Forprosjektrapport KOBLINGSKONDENSATOR FOR STØTANLEGG. Gruppedeltagere. Carl Magnus Bøe Daniel Andreassen Lauritsen

Transkript

1 Forprosjektrapport KOBLINGSKONDENSATOR FOR STØTANLEGG Gruppedeltagere

2 Avdeling for ingeniørfag FORPROSJEKTRAPPORT Prosjektkategori: Forprosjektrapport Fritt tilgjengelig X Omfang i studiepoeng: 20 stp Fritt tilgjengelig etter: Fagområde: Elkraft Rapporttittel: Koblingskondensator for støtanlegg Tilgjengelig etter avtale med samarbeidspartner Dato: Antall sider: 38 Antall vedlegg: 2 Forfattere: Avdeling / linje: Ingeniørfag/ Elektro Veileder: Even Arntsen Prosjektnummer: B17E02 Utført i samarbeid med: Nexans Norway AS / avd. Halden Kontaktperson hos samarbeidspartner: Geir Clasen Ekstrakt: Forprosjektrapporten er utformet på bakgrunn av tilgjengelig mal [1]. Forprosjektrapporten danner grunnlaget og retningslinjene for å kunne utføre et mest mulig kontrollert hovedprosjekt. Rapporten gir en introduksjon av oppgavens bakgrunn, avgrensning, mål og den tilhørende problemstillingen. Rapporten beskriver organiseringen og løsningsmetodikken av prosjektoppgaven. Den inneholder en detaljert prosjektplan med ressursallokering i form av CTR-skjemaer. 3 emneord: Koblingskondensator Marx-generator Overlagret støt i

3 Innhold 1 Prosjektinformasjon Bakgrunn Oppgavens formål Problemstilling Rammer og avgrensninger Prosjektmål Sammenfattet beskrivelse av løsningsmetodikk Organisering Utførelse Prosjekteringsverktøy Koder og standarder Prosjektplan Tidsdiagram Ressursallokering Ansvarsfordeling CTR ROS analyse Referanser Vedlegg ii

4 1 Prosjektinformasjon Oppgavetittel: Koblingskondensator for støtanlegg Tittel Navn Telefon nr. Epost Oppdragsgiver Nexans Norway AS Eksternveileder ved oppdragsgiver Internveileder ved HiØ Geir Clasen Even Arntsen Student ved HiØ Student ved HiØ Daniel Lauritsen Bakgrunn I forbindelse med testing av høgspenningskabler gjennomføres det flere forsøk med lyn-, og koblingoverspenninger. Disse forsøkene blir i noen tilfeller utført overlagret mot en DC driftsspenning. Dagens løsning baserer seg på at driftsspenningen ved overlagrede støt ligger over et eksternt kulegap (Figur 1). Figur 1: Støtoppsett med eksternt kulegap Denne metoden fører til at det oppstår uregelmessigheter ved kurveformen (Figur 2), sammenlignet mot den glatte kurveformen som angitt i standarden IEC :2010 (Figur 3). Uregelmessigheten oppstår som resultat av at det skjer en slukking og gjentenning i det eksterne kulegapet, som resultat av brytingen av en kapasitiv last representert av en kabel. 1

5 Med kulegap Uten kulegap Figur 2: Dagens kurveform med gjentenning over kulegap Figur 3: Ønsket kurveform etter krav i standard om glatt kurve Dagens testmetoden fører også til en uregelmessighet ved målingen av starten til støtet (Figur 4). Uregelmessigheten som klarere kommer frem ved (Figur 5) oppstår i hovedsak som et resultat av at dagens metode ikke baserer seg på felles måling av DC-driftsspenning og det overlagrede støtet, men måler på støtspenningsanlegget. Store deler av dette avviket mot (Figur 3) vil bli løst ved en parallellspenningsdeler som er bestilt av oppdragsgiver. Likevel vil kulegapet gi et uønsket bidrag til kurveformen, selv om det blir av en mindre grad en for dagens tilfelle. Figur 4: Dagens kurveform med uregelmessighet ved fronttid Figur 5: Utdrag av selv uregelmessighet ved fronttid 1.2 Oppgavens formål Ved å benytte en seriekoblet koblingskondensator (Figur 6), vil man isolere lynpulsen fra kretsens driftsspenning. Ved denne koblingen vil man kunne forhindre problemer med gjentenning over det eksterne kulegapet, noe som vil resultere i en korrekt kurveform etter kravet gitt i standarden IEC :

