tenleg å framskaffe mest mogleg objektiv faktainformasjon som grunnlag for å utvikle ei felles forståing av kommunen si totale drift. KOSTRA er et godt utgangspunkt for å gjere ei slik analyse, men har og sine avgrensingar. KOSTRA betyr Kommune-Stat-Rapportering og er et system som vart innført i kommunesektoren frå og med Gjennom KOSTRA blir det gjennomført ei systematisk rapportering av en rekke forhold ved tenesteproduksjonen i kommunane. Desse opplysningane vert samanstilt sentralt, og resultata vert publisert på ein måte som gjer det mogleg å samanlikne kommunane med kvarandre. Formålet med KOSTRA er for det første å gi statlige myndigheter et betre informasjonsgrunnlag for avgjerder som gjeld kommunesektoren. For det andre skal systemet bidra til å gi ei betre styring både internt i den enkelte kommune og frå statlig nivå. Kommunane kan samanlikne sin eigen utvikling over tid, og dei kan analysere korleis dei ligg an i høve andre, samanliknbare kommunar. Dette kan danne grunnlaget for ei meir presis intern styring, og det kan gi grunnlag for betre læringsprosessar.

52 FLORA KOMMUNE KOSTRA kan illustrerast som vist i følgjande figur. Datasett knytt til ressursbruk, befolkning/målgruppe og tenesteproduksjon vert kopla saman for å gi et bilde av målområda: produktivitet, dekningsgrad og prioritering. Det er nokre utfordringar ved å bruke KOSTRA: 1. Er målingane gode nok? Utrekningane bygger på dei registreringar som er gjort av den enkelte

53 FLORA KOMMUNE kommune. Dette gjeld spesielt rekneskapstal og produksjonstal. Dersom det har oppstått unøyaktigheter i registreringane, vil konklusjonane bli svekka. 2. Gir nøkkeltala et godt nok bilete av dei ulike dimensjonane? Spørsmålet er om indikatorane er gode nok. Betyr for eksempel låge utgifter pr. elev i skulen høg produktivitet, eller gir det et bilete av dårlig kvalitet? Ettersom kvalitetsdimensjonen manglar i KOSTRA, kan produktivitetsanalysene innehalde ein del svakheiter. Det kan også stillast spørsmål om lågt ressursbruk på ei teneste representerer låg prioritering eller lågt behov for denne tenesta i den aktuelle kommunen. På same måte er ikkje nødvendigvis låg dekningsgrad negativt i ein aktuell kommune kan dekningsgraden avspeile det reelle behovet. Ein skal difor vere forsiktig med å trekke raske og bastante konklusjonar på bakgrunn av analysane. For at KOSTRA skal bidra til betre styring, er det naudsynt å gå bak tala og bruke tid på å studere samanlikninga mellom kommunane. 3. Haldningar til KOSTRA. Presentasjon av samanlikningar mellom kommunane vil alltid føre til at nokon kjem dårleg ut. Og det kan vere lett å finne svakheiter i slike analysar. Dette kan føre til konfliktar og forsøk på å forklare kvifor situasjonen er som den er. Slike prosessar er lite fruktbare, og stimulerer ikkje til læring. Ved bruk av KOSTRA er det difor viktig å legge vekt på læringsmoglegheitene og dempe konkurransemomentet. Det interessante er ikkje korleis ein kommune er rangert, men kva lærings- og utviklingsmoglegheiter som ligg føre. Det er for tida moderne å samanlikne seg med andre, og det er stor tru på at samanlikningar vil stimulere til betre offentlege tenester. KOSTRA kan i så måte vere et godt utgangspunkt for kommunen. For at KOSTRA skal få den ønska effekten er det naudsynt at analysane ikkje vert nytta til å stigmatisere enkelte tenesteområder, men vært nytta til å stimulere til læring. Prosjektet har forventningar til frigjering av ressursar og til auka økonomisk handlingsrom. Dersom ein KOSTRA-analyse skal bidra til ei slik måloppnåing vil det vere avgjerande at kommunen hentar inn ekstern kompetanse med god erfaring frå området. Den eksterne kompetansen må kjenne til både moglegheiter og avgrensingar ved bruk av KOSTRA. Vidare vil det være et krav at den eksterne kompetansen har erfaring frå læringsprosessar og organisasjonsutvikling knytt til bruk av KOSTRAanalyser. b. Prosjektplan Prosjekteigar er bystyret og styringsgruppe er budsjettutvalet. For å sikre best mogleg styring og framdrift i prosjektet vil det vere tenleg å utarbeide ein passande prosjektplan og prioritere ressursar opp mot denne.

54 FLORA KOMMUNE Økonomiske konsekvensar: Det er ikkje sett av eigne driftsmidlar til prosjektet, noko som betyr at prosjektet må drivast innafor eksisterande budsjettrammer. Ei grundig KOSTRA-analyse er stipulert til å koste kr , og vert å dekke innafor budsjettløyvinga til sektor politisk leiing. Det skal søkjast OU-midlar for å bruke KOSTRA-analysen i et leiar- og organisasjonsutviklingsperspektiv. Terje Heggheim rådmann Linda Nipen Asphjell kommunalsjef for økonomi Bystyret - 025/14 BYST - handsaming: Saka vart ikkje handsama i møtet. BYST - vedtak: Saka vart ikkje handsama i møtet.

55 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Terje Heggheim K1-026, K3 - &06 13/840 Saksnr Utvalg Type Dato 026/14 Bystyret PS /14 Bystyret PS Medlemskap i Transparency International Framlegg til vedtak: Flora kommune melder seg inn i Transparency International. Saksopplysningar: Kva saka gjeld: Kontrollutvalet har sendt denne saka over til bystyret. Den vart lagt fram utan tilråding i kontrolluvalet. TI er ein internasjonal antikorrupsjonsorganisasjon med avdeling i Norge. Terje Heggheim Rådmann Vedlegg: Sak frå kontrollutvalet Vilkår for medlemskap Medlemssatsar

56 FLORA KOMMUNE Bystyret - 026/14 BYST - handsaming: Saka vart ikkje handsama i møtet. BYST - vedtak: Saka vart ikkje handsama i møtet. Vedlegg: Sak Medlemskap i Transparancy International Kontingent-satser TI Medlemskriterier-TI-Norge

57

58 TI-Norges årsmøte 31. mai 2011 Sak 6 Styrets forslag til justering av medlemskontingenten (gjeldende fra 2012) a) Børsnoterte selskaper. Kontingenten fastsettes i forhold til markedsverdi (som gjenspeiler de verdier som ligger i selskapet) og i trappetrinn etter følgende satser: markedsverdi over kr. 50 milliarder kr markedsverdi mellom kr.10 og 50 milliarder kr markedsverdi mellom kr.5 og 10 milliarder kr markedsverdi mellom kr.1 og 5 milliarder kr mindre selskaper kr b) Private selskaper De samme prinsippene kan gjelde for privateide selskaper, men da basert på informasjon om markedsverdi fra selskapene selv. c) Offentlige eide selskaper og virksomheter Kontingenten fastsettes i forhold til budsjett og i trappetrinn etter følgende satser: budsjett over kr.1,5 milliard kr budsjett fra kr.500 mill. til 1,5 milliard kr budsjett opp til kr.500 mill. kr d) Kommuner Kontingenten fastsettes ut fra innbyggertall: over innbyggere kr mellom og innbyggere kr under innbyggere kr e) Andre Her er det ikke aktuelt med differensiering, men en økning som gjenspeiler den generelle utvikling av kontingentsatsene: Interesseorganisasjoner kr Ideelle organisasjoner kr Personlige medlemmer kr. 400 Studenter/pensjonister kr. 200

59 MEDLEMSKAP I TRANSPARENCY INTERNATIONAL NORGE Fra vedtektene para. 3: 1. Enhver person, organisasjon, eller institusjon som slutter seg til foreningens formål kan opptas som medlem. 2. Personlig eller institusjonelt medlemskap i foreningen er gyldig fra den dag kontingent er betalt. 3. Medlemskapet opphører ved død, eksklusjon, stryking fra medlemsliste eller utmeldelse fra foreningen. 4. Et medlem som opptrer på en måte som er i strid med foreningens formål, kan ved vedtak av styret ekskluderes av foreningen. Vedtaket kan ankes til årsmøtet. Forståelse og praktisering av vedtektenes bestemmelser om kriterier for medlemskap (vedtatt av styret 25. november 2010) 1. TI-Norge gir gjennom vedtektene en vid adgang til medlemskap. Medlemskap er i utgangspunktet åpent for alle som slutter seg til foreningens formål. Unntak er gjort for: Personer, organisasjoner eller institusjoner som er under tiltale eller etterforskning, eller som nylig er dømt eller har vedtatt forelegg for korrupsjon eller andre straffbare forhold knyttet til korrupsjon. 2. Medlemskap innvilges etter søknad som vurderes av styret. 3. Medlemskap baseres på gjensidig tillit mellom TI-Norge og medlemmene. TI-Norge har ikke ressurser til å foreta undersøkelser av etisk standard og praksis hos nåværende eller potensielle medlemmer, og kan dermed ikke garantere for medlemmenes etiske regelverk eller praksis i forhold til korrupsjon. Medlemskap i TI forutsetter imidlertid en åpen kommunikasjon mellom TI-Norge og medlemmene om hva som er etisk forsvarlig praksis og effektiv korrupsjonsbekjempelse. 4. Medlemmene forplikter seg til å praktisere nulltoleranse for alle former for korrupsjon i all sin virksomhet og å få på plass egnede tiltak mot korrupsjon. 5. Samarbeidet mellom TI-Norge og medlemmene må ikke påvirke TI-Norges uavhengighet. 6. Styret kan beslutte å ekskludere eller suspendere medlemmer som opptrer på en måte som er i strid med foreningens formål. Slike tilfeller kan være: o o o At et medlem klart bryter med TIs kjerneverdier: åpenhet, ansvarlighet, integritet, solidaritet, mot, rettferdighet og demokrati. At et medlem på annen måte bryter grunnleggende etiske prinsipper. At et medlem blir tiltalt eller etterforsket for korrupsjon eller andre kriminelle forhold.

60 o At et medlems forretningsforbindelser (morselskap, datterselskaper, nære forretningspartnere, agenter, leverandører, entreprenører eller kunder) opptrer i strid med foreningens formål, uten at medlemmet reagerer på dette på en egnet måte.

61 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Anders Espeset ARP , K2 - L12 11/897 Saksnr Utvalg Type Dato 005/14 Plan- og Miljøutvalet PS /14 Bystyret PS /14 Bystyret PS Klagehandsaming - Områdereguleringsplan Florelandet Nord Framlegg til vedtak: Plan- og miljøutvalet kan ikkje sjå at det er moment i klaga som gjev grunnlag for å endre rådmannen sitt vedtak i sak 003/14. Klaga vert sendt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane for endeleg handsaming. Saksopplysningar: Kva saka gjeld: Områdereguleringsplan Florelandet Nord blei vedtatt av Flora Bystyre i sak 003/14. Det har kome 4 klager; frå nabo Jørn Solheim- Olsen, ei gruppe av naboar repr. ved advokat Jan Erik Mardal, Norges Naturvernforbund og aksjonsgruppa Skjønn er du by. Klagene er systematisert i ein tabell, der rådmannen sine kommentarar er lagt til. Rådmannen kan ikkje sjå at det er kome fram moment i klaga som gjev grunnlag for å endre kommunen sitt vedtak i saknr 003/14. Rådmannen rår derfor til at saka vert oversendt fylkesmannen for endeleg handsaming.

62 FLORA KOMMUNE Innleiing: Områdereguleringsplan Florelandet Nord blei vedtatt av Flora Bystyre i sak 003/14, der det blei regulert nesten 1000 da nytt næringsareal. Det har kome 4 klager til reguleringsplanen. Klage Dei 4 klagene; frå nabo Jørn Solheim- Olsen, ei gruppe av naboar repr. ved advokat Jan Erik Mardal, Norges Naturvernforbund og aksjonsgruppa Skjønn er du by, er systematisert i ein tabell. Tilsvar til klage Rådmannen sine vurderingar og kommentarar er knytta til kvart enkelt tema i dei ulike klagene i vedlagte oversiktstabell. I klagene blir det klaga på fleire forhold, både innhald og prosess. Dei ulike tema har rådmannen kommentert direkte. Vurdering Rådmannen kan ikkje sjå at det er kome fram moment i klaga som gjev grunnlag for å endre kommunen sitt vedtak i saknr 003/14. Rådmannen rår difor til at saka vert oversendt fylkesmannen for endeleg handsaming. Terje Heggheim Rådmann

63 FLORA KOMMUNE Plan- og Miljøutvalet - 005/14 PMUV - handsaming: E-post frå AP sin gruppeleiar vart delt ut i møtet. Repr.Katrine Dale,AP gjekk frå som ugild i denne saka. Tilrådinga vart samrøystes vedteken. PMUV - vedtak: Plan- og miljøutvalet kan ikkje sjå at det er moment i klaga som gjev grunnlag for å endre rådmannen sitt vedtak i sak 003/14. Klaga vert sendt Fylkesmannen i Sogn og Fjordane for endeleg handsaming. Bystyret - 030/14 BYST - handsaming: Saka vart ikkje handsama i møtet. BYST - vedtak: Saka vart ikkje handsama i møtet. Vedlegg: Klage på vedtak om områdereguleringsplan for Florelandet Nord image Nytt vedlegg til klage Vedlegg til klage - Firdaposten pdf image001.gif Klage på områdereguleringsplan Florelandet Nord Klage på vedtak om områdereguleringsplan for Florelandet Nord Klage fra Skjøn er var by.docx Klage frå Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane gjeldande Florelandet Nord

64 FLORA KOMMUNE Brev frå Statoil til Naturvernforbundet om utviding av Fjordbase.pdf Høyringsfråsegn frå Naturvernforbundet om Florelandet Nord juni 2013.pdf Høyringsuttale frå Naturvernforbundet - Florelandet Nord nov 2013.pdf Klageskriv frå Naturvernforbundet gjeldande Florelandet Nord februar 2014.pdf SV: MELDING OM VEDTAK OG KLAGEFRIST FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FLORELANDET NORD Områderegulering Florelandet Nord Oversikt klager planvedtak Florelandet Nord

65 ADVOKATANE LOTHE, MARDAL & GJENGEDAL I KONTORFELLESSKAP M.N.A. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Sandane, 3. mars 2014 Via Flora kommune, Plan og samfunn Markegata FLORØ Postadresse : Postboks 138, 6821 Sandane Kontoradr. : Grandavegen 5 Vår ref. : 4051/40830/JEM Dykkar ref.: KLAGE PÅ VEDTAK OM OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR FLORELANDET NORD Innleiing Det blir vist til vedteken områderegulering av Florelandet Nord med klagefrist Klagefristen er blitt lenga til Klagen er såleis framsett innan fristen. Underteikna representerer 29 eigedomar i Fjordgata, Gaddevågen og Danielsvika i Florø jf. vedlagte namneliste (heretter nemnd som klagar/klagarane). Det blir vist til høyringsuttale på vegne av desse av Det blir lagt til grunn at mine partar har klagerett jf. vilkåret om rettsleg klageinteresse i fvl. 28 første ledd. Det er på det reine at klagarane blir sterkt råka av dei utbyggingsmoglegheiter som planen opnar for. Klagarane har også i samband med høyringa hatt eige drøftingsmøte med kommunen. Nærmare om klagen Bebuarane kravde i høyringsrunden at det vestlege alternativet for baseutviding ikkje vart regulert til utbyggingsområde. Ei utviding mot vest vil få svært store negative konsekvensar for dei meir enn 30 bustadeigedomane som ligg i områda Fjordgata, Gaddevågen og Danielsvika. Ei utbygging som slik planen opna for vil innebere at den utsikta bebuarane i dag har mot sjøen og øyane blir fullstendig prega av industriområdet. I tillegg til det visuelle vil det også bli auka støy- og lysplager. Ei utbygging vil gje ei betydeleg forringing av verdien på bustadeigedomane. Advokat Hans Lothe AS Org.nr MVA Telefon : Advokat Jan Erik Mardal AS Org.nr MVA Telefon : Advokat Jarle Gjengedal Org.nr MVA Telefon : Britt Bakka Henriksen E-post post@gloppenadvokat.no Telefaks : advokatassistent DNA Heimeside

66 Sjølv om klagarane er nøgde med at delar av det vestslege alternativet Langholmen vart teken ut av planen vil planen likevel for den delen som opnar for utbygging mot vest medføre ein vesentleg forverring for dei nemnde bustadområda. Klagarane fryktar at Langholmen på sikt kan bli føreslått regulert til anleggsområde, jf. dei signal som fleire parti gav under debatten og som også er komen opp i samband med ei pågåande sak om sal av Gaddholmen til Fjord Base AS. Vedtaket blir med dette påklaga då ein vil anføre at det faktiske grunnlaget for vedtaket var mangelfullt ved kommunen si avgjerd. Fleire sentrale forhold som støy og andre miljøulemper for nærmiljøet er ikkje blitt omtalt og vurdert. Vedtaket er såleis gjort ut frå eit mangelfullt faktisk grunnlag. Eit sentralt forhold er at den allereie eksisterande støyen frå verftet som ligg utanfor planområdet ikkje er blitt teke omsyn til. Desse forholda blir utdjupa nedanfor. Støyproblem mangelfull analyse av den totale belastninga for bustadområda Bebuarane påpeika i høyringsrunden at det er ein ved planutgreiinga at eksisterande støy frå verftet ikkje blir sett i samanheng med ny støykjelde frå basen. Det vart kravd at det før planen vart handsama vart gjennomført støymåling i høvet aktiviteten på verftet, som generar svært mykje støy både natt og dag. Vidare har øvrige ulemper som støv og lys ikkje blitt vurdert i det heile. Som påpeika i høyringsrunden er dei støykjelder som er lagt inn som grunnlag for støyvurderinga i utgreiinga for planen ikkje reell i høve framtidig aktivitet. Nivået er såleis sett urealistisk lågt. Vidare var heller ikkje trafikken til Rota teken med i støyvurderinga. Ein kan heller ikkje sjå at det blitt gjennomført vurdering med tre støykjelder slik bystyret faktisk bad om i vedtaket av To veker etter bystyret sitt planvedtak har verftet v/ Ivest Concult AS sendt nabovarsel om utbygging av riggkai. I varselet kjem det fram at støygrensene blir broten når riggar kjem. Sweco utlukkar ikkje behov for ei samla vurdering av støy frå verftet og basen samla. Vedlegg: Kopi av oppslag i Firdaposten av Ved bygging av kai kan verftet ha både riggar og skip til bygging samtidig noko som vil gje ein total auke frå verftet samtidig som basen blir utvida. I høyringsrunden vart det også kravd at det vart utarbeidd ei visualisering der det gjekk fram korleis utbygging vil sjå ut der utbyggingsområdet med vegar, kaier og installasjonar vart tydeleggjort. Det er ikkje gjennomført. Det har såleis ikkje vore mogleg for politikarane å kunne sjå konsekvensar planen gir for bustadane i området. Klagar vil såleis hevde at planen er ugyldig ettersom det ikkje er gjennomført ei totalvurdering av dei ulike støykjelder som gjer seg gjeldande for bustadområda og heller ikkje utarbeidd ei visualisering som viser korleis ei utbygging vil påverke bustadområda. 2

67 Etter klagar si vurdering er det vedteke ei opning for baseutviding mot vest utan å samstundes ha vurdert korleis dette utbyggingsområdet saman med allereie eksisterande industri med sine utbyggingsplanar vil påverke bumiljøa i nærområdet. Klagarane fryktar ei bit for bit utbygging der ein no berre ser starten på ei enda meir omfattande vidare utviding av basen mot vest som også vil omfatte Langholmen. Ein gjer elles også gjeldande dei øvrige merknader i høyringsuttalen, som i liten grad er blitt vurdert i vedtaket. Klagar vil såleis hevde at det er gjennomført ei mangelfull konsekvensanalyse i høve korleis ei utbygging faktisk vil medføre av miljøulemper for bebyggelsen i nærområda. Etter dette vert det kravd at vedtaket lir av sakshandsamingsfeil som må medføre at planen er ugyldig og såleis må takast opp til ny behandling. I samband med slik behandling skal det utarbeidast ei totalanalyse der planframlegget vert vurdert opp mot dei øvrige regulerte industriområda som alt påverkar dei her aktuelle buområda i vesentleg grad. I ei slik vurdering må det også utarbeidast ei reell visualisering der også det eksisterande industriområdet vert innarbeidd i forhold til buområda. Slik ein no ser det vil det vere svært vanskeleg å sjå konsekvensane av aktuelle endringar innafor t.d. planen som gjeld Verftet/Westcon. Med vennleg helsing Jan Erik Mardal advokat Vedlegg 3

68

69

70

71 Fra: Jan Erik Mardal Sendt: 3. mars :18 Til: Postmottak Emne: Nytt vedlegg til klage Vedlegg: image pdf Vedlagte kopi av nabovarsel skal også følgje som vedlegg til klagen, jf. tidlegare e-post av i dag. Med vennleg helsing Jan Erik Mardal advokat Tlf / (mob)/ (faks) Postboks 138, 6821 Sandane Adresse: Grandavegen 5, 6823 Sandane Vi gjer merksam på at denne e-postmeldinga kan innehalde fortruleg informasjon. Dersom De ved ein feil mottek e- posten, ber vi Dykk vennligst informere avsendar om feilen gjennom å bruke svarfunksjonen. Samstundes ber vi Dykk slette e-postmeldinga i Dykkar datasystem utan å vidaresende eller kopiere den. Sjølv om e-posten og alle vedlegg, etter vår overbevisning, er fri for virus og andre feil som kan påverke datamaskina eller IT-systemet der den vert motteken og lest, blir det åpna på mottakar sin eigen risiko. Vi påtek oss ikkje ansvar for tap eller skade som er oppstått i samband med åpning eller bruk av e-postmeldinga.

72 Han skal skape ro i Høgre-leiren TYSDAG 11. FEBRUAR 2014 Nr. 18 Veke årgang Laussal kr 25, firdaposten.no Nestleiar i Venstre om sjødeponi: «Ei gammaldags industriform vi skal få slutt på.» Side 2-3 Vil bryte støygrensa når riggane kjem Ny rapport avslører forventa desibelnivå Side «Flora Høgre kan tillate seg å velje trygt fordi dei har lukkast med å rekruttere dei unge inn i leiinga.» Leiar side 4 Eimhjellen vann nabokonflikten Jostein Eimhjellen i Svelgen fekk medhald av fylkeskommunen. Nabotvisten frå sommaren 2012 er no opp og avgjort og gir medhald til formannskapet i Bremanger kommune og byggherre Jostein Eimhjellen. Side 5 TETT PÅ: Dei som bur i Danielsvika, til venstre i bildet, har alltid hatt verftet tett på seg. Med endringa av verksemda til service, klassing og vedlikehald av olje riggar, fryktar dei som bur i området at støyen vil nå nye høgder. Arkivfoto: Dag Nesbø Frøyen Ved normal til høg riggaktivitet vil Westcon verftet i Florø bryte støygrensa, om dei då ikkje legg strenge føringar for drifta og driv målretta for å unngå støy. Verftet fortel no dei vil minimalisere støyande aktivitet og lovar at dei som bur i Danielsvika skal få nattero. Side 6 7 # % - "$$ -.$.$ - 77.$ )%% -.$! $ $ -.$ +4 "'.$ $ - )' - & /41 ' 6%%, +-,.1$! -,+-".,!/.1$ * $ , +). +-, $!.1 "' -" 77 3( 7/$

73 6 FIRDAPOSTEN TYSDAG 11. FEBRUAR 2014 Truga eldre i Eikefjord sett i varetekt Firdaposten.no: Klokka søndag ettermiddag fekk politiet melding om at ein utanlandsk mann i slutten av 20-åra gjekk på døra til fleire eldre bebuarar i Eikefjord og forlanga pengar og ville selje dei ting. Mannen blei oppfatta som trugande, og vart motvillig sendt vekk frå staden. Seinare vart mannen stoppa av politiet og sett i varetekt. Politiet vil følgje opp saka. NYTT Langa ut mot likestillingspolitikken SV hadde fylkesårsmøte på Sandane i helga. Heidi Grande Røys langa ut mot regjeringa. Høgre, Frp og KrF står for ein 50-talspolitikk vi ikkje kan finne oss i, sa ho. Bortfall av sexkjøpslova, legar sin reservasjonsrett i samband med abort og utvida kontantstøtte er noko av det som provoserer SV-arane, melder NRK. Lovar naboane nattero i rigg Men bråk om dagen vil det bli FLORØ: Naboane til Westcon-verftet må vere budd på meir støy når oljeriggane kjem til Florø. Men riggsjefen lovar at dei skal ta omsyn til naboane. DAVID E. ANTONSEN david@firdaposten.no Ved normal til høg riggaktivitet vil Westconverftet i Florø bryte den lovlege støygrensa, om dei ikkje legg veldig strenge føringar på drifta og planlegger målretta for å unngå støy. Det er konklusjonen i ein rapport analyseselskapet Sweco har laga på oppdrag frå Westcon Yard Florø AS. Strenge føringar For ved høg riggaktivitet vil støyen frå verftet ligge oppunder og i nokre tilfelle bryte den lovlege støygrensa på 55 db på dagtid måndag til fredag. 55 db svarar til lyden av nokon som snakkar med innestemme ein meter frå deg. Om natta vil støyen bli 4 db høgare enn støygrensa for nattleg aktivitet på 45 db. Og på laurdagar og søndagar vil overskridingane bli større det sjølv om det blir nytta skjerma straumaggregat eller landstraum. Grunnlagstala i denne rapporten er henta frå liknande riggverft, som det Westcon har i Ølen. «Håper Westcon tek støyen på alvor» Bebuarar i Danielsvika og Fjordgata håper at verftet tek omsyn til dei, når dei går i gang med riggarbeid. Naboskapen mellom industrien og bebuarane aust for Florø sentrum har skapa ein del støy dei siste åra. Tidleg i mars 2013 gjekk bebuarar i Danielsvika og Fjordgata til opprør mot utviding av oljebasen vestover. Dei frykta at dei blei omringa av industri på alle kantar. I juni same året var begeret fullt. Det siste halve året hadde Erling Bjørnsen og familien og resten av naboane til verftet, blitt plaga av mykje støy i samband med arbeidet på «Deep Energy». Det er likevel knytt stor uvisse med desse tala. Det tingar at Westcon må utføre lydmålingar med jamne mellomrom. Lovar å ta omsyn Men naboane i Danielsvika og Fjordgata kan ta det med ro, seier avdelingsleiar for Rigg i Westcon Yard AS, Malvin Eide: Som her i Ølen vil vi minimalisere støyande aktivitet, spesielt på nattetid, når vi arbeider på riggar i Florø. Vi prøver heile tida under riggprosjekter å avgrense støyande aktiviteter, i den grad det er mulegheter for det. Sjølv om det førebels ikkje er lagt til rette for å nytte landbasert straum her i Florø, er det noko Eide meiner Westcon bør sjå på. Dette er eit støymessig alternativ til straumaggregata på riggane som i seg sjølv lagar mellom 112 og 126 db høg, lågfrekvent lyd. Aggregatbruk er som regel det som fører til flest klagar frå naboane. Støy blir det uansett Men trass Eide sine forsikringar blir det noko støy uansett. Når vi har kritiske arbeidsoppgåver, må vi gjerne arbeide døgnet rundt, seier Eide. Og det er det opning for å gjere i kortare periodar. Eit riggverft har lov til å bryte støygrensa opptil 30 dagar i året, men berre fire dagar i løpet av ei veke. Støyen skal likevel ikkje overstige 60 db på kvardagar og 55 db på søndagar og helligdagar. No håpar han berre at Westcon tek omsyn til dei, når dei skal byrje arbeidet med riggar. Ifølgje Sweco kan vi rekne med to til tre riggar i Florø i året, som kvar har ei liggetid på mellom ein og tre månader. I alt snakkar vi om riggarbeid i totalt fem månader. Eg håpar inderleg at Westcon tek støyutfordringane med riggarbeid på alvor. Vi tolererer ikkje same mengda støy som under arbeidet med «Deep Energy», seier Bjørnsen og strekar under: Det er ikkje hjelp i at Westcon skal måle støyen med jamne mellomrom, vi treng ein konstant gjennomsnittsmåling av støyen slik at dei klarer bevise at dei held seg innanfor grenseverdiane for tillate støy, seier Bjørnsen.

74 NYTT FIRDAPOSTEN TYSDAG 11. FEBRUAR Store skilnader mellom fylka Resultata frå dei nasjonale prøvane hausten 2013 viser at det framleis er store skilnader mellom fylka. Resultata varierer også med sosial bakgrunn, innvandrarbakgrunn og kjønn. Det skriv Statistisk sentralbyrå. Gjennomgåande viser det seg at elevar på 5. trinnet i mindre sentrale kommunar har større meistringsgrad enn elevar frå tilsvarande klassetrinn i sentrale kommunar. Ein av tre snuser eller røyker Over tid har det blitt færre som røyker i Norge, medan talet på folk som snuser held seg stabil. Det viser tal frå Statistisk sentralbyrå. I 2013 røykte berre 15 prosent av oss dagleg, medan 9 prosent røykte av og til. 9 prosent av oss snuser til dagleg, medan 4 prosent berre snuser av og til. Men likevel, ser vi begge desse to saman, snuser eller røyker kvar tredje innbyggar mellom 16 og 74 år. perioden BEBUARPROTEST: F.v.: Edel Myklebust Sigdestad, Ingelin Stang, Bernt Alden, Kjartan Kvellestad, Norunn Midthjell, Gro Hovland og Gerd Nesdal er nokdre av bebuarane i Danielsvika som må leve med støy frå riggar som er til reparasjon ved verftet i Florø (i bakgrunnen). Foto: David E. Antonsen DESIBELDØME Kviskring: 30 db. Normal tale: 60 db. Normal pianoøving: 85 db. innsida av ein bil: Motorsag: 105 db. Fly som lettar: 110 db. Rockekonsert: 110 db. Jetfly som lettar: 150 db. Romferga lettar: 180 db. Smertegrensa er 120 db. Søvnproblem oppstår frå 35 db. Aktualiserer med ny rapport Flora kommune sitt ja til baseutviding vestover opnar for ei vurdering av den samla støyen frå verft og base. Det utelukkar ikkje Frode Atterås i Sweco. Han har utarbeidd støyrapporten på oppdrag frå Westcon, men han har også utarbeidd støyrapporten som kom i samband med utgreiinga av Florelandet nord og baseutvidinga. For ei tid tilbake vart det diskutert ein ny støyrapport, som tek føre seg den samla støyen frå både verftet og frå ein oljebase over mot Gaddholmen, og korleis dette påverkar innbyggjarane i Danielsvika og i Fjordgata. Dette kan bli aktuelt, seier Atterås. Vi har førebels ikkje fått eit slikt oppdrag i Florø, men det å sjå den samla støyen frå fleire industrianlegg er noko vi gjer ofte. Når det gjeld Florø, bør støyen frå verftet og oljebasen sjåast i samanheng. Den totale støybelastningen på folk blir større, seier Atterås. Støy fører til helseplager Berekningar for 2011 viser at rundt personar er utsett for støy frå industri- og næringsverksemd. DAVID E. ANTONSEN david@firdaposten.no Talet personar som er utsett for støy over 55 db frå industri- og næringsverksemd auka med rundt 9000 frå 1999 til Det skriv miljostatus.no. Støy blir oppfatta som spesielt plagsam dersom den har impulskarakter, til dømes som metalliske slag- og bankelydar. Denne type impulsstøy frå industri- og næringsverksemd kan føre til plager også ved lave støynivå. Men jamn støy frå industri- og næringsverksemd har derimot mange likskapstrekk med støy frå vegtrafikk. Negative helseeffektar Tala er urovekkjande. Støy når ein prøver å kople av, eller når ein søv eller kviler, er nemleg ein risikofaktor for stressrelaterte helseproblem. Forstyrring av søvn er den mest alvorlege av helseproblema som kan oppstå. Støy kan gi dårleg søvnkvalitet, redusert velvære og dårlegare prestasjonar neste dag. Søvnforstyrrelser som skuldast støy inneber vekking, forseinka innsovning og redusert omfang av nødvendige søvnfasar. Langvarig irritasjon over støy kan også påverke utvikling av sjukdom, spesielt hos folk som elles er disponert for sjukdom. «Det er også påvist at støy kan gi kortvarige fysiologiske forandringar som er typisk for psykisk stress. Stress kan brukast som skildring på kroppens økte beredskap på grunn av ein ytre belastning. Stress kan vere ein medverkande årsak til forskjellige helseplager, for eksempel muskelspenningar og muskelsmerter, som er svært vanlege årsaker til sjukmelding og uførhet», skriv miljostatus.no. 40 db om natta er ideelt Sjølv etter fleire års eksponering for støy skjer det ingen fullstendig tilvenjing til støy under søvn, skriv miljostatus.no vidare. Personar som har vore utsett for støy i lang tid har framleis redusert andel draumesøvn og djup søvn, oppleving av nedsett søvnkvalitet, reaksjon på støy med hjartefrekvensauke og auke i kroppsrørsle.dersom du er vant til å bli utsett for støy når du søv, reduserast truleg risikoen for å bli vekka noko med tida. Ifølgje Verdsorganisasjonen for helse (WHO) bør støynivået utandørs om natta ikkje overstige 40 dba. I vurderingane sine antar WHO at folk har vindauget på gløtt for å få nødvendig utlufting.

75

76 Fra: Jan Erik Mardal Sendt: Til: Postmottak Kopi: Emne: Klage på områdereguleringsplan Florelandet Nord Vedlagt følgjer klage av i dag som også blir sendt per post. Med vennleg helsing Jan Erik Mardal advokat Tlf / (mob)/ (faks) Postboks 138, 6821 Sandane < Adresse: Grandavegen 5, 6823 Sandane Vi gjer merksam på at denne e-postmeldinga kan innehalde fortruleg informasjon. Dersom De ved ein feil mottek e-posten, ber vi Dykk vennligst informere avsendar om feilen gjennom å bruke svarfunksjonen. Samstundes ber vi Dykk slette e-postmeldinga i Dykkar datasystem utan å vidaresende eller kopiere den. Sjølv om e-posten og alle vedlegg, etter vår overbevisning, er fri for virus og andre feil som kan påverke datamaskina eller IT-systemet der den vert motteken og lest, blir det åpna på mottakar sin eigen risiko. Vi påtek oss ikkje ansvar for tap eller skade som er oppstått i samband med åpning eller bruk av e-postmeldinga.

77

78 Fra: Kvellestad Kjartan Sendt: Til: Postmottak Kopi: Emne: Klage på vedtak Har forstått det slik at høyringsfristen er utsett til , men på sida til Flora kommune står det Aksjonsgruppa «Skjønn er vår by» vil klage på vedtaket og gjer vi det med dette. Bjørg Mikalsen levere original dokumentet på måndag signert. Kjartan Kvellestad

79 Til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Via Flora kommune, Plan og samfunn Marekegata Florø KLAGE PÅ VEDTAK OM OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR FLORELANDET NORD Innleiing Det blir vist til vedteken områderegulering av Florelandet Nord med klagefrist Klagefristen er blitt lenga til Klagen er såleis framsett innan fristen. Vi er ei aksjonsgruppe som har sendt inn merknad til plana og reknar såleis med at vi også har rett til å klage på vedtaket. Vi har gitt følgjande merknad til planen: «På vegen av innbyggarane i Flora leverte aksjonsgruppa «Skjønn er vår by» følgjande merknad til planen Florø landet nord : Skjønn er du by Aksjonsgruppa for utviding av industri- og næringsareal austover. Florø er ein vakker by. Skjergarden som omkransar oss gjer byen til den kystperla han er. Florø sin identitet og særpreg står på spel når sterke interesser ønskjer ei industriutbygging som vil endre bybilde dramatisk. Denne utviklinga kan vi som innbyggarar ikkje godta. Vi krev at bystyret tar vare på byen sitt særpreg og ikkje berre handlar ut frå sterke krefter i næringslivet sine interesser. Vi kan ikkje godta eit bybilde der Florø blir ein liten flekk i eit stort industriområde. Det går fint an å ta vare på byen og samtidig sikre areal til industri og anna næring, utan at det kjem i konflikt med kvarandre. Men det krev at bystyret ikkje tillet utbygging mot vest, men prioriter arbeidet med nytt næringsareal som vender bort frå by og busetnad. Ved mi underskrift krev eg: at Flora Bystyret forkastar det vestlege alternativet i planen for Floralandet Nord at Flora Bystyret løyser behov for næringsareal både på kort og lang sikt ved å velje område som ikkje er i konflikt med bybilde og busetnad Aksjonsgruppa leverte ca. 860 underskrifter til varaordførar KLAGE: Aksjonsgruppa Skjønn er vår by vil klage på vedtak og ber fylkesmannen underkjenne vedtaket. Grunnlaget for klagen er at fleirtalet i Florø bystyret har fatta eit vedtak einsidig på basen sine behov. Fleirtalet i bystyret har ikkje tatt omsyn verken til Florø sitt særpreg som by eller til store delar av innbyggarane sitt bumiljø. Medan dei fleste samfunn i dag legg vegar, industri og næringsareal vekk frå sentrum og bustadområde, har Flora bystyret fatta vedtak som inneber utbygging inn mot bykjerna. Dette til tross for at vi har langt større og meir eigna areal i aust og nord (Grønenga og eller/treøya) som også er eit meir framtidsretta alternativ. Eit område som vil medføre eit klart skilje mellom by, bustader og næring og som likevel vil ha kort veg til arbeid. Vi vil også i vår klage legg vekt på den demokratiske prosessen. Vi vil påstå at samrøre mellom sentrale politikarar og basemiljøet, kombinert med trussel, har vore eit viktig grunnlag for vedtaket 1

80 den Vi vil be fylkesmannen undersøkje desse maktforholda og korleis dei har påverka utfallet av saka. Vi vil aogså peike på at fleirtalet i bystyret ikkje har den ringaste oversikt over den totale belastning som den planlagde utviding av basen og Westcon si satsing på riggvedlikehald vi få. Dette fordi desse to sakene blir behandla åtskild. Viser til Firdaposten der det i Sweco si analyse om støy blir peika på behovet for ei samla støyvurdering av Westcon og basen. Westcon sin søknad kjem ca. 14 dagar etter at Bystyret sluttbehandla Florelandet Nord. Departementet sine retningsliner krev at den totale støybelastinga skal vurderast. Dette er ikkje gjort. Kva så med andre konsekvensar som landskapsendring, lysforureinging, støv og andre belastingar? Vi meiner at bystyret sitt vedtak ikkje er gyldig då dei ikkje har gjennomført ei totalanalyse av konsekvensane ved utvida industriell aktivitet i dette avgrensa området. Alle har visst at Wescon vil komme med søknad og det har vore jobba aktivt for at kystverket skulle utvide leia. Difor er det ekstra ille at bystyret ikkje har lagt til rette for ei samla vurdering av fylgjene av utbyggingane, men kun har vurdert dette bit for bit. Vi meinar at bystyret i praksis har valt ei vestleg løysing. Fleirtalet i bystyret hevdar at dei ved dette vedtaket legg til rette for både aust og vest, og at Rota ikkje blir utbygd. Dette meiner vi ikkje er realistisk, basert både på eigedomsforhold, store investeringar, stor landskapsendring og tidlegare erfaringar. Vi vil også påpeike at Flora kommune i Nasjonal vegplan har som første prioritering veg over Terøya og nordover. I reguleringsplanen Florelandet Nord vel dei ei satsing som ikkje støttar opp om kommunen si eiga prioritering i Nasjonal vegplan. Aksjonsgruppa skjønn er vår by vil grunngje og dokumentere vårt klagepunkt med følgjande moment: 1. Vest eller aust eller begge deler? Bystyret sitt flertall seier at vedtaket legg til rette for utbygging både aust og vest. Dei seier også at det ikkje blir vidare utbygging vestover. Det er all grunn til å så tvil om haldet i dette. For det første har INC eigarinteresser på Rota. For det andre er det realistisk å tru at dei vil bruke pengar i aust seinare når dei først legg ned meir enn 500 mil i vest? Er det grunn til å tru at det vil vere lettare for politikarane å seie nei etter ei slik investering enn ved noverande naturgitte grenser? For det tredje har ikkje basen gitt nokon som helst garantiar for at dei ikkje vil prøve å få til vidare utbygging vestover. Dei har rett og slett vore tause til spørsmål i bystyret om dette. Sist basen føretok ei omstridt utviding vestover til dei grenser dei har i dag, vart det sagt av dei at det ikkje var aktuelt å gå vidare vestover. Den gongen vart dei naturlege skjermingar mot bebyggelse som var lagt inn som føresetnader i etableringa av basen nedbroten. For det fjerde er det samfunnsmessing rett å legge til rette for store naturinngrep både i aust og vest? Slepp ein først basen vest over sundet med bru og store inngrep så betyr det i realitet ei industriutvikling inn mot bykjerna og bustadsområdet bit for bit. Det faktum at eigarinteresser i basemiljø har kjøpt deler av Rota for fleire år sidan indikerer ein klar strategi om å satse mot vest, og ein kan stille også kritiske spørsmål ved det akutte behovet no. Vi undrar oss over at dette ikkje har vore nemnt i debatten verken av politikarar eller media. Det gir sterk indikasjon om at presset om å gå vidare mot vest ikkje er over dersom dette bystyrevedtaket blir ståande. 2

