Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - forslag til endring av forskrift

Transkript

1 Fylkesmannen i Buskerud Postboks Drammen Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/10487 Saksbehandler: Tone Standal Eriksen Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - forslag til endring av forskrift Forvaltningsmyndigheten for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat har gjennom arbeidet med forvaltningsplan for området signalisert at det er behov for noen endringer i verneforskriften. Forslag til forskriftsendringer har kommet på bakgrunn av innspill fra forvaltningsstyret og høringsparter i forbindelse med arbeidet med forvaltningsplanen. Forslagene til forskriftsendringer har også vært drøftet med Miljødirektoratet underveis i behandlingen av forvaltningsplanen. Forvaltningsmyndigheten for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat ble delegert til forvaltningsstyret ved brev av 16. februar Forskriftsendringer er ikke med i delegasjonsbrevet som oppgaver og kompetanse for forvaltningsstyret. Det er praksis for at det er fylkesmannen som utfører slike oppgaver, selv om det ikke er fylkesmannen som har forvaltningsmyndigheten for området. De aktuelle forslagene til forskriftsendringer har som nevnt kommet på bakgrunn av innspill fra forvaltningsmyndigheten og høringsparter, og det er derfor forvaltningsmyndigheten som best kjenner bakgrunnen for forslagene og har lokalkunnskapen om området. På bakgrunn av ovenstående ba Miljødirektoratet i e-post av 6. april 2014 forvaltningsmyndigheten om å utarbeide et notat som oppsummerer bakgrunnen for de foreslåtte forskriftsendringene og en vurdering av hvilken betydning disse vil ha for verneformålet og verneverdiene. Det ble også bedt om at prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 ble lagt til grunn for vurderingene der det er relevant. (Denne e-posten ble sendt i kopi til Fylkesmannen). Ved e-post av 29. april 2014, fikk direktoratet oversendt et notat fra forvaltningsmyndigheten. Notatet var gjennomgått og godkjent av forvaltningsstyret 28. april Notatet var også vedlagt kartfiler som viser hvilke veier som er registrert som bilveier i verneområdet, inkludert bilveiene som foreslås åpnet for kjøring (se nedenfor). Kartfilene ble sendt i egen e-post av samme dato. Kopi av begge e-postene følger vedlagt. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 Verneforskriften foreslås endret på tre punkter: 1. Verneforskriften 4 nummer 2 åpner i dag for motorisert ferdsel på navngitte bilveier. Her vurderes det å føye til flere veier som er i samme kategori som de allerede navngitte veiene. I tillegg foreslås endring i skrivemåte på en av veiene som omfattes av dagens bestemmelse. Det foreslås også mindre endringer i ordlyden. 2. Åpne for generelt unntak fra verneforskriften for oppsetting av midlertidige mobile jakttårn, slik det de senere år er gjort i andre sammenlignbare verneområder. 3. Endring av dispensasjonsbestemmelsen i verneforskriften 5 nummer 1 hvor det i dag åpnes for å gi dispensasjon for mindre tilbygg til eksisterende bygninger. Endringen åpner for at det kan gis tillatelse til noe større tilbygg enn det som etter Miljødirektoratets vurdering kan ansees som «mindre tilbygg». Det settes samtidig en øvre grense på 60 kvm. Motorferdsel på veier som er registrert og kartfestet som bilvei Verneforskriften 4 nummer 2 lyder i dag: «Bestemmelsene i 3, nr. 1-4, er ikke til hinder for: 2. Motorferdsel på følgende veger: Øytjønnvegen i Rollag, Bufjelltjønnvegen i Rollag, Hasliveien i Sigdal og Trillaseterveien i Sigdal» Når det gjelder behovet for endringer på hvilke veier det skal være tillatt å kjøre på, siterer vi fra forvaltningsmyndighetenes notat av 29. april 2014: «Verneforskriften åpner for motorisert ferdsel på 4 navngitte veier. Dette er