StrålevernHefte 9. Radon i inneluft. Helserisiko, målinger og mottiltak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "StrålevernHefte 9. Radon i inneluft. Helserisiko, målinger og mottiltak"

Transkript

1 StrålevernHefte 9 Radon i inneluft Helserisiko, målinger og mottiltak

2 Referanse: Radon i inneluft. Helserisiko, målinger, mottiltak. StrålevernHefte 9. Østerås: Statens strålevern, 2008 (revidert utgave). Nøkkelord: Inneklima, radon, radonkilder, radonmåling, radonrisiko, tiltak mot radon. Resymé: Radoneksponering i vårt innemiljø er den viktigste kilden til ioniserende stråling i Norge. Heftet presenterer radon, radonmålinger, tiltaksnivåer og helserisiko. Det gis en beskrivelse av radonreduserende tiltak i eksisterende bygg og forebyggende tiltak for fremtidige bygg. Reference: Radon in indoor air. Health risk, measurement methods, and remedial measures. StrålevernHefte 9. Østerås: Norwegian Radiation Protection Authority, 2000 (revised edition). Language: Norwegian. Key words: Radon in indoor air, radon risk, radon measurements, remedial measures. Abstract: Radon in indoor air is the main source of ionizing radiation in Norway. The booklet contains a presentation of radon sources, measurement methods, indoor radon concentrations, action levels, health risk and remedial measures. 25 sider Utgitt: Februar Revidert: mars 2000, april 2004 og desember 2008 Publikasjonen foreligger kun i elektronisk format Opplag: 7000 (1996), 5000 (2000), elektronisk utgave (2008) Redaksjon: Michael Brenna (1996), Terje Strand (2000), Line Ruden (2004), Anne Kathrine Kolstad og Ingvild Engen Finne (2008) Tekst: Terje Strand Illustrasjon forside og s. 7: Statens strålevern/monica Egeli Øvrige illustrasjoner: Karl-Fredrik Keller Trykk: Lobo Media AS, Oslo Statens strålevern Postboks 55, 1332 Østerås. Telefon , telefax e-post: nrpa@nrpa.no ISSN

3 StrålevernHefte 9 Radon i inneluft Helserisiko, målinger og mottak Statens strålevern Norwegian Radiation Protection Authority Østerås, 2008

4 Radon et folkehelseproblem det er lett å gjøre noe med Verdens helseorganisasjon, WHO, har definert radon som et betydelig inneklimaproblem. Stråledosene fra radon er større enn dosene fra all annen naturlig og menneskeskapt ioniserende stråling. Vi sitter i dag inne med omfattende dokumentasjon av risiko for lungekreft ved innendørs radoneksponering. På grunnlag av denne kunnskapen har vi anslått at radon i innemiljøet er årsak til ca. tre hundre tilfeller av lungekreft i den norske befolkning årlig. WHO har konkludert med at radon er den nest viktigste årsaken lit lungekreft, og at det bare er røyking som representerer en større lungekreftrisiko. Sammen med andre nordiske land har Norge de høyeste radonkonsentrasjonene i innemiljøet i verden. I Norge er det antatt at ca boliger har radonkonsentrasjoner som er høyere enn anbefalt tiltaksnivå. Dette heftet gir en generell orientering om radon i innemiljøet om helserisiko, målinger og kartlegginger, og om tiltak for å redusere radonkonsentrasjonene i eksisterende bygg og forebyggende tiltak i nybygg. Ole Harbitz direktør 2

5 Innhold Radon er et radioaktivt nedbrytningsprodukt...4 Radon og helserisiko...5 God kunnskap om radonrisiko... 6 Radon farligst sammen med røyking... 7 Byggegrunnen er den viktigste radonkilden...8 Forekomst av radon i Norge...9 Radon i boliger... 9 Tiltaksnivåer for radon Inneluft Husholdningsvann Bygningsmaterialer Måling av radon Radonmåling i eksisterende bygg Radonundersøkelser av byggegrunn Tiltak ved nybygg Tiltak i eksisterende bygg Hvem gjør hva? Kommunene Statens strålevern SINTEF Byggforsk Private firmaer

6 Radon er et radioaktivt nedbrytningsprodukt Radioaktive stoffer med naturlig opprinnelse finnes over alt. Ett av disse er uran, som vi finner i jordskorpen og i jordsmonnet. Når uran brytes ned, dannes det en kjede av nye radioaktive stoffer. Kjeden ender med stabilt bly. I denne kjeden finner vi radon. Radon er et datterprodukt av radium. Når radon brytes ned, dannes det en serie radioaktive isotoper av bly, polonium og vismut, som har evne til å feste seg til partikler i lufta. Radon er en såkalt edelgass. Edelgasser har svært liten evne til å bindes i faste stoffer. Radonatomene kan derfor lett unnslippe berggrunn og jord og komme ut i luften vi puster. De kortlivede nedbrytningsstoffene fra radon kaller vi for radondøtre. Det er disse som gir stråledoser til lungene ved innånding. 4

7 Radon og helserisiko Radongassen gir i seg selv svært små stråledoser til lungene. Det er de kortlivete radondøtrene som gir mesteparten av stråledosen. Radondøtre dannes kontinuerlig når radon er til stede. Ved innånding vil disse kunne feste seg til f.eks. bronkiene og andre deler av lungene og gi helseskadelig stråling. Datterproduktene av radon avgir alfastråler. Alfastrålene kan skade cellene slik at de utvikles til kreftceller. Alfastrålene stoppes lett i luft og kroppsvev. Hornhuden danner et beskyttelseslag som er nok til å hindre at strålene trenger gjennom hudoverflaten. Partiklene kan derfor bare komme inn i kroppen ved innånding. De eneste delene av kroppen som får stråledoser av betydning, er de nedre delene av luftveiene, dvs. i hovedsak bronkiene og lungene. Det oppstår totalt ca nye tilfeller av lungekreft i den norske befolkning hvert år. Det er beregnet at ca. tre hundre av disse tilfellene har radoneksponering i boliger som årsak. Hvor stor risiko radon representerer, er avhengig av hvor høy konsentrasjon det er av radon i luften der man oppholder seg. 5

8 Radonkonsentrasjonen angis i Bq/m 3, dvs. becquerel radon per kubikkmeter inneluft. Under 100 Bq/m 3 regnes som en normal radonkonsentrasjon Bq/m 3 regnes som en høy radonkonsentrasjon. Hvis man bor i slik inneluft, vil risikoen for lungekreft være i samme størrelsesorden som for en dagligrøyker Bq/m 3 regnes som en meget høy radonkonsentrasjon. Det går an å tallfeste risikoen for lungekreft ved ulike radonkonsentrasjoner slik som i tabellen nedenfor: Hvis tusen personer bor i tretti år i en radonkonsentrasjon på vil omtrent så stor del av dem kunne få lungekreft på grunn av radoneksponeringen: 100 Bq/m 3 5 personer av Bq/m 3 50 personer av Bq/m personer av 1000 Strålingen som kommer fra radioaktive stoffer og røntgen kalles ioniserende stråling. Av all ioniserende stråling, det være seg fra naturlige eller kunstige kilder, er det radon i inneluft som gir de desidert største stråledosene. Radon er helsemessig sett det største strålevernproblemet vi har etter ultrafiolett stråling fra sola. God kunnskap om radonrisiko I de senere år er det gjennomført flere store, viktige internasjonale fellesstudier om sammenhengen mellom radoneksponering og lungekreft. Disse viser en klar sammenheng mellom lungekreftrisiko og radoneksponering. Risikoen øker lineært med konsentrasjonen (hvilket vil si at risikoen er 10 ganger så høy ved 1000 Bq/m 3 som ved 100 Bq/m 3 ). Risikoen øker også lineært med eksponeringstiden, dvs. at det er 10 ganger høyere risiko for å få lungekreft etter å ha bodd i et hus i 30 år, enn dersom man har bodd i det samme huset (med samme radonnivå) i 3 år. 6