81 2. Den demokratiske prosessen Det er ei gjengs oppfatning i Florø at dette vedtaket er fatta på bakgrunn av dei tette bindingane det er mellom toppane i Høgre og Arbeiderpartiet og basemiljøet. Sjølv om mange i Høgre og AP har gått frå som ugild i bystyret så har dei utan tvil påverka den interne prosessen i desse partia. Sterke krefter i desse partia har tatt standpunkt før dei formelle høyringane. Det er all grunn til å tru at dette vedtaket er fatta på grunnlag av kjennskap, venskap og lovnadar lenge før den politiske prosessen starta. Vi kjenner til at sentrale politikarar i desse partia har øvd stort press på andre politikarar for å stemme for vestalternativet. Vi kjenner også konkret til at gruppeleiar i Ap greip inn i innkalling til bystyremøte slik at ein lovleg valt vararep. innkalla av administrasjonen (som var mot det vestlege alternativ) fekk kontrabeskjed og at gruppeleiar kalla inn ein anna i staden (som var for det vestlege alternativet). Vi kjenner også til eit intenst arbeid i heile prosessen for å binde bystyregruppa til Ap for å gå vest, allereie den 12. mars. Det er også ålment kjent at ein av baseeigarane direkte trua bystyrerepepresentant, Hillmar Eliasson i bystyret 12 mars, med at firma hans skulle misse arbeid fordi han var mot utbygging vestover. Dette kjenner både rådmann og pressa til. I Firdaposten kunne alle lese korleis INC direkte greip inn i Ap sin behandling og det presset dei ville legge på AUF sin representant. Alle desse forholda gjer at det er all grunn til stille spørsmål ved den demokratiske prosessen. Det skulle sterk ryggrad til hos dei politikarane i Høgre og AP som skulle tore å gå mot. Vi erfarte også at mange med tilknyting til basen var mot vestleg utbygging, men ikkje torde skrive namnet sitt på underskriftslister. Dei var redd for personlege konsekvensar. 3. Konsekvensar ved å gå vest i forhold til gevinsten I siste avsnitt har vi peika på at ein ikkje har oversikt over dei totale konsekvensane pga. ei bit for bit planlegging. Det er heller ikkje gitt noko tall på kor mange arbeidsplassar denne utbygging vil gje. Difor kan ein heller ikkje sette fordelar opp mot ulemper. At politiakarar drøymer om ei lykkeleg samrøre mellom næring og bustader på desse øyane ser vi på som utopi også sett i lys av ei planlagt riggkai ved Westcon. Kva støynivå skal dette bustadfelte tåle? Ei vestleg utbygging vil også gje basen monopol på næringsareal og kontroll med kven som får etablere seg. Og ikkje ei utbygging som vil komme heile næringslivet i Florø til gode. Sluttkommentar: Det er Skjønn er vår by si klare oppfatning er at vedtaket om å tillate vestleg utbygging betyr starten på å øydelegge Florø sitt særpreg, i realiteten eit val om å la industriutbygging skje mot by og bustader. Som ein i bystyre utalte «gjere Florø om til eit nytt Høyanger». Det vil også betyr større monopol og større makt til basemiljøet. Ved velje det austlege alternativ, som mindretalet gjekk inn for, vil ein legge til rette for eit framtidsretta alternativ som ikkje kjem i konflikt med by og busetnad. Eit alternativ som ville ha tilslutning blant Florø folket. Eit alternativ som ville gje heile næringslivet i Florø mulegheit for utvikling. Florø den For aksjonsgruppa Bjørg Mikalsen (sign.) Siri Sande (sign.) Lars Gunnar Waage (sign.) Randi Fløholm (sign.) Trude Nybø (sign.) Kjartan Kvellestad (sign.) Brage Waage (sign.) 3

82 Fra: haakon.breien Sendt: Til: Postmottak Kopi: Thorleif Jakobsen Emne: Klage frå Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane gjeldande Florelandet Nord Vedlagt finn de Naturvernforbundets klage i saka gjeldande "Områdeplan Florelandet Nord". Sendinga består av til saman fire dokument: 1. Klageskriv frå Naturvernforbundet gjeldande Florelandet Nord februar Brev frå Statoil til Naturvernforbundet om utviding av Fjordbase 3. Høyringsfråsegn frå Naturvernforbundet om Florelandet Nord juni Høyringsfråsegn frå Naturvernforbundet om Florelandet Nord november 2013 Vi ber om at samtlege dokument blir journalført og vidaresendt til Fylkesmannen som Naturvernforbundets klagedokument. Vi ber også om å få dette stadfesta frå dykk. Med venleg helsing Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane Haakon Breien, fungerande sekretær

83 0159 Oslo utviklingsplaner i Florø. Naturvernforbundet stiller en rekke spørsmål i brevet, særlig i tilknytning til Fjordbase sine Vi viser til brev datert 18. mars, samt telefonmøte 1. mars. Vår dato: 2. mai 2013 NO Selskap Postadresse Besøksadresse Telefon Internet Enterprises Norge 4033 Stavanger Telefax The Register at Business NO-4035 Stavanger Forus Statoil ASA Forusbeen www statollcom Direktør for Logistikk og beredskap, Statoil Gunnar Breivik Med vennlig hilsen Vi setter pris på den gode dialogen vi har hatt så langt, og håper å fortsette denne. partene. Vi kan imidlertid bekrefte at krav knyttet til helse, miljø og sikkerhet er en del av vilkårene i på andre områder; dette er forretningsmessige vilkår som inngår i det kommersielle forholdet mellom Vi ønsker ikke å gå inn i kravene som stilles i nåværende og fremtidige kontrakter, hverken til miljø eller baseledelsen nå ønsker å få regulert. Statoil har ikke anledning til å legge føringer for måten basen miljøvennlig som mulig. Vi er imidlertid hverken part eller partner i den utvidelsen av Fjordbase som driver på, utover det som har med vår kontrakt å gjøre. Vi har tillit til at kommunen og de andre det er et ansvar vi tar på største alvor. Vi er opptatt av å sikre at vår aktivitet drives så forsvarlig og aktørene i planprosessen sikrer en forsvarlig prosess og fatter et forsvarlig vedtak. Statoil er bevisst det samfunnsansvar som følger av å være en ledende aktør i petroleumsindustrien, og dekker. Det inbefatter all den aktiviteten som går fra rørlageret, både til norsk sokkel og globalt. har i dag, og på det nåværende tidspunkt ser vi ingen økning i behovet i umiddelbar fremtid. Dette kan kontrakter på basetjenester. Vi har imidlertid ikke signalisert et utvidet behov sammenholdt med det vi seilingsmønsteret legges opp. Per i dag har vi imidlertid ikke behov utover det som kontrakten allerede kontraktene som vi har på basetjenester. Vi har på generelt grunnlag en målsetning om å tildele kontrakter i reell konkurranse. Det gavner både Statoil, leverandørene våre og samfunnet for Øvrig, og tilstrebes også i dette tilfellet Vi vil gjøre en konkret vurdering av det fremtidige behovet i forbindelse med inngåelse av nye naturligvis endre seg i tråd med endring i hvordan basestrukturen i selskapet er og hvordan På spørsmålene knyttet til baseutvidelse kan vi si at Statoil sin kontrakt med baseselskapet løper til MiljØhuset Grensen 9 B Norges naturvernforbund Statoil

84 Oslo, 10. juni 2013 Flora kommune Markegata Florø Florelandet Nord høringsuttale Vi viser til Flora kommunes planprosess for Florelandet Nord med høringsfrist 10. juni Naturvernforbundet ser at oljeaktiviteten langs store deler av norskekysten har ført til nedbygging av betydelige naturområder i kystlandskapet. Denne form for arealbruksendringer i enkelte regioner ser ut til å øke i omfang, på bekostning av naturmangfoldet og andre samfunnsmessige verdier. På denne bakgrunn, og med vårt tidligere innspil til pågående planprosess i Flora kommune som utgangspunkt, anser Naturvernforbundet seg som part i saken og ønsker å gi vår uttalelse. Naturvernforbundet ser på saken ut fra et veivalgssynspunkt der man på den ene siden kan velge en kortsiktig og irreversibel arealbruk til en tidsavgrenset industri på bekostning av dyrebar kystnatur, eller på den andre siden kan legge et langsiktig byutviklingsperspektiv til grunn og gi Florø by og dens omgivelser valgmuligheter de kommende generasjoner. Framdrift i saksbehandlingen I Flora kommunes oversendingsbrev av framgår det at det mangler vesentlige rapporter i plandokumentasjonen, og at disse skal innarbeides i en revidert KU i juli og at planen vil kunne vere klar til endeleg vedtak i løpet av august. Naturvernforbundet legger til grunn at den reviderte KU-rapporten også skal høres og vil med dette be om å få den reviderte KU-rapporten til uttale med rimelig høringsfrist i samsvar med gjeldende praksis før en videre behandling av hele plandokumentet. Vi stiller oss således undrende til Flora kommunes opplegg for videre saksbehandling ut fra deres formulering at planen vil kunne vere klar til endeleg vedtak i løpet av august.. Dersom man legger opp til en videre saksbehandling uten at vesentlige rapporter er gjort tilgjengelig gjennom høring, vil dette eventuelt være grunnlag for klage etter Forvaltningslova. Mangelfull konsekvensutredning for natur. Krav om utsetting av plansaken Naturvernforbundet har vurdert rapportene fra Nordplan og Rådgivende biologer. I KU-rapporten fra Nordplan står følgende: «4.1 Terrestrisk miljø Flora kommune har utført registreringsarbeid for planområdet. Det vert vist til «Prioriterte viltområde i Flora kommune» (Jf. Vedlegg 10) og «Landskapsanalyse Rota, Grønenga og Brandsøya», utarbeidd av Yvonne Løvseth og datert (jf.vedlegg 2). KU-arbeidet for tema naturmiljø på land ventar på rapport som vert utarbeidd av Rådgivende Biologer AS vår Grunna problem med å utføre feltsesong på vinter, må denne rapporten leggast til det samla KU-arbeidet før endeleg godkjenning av plan.» Adresse: Miljøhuset Grensen 9 B, 0159 Oslo Telefon: Faks: E-post: naturvern@naturvern.no Internett: Bank: Org nr:

85 Naturvernforbundet er enig med Nordplan i vurderingen av manglende plandokumenter som må være på plass før endelig behandling og vi mener at dette i praksis vil gjelde Flora kommunes videre behandling av hele planen. Primært ønsker vi at bystyret avviser saken, sekundært må hele plansaken utsettes til en endelig, revidert KU-rapport foreligger og at hele plansaken deretter må ut på ny høring. I så måte ønsker Naturvernforbundet å uttale seg på nytt, før en videre behandling av planen. Naturvernforbundets uttale Vår uttalelse vil i det følgende ta sitt utgangspunkt i 1-1 og 1-8 i Plan- og bygningsloven der det heter: 1-1. Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. I tillegg er vår uttalelse basert å Naturmangfoldsloven, særlig I den forbindelse understreker vi Naturmangfoldlovens formål der det heter: 1. (lovens formål) Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Naturvernforbundet kan ikke se at det framlagte planforslaget og de tiltak som fremmes er i tråd med de viste lovformuleringer over. Fuglefauna Naturvernforbundet har i brev til Flora kommune av uttalt følgende: Naturvernforbundet viser til Klima- og forurensningsdirektoratets rapport Sårbarhet for særlige verdifulle områder 1. Rapporten viser at områdene mellom Bremanger og Ytre Sula er i kategori RØD og viser blant annet at sjøfuglbestandene er svært utsatt i disse områdene. Gjeldende planområde for Florelandet Nord er enten direkte del av dette området, eller grenser like inntil. Dette bør tillegges avgjørende vekt i den videre planleggingen. I tillegg til funnene i rapporten, er vi kjent med at gruntvannsområdene mellom eksisterende oljebase og øya Rota er overvintringsområde for ulike sjøfuglarter. I områdene på og ved øyene Grøneng og Litle Terøy finnes en rekke fuglearter, mange av dem hekkende. Likeledes er det kjent at minst et par havørn hekker på Terøy, der man også både 1 Oslo, 11. mai

86 på østsiden og videre vestover fra øya finner gruntvannsområder mellom holmer og mindre øyer som fungerer som vinteroppholdslokaliteter for sjøfugl. De siste års sjøfugltellinger langs Vestlandskysten, gjennomført av fylkesmannsembetene i Hordaland og Sogn og Fjordane, er entydige og klare i sin dokumentasjon av kollaps når det gjelder hekking og reproduksjon for en lang rekke sjøfuglarter. De områdene som inngår i planforslaget til utvidelse av basearealet er således viktige deler av den naturkapitalen som samlet sett må være intakt for å kunne håpe på en revitalisering av sjøfuglarter lokalt. Naturvernforbundet kan ikke se at forhold knyttet til fuglefaunaen i planområdet er faglig vurdert i de plandokumenter og rapporter som er framlagt i saken. Naturvernforbundet anser dette som en svikt i utredningene og at det i saken ikke er grunnlag for videre beslutninger, før det er foretatt en grundig vurdering av disse forholdene. Friluftsliv Hele det foreslåtte planområdet er også viktige frilufts- og båtutfartsområder. Et særlig viktig forhold er at områdene er bynære og lett tilgjengelige både med seglbrett, kajakk, robåt, seilbåt og motorbåt. Dette gjelder særlig aktiviteter i sommerhalvåret, men i økende grad benyttes disse nære sjøområdene til Florø også til ulike båt- og turaktiviteter i høst- og vinterhalvåret. Naturvernforbundet kan ikke se at det i plandokumentene er presentert tillitsvekkende føringer, utredninger, analyser, kvantifiseringer og konkrete tiltak som skal sikre framtidig friluftsliv og tilgang til Florø bys indre skjærgård. Naturvernforbundet ber derfor om en ny gjennomgang av hele arealbruken i disse bynære områdene med særlig vekt på motsetningene mellom kommunens mål om en kraftig befolkningsvekst de kommende årene og planlagt parallelt bortfall av bynære friluftsområder dersom foreliggende plan vedtas. Litle Terøy og Terøy Naturvernforbundet ønsker å rette et særlig blikk mot Litle Terøy og Terøy. Dette fordi dette er den mest perifere øygruppen i planområdet, sett fra Florø. Med utgangspunkt i den samme argumentasjonen som vist i kapitlet om Friluftsliv over, oppfordrer Naturvernforbundet på det sterkeste om at hele Litle Terøy og Terøy får beholde sin status som LNFområde. Vi mener det vil være et klokt strategisk trekk å beholde en natur- og friluftskapital i dette fjordbassenget for å trekke til seg framtidige tilflyttere og for å beholde et intakt øymiljø i denne delen av fjorden. Vi legger også avgjørende vekt på at det hekker havørn på Terøy og at denne fredete arten har rett på et intakt hekke- og leveområde, jamfør Naturmangfoldsloven. Vi kan heller ikke se at det er utført noen form for innhenting av kunnskap gjeldende for Litle Terøy og Terøy, slik Naturmangfoldsloven krever. Naturvernforbundet kan således ikke se at det finnes hjemmel for å endre planstatus for Litle Terøy og Terøy og vi ber om at det utarbeides en uhildet en juridisk betenkning omkring dette spørsmålet, dersom Flora kommune likevel velger å endre planstatus for Litle Terøy og Terøy.

87 Støy Vi viser her til Nordplans ROS-analyse kapittel Dette kapitlet bygger på støyrapport fra konsulentselskapet Sweco og viser støymålinger og beregninger. Naturvernforbundet deler de vurderinger som framkommer og vil be om at det innføres krav om bruk av landstrøm 24 timer i døgnet for alle fartøyer som ligger til kai. I tillegg vil vi be om at det innføres krav om at fartøy som skal til og fra oljebasen, både eksisterende og eventuelt nye kaiområder, eller ligger på vent i havneområdet, kun skal benytte elektrisk energi for å drifte maskineri til seiling, eller ventefunksjon. Vi ber om at det settes en grense vest i havnedistriktet, for eksempel ved Stabben fyr, og at disse bestemmelsene skal gjelde øst for denne grensen for eksempel fra I tillegg ber vi om at det stilles krav om at alle hjelpemidler på basen så som trucker, kraner osv. skal være elektriske og lydløse. Naturvernforbundet kan ikke se at det er foretatt noen form for støyvurderinger i forhold til fugle- og dyreliv i området, ei heller resonans/ekko fra fjellene på nordsiden av fjorden fra Grøneng. Vi ber derfor om at det blir gjennomført en slik vurdering før en videre behandling av planforslaget gjennomføres. Støy totalbildet for Brandsøy, Grøneng, Terdal og Florø På Klifs nettsider finner man per juni 2013 blant annet følgende informasjon om støy: Helseskadelig støy Støyreduserende tiltak Regjeringen har satt to mål for støyreduksjon: 1) Støyplagen skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til ) Antall personer utsatt for et støynivå på over 38 desibel innendørs skal reduseres med 30 prosent innen 2020, i forhold til Støy er en stor helsebelastning for svært mange mennesker, spesielt i byer og tettsteder. Tiltak mot støy er påkrevet der nivåene er for høye. De nye støykartene avdekker problemområdene og gjør lokale myndigheter bedre i stand til å sette inn treffsikre tiltak mot støy, sier Audun Rosland direktør i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Støykartene er et nyttig verktøy for kommunene som har ansvaret for å lage handlingsplaner mot helseskadelig støy. Handlingsplaner for byområdene skal utarbeides innen utgangen av Naturvernforbundet kan ikke se at den foreliggende ROS-analysen drøfter det totale støybildet for området Brandsøy, Grøneng, Terdal og Florø. Det foreliggende støymateriale avgrenses kun til de to aktuelle utbyggingsområdene i plandokumentet og dette er en betydelig svakhet ved ROS-analysen.

88 Naturvernforbundet er kjent med at det er et omfattende støybilde i hele dette området og at dette støybildet er planlagt økende, uten at dette framkommer. Bare den siste tiden er det kommet melding om at helikoptertrafikken til og fra Florø lufthamn skal øke med 10 %, men så vidt vi er kjent med er ikke den tilsvarende støyøkningen presentert. På bakgrunn av dette legger Naturvernforbundet til grunn at det blir utarbeidet en total støyvurdering og handlingsplan for området Brandsøy, Grøneng, Terdal og Florø innen utgangen av 2013, slik Klif har bestemt, at det i denne handlingsplanen blir lagt inn prognoser for støyutviklingen for området de neste 30 årene og at dette materialet inngår som del av beslutningsgrunnlaget for videre planarbeid. Gjeldende overordnet planverk Så vidt vi er kjent med er gjeldende overordnede planverk for deler av Florelandet Nord nedfelt i følgende kommunedelplan: KOMMUNEDELPLAN FOR FLORELANDET BRANDSØY Kommunedelplanen ble vedtatt av Flora bystyre i 2007 og sier blant annet følgende: «3.2 Korleis skal byen formast I samband med kommuneplan er ungdom i etableringsfasen spurt om kva dei vil leggja vekt på ved etablering og Florø, samt kva byen sin eigenart er. Dei trekk fram dette med ein kompakt by med lett tilgang på friluftsareal, gode utforma uterom og gode kommunikasjonar til sentra i distriktet, samt ut

89 av kommunen. Som ide støttar kommuneplanen sine intensjonar opp om dette og samsvarer godt med dei miljømål og samfunnsmål som ligg her.» Deler av planområdet for Florelandet Nord er inkludert i kommunedelplanens planområde slik dette framkommer på kartet over her. I tillegg dekker Florelandet Nord Grønenga og i en senere fase Terøy, slik vi forstår saken. Slik Naturvernforbundet leser de to plandokumentene er de på vesentlige punkt til dels betydelig motstridende. Dette bidrar til å svekke tilliten til overordnet og helheltlig planlegging og forutsigbarhet, noe vi anser som et alvorlig samfunnsforhold. Hovedbegrunnelsen for dette er å finne i at man fra kommunens side ikke ser ut til selv å ha lagt premissene for planforslaget gjeldende for Florelandet Nord, men er blitt ledet inn i en situasjon av sterke interesser der man til syvende og sist ser ut til å måtte velge mellom pest, eller kolera. En annen begrunnelse for vårt syn er å finne i sitatet fra kommunedelplanen over her, kapittel 3.2. Korleis skal byen formast, der man viser til undersøkelser som blant annet understreker dette med ein kompakt by med lett tilgang på friluftsareal, gode utforma uterom.. Som ide støttar kommuneplanen sine intensjonar opp om dette og samsvarer godt med dei miljømål og samfunnsmål som ligg her. Naturvernforbundet kan ikke se at planforslaget Florelandet Nord tar opp i seg noen av de grunnleggende kvalitetselementene som vektlegges i kommunedelplanen. Så vidt vi er kjent med arbeider Flora kommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune for å legge til rette for å få ungdom med utdannelse til å flytte tilbake. Det legges her stor vekt på kvaliteter som tilgang på boliger, barnehager, skoler, kommunikasjon og ikke minst natur- og friluftslivsområder i nærmiljøet, slik dette blir understreket i undersøkelsen referert i kommunedelplanen. Planforslaget for Florelandet Nord er, slik vi ser det, i praksis det stikk motsatte av de kvalitetselementer ungdom i etableringsfasen etterspør og også det motsatte av det arbeidet som gjøres for å få nyutdannet ungdom tilbake til Flora kommune. Man legger opp til en rasering av Florø og Brandsøys nære natur- og friluftsområder for å etterkomme en industri som vil ha en svært begrenset levetid. Naturvernforbundets dialog med Statoil viser et sviktende plangrunnlag for Florelandet Nord Naturvernforbundet har det siste halvåret vært i dialog med Statoil ved direktør for logistikk og beredskap, Gunnar Breivik. Dialogen har vært knyttet til gjeldene plansak for Florelandet Nord. I den forbindelse viser vi til vedlagte brev fra Naturvernforbundet til Statoil av og brev fra Statoil til Naturvernforbundet av I sistnevnte brev skriver Statoil blant annet følgende: Vi har imidlertid ikke signalisert et utvidet behov sammenholdt med det vi har i dag, og på det nåværende tidspunkt ser vi ingen økning i behovet i umiddelbar fremtid Det innbefatter all den aktiviteten som går fra rørlageret, både til norsk sokkel og globalt. Denne dokumentasjonen viser at Statoil har tatt sin beslutning og at grunnlaget for hele planforslaget faller bort. Naturvernforbundet vil på bakgrunn av dette kreve at planforslaget

90 Florelandet Nord blir avvist, eller endret fra å være en arealplan for oljeindustrien til å bli en mangfoldig plan for framtidig by-, natur- og områdeutvikling. Informasjonen fra Statoil viser at både Nordplan sin Konsekvensutredning for Florelandet Nord og PwC sine prognoser for vekst på Fjordbase, slik disse er presentert som begrunnelse for hele plansaken, er direkte feil. Naturvernforbundet krever derfor at disse to vesentlige dokumentene i plangrunnlaget trekkes tilbake og erstattes av oppdatert dokumentasjon og vurderinger. I tillegg til informasjonen i nevnte brev fra Statoil er det kjent at Statoil tidligere i år har besluttet å flytte andre baseaktiviteter fra Fjordbase, noe som frigjør areal på eksisterende oljebase og således ytterligere svekker det påståtte behovet for en videre utvidelse av baseområdet. Disse forholdene underslår også lokale politiske argumenter om å rasere Florøs indre skjærgård for å konkurrere med andre baser der Statoil allerede har besluttet å etablere seg videre, etter prinsippet ødelegg først spør om behov etterpå. Samtidig framgår det av vår dialog med Statoil at man ønsker seg en global oljerørbase der samtlige av Statoils oljerør skal innom denne basen før de sendes videre ut til Statoils aktiviterer i hele verden. Denne informasjonen framkommer ikke i plandokumentene og er således en svikt i forutsetningene for selve arealplanleggingen. To hovedforhold knytter seg således til dette: 1. Statoil har ikke behov for mer areal 2. Dette inkluderer Statoils planer om en global oljerørbase. På bakgrunn av informasjonen fra Statoil oppfordrer vi Flora kommune om å legge seg på et mer realistisk og konkret nivå i den videre planprosessen og skrinlegge de omfattende naturinngrepene det legges opp til i planforslaget. Naturvernforbundet ber således om at eksisterende planforslag trekkes tilbake og erstattes av et nytt plankonsept basert på dokumenterte planforutsetninger. Mangelfull dokumentasjon om sysselsetningseffekt Så langt vi kan se, mangler det oversikt, realistiske prognoser og avtaler som viser hvilken sysselsetningseffekt som er tenkt oppnådd ved en eventuell etablering av 250 mål nytt industriareal. Vi registrerer at lokale politikere flagger hvor viktig denne siden av saken er, men vi kan ikke se noen form for konkrete planer, eller andre former for dokumentasjon og vi sitter således igjen med en oppfatning av at det bygges et lokalt luftslott. Et annet forhold er at Flora kommune tilstreber å fortette arealbruken i Florø by. Det planforslaget som er presentert for Florelandet Nord viser det stikk motsatte av den fortettingslinjen man ellers ønsker å benytte. Naturvernforbundet ber på bakgrunn av dette om at det blir utarbeidet et realistisk grunnlag for sysselsetningseffekt for hele tiltaket.

91 Båndlegging av areal til en tidsavgrenset industri Plandokumentene viser med all tydelighet at den arealbruken som foreslåes omdisponert til oljebaseaktiviteter vil båndlegge et særdeles stort og viktig byrom til en tidsavgrenset industri og at de inngrepene som foreslåes er irreversible. I praksis betyr dette at Fjordbase vil båndlegge store og vitale deler av framtidas Florø by, inkludert byens omgivelser i øst ved Grøneng, Terøy og Brandsøy og dermed redusere muligheten for senere valg. Manglende alternativer i planforslaget Flytende arealløsninger I planprosessen er flytende arealløsninger introdusert og det foreligger en forstudie om dette i plandokumentene. Naturvernforbundet mener at denne form for innovative løsninger vil være av stor lokal, nasjonal og internasjonal verdi å få planlagt og realisert, i tillegg til at man ved denne type løsninger kan oppnå minst to viktige forhold: 1. En flytende løsning vil utløse andre former for finansiering (prosjektet blir billigere enn tradisjonelle fyllinger) og framtidskompetanse, en vinn-vinn situasjon både for Fjordbase, Flora kommune og for storsamfunnet 2. En flytende løsning vil spare hele Florø bys indre skjærgård for store og irreversible naturinngrep og gi byens framtidige innbyggere mulighet til en mangfoldig byutvikling. Naturvernforbundet kan ikke se at en flytende løsning er presentert i plandokumentene ut over den foreløpige forstudien. Vi mener derfor at dette er en vesentlig svikt og mangel i plangrunnlaget og ber om at et flytende alternativ, inkludert finansieringspakke, miljø, energi- og andre samfunnsgevinster lokalt, nasjonalt og internasjonalt utredes, før man går videre i planarbeidet. Fjellhaller Så langt vi kan se, er det ikke presentert noen form for et gjennomarbeidet fjellhallalternativ for en eventuell arealutvidelse for oljebasen, slik man for eksempel har på Mongstad. Fjellhallalternativet er kun nevnt i Nordplan sin KU-rapport, men uten noen form for realitetsvurdering, slik vi har gjennomgått plandokumentene. Eksisterende baseområdet ligger ved foten av Brandsøyåsen med direkte innslag under Riksvei 5 fra sentrum av baseområdet. Denne type løsning vil, på samme måte som en eventuell flytende løsning, frigjøre eksisterende næringsareal, spare hele Florø bys indre skjærgård for store og irreversible naturinngrep og gi byens framtidige innbyggere mulighet til en mangfoldig byutvikling. Naturvernforbundet ser på dette som en vesentlig mangel ved planforslaget og ber om at dette alternativet blir utarbeidet før videre beslutninger for planområdet tas. Arealeffektivisering Naturvernforbundet kan med noe undring konstatere at det kan se ut til at den lokale oljeindustrien ikke i særlig grad er utsatt for noen form for krav om arealeffektiv bruk av eksisterende areal, før man åpner opp for ytterligere arealutvidelser med tilhørende naturødeleggelser. Nordplan viser i sin

92 KU-rapport (s. 26) til PwC som kun lister opp noen måter å håndtere rør på. Dette er etter vårt syn ikke tilstrekkelig. Naturvernforbundet vil på bakgrunn av dette be om at det utarbeides en effektiviseringsplan for eksisterende baseareal, før videre beslutninger for planområdet tas. Nasjonal samfunnsøkonomi Det vil være kjent at det finnes et betydelig tilgjengelig areal for lagring av oljerør i Sogn og Fjordane og Hordaland. I Sogn og Fjordane får vi opplyst at det finnes ca mål ubenyttet areal på det nye anlegget på Lutelandet, mens det på Mongstad til sammen er inntil åtte fjellhaller med tilhørende infrastruktur som kan benyttes til oljerørlagring slik vi forstår dette bildet. I så fall vil Naturvernforbundet mene at det er samfunnsøkonomisk uforsvarlig å etablere ytterligere nye arealer for lagring av oljerør i Florø, med den rasering av kostbar kystnatur dette vil medføre. Naturvernforbundet ber derfor om at det blir foretatt en helhetlig samfunnsøkonomisk analyse av arealbehov og arealtilbud om dette gjeldende for området Sogn og Fjordane og Hordaland, før en videre behandling av gjeldende planforslag i Flora kommune. Økonomisk verdi av planområdets natur- og kulturkvaliteter. Total Economic Value TEV Planprosjektet synes å være drevet fram av ønske om å øke inntjeningen til Fjordbase på bekostning av de store naturverdier som finnes i området. Denne form for kortsiktig, bedriftsøkonomisk motivasjon for å foreslå å sprenge og fylle ut betydelige, bynære gruntvannsområder og kulturlandskapskvaliteter, og dermed ødelegge verdifull kystnatur og kulturlandskap for almuen og andre samfunnsaktører- og verdier, er ikke akseptabel. Naturvernforbundet kan i så henseende ikke se at det i plandokumentene foreligger noen form for kvantifisering og analyse av hvilke økonomiske verdier som ligger i planområdet dersom arealet blir planlagt brukt til andre og mer mangfoldige og langsiktige by- og samfunnsaktiviterer enn en ensidig oljebasefylling. Vi kan heller ikke se at det finnes noen form for økonomisk kvantifisering av planområdets økonomiske verdi som urørt naturområde. Vi anser dette som en vesentlig mangel i plangrunnlaget og ber om at det blir gjennomført en analyse av disse vesentlige forholdene før man går videre inn i en beslutningsfase. Vi viser i denne sammenheng til rapporten Økonomisk verdsetting av havmiljø Anvendelse på havområdene i Lofoten-Vesterålen 2 fra Norges Fiskerihøyskole på oppdrag fra Miljøverndepartementet. I denne rapporten presenteres metodikk for økonomisk verdsetting av miljø, basert på konseptet Total Økonomisk Verdi1 (Total Economic Value; TEV), som ivaretar både bruksverdier og ikke-bruks verdier. Studien presenterer både de verdier som finnes i markeder, og de som ikke blir direkte omsatt. 2 Claire W. Armstrong, Viktoria Kahui og Margrethe Aanesen, Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø, NORUT, Tromsø, April, 2008

93 Hvordan sette en økonomisk verdi på natur? Rapporten peker på at det å gi naturmiljø en prislapp oppleves av mange som problematisk og til dels umoralsk. Et problem i dagens samfunn er at dersom det ikke settes en pris eller en verdi på naturen, vil naturen ofte prises lik null, noe som medfører at tap av natur ikke koster noe. I en slik sammenheng vil økonomisk utvikling i form av utbygging som skader eller reduserer naturmiljø alltid foretrekkes fremfor å bevare naturen. Å sette en pris på naturen er dermed med på å stille naturens verdi opp mot alternative verdier som oppstår med tap av natur som følge. Hvor gode slike verdsettinger er, vil alltid være et relevant spørsmål. Dersom verdsettingen av miljøet settes for høyt, vil dette kunne medføre at utvikling med påfølgende miljøtap som ville vært samfunnsøkonomisk forsvarlig, ikke blir gjennomført. Imidlertid så er det mest sannsynlig at man undervurderer miljøets verdi med de verdsettingsmetodikker som fins i dag. Det er imidlertid ikke slik at det kun er økonomisk verdsetting som er verdifullt for beslutninger. Også kvalitative, etiske eller andre vurderinger spiller en rolle i politiske beslutninger. Naturvernforbundet vil her vise til Naturmangfoldsloven der det heter: 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Naturvernforbundet mener at det er en grunnleggende svikt i plangrunnlaget at man ikke har utredet andre, helhetlige natur-, kultur og framtidsforhold enn de foreslåtte. Vi vil derfor be om at dette blir gjort, inkludert en økonomisk verdifastsetting av ulike modeller og scenarier for det gjeldende planområdet innenfor et tidsperspektiv på minimum 100 år. Naturvernforbundet vil derfor be om at det utarbeides en alternativ flerbruksplan for planområdet der man kvantifiserer og hensyntar så vel uberørt natur som friluftsinteresser på lik linje med næringsinteresser og andre byutviklingsforhold. En slik form for helhetlig plan bør ha et byutviklingsog framtidspespektiv og virke inkluderende. I denne sammenheng stiller vi oss bak fylkesmiljøvernsjef hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Nils Erling Yndesdal, sin kronikk i avisa Firda, 1. september 2012, der han blant annet skriver følgende: Av omsyn til allmenta og dei som kjem etter oss, er det viktig at berekraftig arealforvaltning skjer ut frå ei langsikti g og medviten tenking. Eit spørsmål både kommunane og Fylkesmannen bør stille seg om den enkelte planen kan vere: Er dette ein plan dei som bur her om 100 år, også ville ha slutta seg til? Manglende tidsperspektiv og etterbruksplan i plandokumentene Naturvernforbundet kan ikke se at de framlagte plandokumentene inneholder noen form for tidsperspektiv, prognoser, scenarier, eller dokumentasjon av den tidshorisonten oljebaseaktiviteten

94 vil pågå. Det er heller ikke mulig å finne noen form for etterbruksplan for baseområdet, eller krav om en slik plan, så langt vi kan se. Naturvernforbundet ser på dette som en vesentlig svikt i plangrunnlaget og vil be om at dette blir utarbeidet. Særlig er utarbeiding av en etterbruksplan et konkret tiltak som vi ber om blir gjennomført umiddelbart og før eventuelle videre beslutninger i plansaken tas. Habilitet Så vidt Naturvernforbundet er kjent med, er sammensetningen av Flora bystyre slik at det kan stilles spørsmål ved representanters habilitet i denne plansaken. Vi ber derfor om at Flora kommune får utarbeidet en uhildet gjennomgang av samtlige representanter og vara til Flora bystyre i forhold til hele INC-systemet, før en videre politisk behandling av planforslaget. Det er en kjent sak at flere lokale politikere har vært og/eller er ansatt hos INC, samt at flere av politikerene har, eller har hatt styreverv og/eller vært representert i INC-systemet på andre måter. Trolig kan også enkelte lokalpolitikere ha økonomiske interesser i selskapene i form av aksjer med mer og/eller representere andre selskaper som kan ha interesse av å få gjennomført foreliggende planforslag om Florelendet Nord. Tilsvarende er det også kjent at sentrale tilsatte i administrasjonen i Flora kommune har arbeidet i INC-systemet og vi ber også om en habilitetsvurdering av disse. Vi oppfordrer om at fylkesmannen, eller andre uhildede offentlige institusjoner foretar denne vurderingen og at denne kunngjøres i god tid før planforslaget behandles i politiske organer i Flora kommune. Hovedkonklusjoner Naturvernforbundet vil motsette seg planene om videre utvidelse av Fjordbase enten dette gjelder vestover mot øya Rota, eller østover mot øya Grøneng og videre nordover til Terøy og vi krever at hele planforslaget trekkes tilbake. Vi kan ikke se at det foreligger noen form for dokumentasjon eller behov som støtter Fjordbases utspill om et behov for mer areal til lagring av oljerør, verken i tilgjengelig dokumenter, eller på annen måte. Tvert imot sier Statoil i brev til oss av 2. mai i år at de ikke trenger mer areal til oljerørlagring. Det er også kjent at Statoil allerede har besluttet å trekke andre aktiviteter bort fra Fjordbase. Hele planen er derfor bygget på feil grunnlag og må avvises. For Naturvernforbundet kan det se ut til at man legger opp til en sektorplan for kortsiktig oljeaktivitet på bekostning av andre viktige, helhetlige og langsiktige samfunnsverdier. Dette er i så fall sterkt å beklage, ikke akseptabelt og i strid med Plan- og bygningsloven og Naturmangfoldslovens formål. Vi oppfordrer derfor Flora kommune om å se ut over den kortsiktige oljehorisonten og planlegge helhetlig for byen, byens omland, smart næringsutvikling og framtidige generasjoner for de neste 100 årene Det mangler fortsatt en fullstendig KU i saken og dersom bystyret ikke avviser planene må de i alle fall utsette behandlingen av dem inntil de nødvendige dokumenter foreligger.

