Tiltaksplan ved terrenginngrep i forurenset grunn

Transkript

1 Tiltaksplan ved terrenginngrep i forurenset grunn Emmaus barnehage sør Prosjektnummer: Juni 2014

2 Navn på rapport Etv. undertittel PROSJEKT NR: PROSJEKT FASE: UTARBEIDET FOR: PROSJEKTLEIDER: Detaljprosjektering Stavanger eiendom Kristján G. Sveinsson EMMAUS BARNEHAGE SØR TILTAKSPLAN DATO: SKREVET AV: Hlíf Ísaksdóttir, Haukur Þór Helgason KONTROLLERT: KGH DISTRIBUSJON: SAMMENDRAG: NR.: Tiltaksplan ved inngrep i forurenset grunn på tomta ved ny barnehage Emmaus barnehage sør ved Rasmus Risas gate i Stavanger kommune GR-0087-Tiltaksplan.docx 1/7 Verkís Consulting Engineers Karenslyst allé Oslo Norge verkis@verkis.no FS

3 Navn på rapport Etv. undertittel 1 Innledning Stavanger Eiendom skal bygge ny barnehage, Emmaus barnehage sør. Tomten ligger på Storhaug bydel og grense mot vest til Rasmus Risas gate. Tomten har et areal på ca m 2. Den nye barnehagen skal ligge på naboeiendommen til eksisterende Emmaus barnehage. Fig. 1.1 Situasjonskart. Emmaus barnehage vises i grønn og brun ferge. 2 Utførte undersøkelser Multiconsult ble i mai 2014 engasjert av Verkis til å utføre miljøtekniske grunnundersøkelser på tomta. Total ble det innhentet fire jordprøver fra to prøvegroper, fra dybdesjiktene 0-0,5 m og 0,5-1,0 m dybde under terreng i hver grop. Merking av prøvegrop ble ved et uhell ikke registrert, kun dybde. Prøvene ble analysert kjemisk hos ALS Laboratory Group Norway AS, som har akkreditering for de utførte analysene. Prøvene er analysert for åtte uorganiske miljøgifter: Arsen Bly Kadmium Kvikksølv Kobber Sink Krom Nikkel Og for de organiske miljøgiftene: GR-0087-Tiltaksplan.docx 2/7

4 Navn på rapport Etv. undertittel Polyklorerte bifenyler (PCB) Polysykliske polyaromatiske hydrokarboner (PAH) Benzen/toluen/etylbenzen/xylen (BTEX) Alifatiske hydrokarboner (olje/thc) 3 Akseptkriterier I Miljødirektoratets veiledere Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, TA 2553/2009 og Jordforurensning i barnehager og lekeplasser TA 2261/2007 er gitt normverdier for tilstandsklasser samt spesielle krav til jord i barnehager. Ifølge Miljødirektoratet betraktes normverdiene ikke som overskredet dersom: Gjennomsnittet av 4 til 10 analyser ligger under normverdien og ingen enkeltverdi overskrider normverdien med mer enn 100%. Gjennomsnittet av mer enn 10 analyser ligger under normverdien og 90 percentilen er mindre enn to ganger normverdien. 90-percentil betyr at en kan se bort fra de 10% høyeste verdiene, men at den verdi som da framstår som høyest, må være lavere enn det doble av normverdien. 4 Vurdering av resultat Resultatene ble sammenlignet med Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn. Konsentrasjoner over normverdiene for rene masser er kun påvist for bly i en av fire prøver. Prøven var fra øvre sjikt (0-0,5 m). Konsentrasjonen av denne prøve var tilsvarende klasse 2. Det bel ikke påvist andre stoffer over normverdiene i noen av prøvene. For enkelte verdier henvises til Multiconsults rapport i vedlegg 1. 5 Tiltak Ved eller før start av arbeider på tomta blir tatt prøver i ytterligere 8 prøvepunkter som vises på tegning i vedlegg 2. Med disse tilleggsprøver vill prøvetetthet i henhold til TA2261/2007 bli oppfylt. Hvis normverdier (Tabell 2 i TA2261/2007) ikke er overskredet i samtlige 10 prøver (se kapitel 3) betraktes jorden som ren eller akseptkriterier for jord som skal gjenbrukes på tomta (Tabell 1 i TA2261/2007) kan jorda gjenbrukes på tomta. Vis akseptkriterier ikke blir oppfylte skal jorden disponeres i egnete disponeringsområder. 6 Kontroll og overvåkning Masser som fraktes ut av området skal loggføres. Det samme gjelder eventuelle videre analyser av massene og dokumentasjon fra mottaksplass. Det ansees ikke å være behov for overvåking av utgraving i byggeperioden, på bakgrunn av at det kun er påtruffet små mengder lettere forurensede masser. Dersom det påtreffes sterkere forurensede masser i anleggsperioden vurderes dette på nytt GR-0087-Tiltaksplan.docx 3/7

5 Navn på rapport Etv. undertittel Tillegg Tillegg 1 Rapport. Emmaus Barnehage, Stavanger RIG-RAP-001_rev00 Tillegg 2 - Navn på tillegg GR-0087-Tiltaksplan.docx 4/7

6 Navn på rapport Etv. undertittel Tillegg 1 Rapport. Emmaus Barnehage, Stavanger RIG-RAP- 001_rev GR-0087-Tiltaksplan.docx 5/7

7 RAPPORT Emmaus Barnehage, Stavanger OPPDRAGSGIVER Verkís HF EMNE Geotekniske og miljøgeologiske grunnundersøkelser. Grunnforhold. Datarapport DATO / REVISJON: 13. mai 2014 DOKUMENTKODE: RIG-RAP-001_rev00

8 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. Forsidebilde: Flyfoto av undersøkt område (kilde: RIG-RAP-001_rev mai 2014 Side 2 av 7

