STUDIERETNING KONSTRUKSJON
|
|
- Sigbjørn Dalen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 2009 STUDIERETNING KONSTRUKSJON VALG AV - PROSJEKTOPPGAVE I FORDYPNINGSPROSJEKTET - TO TEMAER I FORDYPNINGSEMNET - KOMPLETTERENDE EMNE Institutt for konstruksjonsteknikk 25. mars 2009
2 TKT4500 KONSTRUKSJONSTEKNIKK, FORDYPNINGSPROSJEKTET En oversikt over prosjektoppgaver for 2009 ved studieretning Konstruksjon er utgitt i et eget skriv som er sendt til aktuelle studenter. Hver oppgave er presentert med en tittel og en kort beskrivelse. Nærmere opplysninger om oppgavene fås hos de respektive veiledere. Prosjektoppgaven er på 7.5 studiepoeng. Oppgaven gis individuelt eller for flere studenter som samarbeider. For noen oppgaver kan det være en forutsetning at flere studenter samarbeider. Oppgavene er gruppert og nummerert etter instituttets fagområder. De aller fleste av oppgavene har en naturlig fortsettelse til masteroppgaven. En slik fortsettelse er ønskelig, men ingen forutsetning. Forøvrig er det ingenting i veien for at studentene selv kan ta initiativ til oppgaver og diskutere oppgaver med en aktuell faglærer. Studentene gir beskjed om sine prioriterte ønsker om prosjektoppgaver på vedlagte påmeldingsskjema innen 15. mai. Instituttet vil deretter fordele prosjektoppgavene med sikte på å oppfylle studentenes primære ønsker. Av hensyn til en rimelig fordeling av veilederkapasitet, kan instituttet måtte foreta en prioritering. Endelig tildeling av oppgave vil skje etter nærmere avtale mellom student og veiledere, så fort som mulig etter 15. mai. Veilederne vil utforme prosjektoppgavene mer utførlig etter avtale med studentene, helst senest ved semesterstart 18. august. Studenter som har vært i utlandet i 4. klasse må kontakt aktuelle faglærere så tidlig som mulig ved start av høstsemesteret hvis de ikke allerede har valgt prosjektoppgave. Alle prosjektoppgaver skal resultere i en rapport som danner grunnlag for karakterfastsettelse. Frist for innlevering av rapporten er mandag 21. desember. En prosjektoppgave kan godt inneholde en god del innlæring av nyttig teori som er nødvendig for oppgaven og også for en naturlig påfølgende masteroppgave. TKT4505 KONSTRUKSJONSTEKNIKK, FORDYPNINGSEMNET Fordypningsemnet er på 7.5 studiepoeng og består av to fordypningstema med hvert tema på 3.75 studiepoeng. I beskrivelsen av forslag til prosjektoppgave er det for en del oppgaver gitt råd om og i noen tilfeller er det forutsatt - visse fordypningstema knyttet til den aktuelle prosjektoppgaven. Oversikt over fordypningstemaer og en kort beskrivelse av de enkelte tema (ikke alle) finner du i dette skrivet. Det avholdes skriftlig eksamen på en bestemt dag tidlig i desember i fordypningstemaene. Det er viktig at instituttet får en oversikt over antallet studenter som skal ta de ulike temaene pga allokering av tid og sted for forelesningene i temaene. Derfor skal du merke av hvilke temaer du tenker å ta innen 15. mai. Du kan endre tema senere, men husk å si ifra til instituttet først. Studenter som har vært i utlandet i 4. klasse må velge tema så tidlig som mulig ved start av høstsemesteret (hvis de ikke allerede har valgt tema).
3 KONSTRUKSJONSTEKNIKK, KOMPLETTERENDE EMNE I tillegg til et fordypningsprosjekt og et fordypningsemne skal det velges et kompletterende emne på 7.5 studiepoeng. Det skal velges ett av følgende 6 emner (gjelder også for I&IKT studentene): TKT4197 Ikkelineære elementanalyser TKT4222 Betongkonstruksjoner 3 TKT4108 Dynamikk, videregående kurs TKT4192 Elementmetoden i styrkeanalysen TKT4201 Konstruksjonsdynamikk TKT4230 Stål- og aluminiumskonstruksjoner. De tre siste emnene er emner som blir gitt som ordinære 7. semesteremner Dersom du ønsker å ta et annet emne enn de 6 emner som er listet opp her, må du søke om det til instituttet. Er det mulig å ta 2 kompletterende emner? Alle studenter skal ha et fordypningsemne. Dermed må ett av de kompletterende emnene bli et fordypningsemne og ha skriftlig eksamen samtidig som de andre fordypningsemnene. Det betyr at faglærer for dette kompletterende emne må lage 2 eksamener. Det å ta 2 kompletterende emner bryter med opplegget i studieplanen, og instituttet vil ikke tillate denne muligheten. STUDENTER SOM TAR 2-ÅRIG MASTER VED KONSTRUKSJONSTEKNIKK De som tar 2-årig master må ta fordypningsemnet TKT4505 (2 tema må velges). Det er deretter to alternativer: Enten: Eller: Ett kompletterende emne + fordypningsprosjektet TKT kompletterende emner Kompletterende emne(r) velges ifra listen over.
