Innkalling til møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Måndag 25. januar 2016

Save this PDF as:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innkalling til møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Måndag 25. januar 2016"

Transkript

1 Til medlemmane i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Vår ref.: 2016/01 RSR Dykkar ref.: Dato: Innkalling til møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Måndag 25. januar 2016 Vi kallar med dette inn til møte i Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Tid: Måndag 25. januar, kl 10:00 Stad: Ålesund sjukehus, adm - styrerommet Saksliste og saksframlegg blir lagt ut på styreadministrasjon. Eventuelt forfall skal meldast til Helse Møre og Romsdal HF, Vi ynskjer alle vel møtt! Ingrid Løset Brukarutvalsleiar Sign Espen Remme Adm. direktør Kopi: Varamedlemmane Telefon: Molde/Kristiansund: Ålesund: Volda: Postadresse: E-post: Postboks Ålesund Internett: Org.nr.:

2 BRUKARUTVALET FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF SAKLISTE Mandag 25. januar 2016, kl Ålesund sjukehus, adm. - styrerommet BU 2016/01 BU 2016/02 BU 2016/03 BU 2016/04 Godkjenning av innkalling og sakliste Underskrift av protokoll nr. 08/15 frå møte (utan saksframlegg) Orienteringssaker Orientering frå Administrerande direktør - Gjennomgang av HMR organisasjonsstruktur for nye medlemmar Oppnemning av brukarrepresentantar til klinisk etikk komite (KEK) BU 2016/05 Oppfølging budsjett 2016 (styresak 2016/04) BU 2016/06 Revidering av utviklingsplanen Helse Møre og Romsdal HF 2030 (styresak 2016/05) BU 2016/07 Regional plan for Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet (TSB) (styresak 2016/03 - referatsak) BU 2016/08 Årleg melding 2016 (styresak 2016/06) BU 2016/09 Eventuelt BU 2016/10 Godkjenning av protokoll 01/16 frå møte

3 Saksframlegg Orienteringssaker Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2016/02 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2015/5397 Saksutgreiing: 1. Pasientar som ikkje har møtt til avtalt time november 2015 (vedlegg 01) 2. Oppnemning av brukarrepresentantar til 4 lokale samhandlingsutval (vedlegg 02) 3. Innkalling til drøftingsmøte medisinfrie tilbod (vedlegg 03) 4. Gjennomgang av brukarrepresentantar i dei ulike råd, utval i HMR. (vedlegg 04) Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek sakane til orientering. Espen Remme adm.direktør

4 FRISTBRUDD ANTALL HMR 2015 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Kristiansund Sjukehus Molde Sjukehus Volda Sjukehus Ålesund Sjukehus Helse Møre og Romsdal HF Fristbrudd Antall Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Kristiansund Sjukehus Molde Sjukehus Volda Sjukehus Ålesund Sjukehus Helse Møre og Romsdal HF

5

6 PASIENTER SOM IKKE HAR MØTT TIL AVTALT TIME PÅ POLIKLINIKK Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Kristiansund Sjukehus Molde Sjukehus Ålesund Sjukehus Volda Sjukehus HMR totalt Ikke møtt til time på poliklinikk Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Kristiansund Sjukehus Molde Sjukehus Ålesund Sjukehus Volda Sjukehus HMR totalt

7 PASIENTER SOM IKKE HAR MØTT TIL AVTALT TIME PÅ POLIKLINIKK Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Kristiansund Sjukehus Molde Sjukehus Ålesund Sjukehus Volda Sjukehus HMR totalt Ikke møtt til time på poliklinikk Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Kristiansund Sjukehus Molde Sjukehus Ålesund Sjukehus Volda Sjukehus HMR totalt

8 Ventetid alle pasienter Dager Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Kristiansund Sjukehus Molde Sjukehus Volda Sjukehus Ålesund Sjukehus Helse Møre og Romsdal HF

9 Vedlegg 02 Hei! Viser til samtale og sender som avtalt denne mail for å be om at det blir fremmet en sak om oppnevning av representasjon fra Brukerutvalget til de nye Lokale samhandlingsutvalg. Den nye Samhandlingsavtalen med en ny samhandlingsstruktur skal trå i kraft fra nyttår av. Den nye strukturen innebærer at de to administrative utvalgene blir avviklet og erstattes av fire lokale samhandlingsutvalg, ett for hvert sykehusområde:. Følgende er hentet fra delavtale 12 Samhandlingsstruktur (s i vedlagt avtale): 4. Lokale samhandlingsutvalg Lokale samhandlingsutvalg er partssammensatte utvalg mellom Helse Møre og Romsdal HF og kommunene i Møre og Romsdal Antall utvalg Det skal være 4 utvalg, et for hvert sykehusområde. Kommuner som ligger i grensesonen velger selv hvilket samhandlingsutvalg de vil tilhøre Oppgaver 1. Iverksette godkjent kompetanseplan 2. Medvirke til utvikling og spredning av lærings- og mestringstiltak i kommunehelsetjenesten 3. Iverksette lokal implementering av faglige retningslinjer og pasientforløp mellom helseforetaket og kommune-helsetjenesten. 4. Arbeide aktivt for en felles kultur for læring, forbedring og fagutvikling. 5. Ansvarlig for å arrangere faste samarbeidsmøter mellom sykehuset og kommunene. 6. Bidra til utvikling av og spre gode modeller for samhandling. 7. Ha en oppdatert oversikt over ulike samhandlingsprosjekt i sitt nedslagsfelt 8. Utveksle gjensidig kunnskap om de utfordringene tjenestene står overfor. 9. Holdes orientert om årlig status på avvik og avviksregistrering. Motta til orientering oversiktsrapport over avvik i samhandlingsområdet. 10. De lokale samhandlingsutvalg skal holde Overordnet samhandlingsutvalg orientert om sin virksomhet/faglige utfordringer i samhandlingsområdet Sammensetting Hvert samhandlingsutvalg har følgende sammensetting: Adm. direktør i Helse Møre og Romsdal HF oppnevner 4 representanter og en av representantene skal være praksiskonsulent. Det blir oppnevnt en representant fra hver kommune i sykehusets opptaksområde Representantene fra kommunene skal ha overordnet/koordinerende fagansvar i sine kommuner, av disse minst en kommune(over)lege. 1 representant og vararepresentant blir oppnevnt av Brukerutvalget i Helse Møre og Romsdal HF Representantene blir oppnevnt for 3 år av gangen. De respektive regionråd er ansvarlig for sekretærfunksjonen. Begge parter har ansvar for å fremme og forberede saker til utvalget. Utvalget skal minimum ha 2 møter pr. år. Partene dekker egne kostnader.

10 Jeg anmoder om at arbeidet med oppnevning av representasjon og vararepresentant fra Brukerutvalget til hvert av de lokale samhandlingsutvalg blir startet så snart det nye Brukerutvalget har trått i funksjon. Med vennlig hilsen Britt Valderhaug Tyrholm samhandlingssjef, Samhandlingsavdelingen Helse Møre og Romsdal HF / helse-mr.no facebook.com/helsemoreogromsdal

11 Samhandlingsavtale mellom kommunene i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF

12 16. april 2015 SAMARBEIDSAVTALE Innledning Verdigrunnlag og målsetting Samhandlingsområder Samhandlingsformer Plikt til gjennomføring og forankring Involvering av pasient- og brukerorganisasjoner Avvikshåndtering og forbedringsarbeid Uenighet Tvisteløsning vedrørende avtalens innhold Dialog og forhandlinger Lokalt eller nasjonalt tvisteorgan Ordinær domstolsbehandling Mislighold Endring og oppsigelse av avtalen... 9 Delavtale 1 - Hvilke helse- og omsorgsoppgaver som partene har ansvar for og hvilke tiltak som partene skal utføre Delavtale 2 - Samarbeid for å sikre helhetlige og sammenhengende helseog omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester Formål Virkeområde Delavtale 3 A) - Samarbeid om innleggelse og behandling av pasienter med behov for somatiske helsetjenester Formål Virkeområde Delavtale 3B) - Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsevern og tverrfaglig spesialisert rusrelatert behandling Formål Virkeområde Delavtale 4 - Samarbeid om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp tilbud Formål Virkeområde Delavtale 5A) - Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester Formål Virkeområde Delavtale 5B) - Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for tjenester innenfor psykisk helsevern og rusrelatert behandling Formål Side 2 av 55

13 16. april Virkeområde Delavtale 6 - Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Formål Virkeområde Delavtale 7 - Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Formål Virkeområde Delavtale 8 - Samarbeid om svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg Formål Virkeområde Delavtale 9 - Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Formål Virkeområde Delavtale 10 - Samarbeid om forebygging Formål Virkeområde Delavtale 11 - Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Formål Virkeområde Delavtale 12 - Samhandlingsstruktur i Møre og Romsdal mellom kommunene og Helse Møre og Romsdal HF Samhandlingsfora Dialogmøte og samhandlingskonferanse Overordnet samhandlingsutvalg Lokale samhandlingsutvalg Delavtale 13 -Samarbeid om praksiskonsulentordninger Formål Virkeområde Side 3 av 55

14 16. april 2015 SAMHANDLINGSAVTALE mellom.. kommune og Helse Møre og Romsdal HF 1. Innledning Partene er etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14. juni m.fl. pålagt å inngå samarbeidsavtale. Denne samarbeidsavtalen består av en generell del, jfr. punkt 1 10, og konkrete samhandlingsområder som beskrives i egne delavtaler. Denne avtalen sammen med delavtalene utgjør Samhandlingsavtalen. Samhandlingsavtalen har til formål å konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommunen og helseforetaket, og skal bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester. Følgende definisjon for samhandling legges til grunn for avtalen: Samhandling er uttrykk for helse- og omsorgstjenestens evne til oppgavefordeling seg i mellom for å nå et felles omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert måte - St.meld. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Samhandlingen innebærer god kommunikasjon, felles oppfølging og delt ansvar for pasienten/brukeren, felles utdanningsprogram og tett personlig kontakt. Dette skal sikre at pasientene/brukerne blir behandlet på rett nivå, sted og innen rett tid for å maksimere nytten av tilgjengelige ressurser på en best mulig måte. De mest sentrale lover og forskrifter som samarbeidsavtalen bygger på er; Lov nr. 61- Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (Spesialisthelsetjenesteloven) Lov nr. 30- Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Lov nr. 29- Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) Lov nr. 64- Lov om helsepersonell m.v. (Helsepersonelloven) Lov nr Lov om pasient- og brukerrettigheter (Pasient- og brukerrettighetsloven) Lov nr Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk helsevernloven) Lov nr. 93 Lov om Helseforetak m.m. (Helseforetaksloven) Side 4 av 55

15 16. april 2015 Lov nr. 56 Lov om helsemessig og sosial beredskap (Helseberedskapsloven) Lov nr. 43 Lov om Helseregistre og behandling av helseopplysninger (Helseregisterloven) Lov nr Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven) Lov nr Lov om behandling av Personopplysninger (Personopplysningsloven) Forskrifter til ovennevnte lover: FOR nr Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter FOR nr Forskrift om Pasientjournal Opplistingen av ovennevnte lover og forskrifter er ikke ment å være uttømmende, noe som innebærer at også andre lover og forskrifter har betydning for partenes utførelse av oppgaver. 2. Verdigrunnlag og målsetting Samarbeidet bygger på tillit og åpenhet mellom likeverdige parter som er gjensidig avhengig av hverandre for å kunne gi et godt helhetlig tilbud. Samarbeidet skjer ut i fra en felles forståelse av oppgaver og ansvar. Et godt samarbeid forutsetter forankring i ledelsen, som legger til rette for god og effektiv samhandling mellom Helse Møre og Romsdal HF og kommunen. Dette gjelder både på politisk, administrativt og faglig nivå i den daglige driften av tjenestene. Samhandling innebærer at ulike helsearbeidere arbeider på tvers av sektorer og spesialiteter for å skape sammenhengende tjenester. Pasientens / brukerens beste skal alltid være i fokus. Pasienten/brukeren står i sentrum og er på felles helsearena enten pasienten er i helseforetaket eller i kommunen. Partene er enige om at samarbeidet skal preges av en løsningsorientert tilnærming og prinsippet om at avgjørelser tas på lavest mulig tjenestenivå, så nært pasient/bruker som mulig. Samhandlingen skal bygge på likeverdighet mellom partene og respekt for hverandres roller og kompetanse og bidra blant annet til at: Pasient/bruker får koordinerte, helhetlige og individuelt tilpassede helsetjenester på rett nivå til rett tid Pasient/bruker og pårørende opplever trygghet, forutsigbarhet, kontinuitet og brukermedvirkning Gode rutiner og klare oppgave- og ansvarsforhold preger samarbeidet mellom kommunen og helseforetaket Effektiv ressursutnyttelse på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivå Partene samarbeider om å styrke det forebyggende og helsefremmende arbeidet Side 5 av 55

16 16. april 2015 For å nå disse målene skal partene: Forankre avtalen i toppledelsen både i kommunen og Helse Møre og Romsdal HF Forankre og involvere på fag- og avdelingsnivå, ved at alle mellomlederne kjenner avtalen og ser til at den blir praktisert i det daglige arbeidet Integrere og prioritere systematisk kvalitetsarbeid i det daglige arbeidet på linje med andre prioriterte oppgaver Ha kjennskap til hverandre med faste møteplasser og regelmessig dialog 3. Samhandlingsområder Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde. Det følger av lovens 1.ledd at avtalen som et minimum skal inneholde, sitat: 1. Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre 2. Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter/ brukere med behov for koordinerte tjenester 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus 4. Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp 5. Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon 6. Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering 7. Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 8. Samarbeid om jordmortjenester 9. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt 10. Samarbeid om forebygging 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Regulering av samarbeidet på disse punktene vil være et viktig verktøy i gjennomføringen av Samhandlingsreformen og beskrives i egne delavtaler. I tillegg er det inngått avtale om samhandlingsstruktur (delavtale 12) og Praksiskonsulentordning (delavtale 13). Dersom partene inngår samarbeid på andre områder, kan det inngås særskilte avtaler som delavtaler til denne avtalen, eller egne retningslinjer og/eller prosedyrer som ikke er en delavtaler til avtalen. Velger en alternative retningslinjer og/eller prosedyrer som ikke er delavtaler til avtalen, vil ikke avviks- og sanksjonsreglene i denne avtalen komme til anvendelse. Side 6 av 55

17 16. april Samhandlingsformer For å sikre gjennomføring av Samhandlingsavtalen er det etablert slike samhandlingsfora: Dialogmøte Overordna samhandlingsutvalg Lokale samhandlingsutvalg Kliniske samhandlingsutvalg Samhandlingskonferanse Samhandlingsstrukturen er beskrevet i delavtale Plikt til gjennomføring og forankring Partene forplikter seg å gi opplæring om avtalen til egne ansatte. Partene skal også sette av nok ressurser knyttet til medvirkning i de avtalte former for samarbeid, blant annet vedtatte utvalg og koordinerende enhet. Større endringer som planlegges av en av partene, skal gjennomføres med en god gjensidig prosess. Partene forplikter seg til å: Informere og involvere den andre parten i planprosesser og annet arbeid som har betydning for utformingen av helsetjenester for den annen part, blant annet organisering og endring av rutiner Orientere hverandre om endringer i rutiner, organisering og lignende som kan ha betydning for/innvirkning på de områdene avtalen omfatter Gjennomføre konsekvensutredninger ved planlegging av tiltak som får konsekvenser for den annen part, blant annet omorganiseringer, nedlegging av sykehus og sykehusavdeling Opprette en klar adressat i egen virksomhet som har overordnet ansvar for å veilede og hjelpe ved samhandlingsbehov mellom tjenesteyterne 6. Involvering av pasient- og brukerorganisasjoner Pasient- og brukerorganisasjoner skal medvirke i forbindelse med utarbeidelse, praktisering, oppfølging og endring av avtalen. Brukerne/pasientene skal være representert i alle samhandlingsfora som etableres mellom kommunene og Helse Møre og Romsdal HF. Partene er enige om at kravet til brukermedvirkning som et minimum skal oppfylles ved at synspunkter og tilbakemeldinger som kommer frem gjennom brukerundersøkelser, brukerutvalget ved Helse Møre og Romsdal HF, eldrerådet og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i kommunen skal tillegges vekt. Side 7 av 55

18 16. april Avvikshåndtering og forbedringsarbeid Dersom partene ikke følger de rutiner og prosedyrer som er avtalt i denne avtale med delavtale eller i medhold av denne avtalen, foreligger et avvik. Formålet med avvikshåndteringen skal være forbedringsarbeid og erfarings-utveksling. Partene har etablert system for melding av avvik innenfor alle samarbeidsområder som omfattes av avtalen, jamfør «Prosedyre for melding og håndtering av avvik mellom kommunene og helseforetaket» Link til prosedyre Avviks prosedyre Samhandlingsavdelingen skal hvert år utarbeide en rapport med oversikt over innmeldte avvik innenfor avtalens samarbeidsområder og utfallet av avviks-håndteringen. Rapporten går til behandling i Overordna samhandlingsutvalg og som orientering til kommunene og de lokale samhandlingsutvalgene 8. Uenighet Tvisteløsning vedrørende avtalens innhold Partene forplikter seg til å løse uenighet vedrørende forståelse av avtalen ved prosesser beskrevet under pkt. 8.1 og 8.2 før saken kan bringes inn for domstolene i henhold til pkt Dialog og forhandlinger Partene er enige om at uenighet vedrørende forståelse av avtalen først skal søkes løst gjennom dialog og forhandling. Dersom begge parter ønsker det kan uenighet søkes løst gjennom Overordnet samhandlingsutvalg Lokalt eller nasjonalt tvisteorgan Dersom saken ikke løses gjennom dialog og forhandlinger er partene enige om at det opprettes en uenighetsprotokoll som sendes lokalt tvisteløsningsorgan for drøfting og anbefaling av løsning. Lokalt tvisteløsningsorgan opprettes av partene med to representanter fra hver av partene, og en brukerrepresentant. Oppnås ikke enighet i lokalt tvisteløsningsorgan, sendes saken til Nasjonalt tvisteløsningsorgan for anbefaling av løsning Ordinær domstolsbehandling Dersom partene ikke klarer å løse uenigheten gjennom dialog og forhandlinger eller etter anbefalinger fra lokalt og nasjonalt tvisteløsningsorgan, kan hver av partene bringe saken inn for de ordinære domstoler med den kommunale parts tingrett som verneting. Side 8 av 55

19 16. april Mislighold Avtalen kan ikke sies opp på grunn av mislighold. Ansvarsbetinget mislighold av denne avtale som påfører den annen part et dokumentert økonomisk tap, kan i ytterste konsekvens kreves erstattet. Slike krav fremsettes og behandles i samsvar med den saksgangen som er beskrevet for uenighet under pkt Endring og oppsigelse av avtalen Avtalen er gyldig og gjelder fra det tidspunkt begge parter har undertegnet. Hver av partene har i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven 6-5, 2. ledd rett til å si opp avtalen med ett års frist. Partene forplikter seg til å revidere avtalen slik at den til enhver tid er i samsvar med gjeldende rettspraksis, lover og forskrifter. Partene plikter også å revidere avtalen dersom andre vesentlige forutsetninger for avtalen endres, herunder etablering av nye behandlingstilbud som krever avklaring av oppgave- og ansvarsfordeling. Partene plikter å foreta en gjennomgang og evaluering av avtalen annet hvert år ved utgangen av året. Når det meldes ønske om endringer skal det nedsettes et partssammensatt forhandlingsutvalg som skal sammensettes med 4 representanter fra kommunene og 2 representanter fra helseforetaket. I tillegg kan 1 representant fra KS og 1 representant fra brukerutvalget møte med talerett. Representantene i forhandlingsutvalget utpekes av de ulike regionrådene etter forslag fra kommunene. Helseforetaket utpeker sine egne representanter. De endringer som forhandlingsutvalget foreslår, skal behandles av Overordnet samhandlingsutvalg. Endringene vedtas av den enkelte kommune og helseforetaket etter tilrådning fra Overordnet samhandlingsutvalg. Endringer som kun er av teknisk karakter, kan behandles administrativt hos hver av partene. Dato,. kommune Dato, Møre og Romsdal HF Side 9 av 55

20 16. april 2015 Delavtale 1 til Samhandlingsavtalen Hvilke helse- og omsorgsoppgaver som partene har ansvar for og hvilke tiltak som partene skal utføre I henhold til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 22. juni første ledd skal kommunen og helseforetaket avklare hvilke helse- og omsorgsoppgaver og tilhørende tjenester partene har ansvar for. Kommunens oppgaver er definert i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) og særskilt i kapittel 3 Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester; Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om pliktens innhold Kommunens helse- og omsorgstjeneste omfatter offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune Tjenester som nevnt i første ledd, kan ytes av kommunen selv eller ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. Avtalene kan ikke overdras Helseforetakets ansvar er definert i Lov om spesialisthelsetjenester, og i kapittel 2 2-1a og kapittel 3 om særlige plikter og oppgaver; 2-1a. De regionale helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenester De regionale helseforetakene skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, herunder o Sykehustjenester o Medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester o Akuttmedisinsk beredskap o Medisinsk nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste og ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt o Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, herunder institusjonsplasser som kan ta imot rusmiddelmisbrukere med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven 10-2 til 10-4 o Transport til undersøkelse eller behandling i kommune- og spesialisthelsetjenesten o Transport av behandlingspersonell Side 10 av 55

21 16. april 2015 De regionale helseforetakene skal peke ut institusjoner i det enkelte helseforetak som kan ta imot rusmiddelmisbrukere med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven 10-2 til 10-4 Det regionale helseforetaket plikter å yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner i helseregionen Tjenester som nevnt i første ledd kan ytes av de regionale helseforetakene selv, eller ved at de inngår avtale med andre tjenesteytere Departementet kan i forskrift stille krav til tjenester som omfattes av denne loven Det følger av andre overordnede føringer som for eksempel Nasjonal helse- og sykehusplan og ny stortingsmelding om primærhelsetjenesten, hva som er kommunenes og hva som er helseforetakets oppgaver. Partene er likeverdige og skal benytte følgende virkemidler for å avklare ansvarsfordeling og endring av oppgavedeling: Dialog og høringer før beslutning Planlegge endringer i god tid God gjensidig prosess Helhetlige pasientforløp for å sikre kvalitet i pasientbehandlingen Ressurser skal følge endringer i pasientforløpet i form av kompetanse og økonomi Partene forplikter seg til å holde seg oppdatert og tilpasse seg faglige standarder og nye behandlingsmetoder. Partene forplikter seg til å samarbeide og avklare gråsoneområder for å sikre helheten i behandlingsforløpene. Dato,. kommune Dato, Møre og Romsdal HF Side 11 av 55

22 16. april 2015 Delavtale 2 til Samhandlingsavtalen Samarbeid for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester 1. Formål Delavtalen skal sikre at pasienter/brukere som har behov for koordinerte tjenester gis et faglig forsvarlig tilbud og får tjenester som er sammenhengende og koordinerte. Delavtalen skal også sikre godt samarbeid mellom de ulike tjenestene og nivåene slik at pasienter opplever helhetlig behandling. 2. Virkeområde Pasienter/brukere med behov for koordinerte tjenester er personer med til-stander som gir behov for langvarig oppfølging og samarbeid mellom fag-personell med forskjellig fagbakgrunn og organisatorisk tilknytning. Habilitering og rehabilitering er den prosessen som foregår for at en pasient/bruker med medfødt eller ervervet skade/sykdom/nedsatt funksjonsevne skal oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse sosialt og i samfunnet. Denne delavtalen regulerer samarbeidet mellom kommunen og Helse Møre og Romsdal i arbeidet med pasienter/brukere med behov for koordinerte tjenester, habilitering eller rehabilitering. Delavtalen gjelder både somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. I tillegg til denne delavtalen reguleres samarbeidet også av delavtale 3a og b, og 5a og b. 3. Oppgaver og ansvar 3.1. Felles ansvar 1. Partene skal sørge for at pasienter/brukere opplever et helhetlig tilbud, og at en ved eventuell uenighet mellom avtalepartene omkring tilbud rundt enkeltpasienter/-brukere, ivaretar pasientens/brukerens rettigheter i forhold til lov og forskrift 2. Partene skal samarbeide om å lage gode pasientforløp. I dette arbeidet skal regionalt utarbeidet metodikk for pasientforløpsarbeid benyttes. Partene forplikter seg til å stille nødvendig personell til disposisjon i arbeidet 3. Partene skal sikre brukermedvirkning på system- og individnivå 4. Partene skal holde hverandre orientert om eget tilbud innenfor koordinerte tjenester 5. Både helseforetak og kommuner har ansvar for habilitering og rehabilitering av pasienter/brukere. Ved vurdering av hvor hovedansvaret for dette ligger i forhold til enkeltpasienter/-brukere, tar en utgangspunkt i rapporten Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet fra Helsedirektoratet (IS-1947) Side 12 av 55

23 16. april Partene skal etablere samarbeid mellom helseforetaket og kommunen rundt pasient- og brukergrupper med sammensatte behov, for eksempel palliativ omsorg, rus og psykiatri Helse Møre og Romsdal HF skal: 1. ha en koordinerende enhet som har oversikt over tilbud og rutiner på dette området både i helseforetaket og i forhold til kommunene, og ansvar for informasjon både internt i helseforetaket og i forhold til kommunene. 2. tilby koordinator for pasienter som bare mottar spesialisthelsetjenester 3. starte rehabiliteringstiltak så snart som mulig under institusjonsopphold 4. utrede, undersøke og gi rehabiliteringstilbud til pasienter med behov for tverrfaglig spesialisert rehabilitering 5. melde fra når en ser behov for individuell plan eller kommunal koordinator. Meldingen skal gå fra behandlende enhet til koordinerende enhet i kommunen. 6. ta initiativ til samarbeidsmøter før utskriving ved behov for svært omfattende kommunale tjenester 7. bistå til å kartlegge behov for nødvendige hjelpemiddel og ta initiativ til at disse blir anskaffet og klargjort. Gi opplæring i de hjelpemidler som bestilles av spesialisthelsetjenesten og skal brukes av pasienten i hjemkommunen 8. delta i nødvendig tverrfaglig samarbeid i ansvarsgrupper også etter at pasientene er utskrevet, når det er faglig behov for dette. 9. gi ambulante tjenester der enkeltpasienter har behov for spesialisthelsetjenester, og der dette av faglige grunner må skje i egen kommune. Dette gjelder både oppfølging av pasienten, og nødvendig kompetanseoverføring (jfr. delavtale 6). Ambulante tjenester skal gis etter avtale med, og i nært samarbeid med kommunale tjenester. Kommunale tjenester inklusive fastlegene, skal holdes orientert om det tilbudet som blir gitt og få epikriser fra relevante konsultasjoner. 10. gi nødvendig råd og veiledning i henhold til lov og forskrift, jfr. 14 i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 11. gi tilbud om undervisning og opplæring til pasienter og pårørende for aktuelle kroniske sykdomsgrupper 12. ha et system for barnekontakt i relevante enheter for å gi nødvendig støtte og oppfølging til barn og ungdom som er pårørende av psykisk syke, rusmiddelavhengige eller alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter. 13. varsle relevante instanser i kommunene så tidlig som mulig Kommunen skal: 1. etablere koordinerende enhet i kommunen, og gi kontaktinformasjon om denne til helseforetakets koordinerende enhet. Koordinerende enhet skal videreformidle direkte og relevant kontakt for oppfølging av barn og unge. 2. sørge for å utarbeide individuell plan, tilby og utnevne koordinator og vurdere å opprette ansvarsgrupper, der det er behov for dette. 3. ha tilbud om habilitering og rehabilitering 4. gi nødvendig og relevant informasjon til helsepersonell i helseforetaket i forbindelse med felles pasienter/brukere innenfor de grenser helsepersonelloven setter Side 13 av 55

24 16. april delta i nødvendig informasjonsutveksling og samarbeidsmøter under opphold, for planlegging av nødvendige tiltak etter utskriving. 6. ha ansvar for at nødvendig hjelpemiddel installeres og tilpasses 7. ha et system for å gi nødvendig støtte og oppfølging til barn og ungdom som er pårørende av psykisk syke, rusmiddelavhengige eller alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter Bruk av tvang I forhold til tvangsbruk i psykisk helsevern forholder partene seg til lov om psykisk helsevern. I forhold til tvangsbruk ved rusproblem forholder kommunen seg til helseog omsorgstjenesteloven (kap. 10) Videre oppfølging Partene forplikter seg til å følge opp denne delavtalen videre gjennom: 1. Pasientforløpsarbeid som beskrevet under 3.1, punkt 2 2. Overordnet samhandlingsutvalg og de lokale samhandlingsutvalgene Dato,. kommune Dato, Møre og Romsdal HF Side 14 av 55

25 16. april 2015 Delavtale 3a til Samhandlingsavtalen Samarbeid om innleggelse og behandling av pasienter med behov for somatiske helsetjenester 1. Formål Delavtalen skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig behandlingstilbud i overgangen mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Delavtalen skal regulere ansvarsfordeling, oppgaver og plikter ved innleggelse og behandling av pasienter med behov for helsetjenester. 2. Virkeområde Delavtalen skal regulere samhandlingen mellom kommunen og Helse Møre og Romsdal HF vedrørende innleggelse, poliklinisk behandling, dagbehandling og døgnbehandling. Partene beslutter selv hvordan de internt organiserer tjenestene. Rutiner og prosedyrer for samhandlingen som følger av denne delavtalen er førende for partene. Delavtalen regulerer ikke samhandlingen mellom kommunen og Helse Møre og Romsdal HF når det gjelder rus og psykisk helsevern, siden dette er regulert i egen delavtale, (3b). 3. Sentrale plikter, oppgaver og ansvar 3.1 Helse Møre og Romsdals plikter, oppgaver og ansvar Helse Møre og Romsdal HF skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseområdet tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, herunder sykehustjenester, medisinske laboratorietjenester, radiologiske tjenester, akuttmedisinsk beredskap, medisinsk nødmeldetjeneste, ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt og luftambulanse, transport til undersøkelse eller behandling i kommunene og Helse Møre og Romsdal HF og transport av behandlingspersonell. Helse Møre og Romsdal HF er pålagt veiledningsplikt ovenfor kommunehelsetjenesten. Denne plikten gjelder i generelle spørsmål og i forhold til den enkelte pasient. Helseforetaket skal tilby ambulante tjenester, støtte og veiledning slik at kommunen, så langt det lar seg gjøre, kan gi innbyggerne nødvendige helsetjenester uten behandling i helseforetaket. Kompetanseoverføring skal være en del av kommunens og helseforetakets kvalitetssystem. Helse Møre og Romsdal HF er forpliktet å gi pasienten en forsvarlig behandling når de har ansvar for pasienten og i overføringen fra Helse Møre og Romsdal HF til kommunen. Side 15 av 55

26 16. april Kommunens plikter, oppgaver og ansvar Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunens helse- og omsorgstjeneste omfatter offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune. Kommunen har ansvar for at brukere/pasienter som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester har oppdatert medikamentliste, der dette er aktuelt. Kommunen er forpliktet å gi pasienten en forsvarlig behandling når den har ansvar for pasienten og i overføringen fra kommunen til Helse Møre og Romsdal HF. 4. Innleggelse i Helse Møre og Romsdal HF 4.1 Kommunen sitt ansvar ved henvisning til poliklinisk undersøking eller behandling ved HMR Henvisning til poliklinisk undersøking og behandling vil normalt komme fra lege, og ofte uten at kommunale omsorgstjenester er involvert i søknaden. Henvisningen skal inneholde: kort resymé av viktige tidligere sykdommer av betydning for aktuell problemstilling relevante undersøkinger og tidligere behandling utført hos henvisende lege klar problemstilling som henviser ønsker vurdert eller behandlet dersom henvisende lege har kjennskap til omsorgstjenester pasienten mottar av betydning for aktuell problemstilling, skal det opplyses om disse oppdatert medikamentliste der dette er aktuelt 4.2 Dokumentasjon ved innleggelse i HMR Pasienter skal søkes innlagt eller innlegges som ø-hjelp av lege. Innleggingsskriv skal, så langt mulig, inneholde samme opplysninger som nevnt i punkt 4.1. Ved innlegging av pasienter fra sykehjem, hjemmesykepleie eller andre kommunale tjenesteområder innenfor helse- og omsorgssektoren som er involvert rundt innleggelsen, skal følgende dokument fra omsorgstjenestene primært være vedlagt innleggelsesskrivet eller følge pasienten til sykehuset: sykepleieopplysninger oppdatert medikamentliste der dette er aktuelt informasjon om hjelpemidler pasienten bruker og som sykehuset trenger kjennskap til eventuelt oppdatert individuell plan der dette er relevant og etter samtykke fra pasienten nødvendige rapporter fra andre behandlere/ terapeuter Side 16 av 55

27 16. april 2015 Når pasienten er innlagt i sykehus og er kjent mottaker av kommunale helsetjenester sender sykehus snarest «melding om innlagt pasient». Kommunen svarer med melding om «innleggelsesrapport». Denne skal sendes innen 4 timer etter at sykehuset har meldt pasienten innlagt til kommunen. Disse opplysningene vil ligge i ovennevnte rapporter. Dersom dokumentasjonen nevnt i forrige avsnitt ikke er vedlagt ved en innleggelse, og sykehuset har behov for disse, skal nødvendig dokumentasjon gjøres tilgjengelig så snart som mulig Helse Møre og Romsdal HFs ansvar ved innleggelse/ henvisning Henvisning vurderes etter gjeldende forskrifter og prioriteringsveiledere. Det tas stilling til hvilken rett pasienten har til helsehjelp. Ved behov skal det innhentes supplerende opplysninger. Bistå lege fra kommunehelsetjenesten når det foreligger tvil om behov for innleggelse, herunder ved vurdering i akuttmottak eller poliklinikk. Særlig fokus på informasjonsutveksling ved: Mindreårige barn som pårørende Pasient/bruker som ivaretar bistands- og omsorgsbehov hos pårørende All kontakt mellom sykehus og kommune skal dokumenteres i pasientens journal. 5. Behandling i Helse Møre og Romsdal HF Helse Møre og Romsdal HF foretar utredning og behandling med utgangspunkt i problemstillingen i henvisningen Ansvarlige representanter for kommune og helseforetak avklarer videre oppfølging i samarbeid med pasient og pårørende. Det skal tilrettelegges for dialog uavhengig av geografiske avstander Ved langvarig behandling skal Helse Møre og Romsdal HF ta initiativ til og være i dialog med fastlege og de kommunale tjenestene når de er involvert i behandlingen Ved behov for individuell plan og eller koordinator varsles kommunen straks. Foretaket skal redusere bruk av polikliniske kontroller der dette kan gjøres faglig forsvarlig i kommunehelsetjenesten. Dato,. kommune Dato, Møre og Romsdal HF Side 17 av 55

28 16. april 2015 Delavtale 3b til Samhandlingsavtalen Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykisk helsevern og/eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling 1. Formål Delavtalen skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig behandlingstilbud i overgangen mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Delavtalen skal regulere ansvarsfordeling, oppgaver og plikter ved henvisning, inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester og/eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling. 2. Virkeområde Delavtalen skal regulere samhandlingen mellom kommunen og Helse Møre og Romsdal HF vedrørende henvisninger, poliklinisk behandling, ambulante tjenester, dagbehandling og døgnbehandling innenfor spesialiserte helsetjenester Partene beslutter selv hvordan de internt organiserer tjenestene. Omforente rutiner og prosedyrer for samhandlingen som følger av denne delavtalen er førende for partene. 3. Sentrale plikter, oppgaver og ansvar i henhold til lov 3.1. Helse Møre og Romsdals plikter og ansvar Helse Møre og Romsdal HF skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseområdet tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon. Helse Møre og Romsdal HF er pålagt veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten. Denne plikten gjelder i generelle spørsmål og i forhold til den enkelte pasient. Veiledningen skal ivaretas av helsepersonell med best mulig tilgjengelig kompetanse på fagområdet. Helseforetaket skal tilby ambulante tjenester, støtte og veiledning slik at kommunen, så langt det lar seg gjøre, kan gi innbyggerne nødvendige helsetjenester uten behandling i helseforetaket. Gjensidig kompetanseoverføring skal være en del av kommunens og helseforetakets kvalitetssystem Kommunens plikter, oppgaver og ansvar Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys relevante helse- og omsorgstjenester ved behov. Kommunens helse- og omsorgstjeneste omfatter offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune. Kommunen har ansvar Side 18 av 55

29 16. april 2015 for at alle brukere/pasienter som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester har oppdatert medikamentliste Felles plikter, oppgaver og ansvar Helse Møre og Romsdal HF og kommunen er forpliktet å gi pasienten en forsvarlig behandling både hver for seg og når en har et felles ansvar for pasienten; og i overføringen mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Behandlingsforløp for pasienter med uavklart ROP-lidelse (samtidig og alvorlig rus og psykisk lidelse) avklares i samarbeid mellom helseforetaket og kommunen. Tilsvarende gjelder for pasienter med mindre alvorlig psykisk lidelse og samtidig ruslidelse, når hver av de to typer lidelse er forbundet med betydelig funksjonssvikt 4. Henvisning til Helse Møre og Romsdal HF 4.1. Kommunens oppgaver i forbindelse med henvisning For henviser følger gjeldende prosedyrer for henvisning til spesialisthelsetjenesten: Klare problemstillinger som henviser ønsker vurdert utredet eller behandlet, samt at kommunal behandling er vurdert som ikke tilstrekkelig. I rusakutte henvisninger skal det fremgå om pasientens tilstand er vurdert i forhold til forsvarlige kommunale krisetiltak. Ved akutthendelser som er livstruende, skal innleggelse skje direkte til somatisk sykehus. Ved henvisning skal det fremgå om innlegging skjer etter tvangsbestemmelser i lovverket. Tvangsinnleggelser krever oppdaterte opplysninger med tilleggskriterier som skal være oppfylte, og disse følger pasienten ved innlegging. 4.2 Dokumentasjon ved innleggelse i HMR Ved henvisning til Helse Møre og Romsdal HF av pasienter som mottar kommunale tjenester skal følgende dokumenter primært vedlegges henvisning: Nødvendig rapport fra behandler/terapeuter Oppdatert Individuell plan Opplysning om navn på pasientens/brukers koordinator i kommunen Oppdatert medikamentliste der dette er relevant Dersom dokumentasjonen som nevnt ovenfor ikke lar seg legge ved en øyeblikkelig hjelp henvisning, skal disse dokumentene ettersendes så snart som mulig. Når pasienten er innlagt i spesialisthelsetjenesten og er kjent mottaker av kommunale helsetjenester, sender sykehus snarest «melding om innlagt pasient». Kommunen svarer med melding om innleggelsesrapport. Målet er at denne melding skal sendes innen 4 timer etter at sykehuset har meldt pasienten innlagt til kommunen. 4.3 Helse Møre og Romsdal HFs ansvar Henvisning vurderes etter gjeldende forskrifter og prioriteringsveiledere. Det tas stilling til hvilken rett pasienten har til helsehjelp. Side 19 av 55

