Biomangfoldet hva skjer? SABIMA-seminar Bodø 17. november 2012 Christian Steel

Transkript

1 Biomangfoldet hva skjer? SABIMA-seminar Bodø 17. november 2012 Christian Steel

2 Hvorfor ta vare på biomangfoldet? Estetikk Etikk Økologi Økonomi

3 Estetiske verdier Vakkert Grunnlag for kunst og kultur Naturopplevelser gir helse og velvære

4

5 Etiske verdier Arter og natur har egenverdi Vi har svært lite hevd på å være her Hensyn til framtidige generasjoner Tro og religion

6

7 Økologiske verdier Planters produksjon av biomasse Artenes gjensidige avhengighet i næringskjeder og -nett Rovdyr og parasitter utfører bestandsreguleringer Resirkulering av næring Artsrikdom er buffer mot endrede forhold, f.eks. klima

8 Økonomiske verdier Økosystemtjenester Reint vann og luft Flomvern Fisk, tømmer m.m. Pollinering Bioprospektering Medisiner Industri

9 Masseutryddelser Tusen slekter Alle slekter «Veldefinerte» slekter Trendlinje De fem store masseutryddelsene Andre masseutryddelser Dinosaurene Perm/triasutryddelsen Millioner år siden

10 Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel

11 Villmarkspregede områder

12 Hverdagslandskapet Vernet etter Naturmangfoldloven pr : Nasjonalparker Landskapsvernområder Naturreservater Andre Ikke vernet (83,2 %)

13 Lukking, senking, planering Blåbånd-vannymfe (EN) Tang-elveøyenstikker (EN) Rakkestadelva Klubbe-elveøyenstikker (EN) Elvevannymfe (NT)

14 Utbygging, utretting Elvesandjeger (EN; blir prioritert art) Orkla Edderkoppen Arctosa cinerea (EN)

15 Oppdyrking, intensivering Åkerrikse (CR; blir prioritert art) Jæren Jærtistel (EN)

16 Utbygging, gjengroing Håndmarinøkkel (EN) Tisleidalen, Oppland Mørkskjellet vokssopp (NT)

17 Hus, hytter og vei

18 Areal (ha) Lite gammel skog % >160 Aldersklasse

19 Ny gammelskog Andel skog >120 år har økt siste 100 år: det blir ny gammelskog Samtidig er gammel gammelskog redusert med 18 % på 10 år (Skog og landskap Viten 1/07)

20 Tilvekst (kubikkmeter) Areal (ha) Enorm tilvekst - i ungskog Hogsten i gammel skog > >160 Aldersklasse Aldersklasse

21 Selbu Verneplan for barskog Statsstøtte Vei Kabelkran Fond med skattefordel Kommunal støtte Alle arbeiderne fra Latvia

22 Gjennomgang av 241 saker Kun 5 % av tildelingene i følge lover og regler Nær 50 % av tildelingene uten kart Ingen saker avvist av miljøhensyn

23 Grønne sertifikater - Klimatiltakene større trussel enn klimaendringene Biobrensel og økt hogst Vindkraft Små kraft

24 Kollisjon fugl vindkraft Smøla Lirype: 45 individer (smølalirype, det eneste endemiske taksonet i norsk fuglefauna). Havørn: 39 individer. Enkeltbekkasin: 11 individer. Kråke: 10 individer. Heilo: 7 individer. Grågås: 4 individer. Gråhegre: 4 individer. Stokkand: 4 individer. Tjeld: 3 individer. Ubestemt måke: 2 individer. Alkekonge: 1 individ. Bergirisk: 1 individ. Dvergfalk: 1 individ. Furukorsnebb: 1 individ. Gråtrost: 1 individ. Havhest: 1 individ. Heipiplerke: 1 individ. Kongeørn: 1 individ. Krikkand: 1 individ. Krykkje: 1 individ. Rødstilk: 1 individ. Sangsvane: 1 individ. Siland: 1 individ. Skjeand: 1 individ. Steinskvett: 1 individ. Stær: 1 individ. Svartbak: 1 individ.