6 Figur 6: Støtoppsett med koblingskondensator I oppgaven skal det undersøkes om ellers ubenyttede kondensatorer i en marxstøtgenerator vil kunne brukes til å fylle rollen som koblingskondensatorer. Usikkerhetene rundt dette dreier seg om hvordan kondensatoren vil påvirke kretsen, og generatorens virkningsgrad. Det er også et ønske om å finne en metode for å beregne en passende kapasitans for koblingskondensatoren ut fra spenningsnivå, kapasitans til testobjektet, og induktansen i kretsen. Usikkerhetene rundt dette dreier seg om for hvilke verdier som fører til at kretsen er i resonans, og hvordan kondensatoren opplever en endring i DC-spenning ved opp- og utladning av kretsen. 1.3 Problemstilling i. Kan kondensatorer i en marx-støtgenerator benyttes som koblingskondensatorer ved overlagret lynpuls? ii. Hvordan beregne en passende kapasitans for koblingskondensatorene? 3

7 1.4 Rammer og avgrensninger For prosjektet har det blitt satt følgende rammer og avgrensninger for arbeidet: Det skal kun fokuseres på full lynimpuls. Det vil si at andre høyspente tester ikke skal undersøkes. Slik som koblingsimpuls eller front-, og halekuttet lynimpuls. Det vil ikke utføres beregninger av verdier for strøkapasitanser i målekretsen, eller induktanser i testkretsen. Det vil kun bli tatt utgangspunkt i løsningsmetoden med koblingskondensator, som spesifisert av oppdragsgiver. Det vil bli sett bort fra ladeforløpet til generatoren, og påvirkningen av lademotstandene. 1.5 Prosjektmål Effektmål Etter at prosjektet er gjennomført er det målsatt at man ved å benytte de resultatene som fremkommer, vil være i stand til å forenkle det fysiske oppsettet av testanlegget. Man vil også kunne forbedre kurveformene som fremkommer ved testing med lynimpuls på høyspentkabler. Ved å endre det fysiske oppsettet av testanlegget, kan testene dermed gjennomføres med større kontroll over parameterne Resultatmål Resultatmålet for prosjektet er å bruke simuleringer og tester av modeller på et lavere spenningsnivå til å kartlegge faktorer som vil påvirke valg av komponenter i det fysiske testoppsettet hos oppdragsgiver. 4

8 1.5.3 Delmål Milepælsplan Tidsfrist 07.April 25.April 05.Mai 11.Mai 02.Juni 07.Juni 08.Juni 15.Juni Delmål Frist for innlevering av Forprosjektrapport Frist for opprettelse av hjemmeside Frist for levering av side til EXPO-katalogen Frist for innlevering av midtveisrapport Frist for innlevering av pressemelding Frist for ferdigstilling av nettside Frist for innlevering av bachelorprosjektet EXPO-utstillingen 5