30 16. april 2015 Ved behov skal det innhentes supplerende opplysninger. Bistå lege fra kommunehelsetjenesten når det foreligger tvil om behov for innleggelse, herunder ved vurdering i akuttmottak eller poliklinikk. 4.4 Ansvar ved øyeblikkelig hjelp/krise Kommunens ansvar Kommunen ved fastlege/legevakt/tilsynslege/leder av barnevern tar kontakt med spesialisthelsetjenesten for vurdering/veiledning/innlegging. I tillegg kan fagpersonell innen rus og psykisk helseteam/-bolig/kommunale rustiltak ta kontakt for veiledning/vurdering. Dokumentasjon: Klinisk problemstilling og aktuell medikasjon Dersom pasienten bor i kommunal institusjon/bemannet bosted eller har hjemmetjenester/psykisk helsetjeneste/kommunal rustjeneste skal aktuell fagrapport primært vedlegges, eller ettersendes neste virkedag dersom relevant personell ikke er tilgjengelig på innleggingstidspunktet Opplysning om navn på pasientens koordinator i kommunen Dersom pasienten har individuell plan, skal denne vedlegges Ved innlegging med tvang, skal oppdaterte opplysninger med pasientstatus og tilleggskriterier fra lege følge med Dersom dokumentasjonen nevnt ovenfor ikke lar seg vedlegge ved en øyeblikkelig hjelp henvisning, skal disse dokumentene ettersendes så snart som mulig Spesialisthelsetjenestens ansvar Spesialisthelsetjenesten avgjør om den enkelte pasient får tilbud om kriseplass/brukerstyrt plass i helseforetaket. Helseforetaket skal gjøre tilbud om dette kjent for kommunen hvis pasienten har psykisk helsetjeneste/rustjeneste fra kommunen, og gi kommunen beskjed når pasienten benytter seg av tilbudet. Ved kontakt om ø-hjelp skal spesialisthelsetjenesten bistå med adekvate råd og vurdering av tilstanden, også på kveld og helg. Helsehjelpen kan tilbys som ambulant hjemmebehandling eller innleggelse Ved innlegging med tvang, skal næreste pårørende kontaktes og gis alle retter til informasjon og brukermedvirkning på linje med pasienten selv. Be om samtykke til å varsle hjemmetjenesten/psykisk helsetjeneste/rustjeneste/fastlege om innlegging neste virkedag Planlagt innleggelse og poliklinisk behandling Kommunens ansvar Henvisning sendes helseforetaket fra lege, privatpraktiserende psykolog, leder av psykiatritjenesten og/eller kommunal rustjeneste og sosialtjenesten i kommunen. Henvisning sendes til helseforetaket fra lege eller leder for barneverntjenesten. Side 20 av 55

31 16. april 2015 Dokumentasjon: Skriftlig henvisning i samsvar med mal/skjema på helseforetakets hjemmeside Individuell plan dersom brukeren/pasienten har det Opplysning om navn på pasientens/brukerens koordinator i kommunen. Om brukeren/pasienten bor i kommunal institusjon/bemannet bosted eller har hjemmetjenester/psykisk helsetjeneste/kommunal rustjeneste, skal aktuell fagrapport primært vedlegges. For barn og unge skal nødvendige utredningsrapporter følge med Spesialisthelsetjenestens ansvar Henvisning blir vurdert av spesialist i forhold til gjeldende frister og etter Prioriteringsforskriften. Tilbakemelding til bruker/pasient og henvisende instans skal skje snarest. Avklare behandlingsforløp for ROP-pasienter i samarbeid med kommunen. Gjennomføre forvernsamtaler der dette er aktuelt, hjemme hos brukeren/pasienten der det er tjenlig. Innhente nødvendig tilleggsinformasjon utover det som er sendt med, eventuelt gjennom samarbeidsmøte. 5. Behandling i Helse Møre og Romsdal HF 5.1. Spesialisthelsetjenestens ansvar Helse Møre og Romsdal HF foretar utredning og behandling med utgangspunkt i henvisningens problemstilling. Ved langvarig behandling skal Helse Møre og Romsdal HF ta initiativ til og være i dialog med fastlege og de kommunale tjenestene/brukerens koordinator når de er involvert i behandlingen Ved behov for individuell plan varsles kommunen straks. Polikliniske kontroller skal reduseres der dette kan gjøres faglig forsvarlig i kommunehelsetjenesten Planlegging av utskriving starter umiddelbart etter innleggelse: Innkalle til samarbeidsmøte så tidlig som mulig der en ser at bruker/pasient har behov for kommunale tiltak utover det han/hun evt. allerede har innvilget Innkalle til ansvarsgruppemøte der dette er aktuelt Evt. initiere arbeid med individuell plan Oppnevne koordinator for brukeren/pasienten Begge parter tar initiativ til dialog og deltar i møter ved behov. Ansvarlige representanter for kommune og helseforetak avklarer videre oppfølging i samarbeid med bruker/pasient og pårørende. Det skal tilrettelegges for dialog uavhengig Side 21 av 55

32 16. april 2015 av geografiske avstander 5.2. Kommunens ansvar Delta i samarbeid og planlegging for utskriving og hjemreise for pasienten Evt. initiere arbeid med individuell plan Sørge for at det blir oppnevnt koordinator for pasient/bruker Dato,. kommune Dato, Møre og Romsdal HF Side 22 av 55

33 16. april 2015 Delavtale 4 til Samhandlingsavtalen Samarbeid om døgntilbud for øyeblikkelig hjelp Kommunen skal utvikle et kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp innen 01.januar Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder utgitt 02/2014(rev.), link Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. 1. Formål Denne delavtalen skal bidra til samarbeid mellom kommunene i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal om etablering og drift av kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Tilbudet som etableres i kommunene skal være like godt eller bedre enn tilsvarende tilbud i spesialisthelsetjenesten. Dette tilbudet skal bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten og gi pasienten et godt faglig tilbud i nær tilknytning til kommunal helsetjeneste. Partene skal samarbeide slik at pasientene får en fullverdig tjeneste. Delavtalen skal sikre at det kommunale døgnoppholdstilbudet ved øyeblikkelig hjelp blir koordinert med tjenester og tiltak i den akuttmedisinske kjeden. Krav til forsvarlighet innebærer at sykehuset ikke kan redusere sitt tilbud før tilsvarende tilbud i kommunene er etablert. 2. Virkeområde Denne delavtalen omfatter partenes ansvar og oppgaver for etablering og drift av kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. I Helsedirektoratets veileder om kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgntilbud er øyeblikkelig hjelp definert slik: Som et alminnelig utgangspunkt omfatter øyeblikkelig hjelp situasjoner der det oppstår akutt behov for undersøkelse og behandling blant annet for å gjenopprette eller vedlikeholde vitale funksjoner, for å forhindre eller begrense alvorlig funksjonsnedsettelse som følge av skade eller sykdom, eller for å gi adekvat smertebehandling ved smerter av kortvarig art. Kommunenes plikt til å tilby døgnopphold for øyeblikkelig hjelp skal kun gjelde de pasientog brukergruppene som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle og/eller yte omsorg til. Fastlege, legevakt samt lege i akuttmottaket og poliklinikk kan etter avtale med ansvarlig lege ved kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD), henvise pasienter dit.. Der ansvarlig ØHD-lege ikke er tilgjengelig, skal avtale gjøres med den kommunale legevaktslegen. Avtalen skal være inngått før transport til kommunal ØHD-plass blir startet. Kriterier for innleggelse i det kommunale ø-hjelpstilbudet skal være oppfylt, jfr. lokale avtaler med enkelte kommuner, helseforetak og Helsedirektoratets veileder. Side 23 av 55

34 16. april 2015 Pasientene skal henvises til spesialisthelsetjenesten om de ikke kan behandles forsvarlig på kommunalt nivå. Partene skal sikre at det kommunale døgnoppholdstilbudet ved øyeblikkelig hjelp blir koordinert med tjenester og tiltak i den akuttmedisinske kjeden. 4. Sentrale plikter, oppgaver og ansvar Døgntilbudet for øyeblikkelig hjelp skal etableres i samsvar med retningslinjene fra Helsedirektoratet. For det enkelte tilbud skal det lages retningslinjer som blant annet beskriver innleggelseskriterier, faglige krav til virksomheten som f.eks. organisering av lege og sykepleiertjeneste, og kontaktinformasjon og fremgangsmåte ved behov for innleggelse Helse Møre og Romsdal HF 1. Skal ved behov bistå kommunen ved utforming av retningslinjer for øyeblikkelig hjelp tilbudet 2. Skal ha anledning til å uttale seg om kommunen sine retningslinjer. 3. Skal bistå kommunen ved nødvendig kompetanseoppbygging for å ivareta øyeblikkelig hjelp funksjonen 4. Skal gjennom sine leger på vakt, gi råd til kommunene ved behov om behandling av enkeltpasienter ved øyeblikkelig hjelp tilbudet. Supplerende opplysninger av betydning for behandling av pasienten skal gis av øvrig helsepersonell Kommunen 1. Skal etablere et øyeblikkelig hjelp døgntilbud i samsvar med krav fra Helsedirektoratet og Helse- og omsorgstjenesteloven. 2. Skal utarbeide retningslinjer for tilbudet som mellom annet omfatter kriterier for innleggelse, faglige krav til virksomheten som organisering av lege- og sykepleiertjeneste, kontaktinformasjon og fremgangsmåte ved innleggelse. 3. Skal gi helseforetaket anledning til å uttale seg om innholdet i retningslinjene. 4. Skal gjøre retningslinjene kjent for fastleger og legevaktleger i nedslagsfeltet og for helseforetaket ved samhandlingsavdelingen. 5. Skal sørge for nødvendig opplæring og vedlikehold av kompetanse hos egne medarbeidere Dato,. kommune Dato, Møre og Romsdal HF Side 24 av 55

35 16. april 2015 Delavtale 5a til Samhandlingsavtalen - foreløpig tatt ut av avtaleverket for videre behandling i nasjonal tvisteløsningsnemd Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester 1. Formål Delavtalen skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig behandlingstilbud i overgangen mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Delavtalen skal regulere ansvarsfordeling, oppgaver og plikter ved utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester. 2. Virkeområde Delavtalen skal regulere samhandlingen mellom kommunen og Helse Møre og Romsdal HF vedrørende utskriving av somatiske pasienter. Partene beslutter selv hvordan de internt organiserer tjenestene. Rutiner og prosedyrer for samhandlingen som følger av denne delavtalen er førende for partene. Delavtalen regulerer ikke samhandlingen mellom kommunen og helseforetaket innenfor rus og psykisk helsevern. 3. Sentrale plikter, oppgaver og ansvar 3.1 Helse Møre og Romsdals plikter, oppgaver og ansvar Helse Møre og Romsdal HF skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseområdet tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon. Helse Møre og Romsdal HF er pålagt veiledningsplikt ovenfor kommunehelsetjenesten. Denne plikten gjelder i generelle spørsmål og i forhold til den enkelte pasient. Helseforetaket skal tilby ambulante tjenester, støtte og veiledning slik at kommunen, så langt det lar seg gjøre, kan gi innbyggerne nødvendige helsetjenester uten behandling i helseforetaket. Kompetanseoverføring skal være en del av kommunens og helseforetakets kvalitetssystem. Helse Møre og Romsdal HF er forpliktet å gi pasienten en forsvarlig behandling når de har ansvar for pasienten og i overføringen fra Helse Møre og Romsdal HF til kommunen. Side 25 av 55

36 16. april Kommunens plikter, oppgaver og ansvar Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens helse- og omsorgstjeneste omfatter offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune. Kommunen har ansvar for at alle brukere/pasienter som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester har oppdatert medikamentliste der dette er aktuelt. Kommunen er forpliktet å gi pasienten en forsvarlig behandling når den har ansvar for pasienten og i overføringen fra kommunen til Helse Møre og Romsdal. 4. Definisjon av utskrivningsklar pasient En pasient er utskrivningsklar når lege i Helse Møre og Romsdal HF vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling i Helse Møre og Romsdal HF. Avgjørelsen skal være basert på en individuell helsefaglig vurdering. Følgende krav må være oppfylt før en pasient kan meldes utskrivningsklar til kommunen: Problemstillinger ved innleggelse, slik disse var formulert av innleggende lege, skal være avklart. Øvrige problemstillinger som har framkommet skal være avklart. Det skal redegjøres for eventuelle spørsmål som ikke er endelig avklart. Det skal foreligge et klart standpunkt til diagnoser, samt videre plan for oppfølging av pasienten. Pasientens samlede funksjonsnivå, endring fra funksjonsnivå før innleggelse, og forventet framtidig utvikling skal være vurdert og formidlet til kommunen. Dersom pasienten har behov for spesialisthelsetjenester utenfor den aktuelle avdelingens ansvarsområde, skal det sørges for at relevant kontakt etableres, og at plan for denne oppfølgingen beskrives. Dokumentasjonskravet nevnt i punkt 6.1 skal være oppfylt 5. Plikt til vurdering og varsling av pasientens behov for kommunale tjenester 5.1 Kontaktpunkt i kommune og helseforetak Helse Møre og Romsdal HF skal ha ordning med kommunekontakter som varsler og etablerer kontakt med pasientens hjemkommune. Kommunen skal ha ordning med en enhet som koordinerer kontakt fra sykehus til kommunens tjenester. Det skal være et telefonnummer for sykehuset inn til kommunens enhet. 5.2 Vurderingsplikten av kommunale tjenester innen 24 timer Innen tidsfristen etter innleggelse skal det gjøres en vurdering av: Side 26 av 55

37 16. april Hvor lenge innleggelsen antas å vare. 2. Om pasienten antas å ha behov for kommunale helse- og omsorgstjenester etter utskriving. 5.3 Prosedyre ved antatt behov for kommunale tjenester Dersom det antas at det er behov for hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten, skal følgende prosedyre følges: 1. Innen 24 timer etter innleggelse skal kommunen varsles om innleggelsen, pasientens status, antatt forløp og forventet utskrivningstidspunkt. 2. Pasientens antatte funksjonsnivå og hjelpebehov etter utskriving formidles til kommunen så snart dette er avklart, senest innen 24 t før utskriving. Dersom det antas å være behov for omfattende eller langvarig behandling i Helse Møre og Romsdal HF (f.eks. multitraume, behov for respiratorbehandling med mer), og det ikke er mulig å foreta vurderingene innen ovenfor nevnte tidsfrist, skal vurderingene foretas og kommunene varsles så snart det lar seg gjøre. Slikt varsel skal uansett gis senest en uke før pasienten antas å være utskrivningsklar. 3. I tilfeller hvor den første vurderingen tilsier at pasienten ikke har behov for hjelp i kommunen etter utskrivning, men dette endrer seg i løpet av sykehusoppholdet, vil 24 timers fristen starte fra det tidspunkt hvor det blir klart at et slikt behov foreligger. 4. Dersom pasienten har behov for/endret behov for kommunale tjenester etter utskriving, har sykehuset plikt til å bistå pasienten med å søke om slike tjenester. Sykehuset skal ikke legge føringer på hvilke tjenester kommunen skal yte. I søknaden skal det fremgå om pasienten har/har hatt kommunale tjenester. Søknaden utfylles/sendes kommunen så tidlig som mulig. 5. Helse Møre og Romsdal HF skal varsle kommunen så tidlig som mulig, dersom pasientens situasjon er vesentlig endret, slik at det kan være behov for tekniske hjelpemidler e.l. fra kommunen eller NAV. 6. Ved endret utskrivingsplan eller ved dødsfall informeres kommunen umiddelbart. Endring i utskrivningsklar dato skal registreres i pasientjournalen. 6. Oppgaver og ansvar i forbindelse med utskriving 6.1. Helse Møre og Romsdal HFs ansvar ved utskriving 1. Helse Møre og Romsdal HF skal sende elektronisk melding til kommunen ved behov for kommunale tjenester etter utskriving 2. Etter samtykke fra pasienten har Helse Møre og Romsdal HF ansvar for varsling av pårørende/foresatte ved planlagt utskriving. 3. Utskriving av pasient skal gjøres så tidlig som mulig på dagen. 4. Ved utskriving skal forskriftsmessig epikrise eller tilsvarende lege- dokumentasjon (utskrivningsblankett) inkludert fullstendig medikamentliste følge pasienten. Denne skal også sendes fastlege, henviser og eventuelt annen oppfølgende instans så raskt som mulig. 5. For å sikre forsvarlig oppfølging av pasienter som utskrives til kommunalt tjenestetilbud skal innholdet i dokumentasjonen nevnt i punkt 4 gjøres tilgjengelig for kommunen snarest etter at utskriving er besluttet og senest samtidig med at Side 27 av 55

38 16. april 2015 pasienten utskrives. Punkter som omhandler pasientens tilstand, funksjonsvurdering, antatt hjelpebehov og at kriterier i Vilkår for utskrivningsklar pasient er oppfylt, skal være inntatt i dokumentet eventuelt ved bruk av supplerende sjekkliste. 6. Helse Møre og Romsdal HF innhenter samtykke fra pasient dersom informasjon og/eller epikrise sendes til andre enn fastlegen. Signerte epikriser/utskrivingsblankett og eventuelt sjekklister skal sendes elektronisk. 7. Dersom pasienten har behov for det, bestiller Helse Møre og Romsdal HF timeavtale hos fastlegen i dialog med pasienten før utskriving. 8. Ved utskriving skal Helse Møre og Romsdal HF sende med pasient resept, eventuelt medikamenter og annet utstyr slik at pasienten har nødvendige medikamenter og utstyr fram til og med første virkedag etter utskriving. Hva som skal sendes med pasient avklares med mottagende helsepersonell i kommunen, også om det er behov for ekstra medisin utover første virkedag. 9. Gjennomført varslingsprosedyre og vurdering av om pasienten er utskrivningsklar skal dokumenters i pasientens journal. 10. Helseforetaket skal ha rutiner for registrering av dato for når kommunens betalingsansvar inntrer. 11. Helse Møre og Romsdal HF kan ikke sende en utskrivningsklar pasient tilbake til kommunen før kommunen har gitt beskjed om at det foreligger et kommunalt tilbud til vedkommende pasient. 12. Som hovedregel skal varsling om utskrivningsklare pasienter skje tidligst mulig fra mandag til fredag kl. 08:00-15:00. Unntak fra hovedregelen ovenfor er: a) Pasienter som allerede har plass i heldøgns institusjon kan også varsles og utskrives i helg mellom kl b) Pasienter som etter utskrivning har uendret tjenestebehov fra hjemmetjenesten, kan også varsles og utskrives i helg mellom kl c) Ved større høytider som jul og påske kan varsling og utskrivning også utføres mellom kl på helligdager. d) Varsling om utskrivningsklare pasienter kan skje pr. telefon og/eller på eget skjema til oppgitt kontaktpunkt i kommunen via elektronisk melding. Varsling pr. telefon for de tjenesteområder som ikke har innført elektroniske meldingstjenester Kommunens ansvar ved utskriving 1. Etter at kommunen i henhold til punkt 6.1.nr.12 har mottatt varsling fra Helse Møre og Romsdal, skal kommunen etter samme prosedyre som der er avtalt, så tidlig som mulig innenfor kl. 08:00-15:00 gi beskjed om kommunen kan ta imot pasienten, og fra hvilket tidspunkt. Dette gjelder ikke dersom det foreligger omstendigheter utenfor kommunens kontroll som ikke gjør det mulig å avgi svar. 2. Kommunen skal forberede og iverksette nødvendige tiltak for å kunne ta imot pasienten når Helse Møre og Romsdal HF har varslet om at pasienten har behov for kommunale helse- og omsorgstjenester. 3. Kommunen skal behandle søknad fra pasient fortløpende og fatte vedtak i henhold til gjeldende lover og regler. 4. Kommunen beslutter hvilke tjenester pasienten skal ha ut fra kommunens tjenestetilbud, krav til faglig forsvarlighet og egen vurdering. Side 28 av 55

39 16. april Kommunen har ansvar for å legge til rette for at pasienten kan overføres til kommunen når pasienten er utskrivningsklar. 6. Kommunen har ansvar for bestilling av tekniske hjelpemidler og at midlertidige tekniske hjelpemidler fra kommunens lager er tilgjengelig i bolig. 7. Kommunen har ansvar for å vurdere og planlegge tilrettelegging i pasientens bolig. 7. Kommunens betalingsplikt Kommunal betalingsplikt omfatter pasienter som trenger kommunale pleie- og omsorgstjenester etter utskriving fra sykehus. Kommunal betalingsplikt inntrer fra den dagen pasienten blir erklært utskrivningsklar (i henhold til forskrift om medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter 13 jfr. 8-10) samt denne samarbeidsavtalen, og kommunen har gitt beskjed om de ikke kan motta pasienten, jfr. 11 andre ledd i samme forskrift. Betalingskravet gjelder til den datoen kommunen melder fra om at kommunen er klar til å ta imot pasienten. Den dagen som kommunen har bestemt å motta pasienten skal ikke være med i betalingskravet. Dersom kommunen tar imot pasient samme dag som pasienten er definert som utskrivningsklar har kommunen ingen betalingsplikt. For hvert påfølgende døgn pasienten er innlagt i Helse Møre og Romsdal HF i påvente av kommunal pleie- og omsorgstjeneste skal kommunen betale etter gjeldende betalingssatser fastsatt i statsbudsjett. Kommunal betalingsplikt inntrer ikke når Helse Møre og Romsdal HF velger ikke å skrive ut pasient når denne er definert som utskrivningsklar, og kommunen har varslet om at den kan ta imot pasienten. Ved reinnleggelse for samme problemstilling innen 48 timer etter utskriving, faller kommunens betalingsplikt bort. 8. Plikt til redegjørelse Kommunen kan kreve å få en redegjørelse for de vurderinger Helse Møre og Romsdal HF har foretatt. Redegjørelsen skal inneholde tilstrekkelig og nødvendig informasjon slik at kommunen kan etterprøve at vurderingene foretatt av Helse Møre og Romsdal HF er i tråd med bestemmelsene i forskriften om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter og etter denne delavtalen. Kommunen kan kreve redegjørelse fra Helse Møre og Romsdal HF for registrering av oppfyllelse av varslingsrutiner og på registrert utskrivningsklar dato for pasient. Side 29 av 55

40 16. april Utsatt betalingsplikt Dersom Helse Møre og Romsdal HF etter å ha vurdert pasient som utskrivningsklar har unnlatt å varsle kommunen etter varslingsprosedyrer i denne avtale, vil ikke kommunens betalingsansvar inntre før 24 timer etter at Helse Møre og Romsdal HF har varslet kommunen om at pasienten er utskrivningsklar. Side 30 av 55

41 16. april 2015 Delavtale 5b til Samhandlingsavtalen Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for tjenester innenfor psykisk helsevern og rusrelatert behandling 1. Formål Delavtalen skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig behandlingstilbud i overgangen mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Delavtalen skal regulere ansvarsfordeling, oppgaver og plikter ved utskriving av pasienter med behov for psykiatriske og/eller rusrelaterte helsetjenester 2. Virkeområde Delavtalen skal regulere samhandlingen mellom kommunen og Helse Møre og Romsdal HF vedrørende utskriving og overføring av behandlingsansvar fra poliklinisk behandling, dagbehandling og døgnbehandling fra ovennevnte tjenesteområder. Partene beslutter selv hvordan de internt organiserer tjenestene. Gjennom gjensidige prosesser skal det utarbeides forløp, prosedyrer og retningslinjer for god samhandling innen samhandlingsområdet rus og psykiatri. Omforente rutiner og prosedyrer for samhandlingen som følger av dette Delavtalen er førende for partene. 3. Sentrale plikter, oppgaver og ansvar 3.1. Helse Møre og Romsdals plikter og ansvar Helse Møre og Romsdal HF skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseområdet tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon. Helse Møre og Romsdal HF er pålagt veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten. Denne plikten gjelder i generelle spørsmål og i forhold til den enkelte pasient. Veiledningen skal ivaretas av helsepersonell med spisskompetanse på fagområdet. Helseforetaket skal tilby ambulante tjenester, støtte og veiledning slik at kommunen, så langt det lar seg gjøre, kan gi innbyggerne nødvendige helsetjenester uten behandling i spesialisthelsetjenesten. Kompetanseoverføring skal være en del av kommunens og helseforetakets kvalitetssystem. Helse Møre og Romsdal HF er forpliktet å gi pasienten en forsvarlig behandling når de har ansvar for pasienten og i overføringen fra Helse Møre og Romsdal HF til kommunen. Side 31 av 55

42 16. april Kommunens plikter, oppgaver og ansvar Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunens helse- og omsorgstjeneste omfatter offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune. Kommunen har ansvar for at alle brukere/pasienter som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester har oppdatert medikamentliste. Kommunen er forpliktet å gi pasienten en forsvarlig behandling når den har ansvar for pasienten og i overføringen fra kommunen til Helse Møre og Romsdal HF. 4. Ansvarsfordeling mellom partene ved utskriving 4.1. Spesialisthelsetjenestens ansvar Varsle pårørende/foresatte/kommunal tjeneste om forestående utskriving/avslutning av behandling. Samtykke fra pasient innhentes Ved behov innkalle til utskrivings-/avslutningsmøte, på ett tidspunkt som er avtalt og tilrettelagt i god tid for partene. Hjelpe pasient med søknad om kommunale tjenester der en vurderer dette som nødvendig, men ikke etablert Sende epikrise til bruker/pasient og henvisende instans og fastlege så fort som mulig og senest innen 7 dager. Medikamentliste og evt. annen informasjon som fastlege og lokale tjenester kan trenge umiddelbart, skal følge pasienten ved utskriving Kommunens ansvar Kommunen skal koordinere tjenestene omkring pasienten, og evt. oppnevne koordinator for pasienten Ved varsling om utskriving/avslutning har kommunen plikt til å iverksette relevante tiltak. Fastlegene stiller i ansvarsgruppemøter jfr. 8 Fastlegeforskriften. Møtetidspunkt skal avtales i god tid med partene. Dato,. kommune Dato, Møre og Romsdal HF Side 32 av 55

43 16. april 2015 Delavtale 6 til Samhandlingsavtalen Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering 1. Formål Denne delavtalen har som formål å bidra til gode helsetjenester i et helhetlig pasientforløp gjennom gjensidig kompetanseutvikling og kunnskapsoverføring mellom Helse Møre og Romsdal og kommunene. «En av de viktigste forventningene til spesialisthelsetjenesten er å bidra til kompetanseutvikling og kompetanseoppbygging i en forsterket kommunehelsetjeneste. Dette berører en rekke områder, bl.a. forebygging, tidlig intervensjon, behandling av eldre og pasienter med kronisk sykdom, herunder psykisk helsevern og rusbehandling, samt lærings- og mestringsstrategier.» St.meld.nr.47 ( ) S.112, kap ) 2. Virkeområde Denne delavtalen skal regulere samhandlingen mellom partene vedrørende kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglig nettverk, felles møteplasser og hospitering. Samhandlingen skal være preget av gjensidighet. Informasjonsutveksling når det gjelder inn- og utskriving av pasienter er ivaretatt i delavtale 3a og b, og 5a og b til samarbeidsavtalen. Informasjon om endring i tilbud og gjensidige forpliktelser rundt dette omtales i delavtale 1 til samarbeidsavtalen. Faglige nettverk og felles møteplasser kan opprettes blant annet via samhandlingsutvalgene etter innmeldte behov fra fagmiljøene. Side 33 av 55

44 16. april Sentrale felles plikter og ansvar Helseforetaket og kommunen skal sørge for at faglig, organisatorisk kunnskap som formidles partene imellom, implementeres i egen organisasjon. Begge parter skal informere koordinerende enhet i helseforetaket om felles møteplasser og faglige nettverk Helse Møre og Romsdals plikter og ansvar Spesialisthelsetjenesten har veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten og pasient/pårørende. Det vises til rundskriv om veiledningsplikt: link til dokumentet Rundskriv om veiledningsplikt Plikten er både generell og klinisk rettet mot enkeltpasientforløp, jfr. 6-3 i spesialisthelsetjenesteloven. Form og innhold på veiledningen avtales mellom partene. Helse Møre og Romsdal HF skal: 1. Gi opplæring og veiledning til pasienter og pårørende som er knyttet til spesialiserte pasientforløp (lærings- og mestringsansvar) 2. Legge praktisk og økonomisk til rette for gjensidig hospitering 3. Medvirke til undervisning og praktisk opplæring av helse- og omsorgspersonell 4. Ha tilgjengelige praksisplasser, herunder stillinger for leger under spesialisering i allmennmedisin 5. Opprette og delta i faglige nettverk 6. Koordinerende enhet holder oversikt over og informerer om felles møteplasser og faglige nettverk mellom kommunene og helseforetaket 7. Samarbeide med kommunen om nødvendig kunnskapsoverføring som sikrer forsvarlighet ved overføring av oppgaver 8. Skal sørge for at egne ansatte får påkrevd videre- og etterutdanning 3.2. Kommunens plikter og ansvar Kommunen skal: 1. Sørge for at egne ansatte får påkrevd videre- og etterutdanning. Gi opplæring og veiledning til pasienter/brukere og pårørende (lærings- og mestringsansvar) 2. Legge praktisk og økonomisk til rette for gjensidig hospitering 3. Medvirke til undervisning og opplæring av helse- og omsorgspersonell 4. Ha tilgjengelige praksisplasser 5. Opprette og delta i faglige nettverk 6. Arbeide for å sikre kvalifisert og relevant representasjon i kliniske og faglige samarbeidsutvalg, med særlig vekt på representasjon fra allmenn-legetjenesten Side 34 av 55

45 16. april 2015 Delavtale 7 til Samhandlingsavtalen Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 1. Formål Forskning og bruk av forskningsresultater er et viktig virkemiddel for å sikre kvalitet og kostnadseffektivitet på tjenestetilbud. For å styrke forskningens relevans og kvalitet samt bidra til implementering av ny kunnskap, vil det være viktig med økt medvirkning fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Partene skal utvikle felles tiltak for å styrke kunnskap, kompetanseoppbygging, forskning og innovasjon som understøtter samhandlingsreformens intensjoner. 2. Virkeområde I spesialisthelsetjenesten er forskning og utdanning en sentral oppgave. Kommunene har ansvar for å medvirke til og tilrettelegge for forskning, men ikke medfinansieringsansvar. Denne delavtalen regulerer samarbeid mellom kommunene og Helse Møre og Romsdal rundt forskningsprosjekter, utdanning, praksis og læretid. Utdanning og praksis berøres også i delavtale 6 til samhandlingsavtalen. Samarbeid mellom arbeidslivet og utdannings- og forskningsinstitusjoner er viktig for å oppnå mange av målene med Samhandlingsreformen. En avtale mellom kommunen og helseforetaket kan ikke binde opp aktivitet eller virksomheten ved utdannings- og forskningsinstitusjonene, men det bør inngås særlige avtaler med disse. 3. Samarbeid om forskning og utvikling 3.1. Felles ansvar 1. Samarbeide om forsknings- og utviklingstiltak (FOU-tiltak) 2. Gjensidig informasjon om FOU-prosjekt 3. Systematisk evaluering av FOU-prosjekt 4. Formidle og implementere forskningsresultat og ny kunnskap 3.2. Helse Møre og Romsdals plikter og ansvar 1. Legge til rette for forskning og forskningsnettverk 2. Ta initiativ til å inkludere kommunene i aktuelle forskningsprosjekter Side 35 av 55

46 16. april Kommunens plikter og ansvar 1. Delta i forskningsnettverk 2. Bistå i aktuelle forskningsprosjekt 4. Samarbeid om utdanning, internopplæring, praksis og læretid Utdanningsbehovet i kommunene og spesialisthelsetjenesten må sees i sammenheng. Det er etablert et samarbeidsorgan mellom kommunene, helseforetaket, fylkeskommunen og høgskolene i Møre og Romsdal. Partene skal gjennom samarbeidsorganet samordne forespørsler til utdanningsinstitusjonene om aktuelle etter- og videreutdanninger. Det må tas initiativ til at behov for samhandling vektlegges i utdanningene. Partene skal samarbeide om utdanningstilbud og felles etterutdanning, internopplæring, praksisplasser og tilbud til lærlinger. Dato,. kommune Dato, Møre og Romsdal HF Side 36 av 55

47 16. april 2015 Delavtale 8 til Samhandlingsavtalen Samarbeid om svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg 1. Formål Delavtalen skal sikre forsvarlige, likeverdige og helhetlige tjenester uavhengig av bosted, og ordninger tilpasset hver kommunes behov. Den beskriver også fordeling av oppgaver og ansvar mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Delavtalen omfatter også behov og tiltak for systematisk forebyggende helsearbeid i forbindelse med seksualitet og uønskede svangerskap. Forebyggende helsearbeid i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel er særlig viktig å vektlegge i forhold til rus, psykisk helsevern, sosialmedisin, fedme, fødselsangst etc. Partene skal arbeide for å redusere helserisiko knyttet til disse områdene. Mål og tiltak basert på de nasjonale retningslinjene er beskrevet i Helhetlig plan for svangerskap, fødsel og barsel i Midt-Norge, vedtatt Helse Midt-Norge RHF november Virkeområde Denne delavtalen gjelder samarbeidet mellom kommunen og Helse Møre og Romsdal angående svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg i fylket. Tjenestene i kommunene blir utøvd i tverrfaglig samarbeid mellom jordmor, helsesøster, lege og andre aktuelle faggrupper, og skal bidra til å arbeide for å redusere helserisiko. 3. Sentrale plikter, oppgaver og ansvar 3.1. Felles Begge parter skal videreutvikle tjenestene med basis i Helhetlig plan for svangerskap-, fødsels- og barselomsorg med særlig vekt på følgende områder: 1. Identifisering og systematisk oppfølging av risikoutsatte gravide med problemstillinger innenfor psykisk helse, rus og/eller sosialmedisin 2. Sørge for gode rutiner og kompetanse ift. meldeplikten til barnevernet 3. Utvikle felles prosedyrer med tydelig ansvarsfordeling 4. Felles plan for utvikling av kompetanse 5. Legge til rette for gjensidig hospitering 6. Gode IKT løsninger for å ivareta elektronisk kommunikasjon mellom HF og helsestasjoner. Evt. kan mobiltelefon brukes i påvente av permanent løsning Side 37 av 55

48 16. april Helse Møre og Romsdals plikter og ansvar Sørge for følge- og beredskapstjeneste for kommuner som har krav på det, jfr. St.Prop. nr Det inngås egne avtaler om dette Kommunens plikter og ansvar 1. Gode rutiner for samarbeid på tvers av faggrupper i kommunen som gir kvinne/familie behovsbasert, helhetlig oppfølging i kommunen 2. Sørge for nødvendig opplæring av eget personell 3. Arbeide for tilstrekkelige jordmor- og helsesøsterressurser i kommunene for å ivareta anbefalinger i nasjonale faglige retningslinjer, blant annet særlig de nye anbefalingene om tidlig hjemmebesøk av jordmor 4. Målsetting om ammekyndige helsestasjoner jfr. anbefaling fra nasjonalt kompetansesenter for amming 4. Klinisk samarbeidsutvalg For å konkretisere plan- og prosedyrearbeid skal Helse Møre og Romsdal og kommunene etablere et klinisk samarbeidsutvalg med følgende oppgaver: 1. Planlegge implementeringen av Helhetlig plan for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg i Midt-Norge Beskrive ansvar og oppgaver i kommuner og helseforetak 3. Evaluere mål/effekt av Helhetlig plan for svangerskaps-, fødsels og barselomsorg i løpet av Godkjenne kvalitetshåndbok for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg, som skal legges ut på helseforetakets hjemmeside. Dato,. kommune Dato, Møre og Romsdal HF Side 38 av 55

49 16. april 2015 Delavtale 9 til Samhandlingsavtalen Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig tilgang til pasientinformasjon kan blant annet sikres ved å ta i bruk standardiserte elektroniske meldinger mellom partene. Kommunene og Helse Møre og Romsdal skal legge til rette for og følge opp at informasjonsutveksling foregår elektronisk over Norsk Helsenett. Informasjonsutvekslingen skal inkludere alle som arbeider med samhandlingen mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. All samhandling skal være med utgangspunkt i de kvalitets- og sikkerhetskrav som er myndighetsdefinerte. Det er utarbeidet veiledende retningslinjer og meldingsstandard på flere samhandlingsområder/ kommunikasjons standarder. Helsedirektoratets retningslinjer anbefales lagt til grunn for lokale samhandlingsrutiner. Denne avtalen omtaler: Forventning til elektronisk kommunikasjon og interaktive løsninger, inkludert bruk av konferanser og samordnet kommunikasjon med tale, bilde og tekst som del av felles samhandling Organisatorisk tilrettelegging og kompetanseutvikling. Melding og håndtering av avvik Krav til responstid for feilretting Rutiner for drift, overvåking, oppgradering av felles plattform for elektronisk samhandling 1. Formål Økt bruk av IKT/eHelse er et hjelpemiddel for å nå helsepolitiske mål og for å yte gode tjenester i hele pasientforløpet. Målsettingen er at elektronisk kommunikasjon over Norsk helsenett skal være den ordinære måten å kommunisere 2. Virkeområde IKT-samarbeidet mellom kommunen og Helse Møre og Romsdal skal sikre organisatorisk, teknisk og kunnskapsmessig deling. Partene organiserer tjenestene både internt og felles for påvirkning og forståelse av felles prosedyrer og rutiner. 3. Sentrale plikter, oppgaver og ansvar Helse Møre og Romsdal og kommunen har gjensidig ansvar for at det organisatorisk og ressursmessig sikres elektronisk samhandling mellom partene over Norsk Helsenett. Side 39 av 55

50 16. april 2015 Hver av partene har ansvar for å tilrettelegge for elektronisk informasjonsutveksling. I dette inngår ansvar for å følge opp system og brukere av disse. Helsedirektoratets Norm for informasjonssikkerhet regulerer den enkelte parts forberedelser til elektronisk samarbeid, og hvilke kvalitetskrav som skal imøtekommes slik at informasjonssikkerheten er ivaretatt. Internkontrollforskriften angir ansvaret for oppfølging av kravene i egen organisasjon. 4. Etablering av elektronisk samhandling Standardiserte løp for etablering av elektronisk samhandling skal anvendes. Dette skal detaljeres i henhold til Norm for informasjonssikkerhet og forskrift om IKTstandarder. Ingen av kommunene har sammenfallende struktur og modenhet ift. elektronisk samhandling det forutsettes derfor at dette detaljeres i en arbeidsplan mellom kommunen og foretaket. 5. Oppgaver og ansvar 5.1. Felles ansvar for kommunen og Helse Møre og Romsdal Det skal avtales egne rutiner / prosedyrer for: Responstid på meldinger og feilretting Rutiner for felles meldingslogistikk/meldingsflyt Felles kontaktpunkt for avvikshåndtering/ brudd i kommunikasjon Kontaktpunkter/ superbrukere - enheter med elektronisk samhandling Avvikshåndtering av uønskede hendelser Driftsavtaler og beredskapsavtaler må gjenspeiles hos partene/ felles avtaleverk og fortrinnsvis samordnes med eksisterende tekniske driftsordninger. Endringer i driften skal planlegges og bekjentgjøres Felles plattform og rutiner for interaktiv samhandling Etablere overvåking av meldingstrafikk med definerte oppfølgingsansvar Medvirke til harmonisering med regionale IKT løsninger 6.2. Helse Møre og Romsdals plikter og ansvar Helseforetaket skal forberede og utvikle sine fagsystemer for å ta i bruk alle godkjente elektroniske meldinger. I tillegg skal foretaket ha nødvendig kvalitets- og sikkerhetsrutiner knyttet til disse meldinger 6.3. Kommunens plikter og ansvar Kommunen skal forberede og utvikle sine fagsystemer for å ta i bruk alle godkjente elektroniske meldinger. I tillegg skal kommunen ha nødvendig kvalitets- og sikkerhetsrutiner knyttet til disse meldinger Side 40 av 55

51 16. april IKT arbeidsutvalg IKT-arbeidsutvalg består av tverrfaglige representanter fra helseforetaket og fra kommunene i fylket. Arbeidsutvalget har som oppgave å følge opp den praktiske gjennomføringen av samarbeidet definert i denne avtalen Arbeidsutvalget skal levere årlig status-rapport til Overordnet samhandlingsutvalg. 7. Revisjon av delavtale Partene forplikter seg til å revidere delavtalen når det skjer endringer i lover, forskrifter og retningslinjer. Dato,. kommune Dato, Møre og Romsdal HF Side 41 av 55