4 STUDENTER SOM TAR INDUSTRIELL MEKANIKK (FASTSTOFF) Industriell mekanikk studentene må ta ett av følgende 3 fordypningsemner (2 tema): - TKT4505 Konstruksjonsteknikk - TMM 4535 Konstruksjoners integritet - TMM4505 Bearbeiding Det er så to alternativer: Enten: Ett kompletterende emne + fordypningsprosjektet TKT4500 på 7.5 stp Eller: Fordypningsprosjekt på 15 stp som kan være: TMM4530 Konstruksjoners integritet eller TMM4500 Bearbeiding Det kompletterende emnet velges ifra listen over. Hvilke tema fordypningsemnene TMM 4535 og TMM4505 inneholder, er ikke med i dette skrivet. STUDENTER SOM TAR I&IKT Disse studentene følger opplegget for K-studentene. I&IKT studentene må dermed ta: - ett kompletterende emne - fordypningsemnet TKT4505 (2 tema må velges) - fordypningsprosjektet TKT4500 på 7.5 stp
5 TKT 4505 KONSTRUKSJONSTEKNIKK, FORDYPNINGSEMNE Her følger en kort beskrivelse av de aktuelle temaer (ikke riktig alle). Prosjektering av betongelementkonstruksjoner Lærebøker : Betongelementboken - deler av Bind B, C, D Grunnleggende teori om strekk-, trykk- og skjæroverføring i knutepunkter, inkludert aktuelle forbindelsesmidler. Gjennomgang av dimensjoneringsregler for betongelementkonstruksjoner, inkludert brannmotstand og bestandighet. Dimensjonering av horisontale og vertikale avstivende skiver. Deler av teorien kan også anvendes på tilsvarende hybride konstruksjoner (plasstøpt betong, ståldeler). Gi god kunnskap om, og forståelse av beregnings- og dimensjoneringsgrunnlaget for betongelementkonstruksjoner. Gi kompetanse til selvstendig prosjektering av betongelementkonstruksjoner. Brukonstruksjoner : Bruplanlegging, bakgrunn for valg av brutype, Norske og europeiske lastforskrifter og regelverk, Bruk av Focus konstruksjon til bruberegninger, Fundamentering av bruer, Beregning og dimensjonering av plate- og bjelkebruer av betong, Betongbruer m/spennarmering, Bruer med lange spenn: Fritt frambygg bruer, Hengebruer, og skråstagbruer, Bestandighet av betongbruer. Krav til materialer og utførelse. Skademekanismer og aktuelle praktiske skadetilfeller. : Temaet skal gi grunnleggende kjennskap til og forståelse av prinsipper og metoder for dimensjonering av ulike typer bruer. Avansert beregning av murkonstruksjoner Støt og energiopptak : Elastiske og plastiske støt. Bølgeforplantning. Oppførsel til stål og aluminium utsatt for store deformasjonshastigheter. Oppførsel til bjelker og plater påkjent av støtlaster. Statisk og dynamisk aksiell sammenfolding av sirkulære og kvadratiske profiler med og uten skumfylling. Penetrasjon i stål og aluminium. : Målet med kurset er å etablere kunnskap om hva som skjer når en konstruksjon blir utsatt for en støtlast ved hjelp av betraktninger basert på enkle generiske systemer. I dette ligger en forståelse av hvordan materialets oppførsel kan virke inn på oppførselen til konstruksjonen. Kunnskapen som etableres vil for eksempel kunne benyttes i overslagsberegninger før avanserte numeriske analyser gjennomføres. Beregningsmetoder for metalliske konstruksjoner. : Dimensjonering av forbindelser og knutepunkt.
6 Kapasitet til slanke plater og profiler med avstivere. Prosjektering av samvirkekonstruksjoner i stål og betong. : Kunnskap om den teoretiske bakgrunn for bestemmelser i aktuelle standarder NS-EN 1993 del 1-5 Dimensjonering av plateformede konstruksjoner og NS-EN 1993 del 1-8 Dimensjonering av knutepunkt, samt NS-EN Dimensjonering av samvirkekonstruksjoner. Videre kompetanse til å utforme og beregne konstruksjoner etter disse standardene. Kompositter og forbindelser i trekonstruksjoner Pensum avtales med bakgrunn i studentenes interesse og behov ut fra følgende utvalg: Kompositt teori: Karakterisering av materialegenskaper: Anisotropi, ortotropi, transversal isotropi Materialegenskaper hos tre og typiske fibermaterialer og matrisematerialer Elastisitet, Spenning tøyningsrelasjoner Egenskaper hos lamina og sammensatte laminater Transformasjon av stivheter for komposittmaterialer Moment-krumning for laminater (skiver og plater) Spenninger og tøyninger i kompositt-tverrsnitt (skiver og plater) Aktuelle kompositter basert på trevirke (4t): LVL, PSL, OSB, fiberplater, limtre Kryssfiner og Massivtre Massivtre/betong kompositt Spenningslaminerte plater Forbindelser: Mekaniske sammenføyninger Lim og matrisematerialer som sammenføyningsmiddel (Volkerson) Utmatting og bruddmekanikk : Bakgrunn og innføring i de viktigste metodene til dimensjonering mot utmatting og sprøbrudd. Gjennomgåelse av utmattingsegenskapene til sveiste og ikke-sveiste konstruksjoner. : 1. Teoretiske bakgrunn for aktuelle som standarder NS-EN 1993 del 1-9 Prosjektering stålkonstruksjoner, Del1-9 Utmattingspåkjente konstruksjoner og DNV-RP-C-203 Fatigue design of offshore structures, samt BS-7910: 1999 Guide on methods for assessing the acceptability of flaws in fusion welded structures. 2. Kunnskap til å utforme og beregne konstruksjoner etter disse standardene. Pålitelighet Objektmodellering : forstå grunnbegrepene; objekt-klasse-attributt, lenke-assosiasjon, hierarki, modellmodellering kunne anvende objektmodellering som metode for å forstå (en del av) verden Forstå hvordan objektmodeller ofte bestemmer hvordan informasjonssystemer kan fungere Opplegg:
