Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verraparken, møterom: Flage. Dato: Tidspunkt: 14:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Verran kommune. Formannskapet MALM Tlf.: Utvalg: Verraparken, møterom: Flage. Dato: Tidspunkt: 14:00"

Transkript

1 Verran kommune 7790 MALM Tlf.: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 14:00 Verraparken, møterom: Flage Orientering fra Rådmannen: Status for prosjektet Malm Oppvekstsenter / Folla skole. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Malm 20. mars 2014 Bjørn Skjelstad /s/ Ordfører Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Dokumenter er utlagt til offentlig ettersyn på servicetorget, biblioteket og forretninger.

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 33/14 Innhold Referatsaker Untatt off. RS 49/14 F 7/202, 267 Ferdigattest for søknadspliktige tiltak utført ved Verraparken. PS 34/14 Boligpolitisk handlingsplan PS 35/14 Inn Trøndelag Helsehus PS 36/14 Økonomisk rapportering mars 2014

3 PS33/14Referatsaker

4 Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan- og byggesak Vår dato Vår referanse / Saksbehandler Espen Høy, dir.tlf Deres referanse Norconsult AS Kongensgt STEINKJER Delegert vedtak F 7/202, 267 Ferdigattest for søknadspliktige tiltak utført ved Verraparken. Gnr/Bnr/Fnr/Snr.: Adresse: 7/202, 267 Verraparken Tiltakshaver: Verran kommune Ansvarlig søker: Norconsult AS Tiltak: Tilbygg og innvendige byggearbeider, tekniske installasjoner Bruksareal i m2: Bygningsmyndigheten har mottatt søknad om ferdigattest med sluttdokumentasjon og erklæring om ferdigstillelse fra ansvarlig søker for ovennevnte tiltak. Ansvarlig søker bekrefter her at kontroll er foretatt med tilfredsstillende resultat i samsvar med gitt tillatelse og krav gitt i eller i medhold av lov om planlegging og byggesaksbehandling. Vedtak: Med hjemmel i Lov om planlegging og byggesaksbehandling utstedes ferdigattest for tiltaket. Bygningsmyndigheten legger til grunn at tiltaket er utført i samsvar med lov, forskrift og bestemmelser samt kommunens tillatelse gitt den og Klagerett: Vedtaket kan påklages, jfr. Forvaltningslovens 28. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet kom fram. Klageinstans er fylkesmannen. Klagen må være skriftlig, begrunnet og skal vise til saksnummer (se i øvre høyre hjørne på side 1). Klage sendes Verran kommune, Liavn. 1, 7790 MALM. Vedtaket refereres i førstkommende formannskapsmøte. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Kopi: Matrikkelfører Verran kommune Espen Høy Ingeniør byggesak Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr NO

5 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2012/453-8 Saksbehandler: Frank Christiansen, Planlegger Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid, Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/ Kommunestyret Boligpolitisk handlingsplan Vedlegg 1 Boligpolitisk handlingsplan utkast 2 Uttalelse fra Eldres Råd vedr. boligpolitisk handlingsplan 3 Høringsuttalelse fra Rådet for Funksjonshemmede vedr. Boligpolitisk handlingsplan. 4 Høringsuttalelse fra Verran Ungdomsråd til boligpolitisk handlingsplan Saksopplysninger Planen er utarbeidet av planlegger med innspill under veis fra driftslederne. Planen har vært lagt ut til off. ettersyn i tre uker, og er sendt spesifikt på høring til Eldres råd, Rådet for funksjonshemmede, Ungdomsrådet, Pårørendeforeningen og Næringsforumet. Forrige plan var utarbeidet som en boligsosial plan (vedtatt i 2004), dvs. en boligsosial kartlegging mht. boliger for vanskeligstilte og innenfor helse- og omsorgstjenesten. Boligpolitisk arbeid omfatter alt fra kommunens innsats for å fremskaffe og tildele boliger, til tjenester og enkeltvedtak som kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo- og livssituasjon, noe som betyr at bolig- og sosial støtte må ses i en sammenheng. Fremskaffelse av boliger kan være alt fra nybygging og utbedring av kommunal boligmasse, hjelp til utbedring av egen bolig og bistand til å fremskaffe boliger på det private markedet. Planen skal være et strategisk verktøy for å planlegge kommunens mål, tiltak og prioriteringer innenfor boligområdet, og en temaplan etter Plan- og bygningslovens Videre skal den være sentral i utformingen av kommunens boligpolitikk og danne grunnlaget for helhetlig tenking og prioriteringer innenfor området. Selv om det å skaffe seg bolig i hovedsak er et privat ansvar, vil det

6 ofte være mennesker som av ulike grunner ikke er i stand til å skaffe seg en egen bolig eller bolig som er egnet i den enkeltes livssituasjon. En boligpolitisk plan skal også bidra til større effektivitet og mer samkjørt boligpolitikk ved å klargjøre samhandlingsrutinene mellom de ulike avdelingene som utøver boligpolitikk i kommunen. Planen vil være en del av kommunens overordnede planer som benyttes aktivt i videre arbeid innenfor flere felt og temaer, dvs. en omdefinering fra boligsosial til boligpolitisk handlingsplan. Dette innebærer at i tillegg til det boligsosiale området omhandler planen flere andre områder som totalt sett virker inn på hvordan kommunen skal arbeide i forhold til boligpolitikk, hva som påvirker boligsituasjonen og hvordan legge opp langsiktige strategier. Boligpolitisk handlingsplan skal rulleres hvert 4. år, mens tiltaksdelen rulleres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. Ansvaret er pr i dag lagt til NAV Verran, alternativt kan ansvaret overføres til et boligkontor. I det videre arbeidet bør en legge til grunn et langtidsperspektiv, og tilrettelegge planen for rullering og ansvarsplassere oppfølgingen av planen til flere enheter. Følgende har uttalt seg mht. planen: Eldres råd ønsker ikke en fortetting av boliger i sentrumsnære områder og at vedlikehold av kommunale boliger må prioriteres. Videre mener rådet at barnehagetomten i Strandveien bør benyttes til boligbygging og at Bergmannsparken ikke ønskes benyttet til boligformål, samt et balansert tilbud mellom hjemmebasert omsorg, tilpasning av egne boliger og tilgang på omsorgsboliger. Rådet for funksjonshemmede er fornøyd med planen, men ønsker følgende tilføyelse (tiltak 8; Boliger for eldre): "Det bør bygges eldreboliger på Verrastranda i nær tilknytning til butikken. Dette opprettholder tilhørighet til innbyggerne på Verrastranda". Ungdomsrådet hadde møte med elevrepresentanter fra elevrådene ved Malm skole og Folla skole, Steinkjer vgs. VG1 og VG2, varaordfører Torger Skevik og rådgiver Jarle Kirkeberg. De er positive til etablering av et boligkontor, men mener at tilbudet av utleieboliger til ungdom må utvikles bedre, og ønsker at kommunen vurderer muligheten av å utvikle Unkarsheimen til leiligheter for ungdom. Videre mener Ungdomsrådet at kommunen ikke bør skille mellom ulike bofellesskap for ulike grupper av befolkningen, men heller bygge i blandede bofellesskap og utvikle boligene slik at de ivaretar ulike behov. Pårørendeforeningen har telefonisk meddelt at de mener at planen er grei og har ingen tilføyelser. Næringsforumet har ikke gitt tilbakemelding på planen. Vurdering Selv om kommunen ikke er pålagt å utarbeide en slik plan, vil den medføre flere positive effekter for kommunen, som økt kunnskap om boligbehov, demografi og befolkningsutviklingen i kommunen. Videre gir planen økt kunnskap om statlige virkemidler, noe som vil medføre mer samkjørt boligpolitikk mellom sektorene, bedre utnyttelse av kommunens boligmasse, mer målrettet og effektiv bruk av virkemidlene og større effektivitet ved å samordne ressursene. Ikke minst vil planen være nødvendig for å øke sannsynligheten for tilskudd gjennom Husbanken. Eldres råd sitt ønske om å unngå fortetting av boliger i sentrumsnære områder strider mot tidligere politiske vedtak, dvs. en samling av boliger for enkelte grupper som gjør det mer hensiktsmessig å nå offentlige kontorer og ikke minst butikk og post. Mht. vedlikehold av kommunale boliger er dette ivaretatt i planen. Det vises til vedtak om flytting av lokaler for Strandveien barnehage til Malm oppvekstsenter, og til en egen utredning mht. bruken av bygninger og/eller tomt i dagens Strandveien barnehage. Videre vises det til prosjekt Bergmannsparken som pr i dag ikke har planer om området som boligformål. For øvrig menes tilbudet mellom hjemmebasert omsorg, tilpasning av egne boliger og tilgang på omsorgsboliger ivaretatt i planen.

7 Det er åpning for Rådet for funksjonshemmede sitt ønske om eldreboliger på Verrastranda, og andre steder, i planens tiltak 8 (Boliger for eldre). Ungdomsrådet sitt ønske om tilbud av utleieboliger til ungdom er ivaretatt i flere av planens tiltak, spesielt tiltak 2 (Boligutvikling); "bidra til tilstrekkelig og variert boligproduksjon tilpasset de ulike boligbehov", og tiltak 5 (Kommunale utleieboliger); "tilpasning av kommunale utleieboliger". Mht. Ungdomsrådets forslag om å utvikle Unkarsheimen til leiligheter for ungdom, vises det til det pågående prosjekt Bergmannsparken. Rådets påpekning av et skille mellom ulike bofellesskap for ulike grupper kommer ikke fram i planen, men ivaretar bofellesskap og en utvikling av planlagte boliger for ulike behov. En viktig side ved alt planarbeid er oppfølging. For boligpolitisk handlingsplan krever dette bl.a. høy politisk og administrativ forankring i kommunen, tverrsektorielt samarbeid, integrering av tiltak i øvrig planverk og oppfølging av planlagte tiltak. Kommunens overordna mål med planen er å legge til rette for boligbygging, at kommunen skal være et godt sted å bo og vokse opp i, og kommunen skal være attraktiv for innflytting og nyetablering, dvs. innbyggerne i Verran skal disponere en god og egnet bolig, uavhengig av alder, økonomiske-, fysiske-, helsemessige- eller sosiale forutsetninger. For å nå dette målet er det lagt inn flere delmål som omhandler kommunalt disponerte boliger (boligmasse som er differensiert og kan gi et dekkende tilbud til definerte grupper av kommunens innbyggere med spesielle behov), bistand i boligmarkedet (veiledning og informasjon; startlån og tilskudd) og individuell bistand. Retningslinjer for tildeling av startlån ble sist vedtatt av Verran kommunestyre , K-sak 21/05. Startlånet har som hensikt å bidra til at husstander som har problemer med å etablere seg på boligmarkedet, får mulighet til å bygge/kjøpe og bli boende i nøkterne og gode boliger. Målgruppen er personer som ikke får lån fra banker eller mangler egenkapital, mens en likevel finner grupper som i utgangspunktet ikke er økonomisk vanskeligstilte som startlånkunder. Samtidig er det kommet endringer/innstramminger i forhold til ordningen generelt, noe som innebærer at retningslinjene, spesielt mht. egenkapital, bør justeres tidvis. Rådmannens forslag til vedtak Verran kommunestyre vedtar vedlagte Boligpolitisk handlingsplan

8 Boligpolitiskhandlingsplan VERRANKOMMUNE Verran kommune 1

9 Innhold Forord... Hva er en boligpolitisk plan?.... Hva er boligpolitisk arbeid? 1. Innledning Overordna mål Delmål Rullering og behandling av boligpolitisk handlingsplan. 2. Statlige og kommunale virkemidler Husbankens virkemidler Kommunale virkemidler Statlig boligpolitikk og føringer for kommunens politikk 3.1 Statlige føringer. 3.2 Kommunens føringer. 3.3 Rollefordeling Utfordringer Sentrale begreper Om Verran kommune Verdiskaping og næringsutvikling 4.2 Befolkningsutvikling.. 5. Boligsituasjonen i kommunen. 5.1 Forventet boligbehov 5.2 Kommunalt disponerte boliger. 5.3 Helse- og omsorgstjenesten 5.4 Vedlikehold av kommunale boliger 5.5 Tilrettelegging for boligbygging Privat boligmarked Utviklingstrekk i boligsituasjonen Boligsosialt arbeid 7.1 Boliger for vanskeligstilte Framtidige forutsetninger. 7.3 Vanskeligstilte grupper utfordringer og strategier Boligsosial kartlegging. 8. Boligpolitiske mål og tiltak for perioden. 8.1 Hovedmål og tiltak Delmål og tiltak. 8.3 Prioriterte mål og tiltak 8.4 Vanskeligstilte Kommunale utleieboliger Flyktninger Særomsorg

10 9. Oppsummering av de viktigste mål og strategier for perioden Tiltak 1: Etablere boligkontor/eiendomskontor Tiltak 2: Boligutvikling. Tiltak 3: Økt tilflytting forhindre fraflytting. Tiltak 4: Tilrettelegging for økt boligbygging.. Tiltak 5: Kommunale utleieboliger. Tiltak 6: Boliger for vanskeligstilte. Tiltak 7: Omsorgsboliger for psykisk utviklingshemmede. Tiltak 8: Boliger for eldre.. Tiltak 9: Eie egen bolig

11 FORORD Hva er en boligpolitisk plan? Boligpolitisk plan er et strategisk verktøy for å planlegge kommunens mål, tiltak og prioriteringer innenfor boligområdet, og en temaplan etter Plan og bygningslovens Planen skal være sentral i utformingen av Verran kommunes boligpolitikk og danne grunnlaget for helhetlig tenking og prioriteringer innenfor området. Å skaffe seg bolig er i hovedsak et privat ansvar, men det vil alltid være mennesker som av ulike grunner ikke er i stand til å skaffe seg en egen bolig eller bolig som er egnet i den enkeltes livssituasjon. En boligpolitisk plan skal også bidra til større effektivitet og mer samkjørt boligpolitikk ved å klargjøre samhandlingsrutinene mellom de ulike avdelingene som utøver boligpolitikk i kommunen. Foruten å være et godt styringsredskap for måloppnåelse og handling, vil Boligpolitisk handlingsplan være en del av kommunens overordnede planer som benyttes aktivt i videre arbeid innenfor flere felt og temaer, dvs. en omdefinering fra boligsosial til boligpolitisk handlingsplan. Dette innebærer at i tillegg til det boligsosiale området omhandler planen flere andre områder som totalt sett virker inn på hvordan kommunen skal arbeide i forhold til boligpolitikk, hva som påvirker boligsituasjonen og hvordan legge opp langsiktige strategier. En boligsosial/politisk handlingsplan er ikke en plan kommunen er pålagt å utarbeide. Den vil imidlertid medføre at kommunen får: Økt kunnskap om boligbehovet i kommunen Økt kunnskap om demografi og befolkningsutviklingen i kommunen Økt kunnskap om statlige virkemidler Mer samkjørt boligpolitikk mellom sektorene Bedre utnyttelse av kommunens boligmasse Mer målrettet og effektiv bruk av virkemidlene Større effektivitet ved å samordne ressursene Øke sannsynligheten for tilskudd gjennom Husbanken Det viktigste med å utarbeide en handlingsplan er at den følges opp. Noen forhold som vil være avgjørende for dette, er: Høy politisk og administrativ forankring i kommunen Tverrsektorielt samarbeid Bred medvirkning i utarbeidelse av planen Integrering av tiltak i øvrig planverk At planlagte tiltak følges opp Revidering av planen Hva er boligpolitisk arbeid? Boligpolitisk arbeid omfatter alt fra kommunens innsats for å fremskaffe og tildele boliger, til tjenester og enkeltvedtak som kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo og livssituasjon. Det innebærer at bolig og sosial støtte må ses i en sammenheng. Fremskaffelse av boliger kan være alt fra nybygging og utbedring av kommunal boligmasse, hjelp til utbedring av egen bolig, og bistand til å fremskaffe boliger på det private markedet. 4

12 1. INNLEDNING 1.1. Overordna mål Verran kommunes funksjon er å legge til rette for boligbygging. Kommunen skal være et godt sted å bo og vokse opp i, og kommunen skal være attraktiv for innflytting og nyetablering. Kommunens fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at det bidrar til et meningsfullt liv i et åpent og inkluderende samfunn basert på likeverd, mangfold og toleranse. Å ha et sted og bo er grunnleggende for å kunne fungere i dagens samfunn. Bolig er et av fundamentene i den norske velferdspolitikken. Overordna mål for tilrettelegging av boliger i Verran kommune Innbyggerne i Verran skal disponere en god og egnet bolig, uavhengig av alder, økonomiske-, fysiske-, helsemessige- eller sosiale forutsetninger Delmål Kommunalt disponerte boliger Kommunen skal søke å disponere en boligmasse som er differensiert og kan gi et dekkende tilbud til definerte grupper av kommunens innbyggere med spesielle behov. Dette kan være unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede eller flyktninger. Bistand i boligmarkedet Kommunen skal gi veiledning og informasjon for å bistå innbyggerne ved kjøp av bolig ved hjelp av startlån og eventuelt tilskudd kombinert med startlån. Individuell bistand Kommunen skal legge til rette for at personer med fysiske og psykiske problemer får tilstrekkelig bistand til å mestre dagliglivet og bli boende i egen bolig. Helhetlig boligarbeid Med helhetlig boligarbeid menes en effektiv ansvars og oppgavefordeling innenfor kommunens boligarbeid. Boligveiledningen har hittil ikke vært samlet. Brukerne ønsker et sted å gå til for å få den hjelp de har behov for, for dermed å slippe å gå mellom ulike kontorer. Samtidig er det behov for å styrke veiledningen. Det foreslås å opprette en boligveileder/boligkontor, og eventuelt å knytte en tverrfaglig boligveiledergruppe til denne. 1.3 Rullering og behandling av boligpolitisk handlingsplan Boligpolitisk handlingsplan skal rulleres hvert 4. år, mens tiltaksdelen rulleres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. For at Verran kommune skal lykkes i sitt boligpolitiske arbeid er det viktig med god samhandling mellom kommunens driftsenheter, private aktører/utbyggere og interessegrupper som Eldres råd, Rådet for funksjonshemmede, Ungdomsrådet m.fl. Fra boligsosial - til boligpolitisk handlingsplan Kommunestyret har ikke gitt anvisning på hvilke tema som forventes drøftet i en boligpolitisk handlingsplan. Det legges til grunn at denne skal inneholde strategier, mål og 5

13 virkemidler som skal bidra til at kommunens innbyggere skal ha gode og attraktive boligtilbud. Gjennom sin boligpolitikk ønsker Verran kommune blant annet å legge til rette for grupper som har vanskeligheter på det ordinære boligmarkedet. En aktiv bruk av Husbankens boligøkonomiske virkemidler skal bidra best mulig til den boligpolitiske måloppnåelsen i kommunen. Boligpolitisk handlingsplan skal være et godt styringsredskap for å nå målene, føre til handling, og være en del av kommunens overordnede planer som benyttes aktivt i videre arbeid innenfor flere felt og temaer. Som en følge av dette er planen omdefinert fra boligsosial til boligpolitisk handlingsplan. Dette innebærer at planen, i tillegg til det boligsosiale området, omhandler en rekke andre områder som totalt sett virker inn på hvordan kommunen skal arbeide i forhold til boligpolitikk, hva som påvirker boligsituasjonen og hvordan legge opp langsiktige strategier. Det er videre et samspill mellom kommunen som tilrettelegger, eier og driver av spesielle boliger for definerte grupper, og private aktører som skal operere i det ordinære markedet hvor kommunen må tilrettelegge. Videre arbeid og ansvar for boligpolitisk handlingsplan Planen revideres hvert fjerde år og ansvaret er pr i dag lagt til NAV Verran, alternativt kan ansvaret overføres til et boligkontor. I det videre arbeidet bør en legge til grunn et langtidsperspektiv, og tilrettelegge planen for rullering og ansvarsplassere oppfølgingen av planen til flere enheter. I tillegg bør en vurdere utarbeidelsen av planen i sammenheng med eventuelle andre kommunale planer, som kommunedelplan, arealplan, omsorgsplan, økonomiplan, næringsplan, psykiatriplan mv. Ved rullering forutsettes at ny langsiktig kommuneplan er på plass. 2. STATLIGE OG KOMMUNALE VIRKEMIDLER 2.1 Husbankens virkemidler Startlån Startlån er et lån som kommunen videreutlåner til enkeltpersoner. Startlån kan bidra til at husstander som har problemer med å etablere seg på boligmarkedet, får mulighet til å bygge/kjøpe seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Personer som ikke får lån fra private banker eller mangler egenkapital, som f.eks. unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede og flyktninger er målgruppen. Boligen det gis lån til skal være nøktern, egnet og rimelig i forhold til antall beboere og lokalt prisnivå. Det er opp til kommunen å vurdere om startlån innvilges, og lånets størrelse vil være avhengig av betalingsevne og eventuell annen gjeld. Kommunen kan selv utarbeide retningslinjer for hvordan ordningen med startlån skal praktiseres, forutsatt at disse ivaretar formålet med ordningen. Det er endringer/innstramminger i forhold til ordningen generelt, og en finner grupper som i utgangspunktet ikke er økonomisk vanskeligstilte som startlånkunder. Dette innebærer at retningslinjene, spesielt mht. egenkapital, bør justeres tidvis. 6

14 Forutsetninger for å få startlån Følgende kan få startlån Startlånet kan brukes til Kunne betale lånerenter og avdrag og Økonomisk vanskeligstilte Kjøp av bolig samtidig ha nødvendige midler til livsopphold Boligen må være egnet for husstanden Barnefamilier Utbedring av bolig og rimelig i forhold til prisnivået i kommunen Søknad sendes til kommunen Enslige forsørgere Hjelp til å bli boende i boligen man har Personer med nedsatt funksjonsevne Refinansiering av dyre lån Flyktninger Bygge bolig Personer med Toppfinansiering oppholdstillatelse på humanitært grunnlag Utenlandske statsborgere Reglement for startlån. Startlån kan også gis til kommuner, selskaper, stiftelser o.l. til kjøp av utleieboliger. Kommunen kan låne opp til 100 % av kjøpesummen pluss omkostninger. Startlån til utleieboliger kan gis med opptil 50 års løpetid Overførte midler fra forrige år Låneopptak fra Husbanken Utbetalte lånemidler Startlånstatistikk for Verran kommune. Verran kommune ønsker at flere skal få hjelp til boligetablering gjennom aktiv bruk av startlån. Lånet kan finansiere hele boligkjøpet eller være topplån der andre gir grunnfinansieringen. Lånet kan også gis til utbedring av nåværende bolig eller refinansiering slik at husstanden kan bli boende i boligen. Verran kommunestyre godkjente egne retningslinjer for tildeling av startlån i møte , K-sak 21/05. Det vil være behov for å revidere retningslinjene på grunnlag av nye statlige retningslinjer. Grunnlån ble Husbankens oppføringslån og utbedringslån slått sammen til et nytt grunnlån som skal fremme god boligkvalitet i ny og eksisterende bebyggelse. Lånet skal bidra til botrygghet, spesielt for vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen. Det skal sikre nødvendig boligbygging i distriktene. For å få grunnlån må boligen oppfylle kvalitetskriterier knyttet til universell utforming, miljø/energikrav og byggeskikk. Boliger med god 7

15 tilgjengelighet kan brukes i alle livssituasjoner, og miljøvennlige løsninger kan gi reduserte driftskostnader. Grunnlånet kan brukes til Nye boliger Utbedring av boliger Ombygging av bygninger til boliger Kjøp av nye og brukte boliger Følgende kan søke om grunnlån Privatpersoner Utbyggere Boligbyggelag Kommuner Fylkeskommunen Selskap og stiftelser Grunnlån; benyttelse og søkere. Vanlig saksgang er at en må søke om lån før byggestart. Søknader om grunnlån behandles av Husbankens regionkontor, men NAV Verran har ikke tilgjengelig statistikk som sier noe om i hvor stor grad dette benyttes i Verran. Boligtilskudd til tilpasning Tilskudd til tilpasning tildeles enkeltpersoner som har behov for tilrettelagt bolig på grunn av nedsatt funksjonsevne. Ved behandling av søknader vektlegges at noen i husstanden har behov for spesialtilpasning for å kunne bli boende i boligen over tid. Tilskuddet kan brukes til enkle tiltak som å fjerne terskler for å bedre adkomsten til boligen, men også til større ombygginger for å tilrettelegge boligen i forhold til søkers funksjonsnedsettelse. Familier med funksjonshemmede barn skal ha høy prioritet ved tildeling av tilskudd. Boligtilskudd til etablering i egen bolig Tilskudd til etablering skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet, eller sikre at vanskeligstilte kan bli boende i en egnet bolig. Tilskuddet kan gis til kjøp av ny eller brukt bolig. Etableringstilskudd kommer gjerne inn som en toppfinansiering når en bolig skal finansieres. Tilskuddets størrelse avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger, f.eks. bostøtte. Tilskudd til etablering gis til enkeltpersoner/husstander med varig lav inntekt og som ikke er i stand til å betjene fullt lån til egnet bolig. Ordningen er sterkt behovsprøvd og bare de mest vanskeligstilte kan regne med å få tilskudd. Bostøtte Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Man kan søke om bostøtte om husstanden har lave inntekter og høye boutgifter. Formålet med ordningen er å bidra til at eldre, uføre og barnefamilier med svak økonomi skal kunne skaffe seg eller bli boende i en god og hensiktsmessig bolig, samt bidra til å utjevne inntektsforskjeller mellom pensjonistgrupper som følge av forskjeller i boutgiftene. For å kunne motta bostøtte stilles det krav til både husstanden og boligen. Bostøtten blir behovsprøvd ut fra forholdet mellom boutgiftene og husstandens samlede inntekt. Veiledning i bostøttesaker gis av kommunen, men Husbanken selv fatter vedtak i bostøttesaker. 8

16 Tilskudd til prosjektering mm. Tilskudd til faglig hjelp for planlegging av egen bolig når boligen må spesialtilpasses funksjonshemmet husstandsmedlem. Tiltak som bidrar til god planlegging og gjennomføring av boligpolitikk i kommunen. Tiltak som bidrar til kompetanseutvikling innenfor boligsosialt arbeid og bokvaliteter (miljø, universell utforming og byggeskikk). Tiltak som bidrar til kunnskapsutvikling om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk. Tiltak som bidrar til formidling av kunnskap, gode eksempler, planleggingsverktøy mv. til aktørene i boligmarkedet. Tilskudd til utleieboliger Tilskuddet skal bidra til flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommuner, stiftelser og andre aktører som etablerer og utbedrer utleieboliger, kan søke om tilskudd. Prioriterte boligtiltak for vanskeligstilte Boligtiltak til bostedsløse og flyktninger. Boliger til personer som trenger oppfølgingstjenester. Boliger for vanskeligstilte med barn i gode bomiljøer for barn. Kommuner med store boligsosiale utfordringer som kan vise til nettotilvekst av utleieboliger prioriteres. For utleieboliger eid av andre enn kommunen, skal det tinglyses en klausul om bruk av boligene og at kommunen har tildelingsrett i minst 20 år. NAV Verran er Verran kommunes organ for koordinering av Husbankens boligsosiale virkemidler. Her gis råd og veiledning om boligetablering, låneordninger, bostøtte og tilskuddsordninger. Grupper som prioriteres ved tildeling av startlån Ungdom i etableringsfasen Førstegangsetablerere Barnefamilier Husstander med samlet lav inntekt og formue Husstander med dårlige boforhold Enslige forsørgere Funksjonshemmede Flyktninger Verran kommune søker og mottar årlig midler til videreformidling fra Husbanken. 9

17 2.2 Kommunale virkemidler Bistand til å bli boende i egen bolig Økonomisk rådgivning og bistand for å kunne skaffe seg og beholde sin egen bolig. Bistand fra hjemmesykepleien. Støttekontakt. Omsorgslønn. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Avlastning og korttidsopphold ved sykeheimen. Generelle kommunale virkemidler Generelle virkemidler er de som kommunen benytter seg av for å gjennomføre kommunens boligpolitikk: Kommuneplanen Kommuneplanens hovedmål lyder: Verran kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på 2500 innbyggere ved planperiodens utløp og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i planperioden. Virkemidler for boligsosiale handlinger Alle kommunens sektorplaner samordnes mot målet og de økonomiske forutsetninger som legges til grunn i kommuneplanen. Kommunal service og tjenesteproduksjon må i særlig grad bygges ut på de områder som etterspørres av innbyggerne i yrkesaktiv alder. Kommuneplanens arealdel gir muligheter for utbygging i grendene. Kommunal tilrettelegging i distriktene bør konsentreres om de steder som har, eller vil få, en befolkning som gir grunnlag for lokal arbeidskraft og sentrale funksjoner som nærbutikk, skole, barnehage og kulturtilbud. Boligpolitiske virkemidler Det offentlige har ulike virkemidler som skal bidra til at den enkelte kan ivareta de økonomiske forpliktelsene knyttet til det å bo. Den viktigste funksjonen for de boligøkonomiske virkemidlene er å sette flest mulig vanskeligstilte i stand til å delta på boligmarkedet. De boligpolitiske virkemidlene skal også bidra til boligbygging i områder av landet der det kan være vanskelig å få lån til boligbygging gjennom private låneinstitusjoner, og samtidig bidra til den velferdspolitiske målsettingen om at flest mulig skal være mest mulig selvhjulpne i egen bolig, og selvforsørget med egen arbeidsinntekt. Boligsituasjonen for de aller fleste i Norge er god. Noen grupper har mindre gode boforhold og større problemer med å skaffe bolig enn andre. Særlig gjelder dette de med en kombinasjon av lave inntekter og behov for sosialfaglig eller annen oppfølging fra kommunen. Dårlig fysisk tilrettelagt boligmasse i en kommune kan medføre at noen har problemer med å skaffe bolig. 10

18 Befolkningsutviklingen tilsier at boligbehovet er stort også i fremtiden. Kommunes boligstruktur har også betydning for hvilke befolkningsgrupper som vil kunne etablere seg i kommunen. Man ser at behovet for mindre boliger og en mer variert boligstruktur melder seg. Husholdningenes sammensetning er i stadig endring. Kommunen må også ta høyde for årlig boligavgang i sin planlegging. Dette kan være boliger som rives eller endrer formål, eventuelt blir stående tomme. Gjennom å ha god oversikt over tomter, boliger og bygg med boligpotensialer vil kommunen ha et bedre grunnlag for framtidig planlegging. 3. STATLIG BOLIGPOLITIKK OG FØRINGER FOR KOMMUNAL BOLIGPOLITIKK Regjeringen har som visjon at alle skal kunne bo godt og trygt (jf. St.meld. nr. 17, ( ). Regjeringens hovedmål og strategier Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked. Øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boligområder. Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. En lokal visjon for Verran kommune er at kommunens innbyggere skal bo trygt og godt i alle livsfaser. Husbankens prosjekt Lokale boligsosiale handlingsplaner er igangsatt for å stimulere og veilede kommunene til et målrettet planarbeid som kan bistå vanskeligstilte husstander og unge i etableringsfasen med å etablere seg og beholde bolig. Den kommunale boligsosiale handlingsplanen skal ta for seg vanskeligstilte på boligmarkedet som har problemer med å etablere seg og bli boende i bolig. Disse problemstillingene må sees i sammenheng med kommunens generelle boligpolitikk, og planen må sees i sammenheng med kommunens øvrige planprosesser og plandokumenter. Overordnet mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne bo trygt og godt. Dette er også en av bærebjelkene i den norske velferdspolitikken. Stortinget har behandlet boligpolitikken i sin fulle bredde flere ganger. 3.1 Statlige føringer Det overordnede målet for regjeringens boligpolitikk er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Hovedmålsettingen for bygningspolitikken er at bygg og anlegg skal ha god kvalitet. 11