9 RAPPORT OPPDRAG Emmaus Barnehage, Stavanger DOKUMENTKODE RIG-RAP-001_rev00 EMNE Grunnundersøkelser. Grunnforhold. TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Verkís HF OPPDRAGSLEDER Atle Christophersen KONTAKTPERSON Hlíf Ísaksdóttir UTARBEIDET AV Marius Tord Thorkildsen KOORDINATER SONE: 32V ØST: NORD: ANSVARLIG ENHET 2112 Stavanger Geoteknikk GNR./BNR./SNR. 54 / 873 / - / Stavanger SAMMENDRAG Geoteknikk Terrenget på tomten faller mot sydøst og fra kote pluss 13.4 i borpunkt nr. 1 i nord, til pluss 9.6 i borpunkt nr. 5. Fjell antas å være påtruffet i dybder fra 1.2 m i borpunkt nr. 2 i nordvest, til 7 m dybde i borpunktene nr. 1 og 3 i nord og sentralt på tomten. Det er observert fjell i dagen like nord for punktene nr. 1 og 2. Sonderingene viser generelt løse til middels faste masser ned til ca. 1.5 m dybde, før faste/meget faste masser over antatt fjell er påtruffet. Prøvetakingen er utført til 3 m dybde og viser at grunnen består av et øvre lag av organisk materiale blandet med sand og grus. Fra ca. 0,5 m dybde består grunnen av sand, grus og silt. Miljøgeologi Det er påvist svak forurensning av bly i en av fire jordprøver. Siden det er påvist forurensning i en av prøvene, og prøvegrunnlaget er for lite til å vurdere om dette er den reelle situasjonen, kan ikke eiendommen betraktes som ren. Vi anbefaler at nødvendig prøvetetthet avklares med miljøvernmyndighet, i dette tilfellet Stavanger kommune v/stig Magne Hordnes Klargjort for utsendelse MTT og AiN RaB ACh REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Stokkamyrveien 13, Inngang Vest 4313 Sandnes Tlf multiconsult.no NO MVA

10 Emmaus Barnehage, Stavanger Grunnundersøkelser. Grunnforhold. multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Geotekniske grunnundersøkelser Utførte grunnundersøkelser Grunnforhold Miljøtekniske grunnundersøkelser Felt- og laboratoriearbeid Kjemiske analyseresultater Kommentarer... 7 Tegninger G1 Borplan -G10 Geotekniske data -G60 Korngraderinger -G101 t.o.m. -G105 Totalsonderinger Vedlegg A B C Innmålingsdata Geotekniske bilag Analyserapport fra ALS Laboratory Group Norway AS RIG-RAP-001_rev mai 2014 Side 4 av 7

11 Emmaus Barnehage, Stavanger Grunnundersøkelser. Grunnforhold. multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning Multiconsult AS er engasjert av Verkís HF til å utføre grunnundersøkelser for planlagt ny barnehage på Emmaus i Stavanger. Undersøkelsesomfanget er spesifisert av oppdragsgiver og er ikke vurdert av Multiconsult AS. Det er utført geotekniske grunnundersøkelser med borerigg samt miljøteknisk stikkprøvetaking. Denne rapporten inneholder resultatene av grunnundersøkelsene og en beskrivelse av de registrerte grunnforholdene. 2 Geotekniske grunnundersøkelser 2.1 Utførte grunnundersøkelser Undersøkelsene har omfattet 5 stk. totalsonderinger og prøvetaking av løsmasser med maskinskovlbor i 2 punkter. Totalsonderingene gir opplysninger om massenes relative fasthet, klare lagdelinger og dybder til fast grunn eller antatt fjell. Sonden presses og dreies ned under konstant rotasjon og hastighet, samtidig som motstanden mot nedtrengning registreres elektronisk. Utstyret kan bore gjennom stein og faste masser ved at slaghammer kobles inn. Fjell påvises normalt ved at det bores 2-3 m ned i antatt fjelloverflate. Prøvene er rutineundersøkt i vårt geotekniske laboratorium, hvor de er klassifisert, og hvor vanninnhold er målt. Videre er det utført korngraderingsanalyser på prøver angitt av oppdragsgiver. Punktenes plassering er angitt av oppdragsgiver, og er innmålt av Geomatikk AS. En nærmere beskrivelse av undersøkelsesmetodene og opptegningen av resultatene fremgår av vedlagte geotekniske bilag. 2.2 Grunnforhold Resultatene av alle totalsonderingene er vist i detaljprofil på tegninger nr. -G101 t. o. m. -G105. Data fra laboratorieundersøkelsene av prøvene fremgår av tegninger nr. -G10 og -G60. Borpunktenes plassering er lagt inn på borplanen, tegning nr. -G1, hvor også terrengnivået, antatt fjellkote og boret dybde i løsmasser og i antatt fjell er angitt. Terrenget på tomten faller mot sydøst og fra kote pluss 13.4 i borpunkt nr. 1 i nord, til pluss 9.6 i borpunkt nr. 5. Fjell antas å være påtruffet i dybder fra 1.2 m i borpunkt nr. 2 i nordvest, til 7 m dybde i borpunktene nr. 1 og 3 i nord og sentralt på tomten, tilsvarende en antatt fjelloverflate på kote pluss 11.9 til pluss 4.2. I borpunkt nr. 3 antas det å være påtruffet fjell av dårlig kvalitet/forvitret. Det kan imidlertid være at dette er meget faste morenemasser. Det er observert fjell i dagen like nord for punktene nr. 1 og 2, kfr. borplanen. Sonderingene viser generelt løse til middels faste masser ned til ca. 1.5 m dybde, før faste/meget faste masser over antatt fjell er påtruffet. Prøvetakingen er ført ned til 3 m dybde og viser at grunnen består av et øvre lag organisk materiale blandet med sand og grus. Fra ca. 0.5 m dybde og videre består grunnen av sand, grus og silt. Derunder antas de meget faste massene over antatt fjell i å bestå av morene RIG-RAP-001_rev mai 2014 Side 5 av 7