7 Temaet innledes med forelesninger, hvoretter studentene utfører en semesteroppgave ( lag en objektmodell av... ), og holder presentasjon(er) for de andre studentene. Produktsimulering Ansvarlig faglærer: Ole Ivar Sivertsen, IPM 3D co-ordinate transformation, basic element modelling techniques, sub-structuring and CMS(Component Mode Synthesis) reduction techniques. Modelling of joints, springs, dampers, additional inertia effects, drive elements, loading and control engineering are also covered. Introduction to time integration for dynamic simulation. Training in modelling, simulation and result visualisation including stress analysis. Learning the theoretical foundation for machine simulation based on nonlinear Finite Element formulations. IKT for integrerte operasjoner Ansvarlig faglærer: Ole Ivar Sivertsen, IPM Adaptive Modeling Language (AML) for Knowledge-Based Engineering (KBE) modeling Learning the AML object oriented programming language for KBE modeling of products by programming and running examples with the AML compiler. Reologi og ung betong Generelt om tilsetningsstoffer, delmaterialer og deres interaksjon i fersk betong. Reologi av betong; måle og beskrive konsistens og relasjon til bruksegenskaper som pumpbarhet og støpelighet. Matriks og partikler og deres pakning ved sammensetning/proporsjonering av betong. Hydratisering og egenskapsutvikling inkl. herdeteknologi, modeller og eksperimentelle teknikker (TSTM etc) for kvantifisering av volumendringer og spenningsoppbygning i herdnende/ung betong. Utfra kvalitative og kvantitative beskrivelser av betongens delmaterialer og egenskaper i fersk og herdnende tilstand skal studentene få det teoretiske og praktiske grunnlag for sammensetning, produksjon og bruk av betong, samt for forsknings- og utviklingsorienterte oppgaver i prosjektarbeid og hovedoppgave. Porestruktur og levetidsprosjektering Generelt om porestruktur av betong. Effekt av pozzolaner på betongens porestruktur. Mekanismer for vann- og kloridinntrenging. Verdier for vann- og kloridinntrenging. Modeller for levetidsprosjektering. Eksempler for levetidsprosjektering av sentrale betongbygg. Fordypningstemaet gir en innføring i faktorer som har stor betydning for forståelse av mekanismer for nedbryting av betong samt veiledning i prosjektering av betongkonstruksjoner der lang levetid for betongkonstruksjonene er et siktemål.
8 Reologi og ikke-newtonske fluider Viskoelastiske fluider og solider Tidsavhengige fluider. Viskoplastiske fluider Plastmaterialer, termoplaster og herdeplaster. Svelling ved ekstrudering. Strømning gjennom en innsnevring.viskoplastiske fluider. Pseudoplastiske viskøse fluider. Maxwell- og Jefreys-fluiden. Ulike strømningsfenomener bl.a. stavklatring, Sekundærstrømning og restitusjon i viskoelastisk fluider. Generalisert Newtonfluider som Ostwald- de Waele- og Binghamfluid. Filmstrømning. Ikkeisoterme strømninger De klassiske mekanikklikningene, for væsker og faste stoffer, beskrives naturfenomener med forenklede likninger, hvor små ledd er tatt bort. Eksperimenter viser at naturen ikke alltid oppfører seg slik. Rheologi tar med noen av disse leddene slik at likningene blir mer presise. Målet med dette faget er å høyne presisjonen når en skal tilnærme naturfenomener gjennom en matematisk beskrivelse. Produksjonsteknikk i BA Bygningsfysikk VK : I teoritemaet gjennomgås grunnleggende prinsipper og metoder for numerisk modellering av varme-, fukt- og lufttransport i bygningsteknisk sammenheng, herunder vurdering av klima- og materialparametre og evaluering av beregningsresultater. Praktisk bruk av forskjellige typer programvare (HEAT 2/3, THERM, MATCH, WUFI,) inngår i modulen. : Gi fordypningsinnsikt vedrørende bruk av simuleringsmodeller ved analyse av bygningsfysiske problemstillinger i praksis. Bygningsmateriallære Beskrivelse av klimapåkjenninger på byggverk; nedbryting, aldring og bestandighet av viktige bygnings- og konstruksjonsmaterialer. Naturlig aldring og kunstig aldring i laboratorium. Metoder for å karakterisere nedbryting og angi bestandighet og levetid ved klimapåkjenninger og bruk. Gi kunnskap om klimapåkjenninger, bestandighet og levetid for viktige bygnings- og konstruksjonsmaterialer. Elastoplastisitet Modulen legger vekt på en grundig innføring i en elastoplastisk Cam-Clay jordmodell der styrke og stivhet beskrives med prekonsolideringstrykket som nøkkelparameter Modulen skal gi en innføring i materialmodellering basert på eksperimentelle resultater, ingeniørmessige vurderinger og en elasto-plastisk teoriramme.
