ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013

Transkript

1 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 lyngdal.kommune.no

2 2

3 Innhold Årsberetning for REGNSKAPSSKJEMA 1A - DRIFTSREGNSKAP FOR NOTER TIL REGNSKAPSSKJEMA 1A - DRIFTSREGNSKAP FOR REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAP FOR REGNSKAPSKJEMA 2 A - INVESTERINGSREGNSKAP FOR NOTER TIL REGNSKAPSSKJEMA 2 A - INVESTERINGSREGNSKAP FOR REGNSKAPSKJEMA 2 B - INVESTERINGSREGNSKAP FOR NOTER TIL REGNSKAPSSKJEMA 2 B - INVESTERINGSREGNSKAP FOR Økonomisk oversikt - Drift Økonomisk oversikt - Investering Balanseregnskapet NOTE nr. 1 Regnskapsprinsipper NOTE nr. 2 Endring i arbeidskapital (del 1) NOTE nr. 2 Endring i arbeidskapital (del 2) NOTE nr. 3 Pensjonsforpliktelser NOTE nr. 4 Garantier gitt av kommunen NOTE nr. 5 Fordringer og gjeld til kommunale foretak og interkommunalt samarbeid NOTE nr. 6 Finansielle anleggsmidler Aksjer og andeler m.v NOTE nr. 7 Avsetninger og bruk av avsetninger (del 1) NOTE nr. 7 Avsetninger og bruk av avsetninger (del 2) NOTE nr. 7 Avsetninger og bruk av avsetninger (del 3) NOTE nr. 7 Avsetninger og bruk av avsetninger (del 4) NOTE nr. 7 Avsetninger og bruk av avsetninger (del 5) NOTE nr. 8 Kapitalkonto NOTE nr. 9 Interkommunalt samarbeid NOTE nr. 10 Anleggsmidler NOTE nr. 11 Investeringer i nybygg og nyanlegg NOTE nr. 12 Finansielle omløpsmidler NOTE nr. 13 Gjeldsforpliktelser type gjeld og fordeling mellom långivere NOTE nr. 14 Avdrag på gjeld NOTE nr. 15 Spesifikasjon over regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) drift NOTE nr. 16 Spesifikasjon over udekket finansiering i investeringsregnskapet NOTE nr. 17 Selvkosttjenester NOTE nr. 18 Årsverk/arbeidstid NOTE nr. 19 Godtgjørelse til rådmann og ordfører NOTE nr. 20 Revisjonshonorarer NOTE nr. 21: Redegjørelse om likestilling NOTE nr. 22: Forhold ved regnskapsårets slutt med betinget utfall samt hendelser etter balansedagen NOTE nr. 23: Vedlikehold av Lyngdal ungdomsskole Revisors beretning

4 Årsberetning for 2013 Årsmeldingen er et viktig styringsinstrument for kommunen, og gjennom denne kan ressursbruk og innsats vurderes for året som har gått. Det kan også ses i sammenheng med hva som faktisk er gjort. Samtidig kan vi se på hvilke oppgaver og utfordringer vi har foran oss, og vi kan bruke fjorårets erfaringer i det videre arbeid både i inneværende år og i planleggingen av kommende år. OVERORDNET MÅLSETTING Etter noen svært dårlige resultater i 2004 og 2005, hadde Lyngdal kommune et udekket merforbruk på 3,5 mill som måtte dekkes inn i løpet av 2007, for å unngå å komme i departementets register over de kommuner som er under betinget kontroll (ROBEK). Disposisjonsfondene utgjorde i alt i regnskapet for Resultatet i 2007 var tilstrekkelig til å dekke inn det akkumulerte merforbruket samtidig som prosessen med å bygge opp reservene igjen kunne begynne. Ved avslutningen av regnskapet for 2012 har kommunen disposisjonsfond på i alt 27,9 mill og et udisponert mindreforbruk på 12,1 mill, i alt frie reserver på 40 mill. Erfaringen viser at det lett å bruke opp reserver, mens det er mye tyngre å bygge dem opp igjen. Det bør derfor være en overordnet målsetting å beholde mest mulig av den handlefrihet som ble gjenvunnet gjennom perioden , når kommunen nå sannsynligvis beveger seg inn i økonomisk vanskeligere tider. Misforhold mellom inntekter og utgifter vil komme igjen, det så vi allerede i 2013, og det vil sannsynligvis ikke bli bedre i de nærmeste årene. Det vil da være svært gunstig å ha en buffer slik at inntektssvikten ikke umiddelbart må resultere i nedskjæringer på tjenestetilbudet. ØKONOMIEN GJENNOM ÅRET 2013 I likhet med de foregående år hadde formannskapet bedt rådmannen om å legge frem et saldert forslag til driftsbudsjett. Basert på innstilling fra komite 1 om salg av kommunale eiendommer for 30 mill til nedbetaling av gjeld, ble det lagt inn en antatt inntektseffekt i form av reduserte renter og avdrag på 1,5 mill. Det ble likevel nødvendig å saldere driftsbudsjettet ved bruk av 2,75 mill fra disposisjonsfond, i tillegg til 1,2 mill som var vedtatt brukt til finansiering av merutgifter (husleie og skoleskyss) ved midlertidig drift av Berge ungdomsskole på Kvåstunet. Driftsregnskapet for 2012 ble gjort opp med en mindreforbruk (overskudd) på 12,1 mill. Ved behandlingen av regnskapet i juni vedtok kommunestyret å avsette 10,5 mill til disposisjonsfond, mens resten ble tilbakeført til enhetene. 4

5 Det ble etter hvert klart at utbyttet fra Agder Energi måtte nedjusteres med 1,4 mill. I tillegg var oppdatert anslag for netto pensjonsutgifter 0,3 mill høyere enn KLPs forrige anslag. På den annen side viste inntektsutjevningen en så god utvikling at det var mulig å øke inntektsanslaget med 0,6 mill. Ved regnskapsgjennomgangen for 1. tertial i juni ble derfor den samlede netto underdekning i driftsbudsjettet anslått til 0,5 mill som ble vedtatt finansiert ved bruk av disposisjonsfond. Det viste seg etter hvert at det ikke var mulig å selge eiendommer så raskt at det gav noen merkbar effekt på regnskapet for Det ble derfor nødvendig å finne inndekning for ytterligere 1,5 mill i driftsbudsjettet. Ved regnskapsgjennomgangen for 2. tertial i september/oktober var utviklingen i skatteinntekter og inntektsutjevning så god at disse inntektene ble oppjustert med 1,0 mill samtidig som rammen til teknisk enhet ble nedjustert med 0,75 mill som følge av reduserte energiutgifter. I tillegg hadde tilskuddet til ressurskrevende brukere blitt 2,5 mill høyere enn anslått, slik at bruken av disposisjonsfond kunne reduseres med 2,8 mill. MVA-kompensasjonen har siden 2004 vært en del av rammeområdenes inntekter. For 2013 var det opprinnelig budsjettert med 6,0 mill i MVA-kompensasjon på drift og 24,0 mill på investering. Ideelt sett burde MVA-kompensasjon på investering vært overført til investeringsregnskapet til delvis finansiering av de aktuelle investeringer, men dette har det ikke vært økonomisk dekning for. I realiteten er dette en fullt ut lovlig omgåelse av forbudet om ikke å kunne lånefinansiere kommunens drift. Fra og med 2010 har denne kompensasjonen gradvis blitt pålagt overført til investeringsregnskapet, og fra og med 2014 skal den i sin helhet inntektsføres i investeringsregnskapet. I 2013 skulle 80 % av kompensasjonen tilsvarende 19,2 mill overføres til investeringsregnskapet. MVA-kompensasjon på drift ble inntektsført med 11,1 mill eller 5,1 mill høyere enn budsjettert. Videre ble MVA-kompensasjon på investeringer inntektsført med 20,6 mill eller 3,4 mill lavere enn opprinnelig budsjett, men marginalt lavere enn revidert budsjett. For MVA-kompensasjonen samlet ble det således en merinntekt på 4,9 mill i forhold til revidert budsjett. DRIFTSREGNSKAPET FOR 2013 Som det fremgår av regnskapsskjema 1A så ble skatteinngangen 4,0 mill høyere enn regulert budsjett. I tillegg ble budsjettet oppjustert i løpet av året med 1,2 mill. Alt i alt ble dermed skatteinngangen 5,2 mill høyere enn det opprinnelige skatteanslaget. Inntektsutjevningen ble i løpet av året oppjustert med 1,1 mill. Ved årets slutt viste det seg at dette var alt for optimistisk inntektsutjevningen ble hele 4,1 mill lavere enn revidert budsjett og 3,0 mill høyere enn opprinnelig budsjett. Svikten kom i sin helhet i 9. termin som først blir kjent ved årets slutt. Av andre generelle statstilskudd er integreringstilskuddet (eller flyktningetilskuddet) det viktigste og samtidig det mest usikre. Integreringstilskuddet ble til slutt akkurat som både regulert og opprinnelig budsjett 12,1 mill. De renterelaterte tilskuddene ble 0,3 mill lavere enn budsjettert. Av dette skyldes 2/3-deler lavere rente enn forutsatt, mens resten skyldes at Husbanken ikke hadde budsjettmidler til å utbetale rentekompensasjonstilskudd for den nye ungdomsskolen. Tilskuddet kommer, men det kommer senere enn forventet. Som tidligere nevnt ble aksjeutbyttet i Agder Energi nedjustert med 1,4 mill, mens avdrags- og renteutgiftene ble oppjustert med 1,5 mill i regulert budsjett. Samtidig ble også renteinntekter og renteutgifter begge oppjustert med 1 mill (nettoeffekt 0). Denne siste justeringen viste seg i ettertid å være unødvendig. Ved årets slutt ble netto rente- og avdragsutgifter 0,4 mill høyere enn regulert budsjett. Renteutgiftene var 1,2 mill over budsjett, mens renteinntektene endte 0,8 mill under budsjett. Fra og med 2010 har regnskapsskjema 1A fått to nye linjer: Gevinst og tap finansielle instrumenter. For plasseringer i rentebærende verdipapirer og verdipapirfond skal effekten av avvik mellom pålydende rente og 5