12 Emmaus Barnehage, Stavanger Grunnundersøkelser. Grunnforhold. multiconsult.no 3 Miljøtekniske grunnundersøkelser Generelt er vanninnholdet i massene målt til å være 6-28 %. Korngraderingsanalysene viser at i henhold til Statens vegvesens klassifisering karakteriseres massene som lite til middels telefarlige, tilsvarende telefarlighetsklassene T2 og T3. Vi vil klassifisere grunnen til grunntype B iht. NS-EN :2004/NA: Miljøtekniske grunnundersøkelser 3.1 Felt- og laboratoriearbeid Totalt ble det innhentet fire jordprøver fra to prøvegroper, fra dybdesjiktene m og 0,5-1.0 m dybde under terreng i hver grop. Prøvene ble innsamlet av boreleder samtidig med geoteknisk prøvetaking 24. april Merking av prøvegrop ble ved et uhell ikke registrert, kun dybde. Dette har dog ingen betydning i denne fasen siden prøvetakingen kun kan betraktes som stikkprøvetaking (se kap. 3.3). Prøvene ble analysert kjemisk hos ALS Laboratory Group Norway AS, som har akkreditering for de utførte analysene. Prøvene er analysert for åtte uorganiske miljøgifter (arsen, bly, kadmium, kvikksølv, kobber, sink, krom og nikkel) og for de organiske miljøgiftene polyklorerte bifenyler (PCB), polysykliske polyaromatiske hydrokarboner (PAH), benzen/toluen/etylbenzen/xylen (BTEX) og alifatiske hydrokarboner (olje/thc). 3.2 Kjemiske analyseresultater En sammenstilling av kjemiske analyseresultater for jordprøvene er gitt i tabell 1. Analyserapport er vist i vedlegg «Analyserapport fra ALS Laboratory Group Norway AS». Resultatene er sammenlignet med Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset grunn (TA- 2553/2009), se figur 1. Konsentrasjoner over normverdiene for rene masser er kun påvist i prøven merket «2». Det ble påvist bly i øvre sjiktet ( m) i prøve «2», i konsentrasjoner tilsvarende klasse 2. Det ble ikke påvist andre stoffer over normverdiene i noen av prøvene. Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig 1 - Meget god Figur 1 - Tilstandsklasser i Miljødirektoratets veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA- 2553/2009) RIG-RAP-001_rev mai 2014 Side 6 av 7

13 Emmaus Barnehage, Stavanger Grunnundersøkelser. Grunnforhold. multiconsult.no 3 Miljøtekniske grunnundersøkelser Tabell 1 - Sammenstilling av kjemiske analyseresultater PrøveID STOFFER «1» «2» «3» «4» Norm m Arsen <5 7 7 <5 8 Bly Kadmium <0.05 < Kvikksølv Kopper Sink Krom Nikkel Sum PCB-7 n.d. n.d. n.d. n.d. 0,01 Naftalen <0.010 <0.010 < ,0 0.8 Fluoren <0.010 <0.010 <0.010 < Fluoranten 0 0 < mg/kg Pyren 0 0 < Benso(a)pyren < Sum PAH n.d. 1 2 Bensen <0.010 <0.010 <0.010 < Toluen <0.010 <0.010 <0.010 < Etylbensen <0.010 <0.010 <0.010 < Xylener <0.010 <0.010 <0.010 < Fraksjon C5-C6 <2.5 <2.5 <2.5 <2.5 7 Fraksjon >C6-C8 <7.0 <7.0 <7.0 <7.0 7 Fraksjon >C8-C10 <10 <10 <10 <10 10 Fraksjon >C10-C12 <10 <10 <10 <10 50 Fraksjon >C12-C35 n.d. n.d. n.d. n.d. 100 n.d. - ikke pvist 3.3 Kommentarer < - mindre enn deteksjonsgrense Som beskrevet i tilbudsbrevet datert tilfredsstiller ikke undersøkelsen anbefalt prøvetetthet i Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009. Siden det er påvist forurensning i en av prøvene, og prøvegrunnlaget er for lite til å vurdere om dette er den reelle situasjonen, kan ikke eiendommen betraktes som ren. Vi anbefaler at nødvendig prøvetetthet avklares med miljøvernmyndighet, i dette tilfellet Stavanger kommune v/stig Magne Hordnes RIG-RAP-001_rev mai 2014 Side 7 av 7

14

15

16

17

18

19

20

21

22 Emmaus Barnehage, Stavanger Grunnundersøkelser. Grunnforhold. multiconsult.no Vedlegg A Innmålingsdata RIG-RAP-001_rev00 Vedlegg

23

24 Emmaus Barnehage, Stavanger Grunnundersøkelser. Grunnforhold. multiconsult.no Vedlegg B Geoteknisk bilag RIG-RAP-001_rev00 Vedlegg