9 Årlig effektiv stråledose fra forskjellige strålekilder til en gjennomsnittsnordmann. Effektiv dose er et mål for stråledosen, og brukes ved sammenlikning av risiko for kreft ved forskjellige strålingssituasjoner. Strålingsdosen benevnes med enheten msv (millisievert). Gjennomsnittlig utsettes nordmenn for om lag 4,5 msv hver i året (Illustrasjon: Satens strålevern/monica Egeli) Radon farligst sammen med røyking Radon er farligst for dem som røyker eller har røykt. Risikoen ved radoneksponering er om lag 20 ganger større for røykere enn for personer som aldri har røykt, men risikoen er også betydelig for ikkerøykere. Kombinert påvirkning av radon og røyking øker risikoen til mer enn summen av hver enkelt risiko alene. Ved å slutte å røyke vil man derfor også redusere risikoen for lungekreft fra radoneksponering. 7

10 Byggegrunnen er den viktigste radonkilden Radon representerer først et helseproblem når gassen blir konsentrert i inneluften. Konsentrasjonen av radon i friluft er vanligvis svært lav sammenliknet med normalkonsentrasjonen i inneluften. Radoneksponering utendørs representerer derfor ikke noe helseproblem. Byggegrunnen er den viktigste radonkilden for norske boliger. Byggegrunnen er i de aller fleste tilfeller hovedårsak til forhøyde radonkonsentrasjoner i inneluften. Det er tre forhold som er av avgjørende betydning for radonutstrømning fra bakken: innholdet av radium i berggrunn og jordsmonn hvor stor andel av radon som frigjøres til jordluft og dermed gjøres tilgjengelig for transport opp gjennom grunnen byggegrunnens evne til å kunne transportere radonholdig luft opp til overflaten Man vil med stor sannsynlighet ha forhøyde radonkonsentrasjoner i innemiljøet i områder hvor det er høye konsentrasjoner av radium i berggrunn og jordsmonn, og hvor transportmulighetene for radon opp til overflaten er gode. Områder med forekomst av alunskifer og visse typer granitter eller pegmatitter er særlig utsatt. Tilsvarende er tilfelle i områder hvor det er betydelige mengder av løsmasser i byggegrunnen. Høye konsentrasjoner av radon i inneluft skyldes ofte bygningstekniske svakheter. Utettheter i flater som er i kontakt med byggegrunnen vil kunne føre til innstrømning av radonholdig jordluft som vil blande seg med inneluften. Radon fra byggematerialer, særlig betong og andre steinbaserte materialer, vil også kunne gi et visst bidrag til radonnivået i inneluften, men dette bidraget er vanligvis svært lite. Husholdningsvann fra borede brønner, spesielt i områder med store forekomster av granitt, vil i enkelte tilfeller kunne gi et betydelig bidrag til radonnivået i inneluften. 8

11 Forekomst av radon i Norge Radon i boliger I løpet av de siste 20 årene har det blitt gjennomført flere omfattende kartlegginger av radon i norske boliger. Omlag ni prosent av den norske boligmassen har radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m 3, som er tiltaksnivået som myndighetene har fastsatt. Årsmiddelverdi i radonkonsentrasjon for en gjennomsnittlig norsk bolig er beregnet til ca. 90 Bq/m 3. På grunn av de geologiske forholdene i de nordiske land, og på grunn av vårt kalde klima, har vi blant de høyeste radonkonsentrasjonene i verden. Det er store regionale og lokale variasjoner i radonkonsentrasjonen i Norge. De kartlegginger som er foretatt, viser at andelen av boligmassen som ligger over tiltaksnivået på 200 Bq/m 3, varierer sterkt fra sted til sted. De høyeste radonkonsentrasjonene i boliger finner vi i områder der det er forekomster av alunskifer, uranrike granitter eller pegmatitter. I enkelte kommuner i de mest utsatte områdene kan mer enn halvparten av boligene ligge over tiltaksnivået. I andre områder er det bare meget få boliger - kanskje bare én av hundre - som har forhøyde konsentrasjoner. Man kan få opplysninger om hvilke radonundersøkelser som er gjennomført, ved å ta kontakt med den etaten i kommunen som har ansvaret for helse, miljø eller teknisk hygiene. Det kan være svært store lokale variasjoner i ett og samme område. Det er nesten umulig å kunne forutsi radonkonsentrasjonen i en bolig uten at det foretas en måling. Selv innenfor samme byggefelt kan det være store variasjoner fra bolig til bolig. 9

12 Tiltaksnivåer for radon Statens strålevern har anbefalt nivåer for tiltak mot radon i inneluft, radon i vann og radioaktivitet i bygningsmaterialer. Inneluft Anbefalt tiltaksnivå for radon i inneluft er 200 Bq/m 3. Anbefalingen gjelder alle bygninger beregnet på opphold, blant annet boliger, skoler, barnehager og arbeidsplasser. Radonnivåene i bygg og lokaler bør imidlertid alltid være så lave som praktisk mulig. Nye bygninger bør konstrueres slik at årsmiddelverdien blir så lav som mulig. I eksisterende bygg hvor årsmiddelverdi for radonkonsentrasjon i oppholdsrom overstiger 200 Bq/m 3, bør det gjennomføres tiltak for å redusere konsentrasjonen. Tiltakene kan være byggetekniske, ventilasjonstekniske eller en kombinasjon av bygg- og ventilasjonstekniske tiltak. Alle arbeidsgivere plikter å sikre at radonnivåene ved hver enkelt arbeidsplass er forsvarlige. Dette innebærer at arbeidsgiver har ansvar for at radonnivåene måles regelmessig, og at radonreduserende tiltak iverksettes dersom radonnivåene ikke er forsvarlige. Statens Strålevern anbefaler at radonkonsentrasjoner i inneluft skal holdes så lave som praktisk mulig, og aldri skal overstige en årsmiddelverdi på 200 Bq/m 3. Regelmessig måling innebærer måling ca. hvert femte år og ved ombygginger. Enkelte arbeidsplasser en mer utsatt for radon enn andre. Dette gjelder for eksempel arbeidsplasser i gruver, tunneler, kraftverk i bergrom og enkelte underjordiske forsvarsanlegg. Også for slike arbeidsplasser anbefaler Strålevernet at radonkonsentrasjoner holdes lave og med en årsmiddelverdi på under 200 Bq/m 3. Husholdningsvann Anbefalt tiltaksnivå for radon i vann i en enkelthusholdning er 500 Bq/l. Tiltaksnivå for radon i vann fra vannverk eller offentlig vannforsyning (forsyner minst 50 personer eller 20 husstander) er 100 Bq/l, jf. drikkevannsforskriften Bygningsmaterialer Alle bygningsmaterialer inneholder naturlig radioaktive stoffer. Mengden av radioaktivitet kan imidlertid være svært forskjellig avhengig av type bygningsmateriale. De radioaktive stoffer vi har i bygningsmaterialer er kalium-40 og andre ulike medlemmer av uran- og thoriumseriene. Innholdet av disse stoffene i bygningsmaterialer for innendørs bruk bør tilfredsstille følgende betingelse: Bq kg kalium Bq kg radium Bq kg thorium