veier som var i fokus allerede under verneprosessen, og som utpekte seg som veier der det var viktig å kunne opprettholde den bruk som var aktuell på vernetidspunktet. Det er lagt ned et omfattende registreringsarbeid av veier, stier og eksisterende bygninger under arbeidet med forvaltningsplan for verneområdet. Dette, sammen med det faktum at det på vernetidspunktet var noe uklart hvor vernegrensen i praksis ville gå i forhold til eksisterende veier, har medført at vi nå sitter med noen veier som har samme status som de navngitte veiene, men som det ikke er tillatt å kjøre på. Det oppfattes derfor som urimelig at bruk av disse veiene ikke skal kunne opprettholdes på lik linje med de navngitte veiene. Det presiseres at forslag til forskriftsendring kun gjelder veier som er klassifisert som bilvei, ikke traktorveier. Verneforskriften i 4.10 åpner for at veier som er listet opp og kartfestet i forvaltningsplanen skal kunne vedlikeholdes uten søknad. Veiene kan altså vedlikeholdes, men kan ikke kjøres på. Kart som viser aktuelle veier er vedlagt dette notatet. 2

3 Noen av veiene (3 stk) er mindre veistumper som viser seg å ligge noen få titalls meter innenfor vernegrensen. Forvaltningsmyndigheten anser dette som en glipp som baserer seg på grove kartgrunnlag og manglende oversikt over veier og veistandard på vernetidspunktet. Litjernvegen sørøst i verneområdet lå innenfor det opprinnelige Heimseteråsen naturreservat som ble innlemmet i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat i Litjernvegen hadde egen unntaksbestemmelse i verneforskriften for Heimseteråsen ( 4.6) som åpnet for vedlikehold av veg som er i bruk på fredningstidspunktet, og motorferdsel på vegen. Grunneierne i dette området er avhengige av å kunne benytte denne veien ved uttak av tømmer utenfor verneområdet mot Sigdal, og det ble tatt for gitt at denne muligheten ikke ble avskåret med Trillemarkavernet. Av en eller annen grunn er denne veien ikke innlemmet i unntaksbestemmelsene i Trillemarkaforskriften, noe vi anser som en ren forglemmelse. Ytterligere fire veier i kategorien bilvei strekker seg inn i verneområdet. Disse er vei ved Fjøslien i Rollag (ca 2 km), ved Damtjønn i Rollag (ca 1,5 km), ved Svartetjønn i Nore og Uvdal og ved Skår i Sigdal (ca 750 m). Alle nevnte veier innehar bilveistandard på samme nivå som de navngitte veiene i verneforskriften. Etter forvaltningsstyrets vurdering vil ikke motorferdsel på disse veiene påvirke verneformål og verneverdier. Veiene ligger der og de har vært i bruk fram til vernetidspunktet på lik linje med de navngitte veiene. I dag er det ikke noe som fysisk viser at det ikke er tillatt å kjøre på disse veiene, og det er naturlig nok liten forståelse for at bilen må settes ved vernegrensen når det ofte er bedre parkeringsmuligheter rett innenfor eller ved enden på veien. Dette er også et problem i forhold til utøvelse av kontroll og oppsyn i verneområdet. Det er jfr. verneforskriften 4.10 tillatt å vedlikeholde veiene, og forvaltningsstyret mener det må være opp til grunneier/veieier om vedkommende ønsker å holde veien i stand med tanke på den standard og bruk som var på vernetidspunktet, på lik linje med de navngitte veiene.» Forvaltningsmyndigheten foreslo i sitt notat at ordlyden i verneforskriften 4 nummer 2 skulle endres til: «Bestemmelsene i 3 nr.1-4, er ikke til hinder for: 2. Motorferdsel på veier som er registrert og kartfestet som bilvei i forvaltningsplanen.» Miljødirektoratet har ut fra foreliggende opplysninger ikke merknader til forslaget om å endre forskriften slik at det blir tillatt å kjøre på de bilveiene forvaltningsmyndigheten har foreslått. 3