6 markedsrente nå bokføres som gevinst eller tap, mens det tidligere kun har vært ført som tillegg eller fradrag i renteinntekten. Netto bruk av avsetninger i opprinnelig budsjett på 6,0 mill ble i regulert budsjett nedjustert til 5,4 mill, hovedsakelig som følge av redusert bruk av ubundne fond (disposisjonsfond). Avviket på 2,4 mill mellom regnskap og regulert budsjett, kan hovedsakelig forklares med bedre resultat på selvkost-virksomhetene vann, avløp og byggesak enn forventet. Dette medførte lavere netto bruk av bundne avsetninger (selvkostfond). Overføring til investeringsregnskapet ble 16,5 mill, eller omtrent som regulert budsjett. Dette har i sin helhet sammenheng med mottatt MVA-kompensasjon investering og tilsvarer 80 % av mottatt kompensasjon. Driftsregnskapet for 2013 ble dermed til slutt gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på ,44. Av det samlede mindreforbruket skyldes 3,0 mill mindre til fordeling enn budsjettert, mens 4,6 mill skyldes lavere forbruk og/eller økte inntekter i enhetene. Regnskapsskjema 1B viser i tillegg til enhetenes hovedtall og diverse tilskudd/tiltak også en oversikt over kalkulatoriske inntekter (tilsvarende utgifter i enhetene), felles (ikke fordelte) pensjonsutgifter, overføring av integreringstilskudd til/fra andre kommuner og reserverte bevilgninger/avsetninger. Kalkulatoriske inntekter ble 0,3 mill lavere enn budsjett og reduksjonen skyldes hovedsakelig høyere rente. Kalkylerenten (3 års statsobligasjonsrente + 1 %-poeng) som brukes i selvkosttjenester var i budsjettet 2,43 % og i regnskap 2,63 %. Felles ikke fordelte pensjonsutgifter ble i alt 1,9 mill lavere enn regulert budsjett. Reguleringspremien ble i revidert budsjettet nedjustert med 3,1 mill, mens premieavviket (inntekt) ble nedjustert med i alt 4,1 mill og tilbakeført premie oppjustert med 1,3 mill. Gjenstående reguleringspremie på 11,1 mill ble fordelt på de aktuelle enheter i regnskapet og regulert budsjett. (Ettersom pensjonskostnaden er basert på aktuarmessige forutsetninger vil endringer i premie og tilbakeført overskudd bli kompensert av motsvarende endringer i premieavviket). Etter reglene om regnskapsføring av pensjon har kommunestyret vedtatt at det årlige premieavviket skal fordeles over de neste 15 år. Med virkning fra 2011 er forskriften endret slik at premieavviket kun kan fordeles over 10 år. Premieavviket for 2013 medfører derfor en årlig utgift på i tillegg til årets utgift på Dette er summen av 1/15-del av premieavviket for perioden og 1/10-del av premieavviket for senere år. Av kommunestyrets reserver på opprinnelig 1 mill, ble kun brukt i løpet av året, slik at det gjenstod ved året slutt. ENHETENES HOVEDTALL Rådmannens ledergruppe sammen med støtteenhetene har et samlet mindreforbruk på 1,4 mill, mens tjenesteenhetene har et samlet mindreforbruk på 0,3 mill. I tillegg kommer et mindreforbruk på 0,1 mill på andre tilskudd/tiltak m.v. Rådmannen hadde et samlet merforbruk på 0,5 mill som hovedsakelig skyldes høyere netto utgift på tjenesten undervisning. Dette har igjen sammenheng med at veksten i utgiftene til gjesteelever i andre kommune har vært høyere enn inntektene på gjesteelever fra andre kommuner. 6

7 Plankontoret som omfatter tjenestene plansaksbehandling, byggesaksbehandling samt kart og oppmåling, hadde et samlet mindreforbruk på 1,6 mill. Dette skyldes hovedsakelig høyere gebyrinntekter på byggesaksbehandling og i noen grad også på kart og oppmåling. Samtlige gebyrinntekter som tjenestene genererer blir inntektsført på plankontoret, mens arbeidet på byggesak og kart og oppmåling for en stor del utføres ved servicekontoret som dermed blir påført utgiftene. Å barneskole hadde et merforbruk av 0,5 mill som hovedsakelig skyldes ikke budsjetterte utgifter til ressurskrevende bruker. Lyngdal ungdomsskole (tidl. Berge ungdomsskole) og Å ungdomsskole for 1. halvår, hadde et samlet merforbruk på 0,6 mill. Dette skyldes først og fremst høyere netto lønnsutgifter enn budsjettert. Lyngtua hadde et merforbruk på 0,6 mill som stort sett skyldes lavere foreldrebetaling enn budsjettert. Bergeheim barnehage hadde et merforbruk på 2 mill som i sin helhet skyldes høyere netto lønnsutgifter enn budsjettert. Barnehager felles hadde et samlet merforbruk på 1,7 mill. Av dette var 1,8 mill etterbetaling for 2011 og Voksenopplæringen hadde et mindreforbruk på 1,6 mill som skyldes mer statstilskudd enn budsjettert. Barn og unge hadde et samlet mindreforbruk på 1,1 mill. Helsetjeneste asylmottak og helsestasjonsvirksomheten hadde mindreforbruk på henholdsvis 0,9 mill og 0,7 mill. Dette skyldes hovedsakelig økte inntekter ikke minst statstilskudd. På den annen side hadde barnevernstjenestene merforbruk på 0,5 mill. Helsetjenester hadde samlet merforbruk på 0,7 mill som hovedsakelig kan henføres til høyere lønnsutgifter i legetjenesten. Psykisk helse og habilitering hadde et samlet mindreforbruk på 5,7 mill. Av dette var 6 mill tilskudd til ressurskrevende brukere utover budsjett. Hjemmebasert omsorg hadde et samlet merforbruk på 1,8 mill. Herav 2,5 mill (hovedsakelig netto lønnsutgifter) på hjemmesykepleie, mens hjemmehjelp hadde mindreforbruk på 0,7 mill (merinntekter utover budsjett). Tekniske tjenester hadde samlet merforbruk på beskjedne 0,2 mill. Av dette kan 2,1 mill henføres til høyere strømutgifter og samlet netto mindreforbruk på 1,5 mill på vann, avløp, renovasjon, slamtømming og feiing. Resten skyldes blant annet ikke budsjetterte utgifter til renhold og vedlikeholdsavtale ny ungdomsskole. Laksetrapp i Kvåsfossen utløste MVA-kompensasjon investering på 2,7 mill. Beløpet er også innarbeidet i revidert driftsbudsjett. Tilskuddet til Lyngdal Kultursenter KF ble i alt lavere enn budsjettert. Tilskuddet er delt i to en del til drift (8,1 mill) og en del til dekning av renter og avdrag på lån (1,8 mill). Kommunen bærer fortsatt renterisikoen på foretakets lån, slik at endringer i rentenivået vil medføre at tilskuddet avviker i forhold til budsjett. 7

8 SELVKOST FOR KOMMUNALE BETALINGSTJENESTER Det har siden 2010 blitt gjennomført en grundig gjennomgang av inntekter og utgifter for å få til en best mulig beregning av plantjenestenes selvkost. Plansaksbehandling hadde et driftsunderskudd på mot budsjettert driftsoverskudd på Ettersom det ikke er noe selvkostfond å hente midler fra, så blir hele driftsunderskuddet belastet kommunens øvrige drift. Akkumulert underskudd som nå er på 1,3 mill, vil sannsynligvis øke ytterligere i årene framover. Erfaringsmessig er det svært vanskelig å oppnå selvfinansiering på plansak. Byggesaksbehandling hadde et driftsoverskudd på mot budsjettert driftsunderskudd på Driftsoverskuddet ble avsatt på overskuddsfond som dermed viser en saldo på 2,0 mill. Kart og oppmåling hadde et driftsoverskudd på mot budsjettert driftsoverskudd på Hele driftsoverskuddet ble benyttet til delvis inndekning av tidligere akkumulert underskudd, slik at dette gjenstår med Vannforsyning hadde et driftsoverskudd på mot budsjettert underskudd på 1,6 mill. Selvkostfondet er fondet fortsatt på 1,2 mill. Avløp og rensing hadde et driftsunderskudd på 1,5 mill mot et budsjettert underskudd på Ettersom det ikke lenger er noe selvkostfond, ble hele driftsunderskuddet belastet kommunens øvrige drift. Det akkumulerte underskuddet som nå er på 1,9 mill, forventes inndekket i løpet av de kommende år. Renovasjon hadde et driftsoverskudd på mot budsjettert underskudd på Driftsoverskuddet ble godskrevet eget selvkostfond som nå er på 0,6 mill. Slamtømming hadde et driftsoverskudd på mot budsjettert overskudd på Av driftsoverskuddet ble brukt til inndekning av tidligere akkumulert underskudd, mens resten ble avsatt til selvkostfond. Feiing hadde et driftsunderskudd på mot budsjettert underskudd på Av driftsunderskuddet ble dekket inn med bruk av selvkostfond, mens resten ble belastet kommunens øvrige drift. MIDLERTIDIG DRIFT AV BARNEHAGE Som følge av stor etterspørsel etter barnehageplasser ble Bergeheim barnehage etablert i august 2010 i midlertidige lokaler ved Faråna. Barnehagen består av brakker som kommunen leier for pr. mnd. Demonteringen vil når den tid kommer koste Det ble i første omgang gitt dispensasjon for barnehagedrift på stedet i to år, men det tas sikte på å fortsette driften der inntil permanente lokaler blir ferdige i to nye avdelinger i Nygård og to nye avdelinger i Lyngtua. I tillegg vil det komme en ny privat barnehage. INVESTERINGSREGNSKAPET FOR 2013 Som det fremgår av investeringsregnskapet (skjema 2A og ikke minst skjema 2B) har det funnet sted investeringer i anleggsmidler på 108,3 mill i Dette er vesentlig mindre enn året før som var et toppår med investeringer på 146,9 mill. De største investeringene i 2013 er bygging av ny ungdomsskole med 85,4 mill og laksetrapp i Kvåsfossen med 13,5 mill. Investeringsregnskapet for 2013 er gjort opp i balanse. 8