9 Institutt for konstruksjonsteknikk Valg av fordypningstema i TKT4505, prosjektoppgave i TKT4500 og kompletterende emne. Frist 15. mai Navn på student: Fordypningstema: Sett 2 kryss (det skal velges to tema i fordypningsemnet) Betongelementkonstruksjoner L. Vinje (KT) Brukonstruksjoner T. Kanstad (KT) Avansert beregning av murkonstruksjoner K. V. Høiseth (KT) Støt og energiopptak M. Langseth (KT) Beregningsmetoder for metalliske konstruksjoner P. K. Larsen (KT) Kompositter og forbindelser i trekonstruksjoner K. A. Malo (KT) Utmatting og bruddmekanikk P. J. Haagensen (KT) Reologi og ung betong S. Jacobsen (KT) Objektmodellering T. G. Syvertsen (KT) Porestruktur og levetidsprosjektering Claus K. Larsen (KT) Reologi og ikke-newtonske fluider E. N. Dahl (KT) Pålitelighet A. Næss (KT) Produktsimulering O. I. Sivertsen (IPM) IKT for Integrerte operasjoner (kun for I&IKT) O. I. Sivertsen (IPM) Produksjonsteknikk i BA A. Bruland (BAT) Bygningsfysikk VK J. V. Thue (BAT) Bygningsmateriallære VK P. J. Hovde (BAT) Elastoplastisitet C. Athanasiu (BAT) Tittel på prosjektoppgave, 7.5 stp (dette kan godt være foreløpig arbeidstittel) Kompletterende emne: Sett 1 kryss (det skal velges ett av følgende emner) TKT4197 Ikkelineære elementanalyser K. M. Mathisen TKT4222 Betongkonstruksjoner 3 J. A. Øverli TKT4108 Dynamikk, videregående kurs E. N. Strømmen TKT4192 Elementmetoden i styrkeanalyse O. S. Hopperstad TKT4201 Konstruksjonsdynamikk E. N. Strømmen TKT4230 Stål- og aluminiumskonstruksjoner A. Aalberg De tre siste emnene er emner som gies som ordinære 7. semesteremner Dette skjemaet skal leveres/sendes til Institutt for konstruksjonsteknikk. Dato: Student Veileder
STUDIERETNING KONSTRUKSJON
2010 STUDIERETNING KONSTRUKSJON VALG AV - FORDYPNINGSEMNE - FORDYPNINGSPROSJEKT - KOMPLETTERENDE EMNE Institutt for konstruksjonsteknikk 9. april 2010 GENERELT Studieretning konstruksjon på B&M har nå
DetaljerHØSTEN 2012 INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK
HØSTEN 2012 INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK VALG AV - HOVEDPROFIL FORDYPNINGSEMNE FORDYPNINGSPROSJEKT - KOMPLETTERENDE EMNE FOR STUDENTER PÅ STUDIEPROGRAMMENE MTBYGG (B&M, Studieretning Konstruksjon)
DetaljerSIMLab. Fordypning (høst 2009) Masteroppgave (vår 2010) Orienteringsmøte 27. april Structural IMpact Laboratory
SIMLab Fordypning (høst 2009) Masteroppgave (vår 2010) Orienteringsmøte 27. april 2009 1 Structural IMpact Laboratory SIMLab Structural Impact Laboratory Faste vitenskapelige ansatte: Magnus Langseth,
DetaljerTKT 4710 KONSTRUKSJONSTEKNIKK FORDYPNINGSEMNE 2005
TKT 4710 KONSTRUKSJONSTEKNIKK FORDYPNINGSEMNE 2005 VALG AV FAGGRUPPE Vedlagt følger en oversikt over fagområder og aktuelle tema for prosjektoppgaver ved Institutt for konstruksjonsteknikk. Instituttet
DetaljerStudieretning for konstruksjonsteknikk
Studieretning for konstruksjonsteknikk Konstruksjonsteknikk var ett av de aller første fagområdene hvor IKT ble tatt i bruk, og hovedverktøyet både var og er elementmetoden. Fra den spede begynnelsen for
DetaljerMarin teknikk - masterstudium (2-årig) MIMART år. Hovedprofil : Driftsteknikk HØST 1. år Obligatoriske og valgbare emner - 1.
Marin teknikk - masterstudium (2-årig) MIMART - 2015 1. år Retningsvalg frist : 2015-09-15 * Driftsteknikk * Marin hydrodynamikk * Marin konstruksjonsteknikk * Marin kybernetikk * Marin prosjektering *
DetaljerPraktiske opplysninger
Praktiske opplysninger Prosjektering av stålkonstruksjoner iht 84252281 Tromsø: Tirsdag 14. oktober. Quality Hotel Saga 84254281 Trondheim: Tirsdag 4. november. Britannia Hotel 84257281 Oslo: Tirsdag 2.
Detaljer8 Kontinuumsmekanikk og elastisitetsteori
8 Kontinuumsmekanikk og elastisitetsteori Innhold: Kontinuumsmekanikk Elastisitetsteori kontra klassisk fasthetslære Litteratur: Cook & Young, Advanced Mechanics of Materials, kap. 1.1 og 7.3 Irgens, Statikk,
DetaljerInformasjonsmøte 4.KomTek Studieretning Nett og tjenester
1 Informasjonsmøte 4.KomTek Studieretning Nett og tjenester Fredag 8/4-2011 kl 13:15-15:00 2 Agenda Introduksjon (13:15-13:30) Studieplan, prosedyrer, frister [Laurent] Presentasjon fra faglærere (13:30-14:20)
DetaljerInstitutt for konstruksjonsteknikk. Hovedområder. Konstruksjoner i. Stål Aluminium Betong Tre. Mekanikk Konstruksjons- og materialprøving
Hovedområder Konstruksjoner i Stål Aluminium Betong Tre Mekanikk Konstruksjons- og materialprøving Sentrale fagfelt Statiske og dynamiske beregninger Elementanalyser Støtlaster Betongteknologi Vedlikehold
DetaljerProduktutvikling og produksjon - masterstudium (2-årig) MIPROD
Produktutvikling og produksjon - masterstudium (2-årig) MIPROD - 2015 1. år Retningsvalg frist : 2015-09-15 * Energi-, prosess- og strømningsteknikk * Produksjons- og kvalitetsteknikk * Produktutvikling
DetaljerHØSTEN 2014 INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK
HØSTEN 2014 INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK VALG AV - HOVEDPROFIL FORDYPNINGSEMNE FORDYPNINGSPROSJEKT - VALGBART EMNE FOR STUDENTER PÅ STUDIEPROGRAMMENE MTBYGG (B&M, Studieretning Konstruksjon) MTING
DetaljerMulig samarbeid mellom LORIF og Institutt for produktutvikling og materialer ved NTNU. LORIF møte 11.09.2012 Børge Beisvåg, prosjektdriver
Mulig samarbeid mellom LORIF og Institutt for produktutvikling og materialer ved NTNU LORIF møte 11.09.2012 Børge Beisvåg, prosjektdriver Institutt for produktutvikling og materialer (IPM) Den faglige
DetaljerSkjærforsterkning av betongkonstruksjoner med fiberarmerte polymerer
Skjærforsterkning av betongkonstruksjoner med fiberarmerte polymerer Anna Belova Bygg- og miljøteknikk (2-årig) Innlevert: juni 2015 Hovedveileder: Terje Kanstad, KT Norges teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerMEK2500. Faststoffmekanikk 1. forelesning
MEK2500 Faststoffmekanikk 1. forelesning MEK2500 Undervisning Foreleser: Frode Grytten Øvingslærer: NN Forelesninger: Tirsdag 10:15-12:00 B62 Torsdag 12:15-14:00 B91 Øvinger: Torsdag 14:15-16:00 B70 Øvinger
DetaljerMaterialteknologi - masterstudium (5-årig) MTMT år. HØST 1. år Master i materialteknologi - 1. år
Materialteknologi - masterstudium (5-årig) MTMT - 2017 1. år HØST 1. år Master i materialteknologi - 1. år EXPH0004 O Examen philosophicum for naturvitenskap og teknologi (7,5) TDT4110 O Informasjonsteknologi,
DetaljerKonstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.
Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for konstruksjonsteknikk
DetaljerInformasjonsmøte 4.KomTek Generell informasjon
1 Informasjonsmøte 4.KomTek Generell informasjon Torsdag 26/4-2012 kl. 10:15-11:30 2 Agenda Generell informasjon (10:15-10:30) Studieplan, prosedyrer, frister (Laurent) Presentasjon fra faglærere (10:30-11:20)
DetaljerRetningsvalg frist : Programmet gis i samarbeid med Høgskolen i Bergen (HIB). For mer informasjon se Undervannsteknologi
Undervannsteknologi - masterstudium (2-årig) MIUVT - 2017 1. år Retningsvalg frist : 2017-09-15 Programmet gis i samarbeid med Høgskolen i Bergen (HIB). For mer informasjon se Undervannsteknologi * Marin
DetaljerKonstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.
Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:37 Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør
DetaljerKonstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.
Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:52 Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av:
DetaljerKonstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.
Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:53 Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av:
DetaljerKonstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.
Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:13:22 Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør
DetaljerProduktutvikling og produksjon
Produktutvikling og produksjon Maskinlinja ved NTNU 1 Torbjørn K. Nielsen Professor ved Vannkraftlaboratoriet Normal vei: Sivilingeniørutdanningen gjennomføres på fem år Studenter fra Ingeniørhøyskolene
DetaljerMaterialteknologi - masterstudium (2-årig) MIMT år
Materialteknologi - masterstudium (2-årig) MIMT - 2017 1. år Retningsvalg frist : 2017-09-15 * Materialer for energiteknologi * Materialutvikling og -bruk * Ressurser, energi og miljø Hovedprofil : Materialer
DetaljerOffshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium
Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Offshore systemer omfatter utforming,
DetaljerHvordan prosjektere for Jordskjelv?
Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Norsk Ståldag 2006 Øystein Løset Morten Rotheim, Contiga AS 1 Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Jordskjelv generelt Presentasjon av prosjektet: Realistisk dimensjonering
DetaljerMaterialteknologi - masterstudium (5-årig) MTMT år. HØST 1. år Master i materialteknologi - 1. år
Materialteknologi - masterstudium (5-årig) MTMT - 2015 1. år HØST 1. år Master i materialteknologi - 1. år EXPH0004 O Examen philosophicum for naturvitenskap og teknologi (7,5) TDT4105 O Informasjonsteknologi,
DetaljerInformasjon til deg som skal velge studieretning
Informasjon til deg som skal velge studieretning Studieprogrammet Ingeniørvitenskap og IKT våren 2010 Innledning Du som leser dette har allerede valgt å studere ved studieprogrammet Ingeniørvitenskap og
DetaljerOffshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing.