25 Geotekniske bilag Feltundersøkelser Avsluttet mot stein, blokk eller fast grunn Avsluttet mot antatt berg Sonderinger utføres for å få en indikasjon på grunnens relative fasthet, lagdeling og dybder til antatt berg eller fast grunn. Forboret Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet uten å nå fast grunn eller berg Forboret Halve omdreininger pr. m synk Slått med slegge DREIESONDERING (NGF MELDING 3) Utføres med skjøtbare 22 mm borstenger med 200 mm vridd spiss. Boret dreies manuelt eller maskinelt ned i grunnen med inntil 1 kn (100 kg) vertikalbelastning på stengene. Hvis det ikke synker for denne lasten, dreies boret maskinelt eller manuelt. Antall ½-omdreininger pr. 0,2 m synk registreres. Boremotstanden presenteres i diagram med vertikal dybdeskala og tverrstrek for hver 100 ½-omdreininger. Skravur angir synk uten dreiing, med påført vertikallast under synk angitt på venstre side. Kryss angir at borstengene er rammet ned i grunnen. RAMSONDERING (NS-EN ISO ) Boringen utføres med skjøtbare 32 mm borstenger og spiss med normert geometri. Boret rammes med en rammeenergi på 0,38 knm. Antall slag pr. 0,2 m synk registreres. Boremotstanden illustreres ved angivelse av rammemotstanden Q o pr. m nedramming. Q o = loddets tyngde * fallhøyde/synk pr. slag (knm/m) TRYKKSONDERING (CPT - CPTU) (NGF MELDING 5) Utføres ved at en sylindrisk, instrumentert sonde med konisk spiss presses ned i grunnen med konstant penetrasjonshastighet 20 mm/s. Under nedpressingen måles kraften mot konisk spiss og friksjonshylse, slik at spissmotstand q c og sidefriksjon f s kan bestemmes (CPT). I tillegg kan poretrykket u måles like bak den koniske spissen (CPTU). Målingene utføres kontinuerlig for hver 0,02 m, og metoden gir derfor detaljert informasjon om grunnforholdene. Resultatene kan benyttes til å bestemme lagdeling, jordart, lagringsbetingelser og mekaniske egenskaper (skjærfasthet, deformasjons- og konsolideringsparametre). DREIETRYKKSONDERING (NGF MELDING 7) Utføres med glatte skjøtbare 36 mm borstenger med en normert spiss med hardmetallsveis. Borstengene presses ned i grunnen med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Rotasjonshastigheten kan økes hvis nødvendig. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres automatisk under disse betingelsene, og gir grunnlag for å bedømme grunnforholdene. Metoden er spesielt hensiktsmessig ved påvisning av kvikkleire i grunnen, men den gir ikke sikker dybde til bergoverflaten. Stein Borsynk i berg cm/min. BERGKONTROLLBORING Utføres med skjøtbare 45 mm stenger og hardmetall borkrone med tilbakeslagsventil. Det benyttes tung slagborhammer og vannspyling med høyt trykk. Boring gjennom lag med ulike egenskaper, for eksempel grus og leire, kan registreres, likedan penetrasjon av blokker og større steiner. For verifisering av berginntrengning bores 3 m ned i berget, eventuelt med registrering av borsynk for sikker påvisning. Utgave: Side 1 av 2

26 Geotekniske bilag Feltundersøkelser Prøvemarkering Matekraft F DT (kn) Prøvemarkering TOTALSONDERING (NGF MELDING 9) Kombinerer metodene dreietrykksondering og bergkontrollboring. Det benyttes 45 mm skjøtbare borstenger og 57 mm stiftborkrone med tilbakeslagsventil. Under nedboring i bløte lag benyttes dreietrykkmodus, og boret presses ned i bakken med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Når faste lag påtreffes økes først rotasjonshastigheten. Gir ikke dette synk av boret benyttes spyling og slag på borkronen. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres kontinuerlig og vises på diagrammets høyre side, mens markering av spyletrykk, slag og bortid vises til venstre. MASKINELL NAVERBORING Utføres med hul borstang påsveiset en metallspiral med fast stigehøyde (auger). Med borrigg kan det bores til 5-20 m dybde, avhengig av jordart, lagringsfasthet og beliggenhet av grunnvannstanden. Med denne metoden kan det tas forstyrrede poseprøver ved å samle materialet mellom spiralskivene. Det er også mulig å benytte enklere håndholdt utstyr som for eksempel skovlprøvetaking. PRØVETAKING (NGF MELDING 11) Utføres for undersøkelse av jordlagenes geotekniske egenskaper i laboratoriet. Vanligvis benyttes stempelprøvetaking med innvendig stempel for opptak av cm lange sylinderprøver. Prøvesylinderen kan være av plast eller stål, og det kan benyttes utstyr både med og uten innvendig prøvesylinder. På ønsket dybde blir prøvesylinderen presset ned mens innerstangen med stempelet holdes i ro. Det skjæres derved ut en jordprøve som trekkes opp til overflaten, der den blir forseglet for transport til laboratoriet. Prøvediameteren kan variere mellom 54 mm (vanligst) og 95 mm. Det er også mulig å benytte andre typer prøvetakere, som for eksempel ramprøvetakere og blokkprøvetakere. Prøvekvaliteten inndeles i Kvalitetsklasse 1-3, der 1 er høyeste kvalitet. Stempelprøvetaking gir vanligvis prøver i Kvalitetsklasse 1-2 for leire. c uv, c uvr (kpa) Uforstyrret Omrørt VINGEBORING (NGF MELDING 4) Utføres ved at et vingekors med dimensjoner b x h = 55x110 mm eller 65x130 mm presses ned i grunnen til ønsket målenivå. Her blir vingekorset påført et økende dreiemoment til jorden rundt vingen når brudd. Det tilhørende dreiemomentet blir registrert. Dette utføres med jorden i uforstyrret ved første gangs brudd og omrørt tilstand etter 25 gjentatte omdreininger av vingekorset. Udrenert skjærfasthet c uv og c ur beregnes ut fra henholdsvis dreiemomentet ved brudd og etter omrøring. Fra dette kan også sensitiviteten S t = c uv /c ur bestemmes. Tolkede verdier må vanligvis korrigeres empirisk for opptredende effektivt overlagringstrykk i måledybden, samt for jordartens plastisitet. u (kpa) w z PORETRYKKSMÅLING (NGF MELDING 6) Målingene utføres med et standrør med filterspiss eller med hydraulisk (åpent)/elektrisk piezometer (poretrykksmåler). Filteret eller piezometerspissen påmontert piezometerrør presses ned i grunnen til ønsket dybde. Stabilt poretrykk registreres fra vannets stigehøyde i røret, eller ved avlesning av en elektrisk trykkmåler i spissen. Valg av utstyr vurderes på bakgrunn av grunnforhold og hensikten med målingene. Grunnvannstand observeres eller peiles direkte i borhullet. Utgave: Side 2 av 2