13 De fleste norske bygningsmaterialer oppfyller denne betingelsen. Materialer av tre inneholder svært små mengder radioaktivitet vanligvis langt under 1 Bq/kg av radium-226 og thorium-232 og under 10 Bq/kg av kalium-40. Det er i uranserien, som et datterelement av radium-226, vi finner radon-222. Ved konsentrasjoner av radium under 300 Bq/kg i bygningsmaterialer vil dette vanligvis gi en midlere radonkonsentrasjon i inneluften som er mindre enn 200 Bq/m 3. Tilkjørte masser kan inneholde forhøyde konsentrasjoner av naturlig radioaktivitet og kan gi et bidrag til radonnivået i inneluften. Tilkjørte masser som skal benyttes under eller rundt nye bygg bør ikke ha konsentrasjoner av radium-226 som er høyere enn 300 Bq/kg. Det er stort sett bare bergarter av alunskifer, granitter og visse typer pegmatitter som har høyere aktivitetsnivåer enn 300 Bq/kg. Måling av radon Radon kan måles i inneluften i eksisterende boliger og i byggegrunnen før oppføring av nye boliger. Inneluftmålinger er det enkleste og billigste, og det som gjerne anbefales. Radonmåling i eksisterende bygg Statens strålevern har gitt ut retningslinjer for hvordan målinger av radon i boliger bør gjøres, se heftet "Måling av radon i inneluft og undersøkelser av byggegrunn" (StrålevernHefte 3. Hovedpunktene i disse retningslinjene er: Målinger bør begrenses til tidsrommet fra midten av oktober til midten av april. For å kunne benytte måleresultatene som vurderingsgrunnlag for eventuelle mottiltak, må måletiden være minimum to måneder. Konsentrasjonene av radon i et rom kan variere mye i løpet av døgnet og over lengre tid. Målinger bør derfor gjennomføres til de perioder av året hvor det er minst variasjon i radonkonsentrasjon. Radonmålinger tilbys på kommersiell basis, og Statens strålevern gir ut en liste over firmaer som utfører slike målinger (se Målinger gjennomføres ved bruk av en målekopp. Den blir sendt til husstand eller gårdeier per post, og plasseres i det rommet hvor målingen skal gjøres. Etter eksponering, vanligvis i tre måneder, sendes målekoppen tilbake til laboratoriet for analyse. Måleverdien som blir oppgitt av laboratoriet, er beregnet gjennomsnittlig radonkonsentrasjon over et helt år. I beregningene har laboratoriet tatt hensyn til at radonkonsentrasjonen vanligvis er noe høyere om vinteren enn om sommeren. 11

14 Radonmålinger tilbys på kommersiell basis, og Statens strålevern gir ut en liste over firmaer som utfører slike målinger (se Enkelte kommuner har gjennomført kartlegging av radon i et utvalg av boligmassen. Man kan få informasjon om hvilke kartlegginger som eventuelt er gjennomført, ved å ta kontakt med den etaten i kommunen som har ansvaret for helse, miljø eller teknisk hygiene. Radonundersøkelser av byggegrunn Byggegrunnundersøkelser med målinger i felten er ofte svært kostbare. I de fleste tilfeller vil kostnadene ved å gjennomføre undersøkelse av byggegrunnen være høyere enn kostnadene ved å gjennomføre forebyggende tiltak. Tiltakene vil begrense innstrømningen av radon gjennom konstruksjonen og sikre god og riktig ventilasjon av inneluften. Derfor anbefales enkle tiltak uten først å gjøre målinger av byggegrunn. Alle nye bygg bør konstrueres slik at man unngår et eventuelt radonproblem. I spesielt utsatte områder bør man ta spesielle forholdsregler ved å legge ned et perforert slangesystem i løsmassen under konstruksjonen. Dette kan man senere koble til et avtrekk til fri luft. Det er en rekke typer målinger som kan gjøres for å undersøke om det vil kunne bli problem med radon i fremtidig bebyggelse. Noen typer målinger har høy informasjonsverdi. Andre målemetoder kan medføre fare for direkte feilvurderinger hvis de brukes alene. En kombinasjon av flere typer målinger vil ofte være nødvendig som vurderingsgrunnlag. Strålevernet har gitt ut retningslinjer for hvordan byggegrunnundersøkelser kan gjennomføres i heftet " Måling av radon i inneluft og undersøkelser byggegrunn " (StrålevernHefte 3). Det er viktig at man holder seg til de anbefalingene som er gitt i heftet. 12

15 Tiltak mot radon Byggegrunnen er den viktigste radonkilden i Norge. Byggematerialer og husholdningsvann er sjelden årsak til forhøyede konsentrasjoner i inneluften. Når man skal redusere radonkonsentrasjonene, vil man derfor i de aller fleste tilfeller velge byggetekniske tiltak for å redusere innstrømningen av radonholdig luft fra byggegrunnen. I prinsippet er mottiltak for eksisterende bygg og forebyggende tiltak for nybygg like. Detaljene, utførelsen og kostnadene kan derimot være svært forskjellige. Tiltak for nybygg er vanligvis mye billigere enn for eksisterende bygg. Tiltak ved nybygg SINTEF Byggforsk har utgitt detaljerte beskrivelser i sine tekniske blad. For mer informasjon om nybygg, se "Sikring mot radon ved nybygging" (Byggforskserien, Byggdetaljer , ). For eksisterende bygg, se "Tiltak mot radon i eksisterende bygninger" (Byggforskserien, Byggforvaltning , sending ). Byggegrunnundersøkelser, med målinger på tomtegrunn, anbefales vanligvis ikke. Slike undersøkelser er ofte svært dyre, dessuten kan resultatene være vanskelige å tolke. I de fleste tilfeller vil det derfor lønne seg å gjennomføre visse enkle tiltak i byggeprosessen uten at det gjøres spesielle forundersøkelser. Gjennomføring av slike tiltak er vanligvis billigere enn det å få gjennomført selve byggegrunnundersøkelsen. Det bør legges en tett sålekonstruksjon for å begrense innstrømningen av radon fra grunnen. Det bør sørges for normalt luftskifte og dermed god ventilasjon av inneluften. Dette vil i de aller fleste tilfeller være tilstrekkelig for å unngå forhøyde radonkonsentrasjoner i innemiljøet. For nybygg på spesielt utsatt grunn vil det være en ekstra sikring å legge et perforert slangesystem i løsmassen under betongplaten med mulighet for senere å kunne koble til en avtrekksvifte til fri luft. En prinsippskisse for en slik løsning er vist på figuren til høyre. 13

16 I Norge bygges de fleste boliger med hel eller delvis kjeller. Erfaringer har vist at hus med delvis kjeller er særlig utsatt for høye radonkonsentrasjoner. Noen hus bygges med betongplate direkte på bakken uten kjeller, mens andre hus bygges med krypkjeller. Med unntak av fritidsboliger og hytter er det svært få hus som bygges på pæler. I spesielt utsatte områder kan imidlertid en slik løsning være et godt alternativ for å unngå et radonproblem. Ved konstruksjoner med kjeller, eller betongsåle direkte på grunnen, er det viktig å legge en tett og solid membran mellom løsmassene og betongplaten. Membranen kan være en tykk plastfolie eller en asfaltmatte. Plastfolien vil ikke være hundre prosent effektiv, og den kan også brytes ned med tiden. Et bedre alternativ kan være å bruke en asfaltmatte som membran, gjerne i kombinasjon med en aluminiumsfolie. For å unngå sprekkdannelse i sålekonstruksjon bør betongplaten være tykk og solid og med doble armeringsmatter. Hvis deler av grunnmuren er under bakkenivå, bør man være særlig påpasselig. Dette gjelder spesielt boliger med delvis kjeller. Eventuell inntrenging via grunnmursveggen kan begrenses med et tykt pusslag på utsiden av grunnmuren og et effektivt fuktbeskyttende lag utenpå dette igjen. Som fuktbeskyttelse kan man for eksempel bruke et tykt lag tjæreepoksy. I spesielt utsatte områder bør man unngå å benytte lettklinkerblokker eller annet grunnmursmateriale som er lett gjennomtrengelig for luft. Det kan være svært vanskelig og kostbart å gjøre noe med transport av radon via grunnmursvegg. Tiltak i eksisterende bygg Hvis målinger har vist høye radonkonsentrasjoner i boligen, bør man vurdere å sette inn mottiltak. Den norske boligmassen omfatter et bredt spekter av boligtyper. Valg av tiltak vil måtte tilpasses de aktuelle forhold for hvert hus. Boligeieren kan søke råd hos instanser som teknisk etat i kommunene, byggforskningsinstitusjoner, byggefirmaer og entreprenører. Mottiltak for eksisterende boliger kan i hovedsak deles inn i tre kategorier: 1) Innvendige tetteløsninger. 2) Punktavsug fra byggegrunn som danner et undertrykk under betongsålen og ventilerer grunnen. 3) Bedret ventilasjon av inneluften. 14