95 Med vennlig hilsen Norges Naturvernforbund Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane Lars Haltbrekken -leder- Thorleif Jakobsen (sign) -leder- Vedlegg: Brev fra Naturvernforbundet til Statoil av Brev fra Statoil til Naturvernforbundet av

96 Flora kommune Markegata Florø Florelandet Nord høyringsuttale Vi viser til Norges Naturvernforbund si høyringsfråsegn frå 10. juni og til utlysing av ny høyringsrunde med frist i år. Vi vil med dette gje vår høyringsuttale. Plandokumentet bygger på uriktig grunnlag Heile planprosessen er i utgangspunktet tufta på ein udokumentert påstand om aukande arealbehov frå Fjordbase. Utover i planprosessen har det kome fram nye såkalla behov, nokre reelle andre rimeleg urealistiske. Naturvernforbundet har dokumentert at Statoil ikkje har behov for meir areal til lagring av oljerøyr i Florø, slik Fjordbase hevdar. Dette stadfesta Statoildirektør Gunnar Breivik i eit brev han sendte til Norges Naturvernforbund allereie 2. mai i år. I dette brevet skreiv Breivik mellom anna: Vi har imidlertid ikke signalisert et utvidet behov sammenholdt med det vi har i dag, og på det nåværende tidspunkt ser vi ingen økning i behovet i umiddelbar fremtid Det innbefatter all den aktiviteten som går fra rørlageret, både til norsk sokkel og globalt. Statoildirektør Gunnar Breivik stadfesta dette i ei tekstmelding han sendte til Naturvernforbundet 25. november, etter at vi bad om ei avklaring. 1

97 I tekstmeldinga heiter det: Vi har vel ikkje så mykje å tilføye i forhold til det som er sagt og skrive tidlegare. Gunnar Breivik. Naturvernforbundet meiner at Flora kommune og innbyggarane i byen bevisst er ført bak lyset av Fjordbase i denne saka, seinast i avisa Firda for kort tid sidan der Fjordbase hevda at Statoil har behov for meir areal på basen. Vi registrerer at Statoildirektør Gunnar Breivik i Firdaposten har uttalt at dei ikkje har behov for meir areal og at leiinga i Fjordbase uttalte til samme avis at dei ikkje var klar over dette! Det heile verkar særdeles oppsiktsvekkande, riv utgangspunktet og dermed hovudgrunnlaget for heile planen vekk, og framstiller Fjordbase som ein direkte useriøs aktør. Vi er også kritisk til kvifor det nemnde brevet frå Statoil til Naturvernforbundet ikkje er lagt fram som dokument i plansaka, endå brevet blei oversendt Flora kommune som del av vår høyringsuttale i juni. Vi ber derfor rådmannen om å legge brevet frå Statoil til Naturvernforbundet av 2. mai 2013 fram for Flora bystyre i desembermøtet. Vi krev vidare at Fjordbase umiddelbart offentleggjer all dokumentasjon som viser dei nye arealbehova dei hevdar å trenge. Dette gjeld både i høve Statoil og andre oljeselskap, og dokumentasjonen må tydeleg vise konkrete og tallfesta behov for meir areal frå oljeselskapa, slik Fjordbase påstår ligg til grunn for deira utvidingsplanar. Vi meiner at det ikkje er akseptabelt å halde slik dokumentasjon unna i ein så omfattande planprosess, heller ikkje om det eventuelt er under dekke av såkalla forretningsmessige tilhøve. Vi oppmodar også rådmann, ordførar og Flora bystyre om å få i hende denne dokumentasjonen, før vidare handsaming av plandokumentet Florelandet Nord. Dersom det viser seg at Fjordbase ikkje kan legge fram slik dokumentasjon før komande bystyremøte, fell grunnlaget for planen vekk. Vi oppmoder då Flora bystyre om å avvise heile planen Florelandet Nord, slik den ligg føre, og heller starte ein meir framtidsretta og heilskapleg byplanleggingsprosess. Framtidig nedgang i røyrvolumet som skal lagrast på Fjordbase. Krav om offentleggjering av dokumentasjon Naturvernforbundet har oppfatta Statoil og andre kjelder slik at 2012 var eit toppår i lagring og logistikk knytta til røyrhandsaming på Fjordbase og at aktivitet og volum forventast å gå ned i åra som kjem. Vi krev derfor at det leggast fram statistikk over røyrhandsaming ved Fjordbase for kvart år sidan denne aktiviteten starta. Vi krev også at det leggast fram kvantifisert oversyn over volum røyr som skal handsamast ut denne kontraktsperioden med Statoil (2015) og for komande kontraktsperiode. 2

98 Vi krev vidare at det leggast fram dokumentert oversyn over antal arbeidsplassar denne aktiviteten vil gje Vi krev også at det leggast fram dokumentert oversyn over kor stort areal røyrlagringsaktiviteten vil trenge og eit økonomisk kvantifisert oversyn over dei miljømessige tap (miljøkostnadane) eit eventuelt beslag av nytt areal i planområdet vil gje og kven som skal betale miljøkostnadane. Vi krev vidare at det leggast fram eit forpliktande arealeffektiviseringsprogram for denne aktiviteten på Fjordbase. Vi krev også at det blir stilt krav til Fjordbase om offentleggjering av kven som skal eige heile baseområdet i framtida og at Flora kommune sørger for at det blir eit lokalt eigarskap, alternativt at området blir tilbakeført til kommunen innan ei viss tid Vi krev til slutt at det utarbeidast ein forpliktande etterbruksplan for heile baseområdet, at dette dokumentet blir ein del av den vidare planprosessen og at dokument blir juridisk bindande. Planen er ikkje i samsvar med planprogrammet Plandokumentet og Flora bystyrets vedtak i sak 134/13 er ikkje i samsvar med planprogrammet som ligg til grunn for planprosessen. Naturvernforbundet ser på dette som eit avvik frå Plan- og bygningslova og vi kan heller ikkje sjå at dette kan vere i tråd med god forvaltningsskikk. Snikinnføring av ny vegtrasè Naturvernforbundet er derfor samd med Fylkesmannen som i si høyringsfråsegn frå juni peika på at det er eit misforhold mellom det som blei sagt i planprogrammet; nemleg at ein skulle legge opp til val mellom ulike alternativ, og det som no planen legg opp til; nemleg å gå for full utbygging, slik rådmannen oppsummerer dette i sitt saksdokument 134/13 side 5 og som er vedteke av Flora bystyre. Vi reagerer særleg på følgande uttale henta frå det samme saksdokumentet (side 5): og arealet på Grønenga er tiltenkt reserveareal og som springbrett/utløysande faktor for å legge til rette for ein kystvegtrasè. Her har rådmann og bystyret snikinnført ei ny og omfattande vegsak utan at denne saka er presentert verken i planprogrammet, eller i plandokumentet som var på høyring før sommaren. Å utan vidare brått introdusere eit omfattande vegprosjekt utan at dette på førehand er gjort kjend, er i strid med Naturvernforbundet si forståing av Naturmangfaldslova, Plan- og bygningslova og Forvaltningslova. Vi tillet oss derfor å spørre kvifor ei så omfattande vegsak ikkje var med i det opprinnelege planprogrammet? 3

99 Naturvernforbundet protesterer mot denne form for planlegging og ber om ei snarleg avklaring på om Flora bystyre har endra standpunkt for trasèvalget for 45- minuttarsregionen? Går Flora bystyre og Kystvegprosjektet no inn for veg over Grøneng og Terøy i staden for frå Grov og nordover, slik vegprosjektet vitterleg er presentert og som seinast var handsama av samferdsleutvalget i fylket og kringkasta i NRK Sogn og Fjordane? Når blei i så fall dette vedteke og av kven? Er samferdsleutvalget i Sogn og Fjordane fylkesting i så fall orientert om at Flora kommune no vil endre heile trasèvalget for 45-minuttarsregionen? Vi ber om at desse spørsmåla og svara på dei blir innarbeidd i den vidare planprosessen snarast råd og lagt fram for Flora bystyre i desembermøtet. Feilinformasjon om flytande arealløysingar I følge rådmannens oppsummering av innspel i forrige høyringsrunde, framkjem følgande informasjon: Arealeffektivisering, fjellhall og flytande næringsareal Fylkeskommunen og Fylkesmannen rår sterkt til at flytande næringsareal blir utgreidd som reelt alternativ. Rådmannen meiner at dette vanskeleg let seg gjere i denne planen. Ei flytande arealløysing til slikt formål er ikkje prøvd før og utviklinga ikkje kome langt nok til at det kan fremjast som eit reelt alternativ. (Vår understreking) Naturvernforbundet meiner at dette er direkte feilinformasjon. Det finnast både ein ferdig utbygd flytande oljebase og ein flytande flyplass begge to i Japan. Dette er rådmannen og også plangruppa kjende med. I tillegg finnast det kompetanse på området i Norge og vi finn ei rekke flytebruer i hele verda med tilgjengeleg teknologiløysingar den næraste er Nordhordalandsbrua. Det er heller ikkje ukjend at det i åresvis har vore nytta alt frå flytande kvalkokeri i Sørishavet, flytande sildoljefabrikkar (MS Clupea i Bremanger på 1950-tallet) og til dømes under 2. verdskrig ved invasjonen i Normandie for ikkje å nemne flytande oljeplatformer! Ved å framstille det flytande basealternativet på den måten som er valgt, er Naturvernforbundet redd at det skapast eit inntrykk av at denne type løysingar ikkje er realistiske og dermed at det festar seg ein skepsis. Dette er svært uheldig både av omsyn til Florasamfunnet si framtid (næringsutvikling, arealbruk, miljøkvalitet osb) og ikkje minst i høve den innovasjonskraft og omdømme Flora kommune kan skaffe seg ved å nytte denne teknologien. Rådmannens konklusjon og informasjon til bystyret er såleis, etter vårt skjønn, fatta på sviktande grunnlag og gjev diverre ikkje grunnlag for å vurdere eit flytande alternativ på lik linje med fylling i sjø. Tilsvarande argumentasjon er nytta som grunnlag for ikkje å inkludere fjellhallar som alternativ. Dette beklagar vi. Imidlertid ser vi positivt på at det i plandokumentet er teke til orde for å utgreie vidare eit flytande alternativ til steinfyllingar i grunne sjøområder. 4

100 Manglande informasjon om det totale støybildet i Florø-Brandsøyområdet Støy er karakterisert som eit undervurdert miljøproblem og i Statistisk Sentralbyrås notat frå 2011 Støyplage i Norge. Dokumentasjon av metode, heiter det i samandraget: Støy virker sjenerende, kan påvirke søvnkvaliteten og være medvirkende årsak til forhøyet blodtrykk og stress (WHO 2009, 2011). Støy er et av de store gjenværende miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge 1. I Florø-Brandsøyområdet finnast det allereie ei rekke støykjelder som i tillegg til variabel støy frå biltrafikk i vekslande grad pregar kvardagen til dei om lag innbyggarane i området Florø-Brandsøy. Nokre hovudkjelder for støy er såleis: Fjordbase (døgnkontinuerleg støy, inkludert helgedagar) og West Con i nord EWOS i sør-vest (døgnkontinuerleg støy, inkludert helgedagar) Florø Lufthamn i sør (aukande helikopter- og flystøy for tida mellom om lag klokka 06:00 og 23:30) I plandokumentet ser støyrapporten ut til kun å omfatte mogleg støy frå eventuelt komande støykjelder. Dette er ikkje godt nok. Ved vidare utbygging av Fjordbase vestover, tilliks med eventuell utbygging for anna næringsverksemd austover, ser Flora kommune ut til å legge opp til næringsverksemd som vil medføre auka støyplager i tillegg til dei som allereie finnast. Florø by og Brandsøyområdet vil såleis bli omringa av relativt sterke og til dels døgnkontinuerlege støykjelder der ein legg opp til auke i støyvolumet, snarare enn reduksjon. Ut frå dette krev Naturvernforbundet at det utarbeidast ein heilskapleg støyrapport inkludert ein tiltakspakke for å redusere eksisterande og forebygge framtidig støy i heile Florø- og Brandsøyområdet. Vinterobservasjonar og vurderingar manglar i KU-rapport av Sjølve rapporten er omfattande og eit rimeleg godt naturfagleg grunnlag. Imidlertid er dette eit sommararbeid og observasjonane er, i tillegg til vegetasjon og naturtypar, i all hovudsak om fuglelivet. Det betyr til dømes at hjortetrekk mellom Grøneng-Terdal-fastlandet i sør og nord ikkje er kartlagt, verken sommar, eller vinter. Dette er ei stor svakheit også næringsmessig for grunneigarane. Ei anna stor svakheit, er den store mangelen på vinterobservasjonar og faglege vurderingar av naturmangfaldet i denne årstida. Vår gjennomgang av den 49 siders store KU-en viser at vinterobservasjonar er nemnd på sidene 27, 29, 32 og 33, at samtlege observasjonar gjeld fugleliv og at det i det alt vesentlege kun er nokre få linjer dette handlar om Det kan såleis vere grunnlag for å hevde at KU-arbeidet ikkje stettar gjeldande krav. Dersom Flora kommune får utarbeidd tilleggsinformasjon for vinterhalvåret, inkludert hjortetrekk, bestandsinformasjon med meir, vil KU-en nærme seg eit fullgodt dokument og etter vårt skjøn kunne leggast til grunn for vidare faglege og politiske vurderingar

101 Florelandet nord eit vegvalg for byen og kommunen. Naturvernforbundet tillet seg å meine at Florasamfunnet no står framfor eit vegvalg som vil bestemme korleis lokalsamfunnet skal utvikle seg i mange generasjonar framover. Vi vil derfor avslutningsvis få stille følgande spørsmål til Florasamfunnet: Ønsker Florasamfunnet å utvikle seg som eit smart, langsiktig og næringsmessig mangfaldig lokalsamfunn, eller skal no store områder raserast for kortsiktig og usikker næringsverksemd og byen og omlandets indre skjergard øydeleggast for all framtid? Vi registrerer at den unge generasjonen i Flora kommune, særleg dei som er under høgre utdanning, har ytra sterke verdisynspunkt på dette. Vi vil då særleg nemne dei utspela jusstudent og AUF sin bystyrerepresentant Mathias Stang har lansert. Han tek til orde for å innsjå at oljealderen i Florø er over og at ein no har moglegheit til å omstille og satse på framtidig og langsiktig utvikling av lokalsamfunnet i ei ny retning. I følge lokale media har desse synspunkta fått brei oppslutnad både internt i Arbeiderpartiet og også elles i lokalsamfunnet. I den grad Naturvernforbundet er i posisjon til å gje Florasamfunnet eit råd, vil det vere å lytte til ungdomen og legge heile plansaka Florelandet Nord vekk. I staden rår vi til at Flora kommune startar ein ny heilskapleg byplanprosess der målet blir å posisjonere Florasamfunnet inn i framtida og der dei smarte framtidsløysingane blir grunnlaget for vekst, trivsel, god økonomi og eit levande miljø. Lukke til. Med vennleg helsing Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane Thorleif Jakobsen / elektronisk signatur -leiar- 6

102 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane postmottak@flora.kommune.no Områdereguleringsplan Florelandet Nord klage Vi viser til Melding om vedtak og klagefrist for Områdereguleringsplan Florelandet Nord. Vi viser også til våre høyringsuttalar frå juni og november 2013 (sjå vedlegg) Flora Bystyre vedtok i sak 003/14 Områdereguleringsplan Florelandet Nord. I følge Flora kommune ( legg planen til rette for nesten daa nytt næringsareal, ny båthavn i Botnavågen, samt golfbane, planteskule og badeplass i Brandsøya. Naturvernforbundet klagar med dette heile Områdereguleringsplan Florelandet Nord inn for Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. I det vidare referer vi til Områdereguleringsplan Florelandet Nord som planen. Hovudgrunngjevingar for klagen Naturvernforbundet ser på planen som ein bestilt utbyggingsplan for kortsiktig økonomisk gevinst for private aktørar og vi er motstandar av heile planen og grunnlaget for denne. Vår hovudkonklusjon er at dei samla negative samfunns-, miljø- og framtidskonsekvensane er langt større en dei kortsiktige gevinstane planen legg opp til. Ut frå Plan- og bygningslovas 1-1 og 3-1 vil vi av omsyn til livskvalitet, natur, miljø og framtidige generasjonar oppmode om at heile planen blir avvist og erstatta av ein heilskapleg, langsiktig utviklingsplan for Florøsamfunnet tufta på eit definert og konkret bærekraftsomgrep og som viser alternative verdiskapingskonsept til fossilsamfunnet. Sjølv om vi er motstandarar av planen, vil vi likevel kome med synspunkt på dei viktigaste elementa i den. 1

103 I dette klagedokumentet vil vi såleis legge avgjerande vekt på formelle feil og viktige tilhøve som ikkje synast vere utgreidd i planprosessen, samtidig som vi på nytt tek opp att feil, manglar og fråverande dokumentasjon for heilt sentrale premissar for planen. Desse kan oppsummerast slik: Planen stettar ikkje Plan- og bygningslovas krav i 1-1 og 3-1 Planen har mangelfull demokratisk tilgjenge til plandokumenta jfr. Plan- og bygningslovas krav Fråver av folkehelsemyndigheiter og folkehelseutgreiingar i planen Fråver av terrorsikringsanalysar og beredskapsplanar for dette i planen Fråver av ROS-analysar i planen Fråver av alternative løysingar Fråver av klimavurdringar Fråver av heilskapleg og langsiktig miljøanalyse Fråver av bindande etterbruksplan Fråver av framtidig eigedomsrett til daa og det vi kan kalle heimfallsvilkår Avgjerande feilinformasjon og sjølvmotseiingar i Agenda Kaupang og PwC sine rapportar Fråver av dokumentasjon som grunnlag for påståtte behov for meir areal til oljebaseaktivitet Sakshandsamingsfeil gjeldande unndraging av brev frå Statoil til Naturvernforbundet Fråver av uhilda juridisk vurdering av gildskap gjeldande bystyrerepresentantar Manglar ved vinterdelen av rapportar om naturmangfald Områdereguleringsplan Florelandet Nord er i strid med Plan- og bygningslovas 1 formål Etter Naturvernforbundet sitt skjønn, er vesentlege delar av planen i strid med Plan- og bygningslovas formål, jfr 1-1 Lovens formål. Vi legg særleg vekt på følgande krav i lovas formålsparagraf: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Vi kan ikkje sjå at planen i det heile drøftar vanlege definisjonar av, eller eit innhald i bærekraftsomgrepet, verken generelt, fagleg, eller konkret i gjeldande plansak. Vi kan heller ikkje sjå at kvalifiserte, eksterne aktørar har fått i oppdrag å drøfte desse tilhøva som del av planen, slik ein har nytta eksterne aktørar til å gjennomføre ulike andre vurderingar. Dette er ein vesentleg mangel ved heile plandokumentet. I særleg grad gjeld dette Plan- og bygningslovas formål om å fremje bærekraftig utvikling til det beste for framtidige generasjonar. I kva grad ein plan som har som hovudformål å sprenge fjell og fylle ut i sjø nærare daa intakt, bynært kultur- og naturlandskap og gruntvassområder for å omgjere dette i stor grad til ein oljebase med svært tidsavgrensa levetid, er for oss det motsatte av bærekraftig utvikling for framtidige generasjonar. Vi vil her minne om fylkesmiljøvernsjef i Sogn og Fjordane, Nils Erling Yndesdal sin kronikk i avisa Firda, 1. september 2012, der han mellom anna skreiv: 1 Alle lovtekstar er henta frå 2

104 Av omsyn til allmenta og dei som kjem etter oss, er det viktig at dette (berekraftig arealforvaltning, vår merknad) skjer ut frå ei langsiktig og medviten tenking. Eit spørsmål både kommunane og Fylkesmannen bør stille seg om den enkelte planen kan vere; Er dette ein plan dei som bur her om 100 år, også ville ha slutta seg til? Vi delar fylkesmiljøvernsjefens tilnærmingar og vårt svar på hans spørsmål gjeldande for Områdereguleringsplan Florelandet Nord er eit klart nei! Vidare i 1-1: Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Dette leddet i 1-1 reiser i alle høve to sentrale spørsmål ved planen: 1. Er dei demokratiske tilhøva tilstrekkeleg ivaretatt i planprosessen? 2. Er det lagt vekt på langsiktige løysingar i planen? Det kan sikkert hevdast at formelle prosedyrar ved planprosessen er gjennomført etter dei krav som stillast. Likevel vil Naturvernforbundet reise spørsmålet om planen er gjennomført etter 1-1? I følge består sakstilfanget av 27 fagrapportar med tilhøyrande referanselister og tilvisingar. I tillegg finnast det til saman 7 plandokument. Mange av desse til saman 34 dokumenta er særdeles omfangsrike og fleire av dei er i tillegg vanskeleg å forstå, i alle høve dersom ein ikkje er fagperson og i tillegg skal prøve å sette seg inn i dokumenta på fritida. Vi ser ikkje bort frå at det kun er ein, eller eit lite fåtall planleggarar i Flora kommune som har satt seg inn i samtlege dokument, og at dei aller fleste, inkludert lokalpolitikarane, ikkje har det oversynet som skal til for å gjere uhilda og heilskaplege vurderingar og gjennomgangar, særleg av ulike konsekvensar av planen. Så vidt vi er kjend med, foreligg det, til dømes, meir enn 700 underskrifter mot delar av planen, utan at dette har gjort inntrykk. Likeså stiller vi spørsmål ved korvidt planen legg vekt på langsiktige løysingar, slik 1-1 krev. Vi kan ikkje sjå at dette er tilfelle. Tvert om er heile planen særdeles kortsiktig. Vidare i 1-1: Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Naturvernforbundet har ikkje greidd å finne noko form for beskriving av desse krava i den framlagte planen. Dette kan skuldast at vi ikkje har sett godt nok etter, men vi har heller ikkje registrert at desse tilhøva har vore ein del av debatten i saka. Det er mogleg at ein definerer vekk denne delen av lova i ein såkalla områdeplan, men vi vil uansett hevde at særleg hensynet til barn og unges oppvekstvilkår må vere med frå starten i all form for planlegging, slik også første ledd i formålsparagrafen seier. Vi kan ikkje sjå at planen stettar krava frå 1-1. Vi vil hevde at planen ikkje er gyldig etter Plan- og bygningslova. Vi ber derfor Fylkesmannen om å avvise heile planen 3

105 Områdereguleringsplan Florelandet Nord er i strid med Plan- og bygningslovas 3-1, Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Naturvernforbundet kan ikkje sjå at planen stettar dei krav som Plan- og bygningslova stiller i 3-1. For ordens skuld set vi opp hovudpunkta i 3-1 her: Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekstog levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. Dersom ein nyttar dei ulike punkta i 3-1 som sjekkliste, minus punkt c) som ikkje er relevant i denne samanheng og punkt d) som det einaste punktet planen tek omsyn til, er alle dei andre krava i 3-1 er, etter vårt skjønn, enten ikkje tilstrekkeleg beskrivne, analysert og vurdert, eller manglar fullstendig i planen. Vi kan ut frå dette ikkje sjå at planen stettar krava frå 3-1. Vi vil derfor hevde at planen ikkje er gyldig etter Plan- og bygningslova og må avvisast. Naturvernforbundet ber om ei juridisk vurdering av dei formelle tilhøva i høve Plan- og bygningslova vi har reist over her. 4

106 Manglande utgreiingar og informasjon i planen Etter Naturvernforbundets skjønn manglar planen utgreiingar på sentrale og avgjerande punkt. Desse manglane utgjer eit såpass alvorleg tilhøve at vi meiner dei må rettast opp, presenterast, høyrast og handsamast, før noko vidare avgjerder med planen blir tekne. I det følgande finnast eit oversyn over dei mest sentrale manglane, slik vi ser det. Fråver av folkehelsemyndigheiter og folkehelseutgreiingar i planen Vi har ikkje vore i stand til å finne deltaking og utgreiingar i planen verken frå lokale, eller andre helsemyndigheiter. Det finnast ingen folkehelserapport i dokumentoversynet på Flora kommunes heimeside etter det vi kan sjå. Vi er kjende med at Flora kommune tek del i det fylkeskommunale folkehelseprosjektet Vardar for folkehelse. Flora kommune presenterer dette prosjektet slik på si heimeside: Partnarskap for Folkehelse Flora kommune har inngått partnarskapsavtale med Sogn og Fjordane Fylkeskommune under omgrepet "Vardar for folkehelse". Dette er et prosjekt som vert støtta økonomisk av fylket og er eit nasjonalt, regionalt og kommunalt samarbeid. Naturvernforbundet finn det oppsiktsvekkande at det kommunale folkehelseapparatet ikkje har vore involvert i planprosessen. Tilhøvet blir særleg alvorleg når vi veit at dette er eit spesifikt krav i Plan- og bygningslova og at heile hovudtiltaket i planen vil forringe fellesskapets naturmiljø og gjennom dette bidra til bortfall av helsefremjande fellesgoder og livskvalitetar og, etter vårt skjøn, føre til dårlegare folkehelse. Dersom vi har rett i at planen manglar heilskaplege, sjølvstendig(e) fagrapport(ar) frå helsemyndigheitene, ser vi på dette som ein alvorleg mangel i saksgrunnlaget og såleis ein direkte sakshandsamingsfeil. Naturvernforbundet klagar på dette tilhøvet og vi ber om at folkehelsespørsmålet utgreiast av helsemyndigheitene før vidare vedtak av planen gjennomførast, jfr. også punkt f) i Plan- og bygningslovas 3-1.Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven. Mangelfull heilskapleg støyutgreiing Det einaste omhandla temaet i planen som influerer på den generelle helsesituasjonen til befolkninga i planområdet, er støy. Her finnast eigen temarapport 2, men denne er kun eit oversyn over tenkte, tekniske og teoretiske støysituasjonar og har ingen folkehelsefaglege vurderingar, verken av opplevd, eller praktisk karakter. Swecorapporten er såleis nytta i KUdokumentet i planen og synast å vere grunnlag for framstillinga om støy i kapittel 3.2 i KUdokumentet. Det finnast såleis ikkje noko form for heilskaplege støyvurderingar og dei negative verknader dette har på alle innbyggarane i Florø by, Brandsøyområdet og i Terdal. Vi tenker då særleg på det faktum at heile byen er omgitt av politisk ønska og villa støykjelder og at dei same politikarane ønsker å forsterke dei totale støyplagene for innbygarane, dels gjennon planar for større flyplass, dels gjennom auke i helikoptertrafikk og no gjennom å auke støyplagene frå ei ønska utviding av oljebaseaktivitetane, i tillegg til ei kontinuerleg auke i vegtrafikkstøyen. Vi viser her til Statistisk Sentralbyrå (SSB) som på oppdrag frå norske myndigheiter kontinuerleg arbeider med støyproblematikk i Norge. 2 Sweco

107 I ein rapport frå skriv SSB mellom anna: Støy virker sjenerende, kan påvirke søvnkvaliteten og være medvirkende årsak til forhøyet blodtrykk og stress (WHO 2009, 2011). Støy er et av de store gjenværende miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge (vår understreking). For å overvåke støyplage i Norge har SSB, i samarbeid med Klif, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Avinor og Forsvarsbygg, etablert en nasjonal støymodell. Modellen utnytter eksisterende kartlegginger av støy og har bare gjort tilleggsberegninger der hvor støyberegninger ikke tidligere er gjort. Modellen beregner tall for støypåvirkning (målt som antall personer eksponert for ulike støynivåer) og støyplage (målt som støyplageindeks - SPI) i Norge for 1999 og de påfølgende år. Ambisjonsnivået er å gi årlig status og trender for støyeksponert befolkning for land og fylker samt de mest folkerike kommunene. Modellen er tidligere dokumentert i Engelien, Haakonsen og Steinnes (2004). Tall fra modellen benyttes i overvåking av nasjonale miljømål. På dåverande Klif sine heimesider (juni 2013) finn vi myndigheitenes mål for sitt arbeid for å redusere støyplagene for befolkninga: Helseskadelig støy Støyreduserende tiltak Regjeringen har satt to mål for støyreduksjon: 1) Støyplagen skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til ) Antall personer utsatt for et støynivå på over 38 desibel innendørs skal reduseres med 30 prosent innen 2020, i forhold til Støy er en stor helsebelastning for svært mange mennesker, spesielt i byer og tettsteder. Tiltak mot støy er påkrevet der nivåene er for høye. De nye støykartene avdekker problemområdene og gjør lokale myndigheter bedre i stand til å sette inn treffsikre tiltak mot støy, sier Audun Rosland direktør i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Støykartene er et nyttig verktøy for kommunene som har ansvaret for å lage handlingsplaner mot helseskadelig støy. Handlingsplaner for byområdene skal utarbeides innen utgangen av Såvidt vi er kjende med bur det mellom 6000 og 7000 mennesker i og rundt Florø sentrum. Innbyggarane er, som vist over, allereie plaga av betydeleg og aukande, døgnkontinuerleg støy, med dei helseskadar dette medfører. I motsetnad til Swecorapporten og KU-dokumetet i planen, som viser teoretiske modellar av tenkt tilleggsstøy frå to avgrensa lokalitetar i planområdet, er alle innbyggarane i Florø utsett for helseskadleg faktisk, opplevd støy døgnet rundt. Lat oss ta eit døme: Dei elleve skipa i Hurtigruten seglar døgnet rundt og er innom 32 havner langs norskekysten. Hurtigruten har innført forbod mot fløyting i havner i tidsrommet mellom kl 20:00 og 08:00. Dette for å ta omsyn til innbyggarane i havnene og ikkje utsette dei for støy. I Florø leggast det opp til det motsette. Planen viser at politikarane ønsker å auke eit allereie høgt, opplevd støynivå overfor innbyggarane sine ved å gjennomføre tiltaka i planen. Dette trass i at sentrale myndigheiter definerer støy som et av de store gjenværende miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge 4. 3 Erik Engelien, Margrete Steinnes,Støyplage i Norge, Dokumentasjon av metode, SSB SSB 6

108 Det er ikkje kjend at Flora kommune har noko form for miljømål, slik vi har nasjonale miljømål. Planen er såleis eit uttrykk for manglande lokal miljøforståing. Ein legg opp til å auke, snarare enn å redusere støyplagene i og rundt Florø. Dette er i skarp motsetnad med nasjonale målsettingar og bør avvisast. Naturvernforbundet ser det som ein alvorleg mangel ved planen at det ikkje er utgreidd noko form for folkehelsefagleg støyrapport. Vi ber om at støyproblematikk og konsekvensar utgreiast heilskapleg før vidare vedtak av planen gjennomførast, jfr. også punkt f) i Plan- og bygningslovas 3-1.Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven. Fråver av terrorsikringsanalysar og beredskapsplanar for dette i plandokumentet Naturvernforbundet kan ikkje sjå at det i planen foreligg utgreiingar og naudsynte analysar gjeldande terrorfarer, terrorsikringar og generell samfunnsikkerheit. Vi viser her særleg til krava i Plan- og bygningslovas 3-1, punkt h) og til Stortingsmelding 29 ( ), men også til den generelt aukande terrorsituasjonen i samfunnet både i Noreg og elles i verda. Etter hendinga i In Amenas og gjennom jamnlege mediaoppslag, seinast foredrag av Noregs sikkerheitsjef gjengitt i Dagsrevyen 25. februar, vil vi meine at det påligg eit særleg ansvar i denne type planar å opplyse befolkninga om terror- og sikkerheitsfarane som finnast og korleis desse handterast. Vi tillet oss også å vise til oppslag i NRK-Østlandssendingen 26. februar om dette temaet, Vi er kjende med FNs ISPS-kode og EU/EØS regelverket på området, men i denne plansaka handlar det i like stor grad å analysere det totale bildet, etablere rutiner og prosedyrar og å informere om dette til innbyggarane i Florø by og elles i samfunnet. Vi kan ikkje sjå at lokalsamfunnet i Florø bør påførast ei auka risiko for terror- og sikkerheitshendingar enn dei som allereie er forbunde med eksisterande aktivitetar både ved oljebasen, ved skipsverftet, flyplassen og elles. Naturvernforbundet klagar på fråver av heilskaplege terror- og sikkerheitsvurderingar i planen og vi krev at dette utgreiast av relevante myndigheiter før vidare vedtak av planen gjennomførast. Fråver av ROS-analyse gjeldande for rasfare frå nordsida av fjorden frå Grøneng Naturvernforbundet registrerer at det ikkje er gjennomført noko form for ROS-analyse gjeldande for rasfare frå fjellområda på nordsida av fjorden frå Grøneng. Den ROS-analysa vi er i stand til å finne i planen viser på dette punktet kun til ei rasfareundersøking frå 2006 gjeldande for nordsida av Brandsøyåsen. Vi er kjende med at det jamt kjem steinsprang frå fjellsidene nord for fjorden for Grøneng og at fjellet (devonsk sandstein) til dels har betydelege sprekkformasjonar og relativt store steinblokker hengande i dei stupbratte fjellsidene. Vi stiller oss uforståande til at det ikkje er gjennomført ROS-analyse gjeldande rasfare og konsekvensar av slike for dei nemnde fjellområda all den tid planen viser bygging av kai på nordsida av Grøneng og at denne kaia vil vere direkte utsatt for eventuell flodbølge ved mogleg ras i nemnde fjellparti. Naturvernforbundet klagar på fråver av ROS-analyse gjeldande rasfare og konsekvensar av slike for dei nemnde fjellområda i planen og vi ber om at dette utgreiast av relevante myndigheiter før vidare vedtak av planen gjennomførast. 7

109 Fråver av alternative løysingar Vi har registrert at det både frå Fylkesmannen og fylkeskommunen er kome innspel om alternative løysingar på tiltaka i planen. Naturvernforbundet registrerer at både fjellhallalternativ og flytande alternativ er introdusert og vi viser her til KU-dokumentet sine kapittel og Vi kan likevel ikkje sjå at desse alternativa er utgreidd og lagt fram til realitetsvurderingar og handsaming verken miljømessig, eller økonomisk. I det vedtekne planprogrammet heiter det at det skal presenterast ei kost-nyttevurdering av fjellhall som alternativ, men vi kan ikkje sjå at slik analyse er presentert som eit reelt alternativ i saka. Vi ser på dette som ein alvorleg mangel ved planen, også ut frå krava i Plan- og bygningslova, særleg 1-1, første ledd. Med dei til dels svært omfangsrike tiltaka planen foreslår og med dei store konsekvensane desse får, er det etter vårt skjønn rimeleg å be om at desse alternativa blir utgreidd før endeleg avgjerd i saka blir teke. Vi oppmodar derfor Fylkesmannen iverksette ein prosess som legg fram fjellhall- og flytande areal som reelle alternativ i planen, miljømessig og økonomisk, før vidare avgjerder blir gjennomført. Fråver av klimavurdringar Naturvernforbundet kan ikkje sjå at planen analyserer og drøftar klimarelaterte problemstillingar. Det næraste vi kan finne er vidløftige formuleringar rapporten frå Agenda Kaupang der det i figur 3.3 mellom anna heiter at Fjordbase kan Bli en verdensleverandør av borerør. Denne type formuleringar synast å vere berande for tenkinga for heile planen og verken lokale, eller globale klimavurderingar er beskrivne. Vi vil på nytt vise til Plan- og bygningslovas 3-1 der det heiter i punkt g) at planen skal ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport. Dei globale aktivitenane som ønskast (vidare) utvikla frå Fjordbase gjennom gjennomføring av tiltaka i planen vil føre til direkte lokale og globale klimapåverknader utan at desse er beskrivne, tallfesta, eller målt opp mot nasjonale og internasjonale klimamål. Sameleis vil dei beskrivne globale aktivitetane bidra til å vedlikehalde fossilindustrien i verda og såleis vere eit negativt bidrag inn i den globale klimautviklinga. Det er intenting som tyder på at denne form for konsekvensar av planen er drøfta, verken klimafagleg, etisk eller politisk. Naturvernforbundet klagar på fråveret av klimavurderingar i planen og ber om at slike blir utarbeidd før vidare vedtak av planen gjennomførast. Fråver av heilskapleg og langsiktig miljøanalyse Planen inneheld ymse delutgreiingar innafor natur- og kulturtema. Desse er forsøkt oppsummert i KU-dokumentet. Imidlertid er det vanskeleg å sjå at planen presenterer ei heilskapleg og langsiktig miljøanalyse, eller til scenarier og verdivalg der lokalsamfunnet og andre blir invitert til å velge kva for type lokalsamfunn ein ønsker å utvikle for komande generasjonar. Det kan synast som om denne form for involveringsmetodikk for byutvikling er for avansert og risikabel for dei kreftene som står bak planen. I staden har lokalpolitikarane gått inn i premissane frå Fjordbase og satt seg sjølv og innbyggarane i dilemmaet der ein har måtta 8

110 velge mellom kortsiktig pest, eller kolera. Til alt overmål har ein til og med klart det kunststykket å velge begge delar! Eit døme på mangelfull miljøanalyse er manglande oversyn av utslepp til luft frå forsyningsfartøy som ventar, eller ligg ved kai ved basen. I dag kan det observerast inntil 15 fartøy samtidig. Av desse vil ei antal ligge på venteposisjon i havneområdet, medan andre ligg ved kai. Verken eksisterande kaianlegg, eller eventuelt framtidige kaianlegg ved ei eventuell utviding av baseområdet har, eller har planlagt strømtilknytning til fartøy ved kai som erstatning for fossil energibruk. I følge Bergens Tidende 5 har firmaet Hordaland Maritime Miljøselskap AS på oppdrag frå avisa gjennomført berekningar på utslepp til luft frå 15 forsyningsfartøy i samband med luftutsleppsdebatten i Bergen. Resultata viser at 15 forsyningsfartøy slepp ut 1,4 tonn NOx, 100 tonn CO2 og 51 kg støv pr. døgn. I følge BT tilsvarar dette NOx-utslepp frå bilar, eller kvart fartøy slepp ut like mykje NOx pr. døgn som bilar. Naturvernforbundet kan ikkje gå god for desse tala, men vi velger å illustrere eit av fleire miljøtilhøve som ikkje er teke med i planen og som derfor svekkar vår tillit til den. Reint planteknisk kan det kanskje hevdast at denne planen ikkje er den rette arenaen for denne type tilnærmingar. Det ein likevel må ta innover seg er at dersom planen blir endeleg vedteken og tiltaka gjennomført, så vil byen og lokalsamfunnet bli forma ut frå denne for all framtid, ulike utsleppskategoriar i lokalsamfunnet vil auke og store fellesskapsverdiar og potensielle framtidige konkurransefortrinn vil gå tapt. Naturvernforbundet klagar på fråver av heilskapleg og langsiktig miljøanalyse i planen og ber om at slik blir utarbeidd før vidare vedtak av planen gjennomførast. Fråver av bindande etterbruksplan Vi kan ikkje sjå at det foreligg noko form for bindande etterbruksplan for planområdet når oljetida er over. Etter vårt skjønn bør det vere eit minimumskrav i denne type omfattande planarbeid at ein legg fram tydelege vilkår for korleis planområdet skal nyttast i tida etter at dei grunngjevne tilhøva for heile planen er over. Om dette tek 10, 20 eller fleire år, er ikkje avgjerande. Det som er avgjerande er at det er eit særdeles tidsavgrensa aktivitetstilhøve planen legg til rette for og at det innan relativt få år vil vere over. Dette enten ein ser på sluttfasen i drift på norsk sokkel, nedtrapping/stopp i fossilindustrien for å nå internasjonale klimamål, eller begge delar. Naturvernforbundet klagar på fråver av bindande etterbruksplan i planen og ber om at slik blir utgreidd før vidare vedtak av planen gjennomførast. Fråver av framtidig eigedomsrett til daa og det vi kan kalle heimfallsvilkår Planen legg opp til at lokalsamfunnet overdreg nærare daa til private investorar. Slik vi forstår saka er det i det alt vesentlege oljerelatert verksemd ein ønsker skal få disponere desse areala. I ein global marknadsøkonomi er alt til salgs når prisen er korrekt. Så også ein oljebase. Det er kjend at store nasjonale og internasjonale aktørar har interesse av å investere i/kjøpe opp oljebasar, på same måte som internasjonale aktørar kjøper opp til dømes vindenergiselskap. 5 BT

111 Dei lokale eigarane av oljebasen i Florø skal venteleg snart pensjonere seg og ein kan enten få eit generasjonskifte med lokalt eigarskap, eller eksterne aktørar kjøper opp heile baseområdet, inkludert dei delane av dei daa i planområdet som eigast av Fjordbase. Vi kan ikkje sjå at det er utarbeidd noko form for vurdering av framtidig eigedomsrett til daa, eller det vi kan kalle heimfallsvilkår. Naturvernforbundet vil hevde at det er i samfunnets interesse å sikre seg at denne form for verdiar blir gjeve retningslinjer for framtidig bruk og eigedomsrett til. Naturvernforbundet vil også vise til Naturmangfoldslova der det mellom anna heiter: 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Naturvernforbundet vil på bakgrunn av dette be om at det blir utarbeidd vilkår for framtidig eigedomsrett for planområdet og at heimfall av områda blir gjennomført etter at oljealderen er over før vidare vedtak av planen gjennomførast. Avgjerande feil og sjølvmotseiingar i Agenda Kaupang og PwC sine rapportar Etter det vi erfarer er desse to rapportane sjølve byggesteinane og hovudargumenta for å rettferdigjere planen. Agenda Kaupang-rapporten er utarbeidd på oppdrag frå Sogn og Fjordane fylkeskommune, medan PwC-rapporten er eit bestillingsverk på oppdrag frå Saga Fjordbase. Begge rapportane synast å vere tufta på hopehavet mellom lokal-/regionalpolitikarar og oljeindustrien. Det har vore gjennomført seminar, intervju og ymse prosjektmøter utan at det kjem fram informasjon om at det er andre vesentlege samfunnsinteresser i tillegg til oljeindustrien som har vore delaktig i premissutarbeiding og innhald i rapportane. På den andre sida blir det gjort eit nummer av framveksten av subseautdanninga som er etablert i Florø. Ein kan få inntrykk av at dette er eit resultat av eit planlagt og solid arbeid frå lokale politikarar og oljeindustrien. Faktum er at dette initiativet kom fram på ein oljekonferanse i Florø for få år sidan der ein deltakar frå lokalsamfunnet utan noko form for tilknytning til oljeindustrien fremja forslaget som eit benkeforslag i debatten på konferansen 6. Seinare synast det som om mange ønsker å ta æra for dette, utan at det endrar reslitetane omkring kor tilfeldig og rimeleg lite planlagt hendingane skjer i oljeindustrien. Agenda Kaupang-rapporten Agenda Kaupang har adresse Høvik og heile rapporten viser med all tydlegheit korleis ein ser på land og folk med Osloperspektiv. Rapporten har tittelen Utviklingsanalyse for petroleumsvirksomhet i Sogn og Fjordane og presenterer seg sjølv slik: Utviklingsanalysen begynner med et scenario, eller kanskje snarere en visjon, om hvordan Florø ser ut i 2030, og hvordan man gjennom kloke strategiske grep kom dit. Denne visjonen fungerer da også som et sammendrag av den petroleumsstrategien man i denne rapporten legger opp til. I en kort epilog, skisserer man så veien videre for petroleumsvirksomheten i Sogn og Fjordane fram mot Ikkje på noko punkt i rapporten kan vi finne konkret, dokumentert informasjon. 6 Oppslag i Firdaposten etter konferansen 10

112 Heile rapporten framstår som ei opphoping av meir, eller mindre realistiske ønsker utan forankring i noko form for demokratisk platform - ein våt draum utan realisme. Slik sett, og med den einsidige deltakinga i utforming av rapporten som referanse, er det rimeleg å argumentere for at det her er eit utvalg personar på utsida av demokratiske og folkelege organ som i praksis bestemmer korleis Florasamfunnet skal formast og kven sine interesser som skal prioriterast på bekostning av andre fellesskapsverdiar. Samtidig er, etter vårt syn, rapporten full av sjølvmotseiingar. Den viktigaste synast å vere at rapporten på den eine sida argumenterer for kor avgjerande det er å ta vare på og utvikle ulike former for livskvalitet for å vere attraktiv for ung kompetanse. Mellom anna heiter det på side 14: Noen tunge samfunnstrender: Norge er på vei inn i kompetansesamfunnet. Der gjelder helt nye lokaliseringsfaktorer for mennesker. Jakten på det gode bosted er viktig for kompetanserik ungdom På den andre sida er heile hovudbodskapen i rapporten at ein må planlegge og gjennomføre tiltaka som er presentert i Områdeplan Florelandet Nord. At dette vil øydelegge dei natur-, fritids- og livskvalitetane som skal tiltrekke seg kompetanseungdom og andre i framtida, framstår som sjølvmotseiande og er ikkje drøfta i rapporten. PwC-rapporten Denne rapporten er utforma av og er ein einsidig argumentasjon frå den lokale oljeindustrien. Rapporten er frå 2012 og er såleis utdatert på sentrale områder, særleg i sin argumentasjon der rapporten nyttar Statoil som drivar og hovudargument for utviding av baseområdet. På samme måte som Agenda Kaupang-rapporten finnast det ikkje noko form for dokumenterte behov for meir areal til oljebasen presentert i PwC-rapporten. I tillegg er hovudargumentasjonen direkte og dokumenterbart feil. I kapittel heiter det såleis om det påståtte arealbehovet: Arealbehovet i grafen på neste side viser behovet fra 2012 til Ser man 3 år frem i tid (til og med 2015) og kun estimert behov knyttet til aktører som er på basen i dag, dvs Statoil, GDF og BG, har vi estimert et behov på ca 100 mål. I 2023 er behovet økt til ca 310 mål. Veksten i denne perioden er knyttet til Statoil sin OCTG virksomhet (vår understreking) og er en følge av generell økt aktivitet på norsk sokkel og spesifikke prosjekt utenfor Sogn og Fjordane. Videre har vi estimert at GDF, BG og tre nye operatører med underleverandører vil trenge areal fremover i forbindelse med eksisterende aktivitet og planlagte utbygginger. Etter at PwC-rapporten frå 2012 blei utarbeidd, er det kjend at Statoil flyttar aktivitet vekk frå Fjordbase. I tillegg har Statoil skriftleg uttrykt til Naturvernforbundet at dei ikkje har behov for meir areal til røyrlagring på Fjordbase. (Sjå meir om dette i neste kapittel). Kapittel i PwC-rapporten blir etter dette direkte feil framlagte vurderingar knytta til andre meir, eller mindre luftige prognosar for andre oljeselskaps arealbehov er betydeleg mindre enn dei areala som planen legg til grunn. Særleg tydeleg blir dette i den oppblåste prognosen for arealbehov som figuren øverst på side 18 presenterer gjeldande for Statoil (grønn farge i figuren). Når Statoil 2. mai 2013 i brev til Naturvernforbundet skriv at dei ikkje har behov for meir areal, så viser PwCrapportens form for prognosar at grunnlaget for Områdeplan Florelandet Nord ikkje er reell. Dersom vi legg til grunn samme usikre grunnlag for dei andre framskrivingane som PwC bygger på, er ikkje PwC-rapporten eigna som rettesnor i arealbehovsvurderingar og langt frå som det Fjordbase kallar ei dokumemntert arealbehov. Dette er ein bestillingsrapport frå Saga Fjordbase der baseleiinga er oppgjevne som prosjektleiing i arbeidet. Rapporten er såleis eit partsinnlegg ført i pennen av PwC og må handsamast ut frå desse realitetane. 11