52 16. april 2015 Delavtale 10 til Samhandlingsavtalen Samarbeid om forebygging 1. Formål Delavtalen skal fremme helse og forebygge sykdom i befolkingen gjennom samarbeid om forebyggende tiltak. Partene skal ha oversikt over befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer. 2. Virkeområde Kommunen har hovedansvaret for folkehelsearbeidet og primærforebyggende arbeid. Denne delavtalen regulerer samarbeidet mellom kommunen og Helse Møre og Romsdal rundt arbeid med fremming av helse, forebygging og helseovervåking. 3. Definisjoner I Prop. 91L/2011 er det skilt mellom tre nivåer av forebygging: 1. Primærforebyggende arbeid innebærer å styrke helsen og hindre at sykdom, skade eller lyte oppstår. Eksempler er levekårsarbeid, strukturell tilrettelegging for sunne levevaner, undervisning og annen helseopplysning, vaksinasjon og ulykkesforebygging. 2. Sekundærforebyggende arbeid har som mål å avdekke sykdom eller sykdomsrisiko før det kommer symptomer på sykdom, samt å redusere følgene av sykdom som er blitt diagnostisert. Sekundærforebyggende arbeid er ikke alltid lett å skille fra behandlingsvirksomhet. Det som kalles tidlig intervensjon vil være sekundærforebyggende tiltak. Andre eksempler på sekundærforebyggende arbeid er veiledning om kosthold, fysisk aktivitet og røykeslutt til personer med økt sykdomsrisiko eller etablert sykdom knyttet til levevaner, samt veiledning og oppfølging av personer med risikofylt alkoholbruk. Medikamentell behandling for å senke kolesterol eller blodtrykk er også sekundærforebygging. 3. Tertiærforebyggende arbeid tar sikte på å hindre at konsekvensene av sykdom og funksjonshemninger medfører ytterligere plager for dem det gjelder. Grensene opp mot rehabilitering og pleietiltak, samt lærings- og mestringstilbud er i praksis ofte uklare. Eksempler på tertiærforebyggende tiltak er fysioterapi etter benbrudd og sosiale støttetiltak ved psykisk sykdom. Side 42 av 55

53 16. april Oppgaver og ansvar 4.1. Felles ansvar Partene skal samarbeide om forebygging av livsstilssykdommer og videreutvikle lærings- og mestringstiltak med sikte på å føre tiltakene nærmere kommunen. Det skal videreutvikles felles møteplasser og faglig opplegg for god samhandling innenfor smittevernet mellom kommune og helseforetaket. Partene skal samarbeide om tiltak for tidlig intervensjon for å forebygge psykiske lidelser hos barn og unge Helse Møre og Romsdals plikter og ansvar 1. Informere kommuneoverlegen dersom det blir oppdaget sykdomsmønstre som kan tyde på uheldig miljø- eller smittepåvirkning 2. Bidra med nødvendige data for overvåking av helsetilstand i kommunen 3. Identifisere behov for sekundær- eller tertiærforebygging hos pasient/bruker og/eller pårørende, starte nødvendige tiltak og gi råd til fastlegen og eventuelt kommunen om videre individuelle tiltak. 4. Drive opplæringstiltak i forhold til pasienter/brukere med behov for sekundæreller tertiærforebygging. 5. Ha smittevernansvarlig lege, eventuelt i samarbeid med det regionale helseforetaket 6. Sørge for varsling av smittsomme sykdommer. Gi umiddelbar telefonisk varsling til kommuneoverlegen eller vakthavende lege ved sykdommer der det er behov for umiddelbart smittevernarbeid i kommunen (for eksempel meningokokksykdom) 7. Gi smittevernveiledning til enkeltpasienter/-brukere og pårørende 8. Gi råd og veiledning til kommunalt helsepersonell i samband med forebyggende tiltak. 9. Medvirke aktivt slik at det i fellesskap og i samarbeid mellom kommunen og Lærings- og mestringssenteret blir utviklet gode lærings- og mestringstiltak i kommunehelsetjenesten 4.3. Kommunens plikter og ansvar 1. Ha oversikt over helsetilstanden og identifisere faktorer som påvirker helsa. 2. Tverrfaglig samarbeid mellom alle kommunale sektorer for å fremme helse og forebygge skade og sykdom. 3. Initiere sekundærprofylaktiske og tertiærprofylaktiske tiltak overfor pasienter/brukere som trenger dette. 4. Arbeide for etablering av Frisklivssentraler 5. Ha smittevernlege og utarbeide smittevernplan. Informere helseforetaket om denne og sørge for at helseforetaket har nødvendig kontaktinformasjon 6. Ha infeksjonskontrollprogram ved kommunale institusjoner. Dato,. kommune Dato, Møre og Romsdal HF Side 43 av 55

54 16. april 2015 Delavtale 11 til Samhandlingsavtalen Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden 1. Formål Gjennom denne delavtalen forplikter partene seg til i å videreføre og utvikle samarbeidet innenfor krise- og katastrofeberedskap, og i utvikling av den akuttmedisinske kjede. Når det gjelder samarbeid om akutthjelp for enkeltpasienter er dette omhandlet i andre delavtaler (3a, 3b, 5a og 5b). 2. Virkeområde Avtalen omfatter helse- og omsorgstjenestens ansvar og oppgaver i den akuttmedisinske kjeden, herunder krise- og katastrofeberedskap, og er avgrenset mot redningstjenester som ligger under Justis- og Politidepartementet v/ Hovedredningssentralen (HRS). Samvirkeprinsippet medfører dog at ressursene ved behov stilles til rådighet for HRS. Den akuttmedisinske kjede omfatter medisinsk nødmeldetjeneste, kommunalt helsepersonell i vakt, bil-, båt- og luftambulanser, nødmeldetjenesten, og mottak for akuttinnleggelser i kommuner og helseforetak. 3. Bakgrunn Denne delavtalen er inngått i henhold til samarbeidsavtalens punkt 3, første avsnitt nr. 11. Plikten til å utarbeide omforente beredskapsplaner er pålagt i helse- og omsorgstjenesteloven og i spesialisthelsetjenesteloven. I henhold til overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan (2007) skal kommuner og helseforetak samordne sine beredskapsplaner. Fylkesmannen er som sektor- og samordningsmyndighet, tillagt en sentral rolle i samordning og koordinering. Det vises også til forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap ( ). Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ( ), har som formål å bidra til å sikre at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp, ved at det stilles krav til det faglige innholdet i de akuttmedisinske tjenestene, krav til samarbeid i den akuttmedisinske kjede og krav til samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralene. I forskriften pkt. 4 Samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene heter det: De regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Organiseringen av de akuttmedisinske tjenestene skal legges til rette slik at personellet i disse tjenestene får trening i samhandling. Side 44 av 55

55 16. april 2015 Ved etablering og drift av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett. 4. Samarbeid innenfor krise- og katastrofeberedskap Partene plikter: 1. Å samordne og dele egne planer for sosial og helsemessig beredskap for større ulykker, kriser katastrofer. Dette gjelder bl.a.: a) Utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser som grunnlag for planlegging (ROS-analyser) b) Samarbeide om planlegging og gjennomføring av øvelser c) Samordne og dele planer for forsyning og forsyningssikkerhet for materiell og medisinsk utstyr d) Beskrive varslings- og krisekommunikasjon e) Samarbeide om opplæring og vedlikehold av kunnskap og kompetanse i krisehåndtering f) Innkallingsrutiner for personell 2. Å samarbeide med andre nødetater (som brann/redning og politi, redningstjeneste), samfunnssektorer og frivillige organisasjoner for å sikre helhetlige beredskapsplaner og krisehåndtering, herunder: a) Samarbeide/utarbeide og dele planer for utvikling av akuttmedisinsk beredskap. 5. Samarbeid om planer og samhandling i den akuttmedisinske kjede 1. Partene plikter å samarbeide om utvikling av de akuttmedisinske tjenester slik at tilbudet samlet blir tilgjengelig og av god kvalitet. Dette gjelder bl.a.: 2. Holde hverandre oppdatert om faktiske tilbud i de ulike tjenester i kjeden som sikrer at pasienter så raskt som nødvendig kommer frem til riktig behandlingssted/-nivå 3. Avklare innhold og kvalitet i døgntilbud for øyeblikkelig hjelp funksjoner, for å unngå overlapping i, og usikkerhet omkring hvilket tilbud som gis hvor 4. Etablere rutiner som sikrer god informasjonsutveksling og kommunikasjon i akuttmedisinske situasjoner, herunder i planlegging, mottak og bruk av nytt nødnett som er under utbredelse nasjonalt. 5. Avklare og beskrive ansvar, roller og rutiner for utrykning og samhandling i akutte situasjoner (alvorlig sykdom og traumer)i henhold til gjeldende lovverk, avgrenset mot syketransport (transport av pasienter som ikke trenger ambulanse) og luftambulanse. 6. Delta i og følge opp nasjonale og regionale satsinger innenfor prehospital akuttmedisin 7. Tilrettelegge for at vaktpersonell i den akuttmedisinske kjeden har nødvendig kunnskap om system, ansvar og roller 8. Ta initiativ til og delta i trening og øvelser Side 45 av 55

56 16. april 2015 Partene har som intensjon å videreutvikle dette samarbeidet. 6 Akuttutvalg Overordnet samhandlingsutvalg setter ned et fast akuttutvalg med 3 representanter fra Helseforetaket og 1 representant fra hvert av regionrådene etter forslag fra kommunene Utvalget skal bidra til å gjennomføre partene sine plikter i samsvar med punkt 4 og 5 i dette Delavtalen. Utvalget konstituerer seg selv og avtaler arbeidsfordeling. Dato,. kommune Dato, Møre og Romsdal HF Side 46 av 55

57 16. april 2015 Delavtale 12 til Samhandlingsavtalen Samhandlingsstruktur i Møre og Romsdal mellom kommunene og Helse Møre og Romsdal HF 1. Samhandlingsfora For å sikre gjennomføringen av samhandlingsavtalen er det etablert følgende samhandlingsfora: Dialogmøte Overordnet samhandlingsutvalg 4 lokale samhandlingsutvalg Kliniske samhandlingsutvalg Samhandlingskonferanse 2. Dialogmøte og samhandlingskonferanse Dialogmøte er et forum der representanter for politisk og administrativ ledelse i helseforetaket og kommunene møtes for informasjonsutveksling og drøfting av prinsipielle saker. Styreleder, administrerende direktør og fagdirektør fra helseforetaket deltar sammen med relevant fagpersonell i helseforetaket. Ordførere og rådmenn deltar sammen med relevant fagpersonell i kommunene. Representant fra KS i Møre og Romsdal og Fylkesmannen i Møre og Romsdal blir invitert. Brukerutvalget blir invitert. Det skal være minst et møte i året. Administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal HF innkaller til møte, og setter opp sakliste i samarbeid med Overordnet samhandlingsutvalg. Møteledelse og møtested går på omgang. Overordnet samhandlingsutvalg kan samtidig med dialogmøtet arrangere en samhandlingskonferanse for ledere og relevant fagpersonell i kommunen og helseforetaket. De lokale samhandlingsutvalgene inviteres. 3. Overordnet samhandlingsutvalg Overordnet samhandlingsutvalg er et partssammensatt, overordnet strategisk og utviklingsorientert utvalg mellom Helse Møre og Romsdal HF og kommunene i Møre og Romsdal Oppgaver 1. Ha en proaktiv rolle med å peke ut retning for arbeidet med samhandling og oppgavefordeling mellom kommunene og helseforetaket Side 47 av 55

58 16. april Følge opp at samarbeidsavtalene som er inngått mellom helseforetaket og kommunene i Møre og Romsdal blir praktisert etter intensjonen. Gjennomføre evaluering og utarbeide forslag til justering av avtalene 3. Holde seg orientert om virksomheten i de lokale samhandlingsutvalgene. 4. Godkjenne omforente rutiner og prosedyrer som angår samhandling om felles pasientforløp etter forslag fra kliniske samhandlingsutvalg eller en eller flere av partene 5. Ansvar for å etablere, evaluere og vedlikeholde system for håndtering av avvik omkring samhandling. Ha en årlig gjennomgang av avviksstatistikk på overordnet nivå 6. Melde saker til dialogmøtet 7. Søke å løse saker av prinsipiell karakter om samhandling og samarbeidsavtalen 8. Oppnevne faste eller midlertidige kliniske samhandlingsutvalg/fagutvalg etter forslag fra fagmiljøene 9. Arrangere samhandlingskonferanse ved behov 10. Holde seg orientert om gode modeller for samhandling andre steder og medvirke til utvikling og spredning av disse i Møre og Romsdal 11. Informere om utvalgets aktivitet 12. Ha en oppdatert oversikt over ulike samhandlingsprosjekt i Møre og Romsdal 3.2. Sammensetting og oppnevning Sammensetting Overordnet samhandlingsutvalg skal sammensettes med 3 representanter og 3 vararepresentanter fra både helseforetaket og kommunen, 2 tillitsvalgte, hvorav en fra kommune og en fra helseforetaket, samt en representant med vara for Brukerutvalget. Fylkeslegen har møte- og talerett. Representant fra de lokale samhandlingsutvalgene møter ved behov Oppnevning Styret i Helse Møre og Romsdal HF oppnevner 3 representanter og 3 vararepresentanter, 1-(2) eierrepresentanter fra styret og 2 (1) administrative representanter KS Møre og Romsdal oppnevner 3 representanter og 3 vararepresentanter, 1 (2) politikere fra kommunene og 2 (1) administrative representanter fra kommunene 1 tillitsvalgte fra kommunene og 1 tillitsvalgte fra helseforetaket En representant og vararepresentant oppnevnt av Brukarutvalget i Helse Møre og Romsdal HF Fylkeslegen har møte- og talerett Representantene blir oppnevnt for 2 år av gangen. Helse Møre og Romsdal HF har sekretærfunksjonen. Utvalget skal oppnevne et eget arbeidsutvalg for å forberede saker til møtene. Begge parter har ansvar for å fremme og forberede saker til utvalget. Utvalget skal minimum ha 4 årlige møter. Partene dekker egne kostnader. Side 48 av 55

59 16. april 2015 Leder- og nestlederfunksjonen alternerer annen hvert år mellom Helse Møre og Romsdal HF og kommunerepresentantene. 4. Lokale samhandlingsutvalg Lokale samhandlingsutvalg er partssammensatte utvalg mellom Helse Møre og Romsdal HF og kommunene i Møre og Romsdal Antall utvalg Det skal være 4 utvalg, et for hvert sykehusområde. Kommuner som ligger i grensesonen velger selv hvilket samhandlingsutvalg de vil tilhøre Oppgaver 1. Iverksette godkjent kompetanseplan 2. Medvirke til utvikling og spredning av lærings- og mestringstiltak i kommunehelsetjenesten 3. Iverksette lokal implementering av faglige retningslinjer og pasientforløp mellom helseforetaket og kommune-helsetjenesten. 4. Arbeide aktivt for en felles kultur for læring, forbedring og fagutvikling. 5. Ansvarlig for å arrangere faste samarbeidsmøter mellom sykehuset og kommunene. 6. Bidra til utvikling av og spre gode modeller for samhandling. 7. Ha en oppdatert oversikt over ulike samhandlingsprosjekt i sitt nedslagsfelt 8. Utveksle gjensidig kunnskap om de utfordringene tjenestene står overfor. 9. Holdes orientert om årlig status på avvik og avviksregistrering. Motta til orientering oversiktsrapport over avvik i samhandlingsområdet. 10. De lokale samhandlingsutvalg skal holde Overordnet samhandlingsutvalg orientert om sin virksomhet/faglige utfordringer i samhandlingsområdet Sammensetting Hvert samhandlingsutvalg har følgende sammensetting: Adm. direktør i Helse Møre og Romsdal HF oppnevner 4 representanter og en av representantene skal være praksiskonsulent. Det blir oppnevnt en representant fra hver kommune i sykehusets opptaksområde Representantene fra kommunene skal ha overordnet/koordinerende fagansvar i sine kommuner, av disse minst en kommune(over)lege. 1 representant og vararepresentant blir oppnevnt av Brukerutvalget i Helse Møre og Romsdal HF Representantene blir oppnevnt for 3 år av gangen. De respektive regionråd er ansvarlig for sekretærfunksjonen. Begge parter har ansvar for å fremme og forberede saker til utvalget. Utvalget skal minimum ha 2 møter pr. år. Partene dekker egne kostnader. Side 49 av 55

60 16. april Kliniske samhandlingsutvalg/faglige samarbeidsråd Kliniske samhandlingsutvalg/ faglige samarbeidsråd kan opprettes fast eller midlertidig ved behov for å drøfte faglige og/eller administrative utfordringer mellom kommunene og helseforetaket. Slike utvalg blir oppnevnt av Overordnet samhandlingsutvalg. Dato,. kommune Dato, Møre og Romsdal HF Side 50 av 55

61 16. april 2015 Delavtale 13 til Samhandlingsavtalen Samarbeid om praksiskonsulentordninger 1. Formål Ordningen bidrar til økt samhandling og koordinering mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Nøkkelord for ordningen er: samarbeid, pasientforløp, kvalitetsutvikling, helhetstenking og kommunikasjon. 2. Virkeområde Praksiskonsulentordningen omfatter både leger og andre faggrupper engasjert som praksiskonsulenter i Helse Møre og Romsdal. Praksiskonsulenten skal bidra i sykehusets arbeid med utviklingen av samhandling mellom primærhelsetjenesten og helseforetaket. Praksis-konsulentens arbeid skal finne sted på overordnet systemnivå og ikke i forhold til enkeltpasienter/-brukere. Praksiskonsulenten skal forbedre helheten i pasientforløpet og sammen med partene blant annet medvirke til: 1. Vurdere og utvikle retningslinjer for god henvisningspraksis 2. Vurdere og utvikle retningslinjer for god innleggelsespraksis 3. Vurdere og utvikle retningslinjer for god utskrivningspraksis, herunder for oppfølgingen av utskrevne pasienter i førstelinjetjenesten 4. Delta i utarbeidelse av kliniske retningslinjer for pasientforløp 5. Vurdere tilretteleggelse for oppfølging av spesielle pasientgruppers særlige behov (kronikere og pasienter som trenger koordinerte tjenester) 6. Bidra til utvikling av god epikriseskriving Forbedre informasjonsflyten i samhandlingen mellom primærhelsetjenesten og helseforetaket, herunder ved å: 1. Etablere rutiner for samhandling 2. Veilede om rutiner for samhandling innad i helseforetaket og eksternt i primærhelsetjenesten 3. Formidle relevant informasjon mellom primærhelsetjenesten og helseforetaket, herunder ved utarbeidelse av informasjonsbrev, ved deltakelse på møter og ved gjennomføring av kurs 4. Bidra til økt bruk av IKT som verktøy i en bedre samhandling 5. Tilrettelegge for gjensidig hospitering 6. Delta i nettverk og lignende for praksiskonsulenter 3. Avtalegrunnlag Praksiskonsulentordningen er ikke lov- eller forskriftsregulert. Det er inngått en rammeavtale mellom de regionale helseforetak og legeforeningen om praksis- Side 51 av 55

62 16. april 2015 konsulentordningen for leger. Praksiskonsulentene skal være medlem av de respektive lokale samhandlingsutvalg, jfr. delavtale 12, punkt Finansiering og kostnadsdeling Praksiskonsulentordningen er etablert. Praksiskonsulentene har både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten som sin arbeidsarena. Den samlede kostnad for ordningen er estimert NOK 1,450 mill. pr Utgiftene til praksiskonsulentordninga blir å fordele mellom helseforetaket og kommunene etter følgende prinsipp: 50% dekkes av HF Møre og Romsdal 50% av kommunene fordelt etter folketall pr 1.1 det aktuelle årstall. Faktura med forklarende bilag blir sendt en gang årlig til den enkelte kommune 4. Oppgaver og ansvar 4.1. Helse Møre og Romsdals plikter og ansvar Opprette ordning for praksiskonsulent, og vurdere utvidelse av ordningen etter hvert, både når det gjelder omfang og faggrupper Kommunens plikter og ansvar Bistå helseforetaket til å finne egnede personer til å gå inn i ordningen. Kommunene må også medvirke i finansieringen av ordningen Gi fastleger som påtar seg oppgaver som praksiskonsulent fritak fra plikt til kommunal deltidsstilling. Dato,. kommune Dato, Møre og Romsdal HF Side 52 av 55

63 16. april 2015 Stikkordregister ; SAMHANDLINGSAVTALE... 4 Delavtale 1 Hvilke helse og omsorgsoppgaver har partene ansvar for Delavtale 2 Helhetlig og sammenhengende helse og omrsorgstjenester Delavtale 3a Innleggelse somatiske helsetjenester Delavtale 3b Inntak/ innleggelse psykisk helsevern/ rus Delavtale 4 Kommunalt døgntitlbud ØHD Delavtale 5a Utskriving somatisk behandling Delavtale 5b Utskriving psykisk helsevern/ ruslrelatert behandling Delavtale 6 Gjensidig kunnskapsoverføring og informasjons utveksling Delavtale 7 Forskning, utdanning, praksis og læretid Delavtale 8 Svangerskap, fødsel og barselomsorg Delavtale 9 IKT løsninger og elektronisk samhandling Delavtale 10 Samarbeid om forebygging Delavtale 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Delavtale 12 Samhandlingsstruktur kommuner - helseforetak Delavtale 13 Samarbeid om praksiskonsulentene Lov nr Lov om vern mot smittsomme sykdommer (Smittevernloven)... 5 Lov nr. 61- Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (Spesialisthelsetjenesteloven)... 4 Lov nr Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Psykisk helsevernloven)... 4 Lov nr Lov om pasient- og brukerrettigheter (Pasient- og brukerrettighetsloven)... 4 Lov nr. 64- Lov om helsepersonell m.v. (Helsepersonelloven)... 4 Lov nr Lov om behandling av Personopplysninger (Personopplysningsloven)... 5 Lov nr. 56 Lov om helsemessig og sosial beredskap (Helseberedskapsloven)... 5 Lov nr. 93 Lov om Helseforetak m.m. (Helseforetaksloven)... 4 Side 53 av 55 Lov nr. 29- Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven)... 4 Lov nr. 30- Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven)... 4 Lov nr. 43 Lov om Helseregistre og behandling av helseopplysninger (Helseregisterloven)... 5 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14. juni FOR nr Forskrift om Pasientjournal... 5 FOR nr Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter... 5 Norm for informasjonssikkerhet A administrerende direktør akutthendelser som er livstruende akuttutvalg ambulante tjenester... 13; 15; 18; 25; 31 ansvar ved øyeblikkelig hjelp/krise ansvarsfordeling mellom partene ved utskriving psykisk helsevern/ rus ansvarsgruppemøte arbeidsutvalg... 41; 48 avtalens gyldighet... 9 avvikshåndtering og forbedringsarbeid... 8 B barnekontakt behandlingsforløp for pasienter med uavklart ROP-lidelse behov for individuell plan... 13; 17; 21 beredskapsplaner... 3; 6; 44; 45 betalingsplikt... 29; 30 bruk av tvang brukarutvalget brukermedvirkning... 5; 12; 20 D definisjon av utskrivningsklar pasient definisjon for samhandling... 4 dialog med fastlege og de kommunale tjenestene.. 17; 21 dialogmøte...3; 7; 47 dokumentasjon ved innleggelse E elektronisk kommunikasjon... 37; 39 elektronisk melding... 27; 28 endret behov for kommunale tjenester... 27

64 16. april 2015 endret utskrivingsplan endring og oppsigelse av avtalen... 9 endringer i rutiner... 7 enhet som koordinerer kontakt fra sykehus til kommunens tjenester epikriseskriving F faglige nettverk... 3; 6; 33; 34 fagsystemer fast bopel eller oppholdssted... 10; 15; 18; 25; 31 faste møteplasser... 6 fastleger og legevaktleger felles kultur felles meldingslogistikk folkehelsearbeidet forebyggende tiltak... 42; 43 formål... 4 formålet med avvikshåndteringen... 8 forplikter seg å gi opplæring... 7 forskning, utdanning... 3; 6; 35 forskrift om krav til beredskapsplanlegging forskriftsmessig epikrise eller tilsvarende legedokumentasjon forsvarlig behandling... 15; 16; 19; 25; 26; 31; 32 forsyningssikkerhet FoU-prosjekt frisklivssentraler fullverdig tjeneste funksjonsnivå... 26; 27 Fylkeslegen Fylkesmannen... 44; 47 G gjennomgang og evaluering av avtalen... 9 gjensidig hospitering... 34; 37; 51 gjensidig prosess... 7; 11 gode pasientforløp gråsoneområder H habilitering og rehabilitering Helhetlig plan for svangerskap, fødsel og barsel i Midt-Norge helseforetakets ansvar henvisning til poliklinisk undersøking henvisningspraksis Hovedredningssentralen (HRS) I IKT arbeidsutvalg IKT løsninger... 3;37;49; 40 individuell plan... 13; 16; 20; 21; 22 infeksjonskontrollprogram ved kommunale institusjoner «innleggelsesrapport» elektronisk innen 24 timer etter innleggelse innleggelsespraksis Innleggingsskriv involvering av pasient- og brukerorganisasjoner... 7 J jordmor- og helsesøsterressurser K klar adressat i egen virksomhet... 7 kliniske retningslinjer for pasientforløp kliniske samhandlingsutvalg... 7; 47; 50 kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp kommunekontakter kommunens ansvar ved utskriving kommunens betalingsplikt kommunens overordnede ansvar kommunens plikter... 16; 18; 26; 32; 34; 36; 38; 40; 43 kommuneoverlegen kompetanseoverføring... 15; 25; 31 kompetanseplan konsekvensutredninger... 7 koordinator for pasienter koordinerende enhet... 7; 13; 34 krav må være oppfylt før en pasient kan meldes utskrivningsklar kravet til brukermedvirkning... 7 krise- og katastrofeberedskap krisehåndtering kriterier for innleggelse i det kommunale ø-hjelpstilbudet KS Møre og Romsdal kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling L langvarig oppfølging og samarbeid likeverdige parter... 5 likeverdighet mellom partene... 5 livsstilssykdommer lokale samhandlingsutvalg...3; 7; 49 lokalt eller nasjonalt tvisteorgan...2; 8 lærings- og mestringstiltak... 43; 49 løsningsorientert tilnærming... 5 M medikamentliste... 16; 19; 26; 27; 32 «melding om innlagt pasient» elektronisk... 17; 19 meldeplikten til barnevernet mindreårige barn som pårørende minimumskrav... 6 mislighold... 9 Side 54 av 55

65 16. april 2015 målene... 6; 35 N Norsk Helsenett nødvendig hjelpemiddel... 13;14 O omfattende eller langvarig behandling oppgaver og ansvar i forbindelse med utskriving ordinær domstolsbehandling... 8 Overordnet samhandlingsutvalg..3;7; 8; 9; 14; 41; 46; 47; 49; 50 overvåking av helsetilstand i kommunen overvåking av meldingstrafikk P partene... 4 partssammensatt forhandlingsutvalg... 9 pasientens journal... 17; 28 pasienter/brukere som har behov for koordinerte tjenester planer og samhandling i den akuttmedisinske kjede planlagt innleggelse og poliklinisk behandling plikt til gjennomføring og forankring... 7 plikt til vurdering og varsling av pasientens behov for kommunale tjenester praksiskonsulentordning... 6 praksisplasser... 34; 36 prehospital akuttmedisin primærforebyggende arbeid prosedyre for melding og håndtering... 8 prosedyre ved antatt behov for kommunale tjenester 27 R rapport med oversikt over innmeldte avvik... 8 redegjørelse... 29; 30 regionale helseforetakenes ansvar reinnleggelse representantene i forhandlingsutvalget... 9 responstid på meldinger ressurser knyttet til medvirkning... 7 revidere avtalen... 9 risikoutsatte gravide ROS-analyser rusakutte henvisninger rusrelatert behandling... 2; 31 rutiner for registrering av dato for når kommunens betalingsansvar inntrer S samarbeide med andre nødetater samarbeidsmøter... 13; 14; 21;49 samhandlingsfora samhandlingsformer... 7 samhandlingskonferanse... 7; 47 samhandlingsområder... 6 samhandlingsreformen... 6 samhandlingsstruktur... 3; 47 samtykke fra pasienten... 16; 27 sekundærforebyggende arbeid sentrale lover og forskrifter... 4 smittevernansvarlig lege smittevernet smittevernplan spisskompetanse St.meld.nr.47 ( ) svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg... 3; 37; 38 system for melding av avvik... 8 system for å gi nødvendig støtte og oppfølging systematisk forebyggende helsearbeid T tertiærforebyggende arbeid tillitsvalgte fra helseforetaket tillitsvalgte fra kommunene tverrfaglig samarbeid... 13; 37 U uenighet tvisteløsning... 8 undervisning og opplæring til pasienter undervisning og praktisk opplæring unntak fra hovedregelen utgiftene til praksiskonsulentordninga utskrivningspraksis V varsle kommunen så tidlig som mulig varsling... 26; 27; 28; 32; 43 varsling om utskrivningsklare pasienter varslings- og krisekommunikasjon veileder om kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgntilbud veiledningsplikt... 15; 18; 25; 31; 34 verdigrunnlag og målsetting... 5 Vurderingsplikten av kommunale tjenester innen 24 timer Ø ønske om endringer... 9 øvelser samarbeid innenfor krise- og katastrofeberedskap Side 55 av 55

66

67

68

69

70 Brukarrepresentantar i ulike råd, utval, prosjektgrupper Råd og utval Medlem Varamedlem Kommentar Kvalitets- og pasientsikkerhet (KPU) Ingrid Løset Daniel Ask Hilde Marie Kleiven Samhandlingsprosjekt mellom Aure kommune og rehabiliteringssenter på Aure Johannes J Vaag Prosjektgruppe for implementering - Nevrologisk avd Molde Samarbeidsprosjekt på Nordmøre vedr. helhetlig pasientforløp Overordna Samhandlingsutval Møre og Romsdal Administrativt samhandlingsutval Ingrid Løset Jakob Strand Sunnmøre Parkeringsprosjekt Volda Sjukehus Administrativt samhandlingsutval Nordmøre og Romsdal Klinisk etisk-komite (KEK) Prosjekt ny dagkirurgi, Ålesund Sykehus Jakob Strand Ann Helen Skare Hilde Marie Kleiven Atle Tangen Hilde Marie Kleiven KEK ønsker vara fra Nordmøre Møtene avholdes på Vestnes Brukerrepresentantar grupper, råd og utval

71 Råd og utval Medlem Varamedlem Kommentar Klinisk samhandlingsutval for fagområde svangerskap, fødsel og barselomsorg Janne Remøy Endresen Pasientforløp for slagpasienter innlagt NY Jon Skarvøy akutt ved Kristiansund Sykehus tlf Arb.gruppe i psyk som vil sjå på korleis ein Ingrid Løset kan nytte kunst- og kulturaktivitetar til å betre psykisk helse Forhandlingsutvalet - reforhandle samarb. avtalen mellom kommunane i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF Styringsgruppe for prosjekt "Riktig og redusert Ingrid Løset bruk av tvang" Prosjektgruppe - pasientforløp for gruppen Ingrid Løset Ingrid undersøker hvem som som føder ved hjelp av planlagt keisersnitt har ansvaret for dette Pasientar søkt inntil fys.med og rehab. Avd, Alvhild Kvamme Iversen Ålesund sjukehus for tilpassing/opptrening av underekstremitetsprotese (etter amputasjon) Samarbeidsprosjekt på Nordmøre vedr helhetlig pasientforløp Avventer Oppfølgjingsarbeid med samarbeidsavtalane med kommunane, fase 2 Prosjekt som skal arbeide med ventetider innanfor billeddiagnostiske tenester Avventer Prosjektgruppe - Samhandlingsreformen for barn og unge Turid Oldervik Brukerrepresentantar grupper, råd og utval

72 Råd og utval Medlem Varamedlem Kommentar Arbeidsgruppe som skal sjå på ambulante tenester i klinikk for vaksenpsyk. Theodora Barwinsdottir Molde Oppfølging av føretaksprotokoll av oppfølging av strategi 2020 Styringsgruppe: Forskningsutvalet i Helse Møre og Romsdal HF Daniel Ask Martin Solberg Pasientforløp - hjertehabilitering ved Ålesund sjukehus Atle Tangen BU kjem tilbake til vara Styringsgruppe for prosjekt samla plan for utvikling av sjukehusa i Helse Møre og Romsdal HF Samarbeidsorgan/evalueringsorgan Trøndelag ortopedisk verksted/ helseforetaket Standardisert pasientforløp ved tonsillektomi og adenotonsillektomi ved Molde sjukehus, avd for kirurgi og akuttmedisin, enhet for ØNH Innovasjonsmiljø i Volda for film for pedagogisk verktøy i opplæring av pasientar og pårørande Orientering om avtaleendring for parkering ved Ålesund sjukehus Alvhild Kvamme Iversen Hilde Marie Kleiven Jacob Strand Leif Elde Roy Austerslått Brukarrepresentant til ei arbeidsgruppe som skal kome med framlegg til Ingrid Løset Inger Nossen Sandvik? tre tiltak retta mot pårørande til pasientar i Vaksenpsykiatrisk avd. (Sunnmøre) Standardiserte pasientforløp: Preoperativ forløp for gynekologiske pasientar til elektiv operasjon Ann Helen Skare Pasientforløp om permanent pacemakerimplantasjon Atle Tangen Brukerrepresentantar grupper, råd og utval

73 Styringsgruppa for utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal HF Medlem Varamedlem Kommentar Ann Helen Skare Frank J Svendsen Prosjekt - styrking av rustilbudet i Kristiansund. Hovedoppgave å Knyttet opp mot DPS i detaljplanlegge innhold i tilbud rundt poliklinisk og ambulant aktivitet, Kr.sund. Oppstart august dagtilbud og etablering av fleksible senger 2014 Inger Nossen Sandvik Arbeidsgruppe for pasienter med kroniske muskel- og skjelettplager. Møte kl 09:00-11:30 møterom FYR, 3.etg. Ålesund Arbeidsgruppe for autismespekterforstyrrelse Janne Remøy Endresen Inger Nossen Sandvik Jørn Aasprong Samarbeid mellom seksjon for Planlegging, gjennomføring og evaluering av foreldrekurset Starthjelp i habilitering av barn og unge Kristiansund avd Kr.sund og LMS Arbeidsgruppe - utforming av regional plan for habilitering, koordinerings-/ Harald Eriksen Janne Endresen Ketil Gaupset, opprettes styrkingsgruppe i forbindelse med habiliteringsplan i helseforetaket våren 2014 Prosjekt sammenslåing med.int. og kir.int. Prosjekt - pasientforløp for pasienter med spondylartritt. (revmatisk avdeling) Mary Ann Herø Kontaktperson Pauline Kjelsvik Ho Forbedringsprosjekt - bedre oppgavedeling. Klinikk for kirurgi Molde, seksjon for øye. Dag Lianes Kontaktperson Elin Kristin Holsen Prosjekt - Klinikk for kirurgi Molde, seksjon for Øye Oddny Eik, Solbakken 29, 6401 Molde. Tlf Brukerrepresentantar grupper, råd og utval

74 Prosjektgruppe - pasientforløp for pasienter med spondylartritt Mary Ann Herø, Pauline Kjelsvik Holøyen Dag Lianes, Styringsgruppe for APS virkedagar i Sjustjerna HO Ingrid Løset Jakob Strand Nils Arne Skagøy Brukerrepresentant - klinikk for rus og avhengigheitsmedisin Ole Lorvik Kontaktperson: Pasientforløp - Kreftpoliklinikkene i HMR Gunnar Terøy Rita Nøttveit Haabet v/kreftavdelingen Arbeidsgruppe - Medverknad til et framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient i Møre og Romsdal Inger Nossen Sandvik Arbeidsgruppe - medverknad til et framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient i Møre og Romsdal Odd Roe Skogen Jakob Strand Arbeidsgruppe - Formulere forslag til handlingsplan/strategi for området rus/ psykisk helse Ingrid Løset Brukerrepresentantar grupper, råd og utval

75 Brukerrepresentantar grupper, råd og utval

76 Brukerrepresentantar grupper, råd og utval

77 Brukerrepresentantar grupper, råd og utval

78 oløyen, prosjektleder. Oppstart 2014 Brukerrepresentantar grupper, råd og utval

79 Saksframlegg Orientering frå Administrerande direktør Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2016/03 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2016/106 Saksutgreiing: Administrerande direktør vil i møtet orientere om aktuelle saker i helseforetaket. Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek orienteringa frå Administrerande direktør til vitande. Espen Remme adm.direktør

80 Saksframlegg Oppnemning av brukarrepresentantar til klinisk etikk komité (KEK) Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2016/04 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2015/5397 Saksutgreiing: Komiteane skal bidra til å auke kompetansa i klinisk medisinsk etikk for å kynne identifisere, analysere og om mogeleg løyse etiske problemstillingar relatert til pasientbehandling før beslutningar vert tatt (prospektiv) eller når ei beslutning har skapt konflikt eller kritiserast (retrospektiv) Brukarutvalet veljer ut 2 medlemmar og ein varamedlem til klinisk etikk komité (KEK). Vedlegg: Nasjonalt mandat for kliniske etikkomiteer i helseforetak Espen Remme adm.direktør

81

82 Saksframlegg Oppfølging budsjett 2016 Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2016/05 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2015/5397 Saksutgreiing: Vedlagt følgjer styresak 2016/04 Oppfølging budsjett 2016 Styret skal behandle saka i styremøte Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF, tek saka til vitande. Espen Remme adm.direktør

83 Saksframlegg Oppfølging budsjett 2016 Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2016/04 Saksbehandlar Arkivreferanse Forslag til vedtak:! " # $ 1

84 Saksutgreiing:! " #$% $&$'!()*+,!-../ 0 1(! " &$# &2! "! "! #$% & "! 3 " 1 " $#$ $$ 2&$& " 1 &$2&2 $&&1 #$ 1 #$1& ##$ " 1 &$ & #4% $&, $&4&$ $&&" 22& '# 5 1 $ &4 2 3( " & 4($#$ 21 4 #$&06(3 $& 2 #$&% 6$&$& ## 2&44$' 2 $$ $2 4$& 12&# 1 1& # &$ $&& #4%322 ( $& #$&3 &&#$4 4$& 2 ' 2 &22&, 14$& &$ "2&2 22& 2'1"&&$&5$, '# 4&22& 7$& " 2' $ 22&4 $ 1 4 $ 22&(.121&2" 2#$ %&' & ( )*&" +,-&" 3 $&&1 #$2 $ $$ $ &&# 1 "&$ #$

85 !!!"#!$!$!!%! % $&$$4&$ 4 2 $22 $& # 1$ $& 2 &4 1&$ &$ 2 2 &! $ 2 2&'2#$' &$ $ '#$ 2, $$ #$&&# 2& 2 2&$ $1$& $21' 2 $2# $&$#$4 $& #$ 14#&#$ & "44& 2&2$ 2 $&$ #$$ (($#$'$ 2, 1 "$&4 ' &' #$' &' 2 1 $# #$, 21& &$ & " $ 4 ( + 2&$ 2442$& $& 12&4'#$4 $431 1 $11 ## 2&44 $$ #$'$ $24!$ 24 ' 2& $# 1 " ## 2&42' &$ 3 $# 22 &$# $& 12& #.#$ 2& #4 " #$&1 12&1 $&"&' 2&2, #$$&$, &$ 2&2"&' #$ 2$4# $$## 2,2&&$ #$ $& 12&' 4 #$2&, #" $$$ &2 12& $ "&' 89:$ 2 ;#$ 1 $#$& $4& " 21 $ $&&7$ & $ $# &&$&4&2 $.12 #$ '$2$4.! 2$ #$$&$ # " #$&1 # $$$&$'#$2& $2' $& 1 " 1$ 2 &2 $3 &&'2 $.!*$&"'22 $ 8&"&;3#$'# ' $ #$42 ## 24$4, #$ 2&4#4 $ $$2$ 2 #

86 &!!, #$4#44 1 $ #$ & $'# '&#$# $& #$1 1 $& "&2#$ 2 # 4 ' $$2 4 <$ &#$1 &$2$ &#$$ &, 4#$1 #$ #&$&2 12' 2& # 2'&&2 2$&$&$'$ 2$$&2 44 $ 4#$1 &&2&! $& 4 $! $$2 2" 41$ 2 4& $4, '2= $&4$ 1$ 2 >& 4 1'&! &$&4$ #$4 #4 2 2# '#4? $4$1 # #$&# $&$$$& 12&=4 7$&&&&'$$ #$4$ 1$&#41 $2 8 ;?$ 2 $&2#$ $&$&$#& &2 $2$2 &21 2 $#$"2 $&#.2$ # #$$' $=# 3 &&# 2& $2&2$& &4 1" 1$ &# ' # 241' 2 1 2& '$&4& &24 12&$& #$ &$ $4211###$4 $$$ '# $112"22#$4#4# #$$$&&&#$" &## 2&,'1$ "&#$4&1 $2 $&$ $#$ 1&$& 44# &$ "& $&$2 * #$$$$ A# &&$=&$& 2&2 2 1 <$,$ 2 # ($ " $&$2&2 %$2$$&& $11$$#$4 $&'# 41 $&&4 %"$&& # &4 42 $$&4&&$# &$23 44'$&&224$&4* 4" $&&2 $&41" &2 $&1 4" $&&5 &$ $2$&$ 2&