9 I departementets nye veileder for budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet, fremgår det nokså klart at investeringsbudsjettet er ettårig og årsavhengig akkurat som driftsbudsjettet, og avslutningen av investeringsregnskapet skal gjøres tilnærmet lik avslutningen av driftsregnskapet. Alle midler er frie og anses som felles finansiering av investeringsporteføljen, unntatt øremerket finansiering fra andre. Dette gjør avslutningen av investeringsregnskapet vesentlig enklere enn tidligere, og kun unntaksvis vil vi derfor komme i den situasjonen at regnskapet bli gjort opp med udekket beløp/manglende finansiering. BALANSEREGNSKAPET Av langsiktige fordringer (i anleggsmidler) på 71,1 mill utgjør formidlingslånene (etablerings- og startlån) 39,1 mill, mens resten stort sett er lån til kommunale og interkommunale foretak. Det er verd å merke seg at formidlingslånene har økt med 9,4 mill eller 32 % i løpet av året. Til sammenligning var veksten året før 9,7 mill eller 49 %. Formidlingslånene forvaltes av Lindorff som også tar hånd om innfordringen. Misligholdte lån blir relativt raskt sendt til inkasso og de nødvendige regnskapsmessige tapsavsetninger blir gjort. For tiden er det gjort tapsavsetninger på 0,2 mill, men i de fleste tilfellene tar det flere år før de endelige tap blir konstatert. Tapene dekkes stort sett gjennom tapsdeling med Husbanken og tilskudd fra Husbanken avsatt til tapsfond. Risikoen forbundet med disse lånene har derfor vært beskjeden, men med den volumøkning vi når ser kan dette endre seg hvis vi skulle få en reaksjon i boligmarkedet. Av kortsiktige fordringer (i omløpsmidler) på 49,4 mill utgjør ordinære fordringer på personlige foretak og husholdninger 4,9 mill, mens resten hovedsakelige er fordringer på staten. Det har gjennom flere år blitt arbeidet med å stramme inn på rutiner med hensyn til innfordring og regnskapsmessig avskrivninger av fordringer. Dette arbeidet har etterhvert gitt resultater. Innfordringssystemet for kommunale krav som kommunen har anskaffet, har medført en merkbar effektivisering av innfordringen av kommunale krav. Etter at det i årene i gjennomsnitt har blitt utgiftsført ca årlig, ble det i 2010 kun utgiftsført I 2011 økte det igjen til , mens det i 2012 og 2013 ikke ble utgiftsført tap. Alt i alt er det gjort tapsavsetninger på 0,7 mill som vurderes som tilstrekkelig. Det meste av dette gjelder fortsatt husleie, selv om vi der registrerer en betydelig forbedring. Men tapsavsetninger på ikke betalte gebyrer til plankontoret har gått betydelig opp de senere år. KOMMUNALE FORETAK OG SØRLANDSBADET IKS For Lyngdal Kultursenter KF er driftsregnskapet avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på , mens investeringsregnskap ble gjort opp i balanse. For Lyngdal Havn KF er driftsregnskapet avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på , mens investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Sørlandsbadet IKS eies 51% av Lyngdal kommune og 49% av Vest-Agder fylkeskommune. Som eier/deltaker i selskapet har Lyngdal kommune etter lov om interkommunale selskaper et ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser tilsvarende eierandelen. Selskapet kunne i 2013 gjøre opp driftsregnskapet med et overskudd på , mens investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. INTERKOMMUNALT SAMARBEID Lyngdal kommune er vertskommune for to slike samarbeid: Nullvisjonen i Lister og Lister pedagogiske senter. 0-visjon Lister er en videreføring av 0-visjon Farsund og Lyngdal som var et 3-årig prosjekt avsluttet i Prosjektet var så vellykket at det ble videreført i et nytt samarbeid hvor alle seks kommuner i Lister nå er med. Formålet med prosjektet er å arbeide med trafikksikkerheten i kommunene gjennom informasjon og 9

10 holdningsskapende arbeid. Prosjektet hadde i 2013 et regnskapsmessig merforbruk på Dette ble finansiert ved bruk av bundet fond som nå er på i alt Lister pedagogiske senter (LPS) ble etablert i 2008 og formålet er å styrke kompetansen til ansatte i skolen. Samarbeidet som opprinnelig var 2-årig er senere forlenget med ytterligere tre år. Det arbeides med evaluering av samarbeidet samt en plattform for permanent etablering. Midlene senteret drives for har til nå vært særskilte tilskudd fra staten. LPS omfatter kommunene Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal, Sirdal og Lyngdal. Regnskapsmessig merforbruk i 2013 var finansiert med fond avsatt tidligere år. Fortsatt gjenstår det på bundet fond i alt RESULTATUTVIKLING OVER FLERE ÅR Driftsregnskapet (regnskapsskjema 1 A og B) gir ikke noen informasjon om brutto og netto driftsresultat, men den informasjonen kommer noe klarere frem av økonomisk oversikt drift. Utviklingen i enkelte nøkkeltall har vært følgende de 5 siste årene: Sum driftsinntekter 420 mill 440 mill 475 mill 540 mill 574 mill Herav MVA-komp. på investeringer 3,2 mill 1,5 mill 3,6 mill 24,8 mill 20,6 mill Netto premieavvik 2,9 mill 0,7 mill 0,8 mill 10,6 mill 0,4 mill Brutto driftsresultat - 0,4 mill - 19,1 mill - 17,0 mill 10,0 mill 2,7 mill Avkastning Agder Energi 23,4 mill 19,3 mill 20,1 mill 15,6 mill 14,8 mill Netto driftsresultat 18,4 mill - 3,9 mill 0,7 mill 22,3 mill 10,9 mill Netto avsetninger 5,3 mill - 8,8 mill - 9,4 mill 10,2 mill 9,2 mill Regnskapsmessig resultat 13,1 mill 4,9 mill 10,1 mill 12,1 mill 1,7 mill Netto driftsresultat i forhold til sum driftsinntekter 4,3 % - 0,9 % 0,1 % 4,1 % 1,9 % Tilsvarende for alle landets kommuner 2,7 % 2,1 % 2,0 % 2,7 % 2,6 % Brutto driftsresultat (differansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter inkl. avskrivninger) har i den siste 5-årsperioden kun vært tilfredsstillende i Avkastningen fra Agder Energi direkte som utbytte og garantiprovisjon og indirekte som avkastning på avsatte midler (tilbakeført ansvarlig lånekapital) har til gjengjeld vært god i hele perioden. Netto driftsresultat (brutto driftsresultat med fradrag av netto finansutgifter korrigert for avskrivninger) har likevel ikke vært tilfredsstillende i 2010, 2011 og Det legges da til grunn at netto driftsresultat over tid bør ligge på minimum 3 % for å sikre en bærekraftig økonomi. Men tabellen viser også at uten MVA-kompensasjon på investeringer og premieavviket, ville brutto driftsresultat i 2012 og 2013 vært like dårlig som i 2010 og Netto driftsresultat vil ha vært negativt med henholdsvis 13 mill i 2012 og 10 mill i UTVIKLINGEN I NOEN NØKKELTALL Likvidtetsgraden er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og det forteller om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Egenkapitalprosenten gir informasjon om hvor stor del av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital. Netto lånegjeld pr. innbygger er et tradisjonelt nøkkeltall i kommunene som mange kjenner. I netto lånegjeld er pensjonsforpliktelser holdt utenfor, slik at det kun inneholder langsiktig gjeld med fradrag av egne utlån og ubrukte lånemidler. Ett annet nøkkeltall er netto lånegjeld i forhold til sum driftsinntekter. 10