9 2 Sammenfattet beskrivelse av løsningsmetodikk 2.1 Organisering For å sikre en mest mulig problemfri prosjektperiode skal det dedikeres god tid til planlegging av de kommende arbeidsoppgavene. En god arbeidsplan med fokus på tidsbruk og ressursallokering er essensielt for å kunne opprettholde tidsfrister, og for å vite hvordan man ligger an i forhold til milepælene som har blitt satt. For å forsikre seg om at samtlige gruppedeltakere gjør sin part av arbeidet, og for å oppnå et best mulig samarbeid internt i gruppen, skal det utarbeides og undertegnes en samarbeidsavtale. Avtalen skal spesifisere rammer og retningslinjer for gjennomførelse av prosjektet. Samarbeidsavtalen vil blant annet spesifisere detaljer knyttet til oppførsel, holdning, konflikter, ytelse, kildebruk, dokumentering, møter, oppdatering og sikkerhetskopi under arbeidet. 2.2 Utførelse I startfasen av arbeidet er det planlagt å fokusere på litteraturstudie, for å danne et sterkest mulig teoretisk grunnlag. Den opparbeidede kunnskapen vil benyttes til å utføre tester og simuleringer på tre ulike nivåer. De tre nivåene vil heretter bli referert til som: småskala, mellomskala og fullskala. Dette vil være en gunstig metode for å putte den innhentede teorien ut i praksis. Ved å utføre tester og simuleringer på trinnvis større nivåer, vil man kunne benytte kunnskapen man har tilegnet seg til å kartlegge faktorer og sammenhenger. Faktorene og sammenhengene vil man så undersøke, for å se om de er overførbare fra lavere til høyere nivåer. Dette med utgangspunkt i at flere av forholdene er lineære. Begrunnelsen for at det ble valgt å utføre tester på tre ulike nivåer er at energiene og kostnadene ved en eventuell feil eller andre uønskede hendelser vil øke drastisk, etter hvert som størrelsen av testanlegget øker. Det ble derfor besluttet å trinnvis øke størrelsen av testanlegget, for å gradvis øke konsekvensgraden dersom noe skulle skje. Ved målinger på de forskjellige modellene vil det bli benyttet statistikk for å bestemme hvilket antall tester som bør gjennomføres for å få frem mest mulig nøyaktige verdier, og for å bestemme konfidensnivået i måleresultatene. 6

10 2.2.1 Småskala test Test på småskala vil gå ut på å lage en modell med komponenter av samme verdi som for mellomskala. Forskjellen vil bli at den påtrykte spenningen under denne testen vil være betydelig lavere enn for de to andre testene. Modellen vil bli konstruert ved bruk av utstyr som så langt det lar seg gjøre er tilgjengelige på høgskolen. Dersom enkelte deler av modellen ikke lar seg konstruere med tilgjengelig utstyr, må deler fremskaffes ved en annen metode. Forsøkene på modellen vil bli utført ved høgskolens lokaler, under gjeldende sikkerhetsrutiner Mellomskala test Test på mellomskala vil bli utført ved hjelp av en Haefely SGSA 400 kv marx-generator som står tilgjengelig på høgskolens høyspenningslaboratorium. Støtgeneratoren har totalt fire trinn, og hvert trinn er i stand til å levere 100 kv. En passende kapasitiv last og DC-kilde vil bli gjort tilgjengelig fra oppdragsgivers høyspenningslaboratorium i Halden. Forsøkene vil bli utført ved høgskolens høyspenningslaboratorium under gjeldende sikkerhetsrutiner. Det ble i 2011 utført en bacheloroppgave som gikk ut på å reparere høgskolens marxgenerator. Det er noe usikkerhet knyttet til i hvilken grad generatoren fungerer ettersom den nevnte oppgaven ikke sier noe konkret om dette, og generatoren har ikke vært i bruk siden Fullskala test Test på fullskala vil bli utført ved hjelp av en Haefely 3600 kv marx-generator som befinner seg i oppdragsgivers høyspenningslaboratorium i Halden. Støtgeneratoren har totalt 18 trinn, og hvert trinn er i stand til å levere 200 kv. Ved test på fullskala vil alt nødvendig utstyr bli gjort tilgjengelig av oppdragsgiver. Forsøkene vil bli utført ved oppdragsgivers høyspenningslaboratorium i Halden under gjeldende sikkerhetsrutiner. Testhallen i Halden er stadig i bruk. Og ettersom omkobling av testanlegget vil kreve relativt mye tid og arbeidskraft, vil det være usikkert om det vil bli mulig å gjennomføre tester på fullskala. 7

11 2.2.4 Simulering Modellene for småskala og mellomskala skal simuleres ved hjelp av LTSpice. Ved å simulere de forskjellige kretsene vil man være i stand til å sammenligne utførte målinger med en ideell versjon av den respektive kretsen. På denne måten vil man kunne drøfte eventuelle avvik som kommer av fenomener som ellers kan være vanskelige å forutse. Eksempler på slike fenomener er blant annet strøkapasitanser, induktanser og avvik i måleinstrumenter. Dersom det viser seg vanskelig å få gjennomført tester på fullskala, vil man heller ikke ha noen målinger å vurdere en fullskala simulering opp mot. Dersom dette blir tilfellet, vil det gå an å si noe om hva som forventes med bakgrunn i sammenhenger funnet mellom målinger og simuleringer fra de to mindre modellene. 2.3 Prosjekteringsverktøy For å kunne gjennomføre prosjektet vil det bli nødvendig å benytte seg av en rekke verktøy, noen digitale, og noen ikke. De mest sentrale verktøyene nødvendig for å gjennomføre prosjektet er blant annet: Microsoft Word og Excel Ganttproject AutoCad LTspice LabVIEW 8