87 1 2&#$% $&$ #$4$&" 1242 $&$& "&A4$2'&&22&" $'$&' 1 4 & $4$2'&&2'&! $ & 52 %2 2& 2! $ & $& % $&7' 1B! &B$22&$ 2& & '!!!!!!$$!.('% $&$2 $" 2 54# #'# #$# " &" 2 $( # 4 $?$ 1 2 $1 $ 24 # 2&#$4 " $ 2 $$$&2 $&&' &#$2 &2 $2 &$&#! 1 &&#$ 2= " 2, 1 " 2 &24 21& 1$ %$& &$ #4&&21" 2 &21 "2 #$'$ &&&2 $& $$ 2&

88 Saksframlegg Revidering av utviklingsplanen Helse Møre og Romsdal HF 2030 Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2016/06 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2015/5397 Saksutgreiing: Vedlagt følgjer styresak 2016/05 Revidering av utviklingsplanen Helse Møre og Romsdal HF Styret skal behandle saka i styremøte Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek saka til vitande. Espen Remme adm.direktør

89 Saksframlegg Regional plan for Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet (TSB) Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2016/07 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2015/5397 Saksutgreiing: Vedlagt følgjer styresak 2016/03 Regional plan for Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet (TSB) Styret skal behandle saka i styremøte Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek saka til vitande. Espen Remme adm.direktør

90 Regional plan for Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Dato 07/12/2015 Versjonsnr. 1.0 Godkjent av Kjell Åsmund Salvesen Dato 10/12/2015

91 INNHOLDSFORTEGNELSE BEGREPSAVKLARING OG FORKORTELSER INNLEDNING BAKGRUNN OG MANDAT FOR PLANARBEIDET MÅL FOR PROSJEKTET ORGANISERING AV ARBEIDET OPPBYGNING AV RAPPORTEN TILTAK FOR UTVIKLING AV TSB I HELSE MIDT-NORGE I PLANPERIODEN OM RUS OG AVHENGIGHET TSB SOM FAGFELT AVHENGIGHET UTVIKLINGSTREKK SENTRALE FØRINGER NASJONALE FØRINGER REGIONALE FØRINGER OPPSUMMERING AV TILTAK OVERORDNEDE OMRÅDER FORSKNING OG INNOVASJON REKRUTTERING BRUKERMEDVIRKNING TILTAK INNENFOR PRIORITERTE OMRÅDER FRA FASE ALKOHOL GRAVIDE OG SMÅBARNSFAMILIER BARN SOM PÅRØRENDE UNGDOM OG UNGE VOKSNE OVERGANG MELLOM OMSORGSNIVÅENE (DAG, DØGN OG POLIKLINIKK INNENFOR TSB) SAMHANDLING MELLOM TSB OG SOMATIKK SAMHANDLING MED KOMMUNENE (PRIMÆRHELSETJENESTEN) REGIONALE TILBUD OG SAMHANDLING OM TSB MELLOM HELSEFORETAKENE FELLES TILTAK FOR TSB OG PSYKISK HELSEVERN INTRODUKSJON BESKRIVELSE AV TILTAK VEDLEGG REFERANSELISTE Regional plan for TSB ( ) Side 2 av 45

92 Begrepsavklaring og forkortelser TSB RHF HF HMN HMR HNT STO ROP PUT LMS KoRus Midt-Norge HEMIT EPJ DPS BUP PH PHBU PHV LAR Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet Regionalt helseforetak Helseforetak Helse Midt-Norge RHF Helse Møre og Romsdal HF Helse Nord-Trøndelag HF St. Olavs Hospital HF Rus og psykiatri Psykiatrisk ungdomsteam Lærings- og mestringssenter Kompetansesenter Rus Midt-Norge Helse Midt-Norge IT Elektronisk pasientjournal Distriktspsykiatrisk senter Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Psykisk helsevern Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Legemiddelassistert rehabilitering Regional plan for TSB ( ) Side 3 av 45

93 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og mandat for planarbeidet Helse Midt-Norge RHF har et sørge-for-ansvar som betyr at befolkningen i regionen får gode og likeverdige spesialisthelsetjenester, enten ved bruk av egne helseforetak eller ved kjøp fra private leverandører. Dokumentet Prosjektoppdrag, Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB), Regional Plan , Versjon 4.1 beskriver prosjektet og mål for prosjektet. Nåsituasjonsbeskrivelsen av TSB-området i Helse Midt-Norge (fase1-rapporten) ble levert styringsgruppen i endelig versjon i september Fase1-rapporten ligger vedlagt. Denne rapporten (fase2-rapporten) inneholder prosjektgruppens forslag til regional plan og anbefalinger på tiltak innenfor områder som ble pekt ut som prioriterte områder i arbeidet med nåsituasjonsbeskrivelsen. 1.2 Mål for prosjektet Oppsummert fra prosjektoppdraget er følgende mål for regional plan TSB og fase2-rapporten: Prosjektet skal utarbeide strategi og retning for styring som omsetter nasjonale og regionale føringer til god utvikling av tjenestetilbudet innen TSB i Midt-Norge. Fase 2 bygger på resultatene fra Fase1 og skal foreslå strategier og veivalg med konkrete forbedringstiltak for videreutvikling av tilbudet innen TSB i regionen Effektmål Det skal etableres en enighet om regionalt samarbeid og regionale funksjoner. Spesialisthelsetjenestens rolle skal tydeliggjøres slik at denne, sammen med kommunale tilbud, tjenester fra frivillige organisasjoner og øvrige relevante aktører, sikrer pasienter og pårørende en helhetlig, sammenhengende, tilgjengelig og koordinert tjeneste. Pasienter i TSB skal ha tilgang til kvalitativt gode og samordnede tjenester, der ressursene blir utnyttet på best mulig måte i samhandling mellom offentlige og private aktører. Planen skal synliggjøre satsningsområder og nye tiltak, og beskrive hvordan disse skal prioriteres. Den skal også beskrive og understøtte bevaringsområder. Regional plan for TSB ( ) Side 4 av 45

94 1.2.2 Resultatmål i Fase 2 I fase 2 skal det utarbeides utkast til regional plan for TSB i Helse Midt-Norge som inkluderer å: Beskrive tiltak som gir god kvalitet og tilgjengelighet i pasientbehandlingen, koordinerte og helhetlige spesialisthelsetjenester på utvalgte områder Beskrive pasienter og pårørendes deltakelse i utforming av tjenestetilbudet Beskrive god utnyttelse av ressursene og bærekraftig økonomi, der psykisk helsevern og TSB har større vekst (hver for seg) enn somatikk Tydeliggjøre indikatorer for å følge utvikling og måloppnåelse Vurdere behovet for kunnskapsutvikling og forskning 1.3 Organisering av arbeidet Prosjektet, sammen med tilsvarende planarbeidsprosjekt for psykisk helsevern er en del av et felles program. Begge prosjektene eies av Helse Midt-Norge RHF v/fagdirektør Kjell Åsmund Salvesen, Avdeling for helsefag, forskning og utdanning. Prosjektgruppeleder for TSBprosjektet er Terje Haaland, Seniorrådgiver Seksjon for analyse og pasientkoordinering (SAP), St. Olavs Hospital HF, Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin. Styringsgruppen har ansvar både for TSB-prosjektet og psykisk helsevern-prosjektet. Programleder og programstøtte fra Deloitte er også felles for begge prosjektene. Prosjektgruppeledere og rådgivere fra Avdeling for helsefag, forskning og utdanning deltar i styringsgruppemøter, i tillegg til prosjektgruppemøtene. Følgende prosjektgruppe har arbeidet med TSB-planen: Navn Enhet E-post Terje Haaland STO (SAP), prosjektleder Erik Holm Brukerrepresentant Aase Grebstad HMR Nina Burkeland STO (PH) Helge Haarstad STO (Somatikk) Ingunn Pernille Mundal (frem til august 2015) HMR (PH) Marit Gyldenskog HMR (PH) (fra august 2015) Kristin Øien Kvam NKS Kvamsgrindkollektivet AS Kristin Tømmervik STO (KoRus/FoU) Kristin Haltbrekken HNT Unni Korshavn STO Nils Håvard Dahl HNT (PH) Roar Skolseg Tyrilistiftelsen Høvringen Trond Andreassen Lade Behandlingssenter Blå Kors Kari Nerland HMR, Tillitsvalgt Elise Solheim HMN RHF Regional plan for TSB ( ) Side 5 av 45

95 1.4 Oppbygning av rapporten Denne rapporten starter med en introduksjon av rus og avhengighet. Deretter følger sentrale nasjonale og regionale føringer som er retningsledende for TSB-arbeidet i Helse Midt-Norge. Alle tiltakene som er utformet i dette arbeidet er listet opp i kapittel 4. Her er også en beskrivelse av hvordan de ulike tiltakene er prioritert. Kapittel 5 presenterer overordnede tiltak innenfor forskning og innovasjon, rekruttering og brukermedvirkning. De øvrige tiltakene som er lagt frem i denne rapporten er innenfor områder som ble valgt ut som prioriterte områder av prosjektgruppen i fase1-arbeidet (nåsituasjons-kartleggingen). Noen av tiltakene kunne vært beskrevet innenfor flere av de prioriterte områdene, men det er valgt å beskrive hvert tiltak kun en gang i løpet av rapporten. Tiltakene i kapittel 7 er felles for fase2-rapportene til psykisk helsevern og TSB. Tiltakene i dette kapittelet er utformet med bakgrunn i felles diskusjoner i felles prosjektmøte der begge prosjektgruppene var til stede. 1.5 Tiltak for utvikling av TSB i Helse Midt-Norge i planperioden Prosjektgruppen har i arbeidet med denne regionale planen lagt vekt på å lage en plan med konkrete tiltak innenfor de områdene som ble prioritert i fase 1. Med mål om å få gjennomført tiltakene i denne planen i løpet av den relativt korte planperioden ( ), er det av prosjektgruppen lagt vekt på at det verken skal være for mange prioriterte områder eller for mange tiltak innenfor hvert område. Utover de prioriterte områdene finnes det mange andre viktige områder og igangsatte tiltak og initiativ innenfor TSB som prosjektgruppen mener det er viktig å fortsette med, selv om de ikke er nevnt i denne rapporten. Dette gjelder for eksempel føringer som er beskrevet i «Opptrappingsplan for rusfeltet » 1 Regjerningen vil skape pasientens helsetjeneste. Hovedmålene er tidlig innsats, behandling og ettervern/oppfølgingstjenester som skal nås gjennom reell brukerinnflytelse. Personer som står i fare for å utvikle et rusproblem skal fanges opp og hjelpes tidlig. Det foreslås i opptrappingsplanen tiltak/målsettinger om økt tilgang på boliger, tiltaksplasser, økt bruk av alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer, ambulante tjenester og økt kompetanse om rus og avhengighetsproblematikk i flere sektorer. Alle skal møte et tilgjengelig og helhetlig tjenesteapparat. Denne regionale planen og «Opptrappingsplanen for rusfeltet ( )» vil sammen med andre veiledere og retningslinjer (som for eksempel oppdragsdokument til RHF-et fra Helseog omsorgsdepartementet) danne grunnlaget for de årlige oppdragsdokumentene fra Helse Midt-Norge RHF til HF-ene i planperioden. I disse oppdragsdokumentene vil tiltakene fra denne planen, der det er behov for det, ytterligere spesifiseres og konkretiseres. 1 Helse og omsorgsdepartementet: Prop. 15 S, Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Regional plan for TSB ( ) Side 6 av 45

96 2 Om rus og avhengighet 2.1 TSB som fagfelt TSB, tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet, omfatter tilbud som døgnbehandling, dagbehandling og polikliniske tjenester. TSB er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven, og pasientenes rettigheter går fram av pasientrettighetsloven. Tverrfagligheten er essensiell i rus- og avhengighetsbehandling, noe som viser seg gjennom WHOs utgangspunkt om at rusmiddelavhengighet er en biopsykososial lidelse. Dette innebærer at man både i forståelsen av problemene og i de hjelpetiltakene man tilbyr, bør legge vekt på både biologiske, psykologiske og sosiale forhold. Sentrale biologiske forhold er for eksempel at rusmidler virker inn på hjernens belønningssystemer og på kroppens organer. Sentrale psykologiske forhold er knyttet til blant annet læring, motivasjon, emosjoner, psykisk helse, identitet og personlighet. Sentrale sosiale forhold er knyttet til familie, sosialt nettverk, utdanning, arbeid, økonomi, boforhold og sosial inkludering/ekskludering. I tillegg er det viktig å ta hensyn til hvordan kultur påvirker oss, ut fra hvordan bruk av alkohol og andre rusmidler i økende blir sosialt akseptert og etter hvert blir en del av våre rusmiddelvaner. 2.2 Avhengighet Om avhengighet og behandling av dette: «Avhengighet er ofte et kronisk problem som kjennetegnes av stor fare for tilbakefall tidlig i endringsforløpet og en langsiktig økt risiko for tilbakefall gjennom hele forløpet. Det betyr likevel ikke at avhengighet har alle de samme kjennetegnene som andre kroniske medisinske lidelser, som f.eks. høyt blodtrykk, diabetes og astma. Utviklingen av kroniske medisinske lidelser kan nok til en viss grad påvirkes gjennom endret adferd, men stopper ikke opp av at man slutter med en spesiell adferd. Slik er det derimot med avhengighet. Avhengighet er altså ikke en kronisk medisinsk lidelse. I mange tilfeller har avhengighet likevel så mange likhetstrekk med en kronisk medisinsk lidelse at det bør behandles på samme måten som slike lidelser. Denne forståelsen ligger også til grunn i Meld. St. 30 ( ), der det står at rusavhengighet bør forstås som en kronisk sykdom som krever behandling og oppfølging over lang tid. Stortingsmeldingen sier videre at en slik forståelse gjør det nødvendig å organisere tjenestene til rusavhengige i spesialisthelsetjenesten og kommunene på samme måte som for pasienter med kroniske sykdommer.» Utviklingstrekk BrukerPlan er et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfang og karakteren av rusmiddelmisbruk i kommunen. BrukerPlan gir kunnskap om kjent rus- og psykisk helseproblematikk blant mottakere av kommunale helse-, velferds- eller omsorgstjenester. 47 kommuner i Midt-Norge har gjennomført BrukerPlan-kartlegging i BrukerPlan er en viktig del av den nye opptrappingsplanen for rusfeltet. 2 Helse Vest RHF: Regional plan for tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) Regional plan for TSB ( ) Side 7 av 45

97 Datamaterialet er under analyse. Et interessant funn er at unge mellom år med rusrelaterte vansker vurderes å være like belastet i forhold til dagliglivsfungering som mennesker med rusproblemer som er år eldre. I Helse Midt-Norge RHFs styresak 37/12 «Kapasitet og fremtidig behov innen rusfeltet» 3, ble det presentert utviklingstrekk innen rusfeltet. Disse er gjengitt her sammen med noe ny og oppdatert informasjon. Der informasjonen er oppdatert er nye kilder referert til Alkohol Alkohol er det største rusproblemet i Norge. Det er estimert at 17 % av befolkningen har et risikofylt alkoholbruk 4, noe som har store helsemessige og sosiale konsekvenser. Helsekostnadene knyttet til alkohol i rike land er beregnet til minst 1 % av BNP. Alkohol er den nest viktigste risikofaktoren for tap av friske leveår i vår del av verden. Globalt dør 2,5 millioner årlig av alkoholmisbruk hvorav 9 % (om lag ) er unge mennesker i alderen år 5. WHO rangerer alkohol som den åttende viktigste risikofaktoren når det gjelder tap av friske leveår. Alkohol er risikofaktor ved svært mange av vanlige sykdommer som hjertekarsykdommer og ulike kreftformer. 12 % av den samlede sykdomsbyrden, målt i tap av friske leveår, skyldes alkoholbruk i Europa. Til sammenligning utgjør stoffmisbruk i underkant av 1 % av sykdomsbyrden. Folkehelseinstituttet gjorde i 2011 en beregning av antall og andel barn under 18 år med foreldre som har et alkoholmisbruk som kvalifiserer til en diagnose. I følge beregningen lever 8,3 % av barn i Norge med foreldre som misbruker alkohol, det vil si barn. Det er barn i Midt-Norge i alderen 0-5 år. Overfører vi beregningene av omfang til denne barnegruppen, vil åtte prosent tilsvare 4000 barn i førskolealder med minst en forelder som misbruker alkohol i vår region. Barna har ifølge den samme rapporten fordoblet risiko for å utvikle psykiske vansker og mer enn fordoblet risiko for å utvikle egne alkoholproblemer senere i livet. Utviklingen i alkoholbruk har store konsekvenser for arbeidslivet. De samlede kostnadene for norsk arbeidsliv er anslått til rundt 12 milliarder kroner årlig. Fra har det i Norge vært en økning i antall innleggelser i somatiske sykehus som følge av akutt forgiftning på 132 % og en økning i innleggelser med alkoholrelatert hoveddiagnose med 64 %. Når gjennomsnittsforbruket av alkohol øker, øker antall storkonsumenter. Helse-undersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) gir sentrale indikatorer på helseutviklingen både i regionen og nasjonalt. Utvikling fra HUNT 2 til 3 viser: Økning i alkoholkonsumet i alle aldersgrupper voksne i Midt-Norge er i risikosonen for å utvikle avhengighet De unge som begynner å drikke tidlig, drikker mer Både kvinner og menn over 60 år har doblet sitt inntak målt i ren alkohol 3 Helse Midt-Norge RHF: Styresak 37/12 «Kapasitet og fremtidig behov innen rusfeltet» 4 Sirus (2015) Rusmidler i Norge 5 KoRus-Midt (2015) Regional plan for TSB ( ) Side 8 av 45

98 2.3.2 Vanedannende medikamenter og illegale stoffer Vanedannende medikamenter er det nest største problemet i Norge målt i antall personer. Om lag 12 % av voksne i befolkningen fikk foreskrevet svake opioider i Det har vært en betydelig økning i salg av vanedannende medikamenter over en tiårsperiode. For eksempel har det skjedd en dobling i antallet brukere av sterke opioider fra 2005 til 2013, hvor personer bruker opioider 6. Videre har det i samme periode vært en betydelig økning av pasienter med legemidler som hovedmisbruk i behandlingstiltak. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er betegnelsen på den norske ordningen for substitusjonsbehandling (metadon eller tilsvarende medikamenter). Det er ca. 500 pasienter i ordningen i dag. Det har vært en økning på 70 % i LAR i Midt-Norge i perioden Med bakgrunn i estimat fra Helsedirektoratet, kan det forventes ytterligere økning på 25 % i nær fremtid. Tendensen for bruk av illegale midler (narkotika) ser ut til å være utflatende de siste årene i Norge. Cannabis er det mest brukte illegale rusmidlet, hvor 1/5 i alderen år oppgir å ha brukt cannabis noen gang. Andelen som oppgir å ha brukt siste 12 måneder og siste fire uker er henholdsvis 4,3 og 1,6 % 7. Det var en klar nedgang i overdosedødsfall i landet i årene etter årtusenskiftet og antallet har i de siste årene vært relativt stabilt. Norge er fortsatt i Europatoppen når det gjelder slike dødsfall (248 i 2010). Flere faktorer spiller inn i forebygging; et godt LAR-tilbud er en viktig faktor. Forebygging av overdosedødsfall er et innsatsområde i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen Nytt område Styrket kunnskap om, og kompetanse i, behandling av pasienter med skader og avhengighet som følge av bruk av anabole steroider er ett av oppdragene i oppdragsdokumentet fra Helseog omsorgsdepartementet til helseregionene i En omfangsundersøkelse i Norge blant åringer viser at 2,6 % har brukt eller bruker doping. 6 KoRus-Midt (2015) 7 Statens institutt for rusmiddelforskning: SIRUS-rapport 4/2015 Regional plan for TSB ( ) Side 9 av 45

99 3 Sentrale føringer 3.1 Nasjonale føringer Den gylne regel om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en høyere årlig vekst enn somatikken er vedtatt og førende helsepolitikk fra regjeringen i Norge. Helse Midt-Norge får årlige føringer fra Helse- og omsorgsdepartementet gjennom oppdragsdokumentet. Helse- og omsorgsdepartementet stiller i oppdragsdokumentet til disposisjon de midlene Stortinget har bevilget for kommende år. Helse Midt-Norge RHF skal gjennomføre oppgavene og styringskravene innenfor de ressurser som blir stilt til rådighet i oppdragsdokumentet. Andre sentrale nasjonale føringer for TSB er: Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Prioriteringsveileder tverrfaglig spesialisert rusbehandling Meld. St. nr. 30 ( ) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk Meld. St. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Meld. St. nr. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Nasjonal strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne, «Sammen om mestring» Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet (LARretningslinjen) Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-lidelser) Nasjonal faglig retningslinje for avrusing fra rusmidler og vanedannende legemidler (forventet ferdigstillelse ultimo 2015) Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (forventet ferdigstillelse ultimo 2015) 3.2 Regionale føringer De førende retningslinjene fra Helse Midt-Norge RHF er gjennom visjon, verdier og mål uttrykt på følgende måte: Visjonen: «Sammen med deg for din helse» Verdiene: Respekt Trygghet Kvalitet Regional plan for TSB ( ) Side 10 av 45

100 Målene: Styrket innsats for de store pasientgruppene Kunnskapsbasert pasientbehandling Rett kompetanse på rett tid til rett sted En organisering som underbygger gode pasientforløp Økonomisk bærekraft I regionens arbeid med å nå hovedmålene i Strategi 2020 er arbeidet konsentrert til hovedstrategiene «Bedre pasientsikkerhet og kvalitet» og «Effektivisere driften for å sikre økonomisk handlingsrom». Disse hovedstrategiene skal realiseres gjennom: 1. Sterkt fokus på å utvikle pasientens helsetjeneste 2. Ta i bruk pasientens egne ressurser 3. Standardisering og effektivisering av pasientforløp og arbeidsprosesser støttet av hensiktsmessige IKT-løsninger 4. Bedre samhandling mellom enheter og nivåer i helsetjenesten 5. Videreutvikle tverrfaglige, kompetente og bærekraftige fagmiljøer 6. Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet Ved en gjennomgang av Strategi 2020 i 2013 ble det tatt noen strategiske grep, og følgende ble vedtatt som prioriteringsområder fremover: Øke tjenestenes tilgjengelighet for å sikre likeverdige tjenester Standardisere Ta i bruk pasientenes egne ressurser Sikre bærekraftige fagmiljø både regionalt og lokalt Vri ressursbruk fra drift til investering, forskning og utvikling Andre aktuelle regionale føringer for TSB tjenesten: Helse Midt-Norges visjon og verdigrunnlag Helse Midt-Norge RHFs Strategi 2020 Faglig grunnlagsdokument TSB 2013 (med identifiserte og prioriterte tiltak for å styrke kapasitet og kvalitet hva er svart ut, hva er fortsatt aktuelt) Helse Midt-Norge RHF, styresak 37/12: Kapasitet og fremtidig behov innen rusfeltet Helse Midt-Norge RHF, styresak 55/13: Omdanning av Rusbehandling Midt-Norge Rusbehandling Midt-Norge HF, styresak 47/13: Konsekvenser av statsbudsjettet og regjeringens satsing på rusfeltet for pågående prosesser Strategi for forskning i Helse Midt-Norge «På lag med deg for din helse» Regional plan for TSB ( ) Side 11 av 45

101 4 Oppsummering av tiltak Under er alle tiltakene i rapporten listet opp. Innenfor hvert område er tiltakene presentert i prioritert rekkefølge. Det første tiltaket under hvert av områdene, er de tiltakene prosjektgruppen mener skal prioriteres først i planperioden. Disse tiltakene er derfor uthevet. I kapittelet med felles tiltak for TSB og psykisk helsevern er tiltakene ikke satt i prioritert rekkefølge. Prosjektgruppene mener at alle disse tiltakene er viktige for bedre samhandling mellom fagfeltene og ønsker ikke å prioritere tiltakene. OVERORDNEDE OMRÅDER Forskning og innovasjon 1. Sikre forskning og innovasjon i TSB gjennom ivaretakelse av FOU-seksjonen som regional funksjon Rekruttering 1. Tilby et mer attraktivt fagmiljø og arbeidsted for å sikre rekruttering av nødvendig personell og kompetanse Brukermedvirkning 1. Opprette egne brukergrupper tilknyttet alle klinikker/avdelinger med TSB-ansvar i HMN (inklusive private) 2. Sikre brukerinvolvering i pasientforløpsarbeidet 3. Utarbeide og innføre et modulbasert opplæringsprogram for brukerrepresentanter PRIORITERTE OMRÅDER FRA FASE 1 Alkohol 1. Sikre tidlig identifisering av alkoholproblemer 2. Utvikle behandlingsmodell tilpasset pasienter i arbeid 3. Styrke kompetansen for eldre (over 60 år) med alkoholproblemer Gravide og småbarnsfamilier 1. Øke kapasiteten for gravide og småbarnsfamilier 2. Øke kompetansen om gravide og småbarnsfamilier i alle enheter i Helse Midt-Norge med ansvar for TSB 3. Legge til rette for å hindre uønsket graviditet hos pasienter med rusmiddelproblemer Barn som pårørende 1. Implementere de fem nasjonale prosedyrene for barn som pårørende 2. Følge opp barn født av mødre som misbrukte rusmidler i svangerskapet til skolealder 3. Inkludere barn som pårørende i standardiserte pasientforløp 4. Etablere foreldregrupper/foreldrekurs for foresatte med rusmiddelproblemer Regional plan for TSB ( ) Side 12 av 45

102 Ungdom og unge voksne 1. Utvikle behandlingstilbud til de yngste ruspasientene (under 18 år) som et samarbeid mellom BUP og TSB 2. Øke ambulant virksomhet og tilpasse polikliniske tjenester med familietilnærming Overgang mellom omsorgsnivåene (dag, døgn og poliklinikk innenfor TSB) 1. Utvikle fleksible tilbud til pasienter som trenger langvarige og koordinerte tjenester 2. Utvikle og implementere pasientforløp innenfor TSB Samhandling mellom TSB og somatikk 1. Etablere konsultasjonstjeneste ved alle sykehus Samhandling med kommunene (primærhelsetjenesten) 1. Utvikle ambulant tjenestetilbud i samarbeid med kommunene Regionale tilbud og samhandling mellom helseforetakene (om TSB) 1. Videreføre og utvikle dagens regionale spesialfunksjoner 2. Videreføre og styrke samarbeidsorganene 3. Sikre lokalsykehustilbud i alle HF FELLES TILTAK FOR TSB OG PSYKISK HELSEVERN Etablere et strukturert samarbeid forankret i ledelsen Utrede behovet for egne regionale døgnplasser til ROP-pasienter med særskilte atferdsvansker Etablere praksis for kommunikasjon og konsultasjon fremfor henvisninger mellom fagfeltene Bestemme og implementere felles prosedyre for pasienter som innlegges etter Helse- og omsorgstjenestelovens 10-2 og 10-3 i utpekte avdelinger/seksjoner i psykisk helsevern Tydeliggjøre og avklare behov for ny rettighetsvurdering ved overgang mellom TSB og psykisk helsevern Utvikle behandlingstilbud til de yngste ruspasientene (under 18 år) som et samarbeid mellom BUP og TSB Fortsette med og videreutvikle internundervisning og kompetansedeling på tvers av fagfeltene Regional plan for TSB ( ) Side 13 av 45

103 5 Overordnede områder 5.1 Forskning og innovasjon «Medisinsk og helsefaglig forskning skal fremme og styrke den kliniske virksomheten.» Tiltak 1: Sikre forskning og innovasjon i TSB gjennom ivaretakelse av FOU-seksjonen som regional funksjon Utfordringsbildet Det er sammenheng mellom god forskningsaktivitet og god behandling. Helse Midt-Norges mål om mer og bedre forskning og kortere vei fra kunnskap til forbedret klinisk praksis, gjelder ikke minst for rusfeltet. Regjeringen vil ha en forsterket innsats på rusfeltet gjennom «Opptrappingsplanen for rusfeltet ( )». Regjeringen påpeker her behov for å øke kunnskapen om effekten av de tiltak og den behandling som tilbys personer med rusproblemer. Overordnede mål og prioriterte områder i «Strategi for forskning i Helse Midt-Norge » ligger til grunn for den strategiske satsningen for forskningen innen TSB. Det overordnede målet er at forskningen i Helse Midt-Norge skal være internasjonalt konkurransedyktig og styrke klinisk praksis og pasientbehandling. Helse Midt-Norges prioriterte områder er: Klinisk relevant og pasientnær forskning Forskning på kvalitet og pasientsikkerhet Helsetjenesteforskning inkl. samhandling, logistikk og tjenesteutvikling Translasjonsforskning Medisinsk teknologi Global helseforskning I «Regional strategiplan for forskning og utvikling i Helse Midt-Norge RHF », ble rusfeltet gitt prioritet, jf. 6.2 s. 9. Det har skjedd en styrking av infrastruktur i planperioden, samtidig er miljøet som er etablert ennå «ungt». I ny plan, «Strategi for forskning i Helse Midt- Norge », er det i analysen av strategiske utfordringer understreket viktigheten av god infrastruktur for fagmiljøene og styrking av små fagmiljøer. Rusbehandling Midt-Norge (RMN) HF etablerte en egen forskningsseksjon. Fra 2014 ble FOUseksjonen videreført som en egen seksjon i avdeling Kompetansesenter rus Midt-Norge (KoRus) ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin, STO. Inkludering av pasienter fra hele regionen for større forskningsprosjekter har blitt videreført og regionalt forskningsnettverk innen TSB er opprettholdt. Ledelsesforankring skjer gjennom regionalt ledernettverk TSB. Regional plan for TSB ( ) Side 14 av 45

104 Tiltak «Den gylne regel» må tydeliggjøres også i satsning på forskning innen rus og psykisk helsevern. Det regionale ansvaret for forskning innenfor TSB må ivaretas av FOU-seksjonen ved STO. Hvert HF skal i tillegg drive klinisk relevant og pasientnær forskning innenfor TSB Helse Midt-Norges strategi for forskning skal følges, samt HF-enes egne strategiplaner for forskning innenfor TSB. Gevinster ved gjennomføring av tiltak Styrket kunnskapsgrunnlag gjennom forskning og innovasjon vil forbedre klinisk praksis på rusfeltet. Regional plan for TSB ( ) Side 15 av 45

105 5.2 Rekruttering «Det er behandlerne som kan tilby god kvalitet i behandlingstilbudet.» Tiltak 1: Tilby et mer attraktivt fagmiljø og arbeidsted for å sikre rekruttering av nødvendig personell og kompetanse Utfordringsbildet Som belyst i fase1-rapporten, er det en utfordring å rekruttere tilstrekkelig personell med riktig kompetanse til tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Midt-Norge. Dette gjelder spesielt psykologspesialister og legespesialister (psykiatere og ny legespesialitet i rusmedisin). Utfordringen er størst i distriktene. Tiltakene foreslått i denne regionale planen og utviklingstrekk i spesialiteten for øvrig, innebærer at utfordringen knyttet til å ha nok ressurser blir enda større i årene som kommer. Tiltak HF-ene i regionen må innføre tiltak som bidrar til bedre rekruttering til TSB, spesielt av lege- og psykologspesialister. Prosjektgruppen mener at dette kan gjøres gjennom å: o Sikre nok antall stillinger og fordeling mellom yrkesgruppene Det skal ikke kun gjennomføres en omprioritering for å få nok ressurser av ulike yrkesgrupper o Sørge for en god løsning for rotasjon i spesialisthelsetjenesten o Sørge for strukturerte utdanningstilbud med mulighet for spesialisering fra første dag Det henvises til modell for spesialisering av leger i psykiatri i Helse Nord som bl.a. innebærer mer veiledning og oppfølgning for å sikre like god utdanning også der hvor fagmiljøene er mindre (i distriktene) o Sørge for et tilstrekkelig antall utdanningsinstitusjoner blant de offentlige og private ideelle institusjonene i regionen Dette innebærer at institusjonene må ha nok spesialister o Sikre adekvat etterutdanning for alle yrkesgrupper ved bl.a. nok kursmidler o Legge til rette for mulighet til forskning og PhD i kombinasjon med kliniske arbeidsoppgaver for alle yrkesgrupper, gjerne i samarbeid med NTNU eller andre forskningsmiljøer i regionen Gevinster ved gjennomføring av tiltak Ved gjennomføring av tiltaket vil HF-ene kunne tilby et attraktivt og robust fagmiljø og arbeidssted for alle relevante yrkesgrupper innen TSB. Dette vil kunne bidra til at man får rekruttert tilstrekkelig personell med riktig kompetanse til TSB, samtidig som man bedre kan holde på de ansatte man har. Regional plan for TSB ( ) Side 16 av 45

106 5.3 Brukermedvirkning «Fordi brukeren er en likeverdig partner i diskusjoner og beslutninger som angår hans eller hennes problem.» Tiltak 1: Opprette egne brukergrupper tilknyttet klinikker/avdelinger med TSBansvar (inklusive private) Utfordringsbildet Regionalt brukerutvalg (RBU) er brukerutvalget tilknyttet Helse Midt-Norge RHF. I tillegg har de tre HF-ene i HMN egne brukerutvalg. Brukerutvalgene i HF-ene består hovedsakelig av representanter fra brukerorganisasjoner tilknyttet somatiske sykdommer. Brukerrepresentantene skal bidra til at helsetjenesten og hjelpeapparatet lytter til brukernes erfaringer og lar brukerens perspektiver prege utformingen av hjelpen. Brukermedvirkning, enten det er på system- eller individnivå, betyr at brukeren utformer tilbudet sammen med fagfolk. Det er opprettet noen egne brukergrupper for TSB i Helse Midt-Norge, men dette er ikke like utbredt på alle klinikkene/avdelingene. Tiltak Alle klinikker/avdelinger med TSB-ansvar i Helse Midt-Norge, inkludert de private ideelle klinikkene, bør ha egne TSB-brukergrupper. TSB-brukergruppene skal involveres av klinikkene/avdelingene i arbeid med utvikling og endring av tjenestetilbudet innenfor TSB. Ved de mindre klinikkene/avdelingene kan det være aktuelt å opprette slike grupper sammen med psykisks helsevern for å sikre lokal brukermedvirkning fra TSBrepresentanter. Brukergruppene må bestå av representanter fra ulike brukerorganisasjoner. Brukergruppene tilknyttet de offentlige klinikkene må kobles opp mot HF-ene sine brukerutvalg. Gevinst ved gjennomføring av tiltak Ved å opprette egne brukergrupper for TSB, sørger klinikkene/avdelingene med TSB-ansvar for at utviklingen av behandlingstilbudet skjer i henhold til behovet til pasientene og pårørende innenfor TSB Tiltak 2: Sikre brukerinvolvering i pasientforløpsarbeidet Utfordringsbildet HF-ene i Helse Midt-Norge er i gang med utforming og implementering av standardiserte pasientforløp (også kalt pakkeforløp) innenfor TSB. Standardiseringen skal sikre lik behandlingskvalitet og tilgang på behandling for alle pasienter. Regional plan for TSB ( ) Side 17 av 45

107 Tiltak HF-ene må sikre at brukere (pasienter og pårørende) involveres i utformingen av relevante pasientforløp. Brukerne, gjennom brukerorganisasjonene, brukergrupper og/eller brukerutvalg, bør inkluderes i alle fasene i prosessen med utviklingen av pasientforløpene. Gevinst ved gjennomføring av tiltak Brukerinvolvering i utformingen av pasientforløp er viktig for å sikre at pasientenes og de pårørendes behov og rettigheter blir ivaretatt i pasientforløpene. Brukerrepresentantene har brukerkunnskap og dermed en annen kunnskap enn klinikerne. Dette er viktig kunnskap som kan bidra til å øke kvaliteten på pasientforløpene Tiltak 3: Utarbeide og innføre et modulbasert opplæringsprogram for brukerrepresentanter Utfordringsbildet Brukermedvirkning er en viktig del av behandlings- og opplæringstilbudet til pasientene innenfor TSB. Brukerrepresentanter deltar i dag i brukerutvalg i alle HF, samt et regionalt brukerutvalg i Helse Midt-Norge RHF. Brukerrepresentanter er også med i prosjekter og utredningsarbeid i regi av HF-ene eller Helse Midt-Norge RHF. Helse Sør-Øst RHF har sammen med sitt regionale brukerutvalg og ulike brukerorganisasjoner utarbeidet et modulbasert opplæringsprogram for brukerrepresentanter. Opplæringen skjer av brukerorganisasjonene og HF-ene med utgangspunkt i veileder utviklet av Helse Sør-Øst RHF. Tilsvarende opplæringsprogram finnes ikke i Helse Midt-Norge, og brukerorganisasjonene melder om behov for et slikt tilbud i Helse Midt-Norge for å sikre gode brukerrepresentanter, også i fremtiden. Tiltak Helse Midt-Norge RHF må utarbeide et modulbasert opplæringsprogram for brukerrepresentanter, gjerne liknende det som finnes i Helse Sør-Øst. Brukerorganisasjonene og HF-ene må inkluderes i arbeidet med dette, slik at de sammen kan innføre opplæringsprogrammet etter at det er utarbeidet. Gevinster ved gjennomføring av tiltak Utvikling og innføring av et modulbasert opplæringsprogram vil gi økt tilgjengelighet for nødvendig opplæring for brukerrepresentantene. Dette vil videre kunne bidra til å sikre god brukerrepresentasjon også i fremtiden. Gode brukerrepresentanter er viktig for utformingen av tilbudet, herunder å sikre pasientenes rettigheter og evaluere pasientopplevd kvalitet i behandlingen. Regional plan for TSB ( ) Side 18 av 45

108 6 Tiltak innenfor prioriterte områder fra fase Alkohol «Alkohol er en utfordring for hele samfunnet.» Tiltak 1: Sikre tidlig identifisering av alkoholproblemer Utfordringsbildet I kapittel 2.3 i denne rapporten er det beskrevet noen av samfunnets utfordringer knyttet til alkohol og alkoholmisbruk. Mange med alkoholavhengighet og alkoholproblemer blir ikke identifisert eller diagnostisert i dag. I tillegg er mange somatiske og psykiatriske sykdommer, samt skader og ulykker alkoholrelatert. Tiltak Helse Midt-Norge RHF må bidra til å utvikle kunnskap om alkoholproblemer og identifisering av dette hos bedriftshelsetjenestene og skolehelsetjenestene. Her må KoRus Midt-Norge ha en sentral rolle. HF-ene må spille inn aktuelle samhandlingssaker som angår TSB og kommunene til HFenes samarbeidsorganer som forvalter de lovpålagte samarbeidsavtalene mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene i regionen. Tjenesteområdet TSB må i større grad koble seg på etablerte fora og arrangementer i Helse Midt-Norge der fastlegene er involvert. Alkoholproblematikk, tidlig identifisering og mulige screeningverktøy er temaer som bør drøftes i disse foraene. Det må etableres og videreutvikles konsultasjonstjenester mot somatikk og psykisk helsevern i alle HF (se eget tiltak om konsultasjonstjeneste i kapittel 6.6). Gevinster ved gjennomføring av tiltak Ved å identifisere alkoholproblemer tidlig vil man kunne tilby riktig behandling tidligere. Dette vil minske sjansen for tilbakefall etter behandling, samt minske risikoen for langvarige problemer. Tidligere behandlingsstart vil også gjøre det lettere for pasientene å komme raskere tilbake til hverdagen med arbeid eller skole etter behandling. Økt identifisering av alkoholproblemer vil også gjøre at man øker identifisering av pårørende, herunder barn. Dette er viktig for å kunne sette inn nødvendige tiltak tidligere og minske skadene som påføres pårørende Tiltak 2: Utvikle behandlingsmodell tilpasset pasienter i arbeid Utfordringsbildet Det har vært registrert en nedgang i andel pasienter i ordinært arbeid over år i behandlingsapparatet. Pasientene i arbeid kommer sent til behandling når det gjelder å ha muligheter for å beholde ordinært arbeid. Etter tap av arbeid på grunn av misbruk, er rehabiliteringsprosessen ofte langt mer krevende. Ved noen av klinikkene i regionen er det etablert et «Raskere-tilbake»-tilbud, som er et tiltak for å gi personer i arbeid behandling raskt. Regional plan for TSB ( ) Side 19 av 45