11 Likviditetsgraden 2,51 2,36 2,20 1,85 2,19 Egenkapitalprosenten 30,5 % 26,8 % 19,5 % 17,4 % 16,06 % Netto lånegjeld pr. innbygger Netto lånegjeld i forhold til driftsinntekter 52 % 45 % 44 % 57 % 64 % Likviditeten svekkes noe, men er fortsatt tilfredsstillende (skal helst være større enn 2). Egenkapitalprosenten er synkende på grunn av den kraftige veksten i pensjonsforpliktelsene og full lånefinansiering av alle nye investeringer. Netto lånegjeld pr. innbygger har vært stabil, men er nå stigende som følge av store investeringer. Til sammenligning var netto lånegjeld i gjennomsnitt for landets kommuner utenom Oslo ved utløpet av INTERN KONTROLL OG ETISK STANDARD Lyngdal kommune har kontinuerlig fokus på internkontroll. Spesielt tre nye tiltak er med på å øke kommunens mulighet for en enda bedre tjeneste på området. Etter vedtak i kommunestyret har kommunen blitt medlem av Transparency International Norge. Dette gir uttrykk for ønsket om å løfte temaene åpenhet, integritet og antikorrupsjon opp på den politiske og administrative dagsorden. Kommunen har i tillegg deltatt i TINorge og KS sitt korrupsjonsforebyggende kommunenettverk. Det er vedtatt nye rutiner for vedtaksoppfølging knyttet opp mot politiske vedtak for å oppnå enhetlig og sikker oppfølging av vedtakene. Det er i 2013 foretatt forvaltningsrevisjon i forhold til oppfølging av politiske vedtak. Rapporten konkluderer slik: «Etter revisjonens vurdering har Lyngdal fra januar 2014 fått etablert et system og rutiner for å registrere, effektuere og ferdigstille politiske vedtak. Rapportering til kommunestyret vil starte opp fra sommeren Gjennomgangen av enkeltsakene viser også at administrasjonen har god kontroll på oppfølging/iverksetting av kommunestyrevedtak. Revisjonen mener at resultatene indikerer at politiske vedtak normalt blir iverksatt som forutsatt.» Kommunen har også kjøpt et virksomhetsstyringsprogram for balansert og helhetlig målstyring. Programmet er under implementering. Kommunestyret i Lyngdal har vedtatt etiske retningslinjer som gjelder for kommunens ansatte og folkevalgte. Kommunen har etablerte retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold inkludert muligheten for elektronisk varsling via kommunens elektroniske kvalitetssystem. LIKESTILLING FOR KJØNN, DISKRIMINERING, ARBEIDSMILJØ Det store flertallet av kommunens ansatte er kvinner. Av ledende stillinger i kommunen er 55 % kvinner og 45 % menn (Med ledende stillinger menes Rådmann, rådmannens ledergruppe, og enhetsledere med eget budsjettansvar) Det er en positiv utvikling i antall kvinner i fulltidsstillinger, og kvinner i stillinger med økt stillingsstørrelse. Det er utviklet og tatt i bruk grundige rutiner i forbindelse med utlysning og tilsetting i stillinger hvor det vurderes om deltidstilsatte kan tilbys utvidelse til full stilling. Det er ikke vurdert særskilt handlingsplan for etnisitet. Lyngdal kommune har et aktivt Arbeidsmiljøutvalg med lik representasjon fra arbeidsgiver og tilsatte. Rådmannen, som organisasjonens øverste leder, er medlem av utvalget. Alle enheter har verneombud, og både ledere og verneombud har grunnleggende opplæring i samsvar med Arbeidsmiljølovens bestemmelser. 11

12 Lyngdal kommune har gjennom flere år hatt høyt sykefravær og vesentlig høyere uføreandel i sine pensjonsordninger enn landsgjennomsnittet. Sykefraværet er i det siste året blitt lavere, og er nå på et nivå som gjør at målsettingen ved inngåelse av IA-avtalen er oppfylt. Uføreandelen i pensjonsordningen blir fortløpende fulgt opp i samarbeid med KLP. USIKRE FORPLIKTELSER/TVISTER Både refusjonskrav på Svennevik og klausulering for Kvås vannverk er saker hvor det er betydelig uenighet mellom kommunen og de respektive motparter. Men selv med negative utfall for kommunen så antas ingen av disse sakene å medføre forpliktelser som vil kunne få merkbar betydning for kommunens øvrige tjenestetilbud. HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Etter at regnskapet ble avsluttet og innrapportert (Kostra) har det blitt avdekket enkelte avvik som at reelle regnskapsmessige resultat er ca 3 mill svakere enn det som er regnskapsført og innrapportert. Dette øker merforbruket hos rådmannen med 2 mill og barnehager felles med ca 2,5 mill, mens det for andre enheter kun er mindre avvik. Avvikene vil bli rettet opp i budsjett og regnskap for UTSIKTENE FREMOVER Regnskapene for 2010 og 2011 viser at Lyngdal kommune brukte fondsmidler for å opprettholde driftsnivået. Budsjettene for 2012, 2013 og 2014 ble alle saldert med bruk av disposisjonsfond. Negative netto driftsresultat betyr at driftsnivået opprettholdes ved bruk av fondsmidler. Den utviklingen må nødvendigvis snus før fondsmidlene tar slutt. Regnskapene for 2012 og 2013 ser relativt brukbare ut takket være MVA-kompensasjon investering og for 2012 også inntektsføring av premieavvik. Men fra og med 2014 vil MVA-kompensasjon på investeringer være helt borte som driftsinntekt. I 2014 begynner vi for alvor å se effekten på renter og avdrag av den store investeringen i ny ungdomsskole. Dette vil etter hvert forsterke seg som følge av nye investeringer i de påfølgende år. I tillegg må vi også forvente et stigende rentenivå i årene som kommer. OPPSUMMERING Økonomien i Lyngdal kommune er i dag i rimelig god forfatning, men dette vil kunne endre seg i løpet av de nærmeste årene dersom det ikke settes inn adekvate tiltak for å møte utfordringene. Det blir derfor viktig å lage gode prognoser både på inntekts- og utgiftssiden i budsjettene. I dette arbeidet blir det nødvendig å bruke økonomiplanverktøyet aktivt og gjennom dette legge et lengre tidsperspektiv på den økonomiske planleggingen. I tillegg har rådmannen iverksatt prosjekter med sikte på å tilpasse driftsvolumet. Konkret er det gjennomført gjennomgang innen helse og omsorgssektoren, og det planlegges en liknende gjennomgang innen barnehagesektoren. Lyngdal, 9. mai 2014 Norman Udland, rådmann Jan Martin Kaarigstad, økonomisjef 12

13 REGNSKAPSSKJEMA 1A - DRIFTSREGNSKAP FOR 2013 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett Avvik budsjett regnskap 1 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte 4 skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner m.v Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mindreforbruk

14 NOTER TIL REGNSKAPSSKJEMA 1A - DRIFTSREGNSKAP FOR 2013 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett Avvik budsjett regnskap Rammetilskudd, fast del Inntektsutjevning Ordinært rammetilskudd Investeringstilskudd Reform Kompensasjonstilskudd Rentekompensasjon skolebygg Rentekompensasjon kirkebygg Generelt tilskudd flyktninger Andre generelle statstilskudd Aksjeutbytte Agder Energi Garantiprovisjon Agder Energi Renteinntekter fondskonti Gevinst/tap finansielle instrumenter Sum avkastning Agder Energi Renteinntekter driftskonti Renteinntekter fondskonti Renteinntekter formidlingslån Renteinntekter kommunale foretak Øvrige renteinntekter Renteinntekter og utbytte

15 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett Avvik budsjett regnskap Renteutgifter egne lån Renteutgifter formidlingslån Øvrige renteutgifter Renteutgifter, provisjoner m.v Avdragsutgifter Mottatte avdrag fra kommunale foretak Netto avdragsutgifter Andel av tidligere års mindreforbruk Til ubundne avsetninger Overskudd renovasjon Overskudd byggesaksbehandling Overskudd plansaksbehandling Overskudd kart og oppmåling Overskudd vannsforsyning Overskudd slamtømming Renteinntekt tillagt div. bundne fond Renteinntekt tillagt overskuddsfond Til bundne avsetninger Saldering 1. tertial Midlertidig ungdomsskole Alarmsystemer Lyngdal bo- og service Tilskudd DDA Rekruttering ny rådmann Brannteknisk vurdering LBS Bruk av ubundne avsetninger

16 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett Avvik budsjett regnskap Overskuddsfond vannforsyning Overskuddsfond plansaksbehandling Overskuddsfond feiing Overskuddsfond renovasjon Overskuddsfond avløp og rensing Overskuddsfond byggesaksbehandling Bruk av bundne avsetninger Generell finansiering (MVAkomp.inv.) Bruksrett Lyngdal stadion Omdisp. driftsmidler til ny traktor Overført til investeringsregnskapet

17 REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAP FOR 2013 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett Avvik budsjett regnskap Kalkulatoriske avskrivninger, avdrag og renter: Serviceboliger Lyngdalsheimen Omsorgsboliger Bergsaker/Hamran Omsorgsboliger Stadionveien Utleieboliger Boliger Kvås Vannforsyning Avløp og rensing Sum kalkulatoriske avskrivninger Serviceboliger Lyngdalsheimen Utleieboliger Sum kalkulatoriske avdrag Serviceboliger Lyngdalsheimen Omsorgsboliger Bergsaker/Hamran Omsorgsboliger Stadionveien Utleieboliger Boliger Kvås Vannforsyning Avløp og rensing Renovasjon, feiing og slamtømming Plansak, byggesak, kart og oppmåling Sum kalkulatoriske renter Sum kalk.avskrivninger, avdrag og renter

18 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett Avvik budsjett regnskap Felles ikke fordelte pensjonsutgifter: Amortisering av tidligere års premieavvik Tilbakef. overskudd KLP inkl. arb.giveravg Reguleringspremie KLP inkl. arb.giveravg Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift Ufordelt premie inkl. arbeidsgiveravgift Sum reg.premie og premieavvik Sum felles ikke fordelte pensjonsutgifter Overf. tilskudd flyktninger til/fra andre kommuner: Overført tilskudd til andre kommuner Ufordelte inntekter/utgifter: Refundert arbeidsgiveravgift sykepnger Ferielønn på sykelønn Sum ufordelt Reserverte bevilgninger/avsetninger: Kommunestyrets reserve Reserve felles lønnsoppgjør Sommerjobb for ungdom Sum reserverte bevilgninger/avsetninger Tillegg til fordeling drift (til skjema 1A)

19 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett Avvik budsjett regnskap Regnskap i forhold til vedtatte netto budsjettrammer: Rådmannen Utgifter Inntekter Netto Plan og økonomi Utgifter Inntekter Netto Organisasjon Utgifter Inntekter Netto IKT - felles Utgifter Inntekter Netto Servicekontoret Utgifter Inntekter Netto Fellestjenesten Utgifter Inntekter Netto Plankontor Utgifter Inntekter Netto Sum rådmannsnivå og Utgifter støtteenheter Inntekter Netto

20 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett Avvik budsjett regnskap Regnskap i forhold til vedtatte netto budsjettrammer: Berge barneskole inkl. SFO Utgifter Inntekter Netto Kvås skole inkl. SFO Utgifter Inntekter Netto Å barneskole inkl. SFO Utgifter Inntekter Netto Årnes skole inkl. SFO Utgifter Inntekter Netto Berge ungdomsskole Utgifter Inntekter Netto Å ungdomsskole Utgifter Inntekter Netto Nygård barnehage Utgifter Inntekter Netto Lyngtua barnehage Utgifter Inntekter Netto Bergeheim barnehage Utgifter Inntekter Netto