113 I tillegg vurderer ikkje PwC-rapporten noko anna form for løysingar enn å sprenge og fylle i sjø. Dette undergrev ytterlegare tilliten til rapporten. Ingen av dei to rapportane analyserer og tek konsekvensen av det faktum at kostnadane ved oljeleiting og utvinning no er så høge, og forventast å stige i takt med nedgangen i tilgang til råvarer, at både Statoil og andre oljeselskap no, for første gong, definerer og iverkset kostnadsbesparande tiltak. Eit av desse er sentralisering av drift, noko Statoil allereie har gjennomført i høve aktivitet på Fjordbase. På bakgrunn av dette, og vår dokumentasjon som presenterast i neste kapittel, ber vi om at fylkesmannen avviser dei to rapportane som relevant grunnlag og premissar for planen. Fråver av dokumentasjon som grunnlag for påståtte behov for meir areal til oljebaseaktivitet Etter Naturvernforbundets syn er heile planprosessen i utgangspunktet tufta på konsturerte og udokumenterte påstandar om aukande arealbehov frå Fjordbase, slik vi har vist i forrige kapittel. Særleg er argumentasjonen bygd omkring ein auke i arealbehov for Statoils røyrlagring. Utover i planprosessen har det kome fram nye såkalla behov, nokre reelle andre rimeleg urealistiske og ein har forsøkt å utvide argumentasjonen for behovsgrunnlaget til også å gjelde moglege andre aktørar som blir hevda står i kø for å etablere seg på oljebasen. Naturvernforbundet har dokumentert at Statoil ikkje har behov for meir areal til lagring av oljerøyr i Florø, slik Fjordbase hevdar. Dette stadfesta Statoildirektør Gunnar Breivik i eit brev til Norges Naturvernforbund allereie 2. mai I dette brevet skreiv Breivik mellom anna: Vi har imidlertid ikke signalisert et utvidet behov sammenholdt med det vi har i dag, og på det nåværende tidspunkt ser vi ingen økning i behovet i umiddelbar fremtid Det innbefatter all den aktiviteten som går fra rørlageret, både til norsk sokkel og globalt. Brevet frå Statoil blei oversendt Flora kommune som del av vår høyringsuttale 10. juni Statoildirektør Gunnar Breivik stadfesta dette tilhøvet i ei tekstmelding han sendte til Naturvernforbundet 25. november 2013, etter at vi bad om ei avklaring. I tekstmeldinga heiter det: Vi har vel ikkje så mykje å tilføye i forhold til det som er sagt og skrive tidlegare. Gunnar Breivik. Vi har purra på Fjordbase fleire gonger både i desember 2013 og i januar 2014 for å få den dokumentasjonen dei hevdar å ha som grunnlag for å be om meir areal til basen. Naturvernforbundet har ikkje motteke slik dokumentasjon. Årsaka til dette ser ut til å vere at Fjordbase ikkje har konkret dokumentasjon som er frå tidsrommet etter 2. mai Dette fordi dei viser til rapportane frå Agenda Kaupang og PwC frå hhv januar 2013 og Naturvernforbundet meiner at Flora kommune har gjort ein alvorleg forvaltningsmessig feil ved å akseptere udokumenterte premissar for planoppstart og gjennomført ein planprosess på sviktande grunnlag trass i at kommunen blei gjort merksam på dette frå Naturvernforbundet 10. juni Flora kommune har hatt høve til å justere og bygge planarbeidet i høve reelle tilhøve. Det har kommunen ikkje gjort. I staden har dei gjennomført ein planprosess med eit innhald og omfang som er utanfor alle proposjonar og med tilsvarande store, negative konsekvensar. 12

114 Naturvernforbundet klagar på denne framgangsmåten, særleg på at udokumenterte arealbehovspåstandar ikkje er blitt justert i planprosessen. Vi ber såleis om at planen blir avvist i si noverande form og realitetsjustert før vidare vedtak av planen gjennomførast. Brevet frå Statoil, samt våre høyringsfråsegner av 10. juni og 29.november 2013 der dette er lagt fram, finn Fylkesmannen som vedlegg til dette skrivet. Forvaltnings- og sakshandsamingsfeil gjeldande unndraging av brev frå Statoil til Naturvernforbundet Som vist over, sendte Naturvernforbundet den 10. juni 2013, brev frå Statoil dagsett 2. mai 2013, til Flora kommune som del av vår høyringsuttale i saka. Vi ba også om at brevet skulle bli ein formell del av tilfanget i plansaka. Brevet er ikkje blitt registrert som formelt dokument i plansaka og dokumentet er heller ikkje å finne i plandokumentoversynet som ligg på kommunens heimesider, trass i at vi har bede om dette. Brevet inneheld vesentleg informasjon og er såleis eigna til å opplyse saka, noko vi meiner er ein vesentleg del av norsk forvaltningsregelverk og praksis. Rådmannen i Flora kommune hevdar at brevet er kjend mellom politikarar og andre og brukar dette som argument for å forsvare manglande formell registrering og presentasjon av informasjonen i brevet. Informasjonen frå brevet er såleis ikkje teken inn i dei formelle saksdokumenta og heller ikkje realitetshandsama, verken administrativt, eller politisk. Heller ikkje publikum har fått tilgang til brevet. Naturvernforbundet meiner at vesentleg informasjon med stor betydning for grunnlaget for planen med dette er underslått den formelle og reelle status denne informasjonen skal ha i saka etter Forvaltningslova. Vi vil derfor klage denne delen av saka inn for Fylkesmannen og be om vidare juridisk vurdering av dette. Fråver av uhilda juridisk vurdering av gildskap gjeldande bystyrerepresentantar Naturvernforbundet har i sin høyringsuttale 10. juni 2013 bede Flora kommune om å få utført ein uhilda gjennomgang av gildskapen til samtlege representantar i Flora bystyre i høve plansaka. Det er ei kjend sak at ei rekke av lokalpolitikarane har hatt og framleis har svært tette band til INC-systemet på oljebasen og dette var grunngjevinga for oppmodinga vår. Flora kommune har, så vidt vi kjenner til, ikkje fått gjennomført noko uhilda gjennomgang av representantanes gildskap i saka. Vi er blitt informert om at det er eit vanleg synspunkt mellom folk i Florø at eit stort tal bystyrerepresentantar synast å vere kjøpt og betalt, som ofte er uttrykket som blir brukt, av INC-systemet. Det er til dømes ei kjend sak at Flora Høgre sine valgkamputgifter på om lag kr ,- ved forrige kommunevalg, blei delt i to og betalt av INC-systemet og BB- Gruppen, to sentrale verksemder i Florø. Naturvernforbundet vil understreke at vi her kun refererer informasjon vi har motteke og at det må vere andre som eventuelt beviser denne type saker, dersom ikkje INC-systemet, og BB-Gruppen sjølv står fram og stadfestar dette. På den andre sida meiner vi at dette er informasjon som er for viktig til ikkje å gå vidare med. Det er vår oppfatning at det er behov for ei uhilda gransking av gildskapstilhøve gjeldande for samtlege bystyrereresentantar i denne saka. Tilsvarande er det også kjent at sentrale tilsette i administrasjonen i Flora kommune har arbeidd i INC-systemet og vi ber også om ei gildskapsvurdering av desse. 13

115 Naturvernforbundet ber på bakgrunn av dette Fylkesmannen om å gjennomføre ein slik gildskapsgjennomgang før vidare vedtak av planen gjennomførast Naturmangfaldslova - ikkje gode nok vinteranalysar Naturvernforbundet meiner at dei framlagte vinterbeskrivingane etter Naturmangfaldslova ikkje er gode nok. Grunnlaget for dette er kome fram gjennom samtalar med lokale aktørar. Vi har tidlegare gjeve melding om dette i våre høyringskommentarar. Naturvernforbundet ber Fylkesmannen sørge for at vintergjennomgangane i naturmangfaldsdokumenta i planen blir oppgradert før vidare vedtak av planen gjennomførast. Med vennleg helsing Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane Thorleif Jakobsen / elektronisk signatur -leiar- Vedlegg. Brev frå Statoil til Naturvernforbundet av 2. mai 2013 Naturvernforbundets høyringsuttale av 10. juni 2013 Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane si høyringsfråsegn av 29. november

116 Fra: Joern Andre Solheim Olsen Sendt: Til: Espeset Anders Kopi: Emne: SV: MELDING OM VEDTAK OG KLAGEFRIST FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FLORELANDET NORD Klage på vedtak. Jeg viser til min klage datert og opprettholder innsigelsene i denne med hensyn til vedtak av i sak 003/14. Jeg varsler samtidig at jeg vil søke erstatning for de ulemper planen påfører meg. Jeg vil alternativt fremsette krav om at Flora kommune innløser tomteområdet til markedspris. Med hilsen Jørn Solheim Olsen Tlf.: (ev ). > From: Espeset Anders [Anders.Espeset@flora.kommune.no] > Sent: :07:16 CET > To: > Subject: MELDING OM VEDTAK OG KLAGEFRIST FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FLORELANDET NORD > > MELDING OM VEDTAK OG KLAGEFRIST FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FLORELANDET NORD > > Flora Bystyre vedtok i sak 003/14 Områdereguleringsplan Florelandet Nord, PLANID > > Planen legg til rette for nesten 1000 daa nytt næringsareal, ny båthavn i Botnavågen, samt golfbane, planteskule og badeplass i Brandsøya. Planen har vore gjennom 2 høyringsrunder. > > Vedtatt områdereguleringsplan med tilhøyrande dokument er tilgjengeleg på Flora kommune sine internettsider < < under Aktuelt No. > > Den er og tilgjengeleg for gjennomsyn på Informasjon- og Service (Tenestetorget), Samfunnshuset i Florø. > > Eventuell klage skal stilast til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og sendast til postmottak@flora.kommune.no<mailto:postmottak@flora.kommune.no> eller Flora kommune, Plan og Samfunn, Markegata 51, 6900 FLORØ, innan >

117 > Eventuelt krav om erstatning eller innløysing etter Plan- og bygningslova 15-2 og 15-3 må vere framsett seinast 3 - tre - år etter denne kunngjeringa. > > > > Med helsing > > > Flora kommune > >

118 Fra: Joern Andre Solheim Olsen Sendt: Til: Postmottak Kopi: Emne: Områderegulering Florelandet Nord. Jeg eier gnr 26 bnr 10 og 22. Eiendommene er del av planområdet BK9, godkjent regulert til boliger i mars Etter det jeg forstår vil mesteparten av området BK9 bli plaget av audiovisuell støy utover det loven tillater. Det framlagte forslaget til utvidelse av baseområdet (Områderegulering Florelandet Nord) lar seg derfor ikke forene med den godkjente reguleringsplanen av BK9. Kommunen har mottatt sterke reaksjoner fra beboerne i bl.a. Danielsvika. Mine innvendinger vil være tilnærmet lik disse innsigelsene som er velkjent for alle aktørene. Jeg viser derfor til disse innsigelsene, slutter meg til, og gjør dem gjeldende som egne innsigelser til planen. Dersom planen blir endelig vedtatt, finner jeg det naturlig at kommunen løser ut gnr 26 bnr 10 og 22. Med vennlig hilsen Jørn Solheim Olsen

119 Oversikt over klager til planvedtak, Bystyresaksnr 003/14. Områderegulering Florelandet Nord Datert I tabellen er gjengitt innhaldet i kvar einskild klage. Kvar klage er journalført i arkivsak 11/897 Journal.nr Frå Innhald Administrativ vurdering Endring av planvedtak? 287 Norges Naturvernforbund private aktørar og vi er motstandar av heile planen og grunnlaget for denne. -, miljø- og framtidskonsekvensane er langt større en dei kortsiktige gevinstane planen legg opp til. - og bygningslovas 1-1 og 3-1 vil vi av omsyn til livskvalitet, natur, miljø og framtidige generasjonar oppmode om at heile planen blir avvist og erstatta av ein heilskapleg, langsiktig utviklingsplan for Florøsamfunnet tufta på eit definert og konkret bærekraftsomgrep og som viser alternative verdiskapingskonsept til fossilsamfunnet. Sjølv om vi er motstandarar av planen, vil vi likevel kome med synspunkt på dei viktigaste elementa i den. I dette klagedokumentet vil vi såleis legge avgjerande vekt på formelle feil og viktige tilhøve som ikkje synast vere utgreidd i planprosessen, samtidig som vi på nytt tek opp att feil, manglar og fråverande dokumentasjon for heilt sentrale premissar for planen. Desse kan oppsummerast slik: - og bygningslovas krav i 1-1 og og bygningslovas krav elsemyndigheiter og folkehelseutgreiingar i planen -analysar i planen gsiktig miljøanalyse asjon som grunnlag for påståtte behov for meir areal til oljebaseaktivitet ved vinterdelen av rapportar om naturmangfald Områdereguleringsplan Florelandet Nord er i strid med Plan- og bygningslovas1 formål 1 Alle lovtekstar er henta frå Etter Naturvernforbundet sitt skjønn, er vesentlege delar av planen i strid med Plan- og bygningslovas formål, jfr 1-1 Lovens formål. Rådmannen meiner at planen ivaretek formålsparagrafen. Planen legg opp til ei styrking og utvikling av næringsutvikling, noko som er vesentleg for eksistensgrunnlaget for samfunnet. Delar av den næringa som vil komme i planområdet, nemleg oljenæringa har riktignok ein relativt kort tidshorisont, men planen avgrensar ikkje kva type aktivitet som kan komme her. I framtida kan desse områdene brukast til andre aktivitetar. Florø er ein kystby, og har historisk sett nytta seg av dei ulike tilgjengelege marine og maritime ressursane. Denne planen legg opp til å styrke ei slik satsing. Gode sjønære næringsareal med kaier og anna infrastruktur vil alltid ha ein stor verdi i Flora og Sogn og Fjordane. Slik sett stettar den krava i formålsparagrafen både i forhold til samfunnet og framtidige generasjonar. Nei 1

120 Vi legg særleg vekt på følgande krav i lovas formålsparagraf: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Vi kan ikkje sjå at planen i det heile drøftar vanlege definisjonar av, eller eit innhald i bærekraftsomgrepet, verken generelt, fagleg, eller konkret i gjeldande plansak. Vi kan heller ikkje sjå at kvalifiserte, eksterne aktørar har fått i oppdrag å drøfte desse tilhøva som del av planen, slik ein har nytta eksterne aktørar til å gjennomføre ulike andre vurderingar. Dette er ein vesentleg mangel ved heile plandokumentet. I særleg grad gjeld dette Plan- og bygningslovas formål om å fremje bærekraftig utvikling til det beste for framtidige generasjonar. I kva grad ein plan som har som hovudformål å sprenge fjell og fylle ut i sjø nærare daa intakt, bynært kultur- og naturlandskap og gruntvassområder for å omgjere dette i stor grad til ein oljebase med svært tidsavgrensa levetid, er for oss det motsatte av bærekraftig utvikling for framtidige generasjonar. Vi vil her minne om fylkesmiljøvernsjef i Sogn og Fjordane, Nils Erling Yndesdal sin kronikk i avisa Firda, 1. september 2012, der han mellom anna skreiv: 3 Av omsyn til allmenta og dei som kjem etter oss, er det viktig at dette (berekraftig arealforvaltning, vår merknad) skjer ut frå ei langsiktig og medviten tenking. Eit spørsmål både kommunane og Fylkesmannen bør stille seg om den enkelte planen kan vere; Er dette ein plan dei som bur her om 100 år, også ville ha slutta seg til? Vi delar fylkesmiljøvernsjefens tilnærmingar og vårt svar på hans spørsmål gjeldande for Områdereguleringsplan Florelandet Nord er eit klart nei! Vidare i 1-1: Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Dette leddet i 1-1 reiser i alle høve to sentrale spørsmål ved planen: 1. Er dei demokratiske tilhøva tilstrekkeleg ivaretatt i planprosessen? 2. Er det lagt vekt på langsiktige løysingar i planen? Det kan sikkert hevdast at formelle prosedyrar ved planprosessen er gjennomført etter dei krav som stillast. Likevel vil Naturvernforbundet reise spørsmålet om planen er gjennomført etter 1-1? I følge består sakstilfanget av 27 fagrapportar med tilhøyrande referanselister og tilvisingar. I tillegg finnast det til saman 7 plandokument. Mange av desse til saman 34 dokumenta er særdeles omfangsrike og fleire av dei er i tillegg vanskeleg å forstå, i alle høve dersom ein ikkje er fagperson og i tillegg skal prøve å sette seg inn i dokumenta på fritida. Vi ser ikkje bort frå at det kun er ein, eller eit lite fåtall planleggarar i Flora kommune som har satt seg inn i samtlege dokument, og at dei aller fleste, inkludert lokalpolitikarane, ikkje har det oversynet som skal til for å gjere uhilda og heilskaplege vurderingar og gjennomgangar, særleg av ulike konsekvensar av planen. Så vidt vi er kjend med, foreligg det, til dømes, meir enn 700 underskrifter mot delar av planen, utan at dette har gjort inntrykk. 2

121 Likeså stiller vi spørsmål ved korvidt planen legg vekt på langsiktige løysingar, slik 1-1 krev. Vi kan ikkje sjå at dette er tilfelle. Tvert om er heile planen særdeles kortsiktig. Vidare i 1-1: Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Naturvernforbundet har ikkje greidd å finne noko form for beskriving av desse krava i den framlagte planen. Dette kan skuldast at vi ikkje har sett godt nok etter, men vi har heller ikkje registrert at desse tilhøva har vore ein del av debatten i saka. Det er mogleg at ein definerer vekk denne delen av lova i ein såkalla områdeplan, men vi vil uansett hevde at særleg hensynet til barn og unges oppvekstvilkår må vere med frå starten i all form for planlegging, slik også første ledd i formålsparagrafen seier. Vi kan ikkje sjå at planen stettar krava frå 1-1. Vi vil hevde at planen ikkje er gyldig etter Plan- og bygningslova. Vi ber derfor Fylkesmannen om å avvise heile planen 4 Områdereguleringsplan Florelandet Nord er i strid med Plan- og bygningslovas 3-1, Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Naturvernforbundet kan ikkje sjå at planen stettar dei krav som Plan- og bygningslova stiller i 3-1. For ordens skuld set vi opp hovudpunkta i 3-1 her: Dersom ein nyttar dei ulike punkta i 3-1 som sjekkliste, minus punkt c) som ikkje er relevant i denne samanheng og punkt d) som det einaste punktet planen tek omsyn til, er alle dei andre krava i 3-1 er, etter vårt skjønn, enten ikkje tilstrekkeleg beskrivne, analysert og vurdert, eller manglar fullstendig i planen. Vi kan ut frå dette ikkje sjå at planen stettar krava frå 3-1. Vi vil derfor hevde at planen ikkje er gyldig etter Plan- og bygningslova og må avvisast. Naturvernforbundet ber om ei juridisk vurdering av dei formelle tilhøva i høve Plan- og bygningslova vi har reist over her. 5 Rådmannen er klar på at dei demokratiske prosessane er tilstrekkeleg ivaretatt i planprosessen. Det er gjennom planprosessen gjennomført fleire opne møter, fleire møter i partigrupper og ulike organisasjonar, nettsida er oppdatert med jevne mellomrom, og her er lagt ut nye utgreiingar og rapportar. Sosiale media er brukt til å spre informasjon. Lokalavisa har vore ein viktig informasjonskanal. Saka har vekt stort engasjement, og tidvis har difor saka vore mykje i media. Saka har vore gjennom 3 høyringsrunder, først planprogram, deretter 2 runder før vedtak. Universell utforming og hensyn til barn og unge er ivaretatt i planarbeidet, sjølv om det ikkje er nevnt spesifikt i plandokumenta. Klagar set sjølv fram som eit problem at dokumentomfanget er stort. Det har vore eit poeng å lage dokumenta kortast mogeleg, og avgrense innhaldet til det konkrete og vesentlege for denne planen. 3

122 Manglande utgreiingar og informasjon i planen Etter Naturvernforbundets skjønn manglar planen utgreiingar på sentrale og avgjerande punkt. Desse manglane utgjer eit såpass alvorleg tilhøve at vi meiner dei må rettast opp, presenterast, høyrast og handsamast, før noko vidare avgjerder med planen blir tekne. I det følgande finnast eit oversyn over dei mest sentrale manglane, slik vi ser det. Fråver av folkehelsemyndigheiter og folkehelseutgreiingar i planen Vi har ikkje vore i stand til å finne deltaking og utgreiingar i planen verken frå lokale, eller andre helsemyndigheiter. Det finnast ingen folkehelserapport i dokumentoversynet på Flora kommunes heimeside etter det vi kan sjå. Vi er kjende med at Flora kommune tek del i det fylkeskommunale folkehelseprosjektet Vardar for folkehelse. Flora kommune presenterer dette prosjektet slik på si heimeside: Partnarskap for Folkehelse Flora kommune har inngått partnarskapsavtale med Sogn og Fjordane Fylkeskommune under omgrepet "Vardar for folkehelse". Dette er et prosjekt som vert støtta økonomisk av fylket og er eit nasjonalt, regionalt og kommunalt samarbeid. Naturvernforbundet finn det oppsiktsvekkande at det kommunale folkehelseapparatet ikkje har vore involvert i planprosessen. Tilhøvet blir særleg alvorleg når vi veit at dette er eit spesifikt krav i Plan- og bygningslova og at heile hovudtiltaket i planen vil forringe fellesskapets naturmiljø og gjennom dette bidra til bortfall av helsefremjande fellesgoder og livskvalitetar og, etter vårt skjøn, føre til dårlegare folkehelse. Dersom vi har rett i at planen manglar heilskaplege, sjølvstendig(e) fagrapport(ar) frå helsemyndigheitene, ser vi på dette som ein alvorleg mangel i saksgrunnlaget og såleis ein direkte sakshandsamingsfeil. Naturvernforbundet klagar på dette tilhøvet og vi ber om at folkehelsespørsmålet utgreiast av helsemyndigheitene før vidare vedtak av planen gjennomførast, jfr. også punkt f) i Plan- og bygningslovas 3-1.Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven. Mangelfull heilskapleg støyutgreiing Det einaste omhandla temaet i planen som influerer på den generelle helsesituasjonen til befolkninga i planområdet, er støy. Her finnast eigen temarapport, men denne er kun eit oversyn over tenkte, tekniske og teoretiske støysituasjonar og har ingen folkehelsefaglege vurderingar, verken av opplevd, eller praktisk karakter. Swecorapporten er såleis nytta i KU-dokumentet i planen og synast å vere grunnlag for framstillinga om støy i kapittel 3.2 i KU-dokumentet. Det finnast såleis ikkje noko form for heilskaplege støyvurderingar og dei negative verknader dette har på alle innbyggarane i Florø by, Brandsøyområdet og i Terdal. Vi tenker då særleg på det faktum at heile byen er omgitt av politisk ønska og villa støykjelder og at dei same politikarane ønsker å forsterke dei totale støyplagene for innbygarane, dels gjennom planar for større flyplass, dels gjennom auke i helikoptertrafikk og no gjennom å auke støyplagene frå ei ønska utviding av oljebaseaktivitetane, i tillegg til ei kontinuerleg auke i vegtrafikkstøyen. Vi viser her til Statistisk Sentralbyrå (SSB) som på oppdrag frå norske myndigheiter kontinuerleg arbeider med støyproblematikk i Norge. 6 I ein rapport frå skriv SSB mellom anna: Rådmannen er klar på at folkehelseaspektet er vurdert i planen, sjølv om dette ikkje kjem fram i plandokumenta. Folkehelseapparatet har vore involvert, særleg i forbindelse med støyvurderingane. Det er ganske riktig ikkje utført noko overordna, heilskapleg støyvurdering utover planområdet. Det er utarbeidd ei støyvurdering av potensielt nye areal. På bakgrunn av denne har ein vurdert situasjonen for bebuarane i nærleiken som blir berørt. I fagrapporten for støy er ikkje støy frå Westcon vurdert med. Dette pga av at det er vurdert til ikkje å ha betydning for utslaget på støygrensene frå 4

123 3 Erik Engelien, Margrete Steinnes,Støyplage i Norge, Dokumentasjon av metode, SSB SSB Støy virker sjenerende, kan påvirke søvnkvaliteten og være medvirkende årsak til forhøyet blodtrykk og stress (WHO 2009, 2011). Støy er et av de store gjenværende miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge (vår understreking). For å overvåke støyplage i Norge har SSB, i samarbeid med Klif, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Avinor og Forsvarsbygg, etablert en nasjonal støymodell. Modellen utnytter eksisterende kartlegginger av støy og har bare gjort tilleggsberegninger der hvor støyberegninger ikke tidligere er gjort. Modellen beregner tall for støypåvirkning (målt som antall personer eksponert for ulike støynivåer) og støyplage (målt som støyplageindeks - SPI) i Norge for 1999 og de påfølgende år. Ambisjonsnivået er å gi årlig status og trender for støyeksponert befolkning for land og fylker samt de mest folkerike kommunene. Modellen er tidligere dokumentert i Engelien, Haakonsen og Steinnes (2004). Tall fra modellen benyttes i overvåking av nasjonale miljømål. På dåverande Klif sine heimesider (juni 2013) finn vi myndigheitenes mål for sitt arbeid for å redusere støyplagene for befolkninga: Helseskadelig støy Støyreduserende tiltak 2020 i forhold til ) Antall personer utsatt for et støynivå på over 38 desibel innendørs skal reduseres med 30 prosent innen 2020, i forhold til Støy er en stor helsebelastning for svært mange mennesker, spesielt i byer og tettsteder. Tiltak mot støy er påkrevet der nivåene er for høye. De nye støykartene avdekker problemområdene og gjør lokale myndigheter bedre i stand til å sette inn treffsikre tiltak mot støy, sier Audun Rosland direktør i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Støykartene er et nyttig verktøy for kommunene som har ansvaret for å lage handlingsplaner mot helseskadelig støy. Handlingsplaner for byområdene skal utarbeides innen utgangen av Såvidt vi er kjende med bur det mellom 6000 og 7000 mennesker i og rundt Florø sentrum. Innbyggarane er, som vist over, allereie plaga av betydeleg og aukande, døgnkontinuerleg støy, med dei helseskadar dette medfører. I motsetnad til Swecorapporten og KU-dokumetet i planen, som viser teoretiske modellar av tenkt tilleggsstøy frå to avgrensa lokalitetar i planområdet, er alle innbyggarane i Florø utsett for helseskadleg faktisk, opplevd støy døgnet rundt. Lat oss ta eit døme: Dei elleve skipa i Hurtigruten seglar døgnet rundt og er innom 32 havner langs norskekysten. Hurtigruten har innført forbod mot fløyting i havner i tidsrommet mellom kl 20:00 og 08:00. Dette for å ta omsyn til innbyggarane i havnene og ikkje utsette dei for støy. I Florø leggast det opp til det motsette. Planen viser at politikarane ønsker å auke eit allereie høgt, opplevd støynivå overfor innbyggarane sine ved å gjennomføre tiltaka i planen. Dette trass i at sentrale myndigheiter definerer støy som et av de store gjenværende miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge4. 7 Det er ikkje kjend at Flora kommune har noko form for miljømål, slik vi har nasjonale miljømål. Planen planområdet. Støyen vil uansett vere høgst frå Westcon, og nye industriareal i planområdet vil ikkje gi utslag. På bakgrunn av ei totalvurdering, der støy er eit av fleire tema, så er Langholmen tatt ut av planen som industriområde. 5

124 er såleis eit uttrykk for manglande lokal miljøforståing. Ein legg opp til å auke, snarare enn å redusere støyplagene i og rundt Florø. Dette er i skarp motsetnad med nasjonale målsettingar og bør avvisast. Naturvernforbundet ser det som ein alvorleg mangel ved planen at det ikkje er utgreidd noko form for folkehelsefagleg støyrapport. Vi ber om at støyproblematikk og konsekvensar utgreiast heilskapleg før vidare vedtak av planen gjennomførast, jfr. også punkt f) i Plan- og bygningslovas 3-1.Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven. Fråver av terrorsikringsanalysar og beredskapsplanar for dette i plandokumentet Naturvernforbundet kan ikkje sjå at det i planen foreligg utgreiingar og naudsynte analysar gjeldande terrorfarer, terrorsikringar og generell samfunnsikkerheit. Vi viser her særleg til krava i Plan- og bygningslovas 3-1, punkt h) og til Stortingsmelding 29 ( ), men også til den generelt aukande terrorsituasjonen i samfunnet både i Noreg og elles i verda. Etter hendinga i In Amenas og gjennom jamnlege mediaoppslag, seinast foredrag av Noregs sikkerheitsjef gjengitt i Dagsrevyen 25. februar, vil vi meine at det påligg eit særleg ansvar i denne type planar å opplyse befolkninga om terror- og sikkerheitsfarane som finnast og korleis desse handterast. Vi tillet oss også å vise til oppslag i NRK-Østlandssendingen 26. februar om dette temaet, Vi er kjende med FNs ISPS-kode og EU/EØS regelverket på området, men i denne plansaka handlar det i like stor grad å analysere det totale bildet, etablere rutiner og prosedyrar og å informere om dette til innbyggarane i Florø by og elles i samfunnet. Vi kan ikkje sjå at lokalsamfunnet i Florø bør påførast ei auka risiko for terror- og sikkerheitshendingar enn dei som allereie er forbunde med eksisterande aktivitetar både ved oljebasen, ved skipsverftet, flyplassen og elles. Naturvernforbundet klagar på fråver av heilskaplege terror- og sikkerheitsvurderingar i planen og vi krev at dette utgreiast av relevante myndigheiter før vidare vedtak av planen gjennomførast. Fråver av ROS-analyse gjeldande for rasfare frå nordsida av fjorden frå Grøneng Naturvernforbundet registrerer at det ikkje er gjennomført noko form for ROS-analyse gjeldande for rasfare frå fjellområda på nordsida av fjorden frå Grøneng. Den ROS-analysa vi er i stand til å finne i planen viser på dette punktet kun til ei rasfareundersøking frå 2006 gjeldande for nordsida av Brandsøyåsen. Vi er kjende med at det jamt kjem steinsprang frå fjellsidene nord for fjorden for Grøneng og at fjellet (devonsk sandstein) til dels har betydelege sprekkformasjonar og relativt store steinblokker hengande i dei stupbratte fjellsidene. Vi stiller oss uforståande til at det ikkje er gjennomført ROS-analyse gjeldande rasfare og konsekvensar av slike for dei nemnde fjellområda all den tid planen viser bygging av kai på nordsida av Grøneng og at denne kaia vil vere direkte utsatt for eventuell flodbølge ved mogleg ras i nemnde fjellparti. Naturvernforbundet klagar på fråver av ROS-analyse gjeldande rasfare og konsekvensar av slike for dei nemnde fjellområda i planen og vi ber om at dette utgreiast av relevante myndigheiter før vidare vedtak av planen gjennomførast. 8 Fråver av alternative løysingar Rådmannen viser til at det har vore god dialog med sektorstyresmaktene, og at ROSanalysen som er gjennomført er godkjent av desse styresmaktene. Plandokumenta inneheld omsynssoner med tilhøyrande føresegner for brann- og eksplosjonsfarlege soner i planområdet. Når det gjeld terrorsikring, så blir det ivaretatt gjennom strenge verksemdkrav til denne type område/verksemd i anna lovverk. Det blir i tillegg utarbeidd ein ROS-analyse for heile Sunnfjordområdet der også potensialle farer ved næringsområde blir vurdert, jfr Sivilbeskyttelsesloven kap V. 6

125 Vi har registrert at det både frå Fylkesmannen og fylkeskommunen er kome innspel om alternative løysingar på tiltaka i planen. Naturvernforbundet registrerer at både fjellhallalternativ og flytande alternativ er introdusert og vi viser her til KU-dokumentet sine kapittel og Vi kan likevel ikkje sjå at desse alternativa er utgreidd og lagt fram til realitetsvurderingar og handsaming verken miljømessig, eller økonomisk. I det vedtekne planprogrammet heiter det at det skal presenterast ei kost-nyttevurdering av fjellhall som alternativ, men vi kan ikkje sjå at slik analyse er presentert som eit reelt alternativ i saka. Vi ser på dette som ein alvorleg mangel ved planen, også ut frå krava i Plan- og bygningslova, særleg 1-1, første ledd. Med dei til dels svært omfangsrike tiltaka planen foreslår og med dei store konsekvensane desse får, er det etter vårt skjønn rimeleg å be om at desse alternativa blir utgreidd før endeleg avgjerd i saka blir teke. Vi oppmodar derfor Fylkesmannen iverksette ein prosess som legg fram fjellhall- og flytande areal som reelle alternativ i planen, miljømessig og økonomisk, før vidare avgjerder blir gjennomført. Fråver av klimavurdringar Naturvernforbundet kan ikkje sjå at planen analyserer og drøftar klimarelaterte problemstillingar. Det næraste vi kan finne er vidløftige formuleringar rapporten frå Agenda Kaupang der det i figur 3.3 mellom anna heiter at Fjordbase kan Bli en verdensleverandør av borerør. Denne type formuleringar synast å vere berande for tenkinga for heile planen og verken lokale, eller globale klimavurderingar er beskrivne. Vi vil på nytt vise til Plan- og bygningslovas 3-1 der det heiter i punkt g) at planen skal ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport. Dei globale aktivitenane som ønskast (vidare) utvikla frå Fjordbase gjennom gjennomføring av tiltaka i planen vil føre til direkte lokale og globale klimapåverknader utan at desse er beskrivne, tallfesta, eller målt opp mot nasjonale og internasjonale klimamål. Sameleis vil dei beskrivne globale aktivitetane bidra til å vedlikehalde fossilindustrien i verda og såleis vere eit negativt bidrag inn i den globale klimautviklinga. Det er intenting som tyder på at denne form for konsekvensar av planen er drøfta, verken klimafagleg, etisk eller politisk. Naturvernforbundet klagar på fråveret av klimavurderingar i planen og ber om at slike blir utarbeidd før vidare vedtak av planen gjennomførast. Fråver av heilskapleg og langsiktig miljøanalyse Planen inneheld ymse delutgreiingar innafor natur- og kulturtema. Desse er forsøkt oppsummert i KUdokumentet. Imidlertid er det vanskeleg å sjå at planen presenterer ei heilskapleg og langsiktig miljøanalyse, eller til scenarier og verdivalg der lokalsamfunnet og andre blir invitert til å velge kva for type lokalsamfunn ein ønsker å utvikle for komande generasjonar. Det kan synast som om denne form for involveringsmetodikk for byutvikling er for avansert og risikabel for dei kreftene som står bak planen. I staden har lokalpolitikarane gått inn i premissane frå Fjordbase og satt seg sjølv og innbyggarane i dilemmaet der ein har måtta velge mellom kortsiktig pest, eller kolera. Til alt overmål har ein til og med klart det kunststykket å velge begge delar! Eit døme på mangelfull miljøanalyse er manglande oversyn av utslepp til luft frå forsyningsfartøy som ventar, eller ligg ved kai ved basen. I dag kan det observerast inntil 15 fartøy samtidig. Av desse vil ei antal ligge på venteposisjon i havneområdet, medan andre ligg ved kai. Verken eksisterande kaianlegg, eller eventuelt framtidige kaianlegg ved ei eventuell utviding av baseområdet har, eller har Flytande areal er ikkje fullskala utgreidd fordi det er ein for uferdig teknologi og blir difor ikkje ansett som eit reelt alternativ per i dag. Fjellhall har ikkje blitt fullskala utgreidd fordi ein veit av erfaring at det blir for dyrt, samt at ei slik løysing ikkje vil vere optimal med tanke på den aktiviteten som er planlagd (avstandar/logistikk). Dette er diskutert og vurdert i planomtalen. Generelt har rådmannen gjort dei vurderingar som overordna styresmakter set krav om. Planen legg opp til gode klimaløysingar lokalt, gjennom at den samlar store delar industriareal på nordsida av Brandsøyåsen og den gir ikkje gjennomgangstrafikk i byen. Planen er slik sett ein del av ein langsiktig strategi på dette området. Den stiller og krav om landstrøm til båtane i nye areal. Men rådmannen er og klar over at her er mange klimautfordringar som denne planen ikkje løyser, og som ikkje kan løysast gjennom plan etter Plan- og bygningslova. Hovedankepunktet til klagar er at planen legg til rette blant anna for oljenæringa, som klagar meiner 7

126 planlagt strømtilknytning til fartøy ved kai som erstatning for fossil energibruk. I følge Bergens Tidende5 har firmaet Hordaland Maritime Miljøselskap AS på oppdrag frå avisa gjennomført berekningar på utslepp til luft frå 15 forsyningsfartøy i samband med luftutsleppsdebatten i Bergen. Resultata viser at 15 forsyningsfartøy slepp ut 1,4 tonn NOx, 100 tonn CO2 og 51 kg støv pr. døgn. 5 BT I følge BT tilsvarar dette NOx-utslepp frå bilar, eller kvart fartøy slepp ut like mykje NOx pr. døgn som bilar. Naturvernforbundet kan ikkje gå god for desse tala, men vi velger å illustrere eit av fleire miljøtilhøve som ikkje er teke med i planen og som derfor svekkar vår tillit til den. Reint planteknisk kan det kanskje hevdast at denne planen ikkje er den rette arenaen for denne type tilnærmingar. Det ein likevel må ta innover seg er at dersom planen blir endeleg vedteken og tiltaka gjennomført, så vil byen og lokalsamfunnet bli forma ut frå denne for all framtid, ulike utsleppskategoriar i lokalsamfunnet vil auke og store fellesskapsverdiar og potensielle framtidige konkurransefortrinn vil gå tapt. Naturvernforbundet klagar på fråver av heilskapleg og langsiktig miljøanalyse i planen og ber om at slik blir utarbeidd før vidare vedtak av planen gjennomførast. Fråver av bindande etterbruksplan Vi kan ikkje sjå at det foreligg noko form for bindande etterbruksplan for planområdet når oljetida er over. Etter vårt skjønn bør det vere eit minimumskrav i denne type omfattande planarbeid at ein legg fram tydelege vilkår for korleis planområdet skal nyttast i tida etter at dei grunngjevne tilhøva for heile planen er over. Om dette tek 10, 20 eller fleire år, er ikkje avgjerande. Det som er avgjerande er at det er eit særdeles tidsavgrensa aktivitetstilhøve planen legg til rette for og at det innan relativt få år vil vere over. Dette enten ein ser på sluttfasen i drift på norsk sokkel, nedtrapping/stopp i fossilindustrien for å nå internasjonale klimamål, eller begge delar. Naturvernforbundet klagar på fråver av bindande etterbruksplan i planen og ber om at slik blir utgreidd før vidare vedtak av planen gjennomførast. Fråver av framtidig eigedomsrett til daa og det vi kan kalle heimfallsvilkår Planen legg opp til at lokalsamfunnet overdreg nærare daa til private investorar. Slik vi forstår saka er det i det alt vesentlege oljerelatert verksemd ein ønsker skal få disponere desse areala. I ein global marknadsøkonomi er alt til salgs når prisen er korrekt. Så også ein oljebase. Det er kjend at store nasjonale og internasjonale aktørar har interesse av å investere i/kjøpe opp oljebasar, på same måte som internasjonale aktørar kjøper opp til dømes vindenergiselskap. Dei lokale eigarane av oljebasen i Florø skal venteleg snart pensjonere seg og ein kan enten få eit generasjonskifte med lokalt eigarskap, eller eksterne aktørar kjøper opp heile baseområdet, inkludert dei delane av dei daa i planområdet som eigast av Fjordbase. Vi kan ikkje sjå at det er utarbeidd noko form for vurdering av framtidig eigedomsrett til daa, eller det vi kan kalle heimfallsvilkår. Naturvernforbundet vil hevde at det er i samfunnets interesse å sikre seg at denne form for verdiar blir gjeve retningslinjer for framtidig bruk og eigedomsrett til. Naturvernforbundet vil også vise til Naturmangfoldslova der det mellom anna heiter: er ein klimaversting. Det er sjølvsagt mogeleg for ein kommune å vurdere dette i eit globalt perspektiv. Men formelt planfagleg må instruksar om dette komme frå nasjonale styresmakter. Kommunen sitt hovedfokus er å legge til rette for dei næringar som ein har naturgitte føresetnader for, og innanfor dei rammer som nasjonale styresmakter set. Rådmannen kan ikkje sjå korleis det er praktisk mogeleg å lage ein bindande etterbruksplan når ein ikkje veit kor lenge planlagt aktivitet vil vare eller kva type aktivitet som vil komme der i framtida. Det viktigaste er å sikre at nye areal ikkje blir ubrukelege til andre formål i framtida gjennom f.eks forureining av grunn o.l. Rådmannen meiner at planen med tilhøyrande føresegner regulerer bruken av området så strengt at området vil kunne brukast til andre formål i framtida. 8