109 Det er behov for å etablere et mer fleksibelt og tilpasset behandlingstilbud for denne målgruppen for å hindre tap av arbeid på grunn av alkoholmisbruk. Tiltak HF-ene må utvikle en behandlingsmodell som er tilpasset pasienter i arbeid. Alle klinikkene i HF-ene (inkludert de private) må kunne tilby denne pasientgruppen et tilpasset behandlingstilbud. Behandlingsmodellen bør blant annet inkludere mer intensivert behandling, mer ambulant behandling og mulighet for poliklinisk kveldsbehandling både før og etter at pasientene har blitt rusfrie. Klinikkene må ha et strukturert samarbeid med arbeidsgiver og bedriftshelsetjeneste for å tilpasse behandlingen til hver enkelt pasient og hans eller hennes hverdag. En tilpasset behandlingsmodell for pasienter i arbeid kan for eksempel ta utgangspunkt i «Raskere-tilbake»-tilbudet. Gevinster ved gjennomføring av tiltak Effektiv rusbehandling handler om å nå mennesker før viktige funksjoner går tapt. Et tilpasset behandlingstilbud til pasienter som er i arbeid vil kunne føre til at disse pasientene i større grad kan være i arbeid samtidig som de er i behandling Tiltak 3: Styrke kompetansen for eldre (over 60 år) med alkoholproblemer Utfordringsbildet Alkoholforbruket blant de eldre har økt sterkt de siste årene. Med en økende andel eldre i befolkingen er det sannsynlig at antall eldre med alkoholproblemer også vil øke i tiden fremover. Fysiologiske endringer ved naturlige aldringsprosesser medfører lavere toleranse for rusmidler. I tillegg bidrar andre aldersrelaterte endringer fysisk, sosialt og psykisk til raskere svekkelse av funksjonsnivået hos eldre med rusmiddelmisbruk, sammenlignet med yngre som har utviklet et misbruk. For eldre gir kombinasjonen legemidler og alkohol økt risiko for helseskader og ulykker (blant annet fall- og trafikkulykker). Eldre som misbruker alkohol over tid har en betydelig økt risiko for utvikling av demens. Tiltak HF-ene må sørge for å øke kompetansen hos de ansatte i TSB på eldre med alkoholproblemer. Økt kompetanse vil videre kunne bidra til en styrking av tjenestetilbudet til denne pasientgruppen. Spesialisthelsetjenesten må kunne konsulteres (for informasjon, kompetanseutveksling og rådgivning) av primærhelsetjenesten ved behov. Innenfor denne aldersgruppen er det spesielt viktig å etablere et godt samarbeid og gode relasjoner til hjemmetjenesten og sykehjemmene. Regional plan for TSB ( ) Side 20 av 45

110 Gevinster ved gjennomføring av tiltak Gjennom økt kompetanse og styrking av tjenestetilbudet for eldre med alkoholproblemer vil man få et bedre og mer tilpasset behandlingstilbud til denne pasientgruppen. Dette vil kunne bidra til å øke mulighetene for at disse pasientene blir rusfrie, og dermed også redusere risikoen for andre helseproblemer. Regional plan for TSB ( ) Side 21 av 45

111 6.2 Gravide og småbarnsfamilier «Vi har alle behov for en god start i livet.» Tiltak 1: Øke kapasiteten for gravide og småbarnsfamilier Utfordringsbildet Når flere tilfeller av gravide og småbarnsfamilier med rusproblemer oppdages (gjennom blant annet økt kompetanse i regionen og økt oppmerksomhet på rus og psykiatri i kommunene), vil behovet for behandlingskapasitet for denne pasientgruppen også øke. Ved Avdeling for gravide og småbarnsfamilier (AGS) ved Lade BehandlingsSenter er det i dag 6 familieplasser, det vil si mulighet for å legge inn inntil 12 voksne og aktuelle barn under skolealder. Dette er regionale døgnplasser tilknyttet et spesialfunksjon, og det er ingen andre egne familieplasser for denne pasientgruppen i regionen per i dag. I Rusbehandling Midt- Norge HFs sak 24/12 «Videreutvikling av tilbudet til gravide og småbarnsforeldre» ble det vedtatt at Lade AGS skulle styrkes med nye plasser for gravide og familier med særlig stort rehabiliteringsbehov. Dette har ikke blitt gjort. I denne saken ble det også vedtatt at den regionale spesialfunksjonen skulle tilby poliklinisk behandling og dagbehandling både i egen regi og sammen med samarbeidspartnere. For å møte behovsøkningen for behandling til denne pasientgruppen må kapasiteten styrkes. Styrking kan også skje gjennom økt dagtilbud og ambulerende virksomhet til pasienter hvor dette vurderes som hensiktsmessig. Dagtilbud og ambulerende virksomhet må koordineres med kommune, fastlege og helsestasjon for å unngå overlappende tilbud. Tiltak Det skal fortsatt være en regional spesialfunksjon innenfor TSB for innleggelse av gravide og småbarnsfamilier med omfattende behov. Kapasiteten til den regionale spesialfunksjonen bør være større enn den er i dag. Målgruppens størrelse samt kompleksiteten i problematikken understøtter dette. Det må utredes behov for utvidet kapasitet (dagtilbud) for gravide og småbarnsfamilier i alle HF, spesielt der det er stor avstand til den regionale spesialfunksjonen. Helse Midt-Norge RHF må kontinuerlig vurdere behovet for regionale døgnplasser, dagtilbud og poliklinisk/ambulerende virksomhet for denne målgruppen. Gevinster ved gjennomføring av tiltak Å videreføre en regional spesialfunksjon knyttet til gravide og småbarnsfamilier er viktig for å håndtere denne målgruppens størrelse og kompleksitet. Ved å vurdere kapasiteten til dette behandlingstilbudet, vil også flere som har behov for det få den behandlingen de har krav på. Økt dagtilbud og ambulerende virksomhet vil kunne redusere døgnoppholdets lengde for pasientene. Med ambulerende virksomhet og et dagbehandlingstilbud i alle HF, kan en bedre nå de som ikke kan legges inn på regionale døgnplasser på grunn av geografisk avstand. Regional plan for TSB ( ) Side 22 av 45

112 6.2.2 Tiltak 2: Øke kompetansen om gravide og småbarnsfamilier i alle enheter i Helse Midt-Norge med ansvar for TSB Utfordringsbildet Hvert år fødes mange barn av foreldre med en form for ruslidelse. Midt-Byen Helsestasjon i Trondheim har et spesielt tilrettelagt tilbud for gravide med rusmiddelproblematikk. Helsestasjonen fanger opp inntil 30 nye gravide pr. år i Trondheim som misbruker rusmidler, i all hovedsak illegale midler. Helsestasjonen mener mørketallene kan være store, blant annet fanger en i liten grad opp kvinner som misbruker alkohol. Gjør vi tallene gyldige for hele regionen med bakgrunn i fødselsstatistikk, vil det bety ca. 100 nye gravide i året som misbruker rusmidler i svangerskapet (Trondheim er en storby, samtidig vil beregningen ikke være urimelig tatt i betrakting at det sannsynligvis er mørketall, særlig i forhold til alkohol). Avdeling for gravide og småbarnsfamilier (AGS) ved Lade BehandlingsSenter har en regional spesialfunksjon og et sterkt fagmiljø på området. I tillegg har KoRus-Midt oppgaven med å sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse, og gjennom dette bidra til å oppfylle nasjonale mål på rusfeltet. I Rusbehandling Midt-Norge HFs sak 24/12 «Videreutvikling av tilbudet til gravide og småbarnsforeldre», ble det vedtatt fem punkter for videreutvikling av tilbudet til gravide og småbarnsforeldre. Tiltak Fra sak 24/12 (RMN HF) er følgende punkter fortsatt viktig å fortsette med for å sørge for en bred kompetanse om gravide og småbarnsforeldre med ruslidelser: o Veiledning og bistand med kompetanse til helsestasjoner, fastleger og andre kommunale tiltak o Tettere samarbeid med svangerskapspoliklinikker og fødeavdelinger i HMNs sykehus o Poliklinisk behandling og dagbehandling både i egen regi og sammen med samarbeidspartnere Den regionale spesialfunksjonen må styrke sin kompetansefunksjon. Den må kunne bistå de andre enhetene i regionen ved behov for konsultasjon eller opplæring. I tillegg må den regionale spesialfunksjonen være tilknyttet nasjonale kompetansenettverk. Alle enheter med ansvar for TSB må kunne tilby poliklinisk behandling til denne pasientgruppen. Det er viktig å kunne tilby oppfølging over tid til de mødrene og familiene som har vært i behandling. Helse Midt-Norge RHF må sørge for at prosjektbaserte initiativ knyttet til denne pasientgruppen integreres i ordinær drift i alle HF-ene. Spesialisthelsetjenesten må kunne bistå primærhelsetjenesten med kompetanse. Gevinster ved gjennomføring av tiltak Gjennom økt kompetanse i klinikkene øker muligheten for å kunne nå flere av de som i dag ikke får et behandlingstilbud. Man har dermed både muligheten til å oppdage flere tilfeller, samt gi de som trenger det et bedre og mer tilpasset behandlingstilbud. Regional plan for TSB ( ) Side 23 av 45

113 Økt kompetanseutveksling mot primærhelsetjenesten vil bidra til å kunne oppdage rusproblemer hos gravide tidligere og oftere. Når flere tilfeller oppdages er det viktig at spesialisthelsetjenesten er rustet til å ta imot alle som trenger hjelp fra dem Tiltak 3: Legge til rette for å hindre uønsket graviditet hos pasienter med rusmiddelproblemer Utfordringsbildet Jenter og kvinner med rusproblemer er i en risikogruppe for å bli ufrivillig gravide. Rus hos mor er svært skadelig for fostre og en uønsket graviditet kan komplisere den psykiske helsen til pasienter med ruslidelser. Helse Nord-Trøndelag HF har god erfaring med å tilby kvinnelige pasienter med rusmiddelproblemer informasjon om og legetime for prevensjon ved oppstart av behandlingen. Tiltak I Helse Midt-Norge skal pasienter i fertil alder som ønsker det, få informasjon og tilgang til prevensjon når de kommer i behandling. Dette gjelder både for kvinnelige og mannlige pasienter. Gevinster ved gjennomføring av tiltak Ved å tilby informasjon om og time til prevensjon, bidrar man til at pasienter i behandling unngår uønsket graviditet, i tillegg til at man forebygger kjønnssykdommer. Dette er også med på å bidra til bedre familieplanlegging og hindre uintendert ruseksponering av fostre. Regional plan for TSB ( ) Side 24 av 45

114 6.3 Barn som pårørende «Barna er de uskyldige ofrene.» Tiltak 1: Implementere de fem nasjonale prosedyrene for barn som pårørende Utfordringsbildet Som beskrevet i kapittel 2, lever mange barn i dag med omsorgspersoner som er rusavhengige. Disse barna har økt risiko for selv å bli rusavhengige i tillegg til at de ofte lever i en utfordrende hverdag som ikke er egnet for barn. Lovverket sier at helsetjenesten skal ta vare på barn som pårørende. For å sikre at dette lovverket blir fulgt, har Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende, «Barns Beste», utarbeidet fem nasjonale prosedyrer for barn som pårørende 8, én overordnet og fire underprosedyrer: Overordnet prosedyre: o Organisering av arbeidet Underprosedyrer: o Kartlegging o Tiltak internt o Samhandling o Bekymringsmeldinger Disse er laget for å ta vare på barns behov når de er pårørende, sørge for at barn som pårørende skal få forståelig og tilstrekkelig informasjon, og nødvendig oppfølging, samt gi helhetlige og koordinerte tjenester til familier med mindreårige barn. Tiltak Alle enheter med ansvar for TSB i Helse Midt-Norge må implementere de fem nasjonale prosedyrene for barn som pårørende som er utformet av «Barns beste». Gevinster ved gjennomføring av tiltak Implementering av de nasjonale prosedyrene for barn som pårørende er en kvalitetssikring av de lovmessige krav og formål. På denne måten sikres det at barns rettigheter blir ivaretatt, og at barn som pårørende får nødvendig oppfølging Tiltak 2: Følge opp barn født av mødre som misbrukte rusmidler i svangerskapet til skolealder Utfordringsbildet Helsedirektoratet har uttrykt en intensjon om å etablere en retningslinje for gravide som misbruker rusmidler (alle rus- og legemidler). Retningslinjen skal utformes ut fra modell etter Nasjonal retningslinje for gravide i LAR som ble utgitt i Det vil sannsynligvis gå flere år før en slik utvidet retningslinje kommer på plass. 8 Helsebiblioteket, 2015: Prosedyrer for barn som pårørende Regional plan for TSB ( ) Side 25 av 45

115 Modellkommuneforsøket (prosjekt av Bufdir og Bufetat) ble gjennomført i perioden og evaluert i Modellkommunene har hatt som oppdrag å utvikle gode modeller for tidlig intervensjon og helhetlig, systematisk oppfølging av barn av psykisk syke og/eller barn med foreldre som misbruker rusmidler fra graviditet til skolealder. I evalueringen av dette prosjektet pekes det på gode resultater knyttet til oppfølging av barn til skolealder. Som en del av tilbudet ved Avdeling for gravide og småbarnsfamilier (AGS) ved Lade BehandlingsSenter, følges barn av rusavhengige gravide og småbarnsforeldre opp til minimum to år etter endt behandling. Familieambulatoriet i Levanger og LAR ved St. Olavs Hospital har også god kompetanse og erfaring med oppfølging av barn som pårørende under og etter behandling. Tiltak I Helse Midt-Norge skal barn eksponert for risikofylt rusmiddelbruk i svangerskapet ha et tilbud om oppfølging opp til skolealder. Denne oppfølgingen må skje i samarbeid med kommunene og det må sørges for god overlapp mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Allerede eksisterende spesialkompetanse i regionen på området (ved Lade AGS, Familieambulatoriet i Levanger og LAR ved St. Olavs Hospital) må dele sin kompetanse med de andre klinikkene og videre mot kommunene. I pasientens individuelle plan må det legges inn plan for oppfølging av barn som pårørende (fra ulike instanser) etter behandlingen. Gevinster ved gjennomføring av tiltak Oppfølging av disse barna frem til skolealder er med på å bidra til tidlig identifikasjon av utviklingsforstyrrelser hos barn med identifisert risiko og tidlig iverksettelse av adekvat hjelp til både foreldre og barn Tiltak 3: Inkludere barn som pårørende i standardiserte pasientforløp Utfordringsbildet Barn som pårørende blir ikke i tilstrekkelig grad ivaretatt av spesialisthelsetjenesten i dag. Derfor er det en uttalt føring fra Helse- og omsorgsdepartementet at barn som pårørende skal inkluderes i standardiserte pasientforløp som utformes og implementeres. Tiltak Helse Midt-Norge RHF og HF-ene må inkludere barn som pårørende i standardiserte pasientforløp som utformes og implementeres. I pasientforløpene må det sørges for gode rutiner for obligatoriske pårørendesamtaler med barn. For å følge utviklingen til den faktiske ivaretakelsen av barn som pårørende, skal det gjennomføres regionale kartlegginger av Helse Midt-Norge RHF. Gevinster ved gjennomføring av tiltak Å inkludere barn som pårørende i pasientforløpene er med på sikre at barna blir tatt vare på og at man oppdager barnas behov for oppfølging. Ved å følge opp klinikkenes ivaretakelse av barns rettigheter og behov, kan det settes i gang forbedringstiltak ved behov. Regional plan for TSB ( ) Side 26 av 45

116 6.3.4 Tiltak 4: Etablere foreldregrupper/foreldrekurs for foresatte med rusmiddelproblemer Utfordringsbildet Som nevnt i kapittel 2.3 har barn av foreldre med ruslidelser fordoblet risiko for å utvikle psykiske vansker og mer enn fordoblet risiko for å utvikle egne alkoholproblemer senere i livet. Det er derfor viktig at det blant annet blir satt i gang prosesser som setter barn og foreldre bedre i stand til å mestre hverdagen. Det eksisterer noen få foreldrerettede gruppetilbud for pasienter i behandling ved noen av klinikkene i Helse Midt-Norge i dag. Tiltak HF-ene må sørge for å etablere foreldregrupper/foreldrekurs i sitt område for foresatte som har eller har hatt rusmiddelproblemer. Disse foreldregruppene/foreldrekursene må arrangeres jevnlig. HF-ene kan gjerne samarbeide med kommunene om å etablere og arrangere dette. Gruppene/kursene som arrangeres bør være tilgjengelig på tvers av HF-ene. Gevinster ved gjennomføring av tiltak Foreldregrupper og foreldrekurs bidrar til å styrke foreldrenes evne til å ta vare på barna sine. Dette kan igjen bidra til å reduserer risikoen for psykiske lidelser og egne alkoholproblemer hos barn som pårørende. Å være i stand til å ta vare på barnet sitt, bidrar til å forbedre den psykiske helsen hos foreldrene. Regional plan for TSB ( ) Side 27 av 45

117 6.4 Ungdom og unge voksne «Det er de unge som er fremtiden.» Tiltak 1: Utvikle behandlingstilbud til de yngste ruspasientene (under 18 år) som et samarbeid mellom BUP og TSB Utfordringsbildet Det er en utfordring å nå de yngste rusmiddelavhengige, og dette er en pasientgruppe som trenger en egen metodisk tilnærming for rekruttering og fullføring av behandling. Pasientene befinner seg ofte i gråsonen mellom barnevern, BUP og TSB. Barn og unge i barnevernsinstitusjon har stor overhyppighet av psykiske lidelser og rusmiddelmisbruk. Mange i denne gruppen er sårbare og har ingen sterk tilknytning i rusmiljøene. Rusmiddelavhengighet kan være en del av en problematikk når den unge er henvist til BUP, men hvor omfang ikke avdekkes under utredning. BUP har behov for å styrke sin kompetanse på rusmiddelavhengighet, og TSB har behov for å styrke sin kompetanse innen barne- og ungdomspsykiatri. I april 2015 ble det signert en rammeavtale mellom Barne-, ungdoms- og familieetaten region Midt-Norge (Bufetat) og Helse Midt-Norge RHF. Rammeavtalen beskriver samarbeid mellom partene knyttet til tiltak ovenfor barn og ungdom, fagutvikling og opplæring og utdanning. 9 Tiltak HF-ene må i et samarbeid mellom BUP og TSB utvikle et behandlingstilbud i form av et eget pasientforløp til de yngste ruspasientene (under 18 år). Pasientforløpet må tydeliggjøre ansvarsfordeling mellom BUP og TSB og inneholde følgende elementer: o BUP skal kontaktes for å ha samtale med den unge og sine foresatte ved første tilfelle av akutt avgiftning ved somatisk avdeling. Ved flere episoder må BUP koble inn egen spisskompetanse på rus eller kontakte TSB i eget HF for samarbeid for å bestemme behovet for eventuelle videre tiltak. o TSB skal kunne tilby behandling over tid på barnevernsinstitusjonene og i BUPklinikkene (døgn, dag og poliklinikk). Tilbudet til denne pasientgruppen bør være differensiert med tanke på tid og innhold. Både BUP og TSB må opparbeide seg mer kompetanse på hverandres områder. BUP og TSB i hvert HF bør ha en egen samarbeidskontakt som kontaktes ved behov for samtidig behandling fra BUP og TSB til denne pasientgruppa. BUP og TSB skal ha avtaler og jevnlig kontakt med barneverntjenesten for å kunne tilby undervisning til personell og de unge i institusjonen, samt eventuelt utredning og behandling. Det må samarbeides med barneverninstitusjoner og barnevernstjenesten om bruk av kartleggingsredskap og oppfølging av unge som viser seg å være i risiko. Til dette skal rammeavtalen mellom Bufetat region Midt-Norge og HMN RHF være et utgangspunkt. Gevinster ved gjennomføring av tiltak De yngste ruspasientene (under 18 år) trenger kompetansen som BUP og TSB til sammen sitter på. I tillegg vil videre samarbeid med barnevernstjenesten og skoler bidra til at barna blir tatt 9 Rammeavtale mellom Barne-, ungdoms- og familieetaten region Midt-Norge (Bufetat) og Helse Midt-Norge RHF (2015), Regional plan for TSB ( ) Side 28 av 45

118 vare på der de er og at deres problemer oppdages, behandles og følges opp på en best mulig måte. Dette vil gi de yngste et mer helhetlig behandlingstilbud. Samtidig kan et rusbehandlingstilbud utenfor ordinær døgnbehandling i TSB bidra til å hindre de yngste fra å rekrutteres inn i tyngre rusmiljøer Tiltak 2: Øke ambulant virksomhet og tilpasse polikliniske tjenester med familietilnærming Utfordringsbildet Ungdom og unge voksne har behov for fleksible og tilpassede behandlingstilbud. Denne pasientgruppen har gjerne sosialt nettverk og skole på hjemstedet. Det er vanskeligere å komme tilbake til en normal hverdag uten rus hvis man tas ut av miljøet man er i for å gjennomføre behandling. Tiltak HF-ene må utvikle mer ambulante og tilpassede polikliniske tjenester for denne pasientgruppen. Familieperspektivet må styrkes i denne behandlingen. Denne pasientgruppen må få den tiden og fleksibiliteten de har behov for gjennom en sammenhengende behandlingskjede i døgn- og poliklinisk behandling/ambulerende tjenester. Gevinster ved gjennomføring av tiltak Ved mer ambulant og familietilnærmet behandling til ungdom, kan man nå flere unge og nå dem tidligere med tilpasset hjelp før funksjonsnivået reduseres. Regional plan for TSB ( ) Side 29 av 45

119 6.5 Overgang mellom omsorgsnivåene (dag, døgn og poliklinikk innenfor TSB) «For pasienten er vi et felles tjenestetilbud.» Tiltak 1: Utvikle fleksible tilbud til pasienter som trenger langvarige og koordinerte tjenester Utfordringsbildet Mange pasienter har behov for mer langvarige og koordinerte tjenester fra spesialisthelsetjenesten. Dette er pasienter som ville fått bedre behandlingsutbytte gjennom for eksempel flere og kortere døgnopphold, med tett oppfølging i mellomperiodene, fremfor lengre og sammenhengende døgnopphold. For disse pasientene er det behov for en kombinasjon av ulike behandlingsmåter for at de skal få best mulig utbytte av behandlingen. Dagens måltall og krav legger ikke alltid til rette for fleksibilitet i døgnoppholdet til pasienten. Tiltak Helse Midt-Norge RHF / HF-ene må utvikle et fleksibelt behandlingstilbud (gjerne gjennom utvikling av pasientforløp) til pasienter som trenger langvarige og koordinerte tjenester. Det må legges til rette for at alle døgntilbudene har et tilstrekkelig antall fleksible døgnplasser som er tilpasset behandlingstilbudet til denne pasientgruppen. Underveis i periodene hvor pasientene ikke er lagt inn må det kunne tilbys poliklinisk behandling. Det bør utvikles modeller for beregning av samlet kapasitetsbehov uavhengig av type behandling (ambulant, poliklinisk, dag- og døgnbehandling). Samlet kapasitetsbehov bør være et uttrykk for hvor mye kapasitet som trengs for å tilfredsstille totalbehovet for TSB-helsetjenester i befolkningen. Klinikkene med TSB-ansvar bør ha mulighet til å disponere kapasiteten fleksibelt utfra pasientenes behov. Finansieringen av helsetjenestene bør legge til rette for dette. Gevinster ved gjennomføring av tiltak Gjennom et mer fleksibelt behandlingstilbud i TSB får de pasientene som trenger det et bedre tilpasset behandlingstilbud. Større fleksibilitet vil bidra til at flere pasienter kan tilbys behandling, da ressursene (behandlere og plasser) kan utnyttes bedre Tiltak 2: Utvikle og implementere pasientforløp innenfor TSB Utfordringsbildet Prosjektgruppen erfarer at det i dag finnes glippsoner mellom dag-, døgn- og poliklinikktilbudene innad i TSB. På den andre siden er det en utfordring at man ikke utnytter mulighetene i samspillet mellom tilbudene i de ulike situasjonene, fordi «alle skal gjøre alt selv». I Helse Midt-Norge er det allerede utviklet flere standardiserte pasientforløp for behandling innenfor TSB. Regional plan for TSB ( ) Side 30 av 45

120 Tiltak Helse Midt-Norge RHF og HF-ene må fortsette utvikling av forberedte behandlingsforløp innenfor TSB og sørge for at disse blir implementert ved alle klinikkene som er en del av spesialisthelsetjenesten for TSB i Helse Midt-Norge. Det må utvikles felles regionale pasientforløp på områder der dette er hensiktsmessig. Pasientforløpene skal bidra til en koordinert tverrfaglig prosess for en definert pasientgruppe, som kan omfatte utredning, behandling, oppfølging og omsorg. Diagnostikk, behandling og oppfølging skal være kunnskapsbasert og skal videre føre til kunnskapsbasert praksis. Pasientforløpene må sørge for at mulighetene i kombinasjonen av dag-, døgn- og poliklinikk-tilbudene utnyttes til det beste for pasienten. Behandlingsforløpene må implementeres i psykisk helsevern, somatikk og primærhelsetjenesten der det er relevant. Gevinster ved gjennomføring av tiltak Implementering av standardiserte pasientforløp i TSB sikrer overgangene mellom dag-, døgnog poliklinisk behandling. Pasientforløpene skal beskrive den daglige pasientbehandlingen, og skal blant annet sikre kunnskapsbasert og likeverdig behandling. I tillegg sikres det at pasientene får nødvendig hjelp fra de ulike spesialisthelsetjenestene til rett tid, samt at behandlingen blir forutsigbar for behandlere, pasienter og pårørende. Regional plan for TSB ( ) Side 31 av 45

121 6.6 Samhandling mellom TSB og somatikk «Sammensatte lidelser fordrer sammensatte tjenester.» Tiltak 1: Etablere konsultasjonstjeneste ved alle sykehus Utfordringsbildet Somatiske og psykiatriske pasienter har i mange tilfeller en rus- eller avhengighetslidelse i tillegg, og mange ruslidelser oppdages gjennom somatiske sykdommer og skader. For å oppdage rusproblemer, samt vurdere hva som skal gjøres videre med rus- eller avhengighetsproblemet til pasienten, er det behov for at en person med TSB-kompetanse kan bistå med vurdering. Konsultasjonstjeneste fra TSB til somatikk og psykisk helsevern finnes på noen av sykehusene i regionen i dag. Konsultasjonstjenesten går ut på at TSB kontaktes av somatikk/psykisk helsevern og bistår med vurdering/tilsyn av pasient. Tiltak Helse Midt-Norge må sørge for at det etableres konsultasjonstjeneste fra TSB knyttet til alle sykehus i regionen. Tjenesten skal tilby tverrfaglig tilsyn/vurdering på somatiske og psykiatriske avdelinger samme dag eller dagen etter at behovet er etterspurt. TSB kontaktes gjennom oppgitte telefonnumre i hvert HF og vurderer hvem fra TSB som skal utføre konsultasjon ut fra behov. For at somatiske og psykiatriske avdelinger skal vite om dette tilbudet fra TSB, er det viktig å markedsføre dette gjennom for eksempel avdelingsbesøk og brosjyrer. Gevinster ved gjennomføring av tiltak Tilsyn/vurdering av helsepersonell med TSB-kompetanse på somatisk eller psykiatrisk avdeling sikrer at pasienten får den behandlingen og det behandlingstilbudet han eller hun har behov for. Ved en slik konsultasjonstjeneste kan flere ruslidelser blir avdekket og behandlet. Regional plan for TSB ( ) Side 32 av 45

122 6.7 Samhandling med kommunene (primærhelsetjenesten) «Det er i kommunene vi skal leve våre liv.» Tiltak 1: Utvikle ambulant tjenestetilbud i samarbeid med kommunene Utfordringsbildet For å sørge for bedre overganger mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, er det behov for flere tverrfaglige og sammensatte ambulante tjenester. Ulike deler av spesialisthelsetjenesten (TSB, psykisk helsevern og ev. somatikk) og kommunen må samarbeide om disse ambulante tjenestene. Dette gjelder spesielt for pasienter med samtidig rus- og psykisk lidelse, og som derfor har behov for flere tjenester samtidig. Tiltak HF-ene må videreutvikle ambulante tjenestetilbud i samarbeid med kommunene for TSBpasienter med sammensatte lidelser som trenger tilbud fra flere tjenester samtidig. Dette kan for eksempel skje gjennom opprettelse av egne ambulante team sammensatt av ressurser fra både spesialist- og primærhelsetjenesten. Gevinster ved gjennomføring av tiltak Ambulante tverrfaglige tjenester som tilbys i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen, vil bidra til gode overganger i behandlingen til pasientene. Gjennom slik behandling vil pasienten sikres det mest hensiktsmessige tilbudet til enhver tid. Samarbeid om tjenester kan også bidra til ubyråkratiske avgjørelser i overgangene mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Regional plan for TSB ( ) Side 33 av 45

123 6.8 Regionale tilbud og samhandling om TSB mellom helseforetakene «Sammen for spisset kompetanse.» Tiltak 1: Videreføre og utvikle dagens regionale spesialfunksjoner Utfordringsbildet I Helse Midt-Norge er alle døgnplassene regionale. En del av døgnplassene er knyttet til regionale spesialfunksjoner. Spesialfunksjonene er innenfor unge voksne, personer med omfattende behandlings- og rehabiliteringsbehov, tvang etter HOTL og gravide og småbarnsforeldre. Under er tabell fra fase1-rapporten som viser døgnavdelingene med regionale spesialfunksjoner i Helse Midt-Norge. Tabell 1: Døgnavdelinger med regionale spesialfunksjoner, Helse Midt-Norge; Kilde: SAR, Helse Midt-Norge RHF Klinikk/institusjon Avdeling Spesialfunksjonsområde Antall døgnplasser St. Olavs Hospital Klinikk for rus og avhengigshetsmedisin Ungdomsavdelingen Utredning/behandling 17 Helse Møre og Romsdal HF Klinikk for rus og Molde behandlingssenter Omfattende og spesialisert 18 avhengigheitsbehandling behandling Klinikk for rus og Ålesund behandlingssenter Skjerming Inntil 3 avhengigheitsbehandling Private i Helse Midt-Norge Lade BehandlingsSenter Skjermingsavdelingen Skjerming 7 Lade BehandlingsSenter Avdeling for gravide og Gravide og småbarnsfamilier 6 småbarnsfamilier Tyrilistiftelsen Høvringen Omfattende og spesialisert 35 behandling NKS Kvamsgrindkollektivet AS Kvamsgrind Omfattende og spesialisert behandling 22 Det er behov for at disse områdene har regionale spesialfunksjoner, fordi antallet pasienter innenfor hvert område er for lavt til at hvert HF kan tilby like gode tilbud hver for seg. Tiltak De regionale spesialfunksjonene innenfor TSB må videreføres. De regionale spesialfunksjonene bør kunne drive mer ambulant virksomhet, enten hjemme hos pasientene eller på de andre TSB-klinikkene. Gevinster ved gjennomføring av tiltak Videreføring av dagens regionale spesialfunksjoner sikrer høy kompetanse hos de ansatte og høy kvalitet på behandlingen innenfor unge voksne, personer med omfattende behandlingsog rehabiliteringsbehov, tvang etter HOTL og gravide og småbarnsforeldre. Ved å kunne drive mer ambulant virksomhet, kan kompetansen hos disse spesialfunksjonene komme flere pasienter til gode. Regional plan for TSB ( ) Side 34 av 45

124 6.8.2 Tiltak 2: Videreføre og styrke samarbeidsorganene Utfordringsbildet Helse Midt-Norge skal sikre et likeverdig helsetilbud til alle innbyggerne i regionen. I regionen finnes det i dag ulike samarbeidsorgan som bidrar til dette. Regionalt ledernettverk TSB, som består av ledere fra rusklinikkene i regionen, de private avtalepartnerne, KoRus-Midt og ROP/PUT-teamene og Helse Midt-Norge RHF, har som mandat å sikre fagutvikling og god samhandling i regionen. Det arrangeres omtrent seks møter i året. Seksjon for regional analyse og pasientkoordinering (SAP) ved St. Olavs Hospital er etablert for blant annet å styre pasientstrøm etter vurdert henvisning ved komplekse og krevende tilfeller, drive ressurskoordinering i vanskelige pasientsaker og utføre regionale analyser av aktivitetsdata TSB. Tiltak Dagens etablerte samarbeidsorganer må videreføres og styrkes. Det bør arrangeres årlige leder- og fagkonferanser i tillegg til møtene som regionalt ledernettverk har i dag. Det er også behov for å tydeliggjøre og utvikle organiseringen av LMS-tilbudet knyttet til rus i alle deler av regionen. LMS-arbeid på rus er noe som det bør samarbeides om på tvers av HF-ene i Helse Midt-Norge. Gevinster ved gjennomføring av tiltak Videreføring og styrking av de regionale samarbeidsorganene bidrar at kompetanse og erfaringer deles på tvers av HF-ene og til alle ansatte ved klinikkene Tiltak 3: Sikre lokalsykehustilbud i alle HF Utfordringsbildet Som belyst i fase1-rapporten, varierer tjenestetilbudet og kapasiteten mellom HF-ene i Helse Midt-Norge. Som nevnt over er alle døgnplassene innenfor TSB i Helse Midt-Norge regionale inklusive de lokale behandlingstilbudene som også kan tilbys til pasienter fra andre HF. Dette er fordi man med dette vil utnytte og utjevne forskjellene i døgnkapasitet mellom HF-ene. Til nå har TSB vært særfinansiert. Helse Midt-Norge skal i planperioden innføre Magnussenmodellen (behovsbasert finansieringsmodell) til å fordele inntektsrammene for TSB til hvert HF, noe som gir noen utfordringer knyttet til finansiering av døgnplassene. Tiltak Hvert HF må hver for seg ha et tjenestetilbud innenfor TSB som minimum tilsvarer krav for lokalsykehusfunksjon (lokalbaserte allmenntilbud innenfor polikliniske tjenester herunder dagbehandling og ambulante tjenester, rusakutt, avrusning, utredning og korttids klinikkbehandling). Finansieringsmodell må støtte opp under lokalsykehusfunksjonene. Finansieringsmodell må legge til rette for å kunne fortsette med regionale døgnplasser. Regional plan for TSB ( ) Side 35 av 45

125 Gevinster ved gjennomføring av tiltak Helse Midt-Norge sikrer likeverdig tilbud til alle innbyggerne på en bedre måte ved at alle HF hver for seg ivaretar lokalsykehusfunksjoner innenfor TSB. Bevaring av døgnplassene som regionale vil gi et samlet bedre tilbud til befolkningen i hele regionen. Regional plan for TSB ( ) Side 36 av 45

126 7 Felles tiltak for TSB og psykisk helsevern «Det er ikke mine eller dine pasienter. Det er våre pasienter.» 7.1 Introduksjon Dette kapittelet er felles for fase2-rapportene (regional plan) til TSB og psykisk helsevern (PH). Under arbeidet med regional plan for TSB og PH ble det opprettet en egen arbeidsgruppe som skulle diskutere forslag til tiltak på temaet samhandling mellom TSB og PH. Denne arbeidsgruppen besto av representanter fra begge prosjektgruppene og alle HF. Tiltakene som er tatt med i dette kapittelet er utformet på bakgrunn av denne arbeidsgruppens arbeid, samt etterfølgende diskusjoner i felles prosjektgruppemøte for begge prosjektgruppene. I tillegg er samhandling mellom TSB og psykisk helsevern et tema som begge prosjektgruppene har diskutert gjennom hele prosjektperioden. Innspill fra disse diskusjonene er også tatt med i beskrivelsene av tiltakene. Tiltakene er ikke skrevet i prioritert rekkefølge. I tillegg til tiltakene som er beskrevet i dette kapittelet, finnes det tiltak i både PH- og TSBrapporten som bidrar til styrking av samhandlingen mellom de to fagfeltene. For eksempel kan det nevnes at det er beskrevet tiltak om utforming og implementering av pasientforløp (blant annet rusakutt) som involverer blant annet både TSB og PH. For samhandlingen mellom psykisk helsevern og TSB finnes det ulike retningslinjer og veiledere. Den mest sentrale er «Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-lidelser)». Videre er følgende veiledende dokumenter for denne pasientgruppen under utarbeidelse: «Veileder om tvangstiltak ovenfor personer med rusmiddelproblemer etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10». Utarbeidet av Helsedirektoratet. Under ferdigstillelse etter høring (per november 2015). «Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i institusjon for behandling, omsorg og rehabilitering av personer med rusmiddelproblemer». Omtalt som «Gjennomføringsforskriften». Utarbeidet av Helse- og omsorgsdepartementet. Under ferdigstillelse etter høring (per november 2015). «Forslag til endringar i psykisk helsevernloven kontroll for å hindre innføring av legemiddel, rusmiddel, skadelege stoff, farlege gjenstandar og rømmingshjelpemiddel.» Utarbeidet av Helse- og omsorgsdepartementet. Høring fram til Opptil halvparten av pasienten i psykisk helsevern har også er rusproblem, og tilsvarende andel ruspasienter som har en psykisk lidelse er enda høyere. Et godt samarbeid mellom disse to fagfeltene er derfor helt nødvendig for å kunne gi pasientene riktig behandling. Regional plan for TSB ( ) Side 37 av 45

127 7.2 Beskrivelse av tiltak Tiltak 1: Etablere et strukturert samarbeid forankret i ledelsen Utfordringsbildet Etter prosjektgruppenes erfaring er samarbeidet mellom TSB og psykisk helsevern i regionen godt, men enkeltsaker skaper vansker som det benyttes mye ressurser på å løse. Samarbeidet avhenger i noen tilfeller av enkeltpersoners kontakt seg imellom. Dagens refusjonssystem fungerer ikke som insentiv for samhandling mellom fagfeltene. Tiltak HF-ene i Helse Midt-Norge må sørge for at det etableres et forankret og strukturert samarbeid mellom TSB og psykisk helsevern (BUP og VOP). Samarbeid er et lederansvar, men samarbeidet må operasjonaliseres på behandlernivå ikke bare eksistere i form av formelle samarbeidsavtaler. Ledelsen ved klinikkene må beskrive hva som er et faglig fellesansvar. Det må også tydeliggjøres hvilken plikt behandlerne har i å delta aktivt i samhandling, ansikt til ansikt, på tvers av fagfeltene. De ansatte ved klinikkene må uttrykke hvordan de vil at et slikt samarbeid skal struktureres, for eksempel i form av faste jevnlige samarbeidsmøter. Ledelsen ved klinikkene må sørge for at organiseringen av arbeidet og styringen av ressursbruken utformes på en måte som muliggjør og understøtter aktiv samhandling. Gevinster ved gjennomføring av tiltak Strukturerte og forankrede samarbeidsarenaer bidrar til at fagfeltene møtes jevnlig og kan etablere gode relasjoner. Etablerte samarbeidsarenaer vil bidra til å senke terskelen for å rådføre seg med behandlere fra de andre fagfeltene. Det er til det beste for pasientene at TSB og PH har et godt samarbeid, slik at de sammen kan tilby det beste for pasientene Tiltak 2: Utrede behovet for egne regionale døgnplasser til ROP-pasienter med særskilte atferdsvansker Utfordringsbildet Det er rundt 50 innleggelser i Helse Midt-Norge etter 10.2 og 10.3 i HOTL pr. år. Det var behov for kortere eller lengre ivaretakelse for under 10 % av disse i psykisk helsevern under dette lovverket i 2014, og halvparten av disse innleggelsene handlet om bistand til atferdsvanskelige. TSB ivaretar i løpet av året mange ROP-pasienter med atferdskrevende problematikk, både innlagt etter tvangsparagraf og frivillig. Flere av disse ville også ha hatt behandlingsmessig nytte av et forsterket døgntilbud over kortere eller lengre tid i behandlingsforløpet. Med ROP-pasienter menes her pasienter med alvorlig psykisk lidelse og alvorlig ruslidelse. I notat til fagdirektøren kom en regional arbeidsgruppe, bestående av representanter fra alle HF (PH og TSB), det daværende rusforetaket med aktuell driftsavtaleenhet og Helse Midt-Norge, med anbefaling om å utrede tiltak for pasienter med atferdsvansker: Regional plan for TSB ( ) Side 38 av 45