27 Geotekniske bilag Laboratorieforsøk MINERALSKE JORDARTER (NS-EN ISO & 2) Ved prøveåpning klassifiseres og identifiseres jordarten. Mineralske jordarter klassifiseres vanligvis på grunnlag av korngraderingen. Betegnelse og kornstørrelser for de enkelte fraksjoner er: Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Blokk Kornstørrelse (mm) <0,002 0,002-0,063 0, >630 En jordart kan inneholde en eller flere av fraksjonene over. Jordarten benevnes i henhold til korngraderingen med substantiv for den fraksjon som har dominerende betydning for jordartens egenskaper og adjektiv for medvirkende fraksjoner (for eksempel siltig sand). Leirinnholdet har størst betydning for benevnelse av jordarten. Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leire til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen etter egne benevningsregler, for eksempel grusig morene. ORGANISKE JORDARTER (NS-EN ISO & 2) Organiske jordarter klassifiseres på grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er: Benevnelse Torv Fibrig torv Delvis fibrig torv, mellomtorv Amorf torv, svarttorv Gytje og dy Humus Mold og matjord SKJÆRFASTHET Beskrivelse Myrplanter, mer eller mindre omdannet. Fibrig med lett gjenkjennelig plantestruktur. Viser noe styrke. Gjenkjennelig plantestruktur, ingen styrke i planterestene. Ingen synlig plantestruktur, svampig konsistens. Nedbrutt struktur av organisk materiale, kan inneholde mineralske bestanddeler. Planterester, levende organismer sammen med ikke-organisk innhold. Sterkt omvandlet organisk materiale med løs struktur, utgjør vanligvis det øvre jordlaget. Skjærfastheten uttrykkes ved jordens skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (effektivspenningsanalyse) eller c u (c ua, c ud, c up) (totalspenningsanalyse). Effektivspenningsanalyse: Effektive skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (kpa, kpa, o, (-)) Effektive skjærfasthetsparametre a (attraksjon), tan (friksjon) og eventuelt c = atan (kohesjon) bestemmes ved treaksiale belastningsforsøk på uforstyrrede (leire) eller innbyggede prøver (sand). Skjærfastheten er avhengig av effektiv normalspenning (totalspenning poretrykk) på kritisk plan. Forsøksresultatene fremstilles som spenningsstier som viser spenningsutvikling og tilhørende tøyningsutvikling i prøven frem mot brudd. Fra disse, samt fra annen informasjon, bestemmes karakteristiske verdier for skjærfasthetsparametre for det aktuelle problemet. For korttids effektivspenningsanalyse kan også poretrykksparametrene A, B og D bestemmes fra forsøksresultatene. Totalspenningsanalyse: Udrenert skjærfasthet, c u (kpa) Udrenert skjærfasthet bestemmes som den maksimale skjærspenning et materiale kan påføres før det bryter sammen. Denne skjærfastheten representerer en situasjon med raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk. I laboratoriet bestemmes denne egenskapen ved enaksiale trykkforsøk (c ut) (NS8016), konusforsøk (c uk, c ukr) (NS8015), udrenerte treaksialforsøk (c ua, c up) og direkte skjærforsøk (c ud). Udrenert skjærfasthet kan også bestemmes i felt ved for eksempel trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) (c ucptu) eller vingebor (c uv, c ur). Kan også plottes med 3 på horisontalaksen. SENSITIVITET S t (-) Sensitiviteten S t = c u/c r uttrykker forholdet mellom en leires udrenerte skjærfasthet i uforstyrret og omrørt tilstand. Denne størrelsen kan bestemmes fra konusforsøk i laboratoriet (NS 8015) eller ved vingeborforsøk i felt. Kvikkleire har for eksempel meget lav omrørt skjærfasthet c r (s r < 0,5 kpa), og viser derfor som regel meget høye sensitivitetsverdier. Utgave: Side 1 av 2