127 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Naturvernforbundet vil på bakgrunn av dette be om at det blir utarbeidd vilkår for framtidig eigedomsrett for planområdet og at heimfall av områda blir gjennomført etter at oljealderen er over før vidare vedtak av planen gjennomførast. Avgjerande feil og sjølvmotseiingar i Agenda Kaupang og PwC sine rapportar Etter det vi erfarer er desse to rapportane sjølve byggesteinane og hovudargumenta for å rettferdigjere planen. Agenda Kaupang-rapporten er utarbeidd på oppdrag frå Sogn og Fjordane fylkeskommune, medan PwC-rapporten er eit bestillingsverk på oppdrag frå Saga Fjordbase. Begge rapportane synast å vere tufta på hopehavet mellom lokal-/regionalpolitikarar og oljeindustrien. Det har vore gjennomført seminar, intervju og ymse prosjektmøter utan at det kjem fram informasjon om at det er andre vesentlege samfunnsinteresser i tillegg til oljeindustrien som har vore delaktig i premissutarbeiding og innhald i rapportane. På den andre sida blir det gjort eit nummer av framveksten av subseautdanninga som er etablert i Florø. Ein kan få inntrykk av at dette er eit resultat av eit planlagt og solid arbeid frå lokale politikarar og oljeindustrien. Faktum er at dette initiativet kom fram på ein oljekonferanse i Florø for få år sidan der ein deltakar frå lokalsamfunnet utan noko form for tilknytning til oljeindustrien fremja forslaget som eit benkeforslag i debatten på konferansen6. Seinare synast det som om mange ønsker å ta æra for dette, utan at det endrar reslitetane omkring kor tilfeldig og rimeleg lite planlagt hendingane skjer i oljeindustrien. 6 Oppslag i Firdaposten etter konferansen Agenda Kaupang-rapporten Agenda Kaupang har adresse Høvik og heile rapporten viser med all tydlegheit korleis ein ser på land og folk med Osloperspektiv. Rapporten har tittelen Utviklingsanalyse for petroleumsvirksomhet i Sogn og Fjordane og presenterer seg sjølv slik: Utviklingsanalysen begynner med et scenario, eller kanskje snarere en visjon, om hvordan Florø ser ut i 2030, og hvordan man gjennom kloke strategiske grep kom dit. Denne visjonen fungerer da også som et sammendrag av den petroleumsstrategien man i denne rapporten legger opp til. I en kort epilog, skisserer man så veien videre for petroleumsvirksomheten i Sogn og Fjordane fram mot Ikkje på noko punkt i rapporten kan vi finne konkret, dokumentert informasjon. 11 Heile rapporten framstår som ei opphoping av meir, eller mindre realistiske ønsker utan forankring i noko form for demokratisk platform - ein våt draum utan realisme. Slik sett, og med den einsidige deltakinga i utforming av rapporten som referanse, er det rimeleg å argumentere for at det her er eit utvalg personar på utsida av demokratiske og folkelege organ som i praksis bestemmer korleis Florasamfunnet skal formast og kven sine interesser som skal prioriterast på bekostning av andre fellesskapsverdiar. Samtidig er, etter vårt syn, rapporten full av sjølvmotseiingar. Den viktigaste synast å vere at rapporten på den eine sida argumenterer for kor avgjerande det er å ta vare på og utvikle ulike former for livskvalitet for å vere attraktiv for ung kompetanse. Mellom anna heiter det på side 14: Noen tunge samfunnstrender: 9

128 Norge er på vei inn i kompetansesamfunnet. Der gjelder helt nye lokaliseringsfaktorer for mennesker. Jakten på det gode bosted er viktig for kompetanserik ungdom På den andre sida er heile hovudbodskapen i rapporten at ein må planlegge og gjennomføre tiltaka som er presentert i Områdeplan Florelandet Nord. At dette vil øydelegge dei natur-, fritids- og livskvalitetane som skal tiltrekke seg kompetanseungdom og andre i framtida, framstår som sjølvmotseiande og er ikkje drøfta i rapporten. PwC-rapporten Denne rapporten er utforma av og er ein einsidig argumentasjon frå den lokale oljeindustrien. Rapporten er frå 2012 og er såleis utdatert på sentrale områder, særleg i sin argumentasjon der rapporten nyttar Statoil som drivar og hovudargument for utviding av baseområdet. På samme måte som Agenda Kaupang-rapporten finnast det ikkje noko form for dokumenterte behov for meir areal til oljebasen presentert i PwC-rapporten. I tillegg er hovudargumentasjonen direkte og dokumenterbart feil. I kapittel heiter det såleis om det påståtte arealbehovet: Arealbehovet i grafen på neste side viser behovet fra 2012 til Ser man 3 år frem i tid (til og med 2015) og kun estimert behov knyttet til aktører som er på basen i dag, dvs Statoil, GDF og BG, har vi estimert et behov på ca 100 mål. I 2023 er behovet økt til ca 310 mål. Veksten i denne perioden er knyttet til Statoil sin OCTG virksomhet (vår understreking) og er en følge av generell økt aktivitet på norsk sokkel og spesifikke prosjekt utenfor Sogn og Fjordane. Videre har vi estimert at GDF, BG og tre nye operatører med underleverandører vil trenge areal fremover i forbindelse med eksisterende aktivitet og planlagte utbygginger. Etter at PwC-rapporten frå 2012 blei utarbeidd, er det kjend at Statoil flyttar aktivitet vekk frå Fjordbase. I tillegg har Statoil skriftleg uttrykt til Naturvernforbundet at dei ikkje har behov for meir areal til røyrlagring på Fjordbase. (Sjå meir om dette i neste kapittel). Kapittel i PwC-rapporten blir etter dette direkte feil framlagte vurderingar knytta til andre meir, eller mindre luftige prognosar for andre oljeselskaps arealbehov er betydeleg mindre enn dei areala som planen legg til grunn. Særleg tydeleg blir dette i den oppblåste prognosen for arealbehov som figuren øverst på side 18 presenterer gjeldande for Statoil (grønn farge i figuren). Når Statoil 2. mai 2013 i brev til Naturvernforbundet skriv at dei ikkje har behov for meir areal, så viser PwC-rapportens form for prognosar at grunnlaget for Områdeplan Florelandet Nord ikkje er reell. Dersom vi legg til grunn samme usikre grunnlag for dei andre framskrivingane som PwC bygger på, er ikkje PwC-rapporten eigna som rettesnor i arealbehovsvurderingar og langt frå som det Fjordbase kallar ei dokumemntert arealbehov. Dette er ein bestillingsrapport frå Saga Fjordbase der baseleiinga er oppgjevne som prosjektleiing i arbeidet. Rapporten er såleis eit partsinnlegg ført i pennen av PwC og må handsamast ut frå desse realitetane. 12 I tillegg vurderer ikkje PwC-rapporten noko anna form for løysingar enn å sprenge og fylle i sjø. Dette undergrev ytterlegare tilliten til rapporten. Ingen av dei to rapportane analyserer og tek konsekvensen av det faktum at kostnadane ved oljeleiting og utvinning no er så høge, og forventast å stige i takt med nedgangen i tilgang til råvarer, at både Statoil og andre oljeselskap no, for første gong, definerer og iverkset kostnadsbesparande tiltak. Eit av desse er sentralisering av drift, noko Statoil allereie har gjennomført i høve aktivitet på Fjordbase. På bakgrunn av dette, og vår dokumentasjon som presenterast i neste kapittel, ber vi om at Generelt meiner rådmannen at den dokumentasjon som er lagt fram er god nok, og det har også overordna styresmakter godkjent. Det må også merkast her at dokumentasjon av framtidig arealbehov ikkje er enkelt. I mange tilfelle vil ikkje behovet konkretisere seg før arealet er klart. Rådmannen overlet for øvrig til utbyggar å vurdere risikoen for 10

129 fylkesmannen avviser dei to rapportane som relevant grunnlag og premissar for planen. Fråver av dokumentasjon som grunnlag for påståtte behov for meir areal til oljebaseaktivitet Etter Naturvernforbundets syn er heile planprosessen i utgangspunktet tufta på konsturerte og udokumenterte påstandar om aukande arealbehov frå Fjordbase, slik vi har vist i forrige kapittel. Særleg er argumentasjonen bygd omkring ein auke i arealbehov for Statoils røyrlagring. Utover i planprosessen har det kome fram nye såkalla behov, nokre reelle andre rimeleg urealistiske og ein har forsøkt å utvide argumentasjonen for behovsgrunnlaget til også å gjelde moglege andre aktørar som blir hevda står i kø for å etablere seg på oljebasen. Naturvernforbundet har dokumentert at Statoil ikkje har behov for meir areal til lagring av oljerøyr i Florø, slik Fjordbase hevdar. Dette stadfesta Statoildirektør Gunnar Breivik i eit brev til Norges Naturvernforbund allereie 2. mai I dette brevet skreiv Breivik mellom anna: Vi har imidlertid ikke signalisert et utvidet behov sammenholdt med det vi har i dag, og på det nåværende tidspunkt ser vi ingen økning i behovet i umiddelbar fremtid Det innbefatter all den aktiviteten som går fra rørlageret, både til norsk sokkel og globalt. Brevet frå Statoil blei oversendt Flora kommune som del av vår høyringsuttale 10. juni Statoildirektør Gunnar Breivik stadfesta dette tilhøvet i ei tekstmelding han sendte til Naturvernforbundet 25. november 2013, etter at vi bad om ei avklaring. I tekstmeldinga heiter det: Vi har vel ikkje så mykje å tilføye i forhold til det som er sagt og skrive tidlegare. Gunnar Breivik. Vi har purra på Fjordbase fleire gonger både i desember 2013 og i januar 2014 for å få den dokumentasjonen dei hevdar å ha som grunnlag for å be om meir areal til basen. Naturvernforbundet har ikkje motteke slik dokumentasjon. Årsaka til dette ser ut til å vere at Fjordbase ikkje har konkret dokumentasjon som er frå tidsrommet etter 2. mai Dette fordi dei viser til rapportane frå Agenda Kaupang og PwC frå hhv januar 2013 og Naturvernforbundet meiner at Flora kommune har gjort ein alvorleg forvaltningsmessig feil ved å akseptere udokumenterte premissar for planoppstart og gjennomført ein planprosess på sviktande grunnlag trass i at kommunen blei gjort merksam på dette frå Naturvernforbundet 10. juni Flora kommune har hatt høve til å justere og bygge planarbeidet i høve reelle tilhøve. Det har kommunen ikkje gjort. I staden har dei gjennomført ein planprosess med eit innhald og omfang som er utanfor alle proposjonar og med tilsvarande store, negative konsekvensar. Naturvernforbundet klagar på denne framgangsmåten, særleg på at udokumenterte arealbehovspåstandar ikkje er blitt justert i planprosessen. Vi ber såleis om at planen blir avvist i si noverande form og realitetsjustert før vidare vedtak av planen gjennomførast. Brevet frå Statoil, samt våre høyringsfråsegner av 10. juni og 29.november 2013 der dette er lagt fram, finn Fylkesmannen som vedlegg til dette skrivet. Forvaltnings- og sakshandsamingsfeil gjeldande unndraging av brev frå Statoil til Naturvernforbundet Som vist over, sendte Naturvernforbundet den 10. juni 2013, brev frå Statoil dagsett 2. mai 2013, til Flora kommune som del av vår høyringsuttale i saka. Vi ba også om at brevet skulle bli ein formell del av tilfanget i plansaka. Brevet er ikkje blitt registrert som formelt dokument i plansaka og dokumentet er heller ikkje å finne i plandokumentoversynet som ligg på kommunens heimesider, trass i at vi har bede om dette. Brevet utbygging av nye areal opp mot sjansen for å inn leigetakarar/kjøparar. Når det gjeld Statoil sine vurderingar, så har dette vore full openhet rundt. Likevel har ein vurdert det slik at arealbehovet er til stades i tilstrekkeleg grad til å gjennomføre ei dyr utbygging. Rådmannen presiserer at planutarbeidinga har vore kommunalt styrt og betalt. Men når det kjem til utbygging, så er dette opp til private næringsinteresser. Dei står difor med heile risikoen for mogeleg inntening på eit nytt næringsareal. Det nevnte brevet frå Statoil er registrert, arkivert og gjengitt i 11

130 inneheld vesentleg informasjon og er såleis eigna til å opplyse saka, noko vi meiner er ein vesentleg del av norsk forvaltningsregelverk og praksis. Rådmannen i Flora kommune hevdar at brevet er kjend mellom politikarar og andre og brukar dette som argument for å forsvare manglande formell registrering og presentasjon av informasjonen i brevet. Informasjonen frå brevet er såleis ikkje teken inn i dei formelle saksdokumenta og heller ikkje realitetshandsama, verken administrativt, eller politisk. Heller ikkje publikum har fått tilgang til brevet. Naturvernforbundet meiner at vesentleg informasjon med stor betydning for grunnlaget for planen med dette er underslått den formelle og reelle status denne informasjonen skal ha i saka etter Forvaltningslova. Vi vil derfor klage denne delen av saka inn for Fylkesmannen og be om vidare juridisk vurdering av dette. Fråver av uhilda juridisk vurdering av gildskap gjeldande bystyrerepresentantar Naturvernforbundet har i sin høyringsuttale 10. juni 2013 bede Flora kommune om å få utført ein uhilda gjennomgang av gildskapen til samtlege representantar i Flora bystyre i høve plansaka. Det er ei kjend sak at ei rekke av lokalpolitikarane har hatt og framleis har svært tette band til INC-systemet på oljebasen og dette var grunngjevinga for oppmodinga vår. Flora kommune har, så vidt vi kjenner til, ikkje fått gjennomført noko uhilda gjennomgang av representantanes gildskap i saka. Vi er blitt informert om at det er eit vanleg synspunkt mellom folk i Florø at eit stort tal bystyrerepresentantar synast å vere kjøpt og betalt, som ofte er uttrykket som blir brukt, av INCsystemet. Det er til dømes ei kjend sak at Flora Høgre sine valgkamputgifter på om lag kr ,- ved forrige kommunevalg, blei delt i to og betalt av INC-systemet og BB-Gruppen, to sentrale verksemder i Florø. Naturvernforbundet vil understreke at vi her kun refererer informasjon vi har motteke og at det må vere andre som eventuelt beviser denne type saker, dersom ikkje INC-systemet, og BB-Gruppen sjølv står fram og stadfestar dette. På den andre sida meiner vi at dette er informasjon som er for viktig til ikkje å gå vidare med. Det er vår oppfatning at det er behov for ei uhilda gransking av gildskapstilhøve gjeldande for samtlege bystyrereresentantar i denne saka. Tilsvarande er det også kjent at sentrale tilsette i administrasjonen i Flora kommune har arbeidd i INC-systemet og vi ber også om ei gildskapsvurdering av desse. Naturvernforbundet ber på bakgrunn av dette Fylkesmannen om å gjennomføre ein slik gildskapsgjennomgang før vidare vedtak av planen gjennomførast Naturmangfaldslova - ikkje gode nok vinteranalysar Naturvernforbundet meiner at dei framlagte vinterbeskrivingane etter Naturmangfaldslova ikkje er gode nok. Grunnlaget for dette er kome fram gjennom samtalar med lokale aktørar. Vi har tidlegare gjeve melding om dette i våre høyringskommentarar. Naturvernforbundet ber Fylkesmannen sørge for at vintergjennomgangane i naturmangfaldsdokumenta i planen blir oppgradert før vidare vedtak av planen gjennomførast. tidlegare saksutgreiingar. I kvar sakshandsaming i denne prosessen har det vore mange dokument, og dokumentmengden må vurderast. Brevet er ikkje forsøkt unndratt. Tvert imot har rådmannen vore svært bevisst på å køyre ein open planprosess. Brevet er tilgjengeleg i kommunen sine arkivsystem og vil bli gitt ut til dei som ber om det, på lik linje med alle andre dokument i saka. Rådmannen har ikkje vurdert det som naturleg å legge brevet på kommunen si heimeside. For å vere konsekvent ville det krevd utlegging av mange tilsvarande dokument. Den informasjonssida har vore forbeholdt dei formelle plandokumenta, inkl oversikt over alle innspel, samt alle fagrapportar. Gildskap Flora bystyre har vore veldig nøye med å gjere vurdering av gildskap til representantane i bystyret ved alle handsamingar av denne saka. Rådmannen står fullt og heilt inne for gildskap til dei tilsette som har jobba med denne saka. Når det gjeld vinteranalysar så viser rådmannen til vurderingar gjort i fagrapportar og at desse er godkjent av overordna styresmakter. 12

131 289 Advokat Jan Erik Mardal Underteikna representerer 29 eigedomar i Fjordgata, Gaddevågen og Danielsvika i Florø jf. vedlagte namneliste (heretter nemnd som klagar/klagarane). Det blir vist til høyringsuttale på vegne av desse av Det blir lagt til grunn at mine partar har klagerett jf. vilkåret om rettsleg klageinteresse i fvl. 28 første ledd. Det er på det reine at klagarane blir sterkt råka av dei utbyggingsmoglegheiter som planen opnar for. Klagarane har også i samband med høyringa hatt eige drøftingsmøte med kommunen. Nærmare om klagen Bebuarane kravde i høyringsrunden at det vestlege alternativet for baseutviding ikkje vart regulert til utbyggingsområde. Ei utviding mot vest vil få svært store negative konsekvensar for dei meir enn 30 bustadeigedomane som ligg i områda Fjordgata, Gaddevågen og Danielsvika. Ei utbygging som slik planen opna for vil innebere at den utsikta bebuarane i dag har mot sjøen og øyane blir fullstendig prega av industriområdet. I tillegg til det visuelle vil det også bli auka støy- og lysplager. Ei utbygging vil gje ei betydeleg forringing av verdien på bustadeigedomane. Sjølv om klagarane er nøgde med at delar av det vestslege alternativet Langholmen vart teken ut av planen vil planen likevel for den delen som opnar for utbygging mot vest medføre ein vesentleg forverring for dei nemnde bustadområda. Klagarane fryktar at Langholmen på sikt kan bli føreslått regulert til anleggsområde, jf. dei signal som fleire parti gav under debatten og som også er komen opp i samband med ei pågåande sak om sal av Gaddholmen til Fjord Base AS. Vedtaket blir med dette påklaga då ein vil anføre at det faktiske grunnlaget for vedtaket var mangelfullt ved kommunen si avgjerd. Fleire sentrale forhold som støy og andre miljøulemper for nærmiljøet er ikkje blitt omtalt og vurdert. Vedtaket er såleis gjort ut frå eit mangelfullt faktisk grunnlag. Eit sentralt forhold er at den allereie eksisterande støyen frå verftet som ligg utanfor planområdet ikkje er blitt teke omsyn til. Desse forholda blir utdjupa nedanfor. Støyproblem mangelfull analyse av den totale belastninga for bustadområda Bebuarane påpeika i høyringsrunden at det er ein ved planutgreiinga at eksisterande støy frå verftet ikkje blir sett i samanheng med ny støykjelde frå basen. Det vart kravd at det før planen vart handsama vart gjennomført støymåling i høvet aktiviteten på verftet, som generar svært mykje støy både natt og dag. Vidare har øvrige ulemper som støv og lys ikkje blitt vurdert i det heile. Som påpeika i høyringsrunden er dei støykjelder som er lagt inn som grunnlag for støyvurderinga i utgreiinga for planen ikkje reell i høve framtidig aktivitet. Nivået er såleis sett urealistisk lågt. Vidare var heller ikkje trafikken til Rota teken med i støyvurderinga. Ein kan heller ikkje sjå at det blitt gjennomført vurdering med tre støykjelder slik bystyret faktisk bad om i vedtaket av To veker etter bystyret sitt planvedtak har verftet v/ Ivest Concult AS sendt nabovarsel om utbygging av riggkai. I varselet kjem det fram at støygrensene blir broten når riggar kjem. Sweco utlukkar ikkje behov for ei samla vurdering av støy frå verftet og basen samla. Vedlegg: Kopi av oppslag i Firdaposten av Ved bygging av kai kan verftet ha både riggar og skip til bygging samtidig noko som vil gje ein total auke frå verftet samtidig som basen blir utvida. I høyringsrunden vart det også kravd at det vart utarbeidd ei visualisering der det gjekk fram korleis Rådmannen er klar over at planen vil ha konsekvensar for enkelte naboar. Det er og difor det er gjort støy- og lysvurderingar, og i neste runde tilrådd å ta Langholmen ut av planen. Støyvurderingane som blei gjort viser at planlagde nye industriareal I1-I2 har støynivå godt under grensene. Totalvurdering: Rådmannen har gjort ei totalvurdering av alle ulemper for bebuarane i området, og det er blant anna av den grunn Langholmen som industri er tatt ut av planen. I fagrapporten for støy er ikkje støy frå Westcon vurdert med. Dette pga av at det er vurdert til ikkje å ha betydning for utslaget på støygrensene frå planområdet. Støyen vil uansett vere høgst frå Westcon, og nye industriareal i planområdet vil ikkje gi utslag. Nei 13

132 utbygging vil sjå ut der utbyggingsområdet med vegar, kaier og installasjonar vart tydeleggjort. Det er ikkje gjennomført. Det har såleis ikkje vore mogleg for politikarane å kunne sjå konsekvensar planen gir for bustadane i området. Klagar vil såleis hevde at planen er ugyldig ettersom det ikkje er gjennomført ei totalvurdering av dei ulike støykjelder som gjer seg gjeldande for bustadområda og heller ikkje utarbeidd ei visualisering som viser korleis ei utbygging vil påverke bustadområda. Etter klagar si vurdering er det vedteke ei opning for baseutviding mot vest utan å samstundes ha vurdert korleis dette utbyggingsområdet saman med allereie eksisterande industri med sine utbyggingsplanar vil påverke bumiljøa i nærområdet. Klagarane fryktar ei bit for bit utbygging der ein no berre ser starten på ei enda meir omfattande vidare utviding av basen mot vest som også vil omfatte Langholmen. Ein gjer elles også gjeldande dei øvrige merknader i høyringsuttalen, som i liten grad er blitt vurdert i vedtaket. Klagar vil såleis hevde at det er gjennomført ei mangelfull konsekvensanalyse i høve korleis ei utbygging faktisk vil medføre av miljøulemper for bebyggelsen i nærområda. Etter dette vert det kravd at vedtaket lir av sakshandsamingsfeil som må medføre at planen er ugyldig og såleis må takast opp til ny behandling. I samband med slik behandling skal det utarbeidast ei totalanalyse der planframlegget vert vurdert opp mot dei øvrige regulerte industriområda som alt påverkar dei her aktuelle buområda i vesentleg grad. I ei slik vurdering må det også utarbeidast ei reell visualisering der også det eksisterande industriområdet vert innarbeidd i forhold til buområda. Slik ein no ser det vil det vere svært vanskeleg å sjå konsekvensane av aktuelle endringar innafor t.d. planen som gjeld Verftet/Westcon. Tidleg i prosessen blei det laga visuelle 3D-modellar av eit mogeleg nytt industriareal. Her har ein difor hatt sjansen til å sjå korleis ei næringsutbygging vil sjå ut. Areala er endra seinare i prosessen, men ein har vurdert dei tidlegare modellane til å gi eit tilstrekkeleg godt bilde av ei framtidig utbygging. 286 og 208 Jørn Solheim Olsen Jeg viser til min klage datert og opprettholder innsigelsene i denne med hensyn til vedtak av i sak 003/14. Jeg varsler samtidig at jeg vil søke erstatning for de ulemper planen påfører meg. Jeg vil alternativt fremsette krav om at Flora kommune innløser tomteområdet til markedspris. Sjå vurdering over Nei 288 og 290 Aksjonsgruppa "Skjønn er vår by" Klage : Jeg eier gnr 26 bnr 10 og 22. Eiendommene er del av planområdet BK9, godkjent regulert til boliger i mars Etter det jeg forstår vil mesteparten av området BK9 bli plaget av audiovisuell støy utover det loven tillater. Det framlagte forslaget til utvidelse av baseområdet (Områderegulering Florelandet Nord) lar seg derfor ikke forene med den godkjente reguleringsplanen av BK9. Kommunen har mottatt sterke reaksjoner fra beboerne i bl.a. Danielsvika. Mine innvendinger vil være tilnærmet lik disse innsigelsene som er velkjent for alle aktørene. Jeg viser derfor til disse innsigelsene, slutter meg til, og gjør dem gjeldende som egne innsigelser til planen. Dersom planen blir endelig vedtatt, finner jeg det naturlig at kommunen løser ut gnr 26 bnr 10 og 22. Aksjonsgruppa Skjønn er vår by vil klage på vedtak og ber fylkesmannen underkjenne vedtaket. Grunnlaget for klagen er at fleirtalet i Florø bystyret har fatta eit vedtak einsidig på basen sine behov. Fleirtalet i bystyret har ikkje tatt omsyn verken til Florø sitt særpreg som by eller til store delar av innbyggarane sitt bumiljø. Medan dei fleste samfunn i dag legg vegar, industri og næringsareal vekk frå sentrum og bustadområde, har Flora bystyret fatta vedtak som inneber utbygging inn mot bykjerna. Dette til tross for at vi har langt større og meir eigna areal i aust og nord Rådmannen meiner at ei totalvurdering av området ligg til grunn for å ta industri på Langholmen ut av planen. Ellers kan ikkje rådmannen sjå at 14

133 (Grønenga og eller/treøya) som også er eit meir framtidsretta alternativ. Eit område som vil medføre eit klart skilje mellom by, bustader og næring og som likevel vil ha kort veg til arbeid. Vi vil også i vår klage legg vekt på den demokratiske prosessen. Vi vil påstå at samrøre mellom sentrale politikarar og basemiljøet, kombinert med trussel, har vore eit viktig grunnlag for vedtaket den Vi vil be fylkesmannen undersøkje desse maktforholda og korleis dei har påverka utfallet av saka. Vi vil også peike på at fleirtalet i bystyret ikkje har den ringaste oversikt over den totale belastning som den planlagde utviding av basen og Westcon si satsing på riggvedlikehald vi få. Dette fordi desse to sakene blir behandla åtskild. Viser til Firdaposten der det i Sweco si analyse om støy blir peika på behovet for ei samla støyvurdering av Westcon og basen. Westcon sin søknad kjem ca. 14 dagar etter at Bystyret sluttbehandla Florelandet Nord. Departementet sine retningsliner krev at den totale støybelastinga skal vurderast. Dette er ikkje gjort. Kva så med andre konsekvensar som landskapsendring, lysforureinging, støv og andre belastingar? Vi meiner at bystyret sitt vedtak ikkje er gyldig då dei ikkje har gjennomført ei totalanalyse av konsekvensane ved utvida industriell aktivitet i dette avgrensa området. Alle har visst at Westcon vil komme med søknad og det har vore jobba aktivt for at kystverket skulle utvide leia. Difor er det ekstra ille at bystyret ikkje har lagt til rette for ei samla vurdering av fylgjene av utbyggingane, men kun har vurdert dette bit for bit. Vi meinar at bystyret i praksis har valt ei vestleg løysing. Fleirtalet i bystyret hevdar at dei ved dette vedtaket legg til rette for både aust og vest, og at Rota ikkje blir utbygd. Dette meiner vi ikkje er realistisk, basert både på eigedomsforhold, store investeringar, stor landskapsendring og tidlegare erfaringar. Vi vil også påpeike at Flora kommune i Nasjonal vegplan har som første prioritering veg over Terøya og nordover. I reguleringsplanen Florelandet Nord vel dei ei satsing som ikkje støttar opp om kommunen si eiga prioritering i Nasjonal vegplan. Aksjonsgruppa skjønn er vår by vil grunngje og dokumentere vårt klagepunkt med følgjande moment: 1. Vest eller aust eller begge deler? Bystyret sitt flertall seier at vedtaket legg til rette for utbygging både aust og vest. Dei seier også at det ikkje blir vidare utbygging vestover. Det er all grunn til å så tvil om haldet i dette. For det første har INC eigarinteresser på Rota. For det andre er det realistisk å tru at dei vil bruke pengar i aust seinare når dei først legg ned meir enn 500 mil i vest? Er det grunn til å tru at det vil vere lettare for politikarane å seie nei etter ei slik investering enn ved noverande naturgitte grenser? For det tredje har ikkje basen gitt nokon som helst garantiar for at dei ikkje vil prøve å få til vidare utbygging vestover. Dei har rett og slett vore tause til spørsmål i bystyret om dette. Sist basen føretok ei omstridt utviding vestover til dei grenser dei har i dag, vart det sagt av dei at det ikkje var aktuelt å gå vidare vestover. Den gongen vart dei naturlege skjermingar mot bebyggelse som var lagt inn som føresetnader i etableringa av basen nedbroten. For det fjerde er det samfunnsmessing rett å legge til rette for store naturinngrep både i aust og vest? Slepp ein først basen vest over sundet med bru og store inngrep så betyr det i realitet ei industriutvikling inn mot bykjerna og bustadsområdet bit for bit. Det faktum at eigarinteresser i basemiljø har kjøpt deler av Rota for fleire år sidan indikerer ein klar strategi om å satse mot vest, og ein kan stille også kritiske spørsmål ved det akutte behovet no. Vi undrar oss over at dette ikkje har vore nemnt i debatten verken av politikarar eller media. Det gir sterk indikasjon om at presset om å gå vidare mot vest ikkje er over dersom dette bystyrevedtaket klagen inneheld nye moment omkring sakshandsaminga som ikkje er vurdert før. 15

134 blir ståande. 2. Den demokratiske prosessen Det er ei gjengs oppfatning i Florø at dette vedtaket er fatta på bakgrunn av dei tette bindingane det er mellom toppane i Høgre og Arbeiderpartiet og basemiljøet. Sjølv om mange i Høgre og AP har gått frå som ugild i bystyret så har dei utan tvil påverka den interne prosessen i desse partia. Sterke krefter i desse partia har tatt standpunkt før dei formelle høyringane. Det er all grunn til å tru at dette vedtaket er fatta på grunnlag av kjennskap, venskap og lovnadar lenge før den politiske prosessen starta. Vi kjenner til at sentrale politikarar i desse partia har øvd stort press på andre politikarar for å stemme for vestalternativet. Vi kjenner også konkret til at gruppeleiar i Ap greip inn i innkalling til bystyremøte slik at ein lovleg valt vararep. innkalla av administrasjonen (som var mot det vestlege alternativ) fekk kontrabeskjed og at gruppeleiar kalla inn ein anna i staden (som var for det vestlege alternativet). Vi kjenner også til eit intenst arbeid i heile prosessen for å binde bystyregruppa til Ap for å gå vest, allereie den 12. mars. Det er også ålment kjent at ein av baseeigarane direkte trua bystyrerepepresentant, Hillmar Eliasson i bystyret 12 mars, med at firma hans skulle misse arbeid fordi han var mot utbygging vestover. Dette kjenner både rådmann og pressa til. I Firdaposten kunne alle lese korleis INC direkte greip inn i Ap sin behandling og det presset dei ville legge på AUF sin representant. Alle desse forholda gjer at det er all grunn til stille spørsmål ved den demokratiske prosessen. Det skulle sterk ryggrad til hos dei politikarane i Høgre og AP som skulle tore å gå mot. Vi erfarte også at mange med tilknyting til basen var mot vestleg utbygging, men ikkje torde skrive namnet sitt på underskriftslister. Dei var redd for personlege konsekvensar. 3. Konsekvensar ved å gå vest i forhold til gevinsten I siste avsnitt har vi peika på at ein ikkje har oversikt over dei totale konsekvensane pga. ei bit for bit planlegging. Det er heller ikkje gitt noko tall på kor mange arbeidsplassar denne utbygging vil gje. Difor kan ein heller ikkje sette fordelar opp mot ulemper. At politiakarar drøymer om ei lykkeleg samrøre mellom næring og bustader på desse øyane ser vi på som utopi også sett i lys av ei planlagt riggkai ved Westcon. Kva støynivå skal dette bustadfelte tåle? Ei vestleg utbygging vil også gje basen monopol på næringsareal og kontroll med kven som får etablere seg. Og ikkje ei utbygging som vil komme heile næringslivet i Florø til gode. Sluttkommentar: Det er Skjønn er vår by si klare oppfatning er at vedtaket om å tillate vestleg utbygging betyr starten på å øydelegge Florø sitt særpreg, i realiteten eit val om å la industriutbygging skje mot by og bustader. Som ein i bystyre utalte «gjere Florø om til eit nytt Høyanger». Det vil også betyr større monopol og større makt til basemiljøet. Ved velje det austlege alternativ, som mindretalet gjekk inn for, vil ein legge til rette for eit framtidsretta alternativ som ikkje kjem i konflikt med by og busetnad. Eit alternativ som ville ha tilslutning blant Florø folket. Eit alternativ som ville gje heile næringslivet i Florø mulegheit for utvikling. 16

135 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Arild Melvær K2 - F31, K3 - &73 14/206 Saksnr Utvalg Type Dato 027/14 Bystyret PS /14 Bystyret PS Busetjing/integrering av flyktningar Framlegg til vedtak: Flora kommune vil auke busettingstalet i åra 2014 og 2015 med 5, dvs. frå 30 til 35 kvart år, og busette 35 i Styret i KF Innvandrarsenteret Framlegg: 1. Styret for Innvandrarsenteret ber bystyret om å auke busettingstalet med 5 i 2014 og 2015, og å busette 35 i Administrasjonen får fullmakt til å bestemme om nokre av desse kan vere einslege mindreårige. 3. Administrasjonen bør analysere inntektsgrunnlaget til dei flyktningane som blei busette i åra og som framleis bur i kommunen.

136 FLORA KOMMUNE Røysting: Samrøystes INST-004/14 Vedtak: 1. Styret for Innvandrarsenteret ber bystyret om å auke busettingstalet med 5 i 2014 og 2015, og å busette 35 i Administrasjonen får fullmakt til å bestemme om nokre av desse kan vere einslege mindreårige. 3. Administrasjonen bør analysere inntektsgrunnlaget til dei flyktningane som blei busette i åra og som framleis bur i kommunen. Saksopplysningar: Kva saka gjeld: IMDi ba oss i brev datert om å revurdere vedtaket om å busette 30 personar i 2014 og 30 i IMDi viser til det store talet flyktningar som har fått opphald og som ventar på busetting frå asylmottak, og ber om at Flora vil busette 35 kvart år i 2014, 2015 og 2016, inkl. 5 einslege mindreårige kvart år. Ønsket blei gjentatt og understreka eit møte 12.mars. Ronny Cassells styreleiar Innleiing: Arild Melvær dagleg leiar IMDi ba oss i brev datert om å revurdere vedtaket om å busette 30 personar i 2014 og 30 i IMDi viser til det store talet flyktningar som har fått opphald og som ventar på busetting frå asylmottak, og ber om at Flora vil busette 35 kvart år i 2014, 2015 og 2016, inkl. 5 einslege mindreårige kvart år. Ønsket blei gjentatt og understreka av regiondirektør Randi Kleven i IMDi Vest i eit møte i samband med oppfølging av Includio 15-avtalen 12.mars.

137 FLORA KOMMUNE Vurdering: Bystyret har vedtatt at vi kan busette til saman 100 flyktningar i åra Styret for Innvandrarsenteret fekk fullmakt til å avgjere om vi skal busette einslege mindreårige, og styret har no delegert dette vidare til administrasjonen. Så langt har vi busett 54 av denne kvoten på 100, og fått 13 etter familiegjenforening. Dersom busettingstalet skal utvidast med 5 kvart av åra 2014 og 2015, og i tillegg omfatte 2016, må saka opp igjen i bystyret. Barnevernet ønsker av kapasitetsmessige grunnar ikkje å ha noko med busetting av einslege mindreårige å gjere. Derimot kan Tiltakstenesta i samarbeid med Innvandrarsenteret ta på seg å tilsette og administrere miljøarbeidarar som kan halde oppsyn med ev. einslege mindreårige som bur i lag. Denne tenesta har i dag ei eiga stilling som skal arbeide førebyggande mot m.a. rus, psykiatri og utsette familiar i innvandrarmiljøa stillinga blei overført frå barnevernet 1.april Då vil Innvandrarsenteret måtte koordinere det praktiske og administrative arbeidet med busetting, skuletilbod, oppnemning av hjelpeverge, personleg økonomi, osb. Vi ser føre oss at vi kan busette 4 einslege mindreårige over 16 år i eit bufellesskap kvart år, ved at dei deler ein einebustad. Då blir husleiga for kvar einskild overkommeleg, samtidig som det lettar tilsyn og oppfølging. Erfaring viser at det høver med fire personar, for fem blir oftast mykje og tre lite med tanke på det sosiale fellesskapet i gruppa. Vi ser føre oss at dei får eit tilpassa undervisningsopplegg på Innvandrarsenteret i starten, etter kvart også egf-klasse og overgang til ordinær vidaregåande skule. Det er lite aktuelt å busette einslege mindreårige under 16 år så lenge barnevernet ikkje vil ha ei rolle i dette arbeidet, men det er heller ikkje så stort behov nasjonalt for dei yngste. Slik administrasjonen ser det, er busetting av nokre få einslege mindreårige over 16 år ei sak som Innvandrarsenteret kan løyse utan spesielle problem, om det i det heile blir aktuelt. Vi held no på med å analysere tala for sosialhjelp for dei om lag 200 flyktningane og familiegjenforente som er busette dei fem siste åra. Total utbetaling i 2013 var nær kr 4,5 mill for 62 klientar og deira familiar. NAV seier at 30 % av utbetalingane gjeld supplerande hjelp grunna høge husleiger. Dei 14 einslege mindreårige, alle over 18 år no, har fått utbetalt til saman over kr, men det varierer frå null til kr i denne gruppa. Vi ser at i snitt er det for årskullet busett i 2013 utbetalt kr pr. person, for årskull 2012 er snittet kr , årskull 2011 kr , årskull 2010 (inkl. 9 einslege mindreårige) kr , og i årskull 2009 kr Det er sett i verk tiltak for å analysere tala for kulla busette i tidlegare år også. Bustadsosialt velferdsprogram lyser i desse dagar ut to stillingar som burettleiarar. Desse er planlagt brukte til å følgje opp ulike brukargrupper i bustadspørsmål, og Innvandrarsenteret har voner om at dette vil avlaste deler av programrettleiarane sin jobb. Utleigemarknaden har blitt vesentleg betre sidan 2012, og det er derfor lettare å finne høvelege bustader til dei som skal busettast. Prosjektet «Frå flyktning til floraværing» i 2013 har ført til nye avtaler om ansvar og arbeidsfordeling mellom dei kommunale tenestene og Innvandrarsenteret. Sjølv om det truleg enno vil ta litt tid før desse avtalene er skikkeleg etablerte i organisasjonen, meiner vi dette vil bidra til enno betre

138 FLORA KOMMUNE integrering av dei flyktningane som blir busette. Økonomiske konsekvensar: Dei vaksne busette i 2013 og 2012 går stort sett alle i introduksjonsprogram og får derfor utbetalt introstønad, men dei som er under 25 år får berre 2/3 stønad og treng supplerande hjelp. Det er derfor ikkje urimeleg at utbetalingane aukar når dei er ferdige med programmet, dersom dei ikkje har fått vanleg arbeid eller begynt i ordinær skule med lån og stipend som finansiering. I fjor avslutta 20 personar introduksjonsprogrammet. Sju av dei 20 flytta til andre kommunar, men er med i denne oversikten: 6 av 20 har gått vidare til ordinær utdanning, 7 har (deltids)arbeid, 4 er NAV-klientar/på tiltak, og ein er ukjend. Det betyr at 65% har nådd målsettinga om arbeid eller utdanning. Grunna feil i rapporteringssystemet seier IMDi at vi har avslutta 8 personar i fjor, og at 3 personar eller 38 % nådde målsettinga. Høgste utbetaling til ein familie i fjor var kr. Denne familien har no flytta til ein annan kommune. I dei fleste familiane som fekk sosialhjelp er mor heimeverande, som oftast grunna små barn, manglande barnehageplass, og/eller manglande mulighet eller motivasjon for arbeid utanfor heimen. Far er oftast arbeidsledig. Dagleg leiar meiner at summane til utbetaling av sosialhjelp ikkje er avskrekkande når vi ser på kven som fekk hjelp og kvifor, og vi meiner at den nye samarbeidsavtalen med NAV vil føre til at enno fleire får arbeid eller går vidare på ordinær utdanning. Sjølv om utbetalingane til sosialhjelp var høge i 2013, gjekk vi likevel med eit stort pluss økonomisk: 3,7 mill. kr i dekningsbidrag, pluss rekneskapsmessig overskot på nær 2,2 mill. kr etter at alle utgifter til busette flyktningar dei siste fem åra var betalte. I tillegg kom løyvinga til gatelys i Jakob Sandevegen med 0,8 mill. kr. Det gode økonomiske resultatet må likevel ikkje redusere arbeidet med å få fleire til å klare seg sjølve økonomisk. Bystyret - 027/14 BYST - handsaming: Saka vart ikkje handsama i møtet.