128 «Arbeidsgruppa vurderer at det mangler et faglig godt tilpasset tilbud i regionen for særskilt atferdskrevende pasienter innlagt etter 10.2 og Dette gjelder pasienter som har behov for rammer over tid som «ligger mellom» sikkerhetspost og de mest tilrettelagte poster for tvang innen psykisk helsevern og TSB for øvrig. Antallet pasienter tilsier at en regional organisering er mest aktuell ved en evt. etablering av slike plasser. Det anbefales en videre utredning for evt. slike regionale plasser.» Denne arbeidsgruppas arbeid hadde forankring i regionalt lederforum rus-psykiatri. Tiltak Helse Midt-Norge må iverksette den regionale arbeidsgruppens anbefaling fra 2013 om utredning av regionale plasser for ROP-pasienter med særskilt vanskelig atferd. I utredningen bør det vurderes flere aktuelle tiltak: o Opprettelse av et eget nytt tilbud o Videreutvikling og styrking av eksisterende tilbud o Organisering av tverrfaglige kompetanseteam som bistår i aktuelle saker Gevinster ved gjennomføring av tiltak Gjennom en utredning av behovet for egne regionale døgnplasser til ROP-pasienter med særskilte atferdsvansker, skaffer Helse Midt-Norge seg et beslutningsgrunnlag på om det er hensiktsmessig å opprette et slikt tilbud, samt hvilken form et slikt tilbud skal ha. Et eget tilbud for denne pasientgruppen vil kunne gi mer stabile omstendigheter for denne typen pasienter i de mest intense periodene. Atferden til denne typen pasienter kan også prege miljøet på enhetene på en måte som reduserer behandlingsutbyttet for medpasienter uten tilsvarende atferdsvansker Tiltak 3: Etablere praksis for kommunikasjon og konsultasjon fremfor henvisninger mellom fagfeltene Utfordringsbildet Prosjektgruppene erfarer at henvisninger brukes i for stor grad fremfor konsultasjoner mellom psykisk helsevern og TSB. ROP-retningslinjen legger opp til at TSB må styrke sin kompetanse innen psykisk helsevern, slik at de i større grad kan ivareta pasientenes helhetlige behov. Tilsvarende er det en føring i retningslinjen om at psykisk helsevern må styrke sin kompetanse på rusproblematikk, slik at de i større grad kan vurderer og håndtere rus. Spesielt er det av prosjektgruppene erfart at det er varierende kompetanse blant TSB-ansatte på å vurdere og håndtere suicidalitet. Tilsvarende er det erfaringer om at PH-ansatte har varierende kompetanse på å oppdage rus. Det er behov for et minimumskompetansenivå på disse feltene hos alle ansatte. Tiltak Det må etableres som en del av praksisen at man først konsulterer det andre fagområdet og får råd, før man eventuelt blir enige om en henvisning videre til et annet behandlingstilbud. Regional plan for TSB ( ) Side 39 av 45

129 Samarbeidet må fortsette etter at det er henvist videre, slik at man kan utføre integrert og samtidig behandling så lenge det er nødvendig. Det er viktig at å sikre samarbeidet selv om behandlingen skjer på to ulike enheter over en begrenset tidsperiode. Alle ansatte i TSB må ha kompetanse på suicidalitet. Av og til vil det være akutte situasjoner i TSB der rammene i psykisk helsevern er nødvendig for å beskytte/ skjerme pasienten, men dette er unntaket. I slike tilfeller skal psykisk helsevern bistå TSB til den akutte situasjonen er avverget. Alle ansatte i psykisk helsevern må ha kompetanse på å oppdage og behandle rusproblemer hos pasientene. Gevinster ved gjennomføring av tiltak Det er en fordel for pasienten å få mest mulig av behandlingen på samme sted, og at problemer som oppstår i størst mulig grad kan håndteres der man er. Pasientene vil med innføring av dette tiltaket få en mer helhetlig og sammenhengende behandling. Bistand fra PH til TSB i spesielt akutte situasjoner kan bidra til å hjelpe pasienten, da rammene ved en PHenhet kan roe pasienten på en annen måte enn en TSB-enhet kan Tiltak 4: Bestemme og implementere felles prosedyre for pasienter som innlegges etter Helse- og omsorgstjenestelovens 10-2 og 10-3 i utpekte enheter i psykisk helsevern Utfordringsbildet Innleggelser etter HOTL 10-2 og 10-3 ivaretas i hovedsak av institusjoner innen TSB utpekt av de regionale helseforetakene. Lovverket er tilrettelagt slik at også psykisk helsevern kan ivareta innleggelser etter HOTL 10-2 og 10-3, dersom pasientens behov tilsier det, jf. Lov om psykisk helsevern 1-1a. Helse Midt-Norge har pekt ut enheter i psykisk helsevern som skal ivareta innleggelser etter HOTL. Pasienter i regionen innlagt etter Helse- og omsorgstjenestelovens (HOTL) 10-2 og 10-3, med samtidige psykiske vansker, må sikres et pasientforløp som ivaretar pasientens sammensatte behov gjennom tilbakeholdelsesfasen. Det er behov for å etablere og implementere en felles regional prosedyre for å ivareta denne gruppen tvangspasienter. I oktober 2015 ble det sendt ut et forslag på høring til alle HF-ene om en slik regional prosedyre. Denne er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av kontaktpersoner fra Helse Midt-Norge RHF og alle HF-ene. Tiltak Helse Midt-Norge må bestemme og HF-ene må implementere en felles regional og forankret prosedyre for pasienter som innlegges etter Helse- og omsorgstjenestelovens 10-2 og 10-3 i utpekte enheter i psykisk helsevern. Den regionale prosedyren må følges opp gjennom en årlig evaluering i den etablerte arbeidsgruppen, som har utarbeidet forslag til prosedyre. Gevinster ved gjennomføring av tiltak En felles og forankret prosedyre vil bidra til at TSB og psykisk helsevern samarbeider tett seg imellom og at de løser sine oppgaver i nær dialog med kommunene, som er ansvarlig for Regional plan for TSB ( ) Side 40 av 45

130 vedtaket, i forbindelse med denne typen tvangspasienter. Dette vil sikre et helhetlig og forutsigbart pasientforløp som ivaretar pasientens behov i ulike faser av tilbakeholdet Tiltak 5: Tydeliggjøre og avklare behov for ny rettighetsvurdering ved overgang mellom TSB og psykisk helsevern Utfordringsbildet En pasient i et utrednings- eller behandlingsforløp innenfor spesialisthelsetjenesten skal som hovedregel (etter retningslinjer fra Helsedirektoratet) ikke rettighetsvurderes ved videre henvisning. Dette gjelder både ved henvisning til annen avdeling i samme helseforetak, eller henvisning til annet helseforetak. Ny rettighetsvurdering skal kun gjøres ved ny sykdomstilstand. Etter prosjektgruppenes erfaring er det i enkelte tilfeller knyttet noe usikkerhet til om pasienten har ny sykdomstilstand i overgangen mellom TSB og PH, og derfor skal rettighetsvurderes på nytt. ROP-retningslinjene kan på dette punktet tolkes ulikt. Det er derfor behov for en avklaring fra Helse Midt-Norge om i hvilke tilfeller pasienter skal rettighetsvurderes på nytt i overgangen mellom TSB og psykisk helsevern. Tiltak Helse Midt-Norge RHF må utarbeide en tydeliggjøring av rutinene for rettighetsvurdering i situasjoner hvor dette er uklart i overgangen mellom psykisk helsevern og TSB. Denne tydeliggjøringen må utformes i samarbeid med fagpersoner fra regionen. Tydeliggjøringen må formidles til relevante enheter i Helse Midt-Norge. Gevinster ved gjennomføring av tiltak Gjennom en felles forståelse av rutinene unngås unødvendig tid til avklaringer rundt enkeltsaker Tiltak 6: Utvikle behandlingstilbud til de yngste ruspasientene (under 18 år) som et samarbeid mellom BUP og TSB Dette tiltaket er tilsvarende som Tiltak 1 under «Ungdom og unge voksne» i TSB-rapporten. Utfordringsbildet Det er en utfordring å nå de yngste rusmiddelavhengige, og dette er en pasientgruppe som trenger en egen metodisk tilnærming for rekruttering og fullføring av behandling. Pasientene befinner seg ofte i gråsonen mellom barnevern, BUP og TSB. Barn og unge i barnevernsinstitusjon har stor overhyppighet av psykiske lidelser og rusmiddelmisbruk. Mange i denne gruppen er sårbare og har ingen sterk tilknytning i rusmiljøene. Rusmiddelavhengighet kan være en del av en problematikk når den unge er henvist til BUP, men hvor omfang ikke avdekkes under utredning. BUP har behov for å styrke sin kompetanse på rusmiddelavhengighet, og TSB har behov for å styrke sin kompetanse innen barne- og ungdomspsykiatri. Regional plan for TSB ( ) Side 41 av 45

131 I april 2015 ble det signert en rammeavtale mellom Barne-, ungdoms- og familieetaten region Midt-Norge (Bufetat) og Helse Midt-Norge RHF. Rammeavtalen beskriver samarbeid mellom partene knyttet til tiltak ovenfor barn og ungdom, fagutvikling og opplæring og utdanning. 10 Tiltak HF-ene må i et samarbeid mellom BUP og TSB utvikle et behandlingstilbud i form av et eget pasientforløp til de yngste ruspasientene (under 18 år). Pasientforløpet må tydeliggjøre ansvarsfordeling mellom BUP og TSB og inneholde følgende elementer: o BUP skal kontaktes for å ha samtale med den unge og sine foresatte ved første tilfelle av akutt avgiftning ved somatisk avdeling. Ved flere episoder må BUP koble inn egen spisskompetanse på rus eller kontakte TSB i eget HF for samarbeid for å bestemme behovet for eventuelle videre tiltak. o TSB skal kunne tilby behandling over tid på barnevernsinstitusjonene og i BUPklinikkene (døgn, dag og poliklinikk). Tilbudet til denne pasientgruppen bør være differensiert med tanke på tid og innhold. Både BUP og TSB må opparbeide seg mer kompetanse på hverandres områder. BUP og TSB i hvert HF bør ha en egen samarbeidskontakt som kontaktes ved behov for samtidig behandling fra BUP og TSB til denne pasientgruppa. BUP og TSB skal ha avtaler og jevnlig kontakt med barneverntjenesten for å kunne tilby undervisning til personell og de unge i institusjonen, samt eventuelt utredning og behandling. Det må samarbeides med barneverninstitusjoner og barnevernstjenesten om bruk av kartleggingsredskap og oppfølging av unge som viser seg å være i risiko. Til dette skal rammeavtalen mellom Bufetat region Midt-Norge og HMN RHF være et utgangspunkt. Gevinster ved gjennomføring av tiltak De yngste ruspasientene (under 18 år) trenger kompetansen som BUP og TSB til sammen sitter på. I tillegg vil videre samarbeid med barnevernstjenesten og skoler bidra til at barna blir tatt vare på der de er og at deres problemer oppdages, behandles og følges opp på en best mulig måte. Dette vil gi de yngste et mer helhetlig behandlingstilbud. Samtidig kan et rusbehandlingstilbud utenfor ordinær døgnbehandling i TSB bidra til å hindre de yngste fra å rekrutteres inn i tyngre rusmiljøer Tiltak 7: Fortsette med og videreutvikle internundervisning og kompetansedeling på tvers av fagfeltene Utfordringsbildet Behandlere i BUP, VOP og TSB har alle behov for tilførsel og oppdatering av kompetanse innenfor de andre tjenesteområdene. Internundervisning på tvers av de ulike spesialitetene skjer til en viss grad i dag. I dag må de som skal bli legespesialister i rus ha erfaring fra psykiatri, men dette kravet gjelder ikke andre veien. BUP, VOP og TSB tilbyr alle undervisning og opplæring mot primærhelsetjenesten. I tillegg tilbyr kompetansesentrene egne opplæringstilbud. Ofte blir disse opplæringstilbudene organisert hver for seg, og i noen tilfeller tilbys det overlappende tilbud. 10 Rammeavtale mellom Barne-, ungdoms- og familieetaten region Midt-Norge (Bufetat) og Helse Midt-Norge RHF (2015), Regional plan for TSB ( ) Side 42 av 45

132 Tiltak Helse Midt-Norge RHF og HF-ene må sørge for at fagfeltene fortsetter å dele kompetanse seg imellom, slik at alle ansatte i alle tjenesteområdene er faglig oppdatert og har oversikt over behandlingsmåter og tilbud som finnes for pasientene i hele spesialisthelsetjenesten. HF-ene må utnytte mulighetene som ligger i rotasjonen av leger og psykologer i spesialisering til å dele kompetanse og sørge for at ansatte får kompetanse innenfor både TSB og psykisk helsevern. Individuelle utdanningsplaner og kompetanseplaser må utarbeides for alle og disse må brukes aktivt. Ledelsen må være liberale med å tillate permisjoner, slik at ansatte som har det som en del av sin utdannings- eller kompetanseplan kan hospitere i andre fagfelt. Fagfeltene må koordinere seg imellom og samarbeide om opplæringstilbudet mot primærhelsetjenesten. Dette må også gjøres i samarbeid med kompetansesentrene. Gevinster ved gjennomføring av tiltak Når alle behandlerne i psykisk helsevern og TSB innehar en viss tverrfaglig kompetanse, kan flere pasienter behandles uten at det medfører mye henvisninger og flytting mellom enheter. For at pasientene skal få det beste behandlingstilbudet, er det viktig at behandlerne er oppdatert på hvilke behandlingstilbud som finnes innenfor de ulike spesialitetene. Det er bedre utnytting av ressursene hvis fagfeltene kan koordinere og samarbeide om undervisning og opplæring til primærhelsetjenesten, i stedet for å tilby overlappende opplegg. Regional plan for TSB ( ) Side 43 av 45

133 8 Vedlegg Vedlegg 1: Fase1-rapport: Regional plan for TSB, Helse Midt-Norge (2015) Regional plan for TSB ( ) Side 44 av 45

134 9 Referanseliste 1. Helse og omsorgsdepartementet: Prop. 15 S, Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) 2. Helse Vest RHF: Regional plan for tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) Helse Midt-Norge RHF: Styresak 37/12 «Kapasitet og fremtidig behov innen rusfeltet» 4. Sirus (2015,) Rusmidler i Norge 5. KoRus-Midt (2015) 6. KoRus-Midt (2015) 7. Statens institutt for rusmiddelforskning: SIRUS-rapport 4/ Helsebiblioteket, 2015: Prosedyrer for barn som pårørende: overordnet-prosedyre 9. Rammeavtale mellom Barne-, ungdoms- og familieetaten region Midt-Norge (Bufetat) og Helse Midt-Norge RHF (2015) Forprosjektrapport: Tettere organisatorisk integrering av Rusbehandling Midt-Norge i øvrig spesialisthelsetjeneste, vedlegg til styresak 55/13 i Helse Midt-Norge Regional plan for TSB ( ) Side 45 av 45

135 Saksframlegg Årleg melding Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2016/08 Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF Saksbehandlar: Randi Spjelkavik Ramnefjell Arkivreferanse: 2015/5397 Saksutgreiing: Vedlagt følgjer styresak 2015/06 Årleg melding. Styret skal behandle saka i styremøte Forslag til vedtak: Brukarutvalet for Helse Møre og Romsdal HF tek saka til vitande Espen Remme adm.direktør

136 Saksframlegg Årleg melding 2015 Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2016/06 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 27. januar 2016 Saksbehandlar: Anne Strand Alfredsen Larsen Arkivreferanse: 2016/373 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal sluttar seg til innhaldet i Årleg melding for 2015 og rapportering og oppfølging av styringsdokument og føretaksprotokollar for Styret merkar seg den positive utviklinga i styringsindikatorane for ventetider og fristbrót. 3. Helse Møre og Romsdal har ikkje klart å levere det forventa økonomiske resultatet i 2015, og ein er uroa for inngangshastigheita i Ålesund, 20. januar 2016 Espen Remme Adm. direktør Vedlegg: Vedlegg 1: Årleg melding 2015 Vedlegg 2: Tabellrapportering, indikatorar 1

137 Saksutgreiing: Gjennom vedtektene for Helse Møre og Romsdal (HMR) i 12 (gml. 14) skal Styret kvart år sende ei melding til Helse Midt-Norge som omfattar rapport for føregåande år og plandokument for verksemda komande åra. Plandokumentet skal vere av ein strategisk og overordna karakter, og vise hovudtrekka i verksemda si drift i framtida innanfor dei rammene som er gitt av Helse Midt- Norge. Plandokumentet skal vidare skildre endringar i behov for helsetenester og i helsefagleg utvikling, vise behov for utvikling og endring av tenestene og drifta av verksemda i tillegg til styret si vurdering av ressursbruken for dei næraste åra. Gjennom malar frå Helse Midt-Norge har ein rapportert på dei ulike styringskrava frå styringsdokument og føretaksprotokollar tertialvis, og no til slutt gjennom Årleg melding. Oppsummert har HMR gjennom året hatt ei særs god utvikling i nokre av styringskrava som før har vore problematiske oppfylle. Ein ser særskilt ei god utvikling i styringskrav som går på kvalitet og pasienttryggleik og det å skulle skape «pasienten si helseteneste» i siste halvår Berre to av styringskrava vert vurderte til å ikkje vere møtte, og desse går på økonomi og at det skal vere auke i prosentdelen årsverk ved DPS i høve til sjukehuspsykiatrien. Det økonomiske resultatet for 2015 viste ei negativ utvikling på hausten 2015 i høve til det som var føresett. Årsresultatet og resultatet for desember månad er ikkje ferdig enno, men tala tyder på ei dårlegare utvikling enn det som var sett i prognosen. Resultatet for november viser eit avvik på 15,5 mill. kroner i høve til resultatkrav. Dette tyder også at inngangshastigheita inn i 2016 er for høg i høve til dei budsjettrammene som føretaket må halde seg til for Det er ikkje overført årsverk frå sjukehuspsykiatrien til DPS i Sjukehusseksjonane i HMR har utfordringar med høgt belegg og særs krevjande pasientsamansetjing. Det har derfor ikkje vore forsvarleg å overføre ressursar frå sjukehusavdelingane. Det er sett i gang eit kvalitetsforbetringsprosjekt ved sjukehusseksjonane i Ålesund som vil kunne resultere i at det blir rom for å overføre ressursar til DPS. Ventetider og fristbrót har hatt eit særskilt fokus i Helse Møre og Romsdal også i 2015, og ein har i starten på året rapportert til regionen om stoda i føretaket og planar for korleis ein skal klare å løyse utfordringane med for lang ventetid og for mange fristbrót. Gjennom implementering av ny pasient- og brukarrettigheitslov har dette arbeidet vist gode resultat. Kontinuerleg forbetring av arbeidsprosessar, etablering av langsiktige aktivitetsbaserte driftsplanar og arbeid med kvalitetssikring av pasientadministrative rutinar har vore viktig i dette arbeidet. Helse Møre og Romsdal har redusert talet langtidsventande (pasientar som har venta >200 dagar) med 70 %. Totalt tal ventande var ved starten av året 13883, men dette var redusert til 9681 ved utgangen av Gjennomsnittleg ventetid for avvikla pasientar var 71 dagar for heile 2015, men ein ser ei positiv utvikling mot slutten av 2015, og i desember var ventetida redusert til 59 dagar. Ein har siste halvår jobba intensivt mot dei lengst ventande pasientane, og ventetida er lavare ved utgangen av året enn når ein ser heile året under eitt. Ventetida for dei framleis ventande er redusert frå 89 dagar i desember 2014 til 65 dagar i desember 2015, som utgjer ein reduksjon på 27%. For siste kvartal i 2015 er nedgangen i talet fristbrót på 60% i høve til tidlegare, og prognosar tyder på at talet ytterlegare er på veg ned. Epikrisetid har betra seg monaleg for dei fleste klinikkane.

138 Innføring av tiltakspakkane i pasienttryggleikskampanjen er intensivert i 2015, og frå hausten har ein innført pasienttryggleiksvisittar i føretaket. HMR har vore nasjonal pilot for pasient- og pårørandeheftet «Berre spør», og vart også valt som nasjonal pilot på nytt innsatsområde kring tidleg oppdaging av sepsis. Ein har etablert system for legemiddelsamstemming og arbeidar i team med farmasøytar både på systemnivå og på pasientnivå. Ein har også sørga for ei samanhengande legemiddelbehandling ved utskriving i samarbeid med sjukehusapoteka, gjennom ma. e-resept og utlevering av reseptmedisin på sengepost. Ein er godt i gang med implementering av pakkeforløp generelt, og for kreftpasientar var 70% inkluderte i eit forløp ved årsslutt samla sett i HMR. Ein kan merke seg at ikkje alle forløpa er starta til same tid i 2015.Oversiktene frå Norsk pasientregister viser at forløpa starta opp ila. første halvår er godt i gang, medan forløpa leverte i siste halvår ikkje er heilt i gang enno, noko som kan tyde på at ein treng litt tid for å få ting «opp å gå». HMR har presentert gode resultat for trombolysebehandling og slagindikator, og ligg på landsgjennomsnittet når det gjeld keisarsnitt og fødselsrifter. Kvinneklinikken har elles utarbeidd eit omfattande pasientforløp «Trygg fødsel- for alle, alltid» og har utarbeidd felles faglege mål for fødselshjelpa i føretaket. Innanfor psykiatri og rus har ein innretta tenestene meir ambulant, og samarbeider med dei ulike kommunane. Både klinikk for psykisk helsevern og klinikk for rus- og avhengigheitsmedisin jobbar med å betre vurdering av innleggingar og betre oppfølging etter innlegging/behandling. I løpet av våren 2016 vil ein vedta ein samhandlingsstrategi mellom føretaket og kommunane med handlingsplan for rus og psykisk helsevern. Klinikk for rus- og avhengigheitsmedisin samarbeider tett både med poliklinikkane i HMR og i regionen for å sikre samanhengande og koordinert oppfølging etter innlegging/behandling. Det økonomiske resultatet for 2015 viste ei negativ utvikling på hausten 2015 i høve til det som var føresett. Årsresultatet og resultatet for desember månad er ikkje ferdig enno, men tala tyder på ei dårlegare utvikling enn det som var sett i prognosen. Resultatet for november viser eit avvik på 15,5 mill. kroner i høve til resultatkrav. Dette tyder også at inngangshastigheita inn i 2016 er for høg i høve til dei budsjettrammene som føretaket må halde seg til for Helse Møre og Romsdal har hatt ein vekst i aktiviteten på 4.7% i Det er vanskeleg å gjennomføre ei slik auke utan tilsvarande vekst i kostnadene. Prosjektorganisasjonen for Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal er oppe og går for fullt. Prosjektstyret har fått ny styreleiar frå hausten Prosjektdirektør frå Sykehusbygg, sjukehusplanleggarar frå Sykehusbygg i tillegg til to lokale prosjektleiarar frå HMR utgjer prosjektgruppa som følgjer prosjektet full tid. I tillegg er det utnemnt hovudgruppe som har hovudansvar for rådgjeving inn mot hovudfunksjonsprogrammet (HFP), i tillegg til grupper for overordna teknisk program (OTP) og hovudfunksjonsprogram utstyr (HPU). Ein jobbar i desse dagar med å få opp gruppene til delfunksjonsprogramma i tillegg til skisseprosjektet. Arkitektar og rådgjevande ingeniørar er aktivt med i prosessen. Eigen kommunikasjonsressurs er avklart og tiltrer 18. januar. Det har vore arrangert oppstartsseminar på Oppdal i september, og prosjektkontoret på Hjelset vart opna i oktober. Helse Møre og Romsdal står framleis overfor større økonomiske utfordringar i det komande. Ein ser imidlertid god utvikling for fleire av styringsindikatorane, og lovande resultat som følgje av arbeidet med kontinuerleg forbetring. Ein har starta opp eit arbeid kring verksemdsutvikling, der tankesettet rundt pasientverdiprosessen er det sentrale. HMR har jamt leiarsamlingar og fagdagar der ein set lys på

139 kontinuerleg forbetring og korleis ein kan skape verdi for pasienten. For HMR er det viktig å arbeide med å etablere ein heilskapskultur. Gjennom å lære av etablerte prosjekt i føretaket, få innspel frå eksterne krefter som har mange og tunge erfaringar med kontinuerleg forbetringsarbeid og arrangere work-shops der ein får lære om verktøy for prosessforbetring og korleis ein sjølv kan nytte desse i lokalt arbeid, ynskjer ein å breidde kunnskapen og filosofien kring denne metodikken. Vidare intensiverer HMR arbeidet med å skape ein ny kultur der ein klarer å sjå HMR i føretaksperspektivet, det vil seie som ein heilskap. I vidareføringa av utviklingsplanen skal dette synleggjerast. Den verksemdsmessige delen av planen vil ikkje berre ta seg av framtidig dimensjonering av tenestene som har vore i sentrum for eksisterande utviklingsplan, like viktig er det å få til den organisatoriske utviklinga av ei framtidsretta verksemd som skaper verdi for pasienten i alle ledd.

140 Årleg melding 2015 for Helse Møre og Romsdal HF til Helse Midt- Noreg RHF

141 Innhald 1. Innleiing Visjon, verksemdsidé og verdigrunnlag Samandrag av positive resultat og uløyste utfordringar i Rapportering på krav i «Styringskrav og rammer 2015» Ei helseteneste for pasienten Kvalitet og pasienttryggleik Personell, utdanning og kompetanse Forsking og innovasjon Andre styringskrav for Rapportering på krav frå føretaksmøter Føretaksmøte 12. februar 2015: Foretaksmøte 11. september 2015: 25 Styret sitt plandokument Utviklingstrendar og rammekrav Utviklinga innanfor opptaksområdet Økonomiske rammeføresetnader Personell og kompetanse Bygningskapital status og utfordringar Helseføretaket sine strategiar og planar Strategisk arbeid med omstilling Organisasjonsevaluering Utviklingsplanen 34 Brukarmedverking 37 2

142 1. Innleiing Helse Møre og Romsdal rapporterer i Årleg melding på dei styringskrava som ligg føre frå regionen gjennom styringsdokument og føretaksprotokoll(ar). Rapporteringa følgjer mal frå regionale helseføretak, og baserer seg på rapportering på matrisa på verksemdsportalen. Styret sitt plandokument skal vise utviklingstrendar innan spesialisthelsetenesta og korleis Helse Møre og Romsdal ser føre seg å kome desse i møte. Plandokumentet skal etter malen ha eit 3-4 års perspektiv. Gjennom arbeidet med utviklingsplan og vidare idéfasearbeid, har Helse Møre og Romsdal skildra utfordringane for framtida relativt grundig, men i ein tidshorisont mot Ein vel å gjere seg nytte av desse utgreiingane og konklusjonane i plandokumentet. Om Årleg melding Gjennom vedtektene for Helse Møre og Romsdal i 12 (gml. 14) skal Styret kvart år sende ei melding til Helse Midt-Norge som omfattar plandokument for verksemda komande åra og rapport frå føregåande år. Plandokumentet skal vere av ein strategisk og overordna karakter, og vise hovudtrekka i verksemda si drift i framtida innanfor dei rammene som er gitt av Helse Midt-Norge. Denne delen av plandokumentet vil gå inn i Helse Midt-Norge sitt plandokument som igjen vil gå inni vurderingsgrunnlaget for handsaminga av dei enkelte år sine statsbudsjett. Plandokumentet skal vidare, med utgangspunkt i vurderingar av eksisterande drift, skildre forventa endringar i behov for helsetenester og i helsefagleg utvikling, vise behov for utvikling og endring av tenestene og drifta av verksemda i tillegg til styret si vurdering av ressursbruken for dei næraste åra. Rapporten frå føregåande år skal vise korleis pålegg og krav som er gitt i føretaksmøta eller sett som vilkår for økonomisk kompensasjon, er følgde opp. Helse Møre og Romsdal får tilsendt mal for korleis Årleg melding skal vere oppbygd, og svara for styringskrava frå føregåande år er førte i matrise på verksemdsportalen. Denne metoden er felles for heile regionen, og utvikla av Helse Midt-Norge. 1.1 Visjon, verksemdsidé og verdigrunnlag Helse Møre og Romsdal (HMR) har følgjande visjon: "På lag med deg for helsa di" Dei sentrale verdiane våre er: Tryggleik, respekt og kvalitet. Verksemda er tufta på lovverket, med særleg vekt på helseføretakslova, spesialisthelsetenestelov og pasient- og brukarrettigheitslova. Vedtektene for Helse Møre og Romsdal gir sentrale rammer for helseføretaket. Pasientverdiprosessen er løfta fram som det viktigaste satsingsområdet i føretaket. Fokus på å skape verdi i kvart ledd for pasienten handlar om å kunne sjå heilskapen og vere medviten om 3

143 at jobben ein gjer er ein del av ei rekkje hendingar pasienten må stille seg til frå første kontakt med helseføretaket til han eller ho har fått naudsynt helsehjelp/oppfølging. I tillegg må ein også evne å sjå spesialisthelsetenesta som del av ei lengre pasientrelatert kjede, som også inkluderer primærhelseteneste og andre institusjonar. 1.2 Samandrag av positive resultat og uløyste utfordringar i 2015 Positive resultat Helse Møre og Romsdal har i 2015 presentert gode tal for fleire av områda innanfor området «ei helseteneste for pasienten» og når det gjeld kvalitet og pasienttryggleik. Ventetida for langtidsventande er redusert med 70% gjennom året, og ventetida for dei som framleis ventar er redusert frå 89 dagar i desember i 2014 til 65 dagar i desember Gjennomsnittleg ventetid for avvikla pasientar var 71 dagar for heile 2015, men ein ser ei positiv utvikling mot slutten av 2015, og i desember var ventetida redusert til 59 dagar. Ein har siste halvår jobba intensivt mot dei lengst ventande pasientane, og ventetida er lavare ved utgangen av året enn når ein ser heile året under eitt. For siste kvartal i 2015 er nedgangen i talet fristbrót på 60% i høve til tidlegare, og prognosar tyder på at talet ytterlegare er på veg ned. Epikrisetid har betra seg monaleg for dei fleste klinikkane. HMR har hatt ei sterk auke i polikliniske konsultasjonar. Elektronisk kommunikasjon er trekt fram som eit viktig og fungerande verkemiddel for samhandling med kommunehelsetenesta. Innføring av tiltakspakkane i pasienttryggleikskampanjen er intensivert i 2015, og frå hausten har ein innført pasienttryggleiksvisittar i føretaket. HMR har vore nasjonal pilot for pasientog pårørandeheftet «Berre spør», og vart også valt som nasjonal pilot på nytt innsatsområde kring tidleg oppdaging av sepsis. Ein har etablert system for legemiddelsamstemming og arbeidar i team med farmasøytar både på systemnivå og på pasientnivå. Ein har også sørga for ei samanhengande legemiddelbehandling ved utskriving i samarbeid med sjukehusapoteka, gjennom ma. e-resept og utlevering av reseptmedisin på sengepost. Ein er godt i gang med implementering av pakkeforløp generelt, og for kreftpasientar var 70% inkluderte i eit forløp ved årsslutt samla sett i HMR. Ein kan merke seg at ikkje alle forløpa er starta til same tid i 2015.Oversiktene frå Norsk pasientregister viser at forløpa starta opp ila. første halvår er godt i gang, medan forløpa leverte i siste halvår ikkje er heilt i gang enno, noko som kan tyde på at ein treng litt tid for å få ting «opp å gå». HMR har presentert gode resultat for trombolysebehandling og slagindikator, og ligg på landsgjennomsnittet når det gjeld keisarsnitt og fødselsrifter. Kvinneklinikken har elles utarbeidd eit omfattande pasientforløp «Trygg fødsel- for alle, alltid» og har utarbeidd felles faglege mål for fødselshjelpa i føretaket. 4

144 Uløyste utfordringar Det økonomiske resultatet for 2015 viste ei negativ utvikling på hausten 2015 i høve til det som var føresett. Årsresultatet og resultatet for desember månad er ikkje ferdig enno, men tala tyder på ei dårlegare utvikling enn det som var sett i prognosen. Resultatet for november viser eit avvik på 15,5 mill. kroner i høve til resultatkrav. Dette tyder også at inngangshastigheita inn i 2016 er for høg i høve til dei budsjettrammene som føretaket må halde seg til for Utviklinga i kostnadsnivået påverkar kor mange tiltak klinikkane og stabsavdelingane må ha for å kome i mål. I budsjettarbeidet er det jobba med eit effektiviseringsmål på netto 100 mill. kroner i høve til situasjonen slik den var i mai månad. Når kostnadsnivået ikkje har utvikla seg slik som føresett i mai, tyder dette at naudsynt effektivisering er høgare enn 100 mill. kroner. Til trass for at det er meldt inn tiltak for om lag 100 mill. kroner er det framleis eit uløyst utfordringsbilete i dei fleste klinikkane. Dette kjem av at den økonomiske prognosen har forverra seg utover hausten på klinikkane, og at det er etablert nye tilbod/tilsett i vakante stillingar ved enkelte seksjonar. I tillegg har ein kravet om at TSB og psykisk helsevern skal vekse meir en somatikken («den gyldne regel»). Innanfor dei rammene helseføretaket har er det uansett ikkje rom for å vekse utan at ein reduserer/effektiviserer på andre områder. Det er difor heilt naudsynt å få kontroll over kostnadsveksten i føretaket. 2. Rapportering på krav i «Styringskrav og rammer 2015» 2.1 Ei helseteneste for pasienten Mål 2015: Gjennomsnittleg ventetid i spesialisthelsetenesta er under 65 dagar. Helse Møre og Romsdal har fokus på arbeidet med ventetid og fristbrot. Gjennom implementering av ny pasient- og brukarrettigheitslov har dette arbeidet vist gode resultat. Kontinuerleg forbetring av arbeidsprosessar, etablering av langsiktige aktivitetsbaserte driftsplanar og arbeid med kvalitetssikring av pasientadministrative rutinar har vore viktig i dette arbeidet. Helse Møre og Romsdal har redusert talet langtidsventande (pasientar som har venta >200 dagar) med 70 %. Totalt tal ventande var ved starten av året 13883, men dette var redusert til 9681 ved utgangen av Gjennomsnittleg ventetid for avvikla pasientar var 71 dagar for heile 2015, men ein ser ei positiv utvikling mot slutten av 2015, og i desember var den redusert til 59 dagar. Ein har siste halvår jobba intensivt mot dei lengst ventande pasientane, og ventetida er lavare ved utgangen av året enn når ein ser heile året under eitt. Ventetida for dei framleis ventande er redusert frå 89 dagar i desember 2014 til 65 dagar i desember 2015, som utgjer ein reduksjon på 27%. 5

145 Målet er delvis nådd. Ingen pasientar skal vente meir enn eitt år. HMR har gjennom heile 2015 hatt fokus på ventetid og arbeid med endring av arbeidsprosessar for å redusere gjennomsnittleg ventetid og talet på lengeventande. Gjennom året har talet på ventande over 200 dagar vorte redusert med 70% og talet på ventande over eitt år er redusert frå 323 i desember 2014 til 41 i desember Fokusområda for arbeid med ventetider er: Opplæring av merkantilt personell og leiarar Systematisk rydding og vedlikehald av ventelister Alle pasientar som har venta >200 dagar skal settast på time Ingen ny-tilviste pasientar skal settast på time/intern hast >180 dagar Alle einingar skal etablere langsiktige aktivitetsbaserte driftsplanar Målet er delvis nådd. Ingen fristbrot skal skje. HMR har arbeidd med tiltak for reduksjon av talet på fristbrot gjennom heile 2015 og arbeidet vart særleg aktualisert gjennom førebuingane til endring i lov om pasient- og brukarrettar. Arbeidet har særleg vore retta inn mot pasientadministrative rutinar og det er oppretta ansvarlege på klinikknivå som melder fristbrot inn i ein nasjonal «Fristbrotportal». I siste kvartal av året ser vi ein reduksjon i talet på fristbrot med 60% mot tidlegare nivå og prognosar viser at talet er ytterlegare på veg ned. Målet er delvis nådd. Helseføretaka skal bruke avtalar inngått med private aktørar for å nå dei oppsette måla for tilgang. Der det er samsvar mellom tilbod frå private aktørar og HMR sine kapasitetsvanskar med omsyn til ventetider og fristbrot, nyttar helseføretaket private aktørar. Det er dessverre få tilbod frå private med avtalar som er til nytte der HMR har kapasitetsproblem. Målet er delvis nådd. Prosentdelen kreftpasientar som blir registrerte i eit definert pakkeforløp, skal vere minst 70 prosent. NPR oversiktene viser at registrering av pakkeforløp har kome godt i gang på pakkeforløpa som vart leverte 1.januar og 1.mai. Forløpa som vart leverte 1.september har enno ikkje kome ordentleg i gang. Delen nye kreftpasientar inkluderte i pakkeforløp 6

146 er 70% samla sett i HMR. Delen behandla innan standard forløpstid - alle behandlingsformer er 78%. Målet er nådd. Prosentdelen pakkeforløp som er gjennomførte innanfor den definerte standardforløpstida, uavhengig av type pakkeforløp, skal vere minst 70 prosent. NPR oversiktene viser at del pasientar behandla innan standard forløpstid - alle behandlingsformer er 77% ved årsslutt. Målet er delvis nådd Sjukehus som undersøker og behandlar kreftpasientar, skal ha forløpskoordinatorar med naudsynte fullmakter. Aktuelle avdelingar har frå tidlegare etablert pasientkoordinatorar som fungerer som forløpskoordinatorar. Desse har dei naudsynte fullmakter og har fått opplæring i registering av pakkeforløpskodar. Målet er nådd. Etablere og implementere fleire standardiserte pasientforløp i høve til nasjonale retningslinjer og ein felles regional metodikk. Arbeidet skal leiast av St. Olavs hospital HF og gjennomførast i tett samarbeid med andre helseføretak. Desse regionale pasientforløpa skal etablerast og implementerast (prioriterast): o Psykose o Rusakutt o for tidleg fødsel (forløpsansvarleg obstetrikar) o for tidleg fødde born (forløpsansvarleg neonatolog) «For tidleg fødde»-forløpet: Siste regionale møte vedr. regional standardisering av forløpet vart gjennomført og forløpet vart presentert for fagsjefane saman med framlegg om usemje har kome fram. Avventar avklaringar frå fagdirektørane. «Trugande for tidleg fødsel»-forløpet: Siste regionale møte vedr. regional standardisering av forløpet vart gjennomført Avventar avklaringar fra fagdirektørane. Psykoseforløpet: Siste regionale møte vedr. regional standardisering av forløpet vart gjennomført Nokre korrigeringar før det sendast til regional godkjenning. Rusforløpet: Siste regionale møte Forløpet har vore til høyring t.o.m 18. desember. Målet er nådd. 7