28 Geotekniske bilag Laboratorieforsøk VANNINNHOLD (w %) (NS 8013) Vanninnholdet angir masse av vann i % av masse tørt (fast) stoff i massen og bestemmes fra tørking av en jordprøve ved 110 o C i 24 timer. KONSISTENSGRENSER FLYTEGRENSE (w l %) OG PLASTISITETSGRENSE (w p %) (NS 8002 & 8003) Konsistensgrensene (Atterbergs grenser) for en jordart angir vanninnholdsområdet der materialet er plastisk (formbart). Flytegrensen angir vanninnholdet der materialet går fra plastisk til flytende tilstand. Plastisitetsgrensen (utrullingsgrensen) angir vanninnholdet der materialet ikke lenger kan formes uten at det sprekker opp. Plastisiteten I p = w l w p (%) angir det plastiske området for jordarten og benyttes til klassifisering av plastisiteten. Er det naturlige vanninnholdet høyere enn flytegrensen blir materialet flytende ved omrøring (vanlig for kvikkleire). DENSITETER (NS 8011 & 8012) Densitet ( g/cm 3 ) Korndensitet ( s, g/cm 3 ) Tørr densitet ( d, g/cm 3 ) Masse av prøve pr. volumenhet. Bestemmes for hel sylinder og utskåret del. Masse av fast stoff pr. volumenhet fast stoff Masse av tørt stoff pr. volumenhet TYNGDETETTHETER Tyngdetetthet ( kn/m 3 ) Tyngde av prøve pr. volumenhet ( = g = s (1+w/100)(1-n/100), der g = 10 m/s 2 ) Spesifikk tyngdetetthet ( s, kn/m 3 ) Tyngde av fast stoff pr. volumenhet fast stoff ( s = s g) Tørr tyngdetetthet ( d, kn/m 3 ) Tyngde av tørt stoff pr. volumenhet ( d = D g = s (1-n/100)) PORETALL OG PORØSITET (NS 8014) Poretall e (-) Volum av porer dividert med volum fast stoff (e = n/(100-n)) der n er porøsitet (%) Porøsitet n (%) Volum av porer i % av totalt volum av prøven KORNFORDELINGSANALYSER (NS 8005) En kornfordelingsanalyse utføres ved våt eller tørr sikting av fraksjonene med diameter d > 0,063 mm. For mindre partikler bestemmes den ekvivalente korndiameteren ved slemmeanalyse og bruk av hydrometer. I slemmeanalysen slemmes materialet opp i vann og densiteten av suspensjonen måles ved bestemte tidsintervaller. Kornfordelingen kan da bestemmes fra Stokes lov om sedimentering av kuleformede partikler i vann. Det vil ofte være nødvendig med en kombinasjon av metodene. DEFORMASJONS- OG KONSOLIDERINGSEGENSKAPER (NS 8017 & 8018) Jordartens deformasjons- og konsolideringsegenskaper benyttes ved setningsberegning og bestemmes ved hjelp av belastningsforsøk i ødometer. Jordprøven bygges inn i en stiv ring som forhindrer sideveis deformasjon og belastes vertikalt med trinnvis eller kontinuerlig økende last. Sammenhørende verdier for last og deformasjon (tøyning ) registreres, og materialets deformasjonsmodul (stivhet) kan beregnes som M = / Denne presenteres som funksjon av vertikalspenningen. Deformasjonsmodulen viser en systematisk oppførsel for ulike jordarter og spenningstilstander, og oppførselen kan hensiktsmessig beskrives med modulfunksjoner og inndeles i tre modeller: Modell Moduluttrykk Jordart - spenningsområde Konstant modul M = m oc a OC leire, < c ( c = prekonsolideringsspenningen) Lineært økende modul M = m( ( ± r )) Leire, fin silt, > c Parabolsk økende modul M = m ( a ) Sand, grov silt, > c PERMEABILITET (k cm/sek eller m/år) Permeabiliteten defineres som den vannmengden q som under gitte betingelser vil strømme gjennom et jordvolum pr. tidsenhet. Generelt bestemmes permeabiliteten fra følgende sammenheng: q = kia, der A er bruttoareal av tverrsnittet normalt på vannets strømningsretning og i = hydraulisk gradient i strømningsretningen (= potensialforskjell pr. lengdeenhet).permeabiliteten kan bestemmes ved strømningsforsøk i laboratoriet ved konstant eller fallende potensial, eventuelt ved pumpe- eller strømningsforsøk i felt. KOMPRIMERINGSEGENSKAPER Ved komprimering av en jordart oppnås tettere lagring av mineralkornene. Komprimeringsegenskapene for en jordart bestemmes ved at prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimeringsarbeid (Standard eller Modifisert Proctor). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet r som funksjon av innbyggingsvanninnhold w i. Den maksimale tørrdensiteten som oppnås ( dmax) benyttes ved spesifikasjon av krav til utførelsen av komprimeringsarbeider. Det tilhørende vanninnhold benevnes optimalt vanninnhold (w opt). TELEFARLIGHET En jordarts telefarlighet bestemmes ut i fra kornfordelingskurven eller ved å måle den kapillære stigehøyde for materialet. Telefarligheten klassifiseres i gruppene T1 (Ikke telefarlig), T2 (Litt telefarlig), T3 (Middels telefarlig) og T4 (Meget telefarlig). HUMUSINNHOLD Humusinnholdet bestemmes ved kolorimetri og bruk av natronlut (NaOH-forbindelse). Metoden angir innholdet av humufiserte organiske bestanddeler i en relativ skala. Andre metoder, som glødning av jordprøve i varmeovn og våt-oksydasjon med hydrogenperoksyd, kan også benyttes. Utgave: Side 2 av 2

29 Geotekniske bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER FELTUNDERSØKELSER Feltundersøkelsesmetoder beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende norske veiledninger fra NGF (Norsk Geoteknisk Forening), norske standarder (NS) og andre referansedokumenter: NGF Veiledninger Tema Norske standarder NS NGF 1 (1982) NGF 2, rev.1 (2012) NGF 3, rev. 1 (1989) NGF 4 (1981) NGF 5, rev.3 (2010) NGF 6 (1989) NGF 7, rev. 1 (1989) NGF 8 (1992) NGF 9 (1994) NGF 10, rev.1 (2009) NGF 11 rev.1 (2012) SI Enheter Symboler og terminologi Dreiesondering Vingeboring Trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) Grunnvanns- og poretrykksmåling Dreietrykksondering Kommentarkoder for feltundersøkelser Totalsondering Beskrivelsestekster for grunnundersøkelser Prøvetaking NS-EN ISO (2006) Statens vegvesen Feltundersøkelser Geoteknisk felthåndbok 280 (2010) Utgave: Side 1 av 2