Studieprogram M-OFFSYS, BOKMÅL, 008 HØST, versjon 08.aug.013 11:1:11 Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 10 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør
DetaljerSeismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner
Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik
DetaljerByggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag
Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Studiet gir spennende muligheter for den som er interessert
DetaljerBeregning av platekonstruksjoner med store åpninger
Kurs 19.3.2009 Nils Chr Hagen Stål-consult A/S Beregning av platekonstruksjoner med store åpninger Innholdsfortegnelse Bakgrunn og motivasjon Numeriske analyser Foreslått design-modell Tilpassingsfaktorer
DetaljerRetningsvalg frist : 2015-09-15 Programmet gis i samarbeid med Høgskolen i Bergen (HIB). For mer informasjon se Undervannsteknologi
Undervannsteknologi - masterstudium (2-årig) MIUVT - 2015 1. år Retningsvalg frist : 2015-09-15 Programmet gis i samarbeid med Høgskolen i Bergen (HIB). For mer informasjon se Undervannsteknologi * Marin
DetaljerProsjektkategori: Forprosjektrapport Fritt tilgjengelig X Omfang i studiepoeng: 20 Fritt tilgjengelig etter:
Avdeling for ingeniørfag PROSJEKTRAPPORT Prosjektkategori: Forprosjektrapport Fritt tilgjengelig X Omfang i studiepoeng: 20 Fritt tilgjengelig etter: Fagområde: Konstruksjonsteknikk Rapporttittel: Kvalitetssikring
DetaljerEmneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)
Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og
Detaljer3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK
3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med
DetaljerMEK2500 Faststoffmekanikk Forelesning 1: Generell innledning; statisk bestemte kraftsystemer
MEK2500 Faststoffmekanikk Forelesning 1: Generell innledning; statisk bestemte kraftsystemer MEK2500-2014-1.1 MEK2500 Undervisning H2014 Forelesere: Brian Hayman, professor II Lars Brubak, amanuensis II
DetaljerBeregning av konstruksjonskapasitet med ikkelineær FE analyse - Anbefalinger fra DNV-RP-C208
OIL & GAS Beregning av konstruksjonskapasitet med ikkelineær FE analyse - Anbefalinger fra DNV-RP-C208 Konstruksjonsdagen 2014, Petroleumstilsynet, Stavanger 27. august 2014 Gunnar Solland, DNV-GL 1 SAFER,
DetaljerFor påmelding, benytt gjerne vår fax: 22 94 75 01 eller e-post: registrering@tekna.no
For påmelding, benytt gjerne vår fax: 22 94 75 01 eller e-post: registrering@tekna.no BENYTT BLOKKBOKSTAVER P Å M E L D I N G Kurs 54256281 Beregning og dimensjonering mht jordskjelvbelastninger Tid og
DetaljerTMA 4195 Matematisk modellering Høsten 2009
TMA 4195 Matematisk modellering Høsten 2009 http://www.math.ntnu.no/~hek/tma4195matmod_info2009.htm (Kan også nås fra http://www.math.ntnu.no/emner/) Faglærer: Harald E. Krogstad, rom 1146, Sentralbygg
DetaljerInstitutt for KONSTRUKSJONSTEKNIKK
Institutt for KONSTRUKSJONSTEKNIKK Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Materialteknisk institutt 1 Personell og økonomi 20 professorer 3 amanuenser
DetaljerEurokode 5. Konstruksjonskurs Eurokode 5 Generelt om Eurokode. Treteknisk Sigurd Eide Onsdag 9. april 2014 NS-EN :2004/NA:2010/A1:2013
Eurokode 5 NS-EN 1995-1-1:2004/NA:2010/A1:2013 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner Del 1-1 Allmenne regler og regler for bygninger Konstruksjonskurs Eurokode 5 Generelt om Eurokode Treteknisk
DetaljerPelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014
Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler
DetaljerByggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag
Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Studiet gir spennende muligheter for den som er interessert
Detaljer! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.
l Alle ~ høgskolen oslo Emne: DIMENSJONER ~Gruppe(ry 3 BK NG II! EmnekOde: i SO 210 B - Dato: 19. februar -04 I I Fagiig veiled-e-r:-- Hoel/Harung/Nilsen Eksamenstid: 0900-1400 I Anttrlsldre~kI. forsiden):
DetaljerLast ned Bygningsfysikk - Jan Vincent Thue. Last ned
Last ned Bygningsfysikk - Jan Vincent Thue Last ned Forfatter: Jan Vincent Thue ISBN: 9788245019940 Antall sider: 464 Format: PDF Filstørrelse: 15.48 Mb Bygningsfysikk i praksis handler om å ivareta hensyn
DetaljerLast ned Bygningsfysikk - Jan Vincent Thue. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Bygningsfysikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Bygningsfysikk - Jan Vincent Thue Last ned Forfatter: Jan Vincent Thue ISBN: 9788245019940 Antall sider: 464 Format: PDF Filstørrelse:39.26 Mb Bygningsfysikk i praksis handler om å ivareta hensyn
DetaljerTre ved NTNU. En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15
1 Tre ved NTNU En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15 Per Jostein Hovde Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Forskning og utvikling Etter-
DetaljerKonstruksjonar og materialar - Master i teknologi/siv.ing.
Konstruksjonar og materialar - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbydar: Det teknisk-naturvitskaplege fakultet, Institutt for konstruksjonsteknikk
DetaljerValg av fordypning og masteroppgave -5. kybernetikk høsten Ole Morten Aamo, emneansvarlig
1 Valg av fordypning og masteroppgave -5. kybernetikk høsten 2019 Ole Morten Aamo, emneansvarlig Ole Tor Morten Onshus Aamo 2 Hva skal du velge, 5-årig, MTTK Kybernetikk og robotikk TTK4555 Fordypningsemne,
DetaljerEndringer i det eksisterende masterprogrammet i Mekanikk ved Matematisk institutt
Endringer i det eksisterende masterprogrammet i Mekanikk ved Matematisk institutt Begrunnelse for hvorfor vi ønsker å bytte navn og studieretninger: Det er tre grunner til at vi ønsker å bytte navn på
DetaljerInnkallinger og referater fra rådets møter. Dagsorden. Programrådsmøte tirsdag 24. august 2010 INNKALLING REFERAT
Innkallinger og referater fra rådets møter Programrådsmøte tirsdag 24. august 2010 Dagsorden 2010/13 Referat fra forrige møte. Godkjenning av innkalling og dagsorden. Saker til eventuelt. 2010/14 Endring
DetaljerModerne Materialer og Beregninger Modern Materials and Computations STE 6289
Moderne Materialer og Beregninger Modern Materials and Computations STE 6289 Høgskolen i Narvik, Sivilingeniørutdanningen (SiN) Narvik University College Emneansvarlig: førsteamanuensis dr.ing Annette
DetaljerKonstruksjoner og materialer - masterstudium
Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:53 Konstruksjoner og materialer - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid:
DetaljerDet femårige sivilingeniørstudiet Våre internasjonale MSc programmer Opptak fra ingeniørhøyskoler
Det femårige sivilingeniørstudiet Våre internasjonale MSc programmer Opptak fra ingeniørhøyskoler Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for marin teknikk STUDIEPROGRAM MARIN TEKNIKK FEM-ÅRIG,
DetaljerKonstruksjonar og materialar - Master i teknologi/siv.ing.