12 3 Koder og standarder IEC :2010 Generelle definisjoner og krav knyttet til testteknikker på høyspentanlegg. IEC :2010 Målesystemer knyttet til testteknikker på høyspentanlegg. Cigré TB-496 Anbefaling for testing av ekstruderte DC-kabelsystemer opp til 500 kv 9

13 4 Prosjektplan 4.1 Tidsdiagram For planlegging av tidsallokeringen under prosjektperioden har det blitt valgt å benytte gratisprogrammet Ganttproject. Ved bruk av dette programmet har prosjektgruppen vært i stand til å sette opp en prosjektplan i form av et ganttdiagram med milepæler, aktiviteter og tider for regelmessige prosjektmøter. Dersom det skulle skje at en eller flere av aktivitetene i prosjektplanen skulle bli ferdigstilt før den planlagte sluttdatoen, vil denne tiden i førsteomgang bli fylt med ytterligere litteraturstudie, eventuelt benyttes til å planlegge arbeid av senere aktiviteter. Prosjektplanen ligger vedlagt forprosjektrapporten (Vedlegg 1). 10

14 4.2 Ressursallokering CTR Aktivitet Ansvarlig Startdato Sluttdato Varighet Prosjektmøter CMB/DAL 11 dager 1 Prosjektmøter 11 dager Forprosjektrapport DAL dager 2 Endelig oppgavetekst dager 3 Sette opp prosjektplan dager 4 Utføre CTR dager 5 Forprosjektrapportskriving dager 6 Sammenstille forprosjektrapporten dager Hjemmeside CMB dager 7 Opprette hjemmeside dager 8 Ferdigstille hjemmeside dager EXPO CMB dager 9 Lage side til katalogen dager 10 Utforme pressemelding dager 11 Planlegge stand dager 12 Forberedende arbeid dager Midtveisrapport DAL dager 13 Disposisjon og innledende tekst dager 14 Litteraturstudie og rapportskriving dager 15 Modellering av småskala oppsett dager 16 Simulering av småskala oppsett dager 17 Sammenstilling og levering dager Prosjektrapport CMB dager 18 Simulering av mellom-, fullskala oppsett dager 19 Forsøk på mellom-, fullskala oppsett dager 20 Sammenstilling og levering dager Totalt antall planlagte arbeidsdager per gruppedeltager Totalt antall timer per gruppedeltager med utgangspunkt i 8t arbeidsdager 186 dager 744 timer 4.3 Ansvarsfordeling Ettersom en prosjektgruppe med to deltagere er å anse som en relativt liten prosjektgruppe, har det blitt besluttet at begge gruppedeltagere vil samarbeide på et flertall av prosjektets aktiviteter. Dette gjøres for å sikre en mest mulig jevn fordeling av læringsutbytte, og erfaring mellom partene. Det vil imidlertid være enkelte aktiviteter der kollaborasjon vil være unødvendig, og ansvaret for at disse aktivitetene skal ferdigstilles innenfor de gitte tidsrammene faller da på gruppedeltageren som står ansvarlig for aktiviteten. 11

15 4.4 CTR Det er utarbeidet CTR (Cost Time Resource) tilknyttet hver av aktivitetene i prosjektplanen. Disse inneholder mer utfyllende informasjon om de forskjellige arbeidsoppgavene enn det som fremkommer i prosjektplanen. CTR skjemaene ligge vedlagt forprosjektrapporten. 4.5 ROS analyse ROS-analyse står for risiko og sårbarhetsanalyse. Analysen går ut på å kartlegge sannsynligheten for, og konsekvensen av at en uønsket hendelse oppstår, for så å beregne risikograden den uønskede hendelsen representerer. Deretter kan det velges en verdi av risikograd der risikoen er å anse som for høy, og det skal foretas risikoreduserende tiltak for å redusere konsekvensen av, eller fullstendig forhindre at den uønskede hendelsen skulle oppstå. Terskelen for når en risiko er å anse som for høy vil variere for hvert prosjekt, og er sterkt knyttet til prosjektets natur. Risikograden i denne sammenhengen er definert som produktet av sannsynlighet og konsekvens, der hver faktor blir tildelt verdier som korresponderer med graden av sannsynlighet eller konsekvens. De forskjellige risikogradene kan fremstilles ved hjelp av en NxN risikomatrise der N er et tall, og angir graden av sannsynlighetene og konsekvensene. En større verdi av N vil da resultere i en finere inndeling av risikogradene. [2] 12

16 Risikoklasse etter tiltak Risikoklasse Konsekvens Sannsynlighet Trussel Risikoreduserende tiltak Langvarig sykdom ved én gruppedeltager Langvarig sykdom ved samtlige gruppedeltagere Tap av elektronisk data Tap av fysiske dokumenter Konflikter i prosjektgruppen Brudd av tidsrammer Manglende kunnskap for å utføre en aktivitet Forsinkelser grunnet feil bruk av formelverk Høgskolens lab har ikke nødvendig utstyr tilgjengelig Oppdragsgivers labutstyr er utilgjengelig Ulykker ved arbeid på modellene Utarbeidede rutiner for regelmessig sikkerhetskopiering Samarbeidsavtale med forebyggende retningslinjer Regelmessige prosjektmøter og utarbeidet prosjektplan Hyppig litteraturstudie gjennom prosjektperioden Hyppig litteraturstudie gjennom prosjektperioden Ha bra kommunikasjon med oppdragsgiver Arbeide forsiktig, og etter gjeldende sikkerhetsordninger. Utføre sikker jobbanalyse før nytt arbeid påbegynnes

17 5 Referanser [1] H. Mordt, MAL forprosjekt 2017, Fredrikstad: HiØ, [2] M. Brudvik, «Helsebiblioteket,» [Internett]. Available: [Funnet ]. 14

18 6 Vedlegg Vedlegg 1: Prosjektplan Vedlegg 2: CTR-skjemaer 15

19 1 Vedlegg 1: Prosjektplan

20 Vedlegg 2: CTR-skjemaer Planlagt start: Planlagt ferdig: Varighet: 11 dager CTR nr: 1 Tittel: Prosjektmøter Dato: Rev: 2 Sørge for en godt planlagt og oversiktlig prosjektperiode. Relevante saker skal tas opp og diskuteres. Prosjektplaner skal oppdateres Det skal tas sikkerhetskopier av viktige dokumenter. Videre arbeid skal bestemmes og delegeres. Gruppedeltagerne skal føre møtereferat og møteinnkalling annenhver gang. Det kan bli nødvendig å prioritere andre mer kritiske aktiviteter fremfor prosjektmøtet, siden man vil måtte forholde seg til andres tidsskjema. 88 1

21 Planlagt start: Planlagt ferdig: Varighet: 6 dager CTR nr: 2 Tittel: Endelig oppgavetekst Dato: Rev: 1 Danne enighet mellom alle parter om hva problemstillingen går ut på. Det skal utarbeides en endelig problemstilling som samtlige parter som er involvert i prosjektet er enige om, slik at det ikke oppstår noen misforståelser underveis i prosjektperioden. Problemstillingen skal vises frem for intern og ekstern veileder, og eventuelle tilbakemeldinger fra disse skal være med på å forme den endelige problemstillingen for prosjektet. Mange involverte parter kan føre til store tidsforsinkelser. Det kan oppstå uenigheter mellom partene, som også kan forsinke arbeidet. 48 2

22 Planlagt start: Planlagt ferdig: Varighet: 5 dager CTR nr: 3 Tittel: Sette opp prosjektplan Dato: Rev: 1 Danne grunnlaget for en godt planlagt prosjektperiode. Det skal bestemmes hvilken program som skal benyttes for utførelse av prosjektplanen. Det grunnleggende oppsettet for prosjektplanen skal bli bestemt. Innholdet og tidsallokeringen av alle oppgaver i prosjektplanen skal bli bestemt. Det skal bli bestemt rutiner for print og sikkerhetskopiering av prosjektplanen. Lite erfaring med prosjektplanlegging på dette nivået kan føre til tidsforsinkelser grunnet mye revisjon. Valg av programvare kan føre til uforutsette problemer på et senere tidspunkt. Program for prosjektplanlegging 40 3

23 Planlagt start: Planlagt ferdig: Varighet: 5 CTR nr: 4 Tittel: Utføre CTR Dato: Rev: 1 Lage oversikt over ressursbruken og detaljer knyttet til oppgavene i prosjektplanen. Det skal utføres en CTR (Cost Time Resource) for hver oppgave i prosjektplanen. Disse utføres ved hjelp av en oppgitt mal. Før CTR kan skrives, må først prosjektplanen (CTR nr.3) være å anse som ferdig. Før CTR kan fullføres må prosjektgruppene ha blitt tildelt prosjektnummer. Usikkerheter knyttet til hvilke punkter som skal være med i CTR-ene. 40 4

24 Planlagt start: Planlagt ferdig: Varighet: 10 dager CTR nr: 5 Tittel: Forprosjektrapportskriving Dato: Rev: 1 Forprosjektet skal beskrive en plan for gjennomføring av prosjektet. Det skal settes opp en disposisjon for forprosjektrapporten med utgangspunkt i oppgitt mal. Punktene i den oppsatte disposisjonen skal så fylles ut med nødvendig informasjon. Den endelige oppgaveteksten og prosjektplanen må være ferdigstilt før enkelte punkter i malen kan gjennomføres, men dette er ikke nødvendigvis et krav for å kunne påbegynne denne oppgaven. Usikkert i hvilken grad den gitte malen skal følges, eventuelt hvilke punkter rapporten skal inneholde. Utfordringer knyttet til å sette seg inn i en krevende oppgave kan føre til tidsforsinkelser. 80 5

25 Planlagt start: Planlagt ferdig: Varighet: 3 dager CTR nr: 6 Tittel: Sammenstille forprosjektrapporten Dato: Rev: 2 Ferdigstille forprosjektrapporten og klargjøre den til innlevering. Det må sørges for at punktene fra disposisjonen har blitt skrevet. Teksten skal sees over og korrektur sjekkes. Det estetiske skal ferdigstilles, og den siste finpussen skal utføres før forprosjektrapporten konverteres til PDF og leveres inn på fronter. Rapporten skal kontrolleres opp mot utarbeidet sjekkliste for kontroll av rapport. Endelig oppgavetekst og prosjektplan må ha fått sin endelige form. Problemer som oppstår grunnet forskjellig bruk av tekstformater kan gi tidsforsinkelser. Det kan oppdages mangler i rapporten. 24 6

26 Planlagt start: Planlagt ferdig: Varighet: 1 dager CTR nr: 7 Tittel: Opprette hjemmeside Dato: Rev: 2 Det skal opprettes en hjemmeside for prosjektet på høgskolens bloggserver. Det skal logges inn på høgskolens sider, og opprette en hjemmeside på høgskolens bloggserver. Prosjektgruppene må ha blitt registrert slik at IT-avdelingen kan åpne for at gruppene kan ta i bruk bloggserveren. Tekniske problemer kan føre til brudd på tidsrammene. 8 7

27 Planlagt start: Planlagt ferdig: Varighet: 4 dager CTR nr: 8 Tittel: Ferdigstille hjemmeside Dato: Rev: 2 Ferdigstille den opprettede hjemmesiden på høgskolen sin bloggserver. Ferdigstille prosjektgruppens hjemmeside. Det vil si at den estetiske delen knyttet til hjemmesiden skal på plass. Det skal publiseres informasjon om prosjektgruppen og oppgaven. Aktuelle dokumenter som for eksempel forprosjektrapporten og pressemeldingen skal også gjøres tilgjengelig på denne hjemmesiden etter hvert som de blir ferdigstilt. Hjemmesiden må ha blitt opprettet. Usikkerhet knyttet til hva hjemmesiden skal inneholde. 32 8

28 Planlagt start: Planlagt ferdig: Varighet: 5 dager CTR nr: 9 Tittel: Lage side til katalog Dato: Rev: 2 Det skal lages en kort beskrivelse av prosjektet som skal publiseres i årets EXPO-katalog. Det skal utarbeides en side med informasjon angående prosjektet. Siden skal bli en del av årets EXPO-katalog, og skal gi leserne en kort oppsummering av hva prosjektet går ut på. Siden skal utformes etter gitt mal. Katalogsiden skal utarbeides etter en fast mal som per dags dato ikke har blitt publisert ennå. Føre arbeidet starter må denne ha blitt offentliggjort. Usikkerhet knyttet til kvaliteten av det gitte malen. 40 9

29 Planlagt start: Planlagt ferdig: Varighet: 1 dager CTR nr: 10 Tittel: Utforme pressemelding Dato: Rev: 2 Det skal utarbeides en pressemelding. Det skal utarbeides en pressemelding etter gitt mal, som kan sendes ut til oppdragsgiver, aviser og tidsskrifter. Pressemeldingen skal utformes etter en fast mal som ikke er offentliggjort per dags dato. Denne må offentliggjøres før arbeidet med pressemeldingen kan påbegynnes. Usikkerhet knyttet til kvaliteten av det gitte malen. Usikkerhet knyttet til hvilke parter pressemeldingen skal sendes til. 8 10

30 Planlagt start: Planlagt ferdig: Varighet: 1 dag CTR nr: 11 Tittel: Planlegge stand til EXPO Dato: Rev: 1 Det skal utformes en plan for gruppens EXPO-stand. Dette danner grunnlaget for å kunne starte arbeidet med å produsere EXPO-standen. Det skal utarbeides en plan for gruppens EXPO-stand. Det må undersøkes og avtales med vaktmester eller andre ansvarlige hvor standen skal plasseres under EXPO-utstillingen. Tema, design, anskaffelse av rekvisitter og andre detaljer knyttet til den endelige utformelsen av standen skal bli gjort rede for. Ingen tidligere erfaring med stand. Tidspress kan føre til at man heller vil måtte prioritere andre arbeidsoppgaver. 8 11

31 Planlagt start: Planlagt ferdig: Varighet: 3 dager CTR nr: 12 Tittel: Forberedende arbeid til EXPO Dato: Rev: 1 Gjøre ferdig alt av forberedelser til EXPO. Standen skal settes sammen etter planene som ble utarbeidet under det forberedende arbeidet spesifisert i CTR nr.11. Rekvisitter som skal være med på standen må finnes frem og gjøres klar til bruk. Det skal utarbeides en powerpointpresentasjon for en kort fremføring av prosjektet. Det må ha blitt avholdt et gruppemøte for planlegging av det forberedende arbeidet. Det er usikkert om ønskede rekvisitter kan anskaffes

32 Planlagt start: Planlagt ferdig: Varighet: 5 dager CTR nr: 13 Tittel: Disposisjon og innledende tekst til midtveisrapport Dato: Rev: 2 Danne rammeverket for midtveisrapporten. Det skal utarbeides en disposisjon for midtveisrapporten, denne skal utføres etter høgskolens retningslinjer for oppsett av hovedprosjektrapporter. Den innledende teksten skal skrives. Med innledende tekst menes de grunnleggende punktene som skal med i alle rapporter, som for eksempel forside, tittelside, innledning og forord. Hvilke punkter disposisjonen skal inneholde. Det generelle oppsettet av rapporten

33 Planlagt start: Planlagt ferdig: Varighet: 27 dager CTR nr: 14 Tittel: Litteraturstudie og rapportskriving Dato: Rev: 2 Danne teoretisk grunnlag, og skrive store deler av teorien. Det skal utføres litteraturstudie basert på den oppsatte disposisjonen. Dette skal danne grunnlaget for å kunne skrive om teorien som skal med i rapporten. Videre skal den opparbeidede kunnskapen benyttes til å skrive om aktuell teori. Nærmere planlegging om hvilken gruppedeltager som skal skrive om hva vil bli utført etter at disposisjonen har fått sin endelige form. Disposisjonen skal ha fått sin form. Arbeide målrettet mot problemstillingen. Finne nok relevant litteratur

34 Planlagt start: Planlagt ferdig: Varighet: 19 dager CTR nr: 15 Tittel: Modellering av småskala oppsett. Dato: Rev: 2 Lage en testmodell på lavspent nivå. Det må gjøres rede for hvordan man velger de fysiske komponentene som skal benyttes i modellen. De nødvendige komponentene må anskaffes og modellen må bygges. Rammene for utførelsen av testene på modellen må utarbeides. Testene må gjennomføres og aktuelle resultater bokføres og drøftes. Det kan bli behov for å gå til anskaffelse av enkelte komponenter, men det er ikke per dags dato mulig å si noe om hvilke komponenter det eventuelt skulle dreie seg om. Manglende tilgang på utstyr. Leveringstider. Teknisk utforming av modellen. Nødvendig materiell for å konstruere den lavspente modellen

35 Planlagt start: Planlagt ferdig: Varighet: 45 dager CTR nr: 16 Tittel: Simulering av småskala oppsett Dato: Rev: 2 Lage en simulering av den lavspente modellen. Utarbeide en simulering i LTspice der gruppen kan simulere den lavspente modellen, og hvordan variasjon av komponenter vil påvirke formen på kurvene. Før simuleringer kan begynne må gruppen opparbeide seg kunnskaper om hvordan komponentene i kretsen vil påvirke kurvefasongen, og hvordan disse velges. Dette vil være en del av litteraturstudiet. Kunnskap rundt LTSpice

36 Planlagt start: Planlagt ferdig: Varighet: 4 dager CTR nr: 17 Tittel: Sammenstilling og levering av midtveisrapport Dato: Rev: 2 Levere midtveisrapport Sammenstille teksten og beregningene som er tilgjengelig på tidspunktet Rapporten skal kontrolleres opp mot utarbeidet sjekkliste for kontroll av rapport. Rapporten skal konverteres til PDF og leveres på fronter Problemer som oppstår grunnet forskjellig bruk av tekstformater kan gi tidsforsinkelser. Det kan oppdages mangler i rapporten

37 Planlagt start: Planlagt ferdig: Varighet: 15 dager CTR nr: 18 Tittel: Simulering av mellom-, fullskala oppsett Dato: Rev: 2 Lage et teoretisk grunnlag for forsøk som utføres ved mellom-, fullskala oppsettet. Lage en simulering av det fysiske oppsettet av oppdragsgivers marx-generator. Innhente bekreftede verdier for det fysiske oppsettet Benytte det lineære forholdet, og multiplisere opp komponentdataen Sammenligne kurveformen med forholdet ved småskala oppsett Kunnskap rundt LTSpice Dataen hentet fra småskala oppsett

38 Planlagt start: Planlagt ferdig: Varighet: 13 dager CTR nr: 19 Tittel: Forsøk på mellom-, fullskala oppsett Dato: Rev: 2 Se om den simulerte modellen stemmer med den faktiske. Støtgeneratoren må kobles slik at den har kondensatorer med ønsket kapasitans i serie Koble opp ønsket resistans for hale, - og frontmotstand Utstyr for spenningsmåling må kobles opp Utføre forsøkene og registrere resultatene Tid for forsøket må passe med aktivitetene ved Nexans høyspenningslaboratorium Et passende oppsett må være tilgjengelig ved Nexans høyspenningslaboratorium Tilgjengelighet av komponenter. Tilgjengelighet av testpersonell. Defekt testutstyr. Havari av testutstyr

39 Planlagt start: Planlagt ferdig: Varighet: 3 Dager CTR nr: 20 Tittel: Sammenstilling og levering av prosjektrapport Dato: Rev: 2 Levere bachelorrapport Samle alt av målinger og beregninger Presentere resultater Utføre drøfting Skrive konklusjon Lese korrektur Rapporten skal kontrolleres opp mot utarbeidet sjekkliste for kontroll av rapport. Skrive ut og levere rapporten Problemer som oppstår grunnet forskjellig bruk av tekstformater kan gi tidsforsinkelser. Det kan oppdages mangler i rapporten