4 Etter direktoratets vurdering vil det imidlertid være mer riktig at de aktuelle veiene omtales direkte i forskriften slik det gjøres i verneforskriften 4 nummer 2 i dag. Dette synspunktet begrunner vi med at forvaltningsmyndighetens forslag til ny tekst vil innebære at hvilke veier det er tillatt å kjøre på, kan endres ved endring av forvaltningsplanen. Etter vår vurdering er det mest riktig at slike endringer foretas ved ny kongelig resolusjon. Et annet argument for vår vurdering, er at dette er bestemmelser som retter seg mot allmennheten og være bør lettest mulig tilgjengelig. Vi har vurdert et alternativ som innebærer å avmerke de bilveiene det skal være tillatt å kjøre på direkte i vernekartet, og vise til vernekartet i verneforskriften 4 nummer 2. Fordi de korteste bilveiene vil bli vanskelig synlig på et kart i denne målestokken, har direktoratet ikke gått inn for det alternativet. Kartene som følger forskriftsendringssaken vil vise mer nøyaktig hvor veiene går. Kartene er datert , og er inntatt som vedlegg til forvaltningsplanen. I disse kartene står det ikke veinavn, men veinummer. Disse veinumrene gjenfinnes i vedlegg 6 til forvaltningsplanen (kapittel 9.6), hvor det er tatt inn en liste over veier som er registrert i verneområdet og hvilken status disse veiene har. På bakgrunn av ovenstående ba direktoratet forvaltningsmyndigheten om å navnsette de aktuelle veiene. I april 2015 fikk vi oversendt en e-post med navn på veiene fra forvaltningsmyndigheten. I følge forvaltningsmyndigheten er veiene kartfestet og navngitt etter prosess med berørte kommuner, både gjennom hjelp til å finne veinavn og gjennom forvaltningsplanen som har vært på høring. Forvaltningsmyndigheten opplyser også at veieiere har vært kontaktet direkte i denne prosessen. Alle de aktuelle veiene er registrert som bilveier. I verneforskriften 4 nummer 2 står i dag «Bufjelltjønnvegen» i Rollag kommune nevnt. Det riktige navnet på denne vegen er ifølge forvaltningsmyndigheten «Bufjellvegen», og det anmodes om at dette rettes. Forvaltningsmyndigheten har foreslått følgende veinavn (Nummer viser veinummer som er brukt i kart og i liste over registrerte veier i kapittel 9.6 i forvaltningsplanen): Veier som er spesielt omtalt i ovennevnte notat fra 29. april 2014: Litjernvegen, V 40111, i Sigdal Skårsbekkvegen, V10004, i Sigdal («ved Skår i Sigdal») Fjøslivegen, V i Rollag («ved Fjøslien i Rollag») Damtjønnvegen, V10070, i Rollag («ved Damtjønn i Rollag») Lauvbrennavegen, V og V 10107, i Nore og Uvdal («ved Svartetjønn i Nore og Uvdal») I forvaltningsmyndighetens notat av 29. april 2015 omtales 3 «mindre veistumper som viser seg å ligge noen få titalls meter innenfor vernegrensen». For disse veiene foreslås følgende veinavn: Åsetvegen, V i Sigdal Sinernvegen, V i Sigdal Tonutvegen, V i Rollag 4

5 I følge forvaltningsmyndigheten er det en «veistump» inn til Storvatnet, enden på Kattenbergveien, som ikke er nevnt i e-posten av 29. april 2014, men som er nevnt spesielt i forvaltningsplanen. Etter forvaltningsmyndighetens vurdering bør denne veien tas med i 4 nummer 2 på lik linje med de andre navngitte «småveiene». For denne veien foreslås følgende veinavn: Kattenbergveien, V 10158, i Sigdal Direktoratet foreslår at ordlyden i bestemmelsene endres slik at hvilken kommune veiene ligger i oppgis samlet, og ikke etter hver enkelt vei slik det er gjort i dag. Endringsforslaget gjelder hvilke veier det etter verneforskriften skal være tillatt å kjøre på, og endrer ikke grunneier/veieiers rett til å bestemme hvem som kan kjøre på veien. Høringsbrevet bør vedlegges kartene som var vedlagt forvaltningsmyndighetens notat av 29. april Vedlegg 6 i forvaltningsplanen (kapittel 9.6) med oversikt over registrerte veier bør også vedlegges. Forvaltningsmyndigheten har laget et oversiktskart over hele området, hvor alle bilveiene som foreslås tatt inn i verneforskriften er merket med veinavn og veinummer. Bilveiene som allerede er omfattet er også oppført med navn her. Kartet ble oversendt