147 Gjennomføre tiltak som reduserer variasjon i ventetider og effektivitet mellom sjukehusa, og som bidreg til eit likeverdig tenestetilbod, og at ressursane blir utnytta best mogleg. Møte avvikla med regionen og aktuelle klinikkar Rapport sendt regionen i etterkant. Målet er delvis nådd. Etablere eit tverrfagleg diagnosesenter for pasientar med uavklarte tilstandar med nok kapasitet og kompetanse. Dette er ikkje etablert i 2015 Målet er ikkje nådd. Pasienterfaringar skal offentleggjerast og brukast systematisk i forbetringsarbeid. HMR har tatt del i Kunnskapssenterets nasjonale pasienterfaringsundersøkingar PasOpp. Hovudmålet med PasOpp-rapportar er å gi kvart sjukehus og føretak tilgang til sine eigne resultat. Desse kan igjen brukast til kvalitetsforbetringsarbeid. Tal frå PasOpp-undersøkingar (både lokalt og nasjonalt) blir presenterte både på lokalt og nasjonalt nivå. Resultat finnast på under «TEMA» og «Brukerundersøkelser». HMR kan likevel forbetre sine system med innhenting av pasienterfaringar og bruke desse til læring i organisasjonen. Det arbeidast med dette gjennom prosjektet "Høyrt på av sjukehuset": efault.aspx. HMR har og starta arbeid med etablering av eit lavterskeltilbod der pasientar og pårørande kan kome med tilbakemeldingar på sine erfaringar med helsehjelpa som er gitt. Målet er delvis nådd. 8

148 2.2 Kvalitet og pasienttryggleik Mål 2015: Bidra til at medisinske kvalitetsregister med nasjonal status har nasjonal dekningsgrad og god datakvalitet. Norsk pasientregister er det viktigste nasjonale kvalitetsregisteret. HMR arbeider systematisk gjennom eit eige prosjekt for å sikre standardiserte rutinar for pasientadministrativt arbeid som m.a. skal sikre betre datakvalitet i rapportering til NPR. Det finst mange andre kvalitetsregistre som det blir rapportert til i varierande grad. Eksempel: NOIS (god). Personskade (variabel). Traume (variabel) etc. Målet er delvis nådd. Formidle og kommunisere kvalitetsresultat og uønskte hendingar til pasientar, pårørande og publikum på eigna måte. HMR publiserer kvar månad pasientskadar av moderat eller alvorleg karakter på sine heimesider. Vår erfaring er at openheit rundt pasientskadar og uheldige hendingar er viktig, og at dette er eit viktig bidrag i vårt pasienttryggleiksarbeid. Vidare tek HMR aktivt del i nasjonal pilotering av ny web-portal Målet er nådd. Det skal vere høgare vekst innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn for somatikk. Innanfor psykisk helsevern skal ein prioritere distriktspsykiatriske senter og barn og unge. Ein skal kunne registrere/måle veksten i kvart helseføretak. Veksten blir mellom anna målt gjennom endringar i kostnader, årsverk, ventetid og aktivitet. Det er samtidig forventa at produktiviteten målt som aktivitet per årsverk aukar både i psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Budsjettet på klinikknivå for 2015 viser ein høgare vekst i kostnader samanlikna med rekneskap 2014 samla innanfor område psykisk helsevern og TSB, enn for somatikk. Det er også budsjettert med ein vekst på 6% innanfor v-konsultasjonar psykisk helsevern. Vi har ved utgangen av 2.tertial 2015 sett på korleis kostnadene innanfor dei ulike tenesteområda har utvikla seg. Psykisk helsevern og TSB samla har ein høgare vekst i kostnadene pr 2.tertial enn somatiske tenester. Størst auke er det på vaksenpsykiatri, distriktspsykiatriske sentra og barne- og ungdomspsykiatri. Når det gjeld aktivitet viser utviklinga når det gjeld v-konsultasjonar per månadsverk for vaksne ein auke samanlikna med 2.tertial 2015, medan polikliniske v-konsultasjonar har gått ned. Når det gjeld TSB og PH-aktiviteten (omfattar vegd aktivitet for polikliniske konsultasjonar, liggedøgn og utskrivingar) er det ein nedgang innanfor begge aktivitetane. Innanfor psykisk helsevern for barn og unge syner det ein nedgang i v-konsultasjonar, PH-aktivitet og v-konsultasjonar per 9

149 behandlar/mnd.verk. I somatikk er det ein auke i aktiviteten per 2.tertial 2015 samanlikna med 2.tertial HMR har ikkje kome så langt at vi kan måle på årsbasis enno for Målet er delvis nådd. Pasientar i psykisk helsevern skal, så langt det er forsvarleg, kunne velje mellom ulike behandlingstiltak, medrekna medikamentfrie tilbod. Tilbodet blir utforma i nært samarbeid med brukarorganisasjonane. HMR har eit medikamentfritt behandlingstilbod ved poliklinikken i Kristiansund / Molde. HMR tar del i regionalt samarbeid for etablering av regionalt tilbod om medikamentfritt behandlingstilbod. Målet er nådd. Betre vurdering av innleggingar og betre oppfølging etter innlegging/behandling innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Klinikk for rus- og avhengigheitsbehandling Alle vurderingar til døgn innlegging, i og utanfor region, er samle i éin vurderingsinstans Ålesund behandlingssenter. Rusklinikken sine poliklinikkar har tilbod om dagbehandling, og samarbeidar tett med både poliklinikkar i Klinikk for psykisk helsevern og i regionen for sammanhengande og koordinert oppfølging etter innlegging/behandling. Målet er nådd. Klinikk for psykisk helsevern DPS skal vere vegen inn og ut av psykisk helsevern. Klinikken har etablert akutt ambulante team med utvida opningstid i Volda og Ålesund. Frå vil også teama i Molde og Kristiansund ha utvida opningstid. Akutteama skal vurdere alle akutthenvendingar i si opningstid for å sikre at pasienten får tilbod på riktig nivå. Det er i klinikken etablert ambulante oppfølgingsteam som bistår i utskrivingsprosessen og oppfølging av pasientar som har behov for dette etter utskriving. Dette skjer i tett samarbeid med kommunal helseteneste. I løpet av våren 2016 skal ein vedta ein samhandlingsstrategi mellom HMR og kommunane med handlingsplan for rus og psykisk helsevern. Tiltak for å betre innog utskriving frå spesialisthelsetenesta har særskilt fokus i strategien. Målet er delvis nådd. 10

150 Psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling skal i større grad innrette tenestane sine slik at personellet jobbar meir ambulant og samarbeider nærare med kommunar, skular, barnevernet og fengsla. Dette gjeld både for barn, unge og vaksne. Legespesialistar og psykologar er del av det ambulante arbeidet ved distriktspsykiatriske senter. For born og unge etablerast det akutt- og ambulatoriske team rundt/i/utfrå alle fire barne- og ungdomspsykiatriske avdelingar i HMR for å gjennomføre denne typen tenester. Målet er nådd Klinikk for rus- og avhengigheitsbehandling har utstrekt samarbeid med kommunar, både i enkeltsaker (pasient) og i prosjekt (integreringstiltak). Dette videreførast også i Ein arbeider ambulant der det vurderast ønskeleg frå begge avdelingar. Desse tenestene skal styrkast gjennom realisering av tiltak som er godkjende i Det er fast samarbeid med tverrfagleg team frå avdeling i Molde om rusmestringstiltak ved Hustad fengsel. Målet er nådd. Klinikk for psykisk helsevern Klinikken har i 2015 auka ambulant kapasitet ved at personell er overført frå døgnavdelingar til ambulante oppfølgingsteam. Dette gjeld ved DPS Molde døgn og ved DPS Volda døgn. Frå vil akutteama i Molde og Kristiansund auke kapasiteten sin, og tilby utvida opningstid. Målet er nådd. Bidra til å ta i bruk nasjonalt kartleggingssystem for sjølvmord i psykisk helsevern etter modell frå Storbritannia og i samarbeid med Helsedirektoratet. Oppdraget fører vidare / justerer opp tiltak 29 i «Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading ( )» IS Vi har ikkje fått førespurnad om å ta del i denne kartlegginga. Prosentdelen årsverk ved distriktspsykiatriske senter aukar i høve til talet på årsverk innanfor psykisk helsevern på sjukehusa. Det er ikkje overført årsverk frå sjukehuspsykiatrien til DPS i Sjukehusseksjonane i HMR har utfordringar med høgt belegg og særs krevjande 11

151 pasientsamansetjing. Det har derfor ikkje vore forsvarleg å overføre ressursar frå sjukehusavdelingane. Det er sett i gang eit kvalitetsforbetringsprosjekt ved sjukehusseksjonane i Ålesund som vil kunne resultere i at det blir rom for å overføre ressursar til DPS. Målet er ikkje nådd. Leggje til rette for meir frivillig psykisk helsevern og rett og redusert bruk av tvang. I haust har det vorte gjort kartlegging på akuttpostane med omsyn til tvangsinnleggingar. Det er store regionale skilnader. Pr. 1/ er det 45 under tvunge psykisk helsevern (TUD) på nordsida av fylket, medan på Sunnmøre er 70 pasientar registrerte med TUD. Det verkar som om større del av tvangsinnleggingane kjem frå legevakta sør enn nord for Romsdalsfjorden. På same måte er det langt fleire klager til fylkesmannen frå Sunnmøre. Vi arbeidar no med eit sjukehusprosjekt i Ålesund som har hovudfokus på kvalitet der eitt av måla er færre overgangar i eit pasientforløp, noko vi meinar vil kunne bidra til reduksjon i tvangsbruk. Målet er delvis nådd. I samarbeid med involverte partar skal ein gå gjennom avtalane om studenthelsetenesta slik at studentar får eit tilfredsstillande tilbod Rapporten "Psykisk helse for studenter" tilrår å lage avtalar mellom regionale HF og alle samskipnader i helseregionen. Det er laga avtalar mellom studentsamskipnadene på Sunnmøre og i Molde, underteikna av høvesvis direktørane i samskipnadene og adm.dir HMN. Avtalane trer i kraft , og skal evaluerast og evt. reforhandlast etter to år (i årleg samarbeidsmøte). Målet er nådd. Etablere rutinar som sikrar at pasientar innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling får behandling for somatiske lidingar og tilsvarande, og at pasientar som blir behandla for somatiske lidingar også får tilbod om behandling for psykiske lidingar og/eller rusproblem. Dette kan skje innanfor spesialisthelsetenesta eller i eit samarbeid med fastlege. Klinikk for rus- og avhengigheitsbehandling Pasientar som vert lagde inn til rusbehandling får systematisk utgreiing også for somatiske lidingar, og tilvisast vidare ved behov. 12

152 Arbeid med utvikling av tiltakspakke som skal vere grunnlag for samarbeid mellom TSB og somatiske avdelingar er i gang men ikke ferdigstilt. Dette er begrunnet i kapasitet. Målet er etablert konsultasjonstjeneste innan april Målet er delvis nådd. Klinikk for psykisk helsevern Alle pasientar i psykisk helsevern vert vurderte i høve til somatiske lidingar. Klinikken har eit velfungerande samarbeid med somatiske avdelingar der han treng bistand. Dette er eit viktig element i utarbeiding av de standardiserte pasientforløpa som klinikken er i gang med. Det er etablert ekstra tiltak for å betre somatisk oppfølging av alderspsykiatriske pasientar på Hjelset (utfordring med avstand til somatisk sykehus). Det er etablert rutinar ved alle somatiske sjukehus for psykiatrisk tilsyn for inneliggande pasientar med slikt behov. På sikt er det en målsetjing for klinikken å etablere eigen liasion-psykiater. Målet er delvis nådd. Etablere strukturar og rutinar i samarbeid med Helsedirektoratet og Bufetatregionane som sikrar at barn i barnevernsinstitusjon får nødvendig utgreiing og behandling for psykiske lidingar og rusavhengnad. Samarbeid med Bufetat Midt-Noreg skal skje gjennom regionalt samarbeidsutval for barn og unge i Midt-Noreg. HMR har gode strukturar på dette, både internt og i det leiarbaserte nettverket kalla «Mission Possible». Til dette gav BUF-etat, regional leiing, midlar til temasamling for Møre og Romsdal i november. BUF-etat er under omlegging og det er få tilsette i Møre og Rosmdal. Ein planlegg ny samling i Molde våren Målet er nådd. Etablere kombinerte stillingar som sosialpediatrar med arbeidsstad både i Statens barnehus og barneavdeling som dekkjer behovet for undersøkingar / rettsmedisinske undersøkingar og tilhøyrande oppfølging i samarbeid med andre Ein har kome så langt som ein kan i 2015 for dette styringskravet. Ein har altfor små ressursar til pediater innan dette området, 20% er for lita stilling til så mange saker. I tillegg har det vore lokale utfordringar i Barnehuset. Pr. i dag har ein ikkje lenger fast sosialpediater frå HMR til dette arbeidet etter at den som var i stillinga sa opp. Ein har sørga for ei midletridig løysing på dette. Ein ynskjer midlar frå stat/region til finansiering av full stilling, noko som er eit minimumsbehov for HMR. Ein ser elles at dette er same type problemstilling over heile landet, og det er også tatt opp av Barneombodet. 13

153 Målet er delvis nådd. Overta ansvaret for tilbod til barn, unge og vaksne som er utsette for seksuelle overgrep frå 1. januar Overtakinga skal førebuast i Dette vil mellom anna seie at ein må føre vidare dei robuste kommunale overgrepsmottaka ein har i dag, gjennom avtalar, og at ein må lage ein avtale med justissektoren om rettsmedisinske undersøkingar. Helseføretaka må også setje i verk ein prosess for å overta kommunale overgrepsmottak som ikkje blir førte vidare. HMR og Ålesund kommune (ÅK) har inngått ein 4-årig avtale om vidareføring av det interkommunale overgrepsmottaket, som ligg ved Ålesund legevakt. Det betyr at HMR har det faglege og økonomiske ansvaret, medan ÅK står for drift og rapportering. Dette sørgjer for eit komplett tilbod til kvinner og menn i alle aldrar, men born under 14 år vil framleis ha sitt tilbod ved Barnehuset etter avtale mellom helseføretaket og justismyndigheitene. Det pågår ei nasjonal evaluering av ordninga for barn under 14 år. Andre avtalar med justissektoren er løfta til nasjonalt nivå. Overgrepsmottaka som har vore drifta ved Kristiansund og Molde sjukehus vil bli drifta som før, med våre tilsette i våre lokale, men vi overtar det faglege og økonomiske ansvaret for dette. Her står det att endelege avklaringar med kommunane og avtalar mellom involverte partar på sjukehusa. Det vil vere behov for ein fagleg koordinator innan dette området ved Kvinneklinikken Målet er nådd. Styrke tilbodet i gynekologiske avdelingar til abortsøkjande kvinner som vender seg direkte til sjukehus. Alle abortsøkjande kvinner som i dag tek direkte kontakt med våre gynekologiske poliklinikkar, får raskt time for undersøking, samtale og rådgjeving ved aktuelle poliklinikk. Det er ikkje nødvendig for kvinnene å gi noko årsak, og ingen blir avvist. Dette har vore eit etablert tilbod i mange år. Kvinneklinikken planlegg å legge ut informasjon om dette på dei nye websidene til HMR når desse er i drift. Målet er nådd. Sikre at kompetanse er tilgjengeleg for kommunane slik at dei kan gje tilbod til innbyggjarane som alternativ til behandling i spesialisthelsetenesta. Som det går fram av tertialrapporteringa, så er aktuelle oppgåve eit prosessuelt utviklingsarbeid som går kontinuerleg, og involverer begge tenestenivåa. Det er eit mål å redusere variasjonane i bruk av spesialisthelsetenesta. Tilgjengeleg kompetanse i kommunehelsetenesta er ein føresetnad for å oppnå dette. Arbeidet er i gang. 14

154 Målet er delvis nådd. Dokumentere at det blir arbeidd systematisk med HMS i føretaket. Føretaket har elektronisk rapportering av årsrapport HMS, vernerunder og kvalitetssikring HMS kvart år. I tillegg rapporterer klinikksjefar inn HMS-tiltak på bygg etter vernerundane kvart år. For 2015 er desse rapportane tilgjengelege på HMS-sida til føretaket på SharePoint. Målet er nådd. Reduksjon i alvorlege pasientskadar med 10 % i 2015 målt gjennom GTTresultat (alvorsgrad F-I) samanlikna med Resultata for 2015 vil ikkje vere klare før tidlegast i mars Dette fordi ein må vente med å ta ut journalar for å få med dei pasientane som eventuelt blir reinnlagde 30 dagar etter utskriving. Når desse resultata er klare, kan ein samanlikne 2015 med Granskinga held fram etter plan. Målet er delvis nådd. Følgje opp og sørgje for at tiltakspakkane i Nasjonalt program for pasienttryggleik blir gjennomførte. Innføring av tiltakspakkane er eit kontinuerleg arbeid som har vore intensivert i Det blei utdelt pasienttryggleiksmidlar til seks forbetringsprosjekt knytte til programmet. Hausten 2015 starta adm. direktør og fagdirektør å gå pasienttryggleiksvisitt. Sju vart gjennomført. Føretaket har vore nasjonal pilot på lansering av pasient- og pårørandeheftet "Berre spør", og vart også valt som nasjonal pilot på nytt innsatsområde "Tidlig oppdaging og behandling av sepsis". Klikk her for status over innføring av tiltakspakkar. Målet er nådd. GTT-resultat, meldingar til Kunnskapssenteret ( 3-3-meldingar), varsel til Helsetilsynet, NPE-saker med medhald, komplikasjonsdata frå relevante kvalitetsregister, resultat frå eigne gjennomførte hendingsanalysar, internrevisjonar og risikoanalysar blir brukt for å identifisere problemområde innanfor pasienttryggleik og for å identifisere tiltak som kan hindre at uønskte hendingar med alvorleg pasientskade gjentek seg. Tal frå dei ulike kjeldene blir lagde fram for hovudleiinga og kvalitetsutvalet gjennom leiinga sin gjennomgang for å sikre forankring på overordna nivå. 15

155 St.Olavs hospital har implementert og pilotert arbeidet med oppretting av hendingsanalyse-team, og arbeidet med regional breidding er no starta. Helse Møre og Romsdal er på vei inn i dette arbeidet. For risikostyring og internkontroll syner resultat av internkontroll hausten 2015 at det er behov for utarbeiding av ein samla leiarstrategi og ei heilskapeleg verksemdstyring som óg tar inn over seg arbeid med HMR sitt overordna risikobilete. Denne prosessen er sett i verk. Målet er nådd. Kvalitetssikre legemiddelbruk ved auka bruk av klinisk farmasi i samarbeid med Sjukehusapoteka HF. Integrated Medicines Management (IMM) skal brukast som metode. Sikre gode læringssløyfer ved kompetanseoverføring til pasientar og samarbeidande helsepersonell. Klinisk farmasi er leveransar i pasientforløpet direkte til pasienten eller til samarbeidande helsepersonell og HMR har i 2015 hatt fokus på å implementere klinisk farmasi som ei farmasøytisk teneste. Det er inngått avtalar med farmasøytar frå Sjukehusapoteka ved alle dei fire sjukehusa (til saman 12 farmasøytar). Dei viktigaste elementa i tenesta er legemiddelsamstemming, legemiddelgjennomgang og legemiddelsamtale. Når det gjeld legemiddelsamstemming arbeider farmasøytane på systemnivå gjennom utvikling av e-læring og prosedyrearbeid i samarbeid med HMR. På pasientnivå er farmasøytane involverte i klasseromsundervisning til sjukepleiarar og legepersonell i kjeldevurdering og intervjuteknikk. Legemiddelgjennomgangar (LMG) og legemiddelsamtale er også viktige element i den pasientretta tenesta. Målet er nådd. Sørgje for samanhengande legemiddelbehandling ved utskriving i samarbeid med Sjukehusapoteka HF. Det er i dag etablert apotek med publikumsavdelingar ved fleire av sjukehusa våre. Her legg ein opp til at pasientar som har vore til konsultasjon (poliklinisk eller inneliggjande) skal få ein god overgang til neste behandlingsfase. Det er óg starta ei prøveordning med klinisk farmasi i reseptutleveringa ved sjukehuset i Ålesund. Utrulling av e-resept støttar direkte kommunikasjon mellom lege og personell ved sjukehusapoteket, og det er starta med utlevering av reseptmedisin på sengepost for å sikre kontinuitet i legemiddelbehandlinga ved utskriving. Denne tenesta vert implementert i samband med utrulling av e-resept. Målet er nådd. 16

156 2.3 Personell, utdanning og kompetanse Mål 2015: Samarbeidsorganet mellom RHF og universitet/høgskular blir nytta aktivt til planlegging av aktuelle utdanningar og saker som er knytte til utdanningsområdet. Blir gjort. Målet er nådd. Mange nok utdanningsstillingar for legespesialistar, også i den nye spesialiteten i rus- og avhengnadsmedisin som er skal gjennomførast i tråd med rammeverket frå Helsedirektoratet. Helse Møre og Romsdal har god søking til ledige utdanningsstillingar for legar. Ved Ålesund behandlingssenter (Rus) er det tilsett tre legar i fire utdanningsstillingar. Desse vil kunne få godkjenning som legespesialistar innan rus- og avhengigheitsmedisin. For å kunne starte med utdanning av legar innan same spesialitet ved Molde behandlingssenter, må vi rekruttere legespesialister til Molde. Dette har vist seg å vere krevjande. Målet er delvis nådd. Utvikla strategi for kompetansedeling og kompetanseutveksling med kommunale helse- og omsorgstenester i regionen. Dette er eit prosessuelt og prioritert arbeid slik det går framav tertialrapportering. Oppgåva er nedfelt i den reviderte Samhandlingsavtalen mellom helseføretaket og kommunane i Møre og Romsdal. Det er utarbeidd ein kompetanseplan som i ulik grad er sett i verk. Det arbeidast med å få planane sette i verk ved alle sjukehusa og kommunane i opptaksområdet. Målet er delvis nådd. Alle tilsette er involverte i oppfølginga av Medarbeidarundersøkinga 2014 og leiarar brukar undersøkinga som verktøy for resultatforbetring og utvikling av drifta. Som framhald av arbeidsmiljøkartlegginga, er det starta opp eit arbeid i regi av HMN. HMR er i gang med innføring av eige kompetanseleiingsverktøy for å auke systematikk og kvalitet i høve dokumentasjon på tilsette sin kompetanse, og gi oversikt over behov for kompetanse. Verktøyet er og viktig i høve til å betre bemanningsplanlegginga i føretaket. Det er starta opp kartlegging og analysearbeid i høve behov for kompetanse på kort og lang sikt. Arbeidet vert følgt opp i eigne styresaker. Saka i høve det totale 17

157 sjukepleiarbehovet er handsama, og saka i høve totalbehovet innanfor alle grupper er under framleis under utarbeiding. Elles er fokus og oppfølging av arbeidsmiljøkartlegginga tatt vare på gjennom det generelle HMS arbeidet. Målet er nådd. Standardisert registrering av personskadar og arbeidsrelatert sjukefråvær for tilsette skal takast i bruk. Føretaket tok i bruk modulen for registrering av personskader i Min Arbeidsplan 1. juni 2015, og oppfyller kravet om standardisert registrering av personskadar og arbeidsrelatert sjukefråver for tilsette. Målet er nådd. Skaffe oversikt over dei kortsiktige og langsiktige behova i føretaket ved tilsetjing av LiS-legar i fast stilling. Ordning med at LiS-legar som hovudregel skal vere fast tilsette, er implementert i HMR. Det er ei løpande vurdering av behovet for LiS-legar Det er løpande dialog mellom fagmiljøa i regionen om behov for og tilbod av gruppe 1-teneste for legar i spesialisering. HMR inngår overordna samarbeidsavtale med St. Olav, Helse Bergen, Oslo univeritetssykehus, Helse Stavanger og Universitetssykehuser Nord Norge, om samarbeid om gruppe 1-teneste. Målet er delvis nådd. Vidareutvikle arbeidet med bemanningsplanlegging. Betre metodikk og arbeidsprosessar dokumenterast med konkrete eksempel. Vi held fram arbeidet med etablering av superbrukarar og opplæring i mindre grupper. Det synes å ha betre læringseffekt i mindre grupper og med betre tilpassing til den enkelte, skreddarsaum. Det er og sett i verk ei stor satsing av opplæring innan lov og avtaleverk i høve turnusplanlegging. Helse Møre og Romsdal har vedtatt kontinuerlig forbetring som virkemiddel/hovudarbeidsmåte for å utvikle føretaket og skape tilstrekkeleg fagleg og økonomisk berekraft. I dette arbeidet ser vi at det er for stor variasjon i aktivitet og personellbruk mellom klinikkar, avdelingar og seksjonar. 18

158 HMR ynskjer å gjennomføre analysar i alle klinikkar. Driftsanalysen går ut på finne i kva for grad det er samsvar mellom: Bemanningsplan, vaktlister og ajourhald Bemanning og aktivitet på den enkelte vakt/arbeidsdag Kva er årsakene til godt eller dårlig samsvar. Prosjektet vedr. driftsanalyse viser så langt at det er eit potensiale i å få betre samsvar mellom aktivitet og bemanning. I tillegg til ein er meir medviten kring bemanningsplanlegging generelt sett. Målet er delvis nådd. Følgje statens eigarskapspolitikk med særskilt vekt på lønspolitikken. Til grunn for Helse Møre og Romsdal sine retningsliner ligg retningsliner for lønn og anna godtgjering for leiarar, tilsette i føretak og selskap med statleg eigardel (fastsett med verknad frå ), der hovudprinsippet er at leiarlønningane i føretaket skal vere konkurransedyktige, men ikkje lønnsleiande samanlikna med tilsvarande selskap/føretak. Føretaket skal bidra til moderasjon i leiarlønningane. Ved fastsetjing av basislønn skal følgjande kriterium leggast til grunn: o Lønnsutviklinga i Helse Midt-Norge generelt. o Lønnsutviklinga i stillingar ein kan samalikne med o Resultatvurderingar i høve til dei mål og krav styret har sett Dette inneber at årlege leiarlønnsjusteringar ikkje skal gjerast før dei årlege tariffoppgjera i spesialisthelsetenesta er avslutta. Lønnsjusteringane gjeld frå 1. januar 2015 for heile leiargruppa. Pensjonsordning: Pensjonsvilkår skal vere på linje med andre tilsette sine vilkår i føretaket, det vil seie gjennom ordinære ordning i KLP. Sluttvederlag: Det er ikkje avtalt felles ordning for sluttvederlag. Målet er nådd. 19

159 2.4 Forsking og innovasjon Mål 2015: Gjennomført før-kommersielle prosjekt som ein del av oppfølginga av «fremje innovasjon og innovative løysingar i spesialisthelsetenesta gjennom offentlege innkjøp» frå HMR har to kommersielle innovasjonsdrivne prosjekt med industrien på dagsorden (samarbeid med simuleringsmiljøet ved NMK (Norsk Maritimt Kompetansesenter) og marin industri på Sunnmøre). Om dette er prosjekt som vil innverke på offentlege innkjøp, er litt for tidleg å seie Målet er delvis nådd For å auke nytta av offentleg finansiert klinisk forsking er det innført krav om grunngjeving dersom brukarmedverknad ikkje er del av planlegging og gjennomføring av klinisk forsking eller helsetenesteforsking. Sak om implementering av nasjonale retningslinjer oppe på møte i Forskingsutvalet i HMR Målet er nådd. Etablere nasjonale forskingsnettverk innanfor område der det er behov for slike, som persontilpassa medisin, jf. rapport frå nasjonal utgreiing av persontilpassa medisin i helsetenesta frå Miljø i HMR er med som likeverdige partnerar i fire større, nasjonale samarbeidsprosjekt i regi av forskingsrådet/hod: Kristiansund: Klinikk for kirurgi: ortopedi, oppstart september 2015 Molde: Klinikk for kirurgi: ortopedi Molde: Klinikk for rehabilitering: nevrologi Ålesund: Klinikk for medisin: kreft Målet er nådd. 2.5 Andre styringskrav for 2015 Økonomisk resultatkrav, investeringar, endringar i driftskredittrammer Viser til rapportering frå økonomi gjennom eigne system 20

160 Tiltak for å sikre bedre spesialisthelsetjenester Arbeid med pasientadministrative rutinar mv. Kvalitet i pasientadministrative rutiner: Prosjektet «Betre og standardiserte pasientadministrative rutiner, et pasienttryggleiksprosjekt» er implementert i HMR. Prosjektet er avslutta og sluttrapport er under fullføring. Kvalitetsindikatorane viser særs positiv utvikling og følgjast vidare opp i driftsorganisasjonen. Fleire indikatorar er under utarbeiding for å sikre standardisert, varig homogenitet og tryggleik i korleis pasientadministrative rutinar vert utførte. Dette for å hindre tilbakefall til gamle rutiner. Lenke til prosjektside lt.aspx Fritt behandlingsval: Frå 1. november 2015 vart ordninga fritt behandlingsval innført. Samstundes flytta innhaldet på frittsykehusvalg.no over på helsenorge.no i ein ny og meir brukarvenleg informasjonsteneste kalla «Velg behandlingssted». Ta i bruk reviderte prioriteringsveiledere 1. november 2015: Alle fagområde ved sjukehusa i HMR har fått innhaldet i vurderings- og søknadsnotatet tilpassa ny prioriteringsvegleiar på høyring. Dei aller fleste av desse er også ferdig kvalitetssikra og implementerte. Det er etablert systemstøtta dialog med Helfo gjennom «Fristbruddportalen» som ivatek vare på alternative behandlingstilbod for eventuelle pasientar som ikkje får tilbod frå HMR innan frist. Pakkeforløp kreft: Det er definert forløpsansvarlege for alle forløpa, og registrering av pakkeforløpskodar er i gang på dei fleste forløpa - sjå oversikt frå NPR. Rapportar med tilbakemelding på registrerte pakkeforløpskodar frå NPR og monitorerings- og visualieringsverktøyet esp (per sjukehus) blir brukt til å avdekke flaskehalsar og manglar i registrering av pakkeforløpskodar og oppfølging av pasientane. Informasjon, opplæring og rettleiing i registrering av pakkeforløpskodar for aktuelle ansvarlege legar, pasientkoordinatorar og sekretærar er prioritert, og gjennomført for fleirtalet av dei involverte. Helse Midt Norge har hatt fokus på å få på plass heilskaplege regionalt standardiserte pasientforløp gjennom samarbeid om faglege rutinar og pasientflyt. Det regionale arbeidet med gjennomgang og standardisering av forløpa er koordinert frå Regionalt senter for helsetenesteutvikling ved St.Olavs hospital. Det er gjennomført regionale møter mellom forløpsansvarlege og andre involverte i dei aktuelle forløpa på tvers av helseføretak. Forløpsansvarlege skal i det videre arbeide med lokal tilpassing og implementering av forløpa i kvart HF saman med forløpsvegleiar. Målet er nådd 21

161 Arbeid med KPP HMR har til no tatt del i regional gruppe for dette arbeidet med to personar, HMR tilsette ein ny person i juni med prosjektleiaransvar for innføring av KPP. HMR har hatt statur som observatør i kostnadsvektarbeidet i samråd med HMN. Målet er nådd. Sykehusbygg HF For SNR er Sykehusbygg HF tungt inne i prosjektorganisasjonen. Mandat for prosjektstyret er vedtatt av føretaksstyret i mai 2015, der det heiter HMR skal sikre at Sykehusbygg HF skal stå for planlegging og gjennomføring slik at sjukehusprosjektet vert ivaretatt på ein tilfredsstillande måte. Målet er nådd. Ekstern kvalitetssikring Helse Møre og Romsdal HF fekk gjennom handsaminga av Idéfaserapporten for SNR erfaring med bruk av kvalitetssikring av konseptfasen (KSK) som prøveordning. Helseføretaket tek no til vitande at denne ordninga er innført permanent. Målet er nådd. Samordning på tvers av regionene Innkjøpssjefen i HMR er HMN sitt medlem i den nasjonale arbeidsgruppa. Målet er nådd. Felles retningslinjer for brukermedvirkning HMR vil etter initiativ frå HMN delta i denne evalueringa Målet er nådd. Informasjonsteknologi og digitale tjenester Nettsider Helse Midt-Norge er forseinka som nasjonal pilot, og dette skuldast i hovudsak tekniske problem i ny løysing. Den opprinnelege planen var at St.Olav skulle lansere i september Dette er no endra til den 20. januar, og HMR og HNT lanserer ca. to månader etter dette, som opprinneleg planlagt. Målet er delvis nådd. 22

162 ehelse: informasjonstryggleik mv. Helse Møre og Romsdal vil utføre spesifikke oppgåver i samsvar med oppdrag frå Helse Midt-Norge. Målet er nådd. ehelse: operasjonalisering av IKT-strategi og HMNLØ Ila vart det lokale innføringsprosjektet utvida med ei stilling, og det er pr. i dag fire personar som jobbar på heiltid med prosjektet. Det lokale innføringsprosjektet vert leia av prosjektleiar, to av stillingane skal fokusere på logistikk-oppgåver, medan ei stilling er sett av til økonomi- og regnskapsprosessar. I 2015 har mykje av tida gått med til arbeid med dataoppdrag, arbeid med artikkelregister, informasjonsmøter med klinikkane, i tillegg til gjennomgang og grunnleggande opplæring i SAP. Det har også vore gjennomført ei rekkje studiebesøk og utveksling av erfaringar med andre føretak i regionen. Etter en utsetjing i testinga av systemet, er det avgjort at Helse Møre og Romsdal skal ta i bruk nytt system frå Målet er nådd. PAS/EPJ HMR har på slutten av året fått ein ressursførespurnad frå prosjektet som no heiter "Helseplattformen". Det var god respons i avdelingane på dette og mange namn til ulike arbeidsgrupper er levert. Det er imidlertid ikkje rekruttert personale frå HMR til å arbeide fast i prosjektorganisasjonen. Målet er nådd. Miljø- og klimaarbeid Klinikk for drift og eigedom har ansvar for miljøstyring på vegne av føretaket som blei miljøsertifisert primo januar 2015 (ISO 14001). Vidareføring av arbeidet med «Miljøledelse»-rapporten, sikre relevante miljøkrav i tillegg til registrering av miljøkrav stilte i innkjøp og bidrag i arbeidet med å utvikle miljøindikatorar som er eigna til resultatmålingar er følgde opp i samband med internrevisjonane våren og hausten 2015, og i oppfølgingsrevisjonen gjennomført av TI Sertifisering AS i september Miljøstyring er også tema i leiinga sin gjennomgang kvart år. Helse Møre og Romsdal HF nyttar berre oljefyr som reservekjelde. Helse Møre og Romsdal HF sitt bidrag til regional oversikt blei sendt til Helse Midt- Norge RHF ultimo mars

163 Målet er nådd. Beredskap Arbeidsgruppa er ferdig utan at HMR har vore involvert. HDIR tar saka videre. Målet er delvis nådd. Ambulanse Klinikk for prehospitale tenester har etablert god kontakt med felles støttefunksjon (FSF). Det vert halde faste møte mellom FSF og dei prehospitale tenestene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal kvar 14. dag. Klinikk for prehospitale tenester tek også del i ulike nettverk saman med FSF. Det er også inngått diverse avtaler, leige av ambulansar og tenesteavtale mellom FSF og MTA i dei tre helseføretaka. Målet er nådd. Internkontroll og risikostyring HMR vil bidra i dette arbeidet. HMR arbeider også sjølvstendig med å gjennomføre eiga vurdering av det overordna risikobilete (Styresak i styremøte ). Målet er nådd. 24

164 3. Rapportering på krav frå føretaksmøter 3.1 Føretaksmøte 12. februar 2015: Vidare arbeid med realisering av nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal Prosjektorganisasjonen er oppe og går for fullt. Prosjektstyret har fått ny styreleiar frå hausten Prosjektdirektør frå Sykehusbygg, sjukehusplanleggarar frå Sykehusbygg i tillegg til to lokale prosjektleiarar frå HMR utgjer prosjektgruppa som følgjer prosjektet full tid. I tillegg er det utnemnt hovudgruppe som har hovudansvar for rådgjeving inn mot hovudfunksjonsprogrammet (HFP), i tillegg til grupper for overordna teknisk program (OTP) og hovudfuksjonsprogam utstyr (HPU). Ein jobbar i desse dagar med å få opp gruppene til delfunksjonsprogramma i tillegg til skisseprosjektet. Arkitektar og rådgjevande ingeniørar er aktivt med i prosessen. Eigen kommunikasjonsressurs er avklart og tiltrer stillinga 18.januar. Det har vore arrangert oppstartseminar på Oppdal i september, og prosjektkontoret på Hjelset vart opna i oktober. Målet er nådd. Avtale om naudsynt omstillingsprosess i føretaket i perioda I styremøte (styresak 2015/26) vart strategisk arbeid med omstilling i HMR for perioden behandla. Denne strategiske planen har kontinuerleg forbetringsarbeid som hovudmetodikk og filosofi for å skape både fagleg og økonomisk berekraft i perioden. Denne strategien skal også svare ut avtalen datert inngått mellom styra i HMN og HMR. Målet er ikkje nådd. 3.2 Foretaksmøte 11. september 2015: Tiltak for å redusere variasjon i ventetider og effektivitet Innføre en planleggingshorisont for bemanning og timetildelingshorisont ved poliklinikkene på minimum seks måneder innen 1. januar 2016 Setje i verk tiltak for å rekruttere og halde på blodgivarar HMR arbeider kontinuerleg med å verve nye blodgivarar. Dei siste åra har vi hatt eit mål for kor mange vi bør verve årleg. Ein kvalitetsindikator viser om vi har vekst eller nedgang i tal aktive givarar (tal avregistrerte givarar/nyregistrerte < 1). Det vert i tillegg fokusert på at etablerte givarar ikkje skal falle frå. Nyregistrerte blodgivarer i 2015: o Volda:

165 o Ålesund: 391 o Molde: 233 o Kristiansund: 165 o Totalt i HMR: 913 Oppsummert: HMR har ikkje problem med å rekruttere og behalde blodgivarar. Målet er nådd. Kommunisere godt og aktivt om resultater, utfordringer og omstillingsprosesser i eget foretak til berørte parter og offentligheten generelt Kommunikasjonsstrategien skal hjelpe oss med å nå måla våre og gi støtte til dei prosessar og strategiar som leggast for utviklinga av helseføretaket. Kommunikasjonsmål og retningslinjer bygger på staten sin kommunikasjonspolitikk, og er forpliktande for leiarar og tilsette på alle nivå. Nokre hovudområde er definert. o Vi skal lytte til pasienten. Pasientar og pårørande har krav på god og oppdatert informasjon om behandlingstilbod og eigne rettar. Pasientar har rett til å vere ein del av si eiga behandling og bør også kunne påverke korleis dialogen med helsetenesta skal gå føre seg. Kommunikasjonsstrategien skal yte til målretta innsats, samordning og sikre kvalitet i dette arbeidet. o Opne og inkluderande prosessar i omstilling. Omstilling er krevjande å kommunisere. Omstillingsprosessar skal i størst mogleg grad opplevast som opne og transparente. God formidling av planar og informasjon om korleis endringar vil verke inn på oss, er viktig for å få til involvering, tillit og tryggleik. Målgrupper skal ha riktig informasjon til rett tid. Kommunikasjonen i desse prosessane må ta omsyn til eit heilskapleg samfunnsperspektiv og vere med på å sikre forankring, eigarskap og medverknad i prosessane. På den måten er kommunikasjon eit viktig verkty for at verksemda kan nå måla sine. Omstillingsprosessar skal skje innan føreseielege rammer der vi må vere i stand til å handtere usemje på ein slik måte at det ikkje svekkar vårt omdømme eller skadar tilliten som omgivnadene bør ha til oss som helseteneste. o Støtte til leiing og endringsvilje i organisasjonen. Leiarstøtte og arbeid for å utvikle kultur må gå hand i hand med kommunikasjonsarbeidet i helseføretaket. Noko som føreset eit tett samarbeid og semje om målsettingar og bodskap. I samband med styremøta gjer ein førebuande arbeid for å sikre god informasjon og legge til rette for ein open dialog om sakene som er oppe i møta. Styremøta vert streama. Leiarsamlingane (fleire pr. år) har som naturleg del av sin agenda fokus på korleis ein skal informere og involvere både eksternt og internt vedrørande utfordringar og omstillingar, endringar og utvikling. Målet er nådd. 26