19 Boligpolitiske delmål God boligdekning og et godt fungerende boligmarked. God boligfordeling. Gode boliger og godt bomiljø. Botrygghet. En funksjonell og rettferdig organisering av eie- og leieforhold. Bygningspolitiske delmål Bygg og anlegg skal ivareta hensyn til helse, miljø, sikkerhet, tilgjengelighet og estetikk. God og effektiv byggesaksprosess. God og effektiv tilrettelegging av tomter. Det finns en rekke målsettinger innen statlig boligpolitikk. Av de mer generelle er: «Det er et overordnet mål i boligpolitikken at alle skal kunne bo trygt og godt. Bolig utgjør sammen med arbeid, helse og utdanning sentrale elementer i velferdssamfunnet. En god bolig er grunnlaget for en anstendig tilværelse og vil ofte være avgjørende for innbyggernes helse og deltakelse i arbeidslivet». (Stortingsmelding nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, s. 70). St.meld. nr. 23 ( ) ønsker en satsing på universelt utformede boliger. Utforminger som sikrer tilgjengelighet for alle skal velges foran løsninger som krever mer tilrettelegging for noen grupper. Meldingen skisserer tre strategier for å nå de boligpolitiske målene: Staten skal legge til rette for et velfungerende boligmarked, med god økonomisk politikk, for lavere renter og høy sysselsetting. Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet, og sikre at disse blir boende. Øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder. Det er et statlig mål at flest mulig skal være selvhjulpne på boligmarkedet, at flere skal kunne eie egen bolig og at Husbankens økonomiske virkemidler i større grad enn tidligere skal innrettes mot vanskeligstilte husstander. Et langsiktig mål er å bekjempe bostedsløshet. Som bostedsløse regnes: «Personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig og er henvist til tilfeldige boalternativ, samt personer som ikke har ordnet oppholdssted for kommende natt. Det omfatter også personer som oppholder seg i institusjoner, hospits el.l. som ikke har egnet bosted ved eventuell utskrivelse og denne utskrivelsen vil finne sted innen to måneder eller mindre.» (Husbanken m.fl. 2005: Endelig hjemme utforming av boliger for vanskeligstilte). I et samarbeid mellom Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeids og sosialdepartementet, Sosial og helsedirektoratet og Husbanken ble det i 2005 presentert dokumentet På vei til egen bolig", hvor det står i forordet bl.a.: «Regjeringens mål er at alle skal bo godt og trygt, også de som trenger bistand og tilrettelegging for å skaffe seg bolig og beholde denne. Et godt sted og bo er en viktig forutsetning for integrering og deltakelse i arbeids og samfunnslivet. En god bolig er nødvendig for å kunne dra nytte av behandlingstilbud for rusmiddelavhengige og mennesker med psykiske lidelser. Å skaffe bolig til en person som er løslatt fra fengsel kan bidra til å forebygge fremtidige kriminelle handlinger. Et godt boligsosialt arbeid lokalt vil derfor være et gode for den enkelte og samfunnet.» 12

20 I St.meld. nr. 49 ( ) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte, utfordres kommunene til å utarbeide lokale handlingsplaner. Dette for å bistå og veilede vanskeligstilte husstander og unge i etableringsfasen med å etablere seg og beholde boligen sin. Hoved- og resultatmål i Stoltenberg II-regjeringens strategier Å motvirke at folk blir bostedsløse. Antall begjæringer om utkastelse skal reduseres med 50 % og antall utkastelser med 30 %. Ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger ved løslatelse fra fengselsopphold. Ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger etter utskrivelse fra institusjon. Ingen skal tilbys døgnovernatting uten kvalitetsavtale. Bostedsløse skal raskt få tilbud om varig bolig. I St.prop. nr. 11 ( ) legger regjeringen fram tilrådning om styrket statlig bostøtteordning som tiltak i arbeid mot fattigdom. Dette må ses i sammenheng med de boligpolitiske målene om å redusere antall vanskeligstilte på boligmarkedet og få slutt på bostedsløshet. Hovedmål Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet. Arbeidsmål Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet. Økt boligsosial kompetanse i kommunene. 3.2 Kommunens føringer Verran kommune ønsker med dette arbeidet å fremme trygge og gode bomiljø for alle, og at alle skal bo i egnet og riktig bolig. Boligsituasjonen for de aller fleste i Norge er god, og slik er det også i Verran kommune. Kommunen ønsker med denne planen å styrke det boligpolitiske arbeidet slik at kommunen står bedre rustet til å takle morgendagens boligbehov. For å kunne gi muligheter for gode bomiljø for alle i kommunen uansett livssituasjon, har Verran kommune en uttalt politikk om boligbygging i alle deler av kommunen. Utfordringen kan bli å tilpasse de eksisterende boliger til dagens og fremtidens krav til standard og utforming. Å ha et tilstrekkelig antall egnede boliger til enhver tid, er for Verran og for mange andre kommuner, en utfordring. Kommunale og private utleieboliger er nødvendig som første gangs boligtilbud bl.a. til unge. Kommunens boligstruktur har også betydning for hvem som vil kunne etablere seg i kommunen. Familiestrukturene er også endret i løpet av de siste årene og flere lever alene, noe som tilsier at behovet for mindre boliger og en mer variert boligstruktur melder seg. Lov om sosiale tjenester i NAV regulerer kommunens plikt til å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. Lovens formål skal fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre livsvilkårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Lovens formål er videre å bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha 13

21 en aktiv og meningsfull tilværelse i felleskap med andre. Samtidig er det et formål å bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Slik formålet med loven er beskrevet er dette også det styrende prinsipp for den boligsosiale planen. 3.3 Rollefordeling Staten Kommunene Private aktører Trekke opp nasjonale mål. Å bidra til ny kunnskap gjennom informasjon og veiledning er også et viktig statlig ansvar. Legge til rette for at kommuner og private aktører kan finne gode løsninger på utfordringene i boligsektoren Forvalte gode finansieringsløsninger i form av lån og tilskudd gjennom Husbanken og et lovverk som er tilpasset dagens krav til kvalitet, miljøhensyn og rettigheter for den enkelte. Legge til rette for at det blir bygget tilstrekkelig med boliger for definerte grupper.. Kommunene har også et ansvar for å sikre at vanskeligstilte har et botilbud. Viktige oppgaver er god planlegging, tilstrekkelig forsyning av byggeklare tomter, god og rask saksbehandling samt god informasjon og veiledning. Planlegging, bygging, fornying, forvaltning, drift og vedlikehold av den private boligmassen. Generell ansvarsfordeling mellom staten, kommunene og partene i boligsektoren. 3.4 Utfordringer og tiltak Hovedansvarlig for planen og bidragsyterne fra driftsenhetene har drøftet kommunens utfordringer og tiltak og finner at de kan oppsummeres slik: Utfordringer Utvikle tilfredsstillende bo- og omsorgstilbud til eldre, funksjonshemmede og vanskeligstilte grupper. Føre en boligpolitikk som sørger for tilstrekkelig og variert privat boligmasse slik at flest mulig får dekket sitt boligbehov i det ordinære boligmarkedet. Legge til rette for bygging av tilrettelagte boliger og gode bomiljø. Vurdere organisering for bedre samordning, kvalitet og effektivitet i forh. til dagens spredte boligforvaltning. Utarbeide kommunale retningslinjer og rutinebeskrivelser for boligarbeidet. Tiltak Utnytte ledig/tilgjengelig kommunal boligmasse til formålet. Bygge nye/tilpassede boliger etter behov i sentrum. Markedsføre ledige og aktuelle tomteområder; «Lia» (idekonkurranse), Holderen og Storsvebakken boligfelt. Ferdigstille større tomter i grendene med muligheter for fellesareal og dyrehold. Opprette et bolig-/eiendomskontor. Legge oppgaven til bolig-/eiendomskontor. 14

22 Øke kunnskapen om boligbehovet i kommunen. Øke kunnskapen om de statlige virkemidlene og å utnytte disse bedre. Gjøre bedre og mer målrettet bruk av statligeog kommunale virkemidler Bruke bolig som et aktivt integrerings og rekrutteringstiltak. Tilrettelegge for økt boligbygging i privat regi. Tilrettelegge for at leietakere kan bli eiere av sin egen bolig. Gjennomføre en spørreundersøkelse om boligbehov på kommunens hjemmeside, ved oppslag og postenquête. Informasjon gjennom kommunens hjemmeside, postbrosjyre og åpne info- /temamøter med boligformidler og NAV. Kunnskapsbygging hos aktuelle saksbehandlere og boligformidler. Tilrettelegge attraktive tomteområder. Gi boliggaranti (bistand til leie eller kjøp) ved tilflytting eller tilsetting (avtaler med lokalt næringsliv). Inngå kjøpsklausul med private boligbyggere. God informasjon og aktuell bruk av offentlige virkemidler. Det er store variasjoner i befolkningens boligbehov. Noen har redusert funksjonsevne, noe som tilsier at det er behov for tilrettelagte boliger. Muligheten til å skaffe seg bolig til en overkommelig pris har avgjørende betydning for funksjonshemmede med begrensede inntektsmuligheter. Flere av de kommunale boligene tilfredsstiller ikke generelle krav til fysisk tilgjengelighet og livsløpsstandard. Utbedring av eksisterende boliger vil derfor være en viktig utfordring for å oppnå en boligmasse som dekker framtidas boligbehov. Moderne omsorgsboliger med universell utforming gir økte valgmuligheter til eldre og funksjonshemmede, og slike boliger bør etableres i kommunens sentrumsområde. Konsentrasjonen av boliger for mange ulike grupper med behov for kommunale tjenester kan lett få karakter av «ghettoer» eller få et institusjonspreg. På den andre siden kan det være uheldig å lokalisere omsorgsboliger utenfor ordinære boligområder med lang vei til servicetilbudene i kommunen, og det vil også bli vanskeligere å effektivisere drift av kommunale tjenester hvis boligene får en spredt lokalisering. Dersom kommunen skal få tilskudd gjennom Husbanken, stilles det krav til beliggenhet og at boligene ikke må få et institusjonspreg. Videre utfordringer er kommentarer fra Husbanken mht. at kommunen bør benytte mer bostøtte og at kommunen ikke evner å benytte tilskudd for boligutbedringer. Samtidig erfarer vi at mange av innbyggerne på 62 år pluss flytter ut av kommunen (leiligheter i Steinkjer). Årsaken til denne situasjonen er at kommunen har en skjev boligmasse i forhold til behovene, som eldre hus, hus med behov for rehabilitering o.l. 15

23 3.5 Sentrale begreper Begrep Universell utforming Tilgjengelighet Livsløpsstandard Omsorgsbolig Ordinære boliger og spesielt tilrettelagte boliger Trygdebolig Forklaring De fysiske omgivelsene (bygninger, uteområder og andre anlegg) utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke de samme løsningene i størst mulig grad og på en likestilt måte. Inkluderer mennesker med nedsatt bevegelse, syn, hørsel, forståelse, samt nedsatt toleranse for forurensing og allergifremkallende stoffer. Fysisk tilgjengelighet i bygninger, uteområder og andre anlegg slik at de kan brukes på like vilkår av en stor del av befolkningen. Lansert av Norges Handikapforbund i 1981 som en kvalitetsnorm for generelt gode boliger til bruk i alle livsperioder, også ved bruk av rullestol og andre hjelpemidler. Målet var at livsløpsboliger skulle bli den normale boligbyggingsstandard. Innført i 1994 i forbindelse med Husbankens nye lån og tilskuddsordning. Boligene skal utformes for å tilpasses eldre, funksjonshemmede o.a. med behov for pleie og omsorg; dvs. brukbar for orienterings og bevegelseshemmede, og fysisk tilrettelagt for mottak av heldøgns pleie og omsorg. Boligene skal utformes som selvstendige boliger, bofellesskap og bokollektiv, hvor de selvstendige boligene skal tilfredsstille Husbankens minstestandard og livsløpsstandard (nøktern standard og rimelige kostnader). Kommunens ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til husstander med behov for særlige tilpasninger eller til personer som selv ikke kan skaffe seg en hensiktsmessig bolig. Boligbehovene er varierende; ordinære boliger uten livsløpsstandard, boliger med livsløpsstandard i den ordinære boligmassen og boliger spesielt tilrettelagt ut over livsløpsstandard (omfatter f.eks. eldre, funksjonshemmede, personer med psykiske problemer og med sosiale og økonomiske problemer). Tradisjonelt for alders- og uførepensjonister bygd i en tid med etterspørsel fra beboere i grisgrendte strøk som ønsket bolig i kommunens sentra. Etterspørres i dag i langt mindre grad fordi eldre bor lengre heime i bedre tilrettelagt boliger, og boligene leies i større grad ut til andre grupper. 4. OM VERRAN KOMMUNE Verran er tradisjonelt både en landbruks- og industrikommune beliggende langs Trondheimsfjorden i Nord-Trøndelag. Verran grenser til Rissa og Åfjord i vest, Namdalseid i nordvest og til Steinkjer nord. I tillegg til et industrielt miljø, hvor ca. 50 % av befolkningen er sysselsatt, utgjør forretningsmessig tjenesteyting, herunder offentlig og privat service, den viktigste næringen. Dette påvirker og setter preg på bosettingen i kommunen. Folketallet pr er Kommunens areal er 601 km 2 med en kyststripe på ca. 80 km. Et betydelig antall av innbyggerne, ca. 30 % av den yrkesaktive befolkningen, pendler ut av kommunen for å arbeide. Både kommunens geografiske plassering med nærhet til et stort arbeidsmarked på Innherred og virkningen av utenlandsk arbeidskraft som har vært registrert bosatt i kommunen, gir denne størrelsen på antallet pendlere. 16

24 Når det gjelder en mer konkret presentasjon av Verransamfunnet, henvises det til kommuneplanens samfunnsdel som gir en beskrivelse av bl.a. topografi, grendesamfunnene, befolkningsutvikling og demografi. 4.1 Verdiskaping og næringsutvikling Nedleggelsen av den nesten hundreårige bergverksdriften i Malm (Fosdalens Bergverks AS) og omstillingen i det opprinnelige tresliperiet, senere CTMC-fabrikken i Follafoss (Södra Cell Folla AS/Mayr-Melnhof Karton AG), har over en periode medført nedgang i befolkningen. Trøndelag Forskning og Utvikling gjennomførte etter oppdrag fra verran kommune en analyse av hjørnestensbedriften Södra Cell Folla AS (TFoU-rapport 2006:1). Denne konkluderte med bedriftens store betydning for bosetting i Follafoss og kommunen som sådan. Imidlertid har Nord-Trøndelag fylkeskommunes vedtak (2012) om oppjustering av FV 17 (mellom Steinkjer og Namsos) og ny Fv 720 inn til Malm medført nye planer vedrørende arealbruk og tilrettelegging for mer industri i kommunen, primært med Tjuin som et regionalt industriområde. Dette vil kreve bevissthet bl.a. i arealplanleggingen, slik at en kan legge til rette for vekst og skape attraktive boområder i kommunen. Fortsatt optimisme i kommunens næringsliv gjør at en ser nye muligheter framover, og ny veg vil bidra positivt til denne utviklingen. I tillegg vil sentrumsutviklingen og videreutvikling av kommunens industriområder sannsynligvis medføre økt attraktivitet for kommunen. Videre har oppryddingen av bygninger og områder tidligere benyttet av Fosdalen Industrier AS og bergverket åpnet for utvikling av sentrumsnære boligområder. 4.2 Befolkningsutvikling Bergverket var fra 1950-tallet fram til utgangen av 1990-tallet den største arbeidsplassen i kommunen (ca. 700 ansatte på det meste). Videre har en kommunal registrering av utenlandsk (i første rekke polsk) arbeidskraft i industrien i perioden utgjort en betydelig andel av befolkningen. Nedenstående figur viser befolkningsutviklingen i kommunen jan 2000 jan 2005 Antall innbyggere jan 2006 jan 2007 jan 2008 jan 2009 jan 2010 jan 2011 jan 2012 jan 2013 Serie Økningen i innbyggertall i perioden skyldes registrering av utenlandsk arbeidskraft i verkstedindustrien. 17

25 En framskriving av antall innbyggere i kommunen vil ligge på ca i planperioden (jf. kommunens vedtatte økonomiplan ). 5. BOLIGSITUASJONEN I KOMMUNEN Spørsmål som er viktige å drøfte i lys av beskrivelsen av den eksisterende boligmassen er: Er det godt samsvar mellom dagens befolkning og boligmassen? Er dagens boligmasse velegnet til å møte behovene til den befolkningen en venter (eller ønsker) å ha i kommunen i nær framtid? Det er viktig å vurdere antall boliger opp mot den forventede befolkningsutviklingen i kommunen. Har det for eksempel vært nedgang i befolkning og en venter fortsatt nedgang, er det ikke sannsynlig at det er behov for å tilrettelegge for videre utbygging. Ventes det høy innflytting, er det sannsynlig at det er behov for et velutviklet leietilbud. Boligmassen bør også vurderes i forhold til befolkningen. Hvis boligmassen domineres av eneboliger kan det være vanskelig for unge (nye) husholdninger å finne velegnede boliger. Er det slik at mange eldre i kommunen bor usentralt i gamle eneboliger, kan det ha betydning for omsorgsboliger, eller for andre strategier for å tilrettelegge boliger og servicetilbud til denne gruppen. Flytting Flytting er ofte livsfasebestemt. Mange yngre husholdninger starter sin boligkarriere i leiemarkedet, men de fleste ønsker å eie egen bolig i løpet av livet. Boligkarriere (forenklet) Unges første etablering i leid bolig Nyetablering med familie, fast arbeid og selveid bolig Eventuelt reetablering etter samlivsbrudd Endring mot mindre bolig i 60 års alderen Kommunalt og privat leiemarked Muligheten for å kunne leie bolig i en kortere eller lengre periode er viktig for mange husholdninger. Dette gjelder både for husholdninger som ønsker leid bolig i en overgangsfase, og for de som etterspør leid bolig på en mer varig basis. Det er derfor relevant å inkludere beskrivelser av leiesektoren i en beskrivelse av befolkning og boforholdene i kommunen. Bolig og bomiljø i Verran I 2001 (landsomfattende boligundersøkelse) fantes det i underkant av 1200 ulike boliger i kommunen. De fleste innbyggerne bor i frittstående eneboliger eller våningshus i tilknytning til gårdsdrift. Kommunen mangler boliger for ungdom som er i ferd med å flytte fra hjemmet og etablere seg i en rimelig bolig. Etter endt grunnskole flytter de fleste fra kommunen i den perioden de utdanner seg. Dersom kommunen hadde boliger kunne flere bo i kommunen og pendle til utdanningsstedet. En slik mulighet kunne bidratt til å knytte de unge bedre til heimplassen og skape bolyst. 18

26 De fleste i aldersgruppen 67 år og eldre bor i frittstående eneboliger eller kårboliger i tilknytning til gårdsbruk. Dette utgjør ca. 600 boliger i Verran. 85 % av boligene bebodd av eldre over 67 er ikke tilgjengelig for rullestol. I bare 10 % av disse boligene kan personer med fysisk funksjonshemming forflytte seg mellom bad, soverom, stue og kjøkken i boligen. Mht. eieform og boligareal er bosituasjonen i kommunen god. Kommunen har 1188 private husholdninger hvorav nær 40 % er en- eller to-person husholdninger som bor i hus med 5 rom eller mer. 85 % av innbyggerne eier mens bare 15 % leier boligen. Konklusjonen er at de fleste, uavhengig av aldersgruppe, eier boligen de bor i. De fleste har også stort boareal. Derimot er svært få av boligene tilrettelagt for fysisk funksjonshemmede, noe som vil kreve tilpasning/utbedring av boligen når beboerne blir eldre og/eller får en funksjonshemming. En god boligdekning innebærer å legge til rette for tilstrekkelig boligforsyning gjennom nybygging og god utnyttelse av den eksisterende boligmassen. Sentralisering fører til lavere etterspørsel av boliger i perifere regioner. De som ønsker å etablere seg i slike områder kan ha vanskeligheter med å få kreditt fordi byggeprisene er høyere enn boligens panteverdi. De siste årene har det vært lite nybygging av eneboliger i kommunen. Husprisene i Verran har fra 2000 til 2006 steget med 225 %, noe som er mest i Nord- Trøndelag. Til sammenligning har prisene i Stjørdal steget med ca. 80 % i samme periode. Gjennomsnittlig m 2 -pris på omsatte boliger i 2006 var i Stjørdal nesten kr , mens den i Verran var litt over kr Nye boliger omsettes i Stjørdal fra kr pr m 2. Den høye prisstigningen på boliger i Verran må ses i sammenheng med arbeidsplassutviklingen og dermed også stor etterspørsel etter boliger. Sammen med en forventet folketallsøkning pga. tilflytting av utenlandsk arbeidskraft setter boligmarkedet i Verran under ytterligere press. Gapet mellom pris på nye og brukte boliger i Verran er fortsatt så stort at mange kvier seg for å investere i ny bolig, og det er usikkert om markedet er villig til å betale høy nok pris til at en unngår tap ved et eventuelt salg. I 2003 ble det bygd 25 omsorgsboliger i Verran, og de som flyttet inn frigjorde et tilsvarende antall boliger i markedet. Dette førte igjen til at Verran dette året relativt sett var den største tilflyttingskommunen i Nord-Trøndelag. På litt lengre sikt vil en omlegging av Fv 17/720 gjøre Verran mer attraktiv som bokommune for dagpendlere samtidig som dette også gir nye næringsetableringer og nye arbeidsplasser. Dette gir grunnlag for en fortsatt vekst i boligprisene, noe som gjør gapet mellom prisen på nye og brukte boliger mindre og som igjen gjør det sannsynlig at nybygging vil tilta. Med den positive utviklingen og den situasjonen Verran er inne i nå, er det både nødvendig og en mulighet å legge til rette for økt boligbygging. 5.1 Forventet boligbehov Den største utfordringen kommunen står overfor er å sikre årlig større tilflytting enn utflytting. Viktige tiltak i så måte er en positiv markedsføring av kommunen slik at unge flytter tilbake og etablerer seg, og at ulike aktører ønsker å etablere seg og drive næring i kommunen. Kommunen må legge til rette for nyetablerte bedrifter og skape utvikling av 19

27 eksisterende næringsliv. Viktige rammebetingelser som må oppfylles er god veiforbindelse med kommunene rundt, skape god kompetanse blant arbeidstakerne og et godt samarbeid med finansieringsinstanser for å sikre vekst og flere arbeidsplasser i næringslivet. Åpen omsorg ser behovet for flere korttids-/avlastningsplasser på sykeheimen, og mener at dette ville virket forebyggende slik at brukerne kunne vært lengre hjemme hvis ektefellen oftere fikk avlastningstilbud. Åpen omsorg ser også behovet for dagtilbud for hjemmeboende demente, noe som kommer som lovkrav i Årsaken er tidvis overbelegg på sykeheimen i forhold til avlastning og korttidsopphold. Boligene som selges har ofte en standard som krever omfattende restaureringsarbeid. Dette innebærer en utfordring mht. utlån. Kommunen har ved samfinansiering som regel 2. prioritets pant, og behov for utbedring av bolig gjør sikkerheten dårligere. Hvilke tiltak kan iverksettes for å utløse ny boligbygging? Verran har et relativt stort utvalg av rimelige boliger, noe som har sammenheng med lav kvadratmeterpris samtidig som en større andel av boligmassen er små boliger målt i m 2. I tillegg har mange av boligene mindre gode planløsninger og er lokalisert i trange byggefelt. Kommunen bør derfor legge til rette for nybygging av moderne, attraktive og dyrere boliger. Det peker seg ut to alternative retninger for å utvikle slik attraktivitet: En nostalgitrend om å bo på landet, men samtidig ikke alt for avsides. Det betyr store tomter som er regulert som småbruk slik at en kan ha dyr ved boligen. En urbanisert fortetting, dvs. mange tilbud på et lite område. Bredden i boligtilbudet I Verran peker området i Malm sentrum ved Fosdalskaia ("Lia") seg ut som et sted hvor det er mulig å tilby nye boliger med mange urbane attraktiviteter innebygd. Dette kan realiseres ved å ta i bruk hele det tilliggende området øst for dagens sentrum; tomtene etter sliglageret, oppredningsverket, kaien og tomten som Fodsdalen Industrier AS benyttet (Jf. Rambøll prosjektet). Området vil kunne tilby attraktive og moderne ett-plans boliger lokalisert i parklignende omgivelser med lite eller uten vedlikehold, snømåking o.l. Her tilbys flott fjordutsikt, kveldssol, området grenser til sjøen med båtplass og badeplass og ligger usjenert mht. innsyn, trafikk og støy. Naboene og resten av lokalbefolkningen utgjør et myldrende folkeliv i nærområdet. Området er lokalisert ved butikker, Verraparken og det offentlige tjenestetilbudet, og kort vei til fjorden og fjellet. Området er snøsikkert med gode muligheter for trimaktiviteter. På kort sikt er målgruppen for et slikt boligområde personer som ønsker å flytte fra sin enebolig og inn i et lettvintere husvære. Da alternativet for disse kan være å flytte til ny leilighet i Steinkjer, er det viktig å tilby disse egnede boliger i kommunen. På lengre sikt må det være et mål at flere av lederne i kommunens bedrifter og samfunnsliv og i den kommunale administrasjonen bor i kommunen. I dag bor et stort flertall av disse i andre kommuner. 5.2 Kommunalt disponerte boliger Verran kommune skal ha et antall boliger tilgjengelig for kortere leieforhold (inntil 2 år) og primært for prioriterte målgrupper (førstegangsetablerere, flyktninger o.a. som har 20

28 problemer med å skaffe bolig i det ordinære utleiemarkedet). Boligene skal ha en husleieøkning med 25 % pr år etter 2 år som stimulans til etablering i egen bolig. Enhet for samfunnsutvikling sin vurdering av den generelle bygningsmassen i kommunen viser at det er så å si ingen nye boliger som blir satt opp. Dette skyldes først og fremst de lave prisene som er på brukte boliger. Kostnadene på nye boliger vil være vesentlig høyere enn hva verdien på nye boliger blir etter ferdigstillelse. Det er også få omfattende rehabiliteringer, og årsaken er den samme som for nye boliger. Standarden på boliger generelt er middels til lav. Det er ikke usannsynlig at noen av disse problemene automatisk blir bedre ved en omleggelse av fylkesvegen, noe som vil bety at det blir mer attraktivt å bo i Verran kommune for de uten tilknytning (familie og arbeid) til kommunen, som igjen vil øke etterspørselen etter boliger og prisene vil stige. Kommunale boliger Trygdeboliger Ordinære boliger Omsorgsboliger Kommunalt leide private boliger Malm: Malm: Malm: Malm: Olavn 19: 4 Nersanna nr. 1: 1 Øra: 5 (4 boliger og en benyttet Hotellvn 2: 4 (2 i sokkel) til dagsenter) Olavn nr. 21: 4 Nersanna nr. 3: 1 Sandbakken (v/ Helsetunet): 7 Gammelvn 9 A: 1 Olavn nr. 23: 4 Nersanna nr. 5: 1 Gammelvn 20: 1 Alderspensjonatet nr. 24: Stor leilighet Nersanna nr. 7: 1 Bratreit bofellesskap: 8 Riksvn 2 A: 1 Alderspensjonatet nr. 35: Stor leilighet Alderspensjonatet 14 leiligheter Albinvn nr. 11: 1/bolig Øravn nr. 29 A (øverst): 1 Øravn nr. 29 B (venstre): 1 Øravn nr. 29 C (høyre): 1 Bratreit: Gml prestebolig Holderen: Prestebolig Nersanna: 15 Øravn 12: 1 Follafoss: Follafoss: Follafoss: Follafoss: Gammelvn: 8 Skolevn 4: Av de 14 leilighetene i alderspensjonatet benyttes nr. 13 til vaktrom, nr. 10 til studenter, nr. 25 av legekontoret og en leilighet står tom. Leiligheten i alderspensjonatet er ikke oppusset på flere år, noe som tilbakemeldes fra beboerne. Her er eldre kjøkkeninnredning, dårlig veggtapet, slitt golvbelegg mv. En opplever at flere søker omsorgsboliger i stedet for trygdebolig pga. nevnte dårlige standard. Kommunalt leide private boliger leies f.t. kun ut til flyktninger. Normal utleieperiode er 2 år. Verran kommunes egen bygningsmasse som er utleieboliger har en variabel standard. 21

29 Type bolig Omsorgsboliger Trygdeboliger Utleieboliger Standard God standard Middels til dårlig standard Middels til dårlig standard Status på boligstandard pr Leilighetene i alderspensjonatet er mindre attraktive grunnet dårlig standard og en eldre heis. Trygdeboligene både i Malm og Follafoss har også en dårlig standard. 5.3 Helse- og omsorgstjenesten Type tilrettelagt bolig Målgruppe Antall Verran helsetun Boform for heldøgns omsorg og pleie 32 (sykeheim) Omsorgsboliger Bratreit Boform for heldøgns omsorg og pleie for personer med demens 8 Alderspensjonat Ordinære boliger med oppfølging 16 Omsorgsboliger Samlokalisert med dag- og kveldsbemanning for personer med 9 Sandbakken psykiske lidelser Omsorgsboliger Øra Ordinære boliger med oppfølging: 4. 5 Bolig for dagtilbud: 1 Omsorgsboliger Ordinære boliger med oppfølging 15 Nersanna Omsorgsboliger Ordinære boliger med oppfølging 5 Follafoss Trygdeboliger Follafoss Ordinære boliger med oppfølging 8 Trygdeboliger Malm Ordinære boliger med oppfølging (4 av disse benyttes til andre 13 prioriterte målgrupper enn eldre). Totalt Tilrettelagte boliger i Verran kommune Tilrettelagte boliger Verran har en stor andel tilrettelagte boliger (trygdeboliger) for funksjonshemmede og eldre sammenlignet med nabokommunene, fylket og landet. Det vil være stabil utvikling i denne gruppen i årene framover. Med bakgrunn i dette vil det ikke være aktuelt å bygge flere omsorgsboliger eller sykeheimsplasser for eldre. Imidlertid har kommunen behov for avlastnings- og korttidsplasser. Omsorgsboliger Omsorgsboligene er spredt i sentrum av Malm og Follafoss. En spredt bygging av omsorgsboligene fører til dårligere samkjøring og fleksibilitet i bruken av bemanningsressursene. Samtidig har nærhet til servicefunksjoner og øvrige hjelpeapparat bidratt til at boligene i Malm og Follafoss sentrum fremstår som attraktive blant de som 22

30 søker bolig. Bemanningen må i perioder kunne økes for å sikre at beboerne kan bo i omsorgsboligene selv om deres helse forverres og omsorgsbehovet endres. Verran Leksvik Levanger Snåsa Verdal 11,6 11,3 6,7 6,5 6,1 Kommunalt disponerte omsorgsboliger pr 1000 innbyggere i 2012 (SSB Statistikkbanken) Konklusjon Ut fra dagens etterspørsel har kommunen ikke tilstrekkelig med utleieboliger, og det er pr i dag behov for minst 10 utleieboliger i tillegg. Et tidsbestemt vedtak om omleggelse av Fv 720 må medføre vurdering av nødvendige og fornuftige investeringer for kommunens del. Økt bosetting av bl.a. flyktninger vil bidra til at kommunen har behov for flere utleieboliger. 5.4 Vedlikehold av kommunale boliger Foruten manglende oppussing av leiligheter i alderspensjonatet, er det et betydelig etterslep i vedlikeholdsbehov i kommunale boliger. Dette vil bli iverksatt med bakgrunn i ulike krav om standard med tillegg av lovkrav overfor bestemte brukergrupper. 5.5 Tilrettelegging for boligbygging I dag har Verran kommune attraktive boligtomter i boligfelt, av varierende størrelse og til en meget rimelig pris. Gjeldende arealplan (vedtatt 2008) gir også gode muligheter for bygging av boliger i grendene (spredt utbygging). Kommunen har lite tilbud av nye boenheter (leiligheter) i tettstedene. Gjennom utvikling av ledige sentrumsarealer i Malm vil det kunne tilrettelegges for kombinerte bygg med forretninger og leiligheter. Slik tilrettelegging har i andre kommuner medført frigjøring av eneboliger og totalt sett økning i antall bosatte. Det forutsettes at utvikling av området skjer gjennom kommunal oversiktsregulering og at det deretter lyses ut utbyggingsavtaler som utbyggere kan by på. I utbyggingsavtalene vil det inngå både detaljplanlegging og infrastrukturbygging (veg, vatn, avløp mv.). Kommunen har ledige boligtomter i regulerte boligfelt både i Malm og Follafoss, og det er muligheter for spredt boligbebyggelse også i andre områder. I Storsvebakken boligfelt i Follafoss er det inntil 12 byggeklare tomter hvor kommunen er fester, og ytterligere 20 tomter er ferdig regulert og hvor det ikke foreligger festekontrakt. Festetomtene her har en festeavgift på kr. 1,00/m 2 årlig, hvilket er rimelig sammenlignet med tomter i nabokommunene. Kommunen har inntil 27 byggeklare selveiertomter i boligfeltet Holderen i Malm. Tomterefusjonen for tomtene er kr , som er oppgjør for opparbeidelse av tomtene. I tillegg kommer tilknytning til vatn og kloakk på kr Tomtene i Holderen koster i tillegg kr 8,00/m 2. I Lia, Malm (Nedre/øvre skogsveg) er det inntil 2 ledige tomter. Alle ovennevnte tomter har tilrettelagt veg, vann og avløp til tomtegrense eller vil få dette ved utbygging. 23