21 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett Avvik budsjett regnskap Regnskap i forhold til vedtatte netto budsjettrammer: Barnehager - felles Utgifter Inntekter Netto Kulturskolen Utgifter Inntekter Netto Voksenopplæringen Utgifter Inntekter Netto Barn og unge Utgifter Inntekter Netto Helsetjenester Utgifter Inntekter Netto NAV Lyngdal Utgifter Inntekter Netto Lyngdal bo- og Utgifter omsorgssenter Inntekter Netto Psykisk helse og habilitering Utgifter Inntekter Netto Hjemmebasert omsorg Utgifter Inntekter Netto

22 Alle beløp i hele Regnskap i forhold til vedtatte netto budsjettrammer: Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett Avvik budsjett regnskap Tekniske tjenester Utgifter (tidl. Plan- og driftetaten) Inntekter Netto Sum tjenesteenheter Utgifter Inntekter Netto Formannskapets reserve Utgifter Inntekter Netto Listerrådet Utgifter Agderrådet Utgifter TGK og mopedopplæring Utgifter (Berge ungdomsskole) Inntekter Netto Div. lag og foreninger HOPP Utgifter Barnas dag Utgifter Frivillighetssentralen Utgifter Inntekter Netto Kirkens SOS Utgifter Kvavik verksted Utgifter Lister Kompetanse Utgifter Inntekter Netto Digitale DistriktsAgder DDA Utgifter MR-maskin Flekkefjord sykehus Utgifter

23 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett Avvik budsjett regnskap Regnskap i forhold til vedtatte netto budsjettrammer: 0-visjon Lister Utgifter Inntekter Netto Lister pedagogiske senter Utgifter Inntekter Netto Eierutlegg Agder Energi Utgifter Hausvik industriområde Inntekter Lister Reiseliv Utgifter Inntekter Netto Visit Sørlandet Utgifter Inntekter Netto Bio-brenselanlegg på Rom Inntekter VIL - Vekst i Lyngdal Utgifter Inntekter Netto Lister Nyskaping Utgifter Listerfondet Utgifter Norsk Landbruksrådgiving Agder Utgifter Blomstrende Lyngdal Utgifter Lister Friluftsråd Utgifter Sørnorsk Kystnatur Utgifter

24 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett Avvik budsjett regnskap Regnskap i forhold til vedtatte netto budsjettrammer: Lyngdal Idrettslag Utgifter Sørlandsbadet Utgifter Inntekter Netto Stiftelsen Arkivet Utgifter mai-komiteen Utgifter Laksetrapp i Kvåsfossen Inntekter Lyngdal kultursenter Utgifter Den norske kirke Utgifter Inntekter Netto Andre religiøse formål Utgifter Netto diverse utgifter og inntekter Utgifter Inntekter Netto Sum diverse Utgifter tilskudd/tiltak m.v. Inntekter Netto Sum fordelt til drift (til skjema 1A)

25 REGNSKAPSKJEMA 2 A - INVESTERINGSREGNSKAP FOR 2013 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett budsjett regnskap 1 Investeringer i anleggsmidler (skjema 2B) Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 7 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

26 NOTER TIL REGNSKAPSSKJEMA 2 A - INVESTERINGSREGNSKAP FOR 2013 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett budsjett regnskap Formidlingslån (startlån) Forskuttering Lyngdal idrettslag Lydanlegg i kulturhuset Etterisolering Romsleiren Forskuttering turpark Forskuttering spillemidler Sørlandsbadet Varmestyringsanlegg i kirkene Sum utlån og forskutteringer Salg av kommunale eiendommer Avdrag på formidlingslån i Husbanken Innfrielser av formidlingslån i Husbanken Generell finansiering (tilskudd) Ekstraordinært avdrag på investeringslån Sum avdrag på lån Salg av kommunale eiendommer Bio-brenselanlegg på Rom Lån Amento AS (Farsund Produkter) Byggherreforhold Lyngdal stadion Sum avsetning til ubundne investeringsfond Avsetning innfridde formidlingslån Bussterminal på Rom Avsetning renter bundne investeringsfond Sum avsetning til bundne investeringfond Dekning av udekket i fjorårets regnskap Sum avsetninger

27 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett budsjett regnskap Felles finansiering Formidlingslån fra Husbanken Husbanklån til Vinkelveien Sum bruk av lånemidler Nytt tomteområde Romåsen Salg av kommunale eiendommer Salg areal Gjenvinning Sør-Vest AS Salg av tomter, arealer og parseller m.v Moi boligfelt, Kvås Utbyggingsavtale Ytre Svennevik Sum inntekter fra salg av anleggsmidler Bio-brenselanlegg på Rom Bussterminal på Rom Promenade Rosfjordsanden Tilbygg/inngangsparti Vinkelveien Sum tilskudd fra staten Laksetrapp Kvåsfossen Bio-brenselanlegg på Rom Byggherreforhold Lyngdal stadion Skrumoen skytterbane Klatrevegg Lyngdal IL Sum tilskudd fra fylkeskommunen Laksetrapp Kvåsfossen IKT - DDV Sum tilskudd fra andre kommuner

28 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett budsjett regnskap Laksetrapp Kvåsfossen Utbyggingsavtale Skomrak Ytre Presthølkrysset/kjøp av eiendom Rosfjord brygge IKT-Datarom rådhuset Oppgradering trykkstasjon Høylandsveien Nytt tomteområde Romåsen Sum tilskudd fra andre (private) Sum tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på formidlingslån Mottatte infrielser på formidlingslån Badeland/Sørlandsbadet Lån Amento AS (Farsund Produkter) Byggherreforhold Lyngdal stadion Salg areal Gjenvinning Sør-Vest AS Varmestyringsanlegg i kirkene Moi boligfelt, Kvås Tomter/arealer/parseller Sum avdrags- og refusjonsinntekter Renteinntekter investeringsfond Tilbakeføring andelskapital i BHT SØR Sum andre inntekter Generell finansiering Sum overføring fra driftsregnskapet

29 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Regnskap budsjett budsjett regnskap Laksetrapp Kvåsfossen Generell finansiering Saldering investeringsregnskap Prosjekt Lyngdal Sum bruk av ubundne investeringsfond Formidlingslån Fortau nedre Oftebro Sum bruk av bundne investeringsfond Fortau nedre Oftebro Sum bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger

30 REGNSKAPSKJEMA 2 B - INVESTERINGSREGNSKAP FOR 2013 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Note Ramme/prosjekt Regnskap budsjett budsjett regnskap Ny ungdomskole (inkl. forprosjekt/riving) Laksetrapp Kvåsfossen Ny barnehage A IKT-tiltak B Ramme - vannforsyning C Ramme - avløp og rensing D Utbedring av diverse bruer Bio-brenselanlegg på Rom Bruksrett Lyngdal stadion Presthølkrysset/kjøp av eiendom Badeland/Sørlandsbadet Lyngdal bo og omsorg/sprinkleranlegg Egenkapitaltilskudd KLP Kjøp av Bergsakerveien Flytting hjemmebasert omsorg til LBO Oppgr.ventilasjon Kirkev. 31 og Å b.skole Oppgradering heis i rådhuset Omdisp. driftsmidler til ny traktor Ramme - Finansielle leieavtaler Oppsetting av veinavnskilt Tilleggsareal Lyngdal bo og servicesenter Ombygging arkivlokaler Kinoteknisk utstyr - Kulturhuset Kvås kirke - rullestoladkomst Kjøp av traktorhenger/innbytte av gammel Reguleringsplan Øvre Berge Kjøp av gravemaskin/innbytte av gammel Sum investeringer vedtatt av kommunestyret

31 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Note Ramme/prosjekt Regnskap budsjett budsjett regnskap Utbyggingsavtale Skomrak Ytre Byggherreforhold Lyngdal stadion Skrumoen skytterbane Nytt tomteområde Romåsen Klatrevegg Lyngdal IL Moi boligfelt, Kvås Salg areal Gjenvinning Sør-Vest AS Tomter/arealer/parseller Prosjekt Lyngdal Andre investeringer/utgifter Sum investeringer i anleggsmidler

32 NOTER TIL REGNSKAPSSKJEMA 2 B - INVESTERINGSREGNSKAP FOR 2013 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Note Ramme/prosjekt Regnskap budsjett budsjett regnskap IKT-Digital infrastruktur IKT-tiltak IKT-Digitale applikasjoner IKT-Grunnskolen IKT - Kommunal styring IKT - DDV IKT-Datarom rådhuset Meldingsløftet IKT-Portal Forprosjekt ny ungdomsskole A Sum IKT-tiltak Ramme - Vannforsyning Rosfjord brygge Utbyggingsavtale Skomrak Ytre Vann/kloakk ved ny ungdomsskole Oppgradering trykkstasjon Høylandsveien Vann/kloakk Svennevik Ytre Kjøp av gravemaskin/innbytte av gammel Ny bil - Tekniske tjenester Hovedplan vann/avløp Vannbehandlingsanlegg, nytt Kjøp av traktorhenger/innbytte av gammel B Sum vannforsyning

33 Alle beløp i hele Regulert Opprinnelig Fjorårets Note Ramme/prosjekt Regnskap budsjett budsjett regnskap Ramme - Avløp og rensing Utbyggingsavtale Skomrak Ytre Vann/kloakk ved ny ungdomsskole Kloakkpumpestasjon Austad Ny kloakk Asalkleiva Rosfjord brygge Vann/kloakk Svennevik Ytre Kjøp av gravemaskin/innbytte av gammel Ny bil - Tekniske tjenester Avløp - Sanering Hamran Kjøp av traktorhenger/innbytte av gammel Hovedplan vann/avløp Avløp-Ombygging pålagt av Arbeidstilsynet C Sum avløp og rensing Rehabilitering Grøvan bru Rehabilitering to bruer på Åtland Rehabilitering Møskedalen bru Utbedring av Breiva/Møska bru D Sum utbedring av diverse bruer