166 Samfunnskontrakt for fleire læreplassar o Auke talet lærlingar o Treffe tiltak for å auke talet lærefag og samstundes auke talet læreplassar o Innhente erfaringar og vurdere om arbeidet med å sikre tilstrekkeleg volum og kvalitet på lærlingeplassane kan organiserast betre. I ein situasjon der HMR skal redusere talet tilsette, har vi freista å oppretthalde og auke talet lærlingar. HMR har lærlingar i følgjande fag: Tabell 3.1 Oversikt over lærlingar i HMR Type lærling # Ambulanse 24 Helsefagarbeidar* 5 Sikkerheitsfag - Elektrooperatør 1 Dataelektrofaget - IKT-driftsoperatør - Institusjonskokk 6 Kontorfag - Reinhald - Automatikar - TOTALT 36 *Hospitering 9 veker HMR Målet er delvis nådd. Leger i spesialisering bes rapportere i vedlegg 2. Helse Møre og Romsdal har følgt opp kravet om at LiS som hovudregel skal vere fast tilsette. Det er pr LiS under utdanning i HMR. Det er en løpande vurdering av behovet for LiS, og det er løpande dialog mellom fagmiljøa i regionen om behov for og tilbod av gruppe 1-teneste for leger i spesialisering Målet er nådd. 27

167 4. Styret sitt plandokument 4.1 Utviklingstrendar og rammekrav I det følgjande nyttast utgreiingar gjorde i samband med utviklingsplan og idéfase fom og fram til Utviklingsplanen har eit perspektiv mot Utviklinga innanfor opptaksområdet Fram mot 2030 vil behovet for spesialisthelsetenester i Møre og Romsdal auke med om lag 30 %, grunna vekst i befolkninga, fleire eldre og auke i aldersrelaterte lidingar. I tillegg må ein rekne med ein realvekst innan fleire område grunna teknologisk og medisinsk utvikling og sjukdomsutvikling. Når ein korrigerer for venta effekt av samhandlingsreforma, nasjonale føringar, medisinsk utvikling og andre tilhøve, syner utrekningane stor auke i poliklinisk verksemd og dagbehandling ved sjukehusa fram mot 2030, men berre mindre endringar i talet på sengeplassar. Ein presiserer at det er stor uvisse knytt til framtidig utrekning av sengetal, og det er difor viktig at ein for framtida planlegg med fleksible sengeareal, og at større del av sengene er lokaliserte i eller i nærleiken til akuttmottak. Mot 2030 vil spesialisthelsetenesta få meir spesialiserte funksjonar og oppgåver. Den teknologiske utviklinga vil framleis føre til mindre invasive inngrep, kortare liggetid og auka behov for kompetanse. I løpet av det komande tiåret vil dagbehandling eller korttidsopphald ved sjukehus kanskje verte den dominerande behandlingsforma i spesialisthelsetenesta. Oppfølging og informasjon vil i større grad verte utført av kommunehelsetenesta. Berre dei sjukaste vil opphalde seg i sjukehusa på døgnbasis. Her vil utviklinga vere ulik for dei einskilde sjukdomsgruppene. Det vil verte større vekt på team-arbeid i behandling, og sannsynlegvis vil det finne stad ei jobbgliding mellom profesjonar og nivå for å løyse faglege utfordringar. Utrekningar gjort i samband med utviklingsplanarbeidet i 2012, viser at gitt same relative ressursbruk i 10 ulike kjønns og aldersgrupper som i 2009, vil ressursbruken auke med 29,6%. Ressursbruken aukar meir enn befolkningsveksten fordi det er talet eldre over 67 år som aukar mest og desse har relativt sett eit høgare forbruk av spesialisthelsetenester. Dette er i tråd med nasjonale vurderingar. Basert på Statistisk Sentralbyrå (SSB) sitt MMMM 1 -alternativ for vekst i befolkninga vil tal innbyggarar i Møre og Romsdal vere 15.9% høgare i 2030 enn i 2013, medan veksten for opptaksområdet til SNR vil auke med 14.5 % fram mot Tala for Sunnmøre viser at befolkningsveksten i her er på 18.1 %, som er noko høgare enn for nordfylket. Befolkningsframskrivinga er inndelt i aldersgrupper for å fange opp den endra befolkningssamansetjinga med ein større del eldre, då denne delen av befolkninga brukar ein 1 MMMM forkorting som tyder at Statistisk Sentralbyrå legg til grunn ei medium prognose for dei ulike faktorane som påverkar befolkningsveksten. Faktorane som yter til veksten er: nasjonal vekst, fruktbarheit, levealder, netto innvandring. 28

168 høvesvis større del av sjukehustenestene. Tabellane viser at den prosentvise auka for aldersgruppa 67+ er monaleg høgare enn for aldersgruppa Dimensjoneringa utreknast til år 2030, men veksten er tatt med for å vise den vidare utviklinga i demografien. Tabell 4.1: Befolkningsframskriving for HMR inndelt i aldersgrupper HMR samlet endring 2040 endring ,9% 13,4% ,2% 8,5% ,1% 11,8% ,4% 71,4% ,7% 93,6% ,0% 101,4% Total ,9% 21,2% Nasjonal framskriving til viser ei venta auke på % for alle dei aldersrelaterte lidingane: høgt blodtrykk, hjerneslag, hjartesvikt, diabetes, kreft, muskel- og skjelettplager, lårhalsbrot og hofteslitasje/artrose. Sansetap og underernæring er også hyppig førekomande i dei eldste aldersgruppene. Det er også venta ein auke i aldersrelaterte lidingar som demens. Ein vil i framtida ikkje minst få fleire eldre pasientar med samansette lidingar. Hjå den vaksne delen av befolkninga tyder det på at vi får ei auke i overvekt, diabetes type 2 og sjukdommar i andedrettsorgana (til dømes KOLS hjå kvinner og astma generelt), nyresvikt og allergiar. Visse kreftformer som tjukktarmskreft og lungekreft ventar ein vil auke, i tillegg til brystkreft hjå kvinner og prostatakreft hjå menn. Det er venta auke i førekomst av psykiske lidingar, særleg depresjon og angst. Sjukdomsbiletet indikerer sterkt eit behov for ulik (eller tverrfagleg) kompetanse og ikkje minst kompetanse på førebygging, behandling og oppfølging av desse vekstområda Økonomiske rammeføresetnader I langtidsbudsjettperioden er det ei forventing frå HMN RHF om ei generell effektivisering i føretaka på minimum 1 %. I RHF sak 24/15 er det vist til at styreleiar i HMR og styreleiar i HMN har gjort ein langsiktig avtale for omstillingsarbeidet i Helse Møre og Romsdal. Kravet for effektivisering er i samband med dette sett til 1,8% av driftsramma i 2014, eller MNOK per år. Dette skal sikre økonomisk bereevne for investeringar og realisering av nytt sjukehus. I styremøte i Helse Møre og Romsdal HF 6. mai 2015 blei sak 2015/26 «Strategisk arbeid med omstilling HMR » handsama. Føremålet med styresaka var å synleggjere korleis HMR skal klare å utvikle fagleg og økonomisk berekraft i perioden Referanse til rapport «Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle» Hdir: 29

169 HMR meiner at det vil vere feil å innrette langsiktig fagleg og økonomisk berekraft på økonomiske tiltak åleine. Dersom HMR skal lukkast i å omstille, er ein avhengig av å få mobilisert fagpersonane sin kompetanse og engasjement i å levere meir og kvalitativt betre tenester, til ein lågare ressursinnsats. Saka blei derfor innretta strategisk og med tyngde på fag, kvalitet og effektivitet. Av den grunn blei også grunnsteinar som kultur, strategi og leiing løfta fram. Hovudgrunnlaget for omstilling framover vil vere kontinuerleg forbetring. Dette er eit langsiktig arbeid som vi først forventar vil gje større effektar frå slutten av 2016 og utover. Det vil difor vere naudsynt med kostnadskutt i tillegg til å hente ut effektar gjennom kontinuerleg forbetring. Langtidsbudsjettet for Helse Møre og Romsdal er det lagt opp til ei effektivisering på 90 MNOK per år. Effektiviseringa er hovudsakeleg tenkt realisert gjennom kontinuerleg forbetring og ei meir effektiv drift av helseføretaket. Avvik i høve til budsjett 2015, med ein føresetnad om først å ta igjen budsjettavviket i , vil føre til ein særskilt vanskeleg likviditetssituasjon framover. Avvik i høve til resultatkravet i 2015 i tillegg til redusert likviditetsramme fører til at investeringsnivået må haldast på eit minimum inntil ein klarer ytterlegare omstillingar. Administrerande direktør vil sjå nærare på moglegheita for å forsere effektiviseringa for å skape naudsynt handlingsrom. Effektiviseringa som er skissert, er naudsynt uavhengig av at ein skal bygge nytt sjukehus. I langtidsbudsjettet er nytt sjukehus lagt inn med 100% regional finansiering og likviditet. Til trass for dette, viser likviditeten ei negativ utvikling som omtalt over. Behovet for investeringar er høgt i perioden. Dette gjeld både MTU, basisutstyr, vedlikehald og utvikling av eksisterande bygningsmasse Personell og kompetanse Styret i HMR handsama ultimo 2015 ei styresak knytt til rekruttering og kompetanse med særskilt vekt på sjukepleiarar og spesialsjukepleiarar. I samband med denne saka, har ein retta førespurnad til dei ulike klinikkane kring behova for rett type sjukepleiekompetanse på kort og lang sikt. Det er generelt meldt inn eit stort behov, men utfordringane gjeld mest vikarbehov knytt til ferieavvikling, permisjonar, feriar og sjukdom, og også alderssamansetjing og framtidig avgang og pensjonering. Den mest kritiske faktoren er drifta av operasjonsavdelingane ved dei fire sjukehusa i føretaket, og det er viktig at ein sikrar at eit tilstrekkjeleg tal på sjukepleiarar tar vidareutdanning innan anestesi og operasjon. Ein ser også at ein har rekrutteringsutfordringar innan jordmoryrket, då særskilt for sjukehusa i nordfylket. Det er variasjonar i HMR når det gjeld tilgang på arbeidskraft, som i hovudsak er knytt til type profesjon og ulike lokaliseringar. I Møre og Romsdal representerer høgskulemiljøa positive bidrag mop. rekruttering til faggrupper som sjukepleiarar, bioingeniørar, pedagogar og administrativt personell. I tillegg utdannar dei vidaregåande skulane t.d. helsefagarbeidarar, helsesekretærar, ambulansearbeidarar mv. For å sikre kompetanse i framtida er det naudsynt at ein nyttar personalressursane best mogleg. Både kjønn- og aldersfordeling i ulike personalgrupper i tillegg til arbeidstid, heiltid- 30

170 /deltidsstilling vil vere faktorar som påverkar tilgangen til personell i de i ulike faggruppene. HMR tar eit stort ansvar for å utvikle eigne tilsette gjennom internopplæring og ulike utdanningar. Kartlegging viser at det er fleire medisinske fagmiljø i helseføretaket som ikkje kan få nemninga berekraftige. Viss vi ser på alderssamansetjinga, er det fleire miljø som har høg gjennomsnittsalder, utan at det er spesialiseringsløp der det blir vert rekruttert yngre legar inn i faget. Fagmiljø innan anestesi, ortopedi og vaksenpsykiatri som har god rekruttering, medan fagmiljø innan patologi, geriatri og lungemedisin slit med rekruttering. Helse Møre og Romsdal har god rekruttering til utdanningsstillingar for legar. Føretaket har gjennom eit regionalt arbeid utarbeida ein der utdanning lokalt i våre sjukehus vert kopla saman som eit samla utdanningsløp med utdanningsstilling t.d. ved St.Olav eller andre universitetssjukehus. Det er også særs mange søkjarar til turnuslegestillingar. Helse Møre og Romsdal har deltatt i utforming av Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge Strategien skal bidra til at organisasjonen er i stand til å møte framtida sine behov for kompetanse. Helse Midt-Norge skal: Utdanne helsepersonell til heile helsetenesta og sikre god kvalitet og relevans. Forvalte og utvikle kompetansen for å møte befolkninga sine behov og forventningar til kvalitet i spesialisthelsetenesta Sikre at føretaksgruppa oppfyller ansvaret for utdanning og kompetanseutvikling, I tillegg til dei «tradisjonelle» yrkesgruppene ein finn i spesialisthelsetenesta, vil ein framover også trenge annan kompetanse for å kome aukande spesialisering og teknologisk utvikling i møte. Fagområde som fysikk, biologi og logistikk er døme på dette Bygningskapital status og utfordringar HMR har eit stort behov for utvikling og oppgradering av eksisterande bygningsmasse. Dette er mellom anna stadfesta i 2012 gjennom rapporten frå Multiconsult Behovet for oppgradering og utvikling av bygningsmassen inkludert teknisk infrastruktur og medisinsk teknisk utstyr (MTU) er særs stort. Føretaket si investeringsevne er som kjend avhengig av at drifta går med overskot. Resultata dei siste åra gjer derfor at investeringane har vore langt lågare enn dei reelle behova. For å kunne oppretthalde verdien på våre anleggsmidlar (bygningsmasse og utstyr), er det behov for fleire og større investeringar samt stabil tilgang til investeringsmidlar i åra som kjem. 31

171 Føretaket har i 2015 mellom anna investert i ny MR i Ålesund og anna MTU, deltek i og tilrettelagt internt for etablering av nytt nasjonalt naudnett, sikra kritisk infrastruktur på fleire område, følgd opp tilsynskrav under dette utbetra og utvida blodbanken i Molde, gjennomført fleire tiltak med tanke på betring av arbeidsforholda for tilsette, delteke i og lagt til rette for utvikling og implementering av regionale prosjekt. Sist og ikkje minst, er prosjektorganisasjonen for SNR etablert og i full drift. Framtidige prosjekt vil føretaket måtte sjå i samanheng med ny Nasjonal helse- og sjukehusplan, regional utviklingsplan og eigen utviklingsplan. HMR har òg fått øyremerka midlar til oppgradering av dei bygningstekniske utviklingsplanane (C.F. Møller) for Volda og Ålesund. Under dette arbeidet som truleg vil få sin oppstart i andre halvår 2016, vil HMR sjå nærmare på planane for bygningane i Nordmøre og Romsdal som ikkje er omfatta av SNR (gjeld bygg innanfor rus, psykiatri og rehabilitering). I 2016 er HMR tildelt midlar til «vedlikehaldsinvesteringar» gjennom regjeringa sin tiltakspakke. Tiltaka som skal gjennomførast er meint å skulle gi sysselsettingseffekt. Leiargruppa har i denne samanheng prioritert gjennomføring av tiltak innanfor kategoriane kritisk infrastruktur, oppfølging av tilsynskrav, driftsomleggingar og nødvendig vedlikehald. I tillegg skal HMR vidareføre arbeidet ved Molde sjukehus som spesielt gjeld tilsynskrav innanfor brannsikring og inneklima (øyremerka finansiering). 4.2 Helseføretaket sine strategiar og planar Nasjonal helse- og sjukehusplan peikar på utfordringane i helsetenesta no og framover, som fordrar omstillingar også for HMR. Omstillingane er fleire og av ulik art. Regjeringa ynskjer å skape «pasienten si helseteneste», eit omgrep som fører med seg endringar i kultur, haldningar, organisering og leiing. Pasienten skal med i utforming av tenestene, ein skal hindre uønska variasjon i både behandling og organisering av tenestene og kvalitet skal sikrast i alle ledd. Moderne tenester krev evne til å kunne satse på nye metodar, ny teknologi, styrke kunnskapen kring det nye og drive forsking, undervising og utvikling/innovasjon. For å kunne gjennomføre ei slik satsing, treng ein økonomisk handlingsrom. HMR har ikkje klart å skaffe seg dettehandlingsrommet, og har difor eit stort behov for å gjere grep som får føretaket på rett veg. Som grunnlag for vidare utvikling, skal helseføretaka ha ein overordna plan; utviklingsplanen. Denne skal generelt vere grunnlaget for å gjennomføre endringar og utviklingstiltak. Planen er ei operasjonalisering av overordna planar og strategiar, og skal gi eit framtidsbilete av utviklinga for føretaket si verksemd og bygningar. 32

172 Hovudelementet i utviklingsplanen er verksemdsdelen, som skal skildre mogelege endringar i oppgåvefordeling og sjukehusstruktur, aktivitet, kapasitetsbehov, organisering og driftsøkonomi, moglege konsekvensar av slike endringar og alternative løysingar. Den bygningsmessige delen av utviklingsplanen skal bygge på den verksemdsmessige, og bør kunne dokumentere status for dagens bygg med omsyn på teknisk tilstand, kor eigna bygga er, mogelegheiter og avgrensingar for framtidig bruk. Vidare bør planen vise korleis ein kan vidareutvikle bygningsmassen til effektiv drift jfr. verksemdsdelen av utviklingsplanen, og korleis ein skal svare for ulike samfunnsmessige krav. For HMR sin del vart arbeidet med utviklingsplanen starta i Planen var sterkt prega av å skulle avklare sjukehusstrukturen i nordfylket, noko som var heilt naudsynt for å gå vidare med utvikling av spesialisthelsetenesta i denne delen av Møre og Romsdal. Såleis har stoda på Sunnmøre ikkje vorte drøfta tilsvarande, men det er skildra i førearbeida til utviklingsplanen at dette må takast i neste runde, og då under same prinsipielle tilnærming som for nordfylket. Berre sidan 2012, då utviklingsplanen vart vedtatt, har det kome fleire faglege føringar som vil kunne påverke framtidsbiletet vårt. Dette understrekar behovet for at ein utviklingsplan ikkje er eit statisk dokument, jamvel om perspektivet han vert skriven i strekkjer seg fleire tiår fram i tid. Såleis er ein nøydd til å revidere og oppdatere, slik at utviklinga alltid er i tråd med forventa nivå. Bygningsmessig utvikling må sjåast på pr. lokalisasjon i føretaket. Utfordringane i Molde særskilt, og i Kristiansund, vert løyste ved å byggje nytt sjukehus, og leggje til rette for eit distriktsmedisinsk tilbod. I Ålesund og Volda ligg det føre utviklingsplanar sidan før fusjonen, desse ligg til grunn for arbeidet med utviklingsplan for HMR, men er ikkje operasjonaliserte. Dette er eit av områda ein oppdatert utviklingsplan må innom, då særskilt Ålesund sjukehus har eit større oppgraderingsbehov Strategisk arbeid med omstilling Styret i HMR handsama i mai 2015 saka «Strategisk arbeid med omstilling», omtalt i tidlegare kapittel. Innhaldet i saka er heilt i tråd med NHSP og kva som må vere innsatsområda for å møte framtida si helseteneste. I same sak, vedtok styret å leggje kontinuerleg forbetring (KF) til grunn for vidare arbeid i føretaket. KF handlar om å setje ytterlegare fokus på pasienten og prosessane som skaper verdi for han eller henne. Gjennom forbetring av prosessar og system i tillegg til forbetring innan diagnostikk og behandling skal HMR jobbe flyteffektivt, noko som tener både pasientane våre og føretaket. KF vil vere grunnlaget for å sikre langsiktig fagleg og økonomisk berekraft. Figuren under viser ei skjematisk framstilling av metodikken/tankesettet. 33

173 Figur 4.1 Skjematisk framstilling av kontinuerleg forbetring Ikkje jobbe raskare, men jobbe smartare! Gjer vi noko som vi strengt tatt ikkje treng (kven har arbeidet verdi for)? Evaluerer vi arbeidsprosedyrene våre med jamne mellomrom? Har vi arenaer i kvardagen vår der dette kan drøftast? Kan vi gjennom å forbetre arbeidsprosessane våre frigjere meir tid til fagleg fordjuping, forsking mv.? Organisasjonsevaluering I 2015 gjorde HMR ei organisasjonsevaluering basert på målsetjingane under fusjonen til HMR i 2011.Organisasjonsmodellen til det då nyoppretta HMR vart handtert av dåverande styre. I etterkant av vedtaket har det kome nye klinikkar til, og administrerande direktør varsla ei evaluering av organisasjonsmodellen i Grunna fleire større pågåande prosessar var ikkje dette mogeleg å gjennomføre før i Organisasjonsevalueringa vart utført av konsulentselskapet Deloitte hausten 2015 gjennom ei rekkje individuelle intervju og gruppeintervju av leiarar på alle nivå, tillitsvalde og verneteneste og nøkkelpersonell. Rapporten frå Deloitte viser eit behov for ein organisatorisk gjennomgang og plan for utvikling av HMR. Dette arbeidet vil verte starta i Utviklingsplanen I arbeidet med Utviklingsplanen i 2012 vart det utvikla ein heilskapleg modell for å setje oppdraget i perspektiv. Denne har sidan oppstarten av arbeidet vorte revidert, og tek i dag form som vist i figuren under. 34

174 Figur 4.2 Illustrasjon utviklingsplan Modellen viser planen i sentrum og korleis dei ulike «søylene» i verksemda verkar saman med kvarandre samla under føretaket sin visjon, verdiar og mål. Modellen tydeleggjer overordna føringar som styrande for verksemda, og også korleis innsatsfaktorar spelar ei rolle for korleis ein klarer å levere kvalitativt gode og framtidsretta tenester i tillegg til at samarbeid med andre aktørar er avgjerande for at helseføretaket kan levere tenester i tråd med de krav som vert stilte. Dette stemmer, ikkje uventa, godt overeins med dei forventa endringane som er omtalte i Nasjonal helse- og sjukehusplan og regional utviklingsplan, der denne modellen også er nytta som døme. Utviklingsplanen for HMR vart vedtatt i desember 2012, der det tydlegaste tiltaket var å samle sjukehusa i nordfylket til eitt, og ein gjekk inn i idéfasen for dette arbeidet i februar Idéfasen vart styrehandsama i desember 2014, der ein også gjorde vedtak om å leggje nytt sjukehus i nordfylket til Hjelset i Molde kommune. Vidare har ein starta arbeidet for konseptfasen for nytt sjukehus på Hjelset og etablering av poliklinikk og dagbehandling/distriktsmedisinsk senter i Kristiansund kommune. På bakgrunn av fusjonen til Helse Møre og Romsdal i 2011 og behovet for å avklare sjukehusstrukturen i nordfylket også frå sentralt hald, fekk utviklingsplanen for føretaket ei geografisk vekting mot Molde og Kristiansund. I styrevedtaket for utviklingsplanen omtaler ein denne vektinga som naudsynt for å «det heile tatt kunne utføre lovpålagde tenester på skikkeleg vis for framtida i denne delen av føretaket». 35

Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester.

Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester. Vedlegg 3 b til samarbeidsavtalen Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester. 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig

Detaljer

Samhandlingsavtale. mellom kommunene i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF

Samhandlingsavtale. mellom kommunene i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF Samhandlingsavtale mellom kommunene i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF 29.04.2015 SAMARBEIDSAVTALE... 4 1. Innledning... 4 2. Verdigrunnlag og målsetting... 5 3. Samhandlingsområder... 6 4.

Detaljer

Samhandlingsavtale. mellom kommunene i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF

Samhandlingsavtale. mellom kommunene i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF Samhandlingsavtale mellom kommunene i Møre og Romsdal og Helse Møre og Romsdal HF 29.04.2015 Delavtale 4 ble revidert 12.09 2017 som følge av endring i forskrift SAMARBEIDSAVTALE... 4 1. Innledning...

Detaljer

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen. Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del

Detaljer

Formannskapets møterom, Nesset kommunehus. Orientering om samhandlingsavtalen Videre gjennomgang av tjenesten i enheten helse og forebygging

Formannskapets møterom, Nesset kommunehus. Orientering om samhandlingsavtalen Videre gjennomgang av tjenesten i enheten helse og forebygging Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Utvalg for helse og omsorg Formannskapets møterom, Nesset kommunehus Dato: 19.05.2016 Tidspunkt: 09:00 ca 11:30 Orientering om samhandlingsavtalen Videre gjennomgang av

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE. mellom.. kommune og Helse Møre og Romsdal HF

SAMARBEIDSAVTALE. mellom.. kommune og Helse Møre og Romsdal HF SAMARBEIDSAVTALE mellom.. kommune og Helse Møre og Romsdal HF 1. Innledning Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 6 1 mfl pålagt å inngå samarbeidsavtale. Denne samarbeidsavtalen

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE. mellom.. kommune og Helse Møre og Romsdal HF

SAMARBEIDSAVTALE. mellom.. kommune og Helse Møre og Romsdal HF SAMARBEIDSAVTALE mellom.. kommune og Helse Møre og Romsdal HF 1. Innledning Partene er etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14. juni 2011 6-1 mfl pålagt å inngå samarbeidsavtale. Denne

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE. mellom.. kommune og Helse Møre og Romsdal HF

SAMARBEIDSAVTALE. mellom.. kommune og Helse Møre og Romsdal HF SAMARBEIDSAVTALE mellom.. kommune og Helse Møre og Romsdal HF 1. Innledning Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 6 1 mfl pålagt å inngå samarbeidsavtale. Denne samarbeidsavtalen

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Administrativt samhandlingsutval Nordmøre og Romsdal

Administrativt samhandlingsutval Nordmøre og Romsdal Administrativt samhandlingsutval Nordmøre og Romsdal Til medlemmene i Administrativt samhandlingsutval Nordmøre og Romsdal Dykkar ref: Vår ref: gen Dato INNKALLING TIL MØTE I ADMINISTRATIVT SAMHANDLINGSUTVAL

Detaljer

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester Vedlegg 5a til Samarbeidsavtalen Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig

Detaljer

Administrativt samhandlingsutval Sunnmøre

Administrativt samhandlingsutval Sunnmøre Administrativt samhandlingsutval Sunnmøre Til medlemmane i Administrativt samhandlingsutval Sunnmøre Dykkar ref: Vår ref: JS/rsr Dato Saksliste og innkalling til møte 13. november 2013. Vi kallar med dette

Detaljer

~ ' Levanger. o2 JULI Tjenestavtale 2 HELSE NORD TRØNDELAG

~ ' Levanger. o2 JULI Tjenestavtale 2 HELSE NORD TRØNDELAG HELSE NORD TRØNDELAG Tjenestavtale 2 INNHERRED SAMKOMMUNE o2 JULI 2012 ~ ' Levanger Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG HELSENORD-TRØNDELAG 1111111~.1911/1 IN INOM VÆRNESREGIONEN www. -Fro fiord til eli Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL

SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL Side 1 av 5 SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL 1. Parter. Avtalen er inngått mellom Oslo kommune ved byrådsavdeling og følgende helseforetak: Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Lovisenberg

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE. mellom Volda kommune og. Helse Møre og Romsdal HF

SAMARBEIDSAVTALE. mellom Volda kommune og. Helse Møre og Romsdal HF SAMARBEIDSAVTALE mellom Volda kommune og Helse Møre og Romsdal HF 1. Innleiing Partane er etter lov om kommunale helse- og omsorgstenester av 14. juni 2011 6-1 mfl pålagt å inngå samarbeidsavtale. Denne

Detaljer

Felles samarbeidsavtale

Felles samarbeidsavtale Felles samarbeidsavtale Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4 2. Bakgrunn...4 3. Formål...4 4.

Detaljer

Felles samarbeidsavtale

Felles samarbeidsavtale Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Felles samarbeidsavtale Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1. Parter... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Formål... 2 4. Virkeområde...

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE. mellom.. kommune og Helse Møre og Romsdal HF

SAMARBEIDSAVTALE. mellom.. kommune og Helse Møre og Romsdal HF SAMARBEIDSAVTALE mellom.. kommune og Helse Møre og Romsdal HF 1. Innledning Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 6 1 mfl pålagt å inngå samarbeidsavtale. Denne samarbeidsavtalen

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

Administrativt samhandlingsutval Nordmøre og Romsdal

Administrativt samhandlingsutval Nordmøre og Romsdal Til medlemmene i Administrativt samhandlingsutval Dykkar ref: Vår ref: gen Dato 08.02.13 INNKALLING TIL MØTE I ADMINISTRATIVT SAMHANDLINGSUTVAL NORDMØRE OG ROMSDAL 14. FEBRUAR 2013 Vi kallar med dette

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

.»77/ I I /2. te2,44. SWi. Felles samarbeidsavtale. Innholdsfortegnelse. Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset

.»77/ I I /2. te2,44. SWi. Felles samarbeidsavtale. Innholdsfortegnelse. Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Felles samarbeidsavtale Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1 1. Parter 2 2. Bakgrunn 2 3. Formål 2 4. Virkeområde 3 5. Inngåelse

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom XX kommune og Vestre Viken HF

Samarbeidsavtale mellom XX kommune og Vestre Viken HF Samarbeidsavtale mellom XX kommune og Vestre Viken HF Samhandling er utrykk for helse- og sosialtjenestens evne til oppgavefordeling for å nå et felles, omforent mål, og evnen til å gjennomføre oppgavene

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Overordnet samarbeidsavtale. mellom. xx kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Overordnet samarbeidsavtale. mellom. xx kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF Xx KOMMUNE Overordnet samarbeidsavtale mellom xx kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom xx kommune (heretter kommunen) og Universitetssykehuset Nord-Norge

Detaljer

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM. KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM. KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF 1. Parter OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM. KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF Avtalen er inngått mellom X kommune og Sykehuset Innlandet HF, heretter SI. 1 Samarbeidsavtalen som helhet inneholder: Overordnet

Detaljer

Denne avtale er inngått mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark HF

Denne avtale er inngått mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark HF Endelig versjon Overordnet samarbeidsavtale 1. Parter Denne avtale er inngått mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark HF 2. Bakgrunn Partene er etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Båtsfjord

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE mellom Vestnes kommune og Helse Møre og Romsdal HF

SAMARBEIDSAVTALE mellom Vestnes kommune og Helse Møre og Romsdal HF 1. Innleiing SAMARBEIDSAVTALE mellom Vestnes kommune og Helse Møre og Romsdal HF Partane er etter lov om kommunale helse- og omsorgstenester av 14. juni 2011 6-1 mflpålagt å inngå samarbeidsavtale. Denne

Detaljer

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE OM LOKAL SAMHANDLINGSSTRUKTUR OG HVILKE HELSE- OG OMSORGSOPPGAVER FORVALTNINGSNIVÅENE HAR ANSVAR FOR

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE OM LOKAL SAMHANDLINGSSTRUKTUR OG HVILKE HELSE- OG OMSORGSOPPGAVER FORVALTNINGSNIVÅENE HAR ANSVAR FOR OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE OM LOKAL SAMHANDLINGSSTRUKTUR OG HVILKE HELSE- OG OMSORGSOPPGAVER FORVALTNINGSNIVÅENE HAR ANSVAR FOR 1. Parter Avtalen er inngått mellom kommunene i Helse Bergen sitt foretaksområde

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

D AWT-NORGCAU NI VEflSITEHTA&JQHCCEVJ ESS U. =fé L/vi i..

D AWT-NORGCAU NI VEflSITEHTA&JQHCCEVJ ESS U. =fé L/vi i.. SKÅNLAND KOMMUNE ArWvsgkpnr. I LU P'ål nok m, "" ""p ^ ^ D AWT-NORGCAU NI VEflSITEHTA&JQHCCEVJ ESS U ufjivfersitetssykehusetnorr-norge M =fé L/vi i.. Kopi til: r ^ A A. SKÅNLAND KOMMUNE Tjenesteavtale

Detaljer

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi

Detaljer

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØNDRE LAND KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØNDRE LAND KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF 1. Parter OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØNDRE LAND KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF Avtalen er inngått mellom Søndre Land kommune og Sykehuset Innlandet HF, heretter SI Avtalen er rettslig bindende

Detaljer

Samarbeidsavtalen kommunen og HNT

Samarbeidsavtalen kommunen og HNT Samarbeidsavtalen kommunen og HNT Forhandlingene ble sluttført 25.05.2012 Samarbeidsavtalen inkluderer 12 tjenesteavtaler Samarbeidsavtalen formål er: - konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF xx KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom XX kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF om Enighet mellom kommunen og UNN om helse- og omsorgsoppgaver partene har ansvar for og tiltak partene skal utføre

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Tjenesteavtale 1. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Tjenesteavtale 1. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV NORCCA UN VERSITEHlABUOHCCEV ESSU BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 1 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om enighet mellom kommunen og UNN

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning

Detaljer

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om kommunale tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om kommunale tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om kommunale tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp 1 Partene... 3 2 Formål... 3 3 Avtalens virkeområde... 3 4 Lovgrunnlag... 4 5 Sentrale plikter, oppgaver

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Ornforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Detaljer

Enighet mellom Vadsø kommune og Helse Finnmark om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Vadsø kommune og Helse Finnmark om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Vadsø kommune og Helse Finnmark om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Vadsø kommune og

Detaljer

Tjenesteavtale 2. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Tjenesteavtale 2. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE NOPCCA ll,, VERSiTE-ITAEL.OHCCEV ESSJ BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 2 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om retningslinjer for samarbeid

Detaljer

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Høringsutkast. Høringsfrist 030611. Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Retningslinjene beskriver samhandling på både individ

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Oslo kommune og Diakonhjemmet sykehus AS - Generell del

Samarbeidsavtale mellom Oslo kommune og Diakonhjemmet sykehus AS - Generell del Side 1 av 5 Samarbeidsavtale mellom Oslo kommune og Diakonhjemmet sykehus AS - Generell del Parter. Avtalen er inngått mellom Oslo kommune og Diakonhjemmet Sykehus AS. Bakgrunn. Samarbeidsavtalen skal

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE mellom Vestnes kommune og Helse Møre og Romsdal HF

SAMARBEIDSAVTALE mellom Vestnes kommune og Helse Møre og Romsdal HF 1. Innleiing SAMARBEIDSAVTALE mellom Vestnes kommune og Helse Møre og Romsdal HF Partane er etter lov om kommunale helse- og omsorgstenester av 14. juni 2011 6-1 mflpålagt å inngå samarbeidsavtale. Denne

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE (revidert 2016) Hjemlet i lov 24.6.2011 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 3 og 5 og lov 2.7.1999 nr 61

Detaljer

Samhandlingsmøte Psykiatrisk klinikk Levanger 11.juni Anne Kari Haugdal samhandlingskoordinator Innherred samkommune

Samhandlingsmøte Psykiatrisk klinikk Levanger 11.juni Anne Kari Haugdal samhandlingskoordinator Innherred samkommune Samhandlingsmøte Psykiatrisk klinikk Levanger 11.juni 2012 Anne Kari Haugdal samhandlingskoordinator Innherred samkommune Samarbeidsavtalen kommunen og HNT Forhandlingene ble sluttført 25.05.2012 Samarbeidsavtalen

Detaljer

Delavtale om «Retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering».

Delavtale om «Retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering». XX kommune Delavtale om «Retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering». mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert

Detaljer

Samarbeidsavtale. mellom. Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) Verdal kommune

Samarbeidsavtale. mellom. Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) Verdal kommune HELSE NORD-TRØNDELAG INNHERRED SAMKOMMUNE 10 FEB, 2012 Helse Nord-Trøndelag Saksnr.... Mottatt: 08 FEB, 2012 Arkiv: 305 Unnt.off Samarbeidsavtale mellom Helse Nord-Trøndelag HF (HNT) og Gjeldende fra 31.01.2012

Detaljer

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Redigert 10.12. Retningslinje for samarbeid mellom Midtre Gauldal kommune og St. Olavs Hospital HF om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF

Samarbeidsavtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF Samarbeidsavtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF Samhandling er utrykk for helse- og sosialtjenestens evne til oppgavefordeling for å nå et felles, omforent mål, og evnen til å gjennomføre oppgavene

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om Henvisning til og innleggelse i sykehus, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.b) og e) Gjeldende fra 01.01.2012

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse.

c) tjenestene skal stimulere til egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. ... ST. OLAVS HOSPITAL UNIVERSITETSSYKEHUSET i TRONDHEIM RUSBEHANDLING MIDT-NORGE idtre (3AUPAL KOMMUME TJENESTEAVTALE 2 FOR SAMARBEID MELLOM MIDTRE GAULDAL KOMMUNE, ST. OLAVS HOSPITAL OG RUSBEHANDLING

Detaljer

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Endelig versjon Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Tjenesteavtale 3 og 5

Tjenesteavtale 3 og 5 + ++ + Overhalla kommune +++ positiv, frisk og frarnsynt Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011w 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 3 og 5 og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Avtale om samhandling mellom Rana kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Innhold Innhold... 1 1. Parter... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Formål... 2 4. Virkeområde...

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F00 Arkivsaksnr: 2012/4684-1 Saksbehandler: Arne E Tveit Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene Delavtale nr. 1 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 5 Innhold 1. Parter...

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

KOMMUNESTYRE /12 Tjenesteavtale 2, 4, 6, 7, 8, 9, 10 og 12 med Helse Nord-Trøndelag HF jfr samhandlingsreformen VEDTAK:

KOMMUNESTYRE /12 Tjenesteavtale 2, 4, 6, 7, 8, 9, 10 og 12 med Helse Nord-Trøndelag HF jfr samhandlingsreformen VEDTAK: Saksgang: Utvalg LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Bjørn Arne Laugen Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse 07.06.12 Unntatt Offentlighetslovens offentlighet: Kommunelovens Møtedato KOMMUNESTYRE 19.06.12 Saknr. Tittel:

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og xxxxxxx kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og xxxxxxx kommune Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og xxxxxxx kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret

Detaljer

Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012. Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen

Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012. Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen Saksframlegg til styret Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen Samarbeidsavtaler mellom Xx kommune og Sykehuset

Detaljer

Delavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om

Delavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om Delavtale nr. 6 Samarbeidsavtale om Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling, faglige nettverk og hospitering Samarbeid om utdanning, praksis og læretid Samarbeidsavtale

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /43 Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /43 Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg 05.06.2012 12/43 Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2011/2337 Klassering: G00 Saksbehandler: Torunn Austheim SAMARBEIDSAVTALE

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om samarbeid om gjensidig kompetanseutveksling

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om samarbeid om gjensidig kompetanseutveksling Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om samarbeid om gjensidig kompetanseutveksling 1 Partene... 3 2 Formål... 3 3 Avtalens virkeområde... 3 4 Lovgrunnlag... 3 5 Sentrale plikter, oppgaver og ansvar...

Detaljer

Overordnet samarbeidsavtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF

Overordnet samarbeidsavtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF Kommunevåpen NN kommune Overordnet samarbeidsavtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF Revidert Overordnet samarbeidsavtale erstatter avtale første gang inngått 21.11.2011. Opprinnelig avtale ble revider

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvalg Utvalgssak Møtedato Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2012/123-23 Saksbehandler: Karsten Reitan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Samarbeidsavtaler mellom Helse Nord-Trøndelag HF, Rusbehandling

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF

Samarbeidsavtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF Samarbeidsavtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF Samhandling er utrykk for helse- og sosialtjenestens evne til oppgavefordeling for å nå et felles, omforent mål, og evnen til å gjennomføre oppgavene

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Anne-Grete Strøm-Erichsen KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 201102674 Dato: 16.12.11 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Detaljer

oso Overordnet samarbeidsavtale mellom Nordreisa kommune Universitetssykehuset Nord-Norge HF NORDREISAKOMMUNE Overordnet Samarbeidsavtale Side 1 av 7

oso Overordnet samarbeidsavtale mellom Nordreisa kommune Universitetssykehuset Nord-Norge HF NORDREISAKOMMUNE Overordnet Samarbeidsavtale Side 1 av 7 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI-NORGGA UNIVERSITEHTABUOHCCEVIESSU NORDREISAKOMMUNE Overordnet samarbeidsavtale mellom Nordreisa kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF ~I/ oso OVERORDNET

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 1 Enighet om helse- og omsorgsoppgaver Omforent 18.1.2012. Avtale om samhandling mellom xx kommune og Helgelandssykehuset HF

Tjenesteavtale nr. 1 Enighet om helse- og omsorgsoppgaver Omforent 18.1.2012. Avtale om samhandling mellom xx kommune og Helgelandssykehuset HF Avtale om samhandling mellom xx kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 1 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold Parter

Detaljer

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF)

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF) xx kommune Delavtale c) mellom xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning

Detaljer

XX Kommunelogo. Overordnet samarbeidsavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

XX Kommunelogo. Overordnet samarbeidsavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) XX Kommunelogo mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Gjelder fra juli 2015 INNHOLD 1. PARTER... 3 2. BAKGRUNN... 3 3. FORMÅL OG VIRKEOMRÅDE... 3 3.1. FORMÅL... 3 3.2. VIRKEOMRÅDE...

Detaljer

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling Q Delavtale 1 Søgne kommune gjeldende fra 01.01.2015 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF 08 Søgne kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene

Detaljer