139 FLORA KOMMUNE BYST - vedtak: Saka vart ikkje handsama i møtet.

140 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Norunn Stavø 14/843 Saksnr Utvalg Type Dato 012/14 Helse- og sosialutvalet PS /14 Kultur- og oppvekstutvalet PS /14 Bystyret PS /14 Bystyret PS Skulehelsetenesta i Flora kommune - omfang og organisering Framlegg til vedtak: Orienteringa vert tatt til vitande. Saksopplysningar: Kva saka gjeld: Rådmannen viser til vedtak i KUOP-sak 008/14 og legg saka fram for bystyret. Rådmannen viser til punkt 2 og 3 i vedtaket og vil gje ei orientering om dette i bystyret. KUOP vedtok i sak 031/13, den : 1. Rådmannen får ansvaret for ein total gjennomgang av helsestasjonen og skulehelsetenesta. Det må organiserast på ein måte som sikrar at alle lovpålagte oppgåver vert gjort, og at det er resursar til å drive førebyggande arbeid og oppfølging. 2. KUOP ber om at dette vert ein del av budsjettarbeidet for Rådmannen skal sjå på moglegheita til å søke ekstern finansiering av skulehelseplana. 3. Det vert sett i gang arbeid med å revidere skulehelseplanen. 4. Som ein del av gjennomgangen skal rådmannen vurdere omfanget av tilgangen til helsesøster for dei mindre skulane i distriktet. Innleiing: Rådmannen har satt ned ei gruppe som har jobba med organisering av helsestasjonstenestene. Arbeidet har blant anna vore retta mot å sikra at alle lovpålagte oppgåver vert ivaretatt. For å auke det førebyggande arbeidet inn mot familiar som treng ekstra oppfølging er det gjort

141 FLORA KOMMUNE ei omfordeling av ressursar slik at helsestasjonen no har ei 100% familierettleiingsstilling. Helsestasjonen fekk for 2014 auka opp ressursane med ei 60% stilling som skulehelsesøster. Det er derfor gjort ei ressursfordeling av skulehelsesøsterteneste til dei ulike skulane, der det også er gjort ei vurdering av ressursane inn mot dei mindre skulane. Arbeid med å revidere skulehelseplanen er ferdig. Planen ligg som vedlegg i denne saka. Rådmannen har ikkje funne eksterne midlar som er aktuelle å søke på i høve dette arbeidet. Vurdering: 1. Rådmannen får ansvaret for ein total gjennomgang av helsestasjonen og skulehelsetenesta. Det må organiserast på ein måte som sikrar at alle lovpålagte oppgåver vert gjort, og at det er resursar til å drive førebyggande arbeid og oppfølging. Ressursar som vert nytta inn mot oppgåver knytt til helsestasjonsoppgåver 0-5 år: Ressurs i dag er 250% stilling. Denne er fordelt på alle helsesøstrene. Normtal for denne aldersgruppa tilseier at 65 fødslar pr år, utgjer ei 100% stilling. Flora kommune har ca 130 fødslar pr år. Dette tilseier at vi treng 200% stilling for å kunne utføre oppgåver som ligg til denne aldersgruppa i følgje normtala. Helsestasjonen opplev at mange foreldre/familiar treng ekstra oppfølging. Vi fremma derfor eit forslag om at 20% av ressursane som i dag vert nytta inn mot aldersgruppa, kan nyttast som ei foreldrerettleiingsstilling. Frå før har helsestasjonen ei 80% familierettleiarstilling. Vi aukar dermed opp foreldrerettleiingsstilling ved helsestasjonen frå 80% til 100%. Denne vert fordelt på to tilsette ved helsestasjonen i henholdsvis 60 og 40% stilling. I tillegg arbeider dei to familierettleiarane som jordmor og helsesøster/skulehelsesøster, slik at begge har kvar si 100% stilling. Helsestasjonsoppgåver 0 5 år vert dermed redusert med 20%, men auka i familierettleiing antar vi vil redusere arbeidsmengde hjå den enkelte helsesøster Helsestasjonsarbeid inn mot innvandrargrupper:

142 FLORA KOMMUNE Flora helsestasjon har dei siste åra registrert auke i talet på nyfødde innvandrarbarn. Dette utgjer ca. 1/3 av det totale fødselstal i kommunen. Vi ser også eit aukande tal innvandrarfamiliar med barn som er busett i kommunen. Utfordringar i høve oppfølging av desse familiane er mange, det tek tid å avdekke faktorar som kan påverke borna fysisk, psykisk og sosialt. Mange av innvandrarfamiliane har ikkje det kunnskapsgrunnlaget som det norske systemet forventar. Helsestasjonen skal legge til rette og rettleie foreldre ut i frå deira ståstad. Auka innsats til barn og unge, er og i tråd med konklusjonen til NTNU sin rapport «Frå flyktning til floraværing?» Helsestasjonen har derfor fått 50% auke i helsesøsterstilling finansiert av KF Innvandrarsenter. Auken gjeld frå og med Målsettinga for arbeidet er: Sikre at barnefamiliar får kunnskapsbasert rettleiing og oppfølging, tilpassa den enkelte sine behov. Vi skal bidra til at innvandrarfamiliar med barn blir meir rusta til det norske samfunnet sine krav til godt foreldreskap, som er avgjerande for god integrering. Samarbeid som er tenkt inn mot innvandrargruppene: Helsestasjonen har fleire samarbeidspartar. Vi ynskjer å danne samarbeidsforum med barnehagane i arbeidet rundt felles brukarar. I Forumet kan ein dele erfaringar og utvikle gode samarbeidsrutinar. Gjennom felles samarbeidsrutinar vil ein kunne gje betre tilpassa og samkjørt vegleiing på tvers av faggruppene. På den måten styrker vi foreldrene i foreldrerolla i Norge. Jordmortenesta: Helsestasjonen har fått tildelt midlar som skal nyttast til svangerskapskurs. Planlegging av desse er i gang, og kursa vil bli haldne to gangar i året med 8 samlingar i kvart. Kurs kjem til å innehalde kosthaldsrådgjeving, fysisk aktivitet og foreldrekurs. ORGANISERING AV FLORA HELSESTASJON Flora helsestasjon har ansvar for å planlegge og gjennomføre tiltak som fremmer fysisk og psykisk helse blant barn og ungdom i alder 0 20 år. Arbeid og ansvarsområde strekkjer seg frå svangerskap og spebarnstid, til barndom og ungdomstid. Viktige perspektiv som helsestasjonen legg til grunn i arbeidet er:

143 FLORA KOMMUNE Meistringsperspektivet Brukarperspektiv Heilskapleg teneste Helsefremming og førebygging Kunnskap og kompetanse. Nasjonale og faglege retningslinjer er retningsgjevande for helsestasjonen sine pålagde oppgåver. Veileder som ligg til grunn for helsestasjonsverksemda er: Kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons og skolehelsetenesten. Veileder til forskrift av 3. april 2003 nr: 450 Retningslinjer for svangerskapsomsorgen, IS 1179 Oversikt over pålagde oppgåver. PÅLAGDE OPPGÅVER/ alder: TYPE KONSULTASJON: heimebesøk Heimebesøk til alle nyfødte UTFØRES : Utføres av jordmor innen 72 timer. Etter utføres innen 72 t. av jordmor v/risikosv.sk. Frå : Utføres av helsesøster dager etter heimkomst. 2 4 veker Individuell konsultasjon utføres 6 veker Gruppe konsultasjon utføres 3 mnd. Gruppekonsultasjon utføres 4 mnd. Gruppekonsultasjon utføres 5 mnd. Gruppekonsultasjon utføres 6 mnd. Gruppekonsultasjon utføres 8 mnd. Gruppekonsultasjon utføres 10 mnd. Gruppekonsultasjon Brukerstyrt, alle får info. om denne på 8 mnd. kontrollen, dei kan sjølv bestille time. Dersom det er bekymringer frå helsesøster får dei time uansett. Dette erfagleg vurdert av helsestasjonslege. 12 mnd. Gruppekonsultasjon utføres 15 mnd. Gruppekonsultasjon utføres 18 mnd. Individuell Ikkje utført, men v/bekymringer eller ønske frå foreldre blir kontrollen gjennomført. Dette er faglig vurdert av helsestasjonslege. 2 år Individuell utføres 4 år Individuell utføres Skulestart Individuell Utføres 3. klasse, 8 år Individuell Utføres på skulen 5. klasse, 10 år Individuell Utføres på skulen 6. klasse, 11 år Individuell Utføres på skulen 7. klasse 12 år Individuell Utførse på skulen 8. klasse, 13 år Individuell Utføres på skulen

144 FLORA KOMMUNE 9. klasse, 14 år Gruppe, klasse Utføres på helsestasjonen med undervisning 10. klasse, 15 år Individuell Utføres på skulen Flora skule, klasse klasse klasse videregående Individuell konsultasjon Utføres på skulen etter behov Individuell konsultasjon etter behov Utføres på skulen Individuell konsultasjon Utføres på skulen. etter behov Kontrollprogrammet er i tråd med veileder IS-1154 kommunens helsefremmende og førebyggande arbeid i helsestasjons og skolehelsetenesten. Kontrollar som er gjort brukarstyte er godkjent av medisinskfagleg lege v/flora helsestasjon. Når det gjeld svangerskapskontrollar har jordmor og fastlege ei fordeling som ser slik ut: 8 10 veke fastlege veke jordmor 18 veke ultralyd, ved Førde sentralsjukehus 24 veke jordmor 28 veke fastlege 32 veke jordmor 36 veke jordmor 38 veke jordmor 40 veke jordmor 41 veke overtidskontroll v/førde sentralsjukehus. Dette er standard program, dersom skeivutvikling eller risikosvangerskap blir oppdaga, blir kontrollane følgt opp etter faglege vurderingar gjort av jordmor og spesialisthelsetenesta. 4. Som ein del av gjennomgangen skal rådmannen vurdere omfanget av tilgangen til helsesøster for dei mindre skulane i distriktet. Ein gjennomgang av ressursane knytt til skulehelsearbeid, synte at denne burde aukast. Den 60% stillinga som kommunen fekk gjennom statsbudsjettet 2014 vart nytta til å auke helsesøster ressursen i dei ulike skulane. Oversikt over ressursar i dag, og kva auke ein ser tek utgangspunkt i behov for i større grad kunne ha fokus på psykososiale utfordringar hos ein del elevar. Fordelinga er gjort med tanke på elevtal på den enkelte skule og alder på elevane, og vart derfor ikkje fordelt flatt utover.

145 FLORA KOMMUNE Krokane skule i dag 20% - bør aukast med 20% = 40%. Helsesøster som har Krokane skule har også Solheim skule. Solheim skule får tilbod om 2 dagar/år. Torvmyrane skule i dag 20% - bør aukast med 10% = 30% Brandsøy skule i dag 2 dager i året bør aukast med 5% Flora Barneskule i dag 40% - bør aukast med 20% = 60% Flora ungdomskule fortset som i dag med 40% Eikefjord skule i dag 20% - bør aukast til 25 %. Helsesøster som har Eikefjord skule har også Steinhovden og Stavang skule. Desse skulane får tilbod om 2 dagar kvar/år. Flora vidaregåande skule fortsett som i dag med 30% Innføringsklassen /norsksenteret fortset som i dag med 20% Grunngjeving for ressursbruken er i høve elevtal. Samtidig er det muligheit for skulen å avtale tid med helsesøster dersom uforutsette hendingar oppstår. Dersom det er elevar som treng særskild oppfølging får dei dette utifrå individuelle behov. Rådmannen har satt ned ei gruppe som har jobba med organisering av helsestasjonstenestene. Arbeidet har blant anna vore retta mot å sikra at alle lovpålagte oppgåver vert ivaretatt. For å auke det førebyggande arbeidet inn mot familiar som treng ekstra oppfølging er det gjort ei omfordeling av ressursar slik at helsestasjonen no har ei 100% familierettleiingsstilling. Helsestasjonen fekk for 2014 auka opp ressursane med ei 60% stilling som skulehelsesøster. Det er derfor gjort ei ressursfordeling av skulehelsesøsterteneste til dei ulike skulane, der det også er gjort ei vurdering av ressursane inn mot dei mindre skulane. Arbeid med å revidere skulehelseplanen er ferdig. Planen ligg som vedlegg i denne saka.

146 FLORA KOMMUNE Rådmannen har ikkje funne eksterne midlar som er aktuelle å søke på i høve dette arbeidet. Vurdering: 2. Rådmannen får ansvaret for ein total gjennomgang av helsestasjonen og skulehelsetenesta. Det må organiserast på ein måte som sikrar at alle lovpålagte oppgåver vert gjort, og at det er resursar til å drive førebyggande arbeid og oppfølging. Ressursar som vert nytta inn mot oppgåver knytt til helsestasjonsoppgåver 0-5 år: Ressurs i dag er 250% stilling. Denne er fordelt på alle helsesøstrene. Normtal for denne aldersgruppa tilseier at 65 fødslar pr år, utgjer ei 100% stilling. Flora kommune har ca 130 fødslar pr år. Dette tilseier at vi treng 200% stilling for å kunne utføre oppgåver som ligg til denne aldersgruppa i følgje normtala. Helsestasjonen opplev at mange foreldre/familiar treng ekstra oppfølging. Vi fremma derfor eit forslag om at 20% av ressursane som i dag vert nytta inn mot aldersgruppa, kan nyttast som ei foreldrerettleiingsstilling. Frå før har helsestasjonen ei 80% familierettleiarstilling. Vi aukar dermed opp foreldrerettleiingsstilling ved helsestasjonen frå 80% til 100%. Denne vert fordelt på to tilsette ved helsestasjonen i henholdsvis 60 og 40% stilling. I tillegg arbeider dei to familierettleiarane som jordmor og helsesøster/skulehelsesøster, slik at begge har kvar si 100% stilling. Helsestasjonsoppgåver 0 5 år vert dermed redusert med 20%, men auka i familierettleiing antar vi vil redusere arbeidsmengde hjå den enkelte helsesøster Helsestasjonsarbeid inn mot innvandrargrupper: Flora helsestasjon har dei siste åra registrert auke i talet på nyfødde innvandrarbarn. Dette utgjer ca. 1/3 av det totale fødselstal i kommunen. Vi ser også eit aukande tal innvandrarfamiliar med barn som er busett i kommunen. Utfordringar i høve oppfølging av desse familiane er mange, det tek tid å avdekke faktorar som kan påverke borna fysisk, psykisk og sosialt. Mange av innvandrarfamiliane har ikkje det kunnskapsgrunnlaget som det norske systemet forventar. Helsestasjonen skal legge til rette og rettleie foreldre ut i frå deira ståstad. Auka innsats til barn og unge, er og i tråd med konklusjonen til NTNU sin rapport «Frå flyktning til floraværing?» Helsestasjonen har derfor fått 50% auke i helsesøsterstilling

147 FLORA KOMMUNE finansiert av KF Innvandrarsenter. Auken gjeld frå og med Målsettinga for arbeidet er: Sikre at barnefamiliar får kunnskapsbasert rettleiing og oppfølging, tilpassa den enkelte sine behov. Vi skal bidra til at innvandrarfamiliar med barn blir meir rusta til det norske samfunnet sine krav til godt foreldreskap, som er avgjerande for god integrering. Samarbeid som er tenkt inn mot innvandrargruppene: Helsestasjonen har fleire samarbeidspartar. Vi ynskjer å danne samarbeidsforum med barnehagane i arbeidet rundt felles brukarar. I Forumet kan ein dele erfaringar og utvikle gode samarbeidsrutinar. Gjennom felles samarbeidsrutinar vil ein kunne gje betre tilpassa og samkjørt vegleiing på tvers av faggruppene. På den måten styrker vi foreldrene i foreldrerolla i Norge. Jordmortenesta: Helsestasjonen har fått tildelt midlar som skal nyttast til svangerskapskurs. Planlegging av desse er i gang, og kursa vil bli haldne to gangar i året med 8 samlingar i kvart. Kurs kjem til å innehalde kosthaldsrådgjeving, fysisk aktivitet og foreldrekurs. ORGANISERING AV FLORA HELSESTASJON Flora helsestasjon har ansvar for å planlegge og gjennomføre tiltak som fremmer fysisk og psykisk helse blant barn og ungdom i alder 0 20 år. Arbeid og ansvarsområde strekkjer seg frå svangerskap og spebarnstid, til barndom og ungdomstid. Viktige perspektiv som helsestasjonen legg til grunn i arbeidet er: Meistringsperspektivet Brukarperspektiv Heilskapleg teneste

148 FLORA KOMMUNE Helsefremming og førebygging Kunnskap og kompetanse. Nasjonale og faglege retningslinjer er retningsgjevande for helsestasjonen sine pålagde oppgåver. Veileder som ligg til grunn for helsestasjonsverksemda er: Kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons og skolehelsetenesten. Veileder til forskrift av 3. april 2003 nr: 450 Retningslinjer for svangerskapsomsorgen, IS 1179 Oversikt over pålagde oppgåver. PÅLAGDE OPPGÅVER/ alder: TYPE KONSULTASJON: heimebesøk Heimebesøk til alle nyfødte UTFØRES : Utføres av jordmor innen 72 timer. Etter utføres innen 72 t. av jordmor v/risikosv.sk. Frå : Utføres av helsesøster dager etter heimkomst. 2 4 veker Individuell konsultasjon utføres 6 veker Gruppe konsultasjon utføres 3 mnd. Gruppekonsultasjon utføres 4 mnd. Gruppekonsultasjon utføres 5 mnd. Gruppekonsultasjon utføres 6 mnd. Gruppekonsultasjon utføres 8 mnd. Gruppekonsultasjon utføres 10 mnd. Gruppekonsultasjon Brukerstyrt, alle får info. om denne på 8 mnd. kontrollen, dei kan sjølv bestille time. Dersom det er bekymringer frå helsesøster får dei time uansett. Dette erfagleg vurdert av helsestasjonslege. 12 mnd. Gruppekonsultasjon utføres 15 mnd. Gruppekonsultasjon utføres 18 mnd. Individuell Ikkje utført, men v/bekymringer eller ønske frå foreldre blir kontrollen gjennomført. Dette er faglig vurdert av helsestasjonslege. 2 år Individuell utføres 4 år Individuell utføres Skulestart Individuell Utføres 3. klasse, 8 år Individuell Utføres på skulen 5. klasse, 10 år Individuell Utføres på skulen 6. klasse, 11 år Individuell Utføres på skulen 7. klasse 12 år Individuell Utførse på skulen 8. klasse, 13 år Individuell Utføres på skulen 9. klasse, 14 år Gruppe, klasse Utføres på helsestasjonen med undervisning 10. klasse, 15 år Individuell Utføres på skulen

149 FLORA KOMMUNE Flora skule, klasse klasse klasse videregående Individuell konsultasjon Utføres på skulen etter behov Individuell konsultasjon etter behov Utføres på skulen Individuell konsultasjon Utføres på skulen. etter behov Kontrollprogrammet er i tråd med veileder IS-1154 kommunens helsefremmende og førebyggande arbeid i helsestasjons og skolehelsetenesten. Kontrollar som er gjort brukarstyte er godkjent av medisinskfagleg lege v/flora helsestasjon. Når det gjeld svangerskapskontrollar har jordmor og fastlege ei fordeling som ser slik ut: 8 10 veke fastlege veke jordmor 18 veke ultralyd, ved Førde sentralsjukehus 24 veke jordmor 28 veke fastlege 32 veke jordmor 36 veke jordmor 38 veke jordmor 40 veke jordmor 41 veke overtidskontroll v/førde sentralsjukehus. Dette er standard program, dersom skeivutvikling eller risikosvangerskap blir oppdaga, blir kontrollane følgt opp etter faglege vurderingar gjort av jordmor og spesialisthelsetenesta. 4. Som ein del av gjennomgangen skal rådmannen vurdere omfanget av tilgangen til helsesøster for dei mindre skulane i distriktet. Ein gjennomgang av ressursane knytt til skulehelsearbeid, synte at denne burde aukast. Den 60% stillinga som kommunen fekk gjennom statsbudsjettet 2014 vart nytta til å auke helsesøster ressursen i dei ulike skulane. Oversikt over ressursar i dag, og kva auke ein ser tek utgangspunkt i behov for i større grad kunne ha fokus på psykososiale utfordringar hos ein del elevar. Fordelinga er gjort med tanke på elevtal på den enkelte skule og alder på elevane, og vart derfor ikkje fordelt flatt utover. Krokane skule i dag 20% - bør aukast med 20% = 40%. Helsesøster som har Krokane skule

150 FLORA KOMMUNE har også Solheim skule. Solheim skule får tilbod om 2 dagar/år. Torvmyrane skule i dag 20% - bør aukast med 10% = 30% Brandsøy skule i dag 2 dager i året bør aukast med 5% Flora Barneskule i dag 40% - bør aukast med 20% = 60% Flora ungdomskule fortset som i dag med 40% Eikefjord skule i dag 20% - bør aukast til 25 %. Helsesøster som har Eikefjord skule har også Steinhovden og Stavang skule. Desse skulane får tilbod om 2 dagar kvar/år. Flora vidaregåande skule fortsett som i dag med 30% Innføringsklassen /norsksenteret fortset som i dag med 20% Grunngjeving for ressursbruken er i høve elevtal. Samtidig er det muligheit for skulen å avtale tid med helsesøster dersom uforutsette hendingar oppstår. Dersom det er elevar som treng særskild oppfølging får dei dette utifrå individuelle behov. Terje Heggheim Rådmann Norunn Stavø Kommunalsjef

151 FLORA KOMMUNE Helse- og sosialutvalet - 012/14 HSUT - handsaming: Framlegg om tillegg frå repr. Nydal: Saka går vidare til bystyret. Samrøystes vedteke med tillegg. HSUT - vedtak: Orienteringa vert tatt til vitande og saka går vidare til bystyret. Kultur- og oppvekstutvalet - 009/14 KUOP - handsaming: Framlegg frå V ved Bovim vart samrøystes vedteke. KUOP - vedtak: 1. Rådmannen får ansvaret for ein total gjennomgang av helsestasjonen og skulehelsetenesta. Det må organiserast på ein måte som sikrar at alle lovpålagte oppgåver vert gjort, og at det er resursar til å drive førebyggande arbeid og oppfølging. 2. KUOP ber om at saka vert vidaresendt til Bystyret. 3. Før saka vert handsama i Bystyret ber KUOP om at rådmannen klargjør dei delegeringsmessige konsekvensar av sakshandsaminga, herunder om Bystyret kan fatte vedtak kva gjeld fordeling av helsesøsterressursar mellom skulane. 4. Som ein del av gjennomgangen skal rådmannen vurdere omfanget av tilgangen til helsesøster for dei mindre skulane i distriktet. Bystyret - 032/14 BYST - handsaming:

152 FLORA KOMMUNE Saka vart ikkje handsama i møtet. BYST - vedtak: Saka vart ikkje handsama i møtet. Vedlegg: Skulehelsetenesta i Flora kommune - omfang og organisering skulehelseplan revidert 2014 Skulehelsetenesta i Flora kommune - omfang og organisering

153 FLORA KOMMUNE Saksgang Møtedato Saksnr Helse- og sosialutvalet /14 Kultur- og oppvekstutvalet /14 Sakshandsamar: Norunn Stavø Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr 14/843 SKULEHELSETENESTA I FLORA KOMMUNE - OMFANG OG ORGANISERING Kva saka gjeld: KUOP vedtok i sak 031/13, den : 1. Rådmannen får ansvaret for ein total gjennomgang av helsestasjonen og skulehelsetenesta. Det må organiserast på ein måte som sikrar at alle lovpålagte oppgåver vert gjort, og at det er resursar til å drive førebyggande arbeid og oppfølging. 2. KUOP ber om at dette vert ein del av budsjettarbeidet for Rådmannen skal sjå på moglegheita til å søke ekstern finansiering av skulehelseplana. 3. Det vert sett i gang arbeid med å revidere skulehelseplanen. 4. Som ein del av gjennomgangen skal rådmannen vurdere omfanget av tilgangen til helsesøster for dei mindre skulane i distriktet. FRAMLEGG TIL VEDTAK: Orienteringa vert tatt til vitande. Terje Heggheim Rådmann Norunn Stavø Kommunalsjef

154 Innleiing: Rådmannen har satt ned ei gruppe som har jobba med organisering av helsestasjonstenestene. Arbeidet har blant anna vore retta mot å sikra at alle lovpålagte oppgåver vert ivaretatt. For å auke det førebyggande arbeidet inn mot familiar som treng ekstra oppfølging er det gjort ei omfordeling av ressursar slik at helsestasjonen no har ei 100% familierettleiingsstilling. Helsestasjonen fekk for 2014 auka opp ressursane med ei 60% stilling som skulehelsesøster. Det er derfor gjort ei ressursfordeling av skulehelsesøsterteneste til dei ulike skulane, der det også er gjort ei vurdering av ressursane inn mot dei mindre skulane. Arbeid med å revidere skulehelseplanen er ferdig. Planen ligg som vedlegg i denne saka. Rådmannen har ikkje funne eksterne midlar som er aktuelle å søke på i høve dette arbeidet. Vurdering: 1. Rådmannen får ansvaret for ein total gjennomgang av helsestasjonen og skulehelsetenesta. Det må organiserast på ein måte som sikrar at alle lovpålagte oppgåver vert gjort, og at det er resursar til å drive førebyggande arbeid og oppfølging. Ressursar som vert nytta inn mot oppgåver knytt til helsestasjonsoppgåver 0-5 år: Ressurs i dag er 250% stilling. Denne er fordelt på alle helsesøstrene. Normtal for denne aldersgruppa tilseier at 65 fødslar pr år, utgjer ei 100% stilling. Flora kommune har ca 130 fødslar pr år. Dette tilseier at vi treng 200% stilling for å kunne utføre oppgåver som ligg til denne aldersgruppa i følgje normtala. Helsestasjonen opplev at mange foreldre/familiar treng ekstra oppfølging. Vi fremma derfor eit forslag om at 20% av ressursane som i dag vert nytta inn mot aldersgruppa, kan nyttast som ei foreldrerettleiingsstilling. Frå før har helsestasjonen ei 80% familierettleiarstilling. Vi aukar dermed opp foreldrerettleiingsstilling ved helsestasjonen frå 80% til 100%. Denne vert fordelt på to tilsette ved helsestasjonen i henholdsvis 60 og 40% stilling. I tillegg arbeider dei to familierettleiarane som jordmor og helsesøster/skulehelsesøster, slik at begge har kvar si 100% stilling. Helsestasjonsoppgåver 0 5 år vert dermed redusert med 20%, men auka i familierettleiing antar vi vil redusere arbeidsmengde hjå den enkelte helsesøster Helsestasjonsarbeid inn mot innvandrargrupper: Flora helsestasjon har dei siste åra registrert auke i talet på nyfødde innvandrarbarn. Dette utgjer ca. 1/3 av det totale fødselstal i kommunen. Vi ser også eit aukande tal innvandrarfamiliar med barn som er busett i kommunen. Utfordringar i høve oppfølging av desse familiane er mange, det tek tid å avdekke faktorar som kan påverke borna fysisk, psykisk og sosialt. Mange av innvandrarfamiliane har ikkje det kunnskapsgrunnlaget som det norske systemet forventar. Helsestasjonen skal legge til rette og rettleie foreldre ut i frå deira ståstad. Auka innsats til barn og unge, er og i tråd med konklusjonen til NTNU sin rapport «Frå flyktning til floraværing?» Helsestasjonen har derfor fått 50% auke i helsesøsterstilling finansiert av KF Innvandrarsenter. Auken gjeld frå og med

155 Målsettinga for arbeidet er: Sikre at barnefamiliar får kunnskapsbasert rettleiing og oppfølging, tilpassa den enkelte sine behov. Vi skal bidra til at innvandrarfamiliar med barn blir meir rusta til det norske samfunnet sine krav til godt foreldreskap, som er avgjerande for god integrering. Samarbeid som er tenkt inn mot innvandrargruppene: Helsestasjonen har fleire samarbeidspartar. Vi ynskjer å danne samarbeidsforum med barnehagane i arbeidet rundt felles brukarar. I Forumet kan ein dele erfaringar og utvikle gode samarbeidsrutinar. Gjennom felles samarbeidsrutinar vil ein kunne gje betre tilpassa og samkjørt vegleiing på tvers av faggruppene. På den måten styrker vi foreldrene i foreldrerolla i Norge. Jordmortenesta: Helsestasjonen har fått tildelt midlar som skal nyttast til svangerskapskurs. Planlegging av desse er i gang, og kursa vil bli haldne to gangar i året med 8 samlingar i kvart. Kurs kjem til å innehalde kosthaldsrådgjeving, fysisk aktivitet og foreldrekurs. ORGANISERING AV FLORA HELSESTASJON Flora helsestasjon har ansvar for å planlegge og gjennomføre tiltak som fremmer fysisk og psykisk helse blant barn og ungdom i alder 0 20 år. Arbeid og ansvarsområde strekkjer seg frå svangerskap og spebarnstid, til barndom og ungdomstid. Viktige perspektiv som helsestasjonen legg til grunn i arbeidet er: Meistringsperspektivet Brukarperspektiv Heilskapleg teneste Helsefremming og førebygging Kunnskap og kompetanse. Nasjonale og faglege retningslinjer er retningsgjevande for helsestasjonen sine pålagde oppgåver. Veileder som ligg til grunn for helsestasjonsverksemda er: Kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons og skolehelsetenesten. Veileder til forskrift av 3. april 2003 nr: 450 Retningslinjer for svangerskapsomsorgen, IS 1179 Oversikt over pålagde oppgåver. PÅLAGDE OPPGÅVER/ alder: heimebesøk TYPE KONSULTASJON: UTFØRES : Heimebesøk til alle nyfødte 2 4 veker Individuell konsultasjon utføres 6 veker Gruppe konsultasjon utføres 3 mnd. Gruppekonsultasjon utføres 4 mnd. Gruppekonsultasjon utføres 5 mnd. Gruppekonsultasjon utføres Utføres av jordmor innen 72 timer. Etter utføres innen 72 t. av jordmor v/risikosv.sk. Frå : Utføres av helsesøster dager etter heimkomst.

156 6 mnd. Gruppekonsultasjon utføres 8 mnd. Gruppekonsultasjon utføres 10 mnd. Gruppekonsultasjon Brukerstyrt, alle får info. om denne på 8 mnd. kontrollen, dei kan sjølv bestille time. Dersom det er bekymringer frå helsesøster får dei time uansett. Dette erfagleg vurdert av helsestasjonslege. 12 mnd. Gruppekonsultasjon utføres 15 mnd. Gruppekonsultasjon utføres 18 mnd. Individuell Ikkje utført, men v/bekymringer eller ønske frå foreldre blir kontrollen gjennomført. Dette er faglig vurdert av helsestasjonslege. 2 år Individuell utføres 4 år Individuell utføres Skulestart Individuell Utføres 3. klasse, 8 år Individuell Utføres på skulen 5. klasse, 10 år Individuell Utføres på skulen 6. klasse, 11 år Individuell Utføres på skulen 7. klasse 12 år Individuell Utførse på skulen 8. klasse, 13 år Individuell Utføres på skulen 9. klasse, 14 år Gruppe, klasse Utføres på helsestasjonen med undervisning 10. klasse, 15 år Individuell Utføres på skulen Flora videregående skule, 1. klasse Individuell konsultasjon etter behov 2. klasse Individuell konsultasjon etter behov 3. klasse Individuell konsultasjon etter behov Utføres på skulen Utføres på skulen Utføres på skulen. Kontrollprogrammet er i tråd med veileder IS-1154 kommunens helsefremmende og førebyggande arbeid i helsestasjons og skolehelsetenesten. Kontrollar som er gjort brukarstyte er godkjent av medisinskfagleg lege v/flora helsestasjon. Når det gjeld svangerskapskontrollar har jordmor og fastlege ei fordeling som ser slik ut: 8 10 veke fastlege veke jordmor 18 veke ultralyd, ved Førde sentralsjukehus 24 veke jordmor 28 veke fastlege 32 veke jordmor 36 veke jordmor 38 veke jordmor 40 veke jordmor 41 veke overtidskontroll v/førde sentralsjukehus. Dette er standard program, dersom skeivutvikling eller risikosvangerskap blir oppdaga, blir kontrollane følgt opp etter faglege vurderingar gjort av jordmor og spesialisthelsetenesta. 4.

157 Som ein del av gjennomgangen skal rådmannen vurdere omfanget av tilgangen til helsesøster for dei mindre skulane i distriktet. Ein gjennomgang av ressursane knytt til skulehelsearbeid, synte at denne burde aukast. Den 60% stillinga som kommunen fekk gjennom statsbudsjettet 2014 vart nytta til å auke helsesøster ressursen i dei ulike skulane. Oversikt over ressursar i dag, og kva auke ein ser tek utgangspunkt i behov for i større grad kunne ha fokus på psykososiale utfordringar hos ein del elevar. Fordelinga er gjort med tanke på elevtal på den enkelte skule og alder på elevane, og vart derfor ikkje fordelt flatt utover. Krokane skule i dag 20% - bør aukast med 20% = 40%. Helsesøster som har Krokane skule har også Solheim skule. Solheim skule får tilbod om 2 dagar/år. Torvmyrane skule i dag 20% - bør aukast med 10% = 30% Brandsøy skule i dag 2 dager i året bør aukast med 5% Flora Barneskule i dag 40% - bør aukast med 20% = 60% Flora ungdomskule fortset som i dag med 40% Eikefjord skule i dag 20% - bør aukast til 25 %. Helsesøster som har Eikefjord skule har også Steinhovden og Stavang skule. Desse skulane får tilbod om 2 dagar kvar/år. Flora vidaregåande skule fortsett som i dag med 30% Innføringsklassen /norsksenteret fortset som i dag med 20% Grunngjeving for ressursbruken er i høve elevtal. Samtidig er det muligheit for skulen å avtale tid med helsesøster dersom uforutsette hendingar oppstår. Dersom det er elevar som treng særskild oppfølging får dei dette utifrå individuelle behov. Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Prenta/uprenta vedlegg: Skulehelseplan revidert 2014

158 Flora kommune. Skulehelseplan 2014 Revidert dokument av Skulehelseplan 2007.

159 Innhold 1. Om Skulehelseplanen. Bakgrunn og innleiing DEL 1 - FELLESPLAN Føremål med skulehelseplanen Innsatsområder Strategi og arbeidsmetode i skulehelsearbeidet Arbeidsmetode ovanfor einskildelevar Arbeidsmetode ovanfor grupper Lokale data og lokale politiske planar og satsingsområde Kommunedelplan for oppvekstsektoren Helse-,sosial og omsorgsplan Ungdata/Helse-, miljø og livstilsundersøkinga Samarbeid og tiltak Dagens skulehelseteneste Særskilte elevgrupper Førebyggande tiltak og prosjekt: Samarbeid og teieplikt Hovudelement i skulehelseplanen knytt til dei ulike trinna Hovudområde med overordna målformuleringar for grunnskulen: Målområde skulehelseplan klasse Målområde i skulehelseplan årstrinn Helseovervaking og helseundersøking i grunnskulen Vurdering frå Fysioterapeut og Ergoterapeut Skulehelsetenesta i Vidaregåande skule Målområde i skulehelseplan for vidaregåande skule Helsestasjon for ungdom

160 1. Om Skulehelseplanen. Bakgrunn og innleiing. Revidering av skulehelseplan 2007 Den 3. september 2013 handsama KUOP ei sak om skulehelsetenesta i Flora kommune, omfang og organisering. Rådmann var beden om å greie ut omfang av skulehelseteneste i kommunen sine skular, korleis dette er finansiert, fagleg vurdering av om det var trong for ei styrking av tilbodet, og korleis denne evt bør vere gjennomført, og til sist moglegheitene for meir helsesøsterteneste på den einskilde skule. KUOP vedtak: 1. Rådmannen får ansvaret for ein total gjennomgang av helsestasjonen og skulehelsetenesta. Det må organiserast på ein måte som sikrar at alle lovpålagde oppgåver vert gjort, og at det er ressursar til å drive førebyggande arbeid og oppfølging 2.KUOP ber om at dette vert ein del av budsjettarbeidet for Rådmannen skal undersøke mulegheita for å søke ekstern finansiering av skulehelsetenesta. 3. Det vert sett i gang arbeid med å revidere skulehelseplanen. 4. Som ein del av gjennomgangen skal rådmannen vurdere omfanget av tilgangen til helsesøster for dei mindre skulane i distriktet. Dette er altså ei revidering av eksisterande plan, jamfør punkt 3 i vedtaket. Tekstdelen er bearbeidd etter nyare oppdateringar og planen er oppdatert i høve planverk, lovverk og føringar. Revideringsarbeidet er utført av: Kari Liseth, Flora Helsestasjon. Elisabeth Solheim, Folkehelsekoordinator. Anita Norstrand, Teneste Helse. Terje Folkestad, Flora Ungdomsskule. Venke Byrkjeland, Florø barneskole. Sissel Østrem, Torvmyrane skule. Kari Slettvåg, Flora Videregåande Skule. Trude Gulbranson (red), Omsorgsfagleg rådgjevar. Kvalitet og utviklingsavdelinga. 2

161 Kva er kommunal skulehelseplan? Kommunal skulehelseplan er ein del av kommunen sin internkontroll for å sikre oppfylling av lover og forskrifter. Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten og Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. Premissane for planen ligg i lovverket og i sentrale dokument som inneheld nasjonale mål og strategiar for arbeidet for å fremje elevane si helse, og i lokale plandokument og lokale ressursar og premissar. Faglege retningsliner seier kva som vert vurdert som god praksis. Anbefalingar og råd byggjer på oppdatert fagleg kunnskap og god forsking. Tiltaka i skulehelseplanen er basert på dokumentert forsking som syner at tiltak har ønska effekt. I skulehelsearbeidet vil ein leggje til rette for at elevar får utvikla evnene sine, og at dei får ta i bruk eigne ressursar for å bygge og vedlikehalde god helse. Planen er styrande for skulehelsearbeidet som vert utført ved den einskilde skule. Planen er meint å dokumentere den utøvande verksemda på kvar skule. I tillegg til skulehelseplanen utarbeidar helsesøster på den einskilde skule 1/2 årige arbeidsplanar som ivaretek den einskilde skule sine særskilde behov. Tilgang til planen Nettbasert skulehelseplan gir lett tilgang til alle brukarar. Målet er at planen skal gi lett tilgang også for elevar, foreldre, ulike samarbeidspartnarar og andre interesserte. Gjennom planen får ein oppdatert kjennskap til innhaldet og tilbod i skulehelsearbeidet i Flora kommune. Planen er oppbygd som informasjonsdokument med aktuelle lenkjer til lover, forskrifter, kommunale planar, sentrale utgreiingar mm. Oppbygging av planen Skulehelseplanen er 2- delt. Del 1 er eit fellesdokument for dei samarbeidande partane i skulehelse-arbeidet. Del 2 er i fyrste rekke metodebok for skulehelsepersonell. Skjema som er i bruk i skulehelsearbeidet vil du finne under fana SKJEMA på startsida for skulehelseplanen. Informasjonsmateriell til skulane, elevar og føresette finn du også under SKJEMA. Nyhende som vedkjem skulehelsearbeidet finn du under fana INFO på startsida. Evaluering og rapportering av planen Skulehelsearbeidet vert årleg evaluert. Fagleiar for helsestasjonen har ansvar for evalueringsarbeidet. Plangruppa for skulehelseplanen, skulehelsepersonell og sentrale samarbeidspartar deltek i evalueringsarbeidet. På bakgrunn av innkomne evalueringar og uttale frå plangruppa, vil fagleiar for helsestasjonen utarbeide årsrapport som kan bidra til kommunen sin oversikt på helsetilstanden og faktorar som innverkar på helsa til barn og ungdom. I samråd med plangruppa kan det bli gjort nødvendige endringar/justeringar i skulehelseplanen. 3

162 DEL 1 - FELLESPLAN 2. Føremål med skulehelseplanen I følgje Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal skulehelsetenesta ".. fremje psykisk og fysisk helse, fremje gode sosiale og miljømessige forhold, forebygge sykdommer og skader. Skulehelseteneste skal bli tilbydd i alle grunnskular og vidaregåande skular som er omfatta av opplæringslova og privatskulelova. Skulehelsetenesta skal bidra til at Flora kommune får oversikt over helsetilstanden i kommunen, ved å ha oversikt over elevane på gruppenivå ved statistikk om helsetilstand og lokale erfaringar frå tenesta. Ein bør legge vekt på å få fram særskilte grupper sine behov. Flora kommune skal gjennom lokal plan for skulehelsetenesta sikre at alle elevar får eit kvalitativt tilfredsstillande skulehelsetilbod. Denne målsettinga skal ein nå gjennom: Planlegging Samarbeid Individretta tiltak Grupperetta tiltak Miljøretta tiltak Helseopplysning Vaksinasjon 2.1.Innsatsområder. "Lov om folkehelsearbeid" har m.a. som føremål å bidra til ei samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og skal legge til rette for eit langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Folkehelsearbeid er ikkje lenger helsesektoren si oppgåve, men er arbeid på tvers av fleire sektorar. For å nå målsettinga i skulehelseplanen må tenestene sette i verk tiltak og samordne si verksemd på ein forsvarleg måte. Kommunen sitt ansvar for skulehelseteneste og helsestasjonsarbeid er heimla i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Norske born er blant dei friskaste i verda. Nokre av hovudtrekka er likevel at overvekt og fedme blant born og unge har auka dei siste åra. Sjølv om denne tendensen no ser ut til å flate ut, er dette likevel ei utfordring. Ein har lite grunnlag for å hevde at born og unge sitt aktivitetsnivå har endra seg nemneverdig dei siste åra, men born er meir fysisk aktive enn ungdom. Ein indikator på redusert aktivitetsnivå er den vektauken som vi ser i borne- og ungdomsgruppa. Ein antek at % av born mellom 3 og 18 år har nedsett funksjon på grunn av symptom på psykiske lidingar som angst, depresjon og åtferdsforstyrring. Det er 4

163 ikkje haldpunkt for å slå fast at psykiske lidingar blant born og unge aukar, men ein veit at born og unge i liten grad søker hjelp for plagene sine. Røyking går ned blant unge, men snusbruken aukar. Unge vaksne drikk stadig meir alkohol, og alkoholforbruket har auka blant studentar, meir hos kvinner enn hos menn. Blant yngre ungdom er det tegn på at alkoholforbruket går ned. Dei statlege satsingsområda i folkehelsearbeidet er knytt til utfordringsbildet med eit spesielt fokus på sosial utjamning. Det er ein samanheng mellom utdanning, inntekstnivå og helse og det er eit uttalt mål at folkehelsepolitikken skal bidra til fleire leveår med god helse og trivsel og reduserte helseforskjellar. Dei statlege satsingsområda i folkehelsearbeidet er knytt til utfordringsbildet og skulehelsetenesta si oppgåve er: Førebygge psykososiale problem Førebygge belastningslidingar Førebygge ulukker og skader Førebygge astma-allergi og inneklimasjukdommar Rus og tobakksfrie born og unge Gode kostvanar hos born og unge Minimum 60 minutt dagleg fysisk aktivitet St.meld Folkehelsemeldingen Folkehelserapporten 2010: Helsetilstanden i Norge 2.2. Strategi og arbeidsmetode i skulehelsearbeidet. Skulehelsetenesta må bruke både befolkingsstratgi og høgrisikostrategi for å drive effektiv førebygging. Befolkningsstrategi: Er planlegging av tiltak som tek utgangspunkt i helserisiko og helsetilstand i større befolkningsgrupper. Ved å identifisere spesielle kjenneteikn som t.d. alder, kjønn, yrke, sosialstand, geografi og risikofaktorar og beskyttelsesfaktorar arbeider ein målretta med hensikt å fremje helse og førebygge sjukdom overfor større grupper. Barnevaksinasjons-programmet som blir tilbydd alle i grunnskulen er døme på ein befolkningsstrategi Høgrisikostrategi: er tiltak retta mot einskildpersonar eller grupper som er særleg disponert for å utvikle spesiell sjukdom eller helseproblem I skulehelsetenesta er det viktig med samarbeid mellom skulehelsepersonell, skulen sitt personell, foreldre og andre for å sikre at elevane får omsorg, tryggleik og utviklingsmoglegheiter. På skulen vert elevane sett kvar dag av ein eller fleire vaksne og 5