oss ved forvaltningsmyndighetens e-post av 8. oktober 2015, som følger vedlagt. Sistnevnte oversiktskartet bør også legges ved høringsbrevet. Miljødirektoratets forslag til ny ordlyd i verneforskriften 4 nummer 2 (nye veger og veger hvor det gjort endring i navn uthevet her): «4 Generelle unntak Bestemmelsene i 3 nr. 1-4, er ikke til hinder for: 2. Motorferdsel på følgende veger: Øytjønnvegen, Bufjellvegen, Fjøslivegen, Damtjønnvegen og Tonutvegen i Rollag kommune Hasliveien, Trillaseterveien, Litjernvegen, Skårsbekkvegen, Åsetvegen, Sinernvegen og Kattenbergveien i Sigdal kommune Lauvbrennavegen i Nore og Uvdal kommune» Oppsetting av mobile jakttårn for storviltjakt Etter direktoratets vurdering omfatter forbudsbestemmelsen i verneforskriften 3 nummer 3 utsetting av mobile jakttårn som skal stå oppe i jaktsesongen. Slik verneforskriften er nå, krever utsetting av mobile jakttårn dispensasjon. Jakt, fangst og fiske er tillatt etter gjeldende lovverk, og storviltjakt drives ifølge forvaltningsmyndigheten fortsatt i betydelig utstrekning i verneområdet. 5

6 I de senere år er det i verneforskrifter for skogreservater tatt inn egne unntaksbestemmelser for mobile jakttårn. Miljødirektoratet mener, i likhet med forvaltningsmyndigheten, at verneforskriften for Trillemarka-Rollagsfjell bør harmoneres med det som nå er praksis i skogreservatene. Oppsetting av mobile jakttårn kan medføre noe kapping av kvist, men fører ellers til lite skade på vegetasjonen der de settes opp. I Miljødirektoratet har vi ikke opplysninger som tilsier at denne praksisen har vært negativ for verneformålet i det enkelte verneområdet. Unntaket for mobile jakttårn vil ikke omfatte motorferdsel i tilknytning til oppsetting av de mobile jakttårnene. Den foreslåtte ordlyden i forslag til forskriftsendring tilsvarer ordlyden i de senere forskriftene for frivillig vern av skog. Forslag til nytt nummer 21 under verneforskriften 4 (Generelle unntak): «3 nr 1-3, er ikke til hinder for 21. Oppsetting av mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter avsluttet jakt.» Om tilbygg til eksisterende bygninger ( 5.1) Verneforskriften 5 nummer 1 lyder i dag: «Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: 1. Mindre tilbygg til eksisterende bygninger» Vurderingen av hva som ligger i begrepet mindre tilbygg i verneforskriftens 5 nummer 1, har vært tema for gjentatte diskusjoner lokalt gjennom arbeidet med forvaltningsplanen, og det har også vært luftet med Miljødirektoratet underveis. I forvaltningsplanen som Miljødirektoratet godkjente i desember 2013, er «mindre tilbygg» tolket slik i «Utdyping 1» til bestemmelsen: «Som mindre tilbygg» forstås tilbygg på opptil 30% av byggets grunnflate slik det var på fredningstidspunktet, dog ikke større enn 15 m²» Forvaltningsstyrets forslag om åpning for tilbygg på inntil 20 m² og samlet bygningsareal på maks 60 m² er i forvaltningsmyndighetens notat av 29. april 2014 begrunnet i: 6

7 «hva som er funksjonelt i forhold til faktisk bygningsstørrelse i området. Denne ligger i snitt på rundt 40 m2. Forvaltningsstyret ønsker å legge til rette for at små seterhusvære skal kunne oppgraderes til et funksjonelt nivå som bidrar til at bygninger, setervoller og kulturlandskap tas vare på og holdes i hevd som en helhet. Samtidig vil en med foreslåtte formulering unngå at de største bygningene, som allerede dekker funksjonelle behov, blir større - slik eksisterende forskriftsbestemmelse og utdyping i forvaltningsplanen gir åpning for. Det er til nå få søknader knyttet til bygninger, og en slik justering av rammene for tilbyggsstørrelse vil etter forvaltningsstyrets vurdering ikke føre til økt aktivitet i en slik grad at det påvirker verneformål og verneverdier negativt. Den foreslåtte endringen må følges opp av retningslinjer der det fremgår at dersom det søkes om tilbygg flere ganger, må samlet areal på tilbyggene ikke overstige det opprinnelige byggets størrelse på vernetidspunktet. Alle søknader om tilbygg skal vurderes konkret i forhold til verneformålet. Evt. søknad om tilbygg til bygninger over 60 m2 må behandles etter NML 48. Det er ikke vanlig å åpne for tilbygg i naturreservater. Naturreservat er den strengeste verneformen. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. Selv om det er inngrep i et naturreservat før vernet, er det normalt ikke ønskelig med ytterligere inngrep. Direktoratet ser imidlertid at Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat står i en spesiell stilling i forhold til andre reservater, både med hensyn til størrelse, prosess og allerede vedtatt restriksjonsnivå i verneforskriften. På denne bakgrunn, og etter dialog med forvaltningsmyndigheten, uttrykte Miljødirektoratet i brev av at det vil foreslå endring av forskriften på dette punktet, som åpner for «Tilbygg på inntil 20 m2 til eksisterende bygninger, dog ikke større enn den eksisterende bygningen. Samlet bygningsareal etter påbygning må ikke overstige 60 m2. Forslaget til ny ordlyd vil utelukke at det gis dispensasjon etter denne bestemmelsen til tilbygg til bygninger som er over 60 m². En slik skranke ligger ikke i eksisterende dispensasjonsbestemmelse. Det kan oppstå situasjoner hvor det av særlige grunner er ønsket med påbygg også til bygninger som er større enn 60 m², for eksempel forbedring av sanitærforhold som også vil være en fordel for verneverdiene. Slike søknader må eventuelt behandles etter NML 48. Vilkår for å gi dispensasjon etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i 48 er at tiltaket ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. For å gi dispensasjon etter den spesifiserte dispensasjonsbestemmelsen gjelder ikke samme absolutte vilkår, men også ved behandling etter denne bestemmelsen må tiltaket vurderes mot verneverdier og verneformål. Med eksisterende bygg, menes bygg som var der på vernetidspunktet. Etter direktoratets vurdering må det av retningslinjene til en slik bestemmelse fremgå at dersom det søkes om tilbygg flere ganger, så må ovenstående forstås slik at samlet areal på alle tilbygg ikke må overstige det opprinnelige byggets størrelse på vernetidspunktet. Det kan også være hensiktsmessig å presisere i retningslinjene til en slik bestemmelse at alle søknader om tilbygg må vurderes konkret i forhold til verneformålet. 7

8 Miljødirektoratet sitt forslag til ny ordlyd i verneforskriften 5 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) nummer 1: «Tilbygg på inntil 20 m² til eksisterende bygninger, dog ikke større enn den eksisterende bygningen. Samlet bygningsareal etter påbygning må ikke overstige 60 m 2.» Miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven kapittel II Her siterer vi fra notat fra forvaltningsmyndigheten «I forhold til prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, vurderer forvaltningsstyret prinsippet om kunnskapsgrunnlaget ( 8) som godt ivaretatt gjennom det som finnes av dokumentasjon og registreringer i forkant av vernet, samt gjennom lokalkunnskap, grundig arbeid med forvaltningsplan og den praktiske forvaltningen av området som har innarbeidet gode rutiner i forhold til balansegangen mellom bruk og vern. Dette gjelder for samtlige endringsforslag. Forslagene til endring i verneforskriften vil etter forvaltningsstyrets oppfatning ikke ha negativ innvirkning på verneformål eller verneverdier hverken lokalt eller i form av samlet belastning ( 10). Foreslåtte endringer bygger opp under intensjonen om at området skal forvaltes i skjæringspunktet mellom bruk og vern. Forvaltningsstyret ønsker å legge til rette for aktiv bruk og for at flest mulig skal kunne oppleve mangfoldet av natur- og kulturopplevelser uten at dette går utover