34 Økonomisk oversikt - Drift DRIFTSINNTEKTER Tall i 1000 kroner Regnskap Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Fjorårets regnskap Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteproduksjon Overføringer Avskrivninger (note 8 og 10) Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån (note 8) Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån (note 8) Utlån (note 8) Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat

35 Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Fjorårets regnskap Tall i 1000 kroner Regnskap BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk (note 15) Bruk av disposisjonsfond (note 7-2) Bruk av bundne driftsfond (note 7-3) Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond (note 7-2) Avsatt til bundne driftsfond (note 7-3) Sum avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk

36 Økonomisk oversikt - Investering INNTEKTER Tall i 1000 kroner Regnskap Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Fjorårets regnskap Salg driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån (note 8) Utlån (note 8) Kjøp av aksjer og andeler (note 6 og 8) Dekning av tidligere års udekkede merforbruk (note 16) Avsatt til ubundne investeringsfond (note 7-4) Avsatt til bundne investeringsfond (note 7-5) Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån (note 8) Salg av aksjer og andeler (note 8) Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk Mottatte avdrag på utlån (note 8) Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond (note 7-2) Bruk av ubundne investeringsfond (note 7-4) Bruk av bundne driftsfond (note 7-3) Bruk av bundne investeringsfond (note 7-5) Sum finansiering Udekket / Udisponert

37 Balanseregnskapet Tall i 1000 kroner Noter Årets regnskap Fjorårets regnskap EIENDELER A. ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler B. OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater Obligasjoner 0 1 Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD C. EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet Kapitalkonto Endring av regnskapsprinsipp som påvirker arbeidskapital drift Endring av regnskapsprinsipp som påvirker arbeidskapital investering 0 0 Sum egenkapital

38 Tall i 1000 kroner Noter Årets regnskap Fjorårets regnskap D. GJELD LANGSIKTIG GJELD Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Pensjonsforpliktelser Sertifikatlån 0 0 Andre lån Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Sum memoriakonti 0 0 Lyngdal, 31. desember 2013/2. april 2014 Norman Udland, rådmann Jan Martin Kaarigstad, økonomisjef 38

39 NOTE nr. 1 Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelet kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 50 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi. Utestående fordringer er vurdert til pålydende med fradrag for forventet tap Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er 39

40 anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som holdes til forfall. Selvkostberegninger Innefor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar MVA-plikt og MVA-kompensasjon Kommunen følger reglene MVA-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen MVA-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt MVA (merverdiavgift) er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. For regnskapsåret 2013 er 80 % av MVA-kompensasjon fra investeringer overført til investeringsregnskapet. Leieavtaler Finansielle leieavtaler (leasing) behandles som kjøp med lånefinansiering, mens operasjonelle leieavtaler behandles som et alminnelig leieforhold. Sosiale lån I regnskapet for 2010 ble sosiale utlån nedskrevet til antatt verdi, jfr. foranstående vurderingsregler. Ytterligere nedskrivning i 2013 er vurdert som unødvendig. 40

41 NOTE nr. 2 Endring i arbeidskapital (del 1) Del 1 Endring i arbeidskapital bevilgningsregnskapet Alle beløp i hele Anskaffelse av midler Regnskapsåret Forrige regnskapsår SUM(600:670; Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) 700:780;800:895) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(600:670; 700:770;800:895) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(900:929) Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) S SUM(010:285;300:480) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(010:285;300:480) Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(500:529) Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler U=W Bal: 2.91(Rt) (Rt- Endring i ubrukte lånemidler 1) Endring i regnskaps-prinsipp som endrer Bal: 2.581(Rt) - arbeidskapitalen 2.581(Rt-1) 0 0 Endring i arbeidskapital V

42 NOTE nr. 2 Endring i arbeidskapital (del 2) Del 2 Endring i arbeidskapital balansen Alle beløp i hele Tekst Konto Regnskapsåret Forrige regnskapsår Omløpsmidler 2.1 Endring kortsiktige fordringer Endring konserninterne kortsiktige fordringer Endring aksjer og andeler Premieavvik Endring sertifikater Endring obligasjoner Endring betalingsmidler Endring omløpsmidler Kortsiktig gjeld 2.3 Endring kassekredittlån Endring annen kortsiktig gjeld Endring konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik Endring kortsiktig gjeld Endring arbeidskapital

43 NOTE nr. 3 Pensjonsforpliktelser Alle beløp i hele Tekst Kommunal Landspensjonskasse (KLP) Statens Pensjonskasse (lærerne) Totalsum Årets opptjening Rentekostnad Forventet avkastning Netto pensjonskostnad Forfalt premie (inkl. administrasjon) Administrasjonskostnad Årets premieavvik Akkumulert premieavvik tidligere år Amortisert premieavvik (1/15-del av tidligere år) Akkumulert premieavvik Brutto påløpt pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto påløpt pensjonsforpliktelse Estimert pensjonsforpliktelse pr Faktisk pensjonsforpliktelse Estimatavvik amortisert i år Estimert pensjonsmidler pr Faktiske pensjonsmidler Estimatavvik amortisert i år Alle beløp er eksklusive 14,1 % arbeidsgiveravgift. Beregningsforutsetninger pr : Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % Forventet lønnsvekst 2,87 % 2,87 % Forventet G-regulering 2,87 % 2,87 % Forventet avkastning 5,00 % 4,35 % Fremtidig uttak av AFP 33-45% 50 % Frivillig avgang (turn-over): 3 % årlig Under 50 år 0 % Over 50 år 20 % - 2 % årlig Under 55 år 0 % Over 55 år 43

44 NOTE nr. 4 Garantier gitt av kommunen Alle beløp i hele NOTE Garantier gitt av kommunen nedkvittert per Garanti gitt til Opprinnelig garanti Garantibeløp pr Garantien utløper Lister Bompengeselskap A/S *) Sum garantier Garantier for ansattes lån Opprinnelig garanti Garantibeløp pr Garantien utløper Antall garantier Antall garantier Samlet garantier ansatte 0 0 Herav garanti for adm. sjefen Garantier kommunale regnskapsenheter og foretak KF Opprinnelig garanti Garantibeløp pr Garantien utløper Sørlandsbadet IKS **) Gradvis over 30 år Brannvesenet Sør IKS ***) Samlet garanti Totalt garantibeløp alle garantier *) Kontragaranti overfor Vest-Agder fylkeskommune innenfor en ramme på 20 mill. Løpetid inntil 15 år fra åpningsdato for bompengeselskapet - januar **) Lyngdal kommunes ansvar (51 %) for selskapets langsiktige gjeld. ***) Lyngdal kommunes ansvar (14,11 %) for selskapets langsiktige gjeld. Kommunen har i løpet av regnskapsåret ikke måttet innfri noen garantier. 44

45 NOTE nr. 5 Fordringer og gjeld til kommunale foretak og interkommunalt samarbeid Alle beløp i hele Per forrige Tekst Per regnskapsåret regnskapsår Kommunens samlede fordringer Herav fordring på: Sørlandsbadet IKS Herav fordring på: Lyngdal kultursenter KF Herav fordring på: Lyngdal Havn KF Herav fordring på: Amento AS Herav fordring på: Lister Kompetanse AS Kommunens samlede gjeld Herav kortsiktig gjeld til: Sørlandsbadet IKS 0 0 Herav kortsiktig gjeld til: Lyngdal kultursenter KF Herav kortsiktig gjeld til: Lyngdal Havn KF 0 24 Herav langsiktig gjeld til: Av fordringen på Sørlandsbadet IKS er forskuttering av spillemidler. Av fordringen på Lyngdal Kultursenter KF er langsiktig lån med ordinær rente og 20 års gjenværende løpetid. Av fordringen på Lyngdal Havn KF er langsiktig lån med ordinær rente og 9 års gjenværende løpetid. Fordringen på Amento AS er langsiktig lån med 6 års gjenværende løpetid. Lånet er rentefritt. Fordringen på Lister Kompetanse AS hadde forfall , men det er innvilget ett års betalingsutsettelse. Lånet er rentefritt. 45

46 NOTE nr. 6 Finansielle anleggsmidler Aksjer og andeler m.v. Alle beløp i hele Selskapets navn Bokført beløp Endring fra forrige år Eierandel Kommunal Landspensjonskasse - KLP Renovasjonsselskapet for Farsund og Lyngdal AS ,30 % Agder Sekretariat Sørlandsbadet IKS ,00 % Lister Bompengeselskap AS ,00 % Agder Energi AS ,35 % Stiftelsen Sørlandets Kompetansefond 3 0 6,67 % Lister Kompetanse AS ,00 % Region Lister SA Visit Sørlandet AS ,10 % Amento AS (tidl. Farsund Produkter AS) ,57 % Naglestad Skisenter AL Q Q Fire Tre AS (tidl.kvavik Verksted AS) ,00 % Varodd AS 2 0 0,12 % Lister Nyskaping AS (tidl. Lygna Næringshage AS) ,65 % Sum Investert beløp viser historisk kostpris for investeringen med unntak for Agder Energi hvor avtalen med Statkraft om kjøp av aksjer i selskapet ble lagt til grunn. 46

47 NOTE nr. 7 Avsetninger og bruk av avsetninger (del 1) Del 1 Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet Alle beløp i hele Alle fond KOSTRA-art Regnskaps-året Forrige år Avsetninger til fond SUM(530:560) Bruk av avsetninger SUM(930:960) Til avsetning senere år Netto avsetninger