17 1) Innvendige tetteløsninger I hus hvor det er åpenbare utettheter i sålekonstruksjon og betongvegg under bakkenivå, kan en tetteløsning være et effektivt tiltak. Man kan få til en betydelig reduksjon i radoninnstrømningen ved for eksempel tetting av sprekker og hull i betongplate og betongvegg, rundt slukog rørgjennomføringer og i hjørner. Er kjelleren innredet til boligformål, vil det imidlertid ofte være både komplisert og kostbart å gjennomføre en tetteløsning fullt ut. I boliger med vesentlig forhøyde radonkonsentrasjoner, vil en tetteløsning alene sjelden kunne redusere problemet tilstrekkelig. Tetting rundt rørgjennomføring

18 2) Punktavsug som danner undertrykk Ved oppvarming og fyring vil det kunne oppstå en trykkforskjell mellom boligluften og byggegrunnen som kan øke innstrømningen av radonholdig jordluft til boligen. For å utligne denne trykkforskjellen, kan det installeres ett eller flere punktavsug fra grunnen gjennom betongsålen. Radongassen kan ledes ut i friluft via et kanalsystem, eventuelt med en avtrekksvifte. En prinsippskisse for en slik løsning er vist i figuren nedenfor. Det er viktig at avtrekksviften ikke er for kraftig. Det kan føre til at frostluft trekkes inn under konstruksjonen og føre til skader. Forsøk har vist at svært små vifter med effekter på mellom 30 og 50 watt gjerne gir god nok effekt. Ofte kan et passivt kanalsystem uten vifte fungere tilstrekkelig effektivt. 16

19 Erfaringene har vist at avtrekksløsninger er effektive for boliger på særlig utsatt grunn. Ventilasjon av byggegrunnen kan også løses på andre måter, for eksempel ved avtrekksvifter på dreneringssystemet eller en utendørs radonbrønn. I tilfeller hvor transporten av radon skjer gjennom grunnmuren på grunn av at det er brukt lettklinkeblokker, kan avsug fra veggkonstruksjonen være en effektiv løsning. Det er også nødvendig å forsegle flatene ved pussing, og eventuelt påføre en tett maling, f.eks. epoksymaling eller en klorkautsjukmaling. 17

20 3) Bedre ventilasjon Mange norske boliger har dårlig ventilasjon med et lavt luftskifte. Det finnes eksempler på boliger med luftskifte ned mot én tidel av det normale. I slike tilfeller kan bedret ventilasjon føre til en betydelig reduksjon av radonkonsentrasjonen. Dette kan man for eksempel oppnå med installasjon av et balansert vifteanlegg. Det er viktig at ventilasjonsanlegget er balansert slik at trykkforholdene mellom inneluften og byggegrunnen ikke fører til et økt innsug av radon. 18

21 I boliger med normale ventilasjonsforhold vil det ha svært lite for seg å øke luftskiftet. Ventilasjonens betydning for radonkonsentrasjonen er illustrert i figuren nedenfor. For boliger med svært høye radonkonsentrasjoner, dvs. over 1000 Bq/m 3, kan man ikke forvente at en forbedret ventilasjon alene vil kunne redusere radonkonsentrasjonen til et akseptabelt nivå. Figuren viser at man kan oppnå mye ved å forbedre ventilasjon i (A) et hus som i utgangspunktet er dårlig ventilert, men at man oppnår lite i (B) et hus som i utgangspunktet er normalt ventilert. Inneluften i hus A og hus B hadde opprinnelig den samme radonkonsentrasjonen, 1000 Bq/m 3 (markert med hvite hus øverst på kurven). Hus A hadde i utgangspunktet et svært lavt luftskifte på 0,05 per time. Hus B hadde et normalt luftskifte på 0,5 per time. Luftskiftet er blitt økt med 0,2 per time for begge husene. Dette har ført til at konsentrasjonen har sunket til 200 Bq/m 3 i hus A (svart hus A på kurven) og til 700 Bq/m 3 i hus B (svart hus B på kurven). Luftskiftet i hus B må økes til hele 2,5 per time for å komme ned til 200 Bq/m 3. Dette vil øke energiforbruket betydelig og sannsynligvis også føre til trekkproblemer. I hus B som allerede er godt ventilert, er det derfor lite å hente på å forbedre ventilasjonen. Her bør man derfor se på andre metoder for å få ned radonkonsentrasjonen. 19

22 Hvem gjør hva? Kommunene Ifølge lov om helsetjenesten i kommunene, har kommunen hovedansvaret for oppfølging på radonområdet. Kommunen skal både skaffe oversikt over problemet og foreslå og sette inn tiltak for å redusere de helsemessige konsekvensene. I flere kommuner er det etablert et nært samarbeid mellom helseetat og teknisk etat eller bygningsetat for å kunne gi veiledning. Hvis man ønsker nærmere informasjon om radonforholdene i kommunen kan man ta kontakt med den etaten som har ansvaret for helse, miljø eller teknisk hygiene. Statens strålevern Strålevernet er landets fagmyndighet på området. Strålevernet driver forskning og utredning, og bistår kommunene med opplæring og informasjonsmateriell. Strålevernet tilbyr ikke målinger direkte til privatpersoner eller firmaer. Se også Strålevernets hjemmeside på internett-adressen SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk gir ut veiledningsmateriell med beskrivelser av forskjellige typer bygningsmessige tiltak. Materiellet kan skaffes ved å ta kontakt med: SINTEF Byggforsk, Postboks 123 Blindern 0314 Oslo telefon Internett-sider: E-post: byggforsk@sintef.no Private firmaer Det finnes kommersielle tilbud for måling av radon i inneluft. Statens strålevern gir ut en liste over firmaer som tilbyr slike måletjenester Listen kan også skaffes ved å ta direkte kontakt med Statens strålevern, telefon Denne liste er ingen offisiell godkjenningsliste, men er basert på firmaenes egne opplysninger. 20

23 Norge er blant de land i verden som har de høyeste radonkonsentrasjonene i innemiljøet. Ingen andre naturlige eller menneskeskapte kilder for stråling fra radioaktive stoffer gir så store stråledoser som radon. Radon kan være årsak til ca.tre hundre tilfeller av lungekreft årlig i den norske befolkningen. Dette heftet gir en generell orientering om radonproblematikken - om helserisiko, målinger, kartlegginger i Norge og om tiltak for å begrense radonkonsentrasjonene i nybygg og tiltak for å redusere radonkonsentrasjonene i eksisterende bygg. 21

24

25 Postboks 55, 1332 Østerås Telefon: Telefaks:

Radon i inneluft Helserisiko, målinger og mottiltak

Radon i inneluft Helserisiko, målinger og mottiltak Radon i inneluft Helserisiko, målinger og mottiltak Strålevern HEFTE 9 ISSN 0804 4929 Mai 2000 1 Referanse: Radon i inneluft. Helserisiko, målinger, mottiltak. StrålevernHefte 9. Østerås: Statens strålevern,

Detaljer

\jauo>kjk~-> RADON I BOLIGER HELSERISIKO MALINGER MOTTILTAK STATENS INSTITUTT FO* v. *r v*.