verneverdiene. Bilveiene har vært i bruk fram til vernetidspunktet, og en kan ikke se at fremtidig bruk vil ha negativ innvirkning på naturverdiene. Jakt, fangst og fiske er tillatt og drives aktivt i området, og åpning for bruk av mobile jakttårn under storviltjakt vil etter forvaltningsstyrets vurdering ikke være i konflikt med verneverdiene. Bygningsstørrelse og størrelse på tilbygg har vært et stadig tilbakevendende tema gjennom hele prosessen med forvaltningsplanen. Forslaget om tilbygg er underlagt en samlet vurdering av fordeler og ulemper i forhold til bruk og verneverdier. Forvaltningsstyret kjenner seg trygg på at det er riktig å be om forskriftsendring som underbygger ønsket om å tilrettelegge for vedlikehold og bruk av bygninger og seterområder som en del av landskapet, og at dette ikke vil påvirke verneverdiene negativt. 9, 11 og 12 ansees ikke som relevante i vurderingen av de foreslåtte endringene.» Miljødirektoratet vil i tillegg bemerke at for endringen som forslås for tilbygg til eksisterende bygninger, vil prinsippene måtte inn i vurderingen av den enkelte dispensasjonssøknad etter verneforskriften 5 nummer 1. I en slik vurdering vil alle prinsippene i NML kapittel II kunne bli aktuelle. 8

9 Videre saksgang Vi ber Fylkesmannen sende ovennevnte forslag til endringer av forskriften for Trillemarka- Rollagsfjell naturreservat på høring innen 15. desember Vi ber videre Fylkesmannen oppsummere høringsuttalelsene og oversende sin tilråding til Miljødirektoratet. De foreslåtte endringene ligger ikke innenfor den delegerte myndigheten Miljødirektoratet har til å gjøre endringer i verneforskriftene. De foreslåtte endringene må derfor vedtas ved ny kongelig resolusjon. Miljødirektoratet vil derfor når vi mottar Fylkesmannens tilråding, oversende sin tilråding til Klima- og miljødepartementet for videre behandling. I forbindelse med grensegangssak kom det fram ønske om justering av grensene for naturreservatet for å legge en eksisterende vei med snuplass på gnr/bnr 109/4 i Sigdal kommune utenfor vernegrensene. Endringen medfører at et areal på ca 1,75 dekar tas ut av reservatet. I brev av 4. desember 2013 til forvaltningsmyndigheten og med kopi til Fylkesmannen, støtter Miljødirektoratet forslaget og uttaler at Jordskifteretten kan avslutte grensemerkingen i tråd med den foreslåtte endringen. Det uttales videre at direktoratet har delegert myndighet til å foreta grenseendringer som omfatter mindre arealer. Endringen ble ansett å ligge innenfor direktoratets myndighet. I brevet uttales videre at etter at jordskifteretten har avsluttet grensegangssaken, så må det lages et nytt vernekart som formelt vedtas som ny grenseangivelse for reservatet. Det har ikke blitt truffet et slikt formelt vedtak hvor nytt grense kart vedtas. Etter vår vurdering vil det være mest hensiktsmessig at kartet nå endres samtidig med at de foreslåtte endringene eventuelt vedtas. Vi ber på denne bakgrunn Fylkesmannen utarbeide et nytt vernekart som sendes til Miljødirektoratet sammen med tilrådingen etter høringen av endringsforslagene. Vi ber også om at 9

10 det i høringsbrevet som sendes ut orienteres om grenseendringen, og at det legges ved et kartutsnitt som viser endringen etter jordskifterettens grensegangssak. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Berit Lein avdelingsdirektør Tone Lise Alstad Eid fungerende seksjonsleder Kopi til: Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat Postboks DRAMMEN Vedlegg 1 E-post av fra Forvaltningsmyndigheten for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat m/vedlegg (notat) 2 E-post av fra Forvaltningsmyndigheten for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat m/vedlegg (kart) 3 E-post av fra Forvaltningsmyndigheten for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat med vedlegg (oversiktskart) 10