25 Grønne sertifikater - Klimatiltakene større trussel enn klimaendringene Små kraft Vindkraft 57 Fått konsesjon 116 Til behandling 15 På høring 36 Planlagt 20 Avslått Potensial for småkraft 600 saker til behandling

26 Kystskogbruket Til nå er ca. 2,7 millioner dekar treslagsskiftet Senterpartiet vil plante 5 millioner dekar = drøyt halvparten av Rogaland

27 5 millioner dekar

28 Fremmede treslag Sitkagran Skyggetålende / m 2 Dobbelt så høye som norske trær

29 1000 tonnes carbon stored in wood Økt hogst Carbon debt from single harvest events Stand age 29

30 1000 tonnes carbon stored in wood Økt hogst Carbon debt from single harvest events Stand age 30

31 1000 tonnes carbon stored in wood Økt hogst Carbon debt from single harvest events Stand age 31

32 1000 tonnes carbon stored in wood Økt hogst Carbon debt from single harvest events

33 1000 tonnes carbon stored in wood Carbon debt from single harvest events and total carbon debt

34 Økt hogst, karbongjeld og klima Regnskog til palmeoljeplantasje 90 år Økt hogst år

35 Lageret av karbon er i jord ikke i trærne Ca 80 % av karbonet er i jorda 10 % i trærne 5-6 % i tømmerstokken

36 Tropisk skog "Temperate" skog Boreal skog Myr Tropisk savanne "Temperate" prærie Ørken og semiørken Tundra Landbruk Karbonlager (kg C m ²) Mengde karbon lagret i jord og vegetasjon per kvadratmeter for ulike terrestriske system Vegetasjon Jord -70 Tilpasset fra: The Royal Society, 2001

37 Kulturlandskap Gjengroing Gjødsling Omlegging Annen intensivering Krevende skjøtsel

38 Fremmede arter en enorm utfordring! Påvirker nesten alle økosystemer på jorda. Globalt en stor trussel mot biomangfold

39 Har ingen ting med landegrenser å gjøre Kryssing av geografiske barrierer. Hav, fjellkjeder, ørkener,. Ørekyte Piggsvin Gran

40 Villaks og oppdrettslaks Problemstillingen gjelder innen alle foredlede arter Torsk Gran Barlind Ask

41 Økologiske effekter

42 Fylkesmenn og kommuner Kommunen har mye ansvar Fylkesmannen skal føre tilsyn, veilede

43 Kartlegging og kunnskap 80 % av viktige naturtyper ikke på kart Høyst vekslende mellom kommuner

44 Informasjon og engasjement Er feilen at folk ikke vet eller forstår? Er det vi som ikke har klart å formidle? Hvem er i så fall viktigst å nå?

45

46 Noen skarve bier og hva så? En akselererende trend ute av kontroll Arealbruken er årsaken Forbruket vårt er selve problemet Jordas ressurser øker ikke i takt med veksten i folketall og velstand Jo før vi håndterer situasjonen dess bedre vil naturen takle klimaendringene dess bedre for barnebarna

47 Nagoya/Aichi-målene Strategisk mål A: Adressere underliggende drivkrefter bak tapet av biologisk mangfold, og gjøre hensynet til å bevare mangfoldet til en integrert del av styresett og samfunnsutvikling. Delmål 1: Kunnskap i befolkningen Delmål 2: Verdien av naturmangfold i kroner og øre Delmål 3: Skadelige subsidier Delmål 4: Produksjon og forbruk Strategisk mål B: Redusere det direkte presset på biologisk mangfold Delmål 5: Tap av naturområder Delmål 6: Fisk og fiske Delmål 7: Oppdrett, landbruk, skogbruk Delmål 8: Forurensning Delmål 9: Fremmede arter Delmål 10: Natur sårbar for klimaendringer og havforsuring Strategisk mål C: Styrke statusen for det biologiske mangfoldet ved å trygge økosystemer, arter og genetisk mangfold. Delmål 11: Vern Delmål 12: Truede arter Delmål 13: Genetisk mangfold Strategisk mål D: Forsterke de godene man får fra biodiversitets- og økosystemtjenester Delmål 14: Økosystemtjenester Delmål 15: Biomangfold som klimatiltak og tilpasning til klimaendringer Delmål 16: Tilgang og utbyttefordeling Strategisk mål E: Forsterke realiseringen av målene gjennom deltakende planlegging, kunnskapsforvaltning og kapasitetsbygging Delmål 17: Nasjonal handlingsplan Delmål 18: Urfolk Delmål 19: Kunnskap og teknologi Delmål 20: Finansiering