30 Geotekniske bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER LABORATORIEUNDERSØKELSER Laboratorieundersøkelser beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende norske standarder (NS) og referansedokumenter: Norske standarder NS NS8000 (1982) NS8001 (1982) NS8002 (1982) NS8003 (1982) NS8004 (1982) NS8005 (1990) NS8010 (1982) NS8011 (1982) NS8012 (1982) NS8013 (1982) NS8014 (1982) NS8015 (1987) NS8016 (1987) NS8017 (1991) NS8018 (1993) NS og -2 (2009) NS-EN ISO/TS (2005) Statens vegvesen Håndbok 015 (2005) Tema Konsistensgrenser terminologi Støtflytegrense Konusflytegrense Plastisitetsgrense (utrullingsgrense) Svinngrense Kornfordelingsanalyse Jord bestanddeler og struktur Densitet Korndensitet Vanninnhold Poretall, porøsitet og metningsgrad Skjærfasthet ved konusforsøk Skjærfasthet ved enaksialt trykkforsøk Ødometerforsøk, trinnvis belastning Ødometerforsøk, kontinuerlig belastning Klassifisering og identifisering av jord Treaksialforsøk (UU, CU) Laboratorieundersøkelser Utgave: Side 2 av 2

31 Emmaus Barnehage, Stavanger Grunnundersøkelser. Grunnforhold. multiconsult.no Vedlegg C Analyserapport fra ALS Laboratory Group Norway AS RIG-RAP-001_rev00 Vedlegg

32 Rapport Side 1 (6) N PUM96UPBU4 Registrert :12 Multiconsult as Utstedt Aina Natterøy Sandnes Stokkamyrveien 13 N-4313 Sandnes Norge Prosjekt Emmaus, Stavanger Bestnr Analyse av faststoff Deres prøvenavn 1 (0-0,5) Jord Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (M) % 1 1 JIBJ As (Arsen) <5 mg/kg TS 1 1 JIBJ Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 1 JIBJ Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 JIBJ Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 JIBJ Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 1 1 JIBJ Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 JIBJ Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 JIBJ Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 28 < mg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 52 < mg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 101 < mg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 118 < mg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 138 < mg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 153 < mg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 180 < mg/kg TS 1 1 JIBJ Sum PCB-7* n.d. mg/kg TS 1 1 JIBJ Naftalen <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Acenaftylen <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Acenaften <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Fluoren <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Fenantren <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Antracen <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Fluoranten mg/kg TS 1 1 JIBJ Pyren mg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(a)antracen^ mg/kg TS 1 1 JIBJ Krysen^ mg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(b+j)fluoranten^ mg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(k)fluoranten^ mg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(a)pyren^ mg/kg TS 1 1 JIBJ Dibenso(ah)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(ghi)perylen mg/kg TS 1 1 JIBJ Indeno(123cd)pyren^ mg/kg TS 1 1 JIBJ Sum PAH-16* mg/kg TS 1 1 JIBJ Bensen <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Toluen <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Etylbensen <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Xylener <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

33 Rapport Side 2 (6) N PUM96UPBU4 Deres prøvenavn 1 (0-0,5) Jord Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Sum BTEX* n.d. mg/kg TS 1 1 JIBJ Fraksjon C5-C6 <2.5 mg/kg TS 1 1 JIBJ Fraksjon >C6-C8 <7.0 mg/kg TS 1 1 JIBJ Fraksjon >C8-C10 <10 mg/kg TS 1 1 JIBJ Fraksjon >C10-C12 <10 mg/kg TS 1 1 JIBJ Fraksjon >C12-C16 <10 mg/kg TS 1 1 JIBJ Fraksjon >C12-C35 (sum)* n.d. mg/kg TS 1 1 JIBJ Fraksjon >C16-C35 <10 mg/kg TS 1 1 JIBJ ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

34 Rapport Side 3 (6) N PUM96UPBU4 Deres prøvenavn 2 (0-0,5) Jord Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (M) % 1 1 JIBJ As (Arsen) mg/kg TS 1 1 JIBJ Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 1 JIBJ Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 JIBJ Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 JIBJ Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 1 1 JIBJ Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 JIBJ Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 JIBJ Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 28 < mg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 52 < mg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 101 < mg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 118 < mg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 138 < mg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 153 < mg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 180 < mg/kg TS 1 1 JIBJ Sum PCB-7* n.d. mg/kg TS 1 1 JIBJ Naftalen <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Acenaftylen <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Acenaften <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Fluoren <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Fenantren mg/kg TS 1 1 JIBJ Antracen mg/kg TS 1 1 JIBJ Fluoranten mg/kg TS 1 1 JIBJ Pyren mg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(a)antracen^ mg/kg TS 1 1 JIBJ Krysen^ mg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(b+j)fluoranten^ mg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(k)fluoranten^ mg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(a)pyren^ mg/kg TS 1 1 JIBJ Dibenso(ah)antracen^ mg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(ghi)perylen mg/kg TS 1 1 JIBJ Indeno(123cd)pyren^ mg/kg TS 1 1 JIBJ Sum PAH-16* 1.27 mg/kg TS 1 1 JIBJ Bensen <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Toluen <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Etylbensen <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Xylener <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Sum BTEX* n.d. mg/kg TS 1 1 JIBJ Fraksjon C5-C6 <2.5 mg/kg TS 1 1 JIBJ Fraksjon >C6-C8 <7.0 mg/kg TS 1 1 JIBJ Fraksjon >C8-C10 <10 mg/kg TS 1 1 JIBJ Fraksjon >C10-C12 <10 mg/kg TS 1 1 JIBJ Fraksjon >C12-C16 <10 mg/kg TS 1 1 JIBJ Fraksjon >C12-C35 (sum)* n.d. mg/kg TS 1 1 JIBJ Fraksjon >C16-C35 <10 mg/kg TS 1 1 JIBJ ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