31 Ny arealplan legger til rette for både nye boligtomter i regulerte områder i tettstedene og en begrenset og sonevis spredt bebyggelse langs hovedveier i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Kommunale tomter Kommunen har to kommunale boligfelt; Holderen (Malm) og Storsvebakken (Follafoss). I holderen boligfelt er det 23 ledige tomter og 6 under salg. I Storsvebakken boligfelt er det 32 ledige tomter og ingen under salg (pr. februar 2014). Holderen boligfelt, Malm. 24

32 Storsvebakken boligfelt, Follafoss. Det er i tillegg til ovenstående innvilget byggestart for prosjektet «Lia Panorama», hvor 4 av 8 planlagte boliger er igangsatt mht. oppføring. Størrelsen på eneboligtomter I regulerte områder er tomtestørrelsen fastsatt. Ved spredt bebyggelse vil tomter inntil 2 daa være uproblematiske. Selv om større tomter fordrer dispensasjon vil heller ikke det innebære vanskeligheter mht. godkjenning. Ledige boligtomter i eksisterende boligfelt dekker behovet ennå i mange år. Det kan være aktuelt gjennom en omregulering ved å endre tomtenes størrelse og utforming å gjøre disse mer attraktive. 5.6 Privat boligmarked Det har hittil vært vanskelig å få private aktører i eller utenfor kommunen å engasjere seg i det private boligmarkedet. Dette er blitt opplevd som risikofylt fordi kommunen har hatt lav leie på sine utleieboliger, og de private aktørene har hatt vanskeligheter med å konkurrere med denne leieprisen. Dersom kommunen innfører like utleiepriser på egne boliger, kan trolig private aktører lettere etablere seg, samtidig som at private grunneiere som har ledige hus kan vurdere muligheten for utleie. Som et virkemiddel i denne sammenheng har kommunen tilrettelagt for boligetablering bl.a. ved å tilby lave tomte- og etableringskostnader. 25

33 6. UTVIKLINGSTREKK I BOLIGSITUASJONEN Boligpolitiske trender: Dagens situasjon og fremtidige vurderinger Økonomisk vanskeligstilte greier ikke å bli boende i egen bolig eller skaffe seg bolig på det åpne markedet - behov for finansiell bistand; finansiering eller refinansiering med startlån og oppfølging fra NAV- kontoret for å mestre situasjonen. Hovedtyngden i gruppen vanskeligstilte er eldre, enslige i aldersgruppen 67 år + som bor i eneboliger ikke tilrettelagt for funksjonshemmede, i trygdeboliger eller i omsorgsboliger. En kommunal kartlegging av boligmassen (våren 2009) viste et betydelig antall tomme og forfalne hus som oppleves som skjemmende for naboer og befolkningen generelt, samt at flere av disse boligene kan være direkte helsefarlige, ikke minst for barn som oppholder seg i nærheten eller i huset. Samtidig kan noen av boligene være en viktig ressurs for kommunen da disse er i en slik stand at de kan rehabiliteres til fullverdige boliger. Økning i gruppen økonomisk vanskeligstilte. Økning i antall personer i kategorien rus/psykiatri. Økt bosetting av flyktninger. Behov for boliger tilpasset yngre i etableringsfasen. 7. BOLIGSOSIALT ARBEID I løpet av 1990-årene ble det gjennomført store nasjonale reformer for å forbedre levekårene til utviklingshemmede, mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelmisbrukere. Hovedformålet med reformene har vært å bygge ned de store institusjonene til fordel for å framskaffe boliger og å legge til rette for individuelt tilpassede tjenester i den enkeltes nærmiljø. Reformene har uten tvil medført nye og store utfordringer for kommunene, og i de fleste kommuner er det innbyggere som av ulike årsaker har behov for bistand til å skaffe seg en bolig og/eller for å bli boende i den boligen de har. Den tilnærming og virkemiddelbruk som velges i kommunens arbeid for å øke enkeltindividets forutsetninger til selv å mestre sitt boforhold, må ta utgangspunkt i disse forholdene. Arbeidet vil derfor omfatte et bredt spekter av virkemidler og tiltak som med et samlebegrep kaller boligsosialt arbeid. Dette vil gjelde bruk av virkemidler, kunnskap og lovverk fra ulike sektorer og fagfelt for å bidra til å øke enkeltpersoners forutsetninger til selv å kunne etablere seg i en bolig og beholde den. Et vellykket boligsosialt arbeid krever en helhetlig tilnærming på tvers av organisatoriske grenser og forvaltningsnivå. Det boligsosiale arbeidet er omfattende og dekker alt fra kommunens innsats for å fremskaffe og tildele boliger, til enkelttiltak som kan øke den enkeltes forutsetninger for å mestre sin bo- og livssituasjon. Ikke minst er et planmessig godt boligsosialt arbeid god kommuneøkonomi. En uttømmende fremstilling av hva det vil si å mestre et boforhold er vanskelig å beskrive, og den enkeltes problemer med å mestre et boforhold har ofte mange og sammensatte årsaker. 26

34 Krav til mestring av et boforhold Overholde forpliktelser til (f.eks. til en utleier), både offentligrettslige og privatrettslige plikter. Forutsetter praktiske, sosiale og kulturelle ferdigheter: Utføre praktiske daglige gjøremål i selve boligen, som å få i seg nok mat, utføre nødvendig renhold. Kunne forholde seg til fellesskapet slik at ens handlinger ikke setter andres liv og helse i fare. Problemer med mestring av et boforhold Evner/forutsetninger Prioriteringer Kunnskap og erfaringer Motivasjon Forholde seg til naboer og nærmiljø på en god måte. Momenter som beskriver krav og problemer mht. å mestre et boforhold. 7.1 Boliger for vanskeligstilte Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for de som ikke klarer det selv (Jf. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen). Personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, men som på grunn av alder, funksjonshemming, økonomi eller andre årsaker ikke har mulighet til å skaffe seg eller bli boende i en bolig i et godt miljø, er vanskeligstilte på boligmarkedet. 7.2 Framtidige forutsetninger Innbyggernes bovilkår må settes inn i et folkehelseperspektiv. Viktige kvaliteter for å oppnå god folkehelse handler bl.a. om gode bovilkår, gode kommunale tjenester, arbeidsliv og opplevelses- og kulturtilbud. Universell utforming må også ha en fremtredende plass i en overordnet plan så vel som i boligpolitisk handlingsplan. Universell utforming skal legges til grunn for planlegging, byggesaksbehandling og opparbeiding av bygg og anlegg, inkludert adkomst og uteområder. Verran kommune tok i 2010 imot 12 enslige flyktninger, i hovedsak fra Eritrea. Videre vedtok kommunestyret at kommunen mottak av inntil 15 flyktninger i 2013, og vedtak i 2013 om bosetting av 10 flyktninger i perioden Boligbehovet er i første omgang forsøkt dekket gjennom en kombinasjon av kommunale boliger (1 stk) og private utleieboliger (6 stk) hvor flyktningene bor 2 og 2 sammen for å få til en tilstrekkelig god økonomi til husholdningen og best mulig utnyttelse av tilgjengelige boliger på kort sikt. Dette er en uheldig løsning, og videre tiltak bør legge til rette for at en unngår slike forhold. Det er helt klart et behov for ytterligere tilgang på boliger dersom det blir aktuelt med familiegjenforeninger for denne gruppen. Likeså er det behov for å stimulere det private utleiemarkedet slik at hybler, små leiligheter og sokkeletasjer kan benyttes til utleie for enkeltpersoner i denne målgruppen. 7.3 Vanskeligstilte grupper utfordringer og strategier Kommunale trygde- og omsorgsboliger er en begrenset ressurs som skal tildeles søkere etter behovsvurdering. Alle som får tildelt kommunal bolig får ordinær husleiekontrakt med husleielovens rettigheter og plikter. I noen tilfeller må boligbehovet løses med tilbud på første ledige kommunale bolig, selv om det ikke trenger å være riktig bolig for den aktuelle 27

35 boligsøker. Leietaker kan også få endret bolig- og tjenestebehov siden innflytting slik at det er nødvendig å vurdere annen type bolig og tjenesteinnhold. Slike avklaringer skal gjøres i nært samarbeid med bruker og eventuelt hjelpeverge. Utfordringene i Verran kommune er å ha et tilstrekkelig antall tilrettelagte boliger med omfattende tjenestetilbud for yngre personer, det være seg rus/psykiatri eller personer med psykisk utviklingshemming. Dagens bo- og tjenestetilbud er dårlig samordnet med påfølgende høye personellkostnader. Dette medfører både rekrutteringsvansker og arbeidsog miljømessige utfordringer. Personellet blir ofte gående alene på vakt, har liten variasjon i oppgavene og mangler sosialt fellesskap i arbeidstiden. Et bofellesskap med 4-5 leiligheter tilknyttet fellesarealer for brukere og med personalbase, vil være et nødvendig og viktig satsingsområde for fremtiden. En må samtidig sette sammen brukergruppene slik at de selv kan bygge relasjoner og felleskap etter eget behov. 7.4 Boligsosial kartlegging Kartleggingen av boligbehov blant vanskeligstilte på boligmarkedet gir kunnskap om hvem som er bostedsløse, hvem som har uegnete boforhold og hvem som står i fare for å miste boligen. Som bostedsløse regnes personer som er henvist til midlertidige boalternativer og personer som ikke har ordnet oppholdssted for kommende natt (hospits, campinghytter, døgnovernatting/institusjoner), som ikke har bosted ved utskrivelse, er i fengsel eller har midlertidig bosted hos slektninger. Forebygging av bostedsløshet kan skje ved fleksibel bruk av det totale virkemiddelapparatet som f.eks. individuell sikring av inntektsgrunnlag (økonomisk stønad/arbeidsinntekt), individuell oppfølging til å bli boende i egen bolig og/ eller oppnå egen bolig, bruk av statlige virkemidler samt oppfølging av leietakere med oppfølgingsbehov. Brukere i kontakt med NAV Verran med boligproblematikk 2013 Kategori Antall personer Er uten bolig per kontakttidspunkt 3 Har et leieforhold som står i fare for å opphøre 9 Har en bolig som er åpenbart uegnet 4 Har stort bistands- og oppfølgingsbehov som krever annen bolig, 3 eller særlig oppfølging for å kunne beholde nåværende bolig Har /har hatt eierforhold som står i fare for å opphøre 17 Ovenstående tabell viser faktiske tall som angår personer som har vært i kontakt med hjelpeapparatet (her finnes trolig mørketall). Det er en kjensgjerning at ikke alle blir fanget opp av hjelpeapparatet. Her ligger det store potensialer i samhandlingen mellom de forskjellige enheter og instanser som er i kontakt med de samme brukerne. Type problematikk fordeler seg mellom rus/psykiatri og sosiale vansker, men med en klar overvekt på sosiale vansker. I vår kommune er det et uforholdsmessig billig boligmarked. Dette gjør at personer med en allerede vanskelig økonomi velger å flytte hit av den grunn. Disse har sosiale nettverk som igjen tiltrekker seg flere i samme kategori. 28

36 Gjeldssaker 2013 År Oversendt Namsmannen Innvilget Avslag Under behandling Under behandling NAV Verran Namsmannen er den som behandler saker om fravikelse av fast eiendom. Namsmyndighetene har et særlig ansvar for å nå målsettingen om å redusere antallet begjæringer om fravikelser/utkastelser og faktiske fravikelser/utkastelser. I de siste årene har det kommet mange begjæringer om dette, men kun et fåtall har blitt kastet ut av sin bolig. Årsaken til dette er at gjeldsrådgiver i NAV Verran på et tidlig tidspunkt, i samhandling med bl.a. Namsmannen, har kommet inn i saken. Det har videre blitt tatt tak i det som er viktig og forslag til løsninger har blitt utarbeidet slik at gjennomføring av begjæring om fravikelse/utkastelse har blitt avverget. I sum vil storsamfunnet spare store midler ved at unngår å gjennomføre fravikelsen/utkastelsen. 8. BOLIGPOLITISKE MÅL OG TILTAK FOR PERIODEN 8.1 Hovedmål og tiltak Hovedmål Innbyggerne i Verran skal bo trygt og godt i alle livsfaser. Verransamfunnet skal framstå som en attraktiv kommune for alle befolkningsgrupper. Verran kommune skal sikre trygge og gode levekår og utviklingsmuligheter for sine innbyggere og sitt næringsliv gjennom kvalitet og samarbeid på alle plan. Tiltak Tilrettelegge for tilgang til helse- og livsfasetilpassede boliger i hele kommunen. Tilrettelegge for attraktive tomter og tilpassede boliger mht. alder og livsfaser. Videreføre og intensivere gode samarbeidsrutiner mellom kommunens driftsenheter og mellom kommunen og det lokale næringsliv. 8.2 Delmål og tiltak Delmål Personer som ønsker det kan bosette seg i kommunen og på den måten skape vekst i folketallet. At folk som bor i kommunen ikke flytter ut av kommunen pga. boligsituasjonen. Synliggjøre mulighetene i arealplanen mht. spredt boligbygging og bygging i større og mindre boligfelt, og for økt valgfrihet mht. størrelse på tomter og beliggenhet. Opprettholdelse av spredt bosetting hvor grendene opprettholdes, og tettstedet Malm utvikles som Tiltak Sikre tilgang på kommunale utleieboliger og tilrettelegge for privat boligbygging. Markedsføre store tomter i attraktive områder sentralt og i grendene. Sette fokus på dette ved kommende revisjon av kommuneplanens arealdel. Tilrettelegge for private boligbyggere i grendene og i sentrum; Sanna og «Lia». 29

37 kommunesenter. Mål om tilrettelegging for styrking av sentrum (jf. Strategisk utviklingsanalyse og Rambøll- prosjektet). Unge i etableringsfasen kan velge i et bredere spekter av boliger. Et generelt bredere boligtilbud i kommunen i form av flere leiligheter. Økt tilgang på leieboliger til enkelte målgrupper. Eldre som ikke lenger kan ta ansvar for eget liv og helse får reelle valgmuligheter i forhold til ønske om tjenester i egen bolig eller institusjon. Det er en menneskerett å få bo lengst mulig i egen bolig, samtidig som behovet for sykehjemsplasser ikke reduseres. Organisering av boligoppgavene på en publikumsvennlig og effektiv måte. Øke kunnskapen om og benytte statlige virkemidler aktivt. Etablere ungboprosjekt med fokus på tilrettelegging for aktuelle boliger som start på «boligtrappa». Både renovering av eldre boliger og nybygg skal i større grad tilrettelegges i form av leiligheter. Tilrettelegge for tilgang på gjennomgangsboliger for prioriterte grupper; flyktninger, unge i etableringsfasen. Tilpasse boliger slik at eldre som ønsker det kan bo og fungere i egen bolig. Samle dagens spredte boligforvaltning til ett bolig-/eiendomskontor (boligformidler). Informasjon gjennom kommunens hjemmeside, brosjyre og åpne info- /temamøter. 8.3 Prioriterte mål og tiltak Prioriterte mål Med utgangspunkt i befolkningsframskrivingen, kartlegge hvilke boliger kommunes innbyggere trenger og hvordan de ønsker å bo i dag og framover. Utrede behovet for små og mellomstore leiligheter/hus som kan være aktuelle for personer/husstander registrert i kategorien økonomisk vanskeligstilte. Etablere et nært samarbeid med Husbanken i forhold til boliger til unge og gruppen vanskeligstilte. Omdefinere en del av kommunens boligmasse til boliger for rus-/psykiatrigruppen, en gruppe som ofte utløser et omfattende boligbehov (bolig, tilsyn, behandling mm.). Stimulere til økt boligbygging ved å legge til rette for større tomter; sammenslåing av tomter. Stimulere til utvikling av nye sentrumsnære boligområder. Tiltak Gjennomføre en spørreundersøkelse mht. fremtidige boligbehov; boligtype, -størrelse, beliggenhet o.a. Gjennomføre et prosjekt med kartlegging av antallet «økonomisk vanskeligstilte», sende ut et behov for boliger på anbud til private boligbyggere og etablere samarbeid med Husbanken. Gjennomføre en kartlegging av aktuell kommunal boligmasse og tilpasse og prioritere disse for personer innenfor rus- /psykiatrigruppen. Foreta en revidering av kommunens reglement mht. tomtestørrelser; oppgradere reguleringsplanene for nåværende og fremtidige kommunale byggefelt. Gjennomføre reguleringsplaner og beskrive aktuelle sentrumsnære boliger i kommuneplanens arealdel; Sanna og «Lia». 30

38 Vurdere tiltak som kan iverksettes for å stimulere til utbedring av kommunale boliger og en bedre tilrettelegging for hjemmebaserte tjenester. Forvalte Husbankens bostøtteordninger slik at alle som har et rettmessig krav på bostøtte tildeles dette. Vurdere kommunens rolle i utvikling av gode bomiljøer; bomiljøtiltak og tiltak som ivaretar estetiske hensyn ved utbygginger. Gjennomføre en kartlegging av kommunens boligmasse med prioritering av bygningsmessige utbedringer. Videreføre kompetanseutvikling hos aktuelle saksbehandlere for Husbankens bostøtteordninger. Gjennomføre et prosjekt sammen med private boligbyggere og konsulenter/arkitekter for å synliggjøre bomiljøtiltak i aktuelle utbyggingsområder. Et politisk vedtak på ovenstående tiltak vil måtte medføre konkrete avsettinger i kommunens budsjett og økonomiplan, herunder med konkrete tidsrammer. 8.4 Vanskeligstilte Kommunens hovedmål for vanskeligstilte Framskaffe, omdefinere, rehabilitere og finansiere tilrettelagte boliger. Gi tilstrekkelig hjelp og oppfølging. Komme i posisjon til å hjelpe de som ikke har kontakt med hjelpeapparatet i dag. Eneboliger Det er mange private eneboliger i kommunen som ikke er tilrettelagt for funksjonshemmede, samtidig som de fleste av innbyggerne er eldre med behov for tilrettelagt bolig i nær framtid. Flere i disse gruppene ser en løsning ved å flytte til omsorgsbolig eller søke sykeheimsplass. Ved hjelp av enkle fysiske endringer kan eksisterende bolig tilrettelegges slik at bruker kan bli boende lengre i eget hjem framfor behov for institusjonsplass. Skal eldre bo hjemme lengst mulig, må det i tillegg gis tjenester i et omfang som gjør at beboerne får en trygg, helhetlig og forsvarlig tjeneste i heimen ut fra individuelle behov. Enkelte tiltak må ikke videreføres i eksisterende omsorgsboliger. Nye boliger tilpasses beboernes behov for større boareal, og utearealet tilrettelegges ut fra individuelt behov med nærhet til friområder som skog og utmark skjermet fra naboer og ferdsel på offentlig vei. Kommunen anbefaler at boligene bygges som et tun, og bemanningen benyttes fleksibelt mellom beboerne. Et alternativ er å kjøpe et småbruk som restaureres og tilrettelegges, eller at det bygges nytt. Bofellesskapet etableres som borettslag og eies av private eller av beboerne selv. Noen av disse beboerne kan selv kjøpe eller bygge egen bolig. De eldre boligene i kommunen bør tilpasses både innen eldreomsorg og ikke minst for yngre som får en funksjonsnedsettelse. Det er vanskelig å anslå hvor stort dette behovet er, men i løpet av det siste året har 6 personer hatt behov for å utbedre boligen sin. Foruten tilgjengelighet og inngangsparti er bad og soverom på samme plan som oppholdsrom mest nødvendig mht. tilpasning. 31

39 Kartlegging innen helse og omsorgstjenesten Kartleggingen viser at yngre brukere innenfor psykiatri bor i fire kommunale boliger, hvor minst to i denne gruppen burde ha bemanningsbase i umiddelbar nærhet til omsorgsboligene på Sandbakken. Videre er det innen helse og omsorg felles brukere med NAV og hvor behovet for boliger er større i dag enn noen gang tidligere. Her framkommer en skepsis blant både brukere og ansatte om å blande eldreomsorg/yngre funksjonshemmede og rus/psykiatri. Det er 4-5 nye brukere som flytter for seg selv i løpet av ett til fem år. Det er nødvendig å samlokalisere disse boligene for både å benytte personellet mest mulig fleksibelt og skape gode arbeidsvilkår. Trygdeboliger med oppfølging Kommunen har god tilgang til trygdeboliger. Det hender at det står søkere på venteliste for bolig i Follafoss, men i Malm har det over tid stått tomme trygdeleiligheter. Behovet for tilrettelagte boenheter for personer med demens, og som ikke lenger kan bo hjemme, er prekært. Kommunen trenger 4-5 slike boenheter (Jf. lovkrav i 2015 vedr. dagtilbud). Tilgjengelighet Verran er en langstrakt kommune med legekontor og andre offentlige tjenester samlet i tettstedet Malm (nord i kommunen). På Verrastranda og i Verrabotn er mange boliger brukt til fritidsboliger, og innbyggerne i sørdelen er avhengig av bil for å komme til sentrum. Eldre innbyggere har ikke denne muligheten og er avhengig av offentlig buss som går hver morgen og returnerer utpå ettermiddagen. De fleste eneboligene i tettstedene ligger oftest et stykke fra sentrum hvor tjenestene er lokalisert. Det er ofte problematisk for eldre å oppsøke butikk og offentlige kontorer, og manglende tilgjengelighet kan derfor være en begrensning for at eldre kan bo heime. Transporttjeneste for eldre og funksjonshemmede Personer som har varig funksjonshemming av slik art at de ikke uten vesentlig vanskeligheter kan bruke ordinære kollektive transportmidler, kan godkjennes som brukere. Høy alder og avsides bosted er ikke relevante kriterier mht. tildeling av transportkort. Med bakgrunn i kommunens topografi og type eneboliger (ikke livsløsstandard) er spesielt eldre brukere forhindret fra å delta i aktiviteter og være selvhjulpne i forhold til å komme seg til og fra. Boliger til økonomisk vanskeligstilte og personer som bor i midlertidig bolig "Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for den som ikke klarer det selv (Jf. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsetaten). Ansvaret for å ha en tilfredsstillende bolig ligger i utgangspunktet hos den enkelte. For personer som ikke klarer å ivareta sine interesser på boligmarkedet, enten dette skyldes økonomiske, sosiale, helsemessige eller mer sammensatte forhold, har også kommunen et ansvar for å sikre en tilfredsstillende bolig. Plikten er en naturalytelse og ikke en pengeytelse, slik at NAV rent faktisk må finne midlertidig husvære. NAV sin plikt gjelder bare midlertidig husvære for personer og familier i akutte nødssituasjoner. 32

40 Tjenestemottakere som ikke har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet har krav på midlertidig botilbud. Årsaken til behovet og om situasjonen har vart over tid, er uten betydning for retten til tjenesten. Tjenestemottakere som bor hos venner, bekjente eller familie kan også ha krav på midlertidig botilbud. Det stilles ikke krav om at tjenestemottaker først må ha forsøkt å finne et botilbud selv. Det midlertidige botilbudet som benyttes må være kvalitetsmessig forsvarlig ut fra den enkelte tjenestemottakers behov. Tjenestemottaker skal sikres en selvstendig tilværelse med mulighet til å opprettholde relasjoner og sosialt nettverk, delta i alminnelige daglige aktiviteter og kunne være i eller forsøke å finne seg arbeid. NAV-kontoret må vurdere om det midlertidige botilbudet er egnet til å ivareta disse behovene. Dagens løsning tilfredsstiller ikke kravet. Kommunen må ha en bolig/hybelleilighet stående tilgjengelig 24 t/døgn med de krav som stilles. Det midlertidige botilbudet må ha en forsvarlig standard. Det skal normalt være god tilgang til bad og toalett og mulighet for matlaging og vask av tøy. Tjenestemottaker skal ha rett til privatliv og kunne motta besøk. Hvis tjenestemottaker er utestengt fra å benytte egen enhet eller eget rom store deler av døgnet, fyller ikke tilbudet kravene som stilles til midlertidig botilbud. NAV-kontoret må sikre at det midlertidige botilbudet som benyttes er forsvarlig. Hvis kontoret finner det hensiktsmessig, bør det inngås kvalitetsavtaler med leverandører av midlertidige botilbud. NAV-kontoret må sikre at det midlertidige botilbudet i seg selv og for den enkelte er forsvarlig også der kontoret benytter et tilbud i en annen kommune. Akuttsituasjoner I løpet av det siste året har Verran kommune hatt tre situasjoner hvor personer, etter en akuttsituasjon, står helt uten bolig og har hatt behov for midlertidige løsninger. I slike tilfeller kan motellet benyttes, samt utleie i andre kommuner. Sannsynligvis finnes det en del mennesker med sammensatt problematikk, som bor under uverdige boforhold, og har behov for tilsyn og tilrettelagte boforhold. Det kan være tilfeldigheter som gjør at kommunen/ hjelpeapparatet avdekker slike forhold og kan komme i posisjon til å hjelpe denne gruppen. Det er en økende tendens til at flere med eide boliger i kommunen kommer i situasjoner hvor de av ulike årsaker ikke kan holde boligen i en slik stand som unngår at dette kan medføre sykdomsfare for seg selv, men også vesentlig ulempe for andre beboere i nærområdet. Rutiner ved krisesituasjoner I de tilfeller hvor noen står i fare for å miste boligen av økonomiske årsaker, vil en se på muligheter for å bistå med økonomisk råd og veiledning, ev. økonomisk støtte. Det kan imidlertid være andre forhold enn økonomiske som er bakgrunn for at den enkelte har kommet i en vanskelig situasjon mht. og ikke kunne bo i boligen. Plan- og bygningslovens 89 sier noe om at eier skal sørge for at byggverk og installasjoner som omfattes av denne loven holdes i en slik stand at fare eller vesentlig ulempe ikke oppstår for person eller eiendom, og slik at det ikke virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene. Planog bygningsmyndighetene kan gi de pålegg som finnes nødvendige for å forebygge eller få brakt i orden forhold som rammes av denne bestemmelsen. Dette kan innebære at det blir ilagt bruksforbud til boligformål inntil utbedringene er gjennomført. Videre kan det medføre 33

41 at den enkelte har behov for midlertidige boløsninger, samt et økonomisk hjelpebehov for å kunne ivareta de pålegg som har kommet. 8.5 Kommunale utleieboliger Kommunen har f.t. 9 utleieboliger: Nersanna (4 boliger), Øravegen 29 (2 leiligheter), Albinvegen 11 (1 bolig), Arne Granhus v 1B (1 bolig) og gamle prestebolig på Bratreit (tidligere barnehage som planlegges renovert til familiebolig). I tillegg har kommunen en bolig i Holderen som er øremerket utleie til sognepresten. Kommunen eier også "Laboratoriet" (tidligere en del av bygningsmassen etter bergverket), som på sikt kan være aktuelt å tilrettelegge for utleieleiligheter. 1.etg. i alderspensjonatet kan være aktuell for omgjøring til andre kommunale formål, som f.eks. kontorer (helse) o.a. I forhold til lovens krav om akuttleiligheter (jf. ovenfor under Akuttsituasjoner), planlegges en av leilighetene i Øravegen 29 til dette formålet. Ved ytterligere behov vil det være mulig å benytte rom i motellet (Malm) og eventuelt på alderspensjonatet. 8.6 Flyktninger Kommunen har politisk vedtatt å prioritere flyktninger mht. boligbehov og å foreta endring av reguleringsplan for sentrum for bosetting av flyktninger. Kommunale utleieboliger Nersanna 3 Nersanna 5 Øravegen 29 Albinvegen 11 Arne Granhus veg 1B Private utleieboliger Hotellvegen 2 (4 leiligheter), Gammelvegen 9A (2 leiligheter) Gammelvegen 20(2 leiligheter) Riksvegen 2 (2 leiligheter) Øravegen 12 (2 leiligheter) Utleieboliger til flyktninger i Malm pr. januar Det vises til kommunens flyktningplan som beskriver kommunen plikt mht. å sørge for egnede boliger for bosetting av flyktninger. Det er et mål i kvalifiseringen av flyktningene at de skaffer seg egne boliger når økonomisk evne tilsier det. Normal utleieperiode 3 år, og som hovedregel gis kun ett boligtilbud. Boligbehovet kan spenne over større familieboliger til mindre leiligheter for enslige. Dette kan medføre behov for kommunale leiligheter av middels standard i ulike størrelser og i ulike boligområder. Det vil også være mulighet for å kunne henvende seg til det private boligmarkedet ved behov. God informasjon om norske boforhold må gis. Klima Eiendom ANS eier eiendommen "Samhold" (Gnr. 5, Bnr. 16). Huset har tidligere vært butikk (filial for Samvirkelaget), og prosjektet innebærer en restaurering av huset og tilrettelegging for 4 leiligheter; 3 stk i første og 1 stk i andre etasje. For finansiering forutsettes det en intensjonsavtale mellom utbygger og kommunen, hvor kommunen får første prioritet mht. sitt behov for leie av leiligheter, primært for denne gruppen innbyggere, i det tidsrom for nedbetaling av grunnlån som blir gitt av Husbanken (jf. finansiering gjennom Husbanken). Leilighetene kan benyttes av andre målgrupper eller i kombinasjon 34

42 mht. flere målgrupper. Prosjektet fyller to viktige målsettinger; både å dekke behovet for bosetting av flyktninger i kommunen og en ivaretakelse av eksisterende boligmasse. 8.7 Særomsorg Kommunestyret vedtok i 2012 et videre arbeid med organisering av tjenester som gis til ressurskrevende brukere. Med slike brukere menes personer under 67 år som mottar omfattende helse- og omsorgstjenester fra kommunen, fysisk og psykisk utviklingshemmede, rusmiddelmisbrukere og psykiatriske pasienter. Det stilles ikke krav til en diagnose for at tilskuddet skal utløses, men at kommunen fatter enkeltvedtak på den tjenesten som skal gis til brukeren. Tjenestene kommer ofte under begrepet "den kommunale særomsorgen". F.t. defineres fem personer i kommunen under ressurskrevende tjenester, men framskrevne tall viser at behovet vil bli større. Flere av brukerne er kjent for kommunen fra de var barn og kommunen har forberedt og tilpasset tjenesten gradvis i forhold til brukers alder, behov, sykdomsbilde mv. Selv om brukerne tidvis flytter inn eller ut av kommunen, er hovedbildet at brukerne er bofaste i voksen alder. I tillegg til de som er født og oppvokst i kommunen, er det noe tilflytting av brukere som også har omfattende tjenestebehov. Kommunens spredte bebyggelse og avstander mellom brukernes bosted og hvor de får sine tjenester, vanskeliggjør oppbygging av tjenestene og stabilitet og kompetanse i tjenestetilbudet. Samtidig er det relativt små fagmiljø som gir sårbare løsninger ved at ansatte i enkelte tiltak går i 1:1 og 2:1 bemanning. Brukerne bor i ulike boformer, som selveide eneboliger, kommunale omsorgsboliger og i foreldrehjemmet. I tillegg kjøper kommunen tjenester av eksterne aktører. Det kommunale tjenestetilbud til denne brukergruppen kan omfatte, oppfølging i bolig, veiledning, bistand i aktivitetstilbud, tilsyn kveld og natt, avlastningstilbud mv. Hovedregelen er at kommunen har plikt til å yte nødvendige tjenester der tjenestemottakeren ønsker å bo, men foreligger det i enkelttilfeller særlige forhold, kan det kan gjøres unntak fra denne hovedregelen. Slike særlige grunner kan være at det vil medføre store praktiske problemer for kommunen å yte de tjenestene tjenestemottakeren ønsker, eller at tjenestetilbudet blir uforholdsmessig ressurskrevende. Kommunen har slik ikke en absolutt plikt til å gi tjenestemottakerne full frihet til å velge mellom å få tjenester i en omsorgsbolig, i en institusjon eller som hjemmetjeneste, uavhengig av kommunens ressursmessige muligheter for å yte de nødvendige tjenester. Hovedregelen er at kommunen forpliktes til å treffe effektive og hensiktsmessige tiltak for at mennesker med nedsatt funksjonsevne lettere skal kunne anvende seg av retten til å velge bosted fullt ut. I vurderingen av det totale tjenestetilbudet til denne brukergruppen, er kravet til faglighet og beboernes privatliv viktige forhold som må hensyntas, uavhengig av hvilket botilbud den enkelte har, og hvor boligene er lokalisert geografisk. Den totale organiseringen i forhold til brukers bosted og organiseringen av dag - og aktivitetstilbudet og tilbudet som gis til brukergruppen, fordrer resurskrevende løsninger og ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet. Videre er det svært utfordrende å bygge opp lokale tilbud til ressurskrevende brukere; utagerende, voldelig eller selvdestruktiv atferd krever spesifikke tiltak som igjen krever kompetanse og erfaring i personalgruppen. Jo mindre fagmiljø, desto større blir utfordringen mht. rekruttering og stabilitet i personalgruppen, og betydelig 35