48 NOTE nr. 7 Avsetninger og bruk av avsetninger (del 2) Del 2 Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Alle beløp i hele Disposisjonsfond Kostra art/balanse Regnskaps-året Forrige år IB Avsetninger driftsregnskapet Bruk av avsetninger driftsregnskapet Bruk av avsetninger investeringsregnskapet UB UB viser saldoen på disposisjonsfond. Fondene er til kommunestyrets frie disposisjon til drifts- og investeringsformål. Vesentlige avsetninger til disposisjonsfond Formål Beløp Vedtak sak/dato Regnskapet for KS-39/ Mindreforbruk valg 135 FSK-55/ Mindreforbruk sevicekontor 88 FSK-55/ Udisponert Unges kommunestyre 3 UK-12/ Vesentlig bruk av disposisjonsfond Formål Beløp Vedtak sak/dato Saldering tertialgjennomgang drift KS-41 og 78/ og Alarmsystem Lyngdal bo og serv. 800 Administrativt Ekstra vedlikehold veg 500 Administrativt Mellomlederopplæring 265 Administrativt Årnes skole/overf. budsjett 215 FSK-130/ Bok: Kvinner i Lyngdal i FSK-69/ Informasjonssikkerhet 7 Administrativt Overført Unges kommunestyre 2 UK-5/

49 NOTE nr. 7 Avsetninger og bruk av avsetninger (del 3) Del 3 Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger Alle beløp i hele Bundet driftsfond Kostra art/balanse Regnskaps-året Forrige år IB Avsetninger Bruk av avsetninger driftsregnskapet Bruk av avsetninger investeringsregnskapet UB UB viser saldoen på bundet driftsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål og kan ikke endres av kommunestyret. Vesentlige avsetninger til bundet driftsfond Formål Beløp Vedtak sak/dato Boligtilskudd Administrativt NyGIV v/lister Ped.sent. 507 Administrativt Tilskudd flyktninger 958 Administrativt Boligtilskudd 421 Administrativt Overskudd renovasjon 280 Administrativt Overskudd kart/oppmåling 222 Administrativt Mopedopplæring 93 Administrativt Veg Belland - Bordvik 80 Administrativt Vesentlig bruk av bundet driftsfond Formål Beløp Vedtak sak/dato EU/Off.innkjøp/innovasjon Administrativt Lister Pedagogoske Senter Administrativt Boligtilskudd 295 Administrativt Meldingsløftet 268 Administrativt Prosjekt Lyngdal 255 Administrativt VFL v/lister Ped.sent. 249 Administrativt 0-visjon Lister II 225 Administrativt Underskudd feiing 177 Administrativt Frivilligsentralen 90 Administrativt 49

50 NOTE nr. 7 Avsetninger og bruk av avsetninger (del 4) Del 4 Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Ubundet investerings fond Kostra art/balanse Regnskaps-året Alle beløp i hele Forrige år IB Avsetninger Bruk av avsetninger UB UB viser saldoen på ubundet investeringsfond. Fondet er til kommunestyrets frie disposisjon til investeringsformål. For den resterende del fondets midler er det ikke gjort vedtak om disponering til konkrete investeringsformål. Vesentlige avsetninger til ubundet investeringsfond Formål Beløp Vedtak sak/dato Salg kommunal eiendom KS-121/ Avdrag på lån til Amento AS 253 KS-156/ Vesentlig bruk av ubundet investeringsfond Formål Beløp Vedtak sak/dato Laksetrapp Kvåsfosssen KS-027/ Egenkapitalinnskudd KLP 998 KS-156/ Prosjekt Lyngdal 100 Administrativt 50

51 NOTE nr. 7 Avsetninger og bruk av avsetninger (del 5) Del 5 Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Alle beløp i hele Bundet investerings fond Kostra art/balanse Regnskapsåret Forrige år IB Avsetninger Bruk av avsetninger UB UB viser saldoen på bundet investeringsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte investeringsformål og kan ikke endres av kommunestyret. Vesentlige avsetninger til bundet investeringsfond Formål Beløp Vedtak sak/dato Mottatte innfridde startlån Administrativt Bussterminal på Rom Administrativt Renteinntekter investeringsfond 62 Administrativt Vesentlig bruk av bundet investeringsfond Formål Beløp Vedtak sak/dato Innfrielse startlån i Husbanken Administrativt 51

52 NOTE nr. 8 Kapitalkonto Debetposteringer i året: KAPITALKONTO Balanse (kapital) Kreditposteringer i året: Alle beløp i hele Salg av fast eiendom og anlegg Aktivering av fast eiendom og anlegg Overføring av fast eiendom og anlegg til kommunalt foretak Nedskrivninger fast eiendom Oppskriving av fast eiendom 0 Avskriving av fast eiendom og anlegg Salg av utstyr, maskiner og transportmidler Overføring av utstyr, maskiner og transportmidler til kommunalt foretak Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler Nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler 133 Avskrivninger av utstyr, maskiner og transportmidler Oppskriving av utstyr, maskiner og transportmidler Salg av aksjer og andeler Kjøp av aksjer og andeler 998 Nedskrivning av aksjer og andeler Oppskrivning av aksjer og andeler Avdrag på formidlings/startlån Utlån formidlings/startlån Avdrag på sosial lån 85 Utlån sosial lån 45 Avdrag på utlånte egne midler Utlån egne midler 921 Avskrivning sosial utlån Avskrivning andre utlån Oppskriving utlån Bruk av midler fra eksterne lån Avdrag på eksterne lån Økning pensjonsforpliktelser KLP Økning pensjonsmidler KLP Økning pensjonsforpliktelser Statens Økning pensjonsmidler Statens pensjonskasse 676 pensjonskasse Urealisert kurstap utenlandslån Urealisert kursgevinst utenlandslån Balanse (Kapital)

53 NOTE nr. 9 Interkommunalt samarbeid Alle beløp i hele visjon Lister Tekst Utgifter Inntekter Overføring fra Lyngdal kommune 45 Overføring fra Kvinesdal kommune Overføring fra Farsund kommune Overføring fra Hægebostad kommune Overføring fra Sirdal kommune Resultat av overføringer 45 0 Tilskudd fra staten 0 Tilskudd fra fylkeskommunen 700 Tilskudd fra andre 0 Diverse inntekter etter formålet 174 Diverse driftsutgifter etter formålet Resultat av virksomheten Disponering av resultatet Tilbakeført deltaker kommunene Overført fra tidligere driftsår 972 Overført til neste driftsår 747 Udekket underskudd Lister pedagogiske senter Tekst Utgifter Inntekter Overføring fra Lyngdal kommune 0 29 Overføring fra Kvinesdal kommune 0 21 Overføring fra Farsund kommune 0 29 Overføring fra Flekkfjord kommune 0 27 Overføring fra Sirdal kommune 0 13 Resultat av overføringer Tilskudd fra staten Tilskudd fra fylkeskommunen 527 Diverse inntekter etter formålet 0 89 Samlede driftsutgifter etter formålet Resultat av virksomheten -945 Disponering av resultatet Tilbakeført deltaker kommunene Overført fra tidligere driftsår Overført til neste driftsår

54 NOTE nr. 10 Anleggsmidler Kommunen følger inndelingen av anleggsmidler og avskrivningsplan i henhold til regnskapsforskrften 8. Kommunen har følgende anleggsmiddelgrupper med tilhørende avskrivningsplan: Anleggsmiddel gruppe Avskrivn. Eiendeler plan Gruppe 1 5 år EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende Gruppe 2 10 år Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende Gruppe 3 20 år Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende Gruppe 4 40 år Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende Gruppe 5 50 år Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende Alle beløp i hele Tekst Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Tomter Sum Anskaffelseskost pr Akkumulerte avskrivninger pr Bokført verdi pr Tilgang i regnskapsåret Korreksjon i regnskapsåret 0 Avgang i regnskapsåret Avskrivninger i regnskapsåret Nedskrivninger i regnskapsåret 0 Reverserte nedskrivninger 0 Bokført verdi pr

55 NOTE nr. 11 Investeringer i nybygg og nyanlegg Alle beløp i hele Tekst Regnskap Budsjett Avvik Budsjett ekskl. MVA Ny ungdomsskole: Tidligere investert Årets investering Sum påløpt investering Gjenstående budsjett Totalt budsjett Det foreligger tilsagn om spillemidler på 7,5 mill. Av dette antas ca 1 mill å gå med til sluttføring av prosjektet. Tekst Regnskap Budsjett Avvik Budsjett ekskl. MVA Laksetrapp i Kvåsfossen: Tidligere investert Årets investering Sum påløpt investering Gjenstående budsjett 0 0 Totalt budsjett

56 NOTE nr. 12 Finansielle omløpsmidler Aktiva klasse Markedsverdi Bokført verdi pr Årets resultatførte verdiendring Alle beløp i hele Anskaffelseskost Bankinnskudd Aksjer Sertifikater Obligasjoner Pengemarkedfond Sum Bokført verdi viser verdien av beholdningen og hva man kan forvente å motta ved et salg. Årets resultatførte verdiendring er forskjellen mellom IB bokført verdi per i regnskapsåret og UB bokført verdi per Dette beløpet er ført i driftsregnskapet med resultatvirkning. Anskaffelseskost viser hva det ble betalt for omløpsmiddelet da det ble kjøpt. Finansiell markedsrisiko Kredittrisiko Risikoen for tap som følge av motparten i en kontrakt, for eksempel en låntaker eller bank, ikke innfrir sine forpliktelser. Markedsrisiko Renterisiko Likviditetsrisiko Valutarisiko Systematisk risiko i aksjemarkedet (generell markedsrisiko) Risikoen for tap som følge av endringer i priser og kurssvingninger i de markedene kommunene er eksponert, herunder: Renterisiko representerer risikoen for at verdien på lån og plasseringer i rentebærende verdipapirer endrer seg når renten endrer seg. Går renten opp, går verdien av plasseringer i rentebærende verdipapirer ned (og motsatt). Likviditetsrisiko representerer faren for at midler ikke kan transformeres til kontanter i løpet av en rimelig tidsperiode. Valutarisiko representerer risikoen for tap pga. kurssvingninger i valutamarkedet. Systematisk risiko er forbundet med sannsynligheten for at det aktuelle aksjemarkedet vil stige eller falle - både på kort og lang sikt. Usystematisk risiko i aksjemarkedet (selskapsrisiko) Usystematisk risiko er forbundet med risikoen for at verdien av det aktuelle investeringsobjekt (selskap) en investerer i, vil stige eller falle i forhold til verdien på markedet - både på kort og lang sikt. Kommunens risiko-eksponering i markedet er beskjeden. Både eksponering og fordeling av plasseringen på aktivaklasser er innenfor de vedtatte rammer i henhold til kommunens finansreglement. 56