164 problem kan fangast opp på eit tidleg tidspunkt, dvs, ein kan setje inn tildleg hjelp til elevar som treng det Arbeidsmetode ovanfor einskildelevar Helseundersøking: er ei kartlegging av personen for å vurdere helserisiko og helsetilstand. I samtale med eleven, eventuelt saman med føresette, hentar ein inn opplysningar om livsstil, risikofaktorar, ved klinisk undersøking og prøver, evt. innhenting av svarskjema med helseopplysning dannar ein eit bilete av helsetilstanden. Ei helseundersøking kan vere generell, vere delvis helseundersøking eller vere ei målretta helseundersøking: Generell helseundersøking er ei omfattande kartlegging og kliniske undersøkingar, td. skulestartundersøkinga av førskulebarn hos skulelegen. Delvis helseundersøking er undersøking med tanke på spesifikke sjukdomar, t.d. ein hørselstest eller ryggundersøking hos helsesøster Målretta helseundersøking er den oppfølgande undersøking, altså bestemt av individuelle opplysningar som er framkomne ved generell helseundersøking eller gjennom screening, som kan gje signal om større eller mindre avvik frå normale funn. Målretta helseundersøking er mellom anna oppfølging av einkildelevar med særleg helserisiko. Helsesøster held oversyn over elevar som skal ha målretta undersøking. Ho kallar inn elevane og følger opp den aktuelle problemstillinga, evt henviser til skulelege eller fysioterapeut. Screening: Er undersøking som er utvalt for kartlegging/testing. Screening vert nytta for å avdekke medisinske problem som tidlegare ikkje er oppdaga eller erkjent hos enkeltelevar, og for å skaffe oversikt over helsetilstanden hos elevane som gruppe. Screeningundersøkingar er lagt til faste alders- eller klassetrinn. Ved screeningundersøking gjennomgår alle elevar t.d. på eit utvalt klassetrinn same undersøkingsprogram t.d; synstesting, hørselsundersøking, rygg-/haldningsundersøking, vektog høgdeundersøking. Screening gir moglegheit for helsepersonell til å bli kjend med alle elevane. Undersøkinga gir og elevane moglegheit til å bli kjend med skulepersonell i ein "ufarleg" situasjon. Dermed kan terskelen verte lågare for eleven å sjølv ta kontakt med skulehelsepersonell ved behov. 6

165 Konsultasjon/Samtale, kan ha ulike former: Individuell konsultasjon vert nytta for å identifisere elevar som har trong for tettare oppfølging, henvising eller behandling. Open konsultasjon er ein arbeidsmetode som er særleg eigna i skulen, spesielt i ungdomsskulen og i vidaregåande skule. Elevane får høve til å stikke innom helsesøster sitt kontor ved behov. Bagatellar som blir presenterte kan ofte vise seg å vere påskudd for å komme i kontakt, og slik søke hjelp for andre og større problem 2.3. Arbeidsmetode ovanfor grupper Helseopplysning: Kan gje tilførsel av kunnskap ved samtale eller i aktivitetar. I dialogen skjer det erfaringsutveksling, bevisstgjering av haldningar og verdiar, og ein kan tileigne seg nye ferdigheiter. Brosjyrematreell kan nyttast til å understøtte tema. Helseopplysning i grupper kan vere nettverksskapande. Gruppekonsultasjon: er konsultasjonar med vekt på helseopplysning, råd og rettleiing t.d jentegrupe, guttegruppe, temagruppe. Skulebaserte program t.d. FRI,MOT, VIP mm kan nyttast for å påverke elevane når det gjeld kunnskap, haldningar og åtferd også i helsespørsmål. Program som legg til rette for ønska åtferd i nærmiljøet har vist seg å ha best effekt 7

166 3. Lokale data og lokale politiske planar og satsingsområde 3.1. Kommunedelplan for oppvekstsektoren Planen er ei rullering av kommunedelplan for barnehage , og kommunedelplan for skular og barnehagar heile planen kan ein lese på I denne revisjonsutgåva av skulehelseplanen tar ein med det som er særleg relevant i eit skulehelseperspektiv: Elevmiljø Samandrag: Skulane arbeider systematisk for å sikre at elevane sine rettar etter Opplæringslova 9a vert oppfylgde, både førebyggjande og med tiltak når brot skjer. Elevmiljøet er tema for årleg politisk handsaming både som eiga politisk sak og som ein del av det årlege dialogmøtet mellom skulesektoren og KUOP. Eit vellukka samarbeid knytt til 9a føreset generelt god vaksendekning på alle trinn og budsjett knytt opp til intern kompetanseheving og kjøp av ekstern kompetanse. Mål: I samsvar med Opplæringslova 9a driv skulane i Flora eit systematisk arbeid for å fremje helse, miljø og tryggleik for elevane. Både for dette og korleis ein skal gripe inn når denne retten blir krenka fins det rutinar som alle tilsette kjenner til. Evaluering av arbeidet knytt til 9a er eit årleg tema for skulen, skulen sine utval, og politikarane i kommunen. Tiltak: 1. Skulane driv eit systematisk førebyggjande arbeid for å fremje helse, miljø og tryggleik for elevane. Det vert gjennomført årlege kurs i førstehjelp for alle vaksne. 2. Det er laga rutinar for tverrfagleg arbeid og oppfølging på området. 3. Viss dei tilsette på skulen får kjennskap til eller mistanke om at elevane sine rettar etter 9a vert brotne, set rektor straks i verk tiltak i samsvar med vedtatte rutinar 4. Skulane dokumenterer at det fysiske miljøet er i samsvar med faglege normer. Det vert sikra økonomi til framleis å ha god standard på bygg, innbu og reinhald slik det vert uttrykt i "Veileder for forskrift for miljørettet helsevern i barnehage og skole.". 5. Skulen sine utval har elevmiljø som årleg tema. 6. det vert lagt stor vekt på fysiske aktivitetar som eit viktig bidrag til elevhelsa i samsvar med folkehelsearbeidet i kommunen. 7. Ha nulltoleranse for mobbing, styrke kompetansen om mobbing blant tilsette i kommunen, og alle skular og barnehagar skal ha antimobbeplanar. 8. Skulesektoren sitt arbeid på dette området vert tatt opp til politisk handsaming minst ein gong i året. 8

167 3.2. Helse-,sosial og omsorgsplan Planen vart vedtatt i Flora bystyret den som retningsgjevande for arbeidet innan helse,-sosial og omsorgssektoren i planperioden. Planen erstattar kommunal psykiatriplan som var referert til i skulehelseplan Heile planen kan lesast på helse,-sosial og omsorgsplan I denne revisjonsutgåva av skulehelseplanen tar ein med det som er relevant i eit skulehelseperspektiv: Barn/ungdom med samansette problemstillingar Barn/ungdom med samansette problemstillingar, som alkohol, narkotika og psykiske lidingar, er aukande. Per jan/feb 2012 gav psykiatritenesta tilbod til 6 brukarar mellom 18 og 25 år, Nav gav økonomisk sosialhjelp til 9 brukarar i samme aldersgruppe, og barn og unge hadde i 2011 ulike tiltak i høve til 69 born. Fokus er på tidleg intervensjon, og førebyggjande tiltak. Aktuelle førebyggjande tiltak innan barnevernet er mellom anna: råd og rettleiing, barnehageplass, SFO, økonomisk hjelp, bruk av støttekontakt for utsett ungdom og besøksheim. Barnevernet har og tiltak utanfor heim i tilfelle der barnet/ ungdomen av ulike grunnar treng ny omsorgsbase. Innanfor denne tenesta vil det vere viktig å kunne nå barn som har foreldre med rusproblem eller er utsett for dysfunksjonelle familieforhold som kan vere skadelege på sikt. Her har også fastlege eit ansvar. I forhold til rusmiddelproblematikk er barnevernstiltak retta inn mot barn av rusmiddelmisbrukarar, og der barn og unge sjølv misbruker rusmidlar. Barnevernet skal og intervenere så tidleg som mogleg for å unngå at forhold eskalerer til tiltaksnivå. Det er eit stigande tal ungdom med samansette problemstillingar som ikkje meistrer overgangen til eit sjølvstendig og økonomisk sjølvhjelpt liv. Ungdom i risikosona er gjerne ungdom med stort fråvær i ungdomskulen, ungdom med sosiale vanskar som kontaktvanskar, uro, tilbaketrekking og låge skulefaglege prestasjonar. For mange startar fråfallet og vegen til å bli stønadsmottakar i ungdomsskolen. Det er et aukande tal elevar som droppar ut av vidaregåande skule. Fleire har eit alvorleg fråfall og vert «heimeliggarar». Eit aukande tal ungdom kjem seg ikkje i arbeid etter vidaregående, og ein ser at problematiske oppvekstforhold, psykiske problem, spillavhengighet og rus er faktorar som ofte spelar inn. Ungdom som ikkje fullfører vidaregåande utdanning, eller som ikkje får relevant arbeidserfaring har stor risiko for å blir unge stønadsmottakarar. Ungdommars fråfall bidrar til sosial ulikskap og helseforskjellar Tabellen under syner gruppene Ungdomsskole, vidaregåande og etter vidaregåande som er omtalt nærare: 9

168 Ungdomsskule Vidaregående Skule Etter vidaregående Falt helt ut Vekke frå skulen, sosial isolasjon Helseforhold (psykisk, fysisk, rus) Familieproblem Spillproblem Vekke frå skule/praksisplass, sosial isolasjon Helseforhold (psykisk, fysisk, rus) Familieproblem Spillproblem Ikkje i arbeid ikkje arbeidssøkar, sosial isolasjon, treng bistand til livsopphold, Helseforhold (psykisk, fysisk, rus) Familieproblem Spillproblem Delvis falt ut Skuleskulk, låg skulemotivasjon, manglande meistring/ dårlige skuleprestasjonar, sosiale vanskar, dårlege relasjonar til andre, knytta seg til andre med liknande problem, Skuleskulk, låg skulemotivasjon, manglane meistring/ dårlige skuleprestasjonar, sosiale vanskar, dårlege relasjonar til andre, knytta seg til andre med liknande problem, Søkjer arbeid, greier ikkje komme i /stå i arbeid eller opplæring «dårlig utgangspunkt» Helseforhold (psykisk, fysisk, rus) Familieproblem Spillproblem Helseforhold (psykisk, fysisk, rus) Familieproblem Spillproblem Sterke faresignaler Som over, men i mindre grad Som over, men mindre Som over, men lettare Ungdom som er i ferd med å utvikle eit rusmiddelproblem, har trong for å ha eit hjelpe- og støttetilbod som er lett tilgjengeleg. Dette gjeld ikkje minst foreldre og pårørande som ofte kjenner seg makteslause i høve den situasjonen den unge er komen i. Tilbod om individuelt tilpassa utdannings-, arbeids- og butilbod kan og redusere bruk og misbruk av rusmidlar. Flora Ungdomsskule arbeider spesifikt med tidleg intervensjon i Prosjektsamarbeid med KoRus/Bergensklinikkane: Ungdom i risiko/tidleg intervensjon, jamfør side 30 i denne plan. 10

169 3.3. Ungdata/Helse-, miljø og livstilsundersøkinga UNGDATA er eit kvalitetssikra system for gjennomføring av lokale spørjeskjemaundersøkingar blant elevar på ungdomstrinnet og i vidaregåande opplæring. Gjennom kartlegging av den lokale oppvekstsituasjonen er Ungdata godt eigna som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid knytt til folkehelse og førebyggjande arbeid overfor ungdom. Det vil bli gjennomføre Ungdata-kartlegging i ungdomsskular og på Flora vidaregåande skule vår Helse-, miljø og livsstilsundersøking i 6, 8, og 10. klasse vart gjennomført november 2011 og 2013 og skal gjentakast i 2015 på same gruppa. Resultata vert publisert på 4. Samarbeid og tiltak For å sikre førebyggjande og helsefremjande arbeid vektlegg skulehelsetenesta særleg samarbeid med foreldre, men og andre viktige samarbeidspartnarar. Jamfør Kommunedelplan for oppvekstsektoren er det utarbeidd klare retningsliner for samhandlinga mellom tenestene. I dette kapittelet vert naturleg aktuelle samarbeidande tenester kort presentert, og aktuelle tiltak tenestene kan bidra med oppimot skulehelsetenestearbeidet vert presentert. Samarbeid skulehelsetenesta og skulens personell: Strukturert og forpliktande samarbeid mellom skulehelsetenesta og skulens personell er naudsynt for å kunne gje elevane eit heilskapeleg helsetilbod. Det er viktig å bygge på samarbeid som allereie er innarbeidd i skulen, t.d dei fleirfaglege ressursgruppene ved dei største skulane. Helsesøster og evt skulelege kan delta på skulen sine planleggingsdagar dersom skulen ønskjer det. Skulehelsetenesta informerer foreldre gjennom eigne informasjonsskriv, informasjon på internett, deltaking på foreldremøter, og ved direkte personleg kontakt rundt einskildelevar. Det er naudsynt med eit ope samarbeid med foreldra for å kunne hjelpe elevane om det oppstår helseproblem. Openheit og tidleg drøfting av bekymring med foreldre eller føresette vert stadig viktigare i det helsefremjande og førebyggjande arbeidet. Teneste Helse: Teneste helse består av Legetenester, fysio- og ergoterapi tenester og Frisklivssentralen. Legetenester: Alle born har fastlege. Det er opp til fastlegen å involvere helsesøster eller skulelegen i fortløpande oppfølging og samarbeid om det er føremålsteneleg eller naudsynt. Kommuneoverlegen er overordna ansvarleg for kommunen si helseteneste Fysio- og ergoterapitenesta: Eit prioritert område for tenesta er funksjonshemma born og unge som treng særleg oppfølging i høve motorikk og ergonomi. Tenesta yt tenester mellom anna ved helsestasjon, barnehage og skular. Tenesta kartlegg 1. klassingar i kommunen i høve motorikk. 11

170 Tenesta barn og unge: Tenesta for barn og unge inneheld Barnevernstenesta, Flora helsestasjon, og Flora PPT. Flora helsestasjon tilbyr kontrollar etter nasjonale program både i svangerskapsomsorga, helsestasjon og skulehelseteneste. Personalet har god kompetanse på førebygging av psykiske vanskar og tidleg identifisering av signal som omsorgssvikt, mistrivsel og utvikingssavvik. Dette er viktig for å kunne iverksetje tiltak på eit tidlegast mogleg tidspunkt. Helsestasjonen møter alle born i kommunen. Barnevernstenesta administrerer fleire typar støtte og hjelpetiltak som kan rettast inn mot barn, unge og familar. Slike særlege hjelpetiltak vert vurdert i nært samarbeid med foreldre og andre og kan til dømes vere foreldrerettleiing, barnehageplass, støttekontakt, avlastnings- og besøksheimar, tilbod om aktivitetar, økonomisk tilskot og tilsyn. Flora pedagogiske psykologiske teneste. Tenesta skal hjelpe skulen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk psykologiske tenetsta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Flora PPT yter tenester til barn, unge og vaksne med slike vanskar: Fagvanskar (lese- /skrive, språk, talevanskar, tospråklege vanskar) Skulefråver og isolasjon Angst, usikkerheit, mistrivsel, mobbing og sorg Funksjonshemmingar av ulike slag (syn, hørsel og andre fysiske funksjonshemmingar) Familievanskar, rus, oppsedingsvanskar Overgang mellom barnehage, skule og arbeidsliv Klassemiljø. Tiltakstenesta Tiltakstenesta er ei teneste i Flora kommune, etablert 1. april Tenesta er samansett av den kommunale psykiatritenesta, det interne tiltaksteamet til tenesta for barn og unge og NAV sitt lågterskeltilbod til rusmisbrukarar. Det kommunale kriseteamet er organisert under Tiltakstenesta. Tiltakstenesta skal yte psykososial spisskompetanse raskt til dei som treng det mest, og gje tett oppfølging i ein avgrensa periode. Tenesta er og aktive i arbeidet med ulike psykososiale meistringsgrupper for unge Koordinerande Eining Koordinerande eining i Flora kommune er ei tverrfagleg samansett faggruppe som skal sikre brukarane sine rettar til individuell plan. Individuell plan er ei skjematisk oversikt over hjelpebehov og hjelpetiltak for kortsiktige og langsiktige mål for brukaren. Personar med behov for langvarige og koordinerte helseog/eller sosialtenester har rett til individuell plan. Når det gjeld IP brukarar i målgruppa til Skulehelseplanarbeidet er utfordringane oftast knytt til barn og unge med psykiske og psykososiale vanskar og lidingar, og born med fysisk eller psykisk funksjonshemmingar. 12

171 Omsorgstenesta Kommunen har ansvar for å syte for gode og forsvarlege omsorgstenester til alle som treng det. Når det gjeld skulehelsetenesta kan det være aktuelt å samarbeide med bu-og miljøtenesta. Bu- og miljøtenesta sine tiltak er i fyrste rekkje retta mot psykisk utviklingshemma, og tiltak for barn i skulealder kan vere støttekontakt og avlastningstiltak. Miljøretta helsevern Alle skular skal godkjennast etter føreskrift om miljøretta helsevern i skular og barnehagar m.v. Forskrifta har som føremål å bidra til at miljøet i barnehagar, skular og andre miljø fremmar helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt førebygg sjukdom og skade. Skulane i Flora kommune har vore gjennom fleire godkjenningsrundar og det er eit mål å gjennomføre nye godkjenningar kvart 4 år. Det er Folkehelseavdelinga som har ansvar for dette arbeidet i Flora kommune. Folkehelsekoordinator Folkehelsekoordinator har ansvar for å at det helsefremjande og førebyggande arbeidet vert ivareteke i kommunen. Dette skjer gjennom overordna planarbeid. Folkehelsearbeid innebèr òg å ha oversikt over helsetilstanden i kommunen. Folkehelsekoordinator koordinerer arbeidet med trivselsleiarprogrammet, deltek i undervisning av elevar og informasjon til foreldre i skule og barnehagar. Kartlegging som Ungdata og helseundersøkinga i grunnskule og vidaregåande skule er eit anna ansvarsområde. 13

172 5.Dagens skulehelseteneste I skulehelsetenesta tyder helseovervaking å ha faste systematiske rutinar for helseundersøkingar, oppfølging og samarbeid; eit utval av undersøkingar som skal utførast på fastsette alderstrinn med faste kriterie for undersøking og evt oppfølging/tilvising. Desse undersøkingane gir grunnlag for å ha oversikt over elevane si utvikling og helse. Helseovervakinga har som mål å avdekke helseproblem hos einskildelevar på eit tidleg tidspunkt og/eller gje eleven/føresette høve til å formidle trivselsproblem mellom anna ved eigenerklæring. Den direkte kontakta mellom skulehelsepersonell og eleven er også viktig for å opprette kontakt med alle elevar. På bakrunn av helseovervaking kan skulehelsetenesta sette inn dei individuelle eller gruppeførebyggande tiltak som er best eigna Tabell : Omfang av skulehelseteneste på skulane i Flora kommune (tal 2013/2014): Skule Elevtal Stillingsprosent/kontortid Florø barneskule 40 % % 3 dagar/veke Krokane skule %. +20 % 2 dagar/veke + skal ha ansvar for Solheim skule. Solheim skule X1 /halvår Torvmyrane skule % + 10 % Brandsøy skule 65 5 % Torvmyrane innføringsklasse 1-2 klassar 10 % 1,5 dagar/veke 1 dag/mnd Tirsdagar:09:00-12:00 Norsksenteret varierande Elevar kjem til helsestasjonen pga. vanskar med å treffe alle på skulen Flora Ungdomsskule % 2 dagar /veke Solheim skule 12 X1/halvår 14

173 Eikefjord Skule førskuleborn 20 % + 5 % Stavang Skule førskuleborn X1/halvår Steinhovden Skule førskuleborn X1/halvår Flora Vidaregåande Skule % 1 dag/veke + 1 dag/mnd til fordeling på Stavang og Steinhovden 1,5 dagar/veke Aktørane i skulehelsearbeidet: Helsesøster: Leiande helsesøster er fagleiar for skulehelsetenesta. Skulehelsetenesta søkjer å fordele skulehelsearbeidet slik at det vert mest mogleg kontinuitet ved den einskilde skule. Helsesøster har ansvaret for det konkrete helsesøsterarbeidet ved sin skule. Skulane/elevane har soleis ei fast helsesøster å henvende seg til gjennom skuleåret. Helsesøster utarbeider årsplan, evt halvtårsplan for den einskilde skule ved oppstart an nytt skuleår. Årsplanen skal vere tilpassa skulehelseplanen, og leggast opp i samråd med skulelegen og rektor ved skulen. Skulelege: Ansvar for skulane er fordelt mellom 3 legar ved Flora helsestasjon. Skulelegen fungerer som fast legekontakt for skulen og har medisinsk rådgjevingsansvar ovanfor skulen. I dei tilfella det er naturleg å kontakte fastlegen vedrørande einskildelevar, gjer ein det. Skulelegen er knytt til faste skular og samarbeider med helsesøster ved desse skulane. Ein gong i året skal skulelegen besøke skulen saman med helsesøster. Skulelegen kan delta i tverrfaglege møter der dette er naturleg. Skulelegen kan, saman med andre faggrupper, vere konsulent for skulen i saker som gjeld skuleborn sitt arbeidsmiljø. Skulelegen deltek i undervisning i skulen der det er avtalt iflg temaundervisning. Skulelegen gjennomfører basisundersøking av 5. åringar, og undersøkjer elevar henvist frå helsesøster (gjeld særleg etter 5. klasseundersøkinga og helsesamtale i 8. klasse). Skulane: Skulane står ansvarleg for den konkrete gjennomføringa av planen, og for å følgje opp til det samarbeidet som planen legg opp til. Det er viktig at leiinga ved dei einskilde skulane deltar aktivt. Rektor eller den som vert delegert ansvaret for helsekontakt- har ansvar for den praktiske tilrettelegginga i høve kontakt med samarbeidspartnarar, og lærarane som underviser i dei fag/tema som går fram av innhaldet i planen er forplikta til å gjennomføre planen etter intensjonane, dersom det ikkje vert fatta konkrete avtalar om anna. Kvar skule skal ha utarbeidd ein plan som omfattar tiltak ved sorg og krisesituasjonar. 15

174 Skulane må stille høvelege lokale til disposisjon for skulehelsetenesta. Ved dei største skulane der skulehelsesøster har faste dagar, må det vere fast kontor/lokale tilgjengeleg. Rommet må ha vask, god belysning, helst 6 m lengde (synstesting) og vere skjerma for støy og innsyn. PPT PPT arbeider i all hovudsak retta mot barnehagar og skular, aldersgruppa 0-21 år. Tilmeldingane til kontoret gjeld som oftast born og unge med fagvanskar, då særskilt norsk, matematikk, skulefråvær og sosiale vanskar, mobbing, mistrivsel, etevanskar, familievanskar som rusproblem, skilsmisse, fysisk eller psykisk funksjonshemningar. PPT er skular, barnehagar og foreldre sitt sakkunnige organ for utgreiing og vurdering av rett til spesialundervisning for born, unge og vaksne med særskilde behov innan områder som fagvanskar, språkvanskar, psyko-sosiale vanskar og andre utviklingsvanskar. PPT arbeider og som rådgjevande og konsultativt kontor. PPT set i ressursgrupper ved Florø barneskole, Eikefjord barne-og ungdomsskule, Flora ungdomsskule, og i spesialpedagogisk gruppe ved Krokane Flora PPT har avtale med fylkeskommunen om at elevar frå Flora vidaregåande skule har tilgang på tenester frå PPT. Tenesta er og rådgjevande for elevar eller vaksne som ynskjer opplæring, lærlingkontrakt etter den vidaregåande opplæringa. PPT deltar i sosial pedagogisk gruppe på Flora Vidaregåande skule Særskilte elevgrupper Skulehelsetenesta si oppfølging av elevar med særskilde behov skal tilpassast den einskilde elev. Elevar med fysisk eller psykisk funksjonssvikt Elevar med innvandrarbakgrunn Elevar som opplever akutt krise eller traume Elevar som vert utsette for seksuelle overgrep eller vald. Elevar med fysisk eller psykisk funksjonssvikt: Skulehelsetenesta skal ha oversikt over denne elevgruppa og kjenne tiltak som er iverksette rundt eleven. Born med funksjonshemmingar og kroniske lidingar har si faste oppfølging hos sin fastlege. Det er opp til fastlegen å involvere helsesøster eller skulelegen i fortløpande oppfølging og samarbeid om det trengs. Dette er føresetnad for at skulehelsetenesta skal ha oversikt og kjenne dei tiltak som er iverksett rundt eleven. Det er viktig at Fysio/ergoterapiavdelinga vert konsultert på eit tidleg tidspunkt i planleggingsprosessen ved nybygg/ombygging. Dette for å rettleie i høve prinsippa om universell utforming, at blant anna tilgjenge for funksjonshemma elevar og arbeidstakarar ved skulen vert tilpassa/tilrettelagt. Elevane treng ofte løpande oppfølgjing av tekniske hjelpemiddel. 16

175 Kommunen har ansvar for det individuelle habiliteringstilbodet. Elevar med habiliteringsbehov har trong for koordinerte tenestetilbod, også over tid. Eleven ved føresette kan søke Koordinerande Eining om individuell plan for å strukturere og synleggjere utforming og samansetning av dei ulike tilbod/tenester han/ ho mottek. Elevar med innvandrarbakgrunn: Elevar med innvandrarbakgrunn skal i utgangspunktet følgje samme kontaktmønster med skulehelsetenesta som norske born. Men innvandrarborn og born i asylmottak har ofte andre og større behov for helseteneste i skulen enn andre born. Skulehelse-personell må vere særleg merksame overfor helsespørsmål for desse elevane. Nytilflytta innvandrarelevar skal ha tilbod om helseintervju og tilhøyrande kartlegging av tidlegare vaksinasjon. Helsesøster med hovudansvar for innvandrarelevar gjennomfører helseintervju, vaksinasjon og kartlegging. Problemstillingar som vert avdekka under helseintervju og innhenting/oppstart vaksinasjon skal følgjast opp i ordinær skulehelseteneste Elevar som erfarer akutt krise eller traume. Alle skular har utarbeidd eigne rutinar for å handtere krisesituasjonar der t.d. eleven eller nære pårørande døyr. Krisesituasjonen kan også vere ulukke der ein eller fleire er involvert. Samarbeid er særskilt viktig i slike krisesituasjonar. Tenesta Born & Unge ved Flora helsestasjon har utarbeidd ei eiga prosedyre for den akutte fasen for å sikre at krisearbeid kjem i stand. Senter for krisepsykologi (SfK), Bergen, har utarbeidd anbefalingar for psykososial oppfølging etter traumatiske hendingar, Elevar som vert utsette for seksuelle overgrep og vald. Seksuelle overgrep og vald førekjem i alle aldersgrupper. Skadeverknadane av seksuelle overgrep og vald kan vere omfattande. Det er avgjerdande å komme inn tidleg med hjelp ovanfor utsette born og familiar, beskytte barnet mot ytterlegare overgrep og gje naudsynt støtte til dei som kan ivareta barnet. Kvar skule har interne rutinar for korleis handtere bekymring vedrørande seksuelle overgrep og vald 5.2. Førebyggande tiltak og prosjekt: Skader i skuletida: Nav har oversikt over melde saker i skuletida. Statistikk vedrørande dette vert henta ut frå fylkes-nav og kan danne grunnlag for førebyggande tiltak i skulen vedrørande skader. Dette vert meir omtalt under elevane sitt arbeidsmiljø. Medisinering i skuletida: Statens helsetilsyn har stadfesta at medisinering av grunnskuleelevar skal avtalast mellom føresette og skule. Dei tilsette i skulen treng instruksjon og løyve frå foreldra for å kunne utlevere legemiddel. 17

176 Uønskt graviditet og kjønnsjukdommar: I førebygging av uønskt graviditet og kjønnsjukdommar er det her inne tunge førebyggjande tiltak både på ungdomsskulen og vidaregåande skule ved at alle elevar vert tilbydd gruppeundervisning og individuell rettleiing Samarbeid og teieplikt. Helsepersonell si teieplikt er regulert av Lov om helsepersonell. Helsepersonell skal iflg. denne lova hindre at andre får adgang eller kjennskap til pasientopplysningar. Av denne lova følgjer og at personar som samarbeider med helsepersonell har same teieplikt som helsepersonell. Teieplikt skal vere eit vern av privatpersonar sin integritet. Men teieplikta må ikkje bli praktisert slik at ho vert eit hinder for at elevar får den hjelp dei treng. Foreldre må bli tidleg informerte om skulehelsepersonell sine bekymringar rundt elevar. Ved å få samtykke frå eleven sine føresette til å utveksle informasjon i tverrfagleg samarbeid, kan ein skaffe det handlingsrom som trengs for å gje elevar rett og god hjelp. 18

177 6.0 Hovudelement i skulehelseplanen knytt til dei ulike trinna Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 har eit sterkt målfokus. I alle dei ulike fagområda er det derfor lista opp kva kompetansemål elevane skal nå på kvart trinn.. Kompetansemåla er plasserte på barnetrinnet og ungdomstrinnet i grunnskulen, etter 4., 7. og 10 årssteget. For fådelte skular gjeld det same som læreplanen legg opp til, men lærestoffet blir plassert der skulen finn det pedagogisk hensiktsmessig innanfor barnetrinnet. På ungdomstrinnet vert stoffet stort sett plassert på det årssteg som samsvarar med lokal læreplan. Når det gjeld vidaregåande opplæring er kompetansemåla plasserte etter Vg 1, Vg 2 og Vg 3. Arbeidet og ressursar skulane nyttar er knytta til kompetansemåla. Dette føreset eit samarbeid mellom skule og helsepersonell. I læreplanverket for Kunnskapsløftet, generell del står det på side 35 om samarbeid mellom offentlege instansar: Samarbeid med andre offentlege instansar med ansvar for barn og unges læring, utvikling og oppvekstmiljø er også ei sentral oppgåve for skulen. Skulane vil kvar vår melde behov for samarbeid med helsesøster, skulelege og fysio-/ ergoterapeut slik dette kjem fram i dei lokale læreplanane. Fysio/ ergoterapeut avtalar tidspunkt for samarbeid med den aktuelle skule på bakgrunn av tilvising. Skulehelseplanen forpliktar partane til det samarbeidet som går fram av planen Hovudområde med overordna målformuleringar for grunnskulen: Kompetansemåla er henta frå følgjande fagområde: Kroppsøving Naturfag Samfunnsfag Mat og helse Innafor enkelte tema vert det naturleg med samarbeid også med andre fag. Kroppsøving Frå føremål med faget Kroppsøving som allmenndannande fag skal medverke til at menneske sansar, opplever, lærer og skaper med kroppen. Sentralt i faget står rørsleleik, allsidig idrett, dans og friluftsliv, der elevane ut frå eigne føresetnader skal kunne oppleve meistring og meistringsglede Fysisk aktivitet for alle i oppveksten er og viktig for å fremje god helse. Gode opplevingar i kroppsøving kan vere med og leggje grunnlaget for ein fysisk aktiv og helsefremjande livsstil hos dei unge. 19

178 Naturfag Frå føremål med faget Ein viktig del av allmennkunnskapen er å kjenne til at naturvitskapen er i utvikling, og at forsking og ny kunnskap i naturvitskap og teknologi har stor betyding for samfunnsutviklinga og for livsmiljøet. Kunnskap om, forståing av og opplevingar i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursane, bevare biologisk mangfald og bidra til bærekraftig utvikling. Naturfag skal bidra til at barn og unge utviklar kunnskap og haldningar som gir dei eit gjennomtenkt syn på samspelet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forsking. Samfunnsfag Frå føremål med faget Det skal gjere individet medvite om korleis det sosiale fellesskapet påverkar haldningar, kunnskapar og handlingar, og korleis den einskilde kan påverke fellesskapet og sin eigen livssituasjon. Mat og helse Frå føremål med faget Opplæringa i faget skal medverke til ein medviten og helsefremjande livsstil. Faget gir godt høve til samarbeid med lokale matlagarar, mattilsynet og skulehelsetenesta. 20

179 6.2. Målområde skulehelseplan klasse. Under finn du ei tematisering av skulehelsearbeidet med utgangspunkt i moment frå den generelle delen i læreplanverket for Kunnskapsløftet, Læringsplakaten og kompetansemåla knytt til fag: Kroppen, Fysisk aktivitet og ernæring, Kosthald. TEMA : KROPPEN, klasse Kompetansemål : Mål for opplæringa er at eleven etter 2. og 4.årssteg skal kunne: Framlegg til arbeid Skulehelsetenesta sin funksjon Ressursar Kommentar Naturfag 2. klasse: (Kropp og helse) Sette namn på og beskrive funksjonen til nokre ytre og indre delar av menneskekroppen. Plukk ut dei største og viktigaste delane Beskrive og samtale om sansane og bruke dei bevisst ved aktivitetar ute og inne Utedagar er fine i denne samanhengen, aktivitetar, dans og drama. Diverse modellar av sanseorgana. Dataprogram om kroppen. Samtale om grensesetting, forståing og respekt for eigen og andre sin kropp. «Zippy`s venner» Naturfag 4. klasse: (Kropp og helse) Observere og beskrive korleis kroppen reagerer i ulike situasjonar, og samtale om ulike kjenslesmessige reaksjonar og samanhengen mellom fysisk og psykisk helse. Samtale, gjerne med utgangspunkt i programserien "Kroppen". Helsesøster Opplegg som "Nyskjerrigper " Eindel brosjyrematree ll på området Zippy`s venner Flora kommune brukar Zippy`s venner. Skulering kvart år. Beskriv i hovedtrekk korleis menneskekroppen er bygd opp. Beskriv form og funksjon til fordøyelsessystemet. Modellar av kroppen. Dataprogram om kroppen. Programserien "Kroppen". 21

180 Forklare kvifor vi vaksinerer mot nokre sjukdomar, og bruke informasjon frå brosjyre og digitale tekstar til å beskrive ein vanleg sjukdom og korleis den kan førebyggast Plukke ut dei vanlegaste barnesjukdommane Bruke helsesøster i høve å snakke om vaksinasjon. På barnetrinnet Informasjonshefte frå helsestasjonen ligg det vaksinasjon på og 7. trinn. Beskrive skjelettet og muskler og gjære greie for korleis kroppen kan bevege seg Kroppsøving 4. årssteg. ( Aktivitet i ulike rørslemiljø) Bruke grunnleggjande rørsler i varierte miljø og i tilrettelagde aktivitetar. Viktig å variere miljø (ute, inne, underlag, årstider, geografi) Bøker og opplegg rundt sansemotorikk. Kalender frå fysio/ergoterap iavdelinga. Vere med i aktivitetar som utfordrar heile sanseapparatet og koordinasjonen Faste utedagar «Kor Arti» "Ut på golvet" og Røris klasse Setje namn på kroppsdelar og rørslemåtar Ulike aktivitetar i kroppsøving, songleikar, aktivitetar ute. Programserien "Kroppen". Dataprogram om kroppen. 22

181 TEMA : FYSISK AKTIVITET/ERNÆRING, klasse Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven etter 2. og 4. årssteg skal kunne: Framlegg til arbeid Skulehelsetenesta sin funksjon Ressursar Kommentar Observere og beskrive korleis kroppen reagerer i ulike situasjonar Daglegdagse moment som sittestilling, løfteteknikk osv er det naturleg å dra inn her Samarbeid med fysio/ergoterapiavd elinga Kalender utarbeidd av fysio/ergoterapiavd elinga Samtale om ulike kjensler rundt opplevingar og reaksjonar, og samanhengen mellom fysisk og psykisk helse. Tema kan trekkast inn når det oppstår alvorlege situasjonar t.d. dødsfall. Kontinuerleg arbeid og viktig spesielt i høve samanhengen mellom fysisk aktivitet og psykisk helse. Plan for barn i sorg og krise. Verdsdagen for psykisk helse. Opplegg t.d."steg for steg" og " Det er mitt val" og «Zippy`s venner». Positive opplevingar ved fysisk aktivitet. TEMA : KOSTHALD, klasse Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven etter 2. og 4. årssteg skal kunne: Framlegg til arbeid Skulehelsetenesta sin funksjon Ressursar Kommentar Mat og Helse 4. Årssteg: (mat og livsstil) Setje saman og lage frukost, skulemåltid og mellommåltid i tråd med tilrådingar for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene Praktisk aktivitet i sentrum. Tilrådinga frå helsestyresmaktene er å finne på adressa: Mykje brosjyrematreell på området Velje ut mat og drikke som er med i eit sunt kosthald Tema på foreldremøte. Tilbod om frukt og grønt for alle trinn. Helsedirektoratet Praktisere reglar for god hygiene Lage rutinar. Ha opp som tema på foreldremøte Folkehelseinstituttet 23

182 Forklare kva personleg hygiene har å seie Rutinar rundt hygiene rundt måltid, etter kroppsøving os.. TEMA : KROPPEN, klasse Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven etter 2. og 4. årssteg skal kunne: Framlegg til arbeid Skulehelsetenesta sin funksjon Ressursar Kommentar Naturfag 7. årstrinn: (Kropp og helse) Beskrive i hovedtrekk hjarte- og lungesystemet og kva funksjon det har i kroppen Modellar av kroppen. Dataprogram om kroppen. Programserien "Kroppen" Beskrive utviklinga av menneskekroppen fra befruktning til voksen Forklare kva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering Ein kan vurderer om ein i nokre timar skal dele klassen i reine gut- og jentegrupper Mykje tilgjengeleg informasjonsmatreell på området Forklare korleis kroppen sjølv vernar seg mot sjukdom, og korleis ein førebygge og behandlar infeksjonssjukdomar. Programserien «Kroppen» Informasjonmateriell frå helsestasjonen. Kroppsøving 7. årssteg. (friluftsliv) Utføre enkel førstehjelp Praktisk aktivitet viktig. Godt opplegg frå Norsk Luftambulanse Støtte frå lokalt Røde Kors Mykje ferdig opplegg frå ulike instansar som t.d. livredningsselskapet og trygg trafikk. 24

183 TEMA : FYSISK AKTIVITET / ERNÆRING, klasse Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven etter 2. og 4. årssteg skal kunne: Framlegg til arbeid Skulehelsetenesta sin funksjon Ressursar Kommentar Mat og Helse 7. årstrinn: (Mat og livsstil) Forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggjematreale for kroppen Mat som viktig energikjelde knytt til turar og utedagar. Tema i mat og helse 6. klasse Samtale om tilrådingane for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene, og gi døme på samanhengen mellom kosthald, helse og livsstil. Her kan det vere naturleg å trekke inn eit tema som spiseforstyrringar. Bruke lege/ helsesøster på tema. Ta opp på foreldremøte. Legge til slutten av 7. klasse Kroppsøving 7. årssteg (idrettsaktivitet og dans) Utføre varierte aktivitetar som byggjer opp kroppen på ulike måtar Aktivitetar som t.d. dans og friluftsliv (variert miljø og årstid) Idrettsdag. Turdagar haust og vinter. Leirskule. Ekskursjonar. Aktuelle opplegg : "Kom og dans", "Ut på golvet". " Kor Ari". «Røris» Samarbeid kontaktlærar og lærar i kroppsøving. TEMA : ANT/RUSMIDDEL, klasse Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven etter 2. og 4. årssteg skal kunne: Framlegg til arbeid Skulehelsetenesta sin funksjon Ressursar Kommentar Naturfag 7. årstrinn: (Kropp og helse) 25

184 Samle informasjon om og diskutere helseskadar som kan oppstå ved bruk av ulike rusmiddel Lærar + lege/helsesøster invitere til foreldremøte. 26

185 6.3. Målområde i skulehelseplan årstrinn Under finn du ei tematisering av skulehelsearbeidet med utgangspunkt i moment frå den generelle delen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, Læringsplakaten og kompetansemåla knytt til fag: Kroppen, kosthold og ernæring Fysisk aktivitet/ergonomi HMS psykososialt arbeidsmiljø og trivsel ANT / Rusmiddel Seksualitet og samliv Førstehjelp Tema søker å bygge opp om dei statlege satsingsområda i skulehelsearbeidet. TEMA : FYSISK AKTIVITET / ERNÆRING Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven etter 10. årssteg skal kunne: Framlegg til arbeid Skulehelsetenesta sin funksjon Ressursar Kommentar Naturfag: (Kropp og helse) Forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom. Gjøre greie for korleis livstil kan føre til sjukdom og skader, og korleis det førebyggast Fagtema : celler, bakterier, virus Sjukdommar Vaksinasjon Foredrag om kosthald som førebygging. Smitte, helse og hygiene Vaksiner. Gjennomføring av vaksinasjon Helsesøster. Faglærar i naturfag Helsesøster Folkehelseinstituttet 8. trinn 9. trinn 10. trinn. «Boostrix» (polio ++) Mat og helse: (Mat og livsstil) Samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda til helsestyresmaktene. Tema "kosthald" i mat og helse. Produksjon og sal i kantina av sunn og fristande mat Faglærar mat og helse. Tilrettelegging for bruk av «Mat på data» eller tilsvarande program 9. trinn 27