\jauo>kjk~-> RADON I BOLIGER HELSERISIKO MALINGER MOTTILTAK STATENS INSTITUTT FO* v. *r v*. \jauo>kjk~-> RADON I BOLIGER HELSERISIKO MALINGER MOTTILTAK STATENS INSTITUTT FO* v. *r v*. Hva er radon? Overalt i naturen finner vi små mengder radioaktive stoffer som har en naturlig opprinrtelse. Etl

Detaljer

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø StrålevernHefte 5 Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø Innhold Radon i bolig- og arbeidsmiljø i Norge Radon og helserisiko Tiltaksnivåer for radon i inneluft Tiltaksnivå for radon på

Detaljer

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø NEI-NO--729 NO9600046 Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø NO9600046 Strålevern HEFTE '- Cfe0 3 Referanse: Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø. Strålevern, hefte

Detaljer

RADON Forelesning i fag STE6230 VVS- og energiteknikk Integrert Bygningsteknologi - HIN Bjørn R. Sørensen Hva er radon? Radon er en radioaktiv edelgass som dannes ved radioaktiv nedbrytning av uran og

Detaljer

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern Radon i vann Trine Kolstad Statens strålevern Lillestrøm, september 2011 Innhold Hva er radon? Kilder Radon og helserisiko Radonmåling i vann Forekomster av radon i norsk vannforsyning Tiltak Oppsummering

Detaljer

Radon Gassen som dreper!

Radon Gassen som dreper! Radon Gassen som dreper! Enda farligere enn tidligere antatt Mål radon - den forårsaker lungekreft Radon finnes i hjemmet, barnehager, skoler og på arbeidsplasser Alfastråler Hva er radon? Radon skyldes

Detaljer

Bygningstekniske konsekvenser

Bygningstekniske konsekvenser Nye radonkrav i TEK10 Bygningstekniske konsekvenser Jonas Holme, Knut Noreng og Bjørn Petter Jelle 1 Radon Radon Radioaktiv edelgass som gir α- stråling Halveringstid 38 3,8 dager Dannes kontinuerlig fra

Detaljer

Radonfare i Oslo-regionen

Radonfare i Oslo-regionen Radonfare i Oslo-regionen Anne Liv Rudjord, Statens strålevern Geologi i miljø og arealplanlegging Oslo 4.juni 2009 Innhold Radon: kilder, måling, helserisko, tiltak Radon i inneluft - kartlegginger Radon

Detaljer

RADON RADON

RADON RADON RADON knut.bratland@protan.no RADON Er det virkelig behov for å sikre seg mot radongass? Påvirker det oss? Hva sier myndighetene? knut.bratland@protan.no 1 RADON Helse Reglelverk Hva er radon Målinger

Detaljer

Stråling fra radon på arbeidsplasser under jord

Stråling fra radon på arbeidsplasser under jord Stråling fra radon på arbeidsplasser under jord Veiledning utarbeidet av Arbeidstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt og Statens strålevern. Bård Olsen, Staten strålevern og Astrid Lund Ramstad, Arbeidstilsynet

Detaljer

Radon i inneluft. Helserisiko, malinger og mottiltak. Strålevern HEFTE 9 NO9700089 NEI-NO--749. Statens strålevern.

Radon i inneluft. Helserisiko, malinger og mottiltak. Strålevern HEFTE 9 NO9700089 NEI-NO--749. Statens strålevern. li us Radon i inneluft NO9700089 NEI-NO--749 Helserisiko, malinger og mottiltak / i f i f Abs* /^WAVWWW^' -j+ i/ Strålevern HEFTE 9 ISSN oko+-+y2y Fc Statens strålevern Referanse: Radon i inneluft. Helserisiko,

Detaljer

Radon regelverk og anbefalinger

Radon regelverk og anbefalinger Radon regelverk og anbefalinger Ingvild Engen Finne, seniorrådgiver, Statens strålevern Oslo, 24.3.2015 www.nrpa.no Kort om Statens strålevern Rolle Landets fagmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet.

Detaljer

RADON.

RADON. RADON knut.bratland@protan.no RADON Helse Reglelverk Hva er radon Målinger Tiltak knut.bratland@protan.no RADON og helse Folkehelseintituttet: Radon og datterproduktene er kreftfremkallende for mennesker,

Detaljer

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord 1 NATURLIG RADIOAKTIVITET i Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS fra Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord Rapport skrevet for Berg Betong ANS (referanse Aksel Østhus) 08-08- 2009 Tom Myran Professor i Bergteknikk/HMS

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk. 13-5. Radon

Veiledning om tekniske krav til byggverk. 13-5. Radon 13-5. Radon Publisert dato 01.02.2012 13-5. Radon (1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft

Detaljer

Måling av radon i' inneluft og undersøkelser av byggegrunn

Måling av radon i' inneluft og undersøkelser av byggegrunn OT fil Måling av radon i' inneluft og undersøkelser av byggegrunn NO9900001 NEI-NO--983 Strålevern HEFTE 3 ISSN 0804-4929 November 1996 30-14 Statens strålevern Referanse: Statens strålevern. Måling av

Detaljer

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013 Roa barnehage 2740 Roa Att.: Rachel B. Haarberg Kopi: Arne Trøhaugen Elfhild Hansen Kirkenær 06.02.13. Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013 1.0 Bakgrunn: Lunner kommune

Detaljer

Radon kilder, helserisiko og grenseverdier

Radon kilder, helserisiko og grenseverdier Radon kilder, helserisiko og grenseverdier Kurs i tilsyn med radon og MHV Oslo, 5. juni 2019 Bård Olsen Radon Radioaktiv gass Dannes kontinuerlig i berggrunnen Bilder: DSA Mye radon i Norge, gjennomsnitt:

Detaljer

Radon boligmålinger i Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010

Radon boligmålinger i Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010 Radon boligmålinger i Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010 Helse og miljøtilsyn Salten IKS,Notveien 17, 8013 Bodø tlf: 40 00 77 77 post@hmts.no www.hmts.no Målsetting

Detaljer

Radon i arealplanlegging.

Radon i arealplanlegging. Radon i arealplanlegging. Mulige forekomster, mulige virkninger, mulig faregrad i Møre og Romsdal m.m FAGDAG OM TEMADATA I MØRE OG ROMSDAL Molde, 5.3.2013 Radioaktivitet En radioaktiv kilde består av atomer

Detaljer

RAPPORT YRKESHYGIENE RADONMÅLINGER

RAPPORT YRKESHYGIENE RADONMÅLINGER TORP Sandefjord Lufthavn 27.01.2014 v / Lars Guren RAPPORT YRKESHYGIENE RADONMÅLINGER Yrkeshygiene Dokumentasjon for utføring FAGFELT Radonmålinger. BAKGRUNN OG HENSIKT Bakgrunnen for målingene var et

Detaljer

Sikring mot radon i nybygg

Sikring mot radon i nybygg Sikring mot radon i nybygg Bransjetreff 01.02.2017, Norsk Radonforening Marius Kvalvik, Siv.Ing/Forsker SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Litt om SINTEF og SINTEF Byggforsk SINTEF er et av Skandinavias

Detaljer

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen

Detaljer

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Marius Kvalvik, Siv.Ing. 1 Litt om SINTEF og SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern ble til i 2007 som en fusjon mellom NBI (Norges Byggforskningsinstitutt)

Detaljer

Radon Vestbo-seminar på Solstrand

Radon Vestbo-seminar på Solstrand Radon Vestbo-seminar på Solstrand 16.10.10 Sonja M. Skotheim Avdelingsleder Miljørettet helsevern Helsevernetaten sonja.skotheim@bergen.kommune.no ( ill. og info.fra Statens Strålevern) Byrådsleders avdeling,

Detaljer

Røyking gir den klart største risikoen for lungekreft, mens radon gir nest størst risiko.