35 Rapport Side 4 (6) N PUM96UPBU4 Deres prøvenavn 3 (0,5-1) Jord Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (M) % 1 1 JIBJ As (Arsen) mg/kg TS 1 1 JIBJ Cd (Kadmium) <0.05 mg/kg TS 1 1 JIBJ Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 JIBJ Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 JIBJ Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 1 1 JIBJ Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 JIBJ Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 JIBJ Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 28 < mg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 52 < mg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 101 < mg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 118 < mg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 138 < mg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 153 < mg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 180 < mg/kg TS 1 1 JIBJ Sum PCB-7* n.d. mg/kg TS 1 1 JIBJ Naftalen <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Acenaftylen <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Acenaften <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Fluoren <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Fenantren <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Antracen <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Fluoranten <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Pyren <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(a)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Krysen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(b+j)fluoranten^ <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(k)fluoranten^ <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(a)pyren^ <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Dibenso(ah)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(ghi)perylen <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Indeno(123cd)pyren^ <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Sum PAH-16* n.d. mg/kg TS 1 1 JIBJ Bensen <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Toluen <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Etylbensen <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Xylener <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Sum BTEX* n.d. mg/kg TS 1 1 JIBJ Fraksjon C5-C6 <2.5 mg/kg TS 1 1 JIBJ Fraksjon >C6-C8 <7.0 mg/kg TS 1 1 JIBJ Fraksjon >C8-C10 <10 mg/kg TS 1 1 JIBJ Fraksjon >C10-C12 <10 mg/kg TS 1 1 JIBJ Fraksjon >C12-C16 <10 mg/kg TS 1 1 JIBJ Fraksjon >C12-C35 (sum)* n.d. mg/kg TS 1 1 JIBJ Fraksjon >C16-C35 <10 mg/kg TS 1 1 JIBJ ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

36 Rapport Side 5 (6) N PUM96UPBU4 Deres prøvenavn 4 (0,5-1) Jord Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (M) % 1 1 JIBJ As (Arsen) <5 mg/kg TS 1 1 JIBJ Cd (Kadmium) <0.05 mg/kg TS 1 1 JIBJ Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 JIBJ Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 JIBJ Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 1 1 JIBJ Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 JIBJ Pb (Bly) 14 2 mg/kg TS 1 1 JIBJ Zn (Sink) 50 5 mg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 28 < mg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 52 < mg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 101 < mg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 118 < mg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 138 < mg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 153 < mg/kg TS 1 1 JIBJ PCB 180 < mg/kg TS 1 1 JIBJ Sum PCB-7* n.d. mg/kg TS 1 1 JIBJ Naftalen mg/kg TS 1 1 JIBJ Acenaftylen mg/kg TS 1 1 JIBJ Acenaften <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Fluoren <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Fenantren mg/kg TS 1 1 JIBJ Antracen mg/kg TS 1 1 JIBJ Fluoranten mg/kg TS 1 1 JIBJ Pyren mg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(a)antracen^ mg/kg TS 1 1 JIBJ Krysen^ mg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(b+j)fluoranten^ mg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(k)fluoranten^ mg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(a)pyren^ mg/kg TS 1 1 JIBJ Dibenso(ah)antracen^ mg/kg TS 1 1 JIBJ Benso(ghi)perylen mg/kg TS 1 1 JIBJ Indeno(123cd)pyren^ mg/kg TS 1 1 JIBJ Sum PAH-16* mg/kg TS 1 1 JIBJ Bensen <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Toluen <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Etylbensen <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Xylener <0.010 mg/kg TS 1 1 JIBJ Sum BTEX* n.d. mg/kg TS 1 1 JIBJ Fraksjon C5-C6 <2.5 mg/kg TS 1 1 JIBJ Fraksjon >C6-C8 <7.0 mg/kg TS 1 1 JIBJ Fraksjon >C8-C10 <10 mg/kg TS 1 1 JIBJ Fraksjon >C10-C12 <10 mg/kg TS 1 1 JIBJ Fraksjon >C12-C16 <10 mg/kg TS 1 1 JIBJ Fraksjon >C12-C35 (sum)* n.d. mg/kg TS 1 1 JIBJ Fraksjon >C16-C35 <10 mg/kg TS 1 1 JIBJ ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

37 Rapport Side 6 (6) N PUM96UPBU4 * etter parameternavn indikerer uakkreditert analyse. n.d. betyr ikke påvist. n/a betyr ikke analyserbart. < betyr mindre enn. > betyr større enn. Metodespesifikasjon 1 Bestemmelse av Normpakke (liten) for jord. Metode: Rapporteringsgrenser: Metaller: DS259/ICP Tørrstoff: DS 204 PCB-7: GC/MS/SIM PAH: REFLAB 4:2008 BTEX: GC/MS/pentan Hydrokarboner: >C5-C6 GC/MS/SIM >C6-C35 REFLAB 1/VKI 2010 Metaller: LOD 0,01-5 mg/kg TS Tørrstoff: LOD 0,1 % PCB-7: LOD 0,001 mg/kg TS PAH: 0,01-0,04 mg/kg TS Måleusikkerhet: Metaller: relativ usikkerhet 14 % Tørrstoff: relativ usikkerhet 10 % PCB-7: relativ usikkerhet 20 % PAH: relativ usikkerhet 40 % JIBJ Godkjenner Jan Inge Bjørnengen Underleverandør 1 1 Ansvarlig laboratorium: Milana A/S, Bakkegårdsvej 406A, 3050 Humlebæk, Danmark Akkreditering: DANAK, registreringsnr. 361 Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Guide to the Expression of Uncertainty in Measurement", ISO, Geneva, Switzerland 1993) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%. Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet. Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av

38 Navn på rapport Etv. undertittel Tillegg 2 Forslag til plassering av supplerende prøvesteder GR-0087-Tiltaksplan.docx 6/7

39 16 Eksisterende skog Ny barnehage Rasmus Risas gate 8 Prøvegrop - eksisterende Prøvegrop - supplerende 1: m