57 NOTE nr. 13 Gjeldsforpliktelser type gjeld og fordeling mellom långivere Alle beløp i hele Forrige Gjenværende Tekst Regnskapsåret regnskapsår løpetid Kommunens samlede lånegjeld ,4 Fordelt på følgende kreditorer: Kommunalbanken AS Husbanken KLP Kommunekreditt AS Kommunal Landspensjonskasse (KLP) SG Finans AS Herav: Lån med fast rente Lån med flytende rente Herav: - - Lyngdal Havn KF Lyngdal Kultursenter KF Gjennomsnittlig rentebinding var 1,31 år ved regnskapsårets utløp, mens den til sammenligning var 1,54 år ved utløpet av forrige regnskapsår. Etter finansreglementet skal gjennomsnittlig rentebinding være mellom 0,5 og 2 år. 57

58 NOTE nr. 14 Avdrag på gjeld Alle beløp i hele Avdrag Budsjett Regnskapsåret Tidligere år Betalt avdrag Beregnet minste lovlige avdrag Differanse Kommunen betaler mer enn lovens krav til minste avdrag. I tillegg betalte Lyngdal Kultursenter KF og Lyngdal Havn KF i alt avdrag på 0,4 mill mer enn lovens krav til minste avdrag. NOTE nr. 15 Spesifikasjon over regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) drift Alle beløp i hele Regnskapsmessig merforbruk Budsjett Regnskapsåret Tidligere år Tidligere opparbeidet mindreforbruk Årets disponering av mindreforbruk Nytt mindreforbruk i regnskapsåret Totalt mindreforbruk til disponering NOTE nr. 16 Spesifikasjon over udekket finansiering i investeringsregnskapet Alle beløp i hele Regnskapsmessig merforbruk Budsjett Regnskapsåret Tidligere år Tidligere opparbeidet udekket Årets avsetning til inndekking Nytt udekket i regnskapsåret Totalt udekket til inndekking 0 Resterende antall år for inndekking 58

59 NOTE nr. 17 Selvkosttjenester Alle beløp i hele Selvkostområde VANN Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 74 % 101 % 93 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) Selvkostområde AVLØP Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 97 % 77 % 89 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) Selvkostområde RENOVASJON Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 100 % 103 % 99 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) 59

60 Selvkostområde SLAMTØMMING Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 101 % 113 % 90 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) Selvkostområde FEIING Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 84 % 76 % 83 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) Selvkostområde PLANSAK Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 107 % 46 % 67 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) Selvkostområde BYGGESAK Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 81 % 109 % 143 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) 60

61 Selvkostområde KART/OPPMÅLING Budsjett Regnskap Forrige år Brukerbetalinger/salgsinntekt Direkte kostnader Indirekte kostnader Netto kapitalkostnader Overskudd/underskudd Selvkostandel 106 % 122 % 82 % Disponering til/fra bundet selvkostfond (alle beregninger eks mva) 61

62 NOTE nr. 18 Årsverk/arbeidstid Regnskapsåret Forrige år Året før Antall årsverk 514, ,70 Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner 85,17 84,21 % 85,12 Antall menn % andel menn 14,28 15,64 % 14,74 Antall kvinner i ledende stillinger % andel kvinner i ledende stillinger 52,17 % 62 % Antall menn i ledende stillinger % andel menn i ledende stillinger 47,82 % 38 % Med ledende stillinger menes Rådmann, Rådmannens ledergruppe og enhetsledere med eget budsjettansvar Fordeling heltid/deltid Regnskapsåret Forrige år Året før Antall deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger 93,14% 92,7 % 92,8 % Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger 6,85 7,3% 7,2 % Utvikling: Merknad regnskapsåret Endring Endring Endring Antall ansatte i fulltidsstillinger antall kvinner i fulltidsstillinger % andel kvinner i fulltidsstillinger 70 % 69 % 70 % 68 % antall menn i fulltidsstillinger % andel menn i fulltidsstillinger 30% 31 % 30 % 32 % antall ansatte i stillinger mellom 75 % og 100 % antall kvinner i stillinger mellom 75 % og 100 % % andel kvinner % 98,7% 97,3 % 95 % 97 % antall menn i stillinger mellom 75 % og 100 % % andel menn % 1% 2,7 % 5 % 3 % 62

63 NOTE nr. 19 Godtgjørelse til rådmann og ordfører Tekst Regnskapsåret Forrige år Året før Lønn og annen godtgjørelse til rådmann inkludert pensjonsavtale Lønn og annen godtgjørelse til rådmann for verv i kommunal sammenheng (AS, KF, IKS, stiftelser etc.) Lønn og annen godtgjørelse til ordfører inkludert pensjonsavtale Lønn og annen godtgjørelse til ordfører for verv i kommunal sammenheng (AS, KF, IKS, stiftelser etc.) : Kr : Kr Det er ikke inngått etterlønnsavtale med rådmannen. Rådmannen har åremålsstilling. Inneværende åremålsperiode utløper Det er inngått egen årlig lederavtale med rådmannen. Både rådmannen og ordføreren har pensjonsordning i KLP. Rådmannen har ordinære vilkår (full opptjening etter 30 år), mens ordføreren har standard vilkår for politikere. NOTE nr. 20 Revisjonshonorarer Tekst Regnskapsåret Forrige år Året før Honorar for regnskapsrevisjon og Rådgivning

64 NOTE nr. 21: Redegjørelse om likestilling Lønn og kjønn: hele kommunen samlet: Kjønn antall årsverk Gjennomsnitt lønn pr. årsverk kvinners % vis andel av menns årslønn Kvinner 451, % Menn 88, (2012: 87 %) Kvinner/Menn 539, (2011: 87 %) Sektor: I vårt tilfelle er det delt inn i kategoriene 1 (støtte og stab), 2 (undervisning/barnehage), 3 (helse og omsorg), 4 (tekniske tjenester og 5 (kultur). sektor Kjønn årsv Gjennomsnitt lønn pr. årsverk kvinners % vis andel av menns årslønn ansvar 1* Kvinner 26, % ansvar 1* Menn 9, (2012: 70 %) ansvar 1* Kvinner/Menn 35, (2011: 83 %) Ansvar 2* Kvinner 201, % Ansvar 2* Menn 45, (2012: 88 %) Ansvar 2* Kvinner/Menn 247, (2011: 87%) ansvar 3* Kvinner 204, % ansvar 3* Menn 17, (2012: 90 %) ansvar 3* Kvinner/Menn 221, (2011: 93 %) Ansvar 4* Kvinner 12, ,54 % Ansvar 4* Menn 11, (2012: 95 %) Ansvar 4* Kvinner/Menn 23, (2011: 83 %) Ansvar 5* Kvinner 4, ,75 % Ansvar 5* Menn 5, (2012: 83 %) Ansvar 5* Kvinner/Menn 9, (2011: 89 %) Arbeidstid: Den kjønnsfordelte utviklingen i arbeidstid er kommentert under note 16. Vi har en stabil fordeling av antall kvinner i fulltidsstillinger. Det er utviklet og implementert grundige rutiner før utlysning og tilsetting i stillinger. Bl.a. skal det vurderes og tas stilling til om deltidsansatt kan tilbys utvidelse til full stilling. Elektronisk turnusprogram er tatt i bruk i omsorgstjenestene med god gevinst. Likevel er det grunn til å peke på at det vi har 123 ansatte med mindre enn 50 % stilling, herav er 100 av disse kvinner. Etnisitet (utvalg gjort fra kompetansekartleggingen). Antall ansatte med annet morsmål enn norsk 24 Antall ansatte med norsk som morsmål

65 Nærvær: Sykefravær: Kjønn Sykefraværs % i 2013 (2012) (2011) (2010) Kvinne 8,07% 7,56 % 7,17 % (8,57 %) Mann 3,75% 5,15 % 7,78 % (6,19 %) Kvinne og Mann samlet 7,36% 7,17 % 7,29 % (8,12 %) Permisjon med lønn relatert til omsorg for barn. Kjønn Fraværsprosent i 2013 (2012) Kvinne 1,90% 0,85 % Mann 0,88 % 0,22 % Kvinne og mann samlet 1,73% 0,75 % (Ulønnet omsorgsfravær blir ikke ført i lønnssystemet) NOTE nr. 22: Forhold ved regnskapsårets slutt med betinget utfall samt hendelser etter balansedagen Etter at regnskapet ble avsluttet og innrapportert (Kostra) i henhold til gjeldende frister har det blitt avdekket enkelte avvik i regnskapet. Et par større tilskudd fra staten er dobbeltført, avsetninger på enkelte helseprosjekter (finansiert med statstilskudd) er unnlatt og det er ikke gjort avsetning for etterbetaling til private barnehager for På den annen side er det inntektsført for lite tilskudd til ressurskrevende brukere samt sykepenger og andre tilskudd fra NAV. Konsekvensen av dette er at det reelle regnskapsmessige resultat for 2013 er ca 3 mill svakere enn det som er bokført og innrapportert. NOTE nr. 23: Vedlikehold av Lyngdal ungdomsskole Kommunestyrer vedtok 2. mai 2013 i sak 31/13 prinsipielt å inngå avtale angående FDV (Forvaltning, Drift og vedlikehold) av Lyngdal ungdomsskole med Kruse Smith as. Avtalen er inngått og har en varighet på 5 år med mulighet for forlengelse. I 2013 har vedlikeholdsavtalen kostet kr ,-. 65

66 Revisors beretning 66