Røyking gir den klart største risikoen for lungekreft, mens radon gir nest størst risiko. Brannvesenet Sør-Rogaland IKS har inngått et samarbeid med Radonassistanse AS om radonmålinger i boliger i kommunene Eigersund, Finnøy, Rennesøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund,

Detaljer

Kartlegging av radon i boliger

Kartlegging av radon i boliger StrålevernHefte 17 Kartlegging av radon i boliger Innhold 1 Radon - et offentlig ansvar 2 Undersøkelser i eksisterende boliger 3 Statens stråleverns rolle i forbindelse med kommunale kartlegginger 4 Forebyggende

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2014

Nasjonalt Fuktseminar 2014 Nasjonalt Fuktseminar 2014 Radonsikring Hvordan unngår man at det oppstår fuktskader? John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Fukt og radonsikring Generelt om radon Regelverk

Detaljer

Radon i utleieboliger. Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS

Radon i utleieboliger. Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS Radon i utleieboliger Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS Radon helserisiko Hva kan radon føre Cl av helseskade Hva er radon radon Avdeling

Detaljer

Radon Kilder Helse Regelverk - Arealplanlegging

Radon Kilder Helse Regelverk - Arealplanlegging Radon Kilder Helse Regelverk - Arealplanlegging Bård Olsen Snåsa 21. august 2013 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Radonkilder Kilder til radon Radon Radioaktiv gass Dannes kontinuerlig i berggrunnen fra uran

Detaljer

Radon helserisiko og måling

Radon helserisiko og måling Radon helserisiko og måling Bård Olsen Norsk Innemiljøorganisasjon Onsdag 25. november 2015 www.nrpa.no Kort om Statens strålevern Direktorat Under Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Måling av radon i skoler og barnehager

Måling av radon i skoler og barnehager Måling av radon i skoler og barnehager Bård Olsen Forum for miljø og helse Fornebu 8. mai 2012 Radon er lett å måle! Anbefaling: Radonmåling i boliger Langtidsmåling om vinteren: Minst to måneder Sporfilm

Detaljer

Termografi som et verktøy i FDV

Termografi som et verktøy i FDV Vedlikehold av bygninger, juni. 2013 Rolf Ekholt Termografi som et verktøy i FDV Termografi kan brukes til så mangt Fuktsøk i kompakte konstruksjoner 04.06.2013 Med kompetanse for det øyet ikke ser 2 Flate

Detaljer

Måling av radon i inneluft og undersøkelser av byggegrunn

Måling av radon i inneluft og undersøkelser av byggegrunn Page 1 of 11 StrålevernHefte 3 - Oktober 1998 Måling av radon i inneluft og undersøkelser av byggegrunn Helserisiko, målinger og mottiltak Innhold Målinger i inneluft Klassifisering av målemetoder Passive

Detaljer

Alunskiferkart. for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven

Alunskiferkart. for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven Alunskiferkart for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven Alunskifer og radon Alunskifer er en svartskifer som inneholder mye av grunnstoffet uran. Den finnes i Akershus,

Detaljer

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605. Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605. Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605 Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen Illustrasjon forside: colourbox.no/arbeidstilsynet Utgitt desember 2011 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks

Detaljer

Hensyn til radon i arealplanlegging

Hensyn til radon i arealplanlegging Hensyn til radon i arealplanlegging Bård Olsen Harstad, 9. april 2014 Kilder til radon Radon Radioaktiv gass Dannes kontinuerlig i berggrunnen fra uran Kilder til radon i inneluft Byggegrunnen Husholdningsvann

Detaljer

Radon på arbeidsplasser under jord og i bergrom

Radon på arbeidsplasser under jord og i bergrom Radon på arbeidsplasser under jord og i bergrom - En veiledning Strålevern HEFTE 23 ISSN 0804 4929 Mai 2000 1 Referanse: Statens strålevern. Radon på arbeidsplasser under jord og i bergrom. Strålevern

Detaljer

Radon. Nytt fra Arbeidstilsynet. Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet

Radon. Nytt fra Arbeidstilsynet. Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet Radon Nytt fra Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet Innhold Hva er radon? Regjeringens radonstrategi 2009-2014, 2015-2020 Radon på arbeidsplasser og i arbeidslokaler Arbeidsmiljølovgivningen

Detaljer

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605. Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605. Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605 Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen Illustrasjon forside: colourbox.no/arbeidstilsynet Utgitt desember 2011 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks

Detaljer

Radon er lett å måle!

Radon er lett å måle! Måling av radon i boliger, skoler og barnehager Bård Olsen Ullensvang, 26. april 2012 Radon er lett å måle! 1 Anbefaling: Radonmåling i boliger Langtidsmåling om vinteren: Minst to måneder Sporfilm er

Detaljer

Kartlegging av radon i boliger

Kartlegging av radon i boliger Kartlegging av radon i boliger NO9900082 NEI-NO--1132 \\ > ~'^Ca^ær*^ Strålevern HEFTE 17 ISSN 0804-4929 Oktober 1998 30-50 Statens strålevern Referanse: Statens strålevern. Kartlegging av radon i boliger.

Detaljer

DAFA Radon System TM. - tetning mot inntrengning av radongasser. Norsk/SEP 2019

DAFA Radon System TM. - tetning mot inntrengning av radongasser. Norsk/SEP 2019 Rn DAFA Radon System TM - tetning mot inntrengning av radongasser Rn Norsk/SEP 2019 DAFA Radon System TM Hva er radon? Radon = radioaktiv gass Radon er en usynlig og luktfri gass, som dannes kontinuerlig

Detaljer

Radon i boliger RETNINGSLINJER FOR MALINGER I INNELUFT RETNINGSLINJER FOR BYGGEGRUNN- UNDERSØKELSER. STAJSNS iwirøtt Fm sim^jmroffine «SNM03-21M

Radon i boliger RETNINGSLINJER FOR MALINGER I INNELUFT RETNINGSLINJER FOR BYGGEGRUNN- UNDERSØKELSER. STAJSNS iwirøtt Fm sim^jmroffine «SNM03-21M «SNM03-21M tjf^kfc NO92U0018 RÅD NEI-NO--198 1991 :2 Radon i boliger RETNINGSLINJER FOR MALINGER I INNELUFT RETNINGSLINJER FOR BYGGEGRUNN- UNDERSØKELSER STAJSNS iwirøtt Fm sim^jmroffine PUBLIKASJONSSERIEN

Detaljer

Strategi for å redusere radoneksponering i Norge. Arbeidsgruppen for samordnet innsats mot radon

Strategi for å redusere radoneksponering i Norge. Arbeidsgruppen for samordnet innsats mot radon Strategi for å redusere radoneksponering i Norge Arbeidsgruppen for samordnet innsats mot radon 1 DEL I: STRATEGI SAMMENDRAG 1. Introduksjon... 9 1.1. Hva er radon?... 9 1.2. Radon og helserisiko... 9

Detaljer

1 Radonkart Vindkart Ras/skred Stormflo Omsynssone kart... 17

1 Radonkart Vindkart Ras/skred Stormflo Omsynssone kart... 17 Oppdragsgiver: Øygarden kommune Oppdrag: 523241 Digitale tenester i samband med revisjon av kommuneplan Del: Dato: 2010-11-02 Skrevet av: Trygve Andresen Kvalitetskontroll: Øyvind Sundfjord ROS TEMAKART

Detaljer

System Platon. 5:220 April 2005. RadonStop 400. Radon- og fuktsperre for gulv og grunn. Tørre og sunne hus

System Platon. 5:220 April 2005. RadonStop 400. Radon- og fuktsperre for gulv og grunn. Tørre og sunne hus System Platon RadonStop 400 5:220 April 2005 Radon- og fuktsperre for gulv og grunn Tørre og sunne hus Radon Stop Sikker og effektiv radonbeskyttelse! Radon og helsefare Helsefare tilknyttet radon har

Detaljer

Radon Temaveiledning

Radon Temaveiledning Melding HO-3/2001 juni 2001 Radon Temaveiledning Forord 1 Formålet med veiledningen 2 Regelverket 3 Saksbehandling og kontroll 4 Stråling og helserisiko 5 Radonkilder og radonkartlegging TEK 6 Tiltak i

Detaljer

Strategi. Strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge

Strategi. Strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge Strategi Strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge Strategi Strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge Innholdsfortegnelse 1. Innledning 7 1.1 Radon som nasjonal utfordring 7 1.2 Strategisk

Detaljer

RADONSYSTEMET. Komplett radonsperre system

RADONSYSTEMET. Komplett radonsperre system RADONSYSTEMET Komplett radonsperre system GRUNN NORTETT Radonsperre System er gjennomtestet for bruk i norske boliger. Radonsperren med tilbehør produseres hos ISO-sertifiserte og godkjente bedrifter.

Detaljer

Radonsikring av bygg

Radonsikring av bygg Radonsikring av bygg Weber Radonsystem En radonsperre utgjør en luft- og diffusjonstett barriere som hindrer gjennomtrengning av radon. I de fleste tilfeller består en radonsperre av en membran av asfalt,

Detaljer

MÅLEPROSEDYRE FOR RADON I SKOLER OG BARNEHAGER. Strålevernforskriften 4 bokstav t

MÅLEPROSEDYRE FOR RADON I SKOLER OG BARNEHAGER. Strålevernforskriften 4 bokstav t MÅLEPROSEDYRE 2015 FOR RADON I SKOLER OG BARNEHAGER Strålevernforskriften 4 bokstav t Måleprosedyre for radon i skoler og barnehager 2015 Fastsatt av Statens strålevern 1.7.2015 Illustrasjon forside: Statens

Detaljer

Radon Helserisiko, utfordringer og ny strategi

Radon Helserisiko, utfordringer og ny strategi Radon Helserisiko, utfordringer og ny strategi Bård Olsen Stavanger 5. april 2011 Fylkesmannen i Rogaland Oversikt Radonkilder Radon og helse Strålevernets anbefalinger for radon (2009) Måling og tiltak

Detaljer

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart.

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Mark Smethurst 1, Bjørn Frengstad 1, Anne Liv Rudjord 2 og Ingvild Finne 2 1 Norges geologiske undersøkelse, 2

Detaljer

Radonprosjekt

Radonprosjekt Radonprosjekt 2010-2017 I 2017 Sammendrag Miljørettet helsevern i Vestfold gjennomførte i perioden 2010-2014 et prosjekt hvor innbyggerne i våre samarbeidskommunene (alle Vestfoldkommunene utenom Sandefjord

Detaljer

Kartlegging av radon i 114 kommuner

Kartlegging av radon i 114 kommuner StrålevernRapport 2001:6 Kartlegging av radon i 114 kommuner Kort presentasjon av resultater Terje Strand Katrine Ånestad Line Ruden Gro Beate Ramberg Camilla Lunder Jensen Anniken Heiberg Wiig Georg Thommesen

Detaljer

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager Foto: fotolia Radonkonsentrasjonen i en bygning varierer over tid, og en radonmåling må fange opp denne naturlige variasjonen. Grenseverdiene for radon viser til årsmiddelverdien, altså gjennomsnittlig

Detaljer

RADONSYSTEMET. Komplett radonsperre system

RADONSYSTEMET. Komplett radonsperre system RADONSYSTEMET Komplett radonsperre system 001 GRUNN Nortett Radonsperre System er gjennomtestet for bruk i norske boliger. Radonsperren med tilbehør produseres hos ISO-sertifiserte og godkjente bedrifter.

Detaljer

Stråledoser til befolkningen

Stråledoser til befolkningen Stråledoser til befolkningen Norsk radonforening Bransjetreff 2017 Ingvild Engen Finne Thon Hotel Opera, 1. februar 2017 www.nrpa.no Strålebruk i Norge + Stråledoser fra miljøet = Stråledoser til befolkningen

Detaljer

Friske hus gir Friske mennesker! Trygghetsmagasinet. Et infomagasin utgitt av Radon Norge AS

Friske hus gir Friske mennesker! Trygghetsmagasinet. Et infomagasin utgitt av Radon Norge AS Friske hus gir Friske mennesker! Trygghetsmagasinet Et infomagasin utgitt av Radon Norge AS 1 Kjære kunde! Friske hus gir Friske mennesker! Velkommen til vårt nye Trygghetsmagasin Vi i Radon Norge blir

Detaljer

Radonsikring av bygg Radonsikring av bygg indd 1 11/27/2015 9:50:30 AM

Radonsikring av bygg Radonsikring av bygg indd 1 11/27/2015 9:50:30 AM Radonsikring av bygg Radonsikring av bygg 26-11-2015.indd 1 11/27/2015 9:50:30 AM Om radon Radon er en usynlig og luktfri gass, som dannes kontinuerlig i jordskorpa. Utendørs vil radonkonsentrasjonen normalt

Detaljer

Radon i nye boliger Kartlegging i 2008 og 2016

Radon i nye boliger Kartlegging i 2008 og 2016 i nye boliger Kartlegging i 2008 og 2016 Norsk radonforening Bransjetreff 2017 Ingvild Engen Finne www.nrpa.no i nye boliger Kartlegging i 2008 og 2016 Sammenligner kartlegginger av nye boliger før og

Detaljer

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV OPPDRAG Lientunet - Radonrådgivning OPPDRAGSNUMMER 21523001 OPPDRAGSLEDER Jan Erik Samdal Straume OPPRETTET AV Jan Erik Samdal Straume DATO Radonrådgivning for Lientunet omsorgsbolig Generelt Sweco Norge

Detaljer

Hvordan ta hensyn til radon i arealplanlegging?

Hvordan ta hensyn til radon i arealplanlegging? Hvordan ta hensyn til radon i arealplanlegging? Bård Olsen Ullensvang, 25. april 2012 Undersøkelse om radon i norske kommuner 11. Tas det hensyn til radon ved reguleringsplaner i kommunen? 0,0% 20,0% 40,0%

Detaljer

Uponor Radon System. nyhet! En smart og enkel måte og redde liv

Uponor Radon System. nyhet! En smart og enkel måte og redde liv Uponor Infrastruktur Uponor Radon System for industri nyhet! En smart og enkel måte og redde liv Uponor Radon System for industri Vi tar helse-trussel på alvor Norge har meget høy konsentrasjon av radongass

Detaljer

Radonsikring av bygg

Radonsikring av bygg Radonsikring av bygg Weber Radonsystem En radonsperre utgjør en luft- og diffusjonstett barriere som hindrer gjennomtrengning av radon. I de fleste tilfeller består en radonsperre av en membran av asfalt,

Detaljer

Radon og helse: Regjeringens nasjonale strategi mot radon

Radon og helse: Regjeringens nasjonale strategi mot radon Radon og helse: Regjeringens nasjonale strategi mot radon Will Standring NGU Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi - 3. februar 2010, Trondheim Innhold Radon og helseeffekter 2009: Et veiskille i norsk

Detaljer

Ulike måter å måle radon på

Ulike måter å måle radon på Radonmåling og,ltak Ulike måter å måle radon på Utvalgsmåling forundersøkelser min 20% Måling med sporfilm Kortidsmåling med sporfilm min. 14 dg kun indikasjon Langtidsmåling med sporfilm min 2-3 mnd Anbefalt

Detaljer

Radonsikring av bygg

Radonsikring av bygg Radonsikring av bygg Weber Radonsystem En radonsperre utgjør en luft- og diffusjonstett barriere som hindrer gjennomtrengning av radon. I de fleste tilfeller består en radonsperre av en membran av asfalt,

Detaljer

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) Radonmannen AS 10.02.2017 Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) 13-5. Radon. TEK 10 til TEK 17 13-5. Radon Høringssvar fra Radonmannen AS Radonmannen AS gir med dette sitt innspill

Detaljer

RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage

RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage oppfølgende målinger Oppdragsgiver: Kongsvinger kommune, Bygg og eiendom Schüsslers vei 4, 2211 Kongsvinger Oppdragsgivers kontaktperson: Jørn Glomnes Forfatter:

Detaljer

Radon og helserisiko. Vurdering av helserisiko

Radon og helserisiko. Vurdering av helserisiko Radon og helserisiko Gunnar Brunborg Avdeling for kjemikalier og stråling Nasjonalt folkehelseinstitutt Vurdering av helserisiko En prosess, som består av flere trinn: 1. Identifikasjon av helsefare 2.