43 gjennomtrekk i personalgruppen medfører bl.a. at kontinuitet og kjennskap til målrettet miljøterapeutisk arbeid forsvinner, herunder krav til formell kompetanse innenfor bruk av tvang. En samlokalisering av private og kommunalt eide boenheter innenfor et mindre geografisk område vil kunne gi flere fordeler og uten at dette er i strid med statlige målsettinger (institusjonalisering). I slike tilfeller vil brukerne fortsatt ha egne boenheter, og tjenestene skal fortsatt leveres i den enkeltes hjem. Mht. personalet vil en samlokalisering av enkelte brukere gi større mulighet for å etablere et fagmiljø hvor en kan bistå hverandre og finne fellesløsninger hvor disse er hensiktsmessig. Fordi dagens dag- og aktivitetstilbud fremstår som noe segregert og fellesskapet blir lite unyttet, peker utredningen videre på at kommunen bør vurdere en forbedring av disse tilbudene. Pga. at kommunen har ledig tomteareal er en i en særstilling i forhold til å kunne gi brukerne anledning til å bygge egne boliger. Utfordringene mht. en utvikling hvor brukere ønsker å bygge eller kjøpe egen bolig, er helt konkret i forhold til det kommunale tjenestetilbudet i brukernes boliger. Bl.a. bør det opprettes egne personalbaser i brukers bolig, noe som kan gi utfordringer i forhold til tiltak, bl.a. i tilfeller hvor det må anvendes tvang (jf. lov), og hvor det stilles krav om flere ansatte til stede. Slike situasjoner er uforutsigbare og kan medføre tiltak med døgnvis 2:1 bemanning. Både faglige- og arbeidsmessige forhold gir klare argumenter for at kommunen bør etablere et "samordnet botilbud" til enkelte av brukerne innenfor dagens brukergruppe (definert som ressurskrevende brukere i utredningen, med eller uten tilskudd fra staten). Botilbudet bør bestå av fysisk adskilte boenheter (leiligheter) med nærhet til bemanningsbase., og boligene kan eies av bruker selv eller av kommunen. Faglige vurderinger mht. brukere som gis tilbud om et "samordnet botilbud" er svært viktige, herunder alder, diagnose mv. I tillegg må kommunen vurdere framtidige boligbehov for aktuelle brukere. Et nytt botilbud skal ikke bryte med lovens intensjoner og den enkelte brukers krav til selvstendighet. Å etablere et nytt tjenestetilbud til denne gruppen er et omfattende arbeid og som krever stor brukermedvirkning, samhandling med pårørende og med spesialisthelsetjenesten. Tiltakene må så langt som mulig bygge på frivillighet. Anbefalte løsninger ift. nytt botilbud Øra En etablering av et nytt botilbud for denne gruppen på Øra vurderes ut fra bl.a.: Beliggenhet Ressurser til istandsetting av bygningen ut fra lovpålagte standarder, herunder hensiktsmessige fysiske brukerløsninger Individuelle brukerbehov Dagens boliger kan benyttes til formålet og er i tråd med de faglige anbefalinger. Brukerne vil her få selvstendige boenheter. Av totalt fem boenheter kan den ene benyttes til personalbase. Boligene har bra standard og beliggenheten er god (sentral), men alternativets utfordringer er begrensede parkeringsmuligheter. Med dette alternativet må dagens leiere få et annet botilbud. 36

44 Nybygging Alternativet innebærer bygging av nye boliger på kommunalt areal (som kommunen har tilgjengelig) og hvor kommunen eller den enkelte bruker er eier. Nybyggalternativet vurderes ut fra samme kriterier som ovenstående alternativ. Dette vil gi leiligheter med nærhet til bemanningsbase, men ingen fellesarealer for brukerne. Fordelen med nybygging er at brukerne og pårørende gis en større grad av medvirkning i prosessen mht. utforming mv. I tillegg gis det bedre muligheter mht. å finne egnet beliggenhet; i nærhet til natur o.a. Fase 2 Arbeidets neste fase må ha fokus på boligenes beliggenhet, innholdet og organiseringen av dag- og aktivitetstilbudet og faglig vurdering i forhold til hvilke brukere som eventuelt kan nyttiggjøre seg av et nytt botilbud, både i dag og mht. framtidige behov. Det er etablert en arbeidsgruppe bestående av fagpersonell og driftsleder på Åpen omsorg, arbeidstakerorganisasjoner og hovedverneombud som skal vurdere beliggenhet, nybygg eller mulighet for utbedring av eksisterende boligmasse, og skal komme med sin anbefaling i løpet av

45 9. OPPSUMMERING AV DE VIKTIGSTE MÅL OG STRATEGIER FOR PERIODEN Tiltak Tiltakets navn Mål Tiltak Fremdriftsplan Økonomi Ansvar nr. 1. Etablere boligkontor/ eiendomskontor Utvikle en effektiv og helhetlig boligforvaltning i kommunen. Samordne tildelingen av alle utleieenheter i kommunen. Etablere boligtildelingsnemnd Påslag på renten på Startlån på 0,25 % til administrering av Husbankens virkemidler. Rådmannen Boligfaglig kompetanseutvikling og råd og veiledning. Midler fra boligfondet. Best mulig utnyttelse av statlige virkemidler. Samordne daglig drift og vedlikehold på utleieboliger. Ha ansvar for husleiekontrakter og innkreving av husleie og utarbeide felles skjemaer, kontrakter, kriterier for utleie, mm. 38

46 Tiltak Tiltakets Mål Tiltak Fremdriftsplan Økonomi Ansvar nr. navn 2. Boligutvikling Bidra til tilstrekkelig og variert boligproduksjon tilpasset de ulike Samarbeid med private aktører. Planperioden Avklares i budsjettet Enhet samfunnsutvikling boligbehov. Tilrettelegge for spredt bosetting hvor grendene opprettholdes, og tettstedet Malm utvikles som kommunesenter. Øke kunnskapen om og benytte statlige virkemidler aktivt. Vurdere tiltak som bedrer tilgjengelighet til kommunens boligmasse. Høyning av boligstandarden og tilrettelegging for hjemmebasert omsorg, bl.a. ved booppfølging. Foreta kontinuerlig kartlegging/oversikt over endringer i kommunens boligbehov. Vurdere tiltak for å stimulere til utbedring av private kommunale boliger. 39

47 Tiltak Tiltakets navn Mål Tiltak Fremdriftsplan Økonomi Ansvar nr. 3. Økt tilflytting - forhindre fraflytting Tilrettelegge for bosetting i kommunen og bidra til 0,5 % vekst i folketallet; for aldersgruppen år en vekst på 5 %. Stimulere til boligbygging gjennom tilrettelegging av større tomter; kjøp/ sammenslåing av tomter. Planperioden Avklares i budsjettet Enhet samfunnsutvikling Øke kommunens attraktivitet. Tilrettelegge for ivaretakelse av fraflyttede og misligholdte boliger. Gi startpakke for nyetablering. Tilrettelegge for unge i etableringsfasen kan velge i et bredere boligspekter Tilrettelegge for et generelt bredere boligtilbud i kommunen. Tilrettelegge for økt tilgang på leieboliger til enkelte målgrupper, f.eks. utenlandske arbeidere. Vurdere kommunens rolle i utvikling av gode bomiljøer; bomiljøtiltak som estetikk mm. Med utgangspunkt i befolkningsframskriving, kartlegge hvilke boliger kommunes innbyggere har behov for i dag og framover, og hvordan vil de bo. 40

48 Tiltak Tiltakets navn Mål Tiltak Fremdriftsplan Økonomi Ansvar nr. 4. Tilrettelegging for økt boligbygging Utøve en aktiv boligpolitikk slik at tilflyttere får tilgang til boenheter og tilrettelegging for bygging av egen bolig. Regulere attraktive området til boligformål i kommuneplanens arealdel Løpende og i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel. Avklares i budsjettet Rådmannen Enhet samfunnsutvikling Boligkontoret Regulere "Sliglageret" på Malm til boligformål. Næringsavdelingen Tilrettelegge for bygging på egen eiendom/"heimjorda". Markedsføre aktuelle boliger og boligtomter på kommunens hjemmeside o.a. Samhandle med aktuelle private utbyggere; boligbyggerlag, privatpersoner mv. Videreføre kommunens tilskuddsordning for bygging av nye boliger. 41

49 Tiltak Tiltakets navn Mål Tiltak Fremdriftsplan Økonomi Ansvar nr. 5. Kommunale utleieboliger Ha en tilstrekkelig stor og variert kommunal boligmasse til innbyggere som grunnet økonomi eller andre årsaker ikke klarer å skaffe seg bolig på det private eieog leiemarked. Tilpassing av kommunale utleieboliger. Planperioden Innenfor boligfondets rammer. Renovering og vedlikehold av kommunens utleieboliger for å tilfredsstille krav til god standard og universell utforming. Omdefinere en del av kommunens boligmasse til rus- og psykiatrigruppen (som ofte utløser omfattende boligbehov; bolig, tilsyn, behandling mm.). Ev. salgsgevinst tilføres boligfondet. Enhet samfunnsutvikling. Vurdere salg av kommunale boliger. Kartlegge og oppgradere kommunal boligmasse til en god standard egnet for formålet. Vurdere den kommunale boligmassen mht. ombygging/endret disponering, salg, kjøp eller nybygging. 42

50 Tiltak Tiltakets navn Mål Tiltak Fremdriftsplan Økonomi Ansvar nr. 6. Boliger for vanskeligstilte 100 % dekning av boligbehovene for gruppen slik at de som ikke klarer seg selv i egen bolig får tilstrekkelig bistand til å mestre dagliglivet og bli boende i egen bolig. Da behovet til enhver tid er noe uklart, må dette til enhver tid definere behovet for oppfølging av tiltak. Aktiv bruk av startlån og andre stimuleringstiltak. Planperioden Årlig i forb. med økonomiplanarbeidet. Avklares i budsjettet Boligkontoret Helse- og omsorg NAV Botrening/praktisk bistand. Økonomisk rådgivning og bistand, ev. refinansiering gjennom bruk av Husbankens virkemidler. Utbedring og tilpasning av bolig. Utrede behovet for små og mellomstore leiligheter/hus aktuelle for ungdom, personer og husstander i kategorien økonomisk vanskeligstilte. 43

51 Tiltak Tiltakets navn Mål Tiltak Fremdriftsplan Økonomi Ansvar nr. 7. Omsorgsboliger for psykisk utviklingshemmede Utvikle og etablere boliger for psykisk utviklingshemmede. Bygge nye omsorgsboliger med tanke på livskvalitet og helhetlig tjeneste. Planperioden Avklares i budsjettet Den enkelte beboer Boligkontoret Enhet samfunnsutvikling NAV Tiltak Tiltakets nr. navn 8. Boliger for eldre Mål Tiltak Fremdriftsplan Økonomi Ansvar Ha tilstrekkelig boliger for eldre for å imøtekomme framtidas behov. Bygge nye eldreboliger, gjerne i samarbeid med privat utbygger. Planperioden Avklares i budsjettet Helse- og omsorg Enhet samfunnsutvikling Tiltak Tiltakets nr. navn 9. Eie egen bolig Mål Tiltak Fremdriftsplan Økonomi Ansvar At flere tar ansvar for egen bosituasjon, uavhengig av helsemessig, økonomisk og sosial situasjon. Etablere eget planprosjekt. Planperioden. Igangsetting så snart som mulig. Søke ekstern finansiering til egen prosess. Boligkontoret NAV 44

52 Oppvekst erran UVerran kommune Verran kommune v/ Frank Christiansen 1.2)q-3 Vår dato Vår referanse /26-13 Saksbehandler Lise Eriksen Deres referanse Uttalelse fra Eldres Råd vedrørende boligpolitisk handlingsplan Eldres Råd har i møte , PS6/14, gitt følgende uttalelse til boligpolitisk handlingsplan: Vedtak i Eldres råd Enstemmig vedtatt ble: Eldres Råd mener planforslaget er godt og oversiktlig. Rådet vil komme med følgende innspill til planen: Eldres råd ønsker ikke en fortetting av boliger i sentrumsnære områder Vedlikehold av kommunale boliger må prioriteres Barnehagetomt i Strandveien bør benyttes til boligbygging Bergmannsparken ønskes ikke benyttet til boligformål Det må være et balansert tilbud mellom hjemmebasert omsorg / tilpasning av egne boliger og tilgang på omsorgsboliger Med hilsen ERRA K MM Lise Eriksen Utvalgssekretær Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1,7790 Malm E-post Telefaks Org.nr NO

53 Verran kommune Personalavdelingen MOTTATT 0 6 MAR2014 rr,n (-Ni3 Notat Til: Frank Christiansen Fra: Liv Rita Landsem Rådet for funksjonshemmede Sak nr: Dato: 2014/ Høringsuttalelse - Boligpolitisk handlingsplan Rådet for funksjonshemmede har i møte kommet med følgende uttalelse i forbindelse med Boligpolitisk handlingsplan: Rådet for funksjonshemmede i Verran er fornøyd med forslag til boligpolitisk handlingsplan. Rådet vil fremme forslag til tilføying i tiltak 8. side 44. Bolider for eldre: Det bør bygges eldreboliger på Verrastranda i nær tilknytning til butikken. Dette opprettholder tilhørighet til innbyggerne på Verrastranda.

54 Høringsuttalelse fra Verran Ungdomsråd fra møte 7. mars 2014 Tilstede: Elevrådet Malm skole: Jørgen Millerjord, Sondre Landsem, Elevrådet Folla skole: Jens Fredrik Skjelstad, Amalie Tangstad Sandseter Steinkjer vgs 2 klasse Maria Amalie Almli Aasberg, Ingrid Kristine Årmo Steinkjer vgs 1 klasse Martine Elinora Bartnes, Signe Bech Varaordfører Verran kommune Torgeir Skevik Rådgiver Verran kommune Jarle Kirkeberg 1. Boligkontor Ungdomsrådet mener at etablering av et boligkontor kan gi et bedre samarbeid mellom de ulike instansene, og er derfor positive til en slik etablering. 2. Boligutvikling Ungdomsrådet mener at tilbud om utleieboliger til ungdom er for dårlig utviklet. Det er ikke alle som har planer om å ta seg utdanning og reise bort. Da er det viktig at kommunen legger til rette for utleieboliger også for denne gruppen, og kommunen bør derfor også ha en strategi med i den boligpolitiske handlingsplanen for å etablere boliger for ungdom. Utleieboliger for ungdom bør finnes i begge tettstedene i kommunen. Noen av disse leilighetene i større bofellesskap bør være forbeholdt ungdom mellom 20 og 30 år. Utleieboliger bør være attraktive, ha litt høyere standard og litt uteområde. Det er også viktig at det utvikles et bredere fritidstilbud til ungdom utenom det å bo i kommunen. 3. Tilrettelegging for økt boligbygging Ungdomsrådet ønsker at kommunen ser på om det kan være mulig å utvikle ungkarsheimen til leiligheter for ungdom. 4. Bygging for ulike grupper i befolkningen Ungdomsrådet synes ikke at det er nødvendig å sette opp egne bofellesskap for ulike grupper for befolkningen, eks ungdom, eldre, psykisk utviklingshemmede, flyktninger m.m. men at det kan bygges i blandede bofelleskap.

55 Ungdomsboliger kan derfor gjerne bygges sammen med boliger for flyktninger og andre aldersgrupper. Det viktigste er at ulike boliger utvikles i forhold til de behovene de skal dekke, eks. vis må familier ha større areal i sine boliger enn ungdom. Det må det tas hensyn til når det skal bygges «blandede» bofellesskap.

56 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2012/ Saksbehandler: Anita Ulstad,Rådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 35/ Kommunestyret Inn Trøndelag Helsehus Saksopplysninger Steinkjer kommune har vedtatt å utrede samlokalisering av aktuelle tjenester i et helsehus. Utredningens nedslagsfelt er Inn-Trøndelag, som omfatter kommunene Inderøy, Verran, Snåsa og Steinkjer. Øvrige samarbeidspartnere er Distriktsmedisinsk senter (DMS) Inn-Trøndelag, Helse Nord-Trøndelag, Helse Midt-Norge og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Våren 2013 ble det gjennomført en forstudie. Forstudien har skissert ulike alternativer når det gjelder størrelse og innhold i helsehuset. Forstudien knyttet til Inn-Trøndelag Helsehus ble politisk behandlet i Steinkjer kommunestyre 19.juni 2013 og følgende vedtak ble fattet: 1. Kommunestyret mener at en realisering av et Inn-Trøndelag Helsehus vil være av stor strategisk betydning for Steinkjer og Inn-Trøndelagsregionen. Det er viktig at kommunen er attraktiv for å kunne ta del i den kommende veksten innen helseområdet. En samling av relevante helseaktører vil styrke pasienttilbudet, sikre sterkere fagmiljø og kunne gi en bedre driftsøkonomi. 2. Kommunestyret slutter seg til at Helsehuset skal utvikles med et bredt tilbud av helsetjenester. Det bør dessuten arbeides for å knytte til seg ulike private helseaktører i Helsehuset, blant annet private legespesialister med refusjonsrett i Folketrygden. Når det gjelder rene pleie- og omsorgstjenester, må de finne sin løsning utenfor Helsehuset. 3. Helsehuset vil mest sannsynlig måtte utvikles over noe tid. Lokaliseringen må likevel sikre mulighet for å kunne realisere det mest omfattende alternativet. Kommunestyret mener videre at helsehusets plassering må gi rom for samlokalisering av alle relevante nød- og beredskapsaktører. Rådmannen bes om å gjennomføre en parallell prosess med disse aktørene.

57 4. Kommunestyret forventer at det foreligger et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for et eventuelt oppstartsvedtak parallelt med budsjettbehandlingen i desember Det er avgjørende at det foreligger en vurdering av de samla kostnadene for kommunen ved en rokkering av ulike helse- og omsorgstilbud. 5. Utredningene har avklart at Helsehuset ikke kan utvikles i bygningsmassen til Egge helsetun. Dette får konsekvenser for hvor kommunen skal utvide kapasiteten i eldreomsorgen i årene framover. Det vil blant annet være naturlig at nye langtids somatiske sykeheimsplasser blir lagt til det som da etter hvert blir ledig kapasitet ved Egge helsetun. 6. Kommunen har imidlertid behov for økt sykeheimskapasitet før et ferdigstilt helsehus kan frigjøre lokaler ved Egge helsetun. Rådmannen bes derfor om å inngå forhandlinger med Lukasstiftelsen, med sikte på å kjøpe midlertidig kapasitet ved Betania Sparbu tilsvarende 10 sykeheimsplasser senest fra høsten 2014, jfr. også Økonomiplanen. Rådmannen skal gjennomgå hvordan den samlede kapasiteten av omsorgsplasser i kommunen skal brukes og utvikles i årene framover. Denne gjennomgangen må også innehold en vurdering av om bruken av Betania Sparbu kan økes i framtida. Kommunestyret i Steinkjer har sagt at helsehuset mest sannsynlig må utvikles over tid, men lokaliseringen må sikre utvidelsesmuligheter slik at det mest omfattende alternativet blir mulig på sikt. Kommunestyret mener videre at helsehusets plassering må gi rom for samlokalisering av alle relevante nød- og beredskapsaktører. Steinkjer kommune har følgende målsetninger for etablering av helsehuset: Utvikling av et attraktivt fagmiljø som sikrer god kompetanse i helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Tilrettelegging for effektiv drift av helsetilbudet. Gjøre Steinkjer attraktiv slik at ytterligere helsetilbud kan etableres i kommunen. God byutvikling I tillegg ønsker Steinkjer kommune å bidra til best mulig samarbeid med nabokommunene i Inn-Trøndelag. Målet med Inn-Trøndelag Helsehus er å samlokalisere det interkommunale helsetilbudet som er i byen fra før, døgntjenester og poliklinikker som driftes av Helseforetaket samt ulike helsetjenester for Steinkjer kommunes innbyggere. Helsefokuset som denne etableringen skal ha, vil gi muligheter for tidlig innsats, økt forebygging og reduserte sykehusinnleggelser, færre sykemeldinger og mindre utenforskap, - samlet sett en bedre helse i befolkningen. Helsehuset skal ha et tydelig friskhetsperspektiv og fremme egenmestring og sjølhjulpenhet. Bestillingen fra politikerne påpekte at utredningen av helsehuset skulle ha sterkt fokus på hvordan helsetjenester kan bringes nærmere innbyggerne, forebygging og tidlig innsats. Investeringskostnadene forbundet med etablering av Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus er betydelige. Det er også usikkerhet knyttet til hvilke betingelser sentrale samarbeidspartnere stiller, i og med at det ikke er inngått avtaler. Utleie av ledige arealer utgjør dessuten et betydeligusikkerhetsmoment i kalkylene. Med dagens situasjon på leiemarkedet i Steinkjer, vil det væreutfordrende å få leieinntekter tilsvarende dagens nivå. Hvorvidt man velger nybygg, eller å bygge om eksisterende bygningsmasse, gir kun mindre

58 utslag på de årlige kapitalkostnadene. Utbyggingsløsning har derfor liten innvirkning på prosjektøkonomien. Vurdering Per i dag har ikke Verran kommune tilstrekkelig grunnlag til å fatte beslutning om det er aktuelt å delta i etableringen av og samarbeid knyttet til Inn Trøndelag helsehus. Kommunen ser imidlertid at det er viktig å delta i det videre utredningsarbeidet, for å vurdere evt. framtidig samarbeid. Det er ønskelig at det oppnevnes en administrativ representant fra Verran kommune, for deltakelse i administrativ styringsgruppe. Rådmannens forslag til vedtak 1) Verran kommune deltar i det videre utredningsarbeidet knyttet til etableringen og evt. deltakelse i Inn Trøndelag Helsehus. 2) Som representant til administrativ styringsgruppe oppnevnes: Anita Ulstad.

59 Inn-Trøndelag Helsehus Rapport datert 20.november Oppdragsnr.: Foto: Leif Arne Holme, 2009

60 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon: J03 J Endret ansvaret for DPS til 100% for HNT AtjRo Fiåså J Diverse korrigeringer AtjRo Fiåså J Ferdig rapport AtjRo Fiåså Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Kongens gt 27, NO-7713 Steinkjer q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 2 av 40

61 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon: J03 Innhold 1 Hvorfor Inn-Trøndelag Helsehus Nasjonale føringer Steinkjer kommune Bestilling fra Steinkjer kommunestyre Organisering Bestilling fra Helse Nord-Trøndelag bestilling fra referansegruppen i helsehusprosjektet 10 2 Innhold og fagtjenester i Inn-Trøndelag Helsehus Tjenester som må etableres fra første dag, Byggetrinn DMS Inn-Trøndelag Rehabilitering Legevakt Telemedisinsk senter FoU-fasiliteter Kantine for ansatte og gjester Tjenester som bør etableres i første fase, Byggetrinn Ny poliklinikk: ØNH og øye Ny poliklinikk: Gynekologi Ny poliklinikk: Revmatologi Psykiatrisk poliklinikk (flytting) Distriktspsykiatrisk senter, DPS Kompetansesenter Frivillige organisasjoner Pasientombud og brukerkontor Tjenester som kan komme senere, Byggetrinn Familiens hus (inkl. helsestasjon for ungdom) Private helsetjenester Tjenester som kan komme senere, Byggetrinn Fastlegekontor Apotek Tjenester som kan komme senere, Byggetrinn Interkommunalt tildelingskontor NAV (utekontor 1 2 plasser) Beredskapsetatene Oversikt over prioriteringer og arealbehov 17 3 Innhold og fagtjenester i Inn-Trøndelag Beredskapshus Ambulansetjenesten Brannvesenet Sivilforsvaret Politiet Samlet arealbehov og kostnader ved etablering i nytt bygg 20 q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 3 av 40

62 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon: J03 4 Lokalisering Bygningsmessige kostnader Prosjektkostnader for nybygg Bygningsmessige driftskostnader Nybygg Tomteområdet ved Steinkjer sykehjem Arealbehov og kostnader ved full utbygging Arealbehov og kostnader ved utbygging av bare byggetrinn Fylkets hus Bruttoarealer i Fylkets hus Tomteområdet ved Fylkets hus Arealbehov og kostnader ved full utbygging Arealbehov og kostnader ved utbygging av bare byggetrinn Egge helsetun Arealer ved Egge helsetun Tomteområdet ved Egge helsetun Arealbehov og kostnader ved full utbygging Arealbehov og kostnader ved utbygging bare av byggetrinn Tilleggseffekter for Steinkjer kommune Egge helsetun Utflytting av DMS Utflytting av rehabiliteringsenheten Effekten av å omdisponere DMS og rehabiliteringsarealene til sykehjemsrom og bofellesskap Hvis Egge helsetun omdisponeres til helsehus Rådhuset Brannstasjonsbygget 33 6 Økonomiske konsekvenser for deltakerne Fordeling av kostnader full utbygging av helsehuset ved utbygging av kun byggetrinn 1 for helsehuset Kompensasjon for merverdiavgift - økonomiske konsekvenser for kommunen ved endret bruk av lokaler Økonomiske vurderinger Samfunnsøkonomi Generelle stordriftsfordeler Telemedisin Samlokalisering og kvalitetsforbedring Økt tverrfaglig innsats og intensiv oppfølging gjennom rehabilitering Kompetanseheving 39 Vedlegg 1. Rehabilitering i Inn-Trøndelag Vedlegg 2. Behov for sykehjemsplasser i Steinkjer kommune q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 4 av 40

63 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J03 Sammendrag Rapporten er en videreføring av forstudien for Inn-Trøndelag helsehus som ble utarbeidet våren Kommunestyret i Steinkjer har bestilt rapporten som grunnlag for videre beslutninger om etablering av helsehuset. Fagtjenestene som er aktuelle for å etablere i helsehuset er beskrevet og prioritert. Fagtjenestene som må være med i helsehuset fra første dag er DMS Inn- Trøndelag, rehabiliteringsenheten, legevakt, telemedisinsk kontor, FoUfasiliteter, kantine. Fagtjenester som bør være med fra første dag er nye poliklinikker for øre, nese hals og øye samt gynekologi og revmatologi og flytting av eksisterende poliklinikk for psykiatri til helsehuset. Videre bør en i første fase ta med etablering av kompetansesenter for læring og mestring, interkommunale ambulante team, friskliv samt frivillige organisasjoner og pasientombud. Arealbehovet for fagtjenestene som må og bør være med fra første dag er betegnet som byggetrinn 1 og anslått til ca m2. Fagtjenester som kan komme senere er Familiens hus, private helsetjenester, fastlegekontor, apotek, interkommunalt tildelingskontor og NAV. Utbygging for disse tjenestene kan gjøres i byggetrinn 2 og er anslått til ca m2. Arealet ved full utbygging av hele helsehuset vil bli ca m2. Ambulansetjenestene og brannvesenet foreslås samlokalisert med politiet og sivilforsvaret i et eget Inn-Trøndelag beredskapshus. Beredskapshuset kan med fordel bygges sammen med helsehuset eller være et eget hus. Alle fire beredskapsenheter er positive til en slik samlokalisering. Det totale arealbehovet er anslått til ca m2 med mulighet for arealreduksjoner pga. synergieffekter. Det er vurdert tre ulike lokaliseringer av helsehuset, nybygg på egnet tomt, ombygging av nåværende Fylkets hus og ombygging av Egge helsetun. De årlige kapital- og driftskostnadene er relativt like, men Fylkets hus har de laveste årlige kostnadene forutsatt kjøp til antatt markedspris. Det er stor usikkerhet om Fylkeskommunen vil selge og til hvilken pris. Fylkets hus er et godt alternativ der en også har plass for beredskapshuset delvis i Fylkets hus og i et tilbygg ved siden av. Omdisponering av Egge helsetun til helsehus er også et godt alternativ i kombinasjon med beredskapshus på området til tidligere Egge videreg. skole. Kostnadene er i egen tabell fordelt på alle partene som er aktuelle for samarbeidet om helsehuset. q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 5 av 40

64 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J03 1 Hvorfor Inn-Trøndelag Helsehus 1.1 NASJONALE FØRINGER Nasjonale helsemyndigheter har tatt til orde for å samlokalisere tjenestetilbud innen helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoretat har gitt støtte til utredningen av Inn-Trøndelag Helsehus og ber om at aktiviteter som retter seg mot følgende mål prioriteres: Å stimulere til kommunesamarbeid om helse- og omsorgstjenester. Fremme utvikling av tilbud som bidrar til forebygging og tidlig intervensjon, bedre pasientforløp og samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Bidra til mer tilgjengelige helsetjenester og stimulere til økt kvalitet. Stimulere til at nye arbeidsmetoder for samhandling og organisering av kommunale helse- og omsorgstjenester og samarbeidstiltak med spesialisthelsetjeneste tas i bruk. Bidra til bedre ressursutnyttelse av samlet innsats i helse- og omsorgstjenestene 1.2 STEINKJER KOMMUNE Steinkjer kommune har gode forutsetninger for å kunne oppfylle de nasjonale retningslinjene. Steinkjer kommune har derfor vedtatt å utrede samlokalisering av aktuelle tjenester i et helsehus. Utredningens nedslagsfelt er Inn-Trøndelag, som omfatter kommunene Inderøy, Verran, Snåsa og Steinkjer. Øvrige samarbeidspartnere er Distriktsmedisinsk senter (DMS) Inn-Trøndelag, Helse Nord-Trøndelag, Helse Midt-Norge og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Våren 2013 ble det gjennomført en forstudie. Forstudien har skissert ulike alternativer når det gjelder størrelse og innhold i helsehuset. Kommunestyret i Steinkjer har sagt at helsehuset mest sannsynlig må utvikles over tid, men lokaliseringen må sikre utvidelsesmuligheter slik at det mest omfattende alternativet blir mulig på sikt. Kommunestyret mener videre at helsehusets plassering må gi rom for samlokalisering av alle relevante nød- og beredskapsaktører. Kommunestyret forventer at det foreligger et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for et eventuelt vedtak om oppstart parallelt med budsjettbehandlingen i desember Det er avgjørende at det foreligger en vurdering av de samla kostnadene for kommunen ved en rokkering av ulike helse- og omsorgstilbud. q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 6 av 40

65 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J03 Steinkjer kommune har følgende målsetninger for etablering av helsehuset: Utvikling av et attraktivt fagmiljø som sikrer god kompetanse i helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Tilrettelegging for effektiv drift av helsetilbudet. Gjøre Steinkjer attraktiv slik at ytterligere helsetilbud kan etableres i kommunen. God byutvikling I tillegg ønsker Steinkjer kommune å bidra til best mulig samarbeid med nabokommunene i Inn-Trøndelag. Bestillingen fra politikerne påpekte at utredningen av helsehuset skulle ha sterkt fokus på hvordan helsetjenester kan bringes nærmere innbyggerne, forebygging og tidlig innsats. 1.3 BESTILLING FRA STEINKJER KOMMUNESTYRE Forstudien knyttet til Inn-Trøndelag Helsehus ble politisk behandlet i Steinkjer kommunestyre 19.juni 2013 og følgende vedtak ble fattet: 1. Kommunestyret mener at en realisering av et Inn-Trøndelag Helsehus vil være av stor strategisk betydning for Steinkjer og Inn-Trøndelagsregionen. Det er viktig at kommunen er attraktiv for å kunne ta del i den kommende veksten innen helseområdet. En samling av relevante helseaktører vil styrke pasienttilbudet, sikre sterkere fagmiljø og kunne gi en bedre driftsøkonomi. 2. Kommunestyret slutter seg til at Helsehuset skal utvikles med et bredt tilbud av helsetjenester. Det bør dessuten arbeides for å knytte til seg ulike private helseaktører i Helsehuset, blant annet private legespesialister med refusjonsrett i Folketrygden. Når det gjelder rene pleie- og omsorgstjenester, må de finne sin løsning utenfor Helsehuset. 3. Helsehuset vil mest sannsynlig måtte utvikles over noe tid. Lokaliseringen må likevel sikre mulighet for å kunne realisere det mest omfattende alternativet. Kommunestyret mener videre at helsehusets plassering må gi rom for samlokalisering av alle relevante nød- og beredskapsaktører. Rådmannen bes om å gjennomføre en parallell prosess med disse aktørene. 4. Kommunestyret forventer at det foreligger et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for et eventuelt oppstartsvedtak parallelt med budsjettbehandlingen i desember Det er avgjørende at det foreligger en vurdering av de samla kostnadene for kommunen ved en rokkering av ulike helse- og omsorgstilbud. 5. Utredningene har avklart at Helsehuset ikke kan utvikles i bygningsmassen til Egge helsetun. Dette får konsekvenser for hvor kommunen skal utvide kapasiteten i eldreomsorgen i årene framover. Det vil blant annet være naturlig at nye langtids somatiske sykeheimsplasser blir lagt til det som da etter hvert blir ledig kapasitet ved Egge helsetun. 6. Kommunen har imidlertid behov for økt sykeheimskapasitet før et ferdigstilt helsehus kan frigjøre lokaler ved Egge helsetun. Rådmannen bes derfor om å inngå forhandlinger med Lukasstiftelsen, med sikte på å kjøpe midlertidig kapasitet ved Betania Sparbu tilsvarende 10 sykeheimsplasser senest fra høsten 2014, jfr. også Økonomiplanen. Rådmannen skal gjennomgå hvordan den samlede kapasiteten av omsorgsplasser i kommunen skal brukes og utvikles i årene framover. Denne gjennomgangen må også innehold en vurdering av om bruken av Betania Sparbu kan økes i framtida. q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 7 av 40