Studieprogram M-KONMAT, NYNORSK, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:47:00 Konstruksjonar og materialar - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbydar:
DetaljerSØKNAD OM GODKJENNING AV STUDIEPLAN FOR MASTERSTUDIET /AVTALE FOR MASTERSTUDIET FREM TIL AVSLUTTENDE EKSAMEN
UNIVERSITETET I OSLO Masterstudiet i Geologiske prosessers fysikk Fysisk institutt, Pb. 1048 Blindern, 0316 OSLO SØKNAD OM GODKJENNING AV STUDIEPLAN FOR MASTERSTUDIET /AVTALE FOR MASTERSTUDIET FREM TIL
DetaljerStudieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng
0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse
Detaljer1 Studieretningsvalg Orientering til 2. årskurs Bygg- og miljøteknikk, Hva tilbys ved BAT?
1 Studieretningsvalg Orientering til 2. årskurs Bygg- og miljøteknikk, 2014 Hva tilbys ved BAT? Stig Geving, Institutt for bygg, anlegg og transport (BAT) 2 Program (kl. 9.15-11.00) 1. Introduksjon og
DetaljerKlassifisering, modellering og beregning av knutepunkter
Side 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter Del 1 - Konstruksjonsanalyse og klassifisering av knutepunkter
Detaljer11 Elastisk materiallov
lastisk materiallov Innhold: lastisk materialoppførsel Isotrope og anisotrope materialer Generalisert Hookes lov Initialtøninger Hookes lov i plan spenning og plan tøning Volumtøning og kompresjonsmodul
DetaljerSTUDIEPLAN. Integrert bygningsteknologi - master
STUDIEPLAN Integrert bygningsteknologi - master 120 studiepoeng UiT Narvik Bygger på dokumentet «Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen Sivilingeniør (siv.ing.)» vedtatt av Universitets- og høgskolerådet
DetaljerMaster i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL)
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Heltid og deltid
DetaljerKonstruksjonar og materialar - Master i teknologi/siv.ing.
Studieprogram M-KONMAT, NYNORSK, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:08 Konstruksjonar og materialar - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving
DetaljerBETONGELEMENTBOKEN BIND I
BETONGELEMENTBOKEN BIND I A V S T I V I N G I M O N T A S J E F A S E N BETONGELEMENTBOKEN BIND I A V S T I V I N G I M O N T A S J E F A S E N FORORD Bruken av betongelementer i industriell bygging har
DetaljerAlkalireaksjoners effekt på betongbruers konstruktive tilstand
Alkalireaksjoners effekt på betongbruers konstruktive tilstand Tjeldsundbrua i Nordland: Terje Kanstad, Professor, NTNU PhD-prosjekt: Simen Kongshaug, PhD-kandidat, HiOA/NTNU 1 Teknologidagene SVV, Trondheim
DetaljerSøknad om godkjenning av studieplan og avtale for masterstudiet frem til avsluttende eksamen
Versjon 17.09.2014 Fysisk institutt Søknad om godkjenning av studieplan og avtale for masterstudiet frem til avsluttende eksamen Avtalen er en samarbeidsavtale mellom student, veileder(e) og programråd
DetaljerFAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI
195 Studieprogram Marin teknikk 1. årskurs (MTMART) Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TKT4118 MEKANIKK 1 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Høst TMR4100 MARIN TEKNIKK INTRO 7,5 Vår EXPH0001 FILOSOFI
DetaljerProgramområde for plast og komposittfaget - læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk
Programområde for plast og komposittfaget - læreplan i felles Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med et felles Vg2 plast for fagene polymerkomposittfaget, termoplastfaget
DetaljerPåbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Dette studiet vil kunne gjøre
DetaljerUtfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige
Små endringer gjort i teksten 23.02.04 for samordning med Master-300 Endringer gjort i teksten 04.12.07 som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL 200702150-11)
DetaljerEmnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl
EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 02.01.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 23.01.2019 Antall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 4 (inkl vedlegg for innlevering)
DetaljerEKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt for konstruksjonsteknikk Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis Arne Aalberg 73 59 46 24 Førsteamanuensis Aase Gavina Reyes 73 59 45 24
DetaljerSTUDIEPLAN. Integrert bygningsteknologi
STUDIEPLAN Integrert bygningsteknologi 120 studiepoeng UiT Narvik Navn på studieprogram Bokmål: Integrert bygningsteknologi Nynorsk: Integrert bygningsteknologi Engelsk: Integrated building technology
DetaljerDimensjonering av betongbruer i bruksgrensetilstand
Dimensjonering av betongbruer i bruksgrensetilstand Evaluering av beregningsgrunnlaget i Eurokode-systemet og norsk praksis Synne Aasrum Midtgarden Bygg- og miljøteknikk Innlevert: desember 2015 Hovedveileder:
DetaljerSENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved
SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for biologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester
DetaljerStatus på utgivelse av Eurokoder
Nye Eurokoder. Status Ståldag 2008 Gunnar Solland, Det e Veritas Onsdag 29. oktober, Grand Hotel, Oslo Status på utgivelse av Eurokoder I det følgende vil status på de viktigste standardene vedrørende
DetaljerOffshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing.
Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Offshore systemer med
DetaljerTemaområde Konstruksjonsdynamikk:
Temaområde Konstruksjonsdynamikk Temaområde Konstruksjonsdynamikk: 4 fast vitenskapelige ansatte: Ole Øiseth, Anders Rønnquist, Kjell Magne Mathisen og Svein Remseth 9 PhD-kandidater 1 postdoc Vi i Konstruksjonsdynamikkgruppen
DetaljerEmneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget
DetaljerSØKNAD OM GODKJENNELSE AV STUDIEPLAN FOR MASTERPROGRAMMET I GEOFAG
Leveres til: Institutt for geofag Studieadministrasjonen Postboks 1047 Blindern 0316 Oslo SØKNAD OM GODKJENNELSE AV STUDIEPLAN FOR MASTERPROGRAMMET I GEOFAG Avtalen er en felles forpliktende avtale mellom
DetaljerSENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved
SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Matematisk institutt Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester 2012 Innhold Mål og målgruppe... 2 Om sensorveiledningen...
DetaljerStatens vegvesen & Geosuite Toolbox
Vi satser mye på at dette er og blir et av våre viktigste verktøy knyttet til grunnundersøkelser og geoteknisk prosjektering. I tillegg til programleverandørens egne kurstilbud lager vi våre egne. Sist
DetaljerBETONGELEMENTBOKEN BIND B AVSTIVNING OG KRAFTOVERFØRING
BETONGELEMENTBOKEN BIND B AVSTIVNING OG KRAFTOVERFØRING BETONGELEMENTBOKEN BIND B AVSTIVNING OG KRAFTOVERFØRING DEL 1 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG DEL 2 AVSTIVNINGSSYSTEMER DEL 3 FORBINDELSER FORORD Bruken
DetaljerStudieretning for konstruksjonsteknikk
Studieretning for konstruksjonsteknikk Konstruksjonsteknikk var ett av de aller første fagområdene hvor IKT ble tatt i bruk, og hovedverktøyet var elementmetoden. Fra den spede begynnelsen for rundt 40
DetaljerInformasjon om studieprogrammet Beregningsorientert informatikk
Informasjon om studieprogrammet Beregningsorientert informatikk Beregningsorientert informatikk kombinerer kunnskaper og ferdigheter i matematikk og informatikk, og legger spesielt vekt på utvikling av
DetaljerMastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse
SIDE 36 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 18.02.2004. MASTERGRAD I INNLEDNING Finansiell økonomi er studiet av
DetaljerMTBYGG år. HØST 1. år 1. år Master i bygg og miljøteknikk - 5-årig. VÅR 1. år 1. år Master i bygg og miljøteknikk - 5-årig
MTBYGG - 2018 1. år HØST 1. år 1. år Master i bygg og miljøteknikk - 5-årig TDT4110 O Informasjonsteknologi, grunnkurs (7,5) TKT4240 O BM1 Bygningsmaterialer (7,5) TMA4100 O Matematikk 1 (7,5) TMT4100
DetaljerSTUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår
STUDIEPLAN REALFAGSKURS (deltidsstudium på 1 år) FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INTEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet 0 studiepoeng
DetaljerHuman Resource Management (HRM)
NO EN Human Resource Management (HRM) Lær hvordan du kan motivere, utvikle og beholde medarbeidere - og hvordan du blir en bedre leder. Dette studiet gir deg de verktøyene du trenger for å rekruttere,
DetaljerNanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO år. HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi. VÅR 1. år 1. år Master i nanoteknologi
Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO - 2017 1. år HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi TDT4110 O Informasjonsteknologi, grunnkurs (7,5) TFY4115 O Fysikk (7,5) TFY4350 O Nanoteknologi, introduksjon
Detaljer120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.
Studieplan Masterprogram i veiledningspedagogikk studieplan Navn Oppnådd grad Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Masterprogram i veiledningspedagogikk Masterprogram i rettleiingspedagogikk
DetaljerNye Eurokoder. Norsk Ståldag 2007. Gunnar Solland, Det Norske Veritas Torsdag 18. oktober,grand Hotel, Oslo. Eurokoder og tilsvarende NS
Nye Eurokoder Norsk Ståldag 2007 Gunnar Solland, Det Norske Veritas Torsdag 18. oktober,grand Hotel, Oslo Eurokoder og tilsvarende NS Slide 2 1 Nasjonale tillegg Alle Eurokodene må ha et nasjonalt tillegg
DetaljerDimensjonering av fleretasjes trehus. Harald Landrø, Tresenteret
Dimensjonering av fleretasjes trehus Harald Landrø, Tresenteret Mange takk til Sigurd Eide, Treteknisk Rune Abrahamsen, Sweco Kristine Nore, Moelven Massivtre For bruk av bilder og tekst som underlag til
DetaljerFølgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2.
52 B8 STATISK MODELL FOR ASTININGSSYSTEM Hvilke feil er egentlig gjort nå? Er det på den sikre eller usikre siden? Stemmer dette med konstruksjonens virkemåten i praksis? Er den valgte modellen slik at
Detaljer7 Rayleigh-Ritz metode
7 Rayleigh-Ritz metode Innhold: Diskretisering Rayleigh-Ritz metode Essensielle og naturlige randbetingelser Nøyaktighet Hermittiske polynomer Litteratur: Cook & Young, Advanced Mechanics of Materials,
DetaljerUforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp
Uforming av duktile knutepunkt i stål l med hensyn påp jordskjelv Norsk Ståldag 13. oktober 2004 Gunnar Solland Det Norske Veritas Bakgrunn En ny standard NS 3491-12 12 Seismisk påvirkning p har vært påp
DetaljerKonstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. - 5-årig
Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. - 5-årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for konstruksjonsteknikk
Detaljer