Detaljer

Kartlegging av radon i Vestre Slidre kommune

Kartlegging av radon i Vestre Slidre kommune Kartlegging av radon i Vestre Slidre kommune RaMAP Kartlegging av radon i Vestre Slidre kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Vestre Slidre kommune, i forbindelse

Detaljer

Icopal Radonsystemer Januar 2012

Icopal Radonsystemer Januar 2012 Icopal Radonsystemer Januar 2012 -sikker i grunnen ICOPAL Radonmembraner og tilbehør sikrer en effektiv tetting mot gass og fukt fra grunnen PRODUKTOVERSIKT Base Radonsperre Blackline 1000 Radonsperre

Detaljer

MÅLEPROSEDYRE FOR RADON I BOLIGER. Strålevernforskriften 4 bokstav t

MÅLEPROSEDYRE FOR RADON I BOLIGER. Strålevernforskriften 4 bokstav t 2013 MÅLEPROSEDYRE FOR RADON I BOLIGER Strålevernforskriften 4 bokstav t Måleprosedyre for radon i boliger 2013 Fastsatt av Statens strålevern 22.11.2013 4 INNHOLD Innhold... 5 1. Innledning... 6 2. Formål...

Detaljer

Kartlegging av radon i Etnedal kommune

Kartlegging av radon i Etnedal kommune Kartlegging av radon i Etnedal kommune RaMAP Kartlegging av radon i Etnedal kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Etnedal kommune, i forbindelse med den landsomfattende

Detaljer

Erfaringer med måling av radon i skoler og barnehager i Sør Rogaland

Erfaringer med måling av radon i skoler og barnehager i Sør Rogaland Erfaringer med måling av radon i skoler og barnehager i Sør Rogaland Geir Tore Aamdal rådgiver Avdeling miljørettet helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør Rogaland IKS Målinger fjerner ikke radon.

Detaljer

Effektive radontiltak du kan gjøre selv

Effektive radontiltak du kan gjøre selv Effektive radontiltak du kan gjøre selv En informasjonsbrosjyre om radon og tiltak fra Om radon Radon er en fargeløs, luktfri og smakløs radioaktiv edelgass, og er et datterprodukt av bla. Uran, som naturlig

Detaljer

Radonstråling er dødelig!

Radonstråling er dødelig! Statens strålevern: Hvert år får ca. 300 nordmenn lungekreft som følge av radonstråling. Radonstråling er dødelig! Bygger du forskriftsmessig? radon- og fuktsperre Myk og elastisk for enkel legging Transparent

Detaljer

Kartlegging av radon i Forsand kommune

Kartlegging av radon i Forsand kommune Kartlegging av radon i Forsand kommune RaMAP Kartlegging av radon i Forsand kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Forsand kommune, i forbindelse med den landsomfattende

Detaljer

Radonmålinger og tiltak mot radon

Radonmålinger og tiltak mot radon Radonmålinger og tiltak mot radon Kurs i tilsyn med radon og MHV Oslo, 5. juni 2019 Bård Olsen Radonnivå: radonkonsentrasjonen i luft bestemt med den til enhver tid gjeldende måleprosedyre fastsatt av

Detaljer

UTGÅTT. Måling av radon i. inneluft og. undersøkelser av. byggegrunn. Strålevern HEFTE 3 Stctens

UTGÅTT. Måling av radon i. inneluft og. undersøkelser av. byggegrunn. Strålevern HEFTE 3 Stctens t ISSN 0804-4929 Oktober 1998 strmevern Strålevern HEFTE 3 Stctens Dette heftet er utgått, og Statens strålevern står derfor ikke nødvendigvis inne for innholdet. byggegrunn undersøkelser av inneluft og

Detaljer

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) Norsk Radonforening 10.02.2017 Høringssvar til til ny byggteknisk forskrift (TEK17) 13-5. Radon. Høringssvaret er formulert i vedlagte notat. Se vedlegg NRF høringssvar TEK 17 ver 1.0.doc 09.02.2017 Direktoratet

Detaljer

Kartlegging av radon i Ås kommune

Kartlegging av radon i Ås kommune Kartlegging av radon i Ås kommune RaMAP Kartlegging av radon i Ås kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Ås kommune, i forbindelse med den landsomfattende

Detaljer

Kartlegging av radon i Rana kommune

Kartlegging av radon i Rana kommune Kartlegging av radon i Rana kommune RaMAP Kartlegging av radon i Rana kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Rana kommune, i forbindelse med den landsomfattende

Detaljer

Kartlegging av radon i Stor-Elvdal kommune

Kartlegging av radon i Stor-Elvdal kommune Kartlegging av radon i Stor-Elvdal kommune RaMAP Kartlegging av radon i Stor-Elvdal kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Stor- Elvdal kommune, i forbindelse

Detaljer

Radoneksponering i Askøy kommune: - evaluering av målinger gjennomført vinteren 2009-10

Radoneksponering i Askøy kommune: - evaluering av målinger gjennomført vinteren 2009-10 Radoneksponering i Askøy kommune: - evaluering av målinger gjennomført vinteren 2009-10 Avdeling for miljørettet helsevern Askøy kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 1. SAMMENDRAG:... 4 2. INNLEDNING...

Detaljer

Bygg en sporfilmdetektor

Bygg en sporfilmdetektor Bygg en sporfilmdetektor En elevøvelse om radon Hvordan detektoren virker Detektoren består av en sporfilm plassert i bunnen av et plastbeger. Åpningen på begeret dekkes med plastfolie for å hindre radondøtre,

Detaljer

Radonstråling er dødelig!

Radonstråling er dødelig! Statens strålevern: Hvert år får ca. 300 nordmenn lungekreft som følge av radonstråling. Radonstråling er dødelig! Bygger du forskriftsmessig? Hva er radongass og hvordan påvirker den deg? Byggegrunnen

Detaljer

KOSMOS. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304. Uran er et radioaktivt stoff. Figuren viser nedbryting av isotopen uran-234.

KOSMOS. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304. Uran er et radioaktivt stoff. Figuren viser nedbryting av isotopen uran-234. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-226 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner) Uran

Detaljer

Kartlegging av radon i. Nedre Eiker kommune

Kartlegging av radon i. Nedre Eiker kommune Kartlegging av radon i Nedre Eiker kommune Radon 2000/2001 Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i Nedre Eiker kommune, i forbindelse med den landsomfattende

Detaljer

Kartlegging av radon i. Kragerø kommune

Kartlegging av radon i. Kragerø kommune Kartlegging av radon i Kragerø kommune Radon 2000/2001 Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i Kragerø kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen

Detaljer

Kartlegging av radon i Fyresdal kommune

Kartlegging av radon i Fyresdal kommune Kartlegging av radon i Fyresdal kommune RaMAP Kartlegging av radon i Fyresdal kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Fyresdal kommune, i forbindelse med den

Detaljer

Kartlegging av radon i Grue kommune

Kartlegging av radon i Grue kommune Kartlegging av radon i Grue kommune RaMAP Kartlegging av radon i Grue kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Grue kommune, i forbindelse med den landsomfattende

Detaljer

Kartlegging av radon i Vinje kommune

Kartlegging av radon i Vinje kommune Kartlegging av radon i Vinje kommune RaMAP Kartlegging av radon i Vinje kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Vinje kommune, i forbindelse med den landsomfattende

Detaljer

Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet

Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet SIB 5003 BM2 Miljø- og ressursteknikk Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet Jan Vincent Thue Bygningen skal gi et kontrollert innemiljø - tilpasset aktivitetene som skal foregå der. 1 Gjennomsnittlig

Detaljer

Kartlegging av radon i. Hemsedal kommune

Kartlegging av radon i. Hemsedal kommune Kartlegging av radon i Hemsedal kommune Radon 2000/2001 Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført en fase 1-kartlegging av radon i inneluft i Hemsedal kommune, i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen

Detaljer

Kartlegging av radon i Åsnes kommune

Kartlegging av radon i Åsnes kommune Kartlegging av radon i Åsnes kommune RaMAP Kartlegging av radon i Åsnes kommune RaMAP Vinteren 2003 ble det gjennomført en kartlegging av radon i inneluft i Åsnes kommune, i forbindelse med den landsomfattende

Detaljer