66 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J ORGANISERING På bakgrunn av det politiske vedtaket ble arbeidet med videre utredning igangsatt i august. Organiseringen av prosjektet er synliggjort i figuren nedenfor. Administrativ styringsgruppe Steinkjer er sammensatt av helseledelse, plan- og utredningsledelse, sekretariat for prosjektet og koordinator for helsesamarbeidet i Inn-Trøndelag. Referansegruppen er sammensatt av politiske representanter, tillitsvalgte- og brukerrepresentanter fra alle kommunene, representant fra Helse Nord-Trøndelag og styringsgruppa. Den administrative styringsgruppa engasjerte Norconsult AS ved Atle Romstad som prosjektleder. Prosjektleders oppgave har vært å ha: Overordnet ansvar for framdrift i prosjektet Jevnlig kontakt med arbeidsgruppene slik at nødvendige opplysninger oversendes i rett tid Kontakt med aktuelle tjenesteaktører med tanke på avtaleinngåelser Utarbeide planer for ulike løsninger i samarbeid med aktuelle aktører Styringsgruppa opprettet dessuten arbeidsgrupper bestående av fagfolk med ulik kompetanse for å ivareta de ulike aspektene ved Inn-Trøndelag helsehus som skulle vurderes, - slik som økonomiske forhold, aktuelle helse- og rehabiliteringstjenester, lokalisering av helsehuset og behov for sykehjemsplasser. q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 8 av 40

67 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J03 Økonomi og ombruk Vurdere ringvirkninger av ulike utbyggingsløsninger, f. eks. gjenbruk av bygningsmasse Økonomiske forhold knyttet til flytting av tjenester og mulig gjenbruk av bygningsmasse Beregne konkrete kostnader knyttet til de ulike alternativene Helsetjenester og rehabilitering Utrede flytting av rehabilitering, DMS og legevakt samt vurdere interkommunal rehabilitering og bruk av Kastvollen Hvilke helse- og omsorgsrelaterte funksjoner som kan samles på kort og lang sikt, hva skal flyttes først og hva kan/ bør vente til neste fase? Lokalisering Vurdere nærmere hvilken lokalisering som er aktuell for helsehuset Kontakt med nød- og beredskapsaktørene Sykehjemsplasser Beskrive behov for plasser i pleie og omsorg De ulike arbeidsgruppenes plass samt referansegruppens plass i prosjektet framkommer av organisasjonskartet. q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 9 av 40

68 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J BESTILLING FRA HELSE NORD-TRØNDELAG Ledelsen ved Helse Midt-Norge og Helse Nord-Trøndelag har ved flere anledninger gitt uttrykk for et klart ønske om en samlokalisering av sine desentraliserte spesialisthelsetjenester i regionen. Signalene har hele tiden vært tydelige på at spesialisthelsetjenestene skulle lokaliseres til Steinkjer. Voksenpsykiatrisk poliklinikk er stasjonert ved Høvdinggården legekontor, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og Habiliteringstjenesten for barn og unge har kontorer ved Familiens Hus i Rådhuset og DMS Inn-Trøndelag med tilhørende poliklinikker, røntgen og dialyse er lokalisert ved Egge Helsetun. Dette illustrerer at spesialisthelsetjenestene som er desentralisert til Inn-Trøndelagregionen er spredt på flere lokasjoner i Steinkjer. Det gis også signaler om at flere polikliniske tjenester vil være aktuelle for desentralisering, men dette forutsetter tilgang på aktuell spesialitet og behandlingskapasitet. 1.6 BESTILLING FRA REFERANSEGRUPPEN I HELSEHUSPROSJEKTET For å øke tilgangen på innspill i en tidlig fase i planleggingen, ble referansegruppen utvidet til å inkludere tillitsvalgte og brukerrepresentanter fra alle kommunene samt en representant fra Helse Nord-Trøndelag i tillegg til deltakerne i referansegruppen fra forstudien. Referansegruppen har vært invitert til to møter, 11. september og 7. oktober. Innspill som er kommet fra representantene i møtene og etter møtene er hensyntatt i det videre arbeidet i prosjektet. Dette betyr ikke at referansegruppen holdes ansvarlig for innholdet i utredningen. 6 personer fra referansegruppen og styringsgruppen deltok på befaring til Trondheim 17. september for omvisning og informasjon på Øya Helsehus. Deltakerne på turen syntes det var en nyttig gjennomgang av erfaringer lederne der hadde høstet gjennom fem år med sitt helsehus. Øya Helsehus er ett av fire helsehus i Trondheim kommune. Selv om Øya Helsehus har en annen struktur og innhold enn det som foreslås i Inn-Trøndelag helsehus, ga det ideer som er løftet inn i prosjektet. Referansegruppen forventer at denne utredningen skal gi informasjon og data om helsehusets betydning for hver enkelt kommune, herunder om de muligheter for kvalitetsforbedring i tjenesteytingen som et helsehus kan gi, og effekter for kommunenes utgifter i forbindelse med disse tjenestene. q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 10 av 40

69 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J03 2 Innhold og fagtjenester i Inn-Trøndelag Helsehus Planlegging av innfasing av de ulike tjenestene i helsehuset er drøftet i ulike fagmiljø og i helseadministrasjonen i alle de fire kommunene. Forprosjektet våren 2013 hadde også en grundig prosess med spørsmål om hvilke tjenester som det var hensiktsmessig å samlokalisere i et helsehus. Forslag om hvilke tjenester som skal legges til helsehuset og prioritering, er basert på de forutgående prosessene. De tjenestene som foreslås lagt til det interkommunale samarbeidet i helsehuset er allerede organisert i kommunehelsesamarbeidet i Inn-Trøndelag, enten i en vertskommunemodell med folkevalgt nemnd, 28c i kommuneloven, eller ved en administrativ- og politisk styringsgruppe, 28b. 2.1 TJENESTER SOM MÅ ETABLERES FRA FØRSTE DAG, BYGGETRINN DMS Inn-Trøndelag DMS er en forkortelse for Distriktsmedisinsk Senter. DMS Inn-Trøndelag er i dag lokalisert i Steinkjer kommune ved Egge Helsetun. Befolkningsgrunnlaget i samarbeidskommunene utgjør ca innbyggere. DMS Inn-Trøndelag er et samarbeidsprosjekt mellom Verran, Snåsa, Inderøy og Steinkjer kommune, Helse Nord-Trøndelag og Helse Midt-Norge. Samarbeidet skal bidra til å sikre innbyggere i regionen et bedre tilbud innen helse- og omsorgstjenester. DMS Inn-Trøndelag er et medisinsk senter med 12 intermediære senger. Sengeplassene disponeres av Sykehuset Levanger, Sykehuset Namsos og St. Olavs Hospital for pasienter tilhørende samarbeidskommunene. Pasienter som kommer fra sykehus skal være medisinsk stabile og behandling skal være igangsatt. Behandling skal videreføres i DMS Inn-Trøndelag, ha fokus på mobilisering fra første dag, og sørge for gode overføringer til hjemmet eller annen institusjon. Det tilbys også lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. DMS Inn-Trøndelag har et poliklinisk tilbud for pasienter som kan bo hjemme og få behandling. Disse pasientene henvises fra sykehus. q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 11 av 40

70 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J03 Ø-hjelps-plasser lokalisert ved DMS Inn-Trøndelag Det er etablert fire interkommunale øyeblikkelig-hjelpsenger lokalisert ved DMS Inn-Trøndelag som et tilbud til pasienter som har behov for tett oppfølging og observasjon. Innleggelse i øyeblikkelighjelps plass gjøres av lege ved legevakt eller fastlege i kommunene. Det skal være klarert hvilken behandling som skal iverksettes og hvilke observasjoner som skal vurderes. Ut fra dagens hyppige bruk av disse sengene, bør det planlegges økning med fire interkommunale behandlingsplasser i samme sengepost. Det vil kunne dekke et behov for etterbehandling, terminalpleie eller andre "halvintensive" interkommunale tjenester, og vil fremme en fleksibel bruk av øyeblikkelighjelpsengene. Dette med bakgrunn i erfaringer fra Værnesregionen DMS og Fosen DMS. Røntgen Helse Nord-Trøndelag har ansvaret for røntgentilbudet ved DMS Inn-Trøndelag. Alle som tar røntgen får den samme sjekken som på sykehuset i Levanger. Bildene vil bli studert av radiologer ved Sykehuset Levanger. Røntgentjenesten er åpen tirsdager og onsdager. Ortopedisk poliklinikk Sykehuset Levanger er ansvarlig for og driver ortopedisk poliklinikk en dag pr. uke ved DMS Inn- Trøndelag. Dialyse Sykehuset Levanger har dialysetilbud ved DMS Inn-Trøndelag hver mandag, onsdag og fredag. Det er 6 dialyseplaser og kapasiteten skal økes opp til fem dager i uken fra årsskiftet 2013/ Rehabilitering Rehabilitering sengepost med 15 senger og dagsenterdrift skal være en del av tjenestetilbudet i helsehuset. Basseng i lokalene vil bedre tilbudet til inneliggende pasienter og deltagere ved dagsenteret. Det lages en egen utredning om rehabilitering og interkommunalt samarbeid sett i lys av etablering av helsehuset. Jf. vedlegg Legevakt Legevakta er Steinkjer kommunes døgnåpne akutte legetilbud. Legevakta skal ta seg av akutt sykdom, skader, og forverring av sykdom med nødvendig undersøkelse og behandling som ikke kan vente til neste ordinære arbeidsdag. Ambulansetjenesten er en tett samhandlingsaktør i oppfølging av mange pasienter, og tjenesten er ønsket inn i helsehusarealene av legevaktpersonalet. Samlokalisering med beredskapsetatene, spesielt ambulanse og brann må derfor vurderes videre i prosessen. Dessuten er det behov for landingsplass for helikopter i nærheten av helsehuset. Legevakta er et tilbud til alle fastboende i Steinkjer kommune, studenter, tilreisende, de som ikke har fastlege og de som er på besøk i kommunen og som blir akutt syk. I tidsrommet kl alle hverdager, samt lørdager, søndager og helligdager gjelder dette også legevakt for innbyggerne i kommunene Snåsa og Verran. Steinkjer legevakt har 36 ansatte. Inderøy har legevakt lokalisert til Sykehuset Levanger sammen med Levanger, Verdal og Frosta. De har nylig tatt en politisk beslutning på legevaktsamarbeid og vil evaluere legevaktsamarbeidet på nytt innen utgangen av q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 12 av 40

71 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J03 "Inderøy kommune viderefører dagens samarbeid om legevakt på kveld, natt og helg basert på Innherred Interkommunale legevakt IKS. Samarbeidet evalueres på ny innen utgangen av 2015 basert på erfaringer med praktiseringen av samhandlingsreformen generelt og bruken av ø-hjelpsplassene ved DMS spesielt." (Vedtak i Inderøy kommunestyre 22.mai 2013) Telemedisinsk senter Telemedisin er undersøkelse, overvåking, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter og personale ved hjelp av systemer som gir tilgang på ekspertise og pasientinformasjon uavhengig av hvor pasienten og kompetanse er geografisk plassert. Telemedisin vil forbedre kommunikasjonsmulighetene mellom helsepersonell ved Inn-Trøndelag helsehus og medisinsk spesialistkompetanse som for eksempel ved sykehusene i Nord-Trøndelag, St. Olavs Hospital og Rikshospitalet FoU-fasiliteter Det vil være viktig at forsknings- og utviklingsmiljøene har fysisk nærhet til tjenestene i helsehuset. Mål om innovasjon på helseområdet vil kunne ivaretas på en god måte gjennom denne typen samhandling. Eksempler på forskningsområder som kan være aktuelt er; organisering av helsetjenester, ledelse av helsetjenester i endring, organisatoriske endringer ved innføring av ny teknologi, velferdsteknologi, omsorgsforskning mm. HiNT og TFoU nevnes som mulige samarbeidsparter, - både når det gjelder helseforskning og forskning på organisasjon og ledelse. Fasiliteter som trengs er i første omgang kontorplasser, møterom, arealer for videokonferanser, auditorium og konferansesal med tilhørende serveringsmuligheter slik at helsehuset kan være et naturlig treffpunkt for større grupper. Velferdsteknologi trekkes frem som en viktig del av helse- og omsorgstilbudene fremover. Det er allerede i dag innredet leiligheter ved Egge helsetun hvor utstyr prøves ut. En mer offensiv FoUaktivitet rundt bruk og organisatoriske utfordringer ved bruk av velferdsteknologi kan være aktuelt å gå videre med. Det er ønskelig at Steinkjer skal være en «living lab» i så måte, dvs. et sted hvor teknologi kan prøves ut i praksis i et FoU-perspektiv. Laboratorium kan også være en del av forskningsressursene i helsehuset, avhengig av hvilken type forskning man ønsker å drive Kantine for ansatte og gjester Kantina/kafeteria skal være åpen hver dag og betjene alle ansatte og besøkende i Helsehuset. q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 13 av 40

72 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J TJENESTER SOM BØR ETABLERES I FØRSTE FASE, BYGGETRINN 1. Det er et sterkt politisk og administrativt ønske om å øke polikliniske tjenester med legespesialister til befolkningen i regionen. Nærhet til denne type tjenester har allerede gjennom de nåværende poliklinikkene ved DMS Inn-Trøndelag gitt svært fornøyde pasienter og innbyggere. I tillegg vil et slikt kompetansemiljø gi positive ringvirkninger for kompetanseheving hos andre fagtjenester og lettere rekruttering av nødvendig fagkompetanse. Økt regional attraktivitet kan bli en effekt Ny poliklinikk: ØNH og øye Helsefagmiljøet i Steinkjer mener at det vil være viktig å få ØNH-spesialist og øye-spesialist lokalisert til Steinkjer Ny poliklinikk: Gynekologi HNT har signalisert et mål om å gjenopprette et desentralisert gynekologisk poliklinikk-tilbud i Steinkjer Ny poliklinikk: Revmatologi Revmatolog er også en aktuell poliklinisk tjeneste i Inn-Trøndelag helsehus. Dette forutsetter økt tilgang på revmatologer i HNT Psykiatrisk poliklinikk (flytting) Psykiatrisk poliklinikk har lokaler ved Høvdinggården legekontor. HNT ønsker å samle alle sine desentraliserte tjenester i samme lokaler, og denne poliklinikken foreslås derfor flyttet til helsehuset Distriktspsykiatrisk senter, DPS Det er naturlig at DPS etableres i tilknytning til de polikliniske tjenestene som planlegges flyttet fra Høvdinggården legekontor. Det er vanskelig å anslå antallet senger, men DPS Stjørdal har 20 plasser og DPS Kolvereid har sengeplasser. Ut fra dette kan Steinkjer anta at mellom plasser vil være et riktig estimat i Inn-Trøndelag helsehus. HNT sier at de har intensjon om å desentralisere tjenesten, men tidshorisonten er uviss Kompetansesenter Læring og mestring Læring og mestring er et viktig verktøy og en arbeidsmetode for ulike brukergrupper som har utfordringer i utdanning, arbeid, fritid og aktiviteter i dagliglivet ellers. Helse Nord-Trøndelag driver i dag lærings- og mestringstilbud til ulike kronikergrupper. Samhandlingsreformen og Helse- og omsorgstjenesteloven gir føringer på at kommunene skal overta denne typen tjenester. Det vil være naturlig å lokalisere disse tjenestene til et slikt kompetansesenter. q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 14 av 40

73 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J03 Interkommunale ambulante team I helsehuset vil det være naturlig å samle spesiell kompetanse rettet mot ulike brukergrupper. Et ambulant tverrfaglig team vil kunne gi tjenester til kommunene med råd, veiledning og oppfølging i perioder. Eksempler på målgrupper kan være i psykiatri-, demens- og kreftomsorgen. Kreftkoordinator i Inn-Trøndelag bør ha utgangspunkt i dette kompetansesenteret. Friskliv Friskliv er et satsingsområde hos sentrale helsemyndigheter. Kommunehelsesamarbeidet i Inn- Trøndelag har allerede etablert en felles satsing på friskliv rettet mot barn og unge, og det er videre en målsetting om å etablere Frisklivssentraler for voksengruppen. En videreføring av dette samarbeidet vil naturlig kunne koordineres fra helsehuset Frivillige organisasjoner Det er et mål å tilrettelegge for at frivillige organisasjoner som blant annet Røde kors og sanitetsforeninger kan ha aktiviteter med utgangspunkt i helsehuset. I Øya Helsehus er for eksempel frivilligheten inn i sengepostene med ulike aktiviteter og tjenester. Det forventes ikke at frivilligheten skal betale husleie for de aktivitetene som utøves i helsehusets arealer Pasientombud og brukerkontor Pasient- og brukerombudet i Nord-Trøndelag har meldt interesse for lokalisering i helsehuset. De antyder behov for ca. 80 m 2 kontorarealer. q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 15 av 40

74 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J TJENESTER SOM KAN KOMME SENERE, BYGGETRINN Familiens hus (inkl. helsestasjon for ungdom) Familiens Hus er en videreutvikling av familiesentrene og målsettingen er at familiene skal møte helhetlige og familiestøttende tjenester i ett og samme hus. Det vil si helsestasjon, familiesenteret, PPT, barnevern og andre tjenester som i hovedsak retter seg mot sped- og småbarn og deres familier. Andre som kan tilby sine tjenester i Familiens Hus er Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUPP) og Habiliteringstjenesten for barn og unge ved Helse Nord-Trøndelag, Home-Start, NAV (økonomihjelp) og Familievernkontoret med flere. Med utgangspunkt i drøftinger med de aktuelle tjenestene, og etter vurderinger i arbeidsgruppen, velges en modell hvor alle helsestasjons-funksjonene flyttes inn i helsehuset, og at tjenestene i enhet barn og familie etableres der. Det betyr at PPT fortsatt har sine ordinære kontorer i Rådhuset, mens det fremdeles er usikkerhet knyttet til barnevernets plassering. Helse-Nord-Trøndelag sine tjenester og de ovennevnte kommunale tjenestene vil gi samordna tilbud i Familiens Hus i helsehuset, dvs. at barn og familier får et tverrfaglig tjenestetilbud der. Dagens arealer i Rådhuset har ikke gode og funksjonelle lokaler til et slikt formål Private helsetjenester Privatpraktiserende fysioterapeut med spesialitet i psykomotorisk fysioterapi er interessert i å legge instituttet til helsehuset. Deler av virksomheten kan samlokaliseres med rehabiliteringstjenesten. Audiograf har meldt interesse for etablering i helsehuset. 2.4 TJENESTER SOM KAN KOMME SENERE, BYGGETRINN Fastlegekontor Ingen fastlegekontor har på nåværende tidspunkt meldt interesse for etablering i helsehuset. På sikt kan imidlertid denne situasjonen endres, og spørsmål om etablering av allmennlegepraksis i helsehuset kan vurderes på nytt Apotek Det vil være aktuelt å vurdere apotektjeneste, spesielt hvis et fastlegekontor etableres i lokalene. 2.5 TJENESTER SOM KAN KOMME SENERE, BYGGETRINN Interkommunalt tildelingskontor En framtidig utredning om et interkommunalt forvaltningskontor vil kunne vurderes lagt til helsehuset. En slik flytting må vurderes opp mot evt. ulemper ved å få større avstand til nåværende samarbeidspartnere i Rådhuset som for eksempel Steinkjerbygg og NAV NAV (utekontor 1 2 plasser) NAV har sine lokaler i rådhuset, men samhandling gjennom et "utekontor" vil kunne lette arbeidet mot barn, unge og familier. Ledelsen ved NAV Steinkjer er skeptisk til en slik etablering da det kan skape avstand til andre NAV-tjenester. Samtidig kan en slik funksjon være nyttig i forhold til enkel informasjon og service til publikum hvor målet er å møte innbyggere tidlig og bidra i tverrsektoriell satsing med forebygging. q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 16 av 40

75 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J BEREDSKAPSETATENE Ambulansetjenesten og brannvesenet er tjenester som er nær beslektet med deler av tjenestene i helsehuset. Spesielt påpeker legevakten at de ønsker nærhet til brannvesenet og ambulansetjenesten. I arbeidet med utredningen er det blitt avholdt et felles møte med alle beredskapsetatene brannvesen, ambulansetjenesten, politiet og sivilforsvaret. Alle fire etater ser store fordeler ved å samlokalisere alle disse beredskapsetatene i et hus. En slik samlokalisering kan gjerne være en del av et helsehus, men trenger ikke være det. Alle disse etatene er egne resultatenheter med økonomi som ikke skal fordeles på deltakerne i helsehuset. Vi har derfor valgt å ikke ta med noen av disse beredskapsetatene i kalkylene for helsehuset. I stedet har vi tatt inn et eget kapitel om «Inn-Trøndelag beredskapshus» som kan være et tillegg til helsehuset eller et frittstående bygg. 2.7 OVERSIKT OVER PRIORITERINGER OG AREALBEHOV Tabell 2-1: Oversikt over prioriteringer og arealbehov for helsehuset ved full utbygging uten beredskapsetatene q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 17 av 40

76 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J03 3 Innhold og fagtjenester i Inn-Trøndelag Beredskapshus Ambulansetjenesten og brannvesenet er tjenester som er nær beslektet med deler av tjenestene i helsehuset. Spesielt påpeker legevakten at de ønsker nærhet til brannvesenet og ambulansetjenesten. I arbeidet med utredningen er det blitt avholdt et felles møte med alle beredskapsetatene brannvesen, ambulansetjenesten, politiet og sivilforsvaret. Alle fire etater ser store fordeler ved å samlokalisere alle disse beredskapsetatene i et hus. En slik samlokalisering kan gjerne være en del av et helsehus, men trenger ikke være det. Alle disse etatene er egne resultatenheter med økonomi som ikke skal fordeles på deltakerne i helsehuset. Vi har derfor valgt og ikke ta med noen av disse beredskapsetatene i kalkylene for helsehuset. I stedet har vi tatt inn et eget kapittel om «Inn-Trøndelag Beredskapshus» som kan være et tillegg til helsehuset eller et frittstående bygg. 3.1 AMBULANSETJENESTEN Ambulansetjenesten er integrert i spesialisthelsetjenesten i Helse Midt-Norge. Ambulansetjenesten har en viktig rolle som første ledd i et pasientforløp hvor diagnostisering og tidlig behandling er sentralt. Målet er økt kvalitet i pasientbehandlingen gjennom tettere samhandling innad i spesialisthelsetjenesten. I tillegg samhandles det tett med både kommunale helsetjenester, politi, brann og redningstjenester. Både i utdanning av personell, i øvelser og ved reelle hendelser. Det er et mål for helsesamarbeidet at ambulansene i regionen skal opprettholde sine desentraliserte tjenester. Ambulansetjenesten er lokalisert på Sannan. Der er det 14,5 årsverk fordelt på 17 ansatte og 4 lærlinger. Arealbehovet er ca. 800 m2 bestående av garasjer, oppholdsrom, sosiale rom, kontor og overnattingsrom. Ambulansetjenesten har en langsiktig leieavtale knyttet til sine nåværende lokaler. HNT ser store fordeler med en samlokalisering av beredskapsenhetene, legevakt, DMS og øyeblikkelig hjelp og er derfor positive til å være en del av et beredskapshus som helst bør ligge i nærheten av helsehuset. q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 18 av 40

77 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J BRANNVESENET Inn-Trøndelag Brannvesen IKS er et interkommunalt selskap eid av kommunene Steinkjer, Snåsa, Verran, Osen, Inderøy og Namdalseid. Flere kommuner blant annet Røyrvik og Lierne er på veg inn i samarbeidet. Selskapets oppgave er å ivareta den totale brann- og feiertjenesten for eierkommunene i henhold til gjeldende lovverk. Selskapet rår pr. i dag over tilsammen 126 ansatte med hel- og deltidsstillinger. Inn-Trøndelag Brannvesen er ikke bekvem med dagens lokalisering, da bygningene er for små og uhensiktsmessige. I Steinkjer leier selskapet lokaler av Steinkjer kommune i brannstasjonsbygget, og disponerer ca m2 i første og andre etg samt ca. 600 m2 i kjelleren. Namsos kommune bygde nylig nytt brannstasjonsbygg med ca m2. I følge brannsjef Håvard Bye har Inn-Trøndelag brannvesen flere kontoransatte i Steinkjer og har derfor behov for et større bygg enn Namsos. Nye anslår arealbehovet i Steinkjer til ca m2. Av dette er ca. 700 m2 vognhall. Resterende areal er kontorer for personer, garderober, trimrom, oppholdsrom, kjøkken, overnattingsrom, verksteder etc. Inn-Trøndelag Brannvesen IKS ser store fordeler med å bli samlokalisert med de andre beredskapsetatene. 3.3 SIVILFORSVARET Nord-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt omfatter hele fylket med 24 kommuner, og har ca. 250 tjenestepliktige i operative avdelinger. Avdelingen er to-delt og består av et distriktskontor og en beredskapsenhet. Distriktskontoret har i dag 7 ansatte, og leier kontorlokaler på Sørsileiret i Steinkjer sentrum. Leiekontrakten er langsiktig. Beredskapsdelen har ingen ansatte, og leier lagerlokaler i Steinkjer. Lagerlokalene har dårlig kvalitet. Arealbehovet anslås til ca. 200 m2 kontor og ca m2 lager, møterom og sosiale rom. Sivilforsvaret ser store fordeler med å bli samlokalisert med de andre beredskapsetatene. 3.4 POLITIET Politiet leier i dag lokaler av Statsbygg i statens hus. Leiekontrakten går ut i Enheten er todelt og består av administrasjonen for Nord-Trøndelag politidistrikt og Steinkjer politistasjon. Til sammen arbeider i dag litt over 100 personer i politiets lokaler i Steinkjer og leier ca m2. Politiet skal omorganiseres og det er ennå usikkert hva som blir resultatet i Steinkjer. Hvis resultatet av omorganiseringen blir en regionalisering som foreslått i politianalysen, kan antall ansatte bli halvert. I så fall vil det sannsynligvis være mest administrative kontorarbeidsplasser som blir flyttet ut. En reduksjon av 50 kontorarbeidsplasser betyr en arealreduksjon på ca m2. Ut fra dette kan en anslå et arealbehov for politiet etter omorganisering på ca m2. q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 19 av 40

78 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J SAMLET AREALBEHOV OG KOSTNADER VED ETABLERING I NYTT BYGG I tabellen under vises et sammendrag av oppgitt arealbehov og tilhørende byggekostnader, driftskostnader, kapitalkostnader og samlet husleie for alle fire beredskapsetater. Arealene er i henhold til opplysninger fra hver enkelt etat. Ved samlokalisering er det muligheter for arealbesparelser ved at en kan ha felles bruk av en del arealer. Aktuelle slike arealer kan være vaskehall for biler, trimrom, møterom, garderober, lagerarealer etc. Det bør derfor være mulig å redusere det oppgitte arealet en del. Det bør derfor gjennomføres en egen utredning med romprogram og nærmere vurderinger av samlokaliseringseffektene. Antatte byggekostnader er grovt differensiert for deltakerne ut fra hvor mye hver enkelt har av rimelige arealer som lager, garasjer etc. og dyrere arealer som for eks. kontorer, arrester etc. Bygningsmessige driftskostnader er anslått til kr. 400 pr. m2 ekskl. renhold på samme måte som for helsehuset. Tabell 3-1: Oversikt over arealbehov og kostnader for beredskapshuset ved full utbygging i nytt bygg Funksjon Arealfordeling Sum Ambulanse Brann Sivilforsvar Politi Ambulanse Brann Siviliforsvaret Politiet Sum areal Byggekostnad pr. m2 eks. mva Normale bygningsmessige driftskostnader pr. m2 eks renhold Prosjektkostnader eks. mva Kapitalkostnader første år, 4,5% rente 40 år nedbetaling, serielån Normale bygningsmessige driftskostnader eks. renhold Sum bygningsmessige kostnader pr. år Leiepris pr. m Hvis helsehuset og beredskapshuset etableres i Fylkets hus vil spesielt kontordelen av beredskapshuset kunne etableres i eksisterende bygning uten vesentlig ombygging. Det vil gi noe lavere kostnader enn for nytt bygg. Hvis beredskapshuset etableres på området for tidligere Egge videregående skole vil en kunne nyttiggjøre seg av deler av eksisterende bygningsmasse. Blant annet er det på Egge en verkstedhall på ca m2 som med noe ombygging kan være godt egnet for brannvesenet, sivilforsvaret og ambulansene. Aktuelle bygning/bygninger har lenge vært til salgs til gunstig pris, og det er derfor muligheter for å etablere beredskapshuset til lavere kostnader enn i et nytt bygg. q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 20 av 40

79 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J03 4 Lokalisering I forstudien som ble gjennomført våren 2013 ble det aktuelle plasseringsalternativer utredet. Dette arbeidet er nå videreført og kvalitetssikret for følgende alternativer: Nytt bygg på egnet tomt Fylkets hus med tilliggende arealer Nytt alternativ for Egge helsetun. Egge helsetun ble vurdert som uaktuelt i forstudien hovedsakelig pga. manglende tomteareal. Hvis alle virksomheter som ikke skal inn i helsehuset flyttes ut, vurderes Egge helsetun som interessant igjen og tas derfor med. 4.1 BYGNINGSMESSIGE KOSTNADER Prosjektkostnader for nybygg Prosjektkostnader for en ny bygning defineres som summen av alle entreprisekostnader, alle prosjekteringskostnader, alle administrasjonskostnader, gebyrer, byggelånsrenter og merverdiavgift. Kun erverv av tomt, utomhusanlegg og eventuell riving av bygninger er normalt ikke med i statistikktall for prosjektkostnader. Ut fra kjente statistikker for byggekostnader og erfaringstall anslås prosjektkostnadene for et nybygg med aktuelle kvalitet og størrelse i Steinkjer sentrum pr. oktober 2013 til ca. kr pr. m2 inkl. mva. og kr pr. m2 eks. mva. For ombyggingskostnader er det gjort individuelle vurderinger for hvert bygg og funksjon Bygningsmessige driftskostnader Normale bygningsmessige driftskostnader til følgende: Forvaltning (skatter og avgifter, forsikring, administrasjon) kr. 50 pr. m2 Løpende drift (vaktmester, brøyting, etc.) kr. 100 pr. m2 Renhold (ikke medtatt, dekkes av bruker) kr. 0 pr. m2 Energi kr. 150 pr. m2 Vedlikehold kr. 100 pr. m2 Sum kr. 400 pr. m2 q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 21 av 40

80 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J NYBYGG Tomteområdet ved Steinkjer sykehjem Figur: 4-1 Kartutsnitt ved Steinkjer sykehjem Fylkets hus Steinkjer sykehjem Aktuell tomt Arealbehov og kostnader ved full utbygging Dette alternativet forutsetter en ny bygning oppført ihht gjeldende forskrifter på en egnet tomt i Steinkjers sentrumsområde. Tabell 4-1: Arealbehov og bygningsmessige kostnader i et nytt bygg med full utbygging q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 22 av 40

81 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J Arealbehov og kostnader ved utbygging av bare byggetrinn 1 Dette alternativet forutsetter en ny bygning oppført ihht gjeldende forskrifter på en egnet tomt i Steinkjers sentrumsområde. Tabell 4-2: Arealbehov og bygningsmessige kostnader ved utbygging av bare byggetrinn 1 q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 23 av 40

82 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J FYLKETS HUS Bruttoarealer i Fylkets hus Tabell 4-3: Arealer i Fylkets hus Etasje Bruttoareal Nettoareal Bruk Etasje m2 740 m2 Kontor Etasje m m2 Kontor Etasje m m2 Kontor Etasje m m2 Kontor, kantine, vestibyle Kjeller m m2 Møterom, arkiv, tekniske rom Sum m m Tomteområdet ved Fylkets hus Kartet under viser at det er store tilgjengelige arealer ved fylkets hus samt ledig ubebygd areal like sør for Steinkjer sykehjem. Det er derfor enkelt å finne plass for de delene av Inn-Trøndelag helsehus som må bygges nytt. Det er mulig å få til en god samlokalisering av Inn-Trøndelag helsehus, Inntrøndelag Beredskapshus og Steinkjer sykehjem og samtidig ha plass for ytterlige utvidelser. Figur: 4-2 Kartutsnitt ved fylkets hus Fylkets hus Steinkjer sykehjem q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 24 av 40

83 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J Arealbehov og kostnader ved full utbygging Full utbygging av helsehuset fyller ikke hele fylkets hus. Det blir ca m2 ledig areal. For å utnytte arealkapasiteten bør en enten leie ut til eksterne leietakere eller ta med deler av beredskapsetatene. I kostnadssammenligningene i tabell 6.1 og 6.2 for helsehuset er det kun tatt med kostnader for den delen som helsehuset skal benytte (markert med grønt i tabell 4-4). Ledig areal forutsettes utleid til minimum selvkost. Det er usikkert om fylkeskommunen vil selge og til hvilken pris. Det er i beregningene forutsatt at fylkeskommunen er villig til å selge eiendommen for en antatt markedspris på 80 millioner kroner. Tabell 4-4: Arealbehov og bygningsmessige kostnader med full utbygging q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 25 av 40

84 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J Arealbehov og kostnader ved utbygging av bare byggetrinn 1 Utbygging av helsehuset med kun byggetrinn 1fyller ikke hele fylkets hus. Det blir ca m2 ledig areal. For å utnytte arealkapasiteten bør en enten leie ut til eksterne leietakere eller ta med deler av beredskapsetatene. I kostnadssammenligningene i tabell 6.1 og 6.2 for helsehuset er det kun tatt med kostnader for den delen som helsehuset skal benytte (markert med grønt i tabell 4-4). Ledig areal forutsettes utleid til minimum selvkost. Det er usikkert om fylkeskommunen vil selge og til hvilken pris. Det er i beregningene forutsatt at fylkeskommunen er villig til å selge eiendommen for en antatt markedspris på 80 millioner kroner. Tabell 4-5: Arealbehov og bygningsmessige kostnader ved utbygging av bare byggetrinn 1 ved alternativ Fylkets hus q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 26 av 40

85 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J EGGE HELSETUN Egge Helsetun ble ansett som lite egnet i forstudien fordi det ikke er plass til hele helsehuset. Vi har likevel vurdert et nytt alternativ der helsehuset overtar hele Egge helsetun og all virksomhet som ikke er forutsatt å være en del av helsehuset flyttes ut. Både DMS og rehabiliteringsavdelingen er allerede etablert i bygget og en del av sykehjemrommene kan benyttes direkte uten ombygging. Sykehjemsplassen og de øvrige tjenestene som må flyttes ut kan med fordel etableres i tilknytning til Steinkjer sykehjem på Nordsileiret. Driftsmessig vil det være en god løsning å samle alle sykehjemsplasser på et sted Arealer ved Egge helsetun 2. etg. 334 m2 1. etg m2 Sokkeletg m2 Sum m Tomteområdet ved Egge helsetun Figur: 4-3 Kartutsnitt ved Egge helsetun Egge helsetun Tidligere Egge videregående skole q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 27 av 40

86 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J Arealbehov og kostnader ved full utbygging Tabell 4-6 viser at ca m2 i bygget kan benyttes direkte uten vesentlige påkostninger. Ca m2 må ombygges betydelig til nye formål og det er nødvendig med ca m2 tilbygg. Det er mulig å få plass til et slikt tilbygg for helsehuset på eiendommen. Det er imidlertid ikke plass for Inn-Trøndelag beredskapshus på eiendommen for Egge helsetun. Hvis dette alternativet velges, kan det området for tidligere Egge videregående skole være godt egnet for beredskapshuset. I tabell 4-6 er det vist hvilke arealer som kan benyttes direkte og hvilke arealer som må ombygges og bygges nytt samt anslag på tilhørende kostnader. For å gi riktig sammenligningsgrunnlag er det også tatt med kostnader for å bygge nytt for de tjenestene som må flytte ut av Egge helsetun. Tabellen viser at dette alternativet er betydelig rimeligere enn å bygge helt nytt bygg for helsehuset. Tabellen viser også at en får plass til alle må- og børtjenestene ved Egge helsetun uten påbygg. Tabell 4-6: Arealbehov og bygningsmessige kostnader ved full utbygging ved alternativ Egge helsetun q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 28 av 40

87 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J Arealbehov og kostnader ved utbygging bare av byggetrinn 1 Tabell 4-7: Arealfordeling og kostnader ved å bygge ut bare byggetrinn 1 ved Egge helsetun q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 29 av 40

88 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J03 5 Tilleggseffekter for Steinkjer kommune Etablering av helsehuset vil få konsekvenser for eksisterende bygninger som fraflyttes eller omdisponeres som vist i det følgende. 5.1 EGGE HELSETUN Utflytting av DMS DMS Inn-Trøndelag inkludert poliklinikker og dialyseenhet leier totalt m2 ved Egge helsetun og betaler samlet ca. 1,98 millioner kroner i årlig leie. Leiekontrakten går ut Arealet fordeler seg i bygget med 751 m2 på hovedplanet som omfatter 16 pasientsenger samt 491m2 i sokkeletasjen som omfatter lokaler for poliklinikkene. Dersom det tas hensyn til Steinkjer kommunes andel av husleia, vil utflytting av DMS Inn- Trøndelag inkludert poliklinikker og dialyseenhet føre til nedsatt andel på ca. 1,6 millioner kroner i leieinntekter for Steinkjer kommune. Hvis DMS flyttes ut kan arealene på hovedplanet direkte omdisponeres til 16 sykehjemssenger uten kostnader av betydning. Arealene i sokkeletasjen kan benyttes av hjemmesykepleien for Egge uten vesentlig påkostning. Hjemmesykepleien for Egge holder i dag til på Gimle og har for dårlige og små lokaler. Ved flytting til Egge helsetun kan det frigjorte arealet på Gimle ombygges til en omsorgsbolig. Hjemmesykepleien for Egge har ikke behov for hele sokkelarealet. Ledig areal kan benyttes ved å flytte ned frisør og fotterapeut fra hovedplanet. Et slikt grep frigjør arealer i 1. etg til andre formål. q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 30 av 40

89 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J Utflytting av rehabiliteringsenheten Rehabiliteringsenheten er en kommunal tjeneste. Rehabiliteringsenheten benytter 757 m2 på hovedplanet. Arealet inneholder fire pasientrom samt behandlingsarealer, treningsarealer, kontorer etc. De fire pasientsengene kan omdisponeres til sykehjemssengene uten vesentlige påkostninger. Sammen med de 16 pasientsengene fra DMS vil kommunen få 20 nye sykehjemssenger disponible. Resten av arealet som disponeres av rehabiliteringsenheten foreslås ombygd til 6 bofellesskap i samsvar med planer som ble utarbeidet i et forprosjekt i Kostnadene med denne ombyggingen ble i 2006 kalkulert til kr eks. mva. Prisen anslås i dag til ca. 8 millioner kroner eks. mva Effekten av å omdisponere DMS og rehabiliteringsarealene til sykehjemsrom og bofellesskap Hvis Steinkjer kommune ikke bygger helsehuset, får ikke kommunen de 20 nye sykehjemsplasser og 6 nye bofellesskapsplassen ved Egge helsetun. Omsorgsetaten har i Vedlegg nr. 2 til rapporten beregnet at det er behov for 10 nye sykehjemsplasser i 2014, ytterligere 10 plasser i 2018 og behovet for sykehjemsplasser øker videre i årene etter Det er derfor behov for plassene som frigjøres ved Egge helsetun i nær framtid. Tabell 5-1: Kostnader eks. mva med ombygging av arealene for DMS og rehabiliteringsenheten til 20 nye sykehjemsplasser og 6 nye bofellesskapsplassen Ved å omdisponere arealene fra DMS og rehabiliteringsenheten til 20 nye sykehjemsrom og 6 bofellesskap får Steinkjer kommune disse plassene betydelig rimeligere enn å bygge nytt. Tabell 5-2 viser normale kostnader for etablering av plassen i et nybygg etter at statstilskudd er trukket fra. For å gi et riktig bilde av merkostnadene for Steinkjer kommune med å etablere et helsehus må normalkostandene for det samme antall rom trekkes fra. Tabell 5-2: Normalkostnader eks. mva med etablering av 20 nye sykehjemsplasser og 6 nye bofellesskapsplassen etter at statstilskudd er trukket fra. q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 31 av 40

90 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J Hvis Egge helsetun omdisponeres til helsehus Både DMS og rehabiliteringsenheten er allerede etablert i bygget og en del av sykehjemrommene kan benyttes direkte uten ombygging. Sykehjemsplassen og de øvrige tjenestene som ikke er en del av DMS og Rehabiliteringen må flyttes ut. Disse tjenestene kan med fordel etableres i tilknytning til Steinkjer sykehjem på Nordsileiret. Driftsmessig vil det være en god løsning å samle alle sykehjemsplasser på et sted. Hvis dette alternativet velges vil ikke Steinkjer kommune få de 20 nye sykehjemsrommene og 6 bofellesskapsplassene som blir disponible hvis helsehuset etableres på annet sted. For å få sammenlignbare kostnadstall må en derfor ta med kostnadene som vist i tabell 5-2 med å etablere disse plassene på annet sted. 5.2 RÅDHUSET Rådhuset er organisert som et aksjeselskap heleid av kommunen. Kommunen betaler leie til utleieselskapet. Arealene som Familiens hus benytter er i stor grad kontorer. Dette er arealer som fortsatt kan benyttes for andre kontorformål enten for kommunale etater eller leies ut eksterne offentlige eller private leietakere. Selv om det er mye ledige kontorlokaler i Steinkjer, er det sannsynlig at kontorlokaler i rådhuset vil være attraktivt for mange potensielle leietakere. Hvis en bygger ut det største alternativet av helsehuset vil en kunne påregne ca. kr i årlig leie eks. mva (antatt markedspris ca kr/m2). Rådhuset blir ikke berørt hvis en bygger ut bare byggetrinn 1. q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 32 av 40

91 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J BRANNSTASJONSBYGGET Beskrivelse av bygget Bygningen er oppført i 2 etasjer pluss kjeller pluss branntårn som stikker opp over øverste etasje. Samlede bruttoarealer eksklusive branntårnet er: 2. etg. 768 m2 1.etg. 777 m2 Kjeller 808 m2 Sum m2 I følge kommunens eiendomsavdeling er samlede driftskostnadene for bygget ca. kr pr. år. Utflytting av legevakta Brannstasjonsbygget eies av kommunen og driftes av kommunens eiendomsavdeling. Legevakta er en kommunal tjeneste som ikke betaler husleie. Legevakta disponerer i dag 395 m2 i 1. etg samt noe areal i 2. etg som benyttes som personalrom og møterom samt lagerplass i kjelleren. Utflytting av Inn-Trøndelag brannvesen Brannvesenet i Steinkjer er en del av Inn-Trøndelag brannvesen IKS som er et interkommunalt selskap som eies av kommunene Steinkjer, Verran, Inderøy, Snåsa, Namdalseid og Osen. Brannvesenet leier lokalene av Steinkjer kommune og disponere til sammen 1100 m2 i 1. etasje og 2. etasje i bygningen. I tillegg disponerer brannvesenet ca. 600 m2 i kjelleren. Det betales en årlig leie på ca. 1,4 millioner kroner. Leiekontrakten kan sies opp av begge parter med 12 mnd. varsel. Brannvesenet er ikke fornøyd med lokalene de disponerer og er interessert i nye lokaler. Kommunen har til nå ikke klart å finne ombyggingsløsninger som tilfredsstiller brannvesenets krav. Alternativ bruk av bygningen Det er en betydelig utfordring å finne alternativ anvendelse for bygningen hvis legevakta og brannvesenet flytter ut. Bygningen er gammel med mye innvendige bærekonstruksjoner samt mange plannivåer. I tillegg har gjeldende reguleringsplan bestemmelser som hindrer vesentlige endringer på fasader mm. Det er derfor vanskelig og kostbart å bygge om bygningen i vesentlig grad. Bygningen har høye driftskostnader pga. alder og lite isolering i forhold til kravene som gjelder i dag. Dette gjør det også vanskelig å selge bygningen på det åpne markedet. Arealet som legevakta i dag benytter passer godt til de behovene som hjemmesykepleien for sentrum har og kan tas i bruk uten vesentlige påkostninger. Hjemmesykepleien for sentrum holder i dag til ved Steinkjer sykehjem. Arealene som i dag benyttes av brannvesenet bør kunne egne seg for andre kommunale virksomheter. q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 33 av 40

92 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J03 6 Økonomiske konsekvenser for deltakerne 6.1 FORDELING AV KOSTNADER Den kommunale delen av kostnadene er fordelt etter tidligere avtale om kostnadsfordeling for samarbeidsprosjekter mellom de aktuelle kommunene. I kostnadsfordelingene er det forutsatt at alle kommunene er med selv om dette på nåværende tidspunkt ikke er politisk vedtatt. Kostnadsfordeling for DMS Inn-Trøndelag er tidligere avtalt med helseforetakene. Oversikten nedenfor viser hvordan kostnadene for de ulike arealene som er ført opp i tabell 6-1 som "DMS inkludert tre poliklinikker; dialyse, røntgen og ortopedisk" er fordelt. De 12 sengeplassene er de intermediære DMS-sengene som Helse Nord-Trøndelag, Helse Midt- Norge og kommunene Inderøy, Verran, Snåsa og Steinkjer spleiser på. De 8 sengeplassene er interkommunale og består av 4 allerede etablerte øhjelpsplasser og 4 nye interkommunale etterbehandlingssenger. DMS Inn-Trøndelag Helse Nord-Trøndelag: Helse Midt-Norge: Kommunene: Alle poliklinikkene, 1/3 av arealet for 12 sengeplasser 1/3 av arealet for 12 sengeplasser 1/3 av arealet for 12 sengeplasser + arealet for 8 sengeplasser DPS Inn-Trøndelag Helse Nord-Trøndelag: 100% Interkommunale arealer 12 % av arealene deles likt på alle fire kommuner 88 % av arealet deles proporsjonalt med folketallet i kommunene. I kalkylene er det benyttet folketallet pr i henhold til Statistisk sentralbyrå. Steinkjer Inderøy Verran Snåsa personer personer personer personer q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 34 av 40

93 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J FULL UTBYGGING AV HELSEHUSET Tabell 6-1 Oversikt ved full utbygging Inderøy kommune er pr. i dag ikke med i legevaktsamarbeidet. De er likevel medtatt i tabell 6-1. For Inderøy kommune utgjør dette en økning fra ca 7,3 % til ca. 9 % av kostnadene. For de øvrige kommunene utgjør dette marginale beløp. q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 35 av 40

94 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J VED UTBYGGING AV KUN BYGGETRINN 1 FOR HELSEHUSET Tabell 6-2 Oversikt ved utbygging av bare byggetrinn 1 Inderøy kommune er pr. i dag ikke med i legevaktsamarbeidet. De er likevel medtatt i tabell 6-2. For Inderøy kommune utgjør dette en økning fra ca. 8,6 % til ca. 10,9 % av kostnadene. For de øvrige kommunene utgjør dette marginale beløp. q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 36 av 40

95 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT - ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN VED ENDRET BRUK AV LOKALER Etter lov om kompensasjon av merverdiavgift får kommunen refundert all merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester (både innenfor drift og investering) forutsatt at varen eller tjenesten benyttes i den kompensasjonsberettigede virksomheten. Merverdiavgift knyttet til bygging av helsehus gir kommunen rett til kompensasjon av merverdiavgiften, men ikke for de lokaler som benyttes av andre f.eks. apotek, helseforetaket. Den andelen av merverdiavgiften som ikke blir kompensert blir dermed en investeringsutgift for kommunen. Kommunal bygningsmasse som avhendes eller endrer bruk får konsekvenser for eventuelt mottatt kompensasjon for merverdiavgift kommunen har mottatt i forbindelse med investeringstiltak de siste 10 år. Eksempelvis selges brannstasjonen og utvikles til boligformål vil kommunen måtte betale tilbake deler av den kompensasjon for merverdiavgift kommunen har mottatt de siste 10 årene. Det samme er tilfelle i fall deler av rådhuset leies ut til privat virksomhet. Det motsatte er tilfelle i fall kommunen overtar lokaler som i dag nyttes av andre for eksempel kommunen tar i bruk til egen virksomhet lokaler som helseforetaket i dag nytter ved Egge helsetun (poliklinikker). Ovennevnte er forhold som ikke lar seg tallfeste i dag, men som har påvirkning på de samlede økonomiske konsekvenser ved etablering av et helsehus i fall etableringen medfører at kommunale lokaler omgjøres til ikke-kommunale lokaler, eller omvendt. q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 37 av 40

96 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J ØKONOMISKE VURDERINGER Det er vanskelig å tallfeste effekten av helsehuset i kroner og øre, men det er et klart mål at etablering av Inn-Trøndelag helsehus vil gi en stor samfunnsøkonomisk gevinst Samfunnsøkonomi Livskvalitet = mestring i hverdagen. Dette gir bedre helse og mindre behov for offentlige tjenester. Satsing på samhandling og forebygging skal hindre sykmeldinger, uførepensjon og sykehusinnleggelser evt. behov for spesialisthelsetjenester. Dette vil spare kommunene for medfinansieringsutgifter og stønader fra NAV Generelle stordriftsfordeler Felles administrative kostnader og driftsutgifter som for eksempel felles venterom og resepsjoner, felles vaktmestertjeneste osv. vil gi en god synergieffekt. Felles telemedisinske tjenester og utstyr til velferdsteknologisk utprøving kan samorganiseres i større grad med et felles helsehus. Felles organisering og administrasjon i helsehuset gir bedre samhandling på tvers av ulike sektorer og tjenesteområder Telemedisin Her ligger det en innsparingsgevinst i at flere fagtjenester slipper å dra til lokalsykehus evt. regionsykehus for å samhandle rundt oppfølgingen av pasienter som skal overføres til/behandles i kommunen Samlokalisering og kvalitetsforbedring Det er behov for økt kapasitet i interkommunale senger for å ivareta behovet for videre behandling etter akuttfasen og opphold i ø-hjelpsplasser. Disse sengene skal ivareta et tjenestetilbud som samhandlingsreformen pålegger kommunene. Denne satsingen vil gi reduserte medfinansieringskostnader. Ø-hjelpsplassene har siden oppstart 3. juni vært belagt med 38 pasienter pr Mindre tidsbruk til transport og forflytning av ansatte i den tverrfaglige samhandlingen. Komprimert og samordna tjeneste innenfor et gitt tidsrom Samlokalisering gjør at ansatte lettere kan "finne hverandre" og oppklare evt. misforståelser evt. avklare ting som gjør at det er lettere å gå videre i en oppfølging. q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 38 av 40

97 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J Økt tverrfaglig innsats og intensiv oppfølging gjennom rehabilitering Et lærings- og mestringssenter vil kunne gi nye brukergrupper et bedre tilbud som bidrar til økt mulighet for å kunne være sjølhjulpen, komme tilbake til arbeidslivet, og eller videreføre et påbegynt utdanningsløp. Eksempel på dette er unge pasienter med psykiske problemer, trafikkskader ol, kreftpasienter, demente og kolspasienter. Det vises til forskningsresultater og rapporter i vedlegg 1, kap 5 om "Rehabilitering i Inn- Trøndelag, nå og i framtiden". Her dokumenteres det en klar økonomisk innsparing i pleie og omsorgstjenester ved både doktoravhandlingen til Inger Johansen og rehabiliteringsprosjektet i Arendal. I tillegg viser kap 6 at rehabiliteringstjenesten ved Egge Helsetun hadde 150 utskrivinger i 2012, og at 30 % av disse klarte seg uten hjelp ved utskriving. Tallene viser også at tjenesten ga rehabiliteringstilbud på dagtid til vel 800 innbyggere, hvor gjenvinning- og vedlikehold av funksjoner var resultatet. I følge Arendalprosjektet gir en slik tverrfaglig innsats redusert behov for pleie og omsorgstjenester og store kostnadsbesparelser Kompetanseheving FoU-aktiviteter og forskning i helsehuset vil bidra til at tjenestene som jobber der vil prøve ut nyere og mer samfunnsøkonomiske måter å drive tjenestene på. Et eksempel på dette kan være videre utvikling av velferdsteknologiske løsninger som vil være et alternativ til økt etterspørsel etter pleie- og omsorgspersonellhender i framtiden. Samlokalisering av tjenestene vil gi mulighet for felles kompetanse og felles tilnærming mindre prøving og feiling i tjenestene som rettes mot befolkningen. Tjenestemottakerne vil i større grad være motivert for og klare over "veien mot mål". Figur Anskueliggjøring av effekten knyttet til etablering av helsehus. (Figuren er hentet fra rapporten "Skreddersydd rehabilitering en lønsam historia" av Ingvar Nilsson og Andres Wadeskog, 2007 ) q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 39 av 40

98 Inn-Trøndelag Helsehus Oppdragsnr.: Rapport Revisjon:J03 q:\helsehus\rapport inntrøndelag helsehus docx Side 40 av 40

99 Vedlegg1 Rehabilitering i Inn-Trøndelag, nåogi framtiden Utredningtil Inn-Trøndelaghelsehus

100 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 INNLEDNING DEFINISJONER UTFORDRINGSBILDET DEMOGRAFI NASJONALE FØRINGER STORTINGSMELDING NR SAMHANDLINGSREFORMEN LOV OM HELSE OG OMSORGSTJENESTENE I KOMMUNER LOV OM FOLKEHELSE NASJONAL HELSE- OG OMSORGSPLAN MELD. ST NASJONAL STRATEGI FOR HABILITERING OG REHABILITERING ( ) FRA IS-1/2013 NASJONALE MÅL OG PRIORITERTE OMRÅDER FOR LOKALE FØRINGER KOMMUNEPLAN , ØKONOMIPLAN FOR STEINKJER KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR HABILITERING OG REHABILITERING I STEINKJER KOMMUNE: PLAN FOR REHABILITERING I SNÅSA KOMMUNE: KOMMUNEDELPLAN HELSE OG OMSORGSPLAN I INDERØY KOMMUNE OM MÅLSETTING OG REHABILITERING: FORSKNING REHABILITERINGSTJENESTEN VED EGGE HELSETUN ANALYSE OG VURDERING AV REHABILITERING NÅ OG I FRAMTIDEN ANDRE VURDERINGER OM REHABILITERING I INN-TRØNDELAG REHABILITERING I INN-TRØNDELAG INDERØY SNÅSA VERRAN STEINKJER KASTVOLLEN PROSJEKTER INNEN REHABILITERING I INN-TRØNDELAG ULIKE FORMER FOR REHABILITERINGSTILBUD ØKONOMISKE VURDERINGER SAMLOKALISERING OG KVALITETSFORBEDRING ØKT TVERRFAGLIG INNSATS OG INTENSIV OPPFØLGING KOMPETANSEHEVING TELEMEDISIN SAMFUNNSØKONOMI FRAMTIDIG REHABILITERINGSKAPASITET I INN-TRØNDELAG HELSEHUS

101 Innledning Utredning av rehabiliteringstilbudet i Inn-Trøndelag har vært nevnt flere ganger i administrativ styringsgruppe for Kommunehelsesamarbeidet Inn-Trøndelag. Administrativ styringsgruppe gjorde den 27. mai 2013 følgende vedtak i sak nr. 18/13 under posten eventuelt: "Rehabilitering: Adm. styringsgruppe utfordret helse- og omsorgslederne til å utrede rehabiliteringstilbudet og - behovet i kommunene framover. Hvordan bruke Kastvollen best mulig?" Videre ble følgende vedtak fattet i sak nr. 23/13 i styringsgruppens møte den 26. august 2013: "Orientering om samhandlingsprosjektmidler og prioriteringer etter møte med referansegruppa Et eventuelt samarbeid innen rehabilitering bør utredes. Utredningen må ha fokus på at rehabiliteringskompetansen i alle kommunene ivaretas selv om utredningen skulle komme fram til at noe samarbeid vil være fordelaktig. Kommunenes bruk av Kastvollen må inkluderes i utredningen." Vedtaket i styringsgruppen for kommunehelsesamarbeidet ble fulgt opp av rådmannen i Steinkjer, som delegerte ansvar til helsesjefen om å gjennomføre en utredning om rehabiliteringstjenestene i Inn-Trøndelag. Utredningen skal gi et bilde av dagens situasjon innen rehabilitering inkl Kastvollen og beskrive fordeler og ulemper ved et framtidig samarbeid i Inn-Trøndelag Helsehus. Organisering: Arbeidet har vært organisert som en del av utredningen om Inn-Trøndelag Helsehus. Arbeidsgruppen for " Helsetjenester og rehabilitering" har bestått av: Ingeborg Laugsand (ansv.) Johanne Rossebø Marit Strugstad Eivind Steen Karin Grøttum Inger Risan Helse- og omsorgslederne i Inn-Trøndelag har kommet med innspill til arbeidet underveis i prosessen. Utredningen "Rehabilitering i Inn-Trøndelag, nå og i framtiden" ble ferdigstilt den 18. oktober 2013 som et vedlegg til helsehusutredningen. Den vil bli lagt fram til behandling i administrativ og politisk styringsgruppe i kommunehelsesamarbeidet i løpet av oktober/ november 2013, før den sendes ut til politisk behandling i hver enkelt av samarbeidskommunene. 3

102 1 Definisjoner Rehabilitering: Rehabilitering er definert som tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse sosialt og i samfunnet. (St.m /99) Habilitering er definert som målrettet arbeid for å bygge opp og støtte funksjoner, samspill og livskvalitet hos mennesker med tidlig ervervede eller medfødte funksjonshemminger. (Veileder i habilitering av barn og unge. Statens helsetilsyn, 1-98.) Målgruppen for rehabilitering er personer i alle aldre (barn, ungdom, familier, voksne, eldre), som har en eller annen form for funksjonssvikt, og som trenger støtte for å nå sine mål. Primærforebygging: Målet er å oppnå god helseatferd, være frisk og unngå sykdom og skade. Eksempler: Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, vaksinering, ulykkesforebygging, helseopplysning, lavterskeltilbud rettet mot risikogrupper. I re-/habiliteringsområdet arbeides det hovedsakelig etter følgende forebyggingsstrategier: Sekundærforebygging: Målet er å forebygge tilbakefall og holde seg frisk. Eksempler: Medisinering, aktivisering og fysisk, sosial og kognitiv trening (rehabilitering i tidlig fase). Tertiærforebygging: Målet er å lære å leve med problemet, men hindre at det blir verre. Eksempler: Å klare dagliglivets gjøremål, trene opp funksjonsevne, læring og mestring (rehabilitering). 4

103 2 Utfordringsbildet Tall fra registrert samhandlingsaktivitet fra Helsedirektoratet viser for Steinkjer kommune at det er aldersgruppen år som har hyppigste kontakter (innleggelser og poliklinikk) i sykehuset. Denne aldersgruppen utløser også mest DRG-poeng. Den samme tendensen ser man også i aldersgruppen år. Aldersgruppen år har den tredje høyeste kostnad og frekvens i sykehuskontakt. Kommunal medfinansiering i perioden januar september 2012 og Antall kontakter (både innleggelser og konsultasjoner) Fordeling i aldersgrupper: Steinkjer kommune Endring Endring % 0 år ,00 8,2 % 1-5 år ,00-0,9 % 6-12 år ,00-7,3 % år ,00 12,8 % år ,00-17,1 % år 2 793, ,0 128,00 4,6 % år 4 336, ,0-514,00-11,9 % år 3 085, ,0-123,00-4,0 % år 1 283, ,0-96,00-7,5 % >90 år ,00 11,8 % Alle , ,00-671,00-5,0 % Verran kommune Endring Endring% 0 år ,00-66,7 % 1-5 år ,00-30,8 % 6-12 år ,00-43,0 % år ,00 39,3 % år ,00-29,9 % år 358,0 383,0 25,00 7,0 % år 617,0 587,0-30,00-4,9 % år 414,0 372,0-42,00-10,1 % år 305,0 234,0-71,00-23,3 % >90 år ,00 4,2 % Alle 2 024, ,00-199,00-9,8 % 5

104 Snåsa kommune Endring Endring% 0 år 5 6 1,00 20,0 % 1-5 år ,00 64,5 % 6-12 år ,00 8,5 % år ,00-34,4 % år ,00-58,3 % år 162,0 189,0 27,00 16,7 % år 350,0 503,0 153,00 43,7 % år 255,0 267,0 12,00 4,7 % år 72,0 114,0 42,00 58,3 % >90 år ,00-32,1 % Alle 1 030, ,00 211,00 20,5 % Inderøy kommune Endring Endring% 0 år ,00 151,7 % 1-5 år ,00-9,1 % 6-12 år ,00 20,9 % år ,00-20,0 % år ,00-30,0 % år 852,0 856,0 4,00 0,5 % år 1 195, ,0 274,00 22,9 % år 680,0 721,0 41,00 6,0 % år 382,0 349,0-33,00-8,6 % >90 år ,00 31,0 % Alle 3 802, ,00 299,00 7,9 % 6

105 > > >90 0 år 1-5 år 6-12 år år år år år år år >90 år , , ,051 71,309 0 Verran Inderøy Steinkjer Snåsa Figur 1. DRG fordelt på aldersgrupper tall for gruppen år Dette tallmaterialet gir kommunene en mulighet til å se nærmere på bakgrunnen for situasjonen, analysere den og vurdere tiltak slik at de aldersgruppene med flest antall kontakter med sykehuset får god nok oppfølging i kommunens tjenester. Kommunale forebyggings- og rehabiliteringstiltak vil være en aktuell satsing mot denne målgruppen. Folkehelseprofilen for Steinkjer 2013 utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt, viser blant annet at kommunen har høyere andel av psykiske symptomer og lidelser plager og sykdommer i muskel- og skjelettsystemet overvekt uføretrygdede under 45 år barn med enslig forsørger eldre over 80 år enn landet forøvrig. Dette gir også kommunen en del utfordringer innen helse og omsorgsfeltet. Det vil være god økonomi i å satse på forebygging og rehabilitering for å redusere utfordringer i å delta aktivt i samfunnet for disse målgruppene. Folkehelseprofilen 2013 viser dessuten at alle kommunene i Inn-Trøndelag har høyere andel uføretrygdede i alderen år enn landsgjennomsnittet. Profilen viser at kommunene har utfordringer knyttet til overvekt (menn vurdert etter andel med KMI>25kg/m 2 på sesjon) og røyking (kvinner vurdert etter andel gravide som røyker ved første svangerskapskontroll). 7

106 2.1 Demografi Demografiutfordringer. Jfr. TBUs rapport fra april 2012 i Økonomiplan punkt I oppstillingene under er det brukt tilnærmet samme aldersfordeling som inntektssystemet opererer med. Dette gir et godt grunnlag for å kunne se potensielt press på tjenestetilbudet og for å få korrekt dimensjonering av tjenestene. Aldersgrupper Steinkjer Verran Snåsa Inderøy Nord- Landet Trøndelag 0-5 år 6,8 4,8 5,6 6,4 7,0 7, år 12,0 9,6 12,3 13,6 12,9 12, år 64,8 67,4 62,3 65,0 64,7 67, år 10,9 11,3 13,1 10,3 10,4 8, år 4,5 5,4 5,3 3,8 4,1 3,6 90 år og eldre 1,0 1,6 1,4 0,9 0,9 0,8 Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper pr Kilde SSB Tabellen ovenfor viser at alle kommunene har større andel eldre over 67 år enn landsgjennomsnittet. I tillegg har alle kommunene lavere andel som er 5 år eller yngre enn landsgjennomsnittet. Alle kommunene bortsett fra Verran har lavere andel i alderen år enn landsgjennomsnittet, - dvs. innbyggere i arbeidsfør alder. 8

107 3 Nasjonale føringer 3.1 Stortingsmelding nr Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen vektlegger at kommunene skal forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre, og rehabilitering er nevnt som et viktig redskap for å kunne ivareta den økende mengde eldre og funksjonshemmede i befolkningen. Kapittel 6 i St.meld. nr. 47 omhandler "Ny framtidig kommunerolle aktuelle framtidige oppgaver". Her nevnes habilitering og rehabilitering som en mulig framtidig oppgave. Fordeler knyttet til å legge disse tjenestene til kommunene er blant annet nærhet til stedet der innbyggeren lever livet sitt. 3.2 Lov om helse og omsorgstjenestene i kommuner Helse- og omsorgstjenestelovens 3-2 sier at kommunen blant annet skal tilby følgende: pkt.5 Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering. 3.3 Lov om folkehelse Folkehelselovens 3 som omhandler definisjoner sier at tertiærforebygging innebærer å hindre forverring og sikre best mulig liv med den helsesvikten som foreligger. Tertiærforebygging faller sammen med begrepene habilitering og rehabilitering og faller utenfor folkehelsearbeidet. 3.4 Nasjonal helse- og omsorgsplan Meld. St. 16 Planen framholder at fagfeltet innen rehabilitering og habilitering har gjennomgått en betydelig faglig utvikling de seinere årene. På noen områder er behovet blitt mindre grunnet mer skånsomme operasjonsmetoder. På andre områder er det avdekket større behov, for eksempel hos pasienter med nevrologiske lidelser, rusproblemer og innbyggere som har vært utsatt for store skader. For mange pasientgrupper er det økt behov for lokalbasert og poliklinisk rehabilitering. 3.5 Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering ( ) Et sentralt budskap i Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering ( ) er at det må settes inn tilstrekkelig med ressurser på habiliterings- og rehabiliteringsområdet, og brukermedvirkningen må styrkes. Det påpekes at koordineringen av tjenestene må bedres og den faglige kvaliteten må ivaretas. 3.6 Fra IS-1/2013 Nasjonale mål og prioriterte områder for 2013 Rehabilitering Kommunene skal ha et tydeligere og større ansvar for habilitering og rehabilitering. Det innebærer blant annet økt kapasitet, større faglig bredde og god brukermedvirkning. Gjennom de økonomiske insentiver som ligger i reformen, har kommunene nye muligheter til å prioritere habilitering og rehabilitering. De mindre kommunene oppfordres til å samhandle for å sikre nødvendig kompetanse og robuste tilbud. Pasienter og brukere som har et potensial i å forbedre sitt funksjonsnivå må få tilbud om målrettet rehabilitering. Det er nødvendig med samhandling på tvers av fag og sektorer. Samhandling mellom helse og utdanning er særlig sentralt innen habiliteringstilbudet til barn og unge. Både kommuner og helseforetak skal ha synlige koordinerende enheter med god forankring og tydelige funksjonsbeskrivelser i tråd med nytt lovverk. Økt bruk av individuell plan og koordinator er fortsatt et nasjonalt mål. 9

108 4 Lokale føringer 4.1 Kommuneplan , økonomiplan for Steinkjer kommune. Kap. 5. Kommunale tjenester Den kommunale tjenesteytingen er en omfattende virksomhet, og det er viktig at den er effektiv og velfungerende i forhold til de målene som skal nås. Derfor er organiseringen av denne virksomheten i seg selv et viktig spørsmål, som må ses i sammenheng med kommunens overordnede mål. Dette gjelder ikke først og fremst den interne organiseringen av ansatte, men like mye fordelingen av oppgaveløsningen mellom egne ansatte, ulike kommunale selskaper og kjøpte tjenester, samt hvor og hvordan tjenestene produseres og distribueres. Det første handler om å balansere effektiviteten i spesialiserte resultatenheter, mot ulempene som slik oppdeling gir i forhold til helhet og sammenheng. Det siste peker på den svært aktuelle problemstillingen i budsjettsammenheng, nemlig om tilpasninger skal skje ved endring av struktur eller aktivitet. Dessuten er det viktig å innse at disse to problemstillingene henger sammen. Punkt Effektivitet Strukturløsningene er viktige for effektiv drift, men det er også mange andre forhold som er med på å bestemme effektiviteten, for eksempel tilpassingen mellom bemanning, kompetanse et cetera, og de ytelseskrav som tjenestene setter. Kommunene kan imidlertid ikke i samme grad som andre sektorer som har vært gjennom store nedbemanninger redusere sin service overfor brukerne, eller erstatte personell med tekniske innretninger, etter som man i så stor grad betjener mennesker som ikke kan hjelpe seg selv. Også organisering og valg av produksjonsløsninger har stor betydning for effektiviteten. Her er det av og til nyttig å stille kritiske spørsmål ved om de tradisjonelle måtene å gjøre ting på fortsatt er de beste. Selv om dette ofte ikke har så stor betydning i personintensiv tjenesteyting, kan investering i teknisk produksjonsutstyr ofte være arbeidsbesparende og gi lønnsomhet gjennom mindre behov for arbeidskraft. Det bør derfor vurderes om det er mulig å oppnå kostnads-reduksjon/lønnsomhet i kommunens virksomhet gjennom investering i anlegg og utstyr. Punkt Forebyggende helsearbeid Den demografiske utviklingen, ved en økende levealder, vil gjøre at antall eldre med behov for rehabilitering vil øke. Det samme vil en raskere utskriving fra sykehusene gi. Kommunene må gi en tettere oppfølging, og ny kompetanse kreves lokalt. Opprettelse av Distriktsmedisinske sentra, DMS, vil bidra til bedre kompetanse og oppfølging. Samhandling med hjemmetjenestene og aktivitørene vil kunne fange opp en tidlig funksjonssvikt og gi mulighet for vedlikehold av sjølstendighet og mestring. Helse-stasjon for eldre etter modell av helsestasjon for ungdom vil forebygge sykdomsutvikling. Det er aktuelt å prøve ut et slikt ressurssenter for seniorer i planperioden. Senteret kan gjerne samlokaliseres med aktivitetssenteret i Samfunnshuset. 10

109 4.2 Kommunedelplan for habilitering og rehabilitering i Steinkjer kommune: Rehabilitering som virksomhetsområde er et vidt felt; det spenner over somatisk og psykisk helse, rehabilitering av rusmiddelavhengige, arbeidsrettet rehabilitering og sosialt liv. Utøvelsen er av tverrfaglig karakter, og bygger på evne til samhandling. Tidlig avdekking av funksjonssvikt og umiddelbar igangsetting av rehabiliteringstiltak i kommunehelsetjenesten kan bedre den enkeltes funksjon og mestring, redusere eller utsette sykmelding, redusere behov for pleie- og omsorgstjenester, institusjonsplasser eller spesialisthelsetjenesten. Mulige strategier når det gjelder å forebygge problemer som kan oppstå: Påvirke levekår slik at risikobelastningen i aktuell befolkningsgruppe blir mindre. Intervenere i forhold til risikogrupper slik at færre personer får mindre omfattende problemer. Utsette senkomplikasjoner ved ulike funksjonsnedsettende tilstander. Vesentlige faktorer i funksjonshemmedes levekår er helse, økonomiske ressurser, utdanning, sysselsetting, familie og sosiale relasjoner, bolig, nærmiljø og politiske ressurser. Rapport fra Folkehelseinstituttets rapport Utsatte grupper og psykisk helse i 2005 viser at personer med lav utdanning, fattige, de som er utenfor arbeidsliv og studier, enslige, skilte, trygde- og sosialhjelpsmottakere og innvandrere fra ikke-vestlige land har betydelig dårligere psykisk helse enn resten av befolkningen. 4.3 Plan for rehabilitering i Snåsa kommune: Mål for rehabiliteringsarbeid i Snåsa kommune: Kommunen skal etter gjeldende lovverk identifisere, iverksette tiltak og følge opp innbyggere med behov for habilitering eller rehabilitering for å sikre best mulig deltakelse hos den enkelte. Hovedmål i Snåsa kommune: Alle personer i Snåsa Kommune som har behov for habilitering og rehabilitering tilbys og ytes tjenester som kan bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjon og mestring, likeverd og deltagelse. Strategier Strategier handler om å finne den riktige veien til målet. Strategivalg i denne sammenheng handler om å flytte fokus fra behandling til forebygging. Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag. sa Kåre Hagen på Arendalskonferansen 2011 (se foredrag på På samfunnsnivå må fokus legges på tilrettelegging av omgivelsene for fysisk og sosial aktivitet hos alle aldersgrupper og alle funksjonsnivå, og å skape treffpunkter som innbyr til samspill mellom mennesker på tvers av alder og funksjonsnivå. På individnivå må fokus flyttes fra pleiekultur til mestringskultur med fokus på trening og tilrettelegging. 11

110 4.4 Kommunedelplan Helse og omsorgsplan i Inderøy kommune om målsetting og rehabilitering: Inderøy kommune sitt mål er å bidra til at brukere av helse- og omsorgstjenestene oppnår best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og mulighet for deltakelse i det inderøysamfunnet har å by på. All rehabilitering og habilitering skal så langt som mulig skje på den enkeltes premisser. Inderøy kommune har som mål at ingen i utgangspunktet skal være passive mottakere av tjenester. Målet er at kommunen sammen med brukeren og eventuelt dens pårørende arbeider for å styrke / bedre evnen til egenmestring med mål om å utsette tidspunktet for økt bistand/hjelp. Hovedmål Inderøy kommune som organisasjon har et tverrfaglig fokus på rehabilitering og habilitering. Vi har som mål at alle tjenester skal støtte opp under brukerens egne ressurser og forutsetninger, det vil si hjelp til selvhjelp. Vi har som mål at ingen brukere skal være passive mottaker av tjenester. Resultatmål Vi har en egen rehabiliteringsavdeling med 4 døgnplasser ved Inderøyheimen. Vi har et rehabiliterings- og habiliteringsteam som ledes av en koordinator. Vi har opprettet koordineringsteam der dette er nødvendig for at brukeren skal sikres koordinerte tjenester. 12

111 5 Forskning Arbeidsgruppen anser det som viktig å ta med disse forskningsresultatene for å belyse betydningen av og dokumentere effekten av rehabilitering. A. Rapport IS-0365 utført av Rambøll på oppdrag fra Helsedirektoratet: Undersøkelse om rehabilitering i kommunene erfaringer med tilbud gitt i pasientens hjem/vante miljø: Om tildeling av tjenestene: Rapporten sier at det vil være en fordel å gi egne vedtak på rehabilitering, heller enn at rehabilitering spesifiseres i vedtak om pleie og omsorg. Utfordring med at rehabilitering i hjemmet kommer inn under vedtak i pleie og omsorg, kan være at ansatte utfører ordinære pleie- og omsorgstjenester, med fokus på pleie snarere enn rehabilitering. Kartlegging av tjenestebehov: For å kunne tilby et rehabiliteringstilbud som er i tråd med brukernes funksjonsnivå og behov, er det essensielt at det gjennomføres kartlegginger. Gjennom kartlegginger kan man få et riktigere bilde av brukernes funksjonsnivå, kognitive evner, samt vedkommendes egne forventninger, ønsker og mål for innsatsen, og således ha et bedre grunnlag for å sette inn konkrete tjenester. Dette danner grunnlaget for brukernes tilfredshet med tilbudet, og påvirker motivasjon og resultat av rehabiliteringen. Utfordringer knyttet til utførelsen av tjenesten: Tilbudet som rehabilitering i hjemmet er i de fleste kommuner tidsbegrenset. Flere kommuner har lagt opp en modell hvor ansatte i hjemmesykepleien skal videreføre arbeidsmåten etter at rehabiliteringsteam har trukket seg ut. Dette har i enkelte tilfeller vist seg å være krevende, da ansatte i pleie- og omsorgstjenesten tradisjonelt har et fokus på pleie og det å yte hjelp, og ikke på at brukeren skal utføre oppgavene selv. Det viser seg også krevende å sikre at de ansatte i disse tjenestene har god nok kunnskap og kompetanse på rehabilitering. Personellet i tjenesten har hovedfokus på pleie, noe som medfører det at det er personavhengig hvorvidt de fortsetter med rehabiliteringsoppgavene. B. Samorganisering av sykehjemsplasser og rehabiliteringsplasser: Forskning ved Allmennmedisinsk forskningsenhet ved UIO har undersøkt effekten av rehabilitering av 300 eldre over 65 år med hjerneslag, lårhalsbrudd eller kroniske lidelser. Resultatene viser at de som ble rehabilitert i eget døgnbasert kommunalt senter økte funksjonsevnen med nesten det dobbelte i løpet av omtrent halvparten så lang tid sammenlignet med eldre som ble rehabilitert i korttidsplasser ved seks ulike sykehjem. 13

112 Pasienter med rehabiliteringsbehov som får behandling ved rehabilitering sengepost har kortere pasientforløp, får høyere funksjonsevne og har mindre behov for sykehjemsplass og hjemmetjenester enn pasienter som rehabiliteres på sykehjem. Totalt gir åtte rehabiliteringsplasser, som kan behandle 128 pasienter i året, en besparelse på over 10 millioner kroner for kommunen. Halvannet år etter behandlingen har rehabiliterings-pasientene over 30 prosent lavere behov for sykehjemsplass enn det nasjonale gjennomsnittet. "Dette er det vi på forskerspråk kaller høysignifikante tall", sier Johansen. Med andre ord, tallene er til å stole på. Rehabilitering etter Presteløkkamodellen gir eldre mulighet til å bo hjemme lenger og i større grad klare seg selv. Modellen vil demme opp for det økte behovet for sykehjemsplasser som kommer med eldrebølgen. C. Arendal kommune, rehabiliteringsprosjektet " Om å sette seg mål": Arendal kommune gjennomførte i perioden april 2011 til desember 2012 rehabiliteringsprosjektet "Om å sette seg mål". Prosjektet ble støttet med midler fra Helsedirektoratet. Bakgrunnen for prosjektet var at kommunen hadde en hypotese om at rehabiliteringspasienter ble sendt hjem med hjelpetiltak i hjemmet i stedet for rehabilitering, og at rehabiliteringstilbudet i hjemmet ikke var godt nok. Brukere som var med i prosjektet var voksne/eldre som enten hadde vært inneliggende i sykehus på grunn av skade eller ervervet sykdom, fastlege mistenkte begynnende funksjonsfall eller brukere med begynnende behov for hjemmetjenester. Disse brukerne fikk målrettet rehabilitering i hjemmet av et tverrfaglig rehabiliteringsteam. Resultatene i prosjektet viser at brukere som var tildelt flere uketimer med hjemmesykepleie før intervensjon, greide seg godt uten eller med sterkt redusert hjelpebehov etter gjennomført rehabilitering. En oversikt fra prosjektet viser at 24 brukere fikk redusert sitt behov for hjemmetjenester tilsvarende kroner for en 6 måneders periode. For en periode på 3 år er sparte kostnader beregnet til 5,2 mill. kroner. D. "Skräddarsydd rehabilitering en lönsam historia" Utvärdering av rehabiliteringsprosjektet Gemet: Svensk forskning om utenforskap og kostnadseffektiv innsats: De fleste tjenestene som gis til brukere har for stort fokus på "hjelpe"-rollen, og dette bevirker at tjenesteproduksjonen til hver enkelt bruker bare øker over tid. Ved en annen tilnærming til problemene, vil samfunnet kunne spare forholdsvis store summer. Nye samhandlingsmodeller og arena, sammen med kognitiv terapi og motiverende samtaler viser seg å 14

113 gi brukeren et bedre utgangspunkt for å komme inn i en endringsvilje som ofte fører rehabiliteringsprosesser med mestring i utdanning og arbeid som resultat. Dette gir mindre behov for offentlige tjenester. Rapporten tallfester at nettoavkastningen på kort sikt, for de ni brukerne i prosjektet, er beregnet til 180 % for hver innsatt krone. I et femårsperspektiv er samfunnsgevinstene beregnet til 16 mill. kroner. Dersom en skulle legge ned rehabiliteringsarbeidet i Gemet, vil det på kort sikt påløpe en kostnad på kr 1,70 for hver krone som spares og titalls kroner på lang sikt. 15

114 6 Rehabiliteringstjenesten ved Egge helsetun Mål for tjenesten i 2013: Rehabiliteringstjenesten skal fremme god helse og forebygge funksjonsfall hos alle aldersgrupper i befolkningen. - Alle med behov for rehabiliteringstiltak skal få det innen rimelig tid Kommunens rehabiliteringstjenester unntatt rusområdet er lokalisert til Egge Helsetun med både dagsentertilbud med grupper, individuell oppfølging og en sengepost med 9 plasser. (15 plasser fram til 1. september 2013). 2 treningsleiligheter i sokkelen benyttes til utprøving av velferdsteknologiske hjelpemidler, to rom ("hvilerommene") er lokalisert i nærheten av dagsenteret, og benyttes av personer som ikke trenger så tett oppfølging av personalet i sengeposten. 7 rehabiliteringsplasser er tilknyttet sengepost som er lokalisert i nærhet til 20 korttids- og langtidsplasser og sengeplasser ved DMS-et. Beleggsprosenten var på ca 96 % i Tjenesteenheten har også ansvar for kjøkkendrift for hele helsetunet samt ledelse av 10 driftsavtaler fysioterapi. Enheten ivaretar hørsels- og synskontaktfunksjonen i kommunen gjennom avtale med Hjelpemiddelsentralen i Nord-Trøndelag. Enhetsleder har 2 koordinatorer i sengepost som deler på å ivareta turnusplanlegging og oppfølging av rutiner ved inn- og utskriving og en ansvarlig ved kjøkkenet. Enheten hadde en nærværsprosent på 96,3 % i Turnusplanlegging: Dagvakter gir en større kontinuitet i rehabiliteringsarbeidet med oppfølging ut over hele dagen. I tillegg har enheten en høy frekvens av inn- og utskrivinger, noe som medfører mange møter med andre fagtjenester, pårørende og hjemmebesøk, samt skriving av rapporter og referat. Enheten får en bedre flyt og kvalitet i oppfølgingen av pasientene ved bruk av dagvakter, sammenlignet med turnus med kortvakter. Bruk av kortvakter reduserer i tillegg mulighetene for å opprettholde 100 % stillinger, noe som vil gjøre arbeidsplassen mindre attraktiv, som igjen påvirker muligheten for rekruttering. Omgjøring av turnus til lengre dagvakter har ikke ført til større ressursbruk, me en omdisponering av ressursene. Økonomiske nøkkeltall tjenesteenhet dag- og døgnrehabilitering Antall årsverk ¹ 21,7 21,7 21,7 Regnskap netto driftsutgift (i 1000-kroner) ² ¹ Inkl vaskeri og kjøkken ² Tallet for 2013 er budsjettall 16

115 Aktivitetstall tjenesteenhet dag- og døgnrehabilitering Sengepost antall pasienter Sengepost antall pasienter utskrevet til hjemmet 111 (82 %) 124 (83 %) Dagtilbud antall pasienter Dagtilbud gruppetilbud antall konsultasjoner/deltagere 2748/ /180 Dagtilbud hørselskontakt, antall konsultasjoner/pasienter 155/ /86 Dagtilbud synskontakt, antall konsultasjoner/pasienter 106/55 78/46 Tett samhandling om pasientoppfølging og pasientflyt mellom sengepost og dagtilbudet er viktig og nødvendig blant annet i prosess for å bedre funksjonsnivået og mestringsevnen hos den enkelte. Dette innebærer vurdering av hjemmeforholdene og evt.. behov for tilrettelegging av tekniske hjelpemidler ved tilbakeflytting, samt vurdering av behov for videre oppfølging i grupper ved senteret eller fysikalske institutt/treningssentra. Hjemmetjenestene i omsorgsavdelingen er også med i samarbeid om tilbakeflytting og videre oppfølging etter utskriving. Rehabilitering forebygger behov for pleietjenester kommunen sparer store utgifter til døgntjenester jf utskriving og funksjonsforbedring ved rehabilitering sengepost. Ca 30 % av pasientene ble skrevet ut uten behov for hjemmesykepleie. Det utgjør ca 47 personer. De hadde ingen tjenester fra omsorg. Andre hadde kun dusjhjelp eller hjelp med medisiner. En sykehjemsplass koster ca kr. 2 sparte sykehjemsplasser pr år gir en kostnadsreduksjon på 1,6 mill. kr. Det forutsettes da at pasienten er sjølhjulpen og uten behov for kommunale tjenester i ett år etter utskriving. Det vises for øvrig til kap 5 og forskning på rehabilitering. Tjenesteenheten har drevet prosjektet "Velferdsteknologisk laboratorium ved Egge Helsetun siden august To leiligheter har installert ulik type velferdsteknologi, og flere innbyggere har allerede prøvd ut og funnet nytte av å ta dette verktøyet i bruk i egen heim. Trøndelag forskning og utvikling er en samarbeidspartner i dokumentasjon og analyse av aktiviteten i prosjektet, og det er et mål at barn og unge med funksjonssvikt og deres foreldre så vel som voksne og eldre skal få tilbud om utprøving av disse verktøyene gjennom det utstyret og den kompetansen som kommunen har ervervet i prosjektet. - Hva vil gevinsten av velferdsteknologisatsinga bli? Større grad av sjølhjulpenhet blant personer med funksjonsnedsettelser. Redusert behov for hjemmetjenester. Mindre ressursbruk for foreldre og søsken til barn og ungdom med funksjonssvikt. Redusert behov for tjenester i sengepost. Reduksjon i kostnader til pleietjenester. 17

116 I morgen I dag 7 Analyse og vurdering av rehabilitering nå og i framtiden. SWOT-analyse; Flytte rehabilitering i Steinkjer til Inn-Trøndelag helsehus og øke fra 9 til 15 plasser Styrker: God kompetanse og dedikert personell Gode rutiner for kartlegging, målfokusering og tverrfaglig oppfølging God brukerstyrt planprosess God pårørendeopplæring og -involvering Lærings- og mestringsfokus God overgang fra døgnrehabilitering til hjemmesituasjon via tilbud ved dagrehabilitering Brukerne får et bedre liv med økt livskvalitet Muligheter Gir bedre rehabiliterings tilbud til unge brukere. Flere får tilgang til velferdsteknologien Sprer kompetanse til samarbeidskommunene og andre enheter i helsehuset Fører til en styrket rehab.kompetanse i alle kommunale tjenester God opplæring av pårørende Attraktivt fagmiljø - letter rekrutteringen til regionen Frigjør sengeplasser til somatisk/langtids-, ved Egge helsetun God dekning i forhold til behovet i hele regionen Samlokalisering med andre fagtjenester som har frisk-/helsefokus. Etablere regionalt kompetansesenter på rehabilitering som er tilgjengelig for kartlegging og opplæring/oppfølging av hjemmetjenestene. Ambulant rehabiliteringsteam Bedre utvelgelse av rehabiliteringspasienter fra hjemmebasert omsorg Egen adskilt enhet med klare rehabiliteringsmål. Rendyrke rehab. Økonomisk gevinst på lang sikt Mindre behov for hjemmetjenester og redusert behov for sykeheimsplasser Styrket tildeling og tidlig intervenering gjennom tverrfaglig kompetanse i forvaltningskontor. Svakheter: Ikke godt tilbud til unge brukere Usikkerhet rundt samarbeidskommunenes behov for rehabiliteringsplasser/dagtilbud inn i samarbeidet Uklar avgrensning av ansvarsforhold og rehabiliteringstjenester mellom 1. og 2. linjetjenesten. For lite rehabilitering. Fokus i hjemmetjenesten Tildelingskontoret har for lite rehabiliteringskompetanse Lite utbygd og målrettet rehabilitering i de minste kommunene. Utfordringer: Økte driftskostnader på kort sikt med økning i antall sengeplasser (øker i volum, moderne utstyr, større og moderne samhandlings- og FoU-areal). Forståelse av rehabiliteringens egenart økte kostnader i starten og inntjening på lang sikt. Intensiv tverrfaglig innsats avløses av redusert hjemmetjeneste. Greie å spre kompetansen ut til aktuelle samhandlingsaktører. Flere plasser og flere stillinger gir økte kostnader, men fordeles på flere kommuner, dersom interkommunal satsing. Å få anerkjennelse og forståelse for å bygge opp en egen rehabiliteringsenhet hos administrasjonen, politikerne og brukerne i alle kommunene. Kommunene vet ikke hvilke framtidige rehabiliteringsbehov de møter. 18

117 7.1 Andre vurderinger om rehabilitering i Inn-Trøndelag - Er rehabiliteringspotensialet hos kommunens innbyggere godt nok utnyttet? Økt satsing på hverdagsrehabilitering vil være i tråd med myndighetenes mål. Dette forutsetter økte ressurser med rehabiliteringskompetanse. Mer målretta bruk av alle korttidsplassene i kommunen kan også være et virkemiddel. Større grad av tildeling for hjemmeboende i treningsleiligheter med velferdsteknologisk utprøving. Enda bedre tilrettelegging for å nå mål om rehabilitering i en sengepost med fokus på å gjenvinne tapte funksjoner, vil kunne ivaretas på en god måte i et framtidig helsehus. Spesifikk tildeling av rehabilitering i tjenester i hjemmet har også god effekt. Jf kap 5. Forebyggende rehabilitering med et femdagers opphold før heimetrening i et par måneder og så et 5 dagers opphold for kartlegging og evaluering (5 + 5 døgn). Økt fokus på rehabilitering i hjemmetjenestene. Steinkjer kommune har erfaring med at yngre avslår tilbud om å legges inn til rehabilitering i tilfeller hvor de tror at de vil komme i samme arealer som gamle syke og demente. I slike tilfeller må kommunen betale for opphold ved andre rehabiliteringsinstitusjoner. Foreldre til syke barn som har hatt behov for institusjonsopphold, har også avslått tilbud om innleggelse pga. av assosiasjoner til sykdom og opphold ved livets slutt. 19

118 8 Rehabilitering i Inn-Trøndelag Rehabilitering i kommunene i Inn-Trøndelag blir i dag utført etter ulike modeller. 8.1 Inderøy Rehabilitering består av 2 døgnplasser i sykeheim, skal utvides til 4 plasser. Det drives faste behandlingsgrupper i tillegg til individuell behandling. Kommunen har 3,2 årsverk kommunalt ansatt fysioterapeuter og 80 % ergoterapeut i tjenesten. I tillegg er det inngått avtale om 3,2 driftstilskudd med private fysioterapeuter. Bistand og omsorg har et prosjekt sammen med Kastvollen om hospitering. Kommunen har 3 ulike dagtilbud som inngår i rehabiliteringstilbudet. 8.2 Snåsa Snåsa har som målsetting at forebygging og kommunal rehabilitering bør foregå så nært der brukeren bor som mulig. Snåsa tilbyr kommunal rehabilitering i egen kommune etter avtale med bruker (på sykeheimen, hos fysioterapeut, enten på treningsfasiliteter eller i hjemmet ), og kjøper plass i opptreningsinstitusjoner for kommunal rehabilitering ved behov. Snåsa har stort fokus på hverdagsrehabilitering, og er i gang med opplæring til alle som arbeider i pleie- og omsorg til å ha et rehabiliteringsfokus. Snåsa har hatt avtale med Namdal Rehabilitering inntil nylig om én plass, men avtalen er nå sagt opp. Det tilbys grupperehabilitering / individuell rehabilitering etter behov som dagtilbud. Tilbudet inkluderer allsidig trening på dagliglivets gjøremål. Snåsa ønsker i utgangspunktet ikke avtale om drift av faste plasser men vil heller kjøpe plasser på opptreningsinstitusjoner ved behov for kommunal rehabilitering. Det er et godt alternativ for Snåsa å kjøpe plassene etter behov av Steinkjer i Inn-Trøndelag helsehus. 8.3 Verran Verran kommune holder på å bygge opp tilbud innen rehabilitering i egen kommune i form av døgnplasser forbeholdt pasienter med rehabiliteringsbehov i sykeheimen. De ser at dette tilbudet vil være mangelfullt, og kan tenke seg å inngå interkommunalt samarbeid om døgnrehabilitering, hvor 1-2 plasser forbeholdes brukere fra Verran. Å inngå avtale om døgnrehabilitering i et helsehus i Steinkjer er absolutt en mulighet. Samtidig er det viktig å bygge opp et tilbud om forebyggende - og hverdagsrehabilitering nært brukerens bosted med personell ansatt i Verran. 8.4 Steinkjer Steinkjer har dag- og døgnrehabilitering som planlegges flyttet til Inn-Trøndelag Helsehus. Tilbudet har inntil 1. september 2013 disponert 15 døgnplasser, men seks plasser ble omdefinert til sykehjemsplasser fra da. Ansatte innehar tverrfaglig rehabiliteringskompetanse. Dagrehabiliteringstilbudet er et dagtilbud individuelt og i grupper med allsidig treningsinnhold. Det er fokus på fysisk og sosial trening, kommunikasjon og trening i dagliglivets aktiviteter (ADL). To treningsleiligheter er utstyrt med siste nytt av velferdsteknologiske løsninger, og innbyggere som kan dra nytte av et opphold for å prøve ut ulike hjelpemidler, kan sammen med pårørende få tilbud om plass. Rehabiliteringstjenesten i kommunen har en klar målsetting om å gi gode pasientforløp fra 20

119 skade, sykdom og funksjonsfall er oppstått med gode overføringer fra/til evt. sykehus og annen kommunal institusjon evt. hjemmetjenester i egen heim. Innbyggere som trenger kartlegging av funksjon og medisinsk behandling i rehabiliteringsprosessen store deler av døgnet, får et kortvarig eller lengre opphold i sengepost med intensiv tverrfaglig oppfølging med bakgrunn i egne ønsker og behov. Målet er å kunne være sjølhjulpen og kunne mestre dagliglivet på en bedre måte. Utskriving planlegges i samarbeid med pårørende og aktuelle tjenester. Ofte vil et tilbud om trening i dagsenteret være en mellomstasjon samtidig med at trening og tilpassing i heimen følges opp, før den enkelte anses å ha hatt et kvalitetsmessig godt rehabiliteringsforløp og nådd sine mål. 8.5 Kastvollen Kastvollen er eid av REKO hvor Steinkjer, Verran og Inderøy kommune har 51 % av aksjene og LHL har 49 %. Driften av Kastvollen finansieres via HELFO og Helseforetaket ved at Kastvollen tilbyr spesialisert rehabilitering for pasienter fra Helse Midt-Norge og har avtale med Helse Midt-Norge om 23 sengeplasser ut Pasientgruppa omhandler hovedsakelig personer med rehabiliteringsbehov innen nevrologi og noe kompleks ortopedi. I følge senterleder ved Kastvollen er det gitt muntlige signal om at avtalen med Helse Midt-Norge utvides med ett år (2014) for å komme på samme linje som andre tilbud i landet når det gjelder tidspunkt for anbud. Pr. i dag er det ingen ledig kapasitet ved Kastvollen. I følge senterleder har Kastvollen egentlig behov for å bygge ut pasientrommene siden moderne rullestoler er plasskrevende. Dersom de bygger ut, kan de samtidig også utvide tilbudet til å dekke rehabiliteringsbehov fra kommunene om ønskelig. Referansegruppa (helse- og omsorgslederne) i Inn-Trøndelag mener at Kastvollen bør videreføre og videreutvikle sin kompetanse innen MS, Parkinson og andre nevrologiske lidelser siden det er for få pasienter i hver kommune til at det blir rasjonelt å ha et rehabiliteringstilbud for disse i egen kommune eller i regionen. Dette vil være et tilbud som ligger inn under spesialisthelsetjenesten sitt ansvar. Kastvollen kan også utfordres på å etablere tilbud for unge innbyggere som trenger rehabilitering i grupper i faser av livet. 8.6 Prosjekter innen rehabilitering i Inn-Trøndelag Interkommunal kreftkoordinator Siden høsten 2012 har det, i samarbeid med Kreftforeningen, vært en interkommunal kreftkoordinator i Inn-Trøndelag. Kreftkoordinatoren skal være pådriver for å skape gode rutiner og systemer innen kreftomsorg i de ulike kommunene. Denne tilretteleggingen skal bedre tilgangen til tjenestene for den syke slik at det blir lettere å komme tilbake til hverdagen etter en periode med kreftsykdom. Lærings- og mestringssenter for unge voksne med sammensatte psykiske og fysiske lidelser. Med støtte fra Helsedirektoratet er det siden høsten 2012 prøvd ut en modell for å kunne gi unge voksne med sammensatte psykiske - og fysiske lidelser et integrert og samordnet tilbud der hovedingrediensen er trening fra flere livsområder. Dette viser seg å være et sårt tiltrengt tilbud for ei gruppe som fra før har tjenester som er svært fragmenterte og dominert av enten parallelle eller sekvensielle behandlingsforløp. Kompetansen innen dette arbeidet finnes i dag i Friskgården i Stod og ansatte der er innleid i prosjektet for å ha kvalitet i tjenesten overfor disse brukerne. Fra høsten 21

120 2013 er ca. 14 brukere fra alle kommunene inkludert i prosjektet. Et omtrentlig anslag fra høsten 2012 tyder på at ca. 70 brukere totalt i disse kommunene som kan ha nytte av et slikt tilbud. Samtidig som prosjektmodellen prøves ut på Friskgården, holder psykiatrisk klinikk kurs i kognitiv samtaleteknikk for kommuneansatte slik at kompetansen i å bruke dette samtaleverktøyet spres i kommunene. Dette er et ledd i å skape et helhetlig tilbud til disse brukerne som av og til mottar tilbud i spesialisthelsetjenesten og andre ganger i hjemkommunen. Det er foreløpig uklart hvordan dette arbeidet skal finansieres når prosjektperioden er avsluttet, men i løpet av prosjektperioden skal det sees på muligheter for et spleiselag hvor flere tjenesteytere bidrar sammen slik at tilbudet kan opprettholdes. Dette tilbudet innebærer re-/ habilitering slik at disse unge lærer å mestre egne liv. 8.7 Ulike former for rehabiliteringstilbud. Døgnrehabilitering Samarbeidskommunene som har tilbudet lokalisert i sykehjem har utfordringer knyttet til at unge som skal rehabiliteres ikke "passer inn" på sykehjem. Det vil kunne løses ved å kjøpe plasser i andre institusjoner for denne gruppen pasienter. Sengeplasser knyttet til rehabilitering kan bli minimumsfaktor i kommunene på sikt, - avhengig av hva som blir skillet mellom "spesialisert rehabilitering" og "vanlig rehabilitering". Det antydes at det kan være aktuelt med interkommunale sengeplasser med tverrfaglig tilbud som ergoterapi, fysioterapi, logoped, lege, sykepleier, hjelpepleier som også innbefatter tilbud for yngre innbyggere. Det er ulike faser i et rehabiliteringsløp med intensive perioder og mindre intensive perioder. Dagrehabilitering Behovet for interkommunalt samarbeid om dagrehabilitering synes lite siden erfaring tilsier at innbyggerne ikke ønsker å kjøre langt for et dagtilbud. Dagtilbud bør derfor i stor utstrekning tilbys lokalt i den enkelte kommune. Andre tilnærmingsmåter innen rehabilitering "Vedlikeholdsrehabilitering" er et begrep som beskriver en tverrfaglig oppfølging hvor det handler om å opprettholde den funksjonen som er ervervet. Denne rehabiliteringen bør enten foregå så nært der pasienten bor som mulig eller i tett samhandling med hjemkommune og lokale tjenester. Alle de fire kommunene har som mål å øke kompetansen i hjemmetjenestene, slik at vedlikehold av funksjon i større grad blir et mål for tjenestene. "Hverdagsrehabilitering" er rehabilitering utført i hjemmet av den vanlige hjemmetjenesten etter at de har fått opplæring av for eksempel fysioterapeut og ergoterapeut om hvordan brukeren skal klare mest mulig selv. Dette søker alle kommunene å oppnå effekt av. "Hjemmerehabilitering" er rehabilitering i hjemmet utført av et tverrfaglig team og som setter innbyggeren i stand til å klare seg selv. Et slikt tilbud vil kunne ha sitt utgangspunkt i helsehuset. Erfaringer viser at innbyggerne vil hjem, - gjerne med tilbud om intensiv hjemmerehabilitering, men det er vanskelig å opprettholde tverrfaglighet på den måten, - ambulante team kan opprettes for å ivareta dette. 22

121 9 Økonomiske vurderinger Det er vanskelig å tallfeste effekten av all rehabilitering i kroner og øre, men det foreligger en del forskningsrapporter som viser klar økonomisk gevinst både ved rehabilitering i sengepost, dagtilbud og rehabilitering i heimen. Det er også et klart mål at etablering av Inn-Trøndelag helsehus skal gi en stor samfunnsøkonomisk gevinst: 9.1 Samlokalisering og kvalitetsforbedring Mindre tidsbruk til transport og forflytning av ansatte i den tverrfaglige samhandlingen. Komprimert og samordna tjeneste innenfor et gitt tidsrom Samlokalisering gjør at ansatte lettere kan "finne hverandre" og oppklare evt. misforståelser evt. avklare ting som gjør at det er lettere å gå videre i en oppfølging. 9.2 Økt tverrfaglig innsats og intensiv oppfølging Et lærings- og mestringssenter vil kunne gi nye brukergrupper et bedre tilbud som bidrar til økt mulighet for å kunne være sjølhjulpen, komme tilbake til arbeidslivet, og eller videreføre et påbegynt utdanningsløp. Eksempel på dette er unge pasienter med psykiske problemer, trafikkskader ol, kreftpasienter, demente og kolspasienter. Det vises til forskningsresultater og rapporter i kap 5. Her dokumenteres det en klar økonomisk innsparing i pleie og omsorgstjenester ved både doktoravhandlingen til Inger Johansen og rehabiliteringsprosjektet i Arendal. Inger Johansens forskning viser at åtte rehabiliteringsplasser, som kan behandle 128 pasienter i året, gir en besparelse på over 10 mill. kroner for kommunen. I kap 6 dokumenteres det at rehabiliteringstjenesten ved Egge Helsetun hadde 150 utskrivinger i 2012, og at 30 % av disse klarte seg uten hjelp ved utskriving jf Johansens forskning. Tallene i kap 6 viser også at tjenesten ga rehabiliteringstilbud på dagtid til vel 800 innbyggere hvor gjenvinning- og vedlikehold av funksjoner var resultatet. I følge Arendalprosjektet gir en slik tverrfaglig innsats redusert behov for pleie og omsorgstjenester og store kostnadsbesparelser. 9.3 Kompetanseheving FoU-aktiviteter og forskning i helsehuset vil bidra til at tjenestene som jobber der vil prøve ut nyere og mer samfunnsøkonomiske måter å drive tjenestene på. Et eksempel på dette kan være videre utvikling av velferdsteknologiske løsninger som vil være et alternativ til økt etterspørsel etter pleie- og omsorgspersonellhender i framtiden. Samlokalisering av tjenestene vil gi mulighet for felles kompetanse og felles tilnærming mindre prøving og feiling i tjenestene som rettes mot befolkningen. Tjenestemottakerne vil i større grad være motivert for og klare over "veien mot mål". 23

122 9.4 Telemedisin Her ligger det en innsparingsgevinst i at flere fagtjenester slipper å dra til lokalsykehus evt regionsykehus for å samhandle rundt oppfølgingen av pasienter som skal overføres til/behandles i kommunen. 9.5 Samfunnsøkonomi Livskvalitet = mestring i hverdagen. Dette gir bedre helse og mindre behov for offentlige tjenester. Satsing på samhandling og forebygging skal hindre sykmeldinger, uførepensjon og sykehusinnleggelser evt. behov for spesialisthelsetjenester. Dette vil spare kommunene for medfinansieringsutgifter og stønader fra NAV. 24

123 10 Framtidig rehabiliteringskapasitet i Inn-Trøndelag helsehus Forskning viser at rehabilitering utført i sykehjem ikke gir så gode resultater som rehabilitering utført i egne adskilte enheter. Det skyldes at personalet må være dedikert til oppgaven og ha rehabilitering og tverrfaglig samarbeid i fokus for at tjenesten skal bli optimal. (Jfr. Inger Johansens doktoravhandling). Foreløpig er det ingen konkrete nasjonale retningslinjer om hvilket rehabiliteringstilbud kommunene skal ha i framtida, men Tjenesteavtale 2 som er inngått mellom kommunene og helseforetaket viser kommunenes ansvar pr. i dag. En prosjektgruppe som arbeider med samhandlingen om rehabiliteringstilbudet i Helse Midt-Norge (mandat fra Helsedirektoratet) antyder at det kan bli endringer i ansvar for rehabiliteringstjenester mellom nivåene. Foreløpig er det vanskelig å si hva resultatet blir, og hvilke konsekvenser det får for kommunene i Inn-Trøndelag. I disse dager arrangeres det rehabiliteringskonferanser fire steder i Sørog Nord-Trøndelag samt Møre og Romsdal slik at prosjektledelsen får innspill fra så mange som mulig til det videre arbeidet. Prosjektet skal etter planen ferdigstille rapporten fra dette arbeidet i februar Det er signal som tyder på at kommunene må ha rehabiliteringssenger i framtida. Dersom ikke kommunene etablerer disse sengene selv, kan interkommunalt samarbeid være en løsning. Disse signalene gjør det vanskelig for kommunene å gi sikre meldinger om hvilke behov de har for kommunal rehabiliteringskapasitet framover. Enkelte av samarbeidskommunene er derfor betenkt på å binde seg til et bestemt antall senger i en egen interkommunal enhet for rehabilitering slik situasjonen er nå. Det vises til gode resultater fra rehabiliteringsarbeidet i Steinkjer, jfr. kap 6. Riktig satsing på rehabilitering over flere år, har bidratt til god kommunal rehabiliteringskompetanse, noe som har gitt reduserte kostnader i pleie- og omsorgssektoren. Gode pasientforløp med tett samhandling mellom førstelinjetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og med godt tverrsektorielt samarbeid internt i kommunen, spesielt ved overganger mellom ulike tjenesteområder, har vært i fokus i disse årene. Med dagens reduksjon av seks sengeplasser ved Egge helsetun, må flere pasienter med rehabiliteringsbehov legges på langtidsplass, og listen over pasienter med behov for rehabiliterings døgntilbud har vokst. Verran kommune signaliserer at de trenger en til to sengeplasser i rehabilitering i helsehuset. Inderøy og Snåsa er mer avventende, og etablerer egne tilbud i kommunen. Det kan ut fra forskning, sentrale myndigheters signaler i samhandlingsreformen og i helse- og omsorgstjenesteloven som gir kommunene et sørge-for-ansvar, være fornuftig å legge seg på 15 rehabiliteringsplasser i det nye helsehuset samt tilbud om dagrehabilitering individuelt og i grupper som også inkluderer bruk av basseng. Dette også med bakgrunn i de erfaringene Steinkjer kommune har med drift av 15 plasser inntil september i år. 25

124 26

125 Vedlegg 2 Behov for sykehjemsplasser i Steinkjer kommune Kommunedelplan for omsorgstjenester ble vedtatt i kommunestyret med følgende satsningsområder: Sykehjemsplasser Demensomsorgen Boligstruktur Forebygging og mestring I samme plan skisserer avdelingen 3 mulige alternativer for å øke antallet sykehjemsplasser med 10 plasser innenfor planperioden: Utbygging ved Steinkjer sykehjem. Endret bruk av areal ved Egge helsetun ved å flytte ut Gluggen bofellesskap til andre lokaler. Kjøp av sykehjemsplasser hos Lukas stiftelsen, Betania Sparbu. Den vedtatte Økonomiplan følger opp satsningen på sykehjemsplassene med opprettelse av 10 nye sykehjemsplasser fra høsten 2014 med 3 mill. kr og fra 2015 med 8 mill. kr. Status sykehjemsplasser pr : Sykehjem Antall plasser Steinkjer sykehjem 63 plasser + 5 ekstra plasser i dobbeltrom ut året Stod sykehjem 29 plasser Egge helsetun, somatisk enhet 20 plasser Lukas stiftelsen, Betania sykehjem 22 plasser Kommunen kjøper tjenester Sum: 134 plasser Ny endring i forhold til antall sykehjemsplasser fra , da 6 institusjonsplasser ved Egge helsetun ble omdefinert fra døgnrehabilitering til somatisk. Denne endringen kom som følge av et samlet effektiviseringskrav på 1,2 mill kr for Avdeling for helse og Avdeling for omsorg. Det totale antall institusjonsplasser i kommunen på 143 ble ikke endret. Etter at kommunedelplanen for omsorg ble vedtatt i 2011 har det fremkommet flere alternativer som vil kunne påvirke den samlede arealutnyttelsen i kommunen og dermed også kostnadsbildet i forhold til sykehjemsplasser. En realisering av et fremtidig Inn-Trøndelag helsehus vil være med å påvirke, hvor Steinkjer kommune har mulighet å opprette nye sykehjemsplasser. Det er allerede vedtatt at Egge helsetun ikke er aktuelle lokaler for et framtidig helsehus. Arealene som benyttes av Dag og døgnrehabilitering og Inn-Trøndelag distrikts medisinsk senter (DMS) i dag, er derimot godt egnet for drift av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. 1

126 Figur 1 Utvikling i aldersgruppene67-79 år, år ogover90 år for Steinkjerkommune , indeksertslik at nivåeti 2000=100.Kilde: SSB. IfølgeSSBvil antall personeri aldersgruppen67-79 år økei de nesteårene- utviklingenvil imidlertid flate ut etter 2020.I aldersgruppen80-89 år er det forventet en moderatutviklingi de nærmeste årene og en relativt kraftig vekstetter 2020.Personeri aldersgruppenover 90 år venteså økei de nesteårene. Tabellenunderviserframskrivingav forekomstenavdemensi Steinkjerkommune. Alder år år år år år år Sum: Tabellener hentetfra SSB-Statistikkbanken og byggerpå middeltallenemmmm (middlesvekstetc.) Forekomsttallenefor demensbaserespå Rotterdamstudien,Ott. et al Avdelingenfor omsorgarbeidermålrettet for at tjenestemottakerneskalfå tjenesterpå riktig omsorgsnivå.enfast plassi sykehjemtildelespersonermed omfattendemedisinskehelseplagersom trenger kontinuerligbehandlingog pleie.langtidsoppholdi sykehjemer det høyesteomsorgsnivåeti kommunen,og terskelfor å få tildelt en langtidsplassi sykehjemer sværthøy.etterspørseletter sykehjemsplasserer høyereennhvasomer tilgjengeligi perioder,og har medført at utskrivningsklarepasienterhar blitt liggendefor lengepå sykehusog DMS.Forå utnytte BEONprinsippet(Besteeffektiveomsorgsnivå)er kommunenhelt avhengigav en fortsatt godkapasitetpå korttids-, avlastnings- og rehabiliteringsplasser.samtat kommunenhar en godt kvalifisert hjemmetjenesteog omsorgsboligermed HDO(heldøgnsomsorg). 2

127 Samhandlingsreformens intensjon er at innbyggerne i kommunen skal få mere behandling og pleie der de bor, og sykdom skal forebygges. Forventet brukerutviklingen med flere 90 åringer og økningen i personer med en demens diagnose gir kommunen store utfordringer med hensyn til kapasitet på både institusjonsplasser og omsorgsboliger i bofellesskap de kommende årene. Allerede vedtatte og fremtidig behov for sykehjemsplasser: Vedtatt 10 nye sykehjemsplasser Behov for 10 nye sykehjemsplasser Behov for 10 nye sykehjemsplasser Behov for 24 nye sykehjemsplasser Kan lokaliseres i framtidig ledige lokaler ved Egge helsetun Kan lokaliseres i framtidig ledige lokaler ved Egge helsetun Forslag til lokalisering kommer i egen utredning om sykehjemsplasser i des'13 Forslag til lokalisering kommer i egen utredning om sykehjemsplasser i des'13 Disse framskrivningstallene baserer seg på demografiutviklingen 4, 10 og 20 år fram i tid. Avdeling for omsorg drifter allerede Somatisk seksjon ved Egge Helsetun med 20 sykehjemsplasser og 10 omsorgsboliger i bofellesskap for personer med demens. Dagens areal til DMS med 14 pasientrom, kontorer, medisinrom, skyllerom, lager, møterom og fellesareal trenger ingen oppgradering for å benyttes som fremtidig sengepost med sykehjemsplasser. I denne fløyen inngår også 4 pasientrom som benyttes av Døgnrehabiliteringen i dag. Kommunen kan her lokalisere en sengepost med enerom til 18 pasienter. To av rommene er av en slik størrelse at de kan benyttes som to-sengs rom, hvis det er behov. Samtidig med de nye sykehjemsplassene vil kommunen ha behov for flere nye omsorgsboliger i bofellesskap for demente. Det tilbudet som tilbys denne brukergruppen må differensieres, da sykdommen ofte utvikler seg slik at de har ulike behov i forhold til trygghet og skjerming. Lokalene til dagrehabiliteringen og hvilerommene til døgnrehabiliteringen er godt egnet til ombygging til 6-7 omsorgsboliger i bofellesskap. Oversikt over etterbruken av ledige lokaler ved Egge helsetun: I dag: DMS 14 pasientrom (derav mulighet til 2 dobbeltrom) Felles areal til bespisning og tv-stua Vaktrom, legekontor, kontorer, medisinrom og skyllerom Møterom Døgnrehabiliteringen 4 pasientrom i DMS fløy Dagrehabiliteringen inkl 3 hvilerom for I fremtiden: Sykehjem 14 pasientrom (derav mulighet til 2 dobbeltrom) Hele arealet kan benyttes uten ombygging Sykehjem 4 pasientrom Ikke behov for ombygging Ombygging til 6-7 omsorgsboliger i 3

128 døgnrehabilitering Døgnrehabiliteringen 2 treningsleiligheter i sokkelen Helse Nord-Trøndelag Dialyse, røntgen og poliklinikker bofellesskap for demente inkl. vaktrom for personalet 2 akutte omsorgsplasser for korttids- /avlastningsopphold for de som ikke trenger kontinuerlig tilsyn. Ikke behov for ombygging. Hjemmetjenesten nord, seksjon Egge Vaktrom /arbeidsrom, medisinrom, lager, spiserom, samt kontorer for leder og merkantil Dagens areal for dialyse må tilpasses til vaktrom/arbeidsrom. Behov for å sette opp en delingsvegg. 4

129 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/452-1 Saksbehandler: Elise Dahl,Økonomisjef Ansvarlig leder: Elise Dahl,Økonomisjef Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 36/ Økonomisk rapportering mars 2014 Utrykte vedlegg: 1 S Økonomisk rapportering mars 2014 Saksopplysninger Første samlede økonomiske rapportering for 2014 legges hermed fram for formannskapet. Per 20. mars 2014 viser driftsregnskapet følgende tall: Regnskap Oppr. Forbruk i % Ansvar budsjett i % Restbeløp 110 Politisk virksomhet , ,00 25, , Rådmannen , ,00 42, , Fellesoppgaver oppvekst , ,00 21, , Skatteoppkrever , , Integrering innvandrere , ,00 54, , Malm skole , ,00 27, , Folla skole , ,00 30, , Strandvegen barnehage , ,00 32, , Kulturskole , ,00 31, , Åpen omsorg , ,00 36, , Driftsleder sykeheimen , ,00 29, ,66

Alle skal bo godt og trygt

Alle skal bo godt og trygt Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2014-2017 VERRAN KOMMUNE

Boligpolitisk handlingsplan 2014-2017 VERRAN KOMMUNE Boligpolitisk handlingsplan 2014-2017 VERRAN KOMMUNE 1 Innhold Forord... Hva er en boligpolitisk plan?.... Hva er boligpolitisk arbeid? 1. Innledning... 1.1 Overordna mål... 1.2 Delmål.. 1.3 Rullering

Detaljer

Boligpolitiskhandlingsplan VERRANKOMMUNE. Verran kommune

Boligpolitiskhandlingsplan VERRANKOMMUNE. Verran kommune Boligpolitiskhandlingsplan 2014-2017 VERRANKOMMUNE Verran kommune 1 Innhold Forord... Hva er en boligpolitisk plan?.... Hva er boligpolitisk arbeid? 1. Innledning... 1.1 Overordna mål... 1.2 Delmål.. 1.3

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m.

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Nannestad kommune Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Vedtatt av kommunestyret 17.3.2010, k-sak 9/10, revidert av Kommunestyret den 18.03.2014,

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.12.2014 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.12.2014 Behandlet i

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Formannskapet Møtedato: 01.07.2015 Møtested: Kommunestyresalen,

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring

Detaljer

BOLIGPOLITISK PLAN FOR HATTFJELLDAL KOMMUNE 2013-2015

BOLIGPOLITISK PLAN FOR HATTFJELLDAL KOMMUNE 2013-2015 BOLIGPOLITISK PLAN FOR HATTFJELLDAL KOMMUNE 2013-2015 Vedtatt den 13.02.2013 i KS-005/13 1 INNHOLD 1. FORORD... 3 1.1 HVA ER EN BOLIGPOLITISK PLAN... 3 1.2 HVA ER BOLIGPOLITISK ARBEID?... 3 2. INNLEDNING...

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Økt boligetablering i distriktene Erfaringer og kunnskap fra arbeid i og utenfor satsingen

Økt boligetablering i distriktene Erfaringer og kunnskap fra arbeid i og utenfor satsingen Økt boligetablering i distriktene Erfaringer og kunnskap fra arbeid i og utenfor satsingen Boligetablering i distriktene!! ; !B!;

Detaljer

BOLIGPOLITISK PLAN FOR HATTFJELLDAL KOMMUNE 2013-2015

BOLIGPOLITISK PLAN FOR HATTFJELLDAL KOMMUNE 2013-2015 BOLIGPOLITISK PLAN FOR HATTFJELLDAL KOMMUNE 2013-2015 Planforslag av 25.10.12. 1 INNHOLD 1. FORORD... 3 1.1 HVA ER EN BOLIGPOLITISK PLAN... 3 1.2 HVA ER BOLIGPOLITISK ARBEID?... 3 2. INNLEDNING... 3 2.1.

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

BOLIGPOLITISK PLAN FOR HATTFJELLDAL KOMMUNE 2013-2015

BOLIGPOLITISK PLAN FOR HATTFJELLDAL KOMMUNE 2013-2015 BOLIGPOLITISK PLAN FOR HATTFJELLDAL KOMMUNE 2013-2015 Planforslag av 11.01.13. 1 INNHOLD 1. FORORD... 3 1.1 HVA ER EN BOLIGPOLITISK PLAN... 3 1.2 HVA ER BOLIGPOLITISK ARBEID?... 3 2. INNLEDNING... 3 2.1.

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Bolig for (økt) velferd

Bolig for (økt) velferd Bolig for (økt) velferd En målrettet innsats for at alle skal bo godt og trygt Regiondirektør Margot Telnes Boligutvalget slo fast viktige utfordringer Mange får ikke nok hjelp Vanskelig å påvise resultater

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Fagdag boligtilpasning Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Husbankens rolle supplere der markedet svikter Øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte grupper Øke forsyningen av rimelige boliger Øke forsyningen

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

HAMARØY KOMMUNE. Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: E-post:

HAMARØY KOMMUNE. Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: E-post: HAMARØY KOMMUNE Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: 75 76 50 14 E-post: postmottak@hamaroy.kommune.no f r a n t z. n o HAMARØYMODELLEN 1-2-3 Et boligpolitisk kinderegg HAMARØYMODELLEN BAKGRUNN: Høsten

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken

Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen 2016 Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren ved siden av helse, inntekt og utdanning Bolig en

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

OM Kongsberg une BOLIGSOSIAL FAGDAG HELHETLIG BOLIGPLAN SOM VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID. Årets barne og ungdomskommune 2013

OM Kongsberg une BOLIGSOSIAL FAGDAG HELHETLIG BOLIGPLAN SOM VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID. Årets barne og ungdomskommune 2013 BOLIGSOSIAL FAGDAG 2101 2015 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 SOM VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID OM Kongsberg une Årets barne og ungdomskommune 2013 Norges mest attraktive sted 2014 Side 1 29012015 Boligsosial

Detaljer

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Boligsosial fagdag Union scene, Drammen 21.1.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.09.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015 Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.01.2011 3135/2011 2011/579 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/1 Komite for helse og sosial 27.01.2011 11/2 Bystyret 17.02.2011 Partnerskapsavtale mellom

Detaljer

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON 1. INNLEDNING Kommunestyret i Gjøvik kommune vedtok i møtet den 28.10.2010 at kommunen skulle søke opptak i Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram. Husbanken har innvilget

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Tilrettelagte boliger for alle «Kan jeg bli boende i min bolig livet ut»

Tilrettelagte boliger for alle «Kan jeg bli boende i min bolig livet ut» Tilrettelagte boliger for alle «Kan jeg bli boende i min bolig livet ut» Husbankens virkemidler Birgit C Huse, Region Sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig

Detaljer

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region vest Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Eldrerådet Møtedato: 25.10.2016 Møtested: Møterom

Detaljer

Bolig for velferd. Boligsosial konferanse Fevik Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Boligsosial konferanse Fevik Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Boligsosial konferanse Fevik 3.3.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse på

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign.

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign. Verdal kommune Møteinnkalling Komite mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 08.06.2016 Tid:

Detaljer

Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( )

Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( ) Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Disposisjon Hvorfor strategi og hvilke aktører er med er i strategien Bakgrunn tidligere strategier og utfordringsbilde sett fra

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger

Husbankens låne- og tilskuddsordninger Husbankens låne- og tilskuddsordninger Retningslinjer for Stange kommune Vedtatt av kommunestyret 17. september 2014 åpenhet trygghet mangfold Retningslinjer for tildeling av startlån og tilskudd i Stange

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Søgne kommune Arkiv: 252 Saksmappe: 2012/932-9819/2015 Saksbehandler: Bente Hamre Dato: 06.03.2015 Saksframlegg Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/15

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 31.08.2015 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken Bolig for velferd Felles ansvar felles mål Programkommunesamling, Værnes 14.10.15 Inger Lise Skog Hansen, Husbanken 2 «Bolig er roten til alt godt» - Vi har flyttet mye etter at vi kom til Norge. Barna

Detaljer

«Leve hele livet i egen bolig» Husbankens virkemidler Wenche Ervig

«Leve hele livet i egen bolig» Husbankens virkemidler Wenche Ervig «Leve hele livet i egen bolig» Husbankens virkemidler Wenche Ervig Om Husbanken 317 årsverk Disponerer 20-25 mrd. i årlig utlånsramme Finansierer ca. 5000 nybygde og 2000 utbedrede boliger Disponerer årlig

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER

BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER BOLIG FOR VELFERD MÅLSETNINGER OVERORDNEDE MÅLSETNINGER, JFR. TILTAK 6, TILTAKSPLANEN. OVERSENDELSE KMD OG ØVRIGE DEPARTEMENTER TIL ORIENTERING, 19.6.2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Om

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Ordninger Startlån Boligtilskudd Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Leknes 16.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

GOD OG MÅLRETTET BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER MÅLGRUPPESATSING 18. OG 19. MARS TORHILD SKJETNE

GOD OG MÅLRETTET BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER MÅLGRUPPESATSING 18. OG 19. MARS TORHILD SKJETNE GOD OG MÅLRETTET BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER MÅLGRUPPESATSING 18. OG 19. MARS 2014 - TORHILD SKJETNE En god bolig er en generell forutsetning for å kunne delta i samfunnet Alle skal bo godt og trygt

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Harstad 14.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt

Detaljer

Skal det bo folk i utbygda?

Skal det bo folk i utbygda? Skal det bo folk i utbygda? - og hva skal de bo i? Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken region Bodø 29. jun. 2011 1 Husbanken en støttespiller i bosettingsarbeidet? Boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling

Detaljer

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER Integreringskonferansen i Nord 31. oktober - 1. november 2012 Linn Edvardsen, seniorrådgiver Husbanken

Detaljer

Kapittel 2. Grunnkrav for å få leie kommunal bolig

Kapittel 2. Grunnkrav for å få leie kommunal bolig Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger i Sigdal kommune. Vedtatt: * Sigdal kommunes holdning er at det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe seg egen egnet bolig, men kommunen kan i noen

Detaljer

Husbankkonferansen. Husbankens virkemidler for boligframskaffing

Husbankkonferansen. Husbankens virkemidler for boligframskaffing Husbankkonferansen Husbankens virkemidler for boligframskaffing Hvem er vi og hva er vi til for? Husbanken, før og nå Strategier for boligframskaffelse Virkemidler, kommune og bransje Virkemidler, individrettede

Detaljer

HUSBANKENS VIRKEMIDLER

HUSBANKENS VIRKEMIDLER Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Velferdsteknologi Husbankens rolle Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Husbankens tilnærming er boligpolitisk Vi skal: formidle kunnskap og erfaringer være orientert om utviklingen gi

Detaljer

Bård Misund Morten Myking

Bård Misund Morten Myking Bård Misund Morten Myking Stjørdal 19.10.2016 Boligsosial arbeid og planlegging Molde kommune fra 2009 1. Plan- og utviklingsstyret oppnevnt som styringsgruppe i møte 03.11.09. 3b. Kommunale boliger Antall:

Detaljer

Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand

Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand Universell utforming - nødvendig for noen, bra for alle! Boligplanlegging i by Hageselskapet, Kristiansand 22.09.16 Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken Regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Boligpolitisk helhetlig plan 2014-2020 - Sammendrag med mål, strategier og tiltak

Boligpolitisk helhetlig plan 2014-2020 - Sammendrag med mål, strategier og tiltak Boligpolitisk helhetlig plan 2014-2020 - Sammendrag med mål, strategier og tiltak - utarbeidet med grunnlag i vedtatt Boligsosial plan2014-2020 og Boligpolitisk helhetlig plan for perioden 2014-2020 -

Detaljer

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veier mot målet En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veien fram til en solidarisk boligpolitikk Boligmarkedet i pressområdene er i ubalanse. For unge og vanskeligstilte

Detaljer

Retningslinjer for startlån. Søgne kommune

Retningslinjer for startlån. Søgne kommune Retningslinjer for startlån Søgne kommune Gjeldende fra 1.3.2013 Innhold: 1. Om startlånordningen...2 2. Retningslinjer for startlån...2 3. Hvem kan få startlån...2 3.1 Hvem ordningen kan omfatte...2 4.

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Bjørn Iversen Ordfører (s)

Bjørn Iversen Ordfører (s) Verdal kommune Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 09.06.2016 Tid: 09:00 Evt.

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Bolig for velferd, 19. mai 2015 Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Første bolig skal være en god og varig bolig Beliggenhet!! Larvik kommune forsøker å anskaffe boliger i et bomiljø

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken HB 8.B.1 - Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken - Side 1 av 4 HB 8.B.1 06.2008 Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken Innhold: 1 Formål 2 Hva kan det gis tilskudd til 3 Hvem kan det gis

Detaljer

Frokostmøte Husbanken Sør

Frokostmøte Husbanken Sør Hvordan lykkes i det boligsosiale arbeidet? Frokostmøte Husbanken Sør 14. mai 2013 Boligsosiale utfordringer - 2010 Mange fattige Høye utleiepriser Mange bostedsløse Mange truet av utkastelse Boligløft

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Knut Erik Kjemperud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 14/430 ENDRING AV KOMMUNENS ØKONOMI- OG DELEGERINGSREGLEMENT - STARTLÅN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Knut Erik Kjemperud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 14/430 ENDRING AV KOMMUNENS ØKONOMI- OG DELEGERINGSREGLEMENT - STARTLÅN SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Knut Erik Kjemperud Arkiv: 044 &00 Arkivsaksnr.: 14/430 ENDRING AV KOMMUNENS ØKONOMI- OG DELEGERINGSREGLEMENT - STARTLÅN Rådmannens forslag til vedtak: Kommunens

Detaljer

I I/ SØKNADSSKJEMA Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap

I I/ SØKNADSSKJEMA Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap KW jji/ I I/ SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Søknadens kontaktperson Vi gjør oppmerksom på at ved positivt vedtak publiseres beskrivelse av bruken av tilskuddet

Detaljer

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter Tilpasning av bolig Finansieringsmuligheter Alle skal bo godt og trygt 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Tilskudd til tilpasning av bolig side 3 Tilskudd (NAV hjelpemiddelsentralen) side 3 Prosjekteringstilskudd side

Detaljer

Lørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT:

Lørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT: Lørenskog kommune PUBLISERT: TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus BOLIG, RUS OG PSYKISK HELSE OMRÅDE: BOLIGSOSIALT ARBEID HELSE OG OMSORG Hvordan lykkes med en overordnet boligsosial strategi?

Detaljer

Espen Høy, dir.tlf. 98 25 34 29. V 6/19 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-1 for riving av brannskadet bolig

Espen Høy, dir.tlf. 98 25 34 29. V 6/19 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-1 for riving av brannskadet bolig Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Plan og Plan- og byggesak Vår dato Saksnummer 06.07.2015 2015/732-3 Saksbehandler Deres referanse Espen Høy, dir.tlf. 98 25 34 29 Retura NT AS Løvegen 1 7820 SPILLUM

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 12.10.2004 Klokkeslett: 1000 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Finansiering av bolig Startlån Betjenes med renter og avdrag Boligtilskudd

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd. Lunner kommune

Retningslinjer for boligtilskudd. Lunner kommune Retningslinjer for boligtilskudd Lunner kommune Gjelder fra 01.01.2014 Innhold: 1. Formål.2 2. Hvem kan få boligtilskudd?...2 3. Hva kan det gis tilskudd til?...2 4. Nøktern bolig.2 5. Tilskudd til tilpasning

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Rissa Formannskap

SAKSFRAMLEGG. Rissa Formannskap RISSA KOMMUNE Arkiv: F17 Dato: 17.11.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Rissa Formannskap 24.11.2016 Saksbehandler: Sissel Grimsrud BOLIGPOLITISK PLAN, RISSA 2016-2019, HØRING Vedlegg 1 0-PLAN-A-FAKTADOKUMENT

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2013-2016. Kvalsund kommune. Et godt sted å bo

Boligpolitisk handlingsplan 2013-2016. Kvalsund kommune. Et godt sted å bo Boligpolitisk handlingsplan 2013-2016 Kvalsund kommune Et godt sted å bo Innledning Kvalsund kommune har ikke tidligere hatt en boligpolitisk plan. Denne planen har kommet til av to grunner: 1. Statlige

Detaljer