186 Informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald Skulemjølk. Frukt til alle. Tid og ro til å ete. Tema: Livsstilsjukdomm ar Vurdere tiltak komme med innspel Samarbeid med folkehelsekoordinator, helsesøster og tannhelsetenesta Undervisninga tilrettelagt i samsvar med helsestyresmaktene sine kostholdsråd Sunn frukost, blodsukkermåling. Tannhygiene. Samarbeid med helse- koordinator, helsesøster og tannhelsetenesta TEMA: FYSISK AKTIVITET / ERGONOMI: I læreplanverket for Kunnskapsløftet, generelt står det på side 19 om fysisk aktivitet : " Opplæringen må fremme glede over fysisk aktivitet og naturens storhet, over å leve i et vakkert land, over landskapets linjer og årstidenes" Vidare seier Læringsplakaten om fysisk aktivitet: bidra til større motivasjon for læring." " Fysisk aktivitet fremmer god helse, og kan Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven etter 10. årssteg skal kunne: Framlegg til arbeid Skulehelsetenesta sin funksjon Ressursar Kommentar Kroppsøving : (Aktivitet og livsstil) Gjere greie for samanhengar mellom ulike fysiske aktivitetar, livsstil og helse Tilpassa undervisning i krø.undervisning, uthald, styrke, rørsle, eigentrening med loggføring. Aktivitetsdag Tiltak på den enkelte skule knytt til det nasjonale prosjektet "fysisk aktivitet, kosthald og helse". Faglærar i krø. Glede med bevegelse. Elevrådet, Lærarane Faglærarane i kroppsøving og Mat og helse. Prosjektmedar beidar Opptur-dagen (8. klasse) i samarbeid med Tur-laget. TINE-stafetten (8. og 9.kl) Valfagtilbod (med eiga læreplan): Fysisk aktivitet og helse Naturfag: (Kropp og helse) Gjøre greie for korleis livsstil kan føre til sjukdom og Helsesamtale m/ eigenvurderingsskje Gjennomføring av samtale Helsesøster Fysio og 8. trinn 28

187 skader, og korleis det kan førebyggast ma Sittestilling, pausegymnastikk Tilrettelagd underv. i krø. Undervisning i ergonomi ergoterapeut i samarbeid med kontaktlærar og kroppsøvingsl ærar trinn TEMA: HMS PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ OG TRIVSEL I læreplanverket for Kunnskapsløftet, generell del står det på side 12 om elevane sitt arbeidsmiljø: "Et arbeidsmiljø virker godt når alle tar inn over seg at de former vilkårene for hverandre, og at de derfor må ta hensyn til andre." Videre seier Læringsplakaten side 32 dette om elevene sitt fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljø: "Skolen og lærebedriften skal sikre at det fysiske og psykososiale arbeids og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring (Opplæringslova kap 9a) Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven etter 10. årssteg skal kunne: Framlegg til arbeid Skulehelsetenesta sin funksjon Ressursar Kommentar Samfunnsfag: (Samfunnskunnskap) Forklare kva haldningar og fordommar er og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn Undervisningstema i fleire fag Faglærar samfunnsfag, norsk og RLE. MOT. Klassemiljøarbe id/kulturell integrering. 9. og 10. årstrinn Gjere greie for grunnleggjande menneskeretter og drøfte verdien av at dei vert respekterte Klassemiljøutvikling Trivselsundersøking med oppfølging. Elevundersøkelsen Overnattingstur. Aktivt arbeid mot mobbing MOT. Ulike kulturprosjekt som skal styrke elevkulturen og gje den enkelte elev oppleving av meistring og tilhørigheit i Skulehelsesøster vurderer resultata opp mot eigne erfaringar Skulehelsesøster samarbeider med lærer kollegiet mot mobbing Vere samarbeidspartnara r, gje støtte og Kontaktlærer. PPT Elevrådet, rektor og sosiallærar. Kontaktlærar. Elevsamtale Sosiallærar, PPT MOT/Ungdom med MOT Skuleleiing, lærarar, elevar Det psykososiale arbeids-miljøet er eit kontinuerleg arbeid i alle klassar jfr. Opplæringslova 9.3. Prosjektsamarbe id med KoRus/Bergens klinikkane: Ungdom i risiko/tidleg 29

188 skulefellesskap. anerkjenning Elevråd/FAU intervensjon TEMA: ANT / RUSMIDDEL Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven etter 10. årssteg skal kunne: Framlegg til arbeid Skulehelsetenesta sin funksjon Ressursar Kommentar Naturfag: (Kropp og helse) Gjere greie for korleis livsstil kan føre til sjukdom og skadar, og korleis det kan førebyggast Tema: ANT (tverrfagleg) Foredrag Skulelege og faglærar i samf. Fag og naturfag Sterk og klar 9. trinn Sterk og klar for foreldre på alle trinn Gjere greie for korleis bruk av rusmiddel kan føre til helseskader, og drøfte korleis den einskilde og samfunnet kan førebygge helseskadane. Røykekontrakt /FRI Undervisningstema i natur-fag og samfunnsfag Markering av «Verdas tobakksfrie dag» og «Den Internasjonale Vanndagen» Foreldre, kontaktlærar, FAU Faglærarar/ folkehelsekoordinator trinn Politiet? Samfunnsfag: (Samfunnskunnskap) Analysere utviklinga av rusmiddelbruk og røyking i Noreg og reflektere over haldningar til rusmidel Føre statistikk, følgje med på utviklingstendensar Deltaking i kartleggingsprosjektet «Helsevanar, miljø og livsstil blant skuleelevar» og «Ungdata»- undersøking Folkehelsekoordinator Folkehelsekoordinator/ Bergensklinikkane Skulelege. Sterk og klar for foreldre. Blås grønt. FRI-kontraktar 30

189 TEMA: SEKSUALITET OG SAMLIV Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven etter 10. årssteg skal kunne: Framlegg til arbeid Skulehelsetenesta sin funksjon Ressursar Kommentar Naturfag: (Kropp og helse) Drøfte problemstillingar knytt til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare sjukdommar Undervisning på helsestasjonen Gjennomføring og besøk på Ungdommens helsestasjon Helsesøster 9. trinn Samfunnsfag: (Samfunnskunnskap) Drøfte forholdet mellom kjærleik og seksualitet i lys av kulturelle normer Temaarbeid i norsk, samfunnsfag og RLE Faglærar 9. og 10. trinn TEMA: FØRSTEHJELP: Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven etter 10. årssteg skal kunne: Framlegg til arbeid Skulehelsetenesta sin funksjon Ressursar Kommentar Kroppsøving: Forklare og utføre livberging i vatn og livbergande førstehjelp Livberging i vatn og livbergande førstehjelp Kurs i førstehjelp Fagleiar kroppsøving og helsesøster, skulelege. For å bidra til god helse hos barn kan dei daglege rutinane og det fysiske og sosiale miljøet på skulen vere like viktig som arbeidet innanfor dei ulike faga. Skulen sitt systematiske arbeid for eit godt miljø og det å kunne trekke fleire partar inn i dette arbeidet, vil ikkje komme tydeleg nok fram i ein kommunal plan. Dette må utformast i dei daglege handlingane ved kvar einskild skule. Nokre rutinar gjer vi likevel framlegg om i planen, som det å sette av god tid til mat dagleg og å ha eit miljø og arbeidsformer som gjer at elevane får utfolde seg fysisk gjennom dagen. 31

190 7.0. Helseovervaking og helseundersøking i grunnskulen Helseovervaking. Standard årsprogram: S =Screening. U= utførast V=vaksine, H=undersøking etter behov/henvising Basis av 5 år Helseundersøking ved skulelegen Helseundersøking ved helsesøster S H H H H H H H H H H S H H H H H H H H H H Eigenmeldingsskjema frå elev U U U Høgde S H H S H H H S H H H Rygg H H H H H H H H H H H Syn H H H H H H H H H H H Hørsel S H H H H H H H H H H U.S ved fysioterapi H H H H H H H H H H H DTP/P vaksine V MMR vaksine V HPV vaksine, jenter V Vekt S S S Boostrix-polio V Open konsult. helsesøster H H H H H H H H H H H Helse opplysning/underv HS=helsesøster HS HS SL SL/ HS SL = skulelege 32

191 Oversikt over helseundersøkingar Klasse: Undersøking/Undervisning Ansvarlig Kommentar 5 åring (førskuleundersøking) Basisundersøking før skulestart. Helsesøster/lege Blir utført på helsestasjonen Denne er under revidering, målet er at undersøkelsen skal utførast i 1. klasse, den er to-delt. Vekt/høgde blir utført på skulen, resten på helsestasjonen. Målet er å innføre dette frå skuleåret klasse 2. klasse 3. klasse Høgde/vekt måling Helsesøster På skulen 4. klasse 5. klasse Helseundersøking, Pubertetsundervisning 6. klasse 7. klasse Høgdemåling ANT 8. klasse Helsesamtale Høgde/vekt måling Helsesøster Helsesøster Helsesøster Helsesøster/lege Helsesøster På skulen På skulen På skulen På skulen På skulen 9. klasse Seksualundervisning Helsesøster Blir utført på helsestasjonen 10. klasse 33

192 Basisundersøking: Denne undersøkinga er grunnpilaren i helseundersøkingane. Basisundersøkinga er ei grundig undersøking som dannar grunnlaget for den vidare oppfølginga av eleven i skulehelsetenesta. Helsesøster deler ut ranselpost til alle 1.klassingar, der foreldra får info. om vekt/høgdemåling på skulen. Resultatet av denne målinga blir sendt heim med timeavtale om basiskontroll på helsestasjonen.basiskontrollen blir utført av helsesøster og skulelege. Ved basisundersøking hos helsesøster vert det gjort: Gjennomgang av helseopplysningsskjema frå føresette om eleven si helse. Gjennomgang av vekt/høgdemåling Evt. oppfølging av overvekt/fedme etter nasjonale anbefalingar, sjå eigne prosedyrar Føresette vert orientert om helsetenesta i grunnskulen Det vert innhenta munnleg foreldresamtykke til at eleven skal følgje nasjonalt vaksinasjonsprogram i grunnskulen. Vidare samtale med elev og føresette om: Trivsel og helse Søvn og leggetider Ernæring/skulemat Fysisk aktivitet Førebygging av barneulykker. Det vert gjort undersøking av : Syn, på indikasjon eller etter føresette sitt ønskje. Hørsel Påfyll av evt manglande vaksiner. Ved basisundersøking hos skulelegen: Gjennomgang av helseopplysningsskjema om eleven si helse. Medisinsk undersøking Vurdering av motorikk Samtale om evt helseproblem 34

193 Status for vidare oppfølging hos skulehelsetenesta. Evt klargjere med føresette om det trengs orientering til skulen om helseproblem Evt henvising til fastlege eller spesialisthelsetenesta. Det vert vektlagd ovanfor føresette at dei sjølve bør informere skulen dersom barnet har eit helseproblem som lærar/skule bør vite om. På bakgrunn av helseproblem som er avdekka i basisundersøkinga vil helsesøster og /eller skulelege med målretta undersøkingar følgje opp eleven på seinare klassetrinn. 3.klasse Helseundersøking: Helsesøster gjennomfører vekt/høgdemåling på alle elevar i 3.klasse. Foreldra får info. om dette gjennom ranselpost. Her går det også fram at dei kan reservere seg for denne undersøkinga. Målinga blir utført på skulen. Resultat av vekt/høgdemåling blir sendt heim til foreldre med anbefalingar om vidare tiltak dersom barnet er i ferd med å utvikle overvekt/fedme. Det er utarbeidd eigne prosedyrar for dette. 5. klasse. Helseundersøking: Helsesøster gjennomfører helseundersøking av alle elevar i 5. klasse. Undersøkinga finn stad på skulen. 5. klasse undersøkinga tek utgangspunkt i tidlegare registrerte helseplager. Det vert innhenta eit helseopplysningsskjema frå heimen om eleven si helse. Dette skjema vert gjennomgått med eleven ved undersøkinga. Helsesøster utfører screeningundersøking på rygg/haldning. Dersom helsesøster finn at eleven har helseproblem som treng oppfølging eller ønskjer å få dette vurdert, kontaktar helsesøster eleven sine føresette og evt henviser eleven til skulelege el til barnet sin fastlege. 8. klasse. Helsesamtale. Helsesøster gjennomfører helsesamtale med alle elevar i 8. klasse på skulen, samt vekt/høgdemåling. Helseundersøkinga tek utgangspunkt i tidlegare registrerte helseproblem og eigenvurderingsskjema som eleven har fylt ut på førehand. Eigenvurderinga vert gjennomgått med eleven. Dersom helsesøster finn at eleven har helseproblem som treng oppfølging eller ønskjer å få dette vurdert, henviser ho eleven til skulelege, fastlege eller annan hjelpeinstans. Resultat av vekt/høgdemåling blir fulgt opp etter eigne prosedyrar. Før helsesamtalen har skulehelsesøster samtale med kontaktlærar for klassen. Vaksinasjon. Førebygging av infeksjonssjukdommar er av dei høgste prioriterte oppgåvene utført av skulehelsepersonell. Skulehelsetenesta har rutinar som sikrar at alle elevar får informasjon og tilbod om vaksinasjon etter norsk vaksinasjonsprogram som beskrive i "vaksinasjonshandboka", Veiledning om vaksinasjon for helsepersonell Helsesøster følger opp registreringsrutiner etter staten sine retningslinjer for SYSVAK. Elevar med utanlandsk bakgrunn skal bli tilbydd ny basisvaksinasjon dersom eleven ikkje eleven kan dokumentere tidlegare vaksinasjon. Dersom føresette meiner at eleven har gjennomført vaksinasjonsprogram i heimland må helsesøster innhente informasjon om vaksinasjonsprogrammet i eleven sitt heimland og bygge vidare vaksinasjon på dette. 35

194 Vaksiner fått i heimland som ein manglar dokumentasjon på, kan etter avtale med SYSVAK setjast til datoar påfølgande fødselsdato. Det kan vere aktuelt å vaksinere elevar med andre vaksiner i tillegg til nasjonalt program. På bakgrunn av etnisk bakgrunn eller spesiell epidemilogiske situasjon, kan det vere tilrådd Hepatitt B-vaksine eller meningokokkvaksine. All vaksinasjon er frivilleg. Samtykke frå føresette skal vere innhenta før vaksinasjon. Vaksinasjonssamtykke frå føresette vert vanlegvis innhenta ved basisundersøkinga før skulestart. Vaksinasjonssamtykket kan vere munnleg, og skal journalførast. Skulehelsetenesta orienterer føresette og skule om vaksinasjon i god tid før vaksinasjon. Skulen sitt personell samarbeider med helsesøster om å gje melding til heimane om vaksinasjon. Helsesøster føl rutinar og anbefalingar gjevne i "Vaksinasjonshandboka", herunder og førehandsreglar for ivaretaking av allergiske vaksinereaksjonar. Helsesøster ved kvar skule held oversyn over vaksinasjon som er gjennomført, og utarbeider rapport på dette ved utgangen av kvart skuleår. Ein slik rapport kan hentast ut frå "WinMed helsestasjon". Elevar skal ved utgangen av grunnskulen å utskrive vaksinasjonsattest på all dokumentert vaksinasjon. Nasjonalt vaksinasjonsprogram: Vaksine 2. klasse 6.klasse 7.klasse 10.klasse Difteri, stivkrampe, kikhoste, polio x (DTP-IPV) MMR x HPV (mot livmorhalskretf) x Totalt 3 doser Boostrixpolio x 7.1. Vurdering frå Fysioterapeut og Ergoterapeut 1 Klasse Vurdere enkeltelevar med store motoriske problem og med kognitiv funksjonssvikt, evt iverksetje tiltak etter tilvising. 1-7 Klasse Vurdere enkeltelevar med store motoriske problem og/eller kognitiv svikt og bistå skulen med å iverksetje tiltak etter tilvising. Ungdomsskule Rådgjeving til skulen / øvrig helseteneste på konkrete problemstillingar 36

195 7.2. Skulehelsetenesta i Vidaregåande skule Skulehelsetenesta i vidaregåande skule er lovpålagd og følgjer same lovverk som skulehelsetenesta i grunnskulen. Det vert utarbeidd ein årsplan og årsrapport for skulehelsearbeidet. Årsplan vert utarbeidd i samråd med skulen si leiing. Årsrapport for skulehelsearbeidet vert formidla til skulen si leiing og til fagleiarar for skulehelsetenesta. Skulen sitt øvrige personell vert informert om skulehelsetilbodet, t.d. på lærarane sine planleggingsmøte ved starten av nytt skuleår. Elevane får konkret informasjon om skulehelsetilbodet ved starten av nytt skuleår t.d. ved besøk i klassane eller på informasjonsmøte. Skulehelsetenesta tilbyr oppdatert informasjon som blir lagt ut på skulen si heimeside og på Fronter. Skulehelsetenesta har ikkje rutinemessig helsekontroll for alle elevar i vidaregåande skule, men driv målretta oppfølging av enkeltelevar på grunnlag av tidlegare eller nye problemstillingar. Alle hybelbuarar på VG1 får tilbod om individuell kartleggingssamtale. Denne samtalen kan vere grunnlag for målretta oppfølging, og elevar som ikkje er basisvaksinert får vaksinasjon. Helsesøster og skulelegen samarbeider om enkeltelevar og om grupperetta førebyggjande og helsefremjande tiltak. Dei samarbeider med skulen si rådgjevingsteneste, PPT, OT, BUP, Nav, tenesta for barn og unge m.fleir. Det vert gitt informasjon om smitevern særleg i forbinding med russefeiring. Helsesøster driv individuell og grupperetta informasjonsarbeid for å førebygge helseskader m.a. psykisk helse, meningokokksjukdom, seksuelt overførbare sjukdommar og rusrelaterte problem. Etter nærare anbefaling frå Folkehelseinstituttet skal elevane få tilbod om meningokokkvaksine. Helsesøster møter fast i skulen sitt sosialpedagogiske team og deltek i skulen sitt arbeid med psykisk helse (VIP-prosjektet), mellom anna ilag med skulelegen. Open tid hos helsesøster på skulen er eit lågterskeltilbod. Helsesøster er tilgjengeleg for elevane på skulen, og dei kan oppsøke helsesøster utan å ha timeavtale. Dette gir eit tydeleg og tilgjengeleg tilbod om skulehelseteneste til alle elevane. Helsesøster er på Flora vidaregåande skule 1,5 dagar i veka Målområde i skulehelseplan for vidaregåande skule. I den generelle del av læreplanen står det på side 35 om samarbeid mellom offentlege instansar: "Samarbeid med andre offentlege instansar med ansvar for barn og unges læring, utvikling og oppvekstmiljø er også ei sentral oppgåve for skulen". Under finn du ei tematisering av skulehelsearbeidet med utgangspunkt i moment frå den generelle delen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, Læringsplakaten og satsingsomåda i den videregåande skulen. 37

196 Psykososialt arbeidsmiljø og trivsel ANT / Rusmiddel Seksualitet og samliv Helse, miljø og tryggleik Tema søkjer å bygge opp om dei statlege satsingsområda i skulehelsearbeidet. I læreplanverket for Kunnskapsløftet generell del står det: 1. Det meiningssøkande mennesket: a) "Oppfostringa skal motvirke fordommer og diskriminering og fremme gjensidig respekt og toleranse mellom grupper med ulike levesett". b) "Oppfostringa skal utvikle personlig fasthet til å hevde egne og andres rettigheter og til å reise seg mot overgrep" c) "Oppfostringa skal formidle kunnskap om og fremme likeverd og solidaritet overfor dem som har andre forutsetninger enn fleirtalet." d) "Et arbeidsmiljø virker godt når alle tar inn over seg at de former vilkårene for hverandre, og at de derfor må ta hensyn til andre." 2. Læring som lagarbeid: "Lærere er ledere av elevenes arbeidsfellesskap. Framgang avhenger ikke bare av hvordan lærerene fungerer i forhold til hver av elevene, men også av hvordan de får elevene til å fungere i forhold til hverandre. I et godt arbeidslag hever deltakerne kvaliteten på hverandres arbeid." 3. Det samarbeidende mennesket: "Opplæringa må rettes ikke bare mot faginnhold, men også mot de personlige egenskaper en ønsker å utvikle, ved å utforme omgivelser som gir like muligheter for barn og unge til å utvikle bevisst samfunnsansvar og handlingskompetanse for rolla som voksen." 4. Videre seier Læringsplakaten (s. 31 og 32) dette om elevane sitt fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljø: a) "Skolen og lærebedriften skal sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. ("opplæringslova kap 9a) b) "Skolen og lærebedriften skal stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etnisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratisk deltakelse " (Opplæringslova 1-2) 5. Nasjonale satsingsområder i skulen. a) Fysisk aktivitet og måltider 38

197 b) Internasjonalt arbeid c) Likeverdig utdanning d) Manifest for mobbing e) Program for digital kompetanse f) Skoleanlegg. TEMA: PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ OG TRIVSEL Mål, område Framlegg til arbeid Kva kan skulehelsetenesta hjelpe/støtte med Trivsel og tryggleik Ressursar Alle Kommentar til læreplanverket God skulestart Gjennomførast årleg ved skulestart Presentere sitt tilbod til alle nye elevar Kontaktlærarar, rådgjevar, helsesøster, miljøkoordinator Open skule Ulike tilbod etter skuletid på skulen Miljøkoordinator, rådgjevar og ressursgruppe av lærarar, elevbedrifter Tiltak for hybelbuarar Bli kjend middag med orientering om aktivitetar i Florø Relasjonsbygging Miljøkoordinator, helsesøster, rådgjevar Hybelbuarar i VG1 får individuell samtale v/behov ut frå oppstartssamtale med kontaktlærar og heimebesøk på hybelen til hybelbuarar Kartlegge og følgje opp behov, evt henvise til andre Melde behov til miljøkoordinator Helsesøster Miljøkoordinator Samtale med alle hybelbuarar Prøve å få til ordning med hybelmiddag Leiing, miljøkoordinator Intergreringstiltak for minoritetsspråklege elevar Bli kjend fest Relasjonsbygging Miljøkoordinator, rådgjevar. Prosjektgruppa. Fokusråd av minoritetsspråklege elevar, spes.ped.koordinator 39

198 og rådgjevar. Faste planlagde og førebudde elevsamtalar med kontaktlærarar Minst 4 samtalar i året. Fagleg samtale, sosial samtale Støtte for kontaktlærar og elev ved behov som kjem fram i samtalen avklare vidare oppfølging Kontaktlærar 2 Psykisk helse VIP Veiledning og informasjon om psykiske problem og liding hos ungdom Informasjon til kontaktlærarane og gjennomgang av tema i gruppene Kontaktlærar, helsesøster, skulelege, PPT, rådgjevar 4a Skulen har eiga handlingsplan mot mobbing Kontaktlærar, PPT, rådgjevar og helsesøster 1,2,3,4,5d. Planen er under revisjon Tiltaksplan for ungdom i akutt sorg og krise Kontaktlærar, PPT, rådgjevar og helsesøster 4. Ny plan er utarbeidd Individuelle samtalar. Eleven blir vist vidare ved behov/ etter ønskje Open dør for elevar Rådgjevar, miljøkoordinator, helsesøster, ppt 2 TEMA: ANT/ RUSMIDDEL: Mål, område Framlegg til arbeid Kva kan skulehelsetenesta hjelpe/støtte med Ressursar Kommentar til læreplanverket Røykfri og snusfri skule Markere verdas tobakksfrie dag i mai Miljøkoordinator, tannhelsetenesta, helsesøster Haldningar til rusmidlar, helseskader, førebygging av helseskader VIP Undervisning/ informasjon Individuelle samtalar Kontaktlærarar, helsesøster, skulelege, PPT, Rådgjevar 3, 4a, 5a. Skulen har eigen rusplan Arbeid i lærarkollegiet Tilgjenge Besøk frå politiet. Kontaktlærarar, rådgjevar, PPT, helsesøster 3, 4a, 5a. Tilgjengeleg på Fronter 40

199 TEMA: SEKSUALITET OG SAMLIV: Mål, område Framlegg til arbeid Kva kan skulehelsetenesta hjelpe/støtte med Ressursar Kommentar til læreplanverket Drøfte problemstillingar knytt til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjonar Undervisning for alle VG1 elevar Individuelle samtalar. Undervise alle VG1 elevar Helsestasjon for ungdom Helsesøster, lege,jordmor 4b TEMA: HELSE; MILJØ OG TRYGGLEIK Mål, område Framlegg til arbeid Kva kan skulehelsetenesta hjelpe/støtte med Ressursar Kommentar til læreplanverket Trafikkdag ½ skuledag avsett til førstehjelp og trafikktryggleik Trygg trafikk, politi, brannvesen, biltilsyn, Røde kors m.fler 4b Orientering til russen Info til avgangselevar om risikoatferd, rus, ulykker, smittsom hjernehinnebetenne lse og vaksinasjon. Smittsomme kjønnssjukdommar, prevensjon Politi, helsesøster, trafikketat 4b HMT i skulekvardagen Skulen har arbeidsmiljøutval Verneombod, verneleiar, elevrepresentantar 5f Eigen perm for internkontroll på alle avdelingar Yrkesfaglege programområde har eigne tiltak for HMT, mellom anna krav om verneutstyr og opplæring av maskiner 5f Internasjonalisering Utviklingsprogram og liknande (Malawi) Vaksinasjon av elevar og lærarar reisevaksinasjon Helsesøster, Flora helsestasjon 5b Kosthald Fokus på sunt Kantina 5a 41

200 kosthald Billig frukt og grønt i kantina Fysisk aktivitet Planlegg prosjekt i kroppsøving for å auke deltakinga, spesielt på yrkesfag Plangruppe 7.3. Helsestasjon for ungdom Skulehelsetenesta har ansvar for elevar 0-20 år. Det vil seie at ein også har eit tilbod til dei i aldersgruppa som ikkje gjer seg nytte av vidaregåande opplæring. Flora kommune har difor "Helsestasjon for ungdom" som er eit ope tilbod ein ettermiddag i veka på Flora helsestasjon. Her kan ungdommane ved eit lågterskeltilbod få hjelp med helserelaterte problem som rus, prevensjon, etevanskar, hybeltilvære mm. Helsestasjonen for ungdom gjennomfører eit undervisningsopplegg for alle vg1 klassane på 45 min per klasse. Her tek ein opp haldningar, seksualitet, grensesetting, rus, risikoåtferd, prevensjon og liknande. Studentane ved Subsea-utdanninga har og tilbod om å nytte Helsestasjon for ungdom. Helsestasjon for ungdom skal vere være eit supplement til og ikkje ein erstatning for skulehelsetenesta. Jfr. Veileder for helsestasjons- og skulehelsetenesta

201 FLORA KOMMUNE RÅDMANNEN Saksframlegg Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Stavø, Norunn <arkivid> 14/843 Skulehelsetenesta i Flora kommune - omfang og organisering Framlegg til vedtak: Orienteringa vert tatt til vitande. Saksopplysninger: Kva saka gjeld: KUOP vedtok i sak 031/13, den : 1. Rådmannen får ansvaret for ein total gjennomgang av helsestasjonen og skulehelsetenesta. Det må organiserast på ein måte som sikrar at alle lovpålagte oppgåver vert gjort, og at det er resursar til å drive førebyggande arbeid og oppfølging. 2. KUOP ber om at dette vert ein del av budsjettarbeidet for Rådmannen skal sjå på moglegheita til å søke ekstern finansiering av skulehelseplana. 3. Det vert sett i gang arbeid med å revidere skulehelseplanen. 4. Som ein del av gjennomgangen skal rådmannen vurdere omfanget av tilgangen til helsesøster for dei mindre skulane i distriktet. Innleiing: Rådmannen har satt ned ei gruppe som har jobba med organisering av helsestasjonstenestene. Arbeidet har blant anna vore retta mot å sikra at alle lovpålagte oppgåver vert ivaretatt. For å auke det førebyggande arbeidet inn mot familiar som treng ekstra oppfølging er det gjort ei omfordeling av ressursar slik at helsestasjonen no har ei 100% familierettleiingsstilling. Helsestasjonen fekk for 2014 auka opp ressursane med ei 60% stilling som skulehelsesøster. Det er derfor gjort ei ressursfordeling av skulehelsesøsterteneste til dei ulike skulane, der det også er gjort ei vurdering av ressursane inn mot dei mindre skulane. Arbeid med å revidere skulehelseplanen er ferdig. Planen ligg som vedlegg i denne saka. Rådmannen har ikkje funne eksterne midlar som er aktuelle å søke på i høve dette arbeidet. Vurdering:

202 1. Rådmannen får ansvaret for ein total gjennomgang av helsestasjonen og skulehelsetenesta. Det må organiserast på ein måte som sikrar at alle lovpålagte oppgåver vert gjort, og at det er resursar til å drive førebyggande arbeid og oppfølging. Ressursar som vert nytta inn mot oppgåver knytt til helsestasjonsoppgåver 0-5 år: Ressurs i dag er 250% stilling. Denne er fordelt på alle helsesøstrene. Normtal for denne aldersgruppa tilseier at 65 fødslar pr år, utgjer ei 100% stilling. Flora kommune har ca 130 fødslar pr år. Dette tilseier at vi treng 200% stilling for å kunne utføre oppgåver som ligg til denne aldersgruppa i følgje normtala. Helsestasjonen opplev at mange foreldre/familiar treng ekstra oppfølging. Vi fremma derfor eit forslag om at 20% av ressursane som i dag vert nytta inn mot aldersgruppa, kan nyttast som ei foreldrerettleiingsstilling. Frå før har helsestasjonen ei 80% familierettleiarstilling. Vi aukar dermed opp foreldrerettleiingsstilling ved helsestasjonen frå 80% til 100%. Denne vert fordelt på to tilsette ved helsestasjonen i henholdsvis 60 og 40% stilling. I tillegg arbeider dei to familierettleiarane som jordmor og helsesøster/skulehelsesøster, slik at begge har kvar si 100% stilling. Helsestasjonsoppgåver 0 5 år vert dermed redusert med 20%, men auka i familierettleiing antar vi vil redusere arbeidsmengde hjå den enkelte helsesøster Helsestasjonsarbeid inn mot innvandrargrupper: Flora helsestasjon har dei siste åra registrert auke i talet på nyfødde innvandrarbarn. Dette utgjer ca. 1/3 av det totale fødselstal i kommunen. Vi ser også eit aukande tal innvandrarfamiliar med barn som er busett i kommunen. Utfordringar i høve oppfølging av desse familiane er mange, det tek tid å avdekke faktorar som kan påverke borna fysisk, psykisk og sosialt. Mange av innvandrarfamiliane har ikkje det kunnskapsgrunnlaget som det norske systemet forventar. Helsestasjonen skal legge til rette og rettleie foreldre ut i frå deira ståstad. Auka innsats til barn og unge, er og i tråd med konklusjonen til NTNU sin rapport «Frå flyktning til floraværing?» Helsestasjonen har derfor fått 50% auke i helsesøsterstilling finansiert av KF Innvandrarsenter. Auken gjeld frå og med Målsettinga for arbeidet er: Sikre at barnefamiliar får kunnskapsbasert rettleiing og oppfølging, tilpassa den enkelte sine behov. Vi skal bidra til at innvandrarfamiliar med barn blir meir rusta til det norske samfunnet sine krav til godt foreldreskap, som er avgjerande for god integrering. Samarbeid som er tenkt inn mot innvandrargruppene: Helsestasjonen har fleire samarbeidspartar. Vi ynskjer å danne samarbeidsforum med barnehagane i arbeidet rundt felles brukarar. I Forumet kan ein dele erfaringar og utvikle gode samarbeidsrutinar. Gjennom felles samarbeidsrutinar vil ein kunne gje betre tilpassa og samkjørt vegleiing på tvers av faggruppene. På den måten styrker vi foreldrene i foreldrerolla i Norge. Jordmortenesta:

203 Helsestasjonen har fått tildelt midlar som skal nyttast til svangerskapskurs. Planlegging av desse er i gang, og kursa vil bli haldne to gangar i året med 8 samlingar i kvart. Kurs kjem til å innehalde kosthaldsrådgjeving, fysisk aktivitet og foreldrekurs. ORGANISERING AV FLORA HELSESTASJON Flora helsestasjon har ansvar for å planlegge og gjennomføre tiltak som fremmer fysisk og psykisk helse blant barn og ungdom i alder 0 20 år. Arbeid og ansvarsområde strekkjer seg frå svangerskap og spebarnstid, til barndom og ungdomstid. Viktige perspektiv som helsestasjonen legg til grunn i arbeidet er: Meistringsperspektivet Brukarperspektiv Heilskapleg teneste Helsefremming og førebygging Kunnskap og kompetanse. Nasjonale og faglege retningslinjer er retningsgjevande for helsestasjonen sine pålagde oppgåver. Veileder som ligg til grunn for helsestasjonsverksemda er: Kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons og skolehelsetenesten. Veileder til forskrift av 3. april 2003 nr: 450 Retningslinjer for svangerskapsomsorgen, IS 1179 Oversikt over pålagde oppgåver. PÅLAGDE OPPGÅVER/ alder: heimebesøk TYPE KONSULTASJON: UTFØRES : Heimebesøk til alle nyfødte Utføres av jordmor innen 72 timer. Etter utføres innen 72 t. av jordmor v/risikosv.sk. Frå : Utføres av helsesøster dager etter heimkomst. 2 4 veker Individuell konsultasjon utføres 6 veker Gruppe konsultasjon utføres 3 mnd. Gruppekonsultasjon utføres 4 mnd. Gruppekonsultasjon utføres 5 mnd. Gruppekonsultasjon utføres 6 mnd. Gruppekonsultasjon utføres 8 mnd. Gruppekonsultasjon utføres 10 mnd. Gruppekonsultasjon Brukerstyrt, alle får info. om denne på 8 mnd. kontrollen, dei kan sjølv bestille time. Dersom det er bekymringer frå helsesøster får dei time uansett. Dette erfagleg vurdert av helsestasjonslege. 12 mnd. Gruppekonsultasjon utføres 15 mnd. Gruppekonsultasjon utføres 18 mnd. Individuell Ikkje utført, men v/bekymringer eller ønske frå foreldre blir kontrollen gjennomført. Dette er faglig vurdert av helsestasjonslege. 2 år Individuell utføres 4 år Individuell utføres Skulestart Individuell Utføres 3. klasse, 8 år Individuell Utføres på skulen

204 5. klasse, 10 år Individuell Utføres på skulen 6. klasse, 11 år Individuell Utføres på skulen 7. klasse 12 år Individuell Utførse på skulen 8. klasse, 13 år Individuell Utføres på skulen 9. klasse, 14 år Gruppe, klasse Utføres på helsestasjonen med undervisning 10. klasse, 15 år Individuell Utføres på skulen Flora videregående skule, 1. klasse Individuell konsultasjon etter behov 2. klasse Individuell konsultasjon etter behov 3. klasse Individuell konsultasjon etter behov Utføres på skulen Utføres på skulen Utføres på skulen. Kontrollprogrammet er i tråd med veileder IS-1154 kommunens helsefremmende og førebyggande arbeid i helsestasjons og skolehelsetenesten. Kontrollar som er gjort brukarstyte er godkjent av medisinskfagleg lege v/flora helsestasjon. Når det gjeld svangerskapskontrollar har jordmor og fastlege ei fordeling som ser slik ut: 8 10 veke fastlege veke jordmor 18 veke ultralyd, ved Førde sentralsjukehus 24 veke jordmor 28 veke fastlege 32 veke jordmor 36 veke jordmor 38 veke jordmor 40 veke jordmor 41 veke overtidskontroll v/førde sentralsjukehus. Dette er standard program, dersom skeivutvikling eller risikosvangerskap blir oppdaga, blir kontrollane følgt opp etter faglege vurderingar gjort av jordmor og spesialisthelsetenesta. 4. Som ein del av gjennomgangen skal rådmannen vurdere omfanget av tilgangen til helsesøster for dei mindre skulane i distriktet. Ein gjennomgang av ressursane knytt til skulehelsearbeid, synte at denne burde aukast. Den 60% stillinga som kommunen fekk gjennom statsbudsjettet 2014 vart nytta til å auke helsesøster ressursen i dei ulike skulane. Oversikt over ressursar i dag, og kva auke ein ser tek utgangspunkt i behov for i større grad kunne ha fokus på psykososiale utfordringar hos ein del elevar. Fordelinga er gjort med tanke på elevtal på den enkelte skule og alder på elevane, og vart derfor ikkje fordelt flatt utover. Krokane skule i dag 20% - bør aukast med 20% = 40%. Helsesøster som har Krokane skule har også Solheim skule. Solheim skule får tilbod om 2 dagar/år. Torvmyrane skule i dag 20% - bør aukast med 10% = 30% Brandsøy skule i dag 2 dager i året bør aukast med 5% Flora Barneskule i dag 40% - bør aukast med 20% = 60%

205 Flora ungdomskule fortset som i dag med 40% Eikefjord skule i dag 20% - bør aukast til 25 %. Helsesøster som har Eikefjord skule har også Steinhovden og Stavang skule. Desse skulane får tilbod om 2 dagar kvar/år. Flora vidaregåande skule fortsett som i dag med 30% Innføringsklassen /norsksenteret fortset som i dag med 20% Grunngjeving for ressursbruken er i høve elevtal. Samtidig er det muligheit for skulen å avtale tid med helsesøster dersom uforutsette hendingar oppstår. Dersom det er elevar som treng særskild oppfølging får dei dette utifrå individuelle behov. Prenta/uprenta vedlegg: Skulehelseplan revidert 2014 Terje Heggheim Rådmann Norunn Stavø Kommunalsjef Vedlegg: Tittel Dato 1. skulehelseplan revidert Skulehelsetenesta i Flora kommune - omfang og organisering 3. Skulehelsetenesta i Flora kommune - omfang og organisering

206 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Linda Nipen Asphjell K /1468 Saksnr Utvalg Type Dato 042/14 Bystyret PS Val av pensjonsordning for folkevalde Framlegg til vedtak: Flora bystyre vedtar ny pensjonsordning for folkevalde etter alternativ nr Saksopplysningar: Kva saka gjeld: Folkevalde i kommunar og fylkeskommunar er tilslutta Pensjonsordninga for folkevalde. Denne er lik kommunens pensjonsordning for dei tilsette, men med særskilde ordningar for dei folkevalde. Frå 1. januar 2014 vart tidlegare ordning avslutta, og ny forskrift om pensjonsordning for folkevalte trådde i kraft same dag. Kommunane må no velje mellom to alternative ordningar. KLP har sett svarfrist til 1. april Innleiing: Folkevalde i kommunar og fylkeskommunar er tilslutta Pensjonsordninga for folkevalde. Denne er lik kommunens pensjonsordning for dei tilsette, men med særskilde ordningar for dei folkevalde. Frå 1. januar 2014 vart tidlegare ordning avslutta, og ny forskrift om pensjonsordning for folkevalde trådde i kraft same dag. Kommunane må no velje mellom to alternative ordningar. KLP har sett svarfrist til 1. april KLP ber kommunane velje mellom følgjande to alternativ:

207 FLORA KOMMUNE 1. "Innlemmelse i den ordinære tjenesteordningen for de ansatte Alderspensjonen vil bli en brutto, livsvarig årlig ytelse tilsvarende som for de ansatte i kommunen/fylkeskommunen, men med enkelte tilpasninger. Uføre- og etterlattytelser vil også være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte. 2. Pensjonsordning etter mønster av ordningen for stortingsrepresentanter Alderspensjonen vil være en netto, livsvarig årlig ytelse. Uføre- og etterlattytelser vil være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte i kommunen/fylkeskommunen." I Flora kommune er det ordførar og varaordførar som er innmeldt i pensjonsordninga for folkevalde. Vurdering: KLP tilrår at val av alternativ vert gjort på et langsiktig og prinsipielt grunnlag. KLP har gjort greie for alternativa i vedlagte brev. Det ligg og informasjon om ny folkevaldordning på internettsida til KLP: Her vert det med anna opplyst om følgjande: "Folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner er i dag tilsluttet Pensjonsordningen for folkevalgte. Denne tilsvarer kommunens pensjonsordning for ansatte, men med særskilte bestemmelser som bare gjelder de folkevalgte. Kravet til full opptjeningstid er 16 år og pensjonsalder er 65 år. Fra 1. januar 2014 opphører dagens pensjonsordning og det må velges en ny pensjonsløsning for de folkevalgte, slik vi tidligere har varslet. Omleggingen skyldes endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte som trer i kraft 1. januar Etter endringene i forskriften gis det nå anledning til å melde de folkevalgte inn i den ordinære pensjonsordningen for kommunens/fylkeskommunens ansatte med samme pensjonsregler som disse, men med noen få særbestemmelser. Alternativt kan kommunen/fylkeskommunen velge at folkevalgte skal innlemmes i en særskilt pensjonsordning etter mønster av den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

208 FLORA KOMMUNE Kommuneloven 43 sier at kommunestyret kan opprette en egen pensjonsavtale for de folkevalgte. Det er altså ikke lovpålagt å ha en slik ordning. Kommunestyret skal ta stilling til: Hvorvidt kommunen fortsatt skal ha pensjonsordning for folkevalgte Eventuelt hvilken av de to alternative løsningene kommunen skal ha for sine folkevalgte Om ordningen også skal omfatte folkevalgte med mindre enn 1/3 av full godtgjørelse skal innlemmes (lavere innmeldingsgrense må vedtas særskilt av kommunen) Om de folkevalgte skal ha rett til AFP fra 62 år (må vedtas særskilt av kommunen, og finansiering blir som de øvrige ansatte). Bare aktuelt hvis kommunen har valgt at folkevalgte skal innlemmes i den ordinære ordningen for ansatte." På heimesida har KLP satt opp eksempler på berekna årlig pensjonsutbetaling for alternativ 1 og 2: KLP viser vidare til følgjande aktuelle kriterier for val av løysing:

209 FLORA KOMMUNE Økonomiske konsekvensar: Ny pensjonsordning for folkevalde medfører lågare utgift for kommunen uansett kva alternativ ny ordning som blir valt. Vi har ikkje motteke konkrete utrekningar frå KLP. Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune